1. No category

Nr. 21 • dulen 19&7
Alfred Øhlckers & Co.
Fredrikstad og Omegns Bank AfS
Etablert 1866
«SUNPEARL» hermetisk frukt
Telegramadr.: «Knut» - Tlf. 609177
SMESTAD - Oslo
FREDRIKSTAD
Magnus Larsen A.s
Etablert 1890
Kåre Renø
Skjervøy
EKSPORT OF ALL SORTS FRESH-FISH
Spesialitet: Laks, Reker, Kveite, Flyndre
Telegramadr. «Renø» - Telefon 19 - Priv. 16
TØNSBERG
Manufaktur - Utstyr
ORAS
Astrid Gulhaugen
Spesialforretning:
Lærvarer og reise-effekter
KLAUSENGARDEN - Telefon 4722
OSLO RØRLEGGERBEDRIFT AlS
ø. Slottsgt. 29 - OSLO
Telefon 336890
DRAMMEN
UTSTYR OG ANLEGG
FOR KOMFORTVENTILASJON
A.s Byggteknikk
Kjøpmannsgaten 8 - Telefon 29620
t,4UNKEDAMSVN. 59 - TLF. 41 28 22 - OSLO 1
TRONDHEIM
Reg. nr. 4930
Telefon nr. 1501*
Banksjef » 1265
Kontorsjef » 1654
TERMOSTATER
MALEAPPARATER
REGISTRERPAPIR
VADSØ SPAREBANK
VADSØ
Solberg & Andersen A.s
Hansteensgt. 5 - OSLO - Telefon 441985
Forvaltningskapital ca. 26 mill. kr.
TELEMARKSBANKEN AfS
STR/NDENS SPAREBANK
SKI E N
Yalutabank
Søndre gt. 13 - TRONDHEIM
Filial i Hommelvik
Fondsavdel i ng
F i I i a ler:
Brevik - Bø - Kragerø - Porsgrunn - Rjukan
Hos oss får De moderne bankservise og vi hjelper
Dem gjerne med råd og veiledning
Norske Døves
Landsforbund
SAMMENSLUTNING AV
DE DØVES FORENINGER
Kontor:
Møllendalsveien 17. Bergen
Telefon 94 996
Formann:
Eilif Ohna,
Erleveien 42a, Bergen
Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.
Redaktør: Thorbjørn Sander, Elvebakken 27, Bergen-Minde.
Nestformann:
John Vigrestad,
L.ilIebergveien 32, Oslo 6
Nr. 21 1967 - 48. årgang
Sekretær:
Albert Breiteig,
Møllendalsveien 17, Bergen
Hilsen fra
forbundsformannen
Landsstyremedlemmer:
Thor Gisholt, Skien
Halvor Greftegreff, Trondheim
Tormod .Eopeiu; StavangerRolf Hansen, Drammen
Foreninger for døve
TILSLUTTET
NORSKE DØVES LANDSFORBUND
ØSTFOLD: Østfold Døveforening. Formann: Erling Pettersen, (,Solgløtt>,
Eskeviken, Idd, Halden.
HAMAR: Hamar og Omegn Døveforening.
Formann: Arne Olsen, Folkestadsgate 22, Hamar.
OSLO: Oslo Døveforening, Sven Brunsgate 7, Oslo 1. Formann: Sverre
Lindquist, Waldemar Thranesgt. 15,
Oslo l.
DRAMMEN: Drammen og Omegns Døveforening. Formann: Ragnar Woll,
Hågenstad, Solbergelva.
VESTFOLD: Vestfold Døveforening. Formann: Helene Larsen, Aker gard,
Sem.
TELEMARK: Skien-Telemark Døveforening, Boks 181, Skien. Form.: Trygve
Hansen, 0yekastveien 15, Porsgrunn.
AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døveforening. Formann: Aud Grut-Løm,
Vippa, Arendal.
KRISTIANSAND: Kristiansands Døveforening. Formann: Arne Birkenes,
Setesdalsveien 45 c, Kristiansand S.
STAVANGER: Stavanger kr. Døveforening, Saudagt. 11, Stavanger. Formann: Håkon Hoff, Robert Scottsgt.
30, Stavanger.
NOR D - R O G A L AND: Haugesund
Døve/orening. Formann: John Egil
Knutsen, Saudagt. 20b, Haugesund.
BERGEN/HORDALAND/SOGN OG
FJORDANE: Bergen Døveforening, Vestre
Torvgt. 20a, Bergen. Formann: Thorbjørn Sander, Elvebakken 27, Bergen
-Minde. Telefon 96 157.
MØRE OG ROMSDAL: Møre og Romsdal Døveforening. Formann: Magne
Lid, Boks 72, Ikornnes pr. Ålesund.
TRONDHEIM: De Døves Forening,
EirikJarlsgt. 2, Trondheim. Formann:
Halvor Greftegreff, Lade Alle 70f,
Trondheim.
NORD-TRØNDELAG: Nord-Trøndelag
Døveforening. Formann: Jorulf Hjulstad, Stjørdal.
HELGELAND: Helgeland kr. Døveforening. Formann: Karoline Sørensen,
Fagertun, Hattfjelldal.
SALTEN: Salten kr. Døveforening. For·
mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd·
rupsvei l, Bodø.
NARVIK: NarVik og Omegn Døve/orening.
Formann: Karl Lundqvist, Hage·
bakken 4 b, Narvik.
HARSTAD: Harstad kr. Døveforening.
Formann: Leif Henriksen, Borggt.
81, Harstad.
TROMSØ: Tromsø kr. Døveforening.
Formann: Julius Lorentzen, Roytun,
Karl Hallsvei 14, Tromsø.
Om året 1967, som nå står ved veis ende, kan vi si at det var et positivt
år. Det er sant nok at vi måtte tåle noen skuffelser, men de gleder som
vi fikk, har gitt oss grunn til å være optimistiske når det gjelder vårt
arbeid for og blant døve i årene framover.
På siste landsstyremøte, som statssekretær Kåre Kristiansen fra Sosialdepartementet deltok i, ble kontakten mellom departementet og landsforbundet ytterligere styrket. Statssekretærens nærvær på landsstyremøtet er et uttrykk for viljen til å samarbeide med døve i saker som
angår de døve selv. Det er meget oppmuntrende og inspirerende at vi
døve er akseptert til selv å lede og drive vårt arbeid med statsstøtte.
De vedtak som ble fattet og de retningslinjer som ble trukket opp for det
videre arbeidet, vil føre til at det etterlengtete gjennombruddet vil skje
i landsforbundets jubileumsår.
Den skuffelsen som vi opplevde i Gol, forsvant som dugg for solen da vi
i Al fikk en flott tomt - en slik utsiktstomt som en oftest bare drømmer
om. Det har ennå ikke lykkes oss å få tilskudd eller midler til å bebygge
tomten, men det er godt håp om at arbeidet på tomten kan påbegynnes
i jubileumsåret, men dette forutsetter bl. a. at også vi døve viser en
aktiv innsats.
Blant gledene bør også nevnes ungdomsarbeidet for døve, som synes å
seile i medvind. Den ånd og den optimisme som preget ungdomsleiIen
ved Kristiansand og kulturdagene i Oslo gir berettiget håp om økt fart
i jubileumsåret.
Døveforeningenes iImsats i loddsalget i Volvo-lotteriet hører dessverre
med blant skuffelsene. De bange anelser som det ble gitt uttrykk for på
landsmøtet i Drammen, sJo dessverre til, men det er ennå tid til å slå
om fra skuffelse til glede. Husk at året 1968 er et jubileumsår. En økt
innsats i avsluttingen av Volvo-lotteriet ville være en fin start av jubileumsåret, og det er vårt ønske at en slik honnør blir ytet Norske Døves
Landsforbund.
Landsforbundet skal stå for en rekke arrangementer i tilknytting til sitt
50 års jubileum. De vil etter hvert bli kunngjort her i bladet og gjennom
våre døveforeninger, og dere som har interesse, oppfordres til å følge med.
Før jeg avslutter, vil jeg takke alle medarbeidere og venner i døvearbeidet - både døve og hørende - for innsatsen i 1967, og vel møtt til ny
innsats i det nye året - jubileumsåret!
E.Ohna.
GOD JUL!
1
KULTURARBEliDET FOR DØVE
l AUST-EUROPA
J
Inntrykk frå V. Congress of the World Federation of the Deaf, Warszawa 1967
Av skolestyrer Per Sigmund Bjørndal
Korleis skal ein kunne la dei døve
få del i dei kulturelle verdiane som
samfunnet har å gi? - Dette er eit
spørsmål som blir drøfta i mange
land, og som blei tatt opp på V.
Congress of the World Federation
of the Deaf, Warszawa 1967. Ein
skal i denne artikkelen prøve å gi att
noe av det som kom fram under
drøftingane og som kan vere representativt for dei ulike syn på spørsmålet.
Ein er samd om at av dei kulturelle verdiane er det bildekunst,
film, pantomime og teater som har
mest å gi dei døve. Men kva er så
gjort for at dei døve skal få del i
desse verdiane ?
I ei forelesing av B. Gluszczak, sjef
og regissør for Olsztyn pantomimeteater for døve, fikk ein høre kva
som blir gjort i Polen. Gluszczak tok
utgangspunktet sitt i den allmenne
kjensla eit menneske har etter å vere
noe venare og betre enn det ein er,
dette som ein skodespelar opplever
når han kan gi liv til ei rolle. Denne
kjensla har de døve og, men på grunn
av sitt språklege handikap er han
isolert og utanfor. Men denne isolasjonen kan brytast, og ein av måtane
å bryte han på er gjennom pantomime.
Det blir i dag snakka så mye om
integrering av dei døve, at dei døve
skal takast opp som ein del av dei
hørande sitt samfunn. Men, seier
Gluszczak, skal det bli ein ekte integrasjon, må dei to gruppene ha eit
sams språk, slik at dei forstår kvarandre. Og her er det vansken ligg.
Det same kor god og effektiv opplæring den døve får, så vil han språkleg stå tilbake, ja stundom i den grad
at alt snakk om integrasjon blir bare
talemåtar. Likevel har den døve og
den hørande eit sams språk, nemleg
det språket pantomimen brukar.
Det var viktig, meinte Gluszczak,
at ein skilde mellom teiknspråk og
det språket ein nyttar ved pantomime. Teiknspråket var, etter hans
syn, eit språk for dei få, eit eksklusivt språk, som ville stenge dei
døve ute frå dei hørande. Men gjennom pantomimespråket, som er allmennmenneskleg, treng den døve
ikkje berre å få av dei kulturelle verdiane samfunnet byr på, men han
kan og vere med på å gi. Det skulle
ikkje vere eit teater for døve av
døve, men eit døvt teater for alle.
Målet måtte vere at publikum ikke
Jugoslaviske døve danser <'Pyrobo».
2
skulle sitte og tykkje at dette var
godt gjort fordi aktørane var døve,
men dei skulle oppleve at dette var
god kunst, utan å ta omsyn til det
hørseltapet skodespelarane måtte ha.
Og dette hadde Gluszczak greidd
med pantomimeteatret sitt. I dei
ni åra teatret hadde eksistert, hadde
dei gitt 112 framsyningar i Olsztyn
og 58 framsyningar i andre byar i
Polen. Det er blitt laga ein dokumentarfilm om teatret - «In the
Circel of Silence» - ein film som har
vunne stor heder ved filmfestivalar
både i Cannes og Firenze. Ein av
gjesteinstruktørane ved teatret var
Henryk Tomazewski, eit namn som
er kjent her til lands med, og teatret
er han stor takk skuldig for den hjelp
og inspirasjon han hadde gitt deL
Under kongressen viste Olsztyn
pantomimeteater for døve fram mellom anna «Prosessen», etter Kafka's
roman, sett i scene av Gluszczak,
ei framsyning som blei ei stor oppleving for publikum og ein kunstnarleg siger for teatret.
Det var andre pantomimegrupper
og som var med ikongressfestivalen,
f. eks. ei pantomimegruppe frå AustBerlin som viste fram «Othello» og
ei pantomimegruppe frå Wroclaw
som viste fram «Don Quijote». Det
var og pantomimegrupper frå Tsjekkoslovakia, Bulgaria, Vest-Tyskland
og Ungarn som viste mindre pantomimer. Og alle aktørane var døve.
Ein må og nemne barnegruppa frå
døveskolen i Cracow, som viste fram
historiske legender.
Som ein tidlegare har nemnt,skilde
Gluszczak strengt mellom teiknspråk og pantomimespråk, og meinte
at teiknspråket var ei hindring for
den målsetting han hadde for teatret sitt. Eit anna syn fann ein hos
fru Klykova frå «Moskva studioteater for mime og teikn».
Så lenge det har vore organisert
arbeid for døve i Sovjet, så har ein
lagt stor vekt på amatørteaterverksemda i dei ymse døveforeiningane.
Annakvart år arrangerar det rus-
siske døveforbundet store festivalar
der amatørteatergrupper deltar. Det
blir og arrangert kurs for teaterinteresserte døve.
Det blei tidleg klart at gjennom
teaterarbeidet kunne det gjerast
mye for å heve det kulturelle nivået
hos dei døve. Det blei da planlagt
å skipe eit teaterstudio for døve, der
ein skulle trene dei mest talentfulle
amatørane til profesjonelle skodespelarar. I 1958 blei eit slikt studio
opna i Moskva.
Det var den kjende B. V. Schoukin
teaterskole ved Vakhtangov teater
som tok seg av opplæringa. I 1963
blei det første kullet av døve skodespelarar uteksaminert, og same året
blei «Moskva studioteater ·formime
og teikn» skipa. Dette teatret brukar
teiknspråk i staden for tale, men
dublerar teikn med tale gjennom lydband av omsyn til dei hørande blant
publikum. Teatret begynte med 17
skodespelarar og har nå auka talet
til 30. Teatret har hatt framsyningar
i 56 byar i Sovjet-Samveldet og over
ein halv million tilskodarar har sett
dei 15 skodespela teatret har på repertoaret sitt. Under kongressen i
Warszawa viste teatret fram mellom
anna «Trettandagskvelden» av Shakespeare. Denne framsyninga blei ei
stor oppleving, og viste kor høgt
kunstnarleg nivå døve skodespelarar
kan nå, når tilhøva blir lagt til rette.
askerade» i Bel'gen for
to år siden. Senel'e er ak·
tiviteten sunket ned på
sketsj.nivået. Det skyldes
mangel på penger og
instruktører.
(1M
*
Når ein ser kor langt ein har nådd
i Aust-Europa på pantomime/teaterområdet, blir ein freista til å spørje
kvifor ein ikkje har noe liknande her
til lands. Det har vore gjort forsøk
med både pantomime og teater her
med. For noen år sidan hadde Oslo
Døveforening si pantomimegruppe
og døve frå Bergen Døveforening
spelte «Maskerade» av Holberg. Men
seinare har det heile døydd bort, og
den dramatiske aktiviteten har glidd
ned på sketsj-nivået.
Ein skulle tru at pantomimegrupper skulle vere det lettaste å få til.
Men da Noreg er eit tradisjonslaust
land på det området, må ein bygge
desse gruppene opp frå botnen av,
frå barneskolen. Pantomimespråket
let seg ikkje forstå utan innføring og
opplæring, enda det er allmennmenneskleg. Enda om døve vel har
mange pantomimiske element i teiknspråket sitt, så skjønar dei ikkje
pantomime betre enn noen annan.
I Polen, f. eks., var trening i mime
ein del av kroppsøvinga ved barneskolane. Og at dette gav gode resul-
tat, såg ein ved framsyninga som
barnegruppa frå døveskolen i erakow gav. Der var heile framsyninga
bygd opp på element som var innøvd
i kroppsøvingsundervisninga.
Det skulle vere råd å få til noe
slikt her i landet og. Ein veit at det
blir dreve forsøk med pantomime
ved barneskolane for døve, men så
lenge det ikkje er med i læreplanen,
så blir det meir ein hobby for interesserte lærarar. Tida skulle vere
inne nå, når døveskolane skal få
ny læreplan, til at pantomime og fridans blei obligatoriske emner i
kroppsøving. Det var å ønske at dei
som har med dette å gjere, kunne
vere .med på det synet at øving i
mime er like viktig for den døve som
trening til idrottsmerket.
Når det gjeld teater, finn ein att
mange av dei same vanskane, først
og fremst mangel på tradisjon. Men
ein kan vel seie at gjennom den dramatisering som ein finn i undervisninga ved døveskolane våre, har det
å spela skodespel blitt ein naturleg
ting for mange unge døve. Dette såg
ein tydleg i det resultatet fru Hjørdis
Ring hadde oppnådd i arbeidet med
dei unge døve i Bergen i «Maskerade».
Men det skal pengar til slikt arbeid,
og pengar er ikkje det døveforeiningane her i landet har mest av. Fikk
dei pengane, så dei f. eks. kunne leige
profesjonelle instruktørar, så skulle
ein nok nå gode resultat her og. Det
er for få døve her i landet til å kunne
drive eit liknande teater som«Moskva
studioteater». Men her skulle det ligge godt til rette for eit nordisk samarbeid. Skilnaden i teiknspråket i dei
ymse nordiske landa er ikkje større
enn ein kunne få til eit sams teaterteiknspråk. Organisasjonsapparatet
har ein og, riksteatra i dei ymse
nordiske landa.
Til slutt vil ein kome med ei lita
bøn til «Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet» i Utanriksdepartementet: Gikk det an, gjennom kulturavtale eller liknande, å få
hit Olsztyn pantomimeteater eller
Moskva studioteater for mime og
teikn, helst begge?
Per Sigmund Bjørndal.
3
~efl fJlemnter aet
alari ...
Dette som jeg her vil fortelle om,
hendte meg en regntung høstdag for
fem år tilbake, og det vil aldri strykes ut av min hukommelse. Jeg var
bare tolv år gammel da, så jeg kan
vel si til mitt selvforsvar at det var
på grunn av min unge alder jeg var
så tankeløs og trodde alt skulle gå
bra for meg. Den dagen det skjedde,
har jeg valgt å kalle for «skjebnedagen», for det var nettopp da det
hendte det som skulle forandre mine
framtidsplaner totalt.
Det var en kamerat av meg og
jeg som skulle sykle til Trofors. Han
og jeg hadde, fra vi tok våre første
skritt, lekt sammen og betrodd hverandre våre innerste tanker og drømmer. Det var derfor naturlig at jeg
sa «ja» da han spurte om jeg ville
være med ham til Trofors for å ta
sykkelen hans tilbake hjem til oss.
Han hadde nettopp kjøpt seg ny
sykkel, men hadde ikke lås på den,
så han var ikke villig til å reise fra
den på et så sentralt sted som Trofors. Han skulle til Røssvatnet og
kunne ikke ta med seg sykkelen dit.
Vi ble enige om at jeg skulle kjøre
på mors sykkel, for den var så gam-
Med denne stilen tok Ole
Kvitfjell, elev ved yrkesskolen
for døve i Bergen, 1. premie i
den stilkonkurransen som ble
arrangert i forbindelse med
Unge døves kulturdager 1967.
4
mel og slitt at det ikke var så nøye
om den ble stående ute en tid.
Det er blitt meg fortalt senere at
det regnet kraftig den dagen, men
selv kan jeg ikke huske noen ting
av selve uhellet. Det var omtrent
som om jeg holdt på å våkne om
natten, men så sovnet jeg igjen.
Jeg kan ikke huske at jeg sto opp.
Kameraten min, Anders, syklet foran
meg, så han så ikke at jeg kjørte
av veien. Mor har fortalt meg at da
jeg startet hjemmefra, hadde jeg
brillene på meg, men da de fant meg,
hadde jeg dem i lommen. Jeg har
sannsynligvis stoppet og tatt dem av
meg, og på den måten har jeg sakket
etter Anders. Så har jeg syklet fort
for å nå ham igjen, og det var dårlig
vei ...
Jeg falt med hodet først mot en
trestubbe og fikk slaget på venstre
side av hodet, slik at venstre øye
ble skadet og hørselen totalt borte
på venstre øre. Dertil pådro jeg meg
kraniebrudd, brudd på hjerneskallen, og kjevebensbrudd på venstre
side. Jeg ble slått bevisstløs, så kraftig at jeg ikke våknet igjen før godt
og vel en uke var gått. Det var vel
et under at jeg overlevde.
Bare ti minutter etter at vi hadde
kjørt nedover, gikk mor samme
veien til Grane, men hun så meg ikke
der jeg lå. Stedet var godt skjult av
tett kratt, og jeg ble funnet bare ti
meter fra veien, liggende bak en liten
busk. Mor møtte en dame omtrent
en kilometer nedenfor der jeg kjørte
av veien. Hun stoppet og snakket
med henne. Hun hadde bare møtt
Anders, men det nevnte hun ikke for
mor.
Da det begynte å li ut på dagen,
begynte mor å lure på hvor det var
blitt av meg, men hun tenkte at jeg
kanskje var reist til min bror
Joohna, som arbeidet på Nystad, ca.
to kilometer fra Grane. Da han kom
hjem, spurte mor om han hadde sett
meg, men det hadde han ikke. Han
tenkte ikke mere over det og satte
seg ned og leste litt i avisen.
Da kom den damen som mor hadde snakket med på veien til Grane
syklende nedover, og mor kom da
til å tenke på at hun sannsynligvis
hadde møtt Anders og meg. Hun sa
til Joohna at han kunne sykle og
spørre om hun hadde sett meg.
