1. No category

Fra passiv til aktiv, fem timer ekstra– søknad om Fyrtårnmidler fra Program for
undervisningskvalitet.
Innledning
UiT v/ Strategisk utdanningsutvalg har lyst ut prosjektmidler til styrking av
undervisningskvaliteten ved UiT Norges arktiske universitet. Midlene skal gå til «prosjekt
som tar utgangspunkt i faglig/pedagogiske utfordringer som må løses for å styrke studentenes
læringsutbytte og gjennomstrømming».
I det følgende presenterer vi vår søknad til prosjektet
«Fra passiv til aktiv, fem timer ekstra».
Hva vi vil gjøre
Vi ønsker gjennom flere delprosjekt å dreie undervisningen bort fra metoder som stimulerer
passiv læring over mot metoder som legger til rette for større aktivitet hos den som skal lære.
Dette ut fra et grunnsyn at læring (learning) krever arbeid (aktivitet) av den som skal lære.
Prosjektene vil derfor fokusere på studentstyrt tid (eget arbeid, gruppearbeid), lærerstyrt tid
(lærermaterialet, undervisning, eksamen), administrative forhold (registrering, organisering)
og teknologi (læremidler, plattformer). Gjennom tiltak som vil endre disse forholdene vil vi
stimulere studentene til å øke anvendt tid til studier. Vi er opptatt av å synliggjøre relevans
ved styrket kontaktflate med arbeids- og næringsliv. Vi er opptatt av mer effektiv tidsbruk ved
økt fleksibilisering. Og vi er opptatt av studentens innflytelse på læringssituasjonen ved
forenkling av organisatoriske forhold. Ikke minst ønsker vi å dokumentere effektene av de
tiltakene som vi foreslår, samt lage tiltak som har overføringsverdi til resten av UiT.
Bakgrunn
Når Strategisk utdanningsutvalg inviterer til en omfattende fornying av undervisning og
veiledning er det begrunnet i «faglig/pedagogiske utfordringer som må løses for å styrke
studentenes læringsutbytte og gjennomstrømming». Den første grunnen er at mye av den
tradisjonelle klasseromsundervisningen tenderer mot å gi den som skal lære en passiv rolle.
Ofte er det mange studenter til stede, og bare et fåtall tør å engasjere seg i faglige diskusjoner.
De kan dermed lett havne i en rolle som konsumenter eller passive mottakere av informasjon.
Etter hvert som kunnskap er anerkjent som en sentral utviklingskomponent, er det også vokst
fram et marked for utdanning. Vi har ikke lenger monopol på utdanning, men konkurrerer i et
internasjonalt marked, i det vi kan kalle en utdanningsindustri. Det innebærer at vi må tilby
studentene like gode muligheter til læringsutbytte og gjennomstrømming som våre
konkurrenter. Dette skjerper kravene til vår undervisning fordi studentmaterialet
sannsynligvis er kvalitativt annerledes, fordi studentene er vant til informasjonsteknologi og
underholdning og fordi våre lærekrefter faktisk er i konkurranse med de beste fra Yale,
Stanford og andre prestisjeuniversitet.
1
Som en følge av kunnskapens økende betydning har også etterspørselen etter utdanning endret
seg. Studentmassen blir stadig mer heterogen og stadig flere tar mer enn én utdanning. Disse
trekkene fører til at et økende antall studenter får problemer med å følge vanlig undervisning,
enten fordi de er i arbeid eller fordi de bor for langt unna campus. Kjente begrep som
«studiested» og «heltidsstudent» utfordres og gis nytt innhold. På samme måten utfordres de
tradisjonelle lærerstyrte undervisningsformene.
Innovasjonstakten i produksjonsverden øker hele tiden og stiller nye krav til kunnskap. Det
blir stadig mer relevant å skille mellom lang og kort kunnskap. Det kan også være nyttig å
spørre om de to kategoriene bør ha ulike fokus og metoder i undervisningen.
Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning fordrer at læringsmålene konkretiseres mer
enn tidligere. Den økte vekten på kompetanse stiller krav om fornying av læringsmetodene.
