Utdanning 18 2015

Mitt tips | 18 Med nettbrett som verktøy Fotoreportasje | 24 Spesialskole anno 1915
Portrettet | 30 Sidsel Wold Gylne øyeblikk | 35 Et uventet gullkorn
18
30. OKTOBER 2015
utdanningsnytt.no
Uroskolene i Malmö:
Rydder i
Rosengård
Redaksjonen
18
30. OKTOBER 2015
utdanningsnytt.no
Innhold
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
10
Hovedsaken:
NY GIV I
MALMÖ-SKOLE
I vinter stengte Värner
Rydén-skolan i Malmö
grunnet trusler og bråk.
Nå har tiltak som flere
lærere, nulltoleranse for
bråk og leksehjelp skapt
mer ro for blant andre
Ahmed, Miriam og Amerah.
Gylne øyeblikk
35
Da Svein Helgheim løftet svampen for å
tørke av elevenes skriblerier på tavla, ble
han helt satt ut.
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Anita Ruud
Markedskonsulent
[email protected]
Henriette Myklebust Øye
Markedskonsulent
[email protected]
2 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Innhold
Aktuelt
Aktuelt navn
Hovedsaken
Kort og godt
Ut i verden
Mitt tips
Reportasje
Fotoreportasje
Reportasje
Portrettet
Friminutt
Gylne øyeblikk
4
9
10
16
17
18
20
24
28
30
34
35
På tavla
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling/kurs
Minneord
Lov og rett
Fra forbundet
36
38
44
48
52
54
55
56
18
Mitt tips
Ved Alstad ungdomsskole i Bodø satser man på nettbrett.
Her ser vi Håkon Elias Myrseth, Silje Bell Børresen og klasseforstander
Evy Nymo.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
24
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
xx
Fotoreportasje
1915. Første verdenskrig herjer. Fagforeningspioneren Joe Hill blir skutt. Charlie Chaplins film
«The Tramp» lanseres. Og på Falstad skolehjem
blir unge beboere foreviget.
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
30
Forsidebildet
Elendige elevresultater, trusler
og sykmeldte lærere er drømmeskolen til Lise-lott Nilsson, for
tiden rektor og ryddehjelp ved
Värner Rydén-skolan i Malmö.
Foto: Kari Oliv Vedvik
Portrettet
– For å kunne forstå sammenhenger er det
nødvendig å gå tilbake i historien, sier journalist
Sidsel Wold om sitt favorittfag.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Blå-blå-styrte Råde viser vei
Flyktningene fortsetter å strømme til Europa. Dette er en
stor utfordring for mange land – også for Norge. Hver eneste
dag kommer det nye flyktninger over grensestasjonene,
både sør og nord i landet. De fleste kommer fra Syria, men
det er også mange fra land som Afghanistan, Libya, Irak
og Eritrea. Spekulasjonene går høyt om hvor mange vi har
kapasitet til å ta imot, og om hvor mye det vil koste å hjelpe
alle dem som vil komme hit. Både i år og høyst sannsynlig
i årene som kommer. Heldigvis er det bred politisk enighet
om at Norge skal stille opp og gjøre det vi kan, men skepsisen har allerede begynt å melde seg. Ikke minst i det nest
største regjeringspartiet, de vil heller hjelpe til i nærområdene. Hva skal da skje med de mange tusen flyktningene
som har risikert livet for å komme til Europa?
Midt oppe i denne diskusjonen er det befriende å lese om
den Høyre- og Fremskrittspartistyrte kommunen Råde i
Østfold. I løpet av kort tid er et tidligere kjøpesenter i kommunen blitt gjort om til et nytt ankomstsenter for flyktninger med kapasitet til å ta imot 1000 personer. Både
ordføreren og varaordføreren har frontet saken i media og
forklart hvor viktig det er at alle stiller opp på dugnaden
for å ta imot dem som nå kommer. Det ble også arrangert
et godt besøkt folkemøte hvor mange små og store spørsmål
ble reist, og hvor folk fra kommunen og sentrale myndigheter svarte så godt de kunne.
Senteret er godt i gang med driften, og i forrige uke fikk
det besøk av Kong Harald og Dronning Sonja. De ble imponert over det som møtte dem i Råde, og kongen benyttet
anledningen til å minne om at mange i Norge også har hatt
behov for å få beskyttelse i andre land, ikke minst under 2.
verdenskrig. Og i siste halvdel av 1800-tallet var det flere
hundre tusen nordmenn som utvandret til Amerika, i håp
om å skaffe seg et nytt og bedre liv. Alle forstår at det kan
bli vanskelig å løse utfordringene som norske kommuner,
og i realiteten hele befolkningen, nå står overfor, men holdningene vi møter dette med er helt avgjørende for at det
skal gå bra. I Råde har de vist hvordan det kan gjøres, stor
heder til dem.
Noe helt annet: I neste uke avvikles Utdanningsforbundets
landsmøte, og det kommer trolig til å bli mye oppmerksomhet om sakene som diskuteres der. Forbundet er en stor og
mektig aktør og premissleverandør i utdanningspolitikken.
Det er viktig hva som kommer ut av det fire dager lange
landsmøtet i Lillestrøm. Redaksjonen i Utdanning vil dekke
det som skjer, både i og utenfor landsmøtesalen. Følg med
på vår nettutgave utdanningsnytt.no fra time til time!
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Aktuelt
Politiet bekrefter at skoleangrep var hatkriminalitet
RASISME: Svensk politi konstaterer at skoleangrepet i Trollhättan 22. oktober var motivert av hat og
rasisme, ifølge NTB. En 17 år gammel elev og en 20 år gammel lærerassistent ble drept i angrepet.
En 15 år gammel elev og 41 år gammel lærer ligger alvorlig skadd på sykehus. Gjerningsmannen ble
skutt av politiet på skolen og døde senere på sykehus. Les mer på utdanningsnytt.no.
Pedagogikk
Norcan
– Et treårig forskningssamarbeid mellom Utdanningsforbundet, to canadiske
lærerorganisasjoner og ni skoler i Norge
og Canada. Utdanningsmyndighetene i
Ontario deltar også.
– To eksterne forskere er involvert:
professor Dennis Shirley ved Boston
College og doktorgradsstipendiat og
matematikkdidaktiker Mona Røsseland
ved Universitetet i Agder.
– Målet er å styrke undervisning og
læring i matematikk ved skolene.
– Inspirasjonskilde er et mangeårig
partnerskap mellom Finland og Alberta
(Final) som har bidratt til innsikt om
profesjonsdrevet skoleutvikling.
Kilde: Faktaark fra Utdanningsforbundet.
– Vi har utrolig mye forskning om god matematikkundervisning, men vi har vært for dårlige til å få det ut i praksis, sier forsker
Mona Røsseland ved Universitetet i Agder. Til venstre professor Dennis Shirley.
Samarbeid skal gi bedre
matematikkresultater
Tre norske skoler satser på
bedre resultater i matematikk
gjennom et samarbeid med seks
skoler i Canada.
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]
Prosjektet Norcan er et treårig skolebasert forskningssamarbeid mellom skoler og fagforeninger i
Norge, Alberta og Ontario. Målet er at et nettverk
av skoler i de to landene samarbeider om å forbedre elevenes læring i matematikk.
I uke 43 var skoleledere og lærere fra de canadiske skolene i Norge, der de blant annet besøkte
de norske skolene i prosjektet. 19. oktober møttes
de på oppstartsseminar i Oslo.
4 | UTDANNING nr.18/30. oktober 2015
Vil lytte til elevene
Lærerne gjennomfører
En vesentlig del av prosjektet er at elevenes stemmer skal bli hørt i utviklingsarbeidet.
– Jeg har jobbet mye med skoleutvikling. Stort
sett er det da voksne som jobber med voksne.
Derfor er dere pionérer, sa Dennis Shirley til forsamlingen.
Shirley er professor ved Boston College og er
en kjent skoleforsker. Han og doktorgradsstipendiat Mona Røsseland ved Universitetet i Agder er
hentet inn som eksterne forskere som skal støtte
skolene i arbeidet.
– Vi skal hjelpe skolene gjennom å presentere forskningsbaserte tiltak og med hvordan de
skal dokumentere underveis. Det siste er viktig
for å se om prosjektet gir faktiske resultater, sier
Røsseland til Utdanning.
Børresen ungdomsskole i Drammen, Ranvik ungdomsskole i Sandefjord og Molde videregående
skole er de norske deltakerne. Ved skolene skal
ledere, lærere og elever sammen utvikle bedre
matematikkundervisning.
Røsseland kjenner ikke til lignende prosjekter i
Norge. De deltakende skolene fra Alberta har tidligere deltatt i et lignende prosjekt med finske skoler.
– Utrolig mye forskning viser hva som fungerer
i matematikkundervisning, men vi har vært for
dårlige til å få det ut i praksis, sier Røsseland.
Hun peker på årets dårlige eksamensresultater i
matematikk i norsk skole og mener det er viktig å
se på undervisningspraksisen i ungdomsskole og
videregående skole.
– Det vi gjør nå, fungerer ikke så bra. Da kan vi
ikke være redde for å prøve noe nytt, sier Røsseland.
Navnet blir Nord universitet
Steinerskole er konkurs
TRIO: Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag fusjoneres fra
nyttår til Nord universitet. Det ble vedtatt av Kongen i statsråd 16. oktober.
Institusjonen vil også bestå av Høgskolen i Nesna, skriver Adressa.no
DÅRLIG ØKONOMI: 15. oktober fikk de 80 elevene ved Røyken videregående
Steinerskole i Buskerud beskjed om at skolen slår seg konkurs. Styreleder
Grim Okstad sier til Dagbladet at skolen ikke lenger har økonomi til å gjøre
opp forpliktelser, som lønn til ansatte, melder NTB.
Kompetansekrav
Giske vil ikke avskilte lærere
Stortingsrepresentant Trond
Giske (Ap) er kritisk til at de
skjerpete kompetansekravene
for lærere er gitt tilbakevirkende kraft. Nå forlanger han
en utredning av konsekvensene.
De nye
kompetansekravene
På barnetrinnet er kravet 30
studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene
norsk, samisk, norsk tegnspråk
og matematikk.
På ungdomstrinnet er kravet
60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene
norsk, samisk, norsk tegnspråk,
matematikk og engelsk, samt 30
studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste
andre fag.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
– Vi er for nye kompetansekrav til lærerne. Stoltenberg II-regjeringen innførte kompetansekrav
i undervisningsfagene for nyutdannede lærere i
2012. Men disse kravene gjaldt bare lærere som har
fullført lærerutdanningen sin etter 1. januar 2014. Vi
støttet ikke Høyres forslag om at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft, påpeker Giske,
som er leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
– Utdanningsforbundet hevder at lærere som søker seg
til nye stillinger, kan få problemer. Hva er din kommentar
til det?
– Det ser ut til at kompetansekravene som er
innført fra 1. august 2015, kan ha slike uavklarte og
uheldige konsekvenser for den enkelte lærer, skole
og skoleeier, sier Giske.
– Utdanningsforbundet påpeker at lærerne er pålagt å
ta videreutdanning for å fylle de nye kompetansekravene,
men siden staten ikke er pålagt å fullfinansiere videreutdanningen, får de ingen rett til å ta denne videreutdanningen. Hva mener du?
– Jeg er opptatt av de økonomiske konsekvensene for kommunene. Det er ikke tatt høyde for
disse videreutdanningsutgiftene i forslaget til statsbudsjett. Uten tilstrekkelig finansiering kan vi ikke
pålegge lærerne å gjennomføre videreutdanningen.
Er noe pålagt, må arbeidsgiver ta regningen. Det er
et vanlig prinsipp i arbeidslivet, sier Giske.
Vurdere lærernes realkompetanse
Trond Giske og fire andre stortingsrepresentanter
fra Arbeiderpartiet står bak representantforslaget som ble levert 21. oktober. De ber regjeringen
redegjøre for mulige konsekvenser av innføringen
av de nye kompetansekravene. De forlanger også
en plan for hvordan de nye kompetansekravene
skal innføres. Representantene vil også at det
Kravet på videregående skole er
60 studiepoeng eller ett år relevant kompetanse for å undervise
i alle fag, med unntak av faget
prosjekt til fordypning.
Arbeiderpartiet mener det vil få alvorlige konsekvenser
at de nye kravene for undervisningskompetanse får
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
tilbakevirkende kraft.
Trond Giske.
Steffen Handal.
FOTO MARIANNE RUUD
FOTO HANS HOVLAND LØVLIEN
åpnes for at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling før 1. januar 2014, skal
få vurdert sin realkompetanse i undervisningsfag.
Stortingsrepresentant Kristin Vinje fra Høyre sa
i Politisk kvarter i NRK 22. oktober at kommunene
må ta ansvar for videreutdanningen av lærere og
sørge for at skolene får nok lærere som oppfyller
de nye kompetansekravene.
– Bruk heller
mulighetene for unntak
Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet
mener det er bedre at myndighetene viderefører
de unntaksbestemmelsene som allerede er knyttet til loven enn å gjennomføre Arbeiderpartiets
forslag om å vurdere realkompetansen til lærere
som ikke tilfredsstiller de nye kravene.
– Utdanningsmyndighetene har neppe noe apparat
som står klart til å vurdere realkompetansen til nesten 40.000 lærere, sier Steffen Handal til Utdanning.
– I dag betaler lærere en del av videreutdanningen sin
selv. Skal de fortsatt gjøre det?
– Når arbeidsgiver pålegger lærerne å ta videreutdanning, må utgiftene dekkes fullt ut av arbeidsgiver, i tråd med hovedavtalen, påpeker Handal.
> Les hele intervjuene med Giske og Handal på
utdanningsnytt.no
5 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Aktuelt
Kommunal arbeidsmiljøpris til ansatte ved Abel ungdomsskole
REKTORLØSE: Gjerstad kommunes arbeidsmiljøpris er tildelt alle ansatte ved Abel ungdomsskole,
ifølge kommunens nettsted. Begrunnelsen for prisen var de ansattes felles innsats gjennom
skoleåret 2014/2015, da de store deler av året var uten fast rektor.
Maktskifte i storbyer
PBL mener avtale
skaper usikkerhet
Det er ikke så enkelt å skille mellom kommersielle og ideelle
barnehager, mener PBL.
Avtalen mellom Rødt og den nye rødgrønne
ledelsen i Oslo skaper usikkerhet, ifølge organisasjonen, som har 191 medlemsbarnehager i
hovedstaden.
– Vi har ikke fått klarhet i hva de oppfatter som
kommersielle barnehager. Vi prøver å få en dialog
om hva de legger i det, sier Arild M. Olsen, som er
administrerende direktør i PBL.
Kommunen og ideelle virksomheter skal stå
for drift av alle nye barnehager i Oslo, heter det i
samarbeidsavtalen som Rødt i Oslo inngikk med
Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne 20.
oktober.
Dermed mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes at
det blir slutt på at private aktører kan ta ut profitt
fra barnehagedriften.
Profitt og overskudd
Men Olsen og PBL mener det ikke er enkelt å
definere hva profitt er og påpeker at alle barnehager, også kommunale, må ha et overskudd for
å drive sunt.
– Vi føler at mye er unødvendig uklart, sier han.
Advokater ser på saken
– Vi har vært av den oppfatning at det barnehagene skal måles etter, er kvaliteten på tilbudet
de gir og at de ansatte skal ha ordnede lønns- og
arbeidsforhold, sier Olsen.
Han opplyser at organisasjonens advokater er i
gang med å se på saken, men vil ikke si noe mer
om hvordan de vil forholde seg før de har fått mer
informasjon om hvordan Oslo kommune vil følge
opp avtalen. (©NTB)
Elever kan få slipp
Den nyvalgte politiske ledelsen i Oslo og Tromsø
har åpnet for at hjemmet skal bli leksefri sone, og
i Bergen kan et eksisterende forsøk bli utvidet.
TEKST Sonja Holterman | [email protected]
Tone Tellevik Dahl ny utdanningsbyråd i Oslo
Tone Tellevik Dahl (Ap) overtar den politiske ledelsen av skolene i Oslo.
Den nye byråden for oppvekst og kunnskap har vært fast medlem av Oslo
bystyre siden 2007. Den siste perioden var hun leder for Helse- og sosialkomiteen. Hun var Arbeiderpartiets ordførerkandidat ved kommunevalget i
september.
Tone Tellevik Dahl er 45 år. Hun har siden 2006 hatt permisjon fra stillingen som administrativ leder ved Biologisk institutt på Universitetet i Oslo.
I det nye byrådet, som skal ledes av Raymond Johansen (Ap), har Arbeiderpartiet fem byråder, Miljøpartiet de grønne får to og SV får én. Aps
Robert Steen blir finansbyråd, Geir Lippestad blir byråd for næring og eierskap, og Rina Mariann Hansen får ansvar for kultur, idrett og frivillighet.
De to byrådene for MDG, Lan Marie Nguyen Berg og Hanna E. Marcussen,
blir byråder for henholdsvis miljø og samferdsel, og byutvikling. Inga Marte
Thorkildsen er SVs eneste byråd. Hun får ansvaret for eldre-, helse- og
sosialtjenester.
6 | UTDANNING nr.18/30. oktober 2015
Tone Tellevik Dahl.
FOTO INGAR STORFJELL/AFTENPOSTEN/
NTB SCANPIX
I erklæringen til den nyutnevnte byregjeringen i
Oslo skriver partiene at de vil «gjøre forsøk med
alternative vurderingsformer og andre måter å
organisere leksearbeidet på.» Dette punktet skal
det være SV som fikk inn i erklæringen, og Sunniva
Holmås Eidsvoll, som er gruppeleder for SV i Oslos
bystyre, sier til Dagsavisen:
– Forsøket kan gjøres ved en utvidelse innenfor
dagens leksehjelpsordning tilknyttet 1. til 4. trinn,
sier hun.
I dag har mange skoler i Oslo tilbud om leksehjelp i
Aktivitetsskolen, og Eidsvoll åpner for at også elevene
i 4. til 7. klasse skal kunne få leksehjelp.
Den nye utdanningsbyråden i Oslo, Tone Tellevik
Dahl (Ap), slår fast at dette ikke betyr at byrådet
ikke går inn for en leksefri skole.
Leksearbeid med pedagog til stede
I Tromsø er byrådet også innstilt på at skoler som
95-åringer med høyere utdanning lever lenger
LO-ansatte nektes innsyn – igjen
STUDIE: 95-åringer med høyere utdanning kan forvente å leve lenger enn jevnaldrende med kun grunnskole, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Mulige årsaker er at høyere utdanning knyttes til bedre livsstilvalg, bedre tilgang
til medisinsk behandling og større evne til å bruke helsetjenester, ifølge NTB.
STEVNING: I fjor streiket fagforbundet Handel og kontor for å få innsyn i alle
ansattes lønn, og vant fram. Nå holder arbeidsgiverne opplysningene tilbake.
HK har stevnet Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening for Arbeidsretten,
ifølge frifagbevelse.no.
Ni timers makstid i barnehage,
flere lærere og færre tidstyver
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skal styre Bergen kommune de neste
fire årene. Dette er noe av det de vil satse på innenfor skole- og barnehagepolitikken.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Arbeiderpartiets Marte Mjøs Persen blir ny
ordfører i byen.
– Nå håper jeg at jeg skal få prege Bergens ansikt utad på en litt annen måte enn
det som har vært gjort før, sa Persen til Bergens Tidende etter offentliggjøringen.
De tre partienes politiske plattform inneholder blant annet disse løftene for skoleog barnehagepolitikken:
Flere steder i landet
kommer krav om at
elever skal slippe å gjøre
lekser hjemme.
ILL.FOTO INGER STENVOLL
pe hjemmelekser
ønsker det, skal la elevene gjøre leksene på skolen.
Byrådet ønsker å gå i dialog med lærere, skoler og
foreldre om dette, melder NRK.
– Vi ser helt klare fordeler med å ha en pedagog
til stede i leksearbeidet. Det kan gjøre lekser bedre,
resultatet vil bli bedre, og jeg tror det vil gjøre det
lettere for familiene å få tiden til å strekke til, sier
utdanningsbyråd i Tromsø, Brage Larsen Sollund
(Ap) til NRK.
Også det nye byrådet i Bergen vil vurdere å utvide
en ordning med leksefri skole.
Skeptisk til foreldreopprør
I Rogaland er kampanjen «Leksefri familie» startet av foreldre som vil at en familie skal kunne
bestemme seg for å bli leksefri og så informere
skolen om dette.
– Et foreldreopprør er lite formålstjenlig. Det tjener i alle fall ikke elevene, sier leder for Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød,
til Utdanning.
– Det er skolen som bestemmer om vi skal ha
lekser eller ei. Foreldre kan si hva de mener, og en
diskusjon er alltid bra, men til sjuende og sist er det
skolen som bestemmer, understreker hun.
Barnehage:
O Full barnehagedekning i løpet av fire år.
OInnføre en ny bemanningsnorm og jobbe
for at minst halvparten av de ansatte i
barnehagene skal være pedagoger.
OKommunen må ta et større ansvar for å få
bygget ut barnehageplasser i pressområder.
OForsøk med lengre åpningstider i barnehagene, samtidig som en har ni timer makstid
per barn per dag.
Skole:
OStyrke første og andre trinn med flere
lærere.
OVil ha en gjennomgang av rapporteringskrav og tester med mål om å avbyråkratisere lærerrollen og fjerne tidstyver.
OSikre tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av skolen slik at skoleforfallet ikke
gjentar seg.
OVurdere å utvide en ordning med leksefri
skole.
OVil vurdere en forsøksordning med andre
fremmedspråk fra femteklasse, gitt mulighet for statlige midler.
OVil søke staten om en forsøksordning med
opplæring i sidemål fra og med tredje klasse
på noen skoler.
OIngen nye private kommersielle barne- og
ungdomsskoler i Bergen.
> Les hele oversikten på utdanningsnytt.no/ bergenbyrad
Bergens nye utdanningsbyråd
refset KS under streiken
Pål Hafstad Thorsen (Ap) overtar som ny utdanningsbyråd
i Bergen.
Thorsen er 35 år og har vært leder for oppvekstkomiteen i bystyret den siste perioden og har permisjon fra stilling som konsulent
i utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland.
Under lærerstreiken i fjor var han blant kommunepolitikerne som kritiserte KS-styret for en uforsonlig linje mot
Utdanningsforbundet.
– Vi må ha bedre samarbeidsklima, og det er på tide å komme
lærerne i møte. Ellers blir streiken langvarig, sa han til Bergens
Tidende 25. august i fjor.
Han slo samtidig fast at han ikke hadde tillit til styret i
kommuneorganisasjonen.
Det nye byrådet ledes av Harald Schjelderup (Ap), og det består
av til sammen tre byråder fra Arbeiderpartiet, to fra Kristelig Folkeparti og to fra Venstre.
Pål Hafstad Thorsen.
FOTO KARINA ASBJØRNSEN/BERGEN
ARBEIDERPARTI
7 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Aktuelt
Utdanning om barn med spesielle behov
NY: Utdanningen i «Barn med særskilte behov» er nå godkjent ved Fagskolen i Østfold, ifølge fylkeskommunens nettsted. Personell med videregående opplæring i helse- og oppvekstfag kan dermed
styrke sin kompetanse innen barnehage, skole, fritidsordning og annet barne- og ungdomsarbeid,
melder Moss Avis.
Praksiselever
Krever ikke politiattest
En barneskole tar flyktninger fra voksenopplæringen inn i klasserommene for språkpraksis i tre måneder. Foreldrene reagerer på at
det ikke kreves politiattest fra praksiselevene.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Hårberg skole i Ørland i Sør-Trøndelag har hatt
to flyktninger fra voksenopplæringen i kommunen inne til språkpraksis. De er i klasserommet
sammen med lærer og hjelper til med elevene.
– Jeg mener alle typer praksiselever som skal
være med barna, uavhengig av hvor de kommer
fra, burde vært avkrevd politiattest, sier nestleder
i foreldrenes arbeidsutvalg ved skolen, Jan Arne
Liland, som har skrevet en klage til kommunalsjefen for oppvekst i Ørland kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Liland sier voksenopplæringselevene er med
i klasserommet helt ned på 1. og 2. trinn. Ifølge
Liland kan de også være alene med barna i noen
sammenhenger, blant annet følge barn til toalettet. Han synes det er rart at skolen ikke krever
politiattest, når en slik attest er nødvendig for frivillige som stiller opp noen timer i uka på organiserte fritidsaktiviteter for barna.
Liland understreker at det er en prinsipiell sak,
og ikke basert på mistanke mot praksiselevene.
Støtte fra jusprofessor
Rektor ved Hårberg skole, Mabel Slotterøy (innfelt), sier det kan hende at praksiselever
kan være alene med barn korte perioder, men at barn ikke utsettes for situasjoner hvor
noe alvorlig kan skje.
ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK
– Aldri alene med elevene
Kommunalsjef Odd-Erik Røstad sier til Utdanning at elevene ved voksenopplæringen utplasseres forskjellige steder i kommunen for å få
praktisert norsk.
– Dette er flyktninger som nettopp er kommet til
landet. Da er det også et spørsmål om en politiattest vil si så veldig mye, sier Røstad, som understreker at de voksne elevene aldri er alene med
barna.
– Men de er med i timene og jobber med elevene?
– Ja, de deltar i aktivitetene som lærerne organiserer. Men de er ikke noen form for assistenter. De
8 | UTDANNING nr.18/30. oktober 2015
er der for sin egen del, for å lære språk, sier Røstad.
Rektor ved Hårberg skole, Mabel Slotterøy,
synes det er viktig at skolen hjelper nyankomne
flyktninger med å lære norsk.
– FAU-nestlederen sier at de av og til kan være alene
med barna.
– Generelt sett skal det alltid være en voksen
sammen med dem, men det kan selvsagt skje at
de av og til er alene et minutt i garderoben eller i
andre sammenhenger, sier Slotterøy.
Hun mener foreldrene kan være trygge på at
barna er godt ivaretatt, men at hun for sikkerhets
skyld vil gå gjennom rutinene på nytt.
Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Kirsten Sandberg, mener skolen
bør benytte seg av retten til å kreve politiattest av
hensyn til barna.
– Det er kanskje begrenset hva en politiattest
vil si hvis det gjelder flyktninger som nylig har
ankommet landet. Det kan allikevel virke forebyggende gjennom å bevisstgjøre dem som skal
inn i skolen om at dette er noe man er opptatt av
å følge med i. Samtidig er det viktig å få avklart om
det kan være saker som har dukket opp i perioden
de har vært i Norge, sier Sandberg til Utdanning.
Fylkesmannen mener det er greit
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag svarer i en e-post
til Liland at politiattest kun gjelder dem som er
fast eller midlertidig ansatt i skolen, og når det
gjelder personer som oppholder seg på skolen
regelmessig uten å være tilsatt, er det opp til skoleeier å vurdere om politiattest skal innhentes
eller ikke.
