Utdanning 14 2015

Mitt tips | 20 Bygget med «barnehageblikk» Reportasje | 22 Krevende foreldre
Portrettet | 30 Han vil vekke skaldane
Gylne øyeblikk | 35 Tok pusten fra læreren
14
4. SEPTEMBER 2015
utdanningsnytt.no
Barnehagestyrere
sanker bær
og velgere
Redaksjonen
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
14
4. SEPTEMBER 2015
utdanningsnytt.no
Innhold
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal M. Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
12
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Hovedsaken:
MED BARNEHAGEN
INN I POLITIKKEN
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Går det som Randi Sætre
(Ap) og Tove Alstadsæter
(H) vil, skifter de fra å
være barnehagestyrere til
å hekte på seg ordførerkjeder etter valget.
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Gylne øyeblikk
Tone Fredheims gylne øyeblikk sto
en guttegjeng med 14-15-åringer for.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Carina Dyreng
Markedskonsulent
[email protected]
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
[email protected]
Anita Ruud
Markedskonsulent
[email protected]
Henriette Myklebust Øye
Markedskonsulent
[email protected]
2 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Innhold
Aktuelt
Aktuelt navn
Hovedsaken
Kort og godt
Ut i verden
Mitt tips
Reportasje
Intervju
Glimt
Portrettet
Friminutt
Gylne øyeblikk
4
10
12
18
19
20
22
24
28
30
34
35
Aktuelle bøker 36
Innspill
38
Debatt
44
Kronikk
50
Stilling/kurs
54
Lov og rett
63
Fra forbundet 64
20
Mitt tips
Ansatte må delta når en ny barnehage skal bygges. Det mener de barnehageansatte som deltok hyppig i møter med byggherre og arkitektfirma da Magnor
barnehage fikk helt nytt bygg.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
xx 30
Portrett
Noko vert ofra når det kjem skarpe brot i kulturen, som ny religion eller finanskrise. Det er det
som blir borte forfattar Bergsveinn Birgisson vil
skrive om.
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
22
Forsidebildet
Barnehagestyrer Randi Sætre
sanker bær og velgere i skogsbygda Trysil. Hun vil bli ordfører.
Foto: Erik M. Sundt
Ugreie i trekløveret
De tre jentene ble lenge oppfatta som bestevenninner, men så fortalte en av dem, «Mette»,
læreren at de to andre ikke lenger var så greie.
De to klassestyrerne henta da alle tre ut av
en time for en samtale. Ifølge foreldrene til
«Mette» var det akkurat dét de ikke skulle gjort.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Mugg, sopp og dårlig luft
i norske skoler
Nesten 230.000 norske elever går i skoler som ikke er
helseverngodkjente. Det fører daglig til hodepine, trøtthet
og konsentrasjonsvansker for både elever og lærere. – Vi
vet at barn er sårbare, og at astma og allergi er et økende
helseproblem. Det blir ikke bedre av et skolemiljø som
ikke er godt og forsvarlig, sier senioringeniør Conny Bruun
i Arbeidstilsynet til NRK. Bruun mener kommunene driver
vedlikehold etter skippertaksmetoden og venter til uhellet er ute.
NRK har spurt samtlige kommuner i landet om de har
grunnskoler som ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. 57 prosent av kommunene har svart på undersøkelsen, og litt over halvparten
sier at deres skoler er godkjent. Tidligere undersøkelser som
Arbeidstilsynet har gjort, har vist feil og mangler ved opp til
85 prosent av skolene. Ved den siste nasjonale kartleggingen
i 2013 ble seks av ti skoler godkjent. Nå ser det dessverre
ut til at det går den gale veien igjen. – Vi ser at standarden
på norske skoler ikke er god nok. At det ikke har vært en
prioritert sak mange steder, er jeg helt sikker på, sier avdelingsdirektør Jacob Linhave i Helsedirektoratet til NRK.
I valgkampen har det hittil handlet mye om lærertetthet, om etter- og videreutdanning av lærere, heldagsskole
og kommuneøkonomi. Det er viktige temaer. Vi tror både
lærere og folk flest ser sammenhengen mellom god ressursinnsats og kvalitet i skolen. Et godt inneklima er også
avgjørende for at elever og lærere skal fungere optimalt. De
eksemplene NRK og andre medier viste i forrige uke, var
avgjort av den grelle sorten. Det hjelper ikke om lærerne er
aldri så kompetente hvis elevene ikke klarer å få med seg
det som skjer i klasserommet. Å komme seg ut i frisk luft
blir den altoverskyggende tanken for både små og store.
I flere tiår er det blitt sagt og skrevet mye om inneklimaet i
norske skoler og barnehager. Gang på gang er det blitt slått
fast at både barn og voksne lider, og like mange ganger har
politikerne sagt at det ikke kan fortsette slik. De viser til at
det er blitt satset milliardbeløp på bygging av nye skoler og
minst like mye på rehabilitering av gamle skoler. Likevel
er nærmere halvparten av skolene fortsatt ikke godkjent.
Det er rett og slett en skam. Både for kommunene og fylkeskommunene, for den sittende blåblå regjeringen og den
forrige rødgrønne regjeringen.
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Aktuelt
Venstre krever halv milliard til større lærerløft
KRAV: Regjeringen kan glemme budsjettstøtte fra Venstre dersom det ikke settes av mer penger til
etterutdanning av lærere. Partiet krever en halv milliard i statsbudsjettet for neste år. – Økt satsing
på læreren blir et hovedkrav i budsjettforhandlingene, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.
Organisasjonen
Vil ha profesjonsetisk råd
Fylkesleder i NordTrøndelag, Bjørn Wiik, er
glad for at sentralstyret
anbefaler å opprette et
profesjonsetisk råd. Her
fotografert under fylkesårsmøtet tidligere i år.
FOTO OLE MARTIN WOLD
Sentralstyret vil anbefale
et profesjonsetisk råd for
landsmøtet. Flere fylkeslag er skeptiske.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Under Utdanningsforbundets landsmøte i november skal det avgjøres om
organisasjonen skal opprette et profesjonsetisk råd.
– Sentralstyret har gitt sin anbefaling.
Nå er det opp til landsmøtet å debattere
og gjøre vedtak, sier Ragnhild Lied, leder
i Utdanningsforbundet.
Vedtaket legges ut på forbundets nettsider for landsmøtet 2015 i uke 36.
Under vårens fylkesårsmøter i forbundet konkluderte seks fylkesårsmøter med
et nei til etisk råd, seks med ja. Sju fylker
har ikke konkludert.
4 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
– Ønsker ikke råd
I Rogaland ble det et tydelig nei. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland,
Gunn Reidun Tednes-Aaserød, er ikke
overrasket over at sentralstyret anbefaler
et profesjonsetisk råd.
– Det lå litt i kortene under forrige
landsmøte. Men medlemmene i Rogaland ønsker ikke et slikt råd, sier TednesAaserød til Utdanning.
– Hvorfor er dette så omstridt?
– Et råd kan ende med å stå veldig
fjernt fra hverdagen ute i barnehager og
klasserom. Fylkeslaget mener det ikke er
riktig å prioritere menneskelige og økonomiske ressurser for å opprette et slikt
råd nå, sier Tednes-Aaserød.
Hun håper den debatten ikke vil overskygge andre debatter på landsmøtet.
– Jeg håper på et landsmøte der medlemmene kjenner at dette er en organisasjon som har reist seg etter det vi var
gjennom i fjor. Jeg håper medlemmene
vil kjenne seg trygge på at dette er en
organisasjon som jobber for og har kontakt med grasrota, sier Tednes-Aaserød.
– Et råd vil gagne profesjonen
Leder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, har kjempet for et etisk
råd. Han er glad for sentralstyrets anbefaling.
– Jeg håper landsmøtet vil gå inn for
det. Jeg tror det vil gagne profesjonen vår,
sier Wiik til Utdanning.
– Tror du det blir kamp om dette på landsmøtet?
– Ut fra diskusjonene i forskjellige
fylkeslag kan det ligge an til å bli ganske
jevnt om det blir råd eller ikke. Jeg håper
folk ser at et slikt råd ikke skal være
noen domstol over lærere, men hjelpe
oss i yrket og være opinionsskapende,
sier Wiik.
Etiske råd for
pedagoger i
andre land
Finland
Den etiske komité for
lærerprofesjonen i
Finland er et uavhengig
organ som oppfordrer
til debatt om etikk.
Komiteen gir ut faglitteratur om etikk og
uttaler seg offentlig
i saker om læreres
yrkesetikk. Komiteen
har fem medlemmer.
Sverige
Etisk Råd uttaler
seg om etiske dilemmaer som pedagoger
havner i. Uttalelsene
har generell karakter
og kan ikke brukes til
å avgjøre saker om
enkeltmedlemmer.
Rådet, som har fire
møter i året og seks
medlemmer, arrangerer
etikkseminar.
Danmark
Etisk Råd skal fremme
debatten om etikk i det
pedagogiske arbeidet.
Det skal spre kunnskap
om det etiske grunnlaget og skape debatt om
etikken både internt og
i media. Rådet har åtte
medlemmer.
Kilde: Temanotat 5/2014,
Utdanningsforbundet
> Du kan lese mer
om etisk råd på
landsmøtesidene til
Utdanningsforbundet.
Ny distribusjon av bladet
Setter av ekstra penger til koding som valgfag
UTDANNING: Rundt 80 prosent av opplaget til Utdanning skal nå sendes ut
med avisbud over det meste av landet gjennom selskapet HeltHjem Mediapost AS. Disse eksemplarene vil ikke lenger ha navn og medlemsnummer på
baksiden, siden distributøren bruker elektroniske budbøker.
PILOTPROSJEKT: Kunnskapsdepartementet vil velge ut mellom 10 og 20 skoler som ønsker å delta i et pilotprosjekt om dataprogrammering som valgfag.
Skoler over hele landet kan søke om å delta i dette prøveprosjektet, opplyser
Kunnskapsdepartementet.
Valgdebatt
Tok til orde for enklere fagplaner og mindre byråkrati
Torbjørn Røe Isaksen og Trond
Giske måtte til tavla og skrive
ned det de anser som sine
viktigste verktøy i utdanningspolitikken.
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]
Det var fullt på Lærernes Hus i Oslo da Utdanningsforbundet arrangerte valgdebatt mellom
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og
Arbeiderpartiets Trond Giske 24. august. I starten av
debatten utfordret debattlederen de to politikerne
til å gå til tavla og liste opp sine viktigste verktøy
for et bedre Skole-Norge.
Røe Isaksen valgte følgende punkter: Gjenreise
faglæreren, faglig påfyll og avbyråkratisering. Trond
Giske gikk for tidlig innsats, fjerne tidstyver og flere
lærere.
Giske ga uttrykk for at dagens læreplaner er for
mange, for utydelige og i flere tilfeller motstridende.
– Det er komplett umulig å styre ut fra læreplanene slik de er i dag, sa han.
Røe Isaksen sa at mange av problemene som
finnes i norsk skole i dag, stammer fra innføringen
av allmennlæreren for flere tiår siden.
– Nedbyggingen av faglæreren var en historisk
blunder vi nå er i gang med å reversere, sa Røe
Isaksen.
Både Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske (Ap) talte
varmt for å styrke lærernes profesjonsmessige frihet i
debatten i Lærernes hus i Oslo.
Sier nei til nasjonal
kartlegging
Giske trakk fram at det er på tide med et bredt
politisk forlik for å få ro i skolen, og han høstet
støtte for det av Utdanningsforbundets leder.
– Vi må ha klare nasjonale rammer for å styrke
lærerprofesjonen og for unngå de store forskjellene
vi nå ser utvikle seg mellom kommuner, sa Ragnhild Lied i en kommentar.
Det er ikke aktuelt å kreve kartlegging av
språkferdighetene til alle barnehagebarn, fastslår kunnskapsministeren.
Glad for signaler om mer handlefrihet
Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen
Handal, synes debatten ga positive signaler fra
begge parter om at politikerne nå ønsker å gi
lærerprofesjonen større makt til å ta avgjørelser lokalt.
– Det virker som det er en vilje til å flytte makt fra
kommunene til skolenivå, sa Handal til Utdanning
etter debatten.
Han synes de to utdanningspolitikerne hadde lite
å melde om barnehagepolitikken.
– Men jeg opplever Røe Isaksen som mest nysgjerrig på barnehagepolitiske omdreininger.
– På hvilken måte da?
– Han virker blant annet å være opptatt av den
faglige kompetansen i barnehagene. Det hadde selvsagt vært bra om Høyre hadde endt opp med å være
partiet som sørget for nok pedagoger i barnehagene.
– At alle barnehagebarn skal kartlegges uansett,
mener jeg er dårlig bruk av ressurser. Vi vil ikke
foreslå en nasjonal kartlegging av alle barn gjennom et spesielt verktøy, sa Torbjørn Røe Isaksen.
Han fulgte opp med å si at han mener det trengs
mer systematisk språkarbeid i barnehagene. I tillegg varslet han at regjeringen ønsker at barnehagelærere skal få samme mulighet til faglig påfyll
som det lærerne i skolen har fått gjennom videreutdanningssatsingen. Men noen tidsramme for det
ville han ikke gi.
Giske mener den blåblå regjeringen skyver barnehagespørsmålene foran seg gjennom å lage enda
en stortingsmelding om feltet.
– Det kom en stortingsmelding om barnehagefeltet i 2013. Nå er det på tide å komme i gang med
tiltak, sa Giske.
5 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Aktuelt
Elev dømt til seks måneders fengsel for angrep på lærer
VOLDSDØMT: En 19 år gammel mann er i Oslo tingrett dømt til seks måneders fengsel for å ha
angrepet en lærer, samt truet en rektor, og ansatte ved Oslo Sporveier. Han må også betale cirka
160.000 kroner i oppreisning, erstatning og saksomkostninger.
Politikk
Sveriges råd om friskoler:
– Ikke gjør
som oss
– Skal jeg gi ett råd til min
norske kollega, må det være:
Ikke innfør en lignende friskolereform i Norge, sier
Sveriges gymnas- og kunnskapsløftminister.
TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected]
Finland har for mange segregerte elever. Sverige
har latt friskolereformen gå for langt. Danmark
tester ut heldagsskolen. Nordiske skolepolitikere
fikk råd av hverandre under Arendalsuka nylig.
Advarte mot svensk friskole
Aida Hadzialic er gymnas- og kunnskapsløftminister fra sosialdemokratene i Sverige. Hun sa at
friskolereformen i Sverige har gått for langt.
– Elevene lokkes inn med bærbare pc-er og
kreative utdanningstilbud. Så opplever de at skolens økonomi presses for å gi mest mulig eierutbytte. Det har medført at elevene får matkuponger
til hurtigmat og rabatt i helsestudio i stedet for
lunsj og kroppsøving, sa hun.
– Skal jeg gi ett råd til min norske kollega, må
6 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (nr. 3 fra v.) fikk gode råd fra de nordiske utdanningspolitikere
Kai Alajoki (til venstre), Annette Lind, Aida Hadzialic og Heikki E. Holmås, og fra Ragnhild Lied, leder i
Utdanningsforbundet.
det være: Ikke innfør en lignende friskolereform i
Norge, sa Hadzialic.
Torbjørn Røe Isaksen (H) svarte: – Jeg kan berolige salen med at jeg befinner meg til venstre for de
svenske sosialdemokratene i privatskolepolitikken.
Heikki E. Holmås, stortingsrepresentant for SV
repliserte: – Det er bra at Torbjørn vil være restriktiv, men hva ny friskolelov fører til, gjenstår å se.
For mange segregerte elever i Finland
Finland taper terreng i lesing og naturfag, ifølge
PISA-testen i 2013, men topper fremdeles Norden
i matematikk.
– PISA måler ikke alt. Sentralt for at finsk skole
lykkes, er at lærerne møtes med respekt og nyter
stor autonomi, men vi har for mange segregerte
elever, sa Kai Alajoki, president i Ungdommens
nordiske råd i Finland.
Ifølge Isaksen begynte det å gå galt for norsk
skole allerede i 1974; med for mye vekt på trivsel
og for lite på fag: – Godt utdannede lærere og høy
undervisningsstandard er beste forsvar mot utidig
innblanding utenfra. Og de som sier at det å lede
skolen og å lede teknisk etat er det samme, burde
verken lede skolen eller teknisk etat, sa han.
Dansk heldagsskole skal evalueres
Danskene tester nå ut en ny reform med heldagsskole, leksehjelp, mer faglig fordypning, skolemat
og 45 minutters fysisk aktivitet hver dag. I videregående skole tilbys elevene fagrettet matematikkundervisning og hjelp til å skaffe læreplass.
– Trivselsmålinger viser at elever som tidligere
grudde seg til å gå på skolen, nå har begynt å glede
seg, hevdet Annette Lind, folketingsrepresentant
og talsperson i utdanningsspørsmål for sosialdemokratene i Danmark. Hun er også medlem av
Nordisk råd.
Røe Isaksen har ingen planer om heldagsskole i
Norge: – Jeg har mer sans for flere undervisningstimer i fag.
Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet,
mener Norge har mest å lære av Finland.
– Finland har ikke gjennomført en eneste skolereform siden 1970-tallet. De har lærere som er
godt utdannet, har høy status og tjener godt. Både
Danmark, Sverige og Norge har gjennomført en
rekke reformer uten å ha hatt lærerne med seg på
laget. Det er sterkt beklagelig.
4,5 milliarder kroner i misligholdt studiegjeld
Småjenter er mer selvstendige enn gutter
GJELD: 29.000 tidligere studenter har en samlet misligholdt gjeld hos Lånekassen på 4,5 milliarder kroner, skriver Finansavisen. De siste ti årene har
12.000 færre kunder misligholdt studielånsgjelden, men snittbeløpet har økt
fra rundt 110.000 kroner til litt over 154.000. (©NTB)
BARN: Små jenter er mer selvstendige enn gutter, viser en undersøkelse fra Universitetet i Stavanger. To og et halvt år gamle jenter er dyktigere til både å spise
og kle på seg, de deltar mer i barnehagenes samlingsstunder, og klart flere jenter
enn gutter på denne alderen har sluttet med bleier, skriver Aftenposten. (©NTB)
Realfagsatsing
Norske elever på rett vei
Torbjørn Røe Isaksen viste til dårlige eksamensresultater i matematikk under lanseringen av en ny strategi for realfag. – Det er ikke grunn til å svartmale, mener
prosjektlederen for realfagsundersøkelsen Timss.
Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen
hilser på 7.-klassingen
Sverre Vestre Sedberg fra
Kjelsås skole i forbindelse
med presentasjonen av
realfagsatsingen.
Ny realfagsstrategi
«Tett på realfag» er en
nasjonal strategi for
realfag i barnehagen og
grunnopplæringen for
perioden 2015–2019.
I strategien er det nedfelt fire hovedmål:
Barn og unges kompetanse i realfag skal
forbedres gjennom
fornyelse av fagene,
bedre læring og økt
motivasjon.
Andelen barn og unge
på lavt nivå i matematikk skal reduseres.
Flere barn og unge skal
prestere på høyt og
avansert nivå i realfag.
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]
Regjeringens nye realfagsstrategi for
perioden 2015–2019 er den fjerde av sitt
slag i løpet av de siste 13 årene. Røe Isaksen viser til at realfagsproblemene blant
norsk barn og ungdom tiltar.
– Lærere forteller at diskusjonene har
begynt å gå på lærerværelsene etter eksamensresultatene i vår, da 42 prosent av
10.-klassingene fikk karakteren 1 eller 2
i matematikk. Dette er etter min mening
viktigere tall enn PISA-undersøkelsen
og mye annet, for dette er karakterer gitt
gjennom vårt eget system av våre sensorer. Vi trenger en kritisk diskusjon om vi
er fornøyd med status slik den er nå, sier
Røe Isaksen til Utdanning.
– Du har sagt til NTB at du regner med å se
resultater av strategien allerede etter tre–fire år.
Er det realistisk?
– Jeg sa at hvis vi om fire år fortsatt ser
en nedgang eller en stillstand i resultatene
i realfag, har vi ikke lyktes med strategien
vi nå lanserer. Når det er sagt, tror jeg
mange kommuner kan få resultater enda
raskere enn 3–4 år. For å få det til er vi helt
avhengige av at kommunene og skolene er
med på dette, sier Røe Isaksen.
– Ikke grunn til å svartmale
– I den siste Timss-undersøkelsen så vi
framgang for norske elever, og det kan
tyde på at vi er på riktig vei. Vi har derfor
argumentert for at vi allerede ser positive effekter av realfagssatsinger de siste
årene. Det er ingen grunn til å svartmale
situasjonen, sier Ole Kristian Bergem,
forsker ved Institutt for lærerutdanning
og skoleforskning ved Universitetet i Oslo
og prosjektleder for Timss i Norge.
Timss er en internasjonal undersøkelse
som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag.
Bergem mener undersøkelser som
Timss, PISA og nasjonale prøver er bedre
egnet til å måle utviklingen enn eksamensresultater.
– Eksamensresultater kan variere noe
fra år til år ut fra hvordan oppgavene er
laget, så jeg er litt tvilende til å la årets
eksamensresultater være det avgjørende
inntrykket. Våre studier viser ikke samme
nedgang i elevenes kompetanse i realfag,
sier Bergem.
Bergem ledet også en ekspertgruppe
nedsatt av Kunnskapsdepartementet
som var et forarbeid til realfagsstrategien. Gruppen gikk gjennom forskningen
på realfag i barnehage og skole, og den
leverte sin rapport tidligere i år.
– De har tatt hensyn til mange av forslagene vi kom med, så mitt førsteinntrykk
av strategien er positivt, sier Bergem.
Barnehagelæreres og
lærernes kompetanse i
realfag skal forbedres.
Hvert år vil Kunnskapsdepartementet
publisere et Realfagsbarometer som skal
beskrive status for
tiltakene.
– Norske elever viser
allerede framgang i
realfag, mener Ole Kristian
Bergem, prosjektleder for
Timss-undersøkelsen.
ARKIVFOTO HEGE OLSEN
7 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Aktuelt
Regjeringen vil tvinge språksvake til barnehagen
SANKSJONER: Regjeringen vil ta i bruk barnevernet dersom innvandrerbarn ikke lærer seg godt nok
norsk. Første skritt er obligatorisk barnehage. – Vi ønsker ikke å skremme med barnevernet, men vi
gir hjemmel til å pålegge familien tiltak dersom kunnskapene i norsk ikke er gode nok, sier barne-,
likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) til VG. (NTB)
Utdanningsforbundet
Tillitsvalgt mener flere
burde stilt til ledervervene
Hele ledertrioen i Utdanningsforbundet stiller til gjenvalg på
landsmøtet. – Jeg synes det er
skremmende få som har sagt
ja til å utfordre den sittende
ledelsen, sier hovedtillitsvalgt
Asle Jahren.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
I forbindelse med ledervalget på Utdanningsforbundets landsmøte i begynnelsen av november har
valgkomiteen nå spurt alle som er blitt foreslått som
kandidater om de ønsker å stille. Leder Ragnhild
Lied og de to nestlederne Terje Skyvulstad og Steffen Handal stiller alle til gjenvalg.
Ingen har sagt seg villig til å utfordre Ragnhild
Lied om ledervervet. Tidligere fylkesleder i Oslo,
Terje Vilno, og hovedtillitsvalgt i Akershus, Asle
Jahren, er de eneste som står på valgkomiteens liste
som utfordrere til nestledervervene.
Vilno understreker at han kun har stilt seg til
disposisjon hvis det skulle vise seg at noen i den
sittende ledelsen ikke tar gjenvalg.
– Jeg støtter dagens ledertrio og ønsker at de skal
fortsette, sier Vilno til Utdanning.
Etterlyser konsekvenser
Dermed er Asle Jahren den eneste reelle kandidaten som har sagt ja til å stille. Han mener den sittende ledelsen bommet så kraftig i tariffoppgjøret
i fjor, da de anbefalte meklingsforslaget for sine
medlemmer, at det bør få konsekvenser.
– Det som skjedde, var et svik mot medlemmene. Medlemmer jeg har kontakt med, mener at
organisasjonen ikke kan leve med at dette ikke får
konsekvenser for ledelsen, sier Jahren.
Han understreker imidlertid at han mener
lederne gjorde en god jobb etter at resultatet av
8 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied har til nå ingen utfordrere til ledervervet.
Terje Skyvulstad, Ragnhild Lied og Steffen Handal stiller alle til gjenvalg på landsmøtet
i november.
ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK
Asle Jahren stiller som
kandidat til toppledelsen i
Utdanningsforbundet.
FOTO PRIVAT
uravstemningen var klart og det ble streik.
– Fra KS til staten
Han er forberedt på å diskutere Utdanningsforbundets rekruttering av tillitsvalgte på landsmøtet.
– Slik systemet er nå, er det nødvendig å bygge
allianser over mange år for å komme i posisjoner i
organisasjonen. Det kan ha sine fordeler gjennom
at man unngår brå omveltninger, men samtidig tror
jeg det kan være usunt fordi det blir for stor avstand
til grasrota, sier Jahren.
– Hvilke saker vil du være særlig opptatt av hvis du
skulle komme i posisjon?
– Jeg står bak Utdanningsforbundets politikk i
det aller meste. Jeg mener imidlertid at man bør
gjøre en grundig vurdering av et alternativ til KS
som forhandlingsmotpart, og da er staten det mest
realistiske alternativet. KS har sviktet hele veien
siden 2004 og er ikke en brukbar forhandlingsmotpart, sier Jahren.
