Stabssjef - Sør-Troms regionråd
Stabssjef Kystplan Midt- og Sør-Troms epost: [email protected] / [email protected] Vår ref.: 13/13112-15 Løpenr.: 14853/15 Saksbehandler: Bjørg Kippersund Tlf. dir.innvalg: 77 78 81 57 Arkiv: 143 SAKSARKIV Deres ref.: Dato: 12.05.2015 SVAR - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN "KYSTPLAN FOR MIDT- OG SØR-TROMS" Fylkeskommunen skal som regional planmyndighet veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkeskommunen har etter folkehelseloven også et folkehelseansvar innenfor sine sektorer. Fylkeskommunens innsigelseskompetanse i plansaker etter plan- og bygningsloven inkluderer kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn, friluftsliv, samordnet areal- og transportplanlegging, kjøpesenter, regional plan eller planstrategi, barn og unges interesser, universell utforming, fylkesveger og havbruksinteresser/akvakultur. Viser til deres oversendelse datert 20.01.2015, samt avtale om utsatt høringsfrist. Planforslaget omhandler kommuneplanens arealdel i sjø for kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Troms fylkeskommune fremmer følgende innsigelse til planforslaget: Lokalitetene 1903-A20 Langskjæret og 1903-A21 Krøttøy nord. Innsigelsen er knyttet til den negative virkningen de foreslåtte havbruksanleggene får for opplevelse og formidling av det fredede Meløyvær fort i Harstad kommune. Saksframlegg og saksprotokoll fra behandling i fylkesrådet, sak 81/15, vedlegges som del av denne uttalelsen. Videre har vi merknader og innspill/kommentarer til planprosessen, framstilling/innhold i plandokumenter, og til enkelte av arealavsetningene. Innledning – prosess og framstilling Troms fylkeskommune har fulgt prosessen både gjennom prosjektet Kystplan Troms og flere runder i regionalt planforum. Vårt inntrykk er at det har vært gjennomført en bred prosess og at det har vært tilrettelagt både for informasjon ut fra prosjektet og for innspill fra berørte interesser. Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks 77 78 80 00 77 78 80 01 Epost mottak [email protected] Bankgiro Org.nr. 4700 04 00064 NO 864 870 732 Internettadresse www.tromsfylke.no 2 Alle kommunene har deltatt og bidratt til planarbeidet, både i samlinger og gjennom eget arbeid. Dette har uten tvil bidratt både til planens kvalitet og til kompetanseutvikling. I kystplan Midt- og Sør-Troms har det vært lagt ned mye arbeid i å utvikle metodikk og innhold i konsekvensutredning i sjø, og vi mener planen som foreligger, i all hovedsak viser gode resultater av denne innsatsen. Det er positivt at en har brukt en digital kartløsning i prosessen og i høringsfasen, da dette legger til rette for innsyn og medvirkning for alle parter. Den digitale kartløsningen er også meget oversiktlig i og med at en har valgt å linke planbestemmelser og retningslinjer til de enkelte planforslagene. Dette bidrar til å gjøre hele planforslaget oversiktlig og lett tilgjengelig i den digitale planløsningen. Det er laget egne temakart i tillegg til hovedkartet hva gjelder skred/snø/stein, fiskeplasser samt beite- og oppvekstområder/gytefelt. Flere temakart, som det har vært arbeidet med i planprosessen, kunne med fordel vært lagt ved. Disse gjør det enklere å få innsyn i og forstå hva planen innebærer, samt etterprøve hvordan ulike interesser er hensyntatt. Planforslaget framstår som oversiktlig og gjennomarbeidet. Vi oppfatter at det er søkt helhetlige grep og er gjort noen overordnede prioriteringer som for en stor del avspeiles i den foreslåtte arealbruken. Spesielt vil vi positivt påpeke oppsummert KU for sammenhengende landskapsrom/bassengsystemer/fjorder på tvers av kommunegrenser, der de ulike interesser er veid mot hverandre. Vi ser at de innerste fjordene er så godt som skjermet mot økt oppdrettsaktivitet, og nye akvakulturområder er i hovedsak lagt der det er bedre vannutskifting, bedre vannmiljø og større avstand til viktige elver