J oohna kjørte og nådde henne igjen
omtrent på samme stedet hvor mor
hadde snakket med henne tidligere
på dagen. Han spurte om hun hadde
sett meg, men hun sa at hun bare
hadde møtt Anders. Da snudde han
og begynte å lete etter meg langs
veien. Han fant meg bare ca. en kilometer nedenfor huset vårt.
Fra først av trodde min bror at
jeg var død, for jeg leet ikke en
finger. Jeg hadde da ligget ved veien
i godt og vel ti timer. Jeg hadde
dratt av meg støvlene, var helt gjennomvåt og iskald på kroppen. Men
da han kjente på pulsen, slo den
svakt, og han visste da at det var
liv i meg. Han tok og bar meg hjem,
og så syklet han til Grane og ringte
etter sykebil. Så ble jeg i all hast
kjørt til sykehuset i Mosjøen, og der
lå jeg i godt og vel en uke før jeg
langsomt begynte å komme til bevissthet igjen.
Med det samme jeg slo øynene
opp, kjente jeg ikke mine foreldre
og søsken igjen, men da jeg kom til
full bevissthet, kjente jeg dem igjen
med en gang. Så oppdaget jeg at de
bare beveget munnen. Jeg kunne
ikke høre noe, og da gikk det opp for
meg at jeg hadde mistet hørselen.
Det var en merkelig følelse.
På Mosjøen sykehus kunne de
ikke operere for hørsel, så en natt i
oktober ble jeg fraktet i sykekorg
med jernbanen til Bodø sykehus og
innlagt på øre-, nese- halsavdelingen.
Dajeg reiste fra Mosjøen sykehus,
forsikret alle meg om at jeg sikkert
ville få hørselen igjen. Jeg var sikker
på det selv også, og det var med optimisme jeg kom til sykehuset i Bodø.
Min bror J oohna var med meg og
fikk meg innskrevet der, og jeg gråt
da han reiste hjem igjen. Han trøstet
meg og sa at han skulle skrive ofte
til meg, og jeg slo meg til ro med det.
Så gikk det en tid, og jeg begynte
å spørre sykesøstrene om jeg ikke
snart skulle bli operert og om jeg
ville få hørselen igjen. Til det sa de
bare at det visste de ikke noe om,
men når de trodde jeg ikke så dem,
sendte de hverandre nervøse blikk.
Jeg tenkte ikke over det før senere.
Det var i et brev fra min bror
Joohna jeg'fikk vite at jeg ikke kunne få hørselen igjen, og den dagen
glemmer jeg aldri. Jeg syntes det var
som om hele verden styrtet i grus
rundt meg, og jeg syntes ikke livet
mere var verd å leve. Mor fortalte
meg senere at de ville ha legene på
sykehuset til å fortelle meg at jeg
ikke kunne få hørselen igjen, men de
ville ikke det. De visste at jeg var
en følsom gutt som hadde lett for å
ta til tårene når noe gikk meg imot.
De ville ikke se at jeg gråt.
Likevel tok jeg det ikke så tungt
som vel de fleste hadde fryktet. Jeg
lever fortsatt i håpet om at legevitenskapen en gang må komme så
langt at de vil kunne gi meg hørselen
tilbake. Håpet må aldri slokne.
Alle på sykehuset i Bodø var vennlige og hjelpsomme mot meg, og det
var det som ga meg mot til å gå videre på livets vei. Jeg var der på
sykehuset i godt og vel en måned,
og 14. november ble jeg utskrevet
fra sykehuset. Far kom og hentet
meg, og jeg reiste hjem igjen.
Nå, fem år senere, kan jeg uten
bitterhet tenke tilbake på den tiden
jeg hadde hørselen. Jeg har uten tvil
Hvem er begavet?
I begynnelsen av dette året etterlyste vi her i bladet begavete døve.
Å dømme etter en del svar jeg har
fått, er mitt innlegg blitt lest. Jeg
konstaterer følgende:
a) Det finnes begavete døve blant
oss, men de våger ikke å vise
seg av redsel for å bli ledd ut.
b) Begavete døve vil gjerne gjøre
noe, men de døve som er «på
toppen» er misunnelige og driver uten barmhjertighet de
fremadstrebende ned på jorden
igjen.
Står det så dårlig til? - Jeg kan
vanskelig tro det, men kanskje har
det hendt i enkelte tilfeller.
Hvem er begavet? - DEm som
svarer på vanskelige spørsmål, konverserer, leder møter, holder foredrag, og opptrer som klovn om det
trengs. En som kan hva som helst.
Men en person som maler, tegner
eller fotograferer godt, er også begavet, selv om han kanskje ikke kan
konversere eller løse matematiske
problemer.
En må utvikle det talent en har.
Den åndelige sikkerheten vokser i
takt med dyktigheten. En kan i sitt
stille sinn gjøre sammenlikninger
med andre framstående døve. En
merker snart om en kan stole på
egne evner, og når en kan det, er det
ingen grunn til å trekke seg blygt
tilbake. Jeg har følelsen av at døve
også er velvillig innstillt overfor nybegynnere.
Tenk hvor mange berømte personer vi kunne hatt hvis ingen var
redd for å bli ledd ut! Selvtillit er en
viktig egenskap, men dessverre har
jeg ikke noen trylleformel som kan
hjelpe. Den som har tilstrekkelig
sterk vilje, våger å ta det første
skritt - de følgende skritt er meget
lettere.
vært heldig - jeg har hørt, og derfor
har jeg også lært kunsten å snakke,
og det er det dessverre ikke alle som
har fått lære ordentlig. Jeg har også
lært å lese på munnen nå, og da er
det lettere å få kontakt med hørende
mennesker. Evnen til å bruke øynene. - å se det vakre og fine i naturen er også blitt større hos meg, og det
er jeg glad og lykkelig for. Det er
positivt. Mitt motto er: Lev livet
lykkelig, hva som enn skjer.
Ole K vitjjell.
Det lønner seg ikke å sitte stille og
vente på å bli «oppdaget». Vi har jo
kulturdager, foreningsmøter, kurs,
leirer og «dager» hvor en kan delta.
Vi har et tidsskrift vi kan skrive i.
Og vi må være aktive for å komme
fram. På denne måten har nok alle
«på toppen» kjempet seg fram. Kanskje har de også følt den store usikkerheten i begynnelsen.
Dette med misunnelse vil jeg nødig godta. Selv har jeg ikke opplevd
det. På mitt hjemsted prøver vi av
all makt å drive fram evnene. Det
som mest gledet meg under de siste
kulturdagene, var oppdagelsen av så
mange nye talenter. Det kunne ha
vært enda flere.
For å nå til topps må en ha selvtillit. Jeg vil ikke påstå at jeg er spesielt utrustet med evner - jeg kan
ikke holde tale eller lede et møte.
I blant kan jeg heller ikke gi uttrykk for mine meninger. Men det
jeg kan, det legger jeg ikke skjul på.
Sirpa Kostiainen
i «Kuurojen Lehti», Finland.
NESTE NUMMER
kommer omkring 1. januar. Stoff
til dette nummeret må sendes redaktøren før jul.
Vann er det eneste
av naturens eJe.men·
ter som samtIdig
fins rundt oss i fast,
flytende og gassformig tilstand.
Vart blod bestIlr
for 80 %av vann.
Hvis dette ikke var
tilfelle, ville vi en het
sommerdag boksta·
velig talt kokes.
5
Kjell Omahr Mørk har fått tillitsverv, introduserer Leiv Eiriksson
og bruker badebukse når de andre hopper fullt påkledd i vannet
Kjære venner i Norge!
I det første brevet lovet jeg å fortelle dere om orienteringen for de
nye studentene her på Gallaudet.
Vel, vi ble delt inn i grupper, med
6-7 studenter i hver gruppe. Det ble
i alt 20 grupper.
I dagene etter 5. september hadde
vi en hel del tester (prøver). Tester
i matematikk, kjemi, biologi, engelsk - og i tegnspråk. Mellom testene hadde vi fri, men samtidig ble
det arrangert en god del underholdning for oss i auditoriet. Gruppene
måtte også gjennom en såkalt talentkonkurranse, gruppevis. Jeg må si at
deltakerne var flinke. De er nok
meget lenger kommet enn vi hjemme
i Norge. Selvet Bergens-program
ville hatt små sjanser i denne konkurransen! Min gruppe framførte et
stykke som på norsk ville hett «Varulver». Vi vant ikke konkurransen,
men vi ble ikke sist heller!
På slutten av orienterings-dagene
hadde vi en utflukt - picnic - til
Great Falls Park i staten Maryland.
Her beså vi restene aven gammel
kanal, anlagt av George Washington,
og restene av noen hus. Stedet var
ORGAN FOR
NORSKE D0VES LANDSFORBUND
Redaktør:
Thorbjørn Sander
Elvebakken 27, Bergen-Minde
Forretningsfører og ekspedisjon:
Møl\endalsvn. 17, Bergen
Postgironr. 13691
Abonnement :
Bladet utkommer med 21 numre i året,
og abonnementsprisen er:
I Norge
kr. 15.- pr. år
I utlandet
kr. 17.- pr. år
Betaling forskuddsvis direkte til bladets
adresse, eller til nedenstående kommisjonærer:
Oslo:
Olav Vik,
Dronrung Astridsgt. 3.
Bergen:
Marta Ringsø,
Løbergsveien 5.
Trondheim: Halvor Greftegreff,
Lade All/! 7 Of.
Stavanger: Aud Berge, Vikedalsgt. 1.
Drammen: Finn Johansen,
Kobbervikhagen 6a.
Hamar:
Henrik Hansen,
Stangebrua
Larvik:
Alf Melgaard, Nansetgt. 24
6
påtenkt til bymessig bebyggelse. Et
fengsel var blitt reist (det var og er
visst det første de bygger når de skal
anlegge en by her), men planene om
by ble aldri realisert.
Som navnet tilsier (Great Falls
betyr «store fosser») var det noen
temmelig store fosser der. Vi vandret
oppover langs elven et stykke. Det
var vanskelig å komme fram, for det
var så steinet. Jeg tok det med ro,
men så tok jeg igjen fortroppen, og
da så jeg at noen av guttene hadde
kastet seg fullt påkledd ut i et naturlig «badekar» like ved en foss.
Jeg begynte ganske rolig å krype ut
av klærne mine, men da var det noen
av jentene som tok til å glane. Heldigvis, for deres forstands skyld,
hadde jeg badebukse på meg under
klærne. Det var godt og varmt vann,
rene badekarstemperaturen! Jeg
hadde det altså festlig den stunden.
I morgen er det Leiv Eiriksson
Day her i USA - og hjemme også.
Jeg har fått noen plakater fra Oslo.
En av dem viser en viking som står
med et spyd i den ene og et skjold
i den andre hånden. Til spydet er det
festet et banner med navnet Oslo på.
Nå har jeg klipt ut et banner i samme størrelse, skrevet «9. november,
Leiv Eiriksson Day» på den og klistret· den på plakaten. Nederst på
plakaten har jeg festet en vimpel
med en tekst som forteller hvorfor vi
feirer denne dagen. Etter at jeg
hadde satt opp plakaten, ble jeg
interessert i å se hvordan de andre
studentene reagerte, så jeg plasserte
meg i nærheten. Det var morsomt å
se den flokken av studenter som
etter hvert samlet seg foran plakaten
for å se hva dette kunne være. - Jeg
håper at noe slikt kan bli en tradisjon her ved Gallaudet, for det er
mange skandinavisk-ættete studenter her.
Mandag 6/11 hadde vi konstituerende møte i Gallaudet College Students International Association. Til
president (formann) ble valgt J 0hanne Jansen fra Holland. Vicepresident (nestformann) ble James
Agazie fra Nigeria. Treasurer (kasserer)Leslie Andersson fra Skottland.
Sekretær Rosita Pacto fra Philip.pinene. Parlamentarian (gemyttdemper) og styremedlem Hartmut
Teuber fra Vest-Tyskland. - Til lovkomite ble valgt: Mary Jones, England - Michiko Morimoto, Japan Kjell Omahr Mørk, Norge. - Som
dere vil forstå, er det et vell av utlendinger her.
*
J eg fortsetter nå brevet, etter
noen dagers pause. Det har vært en
stri tid i det siste, med tester og slikt.
Og så har vi fått noe som på godt
norsk kan kalles «utilfredsstillende
rapport fra midt-terminen». - Vel,
jeg kan ikke få meg til å si at rapporten om meg er utilfredsstillende,
ettersom jeg f. eks. har fått S i kjemi
og M + i matematikk.
Og så ble jeg innkalt til PR-kontoret her, til et intervju. Dere
vil forresten kunne lese intervjuet
både i Aftenposten, Arbeiderbladet
og Dagbladet. Dessuten er intervjuet
sendt til to <<norske» aviser her i
Statene. Jeg har nemlig en ganske
stor del av mine slektninger på denne
siden av Atlanteren. Min far hadde
5 tanter ogorikler som bosatte seg her.
I dag har vi hatt et møte, hvor
jeg ble valgt som assisterende bibliotekar for «The Student Body
Government», eller elevrådet, som
vi like godt kan kalle det.
For tiden går jeg i spenning og
venter på noe helt spesielt. Jeg har
nemlig sendt brev til statsråd Aarvik
(hans sønn er en gammel klassekamerat av meg) og dessuten til
kongen. I følge norsk lov har jo
enhver rett til å··få den utdannelse
som hans evner .og anlegg tilsier.
Jeg synes det virker som om våre
skolemyndigheter handler i strid
med dette og har en annen oppfatning. Dette mener jeg er klart lovbrudd. Jeg synes f. eks. at det bare
er rett og rimelig at Staten punger
ut så jeg kan reise hjem et par gan"
ger i den tiden jeg studerer her. Nå
har jeg dessuten min forlovete hjem"
me i Norge, og jeg synes det vil bli
for hardt for oss å skulle leve atskilt
hele tiden. Kanskje bryllupsklokkene
vil ringe om et år eller to. Og så får
vi se om vi kan skaffe henne en jobb
her på Gallaudet. Den finnen som
var her før meg, giftet seg hjemme,
.tok med seg sin kone hit, og hun
fikk jobb som oppsynsdame i et av
dormitoriene her. Jeg har tenkt å
søke om det samme for min Millie.
Studiene kaller! Jeg må arbeide,
da jeg hal 58 regnestykker til i
morgen.
Jeg vil til slutt benytte anledningen til å sende alle kjente og
ukjente døve i Norge ønsket om en
riktig god jul og et framgangsrikt
godt nyttår. Slutt opp om din døveforening, din ungdomsklubb og om
Norske Døves Landsforbund i jubileumsåret som nå kommer - og i
årene som følger!
Enighet gir styrke. Det teller også
for oss døve!
Atter en gang:
GLEDELIG JUL!
Kjell Omahr Mørk.
or
(Fra Tegn og Tale desember 1942)
Tegn og Tale kom ut med 10 nummer i 1942, og vi skal nå se litt på
julenummeret, altså nr. 10.
Forbundsformann Helmer Moe
skriver en historikk med titelen «Da
Norges første døveskole ble opprettet».
Harald N esse forteller om matproblemer og potetfest på yrkesskolen i Bergen. Det er så vanskelig med
mat at husmødre må stå i kø hele
formiddagen for å få kjøpt fisk til
middag.
Det engelske døvebladet «Hearing»
forteller om et nytt «vekkerur» for
døv-blinde og døve (de som ikke er
så følsomme overfor lyspåvirkninger at de blir vekket av et alminnelig lys-vekkerur). Det nye apparatet
er en vibrerende pute. Den anbringes
under den vanlige hodepute, og dens
rystelser om morgenen er så kraftige,
at selv den som sover meget tungt,
må våkne.
Oslo Døves Ungdomslag har hatt
fest i Kaysers gate med Arne Peterson som leder og prolog av Ragnar
Saltnes.. Og så var det sketsjer så
jubelen sto høyt i taket.
De Døves Skiklub i Oslo har feiret
50 års jubileum. Klubben utgir bladet
«Døv-Sport».
SMØR
gjør alt
så mye bedre!
Kaffebordet om ettermiddagen er hyggelig selv uten stor oppdekning. Har De kjeks eller
rundstykker med smør
på serverer De alltid
noe som smaker.
--- Enten De velger __
RYSTENDE l
Leif Jensen skriver om korrespondanseundervisning, som gir økte muligheter for de døve.
o
I
I
I NYKJERNET SMØR
I
I eller
I
I
I
I SMØR SETER-TYPE:
l
I bare SMØR er SMØR I
l
----------------I
Bildet viser den døve Scott eusaden i Nebraska, USA, og hans «vekkerur», Dede, som ikke behøver verken elektrisk strøm eller en eneste
dråpe olje - hvis det da ikke skulle
være tran! Katten Dede vekker
Scott hver morgen kl. 6.00 ved å
stryke ham lett med poten. «Den
aller beste vekkerklokke jeg noensinne har hatt!» sier Scott.
Også DU
FILMEN FRA
UNGDOMSLEIREN
De foreninger som ønsker å leie
filmen fra ungdomsleiren 1967, ved
Kristiansand, kan henvende seg til
forbundskontoret. Det er en fin fargefilm, og den vil sikkert ha interesse for forenings-medlemmene.
bø r abon ne rep å
~Pø~
Ba re kr. 15.- pr. år.
-
-
•
7
Et, døvhet et luksus.-handikap?
Ja, slik ser det ut, sier døvekonsulent R. M arston, England ---'
jor alle de ekstrautgifter de hørselhandikapte har til nødvendige hjelpemidler,
kan godt sammenliknes med en luksusskatt
Jo mere jeg tenker over det, dess
mere blir jeg klar over at hørseltap
er et meget kostbart handikap. Det
er ikke bare kostbart på den måten
at isolasjon, åndelig underernæring
etc. betyr at store verdier går tapt,
men også på den måten at de hørselhandikapte må påta seg store ekstrautgifter til anskaffelse av nødvendige
hjelpemidler.
Hvor mange av de høreapparater
som blir solgt blir betraktet som
nødvendige hjelpemidler? De fleste
later til å bli betraktet som noe i
likhet med luksusgjenstander, og
kjøpet blir således å regne som en
ekstrautgift som den enkelte frivillig
påtar seg, etter eget ønske. «Høreapparatet er bra å ha, men ikke absolutt nødvendig.»
På grunn av det «mysterium» som
omgir de døve, og all reklame for
høreapparater, tror de aller fleste
mennesker at høreapparatene har
beseiret døvheten, og de er av den
oppfatning at anskaffelse av et høreapparat er det eneste som er nødvendig. - Jeg undres om de samme
menneskene mener at en mann som
harfått krykker, ikke lenger er krøp"
ling. Jeg tror ikke det.
Det ville nok blitt stort oppstyr
hvis en selger gikk fra dør til dør
og prakket på svakelige gamle damer
Nyttårsfest i Alesund
Møre og Romsdal Døveforening
avholder nyttårsfest i Fiskarheimen
«Havly» i Alesund, lørdag 13. januar
1968 kl. 17.00 (5). Det vil bli sørget
for god underholdning, likeså god
bevertning og hyggelig samvær. Vi
ønsker alle døve med deres familie
og kjente hjertelig velkommen til
hyggelig fest.
Søndag 14. januar 1968 blir det
gudstjeneste i Alesund kirke kl. 11.00
ved døveprest R. Hammer.
Styret.
*
De som ønsker å delta i nyttårs"
festen, bes melde seg til formannen,
Magne Lid, Boks 72, Ikornnes, innen
10. jan,uar 1968.
8
kunstige føtter som var beregnet på
menn i sværvekt-klassen. Men ennå
i dag har høreapparat-selgere tillatelse til å friste hørselhandikapte
med kostbare apparater' som bare
sjelden viser seg å være det rette for
den enkelte. I alminnelighet reagerer
ikke publikum på dette. Den stakkars hørselhaIidikaptebetaler i dyre
dommer for et apparat som senere
bare blir liggende i en skuff.
Hvor mange er oppmerksom på
den gratis-service som en hver hørselhandikapt har anledning til å få ?
Hvor mange er oppmerksom på at
det finnes en mengde forskjellige
slags høreapparater og at det gjelder
å finne den· riktige type for hver
enkelt kunde? Om hver enkelt kunne få detrette apparat, ville tilværelsen kunne bli bedre for mange, bane
veien for lettere kontakt med omgivelsene og gjøre dem mindre avhengig av andres hjelp. Imidlertid
blir anskaffelsen av slike apparater
stadig ansett som en form for luksus.
Det later til at ingen problemer
er for store til å overvinnes når det
gjelder å skaffe en person en kunstig
hånd, tilpassing og opptrening av
denne til fullkommenhet, slik at vedkommende f. eks. kan greie å spille
biljard. Det betraktes som en selvfølge at mannen som har mistet en
hånd skal få den best mulige hjelp
for å overvinne sitt handikap. Men
er samfunnet villig til å gjøre noe for
at de hørselhandikapte skal kunne
følge med i fjernsynsprogrammene?
