Tegn og - Allslekt.org

Tegn og
ORGAN
FOR
NR. 4 -
NORSKE
1 9 44
DØVES
LANDSFORBUND
Lillehammer
A.s Brustuen Bruk
ø.lrc G.u\!J,l;!
M. Ring
S1oJ. Hevleri, K.lI5St!lob,iU:. Modunc d"mpterkni
Tlf. ø~lrt GolIUSdlo! 58,IIIlI_ildr. Follebu - Brubilk
BUNTMAKER FORRETNING
Idcfnn 206 -
Lilleh.mmer
Arne Jensen
EN rREPREN0RFORRETNING
Tre -
Mur -
Tdefnn }6S -
Belong -
Jrrnbclong
lillehammer
øla Trævarefabrlk A.s
O. Solvik
KJ0P~1A~N
Teldnn 510
Vingen
lILLEHA,\tMER
Telefon 9H -
Gausdal Bilselskap A.s
Lillchilmmer
Madshus Skifabrikk
LILLEHAMMER
Tddon nbcrg 4.5
Rutcbiln.ntrollcn Lillehammer Itle fan 118
Slomlallkk med NarRes SI,llshilncr
Rutebiler: lillehammer - Fåbcr,i: -
Telefon Sil
Gausdal
Ernst R. Ahlsen
Lillehammer Møbelforretning
Tdefon 697 - THOR HANSEN - IdcfOD 697
Storgiltil 9J, indre g!ld. lillchilmme:r
Aulomobil forretning
og rck",isit.l
Ah i :\loblcT -
Telefoo 79-1 -
E,et
SpesiOllitcl stoppede lenestoler
l;ap~tsuvnksud
GUDBRANDSDALENS ULDVAREFABRIK
LILLEHAMMER
Lillchlommcr
ie
FORBF. HELMER MOE
Blusevoll.bk 4 TrondheIm
Red.: THORALF STRØMME
Asbjernsensgl 1 A. IV.
Oslo
25. Argolng 1944
Nr. 4
Det har i den stste tiden vært
megen blest om vIn organ cTegn
og Tale,.. Der er framkommet
både ros og kritikk, dog mest det
~iste, dessverre. Jeg sier dessverre,
til tross for jeg ofte har framholdt at kritikk kan vO':re bra og
at vi skal l:ere av den, men i dette
tilfelle er kritikken mindre vel begrunnet - av den årsak at de
som framkommer med kritikken
rna ha svært liten kjennskap til en
presses ansvar og vanskeligheter i
dag. Det sier seg selv at i disse
lider kan ikke hva som helst tas
inn i bladet. Framfor alt bør artikler som inneholder den minste
~nev av politikk ubønnhørlig gl i
papirkurven, for vi skaJ og må,
10 som for, holde poljtikk utenfor vår bevegelse. Det fins også
de personer som skriver slik at de
~kkc har krav på spalteplass i bladet, da deres innlegg er av den an
.\l de ikke egner seg til 3. offentliggjøres i et blad. [slike tilfelle
r det belt korrekt at redaktøren
lper inn. Man ml som De sier,
t rr Moe, være herre over sin
prc(se, og det er nettopp det red ktøren viser han er, når han
·lper inn i slike tilfelle som kan
være en fare for vår bevegelse.
Og jeg synes, herr Moe, at De
skulde holde Dem for god til å.
va=re «visergutt- for personer som
gIr bakvegen med sin kritikk og
sine klager, i stedet for på en real
og saklig mlte: frambære den i
bladets spalter. Slike personer bor
man vise fra seg med forakt. Man
skal i dag v:ere meget forsiktig
med 3. kritisere, for det er en lite
misunnelses\'erdig jobb 1 være re~
daktor. Den lille godtgjorelsen
han har for sitt arbeid er sannelig
sl Ijten som vel mulig. Skal man
sammenlikne arbeidsmengden med
godtgjørelsen, blir det en t\'ilsom
forretning å vzre redaktør. Hvis
de personer som alltid klager over
bladet, i stedet for å kritisere vilde sende inn artikler og nyheter,
utrette noe: positivt for det, så vilde redaktøren slippe å ta inn mye
av det stoffet de no klager over!
At noen for alvor kan mene at
redaktøren selv skal skaffe alt
stoffet til bladet, og attp§. til forlange at det skal være om døve
alt sammen, er jo rent lauerlig.
Redaktøren er da ikke mer enn
menneske han heller. Jeg skal dog
innrømme at jeg cr enig i at der
burde være en lederspalte i bladet, hvor redaktøren kan skrive
om aktuelle emner eller saker som
ligger sterkt pi hjertet. Jeg tror
redaktøren selv er klar o\"Cr at
en slik spalte er av betydning for
bladet og [ar kritiken ad notam.
Kanskje U.r vi lederartikkel i neste nummer, Stromme? Som representant og referent for bladet
vet jeg av erfaring at det i disse
tider er svært vanskelig å skaffe
stoff som er brukbart. Slik cr det
i hven fall her hvor jeg holder
til, og jeg tror det cr mange som
er av samme mening. Forenings·
arbeidet lider sterkt under m::tng·
lende møtelokale, og derfor blir
det så som sl med arbeidet i foreningen. Det blir i hvert fall ikke
StOrt å skrive om. Da kretsene ble
oppløst, ble v!l.re største stevner
en saga blott, moter og fester er
det håpløst å arrangere av mangel på møtelokale, likedan er det
med foredragsvirksomheten. Hva
j all verden skal vi sil skrive om?
Og dog ol vi allikevel forsøke Il
få noe ut av det lille vi har å arbeide med, og det hender at man
m3. være liu aven trollmann før
å U i stand en skikkelig artikkel.
TEGN OG TALE
78
~t.,ltt
iklte!
Matt. 14, 27.
Disiplene opplevde en gang cn
voldsom storm p3. Genesaret sjø.
De var alene i en liten båt, og
bølgene gikk høye. Jesus var ikke
om bord. Men hva skjedde? "Når
nøden er størst er hjelpen nærmest."
Det fikk de sanne. Jesus kom
til dem vandrende på sjøen, og
både vinden og sjøen var ham lydig. De var reddet! De trodde
det var et spøkelse, og så var det
deres beste venn! De trodde b01~
gene skulde bli deres grav. Og så
skulde stormen bare åpenbare en
ny side av Kristi herlighet. Jesus
har enno den skikk å komme til
sine gjennom uvær. N:1r vinden
cr imot og bolgene i vårt indre
går høye. Men slike stormer kan
vi oppleve også i dag, for nar cn
synder omvender seg, bl3.scr det
alltid opp cn kraftig storm.
Men det blir ingen storm om du
bare blir litt mer kristeligsinnet.
Men nok til å fylle hele bladet
blir det ikke. Jeg vil gi dem som
alltid klager det råd at de først
setter seg grundig inn i sakene før
de er ute med sin kritikk i tide og
utide. Det er et ordspr!k som
sier: ..Tomme tønner ramler
mest,'" Kanskje det er slik det
henger sammen her ogs!? At de
som har minst forstand, de klager
mest! Nei, la oss heller utrettc
noe nyttig, la oss sette all vår ar~
beidskraft og våre cvner inn for
3. få i stand et fruktbringende
samarbeid, som vil komme så vel
vårt organ som hele vir bevegelse
til gode. La oss legge godviljen
til for å foml de vansker som i
dag preger enhver bevegelse og
ethvert organ, og ikke ved utidig kritikk .. legge stein på byrden.,
F;-/o.
Nei, det er først når du blir virkelig omvendt, og det er alvor, da
kommer stormen.
Men frykt ikke, rop på JeSus,
og han skal føre din lille farkost
gjennom brott og brenninger, og
han byr vind og bølger legge
seg. Han som er gitt all makt i
himmelen og pli. jorden, og de er
ham lydige.
Frykt ikke, tro på Jesus og du
kommer trygt igjennom uværet.
Da kommer han enno i dag ved
et under vandrende til sine igjen.
Og man tfOr at no er ah håp ute,
men sl hører man den kjente røsten, og ser den kjære skikkelsen
komme vandrende.
Frykt ikke! Det er meg! Og
da blir det så stille og trygt i båten. Hvem kan frelse oss hvis
ikke Jesus, Guds enbårne sønn, vil
vedkjenne seg oss? Hvem annen
enn vår forsoner skulde gl i forbønn for oss? La Jesus få styre
vår båt på livets seilas. Han Styrer vår b:1t i sikker havn.
Han er i Stormen min tilflukt,
Han er meg alltid sl!. nær,
fører meg fram til sitt himmelske
hjem,
så mektig en frelser Han er!
Ester Pedersen.
Det er onsdag og alt sdl.r ferdig
til påsketuren. Noen tur til fjells
blir det ikke denne gangen, dertil
er reisevanskene altfor store. Vi
må nok pent nøye oss med ferieheimet som tilholdssted denne påsken, og det kan vel være bra nok
i tider som disse. Det er da i hvert
fall bedre enn å trampe gatesteinene i byen, for der vi kommer er det da frisk luft å fli uten
man behøver li stå i kø for å få.
den! Men det skal jo litt mer enn
frisk luft til for 3. leve, maven
Nr. 4
forlanger også sitt, og våre ryggsekker så tross rasjonerillgen riktig vc1fødde ut. Belesset som
noen veldige pakk-esler begav vi
oss på veg, kona og jeg til vårt
utgangspunkt for påsketuren: Ferieheimcn ..Skogheim.. Vi takket den allmektige for at adkom~
stcn var lett denne gang, for det
vilde vært en mer enn slitsom
jobb l dra til fjells med slike
ryggsekker. Særlig var det herrnetikkrasjonen, polkvoten og potetene som tynget mest! Potetene
er jo vårt viktigste næringsmiddel
i dag. De blir brukt til nær sagt
alle måltider. Til toross for at
gamle spådommer påstår at vi blir
dumme av å. spise poteter, så tar
vi no den risiko allikevel, for skal
vi leve, så må vi spise poteter,
selv om vi risikerer å bli temmelig
tykke i hue, men la oss håpe at
de gamle spådommene ikke holder stikk denne gang. Ved an+
komsten til ferieheimen viste det
seg at en del gjester allercde var
kommet 'og satt pl den prektige
verandaen og slikket påskesol!
Flere kom etter hvert, slik at det
eil sist var samlet ca. 20 gjester
på ferieheimeIl, hvorav et par fra
Oslo. Det var rikelig med plass,
og vi hadde n~en deilige dager
der ute ved fjorden, hvor alt var
stille og rolig og hvor vennskapet
var satt i høysetet. Koselige kvelder i peisestua, hvor man diskuterte foreningens framtid og la
planer for videre utbedring av
ferieheimen. For å sette litt kulør
på festen i peisestua påskeaften,
ble det innlagt konkurranser for
damer og herrer. Damene skulde
.. bryte handbak ... og' herrene ..dra
krok ... ! Flere av damene begynte
å trene i smug før konkurransen
for å være i fin form, og da mesterskapet skulde avgjøres, gikk
de løs på hverandre med dødsforakt, og resultatet ble at fru
Klemmctsen seiret etter et drapelig oppgjør med Mary Reinerno.
Blant herrene var Reidar Jensen
Lørdag den 9. januar var byens
døve samlet med sine gode venner til sin tradisjonelle juletrefest
pa K. U. F. Dessverre var begge
våre prester forhindret fra å delta, sil vi måtte klare oss alene.
Frk. Barman åpnet med en kort
andakt og ønsket velkommen, tolkct av kaptein Bratteng. Der var
så gang rundt julegranen, hvoretter klokker Ingjerd holdt en
god julcbetraktning.
Seinere underholdt en yngre
kunstmaler (Carl Carlsen) med
humoristisk karikaturtegning som
vakte stor begeistring. julegavene
var heller ikke glemt, det var en
hel del av dem under juletreet, og
som ble utdelt under stor munterhet.
Den helt igjennom hyggelige
fest ble avsluttet med en kort andakt og cn hjertelig takk til de
gode venner for en strålende fest.
Lørdag den 5. februar var vi
atter samlet til fest, denne gang
hos konsul Christiansen og frue i
deres vakre heim. Døveprestene
lot oss i stikken denne gangen og-
best og seiret i finalen over Sven
Braathen. Ved kaffen ble det foretatt prernfeutdeling til samtlige
deltagere av foreningens formann,
Pinn johansen, som med en humoristisk tale delte ut de morsomme premiene, som bestod av
de rareste ting til deltagernes StOre munterhet, og festen fortsatte
i beste stcmning til langt pl kveld.
Samværet var hele plsken preget
av et gjensidig vennskap, og aUe
forsøkte å gjøre sitt beste for at
oppholdet skulde bli så hyggelig
som mulig, og jeg fikk inntrykk
av at alle var strålende fornøyd
med pll.skeoppholdet på Skogheim
1944.
9
--'7e:-
TEGN OG TAL:=E
Nr. 4:
Fi-Jo.
så, men så var vi så heldig å få
skolebestyrer Johnsson fra Holmestrand i stedet.
Konsulen ønsket velkommen
tOlket av skolebestyreren. Deretter holdt sistnevnte en hjertWipende tale ut fra bibelen ovcr
ocFred ... Sil kom bevertningen som
bestod av delikate smørbrød og te.
530 trldte skolebestyteren fram og
fortalte fra Madagaskar, hvor han
er født og levde de første barnelrene.
Vi satt der alle i en åndeløs
undren over alt det vi fikk høre.
Det var sl festlig og interessant at
det ik.ke kan beskrives. Adjutant
Sveen og kaptein Bratteng sang 51
en sang. Så kom forskjellige leiker og tiden gikk. Vi mltte jo
en gang bryte opp, og adjutant
Svcen avsluttet med andakt. Konsulen takket sl for samværet, og
takket skolebestyrer Johnsson for
han var kommet og gledet oss
med sin interessante fortelling, og
de nye offiserene ønsket han velkommen til byen, og håpet at vi
fikk beholde dem riktig lenge denne gangen.
Undertegnede takket sl p3. de
døves vegne for den uforglemmelige feststund og for deres vanne
hjerte for de døves ve og vel.
Så til fest igjen, no hos frk.ne
Barman og Bredvei, som gjest·
fritt hadde åpnet sin heim søn~
dag den 5. mars. En strålende
fest. Frk. Barman ønsket velkommen i noen gode ord fra bibelen.
Så ble døren til spisestuen lukket.
Hva skulde no det bety? Vi var
spente! Sl gikk døren opp. Og
hva fikk vi se? jo, bordet var
pyntet med granbar, og midt på
stod et brannjern hvor der var
stablet ved under samt røde lyspærer som hadde en rødlig nyanse
over det hele. På brannjernet var
plascrr en stor kasserolle med lapskaus. Dct virket så festlig at det
var et syn for øyet. Etterpl servertes te til medbragt mat. Og vi
kosct oss til tiden for oppbrudd
kom og frk. Aamodt avsluttet
med andakt.
Undertegnede fikk så høve til
å takke damene for deres vennlighet og varme interesse for de
døve. Ml Gud lønne dem igjen
for deres godhet, og vi skiltes med
et minne rikere. Den neste fest
har vi no i vente, for den 1. april
samles vi hos frk. Aamodt. Vi har
noe å glede oss til!
Hjertelig takk hver en.
Ester Pedersen.
Her4jeo§ Døveloreoio4j
har holdt sin årlige generalforsamling i foreningens lokaler tirsdag
den 7. mars 1944 under ledelse av
fungerende formann, pastor E.
Stucland. Innledningsvis mimes
han i varme ord avdøde fru Anna
Gudmundsen, og lyste fred over
hennes minne.
Årsberetning samt regnskapet
for foreningen og Døves hus ble
opplest og vedtatt, hvoretter man
gikk over til valg. For tur til å
tre ut av styret var fru Aagot Johannesen, fru Lolly Magnus og
frk. Gunvor Myklebust, hvorav
fru Magnus bestemt frabad seg
gjenvalg. Fru Johannesen og frk.
Myklebust ble gjenvalgt. Som nytt
medlem av styret ble valgt kontorsjef Torleif Wed1\ med fru
Grebstad som suppleant.
Det noværende styre er foruten
ovennevnte: Pastor Einat Stueland, formann, skredder Nils Gjerstad, viseform. og skredder Ansgar
Breiteig, kasserer. Som revisorer er
gjenvalgt lærer Høsteng og Ole
Fristad. Bibliotekarene frk. G.
Myklebust, Kjell Andersen Håland
er gjenvalgt. Som referenter ble
Harald Nesse og Torkel Eikjeland
gjenvalgt. Som ny festkomite ble
følgende valgt: Andor Arnesen,
Håkon Hoff, frk. Emma Grepstad, frk. Mimmi Eriksen, fru
Hov land og enkefru Rendedal.
80
Suppleanter Olaf Olsen og fru B.
Einarsen. Kasserer for V. Torvgt. 20 a cr hr. Jakob Hovland.
Revisorer for dødcladcn skredder
Lars Johannesen og skam. Ole
Fristacl.
Medlemstallet var pr. 31/12 - 43
101. derav 5 utenbys. Hr. J. Skarholmen har vært medlem av Døves forening i 55 år. Fru Hovland og enkefru Rendedal i 50 år
til høsten. Alle tre ble etter styrets tilsagn utnevnt til æresmedlemmer av Bergens Døveforening,
hvilket vant medlemmenes bifall.
Den som ogsl ml nevnes med bODnør er fru L. Magnus, som no takker av etter 35 års trofast virke
i døveforeningens styre. Formannen, pastor Scuelancl, holdt en tale
for fru Magnus med takk for velgjOrt arbeid som hun har utrettet
i de ar hun hadde f ungen som
styremedlem, og uttalte håpet om
at hun fortsatt vilde finne vegen
til vår forening og føle seg som
heime blant oss. Fru Magnus ble
etter det øvrige styres beslutning
utnevnt til æresmedlem, og ble av
formannen overrakt vakre blomster som en hilsen og takk for tro·
fast virke i aUe årene.
En annen som ogsl ml nevnes
med honnør, er hr. Ansgar Breiteig, som i år kan se tilbake p3.
25 år SOm kasserer for Bergens
Døveforening. Han har i alle dis·
se årene han har fungert som kasserer fuUt og helt viet seg og sin
interesse til foreningens framgang
og beståen. En mann som utrettelig har oppfylt sine forpliktelser
både som styrets kasserer og aktivt medlem gjennom alle 1r. Få
menn kan i dag se tilbake på et sl
resultatrikt arbeid for foreningen
som han. En mann som ofret meget av personlig tid og arbeid for
foreningen, men vant lite for seg
selv. Et verdig eksempel til etterfølgelse. Som påskjønnelse for sitt
25 års virke ble han overrakt en
vakker bukett blomster og roser
fra styret under livlig applaus.
Nr.
TEGN OG TALE
Personalia
ONne Berg er avgItt ved døden
og ble begravd ved nyttårstid.
HUll
arbeidet ved Trondhjems
Børstefabrikk i mange år til hun
kom inn på gamleheimen, hvor
hun tilbrakte sine siste år. Hun
er født i Trondheim og gikk på
den off. skole. Hun ble 74 år.
•
Nikoline Olsen døde 12. januar
på rekonvalesentheirnen Walheim
i en alder av 68 lI.r og 8 måneder.
æ
== _
..
Ellers kan nevnes at foreningens virke bar gll.tt jevnt og rolig.
Vi har måttet leie Ut noen av våre
lokaler til døveskolen, og vi har
derfor hatt det mindre rommelig
enn tidligere, men det er vårt håp
at vi snart kan flytte opp i 4.
etasje, hvor forcningen skal disponere over alle lokalene. Planene
til omarbeidelse og modernisering
av lokalene er framlagt til gjennomsyn. I beretningsåret er 3.
etasje blitt modernisert for sko~
len. Loftet. 5. etasje, cr innredet
ti! en uunerket bolig for skolens
bestyrer. Ominnredningsarbeidet
vil bli fortsatt i 1944 i den utstrekning det er mulig 3. fl tillatelse til det. Mellom døves foreningsstyre og døves menighetsråd
har det vært forhandlinger om
leie av lokaler i I. etasje til innredning av kapell for døve. Det
er vll.rt håp at hele Døves hus
snarcst blir modernisert.
Ellers kan nevnes at vi har gått
i gang med manedlige foredragskveIder. Alt som er av vital betydning for oss blir imøtesett med
interesse. Foredragene, eventuelt
ledsaget med film, vil sikkert gi
oss viten av betydning. Disse forcdrag er alltid imøtesett med glede, og mange finner vegen til foreningen på slike dager.
Medlemmene har i det store og
hele vist et godt samhold i 1943.
H. N., referent.
~
Hun kremertes den 20. januar under stor deltagelse både av døve
og hørende venner, som fulgte
henne til hennes siste hvilested.
Pastor Digre forrettet. Hun er
født ved Harstad, var elev av
Lyngs taleskole. Av yrke var hun
sydame og arbeidet som sådan i
Harstad, Narvik, Bodø og til sist
i Trondheim. Urnen med hennes
aske ble ettet hennes ønske sendt
til heimstedet.
•
Fru johanne Wenberg, frue til
Døvekirkens organist, herr Wen·
berg, døde den 26. februar i en
alder av 73 år. Hun ble kremert
den 4. mars under særdelt.'S stor
deltagelse fra slekt og venner,
blant hvilke de døve også var
godt representert. Pastor Skolierud forrettet og talte varme ord
om hennes livs virke. Hun var
med og stiftet v!r kirkes dameforening, og fungerte som dens
første formann i flere år. For li
vise sin takknemlighet for det ar~
beid hun hadde nedlagt til Døvekirkens beste ble kranser fra foreningen og menigheten lagt pli. båren ved pastor SkoUerud. Blindeforbundet og Handelsreisendes
Kvinneforening nedla også kranser.
Fred med deres minne!
Olan.
•
Skomaker jorgeft B. Einmo,
Heimdal, fylte 70 år 19. mars.
Han fødtes på Leirfjord i Helgeland og gikk p:1 Lyngs skole i
Trondheim. Etter konfirmasjonen
var han heime hos sine foreldre
og arbeidet p:1 gården, og om vin~
teren rodde han til sjøs med sin
far på Lofotfiske i flere år. Den
gang var det åpne båter med råseil man måtte nøye seg med, og
fortjenesten var ikke rar. S3. han
kastet fiskeyrket over bord og
gikk i land. Begynte i skomakerlære hos den døve skomakermester Anton Jakobsen i Lurøy, Helgeland, som hadde til spesialitet
TEGN OG TALE
Nr. 4
røistøvler og sjøstøvler. Etter utstått læretid drev han eget verksted i Sandnessjøen til 1903, da
han reiste til Trondheim og arbeidet en tid på egen Mnd. Da han
skulde ta svenneprøven, viste det
seg at han måtte ha arbeidet hos
en mester i minst 3 måneder. Så
fikk han plass hos Røvik Larsen.
Tross den korte tid ble svennestykket godkjent med karakteren
«godt,. mot all forventning. No
bor han på Heimdal, hvor han har
drevet sclvst~ndig virksomhet i
mange 3.r og nyter anseelse som en
meget dyktig fagmann. Tross den
høye alder er humøret fremdeles
på toppen. TiJ hobby har han friluftsliv og fiskesport.
Foredrag i Bergen.
Det har vært et lenge følt savn
som no er avhjulpet for oss i Bergen. Ønsket om å høre foredrag
av kjeme personligheter i var by,
og da spesielt a v dem som er knyttCt til vårt liv og virke, har vært et
stille ønske hos de fleste av oss.
N1r Bergen Døveforenings styre
no har realisert våre ønsker og
gitt oss månedlige foredragskvelder, så håper vi selvsagt at det
må bli en sdiende begivenhet hver m3.ned. Vi vil så~
ledes få et godt grep på
livets mange uforklarlige ting og
meget annet av vital betydning.
Vi hS-per at mange foredragsholdere
vil bli presentert i tiden framOlan.
over, og hvor det er nødvendig
Fra Danmark.
Hovedkassereren for Døvstum- ved hjelp av tolk. Det er jo
meforeningen af 1866, Georg Ras- mangt og meget i vårt liv som vi
mussen, avgikk ved døden den 14. svever i uvitenhet om b!lde fra
april etter noen tids sykdom. Han hav og land. Jeg vil derfor refevar en dyktig mann og meget av- rere et foredrag som jeg føler må
holdt for sitt rettenkende vesen komme til videre kjennskap.
Det var lærer Trygve Høsteng
og likevektige sinn. Han bisattes
fra De Døvstummcs kirke under ved Bergen off. skole for døve
et vcld av blomster og kranser og som holdt dette opplysende forefulgt av 4 faner. Han jordfeste~ draget over emnet: ..Litt om m3.ldes på Assistens kirkegård. Lik- stridene i landet vårt,.. Taleren
følget gjorde holdt utenfor for- innledet med l si at det var et
eningen i 8rohusgate og utenfor
Reginc Gundersen, gamleheimen
hans heim i Rantzaus gate, og faLarvik,
fyller 85 år 14. mai.
nene senkedes. Hans bilde kan
secs i boken fra den siste kongress
*
Skomaker Sivert SamuelsC1J,
i København. Han var også sekretær ved kongressen i Trond- Bergen, fylte 50 år 27. mars.
heim. Han ble 66 år gammel.
Andrea Jepsen.
Kirke- og Undervisningsdepartementet har oppfordret bestyrer
Gårdbruker og fisker Kristian ved Skådalens døveskole, P. AnRolfsen fylte 50 år den 25. april. derson, som passerte aldersgrensen
Han er f remdc1es frisk og kjekk i februar i lir til å fortsette i stilog i besittelse av et godt humør. lingen ett år til.
•
,
Hans mange døve og hørende venner vil sikkert ha sendt ham sine
beste ønsker på 50-årsdagen.
,.
Forlovelse er inngått mel10m
frk. Liv Brændholen og Otto
Schrøder, begge Oslo.
,
•
Ekteskap er inngått mellom
Nelly Nilsen og Trygve J-lammerborg, begge Oslo.
Forlovelse er inngått mellom
frk. Gunvor Lysnes, Larvik og
Gunnar Jakobsen, Drammen.
81
overfladisk syn som gjorde seg
gjeldende i målstriden. Den må
bl. a. sees i sammenheng med vår
historie. I historien leser vi om
de anstrengelser det kostet kongene a. smi landet sammen, bare politisk å løfte et riksbegrep opp.
Det var mange motsetninger i lan~
det vån især mellom ØSt og vest.
Da de sterke kongene døde ut, ble
også stormennene bøyd ned.