Og nærings- og arbeidsliv stiller bedre og mer konkrete krav til utdanningenes relevans.
Dagens Næringsliv presenterte 25. 9. 2014 en undersøkelse blant 1500 norske
økonomistudenter. Undersøkelsen viser at studenter med A i snittkarakter bruker fem timer
mer pr uke enn studentene med karaktersnitt på C og lavere. Denne tiden brukes først og
fremst på egenstudier. Begge gruppene oppgir å bruke like mye tid på læringsaktiviteter
organisert av lærestedet.
Artikkelen peker dermed på to forhold som i særlig grad påvirker karakternivået: Det er en
klar sammenheng mellom arbeidsinnsats og karakterer, og det er tid brukt på egenstudier som
skiller studentene. Uaktet alle andre forhold som kan påvirke karakterene, indikerer dette at
det kan være særlig nyttig å satse på tiltak som stimulerer til økt arbeidsinnsats fra studentene.
Et siste forhold vi vil peke på er teknologiutviklingen. Moderne teknologi har for mange
formåls skyld gjort utdanning tids- og stedsuavhengig. Fleksibel teknologistøttet undervisning
er vår tids utdanningsindustrielle revolusjon. Den vil tvinge fram endringer i undervisning, i
administrative rutiner og i eksamensordning.
Høyere utdanning er i endring. Kravene til relevans øker. Vår søknad tar hensyn til dette ved å
ta opp i seg en rekke delprosjekt som fokuserer på ulike aspekt ved læringsutbytte og
gjennomstrømming. Til sammen vil de bidra til økt relevans, økt fleksibilitet og økt
innflytelse. Noen av disse delprosjektene er vi allerede i gang med som en del av
Handelshøgskolens kontinuerlig fokus på økt studiekvalitet; andre delprosjekter er avhengig
av finansiering som fyrtårn. Det er ikke noe omforent mål på læringsutbytte. Vi har valgt tid
brukt på studiearbeid som et mål, og vil begrunne det nedenfor. Derfor er det et mål å øke
studierelatert tid med «fem timer ekstra».
Hvorfor HHT egner seg særlig godt som Fyrtårn
Ethvert utdanningsprosjekt ved UiT bør vurderes lagt til Handelshøgskolen av flere grunner:
1. Utdanning er vår hovedaktivitet. HHT har fokus på utdanning, og er miljøet ved
UiT som har flest studenter pr UFF.
2. Mangfold i studieprogrammer og studentmassen. I 2008 tok ca 300 studenter en
økonomiutdanning I Tromsø, og nå har UiT over 1800 slike studenter i Tromsø, Alta
og resten av Norge. De fleste av disse går på ett av våre 12 studieprogram. Kurs kan
ha fra 5 studenter, opp til rundt 350. Studentmassen er delt mellom campus, og ikkecampus studenter, heltids- og deltidsstudenter, unge studenter, og de som har mer
2
erfaring. Vi kurser økonomistudenter, teknologistudenter, humanister og andre med
samfunnsfaglig bakgrunn. Om vi holder oss til utlysingens fyrtårnmetafor, er vi i dag
langt på vei et utdanningsmessig fyrtårn. Og fyrtårnet kjennetegnes ved synlighet,
varighet og pålitelighet. Da er HHT et naturlig sted å teste ut utdanningstiltak som kan
ha overføringsverdi til andre miljø ved UiT!
3. Systematisk innsats og dokumentert effekt av tiltak for å øke utdanningskvalitet.
HHT består i dag av enheter fra UiT og de tidligere høgskolene i Tromsø og
Finnmark. Alle tre miljø har hatt en fokus på utdanningskvalitet, og har aktivt tatt i
bruk nye pedagogiske metoder og ny teknologi. Vi er nøye med å dokumentere
effektene av våre tiltak, og har noen ansatte som publiserer vitenskapelige artikler om
pedagogikk innenfor våre fagområder. Kunnskapsutvikling om læring er et
forskningsområde som prioriteres. Fyrtårnets ulike delprosjekt vil derfor følges av
instituttets vitenskapelige tilsatte.