En døv eller tunghørt person er
avhengig av andre for å kunne bli
vekket om morgenen, slik at han
kommer i rett tid til sitt arbeid. Eller
han kan, slik som en døv jeg kjenner,
ta på seg ubehaget med å sove med
en vekkerklokke under hodeputen,
slik at han kan føle vibrasjonen når
den ringer om morgenen - hvis han
da har god følelse og ikke sover for
tungt. Sant nok har han også den
utvei å anskaffe seg en lysalarmvekkerklokke, men denne vil koste
betydelig mere. Imidlertid vil de
fleste måtte påta seg denne ekstrautgiften som et absolutt nødvendig
hjelpemiddel. Hvorfor får han ikke
dette gratis?
Og ekstrautgiftene stiger i takt
med nye oppfinnelser. De hørselhandikapte må jo prøve å følge med,
i det minste i sitt eget hjem. Dørklokker som gir lyssignal er nødvendig. Kanskje spesialinnretninger
for fjernsyn, induksjonsanlegg, telefonforsterker. Er dette luksus? Iallfall
må et varslingssystem som gjør den
døve eller tunghørte oppmerksom på
at noen ringer på dørklokken betraktes som en absolutt nødvendighet.
En må være sikret et system som gjør
at de som er utenfor huset kan få
kontakt med den som er innenfor,
samtidig som den som er innenfor
kan være trygg for ikke å bli overrumplet eller bestjålet. Eller skal de
handikapte la døren stå ulåst til alle
døgnets tider, slik at alle og enhver
kan gå ut og inn? Skal en, for å
spare seg for slike ekstrautgifter, la
det hele bero på tilfeldigheter, f. eks.
overlate til de besøkende å prøve å
varsle den hørselhandikapte ved å
stå utenfor vinduet og veive med
armene? I så fall vil det i første
rekke vekke naboenes og forbipasserendes oppmerksomhet, og virke
sjokkerende på. disse. Men det er
mitt inntrykk at gode signalanlegg
ennå ikke er alminnelig i bruk,
sannsynligvis på grunn av de store
omkostninger til anskaffelse og installasjon.
Et barn med hørseltap kan ha
stor hjelp aven spesialist i høretrening, som kommer i hjemmet, og
det er behov for hyppige besøk av
slike spesialister. Men det kan lett
påføre foreldrene utgifter, som de i
mange tilfeller ikke finner å kunne
påta seg. Tenk på de såkalte Thali"
domide-barna. De er blitt skaffet all
hjelp som det har vært mulig å oppdrive, uten hensyn til kostnadene.
Sammenliknet med dette må det for
mange fortone seg som om et døvt
barns behov er av underordnet betydning. - I mange familier er det
stor interesse for å anskaffe seg bil,
vaskemaskin, TV-apparat osv., mens
det ikke synes å være like stor interesse for å finne fram til og bruke
penger på hjelpemidler til barna.
Resultatet blir at hørselhandikapte
barn må lide under jakten på det vi
kaller statussymboler, fordi myndighetene eller foreldrene enten ikke
vil eller ikke kan gjøre det som trengs
for å hjelpe barna. Begge parter
anser det kanskje for litt for meget
luksusbetont å sette barna i stand
til å dra nytte av sine hørselrester.
Jeg er oppmerksom på at en del
av de hørselhandikapte er blitt forsynt med hjelpeapparater, men hvorfor ikke yte den best mulige hjelp i
hvert tilfelle? Som regel blir svaret
at det vil medføre for store utgifter.
En døv person kan være så heldig
å ha ett eller to tekniske hjelpemidler, men det å gi ham den best
mulige hjelp, ville bli betraktet som
en sær-begunstigelse.
Hvis en tunghørt person er i stand
til å bruke telefon, ved hjelp aven
spesialinnretning, må han selv betale for dette privilegium, eller gi
avkall på å bruke dette så viktige
kommunikasjonsmiddel. Briller blir
ikke ansett som noen form for luksus. Høreapparat blir som regel ikke
likestillt med briller, til tross for at
det ofte er viktigere, og atskillig
dyrere. Dessuten krever det en god
del i driftsutgifter. Mange betrakter
ikke høreapparatet som et nødvendig hj elpemiddel, men somen luksusgjenstand på linje med en transistorradio.
Burde ikke en døv eller tunghørt
person skaffes ethvert hjelpemiddel
som kan gjøre hans handikap lettere
å bære - eller, enda bedre - redusere
handikapet til et minimum? Er kanskje alene et høreapparat tilstrekkelig?
Når et menneske som er lam i
benene har fått seg tildelt en rullestol
er det en selvfølge at hans hjem blir
tilpasset slik at han får best mulig
nytte av rullestolen. Dørterskler blir
fjernet, døråpninger utvidet, håndtak blir montert på bad og toalett,
osv. Det er avgjørende at den invalide blir så bevegelig og uavhengig
som mulig. Bare med slike bygningsmessige tilpassinger kan rullestolen
utnyttes maksimalt. Det ville virke
grotesk bare å anskaffe rullestol og
la det bli med det. Men når en person er forsynt med høreapparat, er
det ingen selvfølge at han skal få
hjelp til å dra best mulig nytte av
det. Det ville bli ansett som ødselhet
fra samfunnets side om han fikk
ytterligere hjelp - som om det skulle
være luksus.
Mennesker med hørselhandikap
oppdager fort at deres lyte både fører med seg mange ekstrautgifter og reduserer deres muligheter til å
få et arbeid og en inntekt som står
i forhold til deres evner.
(Fra <<Hearing», England.)
Klokker forkynder :
Julen er nu kommen!
Herlige stund, det er barnets tid.
Granen står pyntet,
børnene jubler:
Velkommen, jul, velkommen hid!
Dejlige toner,
klare barnestemmer
lyder på jorden fra slot til vrå.
Lysene tændes,
øjnene stråler.
Velkommen, jul, for store, små.
Fattigfolks arne
savner stundom hygge,
hvor der er koldt, og man mangler brød.
Julen dog kærligt
hjerterne varmer
og mildner for en stund al nød.
Ja, i de trange,
mørke vinterdage
kommer vor jul, som en lysets gæst.
Gavmild den bringer
velkomne gaver
til dem, der står vort hjerte næst.
Børnenes skønne
højtid, som er inde,
gid den må stemme hvert sind til fred,
læge og mildne
ufredens gerning
og skabe broderkærlighed.
Robert Nielsen.
Kåre Høgsve vant tegnekonkurransen
Konkurransen om å tegne «Tegn
og Tale»s forside (julenummeret) fikk
også i år god deltakelse, men også
i år gikk seieren til Kåre Høgsve,
Leksvik, Trondheim. Hans tegning
er altså å finne på forsiden av dette
nummeret, og vi tror at leserne vil
være enig i at det tilfredsstiller alle
krav til en ekte norsk jul, slik vi
tenker oss den ute i naturen. Vi håper at klisjeanstalten og trykkeriet
klarer å gjengi fargene så de kommer mest mulig opp til originalen,
men det er sikkert ikke mulig å få
Høgsves myke fargetoner helt «ekte»
på trykk. Likevel blir det sikkert
pent.
Konkurransen var hard, men noen
av deltakerne bør lese nøye gjennom
konkurranse-reglene før de setter
i gang med å tegne. Flere av tegningene manglet helt det jule-preg
som var en klar forutsetning for å
kunne komme i betraktning.
Dommerjuryen - forbundsformannen, forbundssekretæren og redaktøren - var enstemmige i sin dom,
og Høgsve vil få tilsendt de kr. 50.som vi lovet vinneren - en liten
premie, men en stor seier! Red.
9
TOTENS SPAREBANK
Hovedkontor og postadresse: LENA
Avdelingskontor: RAUFOSS
Aktiese/skabet Sydvaranger
BANKBUSS med 14 holdeplasser
iTotenbygdene
OSLO -
KIRKENES
Forvaltningskapital kr. 48.590.000,Fonds . . . . . . . . . .. » 3.090.000,-
0stfoldmeieriet
Hoved kontor i Sarpsborg, telefon 51 091
Avdeling Fredrikstad
»15940
»
Sarpsborg,
»
51 091
»
Rakkestad,
»
1249
Tangen Metallstøperi
Utfører:
STØPEGODS I BRONSE
RØDGODS OG MESSING
Oslokontor: Kr. Augustsgt. 7b - O S LO
•
F~ELDHAMMER
AKTIESELSKABET FJELDHAMMER BRUG
TELEFON 567890 • POSTBOKS 2422 • OSLO 2
Arendals Farvehandel
Telefon 22 050 - ARENDAL
Innehaver: P. Syrdalens Eftf.
Farvehandel - Parfymeri
Tapet & Linoleum
H. Skramstad A.s Farveri
DRAMMEN
P. M. Engebretsen A.s
Manufaktur· og utstyrsforretning
Grensen. Hj. Akersgt. - O S L O
G.O• .Johnsen
KJEMIKALIER OG RAsTOFFER
Torggt. 1 - Tlf. 337812, 337838
OSLO
SPEDISJONSFIRMAET
TOLLPOST A.S
Septiktanker, gate- og gårdskummer,
havebassenger, gangheller, sementrør
og monierrør m. m.
INTERNASJONAL SPEDISJON -FORTOLLING
TRANSPORT - LAGRING - TRANSITTLAGER
SAMLASTING
Grønlandsleiret 31 - OSLO
Telefon * 67 1560 - Telex 1655
A.s Bakk Cementstøperi
Sørkedalen, OSLO - Tlf. 699064, 698860
På bildet til høyre ser vi to jenter i 2. klasse
Døveskolen
Madagaskar
Kjære redaktør Sander!
Over: Fra 6. klasse. - Under: Sløydlæreren Edmond (bakerst) sammen med noen av de
store guttene på en utstilling vi hadde på markedsdagen i juli.
'Vi på døveskolen på Madagaskar
vil gjerne sende våre venner i Norge
vår hjerteligste hilsen for julen og
det nye året.
Så vil vi gjerne få takke hjerteligst for «Tegn og Tale», som dere
sender oss. Jeg kan forsikre dere, om
at vi leser det med ihteress~.· ,- ',' "
I misjonærflokken her ved døveskolen har det vært endel.skifte.
Ingebjørg Finstad reiste hjem på
ferie i mai, og Charles Larsson med
familie dro også mot nordlige breddegrader i juni. Reidar Eriksen hadde
allerede overtatt ansvaret for guttenes praktiske undervisning fra
januar i år. Fra i sommer fikk han
også oppgaven å fortsette med nybygget. Nå står det der så å si ferdig.
En praktfull bygning med internatplass til 40 jenter og rom til de store·
jentenes videreutdanning i praktiske
fag.
Elly Thorsen er kommet ut til en
ny periode og tok til i arbeidet på
døveskolen i februar. I september
satte hun inn for fullt med barnehagen for døve i hovedstaden.
Vi har ikke hatt større skifte i
lærerstaben eller elevflokken. To nye
gutter begynte her i september, en
rik og en fattig. Mor til Iva hadde
nettopp hørt om skolen, og hun kom
straks med gutten sin for å få ham
inn på skolen. Jeg måtte bare svare
at vi ikke tok opp noen ny klasse,
så det nyttet ikke selv om hun forsøkte seg med det sterke uttrykket:
«Jeg skal kysse fotsålene dine dersom,
du tar imot gutten min!» bet viste
seg imidlertid at gutten hadde en
pen stemme, pene vokaler og kurine,
11,
Fire smilende smågutter på døveskolen.
uttale flere ord. Han hadde også tallbegrep, så vi tok ham" på prøve.
Etter en kort tid så vi at han ikke
hørte hjemme blant de elevene solli
tok til i januar 1967, og kunne flyttes
opp.
Den andre nybegynneren bodde
sammen med sine to søsken hos bestemoren. En smilende 12 års gutt.
Bestemoren hadde tidligere fått 30
kg ris i måneden av offentligheten
til seg og sine. Nå, fortalte hun,
hadde hun holdt på i seks måneder
for å få gutten av sted på døveskolen, og de bor langt unna. Også
Jean Aime fryder seg over å. være
sammen med likestillte, og trives på
skolen.
76 jenter og gutter, de 11 innfødte lærerne, Gudrun og Reidar
Eriksen, Elly Thorsen og Alma Storaker hilser dere hjerteligst.
På besøk til SIne
sønner i Amerika
Det kan ikke beskrives hva hun
følte da hun fikk gjense sine to kjære
sønner. Den første hun besøkte, var
sønnen i Brooklyn, som reiste til sjøs
året 1957 fra Oslo. Den andre sønnen besøkte hun i Long Island, den
eldste, som hun ikke hadde sett på
hele 18 år.
At gjensynsgleden var stor mellom
mor og sønner, sier seg selv. Sammen
med barn, svigerbarn og barnebarn
ble det turer, bilturer og båtturer,
opplevelser som gjør henne nesten
stum. Hun har 8 barnebarn, forteller hun meg, og ser drømmende og
fjern ut igjen. Og det er klart at
tankene går til hennes kjære, langt
der borte i Amerika.
Vi gratulerer med ferden, og ønsker henne mange lykkelige stunder
mens tankene går «over there».
Karin Jensen.
M artha Johannessen nyter utsynet
over Hudson-elven fra «Rockefellers
utsikt».
Skjønnhetsdronning
er blitt skopusserske
I september dro Nordmanns-Forbundets chartertur med Pan American jetfly fra Oslo til New York med
169 glade amerikafarere. Blant
disse var en av våre kjære medlemmer, enkefru Martha Johannessen.
Hun er 76 år, men det er umulig
å tro det, så vital og sprudlende av
humør som hun er. Hun skulle endelig få oppleve denne reisen, og for
henne fortoner den seg som et eventyr, som tusen og en natt, som hun
sier selv.
For 37 år siden ble i den tidligere
portugisiske kolonien Goa i India en
femtenårig pike kåret til skjønnhetsdronning. Hun fikk titelen «Miss Goa»
og den unge skjønnhetsdronning ble
tidlig gift.
Men lykken varte ikke lenge. Snart
sto hun ganske alene i verden, uten
penger. Hun forsøkte å få seg arbeid,
og fikk ansettelse i en skole i Bombay. Der arbeidet hun i lengere tid
som .bokholderske. Så mistet hun
jobben og dro til New Delhi, men
12
hittil har hun ikke fått ansettelse
noe sted i denne millionbyen.
«Et hvilket som helst arbeid er
bedre enn å tigge», sa den tidligere
«Miss Goa». Og hun fant et arbeid.
I dag sitter hun på fortauene i New
Delhi som skopusserske. Med dette
har hun en dagsfortjeneste på et par
kroner, slik at hun kan kjøpe seg
den aller nødvendigste mat, men
noe rom kan hun ikke leie. Derfor
sover hun i et tempel og vasker seg
på jernbanestasjonen.
Den nå 52-årige skopusserske klager ikke over sin skjebne. Hun har
møtt meget vennlighet, fram for alt
av fattige mennesker, og da spesielt
fra sine arbeidskolleger, som er skopusserguttene som ikke får anledning
til å gå på skole. Flere av disse guttene hjalp sin kvinnelige kollega i
begynnelsen, ga henne børster, skokrem og pussekluter.
Men ofte er det ingen som skal
ha skoene pusset. Da samler hun
sine unge kolleger om seg og gir dem
engelskundervisning. Hun er blitt
deres venn og rådgiver, og hun hjelper dem med å «stifte fred» når de
slåss med hverandre. Hun har lært
guttene å holde seg ren, å vaske
klærne sine, og at de skal pusse sine
egne sko. Derfor har hun av skopusserguttene i New Delhi fått navnet «Mor Skopuss».
SVERIGE
Sveriges døve-idrettsforbund har
for budsjettåret 1967-68 fått bevilget gjennom regjeringen 70.000 kroner av idrettsfondet!
Det er kjøreveg helt fram til eiendommen. En kan ikke knyttes til
noe kommunalt vannverk eller kloakksystem. Det er imidlertid rikt
vannoppkomme på eiendommen, og
kloakken kan løpe ut i terrenget
nedenfor, mener kommuneingeniøren.
En foretok befaring på tomten.
ARBEIDSUTVALGSMØTE
23/10 1967
AL
Tilstede: Ohna, Vigrestad, Breiteig.
Skole- og kurssenter i Hallingdal
Ohna innledet med å meddele at
de forhandlinger Breiteig har ført
med Gol kommune og gardbruker
Nils Li hadde tatt en slik vending,
at Breiteig hadde bedt om å få et
nytt møte i a.u. på Al. Breiteig ga
deretter en orientering om det som
var hendt i saken siden forrige a.u.møte, 27/81967. Trass i flere forsøk
fra Breiteigs side hadde det ikke
lykkes å få prisen ned i nevneverdig
grad for den eiendommen en så på
ved forrige møte. Formelt er prisen
fremdeles den samme, nemlig kr. 6.pr. kvadratmeter, og det samlete
areal på parsellen er etter foretatt
oppmåling 53.850 dekar.
Breiteig hadde diskutert betingelsene med ordfører Eiklid i Gol,
og han hadde oppnådd hos eieren
å få denne innrømmelse: 15-20 dekar selges til kr. 6.- pr. kvadratmeter, og resten bygsles bort vederlagsfritt i 10 år. Breiteig mente at dette
var alt for dyrt. Ordføreren hadde
svart at det kanskje kunne være
mulig å få grunneieren til å gå ned
til kr. 5.- pr. kvadratmeter og at
Gol kommune muligens kunne gi eL
tilskudd slik at nettoprisen kom ned
i kr. 4,50 pr. kvadratmeter. Breiteig
var så begynt å undersøke mulighetene på annen kant, og i samarbeid
med avdelingssjef Erling Kjellid i
Bergen var befaring foretatt i Al
kommune. En fin eiendom ble funnet noe nord for Al sentrum, ca.
6 km bilvei derfra, høyt og fritt beliggende og med en fantastisk utsikt. Området er på ca. 60 dekar og
kan erverves for kr. 2.- pr. kvadratmeter. Det er innmark på største
delen av området. Kontakt var tatt
med lensmannen i Al, som mente det
var gode muligheter for' å få konsesjon på å erverve eiendommen.
Det er her tale om en gard som for
tiden er ubebodd og ikke har vært
drevet på 10-15 år.
Breiteig hadde hatt arkitekt Tallaksen til befaring på området.
Både disse to og Kjellid er meget
begeistret for stedet. Breiteig har
sørget for å få håndgivelse på området, gjeldende til 31/12 1967. -
Vedtak: A.u.'s 3 medlemmer finner den nye eiendom langt bedre
egnet enn de to en har sett på i Gol.
Den vil også være lettere å bygge
på. - A.u. rår til at eiendommen blir
ervervet så snart som råd.
Breiteig får - dersom styrets medlemmer tiltrer ovennevnte - i OPP"
drag å ordne de videre detaljer i forbindelse med ervervelse av eiendommen.
Verdensunionens styre 1967-71
President:
Dragoljub Vukotic, formann i
Savez Gluvih Jugoslavije, Beograd,
-Jugoslavia.
Generalsekretær:
Cesare Magarotto, forretningsfører
i Ente Nazionale Sordomuti, Roma,
Italia.
Visepresidenter:
Bans Gopal Nigam, sekretær i All
India Federation of the Deaf, New
Delhi, India.
Le6n R. Petrykiewicz, formann i
Polski Swiazek Gluchych, Warszawa,
Polen;
Vittorio Ieralla, formann i Ente
Nazionale Sordomuti, Roma, Italia.
Paul Soutiaguine, formann i
V.O.G., Moskva, Sovjetsamveldet.
Vukotic, presidenten.
Fra Verdensunionen for døve,
generalsekretariatet i Roma, har vi
mottatt melding om at det er feil
i referatet fra verdenskongressen,
hva styresammensettingeri angår,
som var inntatt i «Tegn og Tale» nr.
17.
På generalforsamlingen i Verdensunionen (World Federation of the
Deaf - WFD), som ble holdt i
Warszawa 11. august 1967, ble følgende styre valgt for perioden 19671971:
Medlemmer:
Ole Munk Plum, formann i Danske
Døves Landsforbund, København,
Danmark.
Andre Saint-Antonin, sekretær i
Confederation Nationale des Societes des Sourds de France, Paris,
Frankrike.
A. B. Hayhurst, sekretær/kasserer
i The British Deaf and Dumb Association, Carlisle, England.
Marvin D. Garretson, leder for
Council of Organisations Serving the
Deaf, Washington, D.C., U.S.A.
Demetrios Theodorakis, formann
i Union des Sourds-Muets de Grece,
Athen, Hellas.
13
Adne Skeie
ELEKTRISK FORRETNING
INSTALLASJON
•
Einar M. Gaard A.s
HAUGESUND
KOPERVIK
Skudesneshavn Sparebank
SKUDENESHAVN
Brødr. Søyland AfS
BRY N E
Hold Dem til Volvo den holder!
FANA SPAREBANK
NESTTUN - BERGEN - MINDE
OLAV RIEBER THORSE.N
Autorisert Volvo-forhandler
Telefon 64008 - 62008 - 32606
SANDNES -
LURA -
STAVANGER
SKJORTER OG PYJAMAS FRA LEPSØE
Johan Aksdal A.s
KOLONIAL EN GROS
BERGEN
Netto opplagstall 1. juli 1967: 28.487
I gode
hender
I 117 år har folk betrodd sine sparepenger til Sparekassen.
Gjennom skiftende tider har banken vokset jevnt og sikkert
og opparbeidet tradisjoner som gir trygghet og tillit.
Stavanger Sparekasse
Innskyternes egen bank
BARE 5 AVISER
UTENFOR OSLO
HAR STØRRE OPPLAG
ENN
~1tltutørfpøfttu
Wo/I(ItIlbI ~Bbl.b
Hva med ekstra klassefradrag··for uføre
etter overgangen til folketrygd?