Kongsemnestriden splitter riksbegrepet, og landet synker ned i et
nett av lokale dalfører- og bygdekulturer. Danmark som ikke hadde disse motsetningene, og som var
sterkere sammensveiset, strekker
sin makt innover landet vårt. Norge blir et ledd i en felles-stat,
først politisk og siden også kulturelt. Men innen dette lever det
gamle Norge videre uavhengig.
Hadde riksenheten kunnet fonsette, da hadde også tradisjonen
kunnct fortsette, og motsetningene
søkt hvile i Ct sammenfattende
kulturbegrep. Hadde ikke Danmark søkt inn i landet vårt, vilde
ikke vån gamle språk blitt klavd
i roten, og landet vårt vilde hatt
sitt eget sprKk og sin kultur på
egen grunn. Men slik gikk det
ikke. Vi fikk den danske innflytelsen i over 400 år, politisk og
kulturelt. På skoler og alle offentlige embeder, i skri.ft og tale fikk
vi danske ord og ordfonner, men
i dalene levde som nevnt det gamle Norge videre uavhengig av det
danske embedsveldet. I de siste
100 3.r har sl skriftmålet vårt
vært på vandring heimover. Flere
og flere av våre store diktere tok.
opp norske ord og ordformer i sitt
språk. Men den som så skarpest var
Yvar Aasen. Han vandret landet
gjennom på kryss og tvers for å
-granske det norske språk, som
enno levde gjemt i avsidesliggende
bygder, og bygde derav opp et
nonnalmll - landsmålet, og derved får vi målstriden. Vi får to
offisielle skriftmål i landet: bokmål o~ nynorsk - riksmll oG
82
Fra TronJ~eim.
Frelsesarmeens døveoffiserer arrangerte en storstilet fest for døve
den 12. januar. Døvcskolens elever var også innbudt. Skolens
lærerpersonale og pastor Digre var
også til stede. Frk. Edstrøm fra
Oslo var til stede i den anledning.
Kapteinene Pettersen og Gjerstad
bød aUe velkommen til festen og
introduserte frk. Edsrtøm. Hun
.holdt en varm og gripende tale for
alle. Hun var cn god taler, men
kaptein Pettersen måtte til hjelp
og tale til de andre, da salen var
så stor at ikke alle kunde se frk.
Edsrrøm, Dct var j Baklandcts
menighetshus festen holdees. Midt
på golvet stod det store juletreet
vakkert pyntet. Flere lange bord
var dekket med lekre kaker, heim-
lagde vafler og mange godter,
Kaffe servertes. Etterpa var det
gang rundt treet med sang. Senere
ble det delt ut juleklapper til
elevene til stor glede og fryd. Før
landsmål. I de siste 30 årene har
bokmålet stadig blitt fornorskct,
sterkest ved den siste rettskrivning
av 1938. Taleren nevntc flere
eksempler på fornorskningen i den
sistc rettskrivningsreformen, og
trodde at utviklingen kom derhen
at bokmal og nynorsk kom til å
nærme seg hverandre slik at det
engang blir ett skriftmål: samnorsk.
Taleren kom ogsa inn på alle
de fremmedord som er kommet
inn i språket vårt. Disse ord er
låneord fra utlandet - fra fransk,
engelsk eller tysk språkbruk, fordi
vårt spdk er mangelfullt. Taleren forstod pa en mesterlig mIite
å holde intcressen fanget blant de
tilstedeværende, og vi vil H uttale håpet om at vi snart ma få
høre flere foredrag nar tid og
stunder tillater det. Velkommen
igjen, herr Høsteng!
H. N.
Nr. i:
TEGN OG TALE
man skiltes for 3. gå heim, takket
alle hverandre, især takkedes frel*
scsoffiserene hjcrteligst for det
vakre arrangement. Et minne rikere.
•
Det ble ikke holdt noen fest av
Døveforeningen i vinter p3. grunn
av mangel på lokale og andre vansker i blendingstiden, men forh!l.pendig vil det snart bli bcdre forhold.
Fru Thea Botten fyllcr 70 ar
den 24. mai. Hun er født i Stjørdalen og gikk på Lyngs taleskole.
Hun ble gift med skomaker Lars
Botten; har hatt 7 barn, hvorav
6 lever, de fleste er gifte og sitter
i godc stillinger. Hun er et imeres!ert medlem av foreningen og sykekassen, og hun har omfattet kvinneforeningen, hovedforeningen og
idrettSlaget i mange !l.r med varm
interesse. Hun sitter i styret for
sykekassen.
Til lykke med dagen!
•
De Døves Forening, Trondheim,
holdt sin ordinære generalforsamling 27. februar. Godt frammøte.
Ledelsen av dette møtet hadde
Torc Skjørestad. Årsberetning og
regnskap ble opplest, godkjent og
vedtatt uten debatt. Likeledes ble
budsjettforslaget for 1944 godkjent og vedtatt. Årsberetningen
for 1943 glr ut på at foreningen
har hatt et stille og rolig 1l.r. Den
har ingen lokale, hvor medlemmene kan samle seg til tidsfordriv,
da den har leid bort alt i sin glrd,
Erik Jarlsgt. 2. Men man holder
motet oppe og h!l.per på snarlig
bedrc og lysere forhold, sl man
atter kan komme sammen. Etter'\"
pl var det valg. Etter tur utgikk
av styret Tore Skjørestad, Kåre
Næss og Martha Kolstad. Kåre
Næss frabad seg bestemt gjenvalg.
Blide T. Skjørcstfl,d og Martha
Kolstad ble gjenvalgt, og som ny
ble lilly Bårdsen valgt. Kåre
Næss og Borghild Hegdahl ble
til suppleanter. Revisorene Carl
Carlsen og Theodor Wenberg ble
gjenvalgt. Til festkomite valgtes
fruene Hanna Eliassen og Elida
Ankile, frk. Borghild Hegdahl
samt Bernhard Bårdsen og Ola v
Gjære. Etterpå takket T. Skjørestad styret for samarbeidet i det
forløpne år og ønsket den nyvalgte velkommen til styret, og han
ønsket at leet som kom mline bli
et vellykket arbeidsår. Han takket ogsIi for godt frammøte og
den stOre interessen.
De Døves Sykekasse holdt ogs!l.
sin vanlige ordinære generalforsamling samme aften under formannen, Ole Andersens ledelse.
Omtrent alle medlemmene var
framm0tt. Årsberetningen slivel
som regnskapet for 1943 ble opplest, godkjent og vedtatt cnstem~
mig. Det har vært et stille og rolig driftsår, megct sykdom blant
mcdlemmene var dct hetler ikkc.
~ Valget: Uttredende av styret
frk.ne Anna Vik og Ingeborg
Aune. Den sistnevnte gjenvalgtcs,
og som ny valgtes fru Aslaug
Lang!l.ker istcdenfor frk. Anna
Vik, som er fraflyttet byen. Som
suppleantcr gjenvalgtes fru Sigrid
Vold og som ny Kristian Karlscn.
Som underkasserer gjenvalgtcs
Carl Carlsen enstemmig. - Formannen takket styret for samarbeidet i det forløpne år og ønsket dem til lykke med arbeidet
i det kommcnde lret, samtidig
takket han alle for godt frammøte.
•
Julie Hauan fylte 70 år den 18.
april. Hun er barnefødt i Trondheim og gikk på Lyngs taleskole.
Hun har v!rt vaskekone p3.
Døveskolen i mange år til hun falt
for aldersgrensen for 5 !l.r siden.
Hun er enke etter kopperslager
Karl Hauan. Hun har hatt 2
barn som begge er døde. Tross alderen er hun alltid i godt humør.
OLan.
Nr. 4:
TEGN OG_T~A~L~E=-
~83
Christiania Bank og Kreditkasse, Oslo
Opprettel 184!
Landets eldste privatbank
Aksjekapital og fonds kr. 40.000.000.Hovedkontor: Torget 7
F i l i ~ ler:
Cul Berners pl. 2
Sordregl. 18
Gr0nl~nd 12 B
Oscars gt. 19
H. Heyerdahls gl. 1
Sommerrogt. 17
Kirkevegen 6i
Torshovgt. 6
Maridal1vcgen 154
lys;aker
Te1tgramadrtsse: Kreditka.uen Telefon: 0850, Sentralbord
lF~nl O~D
Vi bringer her et bilde av vin
I forrige nr. har A. Fl. (ikke
blads mange1rige og høyt skattede A. H. som er trykkfeil) under titereferent, hr. Ole Andersen, Trond- len ocEtterdønninger. skrevet at
heim. Det er sikkert mange av ocHøsten t9}) ble der etter landsbladets lesere som kjenner skred- møtet i Larvik pl et kafemøte
der Ole Andersen og som i !trenes omtalt at der ønskedes en yngre
løp med Største interesse har lest redaktøf» osv. 1 virkeligheten var
.,Olans,. interessante referater fra forholdet slik at redaktørskjftet
Trondheim.
ble drøftet pl det nevnte landsVi skylder Ole Andersen vlr møte, og at det under dette ble
varmeste takk for hans mangelrige rettet en henvendelse til den notrofaste virke for van blad, og vi værende redaktør om han var vilhåper at Andersen fonsatt vil lig til I overta vervet fra nytttret
hygge bladets lesere med hans 1934.
Str.
gode og populære referater fra begivenhetene i ",d8mens" by.
Ole Andersen er innen vlr døve
almenhet en navngjeten personlighet. De Døves Forening i Trond- Andersen ved slutten av kirkens
heim har siden dens stiftelse i 1898 høymesse overrakt menighetens ernytt godt av Ole Andersens dyk- kjentlighetsgave som et uttrykk
tighet og arbeidskraft. Han har for menighetens takknemlighet og
l
en 5rrekke vært foreningens tilfredshet. Andersen er forresten
medlem av Døves Menighetsrtd.
~ykekasse-formann, og fungerer
Personlig er Ole Andersen en
f rcmdcles som sadan med usveksærdeles
s}'mpatisk mann med
k~t interesse. For øvrig har Angode
egenskaper,
og er meget avlIersen vært representert i alle
holdt
av
alle
døve
og av sine overduvekongresser og landsmøter. Det
kal også her opplyses at Ander- ordnede. Tross 67 år er Ole An'n var formann for De Døves dersen fremdeles i full vigør, og
lJrcuslags hyttes byggekomite, forhåpcntlig vil der enno lenge
hvor han løste sin vanskelig opp- forundes ham tid og krefter til I
'ave pl en helt beundringsverdig fortsette sin uegennyttige oppm1te. For noen måneder siden ofrende gjerning for bide Døvekirken og Døveforeningen
I undc Ole Andersen feire sitt lOTrondheim.
H. Moe.
n jubileum som Døvekirkens
lokker. Vcd dennc anledning ble
Tro og vilje er ett!
Man vil noe og man arbeider
dcretter. Man støter på vanskeligheter, sl man tviler på utfallet.
Er det en god sak man arbeider
med, sl blir det bare at man tror
fast pl at det skal lykkes tross alt!
Bare arbeid videre med håpets tro,
skrittvis fram, og man lærcr talmod, liksom også Gud har vært
dl.lmodig i mange trhundrer med
menneskenes frelse! SI kommer
der et gløtt av velsignelse som frisker opp troen og hlpet til videre
og kraftig arbeid mcd saken.
Liksom man no lever i rasjoneringens tid, med litt gløtt av og
til med ocgodt", sIledes rasjonerer
Gud med sin velsignelse, for han
vil at troen skal bli sterkere og
sterkere etter hvert, så han kan gi
sin velsignelse i fullt monn med
tiden.
Jesus sier: Bed og arbeid! Når
l ber i mitt navn, så tro - bare
tro fast - og det skal lpenbares!
Men bed om den hellig&nd.
Jeg vil ikke tale om krigens
svopc som legger alt initiativ øde;
men tro at Gud, den allmektige,
er i stand til a fullkommengjøre
verket tross alt!
Del er min erfaring i alle trene
jeg har levd og bygd i Jesus og
med ham arbeidet i fast tro og
seig vilje tross alle vanskeligheter,
og har høstet velsignelse dermed.
lover ett år har je~ lidd av et
8i
TEGN OG TALE
Døves dramatiske klubb
av 1923 i Oslo.
Medlemsmøte holcltes den 28.
januar i foreningens lokale under
ledelse av W. Ludwikscn. En del
lovforandringer ble vedtatt og en~
stemmig godkjent. Som formann
valgtes herr Pcr Meriie, sekretær
H. C. Linclgaard, kasserer W.
Luclwikscn, instruktør Thv. Hansen, styremedlem og referent til
«Tegn og Tale,. Sverre Lindqvist.
Som sminkør og maler frk. Elia
Ruud. Det er inntegnet 16 medlemmer, et gledelig tegn pl at
klubben gjør gode framskritt.
Scenegoh'ct cr blitt forbedret og
nytt lysarrangement installert, så
våre arbeidsforhold no er blitt
meget behageligere. Dessuten har
vi så smått begynt li lage kulisser.
,
Wm.
Døves dramatiske Klubb holdt
en vellykket teateraften i Døveforeningens lokale 4. mars under
ledelse av formannen, Per Mcrlie.
lite gnagsår har hatt stOre
smerter med betennelser, men ikke
tvilt på at jeg en gang skulde bli
frisk ved bonn og tro. Og se no til p~sken er jeg helt frisk.
At man må lide for sine synders
skyld er noe man med glede m!!.
bære, og når Gud i sin visdom lar
Jesus bære all verdens synd med
den formaning: Hva som tror på
Jesus skal ikke fortapes, men ha
det evige liv, - med salighet på
jorden det vi.! skje!
I den lange sykdomstid har det
dratt meg nærmere og inderligere
til Gud Fader, og han har gitt
meg kraft og styrke til å arbeide
fram de tre døde saker som legatordning, tegnspr3.ket og kretsoppreisning, som også Helmer Moe
taler om i nr. 3 av ",Tegn og
A. Fl.
Tale». Det skje!
Nr. i
GUNNAR JOHANSEN
In memorzam
Natt til skjærtorsdag døde
snekkermester Gunnar }oha1lH!1l
helt uventet av hjerneslag.
For den store almenheten var
det nok ikke i sitt arbeidsyrke at
Vi kan ikke si annet enn at klubben forsaker å n, innhold i de
skuespill som oppføres. Denne
gang varte forestillingen 3-4 timer, som ml sies å være i lengste
lagel. 2 timer er mer passende.
Men likevel må man gi megen ros
til de opptredende. Det var tydelig at aUe forsøkte & yte noe
ekstra. Dette lyktes også til en
viss grad. Vi kan ikke minnes at
den dramatiske klubb har hatt en
slik forestilling som gav oss et
shkt inntrykk av bevisst vilje til
å prøve å fl innhold, dvs. sammenheng i oppførelsen i motsetning til tidligere, da det i høyden
ikke ble til mer enn små sketsjer
av 2 til 5 minutters varighet. Innholdet måtte likevel tross all god
vilje sies 11. være lin tynt, men vi
anerkjenner fullt ut det arbeid
som var gjOrt. Vi tor vel hlpe
at klubben neste gang gKr inn for
å gi et helt skuespill, som ikke er
for vanskelig l arbeide med.
Vi ber om å fil. gjøre oppmerksom pa at vårt mål er begrenset
til 3. gi forestillinger for de døve
og deres venner. Noen offentlig
reklame har klubben aldri hatt til
hensikt ti gjøre, og slike høytflyvende planer om l gi forestillinger for offentligheten vil vi ha oss
frabedt. Døves dramatiske Klubb
stiftedes 14. januar 1923, og har
gjennom disse 20 1I.r hatt en vekslende skjebne. Det har gått opp
og ned, men klubben er fortsatt
i god form og ber om ikke 3. bli
forvekslet med ",Døve-Dramaten_.
Kritiker.
Gunnar Johansen ble mest kjent
- det ble han derimot til gagns
som idrettsmann - som bokser.
..Den dove bokseren» var det
vi kjente Gunnar som.
Tross denne veldige handicap
(en ml kjenne boksingens finesser
fullt ut for :\ forstå hvilken betydning det har 3. kunn" høre
god' i ringen) - tross denne veldige handicap gikk Gunnar Johansen til sine kamper med en
glød og interesse som mhte vekke
beundring.
Og han fikk også lønn for sin
energi: Han ble Norgemleuer i
1928 i weltervekt og i 1931 i mellomvekt.
l dette siste året erobret han
endog den ettertraktede Kongepokalen.
Videre ble han meget anvendt
pK vårt landslag. Gunnar Johansen var hele 8 ganger landslagsbokser.'
Mot Tyskland kjempet han alle
våre J landskamper. Mot Danmark kjempet han også 3 ganger
og mot Sverige 2.
Han møtte meget rutinerte karer i disse kampene, og var som
sagt handicaped av sin døvhet noe som selvsagt enda mer gjorde
seg gjeldende i utlandet overfor
folk som kanskje ikke visste om
dette.
Det er derfor storartet å tenke
p3. at han allikevel vant 3 av disse
8 kampene sine (begge mot Sverige og 1 mot Danmark).
*
Gunnar Johansen vant alles
hjerter ved sitt åpne, gode smil.
Det var ikke svik hos ham, og det
var helt plhagelig hvor han var
høyaktet av kameratkretsen.
Derfor var også Vcstre gravlunds kapell overfylt ved begravc\sen den 15. april, der pastor
Nr, i
85
TEGN OG TALE
Fru Sofie Angel Pettersens legat.
Innsamlingen
t i I minnestein
for
Inntekt:
Beholdnins Ill:
I statsobligasjoner ....•.. kr. 6900,I bank
.. 1962,06
pastor Conrad Svendsen
Vi kan hermed offentliggjøre
cn ny liste over innkomne bidrag.
Komit~en mil. uttrykke Sll\ store
glede over den fortsatte interesse
for innsamlingen. Smil. og store
foreninger kappes om ;\ seode bidrag, og enkeltpersoner fra hele
landet er med og yter sin. Spesielt mil. vi denne gang nevne Bergen, som alene 5tll.r for et beløp
av kr. 1232,-, det største beløp
som er kommet fra et enkelt sted!
Men komiteen er selvsagt like glad
for ethvert bidrag, StOrt eller lite,
Døves Forening i Tromsø ..
Dove medlemmer i TromS0
De Oo\'es ~Ienighet, Bergen
De Dove5 Forening, Bergen
kr. 20," 180," 200," 300,-
Erling Nygaard (Østre Bærum)
forrettet over bibelordet: ~Se, jeg
gjør alle nye."
Foran kisten stod 2 av kameratene som «sekundanter.. denne
Siste gangen. Det var Haakon
Lind og Gunnar Hansen.
PK begge sider av kisten stod
det 6 andre boksekamerater. De
var æresvakt, og de bar ham ut
til det siste hvilesteder.
Det var Yngvar de Jong, Jon
de Jong, Fredrik Johansen, Kaare
Nielsen, Finn Fossum og Wilhelm
Wilhelmsen.
Forsamlingen sang «Den store
hvite flokk.. og «Lykksalig, lykk,,,Iig hver sjel som har fred ...
Men det vi kanskje best husker
var Ole Olsens «Solefallsangen ..
den passet sil. godt, for GunIlar, han var som Ole Olsens helt
en Svein Urædd!
Hvil l fred!
p, F,
Medlemmer av Dl.' 00\'C5
Forening, Bergen
. " 732,Døves Forening, Kr.sand S. •
54,MedlemmeT av Døves Forelling Kr.sand S
. .. 146,Bidrag \'cd Salten devefesc
911-044
. • 60,Hamu og Omegn Dovcfort"ning
.
25,Medlemmer av Hamar og
Omegn DOI·cfoTl.'ning ... •
77,50
Innsamlet b13nt døve i Moss ..
57,Kristiansund Døveforening ,.
25,Nils og Margit Landsvl.'rk,
Rollag ............•... •
10,Kari O. Nusal, Hallingdal ..
10,Ubenevnt, Sogn
. •
50,Helga Gvammen, Notodden ,.
10,Suvanger Døveforening .. •
50,P. Gilsvik og frue
. •
15,Teoline Frcdvik
. •
5,Torjus Ropeid og frue
. •
10,Einar Gjeneland og frue •• •
10,Bernt Kjolleberg
lO
5,Kristian G. Helland
. •
10,A. C. Carlsen og frue
. •
10,. •
5,Jens Vemmestad
Bjarne Tobiasen
.
• 10,Harry R:umu"en
.
5,•
jørgen Klovning ...•.•...•
5,Lars Berge d. y
. •
10,j. Nyglrd
.
5,•
5,Arthur Rasmussen
. •
Hans Nilsen og frue
. •
10,Anna Eriksen
. •
5,Palle Kolnes
. •
10,. •
10,Einar Marcussen
Oln Odden, Otta
. •
5,AlIlon Orevland
. •
10,Oli\'er jargensen og frue .. •
15,Ingeborg Mork
.
5,Solbjorg lIroks
. •
5,. •
Edv. Landseng og frue
20,Olav Foss og frue
.. •
15,Fra Moss ytterligere
"
3,Tidligere innkommet .... kr. 1678,Ytterligere innkommet i
Oslo + renter ..... ,..
"
217,06
kr. 4124,56
For komiteen
H. C. Lindgaard.
h, 8862,06
...... •
.... .........
R.enter av nanobJ.
Bankrente
.
248,40
42,92
h. 9153,38
Utgift.
Beholdning i 5t:mobl.
Beholdning ; bank .....
....
h, 6900,-
•
2253,38
k,. 9153,38
Ingeniør Waldemar Rammr legat.
Inntekt:
Beholdning Ill:
I obligasjoner
kr. 33.000,I bank
,
.
3,064,55
Renter av obHg
Bankrente
.
kr. 36.064,55
"
1.162,50
lO
61,28
kr. 37.288,33
Utgift;
Utbetalt livrente
kr.
Avdrag til landsforb. .. lO
kr.
Beholdning
Beholdning
JO
900,00
262,50
1.162,50
33.000,3.125,83
kr. 37.288,33
Revidert:
Th. Wenberg.
Tore Skjorcstad.
Lunde johansen,
forbu ndsk:lS5Crer.
Trondheim, februar 1944.
Carl og Emma Effe/sem legat.
Av ovennevnte legat skal der i
år deles Ut en to porsjoner, Fortrinsberettiget til bidrag cr personer født cller bosiccende i Oslo.
Legatcts formll.I er Il. yte hjelp til
utdannelse eller selvhjelp. Ansøkninger kan sendes til De Døves
Forening, Sven Brunsgt. 7, Oslo
innen 1. juni 1944.
a
•
TEGN OG TALE
86
Nærmere belysning for de
rette forhold for Turn- og Idrettsaken i Norge.
J ~Tcgn og Tale.. er der i nr. 2
en redaksjonell artikkel om idretten i Sverige og Norge og sakset
fra "Norsk ldrætsblad., et referat om iclrcttslottcri, hvilket trenger belyses mtrmcre. da det meste er uoverensstemmende med de
faktiske forhold.
Da redaksjonen her om innlegg
fra dem som arbeidet med saken,
så må jeg meddele at det kun var
rna jor C. F. Schøyen og jeg som
tok initiativet til innbydelse med
«Nordisk døves idrcuskongrcsslO i
Oslo 1914 samtidig med jubileumsutstillingen på Frogner. Vi
vilde starte ct landsiclrcnslottcri
mest for turnsakens skyld, som vi
i Norge var alene om framfor de
øvrige naboland i Skandinavia.
Vedlagte papirer nr. l og 2 VIser ganske anclerledcs med signerte navn enn referatet i ..T. og T.,..
Det er kun 4 navn som stemmer
med originalens innbydelse 13. januar 1913. Jeg matte i en fart
skaffe majoren en navneliste, som
skulde stå som innbydere. Seinere
samlet jeg seksti navn til pa skjema nr. 2, som jeg gikk rundt med.
Blant disse var Lars Havstad, som
ikke er nevllt i referatet. Havstad
sa: .. Det er meg en glede a stØtte
saken. Du,.. sa han, «cr nok den
mannen dc døve trenger." Dct
glemmer jeg ikke! Hva der skrives om Nordisk Døves Idrettsfor·
bund er helt ubeFøyet; det ble
stiftet pl foranledning av mitt
forslag i 1908-09.
En bemerkning om stiftelse av
et internasjonalt doves turn- og
idrettsforbund, som majoren hadde forberedt, det vakt" motstand
fra dansk side. ..Det er uoverkommelig p~ grunn av sprIkforskjell og at vi ikke har noe felles
internasjonalt tegnsprik og heller
a
ikke alfabetfingersprik." mente
Viggo Hansen. Men seinere har
den franske idrettSbevegelsen opptatt tanken og startet et europeisk
forbund navn C. I. S. S., som
omfattet de fleste land som medlemmer. Også vi var med i internasjonal idrettskonkurranse
Tyskland en tid seinere. For å
kunne være med måtte jeg starte
el lotteri, og valgte H. Zapfe med
Ole Dahlen og K. Arnold til som
komite å g~ i gang. At vedkom·
mende på egen hånd uten kontroll [ok seg godt betalt for sitt
arbeid med kontor, telefon etc.,
det er ikke noe 1 si på, da han
fikk samlet inn 4000 kr. Et godt
resultat. Han måtte gå av som
formann for N. I. Døves idrettsforbund, idet han selv vilde oppløsc forbundet på grunn av at
han ikke fikk lov til å sende representant til idrettSstevnet
Trondheim.
Jeg vil her omtale hvorledes
det gikk med ILte[ kr. 1000,til København-turneen. Majoren
spurte meg, om jeg kjente noen
som privat vilde låne ut midler.
Jeg anbefalte direktør I. A. Lippestad. Vi reiSte opp til ham på
Torshaug. Han var straks villig
og skulde forsøke å overtale konsul Th. Sewell i Cenrralbanken,
og da major Schøyen tilbød seg :\
være tredjekausjonist, ble jeg oppført som låntager uten ansvar for
meg og Døves Turn· og Idremforening. Disse tre herrer har seinere betalt hver sin andel. Anglende underskuddet ved turneen, så
skyldtes det, som majoren betrod·
de meg, at V. Hansen ikke hadde
proklamert vår ankomst og vårt
turnprogram, som majoren i brev
hadde bedt ham om. Et forsøk
med turnoppvisning i Akademisk
Nr. 4
Idrettsplass og i Cirkusteatret gav
magert utbytte, fordi det var
uhørt at døve i Danmark kunde
turne som de hørende. Majoren
hadde gitt ordre at kun elever i
7. klasse fra Døveskolen skulde
ha friplass. istedetFor å lyde ordre, kom 4., 5, og 6. tillikemed
7. kJasse samt lærere og lærerinner, så salen for det meste var
fylt. Direktøren for Cirkusteatret beklaget dette misforhold, og
gav oss god aftensmat, og neste
dag var vi buden til Promenadecafeen, hvor vi traktertes med
deilige smørbrød, dram, øl og sigarer. Og ikke at glemme er,
at nordmannen Alfr. Dahlstrøm
fikk i stand traktemang på biff
og dram m. m. hos en kafevert
siste dagen vi skulde heim til
Norge. Turnfanen ble tilbakeholdt som pant for 20 manns opphold med rcstskyld av 70 kroner,
hvilket majoren, SOm enno noen
dager skulde rekreere seg med sin
vakre frue, vilde pha seg å ordne.
