FORTID, KUNNSKAP OG OPPLEVELSER KULTURMINNER I SOLA PLANPROGRAM PLAN 6006 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER SOLA KOMMUNE 2016 - 2026 FORSLAG TIL PLANPROGRAM SEPTEMBER 2015 Ansvar for hverandre Alle foto: Arnt N. Mehus 2 Ansvar for hverandre 1. INNLEDNING Hvorfor en plan? ”Kulturminner er spor etter menneskers liv og virke, og kan være alt fra historiske bygningsmiljøer til arkeologiske funnsted. Å videreføre kulturarven er en investering for framtiden og kan brukes som grunnlag for næringsutvikling, kunnskap og opplevelse i lokalsamfunnene og bidra til å skape attraktive byer og bygder.” (Riksantikvar Jørn Holme – forordet til veileder – Kulturminner i kommunen) I forbindelse med arbeidet med ”Kultur for alle!” – Sola kommunes kommunedelplan for kultur 2015-2025, ble det avdekket et behov for en egen kommunedelplan for kulturminner. Sola kommune har mangfold og bredde og ikke minst et stort antall fornminner, kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som krever at det utarbeides en egen kommunedelplan for området. Sola kommune starter derfor nå med utarbeidelsen av en kommunedelplan for kulturminner for å få et godt verktøy for å oppnå vår målsetning fra kommunedelplanen for kultur som sier ”Det overordnede målet er å forvalte kulturminnene på en slik måte at de kan være til nytte og glede for nålevende og kommende generasjoner.” (Kultur for alle! s. 36) Det handler altså om å sikre kulturminner gjennom formelt vern og om å finne gode måter å formidle vår kulturarv på. 3 Ansvar for hverandre Formål Gjennom en kommunedelplan for kulturminner ønsker Sola kommune å:  sørge for et formelt grunnlag for å ivareta kulturminnehensyn i kommunens løpende planarbeid og saksbehandling  utarbeide gode beskrivelser av og kart over de viktigste kulturminnene i kommunen  lage forslag til forvaltning og skjøtsel av kulturminnene  beskrive hvordan arbeidet med forvaltning av kulturminnene skal prioriteres gjennom en handlingsplan  gi et bedre grunnlag for å formilde kommunens kulturarv Hva er kulturminner? Avgrensning av planens tema I kulturminneloven defineres kulturminner som spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til. Det er denne definisjonen som legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene. I dette ligger også kulturmiljøer, områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet. I 2007 ratifiserte Norge UNESCO konvensjonen om den immaterielle kulturarven. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Selv om den immaterielle kulturarven også er å regne som en del av våre kulturminner, vil de materielle kulturminnene stå i hovedfokus i arbeidet med kulturminneplanen. Det er her behovet er størst for et mer formalisert grunnlag for kommunens forvaltning. Det vil imidlertid være naturlig å ha et avsnitt i planen som omhandler immaterielle kulturminner i Sola. Kommunens museer og kulturhistoriske samlinger er en viktig del av kommunens kulturarv. Museumsfeltet som sådan er ikke en del av kulturminneplanen, men både de materielle og immaterielle kulturminnene som knytter seg til samlingene må være med i planen. 4 Ansvar for hverandre Nasjonale føringer. Lovgrunnlag Plan- og bygningsloven Planlegging etter plan- og bygningsloven skal klarlegge gjeldende og framtidig arealutnyttelse i et område og skal sikre både bruk av vern av arealer. Loven er det viktigste redskapet for å ivareta mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer. Som planmyndighet har kommunen en sentral rolle i forvaltningen av kulturarven. Kommunen kan ved bruk av plan- og bygningsloven sikre vern av kulturminner og kulturmiljøer på to nivåer: • Kommuneplannivå, jf. § 11-8 • Reguleringsplannivå, jf. § 12-6 Lov om kulturminner («Kulturminneloven») §1 Formål "Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning." Kulturloven §1 Formål "Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Herunder § 2 b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv." I tillegg til lovverket finnes det en rekke overordnede nasjonale dokumenter. NOU 2002:1: ”Fortid former framtid – Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk” Kulturminner og kulturmiljø er en som ressurs i seg selv. Kulturminner og kulturminnepolitikken er et ledd i en større samfunnsmessig sammenheng. St.meld.nr.26 (2006-2007) ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand” Kulturminnene skal være aktive element i lokalsamfunna, både med hensyn til trivsel og verdiskaping. Det skal være naturlig og så enkelt som mulig å kombinere bruk og bevaring. St.meld.nr.16 (2004-2005) ”Leve med kulturminner” Stortingsmeldinga dokumenterer at uerstattelige kulturminneverdier er i ferd med å gå tapt og at kulturminner og kulturmiljø ikke blir sett på som en ressurs i samfunnsutviklinga. 5 Ansvar for hverandre Regjeringens mål for kulturminnepolitikken er blant annet at: • Mangfold av kulturminne og kulturmiljø skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. • Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal gis varig vern gjennom freding. • Det årlige tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø som følge av at de blir fjerna eller forfaller, skal minimaliserest. Styrende målsettinger og planer Sola kommunes kommuneplan 2015 - 2026: ”Kulturminnene reflekterer kommunens kulturelle identitet og arbeidet med å få videreformidlet både vår nære og eldre historie vil ha prioritet.” Noe vi oppnår ved: • å gjøre fornminner og kulturminner, samt informasjon om disse, lettere tilgjengelige • å rette fokus på kulturlandskap og naturverdier ved hjelp av tur- og kulturstier • å markedsføre og profilere kulturminner på en profesjonell måte • å samarbeide med regionale og nasjonale verneinstanser Perspektivet i samfunnsdelen gjeldende kommuneplanen er i stor grad rettet mot formidling. 2. PLANPROSESS Organisering Utvalg for kultur, samfunnsutvikling og miljø (senere utvalg for oppvekst og kultur) er ansvarlig(e) politisk organ, planen skal endelig vedtas av kommunestyret. Kommunalsjef oppvekst og kultur er prosjekteier for kommunedelplanen, og kultursjef er prosjektleder for arbeidet med planen. 6 Ansvar for hverandre Medvirkning Arbeidet med planen vil fordre god dialog med lokale ressursmiljøer som Sola historielag, Kystkultursenteret, Tanangers Minne og med Jærmuseet og de grupperingene de representerer. Også kirkevergen i Sola er naturlig å trekke inn i arbeidet, da kirkene utgjør en vesentlig del av kommunens kulturarv. Framdrift For at prosessen skal ha retning og framdrift er det laget en framdriftsplan. Reglene i planog bygningsloven innebærer at prosessen deles inn i følgende faser. 2015:    mai – juni: Utarbeidelse av forslag til planprogram sept: varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planen (min. seks ukers høringsfrist) des: fastsettelse av planprogrammet i utvalg for oppvekst og kultur (UFOK) 2016         jan: godkjenning av planprogrammet i kommuneplanutvalget jan – aug: utarbeidelse av planforslag jan – aug: kartlegginger sept: første gangs behandling av planforslag i UFOK sept: offentlig ettersyn (høring) av planforslaget (min. seks ukers høringsfrist) okt – nov: bearbeiding av planforslag basert på innspill fra høringen des: andre gangs behandling av planforslaget i UFOK des: endelig behandling i kommunestyret Utredningsbehov/kartlegginger Det vil bli vurdert bruk av ekstern bistand for deler av kartleggings og planarbeidet. 