Som kjent har døve fått ekstra
klassefradrag ved skattelikningen
ved en ordning med attest for uførhet
fra fylkesnemnda. Ved overgangen
til lov om folketrygd er denne ordningen falt bort, men samtidig
har Riksskattestyret gitt noen særbestemmelser for dem som tidligere
hadde ekstra klassefradrag etter den
tidligere uføretrygdloven. Særbestemmelsene er omtalt i Riksskattestyrets rundskriv nr. 423, 12. oktober 1967, som vi her skal bringe
enkelte utdrag av.
T. G.
Etter at uføretrygdloven ble opphevd 1. januar 1967, samtidig som
loven om folketrygd trådte i kraft,
har det vært nødvendig å endre
skattelovens bestemmelser om ekstra klassefradrag for uførhet, slik at
disse blir knyttet til folketrygdlovens bestemmelser.
De nye bestemmelser gjelder første
gang for skatt som beregnes for inntektsåret 1967.
Den tidligere ordning med attest
for uførheten fra fylkesnemnda for
uføretrygden er falt bort. Retten
til ekstra klassefradrag for uførhet
er nå avhengig av at skattyteren
eller noen han forsørger er berettiget
til de ytelser etter loven om folketrygd som bestemmelsene i skattelovens § 75/68, niende ledd, nevner.
I brev til Riksskattestyret av 23.
mai i år har Finansdepartementet
uttalt:
«Det har vært Stortingets klare
forutsetning at det ikke skal skje
noen endring i ordningen med
ekstra klassefradrag for dem som
oppebærer dette etter de gamle
bestemmelser.
Under henvisning hertil ber en
herr Skattedirektøren om i et
rundskriv å rette en henstilling
til likningsmyndighetene om fortsatt å innrømme ekstra klassefradrag til skattytere som hittil har
fått dette som følge av attest for
medisinsk uførhet etter de hittil
gjeldende regler. En ber i denne
forbindelse om at dette må skje
ikke bare for inntektsåret 1967,
men også for framtidige år.»
Overensstemmende med denne anvisning skal det fortsatt gis et ekstra
klassefradrag til skattytere som tidligere har framlagt uføreattest fra
fylkesnemnda for uføretrygden. Videre må det gis et ekstra klassefradrag dersom likningsvesenet etter
vurdering aven senere framlagt
legeattest fra privat lege må anta
at skattyteren ville ha vært å anse
som ufør etter definisjonen i den nå
opphevde uføretrygdlovens § 2. Som
ufør etter denne paragraf skulle anses personer som etter å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling frambød alvorlige og varige, objektivt
registrerbare symptomer på sykdom, skade eller lyte.
En må i alminnelighet kunne gå
ut fra at personer som har en slik
grad av uførhet, vil ha ekstra utgifter på grunn av sin tilstand. Dels
kan det være utgifter til medisin og
lege og dels merutgifter til transport,
kost, klær, bolig m.v. Det vil ofte
være vanskelig for den enkelte å
sette opp en tilfredsstillende beregning for slike utgifter, selv om de
faktisk foreligger i betydelig utstrekning. Det er bl. a. derfor at skattelovene i de senere år har hatt bestemmelser om automatisk rett til
ekstra klassefradrag for uføre og
gamle, bestemmelser hvis reelle innhold det ikke har vært meningen å
innskrenke rekkevidden av. I henhold til det anførte henstiller en til
likningsmyndighetene å utvise liberalitet ved avgjørelsen av krav 'om
ekstra klassefradrag etter åttende
ledd, når det foreligger uførhet som
foran omhandlet.
Stavanger
Julaften kl. 11.00 vi sokneprest
Haraldseide.
Alesund
Søndag 14. januar 1968.
*
Jeg ønsker alle døve i distriktet en
gledelig jul og et rikt, velsignet nyttår!
Med vennlig hilsen
Ragnvald Hammer.
Fra døvepresten
på Vestlandet:
JULENS GUDSTJENESTER
Bergen
Julaften kl. 16.
1. juledag kl. 13.30.
Nyttårsaften kl. 11.00 (formiddag).
Søndag 7. januar kl. i1.00.
15
Marie og Peder Andersen
Oddny og Olav Kristensen
Odd laug og Bernt Kjølleberg
J:}
Jenny og Harald Thuve
Gudrun og Sigurd Oskarsen
J:}
Berit og Ole Reinemo
J:}
Betzy og Kåre Arnesen
Karen og Lauritz Lorentsen
J:}
Aase og Alf Olsen
J:}
Edel og Bjørn Wilhelmsen
Elisabeth og Gunnar Løvskeid
J:}
Margit og Nils Brådland
J:}
Ellen og Roar Pedersen
Harriet og Harald Angeltvedt
J:}
Berit og Rolf Johansen
J:}
Ruth og Ørnulf Holstad
Unni og Finn Arnesen
J:}
Randi og Eivind Hegstad
Inger Lise og Jarle Lid
Reidun og Leif Aasen
Karin og Arnfinn Rafoss
Aslaug og Gunnar Iversen
God jul og godt nyttår ønskes
Eva og Omar Martinsen
alle døve og tunghørte venner.
Bergliot og Alfred Torp
Solveig Kværnes, Storsjøen
Greta og Rolf Nyberg
p.å, Rendalen.
Wencke og Einar Jacobsen
Nelly og Trygve Hammerborg
Unn og Einar Walbækken
RØROS
Ellen og Odd Landehagen
,Lillian og Andreas Ermesjø
Vi ønsker alle våre døve o'g
Bjørg og 'Sven Braathen
hørende venner en riktig god jul
Karen og Henry Lillejord
og alt godt for det nye året.
Margit og Egil Liholt
Hanna og Kåre Strømmevold,
Klara og Finn Gjøen
Gunnar Pelle.
Dagny Bjelland
Ola Bergseng
OSLO
Ruth Karlsen
Gustav Braathen
Oslo Døveforening
Unni Slemdal
ønsker alle døve og hørende
Vidar Gran
venner en god jul og et godt
Kjell Snorre Nysted
nyttår.
Gunnar Kvitvær
Sverre Lindquist, Karinjensen,
Einar Feide
Bjørg Braathen, Jan Johansen,
Rolf Valla
Alf Olsen, Rasmus Bjelland,
Thore Solberg
Kristine Martinsen.
Borghild Rognes
Martha Johannessen
Lill og Josef Hovden
Ruth C. Holte
Amanda og Ragnvald Nordsveen
Synnøve Ingebrigtsen
Mona og Egil Haugen
Anna Marthinsen
Aud og Eitan Zuckermann
Astrid Stabell
Margrethe ogJacob Maureniusson
Helene Tråseth
Evy og Reidar Brenden
Elise Langeli Karlsen
Gerd og Jacob Stagrim
Solbjørg Broks
Elisabeth og Sveinung Tinnes
Thora Skedsmo
Else og Hjalmar Lindgaard
VVillia Saxegaard
Karin og Hans Jensen
Turid Grøndahl
Jeanne, Einar, Lia, Per, Erik
Solbjørg Olsen
Mehlum
Harald Bølstad
Hallgerd, Erik, Morten og SteinRagna Almaas
Erik Andresen
Ola Svare
Eva Guldbrandsen
Maija-Liisa og Frits Venner
Gudrun og Kristian Rød
Børre Håvik
Randi og Aage Pedersen
Eva Hansen
Aage Lauritsen
Dagny og Wilhelm Schrøder
Harald Ti nnesand
Edel og Leif Johnsen
Margit Bølstad
Hjørdis og Nils Hassel
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Torleif Aasen ml fam.
Per Byvold ml fam.
Ole Bleken ml fam.
Østfold Døveforening
ønsker alle døve og hørende Jan Refsahl ml fam.
bekjente en riktig god jul og et Olaf Martinsen ml fam.
Sven Torgersen ml fam.
godt nytt år.
Martin Jensen ml fam.
Oddveig Haugen
Reidar Hansen ml frue
Odd Vangen
Erling Pettersen ml frue
Bjørg Liknes
Odd Lohrmann ml frue
Grete Bjerke
Hans Bjørkå ml frue
Johnny Olsen
Gunnar Andersen ml frue
Bjørn Bekkevold
Vilbert Martinsen ml frue
Erling Skriden
Karl H. Foss ml frue
Alfred Vangen
Yngvar Andresen ml frue
Inger Åse Tønsberg
Odd Danielsen ml frue
Kåre Johansen
Inger Johanne Jensen
Asbjørn Finsveen
Margit Kristiansen
Birger Munch
Magnhild Martinsen
Kirsten Brændholen
Astrid Lauritsen
Margit Martinsen
Ingeborg Ovesen
Asbjørg Skjevling
Kirsten Kristiansen
Nanna Hanssen
Sofie Karlsen
Odd Mikkelsen
Helge Martinsen
Gunnar Bjerkelund
Ragna Hagen
Dina Margrethe Lien
Kristian Sørensen
Gerd Holtmoen
Ruth Amundsen
Ingeborg M. Gundersen
HAMAR
ØSTFOLD
En riktig god jul og et godt
Vi ønsker alle idrettsinteresnyttår ønskes alle døve og hørenserte en riktig god jul og et godt
de venner.
Hamar og Omegn Døveforening. nyttår.
Hamar Døves Idrettslag.
Sissel og Kristian Gillebo
Olga og Oddvar Jensen
Agnes og Knut Hølen
Svanhild og Roald Nordby
Astrir;l og Kristen Andersen
Karen 'og Edvard Bækkelund
Anna og Lars Mæhlum
Alise og Gunnar Gustavsen
Ragnvald Hangenholen ml fam.
Arne Olsen ml fam.
16
Vi vil ønske alle kjente en riktig
god jul, og et godt nyttår!
Hilsen fra
Bjørn-Arne, Eva(f. Andreassen)
og Harald Skogstad, Onsrud,
Jessheim.
Trygve Bjerck
Arne Stenberg
Asbjørg Olsen
Ragnvald Kristoffersen
Arnold Nilsen
Inger Sandall
Turid Sandvik
Tore Christiansen
Torstein Hansen
Trond Wilhelmsen
Annie Haugen
Aasta 0degaarden
Ingebjørg 0degaarden
Aase Berg
Irma Ebbestad
jan Ingebretsen
Torstein Ekerbakke
Brynjulf Dammen
Fridtjof M. Tenden
Harry Landen
Helene Landen
Alvhild Svindal
Kristine Martinsen
Elisabeth Nordli
Berit Hovde
Marit Strøm
Anne Gloslie
Olav Vik
Aage Melbye
Kari Dammen
Oslo Døves Smal{ilmklubb
ønsker sine medlemmer og sitt
trofaste publikum en god jul og
et godt filmår.
Olav Kristensen, Per Merlie,
Eivind Hegstad,Arnfinn Rafoss,
Karin jensen, Olav Vik.
Døves Sportsklubb
ønsker alle idrettskamerater
en riktig god jul og et framgangsrikt godt nyttår!
Styret.
Oslo Døves Skytterlag
ønsker alle sine medlemmer og
venner en riktig god jul og godt
nyttår.
Styret.
God jul og godt nyttår ønskes VESTFOLD
av
Oslo Døves Bridgeklubb.
Vi sender våre beste ønsker
for julen og det nye år.
God kristen jul ønskes alle
Vestfold Døveforening.
norske døve, og spesielt dem
som velvillig har latt seg inter- Oline og Nils Skjermo
vjue.
Helene Larsen
Terje Basi/ier, overlege. Unni og jørgen Bjerg
Alma og Aage johansen
Anna johansen
Elin og Adolf M. Olsen
DRAMMEN
jens Andersen
Bernt Evjen
En riktig god jul og et godt Marit og Alf Melgaard
nytt år, ønskes av:
Ragnhild og Eldor Aase
Olivia Olsen
Margit og Finn johansen
Gulborg Larsen
Gunvor og Gunnar jacobsen
Magda jensen
Anna og Ragnar Woll
Ingeborg Hansen
Helene og Rolf Hansen
Anna og Arthur Iversen
Ingrid og Nils Frydenlund
Mathilde og Frithjof Svendsen
Alvilde Engelstad
Ellen og Knut Smedsgård
Bergliot og Alfred johansen
Alf Melbye
Arnhild og Sverre Klemmetsen
Kari Rør-Olsen
Bjørg og Halvor Langeland
Astrid og Olaf Sørensen
Gerd og Arne Holmgren
Synnøve Linnemann
Anne-Lise og Per Hauklien
Asta og Anton Skilbred
Rigmor og Osvald Olsen
Gunn-Kari Vasbotten
Anne-Grethe og Leif Emilsen
Mary jørgensen
Anne og Kjell Danielsen
Martin Ud land
Svend Møller
Kathrine Stokke
Berthe Gravdal
Edith og Edvart Berg
Erik,Nilsen
Thoralf Wiik
Bodil Holm
Gunn Kari Vassbotten
Magne Gaustad
Harriet Kristiansen
TELEMARK
Kari Sand
Erik Olav johansen
Vi ønsker alle våre venner en
jorunn johnsen
god jul og et godt nytt år!
Alan Kjeldsen
Skien-Telemark Døveforening.
Ragnar Fauske
Karl Kjeldsen·
Trygve Hansen
Borgvar Berntzen
Ruth og Olav Haug
Zoltan Bazo
Hjørdis og Hans Smukkestad
Arthur Thynes
Thor Gisholt
Nils Erik Holtungen
Åse Auensen
Bjarne Gunnerud
Bjørn Halvorsen
Marit Olsen
Kristian Skifjeld
tPML KAHRS
TRELAST - BYGGEVARER
0istein Ording
Ida og Arve Eriksen
jakob Bernhardsen
Einar Hartveit
Helga Skifjeld
Marie og Thorstein Tellefsen
Ragnhild Karlsen
Tordis og Ove Wiken
Arne Skoglund
Per jonassen
Knut Ove West bye
Kåre Løkke
Ruth Vedhus
jonny Pedersen
AUST-AGDER
Aust-Agder kr. Døveforening
ønsker alle døve i landet en god
jul og et godt nyttår.
Thyra Hannemyr
Karstein Klemmetsen
Marie E. Wroldsen
Sigmund Gjøvland
Asbjørn B. Hansen
Else Marie Dalene
Ellen jensen
Aud og Finn Grut-Løvig
AfS SJØTRANSPORT
SKIPSMEKLER - BERGEN
Slottsgt. 3
Telefon 19695 - Jekteviksvei 2
BERGEN
Kystbefraktning, klarering, assuranse
Kjøp og salg av fartøyer
17
Ingvald Rondestveit ml frue
Karl Torp ml frue
Betty Tallaksen
Gabriel Rafoss ml frue
Edmund Kristiansen ml frue
Lars Berge ml frue
BERGEN
KRISTIANSAND S.
Bergen Døveforening sender sine
beste jule- og nyttårsønsker til
alle døve og venner av døve over
hele landet, med ønsket om et
lyst nytt år for hver enkelt og
for hele Døvesaken.
Styret.
Elin og Erling Buanes
Bjørg og Bjarne Tømmerbakke
Thomas Stavenes
Gunvor Hoff
Kristoffer og Bertha Einarsen
Gotthard Langeland
Gunhild og Nils Bjørø
Leif O. Helland
Jan Thomsen
Jon Magnus Anda
Hans Erik Tofte
Margareth Karlsen
Erna og Harry Stene
Harry Ellingsen
Arnulf Richardsen
Frode Bjånesøy
Torstein Bernås
Otto og Ellen Rossnes
Gøsta Rougnø
Halldis Solvik
Richard Martin
Astrid Aase
Pål Kjellid
Grethe Johnsen
Birgitte og Sverre Grebstad
Borghild og Andor Arnesen
Iris og Arthur Jansen
Sigmund Ness
Klaus Rasmussen
Kristian Storedale
Tove og Kurt Oksnes
Gudrun og Olaf Olsen
Berit og Sverre Bjørø
Marta og Toralf Ringsø
Odd Paulsen
Sissel Beathe Kismul
Anna Strandheim
Anfred Sunnarvik
Einar Magnussen
Solfrid Marseli ussen
Hans Lie
Astrid Teines
Laura Hagen
Kari og Johannes Samuelsen
Birgit og Hans Wolmer Larsen
Kjellaug Marie Sylte
Inger Johan ne og Sverre Johansen
Gudveig Lunde Tveite
Bjørg Alisøy
Aline Strand
Olav Feste
God jul og godt nytt år øns- Edith Eikenes
Torbjørn Sol haug
kes av:
Molly og Walther Reite
Madelog Kristian Iversen
Arne Birkenes
Gyda og Reidar Einemo
Gerd Birkenes
Wendla Pedersen
Gudrun Thynes
Rakel og Johannes Samuelsen sen.
Thomas Gundersen
Marta og Thorbjørn Sander
Kirsten Gundersen
Egil Snemyr
Arnulf Andreassen
Rigmor Mo
Bjørg Snemyr
Madela og Eivind Kalnes
Alfhild Trætvik
Kari Handegard
Karin H. Wold
Svein Tømmerbakke
Alf Zakariassen
Trygve Gunnarrud
Olaf Vollesfjord
Agnes Andersen
Ruth Vo Il esfjord
Dagny og Harald Nesse
Kjell Honnemyr
Sonja og Norvald Eikenes
Astrid Honnemyr
Emma Grepstad
Else Høgfeldt Johnsen
Lars Herland
Willy Nordwitz
Tormod Åsan
John Wiesener
Ingrid Eide
lngeman Ingebretsen
Karin Thanø
Kari Bakke
Ingrid og Helge Kjølleberg
Johan Dyrstad
Ruth og Guttorm Karlsen
Terje Karlsen
Martha Gjerstad
Sverre Thunes
STAVANGER
Petter Rønnestad
Egil Breiland
Otto Eide
Gunvor Ruud
Jørgen Klovning ml frue
Asle Karlsen
Svein Grødem
Hans Skurve
Torkel Eikjeland
Hans Nilsen ml frue
Jorunn og Sverre Koppen
Birgit Torsteinsrud
Magne Rasmussen
Kurt Aanestad
Jon Olafsson
De beste ønsker for julen og
Inger Øvreeide
Knut Høgseth
nyåret til alle medlemmer og
Liv og Eilif Ohna
Håkon Hoff ml frue
id rettsinteresserte.
Liv Rauseth
Rikka og Sivert Samuelsen
Døves Idrettsklubb, Bergen.
Astrid og Torbjørn Tokle
Alfhild Tvedt
Brødrene KVIA
Kjøttforretning - telefon 85127
Offentlig slakteri »
85436
NÆRBØ
18
Våre beste ønsker for en god
jul og et fredelig nytt år.
Døves Dameklubb, Bergen.
Vi ønsker alle, eldre og unge
venner, en gledelig jul og et godt
nytt år.
Døves Ungdomsklubb, Bergen.
En god jul og et godt nyttår
ønskes våre sjakkvenner!
Døves Sjakklubb. Bergen.
Norske Døves Sjakkforbund
ønsker alle sjakkvenner en god
jul og et godt nytt år!
Sverre Grebstad. Eilif Ohna.
MØRE OG ROMSDAL
Møre og Romsdal Døveforening
ønsker alle døve og hørende venner en riktig god jul og et godt
og framgangsrikt nyttår.
Vi ønsker alle døve venner og
kjente en gledelig jul og et godt
nytt år.
Margit og Ole Solsletten
Anna og Einar Djupvik
Ingrid og Skjalg Iversen
Solfrid og Magne Lid
Torbjørg og Kjell Fiskergård
Bjørg og Lorents Ness
Inger Anne og Trygve Krogstad
Peder Lilleng
Asbjørn Vestre
Petter O. Eiksund
Bjarne Grimstad
Anton Hauge
Jarle Standal
Olav Vikenes
Kjell Olav Olsen
Erling Fylling
Stein Moldvær
Jeanne Nygård
Inga Garnes
Torbjørg Larsen
Randi Leira
Margaret Farstad
Margit Strømsheim
Kvinesdal Sparebank
Opprettet 1870
KVINESDAL
Telefon Kvinesdal 4102
Andreas O. Ulstein
Gerhard Goksøyr
Arne Kjelsvik
Solveig Vestre
Amanda Pedersen
Valborg Pedersen
Kirsten Arseth
NORGES DØVE-IDRETTSFORBUND
ønsker alle idrettsfolk, venner og bekjente en god jul og godt nytt år.
Fridtjof M. Tenden
Nils Bjørø
johnny Olsen
Arnulf Pedersen
Finn Johansen
Jarle Lid
Anders Haukedalen
TRONDHEIM
De beste jule- og nyttårsønsker fra De Døves Forening,
Trondheim.
I styret:
Halvor Greftegreff, Geir Jensen
Ottar Martinsen, Ely Myrvang,
Nyfrid Grimstad,
Synnøve Kvidal,
Georg Kirkreit.