Jeg mlne låne 50 kroner av Viggo
Hansen for å proviantere til
heimreisen; det ble betalt av
Oslo
Døveforening
ved
M.
Skol1erud som
formann.
Av
de 1000 kr. gikk over 700 kr.
til tur og retur for alle 20 medlemmene, sil det var ikke rart at
det ikke strakk til for lengre opphold som påtenkt. Det har pint
meg ikke å ha kunnet redegjøre
for dette tidligere, for jeg har
merket at man trodde det var noe
mystisk ved lotteriet, som stanset
i sin start ved verdenskrigens ut·
brudd, og også med de 1000 kr.
No har jeg talt ut.
No vil jeg tale med i laget om
.. tanken bør tas opp igjen... Jeg
tror at hvis der reises agitasjon
for turnsaken, vil det nok gå an å
starte et lotteri. Med idrettSsaken
tror jeg det neppe vil ga, de fleste idrettsforeninger har formue.
Jeg kunde fortelle meget mer
om livet i turn- og idrettssaken,
og jeg haper mine gamle idrettS-
87
TEGN OG TALE
Nr. 4
kamerater forstår at jeg alltid har
handlet realt.
,
Ettertrykk titen kilde-angivelse frabes!
A. Fl.
Det er en selvfølge at var alles
kjære Axel L. Fleischer med glede
gis plass for ovenstående vektige
innlegg.
Vi siterte i nr. 2 en helsides
an1lonse l "Norsk ldrætsblad. for
18. mars 1913. Den er signert av
64 navn, hvorav vi dog bare
nevnte 17. Annonsen er kontra• signert
av Fleischer!
Av det ene bilag som Fleiseher
sendte oss forleden (sammen med
ovenst5.ende innlegg), framgår det
ganske riktig at det opprinnelig
- alts!l. pr. 13. januar 1913 bare var 13 innbydere. men i de
ukene til 18. mars er det altså 'fJed Fleischcrs initiativ - kommet
til en rekke andre navn ja,
ytterligere hele 51 navn er kommet til. Det viser Fleischers energiske arbeid for saken den gangen. Blant de 64 navn er alle de
13 opprinnelige innbyderes navn.
En annen sak er at den innbydelsen som står i ..Norsk Idrætsblad. for 18. mars 1913 (og som
vi gjengav in extenso) har Utt en
noe utvidet ramme. De 2 dokumenter er ikke kongruente.
Kort og godt: De innvendinger Flcischer no gjør mot fram~
stilllIlgen av saken i .Tegn og
Tale. nr. 2 for i år, kunde han
med like stor rett ha gjort ved
henvendelse til ..Norsk Idrætsblad.s redaksjon for 31 dr siden!
Vi har ganske enkelt sitert, og
vi har sitert riktig!
Men - aldri så galt at det ikke
er godt for noe, for no har Fleiseher (som han selv sier) fått høve
til 1 komme fram med opplysninger om denne interessante saken,
opplysninger som kanskje ellers
heller ikke no - heller ikke i dag
- vilde være blitt publisert.
Axel L. Fleischer er alltid velkommen igjen i spaltene vll.re.
Red.
tporl'eitneU
o
ar.
1894 - 2. mars' - 1944.
Da vi tillater oss
a formene
al 'lIre ærede kolleger udi
dagspressen
5turligcn
rONomte anledningen til I
skrive en virkdil:; j u b ileumshistorie i fot4
bindelse med Jet faktum at
0s10s e1ektriJke sporvegsnett
den 2. mus 1944 var so :tr
gammelt. gjør v i herved
vart til i belyse selve den
historiske utviklingen.
Den består ikke i li fortelle pussige kuriose detaljer fra hin harde
dager, men i det li kroniker~ selve
dcn kronologiske Ittviklingen av
lin/enettet.'
Det er det vi nedenfor akter å
forsøke oss på, idet vi dog forutskikker den bcmerkningen at plassen ikke tiJlater oss a ga i detaljer
med hensyn til de mange økonomiske transaksjoner som er foreglitt - de mange forskjellige sel~
skapene som er sterkt innfiltrct i
hverandre og delvis har oppslukt
hverandre.
Heller ikke har vi tilstrekkelig
materiale for hånden til å kunne
belyse veksten av vognparken, ei
heller personalets ekspansjon.
Dog skal vi - for kuriositetens skyld - kortelig nevne at
betjeningen (ikke kontorfolk eller
teknisk stab) bestod av
24 personer
1894
1430
1556
1526
'"
..
,.
1924
1934
1944
Av kvinnelige konduktører ansattes det fra 30. mars 1916 i alt
150 stykker, hvorav pr. 20. mars
'") Pmvekjøringen for innbudne fore~
2. maN 1894. Selve trafikken bel:)'nte J. mars 1894,
~ikk
1944 enno 7 cr i aktiv tjeneste.
r 1944 var det 1289 mannlige og
237 kvinnelige spon'cisbctjentcr,
i ah 1526. (K vinnclige betjenter
er gjenopptatt i 1943/44.)
Endelig vil VI uttale at vi (med
hensikt) - bortsett fra en flyktig
omtale av Kjelsåsbanen og Kolslsbanen - ikke har omtalt linjene
utm/or byens grenser. De kan f1
sin «skål. en annen gang.
Og så til selve historien:
Bemerk: Vi mener med ordet
,Imje.. ikke Jet som f. eks. en
københavner mener med en linje
(nemlig en rute), men selve skinnegangen. De meget omvekslcndc
ruter ser vi helt bon fra. Det er
skinnegangens vekst som vår historieskriving er viet.
1850:
De første sporveier
U. S. A.) anlegges.
verden (i
l 862 :
Den første sporvei Norden (i
København) anlegges.
1868,
Ingeniør Vogt ansøker Christiania kommunestyre om konsesjon
p~ en heste-sporvei fra Homansbyen om Stortorvet til Oslo
(Gamlebyen) med sidespor til Piperviken og til PaJebryggen.
1874,
2. okt.: Christiania Sporveissel-
skab konstiweres!
1875:
6. okt.: Heste-sporveien Apnes:
88
a) Homansbyen (Gartnergaten)
det cr den noværenclc
Sporvcisgatcn - Pilestredet
]oscfincgr. Hegdehaugsvegen - Wc1havcnsgt.
- Edvard Storms gate Pilestredet (helt fram til
<4<Triange1en.) - Grensen Stortorvet.
b) Stortorvet - Storgaten Brogaten til Tidemandshaugen (pa Grønlands/erer).
c) Stortorvet - Karl Johan Grand Hotel - Vestbanen
(samt samtrafikkspor Rosenkrantz plass-Grand Horel).
l 878 ,
Heste-sporveislinjcn
Brogatchjørnct-Nybroen 1\pncs (det er
spiren til Griincrløkklinjcn).
1879,
Heste-sporveislinjcn NybrocnRingnes Bryggeri ~pncs.
Hestc-sporvcislinjcn Grønlands-
lerer-St. Halvards plass åpnes.
Heste-sporvcislinjen Vestbanen
-Munkcdamsvcgcns kryss med
Engens gate åpnes.
1880,
Dc 4 tidligcre heste-sporveislin~
jene med felles endepunkt på
StOrtorvet omorganiseres slik:
a) Homansbyen Grensen
Stortorvet-Gamlebyen.
b) Munkedamwegen (Engens gt.)
-Vestbanen-Karl ]ohansgt.
-Stortorvet - Nybroen
Ringnes Bryggeri.
I 8 89 :
Christiania
Sporveisselskab
meddeler at det ikke vil benytte
sin fortrinsrctt til å overta visse
(av andre) planlagte elektriske nyanlegg.
l 892 ,
19. mai: Konsortiet FengerKrog, Samson og H. E. Heyerdahl får konsesjon på følgende
elektriske linjer:
a) Majorstua - Bogstadvegeo _
TEGN OG TALE
Holtegaten Briskebyvegen
ParkRiddervoldsgt. vegen - Drammensvegen Stortingsgaten (helt opp til)
Akersgaten - Tollbugaten Strandgaten - 0stbanestasjonen (ved Paleet).
b) Sidelinjen Parkvegen - Dram~
mensvegen Skillebekk Frognergaten (Nobels gate).
l oktober: Utsendes "prospektus» til dannelse av Christiania
Elektriske Sporvei.
(Det jongleres sterkt med
Christiania og Kristiania. 1
selve prospektet står det Kristiania, men av årsberetningene for selskaPCt til og med
1899 ser vi at navnet var
Christiania, og Christiania
stOd det også på selve vognene - det ser vi av fotOgrafier. Følgelig var ..Gamlevogna,. (Nr. I) galt malt ved
oppussingen for en tid siden.)
16. desember: Konstituerende
generalforsamling i A/S Christiania Elektriske Sporvei.
1 894 :
Januar-februar:
Prøvedrift
(ved Majorstua) og opplæring av
betjeningen.
26. januar holdes ..massemøte»
i Casino sammenkalt av Kristiania Vognmandsforcning til diskusjon Om ..de Farer og Ulemper
som Sporveien vil komme til til
foraarsagc».
(Årsak: En rekke hester var
IOpt løpsk ved synet av prøvcvognenc!)
2. mars: Den elektriske sporveisdrift åpnes i hovedstaden:
a) Majorstua-Østbanen (se konsesjon sbetingclsene).
b) Parkvegen (ved Nobclgården)
til Fredrik Stangs gate.
(Hovedlinjen var opprinnelig
planlagt fra Stortingsbakken
bort Nedre Vollgate og så
ned Tollbugaten - et spor
vi ha~ no i dag - , men ble
lagt opp hele Stortingsgaten
til Athenæum og så til høyre
til Tollbugaten.
Anlegget er et av de første
Nr. 4
i Europa og nr. 16 i verden!
Pressen forfegter snart at ruten fra Fredrik Stangs gate
bør fortsette helt til Østbanestasjonen, idet omstigningen
ved Dronningparken er uhel~
dig. Det viser seg nemlig at
passasjerene fra Skillebekk
må ta bena fatt der, idet
trikken fra Majorstua er full
på forhånd.)
3f. desember: Fredrik Stangs
gate-Nobels gate 1l.pnes.
*
Av årsberetning (fra hestesporveien) for 1894 tillater
vi oss å gjengi et avsnitt om
hestene:
..1 Aarets løb blev indkjøbt
24 Heste. 19 Heste blev udrangerede, hvoraf J 5 solgte,
3 afhændet til Slagt og I
kreperede paa Grund af Sygdom. Sygcbestanden blandt
Hesterne udgjorde 2,8 0/O
mot 3,1 °/0 i 1893. Hver
Hest tilbagelagde gjennemsnitlig 21,7 Km. pr. Dag.»
1895 ,
1 januar avgir herr C. M., som
på vegne av ..jernbanen,. har fo~
retatt en studiereise i Tyskland,
en rapport om sitt besøk ved
sporveiene i Dcssau (Sachsen):
.. Det herværende Sporveisnæt
er delt i 2 linjer hver af 3
Kilometers længdc. Den ene
linjen forer fra Posthuset
gjellnem ell bred retlinjet
Gade til Kirkcgaarden Friedhof (!) lige udenfor Byen.
Den anden fra Jernbanestationen gjennem Byens tættest
befolkede Del til leopolddankstifr, hvor den støder
sammen med den forannævnte linje nogen Hundrede
Meter fra Posthuset.,.
Akk ja - den ærede meddeler
vilde vel, om han r. eks. hadde
besøkt sporveiene i Genova, ha
omtalt kirkeg1l.rden Campe Santo
- hvem vet?
l 898 ,
Anlegg av dobbeltspor for den
elektriske sporveien påbegyntes.
Faste holdeplasser innføres.
Sporet gjennom Park vegen fra
Nr. 4:
89
TEGN OG TALE
Drammensvegen til Riddervolds
gt. nedlegges og erstattes av et
spor Drammensvegen-Incognitogaten-Riddervolds gate. (Arsak:
..Trikken.. forstyrret Statsrådets
forhandlinger, - de foregikk den
gang i den seincre .. Utcnriksministerboligen .. i Park vegen 45.)
Samtidig nedlegges sporet Kirkevegen - Bogstadvegen - Sorgen fri gaten. og vi får sporet i
Valkyriegatw i stedet.
21. de~ember: Heste-sporveiens
Vcstbanc1inje forlenges fra Engens
gate om Con Adclers gate til
Huitfeldts gate.
1 S9 9 :
Stikkspor anlegges i Filosofgangen (d. e. noværende gate
mellom Stortingsgaten og Fridtj.
Nansens plass; dette av hensyn
til publikum som kom ut fra Nationalteatret5 forestilling.
Tenk
noe sli tltmerket hadde vi for 45
:\r siden!)
23. juni: Heste-sporveien forlcnges fra Huitfeldts gate gjennom Lassons gate til Mtmkedamsvegen.
29. september: Den elektriske
linjen Samlakervegen gjennom
Torshovgaten-ned VogtsgateSannergatcn - Nybroen - Storgaten - Stortorvet - Karl Johan - Vestbanen - Lassons gt.
- Munkedamsvegen åpnes.
17. novbr.:
Heste-sporveiens
OsIo(d. e. Gamleby-)linjc forlenges fra St. Halvards plass til Ljabrovegen.
Samme dag: Den elektriske
linjen Homansbyen Welhavens gate - Edvard Storms gate
- Pilestredet - Rosenkrantzgaten - Grand Hotel - Karl Johan - Stortorvet Storgaten
Brogaten Grønland
SciJweigaards gate åpnes (resten
til Ljabrovegen trafikeres med
heste-sporvei).
24. novbr.: . Den kommunale
(elektriske) sporveislinjen Sasene
- St. Hanshaugen - Akersgaten
- Athenæum åpnes. (Den fOt·
bindes med .Blåtrikken.. ved
selve Athenæum.)
1900,
14. Januar: Den siste heSleJporvei kjorer i byem gater! (I
drift i 25 år.)
(Bemerk: Heretter omtales i
artiklen bare elektriske linjer og
buss-linjer.)
15. januar: Linjen Schwei·
gaards gate - St. Halvards plass
- Ljabrovegen åpnes.
27. mars: Den kommunale linjen Nybroen-Ro(jelokka 3.pnes.
6. juni:
Linjen GrønlandMotzfeldts gate-Kampen åpnes.
Samme dag: Linjen Grønlandsleret-V&lerenga åpnes.
Linjen Nobelsgate-Bygrensen
åpnes og ..Skarpsnolinjen" omdopes til .. Bygdolinjen ...
Stikkspor anlegges i Akersgaten (bakom Oslo Sparebank). Det
tas bort no - i mai 19441
25. august: Den kommunale
linjen Kirkeristen-Revierbryggen
3.pnes.
(Bryggen het den gang
FæstnLngsbryggen og Vestlancls·
båtene gikk derfra.)
19 O1 :
2. oktober: Linjen Torshovgaten-Sandaker Jipnes.
1 9 O2 :
29. oktober: Linjen Solli plass
- Frognervegen - Frogner plaH
åpnes.
28. novbr.: Linjen SandakerStoro-Grefsen stasjo'J åpnes.
19 O3,
Linjen Bygrensen-Skøyen stllsjon åpnes.
19 O5.
Linjen Revierbryggen-Vippetangen åpnes.
6. oktober: Kristiania Sporveisselskap (<<Grøntrikken ..) over-
tar definitivt driften av de tidligere kommunale linjer.
(Årsak: K. S.'s gamle konsesjon av 5. oktober 1875 vaf utløpet på 30-årsdagen, dagen fØf.
K. S.'s nye konsesjon gjøres gjeldende til mars 1924 (idet da også
Kr.a Elektriske Sporveis konsesjon utløper).
Samme dag (6. okt. 1905) nedlas trafikken «Umbrella .. -Athenæum.
1909:
Linjen Homansbyen (d. e. fra
den noværende Bislet-rotunden)Adamstllt!ff åpnes.
Det gamle Homansbysporet
opp Pilestredet til Sporveisgaten
nedlegges. ] stedet får vi et spor
gjennom Sporveisgaten fra Pilestredet til Thereses gate (til og
fra vognhallene).
Sløyfen ved Frogner plass anlegges.
Sløyfen ved Østbanestasjonen
anlegges.
Sløyfen rundt Sagene kirke anlegges.
I9 I 1:
Samtrafikksporet Sporveisgaten
- Hegdehaugsvegen - Apoteket
«Hygiea.. åpnes.
Linjen Lassons gate-Skillebekk
åpnes.
I9 l2:
Samtrafikksporet fra Drammensvegen til Munkedamsvegen
(ved Skillebekk) Jipnes.
I 9 14 :
15. mai: Linjen Frogner plaH
-Stadion-Majorstua !pnes.
(En provisorisk linje Frogner
plass-Nobels gate-Drammensvegen !pnes for ! forbinde jubileumsutstillingens avdeling på
Frogner med Skarpsnoavdc1ingen
- linjen Bed las samme høst.)
Linjen Sagene kirke-Belltsebro
-Torshov åpnes (og derved leg-
90
TEGN OG TAL."E'----
gtS grunnlaget til den seinere .. Sa-
gene Ring,.).
I9 I5:
Sløyfen ved Skøven anlegges.
Linjen ØszbanClltlsjonen- Vogn-
mannsgatcn-Vaterlands bro
nes.
lp~
19 l 6 :
~tartcs
.Sagene Ring.
(begge veger).
Rltlen
1922.
For ..Blatrikkcn" betalc:s kr.
8.843.317,00.
14. desbr. avsløres bysten
over H. E. Heyerdahl, som
var en av de 3 stiftere av
Chrj~tiania Elektriske Sporvei (i sI0)'fcn ved Skøyen).
l925 :
Linjen Edvard Storms gatcPilestredet-Bislet-rolllnden
apnes.
Linjen Adamstuen-Ullevål hageby !pncs.
Oppadg/icnde (enkelt) spor til
Kampen gjennom T oyengatell anlegges og sporet i Motz!eldts,'l,ate
brukes ~a som nedgliende.
192 Jo
Linjen Sofienberg
skole (Helgesens gate)- Trondheims\'cgen-CarJ Berners p/aH
l. februar:
3.pnes.
18. februar: .Nedgående" spor
fra V3.1crcngcn gjennom Strømsvegen åpnes.
(En planlagt trikkr.linjc Bislet
1 926,
6. rna;;
Dobbeltsporet linje i
Primens gt. (Athenxum-Strand-
gaten) !tpnes og linjen i TolIbIIgaten nedlegges.
18. mai: Sløyfen ved Athen.\:um 5pncs.
I samme år nedlegges trikkesporet i Josefine gate.
1 92 4 :
1 92 7 :
.. Sløyfen,. (d. e. triangelen) ved
Majorstua anlegges (dvs. ,lI det før
nedlagte sporet Kirkevegen-Boguadvegen-Sorgenfrigaten g/cnoppt.u i drift).
13. novbr.: Bussw Loclvdalen
- Østbanestasjonen - Møllergaten-Alex. Kiellands plass åpnes.
l. mai: Linjcn-Bcmse broKorsvoll (ved Moldegarcn) åpnes.
AlS alla Sporveier stiftes og
overtar alle linjer. For "Grøntrikken" (inkl. gamle kommunale
linjer) betales kr. 12.542.606,82.
1928,
2. januar: BUHen SwrgatenLille Tøyen &pnes.
15. juni: DUHcn (Hasle) Torshov - Sagene - Majorstua -
-Norabakkcn-Suhms gt.-Kirkevegen stilles l bero.)
Sløyfen ved Adamstuen anlegges.
-"N:-:,"-'.4
Bygdøy alle-Tordenskiolds plass
åpnes.
26. juni: BItHen Colbjørnsells
gate-Dælcnenggatell apnes.
Høsten: Bussen Hasle-Trondh(;;m~vegen nedlegges.
Sløyfen ved Vippetangen anlegges.
l 929 :
Dælencnggaten-Rosenhoff &pnes.
BI/Hen fra Loelvdalen forlenges
fra Alex. Kiellands plass til Sagene.
BItHen
1930:
24. J'lllU:lr: BUHell Majorstua
-Ob... Kyrres plass ~Pl1cs.
23. februar: BUllen Colbjørncm gat.:-Skillcbekk åpnes.
l 93 I :
18. januar: .. Buuringen" 19,mgJctteJ rundt store deler 'av byen.
Buuen Majorstua-Olav Kyrres
plass nedlegges.
S. juli: BlmCTI fra Loelvdalen
til Sagene forkortes til Vøyenvol+
len (Ivar Aasens plass).
September: BIHHm Ivar Aasens
plass (Vøyenvollen)-Loelvdalen
forlenges opp til Valhallavegen i
Ekebergskr!ningen ovenfor Kværncr Brug.
l 934:
25. septbr.: Kjehlhbanen åpncs.
19 3 5 ,
20. januar: BItHen fra Lodv-
dalen forlenges fra Vøyenvollen
(Ivar Aasens plass) til T&sen.
KRØDEREN
DAMPSAG & HØVLERI I DRIFT
ETABLERT UIO
KJØPMANN ODD KALAGER
Telefon 7 C -
Krøderen
I9 36 ;
IS. mai-20. septbr.: En provisorisk buu-linje drives fra Majorstua til Skøyen. (Arsak: P. T.utstillingen ved bunnen av Bestumkilen.)
18. mai: BUHen Ullevål hageby-Solvang kolonihager igangseues (og drives i sommerhalvåret).
Nr. :!
1937 ,
Skillebekk-Rosenhoff
forlenges til Sinsenkrysset (d. e.
broen over Gjøvikbanen).
22. februar: BUHcn til loelvdalen forlenges opp på Ekebcrg"Iatlet til krysset Sv:trtdalsvegcll
-Furuvegen.
Samme dag: BUHW Jernbane~
torget-Rognerud (ved Bryn) åpnes.
10. oktober: BIIHell fra loeivdalen føres fra Stortorget om Hen~
rik Ibsens gate-St. Hanshaugen
og Norabakken til Majorstua.
5. desember: Sistnevnte rute
kjøres fra Stortorget om Maridalsvegen og Alex. Kiellands plass ril
St. Hanshaugen og videre til MaJorstua.
Samme dag: Busscn fra lille
Tøyen forlenges fra Storgaten om
Henrik Ibsens gate og St. Hanshaugen til Majorstua:
(Disse 2 ruter varierer litt i
..c1ve St. Hanshaugstroket.)
10. novbr.: BUHen fra Rogne~
rud omdirigeres til Ankenorget
(istcdetfor Jernbanctorgct).
BUHen
1938,
15. mai: En særlig bIISJ(ring)linje settes i gang i forbindelse
med Vi Kan~utstilJingen (ved
Frognerkilen mellom ",Brannskjæ~
ret.. og Skarpsno).
26. juni-7. august 1938 trafikeres en bl/u-linje til Bankplas~en.
1939,
10. desbr.: Den dobbeltsporete
trikkelinjen Carl Berners plassSinscnkryssct lpnes.
Noe seinere: Sløyfen ved Sin"en anlegges.
1940:
15. septbr.: Trikkelinjen Stortingsgaten - Nedre Vollgate Tollbugaten - Strandgaten åpnes
(og brukes fra da av for all øJtgdende trafikk, mens den veJtg&ende ledes opp Prinsensgate, hvor
det ene sporet - trOSS ubrukt
fremdeles ligger).
91
TEGN OG TALE
194 O:
17. deshr.: Trolley-busslinjen
Rodeløkka-Hans Hauges plass
(Asen) åpnes.
l 9 4 2.
15. juni: KolulJbanen (d. e. fra
Sørbyhaugen sr. på Røabanen til
Jar st. pli. Bærumsbanen) lI.pnes.
5. desbr.:
Trolley-busslinjen
Skillebekk-Carl Berners plass åpnes.
•
J krigsårene 1940-44 nedlegges etter hvert fle'i.e av busslinjene.
53-ledes forkortes «Bussringen ... til
en
linje Majorstua-SagcneTorshov-Jens Bjelkes gt.-Galgeberg, og forkortes seinere ytterligere fra Torshov via Sarsgaten
og Monrads gate til Sexes gate på
den gamle ",Bussringen .. s tute.
•
Ja - dette var i kone trekk
den historiske utviklingen. Vi skal
ikke under de noværende meget
anomale trafikkforhold komme
med ukvemsord mm Oslo Sporveier; dog en ting vil vi ha sagt,
og det er at når det fra Sporveienes side antydes at "'en vil forsøke å bli kvin slike passasjerer
som kjører l kilometer eller mindw., så må vi løfte en advarende
pekefinger.
Ellers er bare å si at utviklin~
gen i de 50 år - i det store og
hele - har vært rivende og fremdeles i det store og hele Micawber.
er tilfredsstillende.
Til.lanJ..n l lanJ...
lor 2) år .lJen.
Vi fortsener med noen utdrag
av ",Drammens Tidende .. for 25
år siden - under og likc etter
slunen av den forrige verdenskrig.
O.H.
Drammens provianteringsdd
har kjøpt 2300 tenner poteter fra
Danmark.
Melketilførselen til
Drammen minker stadig.
Sosialdepartementet har bestemt
at hver husstand skal få kjøpt en
halv flaske konjakk som medisin
mot spankesyken (influensa).
Det klages i avisen over den
elendige tobakkerstatningen som
er i handelen.
Spanskesyken har hinil krevd
80 dødsofre i Drammen. Pli. en dag
(4. nov. 1918) inneholdt bladet
66 dødsfallannonser ca. 10
ganger flere døde enn vanlig for
den tiden.
Febr. 1919: Del blir ikke ba~
king av fastelavnsboller i år. Pl
en auksjon i distriktet ble det
solgt 14 høner etter en pris av 18
kroner stykket.
Kristiania bystyre har med 52
mOl 29 stemmer prOtestert mot at
byen skal omdøpes til Oslo.