med anadrom fisk. (En noe uklar bruk av Vågsfjord/Vågsfjordbassenget i figur og tekst bør rettes opp). Akvakulturnæringens samfunnsmessige betydning i Troms Jfr. kap. 1 i planbeskrivelsen, skal dette være en plan som «... har som mål å legge til rette for at sjøretta næringer skal få mulighet til økt verdiskapning i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling...». Dette er også i tråd med målsetting og bakgrunn for betydelig ressursinnsats i prosjektet «kystplan Troms». Planen legger stor vekt på å vurdere nye og utvidete arealer for akvakultur, og det har vært et mål å prøve å ivareta næringens behov samtidig som man ivaretar andre interesser i kystsonen. De siste 10 år er produksjonen av laks og ørret i Troms tredoblet. Antallet akvakulturtillatelser i fylket vil i inneværende år øke med over 10 % (12 «grønne» tillatelser fra tildelings-runden 2013). Regjeringen har videre hatt på høring et forslag om ytterligere 5 % vekst i næringa i 2015 (pressemelding NFD 23.06.14). Endelig har regjeringen i Stortingsmelding nr. 16 (2014-2015) foreslått en økning i tildelt produksjonskapasitet for laks og ørret på 6 % annethvert år. Det er følgelig nasjonal politikk at havbruksnæringen skal fortsette å vokse og potensialet vurderes som størst i vår nordlige landsdel. Ettersom det ligger inne flere nye arealer for akvakultur, er det viktig å beskrive denne næringas samfunnsmessige betydning for sysselsetting og verdiskapning i dag og hvilke forventninger og framtidige konsekvenser man ser for seg at planforslaget kan få i relasjon til dette (jf. planbeskrivelsens kap 5). Samlede konsekvenser for sysselsetting/verdiskapning generelt og akvakulturnæringen spesielt burde også ha sitt avsnitt under KU-ens kap 6. I denne sammenheng viser vi til Havbruksstrategi for Troms (vedtatt av fylkestinget 11.06.13) og Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms (Nofima rapport 28/2012) hvor det kan finnes kunnskap om dette. 3 Kort oppsummert fant Nofima i sin undersøkelse at næringa i Troms kjøpte inn varer og tjenester for over 3 milliarder kroner i 2011, hvorav 80 % var fra leverandører i Nord-Norge (Nofima rapport 28/2012). Næringa genererte over 1000 årsverk i primær - og avledet virksomhet, og sysselsatte mellom 10 og 20 % av alle ansatte i privat sektor i 9 av 25 kommuner i Troms. Havbruksnæringen er av størst relativ betydning for sysselsettingen i de mindre distriktskommunene. Tallmessig og relativt er næringen ikke like viktig for bykommunene. Næringen er imidlertid avhengig av byene for varer og tjenester. Om foreslåtte A-områder Slik planforslaget foreligger, synes det å gi begrensede muligheter for fremtidig utvikling om tidshorisonten går ut over neste planperiode. Selv om det i planen ligger inne både nye arealer og utvidelse av eksisterende arealer til akvakulturformål, er det sannsynlig at man i løpet av relativt kort tid vil se at alle arealene er tatt i bruk. Spørsmålet om framtidig vekst blir da avhengig av hvor store lokaliteter man kan tåle, hvor lang tid det går før planene revideres og eventuelt restareal å ta av dersom det skulle være politisk vilje til å prioritere næringen. Forsvaret legger beslag på store arealer i Vågsfjorden/Andfjorden til skyte- og øvingsfelt. Innenfor dette området er det foreslått flere A-områder. Erfaringsmessig vil forsvaret beholde skytefeltene som de er. Imidlertid ligger noen av de nye A-områdene i ytterkanten av skytefeltet. Med marginale justeringer av skytefeltet vil man kunne beholde noen av disse. Ettersom det kun er satt av en-bruks A-områder, vil næringens utviklingsmuligheter bli begrensede dersom for mange av de foreslåtte A-områdene fjernes. Dersom dette skjer, er det sannsynlig at man vil se en økning av søknader om dispensasjon fra planen. En slik utvikling er ikke ønskelig, hverken for næringa eller andre interesser. Det vurderes ikke å være grunnlag for innsigelse på vegne av