KRIGSKIRKEGÅRDEN
Internasjonal anerkjennelse til
dugnadsgjeng
DUGNAD I 14 ÅR: Siden 1997 har Nidarvoll Rotary sørget for vedlikehold av Stavne Krigskirkegård, her representert med fra venstre, Tore Johnsen (72), Lars Borge (75),
og Tore Bostad (72). (Foto: Mads Arind Holmvik)
I mer enn 10 år har idealistene i Nidarvoll Rotary
jobbet gratis for å pynte
opp Stavne Krigskirkegård.
Tekst og foto: Mads Arind Holmvik
Nå er arbeidet kronet med
internasjonal anerkjennelse, i
form av takkemeldinger fra gjenlevende slektninger til de falne.
De allierte soldatene kom fra
land som Storbritannia, Canada,
Sør-Afrika, New Zealand og
Australia. De årlige dugnadene
har som mål å pynte kirkegården
til 17. mai. Dette er et samarbeid
mellom Kirkelig Fellesråd ved
kirkegårdsleder for kirkegårdene
Havstein, Stavne og Ila, Kjetil
Aa, og Nidarvoll Rotary.
Startet i -97
Ifølge kirkegårdsleder Aa har
dugnaden pågått siden 1997 hvor
rundt 15 medlemmer av Nidarvoll Rotary har stått på i minst 3
timer hver gang:
- De har sørget for velfriserte
plener, god orden, og plantet
blomster, til den årlige 17-mai
markeringen på Stavne krigskirkegård. Totalt har Nidarvoll
Rotary utført om lag 750
dugnadstimer her på krigskirkegården fra starten og fram til
nå, og hvert år plantet rundt 500
blomster ved gravene, sier han.
- Hvor viktig er denne dugnadsinnsatsen?
- Dugnaden foregår tidlig på
våren på et tidspunkt hvor vi har
lav kapasitet. Hadde ikke Nidarvoll Rotary gjort denne innsatsen
ville man måtte ventet til etter
17. mai før noe ble gjort. Derfor
er det uvurderlig at rotarymedlemmene tar seg tid til å gjøre
en innsats for fellesskapet og
ikke minst for de etterlatte til de
falne. Siden det også stort sett er
de samme karene som har gjort
arbeidet hvert år, er de også blitt
mer effektive. Dermed rekker de
over et stort område og får gjort
en innsats som i stor grad gagner
kirkegården, sier Aa.
Honnør til allierte
I dag 14 år etter oppstarten
fortsetter de årlige dugnadene,
med nesten det samme mannskapet, alle over 70 år. En av dem er
Knut Myhre (71), som har vært
MP-sersjant i Kongo og Gaza,
FN-observatør i Angola og El
Salvador og transportbefal i det
tidligere Jugoslavia.
- Hva motiverer til denne
innsatsen?
KRIGSKIRKEGÅRDEN
- Vi gjør dette mest som en
honnør for den jobben som disse
soldatene gjorde for kongeriket
Norge. Jeg stortrives med dette
oppdraget, sier Myhre. Svenn
Pedersen (73) er enig:
- Utover det å gjøre noe som
gagner fellesskapet, vil vi hedre
minnet til våre allierte soldater
som kjempet og døde for vår
frihet. Dessuten var det jo
mange av oss, kanskje alle, som
levde under krigen. Så vi har jo
et ekstra nært forhold til disse
hendelsene. Da blir det også
lettere å motivere seg for en slik
jobb. Også Ingebrigt Rø har en
fortid innenfor forsvaret:
- Jeg tjenestegjorde på slutten av
min karriere som oberstløytnant,
blant annet stasjonert på Gråkallen. For meg er det Rotarys
motto om Service above self som
JMHOGHU'HWWHHUHQ¿QPnWHIRU
oss gamle å gi noe tilbake på.
Samtidig kan den innsatsen vi
gjør sørge for at våre unge ikke
glemmer. Arbeidet er lett fysisk,
og et viktig samfunnsoppdrag
for klubben.
Granbar i bunnen
I tillegg til kvalitet i arbeidsøktene var også dugnadsgjengen
HONNØR TIL DE FALNE: - Jeg gjør dette
som en honnør til de som falt for vår
frihet, sier tidligere Oberstløytnant,
Ingebrigt Rø (75). (Foto: Mads Arind
Holmvik)
RSS¿QQVRPPHQnUGHWJMDOGWnWD
vare på kirkegården. Initiativtaker til dugnaden tilbake i 1997,
%MDUQH9HQnVIRUWHOOHURPHQ
effektiv måte å få blomstene til å
holde pene og friske:
- Et triks vi benyttet for å sikre
plantene, var å ha granbar i bunnen av plantekassene. Granbaret
sugde til seg fukt, og dermed
holdt plantene seg fuktige sommeren gjennom, sier han.