Pctroleumsrasjoneringen
blir
opphevet I. april (1919).
Det har rast en 'voldsom snøstorm over store deler av østlan-
Sall.hlCS 11I.I\'aI·efnl.ril~ A.s
Sandnes
Fabrikasjon av dress-, drakt-,
kjole-, kåpe- og frakkestoffer
Ullstrikkegarn
92
TEGN OG TALE
o
DOOOOOD~DOOOOOOOODDOODOOOODODODDOOOOODDOOOODOODDOD
n
~ooos ia,lt: It: S II;J It e IlooJ
Døves Sjakk-klubbs medlemsfest lørdag 25_ mars_
Lørdag 25. mars gikk Sjakkklubbens medlemsfest av stabelen.
Festkomiteen med herr Hans Jensen i spissen hadde riktig lagt seg
i selcn for å skape en festaften
a v det gode gamle slaget. Lokalet
var festlig pyntet med blomster
og guirlandet, og bordene var pyntet smakfullt med lys og morsom-
me papirdekorasjoner.
Festkomi·
teens formann, Hans Jensen, ønsket alle velkommen til bords, og
s3 ble aftenens hovedrett b3.ret inn
og servert av festkomiteens damer.
Det kan sies med en gang at rctten smakte over all forventning
godt, men hva den var sammensan av, kan foreløbig ikke offentliggjøres. Sjakk-klubbens nye formann, Harald Bolstad, holdt derpå en tale og gaven liten oversikt over Sjakk-klubbens virksomhet, og sluttet med & ønsl(e alt
godt for klubbens trivsel framover. Den avgatte formann, h~IT
Håkon Karlsen, og turnerin.l;sleder
joh. Larsen foretok premieutdelingen for året 1943. Alle premietakere ble hjertelig hyldet. De
Døves Forenings formann, Arne
Waicland, talte derpå om samhold
og enighet døve imellom, og uttaite at det fantes da en ting som
det. Flere jernbaner har månet
innstille driften.
Bestemmelsen om kjønlose dager er opphevd fra 1. april (1919).
Kaffe- og sukkerrasjoneringcn
blir ikke" opphevd foreløbig. Forordningen om forbud mOt brygging av sterkere olsorter er opphevd.
Mars 1919: Spanskesyken har
blusset opp igjen i Drammen.
alle døve var enig om, nemlig fest
og moro, men når det kunde føre
flere døve inn i sjakk-klubben, så
henstilte han til styret at det ble
holdt flere fester, så enda flere
meldte seg inn.
Herr Reidar "Ruud fikk ordet
og holdt en anslående tale om
sjakk som tidsfordriv og som konkurranse. Han framholdt bl. a. at
store oppgaver vinket, og bad aktive spillere om å trene mer målbevisst cnn det hittil har vært
gjOrt, og stilte seg til disposisjon
for styrct som trener. Han takket
derpå i varme ord festkomiteen
for det arbeid som var nedlagt og
for den vitaminrike kost som var
rervert, det var helse i hver dr!pe. Hans tale ble livlig applaudert.
LJtover kvelden
underholdt
Doves dramatiske Klubb med en
del skersjer, som høstet livlig bifalL De tre musketerer, Kare Andersen, Per Merlie og Thorvald
Hansen høstet sam vanlig Stor
applaus, men også spinnesiden
med Elia Ruud og Margit johansen fikk sin del, selv Om deres roller var svært tamme denne gang.
Men rosinen i pølsen var no Jacob Maureniuson, da han sammen
med Reidar Ruud viste fram et
kunststykke som aldri tidligere er
vist fram, ihvertfall ikke i v:1r forening. Undertegnede begrep ikke
hvordan det ble gjOrt. Maureniuson vrengte Reidar Ruuds vest sa
vrangen kom fram uren først 3. ta
av ham jakken. Den som leser
dctte, kan jo prøve selv. Men jeg
tror ikke noen kan greie det uten
først! ha lært trikset av Mauremusan.
Festen fortsatte utover kvelden
inntil strømrasjoneringen minnet
deltagerne om at det var best :1
komme seg heim. Alt i alt en
festlig kveld.
Mix Max.
V Jrturneringen i sjakk /943.
Klasse A: l) Kaare jacobsen
.. poeng, 2) Haakon Karlsen 3 p.,
3) Dagfin Leivestad 2 p.
Klasse B: I) Thorleif Andersen.
Klasse C: I) Harald Mevik 6
poeng, 2) David Karlsen 5 p.,
3) Alfred Torp 5 p., 4) Trygve
Øivold 4 p.
Klllbbmestersk.:1pet høsten 1943.
Klasse A:
'I) Klubbmester
Kaare jacobsen. 2) Arnc Waieland.
Klasse B: I) Klubbmester Harald Bølstad.
Klam' C:
I) Klubbmester
Kaare Arne~en, 2) Ragnvald
Nordsveen, 3) Olaf Kristian~en.
Kltlbbmwerskapet i Iymjakk
1943.
Klasse A:
I) KlubbmeStcr
Kaare Jacobsen, 2) ]acpb Maureniuwn, 3) Haakon Karlsen. Ekstrapremie Th. Anderscn.
Klasse C: l) Klubbmester Frit~
jof Hansen, 2) Ragnar Fauske,
3' Harald Mevik, 4) Harry Eriksen.
1'3~
""-tu p.å eamM.
Det eneste menneske sam kan
sies :1 være takknemlig for et
bombenedslag heter mrs. WiJhclmilla A. Bowden i Wingham utenfor London. Hun hadde liggct
lam i 10 3.r, da hennes hus for en
tid siden ble truffet aven tysk
bombc. Mrs. Bowden kjente liksom et rykk gjennom hele krop~
pen, og derener begynte hun li
stormsvette, Men ncste dag kom
det Store underet: hun kunde røre
pli bena sinelOg etter 2 uker
kunde hun reise seg av sengen og
ta de første skrittene pa golvet!
Ja, ja, aldri så galt osv.
Nr.
~
TEGN OG TALE
Er yrkesutdannelse bortkastet på hver tredje
døv?
Dette spørsmålet utkastes av
dcvstumkonsulenten i StOckholms
distrikt, Ham Lundell, skriver
..Dova:; viin .. (som forresten siterer «Dagens Nyheter .. , Sth!').
Dette høres jo temmelig sørgelig ut, men LundelI forklarer seg
nærmere:
En tredjedel av de som har fått
-4~årig utdannelse ved Fortsettel~
sesskoien i Vanersborg - Sveriges
eneste - beskjeftiger seg seinere i
det hele tatt ikke mer med dette
yrke. Dette viser at det må være
en alvorlig brist i systemet.
Ved skolen i VaDersborg, hvor
som sagt Sveriges eneste fortsettelsesskole for døve ligger, er det
3 yrker som er representere, nemlig
mekkeri,
Jkredderi og
Jkomakeri
foresetter herr lunde11. Dette gjør
at yrkesvalget for de døve er altfor mevert! Den som cr døv kan
meget godt skjøtte en hel del andre yrker enn de 3 ovennevnte.
Jeg vil særlig nevne typografyrket og arbeidet på et mekanisk
verksted. Også en døv kan ha
anlegg i forskjellige rerninger, både for det ene og det andre. Det
er ubetinget en lykkeligere løsning
for ham (eller henne) og økono~
misk riktigst - samfunnsmessig
sett - at han (eller hun) nr et
yrke som paSJer for dem.
En døv kan som det no er ganske visst søke dispensasjon fra
plikten til a møte opp til yrkesutdannelse ved skolen i Vanersborg - det er så - , men det er
no en gang meget vanskelig for en
døv a få den riktige vegledning
på alminnelige fagskoler, og følgelig blir det, dessverre, gjerne til
:n de, tross alt, søker skolen i
93
Vånersborg med det
ovenfor nevnte beklagelige sluttresultat.
Jeg har foretatt en
omfattende undersøkelse av forhenværende
Vanersborg-elevers seinere
valg av yrke, og det
har vist seg at en
tredjedel av dem
overhodet ikke mer
befatter seg med det
de har lært i Va~
nershorg, altså enten snekkeri, skredderi eller skomakeryrket.
Det er ales! tvingende nødvendig å
få fltrc fag! F. eks.
ASKIM GUMMIVAREFABRIK
typografi og meka"lb,.dt~ !lvQllhllnarer m.d ",.dlll"'''
rusk verkstedarbeid.
Dette behøvde ikke bli dyrere for
staten, 'bortsett fra engangsomkostningene til innretning av
I forbindelse med skuddagen
verksted, for desto færre lærere
behøvde vi jo da i de før nevnte 29. februar i ar hendte det pussig
nok at både «Aftenposten.. og
3 fagene.
..
Morgenposten,. tok seg vann
Som det no er møves det ikke
over
hodet.
noe som helst fortsat~ kontroll
om hvorledes elevene i fortsettel~
AftenpoJlen hadde en liste over
sesskoien følger undervisningen. det som hadde foregått i verden
Det burde iallfall ordnes slik at på skuddagene i de siste 100 aresom allerede ved begynnelsen av ne, og oppførte herunder bl. a.:
undervisningen i et fag viser seg
'29. februar 1900: .. Boerne unhelt uskikket for dette faget, gan~ der general Cronje overgir seg til
ske enkelt avvises. Utdannelsen engelskmennene.,.
koster dog naten 3000 kr. pr. år
Det var forbausende, idet 1900
pr. elev, og skal da en slik ut- ikke var skuddår og noen 29. fedannelse være bortkastet og verdi- bruar 1900 følgelig ikke eksisterer.
løs, så har staten dermed tapt
Det er bare de år hundrer er
kr. 12000,-; det er jo dessverre delelige med 400 som er skuddar,
helt innlysende. Dessuten har ele- det er ikke nok at de er delelige
ven mistet -4 av sine beste år. Det med bare 4.
kan ikke være rimelig at noe slikt
Morgenposten gjorde s3. å si den
virkelig skal hende hver tredje omvendte tabben. Der hadde de
døve clev, slutter LundelI.
I. mars et bilde av et brudepar
som
hadde giftet seg dagen før *
Vi får da håpe at noe slikt ikke altså p3. selve skuddagen, og brudforekommer hos oss i Norge, og gommen fik uimotsagt av redakhører gjerne lesernes mening om sjonen uttale at han og hans brud
Red.
saken.
var på det rene med at de ikke
4
TEGN OG TALE
9<1
Il.
l forrige artikkel dvelte vi ved
planetene og omtalte tillike Jordens m!Jne samt Solen.
I dag skal vi behandle
FIKSSTJERNENE.
Fiksstjernene er, om vi så må
:li, .. det store flertall .. - eller (for
å talc med doktor Swkmann) fiks~
stjernene er himmelhvelvingens
.. kompakte majoritet •.
Det cr selve stjerne'Vrimmelen,
de titusener av selvlysemle kloder
i universet,
Selve navnet fiksstjerne er avledet av det latinske «stel/ne
/ixae ... , som betyr faste stjerner,
fordi de - iallfall tilsynelatende
- er ubevegelige. Dog synes de
å høre sammen i en viss bestemt
konstellasjon, og disse konstellasjoner er det vi ofte kaller for
.. stjernebilder....
Det er temmelig mange slike
stjernebilder. Antallet av dem
regnes no for tiden til 88 - av
stjerne-bildet/c altså.
De enkelte stjerner betegnes s:\
dels ved na vn, men alle sammen
iallfall vcd taH og vcd bokstaver
tilføyd.
Hvor mange enkelte fiksstjerner
det fins er det selvsagt intet menneske gitt 1\ kunne uttale seg om
med sikkerhet, men det er (bl. a.
av Newcomb) beregnet til 125
fikk feire sølvbryllup før i 2048,
.. idet 3.rct 2000 ikke er skuddlr".
Joda, lret 2000 er skuddlr det.
Det er helt utrolig at slikt kan
forekomme i moderne storaviser.
Cico.
millioner - eller for å "S\lO det
med tall: 125000000 fiksstjerner!
Av disse er det selvsagt bare en
del (men dog temmelig mange)
som er synlige med det blotte øye.
l alt om lag 6000 stjerner kan vi
se med. det blone øye, selvsagt
ikke [ra et hvilket som helst standpunkt pl jordkloden, men slik at
de stjerner som menneskene rundt
omkring på kloden sammenlagt
kan se er om Jag 6000 - som
nevnt.
Fiksstjernene deles inn i klasser
etter lysstyrken, altså de som v-i
~er klarest og best kalles Hjerner
av Iste størrelse (uansett deres reelle stØrrelse, idet klarheten, synbarheten, selvsagt cr avhengig blde av størrelsen og av avstanden,
En stjerne a\' tvcrrsnitt x kilometer, ml,;n i en avstand av y kilo~
meter, kan ~elvsagt se like stor ut
som en uendelig meget storre stjerne som er mange x i tverrsnitt,
men tillike mange ganger y fjernet fra oss jordbeboere.
De svakeste fiksstjernene vi kan
se med det blotte øye, er dem
som vi hemegner til 6te størrelse,
men i kikkert kan vi klare 10 størrelser til, altså ned til 16de størrelse.
Vi nevnte at det antokes å eksistere om lag 125 millioner fiksstjerner, hvorav 6000 synlige for
det blone øye, men selvsagt noyer
ikke astronomene seg med dem de
kan se med det blotte øye, nei, de
stjernene er faktisk dem som interesserer astronomene minst, men
av de 125 millioner er dog bare
en halv million (..bare. en halv
million) oppllotert i kataloger og
regIstre.
Det arbeides dog uten stans vi-
Nr. 4:
dete med dene enorme feltet ved hjelp av fotografier fra all
verdens observatorier har en håp
om en gang i en overskuelig framtid å kunne framstille et slags ,miversal-atlas over hele stjernehimmelen, og i det atlaset skulde en
etter planen kunne f3. med hele 18
. millioner stjerner!
Den nærmeste fiksstjernen VI
vet om er Alfa (i stjernebildet
Kentauren), og lyset fra Alfa til
jorden har i sin tid brukt 4,3 Iysk
Med et lysår forstår vi den distanse lyset tilbakelegger i løpet
av et år, og det er ikke lite, nemlig 9643900 millioner kilometer,
eller for l spandere hele tallet
9463900000000 kilometer.
Nlr vi så multipliserer det med
4,3 får vi 40694770000 ODe km
som er avstanden til den nærmeste
fiksstjernen, alias Alfa.
Vi kan ta oss en tur litt lengre
utover i rommet.
Med Alfa som basis - 4,3 lysår
- kan vi videre merke oss stjernen .61" i stjernebildet Cyggys
(Svanen). Til den cr avstanden
nesten 3 ganger så lang som til
Alfa. nemlig 11 lysår.
Ikke fullt s& langt ute har vi
f. eks. videre fiksstjernen SiriM (i
stjernebildet Canis Majoris (Store
Hund), hvis avstand fra -oss.. er
8,8 Iysk
Temmelig langt borte er Polarstjerne", hvis avstand fra jorden
cr 47 lysår - altså 10 ganger så
langt unna som Alfa.
Vel - det er fåfengt å «reise.
enda lengre Ut i verdensrommet tenk om vi ikke kom heim igjen!
La oss heller tale litt om stjernebildene, "konstellasjonene", som
det altså cr hele 88 av pr. dags
dato.
Vi kjenner jo ganske godt disse
«bildenelO, det er dem vi fester oss
ved nlr vi - som vi nevnte det
i begynnelsen av vår første artikkel om dette temaet - en mørk
aften står og skuer opp mot him+
melhve1vingen.
Nr. 4
Ocr har vi f. cks.:
StOre Bjørn (Karlsvognen) og
Lillc Bjørn. Vi har Løven og;
Store Hund og LiUe Hund. Vi
har Grion og Tyren. Vædderen,
Andromeda, Fiskene, Pegasus,
Vannmannen, Stenbukken. Videre
Delfincn, Ørnen, Svanen, Lyren,
Skyuen, Hercules, Slangen, Skorpionen, Vekten og jomfruen og
enda mange flere.
Sl til avslutning nocn rent generelle betraktninger om stjerner
som s3.danne, uansett om de er
soler eller maner, om de er pla~
oeter eller fiksstjerner.
Vi resymerer planetene regnet
«inoenfra .. :
Merkur, Vemu, Telll/J (Jorden),
Man, fttpiter, Saturn, UranuJ,
Neptun og Pluto (som vi ikke har
viet noen særlig omtale for).
Av disse kan vi se Merkur, Vc~
nus, Mars, Jupiter og Saturn med
det blotte oye. Utanus kan sees
med det blotte øye, hvis vi er
oppmerksom pl hvor den i 0ye~
blikket be/hmer Jeg vcl å merke.
Neptun kan vi bare se med kikkert, og hva Platu angår, er den
synlig D..1.re i de største teleskopene.
Pluto er uendelig langt borte,
og vi vet praktisk talt intet nevneverdig om den.
Mange regner derfor bare med
de store planetene som vi omtalte
utførlig i forrige artikkel.
Merkur og Venus kalles de indre eller nedre planetene, fordi deres baner omkring solen ligger innenfor jordens (Tellus) egen bane.
Vi har igjen 3. omtale tO meget
karakteristiske fenomener på himlen, nemlig kometene og meteorene.
Kometene er når de er synlige
fra jorden gjerne best&encle av tO
deler, nemlig selve koma (en dl.ket
klump med en slags kjerne i midren og en "hale'" som sprer seg
b,lke1lfor kjernen og utover, men
som alltid vender bort fra $Olen.)
Da nedskriveren av diss~ linjene
95
TEGN OG TALE
cn februaraf ten i 1910 med et
standpunkt pa. ryggen ved Skarpsno så J-lalleYJ komet, var dens
dimensjoner rent uhyrlige. Dens
kjerne befant seg over Ekebergåsen og halen sluuct over OscarshaU!
Enkelte kometer forsvinner for
alltid, andre - som f. eks. Hallcys - kommer tilbake med visse
perioder imellom. Halleys komet
ViHC seg således i 1531, 1607 og
1682, med andre ord med om lag
751/~ ars mellomrom, og Halley
(rom selv levde fra 1656 til 1742)
\'ar dell første som pavlStc at .. disse .. kometene var en og den sam·
me, og at dcn følgelig: vilde komme tilbake igjen i 1759, hvilket
den ogsa gjorde. 51 viste den seg
atter i 1835 og derpå som sagt i
1910, og vil vel atter bli synlig
i 1985.
Den.som lever får ~c. Det blir
neppe on.
En annen «skrulling .. er BielaJ
komet. Da dell sein~t viste seg
for menneskenes åsyn - i 1846 delte den seg: i tO, og da den neste
gang såes, seiler de tO atskilte kometene av gårde hver for seg med
en avstand mellom seg av 2 millioner kilometer. De var blitt
...uvenner.. og hadde skilt lag, men
holdr dog s3- noenlunde kontakten. Gud ver hva de finner på
til neste gang.
M. h. t. meteorer, så er de 3forstå som det vi oftest kaller
"JtjerneJkudd •. Det er ikke noe
annet enn en stor stein som farer
omkring i verdensrommet og blir
glødende når den kommer inn i
jordens armosfære - det er først
da vi i det hele taU blir oppmerksomme på den, fordi den lyser.
De fleste av dem fordamper og
forsvinner innen de kommer oss
inn pi livet, men noen når virkelig helt fram til selve jordoverfla~
ren, og forsvinner da ned i marken med et smell. De etterlater et
helt lite (eller ganske ston) krater
i jordskorpen, og de som bor i
nærheten, merker liksom et mindre (eller kraftigere) jordskjelv. I
Arizona i U. S. A. finnes et r;neteorkrater med over 30 meters
diameter!
Av og ril hender det at flere
slike steiner, ja hele Jvermer av
meteorm;iner, farer over hinunel·
hvelvingen samtidig.
23. oktober 1908 kunde en se
en slik sverm. Den ble konstatert
l Russland over byen Borowna, og
var da i en høyde av 368 kiJometer og saes ~/3 millutt (J!). Seinere over Hannover i Tyskland i
en høyde av 32 kilometer. Avstand~n som ble tilbakelagt p~ disse
40 sekunder, var 1600 kilometer,
- svermen avanserte med andre
ord med den upåklagelige fart a v
40 kilometer i Jekundet/
Derm~d Ur vi Stanse denne ordflommen om begreper som ingen
som helst ordflom i det hele tatt
tilnærmelsesvis kan oppklare helr
eller utforske fullstendig.
Interessene henvises til cand.
mag. Rolf BrabdeJ ypperlige ori~
entering om disse temaer i «Halvorsen og Larsens Lommealmanakk 1944., side 9.
God fornøyelse!
P. F.
P.
J.
For dem som leste vår orientering j forrige nummer om jupiter,
kan det ha sin interesse å merke
seg denne nyheten om jupiter som
stod å lese i dagspressen 20. mars
1944:
I flere desenmer har man kunnet iaktta en flekk p& overflaten
av den største planeten i v*.rt sol·
system, Jupiter. Flekken, den sll.kalte «store rode flekken .., ble etter hven blekere, og var i den
siste tid vanskelig å observere. Dr.
LoberLng Forteller no ..Beobachtungzirkular der astronomischen
Nachriehlen .. at flekken plutselig
er gått over fra san rosa til klar
hvir farge, og som folge herav lett
kan observeres med lyssterke instrumenter. Årsaken til denne
plutselige endring i Farge og klarhet er enno helt ukjent.
96
TEGN OG TALE
TøDLer om
IV.
Vi har no tilbake å ta under
behandling bare 3 av de sydamerikanske statene, nemlig Peru,
Uruguay og Venezuela.
URUGUAY.
Uruguay cr beliggende nordenfor Argentina og ut mot Atlamcrhavkysten. Det begrenses i vest
av den store biflodcn til La Plata,
nemlig Uruguay, som republikken
cr oppkalt ener.
Uruguay er arealmessig sett en
av de mindre av de sydamcrikan~
skc statene, men i kraft av sin
beliggenhet har det et relativt
StOrt folketall og cn ikke mindre
stor innflytelse politisk og materielt sett.
Hovedstaden cr Montwideo
med Ct Lnnbyggcranrall av om lag
Il: million.
Byens navn betyr «Jeg ser fjellet_, og det er noe visst romantisk
over et slikt navn i grunnen.
(Argentinas hovedstad Buenos
Aires betyr som vi før har nevnt
..God luft".)
Montevideo ble grunnlagt så
tidlig som i 1726 og er beliggende
rundt den ganske høye klippen
Gerro (og det er del fjellet som
«jeg ser,").
Byen har svære kolonier av spaniere og italienere og om lag 1000
engelskmenn, som har sin eget ho·
spital og sanatorium.
De andre større byene i Uruguay er Colonia ved La Platafloden med 3000 innbyggere. Videre Maldonada som ligger ut mot
Atlanterhavet med 5000 innbyggere. Videre Mercedes oppe i landet med 16000 innbyggere, Paysand u med 21 000 og Salto med
20 000, og endelig San Jose med
13 000.
Landets hovednæringsveg er
kvegavl (som i Argentina).
Ved en telling i 1925 fant en
at Uruguay hadde 8431600 kuer,
14443340 får, 567 ISO hester og
251 250 griser, taU som sier oss
noe om at kjøttmangel det kan
iallfall ikke Uruguay lide under!
Videre er Uruguay naturligvis
en stor produsent av ull, korn og
frukt. Vidcie finnes det noen guU·
miner samt mangan- og kullgruver.
PERU.
Peru er i likhet med Columbia,
Equador og Chile en pacifickyst-stat, den tredje i rekken norden fra.
Peru ligger mellom Ekvator i
nord og 18 grader sør. Statens
areal er 330000 kvadratmiles og
folketallet er 5'/2 million.
Hovedstaden heter Lima (folke·
tall 190000) og ligger et stykke
opp fra kysten, men ikke s:erlig
høyt, om lag på 12 grader sønnenfor ekvator. Utenfor ved kysten
ligger havnebyen Cal/ao (folketall
53000), en av de livligste handelsbyer på hele Pacifickysten.
Lima ble anlagt av den berømte
erobreren Pizarro i 1535. Pizar·
ros metoder var ikke ubetinget
sympatiske, men ytterst effektive.
Han sti 1\ si knUSle den opprinnelige befolkning med sitt sverd!
Foruten Lima og Callao har vi
f. eks. Mollendo, som er ende·
punktet for Sørbanen (folketall
9000). Fra Mollenda går banen
opp til Titicacasjøen - en veldig
stigning og et uhyre imponerende
anlegg, selv sett med sydameri·
kanske briller, og deler seg der
oppe, cn arm g5r bortover til
CUlCO (30000 innbyggere) og cn
glir sørover i retning av Bolivia.
Titicacasjøen og banen opp dit
har vi allerede omtalt i ..Tegn og
Tale,. nr. 2 for i år. side 19, så
vi kommer ikke her mer tilbake
til denne høyt beliggende vakre
innsjøen.
Perus hovedelver Maranon, som
vi i grunnen kan si er Amazonas'
aller ytterste vestlige forpost og
..spede" begynllclse.
Perus hovednæringsveger er
bomull, sukker, ris, hvete og frukt
samt viner, kakao, kaffe, tobakk,
oliven og kina-bark (til framstil·
ling av kinin).
Av mineraler finnes bly, vana·
dium, boraks og kull.
Vi må til slutt nevne Perus StOre turistattraksjon, nemlig jernbanen fra Callao opp til Huancavelica som ligger på østsiden av Andesfjellene, 298 miles fra Callao.
Banen stiger helt opp til La
eima, som er hele 15 805 fot (altså 4820 meter). Det er den høye·
ste standardsporbredde-bane
verden!
Skjønt det kanskje vil vekke
forargelse, tror vi vi kan forsikre
at intet har gjort landet mer kjem
her i Europa enn Uruguays fotball! Det vakte vill sensasjon, da
Uruguay ved de olympiske leikene
i 1924 i Paris ble seierherrer og
gjentok eksperimentet i 1928 i
Amsterdam.
Dessuten har Uruguay vunnet
verdensmesterskapet.
Det er slikt som «biter" når det
kommer til stykket. Vi kan si det
slik (fremdeles med muligheten for
a vekke forargelse) at fotballen
har spilt den rollen utad for Uruguay som Henrik Jbsen og Edvard
Grieg har spilt for Norge.
Dermed forlater vi dette divlige" landet i sørøst og drar opp
i nordvest til
VENEZUELA.