Unni og Asbjørn Kjøsnes
Aud og Kristen Mortensen
Georg Kirkreit mf frue
Peder Pedersen mf frue
Reidun og Trygve Veddeng
Karen og Ely Myrvang
Christine og Ole Fagerhaug
Gerd og Ola Sande
Ottar" Martinsen mf frue
Kirsten og Harald Størkersen
Marie og Halvor Greftegreff
Ael og lille Ole Eidem
Helge Thorsø mf frue
Jorun og Peder Fuglem
Else og Tore Evensen
Randi og Arnodd Rønning
Sigurd Aune mf frue
Torunn og Martin Vines
Corine og Arne Sæther
Asbjørn Heim mf frue
Emma og Angrim Ytterhus
Erna og Jan Thomassen
A. Wetlesen mf frue
Aud og Jon Pettersen
Sonja og Magne Pedersen
Bolette og Halfdan Westavik
Karla og Andreas Johansen
Jan Pedersen mf frue
Oddmund Fossen mf frue
Walter Pedersen
Torfinn Trondsen
Jon Stokvik
Finn H. Aune
Endre Grytnes
Arnt Naurstad
Georg Bjerkli
Kristen Elvebakk
Kåre Jakola
Nyfrid Grimstad
Tordis Kofoed
Synnøve Kvidal
Serianne Kjøren
Kristine Bostad
Geir Jensen
Margit Hol berg
Astrid Movold
Agnes Berg
Sigurd Olsen
Marit Mikkelsen
Torbjørn Pedersen
Steinar Grongstad
Ingolf Rønning
Else Lundemo
Tordis Viddal
Solfrid Gjerstad
Ivar Kjøsnes
Ruth Moe
Gunvor Wæraas
Olav Moen
Margareth Opsahl
Henrik Hansen
Aksel Stokvik
Jorid Kiplesund
Torhild Ulseth
Mathias Helfjell
Oline øyen
Ragnhild Skar
Tore Skjørestad
Borghild Varm bo
Mikol Sørensen
Hanna Holand
Signe Knudsen
Sigrid Kristiansen
Atle Lorentzen
Hilda Sørensen
Nikoline Olaussen
Rønnaug Valle
Martha Old ren
Mathilde Kristiansen
HARSTAD
Harstad Døveforening
ønsker sine venner og forbindelser en riktig god jul og etgodt
nyttår.
Magna Markussen
Amanda Andreassen
Alfred Andreassen
Johanne Holthe
Berthe Pedersen
Johan Jentoftsen
Anna M. Sjøvoll
Ingrid og Steffen Greftegreff
Synøve Kristiansen
Inger Kjeldsen
Ragna Overholdt Bruun
Dagmar Olsen
NORD-TRØNDELAG
Mary Haugen
Emil Øverland
Nord-Trøndelag Døveforening Valdis Steen
Døves Idrettslag, Trondheim
ønsker alle døve-idrettslag ønsker alle døve og hørende Bjørg og Leif Henriksen
god jul og et framgangsrikt venner en riktig god jul og godt
nytt år.
nyttår!
FINNMARK
Døves Domeforening, Trondheim
ønsker alle lesere en velsignet
god jul og et godt nyttår!
HELGELAND
Alle
døve
i
Helgeland kr.
God jul, godt nytt år ønskes
døve og hørende venner. - Hilsen
Erna og Rolf Karlsen,
Kviby i Alta.
Døves Ungdomsgruppe, Trondheim, Døveforening ønsker alle døve
ønsker alle døve ungdommer og hørende venner god jul og
og ungdomsklubber en riktig godt nyttår!
god jul og et godt nyttår!
Døves Aldershjem, Trondheim
ønsker alle døve venner og NARVIK
kjente en riktig god jul og et
godt nyttår!
Narvik og Omegn Døveforening
Hilsen:
ønsker alle kjente en riktig
god jul og et godt hell bringende
Ragna Søraker
nyttår.
Inga Henriksen
Hanna Eliassen
Mathilde Pedersen
Gunhild Hansen
Marie Larsen
Signe Andreassen
Leander Johansen
Anne Carlsen
Solveig Davidsen og barna
Agur Stokkedal
Andrea og Karl Lundqvist
Charlotte Danielsen
Inger og Svein Ivar Skogstad
Serianne Kjøren
Mathilde og Arthur Markussen
Aslaug Gangåseter
Gullan og john Lorentzen
FRELSESARM EEN
Vi ønsker alle lesere av «Tegn
og Tale» en velsignet jul og et
godt nytt år i 1968. Takk for
hyggelige samvær og all vennlighet i året som er gått. Gud
velsigne dere alle!
Hilsen fra alle offiserer i Frelsesarmeens arbeid blant døve:
Aashild Johansen, Trondheim
Kelly Smevik, Stavanger
Asbjørg Markussen, Larvik
Johanne Holdhus, Oslo
Magnhild Pedersen, Oslo
Og så hilser vi alle hjertelig
velkommen til våre julefester!
19
,Rom-program utarbeides for
ny barneskole for døve
Stortinget har enstemmig godkjent
budsjettforslaget for spesialskolene,
spesialskolerådet og statens spesiallærerskole for 1968. Et forslag fra
Arbeiderpartiet om å øke bevilgningen til bygninger og utstyr ved spesialskolene med 3 mill. kroner ble
forkastet med 67 mot 61 stemmer.
Det ble bevilget 4.8 mill. til spesialskoler for blinde, 12.2 mill. til
spesialskoler for døve og tunghørte,
5.7 mill. til skoler for barn og ungdom med talevansker, 35.4 mill. til
evneveikeskoier, 13.4 mill. til skoler
for barn og ungdom med atferdsvansker. Spesialskolerådet fikk en
bevilgning på 275.500 kroner. Til
statens spesiallærerskole bevilget
Stortinget 1.26 mill., og til andre formål for spesialskolene 3.1 mill.
Stortinget godkjente følgende normalsatser for statstilskudd pr. elev
pr. år til fylkeskommunale og kommunale spesialskoler neste år: 8.400
kroner ved eksternatskoier for evneveike, 10.200 ved eksternatskoier
for tunghørte, 20.700 ved internatskoler for evneveike og 27.000 ved
internatskoler for barn og ungdom
med atferdsvansker.
Kirke- og undervisningsminister
Kjell Bondevik sa at det er ønskelig
med en desentralisering av spesialskoleundervisningen ved en overføring til fylkene og kommunene.
Dette vil gjøre arbeidet mer effektivt, men det betyr ikke at staten
skal komme svakere inn i bildet når
det gjelder økonomisk støtte. Det
er ikke økonomiske grunner som ligger bak dette standpunktet. Hensikten er å finne fram til en ordning
som på beste måte .kan hjelpe de
funksjonshemmete. Dette betyr ikke
at alle spesialskoler skal overføres.
Det vil alltid være noen institusjoner
som fortsatt bør være statsskoler.
Stortinget vil få anledning til å ta
standpunkt til disse spørsmål under
behandlingen av proposisjonen om ny
lov for grunnskolen, sa statsråden.
Arbeidet med romprogrammet for
en ny barneskole for døve på Vestlandet er i gang, og det er håp om
at byggingen kan komme i gang omkring 1969-1970, opplyste statsråden.
Anmeldt til politiet
- manglet 2 øre
For 75 år siden kunne en lese
følgende historie i det danske døveblad:
En døv litograf kom til en by, på
gjennomreise. Han gikk inn på et
vertshus og bestilte et glass øl. Han
var meget trett, og da han hadde
drukket ølet, sovnet han ved bordet.
Da han våknet igjen, forlangte
verten betaling for ølet. Den døve
mente bestemt at han hadde betalt
VÅR PLI KT I UNIVERSET
PLUKK FRA FN-ERKLÆRING_
~
i universet og må ved '
vanskeligheter kunne få
hjelp fra alle land,
_
20
Land som utnytter uni_
verset til romfart er
ansvarlige for alle ska.
der som nedfallende pro.
sjekti ler etc. kan forårsake,
med det samme han fikk ølet, men
verten og hans kone fastholdt at
han ikke hadde betalt. Den døve ville
ikke ha bråk, og bestemte seg for å
betale igjen, men ølet kostet 7 øre,
og han hadde bare 5 øre. Verten
hentet da en politimann, som tok
den døve med seg, men til alt hell
kom styreren for døveskolen tilstede
og betalte de 2 ørene som manglet.
Den døve slapp da fri, men det ble
bestemt at saken likevel skulle undersøkes for retten.
Denne historien avsluttes med en
henstilling til alle døve om alltid å
undersøke om de har nok penger på
seg, før de bestiller noe - og alltid
vente med å betale for drikkevarer
til de skal gå, så de ikke risikerer å
måtte betale to ganger ...
PROTEST FRA ISRAEL
Ved verdenskongressen for døve i
Warszawa var ett av de anmeldte
land fraværende - Israel. De polske
myndigheter nektet å utstede visum
til de israelske representantene, slik
at de ikke fikk innreisetillatelse. Det
israelske døveforbund sendte da telegrafisk en kraftig protest, og senere
er denne protest gjentatt i rundskriv
til samtlige land tilsluttet verdensunionen. Israel henstiller til verdensunionens styre at kongressene for
framtiden ikke må bli overlatt til
land som kan tenkes å ville skape
vansker for enkelte delegasjoners
innreise.
NOE FOR OSS!
Dr. David Peikoff (døv) tidligeLe
Gallaudet-elev, tok permisjon fra
sitt arbeid et år for å ofre all sin
tid til innsamling av midler til et
fond til beste for sin gamle skole.
Resultatet av innsamlingen ble 3.5
millioner kroner, som han overrakte
skolen. Storparten av pengene skal
brukes til å bygge et anneks til skolen, men en del av pengene skal også
gå til kultur-arbeidet, så som kunst
og teatervirksomhet.
ULVER I TUNIS
Den 8 år gamle døve gutten Ali
Hafyana er blitt drept og ett av
ulver i det nordlige Tunis, Afrika.
Den tunesiske nasjonalgarde ble utkommandert for å lete etter gutten,
og etter to ukers leting ble han
endelig funnet. Det er mye ulv i
denne delen av landet.
20-25.000 barn ble født døve
etter cc røde hunde»-epidemi
Røde hunder gir ikke USA's kvinner rett til abort - og barn blir født døve!
FØDT
Foreldet lovgiing i USA er årsak
til at gravide kvinner som får <<røde
hunder» under svangerskapet ikke
har rett til svangerskaps-avbrytelse,
trass i at legene på forhånd vet at
smitten kan gjøre barna blinde, døve,
eller påføre dem andre defekter.
I USA finnes det i dag 20.00025.000 døve barn som resultat av
en røde-hunde-epidemi for 5 år siden,
og barna fødtes på grunn av denne
utrolige mangel ved svangerskapslovgiingen i USA.
I flertallet av USA's stater må
kvinnene gjennomføre svangerskapet
med fare for å få defekte barn.
Derfor må en for tiden utdanne flere
døvelærere enn ellers, ca. 600 om
året, forteller det danske «Døvebladet». For å spare både tid og
penger, besøker en gruppe for tiden
døveskolen i Fredericia. Gruppen
studerer og filmer både apparatur og
undervisningsformene, til senere
framvising for vordende døvelærere
i USA.
FORLOVELSE
er inngått 11/11 mellom Margareth
Oppsahl og Geir Jensen, begge
Trondheim.
75 AR
I Norge er det adgang til abort
når røde hunder inntreffer i de første
6-8 uker av svangerskapet. Hvert
enkelt tilfelle blir vurdert aven
spesielt oppnevnt kommisjon, svarer
en kvinnelege på vårt spørsmål.
~ii!!!!:!:~~.'\3.."
Døvegudstjeneste i fjernsynet
Tirsdag 26. desember (2. juledag),
blir det døvegudstjeneste i fjernsynet
kl. 18.30, tatt opp i fjernsynets
studio.
Gudstjenesten blir ved døveprest
Conrad Bonnevie-Svendsen. Medvirkning av døves tegnkor under
ledelse av døvekapellan Torodd
Vi fikk en sønn 4. oktober.
Torill og Reidar Øverland.
Evjen Olsen. Ved orglet Sigvart
Fotland.
Sendingen blir av 45 minutters
varighet.
(Kontroller for sikkerhets skyld
programmet, når det kommer i avisen eller i Programbladet, i tilfelle
det blir forandring.)
Gerda Larsen, Mogaten 3, Oslo 4,
fyller 75 år 27. desember.
75 AR
Inga Nævland, Kongosgate 14,
Oslo 4, fyller 75 år 31. desember.
70 AR
Thyra Hannemyr, Søndeled, fyller 70 år 7. januar. Hun har bl. a. i
en årrekke vært kasserer i AustAgder kr. Døveforening, og hun er
en dame med mange interesser.
For et års tid siden ble hun enke.
Vi gratulerer med dagen!
50 AR
Ragna B. Hagen, Refneveien 17,
Halden, fyller 50 år 24. desember.
HURTIG OPP I HØYDEN MED
Støtt Døvesaken!
BERGEN
GEORG NILSEN
MURMESTER - ASANE-BERGEN
Eidsvågneset - Telefon 56954
Lager: Langeveien 18, Bergen
Telefon 17930
VOSS ELEKTRISITETSVERK
Telefon
*11533
Kontortid: 8.30-16.00
15/5-15/9: 8.30-15.00
Rognsfossen kraftstasjon nr. 4
Rørstillaser utleies
21
NYTT FRA FORENINGENE
Mere aktivitet i Østfold..foreningen
Søndag 12. november holdt Østfold Døveforening årsmøte på St. Olav Hotel. Frammøtet var ganske bra, 22 medlemmer. Forbundsformannen,som hadde fått innbydelse,
kunne dessverre ikke komme, og heller ikke
Rolf Hansen fra Drammen, som hadde fått
henstilling om å møte istedenfor forbundsformannen.
Klokken 12 spiste alle middag, karbonader, og da alle var forsynt, samlet vi oss i
møterommet. Da klokken var 13, kunne
formannen ønske velkommen og erklære
årsmøtet åpnet.
Arsmøtesakene gikk raskt unna, og etter
et par timer kunne vi atter sette oss til
bords, denne gang for å nyte kaffe og bløtkake.
Om selve årsmøtet er å fortelle at årsberetningen ble godkjent etter noen bemerkninger, regnskapet likeså. Under innkomne forslag foreslo Helge M. at neste årsmøte skulle holdes på «Fjellstua» på en
lørdag, med hyggesamvær etterpå. Dette
ble vedtatt. Likeså ble vedtatt et forslag fra
samme mann om at årsberetning og regnskap neste gang skulle mangfoldiggjøres og
sendes medlemmene i god tid før årsmøtet,
slik at de møter bedre forberedt. Fra styret
ble det fremmet forslag om å holde 40 års
jubileumsfest på Larkollen 14. september
1968, og om å holde juletrefest på St. Olav
Hotel 30. desember kl. 16 med koldtbord
(og dessuten tar damene med seg julebakst
til kaffen). Forslagene ble vedtatt uten bemerkninger.
Valg: Formannen foreslo at det skulle
velges dirigent, og Helge Martinsen ble
valgt uten motkandidat. Formannen hadde
sagt fra i forveien at han ikke ønsket gjenvalg, men han var villig til å fortsette hvis
ingen andre ville overta. Det ble foreslått
gjenvalg av Erling Pettersen. Dessuten ble
Kristian Sørensen foreslått, men da han
trakk seg, var Pettersen valgt. Pettersen ble
også valgt som sekretær, uten motkandidat.
Reidar Hansen ønsket ikke å fortsette som
kasserer. Det kom forslag på hele 4 andre,
men disse ønsket ikke å ta imot valg. (Det er
Nyttårsfest
avholdes lørdag 6. januar kl. 18.00
i kjellerlokalene i Hotell Vie,
Porsgrunn.
Entre kr. 15.- pr. person.
Det bl ir god mat og god t program!
22
Erling Pettersen,gjenvalgt.
like godt at siste avsnitt i § 7 i loven nå blir
strøket. Formannens bemerkning.) Endelig
lot Inger Johanne seg overtale til å påta seg
dette vervet. Valgene på de øvrige gikk
greit, og styret består etter årsmøtet av
følgende:
Erling Pettersen, formann og sekretær.
Odd Lohrmann, nestformann. Inger Johanne
Jensen, kasserer. Wilbert Martinsen og
Gunnar Andersen, styremedlemmer. Kristian Sørensen og Magnhild Martinsen, varamenn.
Revisorer: Kristian Sørensen og Yngvar
Andresen.
Representant til landsmøtet i Trondheim:
Erling Pettersen og Kristian Sørensen ble
foreslått. Etter skriftlig avstemming ble
Pettersen valgt med 13 stemmer, mot Sørensen 7 st.
Den gjenvalgte formann overtok så i~;jen
ledelsen. Han avsluttet årsmøtet med å
takke for tilliten ved å gjenvelge ham som
formann og som representant til landsmøtet.
Han rettet også en takk ti I de to som var
gått ut av styret, nemlig Agot og Reidar
Hansen, for godt samarbeid, og ønsket de
nye i styret velkommen. Til slutt takket
han dirigenten under valget for grei ledelse,
og så ble årsmøtet erklært hevet.
Ref·
Det kan nevnes at det av årsberetningen
gikk fram at det har vært større virksomhet
enn på lenge såvel iforeningen som på feriehjemmet. Det ble siste år holdt 5 medlemsmøter, 10 styremøter, 2 møter med gudstjeneste (i Sarpsborg 5/3 og i Fredrikstad
24/9). Dessuten var det men ighetsmøte på
«Fjellstua» 2/4 med Bonnevie-Svendsen,
hvor det ble dannet et nytt menighetsråd
med Aslaug H. Foss som formann. 1. pinsedag ble det arrangert busstur til «Skogstua»
i Vestfold med 28 deltakere. Videre hadde
vi 2 hyggeaftener på «Fjellstua» og sist en
hyggelig fest på Støtvig Hotell, Larkollen,
som samlet hele 51 deltakere. Foreningens
styre vil her nytte anledningen til å takke
dem som bidro til at denne festen ble så
vellykt, nemlig de 4 fra Oslo: Per Merlie,
Oddny Kristensen, Ragnar Saltnes og primus
motor Helge Martinsen, samt ikke minst
drammenseren Karl Kjeldsen for all den
moroen han fikk i stand.
Beretningen forteller ellers at 10 nye
støttemedlemmer er innmeldt i foreningen
siste år, slik at medlemstallet nå er kommet
opp i 43. På feriehjemmet er meget blitt
gjort. Det er kjøpt nye småbord og stoler
til stua, og kjøkkenet har fått nytt kjøleskap. Brønnhus er oppført. Annekset og
uthuset er malt. Det er oppsatt gjerde på
platået. Odd Danielsen og Erling Pettersen
har utført dette arbeidet. Feriehjemmet
hadde i sommer en fin sesong med godt besøk. Været var strålende fint og varmt hele
tiden, og de besøkende stortrivdes under
sitt opphold.
Ref.
Juletrefest på Hamar
Hamar og Omegn Døveforening holder
juletrefest på Hotell Astoria, Hamar, 30.
d esem ber kl. 19 (7).
Meny: Skinkestek med surkål. Sitronfromasj . Kaffe og kaker. Anledning ti! 5. få
kjøpt øl og vin.
Entre kr. 30.- pr. person.
Alle utenbys døve er velkommen tilfesten.
Påmelding til Arne Olsen, Folkestadsgt.
22, Hamar. innen 23. desember.
Oslo-nytt
Døves Menighet hadde samlet stappfullt
hus i døvekirken, og ved Kon Tiki-aftenen
i døveforeningen, søndag 22. oktober. Vi
fikk høre et meget interessant foredrag ved
major Knut Haugland, tolket av VogtSvendsen, spekket med humor, som ga gjenklang i salen. Vi håper å få høre mere fra
major Haugland senere.
Fredag 27. oktober holdt Ingebjørg Finstad foredrag i døveforeningen, som dessverre var dårlig besøkt den dagen. Foredraget omhandlet de døve barna på Madagaskar, døveskolen, livet og miljøet der.
Det ble også vist fram fine lysbilder. Ærlig
talt. så hadde foredraget fortjent bedre hus.
Døveforeningen holdt medlemsmøte fredag 3. november. Det var bra frammøte.
Til 90 års jubileumskomiteens formann
ble Karin Jensen valgt med overVeldende
flertall. Jan Johansen ble nestformann. De
øvrige medarbeidere i komiteen er jorunn
Bjerke, Brynjulf Dammen og Frøydis Jensen
(aktivt B-medlem, hørende, og tante til unge
Lars Su ndet, som er døv).
Som kjent skal Oslo Døveforening feire
90 års jubileum neste år, 17. november
1968. Det kommer antakelig til å bli 2 heile
festdager til ende (lørdag og søndag, 16 og
17. november).
Døves Smalfilmklubb skal ha årsmøte med
hyggelig samvær søndag 17. desember i
døveforeningen. Alle medlemmer som er
interessert i sin klubb må møte fram. Dette
til orientering for medlemmer av Døves
Smalfilmklubb.
Lø 16/12: Døves Sportsklubbs julebord.
Program for Oslo
1. halvår 1968, i foreningens lokale,
Sven Brunsgate 7
Sø 7. jan.: Døveforeningens barne-juletrefest.
Lø 13. jan.: Døveforeningens voksne-juletrefest.
Lø 27. jan.: Døves Sportsklubbs fest v/ Skigruppen.
Fr 2. febr.: Havstad-kveld.
Lø 10. febr.: Døves Ungdomsklubbs fest.
Lø 24. febr.: Døves Skytterlags fest.
Fr 2. mars: Døveforeningens årsmøte.
Sø 3. mars: Evt. fortsettelse av årsmøtet.
Lø 9. mars: Døves Smalfilmklubbs fest.