akvakulturinteresser slik planforslaget fremstår i sin helhet. Imidlertid vil en vesentlig reduksjon av akvakulturområdene i forhold til foreliggende planforslag anses som uheldig. Kulturminner, kulturmiljø og landskap Under Planbeskrivelsen - Plantema, «Hensynet til landskap, kulturminner og kulturmiljø i kystsonen», side 17, knyttes opplevelsen og verdien av kulturminner til ulike ståsted. I hovedsak gjelder dette fritidsbeboerens og kystbefolkningens og deres ulike syn på verdien av kulturminner i langs kysten versus tilstedeværelsen av havbruk. Dette kan være relevant som meningsytringer, men hører stengt tatt ikke hjemme i en arealplan. Ved offentlig planlegging har lovverket etablert et system der myndigheten til å gi faglig uttalelse og til å utøve det faglige skjønnet, er lagt til de ulike sektormyndighetene. På denne måten skal nasjonale verdier og føringer bli ivaretatt i planarbeidet. En videre diskusjon der de ulike verdiene veies mot hverandre og settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng, skal gjøres i den politiske behandlingen av planen. Planen inneholder også verdivurderinger av de konkrete forekomstene av kulturminner, der vurderingene bærer preg av tilfeldighet og manglende fagkompetanse. Etter siste presentasjon av planutkast i planforum, ble det den 24.2.2015 oversendt et fyldig innspill om kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredningen er omfattende med et stort antall lokaliteter som er utredet. Den er ikke nevneverdig endret etter presentasjonen i planforum. Metodikken er uklar med hensyn til verdivurdering, influens og grad av konsekvens. Verdien av kulturminner med nasjonal verdi, for eksempel det fredete Meløyvær fort er satt til 1, konsekvens av havbruk til 1 og negativ konsekvens 0. Andre fredete kulturminner er verdivurdert til 3 og konsekvens – 2, til tross for at avstanden til A-området er større. Dette tyder på at utredningene, som en del av beslutningsgrunnlaget, ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. 4 Det er imidlertid positivt at flere av lokalitetene er trukket lengre vekk fra noen av øyværene som det ble vist til i innspillet. A-områdene 1903-A20 Langholman og 1903-A21 Krøttøy Nord Innsigelse til arealene er nærmere omtalt og begrunnet i vedlegg. Låssettingsplasser ved Trondenes På Trondenes er det varslet fredning etter kulturminnelovens §§ 15 og 19. Fredningssonen omfatter både øst- og vestsiden av kulturminneområdet på Trondenes, og ringer dermed inn både middelalderkirken og krigsminnene på østsiden og de automatisk fredete langskiptuftene og gravene på vestsiden. Formålet med fredningen er å bevare det unike og helhetlig kulturmiljøet på Trondenes. Innenfor fredningsområdet finnes det kulturminner fra bronsealder, jernalder, middelalder, samt nyere tid representert med bygninger, anlegg og ruiner fra 18- og 1900-tallet, andre verdenskrig, etterkrigstid og kald krig. Sentralt i Trondenes sin historie står Bjakøyætta og Asbjørn Selsbane. Historien om Asbjørn kulminerer med drapet på Olav (Haraldsson) den Hellige på Stiklestad, og er i så måte en svært viktig del av Norges historie. I Altevågen finnes to nausttufter og fem gravrøyser fra jernalderen, trolig vikingetid. Kulturminnene her er av de få (kanskje eneste) som kan knyttes direkte opp mot fortellinger i Snorres kongesagaer. Her skal Tore Hund ha fått overlevert «Selshevnaren», spydet som skulle hevne Asbjørn Selsbane og som senere skal ha drept Olav den Hellige. Like sentralt i både historien og i landskapet står middelalderkirka på Trondenes, som er automatisk fredet. Kirkas rolle som maktfaktor gjennom middelalderen er utvilsom, og som verdens nordligste steinkirke fra middelalderen har den også hatt ei sentral rolle som kulturell grensefestning mot nord og øst. På bakgrunn av dette vurderes Trondenesfredningen å være av nasjonal betydning. Både kirka og kulturminnene i Altevågen henvender seg mot