Venezuela har kystlinje til det
karaibiske havet, fra Punta GalJijas i vest (skillet mot Colombia)
til Orinocos munning i øst (ved
grensen mot Britisk Guiana). Selve
navnet betyr nærmest ..Lille Venezian". En kyst bare vendt mot
nord. men sikkert solrik nok allikevel. Landet strekker seg jo stort
sett mellom ekvator (som det dog
pa intet punkt når helt «ned" til)
Nr. 4:
til den lade breddegrad nord for
ekvatOr, som skjærer Venezuelas
ytterste kystStripe i nord,
Venezuelas hovedstad er Caracas, som ble grunnlagt allerede i
1567 og har om lag 150000 innbyggere. Caracas ligger oppe i
fjellet et stykke fra kysten, 674
metcr over havet, mcn cr med en
trikkelinje forbundet med den StOre havnebyen La Guaira, som har
21 000 innbyggere.
Andre vesentligere byer i Venezuela er Maracaibo, som ligger ved
Maraeaibosjøen som i grunnen
ikke er noen sjø, men en havbukt
(jevnfør 2uiedersjøcn i Nederland). Maracaibo har 100000
innbyggere. Videre har vi Puerto
Cabcllo, en anncn kystby 65
miles
vestenfor
La
Guaira
med 20000 innbyggere samt Va-
97
TEGN OG TALE
Icncia, ogs! ved nordkysten, men
inne i landet et stykke - med
30000 innbyggere.
Venezuelas hovedprodukter er
kaffe, sukker, tObakk (er det ikke
fæle da?). Videre kvegavl, gummi
perle(balata), kakao og
fiskeri (I).
Dessuten har landet en sjelden
rikdom pl mineraler som gull,
kol, kopper, magnesit og sist, men
ikke minst, petroleum og bensin.
Eksporten av olje steg ganske utrolig fra 4 millioner tønder i 1923
til 106 millioner tønder bare 5 år
etterp! i 1928.
Venezuela har 3 fjelltopper som
er over 16000 fot høye (altså
over 4000 meter) og 22 som er
Over 15000 fot. Det indre er
sterkt opptatt av urskoger og villniss, men langs kystene er det bo-
plass og levevilk!r for millioner
av mennesker.
Landets største flod er Orinoco
som er navigcrbar helt inni Columbi, der elven har sitt utspring.
Som en kuriositet kan vi nevne
en av Grinoeos bielver CaHiquiare, som av og til får det innfallet å rinne til Rio Negro, som
igjen cr en biflod til Amazonas!
Slikt kaller vi en bifurkasjon,
noe som er omtalt annet sted i
dette nummerct.
Vi har dermed omtalt samtlige
sydamerikanske statcr, og resymerer dem herved langs kysten fra
Panama sørover Pacifickysten,
nordover langs Atlanterhavskysten ril Panama igjen (med 2 sidcsteps til innlandsstatene Bolivia og
Paraguay).
Stal:
Areal:
Hoveduad:
(Inr'lbyggenall)
Columbia
440,846
Bogofa
Suteos
innbyggerull:
(Cirka)
8,000,000
(250,000)
Ecu~dor
270,000
3,200,000
Quito
(100,000)
Peru
330,000
Lima
5,550,000
(190,000)
Bolivia
(Inger'l kysllir'lj..,)
Chile
506,467
Lo Paz
2,900,000
(15,000)
150,600
Santiago
4,332,521
(7oo,OOO)
Arj;cntina
1,112,743
Buenos Aires
Ll,ooo,ooo
(2,488,000)
UruGuay
72,180
Montevideo
1,807,538
(460,OOO)
Pua.gun)"
(Ingen kynlinje)
Brasil
51,000
Asuncion
791,469
(150,000)
3,2:75,000
Rio de Janeiro
40,000,000
(1,729,799)
Fransk Guiana
(Ca yen ne)
Nederlandsk Guiana
(Surinam)
Britisk Guiana
(Demerara)
Venezuela
34,000
Cayenn"
47,341
(14,000)
46,000
Paramaribo
145,763
(45,000)
90,000
Georgclown
306,517
(60,000)
393,976
Caracas
3,026,876
(150,000)
Bcmerk! Arcalcnc er anført i
engelskc kvadratmiles. 1 engelsk
kfJadratmiles tilsvarer i kilometer
1,6 X 1,6, dvs. 2,6 kvadratkilometer.
Hovedstædene Buenos Aires,
Montevidio, Rio de Janairo, Cayenne, Paramaribo og Georgetown
ligger ved kysten. De øvrige i
Større eller mindre avstand fra ky-
sten, men da som oftest mt:d en
"appendiks.. i form aven havneby nedenfor:
Bogot:\s havnebyer Barran
quilla, Quitos havnebyer Guya4
TEGN OG TALE
98
YJJertt mot
• • •
y ddent mod Norden
der lyser en ø ...
Il.
Isen har ansvaret for det andre
mc~t fremtredende trekk i Islands
natur, men dem arbeidsmetOde cr
mer alminnelig cnn ildens. Det
~om
gir Island en særstilling i den-
ne henseende er at isens virksomhet i notiden er mcr intens cnn
noen steds pK Europas kominent.
Vi hører av og dl at Jostedals-
breen omtales $om Europas største isbre, men her rna det nok
protesteres, for Vatnojøkclm er ti
quil. Limas havnc:by er Callao,
Santiagos havnebyer Valparaiso
(Lit Paz og Asuncion kan ikke sies
:1 ha noe tilsvarende), og endelig
er Caracas' havneby La Guaira
som ovenfor nevnt.
Enkelte av disse ho\'cdstædcne
liggc:r i ganske betydelig høyde
ov('r ha vet.
Caracas sAledes 674 m. o. h.
Bogota 2610*) m. o. h.
Quito 2850*) m. o. h. og
La Pal endog 3648*) m. o. h.
Det volder frisk luft i en ellers
trykkende het sone.
Vi ser altså at etter arealet er
de stØrste statene disse:
l) Brasil over 3 mil1. kv.miles,
2) Argentina 1,1 mill. kv.miles,
3) Bolivia 330000 kv.miles, 4) Columhia 440846 kv.miles og 5) Venezuela 393976 kv.miles.
Etter folketallet stiller det seg
slik:
1) Brasil 40 millioner, 2) Argentina 13 mill., 3) Columbia 8 mill.,
4) Peru 5,5 mill. og 5) Chile 4,3
millioner.
A Dioi Ameriea dd Slir.'
CICERO.
..) De før oppførte
rekte.
t~lJ
var ukor-
ganger 053. stor som Josted:ll~breen 1
hland bør da vel regnes med til
Europa, ikke sant: I alt er om
lag 14000 kvadratkilometer eHer
nesten en syvendedel av Island
dekket av jekler, og Vatnajokclen
alene dekker 8500 kvadratkilometer. o.;; både Hofs;øklcn og l. mgjaklffl kan mSle seg med den norske Jostedalsbreen. For tiden svinnc.r jøklene inn, men det er ingen
fare for at de forsvinner i de nærme~te århundrer.
Is og I,wa dekker således omkring li \ av Islands 103000 kvadratkilomcu:r, men det ubebodde
hnd er dog langt større. Det mete :LV det indre ubebodde høylandet er, foruten :LV lavaen, oppfylt
av ~:l.ndørkl"ner og morener, uten
nevneverdig vegetasjon. De få
coa~:en som finnes inne i det ubebodde landet, gjør nytte som sommergressganger for høndenes flh
og som rastplasser for den tiltagende mengde innen- og utenlandske turister som søker Islands SCOfr.lagne høyfjcllsnatur, hvor stillheten hersker og hvor vi ikke bchøver a krysse andrcs spor ellcr tø[ge før trll.dte stier!
Men - a v is og stein kan jo
ikke noe menneske leve, vil Dc si.
Nei, men islendingene har land
nok. Enhver islending cr født til
neHen cn hel kvadratkilometer
land, sl det er nok ~ ta av, og
lsland har rM til å bruke nesten
fire femtedcler av sitt areal til naturpark og .. lekeplass.. Og mer
enda: De 23000 kvadmtkilometer av landet som regnes for bebodd, er bare i ringe grad utnyttet og for det meste uberørt av
mennes.kers hånd. Naturen har
friere tøyler på Island enn I noe
annet land i Europa.
Nr. 4
Nlr en fremmed besøker Island,
så forbauses han ikke særlig over
det barske klimatet, for han har
hon det omtale før. Nei, det som
forbauser ham mer er 1\ finne
milevide flate sletter med frodig
vegetasjon og Store avstander til
de nærmeste fjellene.
Han har
ikke tenkt seg at vi på Island kunde finne en sammenhengende
gTlssbcvok~et slette større cnn i
Norge. Men kommer han til Sydlandet fll.r han syn for sagn.
Sydlandsletten cr det største
slettelandet pl Island og for det
me~tc grcs~bevoksct. Langs havet
er det et bredt belte av myrer med
flate detter langs elvene, lengre
oppe er ct bakket hedcland. Dette
<tykke land vilde ved fornuftig
uln}"tteJ.-c kunne ernære det f1erdobbelte av Islands befolkning, da
jordbunnen er fruktbar og egner
seg godt til dyrking. Men i disse
qncr lever det no bare om lag
10000 mennesker. Det nest største lavlandet ligger i sydvestlandet rundt om Faxebukta, men er
delvis gjennomskåret av fjell, og
danner således en overgang mellom Sydlandets sletteland og
Nordlandcts dalbygder.
Ved Brcidafjordens bunn ligger
det vid~trakte brgder, mens bebyggelsen oppe .i det nordlige
Vestlandet nærmest mll. betegnes
som fjordbygder, med ringe adgang til land som kan dyrkes. I
Nordlandets vestlige del i Hunavatn og Skagafjord-syslene, er det
vide strekninger :lV lavland, bare
dclvi~ gjcnnomsk3.ret av fjell med
dype daler, som s.trekker seg inn
mot høylande[ i syd. Øfjords:;yssel er en mer utpreget dalbygd,
og i Tingø-syssel veksler daJer,
hedelandskaper og fjell. Østlandet er nærmest bare fjord ved
fjord, men to Store, lange dalbygder skjærer seg inn fra nordøst,
hak kystfjellene. Under Vamajøkulens sydrand er bebyggelsen
delvis brutt av store sandørkener,
som på grunn av jokelelvenes
Nr. 4
oversvømmelser ikke n.r fred til
å gro opp.
Island har forholdsvis ikke så
mange innJjoer som f. eks. Norge,
hvor grunnfjellet er motstandsdyktigere o\'erfor vannets erosjon. pa
s[Qre omr3.der i det indre Island
kan innsjøer faktisk i det hele tatt
ikke oppstå på grunn av den porøse jordbunnen og lava og sand
som simpeithen sluker nedbøren,
hvoretter den foretar lange underjordiske vandringer og kommer
fram igjen fCa lavamarkenes rand
flere mil boTte! Islands største
innsjø, Tingvallavatn, er dannet
\·ed cn senkning av jordbunnen og
en ~einerc oppdemning, ved at en
lavastrøm sperret for dens avløp.
Det berømte .Myvatn i Nordlandet er likeledes omgitt av lavaStrømmer, og flere av de såkalte
«veidivøtnl> i det østlige innlandet er dannet av vulkanske spal·
tcr og kratere. Men hva fiskerikdom ang3r, kan Nordens innsjøer
ikke mlle seg med Islands, da de
færreste av disse innsjøer har vært
utsatt for noe nevneverdig angrep
på bestanden.
Island er i forhold tii sin størreise rikt pl store elver som følge
av den store nedbør landet har.
De flestc store elver har sitt ut·
spring i jøklene, og deres vann
farges hvitgult a" det slammet de
bringer med seg fra jøklene. Det
er på grunn av denne fargen at
de tO store elvene i sydvestlandet
har fått navnet Hvita (den hvite
elven). For øvrig heter de fleste
elvene p1l. Isiand enten Jøkulså
e1ier Laxå (Laksclven) med tilføyelse av beliggenheten. Det er ikke
alle elvene i landet som har funnet seg et fast leie og gravd seg
ned gjennom steinen. Jøkelclvene
som gar ut fra Myrdals- og Vatnajøklene i Sydlandet og flyter over
morener og sand, fyller etter
hvert deres leie med stein og grus,
som de fører med seg og til sist
flyter utover. Pl denne måten
ødelegges det store landstrcknin-
99
TEGN OG TALE
ger, og ci(tene er meget vanskelig
farbare; mange av dem kan det
ikke bygges bro over, og båtferjer
kan heller ikke benyttes, da elvene
danner mange forskjellige grener
og ikke har noe bestemt «tilholdsBare ved hestenes hjelp
sted..
kan vi trosse disse jøkclelvcne syd
for Vatnajoklen. Vi oppsøker oss
de steder der c\vene utvider seg,
hvis vi da ikke tar en avstikker
inn over selve breen og s3. rir
over elven på en isbro.
,
Islands falma er fattig på landpattedyr. Foruten husdyrene, som
ble innført av «landnamsmen~
nene", har vi bare rev og en gan~ke liten reinsdyrbestand. Isbjørnen kommer av og til til Island i
harde vinrrer, når polar-isen driver inn til kystene. Men i havet
omkring Island vrimler det med
hval og sæl.
Det er fuglene som setter preget pli Islands dyreliv. Vi forbau·
ses over ?I. se de ville svanene slå
rede ganske nær de bebodde plas·
sene og samle seg i Store flokker
omkring innsjøene i det indre land.
Om v3.ren kommer villgjessene i
store mengder til sine rugeplasser,
og i klippene ved havet vrimler
det med alker, Hormfugler, sjøpapegøycr og måker. Inne i landet er regnspoven, hjeilen, kjaven
og spurven og de tallrike arter av
ender de mest fremtredende. For
en ynder av fugleliv er Island et
Eldorado, og den rikdom på fuglearter som finnes f. eks. ved vatn
i Nord1andet er uten sidestykke
i Nordens land. På de tallrike
øyene rundt lsland ruger ærfuglen,
som på grunn av den nytten den
gjør, halvvegs kan regnes som et
husdyr på Island.
I elvene vrimler det med laks
og orret, og Island har visstnok
bedrc betingelser for sportsfiskeri
enn noe annet av Nordens land.
I den nyere tid har vi ved utsettelse av yngel fltt laksen til å
søke nye boplasser, liksom vi også
setter ut ørretyngcl i innsjøene og
bekkene. Og havet omkring Island anses for det fiskerikeste i
hele verden!
•
Det er avvckslingsrikdom som
gir det islandske landskapet dets
ynde. Vi har ikke noe ncvnever·
dig med skog på Tsland, men til
gjengjeld har vi en vid horisont
og klar luft - så utrolig gjennomsiktig at den fremmede bedømmer
avstandene feilaktig og tror de er
meget kortere enn de er. Og lin·
jene i landskapct er aven annen
art enn den vi er vant til 3. se i
Norden ellers. Konturene er gjennomgående ikke så avslipte, og
fjellranden likner gjerne et fantastisk sagblad. De dype revner som
er dannet ved jordskjelv og vulkansk virksomhet, har vi ikke noe
sidestykke til i Norden, og de gigantiske kløftene, som ved vannerosjonen er biitt saget ned i tuffjellene, har en trolldomsaktig
virkning. Men pK Island møtes
elet milde og harde, overalt trer
motsetningene fram. Det er ikke
alene det at ilden baner seg veg
gjennom isen og at varme kilder
~cnder dampen sin opp gjennom
sn0Cn. Vi ser ogs1l. saftige grønne
gre%ganger omgitt av den bare
klippe, vi har den frodige vegetasjonen jevnsides med den mest
gudsforlatte ufruktbarhet.
Islal1ds 3syn er pA en gang b3de
bistert og smilende!
•
Vi har ovenfor omtalt det vi
kunde kalle .. Islands ansikt", fortalt om dets natur, om breene, vulkanene og de vamlC kildene, om
jordskjelvspaltene og de hvirvlende elvene, la oss no gå over til
noe mer «up to dare~ - til en
omtale av Tsland~ kommunikasjonsmidler.
Det er innlysende at Islands
lille folk (der bor om lag 120000
mennesker) har fått en vanske·
llg oppgave å gjennomføre når
det gjaldr 3. forbinde landets
100
spredte boplasser ved noenlunde
tidssvarendc veger, som kunde tillate natidens kommunikasjonsmiddel, automobilen, å komme frttm
og forkorte avstandene. I de siste
desennicr er meget blitt utrettet på
dette feltet, et arbeid SOm har endret IcvcvilHrene pl Island, hverken mer eller mindre cr det
nemlig vegene og bruene har ut·
rettet. I dag kan vi tilbakelegge
den samme avstand pl en dag som
før kanskje kostet en hell/hes ritt
på hesteryggen! Dette betyr øke·
de avsetningsmuligheter for høndenes produkter. Om denne ut·
viklingen skal vi her fortelle litt
na::rmcrc.
Ved begynnelsen av dette lirhundre fantes det i alt ikke mer
enn om lag 100 kilometer kjøreveger i sammenheng. t \909 var
det allerede 400 kilometer. Vi hadde kort før århundreskiftet fatt
den første automobilen pl Island,
en brukt en, som viste seg å være
uanvendelig, og som regel vendte
den bilen tilbake fra sine turer
med en hest foran! Det var en
Ford som først gav islenderne
troen på bilens brukbarhet på Island. Og med de mekal)iske kjøretøyers utvikling inns! folk at
disse mange steder kunde la seg
nøye med naturlige veger som
sandstrander og morener som var
ryddet for Større stein osv. På en
måte har bilen selv ryddet store
strekninger og bidradd til å gjøre
de farbare vegene meget lengre
enn de ellers viide være. Terrengforholdene på Island er nemlig
ikke på noen måte sA vanskelige
som vi skulde trO; vi kan f. eks.
som regel slippe vanskelige fjellpass dier steile fjellsider som Norges. Nede på lavlandet er det
myrene som er vanskeligst å kom~
me over - der er vi nødt til å
..bygge opp" vegen bokstavelig
talt.
No for tiden har Island om lag
4800 kilometer kjøreveger, hvorav
dog en vesemlig del bare er ryd-
_b
TEGN OG TAL"E=---det, men dog farbare for biler i
sommermånedene. Men statens tilskott til vegvesenet var ogs1l. bortimot 2 millioner kr. siste år, eller
Om lag 12 0/0 av hele budsjettet!
Og kjørevegenes lengde pr. innbygger er meget større på Island
enn i de andre nordiske land. Selvsagt er trafikken på disse lange
vegstrekningene bare minimal i
forhold til utlandets, således at et
permanent vegdekke (Mac Adam
eller betong) er et særsyn på Island. Bare på hovedvegene ut fra
Reykjavik har de benyttet denne
vegbyggingsmetoden.
Elvene har vært det vanskeligste - de har dannet en generende
hindring for vegnettets utvikling.
De er nemlig b~de mange og besværlige å overvinne, især de jøkclelvene som ikke holdes i et fast
leie av klippegrunn. Der jøkelelvene flyter ned over «sandene.
endrer de stadig leie og må derfor ofte avsperres ved lange demninger ovenfor brua. De første
store bruene ble bygd i 90·årel1c
over Sørlandets store elver, Ølfuså
og T jorså - begge var hengebruer. Inntil 1910 ble det så
bygd i alt 31 bruer på Island, men
siden 191 l har de bygd nesten
30D! De fleste av jernbetong. Islands lengste bru er pl 242 meter
fordelt på 12 spenn. Tross dette
fins det et stykke, nemlig på det
østlige Sørlandet, langs Vatnajøklen, der det er Store elver uten
bruer, idet det på grunn av de
idelige jokclflomrnene er teknisk
ugjørlig - uten altfor kolossale
utgifter - å bygge varige bruer
Over disse elvene. Her mangler
det altsll et stykke i vegnettet,
som ellers er sammenhengende
rundt hele lander.
Island har ingen jernbaner! For
15 år siden hadde de planer om
en jernbane fra Reykjavik til Sørlandssletten, men da bilene viste
seg 11. kunne opprettholde forbindelsen noenlunde sikkert, også om
vinteren, ble jernbaneplanen 0PP-
.:.:Ncc,,'---'4
gitt. No fins det om lag 1900
biler på Island eller 16 pr. 1000
innbyggere. Biltrafikken er for f3.
år siden blitt organisert, og no befares om lag 2600 kilometer av
de islandske veger av rutebiler,
hvor en for en bestemt pris kan
komme fra sted til sted. Den viktigste av de lengre ruter er ruten
Reykjavik til Akureyri, som befares hver dag hele sommeren
igjennom, mens den mest trafikerte ruten mellom Reykjavik og
Havnefjord forrige 3.r befordret
nesten cn halv million passasjerer.
Alt i alt kan vi si at Island i
dct noværende århundre har utfGrt en bedrift på veg- og brubyggingens omr3.de, og framskrittet har aldri vært !i,& stort som i
de siste 20 årcne.*)
Island har i det hele bare hatt
3 ~tatsingeniører, og siden en be~
gynte noenlunde for alvor, er det
ikke gatt lengre tid cnn :lt den
første statsingeniøren lever enno!
No ledes vegvesenet på Island av
statens vegkontor, som har en stab
av ingeniorer til rFadighet foruren
landmålere, formenn og brubyggere. Alle de store bruene tegnes
og bygges på Island.
Gamle folk i Reykjavik kan
enno huske den gangen det bare
var et eneSte skip som opprettholdt postforbindelscn mellom Island og utenverdenen. Det var I
årene 1870-75. Denne postdamperen utførte 7 reiser 1l.rlig!
Og denne forbindelsen betegnet et
strr;;t framskritt (!) fra de dager
da en tahe om «vKrskipet» og
«høstskipetlO.
I 1876 begynte Det Forenede
Dampskibsselskab l København
seilasen på Island, og det er således det eldste i Islandsfartene. I
en årrekke opprettholdt det også
med statssubvensjon kystfarten
rundt Island, som no gjennomføres av den islandske stat selv.
.) Del heftet som vi hemer diue opplysningene fn. utkom j 1938.
l
Nr. 4:
TEGN OG TALE
•
•
Blinde ser Igjen.
Vi stod ved et gatekryss og
ventet på grønt lys for å gå
over, da ct selskap blinde menn
passerte forbi.
.Om du stod og skulde velge,,.
sa min venn, .hva vilde du helst
vzre, totalt blind eller totalt
døv?,.
.. Dov. selvfolgelig,... var mitt
prompte s,'ar.
Ved stiftelsen av .Eim(kipafje.
lag Island~ .. i 1914 kan vi imidlertid si at islendingene selv begynte å delta i ~kipsfarten til Utlandet. Selskapet ble stiftet som
et nasjonalt foretagende, og deltagcl~en var stor, (kjont aksjebeIoIskapet begynte
pene var sml.
med tO bater i 1915, av hvilke
den ene, .. Gullfoss.. , enno (selvsagt
ikke no for tiden. Red.) glr i
rute mellom København og Reykjavik. No eier .. Eimskipafjc:lag
Islands.. i alt 6 skip, som kjennes
både p3 den bl!l.hvite skorsteinen
og på at deres navn alltid slutter
på .. foss.. (Gull foss, Godafoss,
Lagarfoss, Sclfoss, 8ruarfoss og
Dettifoss). Av disse g3.r 2 mellom
København og Reykjavik, en over
England (Leith), en mellom København og Øst-Island, tO mellom
Hamburg og Reykjavik og en
mellom Anvers og Reykjavik.
Av 315 anlop av skip fra utlandet i 1934 var 79 fra England,
74 fra Norg~, 60 fra Danmark,
26 fra Tyskland og 12 fra Spania.
Skipenes nasjonalitet var i 88
tilfelle islandsk, 119 norsk, 46
dansk og 31 engelsk. Og deres
samlede tonnasje var 230000
tonn.
Island har dessuten en prektig
lraw/~rfldtt.
I neste anikkd skal vi fortelle
andre trekk fra lsl:mds liv.
101
Ingen av oss kjente noe videre
til Darch. Han hørte ikke heime
hos
oss.
Overlægen
fomod
ikke hva han kunde brukes til.
Han ":lr ikke kirurg. Han syntes ikke å ha noe videre greie på
medisin. Vi hadde forstått det
som om han kom fra et eller :lnnet asyl nordpl, og at han stntks
for krigen brøt ut hadde sitt virke i' Wien. Han sl nokså avstikkende Ut med sitt kinnskjegg, som
ikke passet sammen med uniformen. Men der stod o)'ensynlig
ikke noe om billenbarter i reglementet, som kanskje var helt fra
Krimkrigens tid. Vi horte at tilsynshavende skulde ha snakket til
ham om den sake.n, men han hadde pekt på at selve lord Lansdale,
avdode kong Edvards venn, ogs1
bar kinnskjegg.
.Det undrer meg," sa han .•De
blinde er jo gjenstand for så me·
gen sympati. De dove blir betraktet som en plage. Det er ikke
noe rorcnde ved dem. Men det
m! dog være noksl uhyggelig å
føle ibenholtsveggene snevre seg
mn om en."
Jeg tenkte meg litt om.
.. ei. Jeg foretrekker absolutt
å vzre stokk dov og klare meg
uten folks sympati,,, sa jeg med
overbc"isning.
.. Jeg tror nok jeg vil si det
samme. Kan du huske den tiden
vi hadde med - hva var det han
hette - Arbulhnot? Hva er det
blitt av ham?
Selvfølgelig husket Jeg ham
No .!.tirret oyenspesiaiisten forgodt.
bauset pl ham.
Arbuthnot var en av de første
..Ja, det er sikkert at jeg kan
som vi haddc til behandling un- ingen ting gjore for ham,,. sa han.
der verdenskrigen. Arbuthnot ble .. Ikke noen annen heller,,. tilføyde
sendt til oss under diagnosen han grettent.
.blind ctter å være begravd unJeg tror ikke han likte Darch
der et granatsprut... Man hadde noe videre.
s1 vondt av ham, for han hadde
Ingen andre vilde påta seg det
Vært en berømt idrett~mann, og !
tilfellet, og s3. ble det til at Darch
se ham gå og famle omkring var skulde vise hva han kunde. Det
et hjerteskjærende syn. At han forste han spurte etter var et røntellers var perfekt i alle måter,
genbilde av pasientens hode. Dct
gjorde det ikke lettere for oss.
hønes rimelig. Dcrpå spurte han
Det var ikke en skramme pJ\ ham.
meg om jeg vilde være til stede.