25 kandidater til sentralstyret
Leder av valgkomiteen i Utdanningsforbundet,
Gunn Marit Haugsbø, sier i en pressemelding at
komiteen nå avventer nominasjonene fra fylkeslagene, men fortsatt har mulighet til å arbeide med
nye aktuelle kandidater.
– Vi kommer med vår innstilling innen 2. oktober, sier Haugsbø.
Det skal også velges et nytt sentralstyre på 13
representanter, og der har valgkomiteen 25 navn
på listen. Sentralstyret er organisasjonens øverste
utøvende myndighet og leder den politiske virksomheten i organisasjonen i landsmøteperioden.
Se listen over dem som har sagt seg villige til å
stille til valg til sentralstyret her: utdanningsnytt.
no/lederverv2015
Rekordmange elever kan delta i skolevalget
Få Oslo-folk ønsker helprivat barnehageutbygging
VALG: 400 videregående skoler med til sammen over 190.000 elever er
påmeldt til skolevalget. Det er det høyeste antallet elever som kan delta
siden 1989, da skolevalgene ble koordinert på nasjonalt nivå for første gang.
Skolevalget arrangeres fra 31. august til 8. september.
BARNEHAGE: Bare 2,7 prosent av folk i Oslo støtter byrådets krav om at nye
barnehager skal bygges ut kun av private aktører, ifølge en måling Sentio har
laget for Klassekampen. 64 prosent vil ha både offentlige og private barnehager. Hver fjerde vil ha bare kommunale barnehager. (NTB)
Bemanning
Ordfører vil gi grønt lys
for 50 prosent pedagoger
– Kostnadene ved å øke andelen pedagoger i barnehagene til
femti prosent er overkommelige, konstaterer ordfører Ane Mari
Braut Nese (H) i Klepp i Rogaland.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
Ordføreren har nettopp fått overrakt regnskapet hun ba Utdanningsforbundet Klepp om å lage.
Det viser at utgiftene ved å øke pedagognormen i
barnehagene i Klepp vil være mellom 2.388.000
og 2.590.000 kroner, avhengig av ansienniteten
til dem som blir ansatt. I kommuneplanen i Klepp
kommune er det et mål at halvparten av de ansatte
i barnehagene skal være pedagoger.
– Tiltaket vil kreve prioritering, men er som sagt
overkommelig, sier Ane Mari Braut Nese.
– Hvordan vil dere sikre at de private barnehagene
følger samme pedagognorm som de kommunale?
– Vi kan ikke holde tilbake penger eller bruke
andre maktmetoder. Så vi må håpe på at de private barnehagene ser at de ikke har råd til å gi de
kommunale det konkurransefortrinnet som flere
pedagoger er, sier ordføreren.
Samtidig innrømmer hun at forståelsen for at
det er viktig med barnehagelærerutdanning ikke
er like sterk hos alle.
– Jeg hører ofte folk si at det blir folk av ungene,
sjøl om de ikke har gått i barnehage med pedagoger, sier hun.
– Hva svarer du da?
– At det skal være en plan bak det som blir
gjort i en barnehage, og bak planen skal det ligge
kunnskap. Vi ser tydelig at det er slik barnehagelærere vil jobbe, for når det er mange barnehagelærere i en barnehage, er det lett å få flere. I
barnehager med få pedagoger, derimot, forsvinner
pedagogene.
– Hvor lang tid har dere på å nå målet?
– For Klepp Høyre er målet å øke tallet på pedagoger med fem i året. Da skulle vi være i mål om
fire år.
Det bekrefter hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Klepp, Elin Selland.
– Vi trenger å gjøre om 20 stillinger til pedagogstillinger for at halvparten av de ansatte skal
være pedagoger. Fem i året er realistisk, sier hun.
Om fire år skal halvparten av de ansatte i
barnehagene være barnehagelærere, mener
ordføreren i Klepp i Rogaland.
ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK
Kutta i bemanninga rett før valgkampen
Elverum kommune vedtok i mai å redusere
bemanninga i barnehagene fra 6 barn til 6,5
barn per ansatt.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
– Vi har ikke merket noe til dette i valgkampen
så langt, sier Arnfinn Uthus, gruppeleder for Senterpartiet i Elverum kommunestyre til Utdanning.
Å redusere bemanninga i barnehagene var en
del av en større pakke. Elverum kommune gikk
med 27 millioner kroner i minus, og tiltak måtte
til. Til slutt fikk Senterpartiets kuttforslag et knepent flertall, mot stemmene til Arbeiderpartiet, SV
og De grønne.
– I 2020 blir bemanningsnorm i barnehagene lovfesta.
Er det lurt å redusere bemanningsnormen nå?
– Vi ønsker jo å komme tilbake til den gamle
bemanningsnormen så fort som mulig, og vi skal
klare det før 2020, sier han.
Ida Kristin Hansen har fronta en innsamling av
underskrifter mot nedbemanninga for at saken
skal behandles på nytt i kommunestyret.
– Det gikk i en fei å få de 300 underskriftene
som krevdes, sier hun til Utdanning.
9 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Aktuelt navn
Med pøblene på
den røde løperen
Skolen må forberede barn og unge på selve livet, ikke bare neste prøve,
mener dokumentarfilmskaper Kari Anne Moe.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
FOTO Fuglene AS og SF Norge
Kari Anne
Moe (38)
Hvem
Dokumentarfilmregissør.
Hennes forrige film var
«Til ungdommen», som
handlet om terrorangrepet på Utøya i
2011.
Hun er også tidligere
leder av Sosialistisk
Ungdom (1999–2002).
Aktuell
Har laget dokumentarfilmen «Pøbler» som
hadde premiere
21. august.
«Hva du gjør og
hvordan du er,
har mye mer å si
for mennesker
rundt deg enn
det du tror.»
10 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Dokumentarfilmen «Pøbler» handler om unge
mennesker som har falt ut av skolesystemet og
deltar i Pøbelprosjektet, hvor målet er å få de
unge ut i jobb eller skole. Hvorfor begynte du å
jobbe med denne filmen?
gjøre små forandringer som betyr mye.
Statistikken som viste at mange unge faller ut av
skolen, gjorde meg nysgjerrig. Forskere, journalister
og politikere har i stor grad hatt ordet i debatten,
mens ungdommene selv ikke har kommet til orde.
Så fant jeg Pøbelprosjektet og ble berørt av de ungdommene jeg møtte der.
Hva liker du best med deg selv?
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Professor Nils Christie.
Det spørsmålet får ungdommene i filmen også, og
de sliter veldig med å svare på det. Det jeg liker best
med meg selv, er at jeg fort blir glad i mennesker.
Hvilke lag og foreninger er du medlem av?
Filmforbundet, Nei til EU, Statskirken og SV.
Hva er det sterkeste inntrykket etter å ha fulgt
ungdommene i så lang tid?
Når du ikke mestrer, og hele tiden blir omtalt og
behandlet som et problem, bygger det seg opp et
sinne inne i deg. Å se det sinnet bygge seg opp hos
ungdommene er noe av det som sitter sterkest igjen.
En annen ting er hvor lite som skal til for å gi håp.
En av personene i filmen, Jan Olav, har vist til et
godt eksempel fra da han var på ungdomshjem.
Han sa at det var bra å bli kjørt på fotballkamp av
de voksne, men at det hadde vært fint om de også
kunne blitt igjen og sett på.
Hvordan kan samfunnet løse problemet med
unge som faller ut av skolen?
Nå er det ekstremt ensidig fokus på fagene norsk,
matematikk, engelsk og naturfag. Elevene testes og
prestasjonsmåles innen veldig smale områder. Det
er viktig å anerkjenne at mennesker har flere ulike
typer ressurser. Vi må forberede barn og unge på
selve livet, ikke bare neste prøve.
Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?
Jeg har kjøpt «Du ser det ikke før du tror det» av
Inga Marte Thorkildsen, men ikke fått lest den ennå.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner?
He, he. Jeg lar det vel dessverre litt for ofte gå ut over
mannen i mitt liv.
Hvem er din favorittpolitiker?
Karin Andersen i SV er så oppriktig, og det synes
jeg er fint. Det verste jeg vet er politikere som bare
repeterer setninger pressemedarbeiderne har finslipt. Da får vi et fattig demokrati. Jeg liker også
Trine Skei Grande veldig godt.
Hva har du lagt ut på Facebook denne uka?
Et bilde av meg selv sammen med pøblene i filmen
på den røde løperen på premieren. Er det noen jeg
har lyst til å rulle ut en rød løper for, så er det dem.
Hva er ditt bidrag for å redde verden?
Du får holde en undervisningstime for den
norske befolkning. Hva handler timen om?
At hva du gjør og hvordan du er, har mye mer
å si for mennesker rundt deg enn det du tror.
Ikke undervurder din egen mulighet til å
Å lage filmer som tar opp store temaer gjennom
individuelle historier. Det må være en sammenheng
mellom politikk og livet. Politikk må ikke bli fjernt
og abstrakt. Det handler om hverdagen vår og de
menneskene som er rundt oss.
GI BARNA LESELYST MED
Donaldiskolen.no er en nettside for alle som er interessert
i å bruke tegneserier som supplerende læremiddel:
barnehager, skoler, biblioteker, lærere og pedagoger.
Formålet med donaldiskolen.no er å tilrettelegge for bruken av godt lesestoff for skolebarn.
Med inspirerende og lett tilgjengelig materiale blir jobben lettere for alle som ønsker å jobbe med
tegneserier som supplerende læremiddel. Her får du gode tips og kan laste ned gratis lærerveiledninger.
Det er også mulig å bestille undervisningsmateriell til sterkt subsidierte priser.
NÅ KAN DU BRU K E DO NALD I U N DERVISN IN G EN !
PEDAGOG
ISK
OG
MORSOM
T
SPESIALPRISER TIL SKOLER!
Besøk nettsiden: www.donaldiskolen.no
eller ta kontakt med oss på epost:
[email protected]
SKOLEABONNEMENT PÅ DONALD DUCK JUNIOR!
Donald Duck Junior gir et godt grunnlag for lese- og skriveopplæring.
Historiene er spennende, språket er godt og det er mange interessante oppgaver.
Bladet evner å engasjere både sterke og svake elever i undervisningen.
Donald = leseglede!
11 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Hovedsaken
Styrere på
stemmejakt
Å være skråsikker på hvordan
barnehagene bør finansieres,
er ikke enkelt.
I hvert fall ikke om en er både
barnehagestyrer og
ordførerkandidat.
Barnehagestyrer Tove Alstadsæter vil bli
ordfører i Sør-Varanger i Finnmark.
FOTO BIRGITTE WISUR OLSEN
Barnehagestyrer Randi Sætre vil bli
ordfører i Trysil i Hedmark.
FOTO ERIK M. SUNDT
t
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
KOMMUNEVALG
For Randi Sætre (Ap) er stemmesanking like viktig
som bærsanking nå i høst.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
FOTO Erik M. Sundt
Vil bytte barnehage med
ordførerkjede
Rammefinansiering
Fra 1. januar 2011 fikk
kommunene tilskudd
til barnehagene som en
del av rammeoverføringene
fra staten.
Pengene er ikke lenger
øremerka barnehage.
De private får tilskudd
fra kommunen, basert
på utgiftene kommunen har til kommunale
barnehager.
Samtidig ble kommunens ansvar som
barnehagemyndighet
gjort mer tydelig enn
før.
14 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
– Dette er gull for finmotorikken, stråler Randi
Sætre.
Hun og Henrik plukker blåbær med pinsettgrep
fra bærrisa bak barnehagen. Sætre er styrer i sin
sjøleide barnehage, Knerten barnehage i Trysil i
Hedmark. Nå er målet å bli Trysils første kvinnelige ordfører. Randi Sætre er listetopp for Trysil
Arbeiderparti ved kommunevalget. At kombinasjonen barnehageeier og ordfører kan vise seg
krevende, er hun klar over. Likevel kommenterer
hun offensivt at flere på Ap-lista er sjølstendig
næringsdrivende.
– Hvilken sak er viktigst når tryslingen velger stemmeseddel, ulv eller barnehage?
– Med dagens regler for forvaltning av ulv har
storsamfunnet påført distrikter som Trysil en
belastning som storsamfunnet ikke har forstått
omfanget av, sier ordførerkandidaten.
Vi har avslutta blåbærturen og sitter i en fargerik
sofa i barnehagen, der det etter hvert er blitt svært
stille. Alle de femten barna er under tre år, og nå
er det sovetid.
– Når det gjelder barnehage, er tryslingene opptatt av å få barnehageplass når de har behov for
det. I Trysil får de det. Det betyr at ikke alle barn
starter sitt barnehageliv i august, og at barnehagene må starte barnehageåret med en viss overkapasitet, fortsetter hun.
– Men at kommunens ansvar for barnehagene nå er styrka, eller spørsmålet om nasjonal
tilskuddssats for private barnehager, det tror jeg
ikke interesserer tryslingen ved valget, sier Randi
Sætre.
Likevel ønsker Utdanning å følge disse spørsmåla med barnehageeieren og ordførerkandidaten. For dette er første kommunevalget etter
at rammefinansieringa av barnehagene, som ble
innført i 2011, har fungert en hel valgperiode. Barnehagetilskuddet er ikke lenger øremerka for bar-
nehagene, men er en del av potten kommunene
får fra staten. Med det er kommunens handlingsrom i barnehageutforminga blitt større. Samtidig
ble kommunenes ansvar som tilsynsmyndighet
skjerpa.
– Trysil var tydeligvis ikke godt nok forberedt på det
siste. Et tilsyn fra Fylkesmannen i 2012 viste at dere ikke
hadde gode nok rutiner for å skille bukken fra havresekken under tilsyn med barnehagene. Hva har dere gjort?
– Vi har inngått en avtale med nabokommunene om at vi fører tilsyn med hverandres barnehager. Slik unngår vi problemet med at det er de
samme som både godkjenner barnehager og som
fører tilsyn med dem.
Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at
tallet på familiebarnehager er halvert siden 2008.
Samtidig går nå 20.000 flere barn i barnehager der
barnetallet er hundre eller høyere. 7000 færre barn
går i barnehager der barnetallet er under 50 barn.
Barnehagebarna går altså i barnehage sammen
med stadig flere barn. Denne utviklinga starta før
rammefinansieringa, men har fortsatt etter innføringa.
– Her i Trysil er familiebarnehagene borte. Vi
hadde seks på det meste, sier Randi Sætre.
Høring om barnehagetilskudd
Etter innføringa av rammetilskudd får nå de private barnehagene tilskudd ut fra kostnadene i de
kommunale barnehagene. Det betyr at tilskuddet
varierer fra kommune til kommune. Dette har
skapt mye støy. Bør det fortsette å være slik, eller
bør vi innføre en nasjonal sats for tilskudda til de
private? Da vil tilskuddet til de private barnehagene være uavhengig av hva de offentlige barnehagene i kommunen får.
Kunnskapsdepartementet har sendt dette
spørsmålet ut på høring.
– Nasjonal sats. Da får vi likeverdighet, sier Pri-
Stort
spenn
i pengebruken
Hobøl kommune i Østfold brukte 42 kroner
på en oppholdstime for
ett barn i kommunal
barnehage i 2014.
Røyrvik kommune i
Nord-Trøndelag brukte
109 kroner.
Det viser at Hobøl
brukte minst og Røyrvik mest på barnehage
per oppholdstime av
landets kommuner.
Av de store byene
brukte Stavanger 64
kroner, Bergen 63 kroner, Trondheim 56 kroner, Tromsø 60 kroner
og Oslo 63 kroner.
Randi Sætre vil bli
ordfører i skogsbygda
Trysil. Og hun vil ha
nasjonal bemanningsnorm
i barnehagene.
vate barnehagers landsforbund (PBL).
– Behold dagens system. Ellers undergraves hele
rammefinansieringa, sier KS, kommunenes interesseorganisasjon.
Kunnskapsdepartementet skal konkludere nå
i høst.
– Hva sier PBL-medlem og kommunepolitiker Sætre?
– Rammefinansieringa stimulerer til større
enheter. Dessuten har rammefinansieringa vært
med på å løfte fram ønsket på borgerlig side om
mer privatisering av barnehager, sier hun.
– Jeg merker meg økt interesse fra de store
kommersielle aktørene til å ta over store, veldrevne barnehager. Men i Trysil bor vi spredt og
er for få til å ha store barnehager. Som pedagog
meiner jeg dessuten at små enheter er best for de
aller yngste barna, sier hun, og fortsetter:
– Samtidig er dagens finansieringsform fortvilende lite forutsigelig. Vi private får penger ut fra
et overslag over forventa kostnader i de kommunale barnehagene. Stemmer ikke overslaget, må vi
betale tilbake, eller vi får en slump til. Hvis prisen
for et mer oversiktlig tilskudd hadde vært lavere
tilskudd, hadde jeg foretrukket det.
– Det er også svært bakvendt at jeg får tilskudd per oppholdstime per barn. Det er antallet
arbeidstimer hos de ansatte som er kostnadsdrivende, legger hun til.
– Men den store oppmerksomheten om finansieringsformer tar perspektivet bort fra det viktigste, nemlig kvaliteten i barnehagene, fortsetter
Randi Sætre.
Dette kommer fram av
Kostra-statistikken fra
Statistisk sentralbyrå.
Den gir statistikk om
ressursinnsatsen,
prioriteringer og
måloppnåelse i kommuner, bydeler og
fylkeskommuner.
>
15 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Hovedsaken
KOMMUNEVALG
Finansiering
av private
barnehager
Utdanningsdirektoratet har sendt ut på
høring to modeller for
finansiering av private
barnehager:
En modell som er
basert på nasjonale
gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for
lokal justering.
En modell som tar
utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres
på utgiftene i den
enkelte kommune, lik
dagens ordning.
Planen er at den ordninga som blir valgt,
skal gjelde fra 1. januar
2016.
16 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
– Det er helt fortvilt at sentrale politikere vedtok at statlig bemanningsnorm for barnehagene
ikke skal iverksettes før i 2020. Det skjedde sist vi
hadde statsminister fra Arbeiderpartiet.
– 2020 er fem år til! Bransjen sjøl har gjennom
erfaring og prøving kommet til at tre små eller
seks store barn for hver ansatt på avdelinga er
en fornuftig bemanningsnorm. Det kan innføres
i morgen og hadde vært et svært viktig tiltak for
barnehagekvaliteten, sier hun.
I Knerten barnehage deler 7 ansatte på 5,75 stillingshjemler. Av dem er 4 pedagoger.
– Det må være nær norgesrekord i pedagogdekning?
– Vi er kanskje på andreplass? I Muggoppen
barnehage her i Trysil er det tre pedagoger og en
barne- og ungdomsarbeider, svarer hun.
Å ta desentralisert barnehagelærerutdanning
samtidig med at en arbeider i barnehagen, har
vært veien til barnehagelærerutdanning for flere
av pedagogene i Knerten, styrer og eier inkludert.
Randi Sætre starta familiebarnehage i 1991, for
å ha et sted til sine egne barn. Dem ble det etter
hvert tre av. I 2001 starta hun på desentralisert
førskolelærerutdanning. For å konsentrere seg om
den gikk hun gikk ut av kommunestyret, der hun
hadde sittet siden 1987.
Familiebarnehagen hadde vokst til ordinær barnehage. Men ikke barna. Det er fortsatt bare barn
opp til tre år hos Randi.
– De kommer krabbende inn her og grynter små
enstavelsesord. Så cruiser de ut og snakker som
en foss. Det skjer så utrolig mye i disse åra. Skal
vi henge med i utviklinga til hver og en og gjøre
alle stunder så gode som mulig, er det best at vi
konsentrerer oss helt og fullt om de små, sier hun.
For fire år siden stilte hun til valg igjen og har
vært gruppeleder denne perioden. Arbeiderpartiets ordfører i Trysil gjennom 16 år, Ole Martin
Norderhaug (Ap), tar ikke gjenvalg. Så nå forlater
Randi Sætre en barnehage med sovende barn og
drar inn til Innbygda, sentrum i Trysil kommune,
for å møte velgerne.
Utdanning henger på. Vi får raskt inntrykk av at
hun kjenner så godt som alle av de 5600 innbyggerne. Men vi hjelper henne ikke med den røde
tandemsykkelen partiet har skaffa seg til valgkampen. Den må hun sykle aleine i dag.
– Av politikerne er det utvilsomt hun som sykler
mest. På alle måter, gliser Stine Akre.
Hun og Anne Karine Særhus sitter på en benk
i hovedgata og nyter sola. Samtidig planlegger de
det store politiske debattmøtet som skal finne sted
på biblioteket seinere i uka. Særhus er arrangør,
for hun arbeider ved Trysil bibliotek. Akre er ordstyrer, for hun er munnrapp, forklarer de.
– Alle partier utenom ett har bytta toppkandidaten fra sist valg, så dette blir et spennende valg,
sier Stine Akre.
– Blir du ordfører, Randi?
– Ja, det håper jeg, men vi er avhengige av å
gjøre et godt valg og inngå valgteknisk samarbeid
med andre partier. Vi har ikke hatt flertall aleine
siden 1991. Aller helst ønsker vi oss at samarbeidet
med Sp og SV kan fortsette.
Vi har havna foran rådhuset, og Randi Sætre
peiker: Første etasje til høyre, der er ordførerkontoret.
– Jeg vil gjerne inn dit. Samtidig er det svært
vanskelig å tenke at jeg ikke skal være i barnehagen. Det er jo småbarna jeg brenner for, men så
tenker jeg at de små, de fortjener en ordfører som
brenner for dem, sier Randi Sætre.
«Dagens
finansieringsform er fortvilende lite
forutsigelig.»
Randi Sætre,
listetopp for Trysil
Arbeiderparti
Tryslingene vil ha nok
barnehageplasser, konstaterer Randi Sætre, ute på
valgkamp.
Bjørn og barn er viktig når
velgerne i Sør-Varanger
velger stemmeseddel, konstaterer Tove Alstadsæter.
FOTO BIRGITTE WISUR OLSEN
Forbereder opprykk i Sør-Varanger
I Sør-Varanger i Finnmark forbereder styreren i Prestefjellet
barnehage, Tove Alstadsæter,
seg på et hopp. Etter fire år som
Høyres varaordfører vil hun bli
ordfører.
– Sør-Varanger er den kommunen i Norge der bjørnebestanden er tettest. En bjørn ble skutt 1. august. Hva er
viktigst for folk når de velger stemmeseddel, bjørnen eller
barnehagene?
– Begge, tror jeg. I det siste har det vært spesielt mye oppmerksomhet om bjørnen. Men folk er
også opptatt av at vi skal ha nok barnehageplasser. Kravet om to barnehageopptak i året har ikke
vært sterkt framme ennå, men jeg er sikker på at
vi politikere må ta stilling til et slikt krav om ikke
lenge.
Alstadsæter legger til at Sør-Varanger har barne-
hageplasser nok til å kunne tilby barnehage også
ut over hovedopptaket.
Nå deler hun arbeidstida si likt mellom å være
ansatt styrer i den private barnehagen, og å være
varaordfører.
– Så du har ett bein i hver leir. Hva sier du til spørsmålet om å fortsette med å finansiere de private barnehagene
gjennom kommunenes rammefinansiering, slik KS vil,
eller å finansiere dem med nasjonale satser, slik PBL vil?
– Jeg sier at det er vanskelig å være i den skvisen. Som varaordfører har jeg støtta synspunktet
om at vi skal bevare dagens ordning. Samtidig er
jeg som barnehagestyrer i privat barnehage svært
opptatt av at det skal være likeverdige økonomiske
forhold mellom private og kommunale barnehager, sier Tove Alstadsæter.
– Det blir stadig flere større barnehager og færre små.
Er det en god barnehageutvikling?
– Som politiker har jeg støtta bygginga av en
stor, seksavdelings kommunal barnehage. En av
konsekvensene var at vi måtte legge ned små
kommunale barnehager. Samtidig er det områder
i kommunen der barnehagene er en del av oppvekstsentret. Der må barnehagedelen av senteret
være liten.
– I Prestefjellet barnehage, der jeg nå er styrer i
halv stilling, er mottoet «liten og trygg». Vi er en
liten, enavdelings barnehage. Å være en liten og
trygg barnehage er en viktig del av vår kvalitet,
sier hun og fortsetter: – Men jeg meiner jo at det
er fullt mulig å være et lite og trygt barn i en stor
barnehage også. Vi trenger ulike barnehager. At de
er ulike, øker valgfriheten, og den er en viktig del
av barnehagekvaliteten.
– Blir du ordfører?
– Jeg skal bli ordfører. Forhåndsprognosene er
kanskje noe bedre for Arbeiderpartiet enn for oss,
men vi står på i valgkampen og skal vinne, sier
Tove Alstadsæter.
– Ulempen er naturligvis at jeg ikke kan arbeide
i barnehagen og samtidig være ordfører. Jeg har jo
egentlig verdens fineste yrke. Men interessen for
barns retter og oppvekstvilkår var svært viktig for
at jeg engasjerte meg politisk, sier hun.
«Som barnehagestyrer i privat barnehage er jeg svært opptatt av at det skal være
likeverdige økonomiske forhold mellom private og kommunale barnehager.»
Tove Alstadsæter, listetopp for Sør-Varanger Høyre
17 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Kort og godt
«Ungdom er som most: Den lar seg ikke stanse,
den må gjære og renner over.»
Martin Luther, teolog og reformator (1483–1546)
Fagskoler
Dikt
Nordkapp maritime
fagskole er en av over
100 fagskoler i landet.
