1. No category

Håndhygiene
som forebyggende tiltak
Hvorfor, hvordan, hvor og når?
Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014
Smittevernkonferanse i Buskerud
15.04.2015
Regionale kompetansesentre for smittevern for
Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest
Disposisjon
1.
Håndhygiene - hvorfor så viktig?
2.
Hvordan skal håndhygiene utføres?
3.
Når og hvor skal håndhygiene utføres?
4.
Ringer, armbåndsur og negler
5.
Bruk av hansker
6.
Håndhygiene blant beboere/pasienter og besøkende
7.
E-læring og håndhygiene markering 2015
1. Håndhygiene - hvorfor så viktig?
 Helseassosierte infeksjoner (HAI)
-
infeksjon som oppstår:
- på grunn av undersøkelse, behandling eller opphold ved en
helseinstitusjon
- og som ikke er tilstede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse (48
timers regel)
 Kolonisering - betyr å ha bakterien på et eller flere
kroppssteder uten noen tegn på infeksjon eller sykdom
Smittekjeden
 Smittekilde
 Smittestoff
 Smittemåte
 Smittemottaker
 Utgangsport/Inngangsport
Bryte smittekjeden - Forebyggende
tiltak
Basale smittevernrutiner
kjente og ukjente smittekilder i
sykehjem
Plassering på enerom
«Skille smittet og ikke smittet »
2. Hvordan skal håndhygiene utføres?
Håndvask med såpe og vann –
i 40-60 sekunder
 utføres når hendene er synlig tilsølte, etter toalettbesøk, alltid ved
utbrudd av mage-/tarm infeksjoner (Cl.difficile, Norovirus).
Hånddesinfeksjon – i 20-30 sekunder
 er førstevalget, benyttes når hendene er synlig rene, raskere å utføre
enn vask med såpe og vann
Håndhygiene teknikk
https://campus.nlsh.no/files/doceboLms/scorm/41649_93_1398236512_
hhyg.zip_content/story.html
3. Når og hvor skal håndhygiene utføres?
HELSETJENESTEOMRÅDE
PASIENTSONE
Langtidsinstitusjoner
– er ”5 moments” en god modell?
o Ved stell og pleie av pasienten inne på pasientrom
o I andre tilfeller - i fellesarealer
o Skille mellom normal, sosial omgang, og mer pleierelaterte
oppgaver
Det er i tillegg viktig å utføre
håndhygiene:
o Når man går inn eller ut av en avdeling
o Før man går inn på rene områder som kjøkken, rentlager,
medisinrom
o Før man skal tilberede eller spise mat
o Etter at man har vært på toalettet
o Etter at man har hostet eller nyst i hendene, eller pusset
nesen
o Etter hanskebruk
4. Ringer og armbåndsur
tre ganger
så mange
bakterier
på hendene.1
dobbelt så hyppig
tarmbakterier
på hendene.1
1.Fagernes M.,Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers.
Journal of Advanced Nursing Feb 2011;67(2):297-307.
Negler
o Helsepersonell med lange negler
(> 2 mm) har over dobbelt så
hyppig gule stafylokokker
(S.aureus) på hendene.1
5. Bruk av hansker
o Bruk av hansker erstatter ikke håndhygiene,
hansker er ingen absolutt barriere.
o Bruk av hansker er knyttet til konkrete
arbeidsoppgaver, hanskene skiftes ved behov
mellom arbeidsoppgaver.
o Hanskene tas på like før prosedyren starter, kastes
umiddelbart etter bruk og håndhygiene utføres.
o Hanskene brukes i henhold til basale
smittevernrutiner som for eksempel ved urene
prosedyrer, ved håndtering av blod/kroppsvæsker
og når beboer/pasienten er smitteisolert.
≠
Indikasjoner for bruk av hansker
1. Sterile hansker - kirurgiske prosedyrer, innleggelse av urin
kateter
2. Usterile hansker – ved kontakt med blod og kroppsvæsker
direkte kontakt med pasient – blodprøvetaking, kontakt med
slimhinner, fjerning av bandasjer, sårstell
indirekte kontakt med pasient - tømming av bekken, håndtering
/rengjøring av instrumenter, håndtering av avfall, ved
rengjøring/desinfeksjon ved søl av kroppsvæsker.
Ikke indikasjon for bruk av hansker
1. Bruk av hansker ikke nødvendig - ingen mulighet for
eksponering for blod eller kroppsvæsker
direkte kontakt med pasient – måling av blodtrykk, temperatur
og puls, transport av pasienten
indirekte kontakt med pasient - bruk av pasientens telefon,
pasientens dokumentasjon, ved å bytte sengetøy, ved
håndtering av pasientens møbler
Anbefalt bruk av usterile hansker-HSØ
Nitril
Latex
Vinyl
Ved mistenkt/bekreftet
smitte, kontakt
med biologisk materiale
som f.eks.
blod og kroppsvæsker
Ved mistenkt/bekreftet
smitte, kontakt
med biologisk materiale
som f.eks.
blod og kroppsvæsker
Renhold, tørke opp søl
med liten smitterisiko
Arbeidsoppgaver med
stor belastning på hanskene
Arbeidsoppgaver med
stor belastning på hanskene
Kjemiske desinfeksjonsmidler
Legemiddelhåndtering
Kjemiske desinfeksjonsmidler
Legemiddelhåndtering
Ved kjent eller mistenkt
latexallergi
Kortvarig kontakt som ikke
utsetter hanskene for stor
belastning
Mathåndtering
Ved kjent eller mistenkt
latexallergi
6. Håndhygiene blant
beboere/pasienter og besøkende
o Forskning viser at beboere/pasienter i institusjoner ofte har
store mengder sykdomsfremkallende bakterier på hendene.2-4
o Studier viser også at helsepersonell i liten grad legger til rette for
håndhygiene blant beboere/pasienter og besøkende.2-4
Husk å legge til rette for håndhygiene, som et minimum etter
toalettbesøk og før måltider.
2.Landers T., Abusalem S., Coty M.-B., Bingham J. (2012) Patient-centered hand hygiene: The next step in infection prevention. American
Journal of Infection Control. 40 (4 SUPPL.) (pp S11-S17).
3.Banfield K.R., Kerr K.G. (2005) Could hospital patients’ hands constitute a missing link? J Hosp Infect, 61, pp. 183–188.
4.Gagne D., Bedard G., Maziade P.J. (2010) Systematic patient hand disinfection: impact on meticillin-resistant Staphylococcus aureus
infection rates in a community hospital J Hosp Infect, 75, pp. 269–272.
7. e – læring for alle!
Smittevern
o
o
o
o
o
Håndhygiene
Basale smittevernrutiner
Isolering
Teknisk desinfeksjon
Preoperativerutiner
Helse Sør-Øst RHF Læringsportalen
Verdens håndhygienedag 5.mai 2015 –
bli med!
• Anbefalte innsatsområder ved årets
markering:
o Håndhygiene blant helsepersonell
o Håndhygiene blant pasienter og besøkende
• Aktiviteter og informasjonsmateriell
• Sjekk FHI nettside
Avd. for smittevern 2014