– Det er ikke aktuelt å innføre krav om politiattest for praktikanter, sier statssekretær Birgitte
Jordahl i Kunnskapsdepartementet til Utdanning.
Aktuelt navn
Unngår svart arbeid
og Sepp Blatter
Hvem den nye lederen i Fellesforbundet ikke ville hatt som lærere?
Carl I. Hagen og Sepp Blatter.
TEKST Sonja Holterman | [email protected]
FOTO Fellesforbundet
Jørn Eggum
(43)
Hvem
Leder av Fellesforbundet. Faglært gullsmed.
Har vært tillitsvalgt i
Fellesforbundet siden
2003. Kommer fra Laksevåg utenfor Bergen.
Fellesforbundet har om
lag 150.000 medlemmer og organiserer
blant annet arbeidere i
byggeindustrien.
Aktuell
Nyvalgt leder av
Fellesforbundet.
Gratulerer med valget. Nå har jeg forsøkt å få
deg i tale et par dager, men jeg skjønner at det
er travelt å lede Fellesforbundet?
Takk, takk. Jo, det har vært hektisk. Ansvaret
begynner å sige inn over meg nå. Jeg har lært masse
allerede.
Hva gjør du for å redde verden?
Hva blir det viktigste for Fellesforbundet og
deg det neste året?
Sysselsetting. Vi holder blikket rettet mot ledigheten og skal jobbe for å skape rom for sysselsetting.
Et viktig punkt der er permitteringslovgivningen.
Den må endres slik at den følger konjunkturene.
I tillegg har landsmøtet vedtatt 10 uttalelser, og de
skal vi nå konkretiseres.
Du befinner deg akkurat nå på Stortinget.
Hvem er din favorittpolitiker?
Hvis jeg kan få velge fritt, blir det ikke en norsk en,
men Olof Palme. Palme hadde en måte å kommunisere på som var helt spesiell. Han klarte å tegne
bilder i hodet mitt når han talte. Jeg har sett mange
av talene hans på YouTube. Han begeistrer og taler
til sosialdemokraten i meg.
Hvem ville du ikke hatt som lærer?
Da må jeg nesten velge to personer, Carl I. Hagen
og suspendert FIFA-president Sepp Blatter. Begge
har samme virkning på meg: Det vrenger seg i meg
når jeg ser dem.
«Musikk og tur,
det er typisk meg.»
dier før man kan fordele. Mange er mest opptatt av
hvem som skal få hva av velferdsstaten, men ser
ikke at man må ha skapt noe for å ha noe å dele
ut. Det er på tide at vi stopper og tenker på hva og
hvordan vi skal skape verdier i framtida.
Du får holde en undervisningstime for det
norske folk. Hva handler den om?
Det er ikke de store tingene, kanskje. Men jeg tar de
små skrittene og gjør så godt jeg kan. Jeg kildesorterer og handler etisk. For eksempel er jeg opptatt
av at man ikke skal bruke svart arbeidskraft. I jobben jeg skal gjøre som leder av Fellesforbundet er
det viktig for meg å sørge for at industrien setter et
mindre fotavtrykk og jobber for klima i et generasjonsperspektiv.
Hva er dine beste egenskaper?
Jeg tror at jeg er åpen og omgjengelig. Og jobbmessig
er jeg tydelig.
Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?
Jeg har en bok liggende på nattbordet på hybelen i
Oslo. Den har jeg hatt en stund, men nå håper jeg at
jeg får tid til å lese den. «En dag i Ivan Denisovitsj'
liv» av Aleksandr Solzjenitsyn. Den handler om en
politisk fange i en konsentrasjonsleir i Sovjetunionen på 1950-tallet.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?
Er jeg frustrert, tar jeg på meg hodetelefonene, setter på høy musikk og går meg en lang kveldstur.
Det hjelper alltid. Gjør jeg ikke det, blir det en lang
våkenatt. Musikk og tur, det er typisk meg.
Da vil jeg forsøke å lære dem at man må skape ver-
9 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Hovedsaken
Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn
for å ordne opp på uroskoler i Malmö.
Tidligere jobbet hun på Rosengård skole.
10 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Ryddehjelpen
Trusler, bråk og elendige resultater gjorde at elever
og lærere rømte fra Värner Rydén-skolan.
Rektor Lise-lott Nilsson har ansatt flere lærere og
innført nulltoleranse for bråk.
Hovedsaken
UROSKOLEN
Rektor Lise-lott Nilsson er hentet inn for å få orden
på Värner Rydén-skolan i Malmö.
TEKST Sonja Holterman | [email protected] og Kari Oliv Vedvik | [email protected]
FOTO Kari Oliv Vedvik
Ordensrektoren
Elendige elevresultater, trusler og sykmeldte
lærere er drømmeskolen til Lise-lott Nilsson.
– Har ikke dere time nå?
Lise-lott Nilsson ser strengt på to jenter som
slanger seg i skinnstolene i gangen utenfor lærerværelset. Jentene ser på hverandre og slutter å
fnise.
– Nææi, jeg tror ikke det, sier den ene.
– Et øyeblikk, sier Lise-lott Nilsson og løper bort
til tavla med timeplanene.
– Dere har svensk, og nå går dere til time, sier
hun og peker på døra. Jentene forsvinner ut døra
og inn i nabobygget.
Utdanning besøker Värner Rydén-skolan i
Rosengård i Malmö. Lise-lott Nilsson er nyansatt
rektor. Hun skal rydde opp, få ro og bedre resultater på ungdomsskolen hvor mer enn halvparten
av elevene stryker. I vinter måtte skolen stenges
grunnet trusler og bråk. Senere kom væpnede
vakter i skolegården. 95 prosent av elevene har
innvandrerbakgrunn. Mange er nyinnflyttet, og
halvparten går ut uten godkjent vitnemål.
ble omplassert, og en ny rektor ble hentet inn. Nå
går Ahmed på en roligere skole. Målet hans er å
få bestått i alle fag, et mål under halvparten av
elevene ved Värner Rydén-skolan når. I fjor fikk
52 prosent av elevene strykkarakteren F i ett eller
flere fag. Med en F på vitnemålet kommer man
ikke inn på videregående skole i Sverige.
– Før hadde jeg mye F. Nå ligger jeg mellom C og
E i de fleste fag, sier Ahmed.
Kantina ble stengt mellom friminuttene. Flere
lærere er ansatt. Andre tiltak er nulltoleranse for
bråk, pedagogikk og klasseledelse i sentrum, leksehjelp, politibesøk hver onsdag og, ikke minst,
tydelig skoleledelse.
– Det er allerede stor forskjell fra i vinter, men
vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Lise-lott Nilsson. Målet med alt arbeidet er det samme som
Ahmeds mål:
– Vi har tre mål: Bedre karakterer, studiero og
trygghet, og at alle som går ut herfra skal komme
inn på gymnaset, sier Lise-lott Nilsson.
Overser ingen
Ryddejobben
– Det var en gjeng her, de bråkte, skrek og truet
lærerne. Lærerne likte jo ikke det så godt, sier
Amed Obayd, (15) og legger til: – Da Lise-lott kom
til skolen, ble det ro.
Ahmed har gått på Värner Rydén-skolan i fem år.
Skolen ligger i Rosengård i Malmö, et område
som er kjent for sine mange blokker, innvandrere
og for å ha fostret opp fotballesset Zlatan. I vinter
ble området også kjent for noe annet. En fredag i
februar blusset en konflikt mellom elevene opp.
Ungdommer utenfra blandet seg inn. Det var dråpen som begeret ikke kunne romme.
Sveriges lærerforbund mente at situasjonen på
skolen truet sikkerheten til både elever og ansatte.
Skolen ble stengt.
Påfølgende mandag åpnet skolen igjen. Elever
12 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
I skolegården møter rektor en jente i mørke klær,
hijab og et bredt smil. Jenta holder opp hånda, og
Lise-lott Nilsson gir henne en high five. Deretter kommer en gutt i forkle og med en tallerken
i hånda.
– Du skal ikke være her ute. Nå må du gå inn
igjen til klassen, sier Lise-lott Nilsson strengt.
Hun stanser for å se at gutten gjør som hun sier.
Det gjør han. Inne på lærerværelset igjen røper
rektor tanken bak handlingene sine.
– Vi voksne må aldri lukke øynene og late som
om vi ikke ser. Er du lærer her, må du gripe fatt i
alt: en elev som bråker, er ute og går mens det er
time eller plager noen. Du må ordne opp. Overser
du en hendelse, mister du respekten, sier hun.
– Er ikke det veldig slitsomt?
– Jo. Men orker man ikke dette, skal man kan-
Lise-lott
Nilsson (43)
O Ferdig utdannet
lærer i 2000, rektor i
2008. Har arbeidet i
Lund og Helsingborg.
OHentet inn til Rosengård skole for å ordne
opp der.
ONå er hun hentet inn
for å ordne opp ved
Värner Rydén-skolan i
Malmö.
«Vi voksne
må aldri
lukke
øynene og
late som om
vi ikke ser.»
Lise-lott Nilsson
Margaretha Ekelöf og
Eva Normann Persson har
jobbet henholdsvis 16 og
18 år ved skolen. Da de
startet var dette en bra
skole. Det har de som mål
å bli igjen.
> Leder av Lärarförbundet
i Malmö, Roine Selind, har
bistått lærerne ved Värner
Rydén-skolan.
skje ikke jobbe ved Värner Rydén-skolan, sier rektor: – Hender det noe en fredag, tar vi møtet da. Vi
venter ikke til mandag.
Bak dette ligger rektors ideologi:
– Ledelse er viktig. Jeg må være en tydelig leder
og vise hva jeg venter av lærerne. Og de skal være
tydelige ledere og vise hva de venter av elevene,
sier Lise-lott Nilsson.
To av lærerne som har jobbet ved skolen i mange
år, tar seg tid til å snakke med oss.
– Vi har fått tydelige handlingsplaner. Alle vet
hva som gjelder, sier lærer Margaretha Ekelöf. Hun
jobber på ungdomstrinnet og stod midt oppe i bråket i vinter.
– Da ungdomstrinnet på naboskolen ble lagt
ned, fikk vi mange nye elever: ungdommer med
store utfordringer som trengte mye omsorg, sier
hun.
Disse ungdommene kom i konflikt med dem
som var på skolen fra før, og Margaretha skulle
undervise dem alle.
Verken i Norge eller i Sverige finnes tall på hvor
mange lærere som utsettes for trusler eller vold,
men både Oslo og Malmö har statistikker.
Relasjonene mellom elever og lærere i Norge har
blitt bedre over tid, sier forsker Anders Bakken ved
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
og aldring, som står bak Ungdataundersøkelsen.
Stor utskifting av ansatte
Ved Värner Rydén-skolan i Malmö var situasjonen
veldig prekær i vår. Med mange sykemeldinger og
mye uro, ble det flere ganger leid inn ufaglærte.
– En nyansatt lærer sluttet etter én uke, en
annen etter to. Elevene var så bråkete og stemningen så ubehagelig at det ble veldig vanskelig å
undervise, sier Margaretha Ekelöf.
Likevel var de to lærerne aldri redde.
– Det skjedde så mye, og man mister fotfestet når
det er så mye bråk. Jeg var sliten og trøtt. Fryktelig
stresset, men aldri redd, sier Margaretha Ekelöf.
Eva Normann Persson har jobbet som lærer ved
skolen i 18 år og vært med på nedturen.
– For ti-femten år siden var dette en bra skole
med gode resultater. Nedgangen kom gradvis. I
vinter var vi på bunn, sier hun.
Skolen har hatt store utskiftninger både i lærerstaben og ledelsen.
– Nå sist hadde vi tre rektorer, én var sykmeldt,
én i utdanning og den siste sluttet, sier Eva. De siste
årene har sykefraværet blant lærerne vært høyt, og
mange lærere har sluttet. Også elever skiftet skole
for å komme bort fra bråket.
– Det kom stadig nye vikarer, mange av dem
manglet utdanning og kjente ikke elevene. Som
om hvem som helst kunne jobbe i skolen vår, sier
Margaretha Ekelöf.
Nå er det roligere. Margaretha Ekelöf takker den
nye rektoren for det.
Tett dialog
Det var hovedtillitsvalgt Catharina Niwhede ved
skolen som sørget for at skolen ble stengt.
Leder av Lärarförbundet i Malmö, Roine Selind,
har vært involvert i snuoperasjonen.
– Ofte pålegger Arbetsmiljöverket skoler eller
barnehager å stenge. Her innså de at de måtte det.
Et miljø på omtrent ti elever forårsaket mye av
bråket. I tillegg tok disse elevene med seg kompiser utenfra, forteller han.
Med ujevne mellomrom må skoler eller barnehager stenge i Malmö, som oftest grunnet helsefarlige bygninger. I tiden etter stengingen av Värner
Rydén-skolan var Selind ofte i møter ved skolen.
– Hver uke, noen ganger mer. Elevene som stod
bak bråket, ble flyttet til andre skoler.
– Flyttet en da ikke bare problemet?
– Nei, jeg har ikke hørt noe om at det har blitt
nye konflikter ved de skolene elevene ble flyttet til.
Fra flere av skolene i Malmö rapporterer lærere
om store belastninger over tid. Det er ikke tillatt
å gi lærere differensiert lønn etter hvilken skole
de jobber ved.
– Det ble satt inn masse ressurser, og en ny leder
kom på plass. Vi har ikke hørt om nye hendelser
>
13 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Hovedsaken
UROSKOLEN
< Leksehjelper Jesper
Svensson syntes det var
meningsfullt å kunne gi
leksehjelp og som ung student å kunne være forbilde
for de unge elevene.
> Etter bare noen måneder merker (f.v.) Amerah
Al-Kefagy, Miriam Higali
og Amed Obayd store
forbedringer ved Värner
Rydén-skolan, og alle har
fått bedre karakterer.
Vold og
trusler i
grunnskolen
i Malmö
16 prosent av de
ansatte i skolen har det
siste året vært utsatt
for vold på jobb.
Blant andre kommunalt
ansatte svarer 9 prosent det samme.
28 prosent har kjent
uro for vold eller trusler på jobb i skolen,
øvrige ansatte 21
prosent.
23 prosent har det
seneste året vært
utsatt for trusler på
jobb. 16 prosent av
kommunens øvrige
ansatte har opplevd
det samme.
Én av fire oppgir at de
ikke får den hjelpen de
behøver når de utsettes for trusler eller
vold i skolen.
Kilde: Malmö stad
14 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
ved den skolen, men helt lugnt er det nok ikke.
Lærerne ved Värner Rydén-skolan fremhever
også at den nye skoleledelsen er tydelig.
Tar tid
– Vi vet hva vårt oppdrag er, og vi får tydelig veiledning, sier Margaretha og legger til: – Men å forandre noe tar tid og krever tålmodighet.
– Mange elever som byttet skole på grunn av
bråket, kommer tilbake nå. Det er vi glade for, sier
Margaretha.
Tidligere var det mye fravær fra timene. Elevene satt i kantina, gikk rundt i skolegården eller
ble hjemme.
– Vi jobber med å høyne elevenes nærvær, sier
Eva Normann Persson.
Skolen har nå tre lærere til to klasser og en
mentorordning hvor en lærer har ansvaret for
halve klassen.
– Dersom én av mine 12 elever er borte, har jeg
ansvar for å ringe og høre hvorfor han ikke er på
skolen, sier Margaretha Ekelöf.
Begge lærerne og rektor er glade for å få delta i
skolens opptur.
– Vi skal være den beste skolen for hver elev,
sier Lise-lott Nilsson.
Og Eva Normann Persson legger til:
– Mange av elevene våre lever i et tøft miljø. De
vil gjerne prestere på skolen, men hjemmesituasjonen forhindrer dem, sier hun.
Leksehjelpen
Ved skolen startet man sist vinter prosjektet «En
billett til framtiden» sammen med det kommunale boligbyggelaget, MKB. En nasjonal stiftelse
har satt i gang leksehjelp ved skolen.
– Vi tar et samfunnsansvar. Dette er Malmös
barn. Vi har alle et ansvar for at de har det bra,
sier Mats Nilsson, leder for MKB i Malmö.
Elever på ungdomstrinnet blir invitert til noen
timers leksehjelp tre ettermiddager i uka. De får
mat, hjelp til leksene av universitetsstudenter, og
de får sommerjobb. Det siste krever at de har deltatt uten mye fravær og forbedret karakterene sine.
– Vi vil gi elevene en virkelighetsforankring og
vise dem at gode karakterer kan gi dem en god
jobb og en god framtid, sier Mats Nilsson.
I dag deltar nær 80 av 120 elever på ungdomstrinnet i leksehjelpen.
– Hvorfor har dere engasjert dere i dette prosjektet?
– Vi ser på leksehjelpen og sommerjobben som
en investering. De som bor her, blir boende dersom det er en god skole i nærmiljøet, sier lederen
for MKB.
I sommer malte, snekret og lukte omtrent 100
ungdommer i Rosengård. 70 av dem var unge fra
leksehjelpen.
– Når lokale ungdommer maler benker og
vegger, er terskelen høy for andre ungdommer å
spraye og ødelegge dem. Det blir mindre hærverk
av å ha lokale ungdommer ute på jobb, sier Mats
Nilsson i MKB.
Ingeniørstudent Jesper Svensson organiserer
leksehjelperne. Men han har også vært leksehjelper selv, og nå frister læreryrket like mye som
ingeniørjobb.
– Å hjelpe unge med å lære og være med på å gi
dem en god framtid er veldig givende, sier Jesper
Svensson. For barna i Rosengård er karakterer og
utdanning spesielt viktig.
– Mange av elevene her vet ikke at de kan gå på
høgskole eller universitet. De tror de må betale det
selv, og det har de ikke råd til.
De har ikke noe kontaktnett, og de kan ikke få
«Dette er
Malmös
barn. Vi har
alle et ansvar
for at de har
det bra.»
Mats Nilsson,
leder for MKB,
det kommunale
boligbyggelaget
i Malmö
hjelp til å skaffe seg jobb slik mange andre med
lange slektsrøtter i Sverige har, sier Jesper Svensson.
Amerah Al-Kefagy (13) følger leksehjelpen. Hun
møter vennene sine der og forbereder allerede
gode karakterer.
– Det er viktig at lærerne er bra. De må kunne
forklare. Og det føles som om vi har bedre lærere
også, sier Amerah og smiler.
Miriam Higali (16) har allerede forbedret karakterene sine og fortsetter å følge leksehjelpen. Hun
håper også på sommerjobb.
Sommerjobben er en motivasjon for mange av
elevene. Den eneste for noen av dem.
– Løftet om sommerjobb motiverer dem som
ikke melder seg frivillig til leksehjelp. Det er de
som behøver det aller mest, sier Jesper Svensson.
I vinter ble Värner
Rydén-skolan åsted for
vold og trusler. Sveriges
lærerforbund mente at
situasjonen var truende
for både elever og ansatte.
Skolen ble derfor stengt i
en periode.
FOTO JOHAN NILSSON, TT/NTB SCANPIX
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo har selv vært i Malmö og Rosengård.
– Rosengård er en getto, hvor grupper har tatt helt over. Rosengård
fremstår som et egen stat innenfor landet. Til tider har ikke brannbiler
og politibiler kommet inn der. Sånn som vi bosetter i dag, kan ikke noe
lignende skje i Norge, sier Bjørnebekk.
Med stadig større folkegrupper som kommer til Norge, mener Bjørnebekk at man må tenke helhetlig når man bosetter.
– Er tiltakene ved Värner Rydén-skolan nok til å få en varig endring?
– Det er viktig å jobbe tett på elevene, konsentrere seg om fag og
mestring i tillegg til å ha tydelige regler, og få foreldrene med på laget,
sier Bjørnebekk.
Rydder videre
Rektor Lise-lott Nilsson har rukket å spise lunsjen
sin mens hun prater med Utdanning. Hun er travel,
og har fortsatt mye å utrette før hun skal videre.
– Jeg ble hentet inn som rektor til Rosengård,
hvor jeg har jobbet i tre år. Jeg kan området og har
god erfaring med å snu en negativ trend, men det
finnes ikke et ferdig konsept som fungerer for alle
skoler, sier hun og tar en skje av yoghurten.
– Skolen har et utrolig potensial. Dette er veldig
kult. Vi som jobber her, får gjøre en forskjell, sier
hun.
Lise-lott Nilsson kan tenke seg å bli ved skolen
ett år til. Etter det regner hun med at hun blir bedt
om å redde en annen skole. Før den tid skal imidlertid målet om bedre resultater nås.
– Vi går ut fra at alle elever vil. Da skal vi hjelpe
dem som ikke klarer det.
– Rosengård
er en getto
Rapporterte
volds- og
trusselhendelser i Osloskolen, pr. år
2014: 802
2013: 788
2012: 756
2011: 824
2010: 762
2009: 749
Nye retningslinjer
I vår ble det innført nye retningslinjer for hvordan man skal håndtere
vold og trusler ved alle Malmö-skolene.
– Det skal være kjent for alle hvordan man skal reagere og hvor man
kan få hjelp og støtte. Dette er noe vi følger opp utover høsten for å
sikre at alle får den støtten de skal ha. Vi kommer til å holde øye med
alle kommunale grunnskoler for å sikre et godt arbeidsmiljø, skriver
Susanne Lindberg i en epost.
Hun jobber i avdeling Arbeid og helse i grunnskoleforvaltningen i
Malmø.
Videre skriver hun at de satser mye på å forebygge vold og trusler
både mot lærere og elever.
Kilde: Oslo kommune
15 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Kort og godt
«Demokrati hviler på forutsetningen
om en opplyst allmennhet.»
Elin Ørjasæter (1962-) forfatter, skribent og førstelektor
Biblioteker
Studiefinansering
Flere besøk, men stabile utlånstall
Totalbesøket ved norske folkebibliotek økte
med rundt 2,5 prosent fra 2013 til 2014.
Utlånstallene for bøker er omtrent som før, men bibliotekene
rapporterer likevel om økende besøk. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT
I gjennomsnitt besøkte hver innbygger
folkebiblioteket mer enn fire ganger i løpet
av fjoråret. Mer enn 18.000 arrangementer ble avviklet, en økning på nesten 3500
fra året før, viser biblioteksstatistikken for
2014. Det ble lånt ut 23,2 millioner bøker
og andre medier i 2014, en nedgang på 2,4
prosent fra 2013. Det var utlånet av DVD-er
og CD-er som gikk ned, mens det samlede
bokutlånet var tilnærmet uendret. I tillegg
kommer bruken av e-bøker. 2014 var det
første året dette tilbudet var tilgjengelig
i de fleste norske folkebibliotek. Om lag
250.000 nedlastinger av e-bøker ble gjort
fra de 362 kommunene som rapporterte tall
for dette for 2014.
– Bibliotekene og boklesing står utrolig
sterkt i Norge. Denne statistikken viser at
utviklingen av biblioteket som møteplass
allerede er i full gang uten at utlånet av
bøker går ned. Det gir et fantastisk utgangspunkt for den videre utviklinga av bibliotekene som møteplasser og kunnskapssentre,
sier Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira
Myhre i en pressemelding.
Fastrenten i Statens lånekasse
for utdanning under 2 prosent
Fastrenten i Lånekassen er under 2 prosent for
første gang. Kunder kan binde renten i tre år på
1,93 prosent. De nye fastrentesatsene gjelder
fra 1. november og er på 1,933 prosent for tre år,
2,227 prosent for fem år og 2,813 for ti års løpetid, melder NTB.
Karakterer
Ungdommene får litt bedre
karakterer enn før
Elever som avslutter ungdomsskolen, får litt
bedre karakterer nå enn de gjorde for seks år
siden.
Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng har økt
fra 39,5 til 40,8 fra 2009 til 2015, viser tall som
Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn.
Karaktersnittet har økt i alle fylker, men det er
variasjoner mellom både fylker og kjønn. Ifølge
SSB-tallene har jentene i Akershus og Hordaland det høyeste karaktersnittet, mens guttene
i Finnmark kommer dårligst ut. Ser man kun på
kjønnene, ligger jentene et godt hestehode foran
guttene, med 43 grunnskolepoeng mot guttenes
38,6.
I fagene engelsk skriftlig, matematikk og norsk
hovedmål fordeler seg standpunktkarakterene
seg slik mellom kjønnene i år: Guttene: 3,7, 3,4 og
3,5. Jentene: 4,1, 3,6 og 4,2. (©NTB)
Helse
Hver fjerde norske tenåring har migrene
Rundt 25 prosent av elevene er plaget av
migreneanfall, som gir hodepine og i en del tilfeller nummenhet og synsforstyrrelser.
Anne Berit Krogh, stipendiat hos Institutt for nevromedisin ved NTNU, intervjuet 488 ungdommer i
alderen 12-18 år på 13 skoler i Trøndelag.
Elevene oppgir at hovedårsaken til anfallene er
stress på skolen med bråk i klasserommet. Dernest kommer trøtthet og sult. På fjerdeplass er
dårlig inneklima, skriver Gemini.no, som utgis av
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
og forskningsinstituttet Sintef.
16 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
På noen av skolene som Krogh besøkte, var det
både nye og gamle bygg. Studien viser at ungdommene i de gamle byggene var mye mer plaget av
hodepine og migrene enn ungdommene som hadde
klasserom i de nye byggene. Dette kunne vises
tydelig på en og samme skole.
– Jeg besøkte en skole hvor det var et svært
dårlig ventilasjonsanlegg. For å få luft måtte vinduet være oppe. Selv om vinteren. Så da satt de
der og frøs, sier Krogh.
Krogh brukte spørsmål i henhold til internasjonale retningslinjer for å fastslå at elevene virkelig
hadde migrene, og ikke andre former for hodepine.
Gjennomsnittskarakteren fra ungdomsskolen ligger nå
litt over 4. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT
Ut i verden
Mexico
Regjeringen godtar
internasjonale eksperter
De forente arabiske emirater
Iranske lærere arrestert
Arrestasjonen av sju iranske lærere
har ført til knute på tråden mellom
De forente arabiske emirater og
Iran. De ble pågrepet i emiratet Abu
Dhabi, ifølge myndighetene fordi de
befant seg i en del av Abu Dhabi som
visaene deres ikke var gyldige for.
Ismail Kowsari, som er medlem av den
iranske nasjonalforsamlingen, sier
til det iranske nyhetsbyrået Tasnim
at myndighetene må konfrontere De
forente arabiske emirater med denne
behandlingen. Rundt en halv million
iranere arbeider i De forente arabiske
emirater, og forholdet mellom de to
landene er blitt mer anstrengt den
siste tiden, skriver Al Monitor, en
nettavis som har base i Washington.
