1. No category

FACELIFT 2010
Et prosjekt i Aksjon vakrere Groruddal
SLUTTRAPPORT
INNHOLD
1
2
4
7
8
15
16
17
18
19
Sammendrag
Utfordring/situasjonsanalyse
Organisasjon og plan
Framdrift, iverksettelse
Gjennomføring
Bildevedlegg CargoNet
Bildevedlegg TollpostGlobe
Bildevedlegg Mantena
Bildevedlegg Posten/Bring
Vurdering
Sammendrag
Facelift 2010 var et samarbeidsprosjekt mellom CargoNet, TollpostGlobe, Mantena og Posten/Bring Logistics på Alnabru, fagforeningene i
disse bedriftene og tillitsmannsnettverket Korridoren.
Prosjektet ble koordinert av Norske ord & bilder Int. AS.
De sentrale bedriftene på og rundt jernbaneterminalen mener de
holder det ryddig på sine områder, men slutter opp om målsetningen:
«Formålet er å bedre tilgjengelighet for miljøvennlig transport, og
samtidig forbedre arbeidsmiljøet, bedriftenes miljøprofil, nærmiljøet og
dalens omdømme som helhet» som Miljøverndepartementet formulerte
det i pressemeldingen da Aksjon Vakrere Groruddalen ble lansert 19.
september 2009.
Facelift 2010 har fokusert på egne ansatte, kunder, andre besøkende
og nabolaget, og begrunnet engasjementet i at de største og mest etablerte bedriftene må gå foran for å få de øvrige til å følge etter.
Deltakerne som avgrenset tiltak til egne områder har fullført i tråd
med planene. Vanskeligere var det å gjennomføre tiltak der flere aktører
var involvert. Erfaringen er at det trengs en pådriver, og at samarbeidet
må forankres bedre i deltakerbedriftene og fagforeningene.
Prosjektet har satt i gang verdifulle prosesser som kan videreføres.
Rapporten er skrevet av koordinatorene i Norske ord & bilder Int. AS,
basert på bedriftenes rapporter samt egne foto og loggføring.
Oslo 24.11.2010
Godsterminalen på Alnabru –
her sett fra Nedre Kalbakkvei –
er Norges største jernbanestasjon.
1
Utfordring/situasjonsanalyse
Godsterminalere bruker uteområdene –
her Tollpost Globes containerdeponi.
I forbindelse med Politisk møte i Groruddalssatsingen 2009 lanserte byrådsleder i Oslo, Erling Lae, og miljøvernminister Erik Solheim en kampanje for å samarbeide med næringslivet om å rydde opp i dalbunnen i
Groruddalen. Det ble avsatt 10. mill. kroner til formålet. Politisk møte
var åpent, med lokale medier til stede. Likevel lå det en tydelig kritikk
fra de statlige representantene til hvordan lokale politikere og forvaltning hadde lyktes med å samhandle med næringslivet, og særlig de
sentrale transport- og logistikkbedriftene i dalbunnen. Det var lett å
forestille seg at den samtidige drakampen om reguleringsplanen for
samlasterområdet hadde hatt innflytelse.
28. mai 2009 leverte Vista Utredning på oppdrag for Groruddalssatsingen rapporten «Industriavfall og rot i Groruddalen» med forslag til
fokuspunkter for et ryddesamarbeide. Her heter det blant annet:
«Dalbunnen i Groruddalen er i hovedsak dekket av trafikkanlegg, industri, lager og varehandel. Et hovedinntrykk både for de som bor og ferdes i
dalen, og de som kommer til Oslo på vei eller bane, er at mellom næingsbyggene og langs transportårene er det mye rot og avfall. Det kan virke som at
mange virksomheter har store tomter hvor det i liten grad har vært
nødvendig å rydde eller effektivisere arealbruken. Både for dem som bor der
og for de som møter Oslo herfra gir dette en lite hyggelig opplevelse.»
Her er både premisser og målgruppe pekt ut.
Situasjonen da dette skjedde var at Oslopolitikerne fortsatt behandlet
forslaget til reguleringsplan for samlasterområdet rundt jernbane terminalen. Bedriftene og fagforeningene ga uttrykk for at dalbunnen
først og fremst skal benyttes til næringsvirksomhet. Jernbaneterminalen
og samlasterterminalene er kjernen i disse aktivitetene. Når oppryddingen primært skulle skje for å gi «de som bor og ferdes i dalen og de
som kommer til Oslo på vei eller bane» en hyggeligere opplevelse, og
opplevelsen skulle bli til ved at de sentrale bedriftene ble flinkere til å begrense arealbruk og få virksomheten brakt innendørs, ga det et like lite
fruktbart utgangspunkt for dialog som spørsmålet «Har De sluttet å slå
Deres kone?».
Transport og logistikk er et område som i stor grad bruker utearealene.
Det er ikke de forbipasserende som bør være primær målgruppe for en
slik kampanje, men de som har noe å gjøre i området og gjør det. Bruk
av utearealer er relevant, men må sees i sammenheng med hva transportog logistikkvirksomhetene i dalbunnen gjør, og hvilken nytte det de gjør
har for omlandet.
Fagforeningene reagerte på formuleringene og holdningene de aner
ligger under, og også bedriftenes skepsis til kampanjen økte.
De sentrale bedriftene i samlaster og terminalområdet mener de holder
og skal holde det ryddig i sine områder. Rot og søppel i næringsområdet
er enten forårsaket av lite seriøse aktører som de store grunneierne ikke
burde leid ut områder til, eller et resultat av at privatpersoner foretrekker
å dumpe søppel – ofte brukte brune- og hvitevarer – utenfor terminalområdene framfor å levere gratis på Haraldrud eller el-retur. Mange endringer og mye anleggsarbid medfører også rot, men det går som regel
over av seg selv når anleggsperioden er over. Det som da gjenstår er altså
2
de uteaktivitetene som naturlig hører til transport- og logistikkarbeidet,
og som det er urealistisk å flytte innendørs.
I utgangspunktet var det liten interesse både fra bedrifter og fagforeninger for et prosjekt med formål «å få orden på utemiljøet i dalbunnen» som impliserte at det var bedriftene som skapte uorden.
Formålet som blir bekrevet i pressemeldingen da
Miljøverndepartementet lanserte kampanjen i full offentlighet, kunne
imidlertid bedriftene og fagforeningene slutte seg til:
«Formålet er å bedre tilgjengelighet for miljøvennlig transport, og
samtidig forbedre arbeidsmiljøet, bedriftenes miljøprofil, nærmiljøet og dalens omdømme som helhet.» (Pressemelding fra Miljøverndep. 19-092009).