4. Norske økonomiutdanninger har tradisjonelt hatt lav gjennomstrømming, og
HHT er intet unntak. HHT har tro på at dette prosjektet vil bidra til økt
gjennomstrømming, og vil føre til bedre læringsutbytte for mange av UiTs studenter.
Nærmere om prosjektet
Målet med utlysningen er å styrke læringsutbytte og gjennomstrømming. Vanlige mål på
læringsutbytte er karakterfordeling, mens gjennomstrømming måles ved strykprosent og
kandidatproduksjon. Vi argumenterer for at det er en sannsynlig sammenheng mellom
egenstudier og karakterer og læringsutbytte: «When students become their own teachers they
exhibit the self-regulatory attributes that seem most desirable for learners (self-monitoring,
self-evaluation, self-assessment, self-teaching), (Hattie 2009).
Prosjektet har arbeidstittelen «Fra passiv til aktiv, fem timer ekstra», og bygger som nevnt
foran på det grunnsyn at læring krever arbeid fra den som skal lære. Læringsutbytte og
gjennomstrømming er i vesentlig grad avhengig av at det skapes gode betingelser for eget
arbeid. Målet er derfor større og bedre arbeidsinnsats fra studentene gjennom bedre bruk av
lærerstyrt tid, (undervisning og undervisningsmateriell, veiledning, næringslivskontakt), bedre
og bredere bruk av ny teknologi, og bedre organisering av virksomheten.
Det er som nevnt foran ingen omforent målestokk for læringsutbytte. Vi velger å bruke tid
som mål på attraktive studier med fokus på relevans, fleksibilitet og innflytelse.
Et hovedmål blir å legge til rette for økt studentstyrt arbeid gjennom bedre lærerstyrt,
teknologisk og organisatorisk tilrettelegging. Studentstyrt arbeid er i denne sammenhengen
definert som egenstudier og studentorganisert gruppearbeid. I tillegg kommer det arbeidet
som er lærerstyrt: forelesninger, kollokvier, seminar, ekskursjoner, eksamener. Studentenes
totale arbeid med studiene måles derfor som summen av egenstyrt og lærerstyrt arbeid.
Måleparametre for prosjektet blir oppgitt tid brukt på studier pr uke, gjennomsnittlig
karakternivå, avlagte studiepoeng og fullførte bachelorgrader. De to første kan måle
læringsutbytte, de to siste er vanlige mål på gjennomstrømming.
3
Organisatorisk
tilrettelegging
Teknologisk
tilrettelegging
Lærerstyrt
tilrettelegging
Studentarbeid
Modell for «Fra passiv til aktiv, fem timer ekstra»
De enkelte delprosjektene
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av Fyrtårnets ulike delprosjekt.
Lærerstyrt tilrettelegging
Den lærerstyrte delen av undervisningen møter større muligheter til endring enn tidligere.
Teknologien bidrar med nye muligheter og interesse fra omverden åpner nye dører til
samarbeid. De følgende prosjektene er eksempler på at lærerstyrte aktiviteter åpner seg og gir
plass for nye impulser.
1
Utvikling av alternativt undervisningsopplegg
Som del av et pilotprosjekt har undervisningsopplegg i BED-1011 Bedriftsøkonomisk analyse
lagt om. Hovedpunktene er disse:
- Lærebokens 17 kapitler er omorganisert til 9 læresteg med tilhørende
videoforelesninger (ca 15 til ca 30 min.). Korte videoopptak tvinger fram pedagogisk
spissformulering.
- De 9 videoforelesningene er lagt ut på fronter og app (iPhone og Android)
- Gitte eksamens- og innleveringsoppgaver er samlet/organisert ihht. lærestegene og
lagt ut på fronter
- Studentene organiserte seg i grupper, og løste eksamens- og innleveringsoppgavene
steg for steg, med støtte hovedsakelig i nettforelesninger og læreboken
- Løsningene blir så gjennomgått i plenum, dvs. at denne gjennomgangen ikke er en
ordinær forelesning, og ikke minst at studentene kommer forberedt til gjennomgangen
fordi de har arbeidet med løsningen av oppgavene i grupper på forhånd
Utover strukturen, er det ytterligere to forhold ved det alternative undervisningsopplegget.