Selvfølgelig ble han undersøkt
.Hvorfor nettopp jeg?,. tenkpli. det nøyc:ste av folkene på tC jeg ved meg sel v...Hva er henøyeavdelingen, men man fant sikten?-"
ikke det ringcste på ham. ..All
Dct var belgmorkt i røntgenting er tilsynelatende normalt,.. rommet for vi vennet oss til mør.
uttalte øyenkirurgen.
ket. Da skjelnet jeg Arbuthnot
«Og allikevel er han blind?,.
SOm hadde sitt hode bøyd helt
..Ja, det er ingen ting vi kan ned pa platen, med rontgenrøret
gjøre for ham. Temmelig triste like i nakken. Darch stod tett
utsikter for en mann på femog- inntil bak Arbuthnot.
tyve år - morke for ham i alle
..Hold Dem ganske rolig,... sa
disse årene framover.,.
rontgenlzgen ; en summende lyd
.. Jeg undres,.. sa Darch, .om hortes, så sa han: ..Mange takk.,.
jeg kunde fl ham overlatt til meg
.Sitt stille,,. sa Darch myndig.
Det vil si om dere er fullstendig .Ta vekk røret," la han til.
slk-re på at det er ingenting dere
Umiddelbart etter hylte Arkan gjøre: for ham...
buthnot: .. Hva er det De gjorh
_ _ _---'N"-,. 4
TEGN OG TALE
102
Han rykket bratr hodet opp og
vendte !\cg mot Darch, som raskt
tt:lkk seg tilbake. • $ett pl lyset,.
~a han. Romgcnlzgcn gjorde det,
og det plutsclige lysglimt fikk meg
til !l blunke. Sl fikk jeg se Arbuthnot. Han skygget med hllnden for oynene.
.Ved josafat, jeg kan sel.
H_a__m~ar~ _
,
_====__I
HAMAR SKIFABRIKK
•
HUOIld 8jøtnemyhr
RomedOIl
Ul-
Tlf. 120 B
bror han.
Det kunde han. Hans syn var
kommet tilbake. Darch smilte
triumf<"tcnde. .Det Visste Jeg
nok,... sa han stille.
• For et mirakd,. sa Arbuthnot.
Hamar, Van, Ol Fwrnes komm. kraftselskap
Ol Romedal ~Iektrlsltetsforsyntn,
«Det er jo ganske utrolig! Men-
neske, jeg ser! Si dog at det er
Bruk t1cklrisliel IIlkoklOS
sant._
Med et voldsomt utbrudd av
takknemlighet grep han Darchs
hoyte Mnd og gav seg til pompc
deo opp og ned. Sl La jeg merke
til at Darch holdt en liten ham-
a
Moelven Brug"
oljekokte hjul
mer av buxbomrrc, slik cn som
bruke-O) ved osteolomi .
er de anerkjent sterkeste
•Det er sant nok,. sa han og
flyttet hammeren over i den an-
lilddt 10 sull. og sohmcdOllJcr
dre handen.
Selvfølgelig fomlr jeg det no.
Arbuthnot var en av v3.rc første
tilfelle av «granat-sjokk.. som
,sane synsevnen ut av funksjon.
Darch hadde suget inn Freud i
Wien og Hht en anelse om hvordan dette tilfelle skulde gripes an.
Tilstelningen med røntgen rommet
var ikke nødvendig, men det
brakte Arbuthnot i den rette
stemning, som han ble revet ut av
ved det plutselige hammerslaget i
nakken.
•
OperaJjon av Jttfr.
Nesten alle har vel hørt om eller sett en eller annen gammel
dame eller herre med gr! stzr som
skal opereres sl snart sommeren
kommer. for 1 hindre at vedkommende blir helt blind. Hva vil
det si? Bak pupillen er det hos
hver og en av oss en liten linse.
som ligner dem vi bruker til 3.
forstørre ting med. Den er bløt.
elastisk og gjennomsiktig. Ved
Br.drene Granr",d
Treknottf3brlkken A.s
II00mar
Ham,lr -
Tlf, 228&
Olaf A. Østbye A.s
Ilamar
Jernv.uer, Verktøy. Kjøa.
kenulslyr, Byggcartikler
Koks, Cinders. Kull
Rrp•. ,.... so.", Soo... olf. lO
Vall....loffabr'U ~"
Try,ve J. Ka",.",m
KoloniOIl. Frukt og
FctcvOlrtr cn gros
Tren~el De Dorer, Vinduer,
Trapper, Innredninger f
Henvend Dem da Iil
Vangsvelens Trevarefabrikk
K. Kn.. ia........
p".
liamar, 111. nS2
hvor Detes ordre$ blir eks.
pedcrl hurtig o~ omhyggelig
hl konkurreteDde plistr
Ulv'" & Ødegaard
80lkeri OR Kondilon
Tte\'OIreFOIbrikk
l-tamOir -
HOIm.u - Telefoo lJ96
TlF. 1168
TEGN OG T A.:;L=:E=-
Nr. 4:
---
Bergen
Carmen
ErUng Kr.ge A.s
underfoy
Pryd og Brukskunst
Fabrlkkl Knut Aase jr.
Bergen
relef. 13728 -
Bergen
A.s Sævareid Karton.. Papfabrlk
Ivar AndMlI A.s
En Ireprenorf Ol tein ing
Bugen
Tornoeg,\rdcn
TelegufJ.dresse: SæViltcid
Telefon ISSJO
Tlf. 17201 -
Betgen
J. .... Bruvik
lnRonil". ØK
l"""'8" 6' -
Bergens $aftfabrlkk A.s
Ol MIneralvandsfabrikken
«Nec:tarn
M•• klnkorro'nIDK
&fgCb
51'. ...1,'.,.,: T..n.."bjo"..... I.,II.
l r.... porlørU .y ...bY .. .,r, Sup.
p<lopp...'... r.. lI.r. VOJ:nfr .re.
1.." ....I.u, KlIloioR'" Ihi",."
Eloklll.k. "'O'Or.. Dlf pU"'P".
M ..k'D<' '" d.kl",.kvl,lu. OIJ.<
TelL 158019 -
Bergen
Sverre Munck
Sverre W. Monsen
Ingeniorfirma
Elektro.mekanisk
Bergen
V(tk~ted
/'0\.10 ufak t urforretni IIg
Mollendalsbakken l, Bergen
Sengeutstyr
TelL sentral 98125
•
Hopsda' & Dahl A.s
Aut. Install••, Radio. og
Jens Jensen Condltorl A.I
Kroepclins Nybygg
U tstyuforretning
Aut. Radiofolhandlcr
Tidligere ved Byparken
Bergen - Tlf. 12075
Tornoeg.1rden
I
Trelast
'1I·,MQMTViDT
- . . .•• :H'=UIl!.]!l!l~rJr.rC
Berlen, telefon 17687
Kull. Koks og Ved
~
Kulkompagnlet af t87t
,,,O.::J
dens hjelp dannes det ct bilde pl
netthinnen. Dess eldre en blir,
blir denne linsen på noell personer
lin etter litt hardere, mindre elastisk og til sist mer og mer ugjennomsiktig, så det ikke lengre 'dannes noe bilde på netthinnen.
Eieren finner at hans syn blir dllr~
ligere og dårligere, inntil han til
sist blir mer eller mindre blind i
det ene eller begge øynene. Han
sies da å lide av den gr! srzr.
Det er ingen som vet nKr mennesket først fant på å operere for
denne lidelsen og fjerne den lille
matte linsen, så lyset kunde komme inn til netthinnen. Men vi vet
at det fins -en kaste av omreisende kvakksalverspesialister i India som har foretatt operasjoner
p! øyelinsen i tusener av år.
Vi ser for oss en indisk landsby
vcd solnedgang. De eldste sitter
under banantreet. En trupp omreisende kvakksalvere nærmer seg,
tre eller fire mann høy, med en
liten tamburin og danner folge for
overkvakksalveren,
Vaidian'en.
Han taler til landsbyens fedre,
skryter av sine vidunderkurer, og
fortellcr om dem som han har gitt
synet tilbake. Så spør han om
dct er nocn i landsbyen som lider
av blindhet, og så snart han horer
at dette er tilfelle, tilbyr han sin
hjelp. Kuren består i at det syn~
ges mystiske sanger ctterfulgt av
påsmoring ;lV det syke sted med
en helbredende salve. Ingen operasjon er antydet, og pasiellten cr
i alminnelighet ikke oppmerksom
på at det virkelig har funnet sted,
så stor er kvakksalverens fingerferdighet.
Neste morgen, i dagens fulle
lys, setter den blinde mann med
bind over øyet og vaidian'en seg
på huk like overfor hverandre etter østens skikk fra uminnelige
tiden tilbake, og hjelperen står
bak og holder pasientens hode med
et fast grep.
Vaidian'en ber pasienten prøve
1\ se på sin nese. No kommer
lQi
en meget dyktig utført tryllekunst
i bruk. Han holder i hånden sin
en skarp tOrn av babul-treet, eller
en liten kniv med spissen plhmørt
sandeltrc-salvc og skaftet skjult i
en rhll bomull. Den stikker han
lynsnart inn i det udekkede 0)'C
og lager et lite hull i kamen av
det hvite. Det gir ct sen i pasienten, for det er ikke brukt lokalbedøvelse. Mcn han får vite
at det bare er salven som generer
ham, og at han må sine ganske
stille til sangen holder opp. Straks
blir en fin kobber-sonde slukket
inn j hullet og bak iris, linsen skyves Ut av sitt leie og flyttes vekk
fra synsfeltet, sil lyset kan komme
gjennom pupillen til netthinnen
igjen. Alt dette volder - så merkelig det cnn synes - nesten ingen smerter. En hane, skaffet av
pasientens venner, blir no slaktet
aven av vaidianens hjelpere og
smurt på pannen og øyelokkene.
På denne måten skjules det at det
har vært noen operasjon. No sier
vaidianen: ...No kan du se!.
Han fører tO fingrer opp foran
pasientens øye, og pasienten som
ikkc har kunnet se i lange tidcr,
er begeistret. Så holdes et stykke
fargct tØy fram, og cn perlcsnor
blir også dratt kjensel på, og
kvakksalverne hevder at et mIrakel har skjedd.
Disse kvakksalvere er utrolig
øvede. De kan bruke- høyre eller
vem-tre hånd ettcr som det passer.
Operasjonen må foregå meget
lynsnart og samtidig som det skal
skjules at den blir utført. Den
ofrede hane er en meget viktig del
av honorarct, for selv mirakelmakeres karry-gryter trenger til 1
fylles. Hele resten av dagen går
vaidianen og solcr seg skrytende i
sin suksess. Neste morgen finner
man at han cr reist. Og det er dct
beste han kan gjøre, for det er
bare en liten prosent av hans pasienter som blir helbredet. Temmelig ofte blir hele øyet betendt
og kanskje seinere helt ødelagt, da
TEGN OG TALE'--det ikke blir brukt noe som heIst
antiseptikk. Dette vet kvakksalverne meget godt selv, og passer
på å forsvinne i god tid.
Denne eldgamle metoden har
ikke vært i bruk her i Europa i de
siste to hundre !lr. No til dags utføres den under lokalbedøvelse
med kokain. Linsen blir tatt ut
av øyet etter at alle antiseptiske
forholdsregler er tatt. øyet blir
satt under bandasjer, og først etter en ukes forløp får pasienten
s:\ vidt lov til å se lyset. Når han
har kommet seg, får han et par
briller med kraftige linser som
[rer istedenfor dem som er tatt ut
av oyet, og han finner at han kan
lese igjen.
•
Paralyserte eller lammede nerver er ikke så håpløse å ha med
å gjøre som en antok for tredve
år siden. Ved sår hvor en eller
annen nerve er blitt skåret eller
revet over, kan det i de fleste tilfelle la seg gjøre å skjøte dem
sammen igjen, nøyaktig p!l samme
måte som en gjør med elektriske
ledninger. Det er dog den forskjell at når en tomme eller tO av
nerven er blitt odelagt, lar det seg
ikke gjøre å trekke endene sammen. Vi skal no se på en av an~iktetS nerver, den syvende nerve.
Det går en slik på hver sin side
av ansiktet, og det er denne som
gjør at man er i stand til å le eller smile, tygge maten og lukke
øynene, med andre ord, den setter ansiktsmusklene i virksomhet.
Dersom denne nerven blir lammet,
kan ofret ikke lukke øyet på
dens side. Han kan hverken tygge, smile eller rynke pannen. Denne siden blir stiv som en maske,
med forvridde trekk.
Hvis man skal skjøte sammen
iysledningen og finner at et stykke
mangler, så det ikke lar seg gjøre,
da vet man at det ikke kommer
strøm gjennom. Men sl finncr man en annen trad fra hoved-
~
__=_N:.:r.:....:i
ledningen og kan skjøte fra denne, så man får strøm. Etter mange
forsøk og eksperimenter kan man
no gjøre noe lignende med nervcnc. Ved :\ skjære over den tal vte
nerve kan en skjøtc den enden
som kommer fra hjernen til den
ytre bruddende av den syvende
nerven SOm går til ansiktsmusklene og p!l den mhen få liv i den
igjen, så pasienter, hvis ansikter
har vært lammet i måneder, kan
begynne å smile igjen og atter se
lyst på livet.
Ulempen er imidlertid at den
tal yte nerven, som også fins på
hver side av ansiktet, leder til
tungen. Ved den ovenfor beskrevne operasjon blir vedkommende
halvdel av tungen lammet. Men
man løste denne oppgaven ved
simpelthen å dele denne nerven i
to på langs og bruke den ene halvdelen til å skjøte på den syvende
nerven, mens den andre halvdelen
gikk til lUngen som før. Det er
et meget fint og vanskelig arbeid,
da disse nervene ikke er tykkere
enn en silketmd av middels tykkelse. Det er bare et fåtall av
kirurger som er i besine1se av den
fingerferdighet som kreves til 3skjære opp i kjevens hjørne for å
fa. fan i nervene. Seinere gikk
man til å ta stykker av nervene
en eller tO tommer lange fra andre
steder på kroppen, hvor de ikke
voldte større savn, og brukte dem
til 3. erstatte de ødelagte deler av
ansiktsllervene. Man kan no oppvise så mange tilfelle av helbredelse, at det oppmuntrer til videre framgang. Men det tar ofte
over atten måneder før den lammede nerven blir fullt levende
igjen etter en slik operasjon.
(Etter
J.
Harpole ved Str.)
~­
~
Nr. 4:
.ja, jeg vet ikke jeg,. sa den
lidenskapelige fiskeren, .. hva en
skal si. Er det noe galt i 3. fl
fisker av f/~re sorter, og er det
finere å fl fisker bare aven SOrt,
forutsatt at en flr noe i det hele
tatt da? jeg bare spor, jeg!"
eDet mll da virkelig vzre et
ffi1ak~porsmal,,. sa jeg, «men hva
er dec som f3.r Dem til 3. sporre
om noe si rart da?»
«jo, ser De," sa han, den Liden·
<:kapeligc fi~keren, «jeg er bare fisker av interesse og hobby, jeg.
Det er bare tull og tO)'S å si at jeg
er en lidemkdpe/ig fisker. ei da
- jeg fisker for moro skyld, jeg,
ikke for 3. fl noe i og for seg,
men for noen som re siden kom
jeg i bIt med en kar som fisket
rent mekanisk, og det syntes jeg
var en dlrLig sport.•
• Fortell, foneli, .. sa VI.
• jo, no skal De bare hore.
Mannen med fiskerdilla var en
slektning av min forlovede, og så
hadde hans kvinne og min kvinne
funnet ut at vi tO m:hte passe
godt j båt sammen, og så smurte
de tO digre smorbrodpakker (ja,
dette var i .gamle da'er. ser'i),
og dermed drog vi av gårde, han,
overl:ererell fra Trondheim, og
Jeg.
Da vi var kommet til hans .faqe. fiskerplass - har De hort
maken til sludder? Akkurat som
ikke fiskene g!r fra Karl Johan
der nede til Stortingsgata der nede
og så en tur oppom Egertorget
der nede, ja slik som vi menne·
sker alul, - nI ja, da vi kom
fram til stedet alt~!, så begynte
overlæreren 3. fiske rene ritualmessig og mekanisk. Det bestod i
at han
satte agnen pl,
spyttet pl kroken,
slapp snoret uti,
TEGN OG TALE
lot det gil til bunns,
drog snøret opp igjen 23'/3
Centimeter,
stirret taus pil en flekk inne pil
land,
fikk bit!
drog opp snoret,
tok a v fisken,
satte agnen pli,
spyttet p!l. kroken,
slapp snoret uti
osv. (se ovenfor).
Dette foregikk helt mekanisk
som sagt, og fi~ken - det var
helt obligatorisk en hvitting av 23
centimeters lengde. Det hendte at
den var bare 22 centimeter eller
at den var 24, men som oftest var
den 23 centimeter.
Det tok 22 sekundrr for det
beit (gjennomsnittlig), og enhver
kan da lett regne ut at han inklusive tidsspille for avtaing av 23
centimeter hvitting, pil~tting av
ny agn, plispyuing av krok, utkasting samt nedsenking og derp!l.
oppdragelse av snore, fikk en
hvitting hvert <lOde sekund, dvs.
90 nykker i timen, ahsll. 20,70
meter hvitting pr. time. Alt sammen helt mekanisk, sam sagt, uten
en glede, uten et trekk ~om forr!l.dtc spenning. Det eneste som
brøt [3usheten (fra han~ side) var
n!l.r han - med et kla~k - kastet
hvittingen i kassen sin. Vi hadde
hver v!l.r kasse - Gud Vet hvorfor.,.
.Men De selv da?
cJa, jeg, jeg fisket pl min van·
105
lige mIlte, jeg. Satte p~ agnen og
spyttet pl (ja, for det gjør jeg
og51) og slapp uti, og når snøret
var i cb!l.nn,., sl lot jeg det av
og til slepe langs bunnen, av og
til drog jeg det opp l, 2, ja pokker spare, kanskje 3 meter, og se
det bragte da Litt variasjon det.
Etter 5 minutters forløp fikk jeg
en makrell, 10 minutter seinere en
torsk, så en knurr, en havkatt, en
pigghl, en flyndre, en ål, en lange,
en lyr og en kolje. På dette tidspunktet hadde overl:r:rcren fatt
om lag 50 meter hvitting, og sl
spiste vi opp matpakkene vlre og
startet pl ny. Jeg begynte pl
samme serien - dog av og til avbrutt av en hummer, en krabbe,
en storsild eller en brosme. Folgen av dette er at jeg har \:r:n
alle fiskene 1 kjenne, jeg. En dag
vi var ute tok jeg forresten med
meg .Brehm's zoologi,. (bindet
om fi~kene) i biten, fordi det
hendte at vi (det vil alts1 si jeg)
fikk fisk som ingen menne~ker pl
de kanter noen sinne hadde sett.
Slik gikk det for seg, at da jeg
nOt-il Sr seinere besøkte akvariet
i Napoli, kjente jeg alle fiskene
pl en gang, alle sammen kjente
jeg. Og når jeg no spiser fisk p~
min stamkafe, så finnes det ikke
den fiskesorten pl spisekartet som
jeg ikke har - om ikke spist s3. iallfall fisket. Jeg synes det er
dumt og dillete !l. fiske med .fast
opptrekk,. - nei, takke meg til
Jl fi~ke den fisken jeg vil og jeg
~
norsk vare
106
TEGN OG TALE
Fremmedord
Doktor - lærer; Izrd, som har
nådd den hoyeste akademiske
grad og (hos oss) har rett til 3.
dosere sin vitenskap; i daglig
tale: lege.
Doktrin(e) - Ia:reserning.
Dokument - skriftstykke, skriftlig bevis, bilag. Dokumentere
- bevise, godtgjore. Dokumentasjon - godtgjordse ved dokumenter; skrift - hjemmel.
Domestikk - tjener.
Dominere herske, beherske,
~pille herre, være fremtredende.
.. sortebroore.,
Dominikanere munkeorden.
Dominion - engelsk koloni med
selvstyre.
Don herre; donna frue;
dame - den tilbedte.
Don Juan - spansk sagnfigur,
sinnbilde pl sanselighet og ryggesløshet; kvinneforforer.
Donkraft
leftemaskin for
håndkraft.
Donnerwetter
tysk kraftuttrykk (eg. tordenvær), .. pokker•.
Dosent - akademisk lærer ved
universitet eller høgskole; dosere
- undervise, forelese; uttrykke
seg overlegent, belærende.
Dossering - skråning aven voll,
demning; fylling etc.
Double - i tennis: tO spillere pl
hver side; i filmspråk: filmstjernes «dobbeltgjenger., som
vikarierer ved prover og i farUge situasjoner.
Drabant - livvakt, trofast ledsager, også om månen som jordens ledsager.
Dragon - lettvepnet rynersoldat.
Drapere bekle; draperi kunstnerisk ordnet .!'toff eller
drakt lagt i folder; drapp kan ... Det gjør jeg,. sluttet den
.. lidenskapelige., som altså ikke
var sl lidenskapelig allikevel.
BO-liD.
klede; tykt, vanntett ulltøy.
Drastisk - sterkt dl~r kraftig
virkende.
Drene eller drenere - lede vann
bort.
Dressere venne til lydighet,
hue opp. Dressur - det 1 dressere.
Drible en fotball, drive den framover med sm! spark og lure
mOlspilJercn.
Drill - boreapparat, liten plog.
Drink drikk. iszr spirituos
(cocktail).
Dromedar - kamel med ~n puk·
kei... klossmajor•.
0'5 - fork. for dampskip; dis
- dennes, i denne m!l.ned.
Dublere - fordoble, besette en
rolle dobbelt; overtrekke ct
uedelt metall med et tynt lag
edelmetall; skyte tO skudd med
samme innsiktning. Dublering
- fordobling. Dublett - dob·
belmykkc, tO eksemplarer f. eks.
aven bok, doblxhgcvzr.
Dudl - t\"ckamp. Duellerekjempe en tvekamp (i regelen
med kårde eller pistol). Duel·
lant - en som duellerer.
Duke - engelsk hertug.
Duett - sang eller musikkstykke
for ro stemmer eller tO inst ru·
rnenter.
gev<J:rkuler
Dum-dum-kuler
med blykjeme uten «mantlet.
hard spiss, springer ved anslaget og volder opprevne skudd·
slr.
Durabel - varig, veldig.
Dusj - vannstyrt, styrtbad.
Dux - (latin) egentlig: forer; den
flinkeste elev i en klasse.
Dynamikk - kraftlære, Iæ.ren om
de virkende og bevegende krefter;
i musikk: læren om "irkningen
av forskjellige tonesrykker. Dynamisk - kraftig, sclvvirkende. Dynamo (maskin) - elektrisk maskin som forvandler
mekanisk energi i foml av roterende bevegelse til elektrisk
energI. Dynamometer - kraftmåler. Dynameter - apparat
Nr. 4
til måling av kikkerters evne til
å forstørre.
Dynamitt - sprengstoff. Dynamitarder - dynamittmordere.
Dynast - regjerende fyrste; dynasti - (arvelig) fyrste- dier
kongehus; også om en familie
som greier å bevare makten ned
igjennom slekten.
Dysenteri - smittsom magesyke
med blod i avføringen.
DOyt - .. ikke en d .• - ikke det
minste; egentlig deut - en liten
hollandsk mynt.
E.
Earl - greve i England.
Ebonitt
herdet kautsjukk,
brukt til kammer, isolasjon o. l.
Edikt - plbud, lov, forordning.
Effekt - virkning, inntrykk, utfall. Effekti\" - virksom, virkende.
Effektivitet virkeevne, virk·
ningsfullhet. Effektuere - sette i verk, utføre.
Ego - jeg. Egoisme - egenkjzr+
lighet, egennytte.
Egoistegenkjærlig person. Egosentrisk
- selvopptatt.
Eks- - som forsra,·e!se «forhenvzrende. F. eks. ekskeiser.
Eksakt - noyaktig. Eksakte vitenskaper matematikk og
naturvitenskaper.
Eksamen anium - studenteksamen. Eksamen philophicum anneneksamen ved Universitetet. Eksaminand - den som
overhøres.
Eksaminasjon
overhøring, forhør. Eksaminator - den som overhører, den
'>001 tar opp forhør.
Eksaminere - prove, overhøre, forhøre.
Eksarrikulasjon - forvridning av
ledd; avsetning av et lem i leddet.
Eksellense - fortreffelighet; tite!
for de høyeste embetsmenn.
Eksellent - utmerket. Eksel·
lere - utmerke seg, overga andre.
Ek~ekusjon - utførelse. henrettel-
--------------------_........:!
Nr. 4
se, utpanting.
TEGN OG TALE
Eksekvere-
fullbyrde en dom.
EksekutOr
- iverksetter, fullbyrder.
Eksil - utlendighet, landsforvis-
ning. Eksilere - landsforvise.
Eksklamasjon - utrop.
Ekskludere - utelukke, utstøte.
Eksklusjon -
utelukkelse, u[-
stotelse. Eksklusiv - utelukkende; frarcgnctj utsøkt fin
(ofte ironisk). Eksklusivefearegnet; med fradrag av.
Ekskrement avføring, tarmuuømmelsc.
Eksotisk - utenlandsk, fremmed;
fra et varmere klima.
Eksspand:=rc
uupil~-Ekspansjan utvidelse, utbredelse;
ekspansiv - som kan utvides.
prøve, forsøk.
Eksperiment Eksperimental,
ekspcrimcnrclJ
- grunnet på forsøk og erfaring vunnet derved. Eksperimentere - prøve seg fram, gjøre forsøk.
Eksport - utførsel av varer. Eksportere - utføre. Eksportøren som utFører varer til utlandet.
Ekspress uttrykkelig, med
forsett. Ekspress - ilbud. Ekspressiv - uttrykksFull. Eksprimere - uttrykke, skildre.
Ekspropriasjon - tvungen avståelse (til det offentlige) av eiendom i samsvar med lov og mot
full erstatning. Ekspropriereerverve mor erstatning.
Ekstase - henrykkelse, begeistring.
Ekstatisk - som er i
ekstase.
Ekstemporal - som foretas uten
forberedelse. Ekstemporeretale, skrive, synge, spille o. 1.
uforberedt.
Ekstensjon _
utstrekning. Ekstensiv - omFattende.
Ekscerritorialitet - fremmede sendebuds og gesandters ukrenkelighet i det land de oppholder
seg.
Ekstra - utenFor; i tillegg; utmerket; sjelden.
Liksom øynene og andre sanseorganer med tiltagende alder taper
sin skarphet, sl oppfattes det oftest som en naturlig ting at folk
etter som de blir eldre begynner
å høre delrligere.