Ny rundkjøring, med avkjøring til
jernbaneverkstedet på Groruds
nye hovedport og Nyland Sydterminalen som BAMA har under
bygging.
3
Organisasjon og plan
Korridorens arbeid med prosjektet tok til få uker etter Politisk møte i
Groruddalssatsingen i 2009. Ideen til prosjektet var kjent før pressemeldingen, og ble drøftet under nettverkets høstplan-møte 18. sept
2009. Prosjektplanen fikk tilslutning fra nettverket 1. oktober, og ble
fulgt opp overfor bedriftene, LO i Oslos næringspolitiske utvalg og der etter Plankontoret for Groruddalsatsingen. Etter den interne gjennomgangen ble prosjektet presentert offentlig på Korridorens web 29.
oktober 2009. Koordinatorene deltok i noen møter om Aksjon Vakrere
Groruddalen (AVG) i løpet av høsten og vinteren.
Søknaden ble levert i god tid før AVG siste møte før jul 2009. Dessverre ble dette møtet utsatt, og i behandlingen av søknad på første møte
i 2010 ble det bedt om en ny, samlet søknad. Denne ble oversendt 14.
mars. Søknaden fikk støtte, og tilsagnsbrev datert 3. mai 2010 ble
mottatt to dager senere.
Om Korridoren
«Korridoren» er et prosjektorganisert nettverk av tillitsvalgte fra godsnavet på Alnabru. Nettverket arbeider tidsavgrenset og ad hoc.
Korridorens styrke er nedenfra og opp-tilnærming, og evne til å etablere
allianser. Siden nettverket ikke arbeider med tariffspørsmål, arbeidsgiver/arbeidstaker-spørsmål eller problemstillinger som berører konkuranseforhold mellom bedriftene eller sektorene offentlig/privat, er det
i god posisjon til å påvirke dialogprosesser.
De første kimene til nettverket kom som resultat av Plan- og bygningsetatens første lansering av planene for dalbunnen 2004. De gikk ut
på å erstatte jernbaneterminalen og arbeidslokalitetene i transport- og
logistikkbedriftene med boliger og udefinerte næringer med andre formål.
Nettverksamarbeidet er sterkt så lenge det har lokal forankring blant
dem som blir berørt av en forandringsprosess, som supplement til de
sentrale aktivitetene fagforeningene driver, og for å samle flere utenfor
egne rekker om et initiativ. Valg av strategi, målgrupper og prioritering
av tiltak er en viktig del av et slikt arbeid.
Aktører
Facelift 2010 er et samarbeid mellom fire bedrifter, fagforeningene i
disse bedriftene og nettverket Korridoren, med Norske ord og bilder Int.
AS som koordinator. Innsatsen blir finansiert som et
dugnadsprosjekt/Offentlig-Privat Samarbeid (OPS), der bedriftene betaler halvparten og den andre halvparten er støtte fra Aksjon vakrere
Groruddal.
De fire bedriftene som opprinnelig var med i Facelift 2010-prosjektet
var DB Schenker, CargoNet, Mantena og Tollpost Globe. DB Schenker
trakk seg etter uenighet om organisering og kostnad.
I siste runde, etter at bystyret 17. februar 2010 vedtok reguleringsplan
for samlasterområdet som åpnet for Postens nye terminaler i samlastområdet, kom Posten Norge/Bring Logistics med som erde bedrift.
Fagforeningene som er involvert er de lokale avdelingene av Norsk
4
Transportarbeiderforbund i Tollpost Globe og Bring Logistics, Handel
og Kontor/avdeling Samferdsel, og Statsbanenes verkstedarbeiderforening, som organiserer ansatte i Mantena AS (Jernbaneverkstedet),
Mitrans AS (vedlikehold av vognmateriell) og CargoNet AS (fraktselskap for jernbanefrakt og drift av bl.a. jernbaneterminalen på Alnabru.)
Plattform
De fem nevnte bedriftene er sentrale i transport- og logistikkmiljøet på
Alnabru, og lokomotiver for utviklingen av transport- og logistikkbransjen i Oslo og Norge, både forretnings– og miljømessig. Medvirkende
argument for å få fagforeninger og bedriftsledelse til å delta i Facelift
2010 har vært, og er, at de største og beste virksomhetene må gå foran
for å få de øvrige til å følge etter.
I februar 2010 fattet bystyret i Oslo vedtak om reguleringsplanen for
samlasterområdet. Dermed ble modernisering av samlasterområdet på
Alnabru i henhold til behovet som er beskrevet og vedtatt av regjering
og Storting i Nasjonal Transportplan 2010-2019, mulig å oppfylle.
Dette er det viktigste tiltaket for miljøvennlig transport i Groruddalen.
Da samlet søknad for Facelift 2010 ble sendt inn i mars 2010 la
søkerne hovedvekt på behovet for å:
« …forbedre arbeidsmiljøet, bedriftenes miljøprofil, nærmiljøet og dalens
omdømme som helhet» for å unngå antagonisering mellom bomiljø og
arbeidsmiljø i Groruddalen.
Målgrupper
Hva er egentlig «…en vakrere og ryddigere Groruddal», og hva er forskjellen når dette blir vurdert av forbipasserende i tog og bil, familier
som bor i Oslo/Groruddalen, familier med personer som er ansatt i bedriftene i dalbunnen, eller næringsdrivende som har forretningsforbindelse med disse?
I Facelift 2010 er målgruppene definert slik:
1. Ansatte som har daglige arbeidsreiser til/fra bedrifter i og rundt
samlaster- og terminalområdene.
2. Gjester, naboer, forbindelser som har jevnlig og varig tilknytning til
området.
3. Allmennheten, inklusive politikere, medier o.a.
Vi har også sett på områdene som er aktuelle ut fra to perspektiver:
Hva foregår og blir prioritert som aktivitet på disse områdene ut fra
bedriftenes generelle formål? Hvordan er grensesnittene mellom de ulike
områdene og bedriftene, både i aktivitet og funksjon?
Dette fikk konsekvenser for hvilke tiltak som ble prioritert.
Ansvar, arbeidsdeling
De enkelte søkerbedriftene har ansvar for gjennomføring av tiltakene de
har søkt om støtte til. Samarbeidet skjer via Korridoren, som er det uformelle nettverket av tillitsvalgte fagforeningsledere i de sentrale bedriftene
i dalbunnen, og som blir koordinert av Norske ord & bilder Int. AS.