For det første utfordres studentene på karaktermålsetting i emnet, og ikke minst hva som skal
til for å realisere målet.
4
For det andre gis karakter og begrunnelse for karakteren på skriftlig innlevering av
obligatoriske arbeidskrav.
Egen målformulering og formativ tilbakemelding underveis er sterkt motiverende.
Erfaringen så langt er at karakternivå og gjennomstrømming bedres, samt at studentene
rapporterer økt arbeidsinnsats. Men erfaringene viser også at resultatene varierer. Målet med
dette delprosjektet er derfor å overføre metoden til andre kurs, for å få bedre kunnskaper om
hvor metoden fungerer og hvor den ikke fungerer. Deretter vil vi med forskning søke å finne
ut hva som er suksesskriteriene. Arbeidet vil i hovedsak bestå i å utvikle læresteg og lage
tilhørende videoforelesninger.
Dokumentasjon av dette prosjektet på populærvitenskapelig form finnes i vedlegg 1.
2
Praktisk bedriftsutvikling BED-2036 er et kurs i anvendt bedriftsøkonomi, hvor
studentene bruker kunnskaper fra andre kurs til å løse problemer i virkelige bedrifter. Dette er
også en pilotprosjekt som HHT er i gang med. Metodikken er å dreie aktivitetene over mot
studentaktive oppgaver: Bedriftsbesøk, planarbeid og fremlegg.
Det legges selvstendig vekt på presentasjonen for å trene studentene i denne arbeidsmetoden.
Bedriftene vil bli involvert også i vurdering av presentasjonene.
Vi ønsker å utvikle kurset gjennom bruk av videoopptak av forelesninger og
studentpresentasjoner. Vi vil også prøve metoder for selvevaluering av studentene som ledd i
å måle læringsutbytte.
Gjennom VRI har vi fått mulighet til å utvikle et prosjekt som går ut på å rekruttere
3
næringslivslektorer. Dette prosjektet gjelder masterstudiet, men vi ønsker å få til en
tilsvarende ordning for bachelor-programmene. Innenfor et slikt program vil vi rekruttere
kompetente arbeidslivsaktører som skal ha ansvar for utvikling og undervisning i sine
spesialfelt. Målsettingen er mangefasettert, og handler om relevans, nettverk, nærhet og
motivasjon. Dette tiltak krever friske midler.
4
Studiepoenggivende praksis
Det er et paradoks at mens store utdanninger for offentlig sektor har obligatorisk praksis av
betydelig omfang, har de to store utdanningene for privat sektor, økonom og ingeniør, nesten
ingen obligatorisk praksis. Dette ønsker vi å endre på og søknaden har flere delprosjekt som
integrerer næringslivskontakt, arbeidslivserfaring og praksis i studiene for å utvikle bedre og
mer relevante læringsarenaer. Vi ønsker også å utvikle et studiepoenggivende «praksiskurs»
innenfor rammen av Fyrtårnet. Dette delprosjektet krever friske midler.
Vedlegg 2 beskriver nærmere et opplegg som er utviklet for EVU studenter, som en del av
disse delprosjektene vil bygge på
Teknologisk tilrettelegging
Effektiv bruk av teknolog og læringsverktøy er viktig i utviklingen av HHT. Vi vil fortsette
med å utvikle studiene ved kombinasjon av tradisjonell klasseromsundervisning og teknologi.
5
Det vil bli satset på kombinasjon av mange kanaler. På denne måten legger vi til rette for å gi
studentene steds- og tidsuavhengige tilbud som muliggjør studiearbeid når studentene er
motiverte og har tid.
HHT er tildelt midler for utvikling av bedre og mer brukervennlige sider i Fronter. Det vil
senere være behov for å implementere dette til alle fagene. Dette vil kreve mye ressurser.