En talsmann for utdanningsdepartementet i De forente arabiske emirater
sier at lærere har ikke blitt arrestert
på dette grunnlaget før, og at myndighetene vil prøve å finne en løsning
med Iran.
Sør-Korea
Hissig debatt om historiebøker
Regjeringen i Sør-Korea har besluttet at landets skolebarn heretter
skal lære «den riktige» versjonen av
historien. Læreboken som skal brukes, skal produseres av en gruppe
regjeringsoppnevnte akademikere
og lærere, heter det i en kunngjøring fra utdanningsdepartementet i
Seoul. Statsminister Hwang Kyo-Ahn
viser blant annet til at dagens lærebøker gir både Nord- og Sør-Korea
skyld for Korea-krigen på 1950-tallet, noe han mener er galt.
Konservative kritikere av dagens
lærebøker hevder at de er skrevet
av venstreorienterte, mens liberale
kritikere kaller regjeringens beslutning et gufs fra diktatortiden og
et forsøk på å renvaske tidligere
diktatorer.
Sørkoreanske skoler kan i dag
velge blant åtte ulike lærebøker i
historie, alle godkjent av myndighetene, men skrevet av uavhengige
forfattere og utgitt av private forlag. (NTB)
Pakistan
En slektning av et av ofrene er med på markeringen av årsdagen for forsvinningen
26. september. FOTO RONALDO SCHEMIDT/AFP/NTB SCANPIX
Mexicanske myndigheter har godtatt at internasjonale eksperter skal vurdere hva som har skjedd med de 43 studentene som forsvant sporløst i fjor
høst, melder Vatikanets radio på sin nettutgave. Studentene var på vei i busser til en demonstrasjon i hovedstaden Mexico by da de ble stanset av lokalt
politi. I konfrontasjonen som oppsto, ble tre drept, rundt 20 skadet, mens
43 fortsatt er savnet.
Ifølge myndighetene overleverte det lokale politiet studentene til en kriminell bande, som så skal ha drept dem og brent likene. Men den interamerikanske menneskerettskommisjonen har sådd tvil om denne versjonen og
anklager myndighetene for å ha dekket over det store nærværet av politi og
hæren i området på det aktuelle tidspunktet, ifølge Associated Press.
Lærerorganisasjoner kan bli forbudt
Myndighetene i Punjab-provinsen
kommer til å forby lærerorganisasjoner fra januar 2016, ifølge den
pakistanske avisa Daily Times. Det
skjer etter at den øverste domstolen
i provinshovedstaden Lahore har forbudt fagforeninger i ni skoledistrikter,
med den begrunnelse at aktivitetene
deres går ut over undervisningen.
Ifølge myndighetene forsømmer
ledere for organisasjonene undervisningspliktene sine, og de skaffer seg
ekstrainntekter ved å undervise ved
privatskoler under dekke av å drive
organisasjonsarbeid. De mener også
at streiker har rammet kvaliteten på
skolene. Representanter for lærerorganisasjonene sier de vil motsette
seg innføringen av et slikt forbud.
Samtidig sier de at myndighetene
har begynt prosessen med å lamme
lærerorganisasjonene, blant annet ved
å avsette lederne.
17 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Mitt
tips
Erling
Eiterjord
Rektor ved Alstad
ungdomsskole
Aktuell
10.-klassingene ved
skolen bruker hvert sitt
nettbrett i alle fag.
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips».
Med nettbrett
som verktøy
Håkon Elias Myrseth mener han blir bedre i matematikk av å spille
matematikkspill på nettbrett. Ved Alstad ungdomsskole bruker
10.-klassingene hvert sitt nettbrett i alle fag.
TEKST OG FOTO Birgit Røe Mathisen
Nettbrett i
undervisningen
– råd fra Alstad
ungdomsskole:
Vit hva du skal bruke
teknologien til.
O
– Det er særlig når vi skal lage presentasjoner at
nettbrettet fungerer godt, sier Silje Bell Børresen.
I klasse 10 A ved Alstad ungdomsskole i Bodø
står samfunnsfag på timeplanen. Silje forbereder
en muntlig presentasjon om India. Nå sitter hun
fordypet over nettbrettet og leter etter et kart hun
kan bruke, mens klasseforstander Evy Nymo følger med på det hun gjør.
Fleksibelt
Start med pedagogikken: Hva er hensikten
med å ta i bruk et digitalt
verktøy i undervisningen?
Målet er at det skal gi
endring i klasserommet.
O
Endring er alltid tunge
prosesser. Bruk ressurser til å gjøre lærerne
trygge når nye digitale
verktøy skal tas i bruk.
Da er det større sjanse
for å lykkes.
O
Husk at teknologien
ikke erstatter læreren.
O
18 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Ved Alstad ungdomsskole gikk man i gang med
nettbrettsatsinga like før Silje og Håkon Elias
skulle begynne i 8. klasse.
– Vi var inspirert av naboskolen, Alstad barneskole. Der har de jobbet mye og målrettet med
satsingen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Elevene hadde gode IKT-kunnskaper
med seg i ungdomsskolen. Det ville vi bygge videre
på, forteller rektor Erling Eiterjord.
Først ble alle lærerne på 8. trinn sendt på konferansen «IKT i utdanningen» i Trondheim. Vel
hjemme bestemte de seg for å satse på nettbrett
som pedagogisk verktøy.
– Det er mer fleksibelt enn PC. Vi slipper en del
problemer rundt logistikk, som PC-lader og ledninger. Brettet gir også helt andre muligheter enn
PC. Elevene kan ta stillbilder, ta opp film og lyd,
poengterer Marvin Emil Johansen, IT-ansvarlig og
lærer ved skolen.
Rektor Erling Eiterjord, IT-ansvarlig Marvin Emil Johansen og klasseforstander Evy Nymo ved Alstad ungdomsskole i Bodø bruker nettbrett i undervisningen, og syns
det gir mange læringsgevinster.
Fra skepsis til selvfølgelighet
Evy Nymo trekker fram tilgjengeligheten som en
av de største fordelene.
– Det er også lett å lage individuelt tilpassede
løsninger. Elever som er ferdig med alle matema-
Håkon Elias Myrseth og
Silje Bell Børresen liker å
jobbe med nettbrett. Klasseforstander Evy Nymo
veileder dem i arbeidet,
og hun understreker at
kontakten mellom lærer og
elev er like viktig selv om
teknologien er kommet inn
i klasserommet.
tikkoppgavene, kan få nye oppgaver via et matematikkspill. Det finnes mange gode pedagogiske
digitale ressurser tilgjengelig, sier hun.
Men i begynnelsen syntes hun det var skummelt å bruke teknologien i alle fag.
– Vi var nok mange som var engstelige for at
vi ikke behersket teknikken godt nok. Nå er det
blitt en selvfølgelig del av undervisningen, forteller hun.
Rektor Eiterjord medgir at kollegiet hadde delte
oppfatninger i starten og at noen var mer skeptiske
enn andre.
– Endringer er alltid smertefullt. Men diskusjonene våre dreide fort fra «om» til «hvordan»,
sier han.
opptatt av ulike læringsstiler. Noen lærer best ved
lyd og bilder, andre ved å jobbe med tekst, sier han.
– Fristes elevene til å surfe på nett i stedet for å følge
med i timene?
– Det hender selvsagt at noen surfer på nettet i
stedet for å følge med, medgir Håkon.
– Misbruk er alltid en fare. Vi begynner imidlertid timene med brettet nede, og læreren bestemmer når det skal opp. Klasseledelse er vesentlig
når man jobber med verktøy som nettbrett, påpeker Evy Nymo.
Håkon understreker at elevene samarbeider
mye, selv om de bruker nettbrettet.
– Vi sitter mye med brettet, også i friminuttene.
Det betyr likevel ikke at vi ikke jobber sammen.
Og i friminuttene kan vi se film sammen, sier han.
Pedagogikk viktigere enn app
Håkon og Silje er godt fornøyd med nettbrettet.
Det er imidlertid skolen som bestemmer reglene
og som styrer hvilke apper som skal lastes ned og
brukes.
– Pedagogikken er viktigst. I starten var vi nok
mer opptatt av apper og teknikker. Nå er vi mest
opptatt av de pedagogiske utviklingsmulighetene
det gir, sier lærer Johansen. Han understreker at
målet er bedre læring for elevene.
– Nettbrettet gir elevene mulighet til å velge
hvordan de vil jobbe. I språkundervisning kan de
for eksempel øve på sin egen uttale ved å ta opp
seg selv og lytte, eller høre på andres uttale. Vi er
Kildekritikk
Elevene bruker brettet i alle fag, blant annet til
å finne informasjon, som skrivebok, til å spille
matematikkspill eller ta opp lyd og bilder. I noen
fag har de også læreboka på brettet.
– Lærebøker blir fort utdaterte, spesielt i fag
som samfunnsfag og livssynsfaget. Her gir brettet
gode muligheter til å finne oppdatert informasjon,
sier Marvin Emil Johansen.
– Hva med faren for lettvint klipping og liming, der
elevene henter og kopierer stoff uten at det skjer noen
læring eller refleksjon?
– Det gjelder i høyeste grad læreboka også.
Læreboka gir i seg selv ingen garanti for at elevene gjør stoffet til sitt eget. De gamle veggavisene
besto nok av en del klipp og lim og kopi av leksikonartikler. Derfor er kildekritikk en viktig del
av undervisningen. Elevene arbeider med å finne
ulike kilder, vurdere troverdigheten og oppgi de
kildene de bruker, sier Johansen.
Ikke forbud
– Vi vil heller oppdra til god bruk av digitale verktøy enn å forby. Her har vi ikke noe mobilhotell.
Når elevene senere skal ut i arbeidslivet, blir ikke
mobilene deres samlet inn. De må lære seg å bruke
digitale verktøy fornuftig, sier Erling Eiterjord.
Tilbake i klasserommet til 10 A har Silje funnet
kart og bilder over India hun vil bruke. Nå gjenstår
redigeringen, så er presentasjonen klar.
– Teknologien erstatter ikke læreren, men er
et vesentlig pedagogisk redskap. Elever og lærere
treffes like mye ansikt til ansikt som før, understreker rektor Erling Eiterjord.
«Teknologien erstatter
ikke læreren.»
Erling Eiterjord, rektor
19 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Reportasje
Der grasrota rører på
Korleis skal ein engasjere lokallaga i landsmøtesaker? Og korleis
når meiningane heilt til topps?
I Utdanningsforbundet Sogn og
Fjordane har dei gjort grep.
TEKST OG FOTO Bjørn Vatne
Klokka er 16. Lufta er tung i konferanserom 13 på
Sunnfjord Hotell i Førde. Det er klart for siste sak
på dagsordenen: «Organisasjon i utvikling». Det
kunne ha vore ei sak frå møteinnkallinga til alle
organisasjonar alle stader, til alle tider – ei sak sist
på dagsorden der deltakarane pliktskuldigast held
ut, i trygg forvissing om at det snart er middag.
Slik er det ikkje her. Før møteleiar Sindre Roska
har bede om det, har fire teikna seg på talarlista.
Og dei skal ikkje bli dei einaste.
Lærdom frå streiken
Det er ikkje sjølvsagt at landsmøtesaker skapar
engasjement heilt ned på grasrota i Utdanningsforbundet. Det vil seie: Dei skapar kanskje engasjement, men det er ikkje sikkert at meiningane
når heilt til topps. Dette er utfordringar som fylkesrådet i Sogn og Fjordane er skapt for å takle,
fortel fylkesleiar Steinar Strømsli.
Henning Haugen (i blått)
er i sin første periode
i fylkesrådet i Sogn og
Fjordane. Her diskuterer
han med Hilde Brotangen
Helleland, Henning Haugen,
Ingebjørg Voll og Jan Morten Loftesnes.
Fylkesleiar Steinar Strømsli (t.v.) og Stian Jakobsen frå fylkesstyret lyttar til gruppediskusjonen om organisasjonsutvikling. Dei er her for å lære og for å sparke i gang debatten
blant medlemmane.
20 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
– Ei av dei viktigaste utfordringane i ein så stor
organisasjon er å sikre det vi kallar god vertikal
kommunikasjon – at lokalnivået når fram til leiinga,
og at desse veit kva som rører seg på grasrotplan. Og
vi veit at Utdanningsforbundet har fått kritikk for
ikkje å leggje nok vekt på dette. Eit kjend eksempel såg vi jo under streiken i 2014, då det raskt vart
klart at medlemmene hadde eit heilt anna syn på
arbeidstidsavtalen enn det leiinga trudde.
Fylkesrådet i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane møtest to gongar i året, og det er sett saman
av 15 fritt valde medlemmer frå klubbane i fylket,
samt dei 26 lokallagsleiarane. Fylkesstyret møter
også, men dei er her berre for å spille opp til debatt,
og sidan sette seg ned og lytte.
Strømsli seier at rådet har blitt eit svært viktig
organ.
– Ei av mine viktigaste oppgåver er å sikre at
lokallaga blir høyrde, seier han.
– Brikker fell på plass
Fylkesrådet er også med på å skape engasjement
seg
Fylkesråd
Fylkesrådet i Utdanningsforbundet Sogn
og Fjordane vart oppretta etter vedtak på
fylkesårsmøtet i 2012.
Rådet er eit rådgjevande organ for fylkesstyret og vil handsame
både lønspolitiske og
utdanningspolitiske
saker.
Rådet er sett saman av
følgjande tillitsvalde:
26 lokallagsleiarar, 13
fylkesstyremedlemmer
(inkl. 3 møtande varamedlemmer) og 15 fritt
valde representantar.
og debatt rundt saker som kan vere vanskelege å ta
stilling til i eit lite lokallag. Dei som sit her, kjem frå
skular og barnehagar i heile fylket. Somme leiar eit
lokallag og er røynde møtedeltakarar. Andre er på
førstereis, som Henning Haugen frå Haugen barnehage i Eid. Han er ein av dei fritt valde i rådet og
er inne i sin første periode som tillitsvald.
– Tidlegare syntest eg det har vore nokså tungt
å sette seg inn i landsmøtesakene. Men etter å ha
delteke på gruppearbeid og høyrt på diskusjonane
her, er det mange brikker som fell på plass. Det
er mykje lettare å engasjere seg no, seier Haugen.
Støtte til fylkesleddet
Det rådet handsamar desse to oktoberdagane, er
landsmøteinnkallinga for 2015. Eitt av punkta er
altså framtidig organisering av Utdanningsforbundet. Håvard Fagerli frå Selje er den første som tek
ordet.
– Moglegheitene for betre kommunikasjon er
ein av grunnane til at eg melde meg til dette fylkesrådet. Eg opplever at det er vanskeleg å vekke
dei einskilde medlemmene i lokallaget når vi skal
diskutere landsmøtesaker. Treng vi meir opplæring i kommunikasjon? undrar han.
Fleire av dei som går på talarstolen, er uroa av
formuleringar i landsmøtesaka som kan tyde på
at fylkesleddet sin posisjon er truga. Eitt av argumenta er at fylkeslaget gir eit lågterskeltilbod i
staden for å måtte streve med å få tak i nokon i
Oslo. Fylkesleiaren er glad for støtta.
– Det varmar å høyre at medlemmene set pris
på den støtta vi gir i det daglege arbeidet. Eg skal
ikkje uttale meg om posisjonen til fylkesleddet,
men det som er sikkert, er at sentralleddet kunne
bruke kompetansen og kontaktnettet vårt mykje
flittigare. Der trur eg det ligg eit kjempepotensial
for organisasjonsutvikling, seier han etter debatten.
Oppglødd etikkdebatt
Dagen etter er spørsmålet om eit profesjonsetisk
råd første sak på lista. Og her kjem ei lita overrasking for fylkesleiaren: Dei aller fleste syner seg
å vere imot etableringa av eit slikt råd. Den etiske
diskusjonen må skje kvar dag, ute på arbeidsplassane og i lokallaga, er det mange som meiner.
Debatten vert likevel relativt oppglødd. På eit tidspunkt må møteleiar Sindre Roska berre sette strek
for talarlista.
Lokallagsleiar Steinar Øydvin frå Sogndal er den
som går lengst i å slakte ideen frå talarstolen:
– Eg er redd dette ville bli eit supperåd. Skal ein
tenkje i retning av å danne eit slikt råd, burde ein
i det minste få med seg dei andre organisasjonane
som driv med utdanning. Det er ingen grunn til
å opprette et nytt organ, om vi ikkje kan vareta
yrkesetikken med dei organa vi allereie har, seier
han.
Ei rådgjevande avstemming syner at fire er for,
og 30 medlem er imot. Fem stemmer blankt.
Lærte noko nytt
– Den saka vart eit godt eksempel på kvifor fylkesrådet er viktig organ. Motstanden på grasrota
var mykje større enn eg hadde oppfatta på førehand, og det er ei tilbakemelding vår delegasjon
kjem til å ta med oss til landsmøtet, seier Strømsli,
som likevel poengterte at alt dei lærer i fylkesrådet
berre er rådgjevande.
Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane var eitt
av fylkeslaga som ikkje konkluderte i spørsmålet
om profesjonsetisk råd på årsmøtet i mai.
Å drive eit fylkesråd krev litt administrasjon,
men det er definitivt verdt innsatsen, seier han.
– Vi har sjølvsagt god kontakt med lokalleddet
gjennom heile året, men det er ikkje sikkert vi
alltid veit nøyaktig kva som rører seg. Det har vi
sett her i dag. Og fleire tusen medlemmer kunne
hatt eit direkte talerøyr opp til landsmøtet om alle
nitten fylke gjorde som oss og danna eit slikt råd,
seier Øydvin.
«Fleire tusen medlemmer
kunne hatt eit direkte
talerøyr opp til landsmøtet
om alle nitten fylke gjorde
som oss.»
Steinar Øydvin
leiar i Utdanningsforbundet Sogndal
21 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Reportasje
Også når de ansatte ved
Mosaikskolan spiser lunsj,
skal de sitte sammen med
elevene. Rektor Beata
Engels Andersson snakker
svensk med en elev som
har arabisk som morsmål.
Intensiv
språkopplæring
Alle nyankomne elever på ungdomstrinnet begynner på
Mosaikskolan i Malmö. Hver tredje uke starter en ny klasse.
TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Hvis anslagene slår til, vil Sverige få om lag
170.000 asylsøkere totalt i løpet av 2015. Mange
kommer via Skåne. I hele fjor kom 665 innvandrerbarn i skolealder til Malmö. Hittil i år har det
kommet 839 skolebarn, og myndighetene i byen
regner med at over 1000 barn vil være registrert
innen året er omme.
Innskriving
I Sverige skal barn i skolealder begynne på skole
senest to måneder etter at de er registrert i landet.
I Malmö begynner de minste barna på den skolen de skal fortsette å gå på. Elever på ungdomstrinnet begynner derimot på Mosaikskolan, som
er en egen mottaksskole.
Alle nyankomne barn, uansett alder, kommer
til Mosaikskolan for å bli innskrevet. De som har
familie, kommer med familien sin, mens de som
er enslige mindreårige asylsøkere, kommer med
en verge.
– Vi starter og avslutter klasser fortløpende, forteller Richard Sjövall.
Han tar imot familiene, står for innskrivingen
og informerer om hva som ventes av dem. Klassene som skal startes før jul, er fylt opp, og på tav-
22 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Språkcentralen
i Malmö
len er det også skrevet inn elever som skal starte
i januar.
Elevene går ved skolen i to til ti måneder. Den
første tiden er det intensiv svenskopplæring, deretter kommer de ordinære fagene også inn.
O Innskriver alle
nyankomne elever
Elevverter
O Har ansvar for
Til stede under innskrivingen er også en elevvert,
som oftest Ossami Ali, som har jobbet ved Mosaikskolan i litt over ett år.
– Min oppgave til daglig er å være sammen med
elevene, ta meg av og bistå dem med det de måtte
trenge, forteller Ali, som har bodd i Sverige i 44 år.
Han er født og oppvokst i Egypt, og han snakker
arabisk og fransk i tillegg til svensk.
Skolen har seks ansatte elevverter. Alle kan ett
eller flere fremmedspråk. De skal fungere som
omsorgspersoner, men har også som oppgave å
fange opp eventuelle konflikter som kan oppstå
mellom enkeltelever eller grupper.
12.000 elever
O I alt 270 lærere
O Har ansvar for morsmålsopplæringen på
46 ulike språk
O Gir studiestøtte til
om lag 1500 elever
O Gir pedagogisk
støtte til grunnskolene
i Malmö
Fire år med språkstøtte
Beata Engels Andersson er enhetssjef ved
Språkcentralen, som har ansvaret for språkopplæringen i skolene i Malmö. Den er lokalisert
– Å lære seg svensk er
viktig for integreringen.
Samtidig gir det å kunne to
eller flere språk langt flere
muligheter til å innhente
kunnskap, sier Beata
Engels Andersson.
Elevvert Ossami Ali får med seg det meste som skjer både blant elever og ansatte. Han
skal være noens bror, far, kompis og den som dytter på når du trenger motivasjon. I tillegg er han en mester til å fange opp svingninger mellom elevgrupper eller enkeltelever.
sammen med Mosaikskolan, som også er en del
av hennes ansvarsområde.
– Å lære seg svensk er viktig for integreringen.
Samtidig gir det å kunne to eller flere språk langt
flere muligheter til å innhente kunnskap, sier hun.
I Malmö får elever studiestøtte på sitt morsmål
de fire første årene de er her. Det vil si at de skal
ha lærere som kan både elevenes språk og faget
de lærer, for eksempel matematikk, forklarer
Andersson.
Etter skoletid er det tilbud om å få undervisning
på sitt eget morsmål.
– Er det mange nok lærere som vil undervise på
Mosaikskolan?
– Her ved Mosaikskolan er det nok lærere, det
er populært å jobbe her.
– Får man ekstra lønn for å jobbe her?
– Nei, det får de ikke, men de fleste har jo spesialutdanning, og det utløser mer lønn.
– Får dere de ressursene dere trenger?
– Det er avgjørende for hele byen at vi har nok
ressurser, sånn at elever som kommer hit, får den
opplæringen de trenger for å lykkes. Vi gjør en bra
jobb med de ressursene vi har. Men selvfølgelig
skulle vi, som alle andre, hatt flere ressurser.
– Er det noe du savner?
– Nå er vi i gang med å bygge opp en verktøykasse for skoler og foreldre. Det har vi savnet.
Denne kassen skal inneholde pedagogiske opplegg,
råd og veiledning til hvordan en kan åpne opp for
elevenes kunnskap. Det skal også være mulig for
foreldrene å få hente råd på sitt språk i denne verktøykassen. Kan hende dere i Norge gjør ting vi kan
putte i den kassen også, lurer Andersson på.
Som alle andre steder
er aktiviteter viktig for å
skape relasjoner og får ut
litt «damp» mellom øktene.
Disse guttene spiller
«pingis» og gir alt for å slå
hverandre.
Foreldrene er med
Når barna blir innkrevet ved Mosaikskolan, har
skolen også et elevhelseteam som blant annet
består av kurator og sosialpedagog. Skolen har
også tilgang til psykolog. To uker etter at elevene er
innskrevet, er det foreldremøte, og ifølge Andersson møter alle foreldrene.
– Hvordan får dere til det?
– Vi forventer at de møter, og det gjør de. Det er
veldig viktig å få foreldrene med. Barna lærer seg
oftere svensk før foreldrene. Det kan føre til at foreldrene føler seg underlegne, men det er vesentlig at foreldrene fortsatt føler at det er de som er
foreldre, sier Beata Engels Andersson.
23 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Fotoreportasjen
Variert skoledag
Falstad-elevene fikk i snitt fire timer skole og gjorde lekser under tilsyn halvannen time daglig. I tillegg kom tre-fire timers gårdsog verkstedarbeid. Her ser vi imidlertid elever og personale more seg med brettspill, kort og bøker. Ved at personalet omgikkes
elevene også i lek og fritid, skulle elevene tilegne seg en riktigere tankegang.
Spesialskole
anno 1915
I 1895 åpnet Falstad skolehjem på Ekne i Nord-Trøndelag, en oppdragelsesanstalt for
«vanartede gutter» fra 12 år og oppover. En dag i 1915 poserer guttene for fotografen.
TEKST Ylva Törngren | [email protected]
ALLE FOTO S. Bjerkan/Falstadsenteret/Wikimedia
Morgenrutiner
En lærer holder vakt
over minst 15 elever
som vasker seg og
kler seg for en ny dag.
Brev i arkivet fra Falstad vitner om streng
behandling. En niåring
som ankom 1906, ble
ifølge ham selv bundet
til sengen på hender og
føtter over natten. I alt
934 elever var innom
Falstad i årene 1895
til 1949, da hjemmet
stengte.
30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Bordbønn
En får håpe ikke maten ble
kald når oppunder 45 gutter
skulle be bordbønn og fotografen ta sitt bilde.
Kilder:
Elevjournaler 1895-1915, Riksarkivet, Oslo.
Utstillingskatalog: Sin egen lykkes smed. Falstad skolehjem 1895-1945.
Ustvedt, Y.: Djeveløya i Oslofjorden (2000).
Falstad oppdragelsesanstalt, skolehjem, spesialskole
og kompetansesenter. Se nettsted viet Ekne i Levanger
kommune.
Spesialskoler. Kildenett (historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag).
Vadset, Åsta: Falstad skolehjem. Bergen byarkivs oppslagsverk.
Høyst variable framtidsutsikter
Gutter og ansatte utenfor hovedbygningen. Bestyrer Fredrik Wilhelm Landmark undersøkte i 1918
forholdene til 146 gutter som hadde hatt tilhold
på Falstad i perioden 1905-1910. Fem var utvandret, ni døde, fem «sinnssyke» eller «erklæret
åndssvake» og rundt en sjettedel straffedømt.
31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Fotoreportasjen
Skomakerverksted
Elevene arbeidet både i skomakerverksted, i snekkerverksted
og i smie og produserte også for
salg. De som ikke tok skolefag,
arbeidet 7-8 timer daglig. Det
ble lagt mest vekt på jordbruk,
siden det betød mest for
skolehjemmets økonomi.
32 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Sjømannsskap
«Særlig flink skal
han være i geografi»,
heter det om én elev.
Forhåpentlig var han
blant den forholdsvis
store andelen elever
som senere tok arbeid
til sjøs. På Falstad fikk
guttene nemlig opplæring i «sjømandskap».
Gårdsdreng, snekker,
skomaker, straffet,
omstreifer, utvandret
til Amerika og overført
til Bastøy skolehjem, er
ellers noen av elevjournalenes oppførelser
under «Arbeidssted
etter utskrivning».
Vasking av klasserom
Renhold hørte også inn under elevoppgavene. Elevene ble anbragt i skolehjemmet av vergeråd, den tids barnevern. I vergerådsskjemaene begrunnes
dette med «slette forhold i hjemmet», «forsømt opdragelse», «slet selskab og
forbryteranlæg», «stygt snak og slap dovenskab». Om «tyvagtighed» kan man
lese i tallrike vedlegg fra politikamre og lensmenn.