5
Til flere av tiltakene er det engasjert eksterne utførere, noe det blir
redegjort for i hver av bedriftenes rapporter og regnskap.
Ut over å oppfylle de konkrete tiltaksmålene – å få orden på utemiljøet
i dalbunnen, tilrettelegge bedre arbeidsvei fra bedrift til holdeplasser for
kollektivtransport og sykkelveier– satte prosjektet også enkelte «høyere
mål». Vi ville
• bidra til å gjøre bedriftene, arbeidslivet og aktivitetene i dalbunnen
bedre kjent
• … og dermed gi lokalbefolkning og -institusjoner et kunnskapsbasert inntrykk av virksomheten
• skape trivsel og trygghet i lokalmiljøet,
• legge grunnlag og gi inspirasjon til årlig samarbeid om opprydding
og trivselstiltak mellom ansatte og bedrifter i dalbunnen.
Jernskrot på Grorud verksted – nå ryddet og samlet utenfor synsvidde.
6
Framdrift, iverksettelse
Det tok tid fra initiativ ble tatt til fellessøknaden fikk støtte. Framdriftsplanen måtte korrigeres flere ganger. Transportarbeiderstreiken påvirket
framdriften, og deretter kom man for nær ferieavvikling i bedriftene til
at det var mulig å sette i gang særlig mange tiltak før sommerferien.
Mai - september 2010
Etter at støtte var innvilget kom felles kommunikasjonsarbeid i gang. En
blogg med fotos, intervjuer og presentasjoner av aktørene, aksjonen og
prosjektene ble lansert på www.korridoren.no/facelift. I løpet av
sommeren ble det gjort en rekke arbeidsplassintervjuer for å fokusere allsidig på hva bedriftene gjorde, hvem som sto for de praktiske arbeidene
og litt om daglige rutiner i arbeidslivet på Alnabru. I løpet av sommeren
og høsten ble også prosjektene som var beskrevet i tildels vage vendinger
i prosjektsøknadene, ytterligere konkretisert. Enkelte tiltak ble igangsatt
og tildels gjennomført i løpet av sommeren.
September – november 2010
De fleste tiltakene ble gjennomført i løpet av høsten 2010, i den grad
det var mulig. I selve tiltakene var det to typiske hindre: Dersom det var
tiltak som kostet mer enn anbudsgrensene i offentlige virksomheter,
måtte de ut på en tidkrevenede anbudsprosess, lenger enn
koordinatorene hadde regnet med. For det andre var det i enkelte
sammenhenger flere aktører og grunneiere inkludert i tiltakene, og de
ble ikke alltid enige.
Facelift 2010 måtte avsluttes i løpet av oktober 2010. Avslutning, med
sammenfatning, regnskap og rapporter fra bedriftene og innsamling av
supplerende informasjon og bilder til den avsluttende rapporten, har i
praksis strukket seg ut til medio november.
I sluttfasen ble innsamling av informasjon, bildedokumentasjon, de
enkelte bedriftenes sluttrapport og regnskapsgjennomgang og arbeidet
med en samlerapport relativt tidkrevende, noe som kan unngås i en
eventuell framtidig prosess gjennom mer nitid og bedre kommunisert
planlegging.
Transportstreiken på forsommeren forsinket
gjennomføring av Facelift 2010.
7
Gjennomføring
Hver av bedriftene som deltok i prosjektet sender inn rapport og regnskap direkte til sekretariatet i Aksjon Vakrere Groruddal. Sammenfatningen her bygger dels på utdrag av disse rapportene, dels på
koordinatorenes loggføring.
CargoNet
CargoNet fikk støtte til to ryddetiltak. Tiltak 1 gikk ut på å rydde og
gjøre miljøet i adgangsområdet lettere tilgjengelig og attraktivt.
Jernbaneverket har foretatt en teknisk oppgradering av adkomstområdet
(ACA, Alnabru Containerterminal Adkomstområde) for å øke gjennomføringskapasiteten på terminalen. CargoNets ryddetiltak utfyller disse.
Tiltak 2 var å gjøre et område det er god utsikt til fra Nedre Kalbakkvei ryddigere og mer attraktivt, bl.a. ved å erne utrangert terminalmaskineri, campingvogner og bilvrak som sto plassert der.
Fra utsiktsplass ved Nedre Kalbakkvei er det mulig å danne seg et inntrykk av aktivitetene ved en moderne jernbaneterminal – hva som skjer,
og hva de som arbeider der gjør. Å få orden på utsikten handler om å gi
publikum mulighet for en realistisk oppfatning om plassbehovet i
terminalområdet.
En kontingent eldre pendlere som har hatt «på jobb–hjem» i campingvogner på terminalområdet måtte flyttes bort i forbindelse med ryddetiltakene. Behovet for akseptabel innkvartering for pendlere til
arbeidsplasser i terminal- og samlastområdet, og også for yrkessjåførene
som trenger hvile- og overnattingsmuligheter, er ikke løst med dette.
Sjåførene har ofte køye i bilen, men trenger sanitærtilbud og sikring av
millionlasten de har ansvar for. Ryddeprosjektet gjorde derfor behovet
for et servicessenter i terminalområdet mer synlig.
CargoNet ryddet opp i forbindelse med
Jernbaneverkets effektivisering av
adkomsten til jernbaneterminalen.
CargoNet rapporterer:
Tiltak 1: Adkomstområde for Alnabru
Containerterminal/jernbaneterminalen er synlig fra Alfaset 3 industrivei
og fra dalsidene. Et parkeringsområde i adkomsten ble brukt til oppstilling av campingvogner som i en overgangsperiode fungerte som overnattingstilbud for fast ansatte pendlere ved jernbaneterminalen. Det har
også vært en del rot og forsøpling her som CargoNet har ryddet opp i,
der det nå er inngjerdet, «nedfelt» parkeringsplass ut mot Alfaset 3
industrivei, og adskilt fra køplass for inngående containere.
Arbeidet ble utført omtrent samtidig med Jernbaneverkets oppgradering og effektivisering av terminalens adkomst- og av/utleveringsområde. Jernbaneverkets oppgradering/modernisering var primært rettet
inn mot bedre kapasitet og kontroll med containertrafikken ut og inn av
området, og har ikke medvirket til eller dekket utgifter for de tiltakene
som beskrives her.
