Teknikk – en akilleshæl i «grønne» bygg? Moderne bygg er utstyrt med elektroniske styringssystemer for blant annet branntekniske installasjoner. Er vi komfortable med at dataeksperter skal ivareta brannsikkerheten? 2 Grunnleggende prinsipper lavenergihus • Lave energiutgifter, mye takket være ekstra isolering av vegger, tak og vinduer, • tilpasning til naturlige solforhold og samkjørte styringssystemer for lys, varme og ventilasjon. • Det betyr blant annet at det via sensorer i taket kun ventileres i et møterom hvis det er folk der. 3 Ref.: Byggforsk 473.010 4 • Innvendig er det minimalt med himlinger, kun malt betong. • Styrer luftstrømmene slik at betongen kan ta opp varme eller kulde etter behov og bidra til at romtemperaturen holder seg forholdsvis stabil 5 Passivhus • Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet; • som ekstra isolasjon, ekstra gode vinduer, ekstra god tetthet, og gjenvinning av varmen som går i ventilasjonsanlegget. 6 Trelagsvindu er bra i brann, - men hvor bra er de? 7 Lette og godt isolerte konstruksjoner i branncellevegger vs tunge betongvegger og dekker 8 9 Eksempel fra et prosjekt • I hvert cellekontor er det montert en sensor i lysarmaturen, sensoren gir signal til styringssystemene om kontoret er i bruk eller ikke. • Tomt kontor gir redusert temperatur og dempet lys. Er det i bruk, styres både radiator, lys og også persiennene på utsiden av vinduet. • Vi kan lukke persiennene nederst så brukerne ikke får sollyset rett i ansiktet, samtidig som persiennene er åpne høyere oppe. Dermed slippes sollyset inn og det er mindre behov for elektrisk belysning. 10 Behovsstyring av ventilasjonen gir muligheter som vi bare “drømte” om tidligere Fig fra Meland et al. “Røykkontroll” 11 12 Bør vi bruke denne muligheten til å styre ventilasjonen ift brannrommet? Eller bør vi fortsette med bestående løsninger? 13 SFP- faktor • SFP-faktoren er den spesifikke effekten som kreves for å drive ventilasjonsanlegget • Lav SFP-faktor betyr lavt energiforbruk, for å oppnå en lav faktor er følgende tiltak aktuelle: • Lavt trykkfall over kanalnettet, som fører til behov for store kanaler og tilluft/avtrekksrister og lave trykkdifferanser mellom kanalnett og bruksrom • Turtallsstyring av viftene ut fra registrert behov Hvordan vil dette påvirke faren for røykspredning via kanalnettet? 14 Hvor mye av brannsikkerheten skal styres av elektronikk - og hva er det lagt vekt på av grunnleggende passive tiltak som er uavhengige av elektronikken og teknikken… Brannstrategien blir enda viktigere i grønne byggverk 15 Brannrådgiveren som utformer brannkonseptet har et stort avsvar. Hvor mye av brannsikkerhetsnivået avhenger av automatiserte systemer ? 16 Dette styrer du som rådgiver når du arbeider med brannsikkerhetskonseptet i “Nivå A” 17 Prosjektering av brannteknisk konsept = nivå A En nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå i byggverket Kilde: Byggforskserien 321.026 Økt engasjement fra RIBr med bidrag til operasjonalisering i “Nivå B” er ønskelig …og enda viktigere i grønne bygg • Etter å ha prosjektert i mange år trodde jeg at det var et tilstrekkelig godt grunnlag vi leverte • Etter å ha utført tverrfaglige kontroller av utførelse av brannverntiltak har vi erfart at det fortsatt er mange hull og ofte ullne formuleringer når en kommer til operasjonaliseringen i Nivå B. • Flere RIBr bør påta seg kontroll av utførelse for å vinne erfaring og dermed forstå behovene i “Nivå B og C” og dermed forhåpentligvis bli bedre på å utforme brannsikkerhetskonseptene Erfarte problemer med klimatekniske installasjoner • Komponenter som ikke fungerte • Entrepernører/leverandører ikke tar tilstrekkelig ansvar for innkjøring 21 Erfaringer fra branntekniske sikkerhetsinstallasjoner • Systemer som ikke fungerer – skyldes ofte at komponenter ikke er tilkoblet • Grensesnitt mellom ulike fag – hvem har oppgaven å avslutte og teste? 22 Teknikk – en akilleshæl i «grønne» bygg?Moderne bygg er utstyrt med elektroniske styringssystemer for blant annet branntekniske installasjoner. Er vi komfortable med at dataeksperter skal ivareta brannsikkerheten? JA! .. når RIBr styrer brannkonseptet og bryr seg om det som skjer i nivå B og C og D også... 23 Brannalarmanlegget og styringssyetemene kan bli akilleshelen… 24 Barrierer og visualisering av svikt • Flere barrierer gir bedret sikkerhet • Barrierer med få og små hull gir bedre sikkerhet (lav sviktsannsynlighet – høy pålitelighet) •Hva når barrierene er forbundet med et felles alarmanlegg / styringssystem / SD-anlegg som overstyrer? Ref.: Rausand og Utne, Risikoanalyse – teori og metoder Pålitelighet av brannseksjoneringsvegg med selvlukkende branndør uten magnet Branndør med selvlukker Antatt = 0.8 BrannSeksjoneringsVegg Antatt = 0,95 = 0,76 Bruker dere relevante og oppdaterte data i risikoanalysen? Pålitelighet av av brannseksjonering med branndør / brannport som løser ut på signal fra brannalarmanlegget Funksjon hos røykdetektor Antatt = 0,9 Brannalarmanlegg og programmering Antatt = 0,95 Lukking og funksjon til branngardin / brannport Antatt = 0,80 BrannSeksjoneringsVegg Antatt = 0,95 = 0,65 Hva med en kombinasjon av disse to? En brannsluse med en branndør på magnet + en ordinær selvukkende dør? Hendelsetre for trappeløsning med korridor og to uavhengige trapperom Dør trapp 1 åpen Dør til leil. åpen Dør trapp 2 åpen Utfall Sannsyn-lighet Sum U.H. 0,012 Ja 0,2 Ja 0,2 Røyk i begge trapper Nei 0,8 0,048 Røyk i en trapp Røyk i korridor Ja 0,3 Nei 0,8 Ja 0,048 Røyk i en trapp 0,2 Brann Nei 0,8 OK i trapper * 0,192 Nei 0,7 OK i korridor * Trapper vil være røykfrie, men korridoren på brannetasjen vil være røykfylt. 0,7 Kontroll 1 0,012