sjøen, kirka med sin forsvarsmur mot øst og nausttuftene i Altevågen med sin udiskutable orientering mot det maritime. Formålet med å frede områdene rundt kulturminnene og sjøarealene utenfor er å bevare et uforstyrret inntrykk av disse kulturminnene og den kontakten disse har mot sjøen og å sikre mot tiltak og inngrep som vil kunne virke skjemmende på kulturminnene og forstyrrende på opplevelsen av dette nasjonale kulturlandskapet. Vi mener det er uheldig med tre låsettingsplasser i dette området. Spesielt synes vi låssettingsplassen nærmest Altevågen, som strekker seg helt inn til land, ikke burde inngå i planen. I tillegg til områdets historiske kilde- og opplevelsesverdi, er Altevågen også flittig brukt til friluftsliv. Arealet utenfor Trondenes kirke bør justeres slik at det ikke overlapper med fredningsarealet. Innspill til hensynsone c) med retningslinjer «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet», jf. kulturminnelovens formålsparagraf (§1). Kulturminnenes ressurs i forhold til forståelse og opplevelsesverdi som beskrevet i kulturminneloven kan bli påvirket av tiltak i nærområdene, i dette tilfellet i sjø. Pågående områdefredninger og forskriftsfredninger av kulturminner som grenser til sjø er avsatt til hensynssoner (H730). Der fredningsarealet også omfatter sjø, dekker dette bare et mindre areal med fredningsbestemmelser. De automatisk fredete kulturminnene på land er avsatt til hensynssone H570, som vi forutsetter vil framgå i det endelige temakartet for kulturminner og 5 kulturmiljø. Vi gir med dette innspill om at det avsettes hensynssoner i sjøarealer i henhold til liste nedenfor. Shapefiler med avgrensing av hensynssone c) vil bli oversendt Stein Arne Rånes i kystplanprosjektet i uke 20. Harstad kommune: Store Kjeøya Ytre Elgsnes Indre Elgsnes Grøtavær Skarstein på Grytøya Bjarkøy: strekninga Vestnes-Austnes. Bjarkøya: strekninga Austnes – Finntåga-Ramnfløya, kulturmiljø Sandsøy: strekninga Nordsand – Hallevika Lyngøyan Meløyvær med øyene Krøttøy - Gårdsøya – Nautøya og holmene utenfor Steinavær (avgrensing som landskapsvernområdet) Horsevik Ibestad kommune: Sørrollnes Hamnvik Engenes Torsken kommune: Kjerringvik Nordkeila på Ørja Langværan Leikvika Svellingan Holmenvær (avgrensing som landskapsvernområdet) Tranøy kommune: Halvardsøy (Tranøy kirkested) Stangnes Hofsøybukt Kvæfjord kommune Kveøya vest Gapøya Borkenes - Vikeland Vi ber om at følgende retningslinje knyttes opp mot hensynssone c). Hensynsone i sjøarealer utenfor fredete kulturminner, samt verdifulle kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap: «Hensynssonen skal sikre kulturminner og kulturmiljøer mot negativ påvirkning fra nye tiltak. Innenfor sonen skal hensynet til kulturminner og kulturmiljø gis prioritet.» Innspill til generelle bestemmelser og retningslinjer, jf. planens § 1.3 Bestemmelsene er i all hovedsak identiske med de som framgår i den foreliggende planen og kystplanen for Tromsøregionen. Tekst i kursiv markerer det som ønskes endret/tilføyd: Nye tiltak må ikke redusere verneverdien til kulturminner eller kulturlandskap. Ved tiltak nærmere kulturminner enn 200 meter skal saken legges frem for kulturminnemyndighetene. § 11-9 nr. 7. 6 Tiltak skal innpasses i landskapet på en slik måte at det ikke bryter med horisontlinjer (åsprofiler, bakkekanter) eller er i konflikt med øvrige markerte landskapstrekk. § 11-9 nr.6. Marine kulturminner Kystsoneplanen avklarer ikke i forhold til kulturminner som er vernet etter kml. § 14 (skipsfunn) i forbindelse med arealplaner. I planen må det også framgå at arealbruken ikke er tatt stilling iht. Lov om kulturminner av 1978kml. § 8, 4. ledd. Som retningslinje for behandling av søknader må det framkomme i planen at alle tiltak i sjø skal sendes på høring, jf. kml. §§ 9 og 14. Friluftsliv Troms fylkeskommune er med i et nasjonalt kartleggingsarbeid i regi av Miljødirektoratet hvor friluftslivsområder