Tiltak 2: Nordøstlig del av jerbaneterminalen ligger nært stedet der
Alnaelva går inn i kulvert under terminalen, i et område godt synlig fra
Nedre Kalbakkvei og dalsidene, på grensen mellom Tollpost Globes utvidede terminal, Postens Nettverk og NRF-tomter der Bring Logistics
8
nye terminaler kommer, og jernbaneterminalen. Utrangert maskineri,
bilvrak og campingvogner er ryddet unna.
Det er gangsoner i området, og port og gjerder er reparert gjentatte
ganger.
Det er neppe mulig å gjøre mer i området før Jernbaneverkets planer
for nytt godsspor og planene for Postens/Brings nye terminaler er klare,
og det er avklart hva involverte aktører og grunneiere ønsker å gjøre.
En gammel vei på terminalområdet (innenfor gjerdet) vil brukes til anleggsvei. Areal på vestsiden av sporene brukes til lager for diverse
jernbanemateriell, samt snødeponi for snø fra inngående tog om
vinteren, og kan neppe «pyntes» ytterligere.
Tiltakets oppstart og fullføring:
Tiltak 1. start mai, fullført juli 2010
Tiltak 2: start mai, fullført aug/september 2010
Prosjektevaluering:
For begge tiltak er opprydding og forskjønning gjennomført. Supplerende tiltak er aktuelle, men ikke inkludert i opprinnelig prosjekt. De
handler dels om å få kontroll med gangveier til/fra arbeid gjennom inngjerdet område, dels om å oppgradere utsikt/oversikt over området fra
Nedre Kalbakk vei.
CargoNet er heller ikke helt tilfreds med hvordan beplantning på uteområder i ACA har blitt, og vil gjøre noe med det. I november ansetter
CargoNet ny terminalsjef på Alnabru. Vedkommende er operativ fra
april, og får ansvaret for eventuell videreføring.
Kontaktperson:
Jan Frede Strandvik
tlf. 24 08 65 99
epost: [email protected]
Alfaset 3. Industrivei 27.
pb 13 Økern 0614 Oslo
Tollpost Globe
Tollpt Globe valgte å konsentrere sin deltagelse i prosjektet om beplantning som bidrar til å avskjerme containerdeponiet ut mot Alfaset 3 industrivei, og ved hovedinngang og innkjøringsområdet for lastebiler som
leverer og henter containere. Bedriftens containerdeponi grenser også
mot adkomstområdet til CargoNet.
Tollpost Globe ville skjerme container depot mot Alfaset 3 industrivei med grønt.
TollpostGlobe rapporterer:
Arbeidets art: Tiltak for å forskjønne adkomst og innsyn til containerdepot fra Alfaset industrivei og fellesområde ved innkjøringen til
jernbaneterminalen. Rydding og og beplantning ved containerdepot og
parkeringsplass samt grense mellom CargoNets adkomst og Tollpost
Globe med gjerde/hekk.
9
Oppstart og fullføring: Start mai 2010. Utførelse beplantning fra 5.
aug. etter anbudsrunde. Fullført ca 1. september 2010. Fullført i løpet
av ca 2 uker, med egenprosjektering og oppfølging.
Forventet resultat – evaluering: Ja, det er blitt «mer ryddig og pent». I
prosjektet er bygget skjerming med grøntanlegg mot Alfaset 3 industrivei, og styrket grøntstruktur ved parkeringsplass, adgang administrasjonsbygg samt ankomst og avkjøring for containertrafikk.
Grøntanlegget – særlig det nyplantede – kommer først til sin fulle rett
når trær og busker/vekster har vokst seg til, men beplantningen
medfører en klar forbedring.
Det er inngått vedlikeholdsavtale for grøntanlegget, som dekkes inn i
prosjektet første år, deretter av bedriften.
Forskjønningen vil fortsette, ved at bedriften planlegger ny asfaltering
av deponiområdet, med bygging av betongkant som erner problemet at
sjåførene pga. dårlig sikt av og til rygger ned gjerdet mot CargoNet. Ny,
oppmurt betongkant skal hindre dette, og da vil også de delene av
gjerdet som helt eller delvis er rygget ned bli reparert. Refusjon av støtte
etter utlegg til prosjektarbeidet som er gjort i sommer vil bl.a. bidra til
dette.
Kontaktperson:
Eiendomsdirektør Ronny Grøtvedt tlf 09300/ 97 67 15 25
epost: [email protected]
Alfaset 3. Industrivei 25 - 0668 Oslo
Pb 6441 Etterstad - 0605 Oslo
Synehuset på Grorud Verksted, der
Mantena holder til, så ikke ut. Det gjør
det nå.
Mantena - Grorud jernbaneverksted
AVGs forundersøkelser pekte på et sandeponi inne på Mantenas verkstedområde som trengte inndekning. Jernbaneverket har nå tatt beslutning om at det skal komme sandsilo der. Inndekning var et av
prosjektene Mantena fikk støtte til.
Det er en utfordring, men langt utover rammene for Facelift 2010, å
skjerme aktiviteten på verkstedområdet fra togsporet, og videre
Jernbaneverkets toglinjer (Hovedsporet) fra Alf Bjerkes vei, Sledemeien
og Østre Aker vei, altså på vestsiden. I nedre del av vestsidens grensesnitt
mot veinettet (Alf Bjerkes vei) er det også altfor lett tilgang til sporet,
samtidig som flere nybygg langs Alf Bjerkes vei vil føre til økt trafikk i
dette området.
Mantena søkte også om midler til å rehabilitere et synehus som var
dekket av grafitti og med knuste ruter som både var skjemmende og en
risikofaktor for at folk sniker seg inn på verkstedområdet og setter seg
selv i fare.
Synehuset ligger i området der den nye hovedporten er satt opp. Området på østsiden av Grorud verksted vil gjøre verkstedsområdet mer
synlig for besøkende og forbipasserende, og aktivitetene i dette området
trenger dels å skjermes, dels må de organiseres mer effektivt og mindre
«rotete». Aktivitetene er miljøsortering av avfall, demontering av gamle
vogner, metallsortering etc.
10
Facelift 2010 har trolig bidratt til en bevisstgjøring på dette området.
Mye metallskrot er ryddet opp i. Godt samarbeid mellom bedrift, fagforening og bedriftsidrettslag har resultert i flere initiativer som følger av
det første initiativet for å reparere synehuset og rydde i området ved den
nye hovedporten.