3. INNHOLD I PLANEN Hovedinnhold Innholdet i planen kan deles inn i fire hoveddeler: 1. Innledning om bakgrunn, planprosess, planforutsetninger/lovverk m.m 2. Temadel som trekker de store linjene, om de overordnede visjonene for kulturminnearbeidet i Sola, om utviklingstrekk fra tidligere tider frem til i dag og noe om dagens situasjon på kulturminnefeltet. Med utgangspunkt i dette vil vi ta opp aktuelle utfordringer og problemstillinger i plandelen. 7 Ansvar for hverandre 3. Plandel med prioriteringer av hvilke kulturminner som Sola kommune vil prioritere vern og formidling av, basert på faglige vurderinger og juridiske føringer. 4. Kartleggingsdel med registrerte kulturminner i Sola. Denne delen kan evt. følge som vedlegg til planen. Aktuelle plantema I arbeidet med planen vil det være naturlig å vurdere følgende områder som aktuelle plantema:  Fornminner Selv om fornminner er automatisk fredet og følgelig ikke trenger vern i en kommunal kulturminneplan, er dette kulturminner som utgjør en viktig del av helheten på området. Det vil derfor være naturlig å berøre spørsmål som gjelder hvordan kommunen tilrettelegger for informasjon og formidling av fornminnene  SEFRAK registreringene Kommunens SEFRAK registreringer fra 1980-83 ble delvis gjennomgått i 2014, og det er ønskelig å få fullført gjennomgangen av de områdene som ikke ble tatt i 2014. Det må vurderes om gjeldende verdivurdering innenfor kategori A, B og C skal videreføres som de er, eller om det er forhold som tilsier en endring av klasse. Det ble i perioden 1980-83 registrert i alt 272 objekter i SEFRAK. Ved vår gjennomgang av registeret i 2014 må hele 131 av disse nå anses som tapt.  Krigens minner Sola har gjennomført en grundig registrering av fysiske minner etter krigsårene 1940 – 1945. Det må i arbeidet med planen gjøres en vurdering av hva som må prioriteres i forhold til vern og formidling av dette materiellet. 8 Ansvar for hverandre  Naust og naustmiljøer i Sola Vi vet at kommunen med sikkerhet har nausttufter av historisk verdi, fra vikingtid og frem til i dag. Flere undersøkelser av nausttufter er gjort i området rundt Hafrsfjorden (Helliesen 1902, Hjelmesæth 1930, Rolfsen 1974). Tilstanden for mange av disse tuftene som de registrerte er at mange er forsvunnet og få er synlige i terrenget. Tettheten av forhistoriske nausttufter som er funnet rundt Hafrsfjorden er unik i norsk sammenheng og det er av nasjonal og regional interesse å få dokumentert og beskrevet det som er igjen.  Tilgjengelighet til og formidling av kulturminner I Sola er det gjennomført et omfattende arbeid med skilting, trykksaker og tilrettelegging for å øke tilgjengeligheten og kunnskapen om kulturminnene. Det er nå et behov for å se på hva som skal prioriteres innen dette feltet fremover.  Kulturlandskapet og kulturmiljøer Sola har et variert og særpreget kulturlandskap. Jærstrendene har et egenartet natur- og kulturlandskap med særpregede strandtyper. De geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementene gir området særpreg, og landskapet som helhet er unikt i Norge. Innenfor strendene ligger kulturlandskapet med frodige beiter og steingarder, lyngheier og myrområder. I tillegg har kommunene særpregede kulturmiljøer som Ølberg Havn, Tananger indre havn og Rott som det er naturlig å omtale i planen. Også eldre ferdselsårer, kirkeveier og ferdselsknutepunkt som gamle ferjeleier i Hafrsfjord er viktige deler å omtale.  De museale samlingene Jærmuseet driver i dag både Krigshistorisk museum og Flyhistorisk museum, som det jobbes for å få samlokalisert i Sømmevågen, to store og viktige museumssamlinger innen sine områder. Kystkultursamlingen på Tananger har tatt ansvar for en annen viktig del av vår nære forhistorie, i tillegg er det flere private samlinger i kommunen som TS museet. 9