5
nett.
Best på nett er et prosjekt som går ut på å gjøre hele bachelorstudiet tilgjengelig på
Prosjektmål
Ved prosjektslutt om 2 år skal:
-
Alle kurs på Bachelornivå tilbys til fjernstudenter
Eksamen skal kunne tas hjemmefra i minst 5 emner og resten ved godkjente
eksamenssteder i Norge (studiesentra mm).
Samtlige ansatte skal ha fått gjort erfaring med teknologi og metoder som legger til
rette for fjernstudier og øket sin kompetanse på felt de har interesse av.
Etablert en organisasjon som er tilpasset også for fjern-studier.
Bakgrunn:
HHT, og spesielt campus Alta, har lang historie med avstandsoverbyggende tilbud (se
vedlegg 2 med erfaringer fra et undervisningsopplegg i prosjektledelse 2003-2015). Allerede
på 1980-tallet ble det tilbudt kurs via lyd-/bilde som ble gjort mulig da de fleste kommuner i
Finnmark fikk egne studio. Etter 2007 har det årlig vært kjørt kurs via streaming der vesentlig
filming av forelesninger har vært tilbudt. Også tilrettelegging med læringssti har vært tilbudt i
enkelte emner. I Tromsø har det vært utviklet ulike metoder via app på mobil og multichannel-learning. Til sammen gir dette et svært godt grunnlag for å ta en nytt skritt og gjøre
hele studier tilgjengelig for større studentgrupper. Tilbakemeldingene fra fjern-studentene har
vært svært positiv da det har gitt mulighet for folk i full jobb og vel etablert utenfor
rekkevidde til et universitet/høgskole til å ta utdanning. Forbedringspunkter er det imidlertid
mange av:
-
Forbedre kommunikasjonene mellom student og HHT.
Skreddersy opplegg for den enkelte for å kunne sikre fornuftig progresjon. Spesielt
viktig for de som er i full jobb å ikke ta seg «vann over hodet».
Sikre opplegg som ikke er for sårbar mht. teknologi.
Mer fleksibel eksamensgjennomføring – både mht til tid og sted.
Sist men ikke minst inneha rett kompetanse og organisasjon til å kunne gjennomføre
de ønskede opplegg. Det gjelder de fagansatte, teknologisk kompetanse og utstyr,
administrasjonen og rutiner som i dag i stor grad ikke er tilpasset en organisasjon som
skal sikre gode tilbud for nett-studenten.
Det settes opp en plan med klare milepæler for prosjektet samlet og for hvert delprosjekt. Man
gjennomgår hver enkelt kurs og involverer de emneansvarlige for å se hvilke utfordringer og
endringer som bør gjøres i opplegget for å kunne tilbys (også) på nett. Dette er et meget
omfattende tiltak, og krever finansiering.
6
6
Bruk av Smartboard i undervisningenSmartboard er en elektronisk vegg som
innføres som standard når universitetet fornyer undervisningsrom. Smartboardet blir
«arenaen» i klasserommet som kan erstatter tavle, projektor, PC, storskjerm. På Smartboard
kan vi vise video, PP, streaming, lyd, internett etc., og selvfølgelig benytte den som en tavle.
Smartboard har format til å bli arenaen hvor læringsaktivitetene utspiller seg, og innebærer
dermed en klar mulighet til ny dynamikk i klasserommet. Men dersom den skal bli noe mer
enn en dyr lysarkfremviser må denne dynamikken omformes til ny metodikk, til ny adferd. Vi
vil derfor utvikle opplæringsprogram for Smartboard-brukere som bygger på erfaringene fra
piloten. Her vil vi søke faglig samarbeid med RESULT for å sikre kompetanse og spredning
av erfaringene. Vi mener at smartboards vil
-
gi studentene bedre læringsstøtte
gi ansatte flere/bedre verktøy i sitt daglige virke.