Mantena og de øvrige bedriftene på verkstedområdet samarbeider med
Jernbanens idrettslag Grorud (JIL) for å gi området et løft. Mye av
arbeidet gjøres på dugnad av et særdeles aktivt idrettslag der tre
erdedeler av de omlag 400 ansatte i verkstedområdet er medlemmer.
Bedriftsidrettslaget har tidligere pusset opp SESAM-lokomotivet ved
den nåværende hovedporten, og melder at lokomotivet hver vår og
sommer opplever «museumsbesøk» fra mange barnehager i Groruddalen
og resten av Oslo.
Mantena rapporterer:
Tiltak 1. Skjerming rundt et sanddeponi som består av to containere.
Behovet for opprydding er påpekt i Vistas gjennomgang av industriområder som trengte opprydding i Groruddalen. Tiltaket er ikke gjennomført per dato, fordi Jernbaneverket har besluttet å erstatte dagens
sanddeponi med en sandsilo. Forskjønningen vil altså skje, men ikke ved
inndekning av sandcontainerne.
Mantena ber om at støttemidlene til dette tiltaket sees i sammenheng
med andre rydde- og forskjønningstiltak i verkstedområdet.
Tiltak 2 Verkstedets nye hovedportal på østsiden av Grorud verksted:
Det ble søkt om midler til opprydding og forskjønning langs bygninger
(synehus, verkstedhall og brakkeanlegg) og langs nytt gjerde/port mot
øst, samt erning av tagging på sokkel til synehus. Fokus på hovedporten og forventninger til økt trafikk inn og forbi porten har igangsatt
en rekke prosjekter i tillegg til oppgradering av synehuset.
Samlet vil forskjønningstiltakene som er aktuelle i år gå ut over budsjett for tiltak/støtte som nå er lovet. Prosjektene i år er godt begynt,
men alle er ikke helt ferdige. Reparasjon av synehus, erning av tagging
på sokkelen og reparasjon av tak på synehuset er fullført.
Innskjerming av metallopphogging: Mellom synehuset og hovedporten
er det asfaltert en plass for bruk til demontering av vogner og metallkomponenter. Metalldelene samles i to containere som dels vil bli benyttet som (nymalte) fargeklatter i området, og dels blir dekket inn ved
beplantning langs gjerdet ut fra hovedporten. Arbeidet er viktig for å
unngå opphopning av kasserte vogner, lokomotiver og materiell. Nå har
verkstedbedriftene sammen med idrettslaget tatt grep for å rydde opp i
metallsøppelet, og sørge for at opphoggingen kan skje uten at
skrapmetallet blir rot til sjenanse for ansatte, andre brukere av verkstedet
og passerende på veien utenfor.
Synehuset: AVGs representanter hadde innvendinger til bruk av plater
til å erstatte vinduer. Vinduene representerer et sikkerhetsproblem, bl.a.
11
fordi taggere og andre tar seg inn på området ved å knuse vinduer.
Platene som er valgt er en estetisk løsning som også vanskeliggjør tagging. I tillegg er det kommet til en reparasjon av taket.
Lokomotivskulptur: Det lokale bedriftsidrettslaget JIL har pusset opp et
gammelt diesellokomotiv som skal brukes som skulptur ved inngangen,
på samme vis som «Sesam-lokomotivet» nå benyttes som skulptur på
vestsiden.
DE 2-839 er en type disellokomotiv produsert av Bergen Diesel på
1960-tallet. I alt ble det bygget 63 slike lokomotiver, og de ble brukt til
både gods- og persontog. Disellokomotivet var ment for skroting, men
bedriftsidrettslaget Jerbanens Idrettslag Grorud (JIL Grorud) har
rehabilitert lokomotivet på dugnad. Kostnader som knyttes til Facelift
2010 er løft/plassering av lokomotivet på en skinnebit ved inngangen
(20.000) og idrettslagets direkte kostnader til lakkering. Alt annet arbeid
med lokomotivet er gjort på dugnad. Montering av lokomotiv-skulptur
forventes fullført i høst.
Rundt lokomotivet er tenkt beplantning og utemøbler. Det er aktuelt
for Mantena å søke om støtte til dette fra Aksjon Vakrere Groruddal
neste år.
Diesellok, produsert i Norge, nå skulptur i
hovedporten til Grorud Verksted.
Forberedelse av mijøstasjon: Det er ikke søkt AVG-midler til dette prosjektet. Mantena har i dag en miljøstasjon med sortering av kjemikalier,
olje, metaller, bilbatterier, papp og papir, plast oa. restavfall mv. Denne
stasjonen ligger foreløpig under halvtak, med front ut mot et midlertidig
gjerde mot veien forbi hovedporten. Endelig beslutning om hvor
permanent gjerde skal stå er ikke tatt, og er avhengig både av Jernbaneverkets planer og avklaring ift. veimyndighet og naboterminalen BAMA
har under bygging på Nyland Syd.
Det er aktuelt å flytte miljøsorteringen lenger inn på tomta, og i skjul
bak driftsbygningen. Til formålet er det asfaltert en område bak verkstedet, og med duk under 130 kvm. av den asfalterte plassen for å sikre
mot avrenning. Kostnader i tilknytning til dette prosjektet anslås så
langt til ca. 3-400.000 totalt, og mer vil komme til når nytt halvtak skal
bygges.
Gress, beplantning og asfaltering av plassen skjer parallelt, og arbeid
med demontering av metall og vogner skjermes.
Tomteområde ved ny inngangsport generelt: Innskjerming av metallopphogging, rehabilitering og utstilling av et gammelt diesellokomotiv,
tilrettelegging for bl.a. metallopphogging og rydding, ny miljøstasjon,
og beplantning rundt ny lokomotivskulptur og langs det permanente
gjerdet når dette blir satt opp, fullføres neste år. Asfaltering sees i
sammenheng med rehabilitering av synehuset.
Det er aktuelt å søke videre støtte fra Aksjon Vakrere Groruddalen i
2011.
Tiltakene ble påbegynt mai 2010 - videreføres etter 31.12.2010
12
Hovedkontakter:
Stein Tore Skarsbø
(tlf. 23 15 46 00 / 916 54 600, epost: [email protected])
Birger Opås (tlf 916 54 694, epost: [email protected])
Posten/Bring Logistics
Posten/Bring Logistics ble med i Facelift 2010 etter at bystyret i februar
2010 vedtok reguleringsplanen som åpner for nybygging av to godsterminaler på Postens tomter i samlasterområdet.