Den tilbyr utdanning i
nautiske fag.
ARKIVFOTO ALF OVE HANSEN
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
Isaksen vil likestille fagskolene
med universitetene
Gode dager
Det fineste ved læreryrket?
– Ingen dag var lik!
Som pensjonist i dag
så er det lett å se det slik.
Den tredemølla mange har
i yrkeslivet sitt,
den så jeg heller lite til
i lærerkallet mitt.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
foreslår at studenter ved fagskolene bør få
samme rettigheter og plikter som studenter ved
andre former for høyere utdanning.
De første tiltakene i en langsiktig satsing for
å styrke fagskolene skal omfatte standardisering av skolenes regelverk for utvisning, sensur
og eksamen. Departementet skal opprette en
nasjonal klagenemnd for fagskoler, elevene skal
få økonomiske rettigheter ved konfliktsaker med
utdanningen, og det skal etableres et system for
å få godkjent utenlandske fagskoleutdanninger.
Norge har i dag mer enn 100 fagskoler med til
sammen over 16.000 studenter. (©NTB)
Barnehage
Nytt nettsted med nøkkelfakta om barnehager
Vel var det terping og gjentagelser
av ditt og datt.
– Men du så moro livet var
når «lilleganger’n» satt!
Og individets utvikling
i friminutt og fag,
var noe jeg fikk være med
og forme – dag for dag.
Nei, tanken på å bytte jobb, –
den falt meg aldri inn,
så lærer har jeg vært
i førti år – i sinn og skinn.
Hver dag var like spennende,
så jeg har følt meg rik
– Slitsomt? – Ja du verden;
men – ingen dag var lik!
Tore Hestbråten
10. august presenterte
Utdanningsdirektoratet
nettstedet Barnehagefakta,
som skal gi foreldre og andre
interesserte lett tilgjengelig
informasjon om alle landets
barnehager. Her finnes informasjon om blant annet antall
barn per ansatt, ansattes
utdanningsbakgrunn og oppholdsareal. Basen skal være
et tilbud til blant andre foreldre som ønsker å orientere
seg i barnehagetilbudet når
de skal søke plass.
Nettadressen er
Barnehagefakta.no
18 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Norskfaget
Ufarleggjer nynorsken
Korleis elevane tidleg kan bli fortrulege med
nynorsk er eit av temaa på Nynorskkonferansen i
Bergen 21.–22. oktober. Prosjektet «Tidleg start»
er i regi av Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, og målet er å ufarleggjere nynorsk. Elevane
kan til dømes få høyre tekstar på nynorsk, dei kan
skrive postkort på nynorsk, dei kan gjere enkelte
arbeidsoppgåver på nynorsk eller dei kan lage bildebøker på nynorsk.
Konferansen er gratis, med påmeldingsfrist
15. september.
Ut i verden
Sør-Afrika
Lærarleiar åtvarar mot kinesisk imperialisme
Når regjeringa opprettar undervisningstilbod i mandarin, gjev ho etter
for kinesisk imperialisme, seier
Mugwena Maluleke, generalsekretær
i den største lærarorganisasjonen i
Sør-Afrika, SADTU.
Frå januar neste år får mandarin,
som er det mest utbreidde språket i
Kina, status som eitt av ti valfrie framandspråk i barneskulen. Mugwena
Maluleke varslar at alle medlemmar i
organisasjonen skal få ei tekstmelding
der dei vert oppmoda om å avvise faget
med «den ringeakten det fortener».
- Vi ser på dette som den verste sorten
for imperialisme som kan skje i Afrika,
seier han til den britiske avisa The Guardian.
Undervisninga er komen i stand etter
ein bilateral avtale mellom Sør-Afrika og
Kina, som mellom anna inneber at Kina
bidreg til opplæring av lærarane. Ifølgje
avisa meiner kritikarar at Kina har fått
altfor stor politisk og økonomisk påverknad på Sør-Afrika. Sidan 2009 har Kina
vore Sør-Afrika sin viktigaste handelspartnar.
Elija Mhlanga, talsmann for departementet for grunnskulen, seier det er
merkeleg at lærarorganisasjonen ikkje
er imot undervisning i til dømes fransk,
portugisisk eller arabisk.
– Kvifor sjekkar de ikkje kor mange
sørafrikanarar som reiser til Kina kvar
dag? Kva skjer når dei kjem dit? Dei kan
ikkje språket, og dei slit. Er det ikkje ei
føremon å lære språket til dei du gjer
forretningar med? seier han til The Guardian.
Mugwena Maluleke,
generalsekretær i den
sørafrikanske lærarorganisasjonen South African
Democratic Teachers’ Union.
FOTO SADTU
Russland
STUDIETURER
FOTO TOMSK POLYTEKNISKE UNIVERSITET
BARCELONA
FRA NOK. 2.578,-
SCAN & SE TILBUD
HVORFOR ALFA TRAVEL?
Hjelpelærar på fire hjul
«Mobirobot» er vinnaren av den russiske konkurransen «Modernisering
av utdanning ved hjelp av moderne teknologi».
Ifølgje firmaet Semantika ved det polytekniske universitetet i byen Tomsk
kan roboten undervise i matematikk, fysikk, kjemi og informatikk, i tillegg
til at han kan syne praktiske døme innan mellom anna optikk, laserfysikk,
mekanikk og termodynamikk. «Hjernen» til roboten kan styrast av læraren
ved hjelp av ein smarttelefon, skriv nettavisa Vitskap og teknologi i Russland.
Oppfinnarane har no fått stipend til å utvikle roboten vidare.
-Dansk ekspert på studieturer og klasseturer til hele verden
-Vi tilbyr gruppereiser fra alle avgangssteder i Norge
-Lav pris og høy kvalitet - alltid gratis reisetilbud
-Stort utvalg av utflukter og faglige besøk
-Kontaktperson i Norge og 16 medarbeidere i Danmark
-Våre 30.000 årlige danske gjester kan ikke ta feil...!
Thomas Hørlyk
Kontakt én av våre erfarne medarbeidere for en uforpliktende
samtale om din neste studietur eller klassetur. Vi lager alltid et
skreddersydd reiseforslag basert på dine ønsker. Ring til oss på
+45 80 20 88 70.
Lise S. Pedersen
Juliane Vad
[email protected] · alfatravel.dk · +45 8020 8870
19 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Mitt
tips
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips»..
Fargerik
og slitesterk
Torgeir
Kristoffersen
Tillitsvalgt for
Utdanningsforbundet
og barnehagelærer
Iréne
Albertsson
Fungerende styrer
Ann-Kristin
Grorud
Verneombud og barneog ungdomsarbeider
Forbedret
byggeprosess
Magnor barnehage har
fått et splitter nytt
bygg. De ansatte har
deltatt i å utforme og
bestemme hvordan den
nye barnehagen skal
være.
ny barnehage på Magnor
På den første plantegningen var småbarnsdoen så liten at det
ikke var plass til at en voksen kunne stå på siden for å tørke
barnet. Det måtte et «barnehageblikk» til for å gjøre rommet
litt større.
TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg | [email protected]
De ansatte i barnehagen bidro også til andre forbedringer da Magnor barnehage skulle få en helt
ny bygning, bygget på tomta etter det gamle bygget
fra 1973, som ble revet.
Dermed står den nye barnehagen i Eidskog
klar med finesser som rom med skrå vinkler for å
begrense støy, dører med glass for å sikre innsyn
og grovgarderober på hver avdeling.
Barnehagen åpnet 17. august. Etter å ha holdt
til i et midlertidig bygg et års tid, gleder de ansatte
seg til å bruke det 572 kvadratmeter store bygget,
som består av fire avdelinger, gode personalrom
og et stort allrom.
Vært med hele veien
Selv om ledelse og ansatte verken har snekret,
malt eller gjort dugnadsarbeid som de altfor ofte
har måttet gjøre tidligere, har de ikke blindt overlatt byggeprosessen til arkitekter og byggherre:
– Vi har mange spesielle behov som ikke nødvendigvis er helt åpenbare i en byggeprosess. Derfor var det fryktelig viktig at vi deltok på mange
av møtene på arkitektkontoret, og at vi har vært
med hele veien når barnehagen ble utformet, sier
barnehagelærer Torgeir Kristoffersen.
Byggherre og arkitekt var likevel slett ikke vanskelige, ifølge barnehagens ansatte.
– Ikke sov i timen
De som jobber i Magnor barnehage, mener at
ansatte må delta når en ny barnehage skal bygges.
– Det er vi som vet hva som er viktig, for
20 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
eksempel en skikkelig grovgarderobe hvor vi kan
henge opp vått tøy og spyle den verste møkka av
ungene før de går inn i garderoben. Slik sparer vi
mye tid. Tid vi før har brukt på å vaske gulv og
rydde. Denne tiden kan vi bruke til det viktigste
i jobben vår; å være sammen med ungene, sier
verneombud og barne- og ungdomsarbeider AnnKristin Grorud.
Da Magnor barnehage var ferdig i 1973, fremsto
den som tidsriktig. Men med hard bruk gjennom
årene, og ikke så slitesterke materialer, ble den
mer og mer slitt.
– Inneklimaet og lufta var dårlig. Elendige
garderober og svært dårlig tilbud om pause- og
arbeidsrom for de ansatte. Barnehagen var rett
og slett veldig tungdrevet. Vi måtte stadig for
eksempel tørke over gulvene fordi det lakk vann
fra taket; tid vi heller kunne brukt på barna, sier
fungerende barnehagebestyrer, Iréne Albertsson.
Tidstyver
Også Kristoffersen er enig i at det blir lettere å
konsentrere seg om kjernevirksomheten nå.
– Bygget er tilpasset vår hverdag. For eksempel er barnehagen lagt ytterst på tomta, slik at all
utelek skjer på et stort og åpent område foran bygget. Den gamle barnehagen lå midt på tomta. Da
brukte vi mye tid på å ha oversikt over hvor alle
var, sier han.
Han tyr til et ord i tiden: – Tidstyver er nok et
ord som kanskje brukes litt for ofte, men det blir
færre av dem nå, sier han fornøyd.
Takket være en skuff
som kan dras ut nederst i
kjøkkenbenken, kan barna
nå opp til kjøkkenbenken
i nye Magnor barnehage.
Veggene er skråstilt og
fargene spreke. «Byggekomiteen» Torgeir
Kristoffersen, Iréne
Albertsson og Ann-Kristin
Grorud er svært fornøyd
med resultatet.
Verneombud Grorud skyter inn:
– Tenk bare på hvor mye tid vi har brukt på å
holde orden i garderobene og på å finne klær og
utstyr til ungene. Med gode garderober og grovgarderober på alle avdelinger håper vi på mer orden i
klær og utsikt til hver enkelt unge, sier hun.
Knallfarger
Utdanning får se den nye barnehagen noen dager
før barna er på plass. Styreren viser stolt de nye
stolene som kan heises opp og ned, slik at både
liten og stor sitter riktig.
Barnehagen er bygd i både store og små rom, og
glasspartier i alle dører sikrer innsyn.
Veggene er til dels i sterke farger for å fremme
glede og kreativitet.
– Arkitektkontoret foreslo fargene, som også går
igjen i gulvbelegget. Vi synes det var spennende og
friskt, sier Grorud.
Nå håper hun og de andre i «byggekomiteen» at
et friskt fargevalg og en sprek utforming kan være
med på å føre barnehagen litt nærmere målet om
at «alle skal glitre».
– Vår visjon er at dette skal være en barnehage
hvor alle stjerner skal glitre. Og hvor alle skal bli
sett, hørt og ivaretatt som det unike individet hvert
enkelt barn er, sier Albertsson.
Takknemlig arkitekt
Arkitekt Ingela Marberg hos Tengbom Arkitekter
i Karlstad er takknemlig for de ansattes engasjement: – Mangfoldet i personalgruppa var meget
Uteområdet er stort på Magnor. Blant annet er det satt
av en liten avskjermet del til de minste, der det også er
mulig å sove i barnevogn under tak. Bygget bak er skuret
som barnevognene skal stå i når de ikke er i bruk.
godt ivaretatt, og de var veldig engasjert. For oss
svenske arkitekter var dette ekstra viktig for å forstå forskjellene fra svenske barnehager, som vi har
tegnet mange av, skriver hun i en e-post.
– For eksempel er uteliv mye viktigere i Norge
enn i Sverige, med matlaging og stimulerende uteområder som vi også tegnet.
– Gruppen beskrev tydelig ulike deler av virksomheten slik at jeg kunne forvandle det til en
optimal planløsning med spennende materialer
og farger.
– Toalettet som var for lite, er et utmerket
eksempel på de ansattes syn på tegningene og
hvordan de kunne ta dette opp i tide, slik at det
ble endret før byggestart, skriver Marberg.
Glasspartier i alle dører er en viktig del av utformingen
av Magnor barnehage, slik at det skal være lett å se
hva som foregår i et rom, samtidig som barna kan få litt
privatliv. Torgeir Kristoffersen sier at barnehagen var
opptatt av å få flere små rom og lekekroker, men samtidig
sikre innsyn.
21 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Reportasje
Sko
foreldrene enga
22 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Tre elever hentes ut av klasserommet for samtale om ugrei oppførsel.
Dermed starter en lang prosess der foreldre engasjerer advokat og klager
skolen inn for Fylkesmannen.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
Foreldrene meiner at skolen, en ungdomsskole i
Oslo, med denne samtalen har skapt en uholdbart
vanskelig situasjon for deres barn, men at «skolen
ikke ønsker å ta ansvar for den situasjonen den
selv har skapt», som advokat Karina Ranking
skriver i sin klage til Utdanningsetaten i Oslo, på
vegne av foreldra til ett av barna.
Under møtet var «Mari» og «Mette» blitt konfrontert med at «Kari» ikke alltid syntes de var
greie. Lærerne skal også trukket fram at en elevundersøkelse hadde gitt mistanke om at det var
spenninger i elevgruppa, og at «Mette» var en del
av den problematikken.
Avviste samtaler med rådgiver
Ugreie i trekløveret
Bakgrunnen var at en av elevene, vi kaller henne
«Kari», hadde fortalt læreren under en utviklingssamtale at to medelever, «Mari» og «Mette», ikke
lenger alltid var greie med henne. De tre jentene
hadde i lengre tid blitt oppfatta som bestevenninner. I advokatens klage refereres det til at «Kari»
skal ha sagt at de to andre dreiv med «nedsettende
bemerkninger, utestenging med mer».
De to klassestyrerne for klassen til jentene
henta derfor alle tre ut av en time for en samtale.
Men det var akkurat det de ikke skulle gjort, ifølge
foreldrene til «Mette».
Klaget over rykter
Skolens ansatte er
skyld i at barnet følte
seg utestengt og baksnakka, ifølge foreldra.
ILLUSTRASJON ANDERS NEDERHOED
NTB SCANPIX
Et halvt år etter klassestyrernes samtale med de tre
barna får Utdanningsetaten i Oslo en seks siders
klage på skolen fra foreldrenes advokat. «Saken
dreier seg i korte trekk om skolens behandling
av en sak vedrørende XXX og udokumenterte og
uriktige påstander om at XXX skal ha mobbet en
annen elev», skriver advokat Karina Rankin.
Av sakspapira fra skole, advokat og foreldre
kommer det fram at «Mette» returnerte til klassen tydelig emosjonelt påvirket av det som
hadde skjedd. De andre elevene så dette. Dermed
begynte, ifølge advokatens klage, rykter å gå blant
de andre elevene. «Mette» følte seg utestengt og
baksnakka. Dette meiner foreldra skyldtes skolens
håndtering av saka.
Begge de to avviser at de bevisst har vært ugreie
med «Kari». Men «Mari» sier likevel unnskyld
fordi «Kari» har oppfatta det slik. «Mette» vil ikke
si unnskyld. Argumentet er at den som ikke har
gjort noe galt, ikke har noe å unnskylde.
Ifølge et brev «Mettes» foreldre sender skolen,
er dette kommet ut blant medelevene. «Mette»
blir dermed beskyldt av medelever for å ha vært
slem uten å ville si unnskyld. Slik får «Mette»
sosiale problemer på skolen, ifølge foreldra. Problemene omfatter etter hvert også fritida. Foreldra
har dessuten registrert en generell endring i barnets holdning til skolen. Alt dette skyldes skolens
håndtering, ifølge foreldrene.
Det som framstår som foreldrenes viktigste
klage, er at skolen holdt møte med de tre elevene
samla, og at elevene ble tatt ut av klassen mens
klassekameratene så det. Dessuten skal skolens
lærere ha beskyldt «Mette» for å være en mobber,
trass i at dette ifølge foreldra strider mot «Mettes»
grunnprinsipper.
Skolen har tilbudt elevene i konflikten jevnlige
samtaler med rådgiver. Det har forelda til «Mette»
avvist. Argumentet er at deres barn ikke har gjort
noe galt. Derfor skal ikke tiltak handle om barnet.
I stedet skal det handle om hvordan skolen retter
opp feilene som er begått.
Krevende
foreldre
OVed Snarøya skole
i Bærum i Akershus
sa hele ledelsen opp i
vår. Grunnen var at de
måtte bruke kreftene
sine på å svare på kritikk fra foreldre isteden for å utføre jobben
som skolens ledelse,
ifølge Asker og Bærum
Budstikke.
O- Lærerne mine
forteller om svært krevende henvendelser fra
foreldre og at antallet
slike henvendelser
øker merkbart. Det
skriver rektor Bjørn
Bolstad ved Ringstabekk skole i Bærum i
bloggen sin i januar i år.
OI en rundspørring på
Utdanningsnytt i 2013
sa sju at ti lærere at de
hadde opplevd urimelige foreldrekrav.
Se utdanningsnytt.no/
foreldrekrav
Baksnakking, ifølge advokaten
Fire dager etter møtet med klassestyrerne og de tre
>
len mistenkte plaging –
asjerte advokat
23 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Reportasje
elevene hadde «Mettes» foreldre sitt første møte
med skoleledelsen. Av advokatens klage kommer
det fram at de under møtet forutsatte at skolen
skulle ta kontakt med foresatte til «Kari», altså
barnet som hadde klaga over at de to andre ikke
alltid var greie. Skoleledelsen skulle si at de hadde
tatt saken videre, men ikke funnet grunn til å tro
at den var slik «Kari» hadde framstilt den. Dette
har ikke skolen gjort. Ifølge advokaten har det at
skolen ikke umiddelbart avkreftet at det forelå
mobbing, sammen med skolens øvrige håndtering av saka, ført til at «Mette» er blitt utsatt for
rykter og baksnakking. Skolen har hele tida nekta
for at noen av skolens ansatte har sett på «Mette»
som en mobber.
Bytte av klasse
«Mette» har fått og akseptert tilbud om å bytte
klasse. Men ellers har foreldra avvist alle tiltak som har innbefatta barnet. I dokumentene i
saka sier skolen at det derfor har vært vanskelig å komme med tiltak for å bedre situasjonen.
Skolen har i løpet av prosessen beklaga at de tre
barna ble tatt ut til samtale samla og ikke én og
24 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
én. Rektor har ringt alle jente-foreldra i klassen
og sagt at ingen av skolens ansatte ser på «Mette»
som en mobber.
Skolen har ikke akseptert å endre referatene
fra møtene mellom skolen og foreldra slik «Mettes» foreldre vil. Skolen bemerker at innholdet i
referatene har lite å si for barnets sosiale forhold
på skolen. Men foreldrenes kommentarer legges
ved referatene. I sin klage skriver advokat Rankin
at «Retting av den skriftlige dokumentasjonen vil
for øvrig også ha betydning dersom hendelsene
har satt dypere spor og det senere blir aktuelt med
erstatningskrav mot skolen».
Foreldra får ikke medhold i klagen
Utdanningsetaten i Oslo kommune gir ikke støtte
til klagen. I avslaget heter det blant annet at
påstanden om at det er skolens håndtering som
er grunn til utestenging av barnet, «oppleves svært
drøy». Dermed går klagen videre til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Saka omfatter nå i alt 17
ulike skriv; dokumenter, vedlegg og bilag.
Fylkesmannen slår fast at å ha samtale med
alle tre barna sammen, ikke med én og én slik
«Mettes» foreldre har klaga på, «viste seg å være
uheldig ut fra elevenes subjektive opplevelse på
dèt tidspunktet». Det var altså i utgangspunktet
ikke opplagt at dette ville falle uheldig ut. Det er
nå gått ett år og to måneder siden samtalen.
Fylkesmannen uttrykker undring over at
«Mette» ikke kan be om unnskyldning. At hun
ikke hadde som intensjon å såre vennen, er ikke
noen grunn til ikke å si unnskyld når «Kari» likevel er blitt såra. Fylkesmannen viser også til at det
tredje barnet i dette trekløveret, «Mari» ba om
unnskyldning for å ha såret kameraten ufrivillig.
Fylkesmannen viser til at ansatte ved skolen
har en plikt til å handle ved mistanke om at noen
barn ikke har et godt miljø på skolen. I denne saka
var det flere tegn på at et barn ikke hadde det bra.
Det var utgangspunktet for at de tre elevene ble
henta til samtale. Fylkesmannen minner om at når
skole og foreldre er uenige om hva som er barnets
beste, kan det ha en naturlig forklaring i at foreldre ikke har samme mulighet som skolen til å
observere barnet i samhandling med andre barn
og med lærere.
Fylkesmannen er undrende til at foreldrene
Foreldreutvalget
fraråder
advokatbruk
– Det er flott at foreldre står på for barna sine.
Men de må innse at skolen har ansvar for alle
barna, ikke bare for deres.
Det sier Elisabeth Strengen Gundersen, leder i
Foreldreutvalget for grunnutdanninga (Fug).
Hun erkjenner at foreldre kan få «tunnelsyn» på
sine egne barn og at dialogen med skolen da kan
bli vanskelig.
– Og god dialog er helt avgjørende for samarbeidet, understreker hun.
Når det gjelder denne spesielle saka, deler hun
Fylkesmannens undring over at barnet ikke kan si
unnskyld for at en medelev er blitt såra, sjøl om
det ikke har vært tilsikta å såre.
– Å lære seg å forstå og beklage når et budskap
blir misoppfattet av mottaker, går inn under vanlig
barneoppdragelse, sier hun.
– Det jeg kan forstå, er at barna kan ha funnet
det utfordrende å ha det første møtet om saka
samla. Men hva som er rett i en slik situasjon, er
aldri entydig.
– Flere foreldre gjør som foreldra i denne saka
og engasjerer advokat når det blir konflikt med
skolen. Er det lurt?
– Å møte skolen med advokat vil gjøre noe
med maktbalansen, men jeg kan forstå at enkelte
foreldre kan føle behovet. En advokat vil ikke nødvendigvis kunne bidra til bedre dialog. Så generelt
sett vil jeg ikke anbefale det, sier Elisabeth Strengen Gundersen.
avviser skolens forslag om at rådgiver skal ha
samtaler med de tre elevene i konflikten. Dette
vanskeliggjør ifølge Fylkesmannen det videre
arbeidet med saka.
At foreldra insisterer på å kalle det for et møte,
det skolen kaller en samtale, sier Fylkesmannen
er ordkløveri og ikke grunnlag for å kreve endring
i referat.
Alt i alt konkluderer Fylkesmannen med at
skolen har handla ut fra barnets beste. Skolen
har strukket seg langt både gjennom beklagelser
og handlinger for at barna skal få det bra. Barnas
situasjon er tatt på stort alvor. Foreldra får ikke
medhold i klagen.
Skolens rektor ønsker ikke å kommentere saka
i Utdanning.
Utenom klassebytte har
foreldra avvist alle skolens
forslag om tiltak som
omfatter barnet.
ILLUSTRASJON ISTOCK
«Å lære seg å forstå og beklage når
et budskap blir misoppfattet av mottaker,
går inn under vanlig barneoppdragelse.»
Elisabeth Strengen Gundersen,
leder i Foreldreutvalget for grunnutdanninga (Fug)
Elisabeth Strengen
Gundersen, leder i
Foreldreutvalget for
grunnutdanninga (Fug)
FOTO FUG
– Foreldra tar svaret til etterretning
Advokat Karina Rankin har ført saka for foreldra
til «Mette».
– Er dine klienter fornøyd med svaret fra
Fylkesmannen?
– De tar det til etterretning, men har foreløpig
ingen kommentar ut over det.
– Fylkesmannen gir klar ros til skolens håndtering av saka og bemerker at det er foreldra som
ved sitt nei til foreslåtte tiltak hindrer at mer blir
gjort. Har du en kommentar til det?
– Ikke ut over at ros til skolens håndtering ikke
er i tråd med slik min part opplevde saka.
– Veit dere hvordan de andre elevene hadde fått
oppfatningen av at barnet til dine klienter «hadde
vært slem og ikke ville si unnskyld»?
– Det er ett av poengene til foreldra. Det er ikke
fornærmede i saka som etter første møte gikk ut
med det. Trolig kommer det fra eleven som først
starta saka.
– Har du hatt flere oppdrag for foreldre der
skolen er motpart?
– Jeg har ikke hatt slike saker ofte, men kjenner
til andre skolesaker der det er engasjert advokat.
25 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Reportasje
Knut Ståle Hauge med et fast grep rundt
et fektegevær. Det var Nils Hertzberg, en
pioner innen kroppsøvingsfaget, som fikk
laget geværer til oppstarten av Hamar
Stiftssemarium i 1867.