blir kartlagt og verdsatt jf veileder M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. I dette arbeidet er friluftslivskartleggingen som utgjør kunnskapsgrunnlaget i kystsoneplanarbeidet i Midt- og Sør-Troms blitt revidert og kvalitetssikret av kommunene det siste året. Den reviderte kartleggingen inneholder flere sjøområder. Vi ber om at disse friluftslivsområdene blir gjennomgått og at kystplanen oppdateres i henhold til hva som er viktige og svært viktige friluftslivsområder. Kartinformasjonen er oversendt sekretariatet for kystplanen ved Stein Arne Rånes. I løpet av 2015 og 2016 vil man finne disse områdene på www.naturbase.no, og det forventes at kommunene og andre interesserte bruker kartleggingen som grunnlagsdata i arealplanleggingen for øvrig. I konsekvensanalysen er tiltaksområdene vurdert i forhold til dets verdi for friluftslivet, hvilket omfang/påvirkning tiltaket har og hvilke konsekvenser tiltaket har for friluftslivinteressene. Vi ser at konsekvensene et tiltak er vurdert til å få, er gjennomgående underestimert i forhold til påvirkningen tiltaket har og hva områdets verdi for friluftslivet er satt til. Eksempel: For Vestnes/Øvergård (1903-A02 og A03) har området middels (2) verdi for friluftslivet, omfanget er satt til -2 (middels negativt omfang), mens konsekvensene er satt til liten negativ konsekvens (-1). En nærmere forklaring på hvorfor utfallet blir slik, savnes. I konsekvensutredningen er friluftslivsområder og friluftsliv vurdert i forhold til om tiltaket er i konflikt med friluftsinteresser, om tiltaket øker eller reduserer muligheten til friluftsliv eller om befolkningens tilgang til viktige friluftsområder. Det er også gjort en kobling mot barn og unges interesser. Når påvirkningene skal vurderes mener vi at følgende forhold også må vurderes for å kunne gi en fullgod beskrivelse av omfanget tiltaket vil ha for friluftslivsinteressene (dette ble spilt inn på workshopen det vises til senere): Hvor store friluftslivsområder går reelt tapt som følge av utbyggingen, og hvilke kvaliteter og bruksverdier har disse områdene (jf. statusbeskrivelsen)? Blir eksisterende områder delt opp som følge av utbyggingen? Hva medfører oppdelingen for bruksmuligheter og opplevelseskvaliteter i de gjenværende områdene? Medfører utbyggingen støy, fysiske inngrep eller forurensning som reduserer kvaliteten på området som friluftslivsområde? Skjer det endringer med landskapet, naturmiljøet eller kulturmiljøet som medfører at opplevelseskvalitetene endres? Vil ulike brukergrupper, eventuelt de samme brukerne i ulike situasjoner, reagere ulikt på endringene? 7 Hvilke alternative områder finnes for de som eventuelt får friluftstilbudet ødelagt eller vesentlig redusert? Åpnes eksisterende friluftslivsområder for nye brukergrupper, og er dette i så fall en ønsket utvikling? Reduseres mangfoldet av friluftslivsområder i kommunen/regionen på grunn av utbyggingen? Konsekvensutredning Hvordan man gjør gode konsekvensutredninger i sjø, har vært tema i egen «work-shop» i regi av kystplan Troms, og også vært en vesentlig del av diskusjonene i planforum. Vi mener det her er gjort mye godt arbeid, og at det i hovedsak er sammenheng mellom at tilgjengelig kunnskap er kommet fram, de vurderinger som er gjort og konklusjoner. Vurdering av enkeltområder (KU-ens kap 4) har imidlertid noe ujevn kvalitet, og også noen feil og mangler. Vi har begrenset oss til å kommentere dette for de områder/tema som har spesiell interesse for fylkeskommunen. Kap. 6 i beskrivelsen, samt kap. 6. og 7. i KU, oppsummerer på hhv. regioner (bassenger og fjord-/landskapssystemer) og på plantema. Dette er bra. Som nevnt savnes en oppsummering på samfunnsmessige virkninger/forventninger hva angår sysselsetting, verdiskapning og dermed også bosetting. Sammenfattet KU viser til utredning av kjente miljøbelastninger og forurensningsproblematikk knyttet til havbruk, samt økt naturfare