- Få med at Kirkelig fellesråd og
kirkegårdsleder Kjetil Aa alltid
har vært veldig behjelpelig med
å stille med nødvendig utstyr, og
også traktor når det var behov
for dette. I tillegg ble det etter
hvert en tradisjon for at betjeningen ved Havstein og Stavne
kirkegårder stilte med kaffe og
kaker til oss i dugnadsgjengen.
En trivelig praksis som fortsatt
holdes ved like, legger han til.
Nå takker barnebarnet Linzee
Druce Nidarvoll Rotary for
den innsatsen som gjøres på
gravstedet. Druce, som kommer
fra Aberdeenshire i Skottland,
har besøkt gravstedet årlig siden
%nGHIRUVLQHJHQGHORJ
på vegne av andre etterlatte.
Dypt takknemlig
- Det arbeidet som Nidarvoll
Rotary gjør på Stavne krigskirkegård betyr veldig mye for oss
etterlatte. Det er helt enestående.
Jeg har vært på mange slike
gravsteder, og enkelte steder er
det overgrodd av ugress. Slik er
det ikke på Stavne. På vegne av
en rekke etterlatte og meg selv
vil jeg derfor sende en dyp takk
til de som gjør dette arbeidet.
Tenk her ligger det 155 unge
gutter så langt hjemmefra. Og
VnHUYLVnKHOGLJHDWGHW¿QQHV
gode mennesker som ønsker å
bruke av sin fritid for å stelle
gravene til våre kjære, sier hun.
- Noen ganger setter jeg lys på
gravene eller at jeg vandrer her
blant de døde og kaller dem
mine gutter, my boys. Noen
ganger har jeg vært her med
veteraner, venner av de som
ligger her. Da blir øyeblikkene
ekstra sterke, legger hun til.
500 PLANTER: I løpet av ei dugnadsøkt sørger blant andre fra venstre Svenn Pedersen (73) og Knut Myhre (71) for at så mange som 500 planter settes ned ved
gravene. (Foto: Mads Arind Holmvik)
Skulle senke Tirpitz
%HVWHIDUHQWLO'UXFHEOHGUHSW
LIRUELQGHOVHPHGHWWDYÀHUH
bombetokt mot det tyske
krigsskipet Tirpitz. Det fatale
angrepet fant sted 31. mars
1942, da skipet lå skjult i Fættenfjorden, 30 minutters biltur
VARME TANKER: - Både på vegne
av meg selv og andre etterlatte vil
jeg sende varme og gode tanker til
Nidarvoll Rotary for vedlikeholdet på
Stavne krigskirkegård. (Foto: Mads
Arind Holmvik)
fra Trondheim. På hjemveien
EOHÀ\HWWLO$UFKLEDOGWUXIIHWDY
tysk antiluftskyts, og styrtet i en
eksplosjon over Trondheimsfjorden. Hele mannskapet på syv
omkom:
- Før dette hadde han deltatt
LERPEHÀ\UDLGPRWGHW\VNH
krigsskipene Scharnhorst og
Gneisenau året før. Raidet mot
Tirpitz ble Archies siste tokt.
Han ble bare 26 år gammel, og
etterlot seg kone og ei datter på
1 år, som i voksen alder skulle
bli min mor, sier Druce. Nå
bruker Linzee mye av sin tid
på å skaffe informasjon rundt
livet til bestefaren, og andre som
ligger på Stavne krigskirkegård.
Hun har opprettet egne hjemmesider og ønsker gjerne tips
om hendelser og foto relatert til
de unge mennene som hviler på
Stavne krigskirkegård.
FA K TA K R I G S K I R K E G Å R D E N
Er en egen del av Stavne kirkegård, øst for kapellet.
Omlag 155 graver.
140 er britiske, 6 fra Canada, 5 fra Australia, 3 fra New Zealand og 1 fra Sør-Afrika.
Hadde tidligere 1100 tyske soldater, men disse ble senere
flyttet Havstein krigskirkegård.
Soldatene tilhørte sine respektive lands marine, hær, og
luftvåpen.
(Kilder: Norske kirkebygg, archierac.co.uk, wikistrinda)