Underveis i prosjektperioden har Statens Vegvesen hatt anleggarbeide i
gang, og Arkeologisk Institutt har gjennomført et pålagt registreringsarbeid i området. Etter kontakt med kommunale etater og andre berørte
aktører og grunneiere i området ble det klart at prosjektet ikke kunne
gjennomføres innen tidsrammene. Et samarbeidsprosjekt som Facelift
2010 fungerer best dersom involverte aktører med ulik tilknytning og
funksjon blir enige og får til noe. Postens ambisjon var å komme de som
går og sykler til jobb i samlasterområdet samt turgåere i møte, ved å
legge tilrette for enklere arbeids- og turvei til samlasterområdet, og bidra
til en gjennomgående turvei langs terminalområdet.
Her kan gangveien gå – men ikke tidsnok
til å bli realisert i Facelift 2010.
Posten/Bring Logistic rapporterer:
Arbeidets art: Posten/Bring Logistics har søkt om tilskudd for å rydde
opp området der NRF-og Nettlasttomta grenser mot publikum og gjesteadkomst for øvrige bedrifter i dalbunnen, og til opprydding i gangsti
mot kirkegården.
Det har blitt nedlagt et betydelig arbeid i prosjektforberedelser på
grunn av kompliserte eier- og interressentforhold. Arbeidet som er utført
består i hovedsak av kommunikasjon og planlegging, inkludert diverse
befaringer og prosjektmøter. Posten/Bring Logistics holder det generelt
ryddig langs terminalbygningene, men vil gjennomføre en ekstra opprydding langs terminalene, og engasjere et idrettslag til dugnad for dette
våren 2011.
Posten/Bring Logistics forsetter å lete etter en praktisk løsning med å
rydde en tursti i øverste del av Alfasetveien, i veikryss (snart rundkjøring) mot Nedre Kalbakk vei. Rydding av tursti og fortau kan sees
som første skritt i en sammenhengende tursti/gangvei til arbeidsplassene
på terminalene langs Alnaelva, opp mot Nedre Kalbakkvei, langs fortau
og sykkelsti langs Alfasetveien og ned Alfasetveien til fortgjengerovergang ved parkeringsplass og turstier for gravlunden. Det gir også
enklere gangvei til busstopp i terminalområdet.
Tiltaket kommer Oslo Elveforums ønske om en gjennomgående tursti
i møte. Nye ISPS sikkerhetsregler gir begrensninger, ved krav til
klarering av gods og personer inn og ut av jernbaneterminalen via ACA.
I tillegg: Posten/Bring Logistics har besluttet å ikke bruke NRF-tomta
som snødeponi kommende vinter, og vil slik bidra til at samlasterområdet framstår ryddigere og med bedre miljø.
Tiltakets oppstart 5. mai 2010, etter forberedelser tidligere på året.
13
Evaluering:
Forventet resultat er ikke oppnådd, men det er i hvert fall lagt et bedre
grunnlag for å komme videre. Det vanlige ryddearbeid langs
Postens/Bring Logistics terminaler blir gjennomført som før, mens andre
tiltak med aktører utenfra utsettes.
Tildelt støtte fra AVG kreves ikke utbetalt i år. Prosjektkostnader og
utlegg redegjøres for i en eventuell videreføring av prosjektet neste år.
Hovedkontakt:
Edvard Nervik tlf. +47 46 88 40 00
epost: [email protected]
Fellestiltak i Facelift 2010
Facelift 2010 har stått for nødvendig koordinering og kommunikasjonsarbeid i prosessen og bidratt med presentasjon av prosjektene, aksjonen
og aktørene. Prosjektnettstedet korridoren.no/facelift har vært en viktig
kanal underveis og supplerer den skrifitlige rapporteringen.
14
Bildevedlegg CargoNet
Oversiktsbildet:
Nedre pil og
skravering viser det
tidligere «campingområdet» – tiltak 1.
Øverste pil og
skravering viser oppryddingsområdet
nedenfor Nedre
Kalbakkvei – tiltak 2.
Bildet over:
Campingvogner, rot og forsøpling har blitt
fjernet i området som omfattes av tiltak 1.
Bildet til venstre:
Utrangert maskineri, bilvrak og campingvogner er fjernet i tiltak 2-området.
15
Bildevedlegg TollpostGlobe
På bildet over er markert med
grønt den foretatte beplantningen
ved inngangsparti og langs Alfaset 3
industrivei. Gul markering viser
gjerde som avgrenser TollpostGlobes område fra CargoNets.
Til høyre:
April 2010, før beplantning langs
Alfaset 3 industrivei.
TollpostGlobe-bygningen ligger til
venstre bak i bildet.
Under til venstre:
Oppgradert beplantning ved hovedinngang.
Under til høyre: Ny beplantning, kommer
først til sin fulle rett når den får grodd til.
16
Bildevedlegg Mantena
Oversiktsbildet over:
Øverste pil viser plassering av sanddeponi –
opprinnelig tiltak 1. Tiltak 1 er ikke gjennomført per dato. Dette skyldes at Jernbaneverket
har besluttet å erstatte dagens sanddeponi
med en sandsilo.
1
Nedre pil viser plassering av synehus (tiltak 2)
og området rundt ny hovedadkomst til
jernbaneverkstedet.
Bilde 1 til høyre:
Reparasjon av synehus, fjerning av tagging på
sokkelen og reparasjon av tak på synehuset er
fullført.
2
Bilde 2 til høyre:
Mellom syningshuset og hovedporten er det
asfaltert en plass for bruk til demontering av
vogner og metallkomponenter. Metalldelene
samles i containere. Disse skal males og vil
tildels bli dekket inn ved beplantning langs
gjerdet ut fra hovedporten.
Bilde 3 til høyre:
Flere tiltak er planlagt og til dels påbegynt i
det nye hovedportområdet. Blant annet vil det
bli utstilling av et gammelt, rehabilitert
diesellokomotiv. Beplantning rundt dette og
langs det permanente gjerdet – når dette blir
satt opp – fullføres neste år.
3
17
Bildevedlegg Posten/Bring
Tanker om tursti i terminalområdet
Posten/Bring Logistics skal bygge termo- og containerterminal på Nettlastog NRF-tomta. En tursti følger Alnaelva ned til Nedre Kalbakkvei, og
skrår opp på nordsiden av veien. Den kan forlenges til turveinettet i nedre
del av gravlunden. Innen tidsrammene for Facelift 2010 og med de byggearbeidene som foregår i området, var det ikke mulig å få lagt til rette for en
slik tursti i denne omgang.