I sløydsalen
«Maalet for Værkstedsarbeiderne har ikke været at
uddanne Gutterne som Professionister, men at skaffe
dem Sysselsættelse navnlig i
Vintertiden, at udvikle deres
Nævedygtighed og meddele
dem en del Færdigheder,
der kunne være dem selv og
Anstalten til nytte», heter
det i tidlige beretninger fra
Falstad. Etter hvert fulgte
reell arbeidsopplæring.
Med ivrige hender i været
Etter opprøret på det beryktede Bastøy skolehjem i Vestfold
i 1915 skrev bestyrer Landmark til 122 tidligere elever og ba
dem fortelle hva de mente om Falstad. Han fikk 34 svarbrev,
hvorav 33 uttrykte mer eller mindre sterk anerkjennelse.
10 brevskrivere kritiserte imidlertid brutaliteten hos noen
ansatte, alt snakket om religion, frihetsbegrensningene og de
stadige tilsynene.
33 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Reportasje
August Årdal Øvrebø prøver å treffe noen av de andre. Her er det alle mot alle. Anna Klævold
Kjempenes står i bakgrunnen.
Sofia Hagen Paulen kaster terningen tilbake etter å ha løst et gangestykke.
Trener hodet og krop
Vassenden skole innfører mer fysisk aktivitet for alle
elever etter å ha deltatt i et forskningsprosjekt om
aktive smarte barn.
TEKST Kristine Askvik
FOTO Silje Katrine Robinson
– Hva blir seks ganger seks?
En sjetteklassing har løpt sikksakk mellom kjeglene på fotballbanen. Så tar han imot en tennisball
som en klassekamerat kaster til ham. Samtidig roper
klassekameraten ut et gangestykke. Det går noen
sekunder før svaret kommer.
– Eh … 36!
Gangeball er én av øvelsene som klassen ved
Vassenden skole i Jølster har gjort i timene det siste
året. Sammen med over tusen femteklassinger i Sogn
og Fjordane har de deltatt i forskningsprosjektet
Active Smarter Kids (Ask). Målet er å se hvordan
økt fysisk aktivitet påvirker barnas læring, trivsel og
helse. Her blandes vanlige skolefag med fysisk aktivitet. Prosjektet er ledet av forskere ved Høgskolen
i Sogn og Fjordane.
Prosjektet ved Vassenden skole og de andre skolene var egentlig ferdig før sommeren. Men på Vassenden hadde de ikke lyst til å stoppe der.
– Vi har sett mange gode effekter av prosjektet
28 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
som 5. trinn deltok i. Derfor vil vi at alle elevene ved
skolen skal få mer fysisk aktivitet, sier rektor Anne
Cecilie Kapstad.
Hun har både elevrådet, foreldrearbeidsutvalget
og de ansatte med seg når skolen dette året innfører
mer fysisk aktivitet. Fra i høst har alle elever fra første til 10. klasse en ekstra halvtime aktivitet.
Active Smarter
Kids (ASK)
Utviklings- og forskningsprosjekt ved
Høgskolen i Sogn og
Fjordane
Tenner fysisk passive
Resultatene fra forskningen er ikke klare ennå. Ved
skolen valgte man likevel å innføre ordningen på
grunn av positive endringer i løpet av prosjektperioden.
– Vi har sett at elever som kanskje ikke har likt
fysisk aktivitet, blir så engasjerte at de glemmer at
de løper, sier Kapstad.
Hun håper skolen slik kan bidra til at barna blir
mer aktive. Langs hovedveien her er det for farlig å
sykle. Dermed tar elever buss til skolen.
– Jeg tror det er mange elever ved skolen som ikke
får sin dose aktivitet, sier Kapstad.
Kjegler og matematikk
Lærer Gisle Isene er på vei ned til fotballbanen
med tennisballer, kjegler og laminerte ark med
gangestykker. Elevene begynner straks å sette opp
kjeglene og legge det andre utstyret utover. Denne
aktiviteten har elevene utviklet selv.
Undersøker hvordan
økt fysisk aktivitet i
samspill med de tradisjonelle fagene påvirker skoleprestasjon,
skoletrivsel og helse.
Over tusen femteklassinger i Sogn
og Fjordane deltok i
prosjektet skoleåret
2014/2015.
Resultatene fra
forskningsprosjektet
vil bli klare på slutten
av året og utover våren
neste år.
Hva synes
du om å ha
mer fysisk
aktivitet i
skolehverdagen?
Sofia Hagen Paulen
(11)
– Det har vært veldig
spennende og gøy.
Jeg liker best når vi
har en flagglek der
vi øver på gloser. Før
brukte jeg å spille
mer på mobilen i
friminuttene, men
nå spiller vi i stedet
en-spretten.
Sebastian Årdal (t.v.) og Johannes Gjerland er blitt truffet i kanonball. Da må de ut på sidelinjen og
der må de skrive et substantiv, verb eller pronomen for å komme inn på banen igjen.
ppen samtidig
– Åh, dette er så gøy! roper en av guttene like før
aktiviteten «gangeball» er i gang.
Isene har fulgt denne klassen i løpet av det forrige
skoleåret, og har ledet Ask-øktene.
– Jeg har sett en fin utvikling. Elever som i begynnelsen av året ikke klarte en utholdenhetstest, klarte
den fint i slutten av skoleåret.
I tillegg til halvtimesøkten med Ask har alle elevene på skolen såkalte femminuttere. Det er en aktiv
pause der man for eksempel danser en spesiell dans
mens man ser dansen på video. Disse øktene foregår
inne i klasserommet.
Ansatte står sammen
At de ansatte ved skolen står sammen om satsingen,
er viktig for rektor. De lærerne som har hatt ansvar
for oppfølging av Ask-prosjektet, har fått fritak fra
andre oppgaver.
Lærer Hanne Dybwad Fonn har ledet satsingen
på fysisk aktivitet ved skolen. Hun understreker at
man trenger ikke å være kroppsøvingslærer for å
lage aktive timer. Gjennom Ask-prosjektet er det en
egen database hvor man kan finne forslag til oppgaver der både fag og fysisk aktivitet inngår.
– Vi gjennomgår og lærer stoffet inne, og så gjør vi
repetisjon ute i Ask-økten, forklarer Fonn.
Øvelsene tilpasses de ulike trinnene. En øvelse på
ungdomsskolen kan for eksempel være å kombinere
Vassenden
skule
Barne- og ungdomsskole i Jølster kommune i Sogn og
Fjordane, to mil fra
Førde.
Har satset på fysisk
aktivitet over flere år,
blant annet med fem
minutters aktive pauser i undervisningen.
Deltok i Active Smarter
Kids-prosjektet (Ask)
med 5. trinn forrige
skoleår.
Har bestemt å innføre
Ask for alle elevene på
skolen fra skoleåret
2015/2016.
løpestafett og oppsummeringsspørsmål i slutten av
et kapittel.
– Å gjennomføre noe slikt fører ikke til merarbeid
for læreren. Det blir samme forberedelse som når
man skal gjør det i et klasserom, sier Fonn.
Skolen har fått et rikt utvalg av laminerte bokstaver, tall og ord. Utstyret brukes ute hele året og
må tåle vær og vind. Som regel foregår øktene utendørs, men en periode forrige vinter var det mye snø i
skolegården og ingen stederå løpe. Da ble noen økter
flyttet innendørs.
Kan bli innført i hele landet
Geir Kåre Resaland ved Høgskolen i Sogn og Fjordane
er prosjektleder for Ask. Han er glad for at Vassenden
skole innfører mer aktivitet for alle.
– Over tid, når den vitenskapelige dokumentasjonen blir tyngre, og når mange skoler viser at opplegget fungerer godt i skolehverdagen, vil det være
aktuelt å gjennomføre dette på landsbasis.
Rektor ved Vassenden håper mer fysisk aktivitet
vil være bra for læring, folkehelse og skolemiljø.
– Jeg håper elevene vil like å være med på den
fysiske aktiviteten og at det vil føre til mer trivsel på
skolen. Målet vårt er at alle skal ha lyst til å gå på skolen. Dette er også en måte å tilby tilpasset undervisning på. Elever lærer på ulik måte. Kanskje vil dette
gjøre at flere lærer mer, sier Anne Cecilie Kapstad.
Sebastian Årdal (11)
– Gøy. Kanonball er
det beste. Hvis man
blir tatt, må man ut
og skrive opp et ord
før man kan gå ut
på banen igjen. Jeg
spilte også mye på
mobilen i friminuttene før.
Anna Kjempenes
(11)
– Å være ute i aktivitet er mye mer gøy
enn å sitte i klasserommet. Kanonball er
det jeg liker best. Jeg
merker av at vi lærer
ting når vi er ute. Før
kunne vi alle stå i
ring i friminuttene og
prate og drive med
mobilen. Nå spiller vi
en-spretten.
29 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
30 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Portrettet
Balansekunstneren
Sidsel Wold er blitt hetset på sosiale medier for sin dekning av konflikten
i Midtøsten. Men den prisbelønte utenriksreporteren tier ikke.
Nå har hun skrevet bok om Israel.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
FOTO Bo Mathisen
Raed Al Athamne lener hodet mot hendene.
Han sitter på ruinene av det utbombete huset sitt
i Gaza midt blant sammenraste bygninger, bilvrak
og forvridd armering. «Vi har mistet alt vi eide,»
forteller Sidsel Wolds palestinske sjåfør til TVfotografen. Han forsøker å holde tårene tilbake.
«Jeg ser ingen framtid for barna mine her,» legger han til.
Før Israel gikk til hevnaksjon mot Gaza ved årsskiftet 2008/2009, fikset Raed kontakter for NRK.
Med taxien sin brødfødde han 55 slektninger. For i
Gaza har nesten ingen jobb.
Som NRKs korrespondent i Midtøsten har Sidsel
Wold opplevd mange tragiske og gripende historier. Da hun skulle velge én til NRKs TV-serie «En
sterk historie», ble det likevel ovennevnte.
– Jeg var rystet og kjempet mot gråten hele
tiden, forteller Wold i programmet, som ble sendt
i mars i 2010.
Både journalist og kilde
Den travle utenriksmedarbeideren har fått klemt
inn møtet med Utdanning før hun skal treffe utenriksminister Børge Brende, som skal på besøk til
utenriksavdelingen. Wold har nettopp uttalt seg
til Kveldsnytt om gisselet Ole Johan GrimsgaardOfstad (48) som sitter fanget hos IS i Syria.
I kafeen på Marienlyst i Oslo er vi imidlertid
langt fra kriger og konflikter. Reporteren nøyer
seg med en enkel kaffe latte.
– Du har vært åpen om at du har spiseforstyrrelser.
– Jeg tror åpenhet kan hjelpe andre, sier hun.
– Det tar bort skammen.
– Er du en flink pike som stiller strenge krav til deg
selv?
– Jeg er nok det. Spiseproblemene begynte i
ungdomsskolen og tiltok da jeg studerte. Det toppet seg da jeg strøk til eksamen i russisk for tredje
gang, sier hun og ler.
Selv om hun ikke fullførte eksamen, har hun
god nytte av russisken i utenriksredaksjonen.
– Kan man bli kvitt spiseproblemer?
– Man lærer seg å leve med det. Jeg kan ikke
fordra å lage mat. Det gjør mannen min. Jeg smører
brødskiver.
Sidsel Wold
(56)
Yrke
Journalist i NRK
utenriks.
Bakgrunn
NRKs korrespondent i
Midtøsten 2007–2011.
Journalistutdanning og
historie-, statsvitenskap- og russiskstudier. Snakker
hebraisk og en del
arabisk.
Seiltur fra Alaska til Australia
Kokken på hjemmebane er tidligere Dagbladjournalist og forfatter Ragnar Kvam jr. De to traff
hverandre da Wold skulle intervjue ham til radioprogrammet «Timen er din» på P2 i 1995.
Kvam hadde sagt opp jobben sin i Dagbladet i
1987. Han solgte alt han eide, kjøpte en 37 fots seilbåt og la ut på jordomseiling. I tre bøker forteller
han om de ulike etappene på seilasen. Da Kvam
inviterte Wold på seiltur fra Filippinene til Hong
Kong og Japan, var han en erfaren seiler.
– Hadde du seilt før?
– Aldri. For Ragnar handlet det å seile om å være
underveis. For meg handlet det om å komme fram
til et nytt sted. Jeg frilanset og hadde med meg
båndopptaker. Jeg sendte kassetter og redigerings-
Aktuell
Kommer med ny bok
om høyredreiningen
i Israels politikk,
«Landet som lovet alt –
min israelske reise».
>
31 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Portrettet
Reporter i NRK Sidsel Wold fotografert i Oslo i juni 1992.
FOTO TOR RICHARDSEN, SCANFOTO/NTB SCANPIX
Sidsel Wold som student over russiskbøkene. Selv om hun ikke fullførte eksamen, har
hun god nytte av språket i utenriksredaksjonen.
FOTO PRIVAT
plan i posten, så redigerte de i NRK. Kontakten
med familien skjedde via cellulosebrev. Å hente
brev var en begivenhet. Dette var før mobilens og
PC-ens tid, sier hun.
Kapteinen var imponert over at passasjeren
spydde seg over havet uten å klage. Selv har Wold
fortalt at bulimien gjorde henne god til det. Etter
å ha seilt fra Dutch Harbor i Alaska til Australia i
1996, var de to blitt et par. To år senere ble sønnen
Magnus født.
– Får du lyst til å seile på langtur igjen?
– I dag er jeg nok for utålmodig, men jeg er veldig takknemlig for å ha opplevd Sør-Kinahavet og
særlig Stillehavsøyene med fisk og fugler. Det ga ro
i sjelen. Og så fikk jeg lest mange bøker.
– Nå må vi følge opp Magnus, sier hun: – Han er
elev ved Oslo Handelsgymnasium og sier han vil
bli gründer eller oppfinner.
Seilbåten, «Northern Quest», ligger nå i Oslofjorden og fungerer som skrivestue for Ragnar.
– Vi er like interessert i historie begge to. Jeg
ga Ragnar ideen til bøkene «Den tredje mann»,
beretningen om Hjalmar Johansen, og «Straffen»,
om den norske straffangen Knud Bull, sier hun.
Raseri og støtte
Da krigen raste i Gaza rundt nyttår 2008/2009,
måtte Wold, som alle andre journalister, stå utenfor muren og rapportere. De som så Dagsrevyen,
kunne høre lyden av skarpe skudd og bombenedslag. Grå, tett røyk lå over bygningene i Gaza. Wold
fortalte om familiene som ikke hadde noe sted å
rømme, ingen bomberom å skjule seg i.
Verdenssamfunnet var sjokkert over hvordan
32 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Israels hevnaksjon gikk ut over sivile. Samtidig
flommet Wolds e-post over av rasende meldinger fra Israels venner. Wold hadde rapportert om
palestinske selvmordsangrep og om raketter som
skytes inn mot Israel. Men å dekke begge sider av
konflikten uten å få kritikk er nær sagt umulig.
Wold har måttet tåle massiv kritikk for ensidig dekning av konflikten i Midtøsten. Verst ble
det etter Gaza-krigen i 2014. Da ble det opprettet en Facebook-gruppe med navnet «Vi krever
Sidsel Wold FJERNET! Hun er antisemitt. En skam
for Norge.» Mannen bak Facebook-gruppa har i
ettertid beklaget stemplingen av Wold. Men da det
stormet som verst, fikk Wold også massiv støtte
blant folk som sendte henne Facebook-meldinger,
tekstmeldinger og kom bort til henne på kafeer, i
butikker og på gaten. En støttegruppe på Facebook
fikk over 21.000 medlemmer. Wold har fått flere
priser for sin journalistikk, blant annet Perspektiv-prisen, som deles ut av Flyktninghjelpen, og
Ozzietsky-prisen fra Norske PEN.
– Har sosiale medier gjort det tøffere å være utenriksreporter?
– Uten tvil. Tidligere kom hatmeldingene på
epost. Da slettet jeg dem. På sosiale medier legges
de åpent ut. Når jeg gjør det jeg kan for å dekke
konflikten fra ulike sider, føles kritikken urettferdig. Vi journalister trenger kritikk for å bli bedre,
men den må være konstruktiv og ikke bare fortone
seg som hets.
Kalverøkter i kibbutz
Det var likevel ikke palestinernes frigjøringskamp
som brakte 19 år gamle Sidsel til Midtøsten i 1978.
Hun tok seg jobb som kalverøkter i en kibbutz i
Nord-Israel. Sympatien hennes lå på israelernes
side. Hun lærte seg hebraisk og fikk seg israelsk
kjæreste. Egentlig skulle hun være der i åtte måneder, men det ble to og et halvt år. Da hun kom tilbake til Norge i 1981, begynte hun å studere ved
Universitetet i Oslo. Medstudentene var kritiske til
Israels politikk. For i 1982 invaderte Israel Libanon
for å hevne seg på Palestinas frigjøringsorganisasjon, PLO. I konflikten ble 14.000 libanesere og
palestinere drept, og Israels armé beleiret Beirut.
Mange ble tvunget på flukt.
– På den tiden var det lite populært å kunne
hebraisk og ha vært i Israel, minnes Wold.
Men hun gikk sine egne veier. Hun fant seg godt
til rette i det jødiske miljøet i Oslo, og i 1986 var
hun nær ved å konvertere til jødedommen. Hun
spiste koshermat og gikk i synagogen hver lørdag.
Likevel endte hun med ikke å konvertere.
Historie var favorittfaget
Sidsel Wold vokste opp i Sverige, Oslo og Bærum.
Faren, Jens Kristian Wold, har vært professor i farmasi ved Universitetet i Oslo. Moren, Ingrid Wold,
var farmasøyt. Begge er nå pensjonister.
Da familien bodde i Sverige, gikk Sidsel i barnehage der. Så begynte hun på Sten-Tærud skole i
Skedsmo i Akershus. Deretter ble det Bryn barneskole i Oslo, samt Hauger ungdomsskole og Dønski
videregående skole i Bærum i Akershus.
På spørsmål om hvordan skoletiden var, svarer
hun: – Jeg har alltid likt meg på skolen. Jeg trivdes
blant venner og likte de fleste fagene. Men realfag
var ikke min greie. Mitt favorittfag var historie. På
Sidsel Wold og Ragnar Kvam jr. sommeren 2006. Sammen seilte de to over Sør-Kinahavet og Stillehavet.
FOTO JAN T. ESPEDAL, AFTENPOSTEN/NTB SCANPIX
Da Israel angrep i Gaza 2009, opplevde Sidsel Wold at
alt hennes palestinske sjåfør Raed Al Athamne eide, ble
knust av Israels bomber. Her ser vi dem i Gaza i 2010.
FOTO PRIVAT
«Når jeg
gjør det jeg
kan for
å dekke
konflikten
fra ulike
sider, føles
kritikken
urettferdig.»
videregående hadde jeg en fantastisk lærer i norsk
og samfunnsfag, Einar Skage Andersen, sier hun.
– Var det han som vekket interessen din for å studere
historie?
– Ja. Historie er et viktig fag, særlig for journalister. For å kunne forstå sammenhenger er det
nødvendig å gå tilbake i historien. Statsvitenskap
er også et fag journalister trenger, sier hun.
– Begge foreldrene dine studerte farmasi. Den faginteressen har ikke gått i arv?
– Ingen av oss søsknene valgte farmasi. Men
mine to brødre er kjempeflinke i realfag. Begge er
sivilingeniører, utdannet ved Norges tekniske høgskole. Begge har doktorgrad. Brødrene mine var
veldig skoleflinke og gode i idrett, så jeg er glad de
er yngre enn meg, sier Wold.
Holder kurs for arabiske journalister
– Du fikk ikke korrespondentjobben i Midtøsten i 2003
grunnet manglende «felterfaring». Da tok du permisjon
og dro til Midtøsten for å studere arabisk. Du gir deg ikke
så lett?
– Det har du rett i. Jeg gikk i ulike vikariater i
NRK i ti år før jeg fikk fast jobb i 2000. Da jeg ikke
fikk korrespondentjobben i Midtøsten i 2003, tok
jeg med Magnus for å lære arabisk og frilanse et år
fra Jerusalem. Det var ingen enkel avgjørelse å ta,
siden dette var under den andre intifadaen.
I boka «Checkpoint: en beretning fra Midtøsten»,
utgitt i 2006, forteller Wold om hvordan det var å
bo i Jerusalem med sønnen. Hun forteller om frykten for å bli utsatt for en selvmordsbomber på en
busstur og om sønnens reaksjon når morens veske
undersøkes for bomber før de skal inn på en kafé.
Samtidig er hun glad for at sønnen tidlig fikk
møte barn med en annen kulturell og religiøs bakgrunn.
– Er det lenge siden du var i Midtøsten?
– Nei, jeg reiser dit med jevne mellomrom,
enten for NRK eller på andre oppdrag. Nå drar jeg
snart dit for å holde kurs for arabiske journalister.
Det gleder jeg meg til, for jeg liker veldig godt å
undervise. Jeg underviser jevnlig ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus også.
– Tostatløsning er urealistisk nå
– Er det vanskelig å forklare Midtøsten-konflikten i korte
nyhetsinnslag?
– Det er fare for det. Vi løper bare fortere og fortere i media. Det er også noe av grunnen til at jeg
har skrevet bok, sier hun, men legger til: – Jeg trives i NRK og har dyktige kolleger rundt meg, men
vi ønsker oss bedre tid. Jeg går vakter på radio- og
TV-deskene nå, og snart skal jeg lære meg å ha
nettvakter også.
– Ser du noen løsning på konflikten i Midtøsten?
– Nei. Etter 2008 er en tostatsløsning en urealistisk drøm. Israel har endret seg. For det første har
en million russiske jøder kommet til Israel siden
Sovjetunionen ble oppløst. De fleste av dem er
nasjonalistiske. Det har medført at tyngdepunktet i
israelsk politikk er flyttet merkbart mot høyre. Det
andre er at de ultraortodokse jødene er blitt langt
flere. Det tredje er at bosetterne utvider sine områder og dermed gjør det umulig for palestinerne å
opprette den staten det internasjonale samfunnet
snakker om at de må få.
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
Hva er det fineste som
er skapt?
Bortsett fra
jordkloden og naturen:
menneskets smil.
Det skaper glede og
kontakt mellom folk.
33 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Friminutt
Petit
Norske Eigil Reimers og
Sindre Eftestol (nr 2 og 3
fra venstre) mottok i fjor
Ig Nobel Prize for Arctic
Science for «Hvordan
reagerer reinsdyr når de
får øye på mennesker
som har kledd seg ut
som isbjørner?»
FOTO REUTERS/BRIAN SNYDER
Ig Nobel
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO PRIVAT
Er det slik at B-mennesker er mer selvgode, manipulerende og psykopatiske enn A-mennesker? Hva
skjer i hjernen til folk som ser Jesu' åsyn i en skive
toast? Hvem får mest vondt når de blir skutt i hånden med en kraftig laserstråle: Den som ser på et
stygt maleri, eller den som ser på et vakkert et?
Hvordan reagerer reinsdyr når de får øye på mennesker som har kledd seg ut som isbjørner?
Gøye spørsmål! Og, enda gøyere: Det blir forsket på dette. Seriøst! Disse forskningsprosjektene fikk Ig Nobelpris i 2014. Den deles ut ved
Harvard-universitetet i september hvert år, og går
til vitenskapsmenn som: «Først får folk til å le, og
deretter til å tenke.» Lange takketaler blir avbrutt
av en skingrende barnestemme som roper: «Stop,
please! I’m bored!» Alle kaster papirfly på scenen
og det følger stor ære med å være «Keeper of the
Broom» og ha ansvar for å feie flyene bort. I 2005
måtte de sette inn vikar. Han som hadde æren,
måtte dra til Stockholm og motta en vanlig, kjedelig nobelpris i fysikk.
Prisutdelerne og -mottakerne er som oftest vir-
34 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
kelige nobelprisvinnere eller nominerte dertil.
Av og til er prisene satiriske; ett år fikk The US
Government General Accountability Office en Ig
nobelpris i litteratur for, helt seriøst, å ha utgitt en
rapport om rapporter om rapporter som anbefaler
forberedelser av en rapport om rapporten om rapporter om rapporter. Det overgår vel selv en norsk
grunnskolelærers rapporteringsansvar.
En fysiker vant et år for å ha funnet ut at sorte hull
oppfyller alle forutsetninger for å være helvete. En
kjemiker vant fordi han fant ut at malariamygg
tiltrekkes av lukten av tåfis og limburgerost. Dette
resulterte i at det nå brukes ostemyggfeller som
effektivt middel i bekjempelsen av malaria.
Prisen feirer det uvanlige, ærer det fantasifulle
og oppmuntrer til allmenn interesse for vitenskap,
medisin og teknologi. Jippi!!
Men: Får vi nysgjerrige og fantasifulle forskere
ved stadig å pøse på med matematikktimer som
hentes fra de praktisk-estetiske fagene? Det var et
retorisk spørsmål. Jeg heier på kunst og håndverk,
musikk og rare valgfag. Ja til fantasifullt fjas. Hurra
for løgn og forbannet dikt!
I morgen skal vi brette papirfly i engelsktimen og
diskutere hva som skjer med th-lyden når vi har
munnen full av bringebærdrops. Fritt for å være
«Keeper of the Broom!»
«Hurra for
løgn og
forbannet
dikt!»
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Statsrådsskifte
Vi har lært å kjenne
Helge Sivertsen som en
samarbeidets og godviljens mann. (…) Hans
etterfølger i den nye
regjering, dosent Kjell
Bondevik, har grundig
kjennskap til vår skole
og vår etat, etter
mange års virke blant
oss – sist som rektor
ved Sauda gymnas og
realskole. Også innenfor vår organisasjon er
han velkjent. Så sent
som for et år siden var
han foredragsholder
ved et pedagogisk drøftingsmøte arrangert
av Drammen og Skien
kretser.
Den Høgre Skolen
nr. 17/1965
For 25 år siden
Ikke legg ned
musikkskolene!
Dersom politikerne
velger å kutte ned på
bevilgningene til de
kommunale musikkskoler, slår de beina
under det møysommelige arbeidet som er
gjort til nå ved å bygge
opp et godt organisert
musikkskoletilbud,
sier Arve Tellefsen i en
kommentar til Norsk
Skoleblad.
– Takket være rekrutteringen til norsk musikkliv via de kommunale
musikkskoler har vi nå
et blomstrende musikkliv i Norge. Dette vil bli
lagt i ruiner om musikkskolene blir borte. Så
enkelt – så dramatisk!.