Lø 23. mars: Døves Kvinneforenings fest.
Lø 20. april: Døves Sportsklubbs fest v/
håndballgruppen.
Lø 4. mai: Døves Ungdomsklubbs fest.
Fr 17. mai: Døves Kvinneforenings arrangement.
Sø 26. mai: Utflukt i samarbeid mellom
Døves Ungdomsklubb, Døves Menighet
og Døveforeningen.
Lø 1. juni: Døves Sportsklubbs fest v/ fotballgruppen.
Sø 9. juni: Feriehjemmet, pensjonistdag.
Lø 15. juni: Døves Skytterlag.
Juletrefest i Drammen
Det blir gudstjeneste i Bragernes kirke
søndag 7, januar kl. 17.00.
Etterpå juletrefest på Kafe Globus kl.
18.30.
Drammen ag Omegns Døveforening.
Stor festdag
i Tønsberg
Søndag 12. november hadde Vestfold
Døveforening en stor festdag. Dagen begynte med gudstj~neste for .døve og hørende i Tønsberg Domkirke. Domprosten
ønsket de døve og døveprest Evjen Olsen
velkommen til kirken. som på det nærmeste
var fullsatt. Gudstjenesten ble forrettet av
Evjen Olsen, og tegn koret fra Oslo deltok.
Etter gudstjenesten spredte de døve seg
rundt om i byen for å innta middag, enten
hos venner eller på en restaurant, og kl. 16
begynte festmøtet i Frimurerlogens fest.
lokaler. Formannen i Vestfold Døvefore·
ning, Helene Larsen,ønsketvelkommen,spesielt de innbudte. Over 50 personer var
kommet, og blant dem sås domprosten og
kallskapellanen i Tønsberg, Gisle Espolin
johnson med frue, diakon Gilje fra Larvik,
kaptein Markussen fra Frelsesarmeen, mor
og datter til Gunvor Skog Carlsen, og dessuten nesten alle medlemmer av Vestfold
Døveforening og fire fra Skien-Telemark
Døveforening. - Ved bordet ble det servert
kaffe og snitter, og selv om mange kom fra
en bedre middag, smakte det utmerket.
Alf Melgaard ledet det etterfølgende festmøtet. Han innledet med å si at det var
hyggelig at så mange hadde kunnet komme,
for det var en spesiell anledning. Olivia
Olsen hadde nylig fyllt 70 år, og dette var
hennes 70-årsfest, det var hun som holdt
fest for alle sine venner. FraVestfold.Døveforening ble hun overrakt en praktfull
blomsterbukett og vase, og Olivia Olsen var
ikke snauere enn at hun overrakte gaver til
formannen og sekretæren i døveforeningen,
Helene Larsen og Alf Melgaard, en gave til
dem hver for den store innsats de gjorde
for sin forening.
Gisle Espolin Johnson holdt deretter et
kåseri om gamle dager på Madagaskar, slik
han husket det fra sin barndom og som han
var blitt fortalt av sine foreldre. Et ganske
interessant kåseri, der vi fi kk høre om
vanskeligheter, sorger og gleder fra den
tiden.
Vestfolds nye medlem, jørgen Bjerg, innledet så til en liten diskusjon om de døves
problemer, der hovedemnet denne gang ble
viet til de døve og TV. Det var alt for lite de
døve kunne følge med i og forstå av programmene som ble sendt i fjernsynet. Det
måtte kunne gå an å få mere tekst, få programmer med tegnspråk. Han mente Norge
var et absolutt underutviklet land i så måte,
og det måtte settes fram sterkere krav om
en bedring. Anne Gloslie nevnte at dette
med teksting var en forferdelig kostbar sak,
og at det var derfor det ble så lite av dette.
I et lite innlegg kritiserte Gisle Espolin
Joh nson sterkt den måten fjernsynets medarbeidere framførte sine programmer på.
De aller fleste av dem hadde en munnbe~
vegeise som ikke hørte noen steds hjemme.
Han m.enteatdeabsolutt hadde behov for et
kurs i munnaviesing. Kunne de bruke de
riktige munnbevegelsene ville mange døve
kunne følge med, sa han. Alf Melgaard fortalte om en gang han hadde sett pastor
Bonnevie-Svendsen i et fjernsynsprogram
om Hjemmefrontens kamp under siste
verdenskrig. Men han forsto ikke hva Bonnevie-Svendsen sa, for han brukte ikke tegn.
Alle hørende som kunne tegn, skulle bruke
tegn når de en eller annen gang kom med
i et program. Thor Gisholt fortalte at
Landsforbundets TV-utvalg har arbeidet
meget med dette om tekst/tegnspråk i
fjernsynets programmer. Fjernsynsledelsen
ser absolutt ikke med motvilje til de døves
ønsker, det er først og fremst tekniske
vanskeligheter som stiller seg i veien, da i
første rekke plassmangel og mangel på de
rette folk som kan ta seg av dette med de
døves problemer. Det har vært sagt: Finn
mannen, finn pengene til å lønne ham, og
han skal få helårsjobb i fjernsynet.
Det var videre korte taler av domprosten
og Evjen Olsen. Domprosten syntes det
bestandig var en opplevelse å være sammen
med de døve, en hyggelig opplevelse, og
han forsøkte seg også på noen enkle tegn.
Med det nye overhead-projektorapparatet
til Skien-Telemark Døveforening ledet Thor
Gisholt en liten «Hvem vet mest»-konkurranse, der alle var deltakere. Om noen av
spørsmålene var vanskelige, så viste det seg
at de gode vestfoldingene var spesielt flinke
til å svare likevel.
Alf Melgaard takket til slutt alle som
hadde vært med på å gjøre festen hyggelig,
og var spesielt glad for at døvepresten, tegnkoret og kaptein Markussen kunne være
med. - Og med et 3 x 3 hurra for Olivia
ble festen avsi uttet.
Program for Vestfold
Onsdag 27. desember (3. juledag): Juletrefest i Sandar Herredshus kl. 16.00.
Program for
Skien-Telemark
Lørdag 6. januar 1968: Julefest i Porsgrunn.
Kontortid i Oslo
Sosialsekretær Harry Landen har fast kontortid i Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7:
Hver tirsdag og torsdag fra kl. 12.00 til
kl. 15.00.
Hver fredag fra kl. 19.00 til kl. 21.00.
Telefon: 205408.
23
Ungdomsklubbe'/1.s formann Erling Buanes med vandreskjoldet,flankert av Ringsø og Ohna
som overrakte trofeet på jubileumsfesten. - Nedenfor et av festbordene.
Bergen: Døves Ungdomsklubbs 5 års jub.fest
18. november var vi 90 personer som feiret
Døves Ungdomsklubbs 5 års jubileum på
Fløirestauranten, med byen glitrende i en
lysflom under oss. Det er nesten utrolig
vakkert å se byen fra Fløien en mørk kveld
i november!
Moldekiev hadde fått i oppdrag å lede
festen, og han ønsket velkommen med morsomme historier fra turer til Fløien i hans
barndom, da han gikk på ski i kortbukser.
Wienerschnitzelen var nydelig. Formannen i ungdomsklubben, Erling Buanes, holdt
festtalen. Han fortalte om klubbens stiftelse,
som resultat aven studiesirkels arbeid høsten 1962, om formålet, som var å aktivisere
de unge døve, om litt av det som hadde
skjedd, om de suksesser klubben hadde
høstet med folkedans, skuespill, sketsjer,
filmopptak m.v. i de fem årene, og sist om
seieren ved Unge Døves kulturdager i Oslo
i høst. Han var glad for at klubbens første
formann var kommet til festen - fra Trond-
24
heim - og han takket til slutt alle de unge
som har vært med på å drive klubben fram.
Deretter var det kaffe, og så fikk formannen i Bergen Døveforening ordet.
Sander nevnte at det var flere som hadde
vært litt bekymret da ungdomsklubbe,n ble
stiftet, de fryktet at klubben bare ville lage
spetakkel. Men han mente at det var rett
at de unge skulle få sjansen til å vise at
de dugde til noe, og personlig hadde han
ikke vært nervøs, for han var sikker på at
det alltid ville være et flertall av fornuftige
ungdommer, som foreningen kunne stole
på. De fem årene som var gått, hadde bevist
at vi kunne stole på ungdommen. Som formann i Bergen Døveforening i disse fem
årene hadde han ikke hatt noen som helst
problemer med klubben. Det hadde vært
fred hele tiden, og det hadde vært morsomt
å følge klubbens arbeid på nært hold. Han
overrakte til slutt en formannsklubbe fra
foreningen, med inskripsjon, og håpet at det
ville bli klubbet for mange gode, positive
vedtak i årene framover.
Formannen i Norske Døves Landsforbund
var neste taler. Han nevnte at det er viktig
at ungdommen får anledning til å prøve seg
- og gå sine egne veier. Ungdommen vil
gjerne lage opprør og få utløsning for sin
virketrang, og det er bare bra, når de ikke
går for langt. Med tiden vil de nok slå seg
til ro og føle seg bedre til rette blant de
eldre. Det er mye godt i ungdommen. Han
foretok sammen med Ringsø utdeling av
noen premier fra kulturdagene, og så «vandreskjoldet» for beste klubb sammenlagt 1. aksje til Døves Ungdomsklubb, Bergen.
Selvsagt kraftig applaus, en flott «jubileumsgave» til klubben.
Johannes Samuelsen, Døves Idrettsklubb,
og Sverre Grebstad, Døves Sjakklubb, overrakte i fellesskap et fint fotballspill til klubben, med håpet om at det ville vekke interesse på ungdomsklubbens møtekvelder, i
ledige stunder.
Astrid Teines, Døves Dameklubb, høstet
vel størst lykke av alle talerne og overrakte
den verd ifu Ileste gave på festen - nem Iig et
Iykketroll- som skal være Døves Ungdomsklubbs maskot og hjelpe klubben til å vinne
sammenlagt ved alle kulturdager for unge
døve i framtiden!!! Stor begeistring.
Mellom talene osv. strødde Moldeklevom
seg med pussige historier, og han kom også
på talernes liste. Han hadde ofte spekulert
over hva som kunne være grunnen til at
ungdomsklubben, som arbeidet så godt,
hadde så vanskelig for å få økonomisk hjelp
fra kommunen o. a. Han trodde det skyldtes
at de hørende kjenner så lite til de døve og
deres problemer. Han ville foreslå at klubben dro ut blant de hørende med sine skuespillere, folkedansere og sine filmer, slik at
de hørende etter hvert ble bedre opplyst
og forståelsesfulle. (Det er sannelig noe å
tenke på.)
Hyggelig var det at det kom telegram fra
Døves Ungdomsgruppe i Trondheim.
Og så var det naturligvis dans, til god
orkestermusikk, underholdning av Sigmund
Ness, som ble overrakt en gave fra ungdomsklubben for god innsats, dans igjen,
feiende dans - og plutselig var det over
midnatt og vi måtte haste til siste Fløibanevogn på nedtur.
Stor debatt"lyst
i ungdomsklubben
Buanes gjenvalgt som formann
Døves Ungdomsklubb, Bergen, holdt årsmøte 27. november, med godt frammøte,
og etter at formannen, Erling Buanes, hadde
ønsket velkommen og minnet om hva loven
sier om årsmøtet, tok en fatt på års beret-
ningen og regnskapet, som var stensilert
og utdelt god tid i forveien.
De 26 punktene i 'beretningen tok det
lang tid å bli ferdig med, for debatt-lysten
var meget stor i forsamlingen. De aller fleste
punktene var det en eller Here som hadde
bemerkninger til, men det var ikke akkurat
kritikk. Stort sett var det bare hyggelig å
hørede mange bemerkningene, og jeg har
aldri vært med på et morsommere årsmøte.
Til slutt var hele årsberetningen godkjent.
Regnskapet, som balanserte med nær kr.
5.000, ble godkjent uten diskusjon.
Det ble vedtatt å beholde den lave årskontingent på 3 kroner.
, Det bl'e beklaget at ingen av elevene ved
yrkesskolen er medlemmer av klubben, selv
om de regelmessig kommer på møtekveldene. Det ble vedtatt å be Bergen Døveforening ta kontakt med styrer Eng for å
forsøke å få i stand en ordning med kontingent for elevene.
Årsmøtet sa seg enig i at styret skal undersøke om det kan være en fordel å bytte
klubbens 16 mm filmopptaker med en eller
to 8 mm opptakere og 8 mm framviser, såfremt dette gir like gode bilder ved framvisning i foreningen som ved framvisning
av 16 mm film.
Det ble vedtatt at lederne for film- og
teater-utvalget skal innkalles til styremøtene, men uten stemmerett.
Etter en kaffepause, gikk årsmøtet over til
valg, ledet av valgkomiteen, og også denne
delen ble preget av stor munterhet. Valget
ga følgende resultat:
Erling Buanes, formann. Sigmund Ness,
nestformann. Margareth Karlsen, sekretær.
Asle Karlsen, kasserer. Dessuten sitter Th.
Sander i styret, som Bergen Døveforenings
representant. Sissel Beathe Kismul, første
varamann. Kurt Oksnes, annen varamann.
Terje Karlsen, revisor, Jon Olafsson, vara-
Nyttårsfest
I BERG EN
D!'ves Ungdomsklubb arrangerer
fest nyttårsaften fra kl. 19.00 i Døves
Hus,
Vestre Torvgt. 20a, Bergen
Deilige pølser og potetpure.
Kaffe og kaker.
Bare kr. 10.- pr. person.
Dans - konkurranser underholdning.
Forfriskninger fås kjøpt.
ALLE er hjertelig velkommen, gamle
og unge.
Meld deg snarest til festkomiteens
forma~n, Margareth Karlsen (adr.
Ladegårdsgt. 68, Berge n, for dem som
vil skrive til henne).
mann. (Den andre revisoren oppnevnes av
Bergen Døvefore~ing.)
, I
Nestformannen ble va'lgt til å representere klubben på Bergen Døveforenings
formannsmøter, sammen med formannen.
Varamann: Sekretæren.
Jan Thomsen ble valgt som materialforvalter.
Sigmund Ness ble valgt som historiesamIer.
Filmutvalg:Jon Olafsson (leder). Gotthard
Langeland, Asle Karlsen, Terje Karlsen og
Pål Kjellid.
Teaterutvalg: Sigmund Ness (leder). Hans
Erik Tofte, Jon Olafsson, Margareth Karlsen
og Asle Karlsen.
Valgkomite: Edith Eikenes, Harry Ellingsen og Grethe Johnsen.
Torsor.
Program for Bergen
12/12 ti: Dameklubben har 'julebord i foreningen. Adgang bare for medlemmer av
dameklubben.
13/12 on: ForlT)annsmøte på styrerommet
kl. 19.30. Fastsettelse av programmet for
første halvår 1968. Program-ønsker bes
levert foreningens formann senest samme
dag kl. 18.00 på kontoret.
14/12 to: Julebord v/ Opplysningskomiteen
i foreningen kl. 19.30. Bevertning, kaffe og
julekaker. Entre kr. 3.- pr. person.
17/12 sø: Døvegudstjeneste i St. Olav kirke
kl. 11.00.
18/12 ma: Ikke ungdomsklubb.
19/12 ti: Stengt (lokalet bortleid).
21/12 to: Serveri ngo
24/12 sø (julaften): Familiegudstjeneste i
døvekirken kl. 16.00.
25/12 ma (juledag): Gudstjeneste i døvekirken kl. 13.30.
26/12 ti: Åpent, men ikke servering.
28/12 to: Barnejulefest i foreningen kl.
16.30. (Se nærmere om festen annet sted
i dette nummer.)
Kl. 19.30 åpent for andre, med servering.
31/12 sø (nyttårsaften): Gudstjeneste kl.
11.00 (form.) i døvekirken.
Nyttårsfest i foreningen kl. 19.00, arr.
Døves Ungdomsklubb (se e.gen annonse).
2/1 ti: Åpent, ikke servering.
4/1 to: Serveri ngo
6/1 lø: Gudstjeneste kl. 11.00 i døvekirken.
Juletrefest kl. 19.00 på Grand Hotel Terminus (se annet sted i dette nummer).
9/1 ti: Filmaften v/ Opplysningskomiteen.
Servering.
10/1 on: Døveforeningen har styremøte kl.
19.30 på styrerommet.
11/1 to: Kåseri v/ Opplysningskomiteen.
Servering.
13/1 lø: Frelsesarmeens juletrefest i foreningen kl. 19.00.
Julens fester i Bergen
JULETREFEST FOR BARN holdes i foreni~gens lokale, torsdag 28. desember kl.
16.30. Adgang for døve barn med søsken,
barn og barnebarn av døve, og hørende medlemmers barn. Gratis for barna, de voksne
som følger dem betaler kr. 3.- pr. person.
Brus og julekaker til barna, kaffe og kaker
til de voksne. Gang rundt juletreet. Barnefilmer. Appelsiner: Julenissen kommer på
besøk med presanger til alle barna. - Anmeldelse av barna med navn og adresse i
god tid, så julenissen' får tid til å kjøpe
presanger.
JULETREFEST FOR VOKSNE holdes på
Grand Hotel Terminus ved Jernbanestasjonen, lørdag 6. januar kl. 19.00. Smørbrød
med karbonade (varmt), snitter, kaker og
kaffe. Underholdning. Gang rundt juletreet.
Pris kr. 15.- pr. person, kr. 27.50 for ektepar. Døve over 70 år halv pris. Anmeldelse
på forhånd på liste i foreningen, eller i brev.
Alle er velkommen til å feste sammen med
oss.
FRELSESARMEENS JULEFEST holdes i
foreningen lørdag 13. januar kl. 19.00, og
ledes av kaptein Kelly Smevik fra Stavanger.
Bevertning, gang rundt juletreet, m. m.
Gratis adgang for a,lle.
. Bergen Døveforening.
HELGELAND
Rettelse
I referatet fra årsmøtet i Helgeland kr.
Døveforening, i forrige nummer, var det
en feil i styresammensettingen. Det ble oppgitt at Olaf Foss og Ole Skoglund ble valgt
som styremedlem,mer, mens det riktige er:
Olaf Foss og Helge Bastesen. Bastesen er for
øvrig en kjekk ungdom som foreningen kan
vente seg mye av.
Program for Møre/Romsdal
Lø 13, jan.: Døvefbreningens nyttårsfest på
«Havly» i Ålesund (Se annonse side 8.)
Sø 14. jan.: Gudstjeneste i Ålesund kirke
kl. 11.00, ved døveprest R. Hammer.
Lø 27. jan.: Døveforeningens styremøte kl.
16.00 på «Havly» (småsalen). Innkomne
forslag til årsmøtet behandles. Senere
blir det medlemsmøte, kl. 18.00 (6).
Lø 10. febr.: Døveforeningens årsmøte kl.
17.00 på «Havly». Gratis bevertning. (Se
egen annonse.)
25
ARSMØTE I MØRE OG ROMSDAL
Møre og Romsdal Døveforening holder
sitt årsmøte på «Havly» i Alesu nd (småsalen), lørdag 10. februar 1968 kl. 17.00.
Dagsorden:
1. Apning.
2. Beretning.
3. Regnskaper.
4. Kaffepause.
5. Innkomne saker.
6. Valg.
7. Eventuelt.
Ikke-medlemmer, og de som skylder kontingent for 1967, har ikke adgang til årsmøtet.
Døveforeningens beretning, regnskaper
osv. utdeles i foreningen 27. januar på
«Havly», og sendes til dem som ikke kommer til årsmøtet.
Styret.
HVOR LIGGER OSLO?
Det er kanskje ikke alle som er så
sterke i geografi at de vet hvor Oslo
ligger. Men Oslo ligger altså midt i
Tsjekkoslovakia - (TsjekkOSLOvakia).
Døves Volvo-lotteri 1967
Salgs-oversikt pr. 11. desember:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Bergen Døveforening
Vestfold Døveforening
Drammen og Omegn Døveforening
Haugesund og Omegn Døveforening
Skien, Telemark Døveforening
Møre og Romsdal Døveforening
Kristiansands Døveforening
Helgeland kr. Døveforening
Salten kr. Døveforening
Oslo Døveforening
Østfold Døveforening
Stavanger kr. Døveforening
Aust,Agder kr. Døveforening
Harstad Døveforening
Narvik og Omegn Døveforening
32.550
25.450
16.500
9.700
8.600
7.100
3.600
2.900
2.500
2.500
2.100
1.550
1.500
1.250
800
Sum 118.600 lodd
'.:,
- *"..
';-(",0 ;.
Om Detar med en
bok pa sengen,
bolanser den da pa
hodet. Dette er bra
bade for Deres
holdning, Deres allmenne helsenl stand og -faktiskfor Deres humør!
".
..; .. :;,,".. "'~
,,;"' .
..... c,. :".. ":.
,.:. ':~"~~;:
-
-~ ~ '1:~ ~. :
Om De setter lange sykkelturer, fotturer"'
eller mye sROrt pa ferieprogra mmet, ta do
ikke ferie pa høysommeren ! Store kraftanstrengeiser pil denne tiden gjør nem1ig mennesket mottakelig for besværlige
sykdommer.
FABIN AlS
Finansiering
Factoring - Leasing Avbetaling
Komediebakken 9
Telefon 12135
BERGEN
12 MILLIONERS BYGG FOR
DØVE - i Gladsaxe, København
I løpet av 1969 vil et nytt «Hjem
for Døve» stå ferdig i Gladsaxe. Det
omfatter bl. a. et nytt vaskeri og
en beskjeftigelses-avdeling.