som følge av klimaendringer. Dette er forhold det blir viktig å følge opp i det videre arbeidet med enkeltlokaliteter og tiltak. «Småplukk» - Lokalitet 1903 A-10 har på kartet benevnelsen «Krøttøy Nord», (samme som A-21) dette skal vel være Bornøy (jfr. KU)? – tilsv. i tabell 4, s. 25 i beskrivelsen. - Noe uklart ang. bestemmelse 2.2.d – finner ikke samsvar med kartet/angivelse av område – menes bestemmelsesområde eller hensynssone (jfr. også § 4.1/§5). - SOSI-kode under 2.5, 2.9 ff mangler, men er oppgitt for øvrige. Troms fylkeskommune med sine fagetater står til disposisjon for drøftinger og avklaringer i sluttføringen av arbeidet med kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms. Med vennlig hilsen Stine Larsen Loso plansjef Bjørg Kippersund rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg: Fylkesrådssak 81/15, saksframlegg m/kartvedlegg og saksprotokoll Kopi: Fylkesmannen i Troms, TROMSØ Kystverket i Troms og Finnmark, ÅLESUND Fiskeridirektoratet region Troms, BERGEN Sámediggi/Sametinget, KARASJOK 8 Mattilsynet i Midt-Troms, Felles postmottak Mattilsynet i Sør-Troms, Felles postmottak UIT - Norges arktiske universitet - Tromsø Museum, TROMSØ NVE, region nord, NARVIK Forsvarsbygg, OSLO Berg kommune, SKALAND Dyrøy kommune, BRØSTADBOTN Gratangen kommune, GRATANGEN Harstad kommune, HARSTAD Ibestad kommune, HAMNVIK Kvæfjord kommune, BORKENES Lavangen kommune, TENNEVOLL Lenvik Kommune, FINNSNES Salangen kommune, SJØVEGAN Skånland kommune, EVENSKJER Sørreisa kommune, SØRREISA Torsken kommune, GRYLLEFJORD Tranøy kommune, VANGSVIK Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 81/15 Til: Fra: Løpenr.: 16338/15 Saknr.: 13/13112-22 Ark.nr.: 143 SAKSARKIV Dato: 06.05.2015 Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og folkehelse KYSTSONEPLAN FOR MIDT- OG SØR-TROMS (13 KOMMUNER) Innstilling: 1. Fylkesrådet fremmer innsigelse mot Interkommunal kystplan for Sør- og Midt-Troms. 2. Innsigelsen er knyttet til den negative virkningen de foreslåtte havbruksanleggene Langholman og Krøttøy nord får for opplevelse og formidling av det fredede Meløyvær fort i Harstad kommune, idnr 172582. Saksutredning: Planforslaget Planområdene dekker sjøområdene i de 13 deltakende kommunene, og er sjø-delen av kommuneplanenes arealdel. Planens formål er å se «bruk og vern langs kysten i sammenheng på begge sider av strandlinjen». Arealplanen skal angi «hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene». «Den skal gi sjøretta næringer muligheter til økt verdiskapning i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling». En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheter for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov (Verdenskommisjonen, 1987). Gjennom temaplan gir planen informasjon om kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i tilstøtende landareal, både fastland, øyer, holmer og skjær. I vårt innspill før offentlig ettersyn viste vi hvor det bør settes hensynssoner knyttet til kulturminneverdier på land og i sjøareal, blant annet sjøareal utenfor fredede områder. Planforslaget omfatter et stort antall eksisterende havbrukslokaliteter (ca. 65) og nye forslag til lokaliteter (ca. 25). http://www.arcgis.com/home/webmap/viewer.html?webmap=dd96308bcb584f6baecb506cc9df 6043&extent=16.4465,68.7702,16.7597,68.8338 Planforslaget inneholder konsekvensutredning for den enkelte lokalitet, men kvaliteten på utredningene er varierende med tanke på verdifastsetting, vurdering av influens og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø innenfor planområdet. 