Dette vil bidra til å nå målene til det overordnede prosjektet. Smartboard er en del av
standardpakken for AV-utstyr for nye undervisningsrom ved UiT. Vi søker midler for å prøve
ut og utvikle gode pedagogiske opplegg slik at lærerens undervisning kan gå fra «passiv til
aktiv».
7
Egenutviklet applikasjon
Det er utviklet en applikasjon for iPhone, iPad og Android i forbindelse med utdanningen i
erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi (MBA). Utviklingen av en MBA-app
var i utgangspunktet en del av Universitetet i Tromsøs store satsing på fleksible utdanninger.
Men den er også egnet å bruke for campus-studenter.
Fyrtårnprosjektet har derfor som mål å tilrettelegge for bruk av denne appen på flere av
økonomikursene. Handelshøgskolen har testet denne appen på kurset i Bedriftsøkonomi for 1.
året i Bachelor-utdannelsen med god erfaring. Det er mulig å overføre appen til andre emner
og programmer, men kreves en del ressurser.
Appen bruker en teknologi med lav brukerterskel for å øke tilgjengelighet til
undervisningsmateriale, fleksibilitet i forhold til forelesninger, attraktivitet og enkelhet. En
slik app vil bidra til at studentene føler større tilknytning til studiet. MBA-kurset har hatt en
god gjennomstrømning av studentene ved bruk av denne appen.
Studentene vil gjennom den appen ha tilgang til omtrent alt fagstoffet (litteratur og
forelesninger). Det kan blant annet legges ut læringsstier og videoer. Datagrunnlaget er det
som presenteres i Fronter. Appen er derfor egnet for kombinasjon av PC, nettbrett og mobil
Den kan også benytte andre funksjoner knyttet til innhold og organisering av
studieprogrammet. Dette er en måte å bruke mobile enheter i studiearbeidet på som
studentene hittil ikke har hatt mulighet til. Den kan også brukes offline.
Et av målene med appen er å skape interaktivitet mellom studentene og forelesere. Blant annet
kan studentene laste opp sine egne notater og dele dem med andre om de ønsker det.
Det er også en push-funksjon som gjør at studentene blir varslet når det legges inn nyheter og
meldinger, eksempelvis endrede tidspunkt for forelesningene. Appen vil derfor også inngå i et
7
8
kommunikasjonsprosjekt. Det er velkjent at studenter i liten grad leser studenteposten. Og Fronter har ingen push-funksjon, den må oppsøkes aktivt. Mye av den
frustrasjonen og mange av de spørsmålene studentene kommer med til administrasjon og
lærere skyldes at de ikke har fått eller ikke har lest informasjon som er gitt. Vi vil derfor
utvikle et kommunikasjonsopplegg som skal omfatte hele instituttet. Dette vil hvile tungt på
elektroniske plattformer som mobiltelefon og nett. Vi har gode erfaringer med bruk av sms,
og appen er et langt steg videre. Mobiltelefonen/nettbrettet blir kommunikasjonssentral i
studiet, og appen blir en sentral del. En rask teknologisk utvikling gjør at delprosjektene 7 og
8 krever finansiering på tross av betydelige beløp investert av HHT fra før.
Organisatorisk tilrettelegging
Mens læringsmetoder og –materiell har gjennomgått en rivende utvikling, har
eksamensformene blitt hengende etter. Det er behov for endringer i både lærerstyrt,
teknologisk og organisatorisk praksis. Men eksamensinstituttet er et av universitetenes mest
verdifulle privilegier, og må forvaltes med dertil hørende varsomhet. Sertifiseringsretten er
avhengig av tillit til relevans og troverdighet. Og mens den tradisjonelle skoleeksamen blir
mindre relevant (vet vi hva vi måler?), vil dagens hjemmeeksamen kunne ha problemer med
troverdigheten (vet vi hvem vi måler?). Det er derfor viktig at endringer i eksamen forankres
og kvalitetssikres juridisk i organisasjonen.
Men regler må ikke brukes som hinder mot nødvendig fornying. Vi vil derfor utvikle et
9
Fornyingsprosjekt som fokuserer på å gjøre lærerstyrt eksamen mer studentaktiv.