. Bygget, som er beregnet å ville
koste ca. 12 millioner kroner, får
plass til 52 fastboende døve. Vaskeriet vil kunne gi arbeidsplass til
70 personer, og i vevstuen og på
verkstedet vil 35 døve og invalide
menn og kvinner få arbeid hvert sted.
I realiteten er det Sosialdepartementet som står som byggherre for
dette store bygningsprosjektet.
BEKJENTSKAP ØNSKES
38 år gammel enke, døv, ønsker
brevveksling med
jevnaldrende
mann.
Bill. mrk. «38 år» til Tegn og Tale,
Elvebakken 27, Bergen-Minde.
Ofotens Bilruter A.s
NARVIK
Sentral bord, telefon ekspedisjon og
kontor 41 550
U nderholder ruter fra Fauske/Bodø
i syd til Harstad i nord samt lokalruter i Ofoten
Se våre ruter nr. 9470. osv.
26
~
I Norges Døve-Idrettsforbund:
IFormann Fridtjof M. Tenden,Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6.
Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6a, Drammen.
Fra sportsredaktøren
Rundt omkring i våre døveidrettslag er det valgt de forskjellige oppmenn og utvalgsformenn. Hver av
disse har jo ansvaret for sine respektive gruppers treningsopplegg og
trivsel. Dette med trivsel i gruppene,
har umåtelig mye ,å si, for med
trivsel kommer også lysten til å
trene og konkurrere, og som en direkte følge av dette, også de gode
resultater. Våre oppmenn og utvalgsformenn bør være merksam på
at det er et sammenheng her, og
mest mulig satse på å få trivelige
treningskvelder og møter i lagene.
Det er viktig at man så tidlig som
mulig får vite hvem som for alvor
vil gå inn for vinterens konkurranser, slik at man kan vie disse størst
mulig oppmerkso-rr;J.het, og forsøke
å lage et godt miljø innen gruppen.
Vi har sikkert mange fine emner
rundt om i lagene, og det gjelder at
disse blir tatt hånd om på beste
måte, og dette er en av oppmannens
viktigste oppgaver.
Det er nok så at ingen kommer
sovende til gode resultater, ei heller
ikke uten vilje til å yte noe. Men
det er en kjent sak at en god leder
kan nå fine resultater med sine
gutte" om han bare forstår å skape
et godt miljø i gruppen, og selv satser noe på å få interessen og konkurranselysten fram i de emner som
er betrodd i hans varetekt!
Da dette nummer er det siste i
året 1967, vil jeg benytte anledningen til å takke for all vennlighet jeg
har møtt fra dere alle etter at jeg
kom med i idrettsforbundets arbeid.
Det har gledet meg meget, og det
inspirerer meg til å gjøre en så god
innsats som mulig innen døveidretten! Det er med dere idrettsmenn
som med en sportsredaktør: Uten
en god innsats, kan vi heller ikke nå
resultater vi er tilfreds med! La oss
derfor i året vi nå snart går inn i,
love hvel'andre at vi ska.l gå inn for
våre oppgaver med glød og interesse
til beste for norsk døveidrett! Jeg
ønsker dere alle en god jul og et
godt nytt år!
for 1/2 pris, og oppholdet er gratis.
Derfor faller deltakelsen i Ridderrennet meget billig for deltakerne.
Vi ber alle døveidrettslag og enkeltpersoner som ønsker å delta i
Ridderrennet 1968 om å sende skriftlig melding om dette til forbundet
snarest. Vi appellerer til alle formenn i døveidrettslaga om straks å
drive propaganda for å få med flest
mulig døve, så det kan bli god propaganda for døvesaken. De herlige
trakter som Ridderrennet går i der
oppe i Valdres skulle friste mange til
å delta. Det vil bli en meget fin
skitur å gå disse 26 km like etter
påske. Og husk at skiløpere i alle
aldre kan delta. Så også du kan være
med, dersom du mener å ha nok
kondisjon.
A.H.
Nytt fra NDI
I.F. «Hellas»
feiret sitt 50 års jubileum lørdag
28. oktober 1967. Forbundet gratulerte.
Ski-samling på Pellestova
9. og 10. desember blir ski-samling
holdt på Pellestova under ledelse
av ski-instruktØl Bjørn Knudsen.
Forbundet har uttatt følgende langrennsløpere til dette kurs: Fra
Trondheim D.r.: Asbjørn Kjøsnes,
Arne Karlsen og Bjørn Myran. Fra
Døves Sportsklubb: Reidar Brenden, Kjell Nysted og Terje Karlsen.
Ridderrennet 1968
De årlige ridderrenn holdes på
Beitostølen 1. søndag etter påske.
Deltakelsen har alltid vært meget
stor. Forbundet har nå mottatt en
henvendelse om at det er ønskelig
å få med noen døve, ca. 10 stykker.
Det er som kjent mange blinde
fra både Sverige og Norge som går
den 26 km lange løypen ved Beitostølen. Men eliten av blinde vil forlenge løypa til 65 km og muligens
senere til 80 km, eller samme distanse som svenskenes Vasalopp.
Det er vanlig at man går Ridderrennet uten at det blir tatt tid, men
her er det også konkurranser mellom
mangeforskjelligegruppersomf. eks.
svaksynte, blinde, handesflåten, garden, jegerbataljonen, flere skipsforeninger, militære skipatruljer,
utenlandske grupper m. fl.
Det ville derfor være meget hyggelig med et innslag aven døv gruppe
på ca. 10 skiløpere. Reisen får man
RETTELSE
I siste nr. av Tegn og Tale hadde
det sneket seg inn en feil i referatet
fra Drammen, hvor det sto at Ragnar Woll var formann i Hellas-Døve.
Dette er ikke riktig. Det er Rolf
Hansen som er formann i HellasDøve.
F. J.
TRONDHEIM
I Trønderserien
ble Døves Idrettslag nr. 5 med
17.766 p. i 2 divisjon. Den gamle
rekorden for 2 år siden var 14.415 p.
FRI-IDRETTSSERIEN 1967
1. Olaf Garberg slegge 53.26
848
2. Bjørn Myran 1500 m 4.05.5
771
3. Bjørn Myran 3000 m 8.59.4
762
4. Bjørn Myran 5000 m 15.36.8
762
5. Bjørn Myran 800 m 2.01.1
729
6. Bjørn Myran 1 eng. mil 4.32.2
723
696
7. Walter Pedersen tresteg 13.19
8. Bjørn Myran 400 m hekk 62.9
625
9. Walter Pedersen 100 m 11.8
622
10. John Stokvik tresteg 12.43
615
11. Walter Pedersen lengde 6.03
" 611
12. Olaf Garberg diskos 36.04
605
13. Walter Pedersen 800 m 2.09.0
604
14. Walter Pedersen 400 m 55.0
603
582
15. Walter Pedersen 200 m 24.7
16. Olaf Garberg kule 11.68
578
17. John Stokvik lengde 5.88
577
18. Arne Karlsen 1500 m 4.33.7
565
19. Arne Karlsen 3000 m 10.02.6
552
20. John Stokvik høyde 1.65
540
Tilsammen 12.970
som er klubbrekord.
Arild Moslet. form.
Kårejakola, oppmann.
27
Døves sportsklubb
HJERTELIG HYLLET VED
75 ÅRS JUBILEET
- Jeg har fulgt døveidretten med stor
interesse, sa Torfinn Berntzen fra
Norges I drettsjorbund
Det VIll' en feststemt forsamling
som var i Shippingklubbens elegante
lokaler lørdag 4. november for å
feire Oslo Døves Sportsklubbs 75 års
jubileum. I alt var det ca. 100 personer til stede og representanter fra
praktisk talt alle våre idrettslag for
døve fra det hele land var møtt fram
for å hylle vårt eldste døveidrettslag
og banebryteren i norsk døveidrett.
Vi ble møtt velkommen av Torstein Ekerbakke, som hadde skaffet
de nydelige festlokaler. Mens vi fikk
oss en hyggelig prat med sportsklubbens formann, Ola Svare, formann i Norges Døve-Idrettsforbund,
Fridtjof Tenden samt landsforbundets formann, Eilif Ohna, ble vi
budt sherry, og det var deilig å slappe
av i et så fint lokale. Vi så med glede
at Norges Fri-Idrettsforbund var
representert ved nestformannen,
Torfinn Berntzen med frue fra Hønefoss, samt herr Langslet fra Oslokretsen, som vi alle hadde glede av
å hilse på.
Man gikk så til bords i den tilstøtende sal, som for anledningen
var vakkert pyntet. Kveldens toa.stmaster, Karin Jensen, ga etter sin
innledning ordet til Døves Sportsklubbs formann, Ola Svare, som
ønsket alle hjertelig velkommen til
bOl ds. Han presenterte de innbudte
gjester og uttrykte en spesiell glede
over å se Norges Fri-Idrettsforbunds
nestformann, herr Berntzen.
Man tok så fatt på bordets gleder,
og menyen besto av «Havets frukt i
skjell», «Lammestek Oriental», fromage og mokka.
Etter første omgangs servering
tok man fatt på de obligatoriske taler, og jeg må si at jeg sjelden har
vært med på en fest med så velsignet
korte og gode taler, og vi hadde faktisk det hele unnagjort på vel et
par timer! Første taler var sportsklubbens formann, Ola Svare, som
ga en kort oversikt over klubbens
virke gjennom 75 år og nevnte at vi
hadde en spesiell gjest tilstede ved
festen, nemlig en av stifterne og
eneste gjenlevende, æresmedlem Ola
Landås! Denne ble hjertelig hyllet
av forsamlingen. Svare trakk fram
28
Oppe til venstre: Fest1comiteens formann, Torstein E 1cerba1c1ce, slapper av etter velgjort jobb.
Oppe til høyre: Blant gjestene var formannen i N DI, Fridtjof M. Tenden, og Landsforbundets Eilif Ohna, som her er i godt sels1cap. Nede til venstre: Sports1clubbens formann, Ola
Svare, i ivrig samtale med 1collega Johs. Samuelsen fra Bergen. Til høyre følger to av damene interessert med i danseoppvisningen.
minner fra gammel tid og sa at de
som tok initiativet og ledet klubben
gjennom de første vanskelige år fortjente vår takk og ærbødighet. Han
rettet en takk til alle, aktive og
ledere, som hadde vært med på å
gjøre en innsats for klubben.
Torfinn Berntzen hilste fra Norges
Fri-Idrettsforbund, og overbrakte en
personlig hilsen fra forbundets formann, herr Schønheyder, som var
forhindret i å være tilstede. - Det
er en glede for meg å være med på
denne jubileumsfest, sa Torfinn
Berntzen, for jeg har fulgt døveidretten med stor interesse. Jeg er
imponert over det gode arbeid som
er gjort, og det har alltid vært et
godt samarbeid mellom oss. Døves
SportJ>klubb er en av de eldste i
forbundet, og det er gledelig at åe
døve allerede så tidlig forsto betydningen av å drive idrett og fysisk
fostring. Han gratulerte med 75 års
jubileet og ønsket lykke til med
klubbens videre arbeid, og overrakte
en gave som et synlig bevis fra forbundet.
Fra Oslo Idrettskrets var herr
Langslett møtt fram med gave og
takk for godt samarbeid gjennom
årene, han overrakte en pokal og
uttrykte håpet om et fortsatt godt
samarbeid mellom kretsen og sportsklubben. Han hilste også fra Oslo
Gangkrets og sa at klubben hadde
noen av landets beste kappgjengere
blant sine medlemmer.
Formannen i Norges Døve-Iddrettsforbund, Fridtjof M.. Tenden,
uttalte sin store glede over å få være
med å feire Døves Sportsklubbs 75
års jubileum. Han hilste fra forbundsstyret og sa at mange nok ser
forbundet som en storebror, men
det er i virkeligheten den 33 år
eldre sportsklubben, verdens nest
eldste døveidrettslag, som er storebror. Døves Sportsklubb har gjennom årene representert forbundet
ved et utall av konkurranser, ved
verdensmesterskap og landskamper
for døve, og dens medlemmer har
vært gode ambassadører for sitt
land. Klubben har gjennom årene
vært en god støtte for forbundet, og
vi ønsker Døves Sportsklubb lykke
og framgang i årene framover, sa
Tenden, som også uttrykte sin glede
over at herr Berntzen fra Norges
Idrettsforbund var tilstede ved denne anledning, og han ville benytte
anledningen til å takke for den støtte
og hjelp døveidretten hadde fått fra
forbundet og håpet på et fortsatt
godt samarbeid. Som et av Døves
Sportsklubbs gamle medlemmer,
ville Tenden takke for gode minner
og godt kameratskap. Han overrakte så en gave fra forbundet, som
en synlig takk for innsatsen.
Eilif Ohna hilste fra Norske Døves
Landsforbund og sa bl. a. at det
ungdomssenter som nå var vedtatt
bygget, også ville komme idrettsungdommen tilgode. De kan holde
kurs der og treningsleire, sa Ohna,
som oppfordret idrettsungdommen
til å være våken for de døves samfunnspro blemer. Han hilste fra landsforbundet og kom fram med en gave
som han ba om måtte bli benyttet
som en vandrepremie.
Det vil føre for langt å komme inn
på alt som ble sagt av representanter
fra våre døveidrettslag, så vi skal
innskrenke oss til å nevne at Sverre
Lindquist overrakte en gavesjekk
fra Oslo Døveforening, Johannes
Samuelsen en gave fra Døves Idlettsklubb, Bergen, Johnny Olsen fra
Døves Idrettslag, Hamar, Ragnar
Woll fra Hellas-Døve, Nils Vikene
fra Døves Skytterlag med en vandrepremie, Arild Moslet fra Trondheim
Døves Idrettslag, og Per Chr. Larsen
fra Døves Ungdomsklubb, Oslo.
Harry Landen takket for maten.
Til slutt takket Ola Svare på Døves
Sportsklubbs vegne for gaver og
gode ord.
Man samlet seg så i de hyggelige
salonger, hvor det ble servert kaffe,
og så var det oppvisning i selskapsdans av to 13-åringer fra Oslo Danseskole, som gjorde sine saker utmerket
og høstet stor applaus for sin opptreden. Det var virkelig et fin-fint
innslag i programmet!
Ut på aftenen meddelte formannen at .sportsklubbens styre hadde
vedtatt å gi en innsatspremie til en
av klubbens medlemmer, og Odd
Landehagen ble kalt fram og takket
for utmerket arbeid for sin klubb.
Det er aldri nei i Odds munn når
vi ber om hans hjelp, sa Svare. En
populær og vel fortjent påskjønnelse.
Festen fortsatte i den beste stemning utover kvelden, med leker og
dans til et utmerket orkester. Det
var en idrettsfest som var 75-åringen
verdig. Takk for at vi fikk være med!
Fi-Jo
o SLO
Kappgang
Internasjonalt gangstevne i Fredrikstad 17. september, arr.: Idrettslaget Stjernen. - I kl. A vant Harald
Angeltvedt helt overlegent over 2
min. foran Kåre Hammer, Oslo
Gangklubb. Distansen var 12 km,
og Harald brukte 1.06.58, Hammer
1.08.59.
Norges Olympiske Komite
har for vintersesongen 1967-68
plukket ut de beste idrettsutøvere
i forskjellige grener til fellestrening
på Idrettshøyskolen på Sogn ved
Oslo. Blant disse utøvere er også 2
døve, nemlig kappgjengerne Harald
Angeltvedt og Odd Landehagen,
Døves Sportsklubb, Oslo. Som trener får de den mangeårige Norgesmester, den kjente Edgar Bruun.
Harald og Odd var også forrige vinter med på fellestreningen på Sogn,
men denne gang får disse to den
rette mann, som kjenner gangstilen
meget godt. Det var hyggelig at den
Olympiske komite plukket ut Harald
og Odd, og undertegnede ønsker herved begge lykke til, og håper da at
disse to viser tenner under konkurransene neste år.
Trønder-Eivind, oppm.
BERGEN
15. okt. Nordmarkamarsjen
Arr.: Oslo Gangklubb. Her var
det ikke tale om konkurranse, men
maksimaltiden måtte klares. Og
Angeltvedt, som startet for 5. gang,
klarte den med glans, og fikk emaljen, før har han bronse, sølv, gull, forgylt, og nå emalje. Peder Nilsen, som
har deltatt like mange ganger, har
også klart alle fordringene. Løypa var
35 km, og Angeltvedt brukte 3.44.15,
som er ny personlig rekord for ham
i forhold til de 4 gangene fra før.
24. okt. Frogg-marsjen
20 km, med 8 kg pakning. Her
startet Harald Angeltvedt og vant
klart seniorklassen over 2 min. foran
Erling Waldahl, Trondheim Gangklubb. Tiden for Angeltvedt var
1.53.17.
29. okt. Norgesmesterskapet i marsj
30 km med 11 kg pakning.
Her ble det dobbeltseier for Viking, Bergen, ved Alf Waaler og
Kjell Lund, men Harald kom på
tredjeplassen og berget bronsen, han
var 2 min. etter Lund. Da det gjensto 15 km, kjente Harald voldsom
smerte i ryggen, det var et stort
gnagsår etter ryggsekken, og han
saktnet da farten litt. Det kostet
ham sølvmedaljen, men han fullførte
løpet. Godt gjort! Tiden for de 3
beste var: Waaler, Viking, Bergen,
2.58.00. Kjell Lund, Viking, Bergen,
3.06.34. Angeltvedt, Døves, Oslo,
3.08.43.
Idrettssesongen er over for i år
og fri-idretten ble avsluttet 10. oktober. I Bergen ble følgende resultater oppnådd siste uke:
27. september: Kretsguttestevne
på Skansemyren, arr. Gular: Pål
Kjellid ble nr. 4 på 800 m med tiden
2.08.5. Vinneren brukte 2.07.5. Torstein Bernås vant spyd på ny pers.
38.52.
8. oktober: Arr. Viking på Skansemyren: Pål Kjellid startet på 100 m
og fikk tiden 12.1.
Klubbmesterskapet
Klubbmesterskapet ble avviklet
på Skansemyren 15. og 29. september. Det var bare 5 øvelser. Været
var nokså kaldt. Resultatene ble
følgende:
100 m
1. Pål Kjellid . . . . . . . . . . . . . . . 12.2
2. Edv. Larsen
12.5
3. Bj. Tømmerbakke
13.4
Utenf. konk. Trygve Gunnarrud 12.9.
Diskos
1. Svein Tømmerbakke ..... 31.31
2. Torstein Bernås. . . . . . . . . . 24.58
3. Bj. Tømmerbakke
21.58
5-kamp
1. Pål Kjellid
2. Bj. Tømmerbakke
2.070 p.
1.589 p.
Tresteg
1. Pål Kjellid
2. Bj. Tømmerbakke
3. T. Bernås
11.55
11.28
10.95
29
1.
2.
3.
4.
Lengde
Pål Kjellid
Torstein Bernås
Edv. Larsen
Bj. Tømmerbakke
Norges Døve-Idrettsforbunds ting i Drammen 5.-6. august 1967
5.66
5.36
5.32
5.31
Kule
1. Sv. Tømmerbakke
10.64
2. T. Bernås. . . . . . . . . . . . . .. 9.75
Pål Kjellid vant en aksje i Oldboyspokalen, som må vinnes 3 ganger med resultater over 2.000 p.
Willy Johansen kastet spyd på
Vikings stevne på Krohnsminde 14.
september og fikk det gode resultatet
53.23.
Til slutt vil vi i Bergens-Døve takke alle idrettsguttene for hyggelig
samvær og god innsats i året 1967.
På gjensyn neste sesong!
Oppm. N.J.B.
KONTINGENTEN
Bladpengene for Tegn og Tale er kr.
15.- pr. år - og skal betales forskuddsvis li!
Har du ikke betalt for 1967, så gjør
det nå. Hvorfor ikke i dag?
Tegn og Tale's postgironr. er 13691.
Og adressen er:
Møllendalsveien 17, Bergen
Nyttårsfest
holdes i Oslo Døveforenings lokale
søndag 31. desember kl. 19.00
Program: Underholdning.
Musikk - Dans
Mineralvann og øl selges. Smørbrød.
Nattsu ppe fås kjøpt.
Entre kr. 5.00
Arrangør: Fotballgru ppen.
30
Arbeidsutvalget og Fr. M. lenden gjenvalgt
Johnny Olsen og Finn Johansen nye i forbundsstyret.
S aks liste:
1. Åpning.
2. Godkjenning av representantene
og deres fullmakter.
3. Godkjenning av sakslisten.
4. Valg på dirigenter og referenter.
5. Arbeidsutvalgets beretning for 2årsperioden.
6. Regnskap.
7. Innkomne forslag og saker.
8. Valg, i følge lov (§ 6, 7, 8, 9, 10,
11 og 12).
9. Avslutning.
1. Åpning. Etter en kort innledning ved formannen i N.D.I., Fr. M.
Tenden, hvor de tilstedeværende
representantene ble ønsket vel møtt
på forbundstinget, og ved HellasDøves oppmann, Ragnar Woll, som
på vegne av arrangøren ønsket velkommen til Døvemesterskapet i
Drammen, gikk en over til sakslisten.