Foto til høyre:
Gjerdet på bildet kan flyttes litt lenger inn mot terminalene. Dermed blir
det mulig å føre turstien under brua og opp på den andre siden av Nedre
Kalbakk vei og knytte den til tursti/sykkelvei på sørsiden av Nedre Kalbakkvei. Dermed kan en unnå at turgjengere må krysse veien.
Foto under til venstre:
Ved å føre turstien til høyre i kryss/rundkjøring ned Alfasetveien, kan
denne veien tilsluttes turnettet i nedre del av gravlunden.
Foto under til høyre:
Der veien svinger til høyre ved skilt mot Nettlast og Tollpost Globe krysser
et gangfelt over mot nedre del av gravlinden, og turvei ned mot Alnaelvas
utløp fra kulverten.
18
Vurdering
Samfunnsansvar
Næringsvirksomhet prioriterer selve næringsvirksomheten øverst, deretter kontroll med forretningsvirksomheten (organisering, administrasjon, HMS og sosiale betingelser internt i organisasjonen) før de
engasjerer seg i virksomhet som med store ord kan kalles «samfunnsansvar» og i prosjekter som Facelift 2010. Slikt engasjement er gjerne
noe som kommer i tillegg når alt annet er på plass.
Vi må forvente at et estetisk løft kommer både som en ekstra fasilitet,
men også som en videreføring av målrettet, organisert og varig næringsvirksomhet – og dermed også får større betydning enn bare å være pynt.
Rot avler rot
Et kjennetegn ved veldrevet arbeid, uansett om det foregår i privat, offentlig eller frivillig sektor, er at det framstår som mer ryddet dersom
• det er del av en velorganisert produksjonskjede der de som utfører
oppgaven vet hva de gjør
• det tar grep om helse, miljø, sikkerhet og velferdsoppgaver tilknyttet
arbeidet
• virksomheten har en varig karakter.
Deltakerne i Facelift 2010 har røtter både i offentlig sektors forvaltningstradisjon, og i en næring og bransje der betingelsene er stramme,
marginene små og konkurransen hard. De utnytter moderne teknologi
til fulle. Containere har revolusjonert transportindustrien, og internettløsnnger benyttes til et variert utvalg oppgaver innen administrasjon,
sortering, sporing og kundeservice. Postdistribusjon er blant våre eldste
forvaltningstjenester. Jernbanemodernisering for bedre kollektivtrafikk
og mer gods på bane er et av de sentrale grepene i klimapolitikken.
Dette er ordentlig og ryddig.
Transport og godslogistikk er en indikatorbransje for økonomiske
svingninger. Finanskrisa gjorde sterke utslag. Deltakerne i Facelift 2010
var også blant de første som merket at krisa begynte å gå over.
Paradokset her er at den moderniseringen som samlaster- og terminalområdet trenger fikk muligheter som følge av krise, fordi infrastruktur
som samfunnet trenger for å fornye og utvikle seg videre kunne få ekstra
økonomisk støtte som følge av statens krisetiltak. På den andre siden er
det symptomatisk, og også relevant for Facelift 2010, at ingen maktet å
ta ledelsen for et tverrfaglig, felles utspill for å benytte mulighetene, selv
om det fantes ansatser til slike. Samtlige forslag til prosjekter i Faceliftregi var rydde-og-pynte-forslag, og kan oppfattes som om de ble foreslått
fra skyttergravsposisjon. De var f.eks. umulig å få gjennomslag for å utvikle utsikspunkt i Nedre Kalbakkvei til et slags opplevelsessenter for
godstrafikk på bane, som kunne gi virksomheten økt interesse og verdi i
nabolaget.
Hvor og hva
Facelift konsentrerte seg om det som i Jernbaneverkets terminologi er
samlasterområdene rundt terminal Sør, dvs. fra Grorud Verksteds nye
19
hovedport overfor ny rundkjøring i Nedre Kalbakkvei, via utsiktspunkt
på Nedre Kalbakkvei og områdene, over til nedkjøring Alfasetveien og
Alfaset industrivei forbi Tollpost Globe og til adkomstområde for
CargoNet.
Tilsvarende prosjekter kan være aktuelle rundt området Jernbaneverket
kaller Terminal Sør, dvs i terminalområdet fra trekanttomta/Volla eiendom, ved Elektroskandia og langs elv og oppkjørsel til DB Schenkers
adkomstområde. Videre kan mye gjøres langs Alf Bjerkes vei,
Sledemeien og Østre Aker vei langs Hovedbanen. I disse områdene skal
det skje store forandringer de nærmeste årene, og det er fortsatt uklart
hvor hurtig og omfattende JBV gjennomfører sine planer. Arbeider og
planer kan også gripe forstyrrende inn i eventuelle Aksjon vakrere
Groruddal-prosjekter.
Før Facelift 2010 fikk tilslag på søknaden fra de fire bedriftene ble det
også drøftet et mulig kombinert prosjekt med trafostasjonen på
Hølaløkka som et kombinert kulturhus og lærlingesenter for faggruppene i terminal- og samlasterområdet. En oppgradering av utsikspunktet på Nedre Kalbakkvei og et tilsvarende utsiktspunkt ved Alna
stasjon – for å gi innsyn til aktivitetene på jernbaneterminalen
(«trainwatching») ble også drøftet i Korridorens forberedelse til prosjektet. Da prosjektet ble alvor valgte deltakerbedriftene/fagforeningene
likevel prosjekter innen eget revir, bortsett fra Posten/Bring Logistic.
Det er trangt i terminalområdet, og et
servicesenter som ivaretar hvile- og sanitærbehov for sjåfører som henter og leverer
containere er det ennå ikke funnet plass for.
Brukergrupper blir oversett
I fagforeningene i samlasterland har det lenge vært ønsket et
servicesenter for sjåførene. De har både behov for et trygt sted å parkere
trailer og last, og bad- og toalettfasiliteter og overnattingsmuligheter.
Mange har køye i bilen, men trenger sanitærtilbud. Videre ble det klart
at særlig CargoNet har mange pendlere som bor langt utenfor Oslo, og
som har midlertidig bolig i brakke eller campingvogn. Dette dreier seg
vel å merke ikke om omreisende anleggsarbeidere, men om fagarbeidere
med faste arbeidsoppgaver på terminalene.
Servicesenter og -fasiliteter vil, når de blir skaffet til veie, bidra til å
rydde i området, uansett om slike fasiliteter knyttes direkte til arbeidsaktivitetene eller blir et tilbud i nabolaget.