2 Kulturminner av nasjonal verdi som berøres av planforslaget Kulturminner av nasjonal verdi er pr definisjon de automatiske fredete kulturminnene og vedtaksfredede kulturminner. I Sør-Troms finnes det mange fredete kulturminner, og et flertall av disse ligger i kystområdene. De fleste forslagene i planen er slik at de kan aksepteres ut fra kulturminnefaglige hensyn. Majoriteten av kulturminner rundt planområdet er lokalisert i tilstøtende areal på fastlandet og store øyer. Noen er også vist som hensynssone d) innenfor planområdet. I hovedsak gjelder dette kulturminner på små øyer. Også areal som er under fredning framstår som hensynssone d). Kulturminnene på land blir ikke fysisk berørt av tiltakene, siden planen bare omfatter sjøområdene, men anleggene i sjø kan ha konsekvenser for opplevelsesverdien og for bruken av kulturminnene i næringssammenheng, og kan også noen steder være i motstrid med fredningsformålet. Dette gjelder spesielt for to nye anlegg – Langholman og Krøttøy nord som er foreslått i Meløyvær-arkipelet, som er et øyrike i ytterkant av Harstad kommune. Meløyvær fort – fredet kaldkrigsanlegg Meløyvær-arkipelet er et særlig verdifullt kulturlandskap med fredete kulturminner, småskala landbruk fra gammelt av, små og verneverdige bygninger, lave holmer og skjær med mange hvite strender. Hele området er sårbart for visuell påvirkning, og tilgjengeligheten reduseres fort hvis sund og bukter stenges av havbruk. Den lokale reiselivsbedriften Valhall bruker området hele året til friluftsopplevelser og i markedsføring. Området har svært stor opplevelses- og friluftsverdi. Innenfor dette området ligger Meløyvær fort, som ble fredet etter kulturminnelovens § 22 i 2013. Det er et fullt utbygd stridsanlegg, autentisk og i god stand med betydelige miljøkvaliteter, og hadde en svært viktig militær strategisk betydning under siste fase av den kalde krigen. De tre kanonene og kommandosentralen utgjorde sammen med omkringliggende områder med diverse nærforsvars- og luftvernstillinger en gjennomtenkt fortifikatorisk helhet». Fredningsbestemmelsene gjelder landarealene på hele eller deler av øyene med militære anlegg. De fredete områdene framstår i planen som hensynssone d). Meløyvær med fredete anlegg 3 Del av Meløyvær-arkipelet med reiselivsbedriften Valhall i den tidligere forlegningen Formålet med fredningen, jf. Fredningsbestemmelsen § 1, er: «Formålet med fredningen av Meløyvær fort er å ta vare på et 120mm kanonfort som unikt eksempel på siste generasjon av faste kystartillerifort som hadde som oppgave å sikre et av de mest aktuelle sjøinvasjonsområdene; innseiling mot Indre Troms og Harstad med viktige flyplasser, samt Frøy-linjen som skulle danne hovedfront mot invasjon fra øst. Anlegget fremstår som et fullt utbygd stridsanlegg, autentisk og i god stand med betydelige miljøkvaliteter, og hadde altså en svært viktig militærstrategisk betydning. De tre kanonene og kommandosentralen utgjorde sammen med omkringliggende områder med diverse nærforsvarsog luftvernstillinger en gjennomtenkt fortifikatorisk helhet. Det er avgjørende at anlegget bevares og forvaltes som en helhet, og at den visuelle og funksjonelle sammenhengen mellom de enkelte objektene opprettholdes og styrkes. Fredningen skal sikre de arkitektoniske, forsvarshistoriske og øvrige kulturhistoriske verdiene ved byggverkene. Fredningen skal sikre både opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å ha en selvstendig verdi som representant for en historisk utvikling. Fredningen skal sikre at uteområdene bevares og at den funksjonelle og visuelle sammenhengen med de fredete kompleksene opprettholdes». 4 En av kanonene i det fredete anlegget Begrunnelse for innsigelsen Den planlagte virksomheten i sjø fordrer merder for levendelagring av fisk. Store sjøarealer tett inn på øyene beslaglegges. Konsekvensutredningen for området sier: «Oppdrett generer trafikk. Transport av personell, utstyr, fór og brønntransport av yngel og slakteferdig fisk.» Ved lengre tids lagring vil det også være behov for fórflåter. Alt dette medfører støy og lys. Arealplanen muliggjør etablering av to havbruksanlegg like inn til det fredete Meløyvær fort. Fortets funksjon er knyttet til sikring av sjøinvasjonsområder i Andfjorden, rettet mot Harstad