Norsk Skoleblad
nr. 34/1990
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
Et uventet
gullkorn
– Det er viktig å være oppmerksom
på elevenes sprang.
TEKST OG FOTO Ståle Johnsen | [email protected]
Svein
Helgheim
(70)
Hvem:
Lærer ved Brannfjell
skole. Underviser
ungdomsskoleelever i matematikk
og naturfag.
Godt å tenke på:
At elevene aldri slutter
å overraske.
Svein Helgheims første erfaring som lærer i Osloskolen skriver seg fra 1965, da han som 19-åring
og nyslått artianer hadde sitt første lærervikariat
ved Tøyen skole.
– Nå er jeg blitt pensjonist, men arbeidet er så
hyggelig og interessant at jeg valgte å fortsette
noen år til, forteller han.
Forlot elevene i klasserommet
Øyeblikket læreren har valgt å dele med Utdannings lesere, utspant seg på 1980-tallet, da han
var klassestyrer på ungdomstrinnet ved Nordseter
skole i Oslo.
– Jeg hadde latt klassen få være alene i klasserommet i et friminutt og hadde akkurat kommet
tilbake for å ha neste time, forteller Helgheim.
– Når elevene får være alene i klasserommet,
hender det jo at de utfolder seg på ulike måter på
tavla.
Nærmest av gammel vane fuktet han svampen
og begynte å viske vekk elevenes skriblerier. Men
plutselig stanset han opp.
rittfilosofen min, attpåtil om pedagogikk, i en
situasjon der jeg nesten forventet å finne ymse
tabuord og grove strektegninger, ble et helt spesielt
øyeblikk for meg. Elevene merket dette på meg, og
slik fikk de ta del i min reaksjon.
– Et lykkelig yrkesvalg
I sitt arbeid som lærer har Helgheim alltid vært
observant på øyeblikkene og deres betydning. Han
er opptatt av eksistensiell pedagogikk. Der inngår øyeblikksfilosofi som en viktig del. Elevenes
utvikling betraktes ikke nødvendigvis som en
rekke små trappetrinn, men snarere som sprang.
– Det er viktig å være oppmerksom på disse
sprangene, understreker han.
– Læreryrket ble et lykkelig valg for meg. Jeg
kunne aldri ha sittet på et kontor. Det pulserende
livet i et klasserom slutter aldri å fascinere meg,
sier han:
– Men alt har en ende; jeg tror nok dette blir
mitt siste år som lærer.
– Et helt spesielt øyeblikk
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til [email protected].
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
– På tavla hadde nemlig en elev skrevet et sitat
av Platon: «Ingen påtvunget læring blir noensinne
sjelens varige eie».
– Jeg ble satt ut, sier Helgheim.
– Helt siden jeg studerte filosofi på Blindern, har
jeg vært å regne som Platon-entusiast, sier han.
– Å se at en elev har sitert et gullkorn av favo-
«Ingen påtvunget læring
blir noensinne sjelens
varige eie.»
35 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Leif-Harry Hansen
Framstående pedagoger og samfunnsaktører
Tromsøseminarister i møte
med en flerkulturell landsdel
Av Eivind Bråstad Jensen
Nordkalottforlaget 2015
271 sider
Med denne boka har pedagog, forfatter og dosent
emeritus Eivind Bråstad Jensen skrevet et nærmest
monumentalt verk om en interessant del av den
nordnorske skolehistoria.
Bokas tema er fornorskingen av
den samiske befolkningen og de
såkalte friskoleplassene ved lærerutdanningen i landsdelen. Ordningen gikk ut på at særlig evnerik og
vel skikket samisk ungdom skulle
gis prioritet ved opptaksprøven og
få gratis utdanning slik at de kunne
virke som lærere i skolekretser med
samisk befolkning. Ordningen var
også rettet mot regioner der befolkningen besto av samisk-, finsk- og
norsktalende. Et slikt kulturelt
mangfold krevde dyktige pedagoger
som både behersket hverdagsspråket og hadde inngående lokalkunnskap.
Etter en innledning som presenterer
og begrunner bokas tema, spenner
forfatteren opp et faglig bakteppe –
en hovedreferanse i form av en historisk kontekst der det gjøres rede for
offisiell skolepolitikk overfor samer
og kvener fra 1700-tallet og fram mot
1950. I de påfølgende kapitlene presenteres 33 fremtredende lærerkandidater innenfor friskolekategorien i
biografisk form.
36 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Man sier gjerne at ethvert liv er som
en roman, og i så måte representerer bokas utvalgte et sett med meget
interessante livshistorier. Dette skyldes på den ene siden de samfunnsforhold som rådde på deres tid, det
mandatet de var gitt og – ikke minst
– deres personlighet. I et ledig og
folkelig språk evner forfatteren å ta
leserne med inn i deres univers som
primas inter pares (de fremste blant
likemenn). Når man ser hva de fikk
utrettet som samfunnsaktører på
ulike felt, lar man seg imponere av
den kyndighet som ble utvist ved
utvelgelsen i forbindelse med opptaksprøvene til lærerutdanningen.
Dette var åpenbart menn – ja, det var
bare menn – med stor humankapital
som lett lot seg forrente.
Med bakgrunn i Bråstad Jensens
biografiske data om disse menneskene, er et klart fellestrekk at de
var særdeles rikt begavet og gjorde
seg gjeldende på flere felt så vel
lokalt, regionalt som nasjonalt. Flere
hadde karriere som ordførere, men
også som politikere på sentralt nivå.
Den første skolebygningen lå ved Trondenes kirke i Harstad fra 1826 fram til seminaret
flytta til Tromsø i 1848. Bildet er fra boka «Lærerutdanninga i Tromsø», Høgskolen i
Tromsø 1999.
Andre ble forretningsmenn, offentlige byråkrater, professorer, prester
og sågar biskop. For allmennheten
er nok «Nordlandsbanens far», Ole
Tobias Olsen, dikteren og professoren Elias Blix og biskop Anton Bang
de mest kjente, men i engere kretser
innenfor politikk og utdanning nevnes nok fortsatt navn som Johannes
Kummeneje, Christian Brygfjeld,
Johannes Haaheim og Andreas Vorren med stor respekt.
Det er videre interessant å registrere
hvordan disse lærerne i kraft av sine
kunnskaper, språklige ferdigheter
og personlighet satte standarder
gjennom sitt liv og levnet. De var
samfunnsstøtter, de hadde makt og
stor myndighet. Under min lesing
av disse biografiene slo det meg
at overraskende mange hadde tatt
teologisk utdanning og slik fjernet
seg fra sitt opprinnelige mandat.
Gjorde de det for å få større makt og
påvirkningskraft, eller gjorde de det
av personlige grunner … et utslag av
selvrealisering? Prestene hadde jo på
den tiden en rolle som nasjonalstatens forlengete arm inn i kirkesognene, og de fremsto vel dermed også
innenfor allmuen som en formalisert
forvalter av både den jordiske og den
himmelske sfæren. Dette perspektivet blir ikke tatt opp i denne boka,
men det er kanskje verdt en smule
ettertanke.
Ellers er det imponerende å registrere hvor mye de reiste både i innog utland i sin higen etter boklig
lærdom. De søkte stipend til studier
og seminarer og foretok, etter datidens forhold, reiser til virkelig fjerne
horisonter, både geografisk og kunnskapsmessig. Videre er det et fellestrekk at flere av dem har skrevet
sine memoarer der de beretter om
og reflekterer over et rikt liv. Slik har
de bidratt til lokalhistorisk kunnskap
og til nasjonalhistorisk forståelse.
Sammen med relevante bygdebøker
og lokalhistoriske skrifter har disse
memoarene vært viktige kilder for
forfatteren, et kildegrunnlag som
understøttes og suppleres av forskningsbaserte avhandlinger, offentlige
utredninger, faglitterære skrifter, aviser med mer. Kilderegistret er på fire
sider, så Eivind B. Jensen har åpenbart
gjort et grundig arbeid gjennom sine
søk innenfor et valid kildemateriale.
Selv om dette er en faglitterær bok av
ytterst akademisk karakter, en elitistisk greie, formidles innholdet i en
egalitær form preget av folkelig tale og
fravær av fotnoter. Direkte kildehenvisninger er gjort med diskresjon og
gjennom sitater. Apropos sitater, etter
min mening burde disse ha vært kursivert slik at de fremstår med tydelighet der de opptrer som en integrert del
av fortellingen. En slik kursivert fremstilling av sitater, vil etter min mening
skape dynamikk og økt tilgjengelighet
til stoffet.
Elias Blix var en av de utvalgte som fikk
friplass ved lærerutdanningen i Tromsø.
Han ble senere teologiprofessor, kirkeminister og salmedikter, med fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland»
som kanskje den aller mest kjente.
FOTO CLAUS KNUDSEN/NASJONALBIBLIOTEKET
Bokas hoveddel består som nevnt av
biografier over et selektivt utvalg av
friskoleplass-kandidater. Disse presenteres i en deskriptiv form uten
nevneverdig innblanding av forfatterens refleksjoner av analytisk
karakter. Han refererer i henhold til
sine kilder deres liv og levnet ispedd
kvalifiserte betraktninger fra ulikt
faglig hold. Dette gir indirekte synsvinkelvariasjon og dermed også perspektivmangfold. Forfatteren lar de
mange stemmer fra fortiden tale om
fortiden. Et godt redaksjonelt grep –
det uforløste pirrer nysgjerrigheten.
Først i bokas siste kapittel oppsummerer og kommenterer forfatteren
fornorskingspolitikken på mikroog makronivå. Han trekker de store
linjene og dveler med karakteristiske
enkeltheter som preget den historia
som boka hans omhandler. Innsiktsfullt! Som engasjert leser savner jeg
et par sentrale jevnføringer med vår
tid, med sentrale skolepolitiske saker
i Norge anno 2015: Fornorskingspolitikken blant samer og kvener er til
forveksling ganske lik offisiell inn-
vandringspolitikk i dag, og dette med
«prestasjonslønn» for lærere som et
dagsaktuelt tema i norsk skolepolitikk, sto på dagsordenen allerede for
over 100 år siden:
«… ei økonomisk storsatsing som
blant annet innebar premiering i
form av lønnstillegg til lærere som
kunne dokumentere fremgang i
norskkyndighet hos elever.» (s. 258).
Boka «Tromsøseminarister i møte
med en flerkulturell landsdel» gis
herved mine beste anbefalinger.
&/8%(1*/$1'
$.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5
5$%$7735(/(9
3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU
9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ
6FDUERURXJKPHG<RUN
%ULJKWRQPHG/RQGRQ
6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH
VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN
6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN
PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU
PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG
(QJODQGVPHVWEHU¡PWH
IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL
EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN
UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU
XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ
ZZZFOXEHQJODQGQHW
LQIR#FOXEHQJODQGQHW
7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV
37 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Innspill
Sjangerpedagogikk og utjevning i trondheims
Mikael Lyngstad
prosjektleder ved
Læringssenteret
Sissel T. Busch
Å sikre alle et likeverdig utdanningstilbud har vært en fanesak i
norsk utdanningspolitikk i etterkrigstiden. Utbyttet av utdanningen skal i så liten grad som mulig
kunne forklares ut fra utenforliggende forskjeller elevene imellom.
rektor ved Lilleby skole
Inger S. Hasselø
rektor ved Saupstad skole
ALLE FOTO PRIVAT
Sjangerpedagogikken sikter mot et likeverdig
tilbud gjennom støttende undervisning i sjangerbasert språk- og tekstkunnskap som gir et godt
læringsutbytte for alle.
At utdanningen er «likeverdig», betyr at uavhengig av barnas hjemmebakgrunn, etnisitet, religion, bosted, skoletilhørighet, kjønn og liknende,
skal de ha et likt tilbud om utdanning. De skal også
ha et læringsutbytte av skolegangen som ikke kan
knyttes til denne bakgrunnen. Tatt i betraktning
enigheten i Norge om dette målet, er det derfor
overraskende at den nasjonale jubelen ikke stod i
taket under publiseringen av de siste PISA-resultatene i desember 2013. Her er norsk skole best i
verden. Forskjellen i utdanningstilbudet mellom
skolene i Norge er nemlig ørsmå i et internasjonalt
perspektiv. Elever i Tydal kan regne med å få et
like godt tilbud som trondheimselevene og lære
like mye. Kanskje skyldtes fraværet av jubelscener
at ikke alle barn innad i skolene likevel har det
samme utbyttet av opplæringa?
«Alle er like, men noen er likere
enn andre»
«Nøkkelen til læring
i fagene er å lære seg
fagenes sjangrer.»
38 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Selv om barn i Norge kan regne med å få et likeverdig tilbud uansett hvilken skole de starter ved,
finnes det nemlig forskjeller innad i skolene sett
i forhold til læringsutbyttet elevene har ved endt
skolegang. Gutter og jenter har ulikt læringsutbytte, og kommer eleven fra et hjem som har
lesebrett med e-bøker, øker sannsynligheten for
at eleven skal ha et godt læringsutbytte i skolen.
Har eleven minoritetsspråklig bakgrunn, er sjansene for å lykkes i norsk skole mindre enn om
hun ikke har det. På tvers av idealet om et likeverdig utdanningstilbud tyder mye på at hjemmebakgrunnen til eleven er avgjørende for hvor
godt læringsutbyttet til eleven skal bli. Alle er
like, men noen er likere enn andre, som George
Orwell formulerte paradokset om avstanden
mellom ideal og virkelighet.
Språklæring og læringsutbytte
i trondheimsskolen
I trondheimsskolen finnes også tendenser til at
forskjellen i læringsutbyttet er større innad i skolene enn mellom skolene, jf. Kvalitetsmeldingen
2014 som nylig ble behandlet i bystyret. Samtidig
er det et uttalt mål i kommunens periodeplaner
2015–2018 for barnehager og skoler at andelen
elever som har behov for enkeltvedtak knyttet til språk, og barn som har behov for særskilt
norskopplæring ved skolestart, skal ned. I tillegg
skal læringsutbyttet for alle elever økes i lesing,
skriving og muntlighet i tillegg til de andre grunnleggende ferdighetene. Språk er viktig når ting
skal læres. Hva gjør kommunen for å lykkes med
målene?
Sjangerpedagogikk og utjevning
En rekke tiltak på ulike områder er allerede satt
i gang i Trondheim, jf. Kvalitetsmeldingen. Det er
ikke «det Ene» tiltaket som leder til målet. Et nytt
tiltak er utprøving av den såkalte «sjangerpedagogikken» i skolen. Sjangerpedagogikken har sin
bakgrunn i australsk skole. Aboriginere, immigrantbarn og barn av arbeiderfamilier hadde ikke
et like godt læringsutbytte som andre elevgrupper i australsk skole på 1970- og 80-tallet, skriver to av sjangerpedagogikkens foregangsfigurer,
David Rose og J.R. Martin. Barna trengte mer støtte
i læringsprosessen enn det de prosessorienterte
læringsmetodene og vektleggingen av kreativitetsutvikling, som dominerte i den australske
skolen, kunne tilby. Hva består denne støtten i?
En «ny» måte å se på lese- og skriveundervisningen på, hvor barna lærer å lese og skrive gjennom å arbeide med ulike sjangere i forskjellige fag.
Ethvert fag har sine sjangrer og sin «grammatikk».
Nøkkelen til læring i fagene er å lære seg fagenes
sjangrer, helt ned på detaljplan med ord og vendinger, setningskonstruksjoner og tekstbygging.
Ut fra en modell for undervisning, «sirkelen for
læring og undervisning», følger opplæringen en
systematisk veksling mellom lærerstøtte, fellesaktiviteter og individuell utprøving i fagene.
Målet er å «demokratisere» resultatene i utdanningssystemet. I det postindustrielle samfunnet
kreves en kompetanse hvor borgerne må mestre
en rekke ulike former for kommunikasjon, både
digitalt, muntlig og skriftlig. Lærer en ikke fage-
sskolen
nes språk og sjangrer, minker mulighetene for et
godt læringsutbytte og utsiktene til å ta del i samfunnet. Kløften mellom de som allerede har mye
og de som har lite, kalt «matteuseffekten» innen
læring, øker. Sjangerpedagogikken prøver å redusere denne effekten ved å finne nøkler til fagenes
språk for alle barn.
Sydneyskolen til Trondheim
Sjangerpedagogikkens fokus på støttende undervisning i språk og tekstkunnskap i alle fag synes å
ha god virkning på elevenes læring. Sydneyskolens
mantra er tatt opp i de nasjonale australske læreplanene, med suksess. Knutbyskolan i Stockholm
har suksess med sjangerpedagogikken. Nå har
rektorene ved tre trondheimsskoler ut fra målene
i kommunes periodeplaner, satt i gang et systematisk kursopplegg for lærere med utgangspunkt
i sjangerpedagogikk. Læringssenteret i kommunen
tilrettelegger et pilotprosjekt der skolene og forskere fra Høgskolen i Sør-Trøndelag driver fram en
prosess med etterutdanning, utprøving og utforskning i klasserommene. Prosessen skal i enden gi
lærene et godt bilde av elevens læring og utvikling
– og viktigst: bedre læringsutbytte for alle elever,
uavhengig av deres sosiale, etniske, religiøse eller
kjønnsmessige bakgrunn, slik at de kan virkeliggjøre potensialet sitt i en kompleks verden.
Litteratur
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Meld. St. 6 (2012–2013). Melding til Stortinget. En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og
fellesskap
Kjærnsli og Olsen (red.) (2013). Fortsatt en vei
å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk,
naturfag og lesing i PISA 2012
Rose, D. og Martin, J.R. (2013). Skriva, Läsa. Lära.
Genre, kunskap och pedagogik
Trondheim kommune (2015). Kvalitetsmelding.
Grunnskolen i Trondheim 2014
– Gi istedenfor å få
Omvendt julekalender flytter fokuset fra å få til å gi i førjulstiden. Hver
skoledag i desember tar vi med elevene på en reise for å besøke barn i
ulike deler av verden. Gjennom film og bilder får de et innblikk i andre
barns hverdag, og for hver luke følger det med undervisningsmateriale.
I fjor deltok 60 000 elever, og ved å gjøre småjobber hjemme samlet de inn
over 3,5 millioner kroner til SOS-barnebyers arbeid til blant annet barna
i Gaza.
I år WJM deler av EFJOOTBNMFEFQFOHFOFHÌUJMCBSOQÌGMVLUPH
TLPMFQSPTKFLUFSJ/FQBM
Bli med på et spennende undervisningsopplegg i desember!
www.omvendtjulekalender.no
39 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Innspill
Det er så vanskelig å sovne om kvelden
Jan Arild
Gundersen
lærer og forfatter av boka
«Skyggespill»
FOTO PRIVAT
Seksuelle overgrep er et svært
alvorlig tema. For mange er det så
tabubelagt at det aldri prates om,
for andre er det så belastende og
ubehagelig at det enkleste blir å
snu seg bort og se en annen vei.
Hun var ei ung kvinne da jeg traff henne – ei ung
kvinne som hadde opplevd mer enn de fleste. Fra
hun var liten ble hun utsatt for seksuelle overgrep
hjemme, grove seksuelle krenkelser som satte
dype spor hos ei lita jente.
Da hun var ti år, klarte hun ikke å holde på den
store, vonde hemmeligheten lenger. Det ble for
mye for et lite barn.
– Jeg husker det så godt. Læreren min var et tillitsfullt og varmt menneske, og jeg sa de ordene
som for meg la alle årene med seksuelle krenkelser åpent foran henne:
«Det er så vanskelig å sovne om kvelden.»
Læreren svarte: – Det er mange som synes det
er vanskelig å sovne om kvelden, før hun smilte
og gikk videre.
Den vesle jenta fortalte det ikke til noen andre.
Hvordan skulle hun klare å sette ord på det hun
selv ikke hadde et språk for, og på en slik måte at
voksne forsto?
«Det som ikke har navn
ligger som en mørk skygge rundt meg
knytter seg til en vond klump i magen
men kommer ikke ut.»
(Skyggespill, 2015)
Utdraget er hentet fra diktet «Det som ikke har
navn» og gjenspeiler hvor vanskelig det er for barn
og unge å fortelle om det grusomme både jenter
og gutter opplever i form av seksuelle overgrep.
Den mørke hemmeligheten bærer de fleste
alene – uten å fortelle det til noen – for hvordan
kan de fortelle om det som ikke har navn?
Voksne svikter
«At du bryr
deg, kan hjelpe
et barn til
å overleve.»
40 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Undersøkelser viser at over halvparten av Norges
befolkning kjenner én eller flere personer som
har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
(Ipsos MMI, 2015). Både norske og internasjonale
studier viser at omfanget er stort. Så mange som
hver tredje jente og hver femte gutt opplever å bli
utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år (The
Advocary Center, 2014).
Det vil si at det i hver skoleklasse i Norge kan
være 2–3 jenter og 1–2 gutter som opplever å bli
krenket seksuelt. Hvem ser vi – og hvem hjelper
vi?
WHO kaller det et folkehelseproblem, men
dessverre gjøres det svært lite for å avdekke det
som skjer og ivareta disse barna.
«Lise går i 4. klasse. Hun er ei stille og hyggelig
jente, og svært flink til å tegne. Ved hver anledning hun har, tar hun frem tegneboka si. Hun tegner hender. Store grove hender som strekker seg
fram, åpner seg, knytter seg, detaljert tegnet med
furer og livslinjer.
Og hun tegner små hender, som trekker seg tilbake og ofte er lukket.
En dag satte læreren seg ned ved pulten hennes og sa:
– Så flink du er til å tegne hender, Lise.
Historien kunne stoppet der, men læreren så på
Lise og tenkte seg om før han sa:
– Kan jeg spørre de store hendene om noe, Lise?
– Hmm, sa Lise.
– Dere store hender, er det noen som er glade i
dere, redd dere eller andre ting?
– Noen er glade i dem, men mest redd for dem,
hvisket Lise.
– Gjør dere noe siden noen er mest redd for
dere?
– Ja.
– Kan dere fortelle hva dere gjør?
– Vi gjør noe som er ekkelt, vondt og vanskelig.
Læreren pekte på de små hendene:
– Kan jeg spørre de små hendene om noe?
– Ja, hvisket Lise.
– Hvilken følelse kjenner dere små hender nede
i magen?
– Det er en stor svart klump der som bare blir
større og større – den er sår og full av vonde ting.
– Er det noen som gjør noe slik at klumpen er
der og vokser?
– Ja, de store hendene.
…..
Senere, i samtale med helsepersonell, fortalte
Lise om de seksuelle overgrepene hun ble utsatt
for.»
(Skyggespill, 2015)
Kunnskap gir trygghet
De fleste barnehagelærere, lærere og helsesøstre
har for lite kunnskap, og utrygghet i møte med
barn som forteller vanskelige sannheter gjør at de
ikke møtes med respekt og forståelse.
De lever alene med sin smerte. skam og skyldfølelse – en skyldfølelse som ikke er deres, men
som de bærer på vegne av overgriperen.
Mange har forestillinger om at overgriperne er
skumle menn som lokker barn med seg og forgriper seg på dem. Sannheten er en helt annen, og
kanskje for vanskelig å ta inn over seg.
90 prosent av overgriperne er noen barnet kjenner og har tillit til. Det kan være en trener, en venn
av familien, en lærer, en nabo.
Nesten 70 prosent blir utsatt for overgrep av
et familiemedlem. Den som skal trøste og vise
omsorg, er ofte den samme som utfører overgrepene.
Barn må gis mulighet til å fortelle sin vonde
sannhet – og de må tas på alvor.
Det krever kunnskap og innsikt av voksne, og
det krever at vi sammen tør å snakke om dette
alvorlige temaet.
For at barn skal kunne snakke om overgrep,
trenger de et språk for å sette ord på opplevelsene
sine. De trenger trygge voksne som kan hjelpe med
å sette ord på det ordløse. Barnet må leve med
konsekvensene av det overgriperen har gjort – en
byrde ingen barn skulle bære.
Barn snakker med kroppen
Symptombildet for barn som utsettes for seksuelle
overgrep kan være både sammensatt og utydelig
(Søftestad og Andersen, 2014).
De smertelige erfaringene gir seg utslag i sosiale
emosjonelle problemer som uro, engstelse, sosial
tilbaketrekking, oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, kroppslig uro og søvnvansker, for å
nevne noen.
Når barn ikke kan dempe smertetrykket ved å
sette ord på det vanskelige, snakker det med kroppen. Uhåndterlige følelser gir uro og fysisk smerte.
Barn trenger voksne som ser og forstår. Voksne
som våger å spørre – og som tåler svaret.
Ei jente som levde med overgrep gjennom hele
barndommen, svarte følgende på hvorfor hun aldri
hadde fortalt noe:
– Det var aldri noen som spurte.
Barn trenger en anledning til å fortelle, det må
etableres en hensikt for å fortelle, og det må være
en sammenheng å fortelle innenfor (Søftestad S.
2015).
Barn lager seg mekanismer for å beskytte seg
selv. De fragmenterer, splitter opp hendelser i
enkeltdeler, for helheten blir for smertefull å bære.
Av og til blir presset så stort at de gir voksne
tilgang til noen av disse fragmentene – små hint,
små utsagn, men ofte forstår ikke den voksne, og
kaller barnet fantasifullt, løgnaktig, eller de overser barnets uttalelser.
Se bak masken, hør bak ordene, forstå med
hjertet og våg å bry deg. De fleste barn lyver seg
ikke inn i vanskeligheter – de lyver seg ut av dem
(Aasland M.W, 2014).
Gi barn en stemme
Barn og unge har vansker med å fortelle det de har
opplevd – de mangler et språk for det unevnelige.
Vonde opplevelser kan fortrenges, men likevel
huskes. De kan komme til uttrykk som kroppslige
smerter eller psykiske problemer gjennom hele
livet – om en ikke får bearbeidet dem, om ikke
det er noen som ser og forstår – og som støtter.
– Når jeg ser tilbake på barndommen var noe
av det verste at stemmen min ble tatt fra meg. Jeg
hevet aldri stemmen min og sa: – Du kan ikke
gjøre det. Jeg ble taus.
Jeg sa aldri et ord.
Å pusle sammen alle bitene til et liv er en lang
prosess.
Når gråten på innsiden aldri tar slutt, er det vanskelig å fungere i hverdagen. Når presset er så stort
at det er vanskelig å puste, går livet på tomgang, og
gleden i øynene blir borte.
En av de vanligste måtene å reagere på når en
er blitt såret og ikke klarer å fortelle om det, er
fornektelse. Barn er villige til å gå langt i å fornekte
det de opplever, for det er så smertefullt å innse.
Derfor later de som om det aldri har skjedd.
– Når pappa kom inn på rommet, tenkte jeg
bare at det ikke var pappa. Det var noen andre
som hadde tatt på seg kroppen hans.
Voksne som er bekymret for et barn, må våge å
spørre – om igjen og om igjen.