Men vi vil også bruke teknologi for å øke fleksibiliteten i forhold til sted og tid. Studenter
arbeider i ulikt tempo, men dagens eksamensordning tvinger dem til å avslutte samtidig.
Eksamensprogrammet Wiseflow som UiT har kjørt en pilot med, representerer en spennende
fornying som vi ønsker å teste i større skala. Wiseflow har svakheter i behandling av
tegninger og matematiske formler. HHT passer derfor svært godt som testarena fordi vi har
oppgavetyper som krever tekst så vel som tegning og regning.
For å gi studentene reelle valg og øke gjennomstrømmingen ønsker vi å gjøre forsøk med
fleksibel på- og avmelding, og med egenmelding ved sykdom på eksamensdagen. Her ønsker
vi å prøve ut samme regler som gjelder ved sykdom i arbeidslivet.
Studie- og semesterstart er kritiske tidspunkt for å etablere sterkere bindinger mellom student
og studium. Det har i mange år vært lagt vekt på gode introduksjonsuker for
førsteårsstudenter. Vi ønsker å forsterke det faglige innholdet og samtidig utvide opplegget til
å omfatte alle semesterstarter og alle årstrinn. Vi kaller delprosjektet
10
Kickoff samling alle semester «Fra passiv til aktiv».
Vi samler studentene og får dem rask i gang med læringsrelatert arbeid etter ferien. Innholdet
vil omhandle: studieadministrativ informasjon, metarefleksjon over lærings-/resultatmål,
semesterplan for programmet, kort emneintroduksjon med faglig og pedagogisk semesterplan,
emnespesifikk studieteknikk, etablering av studentgrupper.
Gjennom å gi nøyaktig og god informasjon om helheten i det å være student og
programmets/emnenes faglige innhold og forskjellige arbeidsmetoder gi studentene bedre
forutsetningene for å ha suksess som student.
Hovedmålet med samlingen vil være å få studenten raskere i gang med fagrelatert fokus.
8
Forventet effekt: Samlingen skal utløse 1) flere timer studierelatert arbeid og 2) mer effektiv
tidsbruk av studenten. Disse to effektene utløser økt læringsutbytte og økt
gjennomstrømming, som er hovedmålet til det overordnede prosjektet.
Studenter som er nye på campus/program, altså 1.semestersstudentene, får en utvidet Kickoff
samling. Denne inneholder en informasjonsdag om alle relevante studieadministrative rutiner
og frister samt et utvidet/overordnet studieteknikk-kurs.
Det er helt sentralt å få en forventningsavklaring mellom studentene og HHT, slik at det blir
samsvar mellom studentenes forventninger til innsats og deres resultater og leveransene fra
HHT. En heterogen studentmasse med svært ulike behov for informasjon og dialog fordrer at
startsamlinger «skreddersys» slik at instituttet utvikler en helhetlig kick-off-katalog.
Delprosjekt 9 krever systematisk innsats for utprøving av Wiseflow for våre fagområder, og
muligens innkjøp av alternative plattformer. Delprosjekt 10 er delvis implementert, men det
må jobbes systematisk for å gi studenter den best mulige start på studietiden. Dette krever
finansiering.
Organisering og plan
Fyrtårnprosjektet skal gjennomføres som et samarbeid mellom ansatte ved HHT, Campus
Tromsø og Campus Alta. Campus Tromsø har i hovedsak typiske heltidsstudenter med daglig
gange på campus mens Campus Alta har et stort innslag av deltids- og distansestudenter.
Denne ulikheten åpner for et bredt perspektiv på studentrollen og vil reflekteres i de enkelte
delprosjektene.
Hovedprosjektet består av mange delaktiviteter, som alle skal bidra til utlysingens hovedmål.
Noen aktiviteter er små og enkle, andre er omfattende og ressurskrevende. Noen er
utviklingsprosjekt, andre er iverksetting av allerede utviklede aktiviteter. Vi anser denne
mangefasetteringen som en styrke ved vårt fyrtårn, fordi den som det originale fyret tar hele
horisonten i bruk til inn- og utsyn. Aktivitetsplanen nedenfor viser hvilke prosjekt som trenger
finansiering og hvilke som HHT finansierer.