Særlig høye toner som f. eks.
bjelleklang, sang av visse fugler
Ekstrahere - dra ut, gjore utdrag.
Ekstrakt - utdrag, utdrag av
de virkende bestanddeler i et
stoff.
Ekstragavant - overdrevent flott.
Ekstravaganse overdreven
flotthet. Ekstravagere - skeie
ut, sverme.
Ekvator - tenkt linje (storsirkel),
trukket langs jorden like langt
fra begge polene. EkvatQrial- som ligger under .. linjen,.
ekvator.
Ekvipasje - elegant kjøretøy, utrustning. Ekvipere - utstyre,
utruste, bemanne. Ekvipering
- utrUStnlng, utstyr (av klær);
bemanning.
Elastisitet fjærkrafr, spennkraft, spenstighet, tØyelighet.
Elastikk - gummitøy, gummiband.
Elastisk
spenstig,
tøyelig.
Elegant - utsøkt, smakfull; slepen. Eleganse - smakfullhet.
ElegiskElegi - klagesang.
klagende, vemodig.
Elektrifisere - legge an, bygge
om (f. eks. en bane) til elektrisk
drift. Elektrisere - gjøre elektrisk; henrive til begeistring og
kraftig handling. Elektrodeet stykke merall eller kol (stav
eller plate) som leder elektrisk
strøm til eller Fra veske eller
gass. Elektrolyse - en veskes
spaltning i sine enkelte bestanddeler ved hjelp av elektrisk
strøm.
(FortS.)
J 07
osv. oppfattes ikke lengre. Tli
slutt mister øret en del av sin Fine
mottagelscsevne overfot menneskelig tale ogsli, særlig hvis flere mennesker samtidig taler i vedkommende værelse.
Hertil kommer hos eldre mennesker en del merkbare særlyder,
f. eks. oresusing.
Encr oppdrag av professor Gustav Hofer ved universitetet i
Graz har hans assisrent, dosent
Franz Koch, i noen ar sokt 3. bøte
på alderdomsdøvhet ved hormoner fra menn og kvinnct. Hormonene tilføres pasientene ved
innsprøyting eller pli annen måte.
Doseringen overvilkes nøye, og
som foreløbig resultat har en iaktlatt at de subjektive øresusingene
noksli snart Forsvinner, og at forbedring av hørselcn med hensyn
til de høyere tonegrensene varer i
II/~ ti. 2 ilr. Ofte klarer det seg
med 3 innsprøytinger for å f3. de
tilbakevendte hørselsvanskene til
atter å forsvinne.
Se det!
KOMPONISTEN HANDEL
ble født i 1685 (samme året som
Bach) og døde i 1759, ikke omvendt som det ved en lrykkFeil
stod i forrige nr. Selv Handel ble
nemlig Fodt for han døde!
9.e.1W1<:li.mM
,,9Aand oi.d man".
Senlar blant verdens nolevende
generaler er den tyske artillerl·
general Tbeodor von Bombard*),
som for noen tid siden fylte 103
k Som 30-3.rig offiser var han
til stede ved kelserkroningen (av
Wilhelm I) i Versailles, og han
fikk pensjon allerede for 42 år siden. Etter hvert er blide hans
sønn og SOnnesønn avansert til ge'neralgraden.
.) Det var da et svinaktig uheldig
Korr. anm.
navn for en artilleriSI!
108
TEGN OG TALE
Nr. 4
ENDEL STORE OPPFINNELSER
«Hva er d.::n største av alle 0PP-
finnelserh
Ja, det spørsmålet er sikkert ogs3. De, ærede leser, blitt stillet
overfor. Det cr en yndet spOrt
blant ukeblader og lignende å
spørre akkurat om det.
En av de beste besvarelsene VI
har sett cr denne:
.. Den største oppfinnelse av alle
er hjulel."
Vi måtte tenke på det her for
noen uker siden. Vi stod og venpa .. bussen .. i Josefine gate.
Så kom det ut fra et vcdutsalg i
nærheten tO menn med en kjerre.
Kjerren ble ved hjelp aven pakkkasse stillet opp slik at «lasteplanet. ble vannrett. Og s! begynte
de tO mennene å lesse vedsekker
pli.. Til slutt hadde de ved hjelp
av tausurringer Uu plasert 10 ti - sekker ved på kjerren, som
formelig huket seg sammen under
vekten. og som krympet seg i sine
~ammenføyninger, ja kjerra formelig 1tcmnet!
sa ble den cne mannen ..spent
for .. kjerren. Han fikk til og med
et tau over den høyrc skulderen,
og det ble festet i kjerren, og pl
den måten fikk han liksom tre
drag å dra i. Sl sa den mannen
som stod bakom - han som eide
.. bua .. : <cÅ hoil.. Og så skjøv han
p!t. samtidig som den andre drog.
.. Men skal han ikke låse bua før
han gh?.. tenkte vi. Men så viste
det seg at han skulde ikke være
med, han skulde bare gi kjcrren
en dytt, slik at den kom i gang,
og 11! drog den andre mannen. som
hadde hatt sin fulle hyre mcd å
løftc en sekk opp p3. kjerren (han
var en ganske uanseelig. nokså
litcn og tynn kar). han drog av1ted med alle JO 1ekkene!
Takkct være hjulet! eller hjulene).
tet
Så - ærlig talt - vi synes ikke
den besvarelsen med ... hjulet.. var
53. dum!
OlDen var ime udum" som Ernst
Rolf pleide 3. si om slikt.
Men om vi no ser bort fra hjulet og overlater til et StOrt ameri·
kansk magasin å besvare oppgaven - hva så?
Ja, da flr vi denne listen:
"
OpjimU'IJe:
Oppjinner:
Antall:
Lyn-avlederen
FrankIin
Fiu;h
Dampskipct I
Dampskipet 11
Pulcon
Perkins
Naglemaskinen
Newbold
St0pcjcrnsplogen
Bomulls-cgrcncringsm askincn 'f)
Whirney
UII-kardemaskinen
Whincmore
Evans
Høytrykksdampmaskinen
Stevens
Skrucpropcllen
Tråklemaskinen
Blanchard
Henry
Elektromagneten
Revolveren (pistolen)
Colt
Elektrisk telegraf
Morse
Goodyear
Vulkanisert gummi
Howe
Symaskinen
Vail
Elektrisk lokomotiv
Ericsson
Monitor (krigsskip)
Wcstinghousc
Luftbremse
Hyau
Celluloid
Randmaskin (?)
Goodyear
Robinson
Blokksignaler for jernbaner
Automati~k vognkobler
]anney
Sholes
Skrivemaskinen
(Tusen takk, Sholcs.)
Edison
Fire-dobbelt telegraf
Lowe
Vanngass
R. Eickemeyer
Di ffercntial-gearet
Bell
Telefonen
Edison
Fonografen (talem:\skincn)
Edison
Kulltr3.dlampen
Brush
Buclampen
Seldcn
Bensinmotoren
Automatisk kornbinder
Applcby
Schulz
Chromgarving
Van Depoclc & Sprague
Trallen
Mcrgcntha1cr
Li notypescncmask inen
Pattcrson
Kassaregister
Cowlcs
Elektrisk ovn
Tesla
Induksjonsmotoren
Burroughs
Addisjonsmaskinen
Eastman
Fotografi-filmen
'f) Som river hhene av bomullsfrøene.
1752
1784
1793
1787
1797
1793
1797
1799
1804
1806
1828
1835
1835
1839
1846
1851
1861
1869
1870
1871
1872
1873
1873
1874
1875
1876
•
1877
1878
1879
•
1880
1884
1884/87
1885
1885
•
1887
1888
•
Nr. 4
Op/innelse:
Kalsiumkarbid
Elektrisk svcisning
Alkaliproduksjon (elektrolytisk)
Carborundum
PansapIater
Veksclstrømmororcn
Kinematografen
High~speed-stålet
Aeroplanet
Hyderoplaner
Maskingeværet
Gassmaskinen (compound)
Alle ovenst5ende oppfinnelser er
amerjkanske, og hva en enn kan
mene om amerikansk lynne og
mentalitet i og for seg, så får vi
være enige om at vi skylder amerikansk oppfinnsomhet temmelig
Opp/hmebe:
TEGN OG TALE
Oppfinner:
109
Antall:
Willson
Thomson
Castner
Aeheson
Harvey
Tesla
Edison
Taylor & White
Broor. Wright
Curtiss
Lewis
C. Eiekcrneyer
•
1889
1890
1891
•
1892
1893
1901
1903
1911
1912
1921
meget som vi er takknemlige for
i dag.
Men la oss også vie de ikke~
amerikanske
stor-oppfinnelsene
oppmerksomhet.
AIt~:
1944 - 500 år siden det skjedde
at han .. satte opp,. Sln første bok
(et fragment av bibelen forresten),
og det er videre i 5r 300 år siden
boktrykkerkunsten kom til Norge.
Dette siste hevdes av fagfolkene
innen boktrykkerfaget. Vi selv
foler oss meget skeptiske i så mate.
At det skulde ha tatt 200 år fra
den dagen Gutenberg «satte opp,.
bibelen sin og til vi fikk den /ør~
ste norske trykksaken, betviler vi
sterkest mulig.
Vel - vi har ovenfor gjengitt
en del allerede gjorte og i bruk
talle oppfinnelser, men vlr amerikanske kilde har tillike moret
seg med å sette opp en ønskeliste
over de oppfinnelser som VI
bor 13.
Antall: Oppfinner: Nasjonalitet:
Blokktrykkeskriftcn
593
Ukjent
Kinesisk
Kruttet
1320
Schwarrz
Tysk
(I motsetning til de utallige mennesker som jkke har oppfunnet kruttet, er det altså Schwart'l. som har oppfunnet det.)
Veve~kyttclen
1733
Kay
Engelsk
...
Spinnemaskinell
1764
Hargreaves
Dal1lpma~kinen
1765
Watt
Leydner-flasken
1745
Kleist
Tysk
Voltasøylen
1800
Volta
Italiensk
Elektro~magnetisk tclegmf
1836
Whearsrone Engelsk
DupleK-telegrafell
1853
Gintl
Ty~k
Dynamitt
1867
Nobel
Svensk
(Som et slags .. sonoffer. for all den elendighet denne oppfin~
nei sen spredte utOver verden, var det vel at Nobel opprettet sm
storartede Nobel-pris.)
Listen kalles .12 ønskede oppfinnelser,. og lyder slik (i kort·
het):
I.
2)
3.
lO
Gassma~kinen
1877
OltO
Separatoren
Manganstålet
Røkfritt krutt
Tdl.dlos telegraf (lav-frekvens)
-,.(høy-frekvens)
Elektrost!l.l
Diesel-oljemotoren
Dypvannsbomber
1880
1884
1886
1895
1896
1900
De Laval
Haddfield
Vielle
Preeee
Marconi
Heroult
Ja, det var forsåvidt det men vi m~ for ordens skyld nevne
en del ting til.
bevegelige
(flyttbare)
Den
skrifttypen ble oppfunnet i Kina
i det 10de !rhundre og i Europa
•
Diesel
1903
Unge
Tysk
Svensk
Engelsk
Fransk
Engelsk
1taliensk
Fransk
Tysk
Svensk
av Coster i 1483. Den .oppsk/Jr·
ne metall-typen ble oppfunnet av
johann Gutenberg (Mainz) i 1455.
Rett skal være rett: Gutenberg
var en stor mann i oppfinnelsenes
verden. Det er akkurat i år -
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Boyclig glass. (Det har vi da
fått?)
Et jevnt vegdekke som ikke
blir glatt i fuktig vær.
En ovn som vil bevare 95
prosent av sin varme.
En prosess som gjør det mulig å vaske flannell uten at
det krymper.
Et lydlost fly og et fly som
kan manøv reres trygt av en
liten gUtt eller pike.
En morormaskin som veier
bare 1/: kilo pr. hestckr:tft.
Metoder til li redusere friksjonen.
Praktiske måter å nyttiggjøre
tidevatnet p1\..
En prosess som gjør det mu~
lig å HI. Ut fosforet av vulkanisert indisk gummi, slik at
det kan kokes og brukes om
igjen.
10. En pipe som kan renses lett
og effektivt. (Her menes vel
neppe en snadde?)
11. En avholdsdrikk som ..holder
seg.. og ikke virker flau på
ganen.
12. Talende levende bilder. (Ja,
TEGN OG TALE
110
Vi har fra tid lil annen 5ill~tl
her i .T. og T •• visst mcddc·
lcbcr fra vJr utmerkede kolleg,1 «DovaJ van. (Hbsleholm).
Det er det samme vi no gjor
nedenfor, n3r vi med .0. V.«
som kilde beretter om do ...$lummennnen
Oscar
Ry·
cl f: n s hønsefarm nu:d vlr
OO\'C
reponer-kollega
L.
O h ro ans ord. Del er fortestcn ikke bare fordi det her
dreier US om dovt vcn·
ncr, men fordi enhver som
har interc::sse for h" n s c a v I,
vil ha del stotue ulb)'uc av li
lese nedenJl3ende utmerkedr
fumnilling.
Red.
Om lag midt mellom jonkoping
og Fa/koping, der Tidan fremdeles renner gjennom sroa daler i
Vastcrgotlands skogtrakter, ja der
ligger Sandbems sokn. Der er klimaet ganske tørt og friskt og meget velgjørende for cn tids rek rcasjonsbcsok. For ikke langt fra
Sandhem ligger tillike ",idrcmgården .. Muilsjo, som jo ved sin
vakre skogsnatur er blitt meget
besøkt av alle mulige kategorier
av idrettsfolk, som der bygger opp
fysikken sin og trener av hjertens
lyst. Terrenget egner seg utmerket bl. a. til skiloping, og vi kan
vel kaUe det et slags Vålådalen
nr. 2-.*)
Men vi vender tilbake til Sandhem, der skogen er like betagende
hele sin utstrekning og luften
4(
lO) vllldalen ligger hd~ oppe ved
Storlien. noks5 nl!:r den nor~ke grensen.
Der bor idrettsenrusia,su:n Ohlandcr,
som alltid av godt hjerte ~ar imot
idrettsfolk som vil kombinere ferien sin
med end e 1 trening.
men det har vi da fått. Lydfilmen.)
Aha _ vår kilde er trykt i
1924.
Ja da så ...
Bo-no.
like styrkende som traktene der
omkring. Skog og atter skog det cr likesom selve ",motivet_.
Vel - n:1r vi kommer fra Mullsjo og kjørcr fram i retning av
Falkoping, så vil vi nok straks
akkurat der hvor landevegen ved
Sandhem går langs jernbanelinjen,
observere en mindre bygdeveg p!l
venstre hånd, som leder opp til
traktens skole. Skolen ser vi tydelig nede fra vegen. Så tar vi, innen vi n3.r fram til skolehuset, av
videre til høyre pli $amme side
der det er reist en minnestein over
sognets donatOr, og s3. har vi rett
fram for oss villa ",Hytta- (Hyddan), som hører til girden Hars·
torp. Vi legger straks merke til
en avlang nybygning pli 30 meters
lengde tett bakom villacn, og det
sier oss at vi er på rette sted. Det
er cn utpreget hømefarm vi er
kommet til: Hiirstorps hønsefarm,
traktens største og den mest moderne i sitt slags! Vi merker at
det hamres og snekres i og utenfor hønsebygningen, og da undertegnede gjør sin adviserte entre,
ser det ut som de holder på å utvide og i enno høyere grad modernisere den avlange bygningen
og de andre anleggene rundt omkring. Det hele virker som et sted
i .. den ville vesten,., og hele miljøet er enestående romantisk' og
vakkert.
Hva er det så som har lokket
meg (og andre også forresten)
derut? Jo, der bor jo ingen an~
nen enn ..idrettspappaen", redak[Ør Oscar Ryden - en mann som
vel mer enn de fleste har tatt seg
av den døve svenske ungdommens
fysiske oppdragelse. Der er det at
han har funnet seg sin heim, og
der har han slått seg ned i denne
vakre, skogrike Sandhemsbygda,
og der har han anlagt sin berømte
hønsefarm!
Oscar Ryden, som jo er vcJ-
Nr. 4
kjent av alle Sveriges døve, har
funnet del største behag i dette
landlige livet, og han trives utmerket i sin blå overall, SOiu han
har byuet på seg istedecfor den
tidligere ..stasen,. som formann for
Sveriges døves idrettsorganisasjon.
Og kyllinger og høner av aUe
slag, fra Livorno-høns til Rockhøns, også de har i høyeste grad
funnet seg til rette, og de verper
egg som de rene kulesprøyter.
(Den var ikke dårlig. Korr. anm.)
Ryd~n har i det hele tatt den
størSte ære av sin 3 år gamle
hønsefann, og han har tillike funnet at det er praktisk og i høy
grad regningssvarende å være
hønsefarmer. Med stor interesse
og iver har han no praktisert i
om lag 4 års tid. Dessuten har
han gjennomgått Vara folkehøgskole, drevet studier i Edo's hønserikursus, Upplands Vasby og
gjOrt utallige besøk på de forskjellige hønseavls-utStillinger. Ja,
han har rent ut sagt gått inn for
denne oppgaven sin, like meget
som han i sin tid gikk inn for
idretten. da han var pli sitt høyeste, og han har gjort store framskritt også i sin noværende stilling. Like vital og energisk som
før, - glad og tilfreds og fremdeles en god sportsmann, det er
han. En kraftkar - ec livselskende menneske.
Hønsehuset som har flere moderne Olsaler", er som allerede
nevnt 30 meter langt. Det er videre 6 meter bredt og kan romme
tusener av høns og kyllinger. No
for tiden finnes det 475 høner
men antallet er ikke konstant ~
det kan være over 500 av og til,
og sikkert er det at denne Rydens
hønsestamme kommer til å forsterkes i en nær framtid. (Lennart Ohmans besøk var høsten
1943. R,d.)
Når klekkingen er kommet godt
i gang, kan det bli opptil 2000
dyr, som alle sammen Hl.r plass i
romslige, godt oppvarmede bur.
Nr. 4En moderne klekningsmaskin er
anskaffet, og der legges sl avlseggene, og eller 21 dagers forløp
klekkes kyllingene ut! Klekningene foreglr hver annen uke, og
som regel blir det J :i. 400 kyllinger pr. gang, som da får se dagens lys, eller reuere sagt klckkeapparatets elektriske lampelys. Av
100 kyllinger er som regel 50-60
verpe-kyllinger som får (eve videre, mens resten slak tes når de
er 6 :\ 8 uker gamle. En kylling
veier mellom 6 Og 8 hekto.
Rydcn har lagt an det hele pa
et meget systematisk grunnlag, og
verpingen er ordnet dereuer, slik
at antallet av unghons, eldre hons
og kyllinger alhid er i et vekslende antall. Helt uten egg blir Ryden aldri, for de kyllingene som
fødes i februar, de legger egg alleredc i august osv. Den beste verpetiden er mellom oktober og april,
- i sommermånedene gir verpingen noe nedover. En hØllC pleier
nemlig ta seg en hviletid av 2
mlncdcr pr. 3.r. Daglig verpes det
Ut mellom 85-90 egg pr. 100 av
Livorno-høns. Men så stammer
ogl>/I. Rydens høns fra Sveriges fornemste hønserier og er meget
«høytverpende., dvs. de verper
hver om lag 225 egg årlig - det
vil si 2 egg på J dage~
Med hensyn til maten, så spiser
de J ganger om dagen - akkurat
som de fleste av oss mennesker.
Først får de om morgenen korn
og særlig .. verpef6n, og ved middagstid får de så den beste maten,
SOm er blandet opp av 15 forskjellige slags forsorter. Det er en
rikelig blanding av kalorinærende
føde de Ur alle disse Harsrorptuppene. Det var virkelig et meget interessant syn :l se alle disse
mange hundre hvite hønsene snappe til seg middagsmaten sin, slik
at en nesten syntes at Olspisebordet. var for trangt, og det er opp"') Og slikt skal en siue 5 skrive! Vi
..om ikke har SCIt et egg pl \1/, lr no!
Overs. anm.
TEGN OG TALE
lagt at Ryden kommer til 3. bygge
Ut anlegget ytterligere. Om kvelden Hir de s3 korn igjen og melfor, rotfrukter osv. Det var som sagt - meget interessant å
vandre rundt og se pl alt dette i
de forskjellige· hønscri-ualene...
med Oscar Ryd~n som verdens
elskverdigste cicerone. Men så cr
Ryden også vant med spørrelystne journalister; han som selv har
vært redaktør, har atskillig erfaring nettopp m. o. lo intervjuer,
og intcrvjuere. 6g er meget imøtekommende.
.. Hvilke planer har De for
hønsegårdens videre framtidh
.. Jeg har tenkt å opparbeide anlegget videre, og vil se å bli godkjent som hønseavler av Sveriges
Fjarfeavlsforening, og jeg antar at
alt skal bli atskillig mer storstilet
her når bare freden kommer. Jcg
er forresten allerede no medlem av
Skaraborgs Uins FjarfeavlsfOren mg.•
..Hvor blir det av alle kyllin~
geile og hønsene nlr de er "uttjent .. ? Spiser du og fruen dem
opp selv?,.
..Nehei, for det meste selger vi
jo kjøttet, og Statens pris er no
kr. 4,50 pr. kilo, og så kommer
jeg nok til etter hvert så smått ri
selge dag-gamle kyllinger, noe alle
større hønserier innretter seg pl.
N!r en høne blir over 2 år, så blir
den som regel slaktet...
«Slakter du selv eller . . . h
OlJavisst, - først et bedøvingsslag i hodet og s! et stikk i gapet
med slaktekniven. No har jeg vel
slaktet flere hundre høns, tenker
Jeg.•
Fru Greta roper til oss at vi 013
komme inn og få oss noe i livet
ved det dekkede bordet. Signaturens anelser om at det nok fantes nocn egg pl bordet slo til, og
vi begynte 3. plukke fram vlre
krisetidskuponger, de såkalte «eggkortene.. , og fikk så endelig spise
noen egg, som vi så lenge har søkt
etter i butikkene, men R yden bad
111
oss bare legge cggkortene i lommen igjen. Ja - cn tølte seg sannelig forflyttet til fredens herlige
dager da en kunde f3 kjøpe alt
uten kort og det var varer i overflod. Men vi Ur vel hlpe at det
vi i en ikke altfor fjern framtid
får den fredcn som alle menncsker sukkcr etter, noe som også
vil komme Harstorps hønsefarm
til gode . . .
(i ~Dov;u Viin_s marsnr.
1944).
L. Ohman
Jens Pettersen cr på veg heim
fra byen med en liten sekk pl
nakken. Han møter Per Kremmer.
- Hva har du i sekken? spør
Per.
- En liten klunkeflaske, lyder
svaret.
I det samme begynner det l
dryppe fra sekken. Per gjør hinden sin hul, holder under og sluker ..drikken" med en begjærlig
grimase. «Fy for pokker,... sier
han plutselig og spytter ut.
- Ja, du forstår, jeg har en liten grisunge ogsl j sekken! storler
Jens Pettersen og vandrer videre.
Uff da!
Ved en bifurkasjon forsd.r vi
simpelthen en «gaffel-deling.. av
en elv.
Eksempler pa dette finnes en
del steder rundt om i verden.
Her i vift eget Norge har vi
det ved Lesjaskogens vann som
vitterlig rinner ut i beggc ender,
bide til Rauma (og Nordsjøen) og
til Gudbrandsdalsl3gen (og Fredrikstad).
I og for seg er dette at en innsjø
rinner Ut i begge ender ikke akku-
Nr. -i
TEGN OG TALE
112
rat hva vi fomar ved cn virkelig
bifurkasjon, det er derimot som antydet - det forholdet at
cn elv rinner til tO kanter.
Det har vi eksempel på ved
CaHiquiare i Venezuela (som omtalt annet sted i dette nummer i
artiklcn om Sydamerika), og vi
har det ogsll langt oppe i NordSverige, hvor T arne-el vell straks
ovenfor Junosuando sender en ,mn
- Tiirando-elven til Kalix-clvcn,
som derved (indirekte) fører en
del av Torne-elvens vatn dit det
egentlig sk/tlde, nemlig ned til den
Bottniska Viken.
Dette nordsvenske tilfellet cr
helt usedvanlig nettop fordi .e1vevatnet", kommer dit det skal og
ikke g-1r over ril en annen kant.
(Jfr. Orinoco, Rio Negro og Lesjaskogens vann.)
Enda et interessant tilfelle har
vi i Sudan der TubJtrjsjøen av og
til løper Ut mot ØSt tit Schari og
av og til mot vest til Benue.
Det var det!
~ Betalt
kontingent.
I 94 2.
Ronald Landberg, Trygve A.
Øivold, Signe Hollerhusct, Thorleif Andersen rest kr. 1,-, Anna
Jørgensen, Gunvald Andresen, Ole
Bleken, Torstein Hansen, Elia
Ruud, E. Carlstrøm, Nils Vikene,
Einar Nilsebraaten.
l 94 I.
Elia Ruud, Anna Jørgensen,
rest kr. 2,-, Ole Bleken, Nils Vi·
kene, Einar Nilsebraaten.
l 940.
Anna Jørgensen, Einar Nilsebraaten.
I 9 3 9.
Anna Jørgensen.
l 94 3.
Kristian Hetland, Torjus Ropeid
(rest 1942), P. Gilsvik, Kaare
Gillebo, Dagfinn Leivestad, Trygve A. 0ivold, Ragnar Jensen,
R mh Dammen, Astrid Røraas,
Birger Munch, Signe Hollerhuset,
Thorleif Andersen, fotograf Olaff,
Anna Jorgensen, Isak Bøhler,
Gunvald Andresen,
Charlotte
Thorbjornsen, John Balstad, Ole
Bleken, Thorstein Hansen, Olini
Olsen, Ludvig Midtbø, Inga Hurum, Hans Brændemoe, Elia
Ruud, E. Carlstrøm, Gunvald
Iversen, Thora Andersen, Sverre
Erikson, Nelly Nielsen, Olaf Kristiansen, Nils Vikene, Einar Nilsebraaten, j. B. Aikio, Sigrid Kristi·
ansen, M. T. Mathiesen.
1944.
Torjus Ropeid (1945), P. GilsArbeck, fru Falsen, Al·
vik,
fred Torp, Einar Mehlum, FrithJ.