Barn som til slutt våger å fortelle vanskelige
sannheter, må møtes med respekt og forståelse!
Mange voksne aner og er bekymret, men
tabuet er sterkere enn handlingsrommet. Dette gir
grunnlag for at overgrep kan fortsette i det skjulte.
Hvis barnet opplever at det har prøvd å si ifra
gang på gang uten å bli hørt, vil det etter hvert
miste troen på at noen bryr seg, eller vil hjelpe.
Barn trenger voksne som våger å se, som tar signalene barnet gir på alvor, og gjør det som står i sin
makt for å finne ut hvordan barnet har det.
Vær en trygg voksen
Hvis et barn du kjenner, opplever seksuelle overgrep, og stiller seg selv spørsmålet:
– Hvem kan jeg gå til?
Tror du da barnet i tankene hadde nevnt ditt
navn?
Vi kan ikke sette en pris på et barn, men mange
barn er prisgitt andre.
At du bryr deg, kan hjelpe et barn til å overleve. Du kan utgjøre en stor forskjell i et barns liv.
På godt, hvis du hjelper det bort fra overgrep, på
vondt hvis du snur ryggen til og tror eller håper at
kanskje andre gjør noe.
Vi bærer barndommen med oss hele livet.
Vær en voksen som gir barnet en stemme!
Lån meg en stemme
når jeg mangler ord
vekk opp den røsten
som inni meg bor
la den fortelle
sin såre klang
alt det som hendte
gang etter gang.
-Lån meg litt tid
la den komme – og gå
hjelp meg å bruke den
til å stå på
bygge opp mot
til å møte hver dag
skrelle av frykten
lag etter lag.
Lån meg en sang
ifra dypet av hjertet
den som kan stå imot
skam, sorg og smerte
den som kan spille
en skjør melodi
sterk nok til en dag
å sette meg fri.
(Utdrag fra diktet Lån meg, Skyggespill, 2015)
Kilder:
Gundersen J.A. (2015) Skyggespill
Bokforlaget Publica, Sandnes (2015).
Løvvik N., Ipsos MMI: Seksuelle overgrep, Kartlegging av befolkningens kunnskap om og holdninger
til seksuelle overgrep mot barn (2015).
Søftestad, S.: Avdekking av seksuelle overgrep.
Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget
(2008).
Søftestad, S.(2008).Avdekking av seksuelle overgrep: Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget. (211 sider).
Søftestad, S. og Andersen. I. L. (red): Seksuelle
overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming.
Universitetsforlaget (2014).
The Advocacy Center: The Facts about Youth
Sexual Abuse (2014).
Aasland, M. W.: "... si det til noen": en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge (3. utg.). Høgskoleforlaget, Bergen (2014).
41 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Innspill
Gylne øyeblikk i et forbrenningsanlegg – mus
Anne-Mette Liene
universitetslektor i
drama/teater, Fakultet
for Kunstfag,
Universitetet i Agder
FOTO PRIVAT
Jorun Christensen
universitetslektor i
musikk, Fakultet
for Kunstfag,
Universitetet i Agder
FOTO PRIVAT
Et vellykket møte på en
utradisjonell arena.
Høsten 2013 gjennomførte musikk- og teaterstudenter i faglærerutdanningen ved Universitetet i
Agder et tverrestetisk prosjekt på søppelforbrenningsanlegget Returkraft i Kristiansand. Tverrestetikk konsentrerer seg om integrering av de
estetiske fag. Søppelforbrenningsanlegget ble valgt
ved en tilfeldighet. Vi valgte bort den tradisjonelle
forestillings- og konsertarena og ønsket i stedet å
utvikle et kunstnerisk uttrykk på en arena som
ikke vanligvis forbindes med kunst og kulturuttrykk. Formålet var kunst i ny kontekst.
Vår målsetting med prosjektet var å gi studentene kunnskap og erfaring i tverrestetisk arbeid.
Dette var et studentprosjekt hvor studentene selv
skulle skape et kunstfaglig uttrykk, med veiledning fra faglærere i drama/teater, Kjetil Kro Sørborg og Anne-Mette Liene og i musikk, Jorun
Christensen. Studentene fikk innblikk i hverandres fag og undersøkte tangeringspunkter hvor
fagene kunne spille sammen. Denne arbeidsformen har faglærerstudenter blitt introdusert for
og fått erfaring med gjennom flere års samarbeid
med komponist Torbjørn Grass, som har vært gjestelærer på Fakultet for Kunstfag.
Rammefaktorer som utgangspunkt
for forestillingen
«Vår målsetting med
prosjektet var å gi
studentene kunnskap
og erfaring i tverrestetisk
arbeid.»
42 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Studentene fikk først en omvisning i bygget og
deretter informasjon om forbrenningsprosessene
og de ulike funksjonene bygget har. Disse inntrykkene og opplevelsene ble utgangspunktet for idématerialet i en skapende prosess som førte til den
tverrestetiske forestillingen «Kjære ild». Tittelen
på forestillingen peker på at forbrenningsovnen,
selve kjernen – eller hjertet, i et forbrenningsanlegg.
Hvordan skape et spennende tverrestetisk
kunstuttrykk for et publikum i et forbrenningsanlegg? Returkraft ligger i utkanten av Kristiansand, og de ansatte er opptatt av synliggjøring og
tilgjengelighet for lokalbefolkningen. Derfor ble
barneskolen i nærområdet en viktig målgruppe.
Forestillingen ble også spilt for et voksent publikum.
Bygget består av store rom, det er høyt under
taket, med ganger og trapper som leder oss inn
til maskiner med mye lyd. Hva slags muligheter
og inspirasjon kunne disse rammefaktorene gi til
forestillingen? Noen studenter fant umiddelbart en
«grunntone» som lå som et slags orgelpunkt i bygget. Instrumentene ble stemt ut fra denne tonen
(dess), og ble en viktig rammefaktor i utformingen
av lydbildet. Størrelsen på rommene ga god akustikk og mye etterklang. Anleggets innvendige konstruksjon er dominert av rør med ulike fargekoder,
som viser fasene i forbrenningsprosessen. Disse
fargene inspirerte studentene til å lage kostymer,
og på den måten ble fargekodene løftet fram og
videreført til ulike sceniske sekvenser.
Byggets strenge sikkerhetsrutiner gjorde at
publikum ikke kunne bevege seg fritt i fabrikklokalene. Dette ble løst ved at en av studentene fikk
en rolle som guide og tok publikum med på vandreforestillingen «Kjære Ild». De gule hjelmene
som vanligvis er en del av sikkerhetsrutinene, fikk
en viktig funksjon og ble integrert i forestillingen.
Alle måtte ha hjelm, og etter vår oppfatning skapte
dette en nærhet mellom publikum og aktører.
Denne formen åpnet for en opplevelse som viste
seg å engasjere publikum, og vår intensjon om å
oppløse det tradisjonelle skille mellom aktør og
publikum ble ivaretatt.
Utforming av forestillingen
Byggets ulike rom var utgangspunktet for forestillingen «Kjære Ild» og påvirket musikere, skuespillere og publikums plassering. En fløytist og en
pianist åpnet det hele med Badinerie, orkerstersuite nr. 2 av J.S. Bach i foajeen. Med gule hjelmer
ble publikum guidet til utvalgte rom i bygget. Vi
brukte forflytningene til aktive hendelser. I heisen opp til kontrollrommet spilte gitarstudent Vila
Lobos preludium nr. 2. I kontrollrommet fikk vi
se hvordan de to store grabbene forflyttet søpla
til innmatingssjakten. Denne mekaniske bevegelsen fra grabben ble akkompagnert av tekst og
improvisert jazzpiano, som publikum fikk lytte til
gjennom høretelefoner. Intensjonen var å skape en
sikk og teater i møte med industri
intim opplevelse mellom lyd, tekst og bilde.
Bygget har flere etasjer, og publikums plassering
i de ulike rommene skapte variasjon og overraskelser. I det store forbrenningsanlegget står publikum langs rekkverk i 6. etasje og kikker ned på de
gule hjelmene, som dannet punkter i en bevegelsessekvens akkompagnert av musikk (se bildet).
Ved å bryte den tradisjonelle plasseringen som vi
finner i en teater- eller konsertsal, utfordres publikum til å stille seg åpen for å ta inn nye dimensjoner ved det kunstneriske uttrykket (Liene, 2007).
Publikums plassering i rommet åpner opp for
ulike persepsjoner og tolkninger, og kan knyttes
til måten nye scenekunstformer fungerer på. Ved
å bære gule hjelmer skaper publikum visuelle holdepunkter, som spiller inn på det helhetlige bildet
i rommet. Dette deltakende aspektet gjør dem til
mer enn bare tilskuere.
Som en kontrast til alle maskinlydene fikk
publikum oppleve a cappella-sang i et rom uten
maskiner. Sangerne brukte vindeltrappa i rommet
som inngang mens de sang. Rommet var lite og
mørklagt, og sangerne og publikum stod tett på
hverandre. Resonansen i rommet ga publikum en
intensitet og en opplevelse av å være midt i den
musikalske klangen.
Tverrestetiske refleksjoner
Hvordan opplevde studentene musikk og teater
i møte med industri? Fikk de en opplevelse av
en tverrestetisk helhet mellom kunstfagene og
industribygget? Studentene har i etterkant reflektert over sine erfaringer, og flere studenter peker
på at Returkraft ble en del av kunstverket. Dette
har med at bygningen og lydene ble en del av innholdet; hendelsene, musikken og scenografien ga
rammer for plassering av musikere, instrumenter
og publikum. Kan vi snakke om at disse faktorene virker på hverandre slik at vi opplever en
ny helhet? Vi kan skille mellom tverrestetikkens
to nivåer. Nivå 1 handler om at to eller flere estetiske fag presenterer noe sammen. Her kan gjerne
kunstuttrykkene stå ved siden av hverandre, og
man kan godt fjerne det ene uttrykket uten at
opplevelsen forringes. Dette skjer fordi kunstfagene ikke virker på hverandre, og det oppstår en
Det ble skapt spennende visuelle bilder da aktørene bar gule hjelmer gjennom hele forestillingen. Fra øverste etasje
fikk publikum oppleve de ulike formasjonene som utspilte seg på bakkeplanet. FOTO BIRGITTE WERGELAND
form for plukkfaglighet eller flerfaglighet. Nivå
2 er en dypere form for tverrestetikk, hvor man
etterstreber en ny helhet som rommer mer enn
summen av delene (Christensen, 2000). Vi erfarte
at denne vandreforestillingen hadde ulik grad av
tverrestetisk nivå.
Vi vil avslutningsvis trekke frem at enkelte studenter var opptatt av at prosjektet endret deres
holdning til studentenes fagområder. Vi faglærere
erfarte at mangelen på et felles begrepsgrunnlag
og ulik arbeidsform ga utfordringer i den skapende
prosessen.
Møte med det andre fagområdet ga nye perspektiver på både opplevelsen av kunstfag i en ny
kontekst, her som industri, og hvordan kjennskap
til andre fagområder kan åpne opp nye dimensjoner i eget fagområde. Utfordringen til både stu-
denter og lærere er å møte hverandre faglig på en
måte som gir mulighet for å oppdage noe nytt i
eget fag. Gjennom lek og improvisasjon kan vi få
en opplevelse av tverrestetikk.
Kilder
Christensen, Jorun (2000): Prosjekt Skolemiljø:
Ivaretar prosjektet en samhandling mellom de
estetiske uttrykksformer? Hovedfagsoppgave i
musikkpedagogikk. Institutt for musikk og teater.
Avdeling for musikkvitenskap. Universitetet i
Oslo.
Liene, Anne-Mette (2007): Cellokjolen. DRAMA–
nordisk dramapedagogisk tidsskrift
43 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Debatt
Meiningar
på nettet
Til «Trond Giske vil gi lønnspakke til lærerne»
Tre ting må endres
Redaksjonen i Utdanning tek imot
langt fleire meiningsytringar enn det
er plass til i bladet. Dei fleste vert
publiserte i nettutgåva vår,
utdanningsnytt.no. Her følgjer
presentasjon av nokre
meiningsytringar:
Ragnhild Lied tar feil om Venstre og
antall lærere i skolen
I en kronikk i Stavanger Aftenblad
utfordrer Utdanningsforbundets
leder Ragnhild Lied Venstre når det
gjelder hvorfor vi ikke støtter minstenorm for lærertetthet, og skaper
inntrykk av at vi ikke ønsker oss
flere lærere. Der tar hun feil, skriver
stortingsrepresentant Iselin Nybø og
gruppeleder for Stavanger Venstres
bystyregruppe, Per A. Thorbjørnsen.
[10.9]
Kommentar til boka
«Karriereveiledning i et
karrierelæringsperspektiv»
Har vi som veiledere grundig etisk
refleksjon rundt slike spørsmål godt
fundert i ryggraden, vil vi i bunn og
grunn ha stor metodefrihet, skriver
Torild Schulstok [9.10.]
Det er behov for kompetanse og
viten omkring bruk av nettbrett
Nettbrett som et pedagogisk verktøy innbyr til kreativitet, samhandling og læring på stadig nye måter
i et samfunn og en verden som er i
rivende utvikling, skriver Karsten S.
Gundersen. [29.09.]
Lærerne må lønnes bedre, er innsenderne enige om. Den ene krever 40 prosent mer i lønn for lærerne.
ARKIVFOTO INGER STENVOLL
«Clemet mener Giskes bok kunne vært skrevet av
Utdanningsforbundet», skriver Utdanningsnytt.no
6. oktober. Intervjuet med Trond Giske, «Trond
Giske vil gi lønnspakke til lærerne», i anledning
hans nye bok «La læreren være lærer», kunne man
lese 14. august.
Nå har jeg lest intervjuene med både Clemet
og Giske. Ingen av dem kan peke på tiltak som
forbedrer skolen. Begge rører i gammel gørr uten
å komme med noe nytt. Clemet er ikke lenger
kunnskapsminister og har ingen myndighet. Giske
representerer folk som satt med makten i åtte år
uten at noe positivt skjedde. Han bringer ingenting nytt utover valgflesk, altså null troverdighet.
Begge kan snakke til krampa tar dem. Det blir ikke
mer troverdig av det.
Tre ting må endres: 1) Lærere må 40 prosent
opp i lønn 2) Autonomien må tilbake som en forutsetning for oss som arbeider i klasserommet
3) Skoleledelsen ved den enkelte skole må få full
direkte myndighet til å bestemme alt det som
trengs ved deres skole.
Personlig tror jeg at vi, for elevenes skyld, må
være villige til å jobbe hele året med arbeidstid,
ferie og fritid slik andre arbeidstakere har som
motytelse.
Prinsippet om kobling mellom ansvar, konsekvens og resultat må bli mye bedre. I dag råder
ansvarspulverisering fordi vi alle må arbeide
innenfor premisser vi ikke kan påvirke.
Torleif Remme
Trond Giske og lærerne
Jeg håper alle lærere er på vakt når politikere fra
ulike partier «frir» til oss. Visst vil vi ha en skole
der profesjonen får mulighet til å virke, men ikke
for enhver pris.
Mer å gi av fleksibilitet har ikke jeg personlig.
Etter min mening ser de ikke fleksibiliteten vår,
de som krever mer. De kjenner i alle fall ikke min
arbeidsdag. Jeg var for eksempel på arbeid i elev-
44 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
enes høstferie. Vi lærerne avspaserer jo hvis vi
har anledning til det.
Lønn lærerne som profesjonsutøvere, og la
lærerne utøve sin profesjon. Så enkelt er mitt
budskap.
Oddrun Godejord | Lærer og kontaktlærer
Sandbekken ungdomsskole, Rælingen
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre
debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er:
Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga
som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei
lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Til «Ikke rart at ledelsen sitter trygt»
Ta ansvar, bruk demokratiet
Asle Jahren, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Ullensaker kommune, kritiserer på
utdanningsnytt.no 24. september at 92 prosent
av landsmøtedelegatene er fra sentralstyre- eller
fylkesstyrenivå.
Her vil jeg kommentere medlemmenes muligheter, ikke innspillene om dagens ledelse eller
Jahrens kandidatur.
Under og etter «opprøret» i fjor tenkte jeg
at en av mange positive konsekvenser ville bli
at medlemmene engasjerte seg mer enn før.
Jeg håpet på fullsatte klubb- og lokallagsårsmøter vinteren 2015. Da valgkomiteen åpnet
en webportal der hvert medlem kunne foreslå
kandidater til verv en hel måned, så jeg for meg
tusenvis av forslag. Men bare 25 medlemmer
foreslo kandidater, ingen foreslo ny leder. Hvor
ble opprøret og engasjementet av?
Jahren hevder at vanlige medlemmer vil skifte
ut ledelsen. Her kunne de foreslå nye, gode kandidater. Gjorde de det?
Jeg vet ikke om det kom flere medlemmer på
lokallagsårsmøtene enn før, hos oss har vi delegatordning. Uansett er medlemmene der mange
flere enn «pampene» i styret. Årsmøtene valgte
delegater til fylkesårsmøtet. Alle kritiske medlemmer kunne ha stilt til valg og blitt delegat hvis
flertallet støttet dem, og fylt fylkesårsmøtene
med røster fra grasrota. Gjorde de det?
I mai var det tid for fylkesårsmøtene. Også
der er delegatene/medlemmene fra lokallagene
mange flere enn «pampene» i fylkesstyret. Alle
kritiske delegater/medlemmer kunne ha stilt
til valg og blitt landsmøtedelegat hvis flertallet
støttet dem, og fylt landsmøtet med røster fra
grasrota. Gjorde de det?
Altså: De demokratiske rettighetene er der!
Hvorfor brukes de ikke, siden landsmøtet fylles
opp av delegater med verv på fylkesnivå? Er ikke
medlemmene så kritiske som noen vil ha det til,
eller vil de ikke ta ansvar? Jo, 15 (av 193) delegater er fra lokallagsnivå og arbeidsplassnivå.
Stilte ikke flere til valg? Hvorfor ble de i så fall
ikke valgt av delegatene fra lokallagene?
En innvending kan være at alle vet at det
nyvalgte fylkesstyret trenger å dra på landsmøtet for sitt kommende verv. Derfor, og fordi
de oftest er dyktige folk, blir de gjerne valgt til
landsmøtedelegater. Så blir det ikke plass til
grasrota. Hvorfor? Antall og fordeling er nedfelt i vedtektene. De kan endres på landsmøtet.
Medlemmene kunne ha møtt opp på sitt lokallagsårsmøte, foreslått vedtektsendringer som
så eventuelt ble vedtatt på fylkesårsmøtet og
oversendt landsmøtet. Gjorde de det?
Forslag om plasser til «vanlige medlemmer»
med talerett er kommet fra en facebook-gruppe.
En slik vedtektsendring kan i teorien vedtas. Men
bare valgte delegater har krav på fri med lønn til
landsmøtet. For øvrig er det lov å være tilhører.
Men i dagens system målbærer delegatene medlemmenes stemme
Ja, Utdanningsforbundet må ta medlemsundersøkelsene alvorlig. Men medlemmene må ta
ansvar selv også. Det er så altfor lett å skylde
på systemet, langt tyngre er det å ta ansvar for
demokratiet ved å bruke det.
Ellen Stigum | lokallagsleder
i Utdanningsforbundet Halden
Innsenderen kommenterer kritikken av det topptunge landsmøtet i Utdanningsforbundet. Her ser vi delegater under
landsmøtet i 2012 ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN
Les mer debatt på utdanningsnytt.no
45 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Debatt
Til «– Legger opp til avskilting av lærerne»
Erfarne lærerne diskvalifiseres
I forbindelse med statsbudsjettet 2016 skriver
Utdanningsnytt.no følgende i artikkelen «Utdanningsforbundet: – Legger opp til avskilting av
lærere» 7. oktober 2015: «Forslaget til statsbudsjett innebærer at lærere ikke gis mulighet til å
oppfylle de nye kompetansekravene, advarer Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.»
Til dette må jeg si: Det er utrolig at Utdanningsforbundet ikke er mer «på banen» når store deler av
lærerstanden regelrett blir diskvalifisert!
Etter 36 år i skolen som lærer og spesialpedagog, med treårig utdanning fra lærerhøyskole og
en master i spesialpedagogikk, har jeg etter de nye
kravene ikke kompetanse til å undervise i norsk,
matematikk eller engelsk i barneskolen. Grunnutdanningen min har nemlig «bare» kvartårsenheter i
disse fagene.
Jeg har hele mitt yrkesliv tatt både videre- og
etterutdanning, jeg er i utgangspunktet ikke redd
for «ny læring», men å bli diskvalifisert på denne
måten er ingen god motivasjon!
Mai Brit Andreassen
Jeg er ikke redd for «ny læring», men å bli diskvalifisert
på denne måten er ingen god motivasjon! skriver
innsenderen.
Til «Omstridt firma vil starte privatskoler innen toppidrett»
Åpenbar tapping av midler til den offentlige skolen
Etter at den nye friskoleloven ble vedtatt av
Stortinget, har Utdanningsdirektoratet mottatt
ti søknader om å starte private profilskoler. To
av søknadene kommer fra det omstridte firmaet
Metis Education AS, skriver Utdanningsnytt.no i
artikkelen «Omstridt firma vil starte privatskoler
innen toppidrett» 30. september.
En ting er at Stortinget har vedtatt ny friskolelov. Likevel er det tydeligvis et marked i
voksensamfunnet av foreldre som vil sende sine
håpefulle til privatskolene. Hva har disse private
skolene som de offentlige ikke har? Det burde
være interessant å se på.
Etter siste valg har de partiene som ikke er
tilhengere av private skoletilbud, gått kraftig fram
i kommunestyrer og fylkesting. Om det betyr en
styrking av den offentlige skolen er jeg slett ikke
så sikker på. Når det gjelder offentlig skole, er det
mye skrik og lite ull i alle partier.
Hverdagen er at politikerne uavhengig av partitilhørighet strør sand på byråkratiets forslag
til budsjettkutt i den offentlige skolen. Statlige
myndigheter bør kikke nærmere på den åpenbare
tappingen av midlene til den offentlige skolen.
Arnt Orskaug
Til «Nasjonale prøver skal bli bedre verktøy for rektorer og lærere»
Årlig prøvesekvens
Nasjonale prøver har til nå i liten grad blitt brukt til å
utvikle undervisningen. Utdanningsdirektoratet har
gjort en del grep for å gjøre disse prøvene mer nyttige for lærere og rektorer, ifølge Utdanningsnytt.
no 9. oktober.
Til dette vil jeg si: Hva om en laget prøvesekvensen årlig ved at det gjennomføres en nasjonal
utvalgsprøve som kalibrerer det nasjonale måltallet? Deretter gjøres prøven lokalt for samtlige
elever og vi sitter med en individuell måling av
enkeltelever som det selvsagt ikke kan påropes
innsyn ifra media. Hvis prøvene skal vise en progre-
46 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
sjon fra år til år, oppstår en tvilsom effekt ved at
det for en lærer i åttende klasse vil lønne seg at
elevene gjør det svakt (det lar seg manipulere) for
så å klemme til med topp forberedelse og motivasjon i niende. Kynisk, men mulig. Uansett gleder
det meg at lærere og elever kan få ut mer informasjon fra det omfattende arbeidet de nedlegger i
prøvene.
Arne O. Walbye
Verktøyet blir
uansett ikke
brukt
Det hjelper ikke at verktøyet blir bedre når det uansett ikke blir brukt. Man arbeider med læreboka
etter metoden «sitt stille og hold kjeft». Læreren
forteller hvordan, og elevene øver. 40–50 prosent
av elevene får 1 eller 2 i karakter på 10. trinn. Ingen
spør hva problemet er. Ingen kan svare heller.
Kai Bråthen
Rett
på sak
Til «Lærere skal utdannes til å
håndtere overgrep mot barn»
Interaksjon på internett
En bløff?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi
studenter ved lærerutdanningene i Norge opplæring i å håndtere vold og seksuelle overgrep mot
barn, melder Utdanningsnytt.no 5. oktober, idet de
siterer Vårt Land.
Dette må være tverrfaglighet som har ført galt
av sted! En utdannelse for dette finnes allerede:
barnevernspedagogikk, en annen utdannelse for
dette og sosialt arbeid, er sosionomyrket. Lærere
bør kunne kjenne igjen tegn for å varsle, men iverksette tiltak?
Dette er nok ett eksempel på at lærere og helsepersonell skal få utdanning i sosialt arbeid.
Ønsker ministeren profesjonene vekk? Skal
lærerne også få utdanning i miljøterapi for oppfølging av barn med samtlige diagnoser?
Dette strider totalt med alt fra Høyre og deres
venner i utdanningsdebatten om at lærerne skal få
mer tid til nettopp å være lærere. Var alt snakk om
å bruke flere faggrupper i skolen en bløff?
Som sosionom og mor til barn med diagnose i
skolen må jeg si at lærerne gjør en kjempejobb, i
hvert fall de vi har hatt. De er lydhøre og gjør sitt
beste. Det er mer enn bra nok. Jeg ser imidlertid
også at de har mange hensyn å ta og et stort
ansvar alene. Sammen med testregimet og rapportering er det grenser for hva en lærer skal makte.
Iverksette tiltak for barn utsatt for vold og overgrep bør ikke bære noe av det.
Nå er det på tide at kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen faktisk tar i bruk kompetansen som
utdannes der det gjør mest nytte. Bygg et lag
rundt eleven. Slik Oslo Senterparti gikk inn for, se
http://www.dagbladet.no/2015/09/09/kultur/
meninger/kronikk/lokale/valg15-oslo/41013117/
Caroline Engh Persson
Ønsker Torbjørn Røe
Isaksen profesjo-
nene vekk, spør
innsenderen.
ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD
Mobilforbud – hvorfor det?
Kris Munthe
lærer og foredragsholder for Barnevakten
FOTO PRIVAT
Hvorfor ha som absolutt
prinsipp at mobilbruk i skolen
ikke er lov, når det er en av de
viktigste arenaene for barn og
unge?
Barna lever i en «egen verden» som ligger
skjult for oss voksne, med mindre vi voksne
engasjerer oss. På mobil er de i stadig interaksjon med hverandre, gjerne på venne-,
klasse- og skolenivå. De lager private grupper på Viber, Snap og Instagram. De publiserer bilder, skaper møtepunkter på fritiden og
deler tanker og opplevelser med hverandre.
Mye positivt skjer på nett, men vi vet også
at så mange som 13 prosent av barn opplever
nettmobbing, 11 prosent opplever at bilder
publiseres av dem og gjør dem triste. 6 prosent innrømmer å ha vært slemme mot andre
på nett (Medietilsynets undersøkelse, Barn og
Medier 2014). Interaksjon på internett kan
både berike og bryte ned liv. Spørsmålet er
derfor hvordan vi som pedagoger kan bidra til
at barna håndterer dette digitale landskapet?