Prosjektet er bredt forankret i det vitenskapelige personalet, med seks vitenskapelig ansatte
involvert i søknaden. Administrativt forankres det i instituttledelsen, som vil oppnevne en
hovedprosjektleder og delprosjektledere. Arbeidet vil kunne starte relativt umiddelbart etter at
søknaden er innvilget. Prosjektet vil også forankres ved ITA og RESULT, for å sikre
samhandling mellom undervisning og teknologi, og for best mulig erfaringsdeling. Instituttet
bidrar økonomisk med bruk av arbeidstid.
Kompetansebygging og strategiske mål
HHT vedtar ny strategiplan denne våren. Denne søknaden bygger på de samme ideene som
strategiplanen, hvor kvalitet i utdanningen, læringsutbytte og gjennomstrømming er sentrale
mål. Det er et prosjektmål at flertallet av vitenskapelig tilsatte ved HHT skal ha fått
kompetanse i fleksible undervisningsmetoder og studentaktive arbeidsmåter i løpet av
prosjektperioden. Vi ser for oss et prosjektperiode på to år.
9
Aktivitetsplan og budsjett
Aktivitet
Prosjektdrifter
Utvikle HHT-appen
Utstyr for flerveis kommunikasjon
Opplæring Smartboard
2 workshops for UiT-ansatte
2 fellessamlinger
Konferanser
Videoinnspillinger
Buffer div
Sum
2015
350000
250000
75000
40000
50000
60000
50000
50000
50000
2016 Tot kostn
Egenfin.
Prosjektfin.
350000
700000
0
700000
50000
300000
50000
250000
75000
75000
40000
40000
50000
100000
100000
60000
120000
120000
65000
115000
115000
50000
100000
100000
50000
100000
100000
1500000
Handelshøgskolen har over 23 studenter pr faglig årsverk, mens snittet ved UiT er under 7
(tall fra DBH, 2014). Dette gjør at vi ha få ressurser som kan dedikeres til prosjektledelse.
Derfor søker vi om midler til å leie inn en prosjektdrifter for å påse at det er progresjon i
prosjektet og fortløpende rapportere til prosjektleder som er knyttet til instituttledelsen. Denne
personen vil også kunne dekke undervisningen til ansatte ved HHT som må tas ut av
forelesningssalen for å utvikle nye undervisningsmetoder som en del av prosjektet.
Prosjektleder er ass. Instituttleder ved HHT Jørund Greibrokk. Den tiltenkte prosjektdrifter er
også tenkt å være en person som har god forskningsbakgrunn, og som kan lede arbeidet med å
dokumentere effektene av våre tiltak. Denne dokumentasjon vil søkes publisert i norske og
internasjonale tidsskrifter. HHT vil underveis i prosjektet organisere workshops for UiT
ansatte i Alta og Tromsø, for å presentere resultatene fra fyrtårnsprosjektet. Målet her vil være
å overføre kunnskap til andre miljø som ligger bak HHT i utnyttelse av ny teknologi og
tilhørende pedagogikk.
Handelshøgskolen har faglige miljø i Alta og Tromsø (og muligens flere steder i løpet av
prosjektperioden) og vil derfor arrangere interne samlinger for å sikre at alle fagansatte skal
kjenne til utviklingen i prosjektet og føle en eierskap til de resultatene som skapes. Det er et
mål at alle ansatte skal være med og forbedre studentenes studiehverdag.
Øvrige aktiviteter er beskrevet under hvert delprosjekt.
Vedlegg.
Vedlegg 1: Populærvitenskapelig fremstilling av erfaringer fra pilot i BED-1011 (Finn Steinar
Heimly)
Vedlegg 2: Erfaring fra 30 stp prosjektledelse 2003-2015 (Knut Korsnes)
Vedlegg 3: Anbefaling fra Dekan Edel Elvevoll, BFE Fakultet
10