og Indre Troms. Dets beliggenhet på de ytterste småøyene i havområdet nord for Harstad med kontroll over sjøareal i Andfjorden er signifikant for dette. Anlegg i sjøarealene like inn til anlegget vil virke negativt inn på kulturminnenes kilde- og opplevelsesverdi. Kulturminnene er fredet etter bestemmelser i kulturminneloven. Blant alle havbrukslokalitetene i planen er Langholman og Krøttøy nord de som ligger nærmest opp til fredete kulturminner med nasjonal verdi. Utredningen som følger planforslaget forteller at et akvakulturanlegg «kan virke visuelt forstyrrende i forhold til kulturlandskapet», men ha «minimal påvirkning på Meløyvær fort». Kulturminneverdien til Meløyvær fort er i utredningen satt til 1, som er lavest, omfang av påvirkning til -1 og konsekvens 0. For andre lokaliteter med betydelig større avstand til automatisk fredete kulturminner på land, er verdien satt til 3 (høyest) og graden av omfang/påvirkning satt til – 3 (størst negativ konsekvens). Vår oppfatning er at konsekvensutredningen for virkningene av havbruksanlegg på kystfortet inneholder både feil premiss og konklusjon i vurderingen av Meløyvær-området. Det er også en uforståelig divergens i vurderingen av virkninger på kulturlandskap versus landskap. Verdien på landskap er satt til 3, omfang og negative konsekvenser til – 2. Da spørsmålet om fredning av deler av Meløyvær fort var til behandling hos Forsvarsbygg i 2007, uttalte Sør-Troms regionråd blant annet følgende: «Beliggenheten er slik at publikum som besøker museet får med seg naturopplevelser i særklasse, med utallige øyer spredt ut mot storhavet så langt øyet kan se. Nyetablert reiselivsbedrift i nedlagt fortsbygning på stedet, kan tilby både overnatting og servering, samt 5 opplevelsesturer. Regionrådet vil understreke at verning av denne 120 mm kanonen vil gi økt mulighet for reiseliv/ turisme i området som ligger godt plassert for en slik satsing.» Sør-Troms museum har inngått en avtale med Forsvarsbygg om museal tilrettelegging av det fredete anlegget. Museet samarbeider med reiselivsbedriften Valhall om guidete turer i anlegget. Da Forsvarsbygg og Riksantikvaren valgte Meløyvær fort i konkurranse med andre aktuelle kaldkrigsanlegg, var en av forutsetningene at anlegget skulle kunne formidles og aktiviseres i reiselivssammenheng. Hvis grunnlaget for reiselivsbedriften Valhall svekkes, blir også mye av forutsetningene for å kunne drive formidling her ute borte. Reiselivsbedriften baserer seg blant annet på padling i øyriket, nordlysopplevelser og friluftsliv mellom holmer og skjær, i tillegg til guiding i fortet. Det anbefales at fylkesrådet fremmer innsigelse til Interkommunal kystplan for Sør- og MidtTroms. Innsigelsen er knyttet til den negative virkningen de foreslåtte havbruksanleggene Langholman og Krøttøy nord får for opplevelse og formidling av det fredede Meløyvær fort i Harstad kommune, idnr 172582. Dersom fylkesrådet ikke fremmer innsigelse, går saken videre til Riksantikvaren for vurdering av overtakelse av saken. Økonomiske og administrative konsekvenser: Ingen. Tromsø, 06.05.2015 Line Miriam Sandberg fylkesråd for næring, kultur og helse Vedlegg: Kart SAKSPROTOKOLL Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Fylkesrådet 12.05.2015 81/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: Tittel: 13/13112-27 KYSTSONEPLAN FOR MIDT- OG SØR-TROMS (13 KOMMUNER) Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet fremmer innsigelse mot Interkommunal kystplan for Sør- og Midt-Troms. 2. Innsigelsen er knyttet til den negative virkningen de foreslåtte havbruksanleggene Langholman og Krøttøy nord får for opplevelse og formidling av det fredede Meløyvær fort i Harstad kommune, idnr 172582. Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks 77 78 80 00 77 78 80 01 Epost mottak [email protected] Bankgiro Org.nr. 4700 04 00064 NO 864 870 732 Internettadresse www.tromsfylke.no
© Copyright 2024