2. Godkjenning av følgende representanter og deres fullmakter: Fra
Døves Sportsklubb: Ola Svare og
Leif Åsen, 10 stemmer. Døves Idrettslag, Trondheim: Arild Moslet og
Bjørn Myran, 10 stemmer. Døves
Idrettsklubb, Bergen: Helge Kjølleberg og Johannes Samuelsen, 10
stemmer. Oslo Døves Skytterlag:
Eivind Hegstad, Odd Landehagen
og Nils Vikene, 8 stemmer. Stavanger D.I.F.: Kari Bjørheim, 7 stemmer. Hamar Døve-Idrettslag Johnny
Olsen og Alfred Vangen, 3 stemmer.
Hellas-Døve, Drammen: Rolf Hansen og Ragnar Woll, 2 stemmer.
Samtlige representanter godkjent.
Fra N.D.I.: Fridtjof M. Tenden,
formann, Anders Haukedalen, sekretær, Jarle Lid , kasserer. Øvrige
styremedlemmer: Arne Karlsen,
Trondheim, Nils Bjørø, Bergen, Arnulf Pedersen, Stavanger, og Arne
Olsen, Hamar, 1 stemme hver, i alt
57 stemmer.
3. Sakslisten ble i sin helhet
godkjent.
4. Det kom ingen bemerkninger
til forslag på Rolf Hansen og F. M.
Tenden som dirigenter, og Eivind
Hegstad og Leif Åsen som referenter. Dirigentene og referentene ble
deretter godkjent. Dirigent Rolf
Hansen overtok ledelsen under behandlingen av årsberetning og regnskap.
Fridtjof M. Tenden.
5. Arbeidsutvalgets beretning for
2-årsperioden 2/6 1965 til 30/6 1967.
Pkt. 1., a, b, c, d, e, f, g, h, i, j
(som omfatter styrets sa.mmensetning, valgte tillitsmenn m.v.) ble
godkjent uten merknader.
Pkt. 2. Arbeidsutvalget. Beretningen fra arbeidsutvalget ble godkjent
uten bemerkninger, men Haukedalen
ville komme med et forslag som det
ble vedtatt å ta opp som siste post
under innkomne forslag hvis tiden
tillot det.
Pkt. 3. Årboka. Redaktøren av
N.D.I.'s årbok 1964/65, Anders Haukedalen, fikk på tinget meget ros
for godt utført arbeid med årboka.
Pkt. 4. Sportsredaktørstillingen.
Helge Kjølleberg var ikke fornøyd
med sportsspaltene i Tegn og Tale
i det siste. Stoffet var tynt og han
savnet resultater fra serien m.v.
Fr. M. Tenden redegjorde så for
hvordan sportsredaktørstillingen var
blitt besatt. Ved fristens utløp hadde
det bare meldt seg en søker, og Karl
Gunnar Bjørnsen ble således ansatt
fra 15/11967. Det hadde vært en del
misforståelser fra begge sider i begynnelsen, men Tenden håpet det
ville bli bedre i fremtiden. Rolf
Hansen kunne opplyse at etter en
samtale han hadde hatt med Bjørnsen, hadde denne ikke fått noen
instruks for redigering av sportsspaltene. Tenden opplyste at Bjørnsen fikk instruks under en konferanse i forbindelse med overtakelsen.
Vedtatt at det blir utarbeidet en arbeidsinstruks (rettledning) for sportsredaktørstillingen fra N.D.I.'s side.
5. Hedersmedaljen. Helge Kjølleberg bemerket at siden siste for-
bundsting har Kåre Smedsgård og
Asbjørn Kjøsnes mottatt forbundets
hedermedalje, men dette er ikke
oppført i beretningen. Dette bør tilføyes. Tatt til etterretning. Kjølleberg mente det var en til som hadde
gjort seg fortjent til forbundets hedersmedalje, og ville det skulle bli
tatt opp på tinget.Tenden redegjorde
for statuttene for tildeling av hedersmedaljen, hvor det fremgår at det
er lagene som skal sende forslag på
eventuelle kandidater til forbundet.
Dette er det også blitt opplyst om i
rundksriv fra N.D.I. til lagene. Statuttene for tildeling av hedersmedaljen blir stående uendret.
6. Idretten. Kjølleberg kom inn
på de store utgiftene lagene hadde
når det gjaldt deltakelse i Døvemesterskap m.h.t. reise, innkvartering m.v., og ville ha en ordning
slik at utgiftene kunne holdes på et
mer beskjedent nivå. Rolf Hansen
mente at meget kunne vært spart ved
fellesreise pr. bil, og når det gjaldt
innkvartering - hvorfor ikke ta opphold på feriehjem eller sportshytte
som de fleste DM-arrangører har i
sin umiddelbare nærhet? Arild Moslet kunne opplyse at Trondheim
Døves Idrettslag hadde fått kr. 400.i støtte til DM i Drammen. Tenden
gjorde merksam på at lagene har
anledning til å søke om økonomisk
støtte for deltakelse ved DM for sine
aktive utøvere, såfremt vedkommende lag kan legitimere sin vanskelige stilling. I forbindelse med DM
på ski som ble holdt i Oslo i år, ville
Kjølleberg ha en forklaring på hvorfor Ingrid Eide startet på 10 km langrenn i stedet for opprinnelig 5.
Tenden svarte at det i innbydelsen til
DM på ski var oppført 5 km langrenn for damer. Ved anmeldelsesfristens utløp var det bare anmeldt
en deltaker, Ingrid Eide. Øvelsen gikk
da ut av DM-programmet, men med
tanke på uttaking til Vinterlekene
for døve i Tyskland ville forbundet
gjerne se Ingrid Eide i et «testløp» i
Oslo. Denne dag var det ingen skiarrangør som hadde 5 km på programmet, og Ingrid Eide ble anmeldt i en 10 km. Hun sprakk som
kjent: etter halvgått løp, noe Tenden beklaget. Hadde hun gjennomført løpet og dokumentert god form,
ville Ingrid Eide høyst sannsynlig
blitt uttatt som deltaker til Tyskland. Tidligere forbundsformann
Bernt Kjølleberg, Oslo, fikk ordet
og kom inn på den kritikk som har
vært rettet mot ham som leder under sommerlekene for døve i USA,.
Han syntes det ble vel mye av det
gode, og ville på forbundstinget få
avlivet en del av den etter hans mening uberettigede kritikk som var
blitt ham til del. Rolf Hansen mente
Kjølleberg kunne ta det med ro.
Kritikk og klage blir de fleste idrettsledere til del ved slik arrangementer
også blant hørende, og vi døve er jo
kjent når det gjelder overdrivelser.
Han mente forbundstinget ikke
skulle hefte seg ved kritikk og rykter,
og noen skriftlig klage eller kritikk
var ikke framkommet. Hansen fikk
her støtte av A. Pedersen, N. Bjørø
og O. Svare. Øvrige som hadde ordet
i debatten forut var H. Kjølleberg,
Geir Jensen og Haukedalen. Idretten godkjent.
Pkt. 7. Fri-idrettsserien. Godkjent.
Pkt. 8. Nordisk-serien, fri-idrett.
Godkjent.
Pkt. 9. Nordisk-serien, innendørs.
Godkjent.
Pkt. 10. Nordisk 5-kamp. Godkjent.
Pkt. 11. N.D.I.'s representasjoner.
Godkjent.
Pkt. 12. Skoleidretten. Formannen
i skoleidrettsutvalget, Nils Bjørø,
syntes lagene gjorde for lite når det
gjaldt å arrangere skolestevner o.l.,
og savnet en bedre kontakt mellom
utvalg, skole og lag. Det er jo tross
alt elevene ved våre døveskoler som
er morgendagens menn i norsk døveidrett. Derfor mente han forbundet
burde satse mer på en utstrakt propaganda blant skole-elevene. En fast
ansatt instruktør som hadde anledning til å reise og gi instruksjon ved
våre døveskoler ville være en ideell
løsning, men Bjørø var klar over at
dette kunne by på økonomiske vanskeligheter. Kjølleberg mente N.D.I.
burde sette seg i kontakt med N.D.L.
for om mulig å innlede et samarbeid
m.h.t. skoleidretten. Dette ble vedtatt.
Pkt. 13. Europamesterskapet i terrengløp 1968. Godkjent.
Pkt. 14. Skikurs Lommedalen.
Godkjent.
Pkt. 15. Medlemmer pr. 1/11967.
Godkjent.
Pkt. 16. Svømmeserien. Godkjent.
Pkt. 17. Rekorder. Godkjent.
Per Chr. 'Larsen ba forbundet sette
opp en ny pokal som skal tilfalle den
som setter to nye verdensrekorder
eller fem nye norske rekorder. Den
nåværende pokal er som kjent tilfalt
Bjarne Gunnerud for fem nye norske
rekorder. Forbundstinget vedtok å
sette opp en ny pokal. - Arbeidsutvalgets beretning for 2-årsperioden 2/6 1965 til 30/6 1967 ble deretter godkjent.
6. Regnskap. - Taps- og Vinningskonto pr. 31. mai 1966: Kasserer
Jarle Lid leste opp regnskapet. I
forbindelse med utgiftsposten bemerket Johnny Olsen at det sto
oppført et gjenstående beløp fra
Amerika-turen 1965 med kr.1.055.66,
og ville vite hvorfor pengene ikke
var brukt opp. Det ble opplyst at
regnskapet for Amerika-turen skulle
ha vært oppgjort under ett, da slikt
er vanlig praksis ved utenlandsrepresentasjon. Etter at det nå overskytende beløp fra Amerika-turen
nå er tilført regnskapet, så blir utgiftene til denne representasjon tilsvarende beløp mindre. Utgiftsposten godkjent. - Status: Godkjent. Fondet: Godkjent. Regnskapet revidert og funnet i orden av statsautorisert revisor Paul Lorck. Taps- og Vinningskonto pr. 31. mai
1967: Etter endel bmerkninger i forbindelse med EM i håndball ble utgiftsposten godkjent. Kjølleberg
gjorde oppmerksom på at bidraget
fra Norges Idrettsforbund til forbundet er blitt økt med kr. 5.000.-,
men dette er ikke medtatt i årsberetning/regnskap og må tilføyes.
Vedtatt. Inntektsposten godkjent.
Regnskapet som viste et underskudd
på kr. 4.939.04 ble deretter i sin
helhet godkjent. - Status: Godkjent.
- Fondet: Godkjent. Regnskapet
revidert og funnet i orden av statsautorisert revisor Paul Lorck.
7. Innkomne forslag og saker, under ledelse av dirigent Tenden. I
forbindelse med representasjon på
tinget, ble detfra Døves Sportsklubb
fremmet følgende forslag:
Pkt. la. Lag med inntil 30 medl. :
1 representant. Lag med inntil 60
medl.: 2 represen tanter. Lag
over 60 medl.: 3 representanter.
Forbundsstyremedlemmer: 1 st.
hver som tidligere.- Ola Svare redegjorde for forslaget som innebar at
hver representant bare kunne avgi
1 stemme. Den gamle ordningen som
tillot en representant å møte opp på
tinget med 10 stemmer fant han
avlegs og direkte farlig. Hellas v/
Rolf Hansen støttet fullt ut forslaget. Tenden kunne opplyse at
Norges Idrettsforbund, etter å ha
studert den nåværende lov for representasjon på tinget og det innkomne forslag til endringer, hadde
anbefalt at Døves Sportsklubbs forslag ble tatt til følge. Trondheim
v/ A. Moslet var imot forslaget og
ville ha loven uendret. Det ble vedtatt å gå over til avstemming. Resultatet her ble at Døves Sports-
31
klubbs forslag ble vedtatt med 46
mot 11 stemmer.
Forbundstinget som hadde tatt
sin begynnelse på Marienlyst sportskafe kl. 9.15 ble deretter hevet kl.
13.50, for å fortsette neste dag kl.
10.15.
Pkt. lb. Forslag fra Oslo Døves
Skytterlag om at forbundsstyret utvides eller at de 2 Oslo-lagene på en
eller annen måte blir representert i
forbundsstyret. Rolf Hansen fremholdt at såfremt skytterlagets forslag skulle bli tatt til følge, måtte det
lovendring til, og han fant det betenkelig med en eventuell utvidelse
av det nåværende forbundsstyrets
sammensetning på 7 medlemmer.
Han forsto skytterlagets ønske om
å være representert i forbundsstyret,
men minnet samtidig om at det er
representantene selv som avgjør.
hvem det er som skal sitte i forbundsstyret. Skytterlaget trakk etter
dette sitt forslag tilbake.
Pkt. 2a. DM-reglementene. Døves
Sportsklubb foreslo at i de forskjellige sportsgrener bør startkontingenten fastsettes etter bestemmelsene i de enkelte særforbunds lover.
KjøVeberg fant forslaget godt, men
mente at utgiftene for lagene ville
bli store av den grunn, og ville forbundet skulle tre støttende til. Ten~.den svarte at dette var det ikke noe
i veien for, hadde et lag vanskeligheter økonomisk sett, var det full
anledning til å sende søknad om
støtte. Det ble avstemming, hvor
resultatet viste 45 stemmer for,
1 imot og 11 var blanke. Forslaget
vedtatt.
Pkt. 2b. Ski-reglementet, tilføyning. Svare begrunnet Sportsklubbens forslag i forbindelse med seeding av de beste alpinister og langrennsløpere i DM. Tenden opplyste
at i følge CISS' regler startet de beste
i alpint først og i langrenn sist. To
aktive, A. Karlsen, Trondheim, og
A. Pedersen, Stavanger, ble bedt
om å gi sin uttalelse. Karlsen mente
det ville være en fordel med seeding
av langrennsløperne, mens Pedersen
fremholdt at det p.g.a. få deltakere
i de alpine øvelser hadde liten eller
ingen betydning hvordan startrekkefølgen ble. Etter avstemning ble resultatet 33 for forslaget, 23 mot og
1 blank stemme. Forslaget vedtatt
og skal tilføyes DM-reglementet
under pkt. 6.
Pkt. 2e. Medaljeutdeling. Forslag
fra Døves Sportsklubb om at friidrettens regler følges ved medaljeutdeling i de ulike sportsgrener ved
DM. Rolf Hansen mente at selv om
32
det starter bare en deltaker, bør han
være berettiget til medalje under
forutsetning av at resultatet er godt
nok. Forslaget, med Hansens tilføyelse, ble vedtatt uten avstemning.
Pkt. 2d. Forslaget fra Oslo Døves
Skytterlag ble trukket tilbake.
Pkt. 2e. Forslag fra Døves Idrettsklubb, Bergen, om en tilføyelse i
korrespondanse
DM-reglementet
hvor det blir foreslått at 110 m hekk,
400 m hekk og 5-kamp blir med i
korrespondansemesterskapet. Vedtatt uten bemerkninger.
Pkt. 2f. DM-reglementet i skyting
(henviser til årboka 1964/65 side 54).
DM-reglementet legges fram til godkjenning. DM-reglementet i skyting
ble framlagt og godkjent uten bemerkninger.
Pkt. 3a Forslag fra Døves Idrettsklubb, Bergen. Søknad om å få arrangere DM i terrengløp i 1968 i forbindelse med Europamesterskapet i
terrengløp. Søknaden godkjent.
Pkt. 3b. NDI må søke om fast
ordning med hørende trener i forskjellige øvelser før vinter- og sommerlekene: Finn Johansen mente at
når NDI står under Norges Idrettsforbund, burde de ha krav på å få
en instruktør. Tenden svarte at selv
om Norges Idrettsforbund hadde
flere instruktører til disposisjon,
kunne det by på atskillige problemer
å få engasjert en av disse. Noen billig
affære ville det heller ikke bli. Kjølleberg mente at på samme måte som
vi har fått ansatt en arbeidskonsulent, burde det la seg gjøre for NDI
å ansette en idrettsinstruktør. Forbundet fikk fullmakt til å arbeide
videre med saken.
Pkt. 3e. Forslag om at DM i kappgang bør gå sammen med DM i friidrett, med øvelsene 1500, 5.000 og
10.000 m: Vedtak: Kappgang innføres i DM's fri-idrettsprogram med
følgende distanser: 5.000 og 10.000 m
herrer, 5.000 m damer.
Pkt. 3d. NDI bør skaffe flere instruktører i hvert døveidrettslag :
Rolf Hansen mente dette problemet
var vanskelig, ikke bare for oss, men
for de fleste idrettslag. Han foreslo
å innlede et samarbeid med NDL
med tanke på ungdomsleir for døve.
Her kunne leiren deles i to grupper,
en for foreningsarbeid og en for
idrett, sistnevnte gruppe ville da ha
gode sjanser til å få en instruktør/
trener. Kjølleberg støttet forslaget
og ba om at pkt. 3d. og 3e. ble slått
sammen: Samarbeid med NDL. Det
ble vedtatt at forbundet setter seg
i direkte forbindelse med kontaktmann Toralf Ringsø.
Pkt. 3f. Forslag om skøytesport
på NDI's program: J. Samuelsen
kunne opplyse at det var flere i
Bergen som var interessert i skøyter
og syslet litt med dette. Haukedalen
nevnte også at det blant barna på
døveskolen var interesse for skøyter.
Tenden så helst at en ventet med å
ta dette opp på programmet til det
var blitt dannet en skøytegruppe
innen et lag. Det ble likevel vedtatt
at NDI tar skøyter på programmet.
Pkt. 3g. Svømmesporten bør tas
opp igjen i DM: Etter en del bemerkninger, forslo Tenden at det
var best en så hvordan svømmeserien
utviklet seg før en tok opp DM i
svømming. Vedtatt.
Pkt. 4. Forslag fra Hellas om at
DM holdes hvert år: Ragnar Woll
redegjorde for forslaget fra Hellas.
Han mente det var uheldig at DM
bare ble arrangert hver annet år,
da det ville bli en såkalt død-sesong
det året det ikke var DM for de aktive. Et mesterskap hvert år ville
utvilsomt stimulere interessen for
fri-idrett, og de aktive ville ikke få
noen anledning til å slappe av mellom hvert DM. Johnny Olsen syntes
den gamle ordningen med DM annet
hvert år var bra, men det året det
ikke var DM ville det være en fordel
om det ble arrangert en landskamp
eller et internasjonalt stevne i forbundets regi. Etter avstemming ble
Hellas' forslag forkastet med 32 mot,
14 for og 11 blanke stemmer.
Pkt. 5. Håndball på NDI's program. Forslag fra Døves Sportsklubb: .Uten bemerkninger ble det
vedtatt å ta håndball på NDI's program.
(Forts. neste nr.)
Brødr. Melby's
Konfeksjonsfabrikk
Spesialitet: BARNEKONFEKSJON
Skytterveien 10
FREDRIKSTAD
Telefon 15484 -16 552
KU N D ENS
TI L.LlT
ER
VÅRT
MÅL.
Briller
AKTIESELSKAPET
OPTISK KOMPANI AfS
Grensen 12B
SULITJELMA GRUBER
OSLO-1
_
.
+~
Ingeniørene
NIS SEN og von KRO G H
-~
•
•
-Steinkjer komm. E/.verk
M.N.I.F. og M.R.I.F.
Kron pri nsens gate 3 - O S L O
Autorisert installasjonsforretning
Radio- og TV-forhandler
Salg av elektrisk utstyr
Koke- og varmeapparater
Rådgivende ingeniører i
ELEKTROTEKNIKK
Sigurd Bølstad
Haugesgt. 9 - DRAMMEN
Telefon 831757
TRIKOTASJE - SENGEUTSTYR
GARN - GARDINER
G. Larsens Pipefabrik A.s
Etablert 1844
LILLEHAMMER
Gustaf Aspelin A.s
STAL, JERN og BYGGEARTIKLER
Moderne ovner av
TRONDHEIM
Postboks 553 - Telefon 30546
alle typer.
Forhandlere i alle
landets byer.
UTSALG AV
Elektrisk utstyr og apparater.
Utfører elektriske installasjoner.
Karl Saxi & Sønn
Autorisert installatør - VADSØ
9'§Jf. '2?y~..41
ULEFOS J ERNVÆRK
~('u"""~.?I"~6'.;r
Chr. Sørensen
SLAKTERFORRETN I N.G
KOPERVIK
Karmsund Verft og Mek. Verksted
Haugesund Rør A.s
HAUGESUND
Telefon 26167
Telefoner 37220 - 37238
HAUGESUND
./l.s B./l U NEN
FINESTE GRILLSTEKTE KYLLINGER
FØRSTE-KLASSES RØKELAKS
KJENT FOR SIN GODE KAFFE
BRUDEKJOLER
Alt til utleie for brud og brudgom. Veiledning, pynting.
Det sentrale sted - og alt på en plass.
Sanger til bryllup og fest etc.
Bjarne Vest rU
Telefon 17856 - øvregt. 13 (ved Elefantapoteket)
BERGEN
DANMARKSPLASS - BERGEN
Jakob Idland
SANDNES
Bergens Misjonshotell
E.IDSvAG AUTO·
SOLA FLYRE.STAURANT
utfører foruten olt mekanisk bi/arbeid,
oppretting, utbedring av rustskader og lakkering
STAVANGER
Inneh.: BIRGER HERLAND
EIDSVAG i Asane
Telefon 58340
Telefon 50405
Gled Dem hver dag
til en god avis
$tllvllnger~.A1ftenbllld
Notarialbekreftet netto-opplag i 1966 er
43119 aviser daglig
Storavisen som også er lokalavisen
Døves Trykkeri A.5, Bergen