Haugevis med pedagogis
– Fremad marsj! Iført en blågrå
lærerfrakk fra 1960-tallet viser
førsteamanuensis Knut Ståle
Hauge fram et fordums fektegevær
som ble brukt i kroppsøvingstimene ved Hamar Stiftsseminarium fra oppstarten i 1867.
er nå gjort tilgjengelig for lærerstudentene. Her
kan Hauge og andre lærere demonstrere hvordan
fagformidling har foregått i ulike tidsperioder.
Samlingen befinner seg i Midtbyen skole, Hamars
eldste barneskole. Den er i dag nedlagt og inkludert som en del av Høgskolen i Hedmark, Campus
Hamar.
Fektegeværet som Hauge demonstrerer, er
ikke så farlig som det kan se ut til. Det ble først
og fremst brukt som «manual» i kroppsøvingstimene. Med en vekt på 7–8 kilo bidro geværene
helt sikkert til å styrke seminaristenes muskler.
TEKST OG FOTO Ståle Johnsen | [email protected]
Brukes i lærerutdanningene
I løpet av sitt over 40 år lange virke ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark har Knut
Ståle Hauge bygd opp en omfattende samling
pedagogisk materiale fra ulike skoleslag. Medregnet skolebøker omfatter den flere tusen læremidler og skolerelaterte gjenstander. Samlingen
26 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Fra Hauges kontor, som bærer preg av at han er
et samlende menneske, har han tatt oss med til
samlingen i første etasje i nabobygningen, Midtbyen skole. Der har han innredet et klasserom til
forveksling likt det Utdannings journalist husker
fra sin egen skole i 1960-70-årene. Tavla, skole-
pultene, pekestokken, svampen, plansjer og kart
bringer tankene tilbake til den spennende skolestarten. På tavla står det, med tidsriktig formskrift:
«Velkommen, alle barn!».
– Har det gått med mye tid på å katalogisere gjenstandene?
– Nei! kommer det bestemt fra Hauge.– Det er
viktig å huske på at dette ikke er, og heller ikke
skal være, noe museum. Dette er en samling med
pedagogisk materiale som skal brukes i lærerutdanningene. Forhåpentligvis kan den inspirere
studentene og gi dem forståelse for de pedagogiske prinsippene som lå til grunn for utviklingen
av hjelpemidlene.
Styrke historisk forståelse
Dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Morten Ørbeck, tar følge med oss på
omvisningen.
– Haugesamlingen er en viktig tilvekst til Høg-
Klasserommet i kjelleretasjen til Midtbyen skole er hovedsakelig innredet med inventar og gjenstander fra sent på
1800-tallet.
Hauge viser adhesjon med to glassplater som fester seg til
hverandre når de får litt vann imellom: – Når elevene får prøve
selv, husker de det bedre enn om de bare hadde lest det.
<< Hauge har laget
trillevogner med læremidler til bruk for faglærere
og studenter – en vogn for
hvert fag.
< Dekan Morten Ørbeck
demonstrerer et tellurium, som blant annet
anskuelig-gjør hvordan
årstidsvekslingene henger
sammen med jordaksens
helling i forhold til sola.
sk materiale
skolen. Skolen er i ferd med å vurdere ulike måter
samlingen kan bli brukt på. Interessen er stor, det
viser tilbakemeldinger både fra studenter og andre
besøkende. I forbindelse med omleggingen til
5-årig lærerutdanning fra høsten 2017 ser vi også
på muligheten til å få historisk forståelse av fagene
inn som en del av de integrerte masterutdanningene, sier han.
Langs den ene veggen står flere trillevogner,
en for hvert fag. Her er eksempler på pedagogiske læremidler som faglærerne kan vise frem
og demonstrere for studentene i de ulike fagene.
– Når lærerstudentene kommer hit, skal de få
erfare hvordan materiellet fungerer. Da er det viktig at det virker som det skal, sier Hauge.
Og det gjør det – Hauge har selv satt seg inn i
virkemåten til de aller fleste instrumentene.
finner vi et klasserom med innredning fra sent
1800-tall. Skolepultene er lånt fra Domkirkeodden
museum på Hamar. Her finner vi et tråorgel, gamle
skoleprotokoller, et Palestina-kart, flanellograf,
et utall innretninger for å anskueliggjøre fysiske
prinsipper som elektrisitet, adhesjon, gravitasjon
osv. På bakrommene befinner det seg flere hundre
plansjer, flere skolebøker og annet materiell som
det rett og slett ikke er blitt plass til å ha fremme.
– Er samlingen ferdig, eller gjenstår det fremdeles noe?
– Noe sånt som dette blir aldri ferdig, det ligger
i sakens natur. Enkelte fagområder er fremdeles
dårlig dekket, jeg har blant annet lite fra skolekjøkken og skolehage, men dette er jeg i ferd med
å gjøre noe med.
Tråorgel og flanellograf
Hauges interesse for konkretiseringsmateriell henger sammen med hans mer grunnleggende tanker
Omvisningen går videre, nå til underetasjen, der
– Undervisning må appellere til
personligheten
om hvordan undervisning bør foregå, man må
prøve å unngå ensidig vektlegging av det teoretiske:
– Undervisning bør appellere til mange sanser
og en større del av personligheten enn intellektet.
Jeg tenker som så at det å få lærerstudentene til å
bruke begeistring, er av det gode.
Under innsamlingen har Hauge hatt god kontakt med rektorer ved flere skoler. Mange har tatt
kontakt hvis de har gammelt utstyr de ikke lenger
har bruk for eller plass til.
I årene 2007–2012 skrev Hauge en spalte i
Hamar Arbeiderblad, «Fra skoleloftet», som resulterte i ca. 100 artikler. Disse er samlet i bokform,
«Skatter fra skoleloftet» ble lansert samtidig med
åpningen av Haugesamlingen. Artiklene er nært
knyttet til Haugesamlingen slik den fremstår i
dag, og inneholder informasjon om gjenstandene
og ofte morsomme historier om hvordan de er blitt
brukt eller skaffet til veie.
27 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Historie
FOTO SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB SCANPIX
GLIMT
Her har
fotografen
fanget et
øyeblikk vi
gjerne vil
dele med
våre lesere.
Én eneste valgplakat
Da resten av landet hadde kommunevalg i 1963, hadde ikke flyttsamene tid,
siden de driver reinen ned til sommerbeite ved kysten om våren, og tilbake til
vidda om høsten, forteller bildeteksten til dette bildet. Valgstemning var det
ikke mye av i Kautokeino 16. desember, da flyttsamene gikk til kommunevalg.
Bare én plakat prydet Samvirkelagets vegg, den oppfordret til å stemme på
Arbeiderpartiet.
28 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Mat.no – skolesiden for deg som underviser i mat- og helsefaget.
På mat.no finner du alt du trenger av kvalitetssikret undervisningsmateriell tilpasset kompetansemålene i mat- og helsefaget. Dette kan bidra til å gjøre undervisningen både enklere og
morsommere! Det publiseres alt fra videoer, tips, oppskrifter og aktuelle artikler. Det er også mulig å
bestille brosjyrer, kokebøker og annet materiell. Alt er tilpasset undervisningen og kan fritt benyttes.
Et samarbeid mellom:
29 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Portrettet
Han vil vekke
skaldane
- Vi pyntar slipsa og verksemdene våre med viking-logoar og skryt av
kulturarven. Men vi får ikkje lære om denne kulturen når vi skal lære
oss å bli menneske. Aristoteles har vunne over Håvamål.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
FOTO Paul Sigve Amundsen
Bergsveinn Birgisson sit på bakrommet til eit
kampsportstudio i Laksevåg i Bergen og lir av fødselsdepresjon. Han har nettopp sendt frå seg eit
nytt manuskript. Den store draumen om å skrive
ein saga er blitt verkeleg.
– Skreiv du på norsk eller islandsk denne gongen?
– På norrønt!
Eg må minne meg om at den store, mørke og
gråsprengde som stirar dystert over til Nordnes
i ein morgon som er velsigna av sommaren, har
vore nominert til den svært gjæve Dublin Litterary
Award. Likeins til Nordisk Råds Litteraturpris, til
den islandske litteraturprisen og til den norske
Brageprisen. Han har vunne litteraturprisen til
rikmannsklubben Cerle de I’Union Interalliée i
Paris og har doktorgrad i norrøn filologi frå Universitetet i Bergen.
– Vi pyntar oss med vikingane. Men foreslår eg
å bytte ein gresk filosof ut med til dømes Egil Skallagrimsson til førebuande prøver i filosofi, smiler
folk berre som om eg skulle vere smårar, seier han
morskt.
Så bryt smilet gjennom i det dystre fjeset, slik
sola nettopp braut gjennom morgonskodda:
– I vår reiste eg i seks veker med den kulturelle
30 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
skolesekken til vidaregåande skolar i Rogaland.
2000 unge ville høyre meg; eg rakk berre om lag
halvparten. Nokre av elevane hadde skaffa seg
boka mi alt før eg kom. Det var mykje meir inspirerande enn å forelese for to studentar på universitetet, slik eg òg har gjort, seier han.
Boka Bergsveinn fortalde om, var «Den svarte
vikingen», ei bok han skreiv på norsk, og som vart
nominert til Brageprisen. Der utviklar han teoriar
om livet til rogalendingen Geirmund Heljarskinn,
som levde sist på 800-talet og vart landnåmsmann
på Island. Han er omtalt i de eldste kjeldene som
den gjævaste av alle landnåmsmenn. Likevel er det
merkeleg lite informasjon om han.
– Men ein ven av foreldra mine kom på besøk
og fortalde om Geirmund da eg var ung tenåring.
Denne venen budde nordvest på Island, omtrent
på garden til Geirmund, seier Bergsveinn.
Etter det leita han i årevis, ved sida av ulikt
anna arbeid, etter Geirmund. Fragment frå 1200talet fortel litt om mannen, og Bergsveinn lagar
etter kvart ein utruleg miks av stadnamntyding
og historisk forsking frå dei merkelegaste kjelder.
Slik byggjer han opp det han trur er sanninga om
Geirmund.
Bergsveinn
Birgisson (43)
Yrke
Forfattar.
Norrønfilolog
Bakgrunn
Doktorgrad i norrøn
filologi
Aktuell
Skriv stadig nye bøker
på ulike nordiske språk.
«Den svarte vikingen»,
den siste som er trykt,
skreiv han på norsk.
>
31 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014
Portrettet
-Det er meir inspirerande
å fortelje elevar i vidaregåande skole om den svarte
vikingen Geirmund Heljarskinn enn å forelese for to
studentar på universitetet,
seier Bergsveinn Birgisson.
Men han blir òg sterkt
inspirert av 100-tonnskrana i bakgrunnen.
Bergsveinn Birgisson,
fem år. Klar for ei
framtid i fortida.
FOTO PRIVAT
«På Island startar du forfattarkarrieren med å gi ut dikt
Å berre presentere konklusjonane kan føre til
at folk spør om Bergsveinn Birgisson er heilt rett i
knollen. Han set saman ei fantastisk forteljing som
reiser mellom Karmøy, Bjarmeland på austsida
av Kvitsjøen, Irland og Nordvest-Island. Men dei
mange, ikkje minst dei begeistra kritikarane, som
har følgt reisa, dei gir seg lykkelege over i Bergsveinns kunnskapsbaserte fantasi.
– Ein av konklusjonane dine er at Geirmund vart rik av
fangst og omsetjing av kvalross. Til det trong han svært
mange trælar. Passar eit så omfattande trælehald inn i
bildet islendingane har av dei staute landnåmsmennene?
– Ei av dei få nedskrivne historiene om Geirmund fortel at han hadde ein heil gard med
kvinner. Eit slags harem. Dei aller fleste trælane
i landnåmstida var frå Irland. Nå viser moderne
genealogi at 62,5 prosent av den første generasjonen islendingar hadde mødrer av gælisk opphav.
Det er lett å tenkje seg at dei vart fødde på stader
som Geirmund sin kvinnegard.
Dei som på 1100-talet skreiv historiene om
landnåmsmennene i Landnåmaboka, hadde eit
klart prosjekt: Dei ville vise at islendingane ikkje
stamma frå trælar og dårar, seier han.
Men i neste bok blir fantasiane om Geirmund
sleppte skikkeleg fri. I sagaen Bergsveinn nettopp
har avslutta, diktar han så det fossar om Geirmund. Og som sagt på norrønt, men med mange
ordforklaringar slik at i det minste islendingar skal
kunne lese utan omsetjing.
– Den første boka var grunnlaget for den neste.
Skal du fantasere, må du vite kva du fantaserer
om, seier han.
Og der karakteriserte han seg sjølv svært tref-
32 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
fande. Han skriv fakta med mykje fantasi, og fantasi med mykje fakta. Doktoravhandlinga, «Inn i
skaldens sinn», er inkludert i dette.
– Han syner korleis eit verdsbilde heilt annleis
det kristne blir spegla i dei eldste skaldekvada.
Andre har vore inne på det same, men han går
meir eksplisitt inn i det, sa professor Else Mundal
da Utdanning bad ho plassere Birgisson i forskartradisjonen.
– Eg ser berre i glørne av dette verdsbildet, seier
Bergsveinn sjølv.
- Men kva ser du?
– Metaforar!
– Eg ser dei mest bisarre, surrealistiske tankebilde. Bilde som er så rare at dei festar seg i minnet.
Skaldane hadde eit system for å lage slike minnebilde. Dei måtte det, for dei kunne ikkje skrive.
Slik utvikla dei ei ein ordkunst på eit så høgt nivå
at ingen nordisk kultur seinare har gjort noko liknande.
Bergsveinn finn fram ei bok, legg inn ein snus,
og med kul på leppa les han høgt. Han les frå Ynglingatal, eit kvad frå 800-talet om Agni som rota
for mykje med damer og måtte temme trehesten.
– Trehesten er metafor for galgen. Agni rykker
og vrir seg der han heng, som om han rir ein vill
hest. Når han døyr, er hesten blitt tam, seier Bergsvein, og held fram:
– Verset er på 12 liner, med stort sett to ord i kvar
line. Ut frå desse få orda skreiv Snorre eit langt
kapittel i Ynglingesagaen.
- Men det er jo groteskt! Er det rart vi ikkje vil lese slikt?
Bergsveinn ser det ikkje berre slik:
– Historiene vi veit er fortalt til Harald Hårfagre,
dei gjentek igjen og igjen kor ille det går med kongar som prøver seg mot danskane. Målet er ikkje
å underhalde med vald, men å åtvare kongen og
verne freden, seier han.
Den største suksessen til Bergsveinn Birgisson
har likevel rot i nyare tider. I alle fall så nye at helten hans har gummistøvlar.
– Han hadde ikkje andre tempelsøylar enn dei
støvlane, kommenterer Bergsveinn. Vi snakkar
om hovudpersonen i den vesle romanen «Svar på
brev frå Helga», ein halvsenil nittiårig sauebonde
som skriv brev til ei elskarinne han hadde for ein
mannsalder sidan.
– Vi trykte boka i 1000 eksemplar. Det er ikkje
lite på Island, fortel Gudrun Vilmundardottir, forlagskonsulenten hans på Island.
– Til slutt hadde vi seld 8000 i hardback, og
enda fleire i paperback. Boka vart dramatisert og
gjekk lenge på teater i Reykjavik. Nå veit alle på
Island kven Bergsveinn er, seier ho.
I tillegg vart altså boka omsett til ei rekkje språk
og nominert til fleire gjæve prisar. I Frankrike tok
det heilt av.
– Kanskje det var tida, seier Bergsveinn og er
tilbake på Island midt i finanskrisa.
– Pengekulturen kollapsa, og folk såg at han
ikkje hadde late etter seg nokon ting. Da vart min
gamle bonde, med sine tankar og kjensler, interessant, seier han, og kjem skikkeleg på glid:
– Kulturen til ekspansjonsvikingane, som
var honnørordet for pengetriksarane på Island
før krisa, vart eit drap på humanismen. Noko
vert ofra når det kjem skarpe brot i kulturen,
som ny religion eller finanskrise. Det er det
Bergsveinn ville ha skinnjakke til konfirmasjonen,
ikkje dress som dei andre.
FOTO PRIVAT
Fiske med denne båten
gav Bergsveinn pengar
til å studere da han var i
tjueåra.
FOTO PRIVAT
på eige forlag. Så går du rundt på barane og sel boka.»
som blir borte, eg vil skrive om, seier han.
– Kva er det å snakke om været, held Bergsveinn fram.
– Er det ein etikk i det som blir borte, er det
ordtak og vendingar, er der kroppsspråk, er det
haldingar til livet? Den beste måten å skrive om
det på, er å vise eit menneske som lever i det, i ein
levande kultur, seier han.
Og med det har han sagt mykje om sjarkfiskaren
i debutromanen, som på norsk fekk tittelen «Soga
om vêret».
Nå er det som om blikk brenn i nakken min.
Dei kjem frå bilda av to gamle menn som prydar
kvart sitt gravferdsprogram. Båe heng på korktavla
bak sandsekken, i boksestudioet som Bergsveinn
kallar kontoret sitt.
– Det er bestefar, og det andre ein god ven, seier
Bergsveinn og peikar.
Båe var store forteljarar. Det er frå dei eg har
det meste av historiene i bøkene mine, seier han.
Bergsveinn vaks opp i utkanten av Reykjavik, men
var mykje på heimstaden til foreldra nordvest på
Island.
– Bestefar hadde dysleksi og lærte ikkje å lese
før han var femti år. Men han kunne utruleg
mange historier, forteljingar, ord og ordtak, seier
Bergsveinn.
Mellom suksessane «Svar på brev frå Helga» og
«Den svarte vikingen» gav Bergsveinn Birgisson ut
si tredje diktsamling.
– Ho selde i 63 eksemplar, seier han nøkternt.
– På Island startar du forfattarkarrieren med å gi
ut dikt på eige forlag. Så går du rundt på barane og
sel boka. I praksis byter du med andre bargjestar
som er ute i same ærend. Det er ein fin tradisjon,
seier han nøgd.
I tillegg er han med i redaksjonen som omset
Flatøyrboka, islandsk konge- og ættesoge frå om
lag 1390, til norsk.
– 114 kalveskinn stappfulle med tekst, seier han.
- Har du levd så intenst i gammalt språk og gammalt
liv at det ikkje har vore rom til anna?
– Eg har hatt ein draum om å vere ballettdansar,
svarar den store, grovlemma mannen.
– Så har eg vore fiskar på trålar, sesongfiskebåt
og sjark. På skolen fekk eg dei beste karakterane
mine i realfag. Eg kunne utdanna meg i den leia.
Men etter vidaregåande reiste eg eit år i Afrika og
Asia. Da fekk eg den avstanden eg trong for å sjå
at eg ville arbeide med den nordiske kulturen,
seier han.
Den avgjersla sende han til Universitetet i Oslo
for å studere religionsvitskap. Det vart det aldri
noko av. I staden starta hendingar som gjorde han
til far til to døtrer.
Nå har han budd halve livet i Norge. Han seier
han koplar best av med å traske. Gjerne med fiskestong. Men også gjerne blant nedslitte mursteinshus
i Laksevåg, der han både bur og arbeider. Det er
eit ustrigla byområde med bustadhus og småskala
næringsliv. I vinter var han med og arrangerte litteraturfestivalen Laksevåg bok og kran.
– Eg er særleg glad i den gule krana der, peikar
han.
– Krana kan løfte 100 tonn. Draumen er å skrive
siste setninga av ei bok høgt der oppe. Da kan eg
signere forordet med stadgivinga «100-tonnkrana,
Laksevåg».
Spørsmålet
eg gjerne
ville blitt stilt
Kva slags forhold har
du til draumar?
– Det har vore ankerfestet gjennom heile
livet. Eg skriv ned draumar, hugsa draumar og
tyder draumar. Slik veit
eg korleis eg skal løyse
problem. Eg konsulterer alltid draumane før
eg går gang med ei ny
bok. Men du må skrive
ned draumen med ein
gong, ikkje pisse først.
33 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Friminutt
Petit
Tilbakeblikk
Snurrige greier
For 50 år siden
Refleksjoner omkring
landsmøtet i Bergen
Man hadde nok inntrykk av at delegatene
fant forhandlingsprogrammet hardt.
Kontrasten ble iallfall
stor til det omfattende
ekskursjons- og hyggeprogram Bergenskollegene hadde lagt
opp for ektefeller og
andre ikke-delegerte.
Den siste ettermiddagen måtte det imidlertid gis pusterom,
idet Norsk Lektorlags
bankett om kvelden
fant sted i den samme
imponerende sal hvor
man tidligere hadde
vært opptatt med
alvorlige drøftinger.
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO: PRIVAT
Før i tida gikk det rundt, da. Filmer på store, flaprende ruller viste isbjørner, blomster som åpnet
seg eller – om vi gutta var heldige – innfødte
damer i Afrika. Det kunne også være travle bygater i Oslo akkompagnert av hastemusikk fra
unisone fioliner eller kjekke mennesker i turndrakt på store gressplener.
Slik var det før i tida, da allting var i svart-hvitt,
men sola skinte. Ingen filmet dårlig vær før, for
det hadde man nok av i virkeligheten. Av og til
dumper vi tilbake i det forrige århundret. Når vi
skal vise film på skjerm. Eller streame, som det jo
heter. Verdens nyhetsstrøm og galskap - bare et
projektorklikk unna!
Hvis kanonen er «sourcet» rett fra PC-en, da.
Nei, for svingende…den står på S-VHS, av alle
ting. Fjernkontrollen, hvor er den? Fjernet? Der
ja… En brikke på størrelse med et bankkort rommer mange knapper og alle minus en er feil, så
de prøves først. Elevene lærer seg å vente, en
bonuseffekt. Der ja! RGB 2, selvsagt… funksjonstast «input».
Hmf… det blafrer blått på skjermen, og beskjeden er «Ikke slå av eller koble fra datamaskinen.
Installerer oppdatering 1 av 22…». Tusen takk, Bill
Gates og Microsoft!
En lærer er alltid raskere enn sin egen ansiktsskygge, og har egen PC bare fire dører og en lang
korridor vekk. Et skoleeksempel av en klasse passeres i høy fart, og «det ikke er lov å snike i køen»
og i hvert fall ikke løpe i korridoren, mumler Viktig-Petrinene.
- Det er forskjell på elever og lærere som må!
- Må du på do?
«Digitale innretninger
skjønner når de skal trøble.»
34 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Svetten pipler allerede idet jeg ankommer den
polske riksdagen med ny PC. Aiai, tom for strøm!
Digitale innretninger skjønner når de skal trøble.
Det sprer seg til elevene, men verken Bill Gates
eller jeg bryr oss. For plutselig har vi Windows 7,
verdens 7. underverk her! Dessverre bare på PCskjermen, ikke lerretet.
Aha! duplikatmodus….noe som gjør verden mye
bedre. Dobbelt så god!
Jippi! Supernytt fra selveste NRK! Snurr-snurrsnurr….Hva skjer? Ikke noe signal? Trådløst nettverk av, ja. Der sitter den knappen, men det går
jo fort, og så er vi i gang. Hysj, nå!
Endelig, Tone Rekdal Sperre. I hele 2 minutter,
så kommer det snurre-snurre-snurre på skjermen. Og stopp! «Midlertidig utilgjengelig». Jaha….
Hvorfor heter hun Sperre? Hva stopper Supernytt
i lufta? Ei kråke?
Ok, plan B; DVD-en med «Ulvefamilien», fra den
gang de kunne lage naturfilmer. Inn i skuffa på
PC-en, kanskje litt mer brutalt enn nødvendig,
men data avler vold og ville handlinger!
Responsen lar vente på seg, lenge….lenge. Det
siste de 24 elevene får se før et tidlig friminutt er;
«Ukjent filfomat», og de nærmeste hører dødshylene til en forhistorisk DVD som går spinnvill inne
i maskineriet. «Snurr-snurr…».
Det er godt ingen andre enn meg sjøl hører at
det går veldig rundt, lengst der inne i hodet.
ILLUSTRASJON ISTOCK
Den Høgre Skolen
nr. 13/1965
For 25 år siden
Fylkeslag reagerer
på Syse
Utspillet fra statsminister Jan P. Syse
hvor han sår tvil om
lærernes produktivitet
de siste årene har ført
til sterke reaksjoner
hos skolefolk. – Det
er ikke noen vanlig
produksjonsbedrift
som skal granskes. En
må ta i betraktning de
spesielle behov som
barn i 90-åras Norge
har, understreker Berit
Botten, leder i Møre og
Romsdal lærerlag.
Norsk Skoleblad
nr. 26/1990
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
Tok pusten
fra læreren
Som musiker og senere lærer har Tone Fredheim sett
og opplevd mye. En guttegjeng på 9. trinn satte henne
imidlertid helt ut.
TEKST Ylva Törngren | [email protected]
FOTO Christina Ryan Øiungen
Tone
Fredheim
(46)
Hvem:
Lærer i drama, musikk,
engelsk og fransk ved
Holt ungdomsskole på
Kongsvinger
Godt å tenke på:
At elever har selvtillit
nok til å påta seg så
krevende oppgaver, og
at skolen gir dem lov.
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til [email protected].
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
De siste 30 åra har elever og lærere ved Holt ungdomsskole på Kongsvinger stått for små og store
forestillinger. Da dramalærer Tone Fredheim overtok som regissør for forestillingene høsten 2006,
gikk hun i gang med å få oppgradert utstyret.
– Varepaller! Amfiet der publikum satt, var bygget opp av varepaller. Teknikerpodiet vaklet, og
lyd- og lysutstyret var temmelig mangelfullt, sier
hun til Utdanning.
Godt ut på våren 2007 håpet hun å begynne å
ordne opp i dette.