Grip muligheten
Det er viktig for barn å lære at mobiler skal
legges bort, når det er hensiktsmessig og for å
unngå forstyrrelser. Men dette bør ikke være
til alle tider og uten unntak. Det bør være rom
for å bruke mobilen i undervisningen, både
som verktøy, men også som emne i samtaler
om nettvett. Skolen må engasjere seg, da ikke
alle foreldre har mulighet til å ta denne rollen
selv. Er ikke det holdepunkt nok, er vi også
pålagt oppgaven i læreplanen med å utvikle
barnas digitale ferdigheter.
Så hvordan gå frem? Man trenger ikke
være noen ekspert på området. Det begynner med å vise at vi tar barnas mobilbruk på
alvor. Man kan bruke mobilen positivt som
en ressurs undervisningen, i stedet for å la
skjermene støve i en hylle eller sekk. La elevene være ordførerkandidater i samfunnsfag
ved å lage små filmsnutter og intervjuer om
valgte partiet. La dem spille Kahoot på mobilen, slik at de får repetert emnet i engelsk via
en interaktiv quiz. La elevene ta egne bilder
og legge dem til i en powerpoint i naturfag. La
dem slå opp vanskelige ord på appen google
translate. Dette er noen fantastiske maskiner
i lommene, med ubegrensede muligheter for
læring og motivasjon.
Når man tidvis tillater mobilbruk i klasserommet, inviterer man barna til å bruke
et redskap de har ferdigheter og interesse av
å bruke. Slik viser vi voksne at vi er tillitsverdige og interessert i deres digitale verden.
Slik åpner vi for det neste steget: å la elevene
komme til orde og fortelle om det de opplever som utfordrende på nett. Slik får vi gode
samtaler i klasserommet og vi kan nå målet
om ikke bare lære barn å bruke internett i
læringssammenheng, men også for å kunne
navigere dets sosiale kart.
Hvis ikke vi voksne tar barna alvorlig, vil
mediebruken bli et eksperiment som de prøver ut alene. Her vil de møte digital mobbing,
at intime detaljer og bilder av dem legges ut
uten lov, utseendepress, utelukking, skremmende og ubehagelig innhold, at de selv
«glemmer seg» og publiserer privat informasjon om seg selv, og mer. Opplevelsene vil
også bre seg innover i skolehverdagen. Det er
på nettet man finner barna i dag, i et omfang
som bare vil fortsette å øke.
47 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Kronikk
Nordahls evidens
Odd Ivar
Strandkleiv
redaktør for nettstedet
elevsiden.no og pedagogiskpsykologisk rådgiver i
Oslo kommune
Vi skal ta for oss noen svakheter
ved Thomas Nordahls forskning og
noen av de synspunktene han forfekter rundt spesialundervisning
og ordinær opplæring.
FOTO PRIVAT
Sven Oscar
Lindbäck
redaktør for nettstedet
elevsiden.no og pedagogiskpsykologisk rådgiver i
Oslo kommune
FOTO BÅRD GUNDERSEN
ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected]
Thomas Nordahl er trolig den skoleforskeren som
har fått mest oppmerksomhet i Norge de siste 15
årene. Vi skal ta for oss noen svakheter ved hans
forskning og noen av de synspunktene han forfekter rundt spesialundervisning og ordinær opplæring. I den senere tid later Nordahl til å ha funnet
svarene til utfordringene i norsk skole. Finnes det
grunnlag for en slik optimisme?
Det store spranget:
Fra kritikk mot årsakstenkning i
skolen til evidensbasert undervisning
«Nordahl
framstår i dag
som en av
de varmeste
forsvarerne av
evidensbasert
undervisning
i norsk skole.»
48 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Tidlig i sin karrière var Nordahl kjent som en
sterk motstander av det han kalte årsakstenkning
i pedagogikken (se Nordahl 2000). Han mente at
det var feil å knytte medisinske eller psykologiske
årsaksforklaringer til problematferd eller læringsutfordringer i skolen, forklaringer som blant annet
kunne innebære at visse diagnoser krever visse
standardiserte tiltak i klasserommet.
Nordahl var, og er fortsatt, opptatt av å lete etter
forhold rundt eleven, såkalte opprettholdende
faktorer, i stedet for feil og mangler hos eleven. I
de senere år har han likevel snudd i sin teoretiske
orientering mot forskningsmetoder som nettopp
henter sin inspirasjon fra naturvitenskapelig og
medisinsk forskning, såkalt evidensforskning.
Poenget med evidensforskning er å finne ut hva
som virker, basert på eksperimentelle studier hvor
en søker å måle effekten av ulike pedagogiske tiltak i klasserommet. Nordahl framstår i dag som
en av de varmeste forsvarerne av evidensbasert
undervisning i norsk skole.
Kritikk av Nordahl og Hattie
22. januar 2010 hevdet Nordahl i Dagsrevyen at
norsk skole har satset på det som ikke virker. Han
hadde funnet fasiten i John Hatties forskning,
hvor baseskoler, aldersblanding og ansvar for
egen læring presenteres som noen av de tiltakene
som har dårligst effekt på læring. Flere norske forskere har pekt på svakheter ved Hatties syntese av
metastudier og bruken av resultatene. I ettertid har
Nordahl like fullt holdt fast ved Hatties metastudie
og dens ufeilbarlighet.
Imsen (2011) peker på at Hattie bruker de store
talls overbevisningstyngde. Det høres umiddelbart
imponerende ut når studien inkluderer mer enn
800 metaundersøkelser og over 52.000 enkeltstudier. Kompleksiteten i skolen blir ifølge Imsen
underkommunisert i disse tallene. Forskningen
bygger på en antagelse om at læring og kunnskap
kan måles og tallfestes.
Sjøberg (2012) innvender at Hattie bare måler
faglige resultater, ikke andre konsekvenser av
undervisning som holdninger, engasjement, interesse for skolen eller faget, motivasjon og læreplanens generelle del. Resultatene er ikke knyttet opp
mot de enkelte fag. Han måler derfor ikke hvordan
en kan tilrettelegge for læring på best mulig måte
i ulike fag. Sjøberg understreker også at det ikke
ser ut til å være noen resultater fra nordiske land
i Hatties studie, noe som gjør det problematisk å
overføre resultatene til norske forhold. Rangeringen av hvilke tiltak som virker, skiller ikke mellom
ulike nivåer i utdanningen. Hattie har ikke tatt for
seg betydningen av elevenes sosiale bakgrunn og
andre bakgrunnsvariabler, som ofte forklarer veldig mye av resultatene. I metastudien finnes det
ikke en eneste kvalitativ studie som gjør rede for
hva som faktisk skjer i et klasserom. Når det dreier
seg om studier av studier i andre land, blir avstanden til norske klasserom i største laget, sier Sjøberg.
Sjøberg fulgte opp kritikken av Hattie, og det han
betegnet som Hatties norske «disippel og våpendrager» Thomas Nordahl, i en kronikk i Aftenposten 4. mai 2015. Nordahl ble blant annet kritisert
for å ta fra lærerne metodefriheten. Sjøberg viste
til Nordahls uttalelse i Debatten på NRK 12. mars
2015: «Er det ett ord lærerne bare må glemme, så
er det metodefrihet».
Melby-Lervåg og Lervåg (2014) kan beskrives
som «evidenstilhengere», men er likevel kritiske
til Hatties metastudie, blant annet fordi den ikke
tilfredsstiller kravene til «evidens» og «dokumentert effekt». Metastudien inneholder mange
undersøkelser der utelukkende sammenhenger
blir sett på, ikke effekter. Dette åpner opp for feil- >
49 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Kronikk
«Selv har Nordahl aldri undersøkt
effekten av spesialundervisning gjennom
å gjennomføre undersøkelser
med eksperimentell forskningsdesign.»
aktige og unyanserte konklusjoner. En metaanalyse
blir aldri bedre enn de studiene som er inkludert:
«Garbage in, garbage out». Det er bedre å se på
en del nyere kunnskapsoppsummeringer enn en
teknisk oppsummering av effektstørrelser, som i
Hatties bok «Visible Learning».
Virkningsløs spesialundervisning?
Ett av funnene Nordahl har presentert, er at elever
som mottar spesialundervisning, gjør det svakere
enn elever som følger ordinær opplæring (Nordahl
og Sunnevåg 2008). Nordahl er ikke fremmed for
at de svake resultatene for elever med spesialundervisning kan skyldes spesialundervisning (ibid.
s. 50):
«Selv om dette ikke er en effektundersøkelse av
spesialundervisning, er det ingen grunn til å være
fornøyd med det bildet som her kommer fram i
forhold til den sosiale, personlige og skolefaglige
læring disse elevene viser i skolen. Vi kan heller
ikke avvise muligheten for at spesialundervisningen bidrar sterkt til disse relativt dårlige resultatene».
Her hevder Nordahl langt på vei at spesialundervisningen har negativ effekt, selv om han ikke
har forskningsmessig belegg for å hevde dette.
Han kontrollerer blant annet ikke for elevenes
læreforutsetninger. Elever med spesialundervisning strever ofte faglig og/eller sosialt, noe som gjør
dem lite sammenlignbare med elever som ikke har
behov for spesialundervisning. Selv har Nordahl
aldri undersøkt effekten av spesialundervisning gjennom å gjennomføre undersøkelser med
eksperimentell forskningsdesign. Nordahl driver
derfor bare med kvalifisert synsing når han i sin
forskning, i aviser og andre medier hevder at spesialundervisningen i Norge ikke har effekt.
Mange av de tiltakene Hattie har på toppen av sin
liste, er trolig enklest å realisere innenfor rammen
av spesialundervisning, slik som piagetanske programmer, formativ vurdering, lærer-elevrelasjon
med mer. Ett av tiltakene som er høyest rangert hos
Hattie, må være spesialundervisning: Omfattende
intervensjoner for elever med lærevansker.
Nordahl omtaler ofte spesialundervisning som
én ting. Dette til tross for at elever som mottar spesialundervisning utgjør en svært heterogen gruppe
elever med alt fra svært begrensede til normale
læreforutsetninger. Spesialundervisning kan foregå
på mange måter, noe som også gjør det vanskelig å
behandle denne undervisningen som én størrelse.
I en reportasje på forskning.no (27. april 2015)
50 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
uttalte Nordahl at han ikke kunne se at spesialundervisning skal gi resultater. Spesialundervisning var med på listen hans over ting som ikke er
viktig, sammen med foreldrenes utdanningsnivå,
dialogen mellom skole og hjem, mengden av informasjon til foreldrene, klassestørrelse, mange fremmedord og lærernes faglige kompetanse, ut over
det de trenger som et minimum for å undervise.
Det finnes svært lite eller ingen evidensbasert
forskning rundt spesialundervisning i Norge, men
internasjonalt er det gjort effektstudier av spesialundervisning. Morris og Mather (2008) viser til
at elever med lærevansker og spesialundervisning
oppnår svært gode resultater ved tiltak som riktig
vanskelighetsgrad, direkte undervisning, vekt på
forståelse, tidlig intervensjon og feedback. Det er
på bakgrunn av disse resultatene ingen grunn til å
tro at spesialundervisning er mindre effektiv enn
ordinær opplæring.
Spesialundervisning settes alltid inn fordi den
ordinære opplæringen ikke virker. Eleven har
ikke, eller kan ikke få et tilfredsstillende utbytte
av den ordinære opplæringen, så en må finne på
noe annet, det vil si spesialundervisning. Spesialundervisningen som settes inn, skal være basert
på en individuell opplæringsplan og skreddersydd
den enkelte elev. Effekten av spesialundervisningen vil selvsagt variere fra elev til elev.
Vi vet gjennom læringspsykologien at læring
skjer når lærere og elever har gode relasjoner, når
opplæringen er i tråd med elevenes forkunnskaper, når oppgavene som elevene skal utføre har
passe vanskelighetsgrad, progresjonen er jevn,
samt at elevene får informativ tilbakemelding på
egne læringsforsøk (Hattie og Yates 2014). Det ville
være merkelig at det ikke skulle skje noen positiv
utvikling dersom disse kjennetegnene er til stede
i spesialundervisningen.
Nordahls agenda
I Norge kan en få inntrykk av at Nordahls egentlige
agenda er å få ned andelen elever med spesialundervisning, eller aller helst avskaffe den, noe
han også har antydet selv (se artikkel publisert
på NRK.no 19. september 2011, kalt «Spesialundervisningen må legges ned»). Å få ned andelen
elever med spesialundervisning har også vært et
offentlig mål etter innføringen av Kunnskapsløftet
i 2006.
Ved Høgskolen i Hedmark leder Nordahl «Senter
for praksisrettet utdanningsforskning» (SePU). Ved
senteret drives forskning og veiledning til skoler
og kommuner (også i Danmark). Senteret fronter
Analysemodellen, som et redskap for å forstå problemer og komme fram til hensiktsmessige tiltak
i skolen. I den danske avisen Politiken stod 19.
oktober 2010 en reportasje om Analysemodellens
virkning, «Dyr undervisning kan spares væk». Her
uttaler en begeistret skoleleder: «Siden da er antallet elever som går i spesialklasser eller som mottar
spesialundervisning i alle eller i noen timer, falt fra
104 til bare 9 barn. (…) Skoleleder René Nielsen er
begeistret: Dette virker. Det er som om lærerne i
grunnskolen har vandret i mørke i de siste 20 årene
og ikke turt å gjøre noe med barn som har problemer. I stedet har de ekskludert disse barna til andre
skoletilbud.»
Det er med andre ord snakk om oppsiktsvekkende resultater, hvor en har «lykkes» med å
redusere andelen elever med spesialundervisning
dramatisk ved hjelp av et analyseverktøy importert
fra Norge. Selv om færre elever mottar spesialundervisning, synes det ikke troverdig at de reelle
behovene har minket i et slikt omfang.
Læreren som forsker i eget klasserom
«Nordahl omtaler ofte
spesialundervisning
som én ting.»
Lærere og spesialpedagoger må gjerne hente tiltak
med dokumentert effekt fra evidensforskning for
å forbedre sin praksis. De må likevel ikke innta
en passiv rolle, som blant annet kan føre til at de
mister sin metodefrihet og blir redusert til å drive
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
[email protected].
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
«Med sine effektstørrelser og gjennomsnittstall har
ikke evidensforskningen denne presisjonen og finstemtheten som gode lærere utviser i møte med elever med
ulike evner og forutsetninger.»
manualbasert undervisning. Vår erfaring er at de
dyktigste lærerne har satt seg inn i pedagogisk
forskning, men de er også flinke til å forske på sin
egen praksis (det Lawrence Stenhouse allerede i
1975 kalte «Teacher as a researcher»), produsere
læremidler og skreddersy opplæringen til elevene. Med sine effektstørrelser og gjennomsnittstall
har ikke evidensforskningen denne presisjonen og
finstemtheten som gode lærere utviser i møte med
elever med ulike evner og forutsetninger.
Feillesning av Hattie
Utgangspunktet til Nordahl (og de fleste som har
kastet seg på John Hattie-bølgen i Norge) har vært
Hatties rangering over hvilke tiltak som virker, og
at det ikke nytter å satse på tiltak som ligger lavt
plassert på denne listen. Hattie (2015, s. 17) er langt
mer nyansert: «En feil lesing av Visible Learning
er at bare de høye effektene spiller en rolle, og at
vi burde avholde oss fra å bruke påvirkninger som
har en tilnærmet null-virkning. Dette er altfor forenklet. Noen av de lave effektene burde interessere underviserne, og en undersøkelse av hvorfor
noen effekter er lave, kan være avgjørende for forståelsen av hvordan virkningen deres kan økes.»
Hattie (ibid.) diskuterer med andre ord hvorfor
effektene av klassestørrelse og lærernes kunnskap
synes så lave i hans studie. Hattie mener vi bør
finne ut hvordan en kan øke effekten av minsket
klassestørrelse og lærerens kompetanse, i stedet
for å avvise at disse variablene er viktige i opplæringen.
Hattie og Yates (2014) presenterer blant annet
forskning som underbygger mange av de erfaringene som Stenhouse (ibid.) viser til. Hattie og
Yates er opptatt av forskning rundt hva som kjennetegner en «ekspertlærer». Ekspertlæreren er
en lærer som i høy grad driver forskning på egen
praksis knyttet til de utfordringene som hun/han
til enhver tid møter i en sammensatt elevgruppe.
Ekspertlæreren er en tilrettelegger for læring som
gir elevene oppgaver som er nøye avpasset hver
enkelt elevs forkunnskaper. Utvikling av undervisningsekspertise krever ifølge Hattie og Yates høy
grad av innsikt i hvordan barn lærer (læringspsy-
kologi), forståelse av delene en læringsoppgave
består av, og en dyp innsikt i hvordan den enkelte
elev reagerer i møtet med ulike faglige og sosiale
utfordringer. Læreren må gjøre sine pedagogiske
vurderinger og valg ut fra den situasjonen han/
hun befinner seg i og den elevgruppen han/hun
har foran seg. Teori og kritisk praksis påvirker således hverandre gjensidig i utviklingen av den profesjonelle ekspertlærerens handlingsrepertoar. Slik
sett har Hattie selv en mye sterkere tro på lærerens
individuelle utvikling av undervisningsekspertise,
enn en instrumentalistisk anvendelse av evidensbasert forskning.
Konklusjon
Det er liten tvil om at Thomas Nordahl har hatt stor
innflytelse på norsk utdanningspolitikk de siste 15
årene. Nordahl skal ha ære for at han har forsøkt
å dreie fokuset fra feilen hos eleven til forhold i
systemet rundt elever med særskilte behov. Han
har bidratt til nyttige korrektiver rundt spesialundervisningen og måten den tradisjonelt har blitt
drevet på, særlig med tanke på inkludering.
Nordahl har likevel hatt en rekke åpenbare feilslutninger, slik som at spesialundervisning ikke
virker. Vi har sett at effekten av spesialundervisning trolig ikke ligger noe tilbake for effekten av
ordinær opplæring. Nordahl har tatt Hatties evidensstudie bokstavelig gjennom å fraråde tiltak
som er lavt plassert, og han har tatt til orde for å ta
fra lærerne metodefriheten.
Nødvendige betingelser for læring er at sosiale
og faglige oppgaver har passe vanskegrad, at innhold og arbeidsmåter representerer meningsfylte
og motiverende læringsutfordringer, og at det faglige innholdet bygger på elevenes forkunnskaper
og interesser. I slike tilfeller, hvor disse betingelsene er oppfylt, vil elevene uansett lære. Dersom
elevens behov er så særpregete at denne opplæringen må skje utenom ordinære læringsgrupper,
samt at skolen må ty til alternative læringsmål og
et avvikende faglig innhold, har de både rett til og
vil profittere på spesialundervisning. Da spiller det
ingen rolle hva Nordahl eller andre skoleforskere
måtte ha å si, med eller uten evidens.
Referanser:
forskning.no (2015): Sånn får vi en god skole,
mener skoleforskeren. Reportasje publisert 27. april 2015. URL: http://forskning.
no/samfunn-barn-og-ungdom-samfunnskunnskap-skole-og-utdanning/2015/04/
sann-far-vi-god-skole-mener
Hattie, J. (2015): Synlig læring i dag. Padeia. Tidsskrift for professional pædagogisk praksis, nr.
9-2015, s. 9–21.
Hattie, J. og Yates, G. (2014): Visible Learning and
the Science of How We Learn. Routledge. London.
Imsen, G. (2011): Hattie-feberen i norsk skolepolitikk. Bedre skole nr. 4/2011, s. 18–25.
Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2014): John Hatties Visible Learning: Ingen hellig gral for undervisningen. Bedre skole nr. 1, 2014, s. 86–91.
Nordahl, T. (2000): En skole – to verdener. Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og
mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Norsk
institutt for forskning om oppvekst, velferd og
aldring. Rapport 11/00.
Nordahl T. og Sunnevåg, A.-K. (2008): Spesialundervisningen i grunnskolen – stor avstand mellom
idealer og realiteter. Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 2–2008.
Nordahl, T. (2015): Visible Learning som grunnlag
for evidens og forbedringsarbeid i utdanningssystemet. Padeia. Tidsskrift for professional pædagogisk praksis, nr. 9-2015, s. 61-69.
NRK.no (2011): Spesialundervisningen
må legges ned. Publisert 19. september
2011. URL: http://www.nrk.no/livsstil/
spesialundervisningen-ma-legges-ned-1.7799750
NRK Dagsrevyen 22. januar 2010.
NRK Debatten 12. mars 2015.
URL: https://tv.nrk.no/serie/debatten/
NNFA51031215/12-03-2015
Politiken (19. oktober 2010): Dyr undervisning kan
spares væk.
Sjøberg, S (2012). «Visible Learning» – Ny giv for
norsk skole? Utdanning nr. 21, 2012, s. 44–47.
Sjøberg, S. (2015): Skoleforskning som børs og
katedral. Aftenposten 4.5.2015.
Stenhouse, L. (1975): An Introduction to Curriculum Research and Development. Heinemann
Educational Books. Oxford.
51 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Annonser Stilling
Svelvik med 6.500 innbyggere, ligger
helt nord i Vestfold. Kommunesenteret
ligger 20 minutter fra Drammen
og 50 minutter fra Oslo.
Svelvikskolen søker
Kvalitetsutvikler
Vi satser offensivt på kvalitet i skolen og vil at Svelvikskolen
skal være et godt sted for læring, mestring og utfordring. Dette
krever kvalitet i læreprosesser, strukturer og kompetanse.
Vi søker en kvalitetsutvikler som vil være
med oss på denne utviklingsreisen.
Søknadsfrist 16.11 2015.
Se hele utlysningen på svelvik.kommune.no
52 | UTDANNING nr. 18/30.oktober 2015
,ŽůŵĞƐƚƌĂŶĚŬŽŵŵƵŶĞ
ͲĞŶŬŽŵŵƵŶĞŝƵƚǀŝŬůŝŶŐ
Etterutdanningskurs for lærere 4. - 5. januar 2016
Z<dKZͬs/Z<^KD,d^>Z
Rektor ved Gjøklep ungdomsskole går av for alderspensjon
og vi søker ny virksomhetsleder/rektor med ønsket
tiltredelse ca. 1.februar 2016.
Rektor /virksomhetsleder er skolens øverste leder med fag-,
personal- og økonomiansvar med rapportering til rådmann/
kommunalsjef. Rådmannen og fire kommunalsjefer yter
lederstøtte. Det inngås årlige lederavtaler mellom rådmannen og
virksomhetsleder og balansert målstyring anvendes som
styringsverktøy. Virksomhetslederne samhandler blant annet i
nettverk på tvers av fagområder.
Gjøklep ungdomsskole har 384 elever, 40 lærere, et lederteam
på rektor og 3 inspektører. Skolen har et godt læringsmiljø, driver
aktiv skoleutvikling og leverer gode resultater med et stabilt
personale.
FILOSOFI som fag og praksis
4. januar
- Filosofi som fag og som livshjelp v/ E Øverenget
- Platon og Aristoteles - mer enn gamle klassikere? v/ Ø Rabbås
- Immanuel Kant på en begripelig måte v/E Duenger Bøhn
- Filosofi, samf.kunnskap og politisk engasjement v/ R Malnes
- Filosofisk hjørne: Hva kan vi vite om Gud?
Duenger Bøhn og A Søvik. Samtale
5. januar
- Miljøfilosofi for vår tid v/ A J Vetlesen
- Kjønn og kjønnsroller i et filosofisk og aktuelt perspektiv
v/ E Werring
- Undervisning om kjønn v/ Å Røthing
- Læreres ansvarlighet v/ G Afdal
- Utkast til kjedsomhetens pedagogikk v/ P O Brunstad
Kursansvarlig: Ann Midttun
^ƆŬŶĂĚƐĨƌŝƐƚϴ͘ŶŽǀĞŵďĞƌϮϬϭϱ
Pris: kr. 1800 som inkluderer lunsj mm
&ƵůůƐƚĞŶĚŝŐƵƚůLJƐŶŝŶŐƐƚĞŬƐƚŽŐĞůĞŬƚƌŽŶŝƐŬƐƆŬŶĂĚƐƐŬũĞŵĂ
ĨŝŶŶĞƌĚƵƉĊ͗ǁǁǁ͘ŚŽůŵĞƐƚƌĂŶĚ͘ŬŽŵŵƵŶĞ͘ŶŽͬƐƚŝůůŝŶŐĞƌ
Annonser Stilling/kurs
For mer informasjon og elektronisk påmelding innen
8. desember: www.mf.no/etterutdanning
E-post: [email protected]
Høgskolen i Lillehammer og KoRus-Øst tilbyr på oppdrag
fra Helsedirektoratet opplæringsprogrammet
Spilleavhengighet og
problemskapende dataspilling
for de som kan oppdage spilleproblemer, de som skal ta i mot
og iverksette tiltak for behandling av spilleavhengige, og for
de som skal følge opp spilleavhengige.
Opplæringsprogrammet består av et 12 ukers nettkurs
kombinert med undervisningssamlinger på Gardermoen.
Kurset kan avsluttes med prosjektoppgave som gir
15 studiepoeng på masternivå.
Undervisningssamlinger:
26. - 27. januar og 7. - 8. mars 2016
Søknadsfrist: 1. desember 2015. Løpende opptak etter fristen.
Mer info: www.spilleproblematikk.no
[email protected]
53 | UTDANNING nr. 18/30.oktober 2015
Minneord
Britt Tuven
Det var med stor sorg vi mottok budskapet om
Britts død 10.09.15. Hun ble bare 55 år gammel.
Våre tanker er hos hennes to sønner og resten
av familien. Britt var glad i familien sin, det var
mennesker hun satte høyt.
«På Mysen skole er det trygt å være» står det i
Mysen skole sin visjon. Det tror vi var Britts motto
hver dag hun gikk på jobb. Britt var glad i Mysen
skole, i elevene og i kollegaene sine.
Som hun skrev i en SMS til en kollega bare åtte
dager før hun døde:
«Jeg savner deg og dere … Jeg har virkelig fått
kjenne på denne høsten at dere på jobben min
betyr så mye og savnet er enormt. Det finnes ikke
maken til kollegaer i verden. Jeg er egentlig i sjokk
over denne enorme støtten og omtanken, men gud
som det varmer.» Så fortsatte hun: «..det beste jeg
hører er at dere smiler og ler. Jeg elsker å bruke
humor, vil at dere skal le mye og lev livet. Trist er
det, men dere skal ha gode og morsomme dager
på jobb … det betyr mye for meg.»
Britt var alltid opptatt av at elever og kollegaer
hadde det bra. Som kontaktlærer, trinnkontakt
og sosiallærer var hun de andres talsperson. Hun
brukte masse energi på trøst og omsorg der det
trengtes.
Elevene var glad i Britt fordi hun så den enkelte.