Tenden, Mikal Aamold, Kaare
Gillebo, Dagfinn Leive'stad, Gustav Henriksen, Trygve A. 0ivold, Einar Mortensen, Ole Rogstad, Torbjørn G. NilseIl, Per
Merlie, Hans Ultvedt, Ola Moon,
fru Inga Kleppe, Arne Hansen,
Jens Jacobsen, Ruth Dammen,
Haakon Zapffe, Sverre Lindquist,
AStrid Røraas, Birger Munch, Signe Hollerhuset, Thorleif Andersen, Isak Bøhler, fotograf Ola ff,
Anna Jørgensen, Gunvald Andre·
sen, Charlotte Thorbjornsen, John
Balstad, Ole Bleken, Torstein
Hansen, Olini Olsen,
Ludvig
Midtbø, Inga Hurum, Kristian
Hetland, Hans Brændemoe, P. Pedersen, Elia Ruud, N. A. Hauke+
dalen, Leif Johnsen, Rolf Nyberg,
Anker Cusfre, lngemann Toresctl,
Kristine Sten, Cunvald Iversen,
søstrene Stabell, Nils Landverk,
Thora Andersen, Martin Larsen,
Anton Brørs, Øistein Ording
(1944/45), Nils Hassel, Anton
Hansen, Kr. Johansen, Olaf Kristiansen, Nils Vikene, Einar Nilsebraaten, Edel Herlofson, Klara E.
Hansen, Lauritz Lorentzen, Anna
Olsen, Gunnar LiUefosse, J. B.
Fr.
Aikio, Karen Berg, Aslaug Fjellheim, Eivind Hegstad, Valborg
Hansen, M. F. Mathiesen.
Vi tør be dere, som skriver til
oss, om å gjore det straks og ikke
vente noen måneder før dere sen+
der det inn. Forholdene no er slik
at det ikke er mulig å fastsette
noen bestemt frist for innlevering
av manuskript. Det hender ofte
at det kommer inn manuskripter
til oss nettopp som bladet er gått
i trykken. Vi ønsker for øvrig
henvise til at da en av våre fremtredende skolebcstyrere nylig fylte
år, ble manuskriptet innlevert en
måned før.
t::kspedisjom:n har bedt oss henstille til de som flytter, at de
vennligst straks sender iml b/lde
sin gtlmle og den nye adreHcn. Vi
bor, som dere vet, i Asbjørnsens
gate 1 A, IV. Likeledes har kassereren bedt oss gjøre oppmerksom pK at vi stadig fKr flere og
flere abonnenter, og at det av hensyn til den strenge papirrasjone+
ringen cr blitt en dyd av nødvendighet å sjalte ut dem som står til
rest med gammel kontingent.
a
Red.
TEGN OG TALE
OSLO, MAI 1944.
Redaktor: THORALF STRØMME
adr.: Asbjørnsens sate l A IV
Redaksjon, ekspedisjon og abonnement
samt froa I. mai inntil videre ogs5 bsse:
A5bjllrlUcns gt. I A, IV, 0510.
Man bedu ,'ennligst straks 5 melde
adresseforandri nser.
TEGN OG TALE utgis av NORSKE
DØVES LANDSFORBUND,
formann: HELMER MOE,
adr.: Blusevolbbakken 4, Trondheim.
Gjøvik
Tingelstad Almening Sagbruk og Høvlerier
Telefon Brandbu
-JAREN-
B. Lilleengen & Co.
Forretningsforer og malerialforvalter 127
Bestyrer 183
Nygard st. pr. Gjøvik
Jaren Trevarefabrikk
Telefon Jaren 267
Telefon 99 - 11 •. 22
Brandbu Samvirkelag
Assortert forretning
Telefon Brandbu 44
Nils Aschim
Turbiner
Sykkel. og landbruksmasklnforr.
Rapa rasjonsverksled
Brandbu -
Telefon 57
Børresens Skifabrikk
Kaffistova
Gjo~Jk
bese og billigst fra
Als Gjøvik Støperi & Mek. Verksted
God mat - Godt stell
Hovelag moteslad for landsog byfolk
av 1927
Gjøvik
Gjøvik Trevarefabrik
Th. Kristoffersen
Ellb:ell lf104
MØBELHANDLER
Byggmester O. A. Ugland
Gjøvik - Tlf. 768
TrBvare~,
Telefon 222a -
dor- og vindusfabrJkk
Telefon 130, privat 243 -
boHg 222b
Gjøvik
Gjøvik
.
Myrheim Landhandleri
BREISKALLEN
GULLSMED
L. GULLHAGEN
Gjøvik - Telefon 203
-
Hanna Tollerud
KOLONIALFORRETNING
Telefon 340 -
Gjøvik
Telefon 649
--
Kafe Fønix
Telefon 146 -
Inventar A.s
Gjøvik
Molesled for alle
Besøk
MØBELFABRIKK
Telefon 382 -
Gjovlk
Folkets Hus Kate
Inneh. Aase Eriks/ud
Telefon 451 -
.
Gjovik
Oslo
======-----
NORSK FRUKTMAT
SKREIA
-
TELEFON 1
PEN SJONSFO RS IKR ING
NORSKE FOLK
Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A,s
OSLO
-
Telefon 83485
Spesialitet:
DR E I BEN K E R
KVALITETSYKLEN
FRA
S0NSTERUD SYKKELFABRIKK A.S
OSLO
Norsk Sprængstofindustri A,s
-----OSLO
-
_.-
KOLONIAL
~
FORENEDE KULIMPORTØRER A.S
KULL -
EN GROS
KOKS - VED
Sentralbord 81950 -
Oslo
HARALD OHlSEN & Co.
OSLO
Oslo
gra ril &vÆep/eien
TH. SINGDAHLSEN
HANDELSGARTNERI
M. GALLUS
Telefon 99m
Klr. Instrumentmaker
-
-- - -
Sorkedalsvagen
-
Etabl. 1847 -
Ru
,
A.s Norsk Mekanisk Verksted
Oslo
Fellesbanken A.s
(Oplettel IV flor.k •• p... b,nklr)
Oslo
Telefon 84149
østensjevegen 35 -
Hovedkontor Prln58ns gate 7 og 9
Karl Johans gate 27
0slle Aker
Filial
VI leverer alt elektrisk
for Installasjon og linjemontasje.
Fabrikk og lagerlevering. Innhent offerte
T.E.A.
TEKNISK -
EN GROS -
Oslo - Storgata 38
-
Evjens & Hette
Tidlige •• : G. Fredrlk'ln & Co eflll.
AGENTUR
Trondheimsvegen 119, 123
Sentralbord 10030
Telefon 74321
GRAAH's BOMULDSLAGER
-
Oslo
lA. WATHNE A.s
Hovlkvegen Il - Telefon 36153
OSLO
HØVIK KOLONIALFORRETNING
Benytt den
Raske
WESTERGAARD & CO.
erlegger
•
Oslo
ANDENÆS
Bygdey alle 62 -
Tlf. 45079, 40731
--
A.s Narvesens Kioskkompani
PER EK
Oslo
Kolonial. fisk og kjatt
Telefon 89563, 89118, 88739
Nordstrandhøgda
Bergen
q;:qens og. 9ffadseil 97.5
CYLrdaLs c-5andÆompani 97.5
A",
Telefon 17764 -
elektrisk forretning
Stenkjellerb.lkken 13
Bergen
Telefon 11816 -
Bergen
fj.
fO
MERKET
97.5
$el'qellhus
Ctbanllil'l{J
for dc:t sode bergenske f.lbriht i o\'n.:r og kaminer
gz:;
?J'O.
BERGEN
97'/W(JOrtl'd...
OVNSTØPERI & FABRIK _ BERGEN
er;; SZL.
gzfJ
:::J!fei,/aL
%c-edaoziÆÆ '3l.s
f7EuaRoIl9hel/CI/9 Slip
Hololkonshdlen pr. Bergen
Vi utfører alt arbeid
henhørende (;lget
BERGEN
~
I<p.
'?his qj)amelmderføy
A.S RUNDVÆVERIET
'3Zs ?7låz·sÆe '3CfipfisÆ 6pod L(ifomp.
Telegramadresse Klipco
&lJ:tld9!iml/l
9'l.5
Fisk engros og en detail
Skuteviksboder 10 -
Bergen
o/Olograf"
Bergen - TIl. 1}791
Ui
anbefaler en tur j 0ygaren.
Avvekslende turer. Anledning
til
og ferskvo1nnsfiskc.
*,.
S't)dlllu <O '!F&dla q}ulIIpsAilJsse:18Ilab
M,I BJoDlvlg Mil Elt.
El"p_ ved J.cob Mb). oS. Co. A.i
S,,~..dk.l... 16 - S",..ngl.d... T.I.foll U812
Bergen
cO
MØBEtFABRIKK
M.l.fhn -
Bergen
Z;'roy
'3Bllldsell (fJ SOIl
e:
qj)jllparær
Nesttun
~o6a C(Jhrisfell!Jen
Begravdscsbyrl 6. Liktoyforretning
Engen 37, ved Gamle Teater, Bergen
Alt i foto anbefales
Telefon 11804, privat 98013
Bergen
-
A.S
UEI~t;I~NS
SI( 11.1.1 Nt;S liA NI(
OI·I·nl~T·I·I~'r
181S7
Utfører alle alminnelige bankforrefnlOger.
Filial:
SOLHEIMSVIKEN.
.
Sundt cf)
eøO.
'2Jerqen
EJudKOLØR
hjemmefarger
FLEISCHERS KJEMISKE FABRIKKER A,S _
BERGEN
A.S SMITH & SIVERTSEN's
'?Bakeri -
'3lColldifolier
BERGEN
&l.S
It;ll~ ~;II.I·il~I~~
Haakon Z. Berge
..
9f:'olldl/on
Kong OSCo1U gt. 31
BERGEN
-
Bergen
Telefon 11885
A.s Florvaag Bruk
Trelast, Jern og Murmaterialer
-
BERGEN
Damsgår~ MotOl'fa~rik
=
BERGEN
Kristiansand S.
VIG ELA N D BRU K
Vike land pr. Kristiansand S
.
SIg
U
r d N . Timenes
Byggmester og entreprenørforretning
KRISTIANSAND S. -
Telefoner 3529 - 3HS
-
A.s Strai Cementstøperi og Entreprenørforretning
.
Markensgl. i c - Kristb.nsand S.
Telefoner: 6516 - lOOS - JS68
Disp. StensLIDd privd 3189
BETONGBYGG A.S
Ingeniør og Entreprenørforretning
Sentulbord 4000
-
Kristiansand S.
ARNT EGE
Byggmester og Enfreprenø.forretning
Telefon JJ62 -
2JS9 -
Kristianund S.
.
Vi baker slikt godt Grovbrlld
Hu De smakt det?
Knut Gunnarson
Torridabvn.3+a, Kristi,lnsand S.
Telefon 1977
Bergstøi Drogeri & Parfymeri
(Ildl. Torpa D,oge,( A p"lymerl)
H. Paulsen
Etablert 1907 - Telf. 2500
Gyldenløves gt. 6 - Kr.sand S,
Kongens gl. 3. ldf. 1725
Krislians;l,nd S.
Toalcttsakcr - Luvuer Sykcutikler
Smcdlorrctning og mek. verksted
-
Kristiansand S.
Kristiansands
Skruefabrikk &. mek. Verksted
Tel~fon
Kristiansand S. -
OSCAR A_ UGlAND
TRELASTFORRETNING
Tlf. 1557 -
1791
Kristiansand S.
Sørlands Margarin A.L
Tobias Torjusens eftf.
Ole Moe
Jernvarer -
BYJ;ningsarlikler
Kristiansand S.
Korn og mel
KRISTIANSAND
s.
Eivind Kile As
Skipsmcgling - Befraktning Assuroinsc: og kommisjon.
Trelul -
CHRISTIANSAND
DAMPBAGERI
Havnevesenets g!lrd, Bryggen
Telefon 2226, 17%
-
KRISTIANSAND S.
Kristiansand S.
EINAR HÆGElAND
Ole A Iglebæk As
Vul kaniseringsverksted
Ladestasjon
AUTOMOBIlFORRETNING
Kristi;mS;lnd S. -
Oslo -
Trondheim
Henrik Wergelands gt. 17
Tlf. 3948 - Krisli.:lnund S.
Tele fan 1388
BØKER
PAPIR -
KONTORUTSTYR -
SKOLEt>1ATERIELL
Lund Boh og Papirhandel
FOTOMAGASI N ET
Innch. Fotogr.af M.arlin Jensen
Privat Løkkengcn I - Tclefotl 3125
Kristiansand S.
o.
A Møller Stray
TRONDSTAD A.s
Murmester og Entreprenørforretning
MALERFQRRETNI NG
Inneh. Br0drcne Trondsl.1d
Dronningens gt. IS -
Tlf. 2732 -
Kri~tiansand
S.
Teldoner 3359. 2381
Krislian$.1nd S.
s.
Kristiansand
V.\le bestrebelser og mAl er og har alllid vært å
imøtekomme publikums krn om kun å fabrikcre
del beste.
Emil Hamre
Smie og mek. verksted
Freyasdal Såpefabrikk A.L
Kristiansand S.
Tlf. 2487
Kristiansand S.
,
.
Kristiansands Auto-
P. Høivold mek. Verksted A.s
Telefon 1707 -
og motorforretning
Sorlandc:ts største automobilCorr.
Lund
Privat telefon 3324 -
østre Strandgt. Il.
Kristiansand S.
Kristiansand S.
Autorisert rorlegger
A. & G. Foreland
K. Roll Lund A.s
Karroserifabrikk
og maskinverksted
Telefon 3MI - 3678 (v;lkt dag og Dalt)
Dronningens gt. 83 -
Kristiansand S.
Se v!lr utstilling
.
0verbe pr. KristianS<lDd S.
Bakkens Kalkverk
A.s Bygg & Teknikk
Kalk cn gros og cn detail.
forh.mdlcr av $ptsialarUklt:r
i hygningsbunsjcn.
liandels. Og Enlrcprcnolforrdning
Ingeniørkontor
Torget \O -
tlf. 1649
Telefon 1097 -
Krislianu.nd S.
Telefon 2097 -
Kristiansand S.
Grovane Sagbruk
Thoresen & Ruud :A.S
AUT. R0RLEGGERFORRETNING
Teldoner '2908 -
2966
Vennesla pr. Kristiansand S.
Telefon 6794-
Kristiansand S.
Vell! det beste!
Andås Begravelsesbyrå
Inneh. Anton og Thorvald And!ls.
Bruk POLYFOTO
Lager av kister, svop og tepper
Ordner med alt ved begravelser og kremasjoner
l':lvegata 11
-
Kristiansand S. -
Telefon 125'1-
Teleron 3842 -
KristiaDsand S.
.
i~
Kristiansand S.
DI". Jf li .Ihuw·ea8scu
Dr. ](.of/ A,lIde,'scn
Dr. Pr. Fred1'ikseJl
Hj. Markens gt. - H. Wcrgel.lnds gl.
H. Wcrgcl.1nds gl. 17
Gyldenløves gt. 1 a
Ttlefon 1217 -
Telefon 1359 -
Telefon 2931 -
Kristiansand S.
KrisH.lnund S.
Kristiansand S.
,
/)1'.
Cm'l Stendal
Dronningens Solle 24 a
Tclcfun J 16(l _ KriJliolinsand S.
A.
llfanY01' Jeusell
Kristiomsand S.
Olu;n IglelJæk
BCIHUx lHelsclI
Elektrisk B.lk!:ri og Konditori
Mehe!. og Dckorolsjonsfortctning
Tdefon 7369
li. Wcrgcl.1nds gt. 82
V~gsbygdcn
pr. Krisli01nsand S.
Teldon 3095 -
II. ,f' G.
Prov drl brød og De vil
sikkerl bli fornoyd.
/l. O. l1enuiugsen
({; Uo lTauscn!
MUR M ES TRE
Tollbugl. 7Jb - Tlf. 1774, 1995
-'lonen eft/.
PELSVARER OG LUER
Kort S. IIauHcn
INGl':NI0RFORRETNING
Kristiansand S.
Kristian .des gale 16
BAKERFORRETN IN G
Skippergl. 84 - Telefon 1092
Kristi.mund S.
Ttleron 1594 -
Kristiansand S.
A. lIolbek,
Oisleiu Thomassen
Mobel. og TJopetserforrelning
BYGGMESTER
Telefon 3J89 _ MJotkensgt. 31
K"
d
rlsllolnun S.
R~dhusgl.
JO
Krislj,lnsJond S
Telefon J7i9
Krhli.lnund S.
.
-,.Qrsk Elemeul/ftlJrikk A.• N Us lHlsen
Slni pr. Kristianund
Trygve IylebfPk
LANDHANDEL
Automobil 0l rek'Yisit,lforrelning
SUle"ik pr. KristiJonSolnd S.
Telefon 6225
Telefon
Krisli.lnund S. - Telefon 2.593
702~
,
I:"rnu(wsen A'Lloloe,.ksted
A l/red A"dersens nOl/cI ito,ot A. K, 'lise Smith
Sig. Espeuu
BRENNAASEN
Teltfon 8JI7 -
Krisli.lnund S.
CAFE GEHEB
KrislianS'lnd S
Byggmester og enlreprtnøf
V,llh.llb -
Kristi.lnsand
~
il!
Arendal
I,
TREUNGEN BRUK
SAGBRUK OG li0VlERI
Trrung~n
Bruk, Trl:ungtn
Kjtddengoddc:n Bruk, Fyrresdal
øst ra Bruk, T vcdc:strand
Hovedkontor: Treungen i Tdcm.ulc
PUSNÆS MEK. VERKSTED
AREN DA L
Rygene Tre
rT)
ass ela b rik k e r
-
Elektrisk k r il f t
Arendal
,
Johs Hansens Bukser- og Leklerkompani A.s
Egil Pedersen
ALT TIL AUTOMOBILER
ARENDAL
Atcnd~1
-
Telefon 1774
Kolbjørnsvik Båtbyggeri A.s
An:nd~1
SPAREBANKEN I ARENDAL
utførn alle ... lminndi~c bankforretninger
AH i bller for lno'or, seil
og roing
Bestill i lide, TidL 2346
NILS MØRLAND A.S
Drops- og Mineralvannfabrikken
Kolonial, mel, (ctevner, frukl, kuJlf6r en Rf OS
Telefon lM8 -
un -
1799.
Arendal
FRAM
Arcnd.lll
.
Arendal - Grimstad
JØRGENSEN & CO.
BAKERI Torget -
KONDITORI
-
KAFf:
Arendals Dampvaskeri
& kemisk Renseri
Arendal
ARENDAL
Alltid de beste varer!
.
A. & T. Halvorsen
IVERSENS ELEKTRISKE A.$
Skll'''1 _ Telefoll 2160
IVERSENS ELEKTRISKE FORRETNING
bn,bryue.. , A.... ndal _ TIleIon 2593.
Arendals Stenhuggeri A .•
u.r.. rlr Ileklrllk. IllielI IV ."hur Irl.
KOlBJ0RNSVI K
Radio. Varmupparater, Komlyrer.
PI"elov"e., Kleluhp.
Tdef"n 2308
(Slromsbu l\o1.øbelfabrik)
M0BELUTSALG KIRKEGT.
2..... era.)_ ov.. Rulebll'la.joD'"
Teldon 11'13 -
Arendal
Radlo.....kne<! _ Vlkle...klle<!.
H. C. Hanssen & Søn
Byggeleverandøren
Telefon 18H -
Bakeri og Komlilorforrelning
Havneg"'t;!. -
FabrihsjoD av c1tktri-kc
maguin. og platekomfyrer
ARENDAL
Hjelm Emanuelsen A .•
ARENDAL
MØBELFORRETNING
Telefon 1062
Arcnd~1
-
Skrettings Lager
Alle sorter f6rsloffer
Kunstgjødsel m
"
Telefon 1087, 1472
Telefon 105 -
T. Røh Kristensen
Arendal
Stopegods og Bygningsartikler
Arendal
LØVEAPOTEKET
Sørlandskomfyren A ••
Grimst;ad
HOSPITSET
Kr. Gundersen
P;apir. og Korlevudorrctning
- Torget - anbef.. lcr sine værelser og
Bokh;andel og Kortevucforrdning TORVKAFEEN
Telefon 110- Grimst .. d
Telefon 77 k
VESØEN
-
Grimst;ad
SAND MØLLE
BRU K
FEVI K
Godt kjøkken - Rimelige priser
[nneh.: Emly og Kui Sørensen
Telefon 230 - Grimstad
PR, GRIMSTAD
Planker
-
Bord
-
Telefon 27 -
Boks
Grimstad
H;avregrynsmølle
og 8ygdemøllc
Kristiansand S.
-
O. A. Pettersens Sønner
H. HERMANSEN
--
Sandnes
B. ØSTERHUS'
FISKH'ORRETNING
Høvleri. mobd- og drcicrvcriulcd
ELEKTRISKE t'ORRETNING
Fiskdullrn -
G}'ldcDlovcs g.lIe 17
Tlf. 1025 -
KriSll.ln<;and S. -
KriSfi.lnuod S
Krisli.lnuod S.
Tc!don 2125, 1116
Telefon 263S
Skippcrg.lt.l 9l
--
M. Anderssen & G. Støle O. A. NIELSENS
GUNNAR FRIGSTAD
BYGGMESTER
BYGC,\'ESTRE
Mollev;mnsvcgcn li
Telefon 2615 - 3065
Telefon 2159 -
Krblbnund S.
KriSli.lnund 5_
BA K ER I FO R R ETN I NG
T.ld...... :
B. DffiTRICHSON
Kristiansands Trevarefabrikk
SØREN KRISTENSEN
Oro.... l.., ... Il. 65 -
MØBELFORRETNING
Kristi.l.D5.1nd S. - El;abl. 1857
Innredningsarbeider og møbler
;IV enhver ;r.rt ulflIres
Verksted: H. W. SOlte 60 - Tlf. 2JB
Lager:
Kirkegl. 20
• 1183
l.p...... "'~.,
Alt i de,er, vinduer
og fu.ppcr. MObler
Krt"lnU'ad S.
A.•
Telefon \620
-
KrlSll~nund
I'~-..J
h..hu.,l, Du.......
A.I Nor.k [Icklmk 6. Bf<l". Bo_ri, 00.10
A.• I!ltlwolu, 0010
1'0010. Ol priYII •.• 264]
Batikk... . , , , , , , )121
1',1I~I.a S~lpP",t. 41 )21)
SlUDd"l, :u lO"
S.
-
østre Strandgt. 40 -
Kristiansand S,
.
-A.S HANA LEIRVAREFABRIKK
T. KNUDSEN
KAROSSERIFABRIKK
Sandnes
Telefon 2220 -
-OLAV RIEBER THORSEN
Kristiansand S.
I
R. SMEDSTAD
AUTOMORILFORRETNING
AUTOJ\\oBII.VHKS fED
FOTOGRAF
Telden 2lil -
Sandnes
SERVISERIL Telefon 61207
INGENIØR
Dronnin~enJ
gt. 24 B
Kri$ti~nund
Plivilt 61J}6
S,
I
G. BLOCK WATNE
TRELASTFORRETNING & HØVLERI
Teldon 61049 - Sandnes
Hamar og Elverum
Hamar elektriske
Vaskeri og Strykeri
Hamar Jernvarehandel
Ringsaker Sparebank
K. Kristiansen
Hovedkontor Moelv
(Osv. Myhre Nielsen)
Filial Brumunddal
Telefon 2003
Telefon 1548
Alle vanlige bankforretninger
Stortorget -
utferes
Romedal sag & høvleri
G. Grøttings
Bakeri og Kafe
Als
Romedal pr. Ilseng st.
anbefales
Tetefon 2253 -
Hamar
Elverum
Telefon lB2
Hj. M. Hoel telefon 26
Moelven Elektro og Auto Oplandske Sag og Høvleri
Ludv. Kristiansen & son -
M 09 I V
Bli og traktor rop.verksted
M. Jahren A.s
Telefoner
A.s Brumunddal
Sportsforretn ing
Sykkelverksted
Vul kanisetl ng sver ksted
Alt j sport - Telefon 172
Brumunddalen Brenderi
Omseining av lIåvarer
lon -
2402
Brumunddal
ElektrIsk forretning
Hamar
Telefon 6240
Hamar Kjemiske
Renseri og Farveri
HEDMARK MEIERI
Flatbrødfabrikken
'3'deal
Utfører alt I
Rensing og Farging
Ha mar
Ham a r
Telefon 1094. Henter og bringer!
Norsk Frøforsyning
Hamar
Telefoner 1799 -
Elverum
l6n
lrumunddalens frukt- og tobakkforretning anbefales
~-
A-L Elverum Meieri
Hamar
Brumunddalens bileentrai
& rep.verksted
A. Sandbakken -
HAMAR SLAKTE RI
Tlf. 200
Malermester
Jae. E. Jensen
Telefon 1595 -
Hamar
Vennkvern Bruk
lnneh. K•. Thomulln
Sag -
Høvleri -
Telefon 68
Vang -
Hedmark
Molle
v
liM.t5
J.
Hamar -Lillehammer
Emil Bjerklt
DIDRICHSENS EFTF.
AXEL SMITH JUELL
Vulkanisering, 8cnsinst<lsjon
BAKERI OG KONDITORI
Tlf. 477 • J.illchamrncr
HAMAR - TELEFON 116\
Harald Myhre
BERGER LANGMOEN
BRUMUNDDAL
BAKERI OG KONDITORI
sagbruk _ Ho'tllerl - Kassetabrlkk
Ebh\. lBH
Wallboardtabrlkk
Byens eldste i bunsjcn
Brumunltphlen "nheLdes.
Telcgr.adr.: .Langmocn* Tlf. sente.b. 45
Telefon 12
K. Hanstad
.Bygymestel·
MARTIN M. BAKKEN
Smie og mek, verksted
ENTREPRENØRFORRETNING
Telefon 68 -
f1bcrg
Elverum
Dølaheimen KafJlstugu
BRøTTUM SAG OG HøVLERI
Tlf. 297 -
Alle slu(J8 trematerialel'
lillehammer
anbefales
Telefon Br0ltum 61
Kontorei Lillehammer 725
Mesna
Hjul- og vognfabrikk
MESNA MøBELINDUSTRI A.S
LILLEHAMMER
Tlf. 469 -
TELEFON 753
V I leverer alt I handelsstøpegods
Ovner
-
Kom fyrer
-
Kaminer
-
Bryggep.lnner
-
Bygnings;utiklu Kjøkkenutstyr
Scntralvarmckjeltr for vcd•• olje., (inders., og slokcrfyring
Lillehammer