– Tuller du?
I en gjeng på 9. trinn, tre-fire gutter, var det en
skikkelig handy-mann, ifølge dramalæreren. Han
kom til Tone Fredheim og sa:
– Dette kan vi bygge.
– Tuller du? spurte hun.
– Nei, jeg tuller ikke, sa han.
– Det satte meg helt ut! sier hun ærbødig.
– Ikke glem at dette var 14-15-åringer. Og at
arbeidet jo var veldig, veldig, veldig mye større enn
for eksempel å sy en kjole!
Amfiet skulle tåle 180 personer. Hun var skeptisk i starten.
– Har de erfaring? Kan de regne? Jeg hadde ikke
greid å bygge amfi da jeg gikk i niende. Ikke minst
dette med helse, miljø og sikkerhet, sier hun med
ærefrykt i stemmen.
De hadde flaks. Et byggvarefirma i byen hadde
kunngjort at de som trengte materialer til et godt
formål, fikk dem gratis.
– Vi fikk alt vi trengte. Noe greide vi å få transportert, men jeg husker hvordan disse gutta også
bar materialer fra butikken som ligger en god spasertur unna. Lange planker!
Prøve og feile
Arbeidet gikk framover, og læreren fulgte med.
– Dette ser veldig riktig ut, tenkte jeg, men jeg
hadde jo ikke peiling. Jeg ba sløydlærerne ta en titt.
Ok, mente de.
– Det gikk på en måned! De var ferdige før
ferien. Og amfiet har stått der siden, sier Tone
Fredheim.
Lys- og lydteknikerne har fått et solid podium et
par meter over bakken.
– Det som skjedde er i og for seg kjernen i
undervisningen min; å gi elevene ansvar og la
dem ta det. Det skaper evne til ansvar, kreativitet,
samarbeid og gjennomføring, relevant for enhver
arbeidsplass.
Hennes erfaring er at de veldig ulike elevene
som velger sal og scene, lærer å samarbeide.
– Glemmer lysteknikeren å slå på en lyskaster,
ser publikum ingenting. Og glemmer lydteknikeren sin jobb, da blir det stille da!
– Slipper du elevene løs på ledninger og lyskastere?
– Stort sett. De får prøve, feile og lære. Det er
slett ikke alltid at læreren vet best.
Og i februar 2008 ble det hele innviet med den
nesten to timer lange forestillingen «Ronja Røverdatter», skapt av et femtitalls elever. Med byggegjengen som lysteknikere.
– Sist, men ikke minst, må jeg få tilføye at alle
premierer er gylne øyeblikk! avslutter Tone Fredheim.
35 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Mari Andrine Holen, cand.polit. / spesialpedagogikk
Innsiktsfullt om å rette opp urett
Forfatterne av denne boka viser hvordan
gjenoppretting av rettferdighet fungerer
bedre enn tradisjonelle sanksjoner når
konflikter skal løses.
I lys av Djupedal-utvalgets ferske utredning, NOU 2015:2 «Å
høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø», er
dette en ny og viktig bok om konkrete tiltak i forebyggende
arbeid og konflikthåndtering i skolen.
Konfliktarbeid i skolen
– med gjenopprettende
tilnærming
Av Camilla Farstad
og Kari Odden
Gyldendal Akademisk
2015
336 sider
Forfatterne presenterer og definerer begrepene konflikt og
mekling, med et tydelig søkelys på konfliktens muligheter og
det at partene selv eier konflikten. Ut fra dette følger et ansvar
for parter i en konflikt til å håndtere denne på best mulig måte,
både for dem selv og omgivelsene. En slik tilnærming beskrives videre som en gjenopprettende prosess, og det er nettopp
dette som er kjernen i boka; den gjenopprettende tilnærmingen
i konfliktarbeid.
Gjenopprettende tilnærming og prosesser er forankret i restorative justice, gjenopprettende rett. En oppstått skade søkes
gjenopprettet eller redusert gjennom en prosess mellom partene. Forfatterne viser til eksempler fra justissektoren i Norge,
og andre land, der denne tilnærmingen brer om seg. Forskning
og erfaringer viser at dette virker. Forfatternes ønske er at skolen også ser det store potensialet som ligger i å bevege seg fra
tradisjonelle sanksjonsformer til et gjenopprettende paradigme.
De argumenterer også for skolens rolle som samfunnsaktør og
kriminalitetsforebygger, noe som faller godt sammen med både
den generelle del av læreplanen, og Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (Justis- og beredskapsdepartementet 2013
– 2016). Et samlet storting vedtok også nylig en lovendring som
åpner for bruk av gjenopprettende prosess i alle ledd av strafferettspleien.
Når elever får trene på samhandling, kommunikasjon og
problemløsning, når de får ansvar for selv å være drivkrefter i
læringsmiljøarbeidet, når de får rette opp det de har gjort galt,
da skaper vi gode samfunnsborgere. Innenfor en slik tilnærming
er gjenopprettende konfliktarbeid også fredsarbeid.
Bokens tyngde er den grundige presentasjonen av det forebyggende konfliktarbeidet ved hjelp av konkrete verktøy, for
å bygge et godt fellesskap og gode relasjoner – mellom elev og
lærer, og elevene imellom.
36 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
God læring forutsetter en god relasjon mellom læreren og
eleven, og her konkretiseres dette arbeidet med flere ulike
hjelpemidler for læreren. Det legges frem beskrivelser av konfliktverksted og dialogsirkel. Her er det gode tips å hente til god
læringskultur og god klasseledelse. Dialogsirkel er godt egnet
i det daglige relasjonsarbeidet i klasserommet. En sirkel som
fysisk utgangspunkt og måten prosessen ledes på, gjør at dialogsirkelen gjenspeiler verdiene i gjenopprettende tilnærming
– eierskap, medvirkning, likeverd, relasjonsfokus og det gjensidige ansvaret mellom fellesskapet og individene. Sirkelen er
også utgangspunktet i konfliktverkstedet.
Faglig og sosial læring henger sammen, og et eget kapittel er
viet relasjonsarbeid i fagene. Her vises det til hvordan man
kan bruke elementer fra konfliktverksted og dialogsirkel i den
ordinære undervisningen. Det gis også en mal for en undervisningstime med relasjonelt fokus, samt et konkret eksempel fra
en matematikktime.
I siste del av boka finner vi et appendiks med beskrivelser av
praktiske verkstedøvelser og mange gode forslag til øvelser og
leker. Enkelte elementer fra denne fremstillingen ville vært
styrket med flere illustrasjoner.
Forfatternes erfaringer og engasjement innenfor gjenopprettende konfliktarbeid bidrar til en grundig fremstilling av temaet
konfliktarbeid i skolen med gjenopprettende tilnærming. Det
handler om å skape dårlige vilkår for konflikter, krenkelser og
lovbrudd, slik det fremsettes som et systemtiltak med stor vekt
på forebyggende innsats.
Denne boka vil være meget godt egnet for skolers systematiske arbeid for å imøtekomme opplæringslovens krav til skolene om å jobbe helhetlig og systematisk med elevers rett til et
godt fysisk og psykososialt miljø. Metodikken styrker elevers
sosiale kompetanse, for slik å bidra til å kunne skape inkluderende, trygge læringsmiljø i form av både forebyggende arbeid
og gjenoppretting.
Boka vil være aktuell i hele utdanningsløpet, fra barnehage til
lærerutdanning. Og som forfatterne avslutter med; som voksenperson i skole og utdanning har du en unik mulighet, hver
eneste dag, til å bygge det samfunnet vi ønsker å være en del av.
Når gjenopprettende konfliktarbeid blant unge også er fredsarbeid, kan bråkmakeren i dag være morgendagens fredsmekler!
Jeg vil anbefale alle som jobber med barn og ungdom til å lese
og bruke denne boka.
Aktuell bok OMTALT AV Ståle Johnsen
Kvar lærar – si stemme
Anten du sjølv vil veta meir om korleis du kan utvikla ein
meir effektiv stemmebruk i undervisninga, eller du treng
idear og øvingar til undervisning av elevar i munnleg kommunikasjon, finn du mengder av tips i denne nye «stemmehandboka» av Eldbjørg Lognvik.
Forfattaren er logoped med fleire års erfaring som stemmepedagog ved Teaterhøgskolen i Oslo.
Her har Lognvik skrive ei grundig og praktisk retta bok om
stemma. Frå grunnen beskriv ho kva stemma består av og korleis ho oppstår, frå den augneblinken luftstraumen får stemmebanda til å vibrera til bodskapen når fram til mottakaren.
Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten på stemma,
og mange er det lett å gjera noko med, som kroppshaldning og
muskelspenningar. Boka har forslag til øvingar du kan gjera for å
sikra god kroppshandling, og øvingar for å slappa av i muskulaturen i til dømes nakke og skuldrar.
Lognvik gir råd om korleis profesjonelle stemmebrukarar kan
trena stemma og talen til å bli funksjonelle formidlingsverktøy.
Eit eige kapittel omhandlar dynamikk, der gjev ho fleire døme
på korleis ein kan arbeida med volumvariasjon. Øver ein seg på
å snakke med svært lågt volum (pianissimo), kan ein fanga klassens merksemd heilt til bakarste rad utan strev, skriv ho.
Variasjon er eit nøkkelord, når det gjeld både volum, tempo og
ikkje minst setningsmelodi. Har ein lærar eller ein føredragshaldar svært monoton stemme, kan det vera rett så søvndyssande i
lengda, det har mange erfart.
Boka inneheld i alt 70 praktiske øvingar, og både øvingane og
teoridelane er spekka med forfattaren sine pedagogiske og til
dels morosame strekteikningar.
Publikum på alle kantar
– ei stemmehandbok
Av Eldbjørg Lognvik
Fagbokforlaget 2015
235 sider
Lite jobb
God inntjening
Ingen risiko
NYHET:
5 nye kjekspakninger
DUGNAD? Vi leverer kvalitetsprodukter som dere videreselger med høy fortjeneste.
Sjekk også ut den nye
dugnadsplanleggeren på
dugnaden.no, og se hvor
raskt dere når målene deres!
NYHET: Fem ulike pakker kvalitetskjeks fra kjente merker som alle vil
kjøpe: Bixit, Safari, Gjende, Polly,
Tom&Jerry med mer.
www.dugnaden.no
37 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Innspill
Organiseringsdebatten – eit paradoks?
Gunhild
Nordvik Reite
spesialpedagog og høgskulelektor i pedagogikk
FOTO PRIVAT
Einskapsskulen står sterkt i Noreg,
i alle fall som ideal og rettesnor.
Dette ber også med seg tanken om
ei inkluderande spesialundervisning som tek vare på eleven sitt
behov for å vere ein del av fellesskapen.
Men har vi i organiseringsdebatten mista det viktigaste av syne? Spesialundervisning er ein rett
for elevar som blir vurderte til å ha manglande
utbyte av den ordinære undervisninga. Vi snakkar då om ein type tilpassa opplæring som tek
særlege omsyn til enkelteleven sine behov. I 2014
fekk 8 prosent av elevane i Noreg slik undervisning. Spesialundervisning er stadig gjenstand for
debatt, mellom anna har styresmaktene eit sterkt
ønske om å få redusert omfanget. Debatten rundt
spesialundervisning har også i stor grad handla
om organisering og kontekst. Får eleven spesialundervisning i klassen, i ei mindre gruppe eller i
einetimar?
Det ser ut til å vere brei semje om at spesialundervisningstilbodet skal gjevast innanfor klassen sine rammer, slik at behovet for tilhøyrsle
vert teke vare på. Likevel veit vi at størstedelen av
spesialundervisninga vert gjennomført gjennom at
eleven aleine, eller saman med nokre andre elevar,
er ute av klasserommet. Vi veit også at elevar har
stort utbyte av å lære i heterogene elevgrupper, og
at læring gjennom fagleg og sosial samhandling
er viktig og har effekt. Kva då når elevar i delar
av undervisninga ikkje fullt ut får vere ein del av
fellesskapen? Er det verkeleg til elevens beste å bli
teken ut av klassen, eller er det – slik nokre hevdar
– at dette like mykje handlar om å lette situasjonen for læraren og dei andre elevane i klassen?
Vi skal samtidig ikkje svartmåle bruken av
eine- og gruppeundervisning. Nokre elevar kan
ha særskilde utfordringar som best vert arbeidde
med utanfor klassen, i alle fall i nokon grad og til
enkelte tider. Nokre gonger treng elevar støtte frå
ein trygg vaksen ansikt til ansikt og med berre ein
38 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
eller få personar rundt seg. Dette kan igjen styrke
eleven si samhandling og læring i klassen.
Sjølv om dette er viktige vurderingar, vil eg stille
spørsmålet om det sterke søkelyset på organisering
kan ha blitt ei avsporing frå det viktigaste spørsmålet av alle – nemleg om kva spesialundervisninga
faktisk inneheld, og i kva grad ho når sitt mål.
Eit paradoks?
Forsking på ordinær undervisning har vist at det
ikkje er råd å bevise at nokre undervisningsmetodar i seg sjølv er betre enn andre. Alle metodar kan
gjennomførast med ulik innsats og kvalitet. Det er
forska lite på kva spesialundervisning inneheld,
men det er naturleg å tenke at det same vil gjelde
for denne undervisninga. Ut ifrå denne logikken
kan god eller dårleg spesialundervisning då skje
både inne i klassen, i gruppe eller i einetimar.
Ein debatt som kretsar berre kring organisering,
kan bli eit einaste paradoks, fordi ein gjerne då
snakkar om rett og gale når det gjeld organisering
som om det var noko som gjeld generelt for elevar
med særskilde behov. Ein omtalar då ei gruppe
elevar, som rett nok kan ha nokre fellestrekk, som
om dei var utstyrte med same evner, erfaringar,
personlegdom og behov. Noko av utgangspunktet
for framveksten av omgrepet tilpassa opplæring var
opplevinga av at ein gjerne hadde ei undervisning
som var lagt opp for den såkalla «gjennomsnittseleven», og som ikkje tok høgde for at elevar er
ulike. Har vi ein debatt som på same måte omtalar spesialundervisning som om det var noko som
kan organiserast for ein «gjennomsnitts spesialundervisningselev», og som gjennom det gjer same
kardinalfeil?
Den rette forma?
Er det då likegyldig kva organiseringsform ein vel?
Sjølv om eg seier at denne organiseringsdebatten
ikkje burde vere det sentrale, ville vilkårleg val av
form vere å snu dette på hovudet. Pedagogisk kvalitet på spesialundervisning vil også inkludere val
av ei form som er det beste for den enkelte eleven.
Ein skepsis til eit automatisk likskapsteikn mellom spesialundervisning og eine- og gruppeundervisning er absolutt på sin plass. Samtidig må ein
stille seg spørsmålet om dette også kan ha ført til
rettferdiggjering av at elevar med særskilde behov
har fått spesialundervisning i klassen utan at den
har ein god nok kvalitet. Er det å ha ein lærar
ekstra i klasserommet nødvendigvis god spesialundervisning? Dette stiller krav til at lærarane
jobbar som eit team også inne i klassen, og at dei
utnyttar dei moglegheitene som oppstår når to kan
undervise saman. Har spesialundervisning i klasserommet kome dit vi skulle ønske når det gjeld
innhald?
Den gode spesialundervisninga
«Er det å ha ein lærar
ekstra i klasserommet
nødvendigvis god
spesialundervisning?»
sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme
Forsking kan til no fortelje oss lite om kva som
eigentleg går føre seg i spesialundervisninga, og
også lite om kva god spesialundervisning er. Etter
mi meining vil det vere den undervisninga som
set den enkelte elev sine behov i sentrum – også
som del av ein fellesskap – og som blir organisert
ut ifrå gjennomgåande kunnskap til grunnleggjande trekk ved god undervisning, og til eleven
som menneske. både fagleg, sosialt og emosjonelt.
Slik undervisning vert forma ut i samarbeid med
foreldre og med eleven sjølv – der kvalitet og fleksibilitet er nøkkelord. Høg pedagogisk kvalitet vil
også innebere ei organiseringsform som er til beste
for eleven, og der ein har moglegheit for å veksle
mellom ulike organiseringsløysingar. Eleven sine
behov er ikkje ein stabil storleik, noko spesialundervisninga også må ta konsekvensane av.
Så skal vi ta på alvor det at vi menneske lærer
og fungerer best i ein sosial setting med tilhøyrsle
til ei gruppe, og det er avgjerande at spesialundervisninga tek høgde for dette. Ein bør ikkje sjå
på spesialundervisning som berre isolert trening
av spesifikke ferdigheiter, eller «reparering» av
eleven si tilkortkomenheit. Sjølv om organiseringsdebatten har vore og er viktig, vil eg igjen
hevde at det no er på tide å snakke like mykje om
innhald som om form. Det er på tide å sjå meir på
kva som skjer på dei ulike læringsarenaene spesialundervisninga finn stad på, i kva grad den heng
saman med den ordinære undervisninga, og i kva
grad ho støttar eleven som heilt menneske.
Barnehagelæreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå
fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega
med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be lederen din om det!
Les mer på udir.no/nyutdannede
39 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Innspill
Seksuell (ut)dannelse
– et ansvar for skolen?
Vigdis Moen
Høgskolen i Sør-Trøndelag
spesialist i sexologisk
rådgivning NACS (Nordic
Association for Clinical
Sexology)
FOTO PRIVAT
«En kan ikke vente at et
‘ikke-tema’ i utdanningen blir et viktig tema i
lærergjerningen.»
40 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Det er ønskelig at seksualitet blir
obligatorisk emne i lærerutdanningen. Slik kan seksuell dannelse
integreres naturlig i aktuelle fag,
både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Hvert år under russetiden hører vi nok en gang
om voldtekter og annen seksuell trakassering. De
senere årene har avdekket en rekke nedslående
resultater fra undersøkelser om seksuell trakassering blant elever i videregående opplæring.
Dette har resultert i reaksjoner og innspill fra
helsesøstertjenesten og elevorganisasjoner om at
seksualundervisningen i skolen må styrkes. Tanken er at opplysning og informasjon på sikt kan
virke forebyggende og fremme god seksuell helse.
I Adresseavisen 5. mai etterlyser «Ane» bedre seksualundervisning i skolen. Hun stiller en rekke
relevante og aktuelle spørsmål som dagens unge
er opptatt av. Spørsmålet er bare hvordan dette
skal gjøres, og hvem som skal gjøre det. Er det et
ansvar for skolen?
Seksualundervisning i skolen er mer eller mindre fraværende, og er et typisk eksempel på at det
heller ikke i skolen alltid er samsvar mellom liv
og lære. I Kunnskapsløftet beskrives kompetansemål innen kropp og helse fra 1.–10. trinn i grunnskolen. Kompetansemålene i emnet er underlagt
naturfaget og skal blant annet favne menneskets
unnfangelse og fødsel, pubertetsutvikling og seksualitet. Det synes som det er svært ulik praksis i
hvordan seksualitet formidles i skolen, og at dette
avhenger av om den enkelte lærer har lyst eller
føler seg kompetent til å undervise i emnet. Ofte
legges ansvaret over på helsesøster og medisinstudenter, en praksis som har vart i årevis og som
etter min mening på høy tid bør avskaffes. Ikke
fordi disse ikke gjør en bra nok jobb, men heller
det at seksualiteten blir «noe som er for helseper-
sonell» og en «happening». Når kompetansemål
ivaretas på en slik måte, kan det neppe være så
farlig med læringseffekten? Og hva med bevisstgjøringen eller selvrefleksjonene som vi ønsker at
våre barn og unge skal utvikle på alle måter?
Så vidt meg bekjent mottar ikke lærerstudenter noen seksualitetsundervisning. På lik linje med
andre fag kan en ikke vente at læreren skal føle seg
bekvem med å undervise i et emne hun eller han
ikke har kompetanse i. En kan heller ikke vente at
et «ikke-tema» i utdanningen blir et viktig tema i
lærergjerningen. Man høster det man sår. Bevisstløst viderefører vi en tilårskommen og forstokket
tradisjon fordi tabubelagte eller kontroversielle
tema kan være vanskelig å snakke om. Det paradoksale er at seksuelle overgrep er blitt et obligatorisk emne i lærerutdanningen. Av en eller annen
grunn synes det som at det er enklere å snakke
om seksualitetens skyggesider enn det positive
og livsbejaende som seksualitet handler mest om.
Det er også et paradoks at spørsmålet om dannelse har fått nytt liv i skolen. Dette blir blant annet
ivaretatt i den generelle delen i Kunnskapløftet,
som utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen
og inneholder det verdimessige, kulturelle og
kunnskapsmessige grunnlaget for all opplæring
i grunn- og videregående skole. Dannelsen er på
ulike måter omtalt i sju menneskelige egenskaper det er ønskelig at barn og unge skal dannes til
eller tilegne seg i løpet av skoletiden. I all hovedsak handler dette om at man skal skoleres til god
folkeskikk og kunne samarbeide og samhandle
med andre, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. Seksualitet kan også være en del av dette.
Når seksuelle overgrep og seksuell trakassering tas
opp og diskuteres, er det ofte fokus på hvordan
seksualiteten ikke skal forvaltes. Slik jeg ser det,
innebærer dannelse forming av menneskets personlighet, evner, oppførsel og moralsk holdning
gjennom oppdragelse, miljø og utdanning. Søkelys
på det negative og hva man ikke skal gjøre, kan
dermed ses på som det motsatte av dannelse. I
Arbeid
med
ord
www.arbeidmedord.no
NY STOR SERIE PÅ GANG!
Lesestrategier og
lesetrening i fagtekster
4 hefter som passer best på 4. og
5. trinn er klare i løpet av aug. 2015.
* Tre nivå på tekstene.
* Kan også brukes av yngre og eldre elever.
* Fin trening før testing.
Kr 450,- + mva. pr. stk. (inkl. dig. utg.) BM/NN. Kop.or.
Ukenytt!
Opplegg om aktuelle nyheter
Årsabonnement kr 1080,- + mva
Repetert lesing virker
skolen skal lærerne gjennom å være gode rollemodeller motivere til sosialt aksepterte holdninger
og handlinger. Da må det negative nyanseres med
det positive. Det har for øvrig vært nok søkelys på
de negative sidene ved seksualiteten, der skyld,
skam, overgrep, prostitusjon, kjønnssykdommer,
hiv og aids har hengt som spøkelser over en av
de beste sidene ved livet. Det er på høy tid å snu
denne trenden.
Å styrke den seksuelle dannelsen vil ha en forebyggende og helsefremmende effekt. Ikke bare for
den enkelte elev, men også i et samfunnsperspektiv. Med dette mener jeg at en seksuell dannelse
kan bidra til større forståelse og respekt som på
sikt vil redusere kjønnsrelatert mobbing og seksuell trakassering. Det handler om å gjøre barn
og unge bevisst og reflektert når det gjelder egen
kropp og seksuell autonomi, samt respekt for egne
og andres grenser. Informasjon og undervisning
om menneskets seksuelle utvikling og seksualitetens lyse sider innebærer at den som underviser bør ha kunnskap om og kjennskap til hva som
rører seg i den unges liv. Hva består barns og unges
virkelighet av i dag? Hvilken rolle spiller media,
sosiale medier og internett for våre unge? Hvilken
opplæring får de hjemme? Den som best kjenner
elevens faglige nivå, utviklingsnivå og hjemmesituasjon, er læreren.
Det er lærerens ansvar å forvalte sin profesjon
yrkesetisk forsvarlig. Dette innebærer blant annet
å synliggjøre sin faglige, pedagogiske og didaktiske
kompetanse. Dette er læreren god til. Det hadde
derfor vært ønskelig at seksualitet hadde vært et
obligatorisk emne i lærerutdanningen. Slik kan
seksuell dannelse bli naturlig integrert i aktuelle
fag, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Kanskje Torbjørn Røe Isaksen også kan se at
dette aspektet kan ha verdi når han snakker om
kompetanseutvikling for lærere? Eller er det bare
matematikk- og norskkunnskaper som avgjør om
man skal bli et «integrert menneske»?
Øyer ungdomsskole, 9. trinn: Tekstheftene
Artikler 1-6 i serien Oppgavemiks har vært
et vidunderredskap for å forbedre leseferdigheten til elever på 9. trinn
(Sundby / Andresen).
Vi har følgende serier:
Oppgavemiks Artikler 1-6
7.-10. trinn, vgs. og voksenopplæringen
72 artikler for repetert lesing
Repetert lesing A,B,C,D og E
1. og 2. trinn
Repetert lesing 1,2,3
3. og 4. trinn
Repetert lesing 4,5,6,7
5.–7. trinn
Pris kr 450,- + mva. pr. hefte
(inkl. papir- og digital utgave)
BM og NYN. Kopieringsoriginaler
Helhetslesing A-F
NYHET!
Passer for 5.–10. trinn, vgs og voksenopplæring
Opplegget er utarbeidet for elever med
store lese - og skrivevansker på en
videregående skole. Det er to nivå i
opplegget. Helhetslesing ABC inneholder
de enkleste oppgavene. Kun BM.
Kopiering er tillatt.
Heftene ABC (kun dig. utgivelse)
kr 300,- + mva. pr. stk.
Se våre
Heftene DEF (papir og dig. utgivelse)
nettsider:
kr 380,- + mva. pr. stk.
www.arbeidmedord.no
Arbeid med ord Læremidler AS
Tlf.: 38033002 - E-post: [email protected]
41 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Innspill
Sørlands-politikerne må vedta
flere lærlingplasser i 2015
Siri Mathiesen
regiondirektør,
NHO Agder
Fred Skagestad
utdanningsrådgiver,
NHO Agder
BEGGE FOTO MOMENT STUDIO
Hver sommer settes søkelyset på
ungdom som ennå ikke har skaffet
seg lærlingplass. Politikere og media
har ofte ulike oppfatninger av hva
som er problemer og løsninger.