Hun hadde alltid omsorg og varme. Som en elev
skrev i et minneord: «Du har lært meg mye, og du
skjønte meg på en fin måte».
Britt var veldig mye: Hun var energi, varme,
omtanke, omsorg, engasjement, mye lyd og mye
latter, men også armkrok og tårer. Britt var et helt
menneske.
Britt har satt spor hos mange barn og voksne
som lærer ved Mysen skole fra 1999. Vi vil tenke
på Britt med takknemlighet. Takknemlighet over
alt hun var og bidro med.
FOTO PRIVAT
Torsdag 24. september reiste 12 nåværende og
tidligere kollegaer i begravelsen hennes på Smøla,
ei vakker øygruppe i Møre og Romsdal. Med 5000
øyer, holmer og skjær, med storslått natur og et
fantastisk lys, omkranset av hav og ville fjell. Britt
var så stolt av denne øya og denne landsdelen. Så
fikk hun vist oss landsdelen sin til slutt, usigelig
trist, men likevel veldig fint. Vi skjønner nå hva
hun mente og snakket så varmt om. De gode minnene skal få leve videre.
Fred over Britt sitt gode minne.
Venner og kollegaer på Mysen skole
Kristian Vilhelm Mollestad
Lektor Kristian Vilhelm Mollestad sovnet stille
inn 26. september, 92 år gammel. Lektor Mollestad
var utdannet prest, men valgte å gå inn i det videregående skoleverk. Han var lektor på Persbråten
Gymnas fra 1960 til 1970, i en krevende tid med
oppbyggingen av det nye gymnas i Oslo vest. På
Persbråten huskes han som en fremragende lektor
og kollega. I 1970 kom han til Oslo katedralskole,
hvor han ble i 20 år frem til oppnådd pensjonsalder i 1990. Her på tradisjonsrike Schola Osloensis
slo han rot og brukte all sin tid på å møte elevene i klasserommet på en god måte. I tillegg til å
undervise i religion, historie og psykologi var han
rådgiver i mange år.
54 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Kristian Vilhelm Mollestad var elevnær, en
meget god fagformidler og kvalitetsopptatt lærer.
Han var opptatt av rettferdighet, tok ofte elevene i
forsvar og ga klart uttrykk i lærerkollegiet for hva
han oppfattet som rett og riktig. Som kollega var
han varm, hyggelig, likte den gode diskusjon. I sitt
vesen og basert på sitt kristne livssyn viste han
toleranse og medmenneskelighet, særlig når det
buttet for andre. Den gode samtale med Mollestad
vil huskes av svært mange kolleger og elever. Han
var alltid personlig, men sjelden privat. Men han
fortalte stolt om hjemmet på Tåsen, turer i skog og
mark, gleder gjennom Frimurerordenen, der han
la ned et stort arbeid, sin elskede legehustru Elisa-
beth og deres barn. I alle de år han var pensjonist,
kom han ofte på besøk til skolen, bortsett fra de
siste år som vel var preget av sykdom.
En flott representant for lektorstanden er gått
bort. På Oslo katedralskole minnes vi ham med
takknemlighet.
For Oslo katedralskole
Eva Blomfeldt og Terje Bjøro
Juss
Henriette Cecilie S. Breilid
advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland AS
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Foretaksstraff ikke bare en tom trussel
Det følger av arbeidsmiljøloven paragraf 19–1 at virksomheten kan straffes med bøter, fengsel eller begge
deler, hvis virksomheten forsettlig
eller uaktsomt bryter bestemmelsene
i arbeidsmiljøloven.
Som regel blir denne bestemmelsen brukt til å «skremme» motparten til å imøtekomme det rettslige kravet. Imidlertid viser
en relativt ny dom fra lagmannsretten at ileggelse av foretaksstraff ikke bare er en tom trussel.
I en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-201527689) var spørsmålet om bedriften skulle bli ilagt foretaksstraff etter en arbeidsulykke. Arbeidstaker skulle inspisere en
maskin, da han på grunn av mangel på lys falt og slo hodet i plattingen. Det forelå med andre ord brudd på arbeidsmiljølovens
krav til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Retten kom
frem til at vilkårene for å ilegge bedriften foretaksstraff etter
straffeloven paragraf 48 a, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 19-1,
var oppfylt. Selv om vilkårene er oppfylt, er det opp til rettens
skjønn om foretaket skal straffes etter straffelovens bestemmelse om foretaksstraff.
I spørsmålet om hvorvidt retten skal ilegge straff, skal retten ta
hensyn til blant annet straffens preventive virkning, overtredelsens grovhet og om bedriften ved iverksettelse av tiltak kunne
ha forebygget hendelsen. Det skal også legges vekt på om
bedriften har hatt eller kunne oppnå en (økonomisk) fordel ved
overtredelsen av bestemmelsen. I dette tilfellet ble dommen
avsagt under dissens. Bedriften ble frifunnet. Flertallet viste til
at preventive grunner ikke i tilstrekkelig grad kunne begrunne
ileggelse av foretaksstraff, selv om «de verdier som vernes
av arbeidsmiljøloven er sentrale og viktige». Imidlertid mente
mindretallet at en foretaksstraff ville ha preventiv virkning.
Flertallet la blant annet vekt på at bedriften hadde tilfredsstillende HMS-arbeid, at det ble gjennomført tiltak for å forbedre
systemet for meldinger og oppfølgning av avvik/hendelser på
arbeidsplassen og at det etter ulykken var igangsatt kartlegging av årsakene til lysproblemene. Bedriften ble frikjent.
Hva kan vi lære av denne dommen? For det første viser denne
dommen at påtalemyndighetene tar brudd på arbeidsmiljøloven
seriøst. Ulykken var mindre alvorlig, og arbeidstakeren ble helt
frisk etter ulykken. Likevel valgte påtalemyndighetene å anke
denne saken til lagmannsretten, hvor de ba om at bedriften
skulle straffes med en bot på 500.000 kroner. Dette betyr
at arbeidstakere, tillitsvalgte og rådgivere i større grad bør
vurdere å anmelde virksomheter som bryter bestemmelser i
arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven paragraf 19–1 er en reell
bestemmelse.
«Det vil
være et
omdømmetap
for bedriften
å bli ilagt
foretaksstraff.»
For arbeidsgivere illustrerer denne dommen at det faktisk nytter å ha gode helse-, miljø- og sikkerhetsrutiner og at det lønner
seg å iverksette adekvate tiltak hvis en hendelse har oppstått.
Arbeidsgivere kan ikke helgardere seg mot at ulykker oppstår,
men hvis uhellet er ute, bør arbeidsgiver reagere raskt og iverksette tiltak som kan forhindre at noe lignende skjer igjen. Det er
ikke bare viktig med tanke på sikkerhet, men det vil også være
et moment som retten legger vekt på i sin vurdering av om foretaksstraff skal ilegges.
Selv om denne saken her gjaldt brudd på fysiske krav til
arbeidsmiljøet, er det ikke bare slike tilfeller som blir omfattet
av arbeidsmiljøloven paragraf 19–1. Det er viktig å presisere
at arbeidsgiver kan ilegges foretaksstraff for brudd på alle
bestemmelser i arbeidsmiljøloven. For eksempel kan arbeidsgiver risikere å få straff hvis det foreligger mobbing på arbeidsplassen, brudd på arbeidstidsbestemmelsene, ulovlig bruk av
vikarer, med mer.
Foretaksstraff er et kraftigere ris bak speilet enn erstatning.
Hvis ikke selve straffen svir, vil det være et omdømmetap for
bedriften å bli ilagt foretaksstraff. Formålet er at arbeidsgivere
skal respektere de sentrale og viktige verdiene i arbeidsmiljøloven. De fleste arbeidsgivere gjør dette, og som dommen viser,
lønner det seg å være en fremoverlent arbeidsgiver.
55 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal | 2. nestleder
FOTO MARIANNE RUUD
Tilbakevirkende kraft
I 2012 vedtok Stortinget å innføre krav om kompetanse
i undervisningsfag, med særlig vekt på krav til fagkompetanse for å undervise i norsk, engelsk, matematikk
og samisk. Dette støttet Utdanningsforbundet. Kravene ble
gjort gjeldende bare for lærere som fullførte sin utdanning
fra og med 1.1.2014.
lærere, som i juni ble ansett som kompetente, i enkelte kommuner nå avlønnes som ukvalifiserte i deler av sin stilling.
Lærere med 20-30 års erfaring opplever å miste godkjenningen for å undervise i deler av stillingen, og de blir ikke
tilsatt hvis de skulle søke på nye stillinger som de før var
kvalifisert til.
I juni 2015 vedtok Stortinget imidlertid å fjerne unntaksregelen som både nå og tidligere har fulgt nye kompetansekrav. Unntaksregelen sikret at kravene ikke ble gitt
tilbakevirkende kraft. Det har betydd at de lærerne som til
da har hatt godkjent kompetanse, ikke mister retten til å
undervise.
Midlertidig ansettelse blir brukt som en buffer mot nye
kompetansekrav. Opplæringsloven stiller nemlig ingen krav
om kompetanse for å undervise for midlertidig ansatte. Det
paradoksale er at mange av de lærerne som nå ikke lenger
har godkjent undervisningskompetanse, kan ha stått flere år
i kø for å få videreutdanning, men blitt avvist fordi kapasiteten er for liten.
Forslaget om å fjerne unntaket fikk ikke støtte fra verken
KS eller Utdanningsforbundet i høringsrunden. Stikk i strid
med tidligere forvaltningspraksis, og mot innstendige råd
fra de som skal praktisere ordningen, er med andre ord de
nye reglene gitt tilbakevirkende kraft. Dette er en avgjørelse
Utdanningsforbundet ikke kan akseptere. Unntaksregelen
må videreføres, slik at vi kan få etablert en annen rekkefølge
og en lengre tidshorisont i dette reformarbeidet.
Hva koster det samfunnet å videreutdanne de 38.000
lærerne vi antar at er rammet av vedtaket? Denne endringen
har påført norske kommuner en tilleggsregning av ukjent
størrelse. Da statsbudsjettet nylig ble lagt frem, var det ikke
mulig å se at regjeringen har redegjort for de økonomiske
implikasjonene endringen vil ha. De ruster ikke kommunene
til å legge til rette for den videreutdanningen som skal til for
å møte de nye kravene. Ingen midler er øremerket, og økningen i de frie inntektene til kommunene er altfor liten.
Vi ser flere eksempler på at kommuner nå forsøker å bruke
de nye reglene til å spare penger. For eksempel ved at
56 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Vi ønsker oss alle godt kvalifiserte lærere, og det er i
utgangspunktet ikke noe i veien med de nye kravene. Vi tror
på videreutdanningsstrategien. Men Stortingets vedtak om
tilbakevirkende kraft er uklokt og uakseptabelt.
Stortingspolitikere gjemmer seg bak at de har gitt norske
kommuner mulighet til å bruke ti år på implementeringen.
Det er vanskelig å forstå hvordan de kan hevde at dette
løser problemet, når lærerne omfattes av de nye kravene
med umiddelbar virkning. Dette er å fraskrive seg ansvaret
for iverksettingen av vedtaket. Norske lærere er nå prisgitt
kommuner som ikke har råd til å finansiere videreutdanningen til sine ansatte. Dette er skrivebordspolitikk!
Vi vil være en motkraft mot den tilbakevirkende kraften. Når
den er borte kan vi bruke kreftene på det alle har som felles
mål: å sikre at norske elever møter lærere med en høy erfaringsbasert og teoretisk kompetanse. Det vil gi den beste
undervisningen.
«Unntaksregelen
må videreføres,
slik at vi kan få
etablert en annen
rekkefølge og
en lengre tidshorisont i dette
reformarbeidet.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Anne Karin Sæther, Arun Ghosh og Stig Brusegard
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Barnehagelærere
trenger tid til faglighet
Tittel
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
En
blant
Lesundersøkelse
mer
barnehagelærere og styrere i
www.udf.no
kommunale
Utdanningsforbundetbarnehager viser
Xxxx
at
de trenger både større
www.nettside.no
råderett over tiden til
Xxxx
planlegging
og forberedelser,
Xxxx
og mer tid til dette.
Medlemsundersøkelsen er gjort blant barnehagelærere og styrere i barnehager på KS-området, det
vil si alle kommunale barnehager med unntak av
Oslo, og resultatene er presentert i rapporten «Tid
til faglighet».
Bekymringsfulle resultater
Resultatene fra undersøkelsen sett under ett er
bekymringsfulle med tanke på pedagogenes mulighet til refleksjon og til å gjøre et kvalitativt godt nok
planleggingsarbeid til beste for det enkelte barn,
barnegruppen, annet personale og for barnehagen.
Avtalen som regulerer blant annet arbeidstid og
ledelsesressurs i barnehagen i dag, SFS 2201, gjelder fram til 31. desember i år. Den ble endret gjennom en nemndskjennelse i 2012 og har nå fungert i
nærmere tre år. Forhandlingene i 2014 endte med
brudd og til slutt nemnd. Resultatet fra nemnda ble
en forlengelse av eksisterende avtale. Forhandlinger
om ny avtale skal skje mot slutten av året.
Formålet med undersøkelsen har vært;
O å kartlegge og sette søkelyset på hvordan avtalen
fungerer når det gjelder å utføre et profesjonelt og
kvalitativt godt arbeid
O å se hvilken virkning avtalen har på pedagogenes
arbeidsvilkår
Avbrytelser i arbeidet
Om lag to tredeler svarer i undersøkelsen at de har
avsatt tid til planlegging tilsvarende det som er lagt til
grunn i særavtalen, det vil si 4 timer, og i noen tilfeller
mer. Samtidig viser undersøkelsen at det for mange
kan være vanskelig å få brukt den avsatte tiden som
planlagt, på en effektiv og faglig god måte.
Barnehagelærerne trenger råderett over tiden de har til planlegging og forberedelser. Mange blir ofte avbrutt i dette
arbeidet. FOTO TOM-EGIL JENSEN
En stor andel rapporterer at de svært ofte eller
ofte blir avbrutt når de arbeider med planlegging og
forberedelser. Mange svarer også at de i liten grad
kan utføre dette arbeidet sammenhengende og at
planleggingsarbeidet blir stykket opp.
En av fire rapporterer at de blir brukt som vikar
i planleggings- og forberedelsestiden. Kun 18 prosent av det pedagogiske personalet svarer at de
får tilbake alt av planleggings- og forberedelsestid
som går tapt på grunn av avbrytelser eller at de blir
brukt som vikar.
For lite tid
Tre av fire mener at den avsatte tiden til planlegging og forberedelse ikke er tilstrekkelig. Det er
særlig det pedagogiske personalet som rapporterer at de ikke har tilstrekkelig med tid. Færre
styrere rapporterer det samme.
Det kan se ut som medlemmenes erfaring med
avtalen særlig har tydeliggjort behovet for å sikre
tiden til individuell planlegging i større grad enn det
dagens avtale gir rammer for. Et viktig forbedringstiltak vil være større råderett over tiden for når og
hvor det pedagogiske personalet skal forberede
seg og planlegge.
Fortsatt mangel på gode kontorplasser
Nesten halvparten svarer at deres mulighet til å
styre egen planleggingstid svekkes av avtalen.
Mange rapporterer også at manglende fasiliteter
gjør at planleggings- og forberedelsestiden ikke
blir brukt på en god nok måte. Om lag to av tre av
det pedagogiske personalet svarer at planleggingsog forberedelsestiden i barnehagen ikke gir nok
fleksibilitet.
Fire av ti oppgir at det skyldes mangel på tilfredsstillende kontorarbeidsplasser. 46 prosent
har stort nok kontor som de deler med andre, mens
et flertall melder at kontorarbeidet blir utført på
møterom, på fellesrom hvor andre ting foregår, på
avdelingen eller andre steder i barnehagen.
Tid til faglighet
> Nettbasert undersøkelse, sendt ut per e-post
til alle barnehagelærere i KS-området med medlemskap i Utdanningsforbundet, totalt 11.770
personer.
> 3681 personer gjennomførte undersøkelsen.
> Undersøkelsen ble foretatt i juni 2015.
57 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet
Kompetansekrav:
Ber politikerne sn
– Politikerne må gjøre
om vedtaket om tilbakevirkende kraft,
sier nestleder Steffen
Handal.
Den siste tida har Utdanningsforbundet tatt opp debatten om kompetansekrav til lærere i en rekke
møter med politikere, blant annet i
to høringer på Stortinget.
Leder Ragnhild Lied har vært i
Kommunal- og forvaltningskomiteen,
og nestleder Steffen Handal har vært
i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, på høringene om statsbudsjettet for 2016.
– Vi valgte å konsentrere oss om
én sak i disse høringene, og det var
kompetansekravene for lærere, og
problemet med at de er gitt tilbakevirkende kraft, sier Handal.
Advarte politikerne
Utdanningsforbundet støtter opp
om kompetansekrav for lærere, og
er i utgangspunktet fornøyd med
Regjeringens tiårige videreutdanningsstrategi for lærere.
Utdanningsforbundet har derimot
advart mot at de nye kompetansekravene er gitt tilbakevirkende kraft
for en rekke fag. Stortinget vedtok
likevel endringen, og de nye reglene
trådte i kraft allerede fra august i år.
Steffen Handal har vært på Stortinget for å tale lærernes sak.
FOTO ANNE KARIN SÆTHER
Enkel løsning
Handal oppfordret stortingspolitikerne til å gå tilbake til ordningen
med en unntaksbestemmelse for
lærerne som allerede jobber i skolen.
Han viste til at mange lærere nå er
usikre og frustrerte, og at det er en
risiko for at mange lærere slutter i
jobben.
58 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
– Det er en ganske enkel løsning på
dette. Dere kan sørge for at vi fortsetter med den praksisen vi har hatt
tidligere, og videreføre unntaksbestemmelsene som har vært knyttet
til loven. Da har vi tid til å løse dette i
samarbeid, sa Handal til komitemedlemmene.
Får ikke videreutdanning
Konsekvensene av de nye kravene er
at en rekke lærere – mange av dem
med årelang erfaring og stor realkompetanse – er diskvalifisert fra å
undervise i fagene de underviser i.
Samtidig står flere av disse lærerne
uten tilbud om videreutdanningen
de trenger etter innføringen av nye
krav.
– Det er en enorm forskjell på tilbud
og etterspørsel her. Det står tusenvis
av lærere i kø. Mange får ikke anledning til å ta utdanningen de selv
ønsker og som de er motivert for, sa
Handal til stortingspolitikerne.
– Nå starter landsmøtet
nu
Bakgrunn
> I 2012 vedtok Stortinget at
lærere skal ha relevant kompetanse i fagene de underviser i,
men kravene gjaldt bare dem som
er fast ansatt og ferdig utdannet
etter 1. januar 2014.
> I mars 2015 foreslo Regjeringen
å endre loven slik at kompetansekravene gjelder alle fast ansatte
lærere, uansett når de ble utdannet. Forslaget ble vedtatt av
Stortinget i juni og trådte i kraft 1.
august.
> Kravet er at lærere må ha minst
30 studiepoeng på barneskolen og
60 studiepoeng på ungdomsskolen
for å undervise i matte, engelsk,
norsk, samisk og norsk tegnspråk.
> Det er mulig for skoleeier å fravike
kravet dersom skolen ikke har nok
kvalifisert undervisningspersonale
i faget. Regjeringen har imidlertid
varslet at de vil stenge denne dispensasjonsadgangen i 2025.
> Utdanningsforbundet sa nei til å
gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft i en høringsuttalelse
om saken. Likevel ble dette vedtatt
av politikerne.
Mangel på penger og
kapasitet
Forslaget til bevilgninger til
kompetanseutvikling for lærere
er ikke i nærheten av å møte det
ekstra behovet som regjeringen nå
har skapt.
Kommunenes interesseorganisa-
sjon KS har også vært i Stortinget
og understreket at kommunene
ønsker lærere med best mulig
kompetanse, men at de er sterkt
bekymret for den voldsomme
økningen i utgifter.
Utdanningsforbundets nestleder
understreker at så lenge arbeidsgiverne pålegger lærerne videreutdanning, skal det dekkes fullt ut av
arbeidsgiver, i tråd med hovedavtalen – og ikke gjennom videreutdanningsstrategien.
I høringen på Stortinget viste
Handal til at selv om kostnadene
blir enorme, er det også andre store
utfordringer med regjeringens
framgangsmåte:
– Den viktigste utfordringen er
kapasiteten i høyskolene. Det vil
ikke være mulig å gjennomføre
dette for alle lærerne som trenger
det. Husk at vi nå også skal innføre
en masterutdanning, sa Handal.
Skaper problemer
Politikerne har gitt skoleeierne
en dispensasjonsordning i 10
år framover, og flere av dem
mener dette forsvarer vedtaket
om tilbakevirkende kraft. Det
er imidlertid ikke lærerne, men
skoleeierne, som har rett til å få
dispensasjon.
Utdanningsforbundet erfarer
at enkelte kommuner allerede nå
bruker de nye reglene til å ansette
folk i midlertidige stillinger i stedet
for faste stillinger, og noen får også
lønn som ufaglært i de fagene som er
omfattet av regelendringen.
Utdanningsforbundet ser også
at flere lærere har problemer med
å få ny fast jobb hvis de flytter mellom kommuner. De som blir stående
uten ny fast jobb, har heller ingen
rett til å få videreutdanningen de
trenger.
Utdanningsforbundets landsmøte starter mandag 2. november på Lillestrøm.
Du kan følge det hele live på våre nettsider.
Fra mandag 2. til torsdag 5.november avholder vi vårt landsmøte på Thon
Hotel Lillestrøm. Landsmøtet er Utdanningsforbundets øverste organ. Her
legges premissene for forbundets politikk fram til neste landsmøte.
Alt av innledninger, hilsningstaler og debatter overføres live på vår
egen landsmøte-nettside. Du kan også følge landsmøtet på Twitter med
emneknaggen #UDFLM15.
I tillegg til live-streaming vil du finne nyhetssaker, program, praktisk informasjon om landsmøtet og alle saker som skal behandles.
Under landsmøtet vil du også fortløpende finne hva slags vedtak som er
gjort og følge med på valgene til Utdanningsforbundets ulike organ.
Landsmøtenettsiden vår kan du bruke både på nettbrett, mobil og på pc.
Du finner den på lm2015.udf.no.
Kurs i Utdanningsforbundet
Musikk i et skapende felleskap
30. november ønsker vi velkommen
til kurs for ansatte i barnehagen
i Lærernes hus i Oslo. Kurset er
ment å være en praktisk ressurs for
ansatte i barnehagen som ønsker
å tilby barna gledesfylte sang- og
samspillopplevelser uten å være
trente musikkeksperter. Ingen
spesielle forkunnskaper er nødvendige. Det er Tony Valberg som er
kursholder.
Ny i norskfaget
30. november inviterer vi til kurs for
norsklærere på YF og SF i videregående skole i Lærernes hus i Oslo.
Dette er et kurs for deg som er ny
i faget, eller for deg som vil få gode
tips som du kan bruke i skolehverdagen. Du vil få tips til skriveøvelser,
om vurdering og om hvordan fremme
lese- og skrivelyst. Kursholder er
Mette Haraldsen
Tilpasset opplæring – men hvordan gjør vi det?
30. november og 1. desember arrangerer Utdanningsforbundet kurs om
tilpasset opplæring i Tromsø.
Dette er et praksisnært kurs som
er ment som en hjelp til å realisere
kravet om tilpasset opplæring i
skolen. 30. november er kurset rettet mot lærere i ungdomsskolen.
Den 1. desember er kurset rettet
mot lærere i videregående skole.
Kursholdere begge dager er Hilde
Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen
Eftedal.
Les mer på udf.no/kurs
59 | UTDANNING nr. 18/30. oktober 2015
ER
ET
H
Y
N
LESETRENING
www.arbeidmedord.no
Tlf.: 380 33 002
LESESTRATEGIER OG LESETRENING 40 fagtekster. Tre nivå
+HIWH
+HIWH
* Passer best på 4.-5. trinn, men kan også brukes av
yngre og eldre elever. Heftene er illustrert.
* Fin trening før testing
* Oppgavene kan gjøres digitalt
* Kr. 450,- + mva pr. stk (inkl. digital utgave)
* BM/NN
* Kopieringsoriginaler
+HIWH
15 LETTLESTBØKER Tre oppgavesamlinger
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Bøkene om Are og Lene
Lene går seg vill
Are og pusen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Eva og Per
Bøkene om Eva og Per
Den lure planen
Den skumle mannen
Karin Johnsen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Lene går seg vill
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Are og pusen
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Are blir redd
Forfatter: Karin Johnsen
Illustrasjoner: Eli Fredriksen
Bøkene om Are og Lene
Lene er alene
Bok A
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bok B
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
ϯ
Bok C
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bok D
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bok B
Bok A
Bok 1
Bok 2
Bøkene om Are og Lene
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Oppgavesamling
Kopieringsoriginal
Bokmål
Ypperlig for lese- og skrivekurs
Arbeid med ord Læremidler A/S
* Tre nivå: Bøkene A,B, C, D 1.-2. trinn
Bøkene 1-6 om Eva og Per 3.-4. trinn
Bøkene 7-11 om Eva og Per 5.-6. trinn
* Fyldige oppgavepermer, oppgavene kan gjøres digitalt
* Helhetslesing og repetert lesing står sentralt
* Bøker kr. 40,- pr. stk. Oppgavesamlinger 480,- + mva pr
stk. (inkl. digital utgave)
* Bokmål (Nynorsk kommer). Kopieringsoriginaler
JEG VIL LÆRE Å LESE 5-8 HELHETSLESING A-F
Jeg vil lære å lese
Frosk
Bokmål
Arbeid med ord Læremidler A/S
Hefte nr. 8
ISBN:978-82-93008-58-3
Ivar Topstad
Fire bøker
LESEFORSTÅELSE
*
*
*
*
Passer best for 2. trinn
Kr. 50,- pr bok
BM/NN
Små bokstaver
F
*
*
*
*
*
Passer for 5.-10. trinn, vgs og voksenopplæring
Utarbeidet for elever med lese- og skrivevansker
To nivå. A,B,C inneholder de enkleste oppgavene
Kr. 300,- + mva pr. stk for heftene A,B,C (kun digitalt)
Kr. 380,- + mva pr. stk for heftene D,E,F (papir og inkl.
digital utgave)
* Kun BM. Kopieringsoriginaler
REPETERT LESING. 12 hefter på ulike nivå
UKENYTT 1/2 pris. Nyheter, quiz, begreper
Vi minner om vår største suksess noensinne
Over 800 skoler bruker opplegget
Kr. 450,- + mva pr. stk. BM/NN. Kopieringsoriginaler
Pr. 1.11. er prisen kr 400,- + mva for resten av inneværende
skoleår. BM/NN.
www.arbeidmedord.no