Dette er miljømessig viktig.
I alle fire bedrifter var det både lovende ansatser til samarbeid, og
samtidig begrensninger for å våge å bruke et prosjekt som Facelift 2010
til å løfte omdømmet i lokalmiljøet. Her kan en del av årsaken være at vi
som koordinatorer ikke sto hardt nok på for at dette skulle bli effekten –
at vi ikke fant engasjementet som kunne være med på å løfte prosjektet
på en slik måte blant dem som deltok.
Kom Facelift 2010 i mål?
• CargoNet gjennomførte et prosjekt som var nyttig for Jernbaneverkets
systemoppgradering av ankomstområdet, med opprydding rundt innog utkjørsel, parkeringsplass, gjerder ut mot Alfasetindustrivei og tilliggende områder. Deltakelsen i Facelift 2010 ga mulighet for å legge
20
mer i prosessen enn det ellers ville skjedd. Noe av dette kan tilskrives
Facelift 2010. I tillegg lot de seg overtale til opprydding som kunne blitt
utsatt, og bidro dermed til å erne skjemmende hensettinger i et område
mange har utsikt til. Facelift 2010 ble altså en inspirasjon til å rydde og
gjøre ordentlig. Bedriften har vist seg åpen for å diskutere framtidige
prosjekter, men er usikre i forhold til Jernbaneverkets videre planer for
terminalen, utbygging av nytt godspor og videre økning av kapasieten
for mottak og oppstalling av godstog. Nyansatt terminalsjef som begynner i jobben i april 2011 vil ha det avgjørende ordet.
Gjerdet mellom Tollpost Globe og CargoNet
blir reparert når en betongkant, som hindrer
at gjerdet gjentatte ganger blir rygget overende, er murt opp.
Her kommer det sannsynligvis ny miljø stasjopn, med søppelsortering godt ute av
syne for forbipasserende.
• Tollpost Globe hadde opprinnelig ambisjoner om et ryddeprosjekt
som krevde samarbeid mellom flere aktører, men valgte i stedet å satse
på et sikkert prosjekt der bedriften selv hadde full kontroll over hva som
skulle skje, og oversikt over hva det ville koste ved at oppdraget ble satt
ut via anbud til en ekstern leverandør. I prosjektet var Tollpost Globe
framsynt nok til å tegne en vedlikeholdsavtale, og dermed sikre at nivåhevingen blir varig. Bedriften har lovet en ytterligere opprydding på
deponi og grensegjerde mot CargoNet, men er skeptisk til å delta i et
nytt Facelift-prosjekt.
• For Mantena ga prosessen en oppvåkning i forhold til innsyn og synlighet av verkstedtomta med «helomvending» fra gammel og bortgjemt
til ny og synlig hovedport og synehusområde. Det er et område med
mange aktiviteter: Lagring og demontering av eldre vogner, opphogging
og skrapbehandling av metall, restaurasjon, miljøstasjon etc. Det finnes
en uoppsigelig avtale med skraphandler som har plass på området,
dekket inn bak en jordvoll. Deler av området er også fokusert for andre
formål i framtida, bl.a. helikopterbase for politiet.
Mye er uavklart for utvikling på Grorud Verksted. Facelift later til å ha
bidratt til at Mantena og Grorud verksted har engasjert seg på flere
nivåer for å gjøre det nye adgangsområdet attraktivt.
• For Posten/Bring Logistic ble Facelift 2010-prosjektet nok en påminning om at det tar tid å få avklaring når mange interessenter er involvert.
De kan godt være nyttige om Aksjon Vakrere Groruddalen er forberedt
på at det skal atskillig diplomati og mellomløping til for å engasjere dem
samlet. Posten/Bring Logistic ønsket å komme Oslo Elveforum i møte,
og forbedre tilgang til lokaltrafikk og -stasjoner. Disse ambisjonene lar
seg neppe gjennomføre før Statens Vegvesens arbeider i området er avsluttet, og Jernbaneverkets planer er klarlagt og definitive. Ytterligere avklaring trengs også i forhold til randsonene rundt NRF- og
Nettlasttomta, for å få avklart hvem som har ansvar for hva. Det må
også avklares mer hvor myndighet over randsonene til de tomtene det
skal bygges terminaler på ligger, og hva det er mulig å få til i denne
randsonen.
Arbeidet med terminalbyggene begynner i 2011, og da blir det også
lettere å få oversikt over hvilke infrastrukturelle ryddetiltak som kan
gjennomføres..
21
Fra vår side sett er både prosess og resultat viktig. At enkelte aktiviteter
og tiltak ikke ble gjennomført så bokstavelig som det ble søkt støtte til,
ser vi som naturlig i et terminalområde som uansett gjennomgår store
endringer.
En vei videre?
Det sto ikke så mange penger på spill, og det er ikke så mange
spektakulære endringer som følge av prosjektet. Det ble plantet en del
ideer, og oppdaget nye muligheter, i løpet av prosessen. Erfaringsvis var
det i Facelift 2010 helt nødvendig å ha noen som sto utenfor og påtok
seg rollen som pådriver for prosjektene.
Det er ønskelig at framtidige prosjekter av dette slaget har bedre og
mer direkte forankring i bedrifter og fagforeninger, og at aktørene kan
være dristigere til å søke samarbeid ut over eget revir. Til det trengs
nærmere kontakt med grunneierinteressene enn vi fant nødvendig.
Prosjekter som Facelift 2010 kan fungere som pådrivere for å få til den
moderniseringsprosessen av hele gods-på-bane-funksjonen som godsnavet på Alnabru trenger. Moderniseringen er nødvendig for å bevare
lokale arbeidsplasser, integrering, varetilgang og miljø.
Det er viktig å takke ja når det kommer tilbud om deltakelse, slik det
gjorde fra Aksjon vakrere Groruddalen. Det er et selvfølgelig,
medfølgende ansvar å påpeke misforståelser og feilaktige premisser som
kan føre i gal retning, slik vi forsøksvis har gjort i denne oppsummeringen.
Facelift 2010 ble i vår oppfatning et bittelite skritt på veien til en
helhetlig strategisk løsning for den moderniseringen som er nødvendig
for transport- og logistikknavet i lokal og nasjonal varedistribusjon.
Samtidig kan prosjektet gi et lite bidrag til en by- og regionalutvikling
som integrerer og tar hensyn til ulike interesser i Groruddalen, til felles
beste.
22