Sørlandet har mange små og store lærebedrifter
som gjennom en årrekke har lagt ned et fantastisk
godt arbeid for lærlinger og lærekandidater.
NHO Agder og våre bransjeforeninger og opplæringskontorer samarbeider med lærebedriftene og
jobber kontinuerlig for at flere nye bedrifter skal ta
ansvar for lærlinger og lærekandidater.
Vi er aktive i media og arrangerer møteplasser
for ungdom for å profilere yrkesfag, lærlinger og
lærebedrifter. Vi har telefonkontakt, bedriftsbesøk,
medlemsmøter og informasjonsmateriell for å få
flest mulig kvalifiserte lærlinger ut i næringslivet.
Privat sektor i Agder tar ansvar for 78
prosent av lærlingene
Ifølge oversikter fra fylkeskommunene i Agder
(april 2015) er det totalt 2652 lærlinger og lærekandidater på Sørlandet. Disse fordeler seg slik:
privat sektor 2064 (78 prosent), kommuner 444
(17 prosent), statlige virksomheter 73 (3 prosent)
og fylkeskommuner 64 (2 prosent).
Hvorfor får ikke alle lærlingplass ved
første forsøk?
En del av forklaringen i år er lavkonjunktur i en
del bransjer. Det er her nødvendig å nevne at en
del ungdommer, uavhengig av lavkonjunktur eller
høykonjunktur, ikke er klare for lærlingplass i
arbeidslivet.
Det kan være problemer med høyt udokumentert skolefravær, dårlige holdninger, manglende
lærelyst, språkvansker og dårlige og/eller manglende karakterer.
Vi får mange tilbakemeldinger om læreplasser
som blir stående tomme fordi bedriftene oppfatter
en del søkere som ikke kvalifiserte.
Dette handler ikke bare om flere læreplasser i
bedriftene, men også om at skolene og skoleeiere
må ta et større ansvar for å få frem flere kandidater
som lærebedriftene mener er kvalifiserte.
«Antall læreplasser i
kommunene i Agder må
økes fra 444 til 888 i løpet
av få år.»
42 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Lytt til råd fra arbeidslivet
NHO Agder er representert i Agder-fylkenes
yrkesopplæringsnemnder. Hensikten med dette
er å gi råd til fylkespolitikere og administrasjon i
spørsmål vedrørende fag- og yrkesopplæringen.
Vi har foreslått følgende tiltak:
Riktig dimensjonering av skoletilbud
NHO Agder har sammen med bransjene i ulike
sammenhenger tatt opp nødvendigheten av en
riktigere dimensjonering av skoletilbudet i forhold til antall tilgjengelige læreplasser i bedriftene. Eksempelvis mener elektrobransjen at det
«overproduseres» årlig 20-25 elever til et trangt
marked i Vest-Agder. NHO Agder mener at VestAgder fylkeskommune har en overkapasitet av
skoleplasser innen elektrofag.
Fylkeskommunene i Agder må doble
lærlinginntaket i 2015
Fylkeskommunene i Agder har sammen tatt mål
av seg til å være forbilder for andre lærebedrifter.
For å kunne matche gode lærebedrifter i kommunene og næringslivet mener vi at målet må være
minst 5 prosent lærlinger av antall årsverk.
Fylkeskommune må øke antall læreplasser fra
dagens 35 til minst 71 lærlinger i Vest-Agder, og
fra 29 til minst 53 lærlinger i Aust-Agder. Fylkeskommunene må spesielt vurdere å opprette flere
læreplasser innen det nye byggdrifterfaget.
Det må også vurderes å ta inn flere lærlinger og
lærekandidater i renholdsoperatørfaget, kokke–
faget, dataelektronikerfaget, IKT-servicefaget,
kontor- og administrasjonsfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget.
NHO Agder mener at det årlige inntaket av
lærlinger og lærekandidater i Vest-Agder fylkeskommune må økes fra 18 til 36 nye lærlinger, og i
Aust-Agder fylkeskommune fra 15 til 27 nye lærlinger i 2015.
Kommunene må doble antall
læreplasser
Ifølge samarbeidsavtaler mellom Vest-Agder fylkeskommune og den enkelte kommune er målet
på sikt 3 læreplasser per 1000 innbyggere i kommunen.
Det vil si at antall læreplasser i kommunene i
Agder må økes fra 444 til 888 i løpet av få år.
88 prosent av læreplassene i kommunene er
i helse- og oppvekstfag. Det er et stort potensial
for inntak av lærlinger i teknisk sektor, men også
behov innen institusjonskokk og merkantile fag.
Oversikt over antall læreplasser i den enkelte
kommune og hvilken økning som etterlyses finnes på NHO Agders hjemmeside: Kommunene på
Sørlandet kan ta inn 100 prosent flere lærlinger.
NHO Agder etterlyser opptrappingsplaner som
innebærer at lærlingeinntaket i kommunene i
Vest-Agder økes fra 130 til 270, og i Aust-Agder fra
90 til 170 nye lærlinger/lærekandidater hvert år.
Eksamen treffer ikke målgruppen
Grethe Haldorsen
Tromsø Voksenopplæring
Hilde Binder Kalvik
Horten Voksenopplæring
Kjerstin Kildahl
Moss Voksenopplæring
Grete Knudsen
Bodø Voksenopplæring
Eksamensoppgavene i norsk for
grunnskole for voksne er dessverre ikke lenger tilpassa målgruppen.
Eksamen i norsk for ordinær grunnskole og
grunnskole for voksne har de to siste årene vært
den samme for begge skoleslagene. Mange av oss
som jobber i voksenopplæringa, ser at oppgavene
dessverre ikke lenger er tilpassa vår målgruppe,
som i all hovedsak er voksne minoritetsspråklige. De aller, aller fleste har store problemer
med å avkode eksamensoppgavene. Det er altfor
mye tekst å forholde seg til, og vanskelige formuleringer og et vanskelig ordvalg kompletterer
utilgjengeligheten i oppgavetekstene. Eksamensoppgavenes kompetansekrav er utelukkende rettet mot elever med 10 års skolebakgrunn. Det er et
enormt sprik mellom eksamensoppgavenes krav
og minoritetsspråklige elevers kunnskap, erfaring
og ikke minst kulturbakgrunn. Særlig er det siste
tydelig i årets norskeksamen.
Våre elever har klare rettigheter som er hjemlet
både i opplæringsloven og i introduksjonsloven, og
de fleste bruker i snitt ett eller to år på å fullføre
norsk grunnskole. Det sier seg selv at elever i voksenopplæringa faller helt igjennom når de skal ta
eksamen i norsk, for det er tatt liten, eller ingen,
høyde for at deres språkkompetanse er annerledes.
Resultatet blir at de ikke på noen måte får vist sin
skrivekompetanse. I utgangspunktet er de dømt
til å mislykkes. Slik kan det ikke fortsette! Intensjonen må jo være å gjøre det mulig for voksne
minoritetsspråklige elever å kvalifisere seg til videregående opplæring. Men når språkkravene til våre
elever skal tilsvare språkkravene som norske skoleelever tilegner seg i løpet av ti års skolegang, blir
det nærmest umulig å lykkes til eksamen.
Tidligere har voksenopplæringsfeltet hatt egen
læreplan med egne eksamener tilpassa voksne i
alle fag. Inntil 2006 var det to norskeksamener,
én for ordinære grunnskoleelever og én for elever
med norsk som andrespråk. Innføringa av Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (LK 06) medførte
blant annet at norsk som andrespråk falt vekk i
grunnskolen for voksne. Elever i ordinær grunnskole og grunnskole for voksne fikk samme læreplan i norsk og dermed like kompetansekrav. Til
eksamen utarbeidet man etter hvert likt forberedelsesmateriell, men oppgavene var tilpassa
målgruppene, både språklig og innholdsmessig. Voksne minoritetsspråklige har naturlig nok
andre referanserammer enn norske ungdommer
på 15–16 år.
I videregående opererer man fortsatt med eksamen i norsk som andrespråk. Der har man en egen
midlertidig fastsatt læreplan for minoritetselever
med kort botid i Norge.
Grunnskole for voksne må også tilpasses målgruppa, enten ved at man utarbeider en egen
læreplan eller at de får egen eksamen med tilpassa
oppgaver, eller begge deler, som i videregående.
Grunnskoleelever i voksenopplæringa er i ferd
med å bli en salderingspost i det norske skolesystemet. Det er stadig flere minoritetsspråklige som
tar norsk grunnskoleeksamen som voksne. Det
vesentlige må være at flest mulig på best mulig
måte får vist hva de har tilegnet seg i løpet av opplæringstiden. Det kan man få til ved å tilrettelegge
eksamen på en fornuftig måte. Det er viktig å formulere oppgavene slik at oppgavenes intensjon
kommer tydelig fram med færrest mulig ord, uten
at elevene får en «lettere» eksamen av den grunn.
Forskning viser at det tar fem til åtte år å lære
et andrespråk så godt at man kan ha utbytte av
undervisning på lik linje med dem som har språket som sitt morsmål. Hvordan kan man da mene
at våre minoritetsspråklige skal ha samme eksamen som norske elever i ordinær grunnskole?
De er ikke språklig inkompetente, bare språklig
annerledes. Dette må det tas hensyn til så snart
som mulig!
Det er virkelig på tide at grunnskole for voksne
blir en sak som løftes opp og drøftes på høyeste
nivå i utdanningssystemet!
&/8%(1*/$1'
$.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5
5$%$7735(/(9
3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU
9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ
6FDUERURXJKPHG<RUN
%ULJKWRQPHG/RQGRQ
6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH
VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN
6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN
PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU
PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG
(QJODQGVPHVWEHU¡PWH
IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL
EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN
UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU
XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ
ZZZFOXEHQJODQGQHW
LQIR#FOXEHQJODQGQHW
7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV
43 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Debatt
Meiningar
på nettet
Redaksjonen i Utdanning tek imot
langt fleire meiningsytringar enn det
er plass til i bladet. Dei fleste vert
publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar:
Arrogant motstand mot privatskoler
Etter 30 års medlemskap i Utdanningsforbundet (og medlem i Arbeiderpartiet) provoserer det meg ennå
at begge er så negative til «Privatskoler med en egen pedagogikk, en
egen metodikk/didaktikk, for eksempel Montessoriskoler og Steinerskoler!» skriver Alida Harskamp [17.06.]
Tvang og makt i skulekvardagen
Når barn heilt ned i toårsalderen
dagleg blir låste fast og sette opp i
ståstativ for å kome i oppreist stilling, er det med på å hindre dei i å
utnytte læringspotensialet sitt, skriv
Astrid Årdal, cand.polit. [6.8.]
Barnehagesektoren i full spagat – på
bekostning av kvalitet?
Skal jeg ljuge, skal jeg si ingen kommentar, eller skal jeg oppfattes som
en illojal sviker som sier at det er
store forskjeller mellom barnehagene, skriver Royne K. Berget, daglig
leder i Smedhusåsen barnehage i
Østfold. [8.7.]
Listhaugs belønning skaper mennesker som forventer betaling for
det de yter
Sylvi Listhaug (Frp) vil belønne ungdom som er flinke til å gjennomføre
videregående skole på to år istedenfor tre år, men hva med dem som
er vanlige hva evnerikdom angår?
spør Bjørn Olsen, pensjonert adjunkt
[10.8.]
KS og lærarane
Den Gud har gitt eit embete,
har han også gitt forstand
Som tillitsvald i Utdanningsforbundet var det med
blanda kjensler eg las Kommunespeilet nr. 2/2015.
Eg er stolt over at Førde-skulen, med tillitsvalde,
lærarar og rektorar blei trekt fram som førebilde i
artikkelen «På same lag». Ifølgje Kommunespeilet
snakkar rektor og lærarar same språk. «Det er det
de kaller en kollektiv kultur», står det i artikkelen.
Som hovudtillitsvald i kommunen kan eg stadfeste
dette. Men i leiaren sin viser Gunn Marit Helgesen
det eg vil kalle rein vanvørdnad for partssamarbeidet og det store stridstemaet mellom lærarorganisasjonane og KS i 2014; arbeidstidsavtalen for
undervisningspersonalet.
Først vil eg seie at Førde kommune er eit døme
på godt partssamarbeid. Her har styreleiaren i KS
noko å lære: Kom gjerne til Førde og sjå kva som
må liggje til grunn for å utvikle det KS spør etter.
Svaret vil kanskje overraske deg. Du må byggje
stein på stein.
Ingen kan vedta å vere ein god skuleeigar. Det
må handling til, og det har Førde kommune skjønt.
Vi har ein opprustingsplan for skulebygg, vi har
nybygg, kontorarbeidsplassar, kvalitetssikringssystem og ein tildelingsmodell som sikrar likeverdige ressursar til skulane. Alt saman er utvikla
innanfor det økonomiske handlingsrommet. Og vi
er ingen rik kommune.
Det mest utfordrande er likevel at Helgesen
og KS i fjor kasta Skule-Noreg ut i ei av dei mest
alvorlege arbeidskonfliktane på mange tiår. Heile
tariffoppgjeret var ein endelaus provokasjon for
lærarorganisasjonane. Når Helgesen då skriv at
«De som lurer på hva som menes med å utvikle en
kollektiv kultur i skolen, finner svaret i reportasjen fra Førde», byrjar eg å undrast.
Det var jo nettopp dette lærarstreiken i 2014
handla om! Kvifor kom ikkje Helgesen til Førde i
fjor vår og såg korleis kollektive kulturar kunne
utviklast i praksis? Førde-skulen er ikkje skapt
etter at streiken var over 1. september i fjor. Vi
har arbeidd med dette i mange år, og vi har gjort
eit godt stykke arbeid. Kva slags arbeid har KS
gjort?
Innsenderen meiner KS-leiar Gunn Marit Helgesen (H)
burde ha tatt seg ein tur til Førde før tariffoppgjeret i fjor
for å lære korleis ein skapar godt samarbeid.
ARKIVFOTO JOHNNY SYVERSEN/KS
Førde-skulen er tufta på partssamarbeid og
utviklingsfokus. Vi har utvikla gode, kollektive
kulturar innanfor rammene av eit avtaleverk
tilpassa skulen sin eigenart. Dette har vi greidd
trass i, og ikkje på grunn av KS.
KS er ingen skuleeigar. KS byggjer systematisk
ned skulen, mellom anna gjennom svak forståing
for skulen sin eigenart. Etter å ha lese Helgesen
sin leiar i Kommunespeilet, lurer eg på om ho forstår noko som helst av det som skjedde i 2014.
Men det er vel gjerne slik i KS som i det gamle
ordspråket: «Den Gud give et embete, give han
også forstand.»
Stian Jakobsen | hovudtillitsvald i
Utdanningsforbundet Førde
Les mer debatt på utdanningsnytt.no
44 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Foto: © Norges sjømatråd, Ørjan Bertelsen, Studio Dreyer-Hensley | Design: Tank Design Tromsø
Til «Trond Giske vil gi lønnspakke til lærerne»
på utdanningsnytt.no
Lærerne skal ikke
«betale» for lønnspakke
Lønnsløft for lærere er en av Trond
Giskes planer hvis han får regjeringsmakt i 2017, skriver Utdanning. Kostnaden for lærerne er økt
fleksibilitet, og vi må snakke om
hvordan lærerne skal få nok tid til å
følge opp elevene sine, sier Giske til
Utdanning.
Nei, Trond Giske, vi skal ikke
«betale» på noen måte for å få
lønnsøkning. Vi skal få en lønn som
rekrutterer teoristerke mennesker
til yrket, og sørger for at de blir der.
Bente Sparby
Dette betyr mindre
autonomi og økt binding
Vi har over lang tid vært lønnstapere. Arbeiderpartiet har sammen
med det gamle Norsk Lærerlag og
LO bidratt sterkt til dette. Trond
Giske gjennomførte som undervisningsminister et «lønnsløft» som
vi selv betalte for gjennom høyere
lesebrøk og elendig(e) arbeidstids-
avtaler. Når Giske snakker om mer
fleksibilitet, er det fordekt ordbruk
lik KS som de facto betyr mindre
autonomi og mer binding. Av Trond
Giske, den gamle Castro-diktaturvennen, ville jeg aldri kjøpt bruktbil.
Einar Kr. Steffenak | lektor
En slags spøk?
Hvordan har Trond Giske i praksis
tenkt å gi oss et lønnsløft? Han sier
jo ingenting om å ta forhandlingsretten tilbake til staten. Og hva mener
han med at «kostnaden for lærerne
er økt fleksibilitet»? Fleksibilitet,
slik man vanligvis forstår ordet, er jo
ingen kostnad. Er setningen en slags
spøk? Vi har mer bruk for klar tale.
Jeg er ekstremt skeptisk til disse
løftene, som Giske alene ikke har
mandat til å gi uansett.
Mons G. Reinertsen
Fiskesprell spanderer råvarene
RÅVARESTØTTE Har du lyst til å introdusere elevene
for nye og spennende smakskombinasjoner, og la
dem eksperimentere med sunne råvarer? Fiskesprell
gir skolene tilskudd til innkjøp av sjømatråvarer til
bruk i mat og helse-faget.
OPPSKRIFTER Usikker på hvor du finner sjømatoppskrifter som elevene liker? Fiskesprell har
utarbeidet egne hefter med retter som vi vet vil bli
vinnere på skolekjøkkenet. Undervisningsmateriell
med oppskrifter og fagstoff får du tilsendt helt gratis.
Påmelding og mer informasjon på fiskesprell.no
TILBUDET GJELDER MELLOMTRINNET OG UNGDOMSTRINNET
Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Næringsog fiskeridepartementet, Norges sjømatråd, Helsedirektoratet, Nasjonalt institutt
for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og fiskesalgslagene i Norge. Tiltaket er
basert på, og i tråd med Helsedirektoratets kostråd.
45 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Debatt
Landsmøteresolusjon
Opplæring og utdanning må tas ut av
Tisa- og TTIP-forhandlingene
Folkehøgskoleforbundet er dypt
bekymret over mulige konsekvenser
av de to avtalene det også fra norsk
side forhandles om: frihandelsavtalen for tjenester (Trade in Services
Agreement; Tisa) og Transatlantisk
handels- og investeringspartnerskap
(The Transatlantic Trade and Investment Partnership; TTIP).
Folkehøgskoleforbundet vil
understreke at all grunnleggende og
høyere opplæring og utdanning er
et offentlig gode og ber den norske
regjeringen å arbeide for eksplisitt
å ekskludere all opplæring og utdanning, inkludert folkehøgskole, fra
forhandlingene.
Vi erfarer at voksnes læring er del
av forhandlingene, og vil uttrykke
vår sterke innsigelse mot dette.
Europeisk statistikk for voksenopplæring avdekker en reduksjon i
voksnes læring, hvilket viser at det
allerede er vanskelig å tilrettelegge
rimelige tilbud for voksnes læring.
Folkehøgskoleforbundet erfarer
at det så langt heter at tjenester
som ytes av det offentlige, vil
ekskluderes fra forhandlingene.
Folkehøgskoleforbundet ber om at opplæring og utdanning utelates fra frihandelsavtaler. Her ser vi tusenvis i Madrid demonstrere mot frihandelsavtalen TTIP under
slagordet «Menneskene og jorda er ikke handelsvarer». FOTO MARCOS DEL MAZO/DEMOTIX/CORBIS
Denne type formuleringer er farlig
svake, da de åpner for ulike og til
dels motstridende tolkninger. Folkehøgskoleforbundet sier seg enig i
argumentene til Europeisk organisasjon for voksenopplæring (European
Association for the Education of
Adults; EAEA) og European Trade
Union Committee for Education
(Etuce) om at foreslåtte unntak kun
vil gjelde for tilbud som ytes på ikkekommersiell basis og ikke er i kon-
kurranse med andre tilbydere. Med
andre ord, hvis en del av et lands
utdanningssystem gjøres av private
tilbydere, på kommersiell basis og
eller helt eller delvis er basert på
studie-/deltakeravgift, vil opplæring
og utdanning ikke nyte godt av en
generell eksklusjon. Elementer av
studieavgift er vanlig i både Norge
og i Europa ellers. Dette betyr at formuleringene om unntak er utilstrekkelige og må formuleres på annet vis.
Folkehøgskoleforbundet er også
enige med EAEA og Etuce i at kun å
nevne områder som ikke omfattes av
avtalene (negative list approach) er
risikofylt og bør erstattes av identifisering av områder som omfattes
av avtalene (a positive listing) som
andre handelsavtaler er basert på.
Sistnevnte er mye klarere og vil
redusere konfliktskapende tolkninger i framtiden.
Folkehøgskoleforbundet ber den
norske regjeringen helt og formelt å
ekskludere all opplæring og utdanning, inkludert folkehøgskole, fra
Tisa- og TTIP-forhandlingene. Vi
støtter dermed andre europeiske
organisasjoner som ber om å ekskludere opplæring/utdanning og andre
offentlige tjenester fra disse forhandlingene, og understreker herved
at opplæring og utdanning ikke skal
gjøres til gjenstand i kommersielle
handelsavtaler.
Landsmøtet i
Folkehøgskoleforbundet
Voss folkehøgskole, 3. juni 2015
Til «Mitt tips» i Utdanning 11/2015
Involver foreldrene i videregående skole
Til rektor Ann-Mari Henriksen, som er en av kildene i
«Mitt tips» i Utdanning 11/2015, side 20-21, må jeg
si meg enig i at foreldrene må bli mer involvert blant
elevene som går i videregående skole. Jeg har selv
hatt et barn som strevde i skolen. Alt gikk bra på
barne- og ungdomsskolen, for der ble jeg informert
om hva som foregikk. På videregående var det verre.
Første året gikk det veldig greit. Ungdommen gikk
yrkeslinjen og fikk da prøve seg innen flere praktiske fag. Han likte opplegget og trivdes med lærer
og elever.
46 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
2. året skulle det velges ut et spesialiseringsfag.
Det ble bygg. Han fikk en kontaktlærer, og jeg trodde
at alt var bra. Ved påsketider kontaktet jeg skolen
for å spørre om et par dager fri. Nå viste det seg at
kontaktlæreren var blitt syk og ingen hadde overtatt
hans oppdrag for min sønn. Jeg ble ganske paff. Gutten hadde gått på skolen hver dag, men ikke deltatt
i undervisningen. Han hadde bare vært på skolen og
pratet med elevene i friminuttene. Dette var lærerne
fullt oppmerksomme på, men de hadde ikke foretatt
seg noe. Det ble til at gutten sluttet der og ble for-
flyttet til en annen videregående skole og fikk delta i
et fag det viste seg han likte og trivdes med. Her ble
det poengtert at ingen skulle forlate denne klassen
før de var plassert i arbeidslivet. Og de holdt mål.
Dette ble jeg meget glad og lettet for. I dag er han i
fullt arbeid og på en arbeidsplass han selv har valgt,
der han har vært i flere år og bare hatt lovlig fravær.
Hvem er ansvarlig for elever som faller utenfor
på den måten?
Ingvild Liv H. Fauske
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre
debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er:
Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga
som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei
lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Landsmøteresolusjon
Bærekraftperspektivet skal ligge til grunn
for all utdanning
Det overordnede målet for alle samfunn må være
å bidra til at alle mennesker på kloden kan leve
verdige og meningsfulle liv i balanse med jordens
muligheter og rammer. All menneskelig aktivitet
må være bærekraftig i samtiden og for framtiden,
både kulturelt, økonomisk og økologisk. Derfor må
bærekraftperspektivet være premiss for all skole
og utdanning.
FNs nye globale bærekraftige utviklingsmål
vedtas høsten 2015. Disse er et globalt uttrykk
for hvilke utfordringer vi sammen står overfor og i
fellesskap forplikter oss på å løse i de kommende
årene.
Folkehøgskolen i Norge har som mål å bidra til
å utvikle myndige verdensborgere gjennom personlig, faglig og demokratisk danning. I fjor innledet folkehøgskolene i Norge et samarbeid med
Framtiden i våre hender og professor Tom Tiller
ved Universitetet i Tromsø om prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden. Prosjektet har en ramme på fire år og er det
størst anlagte fellesprosjektet i folkehøgskolen
hittil. Prosjektet er eksternt støttet av Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen. Med aksjonsforskning som endringsstrategi og overgripende
metode er målet å utvikle elevenes kunnskaper,
holdninger og ferdigheter i bærekraft, samtidig
som skolene gjennom miljøledelse arbeider for å
gjøre driften bærekraftig i alle ledd.
Landsmøtet i Folkehøgskoleforbundet peker på
nødvendigheten av at Stortinget og regjeringen
tydeliggjør bærekraftperspektivet som grunnleggende premiss i all opplæring. Landsmøtet vil
også peke på den erfaring som utvikles i folkehøgskolen og hos samarbeidspartene i bærekraftprosjektet, en kompetanse som kan bidra til å
videreutvikle gode måter å undervise i bærekraft
på i annen opplæring, samtidig som aktivitetene
bidrar til å nå de nye utviklingsmålene.
Folkehøgskoleforbundets landsmøte
Voss folkehøgskole 3. juni 2015
MASTER I UTDANNINGSLEDELSE
Har du høye ambisjoner på vegne av dine elever?
Masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS, Universitetet i Oslo, er et studium som
passer for deg som vil være med på å forme framtidens skole.
Dette studiet oppnådde meget høy score på studiebarometer i 2013 og 2014.
6WXGLHWIRNXVHUHUSn
• Ledelse av endring og innovasjon • Prosess- og resultatstyring • Ledelse på alle nivåer i
VNROHQ‡.RQÀLNWKnQGWHULQJRJWLOOLWVE\JJLQJ‡3URIHVMRQDOLWHWRJO ULQJSnDUEHLGVSODVVHQ
Fagmiljøet i utdanningsledelse ved ILS har gjennom 12 år bygd opp et populært
og anerkjent mastergradstilbud og utgjør det tyngste fagmiljøet på dette feltet i Norge.
$OWRPV¡NQDGVIULVWRJRSSWDN¿QQHUGXSnKMHPPHVLGHQYnU
www.uio.no/studier/program/utdanningsledelse-master/opptak
Søknadsfrist: 15.oktober
47 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Debatt
Lønn
Frihet og samarbeid i skolen trues
Under lærerstreiken i fjor forsikret
kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen oss om at han ikke ville
være «løpende kommentator til
forhandlinger som skal være frie»
(Adresseavisen 21.06.14). Tvert
imot var han og statsminister Erna
Solberg stumme og passive som
østers, selv om partssamarbeidet åpner for at også en tredje
part, nemlig staten, kan gripe inn i
prosessen.
Selv om konflikten i fjor ikke
først og fremst gjaldt lønn, men ny
arbeidstidsavtale, er det merkelig at regjeringen nå lanserer et
pilotprosjekt med lærerspesialister helt utenfor all folkeskikk
i forhandlingssammenheng. En
lærerspesialist skal kunne få inntil
48.000 kroner i lønnstillegg og
redusert antall undervisningstimer
for å være oppdatert, lede forsøk
og drive med informasjon innen sitt
fagfelt. Statistisk sentralbyrå/Teknisk beregningsutvalg har i mange
år dokumentert at lærerne har hatt
en mindrelønnsutvikling i forhold
til andre med like lang utdanning
helt siden tidlig på 1970-tallet.
Men i stedet for å gi alle lærerne
en solid lønnsøkning, som også
ville hjelpe rekrutteringen til yrket,
kastes det nå noen slunkne «kjøtt-
bein» inn i skolegården, slik at
noen få strebere kan slåss om dem.
Anne Finborud, leder i Skolenes
Landsforbund, sier at «ordningen fratar lærerorganisasjonene
forhandlingsretten. Regjeringen
sitter ikke med retten til å drive
lønnsforhandlinger med lærerne»
(Utdanning 19.06.2015). Hva skjer
med den kollektive arbeidsgleden,
dugnadsinnsatsen og fellesskapsfølelsen blant lærerne hvis denne
ordningen etter hvert blir permanent? Er det meningen å lage enda
mer splittelse i skolesamfunnet?
Når Røe Isaksen ikke vil være en
løpende kommentator, regner jeg
med at han heller ikke vil være en
«snikende manipulator», eller hva?
I tillegg har kunnskapsministeren nå oppnevnt et ekspertutvalg,
først og fremst av professorer,
som «skal bidra til å løse tillitskrisen mellom lærerorganisasjonene
og arbeidsgiversiden (KS)». Det
er jo blitt vanlig de siste tiårene
at lærerne selv og andre med lang
praktisk erfaring fra skolen er
blitt spilt ut over sidelinjen i slike
sammenhenger. Leder av utvalget,
Thomas Dahl, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet, sier at meningen med
utvalget er å «finne en middelvei
Hva skjer med den kollektive arbeidsgleden, dugnadsinnsatsen og fellesskapsfølelsen
blant lærerne hvis ordningen med lærerspesialister blir permanent, spør innsenderen.
FOTO BERIT ROALD, NTB SCANPIX
som kan samle partene» (begge
sitater fra Utdanningsnytt.no
27.07.2015). Hva er vitsen med
dette når lærerne har sagt at på tillitsfronten og i saken om arbeidstid har de ikke noe mer å gi før
arbeidsgiver anerkjenner lærernes
selvforståelse og læreryrkets
egenart? Skal en fjerde part inn i
forhandlingene?
Roald Killingbergtrø
Til: «Ny ledelse i Utdanningsforbundet» i Utdanning 12/2015
Einig i at leiinga bør gå
Eg les Olav A. Drevland sitt framlegg «Ny leiing
for Utdanningsforbundet» i Utdanning 12/2015,
side 47, om at leiinga i Utdanningsforbundet
bør gå. Eg har tenkt den same tanken. Leiar og
leiarar på fylkesnivå som hadde så liten kontakt
med grasrota at dei godtok tilbodet frå KS, bør
trekkja seg! Det kan verka som om kontakten
48 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
oppover er betre enn nedover i organisasjonen,
og minner om «kameraderi» på toppen. Avtalen
som til slutt vart godteken, var utruleg «krøkket». Dersom heile kollegiet var samd, kunne
ein gjera det ein ville, før også. Etter ein masse
møte og forhandlingar kan ein etter den nye
avtalen enda opp med «status quo». Kampviljen
var stor nok til å ikkje drøfta meir binding, med
mindre lærarstaben ynskte det! Møte kostar tid
og pengar; og dei fleste lærarar går vel på nok
møte?
Steinar I. Bergo | pensjonert lektor
Rett
på sak
Vidaregåande skule
Vil kutte 12
millionar
Fylkespolitikarane vil kutte 12 millionar kroner
direkte av lønnsmidlane til lærarane ved dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane frå hausten 2016.
Dette dramatiske kuttet vart lagt inn i økonomiplanen under fylkestinget i juni. Innsparinga vil råke
elevane og kvaliteten til skulane i fylket.
Dei same politikarane skryt av dei fantastiske
resultata til dei vidaregåande skulane i fylket.
Så mykje som 5 prosent av undervisingstimane
skal nyttast til anna enn fagundervising. Færre lærarar skal gjere same jobben som i dag. Vikartimane
skal lønnast dårlegare enn no. Over 20 årsverk skal
bort.
Elevar og føresette må rope eit varsku, og elevorganisasjonane må engasjere seg. Elevane har krav på
eit bestemt timetal undervising.
5 prosent av undervisingstimane skal fyllast opp
med aktivitetsdagar, fjellturar, skidagar, teaterframsyningar, skuleavslutning og psykisk helse mellom
anna. Opplæringsavdelinga til fylket kallar dette så
fint «bortfall av undervisingstimar» og peikar på at
dette allereie skjer i dag. Men i dag vert slike aktivitetar alltid ein del av undervisinga fordi lærarane er
med.
Vi lærarar har også den generelle delen av læreplanen å halde oss til, i tillegg til fagplanane. Vi
skal utdanne det «heile mennesket» og gjere gagns
menneske.
Vedtaket reiser minst tre svært prinsipielle
spørsmål:
a) Kan politikarane vedta eit endå større prosentvis bortfall av undervisingstimar ved å auke talet på
fjellturar og skidagar endå meir?
b) Kva er i så fall undervising?
c) Skal lærarane arbeide dugnad for 12 millionar
kroner, for nokon må vel vere med elevane i slike
alternative aktivitetar også i framtida?
Fylkestinget er på tynn is. Opplæringsavdelinga til
fylket skal sikre både at elevane får si rettmessige
undervising og at kvaliteten er god, og må også seie
klart ifrå om at eit slikt kutt ikkje er aktuelt.
Snart er det val, og det vert spennande å sjå kva
for parti som vil satse på skulen denne gongen. Planen skal nemleg til ny handsaming i budsjettarbeidet
seinare i haust. Dei nyvalde fylkespolitikarane kan
lett sette strek over dette kuttframlegget.
Jon Holsvik Sørland | Leiar i Utdanningsforbundet
ved Flora vidaregåande skule
Resultatlønn
Galskap satt i system
Gro Reppen
lektor
FOTO PRIVAT
Jeg kan ikke fatte og begripe at
noen vil innføre resultatlønn,
hvis man tar utgangspunkt i
elevens beste.
Et politisk Høyre-styrt forsøk igangsettes i Oslo, der lærerlønnen knyttes direkte
til resultater elever får på nasjonale prøver.
Fra et strategisk overordnet politisk ståsted
kan jeg skjønne at et slikt tiltak kan være
interessant å gjennomføre. Men syretesten er
om dette forsøket er bra for elevene i klasserommet og deres læringsmiljø. Jeg tenker
nei. Hvorfor?
Fordi jeg har jobbet i en bransje som har
praktisert og praktiserer både individuelle
bonuser og gruppebonuser i tillegg til fastlønn: bank og finans. En bransje jeg har forlatt av ulike grunner. Én av grunnene er at jeg
ikke motiveres av et system som fremhever
noen enkeltansatte veldig og gir disse store
pengepremier, når faktum er at organisasjonen og medarbeiderne totalt gjør at organisasjonens mål nås.
Det er det kollektive limet i organisasjonen
som fremmer innsats og samhold i det lange
løp, og som sikrer at seirer nås. Om vi ser
til idretten og de fantastiske prestasjonene
som skijentene har oppnådd, sier gulljentene Marit og Therese, ifølge NRK, tydelig at et godt kollektivt system der mange
er med i bredden, er suksessfaktoren for å
skape enere i verdensklasse. Hvem kan vite,
i barnehagen og i grunnskolen, hvem disse
enerne er?
Jeg var nylig til stede under de litterære festspillene i Bergen og hørte festspilldikteren
Øyvind Rimbereid fortelle fra sin oppvekst.
Han fortalte at han ikke var spesielt god til å
skrive som barn. Rimbereid, som har mottatt
en rekke anerkjente litterære priser, begynte
å småskrive som 18-åring. Med systemet i
Oslo-skolen er det faktisk mulig at slike som
Rimbereid blir tatt ut av klassen under nasjonale prøver i norsk. Fordi lærerne fryktet at
han ville trekke klassens resultat ned. Og et
dårlig klasseresultat betyr at lærerens individuelle tillegg, les bonus, glipper.
Jeg kan ikke fatte og begripe at noen vil ha
et slikt system, hvis man tar utgangspunkt
i elevens beste. Ifølge Kunnskapssenter for
utdanning (en del av Forskningsrådet) finnes
det ikke forskningsmessig grunnlag for å si at
prestasjonslønn fungerer for lærere.
Politikerne bør tenke seg nøye om før de
innfører resultatlønn i skolen basert på kriterier som nasjonale prøver. Vi bør også alle
lytte til dem som er med elevene hver dag:
lærerne. De lærerstemmene som når ut til
offentligheten poengterer at de ikke vil ha
resultatlønn basert på elevprestasjoner i klassene. Kompetente lærere har ikke lyst å ta en
ung Rimbereid ut av norskklassen under de
nasjonale prøvene. Majoriteten av lærerne er
opptatt av å sikre at alle elever får ta ut sitt
potensial når de er klare for det. Enten det er
i barneskolen, ungdomsskolen, videregående
skole eller senere. Det skal vi foreldre være
glade for. Norge er tjent med slike lærere. Med
dem unngår vi et system i skolen som kan
bidra til en samfunnsmessig galskap vi alle
vil merke ringvirkningene av.
49 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Kronikk
Den kunnskapsinformerte læreren
må ha metodefrihet
Kari Smith
professor i pedagogikk
ved Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet
Uten et profesjonelt handlingsrom basert på tillit til
profesjonen, tror vi det vil
bli uinteressant å bli lærer.
FOTO PRIVAT
Marit Ulvik
førsteamanuensis
i pedagogikk ved
Universitetet i Bergen
FOTO UNIVERSITETET I BERGEN
ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected]
Evidensbasert forskning bør gi føringer for hvordan lærerne underviser, hevder Thomas Nordahl
i en kronikk i Utdanning nr. 10, 2015. Han argumenterer mot Ragnhild Lied, som har uttalt at
lærere må ha frihet til å velge metoder og fremgangsmåter de har tro på. Nordahls argumentasjon gir oss assosiasjoner til 1970-80-årenes USA
og England, hvor sentrale føringer var så sterke
at læreplanene ble ansett for å være «teacher
proof» og for å minimalisere lærernes innflytelse
på undervisningen i klasserommene (Macdonald,
2003). Riktignok nyanserer Nordahl sine synspunkt og ser ikke vekk fra det lærere har erfart
og tror på, men sier at lærerne ikke må bygge på
dette alene. I mye av det han skriver, kan det likevel virke som om Nordahl uttrykker mistillit til
lærerne og deres vurderingsevne.
Nordahl glemmer å nevne en faktor som vi
mener er vesentlig, nemlig at lærere har en solid
profesjonsutdanning. Det innebærer at de ikke
praktiserer yrket ut fra «common sense», men ut
fra det Grimen og Molander (2008) kaller et informert skjønn som bygger på teoretisk og praktisk
forskningsinformert kunnskap. På samme måte
som andre profesjoner har lærere en verktøykasse
de velger metodene fra. Denne verktøykassen må
de jevnlig få mulighet til å oppjustere. Profesjonelt
skjønn utøves innenfor praksiser som anvender
generell kunnskap på enkelttilfeller (ibid.). Det
betyr at det både finnes bestemte kunnskaper og
et rom for tolkning og usikkerhet. Ikke alle utøver skjønnet på en god måte. Det vil skje innenfor
alle profesjoner. Gode diskusjoner i et kollegialt
fellesskap kan bidra til å sikre skjønnet. Det er et
lederansvar å bidra til at dette skjer.
«Nordahl glemmer å
nevne en faktor som
vi mener er vesentlig,
nemlig at lærere har en
solid profesjonsutdanning.»
50 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
En profesjons-kunnskapsbase vil stadig utvikles, og ny forskning vil komme til. Forskningsbaserte føringer som lærerne eventuelt vil få i dag,
vil ikke ha samme forskningsverdi om noen år.
Forskning og kunnskap, også om undervisning,
er i en dynamisk og fortløpende utviklingsprosess. Samtidig foretrekker vi å snakke om forsknings- eller evidensinformert praksis heller
enn evidensbasert praksis. Evidensbasert fors-
kning er ikke et enkelt og entydig begrep som
det kan virke som ut fra kronikken, der det blir
sagt at evidens handler om det som virker. Krav
om evidensbasert praksis kommer fra somatisk
medisin, der randomiserte kontrollerte eksperiment rangerer høyest på hier-arkiskalaen (Bøe,
2007). Eksperiment i kontrollerte omgivelser gir
imidlertid ikke nødvendigvis svar på utfordringer i komplekse og kompliserte situasjoner som
undervisning. Mens kontrollerte forsøk er en
vanlig forskningsmetode innenfor naturvitenskap, har en innenfor sosialvitenskapene å gjøre
med lokale vilkår som begrenser generalisering
og teoribygging. Hver lokale kontekst er forskjellig
og krever ulike program. Omfattende teorier og
generalisering innenfor utdanning blir derfor ofte
mislykkede (Berliner, 2002). Dette er årsaken til
at kvalitativ forskning har blitt så viktig innenfor utdanningsforskning. Vi har å gjøre med unik
kompleksitet, der det ofte kreves kunnskap om
det partikulære, like mye som om hva som virker
på tvers av kontekster (ibid.). I USA har en lang
erfaring med såkalt evidensbasert praksis knyttet
til «No child left behind»-politikken. Politikken
bidro til at undervisningen fikk et smalere fokus
knyttet til det som ble målt i tester (Barrett, 2009).
Bøe (2007) spør om vi kan tenke oss et utvidet
evidensbegrep der ulike typer forskning og kunnskap kan trekkes inn. I tillegg til evidens fra forskning trekker han inn evidens fra erfaring. Å dra
veksler på ulike typer kunnskap kjenner vi også
gjennom de aristoteliske begrepene episteme, techne
og phronesis. Enkelt sagt er episteme den generelle
kunnskapen, techne de tekniske ferdighetene/
praksisen. De to samspiller og bidrar til å utvikle
hverandre. Sentralt står imidlertid phronesis, den
praktiske klokskapen. Denne utvikles gjennom
erfaring og vil alltid være påvirket av både episteme og techne. Det innebærer at når lærere skal
vurdere forskningsbasert kunnskap, vil de dra
veksler på praktisk klokskap.
Vi er enige med Nordahl i at det er en lang vei
fra forskningsbasert kunnskap til pedagogisk
praksis. Den forskningsbaserte kunnskapen må
modifiseres. Det krever ifølge Nordahl god innsikt
i og forståelse av forskningsbasert kunnskap, og,
vil vi hevde, av pedagogisk praksis. I forskningslitteraturen problematiseres forholdet mellom
forskningsevidens og politiske beslutninger, og
det vises til hvor vanskelig koblingen mellom en
intervensjon og effekten av den er (Sandersen,
2003). Det er vanskelig å vite hva som virket for
hvem under hvilke omstendigheter og hvorfor, og
det er lett å legge for stor vekt på årsak-virkning. >
Kronikk
«Profesjonelle handlinger følger likevel ikke gitte
oppskrifter, de forholder seg til konkrete og unike problem
der læreren foretar en helhetsvurdering og drar veksler på
erfaring og praktisk klokskap.»
Den teoretiske kunnskapen må balanseres av den
praktiske, særlig innenfor undervisning hvor ikke
to klasser er like, men berikes av ulike individ med
ulik bakgrunn og ulike behov. I sin praksis må
læreren da bruke sin kunnskap om situasjonen og
erfaring med klassen. Sanderson ser som en fare
med evidensbasert praksis at den kan komme til
å ekskludere praktisk visdom og verdistandpunkt.
Et viktig spørsmål for lærere er først og fremst
hva som er formålstjenlig for disse barna under
disse omstendighetene, mer enn hva som er mest
effektivt (ibid.). Hellesnes (1992) skriver i sitt klassiske essay «Ein utdana mann og eit dana menneske» om «vitenskapeleg toskeskap og folkeleg
visdom». Den som tar i bruk forskningsbasert
kunnskap uten å dra veksler på erfaringsbasert
kunnskap, kan stå i fare for å fremme nettopp
«vitenskapeleg toskeskap».
Den tause kunnskapen er blitt usynlig i det
moderne teoribegrepet (Dahlin, 1993). Denne
var tydelig i phronesis. Med teknologisk rasjonalitet tones følelser ned. Overført til lærerarbeid
glemmer en det estetisk-etiske aspektet. Lærerarbeid kan også sammenlignes med utøvende
kunst. Ingen vil hevde at kunstnere må bruke
de metodene som virker, som er mest effektive.
Gode lærere som er nærværende i de aktuelle
situasjonene med alle sine sanser, må få et handlingsrom til å utøve yrket på en profesjonell måte
etter informert skjønn. Noe annet er å forsøke
å kontrollere det som ikke lar seg kontrollere.
I denne sammenheng gleder vi oss stort over et
forskningsprosjekt som Høgskolen Stord Haugesund har fått midler til fra Forskningsrådet og som
er knyttet til å undersøke improvisasjon i undervisning (http://www.hsh.no/fou/fouprogram/
praksis-fou/imte.htm).
Undervisning som et etisk anliggende blir nedtonet av Nordahl, som hevder at verdier gir få
praktiske føringer, og dessuten er det tverrpolitisk enighet om overordnede mål for utdanningssystemet. «Det vi mangler, er ikke verdier, men
kunnskap», skriver Nordahl. Dette står i kontrast
til forskningslitteraturen, der det understrekes at
både hva lærere gjør og tenker er moralsk ladet
(Bullough, 2011). Det vil si at verdisyn påvirker
praksis. Selv om det synes som det er politisk
enighet om de overordnede målene i norsk skole,
finner vi i vår forskning på nyutdannede lærere at
de opplever en spenning mellom ulike verdisyn.
52 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Markedstenkningens begreper og logikk synes å
ha fått stor plass på bekostning av mål som ikke lar
seg måle som produkt. Det betyr ikke at en skal se
vekk fra skolens kvalifiserende funksjon, men det
finnes også andre mål. En nyutdannet lektor med
en sterk faglig identitet sier etter sitt første år i skolen: «Det er ikke bare hva de lærer som er viktig.
Det er også viktig hvordan de lærer. Og de lærer jo
mye mer enn bare faget. De skal jo ikke bare lære
årstall, navn på perioder, forfattere eller grammatikkregler, de skal jo lære om livet og virkeligheten» (Frida i Smith, Ulvik & Helleve, 2013, s. 145).
Når det blir argumentert for at noen strategier
virker, mener vi at det også må rettes oppmerksomheten mot hva de skal være effektive for.
Målet for læring er ikke trivielt. Forskning vil aldri
kunne gi svar på hva formålet med utdanning skal
være. Metode betyr veien til målet, og det er viktig
å ha klart for seg hva målet er. Det er heller ikke alt
som virker, som er ønskelig. Og mest sannsynlig
finnes flere veier til samme mål.
Lærere møter hele tiden ubestemte situasjoner.
Nordahl peker på hvor mange avgjørelser lærere
må ta. I mange av disse situasjonene finnes verken
riktige løsninger eller vaner en kan følge. Da må
lærere prøve og feile, de må kunne tenke framover og eksperimentere med ulike muligheter.
Forskning kan fortelle oss noe om hva som virker, kan gi oss oversikt over muligheter og kan
hjelpe oss å handle mer intelligent. Profesjonelle
handlinger følger likevel ikke gitte oppskrifter, de
forholder seg til konkrete og unike problem der
læreren foretar en helhetsvurdering og drar veksler på erfaring og praktisk klokskap.
Vi ønsker at elever skal ha best mulig læringsutbytte, hevder Nordahl. Han ønsker at en skal utvikle standarder og redskaper som skal sette klare
rammer for undervisning. Innenfor disse rammene kan lærere velge. Er det ikke slik vi allerede
har det? Nordahl viser videre til skoler og kommuner som har oppsiktsvekkende gode resultat,
vi leser dette som målbare resultat. Det er fint at
elever presterer, men det er også grenser for hvor
ambisiøse vi skal være når det gjelder slike resultat. Mange norske elever trives på skolen, men det
er i dag et økende press på å prestere og å dokumentere resultat. Lærere rapporterer om stressede
elever og press på å være flink. Vi vil minne om
hva Hilde Sandvik skrev i BT (2014,18.07):
«I det siste har eg tenkt at det er noko tamt,
flinkt og tilpassingsdyktig i det samfunnet vi lever
i ...Ved å tilpasse seg kan ein gjerne få gode karakterar, men det er aldri tilpassingsdyktigheit som
har brakt verda framover. For å bli god kan det til
og med vere avgjerande at ein ikkje er så vellukka
i alt. Få einarar er det.»
Vi ønsker oss lærere som handler ut fra det de tror
på. Det de tror på, baserer seg ikke på «common
sense» og synsing, men på en metodisk verktøykasse lærere har med seg fra utdanningen og som
stadig blir utvidet. Vi ønsker oss lærere som får
tilgang til forskningsbasert kunnskap, og vi ønsker
et tett samarbeid mellom lærere og universitet og
høgskoler til glede for begge parter. Disse får da
direkte tilgang til hverandres kunnskaper uten
å gå veien om innleide konsulenter uten forskningskompetanse og som betales i dyre dommer
for å formidle populariserte versjoner av andres
forskning. Ikke minst hviler læreres skjønnsmessige vurderinger på erfaringer og den praktiske
kunnskapen yrkesfellesskapet utvikler sammen.
Lærerne vi ønsker oss, vurder nye innspill, men
lar seg ikke styre av noen som hverken har pedagogisk utdanning eller erfaring fra et klasserom,
som tilfellet vil være for mange forskere. Det er
når den forskningsbaserte kunnskapen og den
erfaringsbaserte kunnskapen spiller sammen at
vi kan få gode prosesser i skolen. Vi ønsker oss
videre lærere som lar seg styre av verdier, ikke av
hva som er effektivt og som kan telles.
Hvis lærerne blir fortalt hva de skal gjøre, trengs
ikke profesjonsutdanning. Uten et profesjonelt
handlingsrom basert på tillit til profesjonen, tror
vi det vil bli uinteressant å bli lærer. Lærere finner
meningen i jobben når den samsvarer med deres
egen læreridentitet (Day, Stobart, Sammons &
Kington, 2006). Hva er det som gjør at en stoler på
at leger bruker adekvate metoder og ikke lærere?
Også i helsevesenet finnes feilbehandling. Vi må
ikke være redde for å stille høye inntakskrav for
lærerutdanningen. Utdanningen skal være forskningsrettet, men da må vi også stole på lærerne og
innvilge dem en stor grad av autonomi.
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
[email protected].
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
Litteratur:
Barrett, B. D. (2009): No Child Left Behind and the
Assault on Teachers’ Professional Practices and
Identities. Teaching and Teacher Education, 25,
1018–1025.
Bullough, R.V. (2011): Ethical and Moral Matters
in Teaching and Teacher Education. Teaching and
Teacher Education, 27(1), 21–28.
Bøe, T.B. (2007): Evidensbasert praksis i psykisk
helsearbeid. Kan innenfra-perspektivet og brukerkunnskap gis plass i evidensbegrepet. Tidsskrift
for psykisk helsearbeid, 2, 194–202.
Dahlin, B. (1993): Lärarbildningen och den estetiskt-etiska aspekten av lärares yrkeskunskap.
I J. Cederstrøm m.fl.: Lærerprofessionalisme.
København: Unge pædagoger.
Day, C., Stobart, G., Sammons, P. & Kington,
A. (2006): Variations in the Work and Lives of
Teachers: Relative and Relational Effectiveness.
Teacher and Teaching: Theory and Practice, 12 (2),
169–192.
Grimen, H., & Molander, A. (2008): Profesjon og
skjønn.
I A. Molander & L. I Tærum (red.): Profesjonsstudier.
Oslo: Universitetsforlaget, 179–196.
Hellesnes, J. (1992): Ein utdana mann og eit dana
menneske. Framlegg til eit utvida daningsomgrep.
I E.L. Dale (red.), Pedagogisk filosofi. Oslo: Gyldendal.
Macdonald, D. (2003): Curriculum Change and the
Post-modern World: Is the School Curriculumreform Movement an Anachronism? Journal of
Curriculum Studies, 35(2), 139–149.
Sanderson, I. (2003): Is it ‘What Works’ that Matters? Evaluation and Evidence-based Policy-making.
Research Papers in Education, 18(4), 331–345.
Sandvik, H. (2014, 18. juli): Ope brev til ein son (13).
Bergens Tidende.
Smith, K., Ulvik, M., & Helleve, I. (2013): Førstereisen. Lærdom hentet fra nye læreres fortellinger.
Oslo: Gyldendal.
GJØR EN FORSKJELL I VERDEN
BLI MED PÅ SOLSIKKEAKSJONEN 2015!
Bli med Karsten og Petra
på årets Solsikkeaksjon!
Gratis materiell til barnehager
Solsikkeaksjonen er en solidaritetsaksjon for barnehager i Norge.
Sammen gir vi noen av verdens mest sårbare barn muligheten til å
vokse opp i et trygt hjem i Zimbabwe.
Alle barnehager som deltar på Solsikkeaksjonen mottar en pakke med
YnUWEDUQHKDJHPDWHULHOOKHOWJUDWLV0DWHULHOOHWEHVWnUDY¿OPHU
LQVSLUDVMRQVKHIWHU&'PHGVROVLNNHPXVLNNRJP\HPHU
Mer enn 700 barnehager bidrar til
SOS-barnebyers arbeid.
Bli med dere også!
Meld på din barnehage på:
sos-barnebyer.no/solsikkeaksjonen
53 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Annonser Øst-Norge/Kurs
STILLING LEDIG
Velkomen til nasjonal konferanse
MED MEISTRING
SOM BALLAST
Clarion Hotel Energy, Stavanger
2. – 3. november 2015
KORLEIS KAN LANDBRUKET OG
KONTAKT MED DYR OG NATUR GJE
MEISTRING OG HELSEGEVINST?
Det blir fokus på utsette born og unge og bruk av
alternative opplæringsarenaer.
Blant målgruppene for konferansen er:
• Leiarar og tilsette innan oppvekst/skulesektor
• Aktuelle kompetansemiljø, politikarar m.fl.
Meir informasjon og påmelding:
www.fylkesmannen.no/Rogaland/Kurs-og-konferansar/
Buskerud fylkeskommune har ansvar for viktige
samfunnsoppgaver som videregående opplæring, samferdsel, tannhelsetjenester, regional planlegging, kultur
og kulturminnevern. Fylkeskommunen har 2350 ansatte,
og er en politisk styrt organisasjon med fylkestinget som
øverste folkevalgte organ.
LERBERG SKOLE- OG KOMPETANSESENTER
UNDERVISNINGSINSPEKTØR
OG UNGDOMSSKOLELÆRER
Vi ved Lerberg skole- og kompetansesenter i Hokksund søker to nye medarbeidere, en undervisningsinspektør og en ungdomsskolelærer til faste stillinger.
Vi jobber med grunnskoleopplæring i statlige helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner, og våre elever
kommer fra hele grunnskolen med hovedtyngde på
ungdomstrinnet.
Søknadsfrist 25.09.2015
For utfyllende stillingsutlysning og elektronisk
søknadsskjema se www.bfk.no/ledigestillinger
www.bfk.no
54 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Skaper resultater gjennom samhandling
Arrangør
Fylkesmannsembeta
på Sør- og Vestlandet
Juss
Bente Schei Ystehede |
Advokat i Utdanningsforbundet
FOTO INGER STENVOLL
Lov
og
rett
Fusk eller ikke?
Universitetet i Bergen beskyldte
en jusstudent for fusk under eksamenen
i forvaltningsrett i 2012.
Den tidligere studenten har kjempet i tre år for å renvaske
seg fra beskyldninger om fusk. Høyesterett behandler i disse
dager saken, og den endelige dommen kan få konsekvenser
både for studenter og avvikling av eksamen. Studenten tapte
saken i tingretten, men i lagmannsretten fikk han fullt medhold. Lagmannsretten konkluderte med at fuskebegrepet
ikke er «velegnet som angivelse av et objektivt gjerningsinnhold», retten påpekte at loven mangler en definisjon av
begrepet fusk. Av dommen fremkommer det at lagmannsretten er av den oppfatning at dette kan utgjøre et betydelig
rettssikkerhetsproblem.
Fuskesaker blir behandlet av klagenemnder ved lærestedene. I
disse sitter det representanter for både ansatte og studenter.
Vedtak i disse klagenemndene kan påklages til Felles klagenemnd. Felles klagenemnd behandlet i 2013 tilsammen 51
fuskesaker. 23 av sakene gjaldt plagiat, 22 saker dreide seg
om bruk av ulovlige hjelpemidler og 6 saker om ulovlig samarbeid. Det reageres vanligvis med annullering av eksamen og
utestengelse fra lærestedet i opptil ett år, avhengig av hvor
alvorlig klagenemnda ser på saken.
Det finnes ingen entydig felles definisjon av fusk, men de
fleste lærestedene har en praksis der fusk eller forsøk på fusk
regnes som å besitte, nytte eller forsøke å nytte andre hjelpemidler enn det som er tillatt.
De faktiske hendelsene i denne saken er det ikke uenighet om.
Da studenten tok eksamen, fikk han og de andre studentene
gå inn i eksamenslokalet 40 minutter før start. Dette er vanlig praksis. Så ble studentene bedt om å forlate lokalet for
en bokkontroll, denne gjennomføres som stikkprøver. Under
denne kontrollen ble det funnet et notat med informasjon om
ulike dommer på pulten til studenten, og da han kom tilbake, lå
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
det en lapp på pulten som fortalte at notatet var konfiskert.
Universitets- og høyskoleloven slår fast at eksamen kan
bli annullert dersom studenten forsettlig har forsøkt å fuske,
eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse
med gjennomføring av eksamen. Rettslig sett er dette imidlertid ikke enkelt. Loven gir ikke noen definisjon av hva som
er fusk og hva som kan beskrives som grovt uaktsomt eller
ikke. Vi får håpe at Høyesterett ved sin behandling av saken vil
komme med noen retningslinjer.
Det er første gang siden 1960-tallet at Høyesterett får en
slik sak på bordet.
Universitetet i Bergen beskylder ikke den tidligere studenten
for å ha hatt til hensikt å bruke notatet, som han glemte å
fjerne fra pulten før bokkontrollen, under eksamen. Regjeringsadvokaten, som representerer Universitetet, har heller
ikke lagt til grunn at han bevisst gjorde dette. Høyesterett
må avgjøre om denne typen forglemmelse kan beskrives som
grovt uaktsom og dermed straffbar.
Studenten dro ikke noen fordel av hjelpemidlene under
eksamen i og med at notatene ble oppdaget under bokkontrollen før eksamensoppgaven ble utdelt.
Universitetet mener at loven ikke krever at det oppnås en
fordel, og at det forelå «fullbyrdet fusk» i og med at de anser
at eksamenen starter idet kontrollen begynner.
«Loven gir
ikke noen
definisjon av
hva som er
fusk og hva
som kan
beskrives
som grovt
uaktsomt
eller ikke.»
Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at det studenten
hadde gjort, ikke hadde noe element av «uredelig eller uhederlig adferd egnet til å oppnå en uberettiget fordel». Universitetet er av stikk motsatt oppfatning og beskriver hendelsen
som «et alvorlig tilfelle», som ikke forekommer ofte. Dersom
dommen fra lagmannsretten blir stående, kan det bli innført
nye eksamensrutiner ved universitetene. Herunder grundigere
kontroll av studentene før de får gå inn i eksamenslokalet,
flere vakter, tidligere oppmøte for studentene og dermed økt
stressnivå.
Da gjenstår det bare å se hva Høyesterett kommer frem til –
avgjørelsen er like rundt hjørnet!
55 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Terje Skyvulstad | 1. nestleder
FOTO STIG BRUSEGARD
Kampanje mot mobbing
Denne uka gjennomføres årets kampanje for Manifest mot mobbing. «Gjør en forskjell» er kampanjens hovedbudskap. Til tross
for at trivselen til det store flertallet av elever i norsk skole
synes å være høyere enn i de fleste andre land, er det fortsatt
altfor mange som melder at de blir mobbet. Fordi alle barn skal
ha rett til en trygg barnehage- og skolehverdag fri for mobbing,
må problemet tas på største alvor. Før sommeren leverte Djupedal-utvalget sin utredning hvor de analyserer dagens situasjon
og foreslår en rekke tiltak. Høringsfristen gikk ut rett før ferien,
og det er nå opp til regjeringen å følge opp forslagene fra utvalget og synspunktene fra høringsinstansene.
De fleste vil være enige i at det er utfordrende å bli kvitt mobbing og å løse mobbesaker. Det har mange årsaker. Mobbing er
knyttet til utprøving og utfordring av sosiale koder blant barn
og unge, og mange voksne er ikke gode forbilder. Opplevelsen
av mobbing har et sterkt subjektivt preg. Mobbing foregår ofte
i det skjulte, og det er vanskelig for barn og unge å fortelle om
mobbing på grunn av skjulte trusler om utstøting eller andre
maktovergrep. Dessuten har de som mobber ofte selv personlige og sosiale utfordringer.
Men det brede mandatet som norsk skole har, gjør det likevel
umulig å ikke ta oppgaven med å bekjempe mobbing på alvor,
heldigvis. Arbeidet består av to hoveddeler som begge er like
viktige. Det ene handler om forebygging. Arbeidet med å utvikle
et godt psykososialt arbeidsmiljø er utrolig viktig; ikke bare for
å forebygge mobbing, men fordi det er en så viktig forutsetning
for å oppnå gode læringsresultater. Dette gjelder selvfølgelig
i arbeidet med utvikling av faglige kompetanser. Men kanskje
enda viktigere er det i arbeidet med de ikke målbare læringsmålene som sosiale ferdigheter og utvikling av empati. Arbeid
med slike læringsmål er nesten umulig i et miljø som preges av
mobbing.
56 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet er en fellesoppgave for hele skolen: ledere, lærere, elever og andre ansatte.
Det finnes mye kompetanse og erfaringsbasert kunnskap på
mange skoler om hvordan man kan oppnå gode resultater. Her
har lokale skolemyndigheter og ledere et stort ansvar for å lage
opplegg for å systematisere, formidle og gi tid til å tilegne seg
slik kompetanse. Vi har mindre tro på skreddersydde tiltakspakker som selges kommersielt. I dette arbeidet er det ikke slik
at «one size fits all».
Den andre hoveddelen av arbeidet handler om god og rask saksbehandling av enkeltsaker. Det er ikke nok å ha gjennomført
generelle og gode forebyggende tiltak. De kan uansett ikke gi
noen garanti for at ikke enkelttilfeller av mobbing likevel vil
dukke opp. På grunn av de alvorlige belastninger mobbing ofte
medfører for de som er offer for slik krenkende adferd, er det
viktig at alle skoler ikke bare har gode planer, men gode rutiner
for å behandle slike saker. Opplæringsloven stiller strenge
krav til denne saksbehandlingen. Det viser de nye tilfellene
hvor skoleledere ilegges bøter eller får påtaleunnlatelse fordi
saksbehandlingen til den enkelte skole i mobbesaker har vært
mangelfull.
Her har både lokale skolemyndigheter og skoleledernes organisasjoner et ansvar for å heve kompetansen til våre skoleledere.
Arbeidet med dette bør startes snarest dersom det ikke allerede er tatt tak i lokalt.
Utdanningsforbundet har beklaget at Djupedal-utvalget ikke
hadde som mandat å vurdere forhold som gjelder mobbing i
barnehagen. Beklagelsen skyldes at tilløp til mobbing og annen
asosial adferd ofte kan oppdages allerede i barnehagen. Derfor
bør også tiltak i barnehagen inkluderes i regjeringens satsinger
for å forebygge mobbing.
«Opplæringsloven
stiller strenge
krav til saksbehandlingen.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Arun Ghosh, Anne Karin Sæther, Heidi Thaulow Harto og Stig Brusegard
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Én styrer i hver barnehage
Tittel
Xxxx
Xxxx
Tittel
I flere år har lokallaget og fylkesstyret i Hedmark kjempet mot
sammenslåing av barnehager i Kongsvinger kommune. I sommer
opphevet fylkesmannen nok en gang kommunens beslutning.
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Det nytter å kjempe
– Ta kontakt med tillitsvalgte så tidlig som mulig
Xxxx
På tross av at fylkesmannen i 2013 opphevet
kommunens vedtak om å slå sammen fire barwww.nettside.no
nehager til to, vedtok Kongsvinger kommune på
Xxxx
nytt å slå sammen barnehager fra januar i år. Men
Xxxx
etter iherdig innsats fra fylkeslaget i Hedmark har
også dette nå blitt reversert. Sammenslåingen
er i strid med barnehagelovens paragraf 17, som
sier det skal være en forsvarlig administrativ og
pedagogisk ledelse i hver barnehage, konkluderer
fylkesmannen.
Et utbredt problem
Sammenslåing av barnehager har vært og er et
tema i mange kommuner. Trang kommuneøkonomi
fører til kutt og innskjæringer, og lønn og pensjonsutgifter er de største utgiftspostene i barnehagedriften. Derfor opplever man i flere kommuner
at barnehager forsøkes slått sammen. Saken fra
Kongsvinger er ikke unik. Lignende saker har vært
oppe til vurdering blant annet i Agder og Oppland.
Nyvalgt nestleder i Hedmark, Lise Beate Hov, er
svært fornøyd med fylkesmannens avgjørelse.
Hun håper andre ser at det nytter å kjempe.
– Selv om kommunene har besluttet noe som
dette, betyr det ikke at slaget er tapt. Saken fra
Kongsvinger viser at det nytter å stå på, sier hun.
Hov anbefaler alle ledere og ansatte som opplever lignende situasjoner å ta kontakt med hovedtillitsvalgte (HTV) i kommunen så tidlig som mulig.
– Lederne må huske på at HTV-ene også er
deres tillitsvalgte, og at de spiller på samme lag.
Erfaringen vår er at HTV-ene bør ta kontakt med
fylkeslagene raskt, slik at vi kan assistere dem,
støtte dem og ruste dem best mulig i disse kampene, sier hun.
– En seier for alle
Sammen med tidligere fylkesleder Tone S. Gjerstad, er hun en av dem som har stått på lengst for
å hindre sammenslåinger i Kongsvinger.
Lise Beate Hov fra Fylkesstyret i Hedmark er en av dem
som har stått på for å hindre sammenslåing av barnehager i Kongsvinger. FOTO HEIDI THAULOW HARTO
– Dette er en seier, ikke bare for barna og foreldrene, men også for lederne og de ansatte i barnehagene, sier hun.
– Å skulle være styrer i barnehager på to forskjellige steder med så mange barn det var snakk om i
Kongsvinger, gjør at styreren nærmest får en ren
administrativ stilling og ikke får tid til pedagogisk
ledelse. Sånn skal det ikke være, understreker Hov.
Manifest mot mobbing – Gjør en forskjell!
Årets kampanje for Manifest mot mobbing foregår
i uke 36 med kampanjestart mandag 31. august.
Kampanjeuken er ment å starte arbeidet for vennskaps- og antimobbearbeidet som skal foregå i skoler,
barnehager og fritidsmiljøer hele året.
I år skal kampanjen gi voksne, enten du er lærer,
barnehagelærer, forelder, håndballtrener eller nabo,
konkrete tips til hvordan du kan gjøre en forskjell for å
skape vennskap og forebygge mobbing. Alle inviteres
til å dele egne tips på kampanjenettsiden. Det er veldig
mange som allerede gjør mye bra for å forebygge mobbing og skape vennskap. Dette vil vi høre om – og dele
videre. På nettsiden vil du også finne ni filmer av ni
forskjellige voksne som deler sitt tips.
Her er noen innspill til hva dere kan gjøre lokalt:
1. Bidra med egne tips og råd på kampanjesiden og
del tipsene videre med lokalmiljøet og andre.
2. Ta initiativ til en lokal markering på skolen/i barnehagen eller i samarbeid med kommunen, for
eksempel en vennskaperdag. Inviter lokalpressen.
3. Arranger temakvelder og/eller foreldremøter om
vennskap, mobbing og barns rettigheter.
4. Engasjer foreldre i sosiale medier og inviter alle til
å dele sine tips til hva som forebygger mobbing og
fremmer vennskap.
Du finner kampanjenettsiden på mmm.udir.no
«Vær med og gjør en forskjell!»
57 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Skoleklassene eser ut
En ny undersøkelse viser at hver tiende lærer har ansvar for opp til 33 elever. – Umulig å følge
opp den enkelte elev med så store klasser, sier Utdanningsforbundets Ragnhild Lied.
– Nå må politikere ta inn over seg det lærerne forteller: De er urolige for elevene sine og
forteller at de har for liten tid til å følge opp, sier Ragnhild Lied. FOTO ELI KORSMO
I en landsdekkende undersøkelse
gjort for Utdanningsforbundet svarer over 6.000 lærere fra hele landet
på hvor mange elever de har hovedansvar for. 12 prosent av lærerne
oppgir at de har over 28 elever i
klassen.
– I Norge har vi flotte ambisjoner
om en skole der hver elev skal bli
sett og få et tilpasset tilbud. Det er
bra, men det lar seg ikke gjennomføre for alle når mer enn hver 10.
lærer har hoveddelen av undervisningen sin i klasser med 29–33 elever,
sier leder i Utdanningsforbundet
Ragnhild Lied.
Store forskjeller
Lytt til lærerne
Nasjonal norm
Utdanningsforbundet mener kunnskapsministeren og andre politikere
må lytte mer til lærernes erfaring fra
klasserommet:
– Nå må politikere få øynene opp
for dette og ta inn over seg det
lærerne, som har hverdagen i klasserommet, forteller: De er urolige for
elvene sine og forteller at de har for
liten tid til å følge opp, fastslår Lied.
– Mange foreldre er frustrerte over
at det er store klasser og de er engstelige for at deres barn ikke får den
hjelpen det trenger. Vi deler denne
bekymringen og mener vi trenger
en nasjonal norm som sikrer en god
lærerdekning på alle skoler, avslutter Ragnhild Lied.
Nasjonale tall viser en gruppestørrelse på 17 elever pr. lærer. Dette
er en virkelighet mange lærere ikke
kjenner seg igjen i.
– Slik ser ikke skolehverdagen ut
for veldig mange elever og lærere.
Det er kjempestore forskjeller, sier
Lied.
Det er spesielt i større kommuner at klassene er store. I Oslo har
20 prosent av lærerne – altså hver
femte lærer – hoveddelen av undervisningen sin i klasser med mer enn
28 elever. 3 prosent av lærerne har
over 33 elever i klassen.
Over 20.000 har lastet ned app
Se hvilke skole- og utdanningspolitiske saker Utdanningsforbundet mener er de viktigste foran valget på udf.no/
valg2015.
58 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015
Siden medlemsappen til Utdanningsforbundet ble lansert i juni, har interessen
vært stor, og stadig flere velger å ha medlemskapet sitt samlet på mobilen i form
av en app. Tilbakemeldingene fra medlemmene er at appen gir god og enkel oversikt
over medlemskapet.
Med appen kan du alltid finne reiseforsikringsbeviset ditt, gjøre adresseendring
og se medlemsfordelene dine. Nytt fra i
år er at vi ikke lenger sender ut reiseforsikringsbeviset i posten, men med UDFappen vil du ha alltid ha det med deg. Du
kan også dele reiseforsikringsbeviset med
din familie ved å trykke på knappen «Del».
I tillegg inneholder
appen en praktisk guide
til hva du skal gjøre
dersom du er uheldig
på reise. Mistet bagasje? Forsinket flyavgang? Blitt syk eller
skadet?
I appen får du også
informasjon om alle
dine medlemsfordeler – blant annet
gode avtaler på
boliglån, leiebil og
bankkort.
Etisk tenketank
HVA MENER DU?
Etikk–stafett
Lojalitet
(Faglig-adm. støttesystem)
TEKST Gunnar Opstad, Spesialist i klinisk pedagogikk
Johanne er 17 år og går i terapi ved barne- og
ungdomspoliklinikken, BUP.
FOTO TOM EGIL JENSEN
Hun har fått en angstdiagnose og har gått til
samtaler i over et år ved BUP. Det har ikke vært
betydelig bedring i henne tilstand. En dag forteller hun terapeuten sin, som er spesialist i klinisk pedagogikk, at hun har begynt å røyke hasj.
Gunnar Opstad.
Dette skjer av og til, forteller hun. Hun mener
selv at hun har den hele og fulle kontroll over dette. Men dette må terapeuten love å aldri fortelle til hennes foreldrene. Hun sier at hun aldri har
prøvd sterkere stoffer og det kommer hun ikke til å gjøre.
Landsmøte-nettside på mobil
Utdanningsforbundet har nå lansert vår nye nettside for landsmøtet
2015. Med denne kan du lese om landsmøtet både på nettbrett, mobil og,
som tidligere, på pc.
I tillegg til nyhetssaker finner du program, praktisk informasjon om landsmøtet og saker som skal behandles. Når landsmøtet starter 2. november vil du
kunne følge livestream fra talerstolen og i tillegg se og delta i debatten på
sosiale medier, som vil få større plass på de nye sidene. Under landsmøtet
vil du også fortløpende finne hva slags vedtak som blir gjort og følge med på
valgene til Utdanningsforbundets ulike organer.
Hva gjør terapeuten? Han vet at han er underlagt taushetspli kt og at i
psykiatrien er «myndighetsalder» 16 år. Er denne informasjonen så alvorlig/viktig at han må bryte taushetsplikten sin overfor Johanne og fortelle
om bruken av hasj til hennes foreldre? Vil han da miste den tillit han har
hos henne til å kunne fortsette den behandlingen som er i gang i forhold til
hennes angsttilstand.
I den profesjonsetiske plattformens står det at vår lojalitet alltid skal
ligge hos barnet/eleven.
O
O
Hva betyr det for denne situasjonen?
Hvordan kan terapeuten hjelpe og samtidig ivareta personvernet?
Her finner du siden: lm2015.udf.no/
Se mer om Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
på udf.no/profesjonsetikk
Kurs i Utdanningsforbundet
Hvem bør få klimaprisen?
Mobbing i barnehagen – fleip eller
fakta?
1. oktober arrangerer vi kurs på
Grand Terminus Hotel i Bergen for
ansatte i barnehagen. Tema denne
dagen er mobbing i barnehagen.
Kursholdere er Ingrid Lund og
Marianne Godtfredsen. Det blir
fokusert på forebyggende tiltak i
barnehagen med vekt på hvordan
barnehagens ansatte gjennom
konkrete tiltak kan legge til rette
for mobbeforebyggende arbeid i
barnehagen.
Klasseledelse i den digitale skolen
16. oktober inviterer vi til kurs med
Rune Johan Krumsvik i Lærernes
hus. Tema er klasseledelse i den
digitale skolen. Hvordan kan læreren ta i bruk digitale læringsressurser uten at digitale distraksjoner
blir for dominerende? Kursleder
vil bl.a. snakke om hvordan klasseledelse i teknologirike klasserom
arter seg, og hva som er mulig å
få til innen klassens og lærerens
rammer.
Les mer på www.udf.no/kurs
Har du eller noen du kjenner gjort
en ekstra innsats for klimaet? På
landsmøtet i november skal Utdanningsforbundets klimapris deles
ut for fjerde gang. Alle barnehager,
skoler og lærerutdannerinstitusjoner i Norge kan søke om prisen.
Søknadsfristen er mandag 12. oktober. I tillegg til heder og ære vil de som
vinner få 50.000 kroner. Prispengene
skal fortrinnsvis gå til å styrke prisvinnernes videre klimaarbeid.
Les mer om kriteriene for prisen og
om tidligere vinnere på udf.no/klima.
59 | Utdanning nr. 14/4. september 2015
Nytt hefte t
il gle
for elever, læ de
rere
og grevling
er!
La Knutsen & Ludvigsen lære dine elever om kildesortering!
LOOP Miljøskole tilbyr nå et eget, gratis Knutsen & Ludvigsen-hefte om kildesortering og gjenvinning tilpasset
undervisning i barnehage og barneskolen. Heftet består av en tegneserie og morsomme oppgaver som vil engasjere
RJJOHGHHOHYHQH6DPWLGLJO¨UHUGHRPYLNWLJKHWHQDY§NLOGHVRUWHUHRJWDYDUHS§UHVVXUVHQHY§UH+HIWHWĆQQHV
både på bokmål og nynorsk.
%HVWLOO.QXWVHQ/XGYLJVHQKHIWHWRJDQQHWPDWHULHOOS§miljøskole.no.
.QXWVHQ/XGYLJVHQRJGHQI¨OH5DVSXWLQk7RUGHQĆOP$6$OOULJKWVUHVHUYHG%DVHUWS§NDUDNWHUHURJXQLYHUVVNDSWDYš\VWHLQ'ROPHQRJ*XVWDY/RUHQW]HQ
O FRA
PÅ KIN EMBER!
T
25. SEP