All right, himmelen : dikt, fargefotografier

Tom Stalsberg
All right, himmelen
Dikt
Fargefotografier
Om forfatterne:
Tom Stalsberg (f. 1957) er journalist i Dagbladet. Han
debuterte på Aschehoug i 2009 med lyrikksamlingen The
Electric Blue Café – ørretbrev fra
undergrunnsvegetasjonen.
I 2010 kom Amerika-diktene i Men Buicken står her
fremdeles, som Stalsberg skrev sammen med Lars
Saabye Christensen. Lars Eivind Bones tok bildene. De
tre står også bak Min Buick er lastet med fra 2012. Dette
er livedikt fra norske arbeidsplasser, stemplingsur og
kabler. Sammen med musikerne Knut Reiersrud og Stian
Carstensen besøkte Saabye Christensen og Stalsberg 35
arbeidsplasser i Norge. De siste fire åra har Buicken,
med samme besetning, reist rundt og holdt 120 konserter
i Norge, i tillegg til en sjømannsturné i USA.
I All right, himmelen har Stalsberg tatt bildene selv, disse
er som han sier:
Manipulert etter Statens satser for snapshots via en
mobiltelefon.
MORTEN KROGVOLD OM TOM STALSBERGS BILDER:
«Tom Stalsberg – fotograf?
Ja, det er ingen tvil om hans observasjonsevne.
Stalsberg ser der de fleste går forbi.
Han får det daglige inn i en kompositorisk form.
Stalsbergs lekenhet i bildene har fellesskap med det han
skriver.
Komposisjonene fungerer i det krevende
miniatyrformatet
som han har blitt tildelt i Dagbladet.
Han er formsterk.
Dermed oppstår det interessante fotografier.»
Om boken:
Har vi de gudene vi fortjener? Sannsynligvis ikke.
Så hva venter vi på?
At Melvin drar stillheten østover på savannene?
At byens gamle romskip forlater oss?
Vi hører lyden av sci-fi-salmer for en og annen troløs.
All right, himmelen.
Forsiktig nå.
Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til
[email protected]
© 2015 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo
www.aschehoug.no
Tilrettelagt for eBok av Type-it AS, Trondheim 2015
ISBN 978-82-03-35902-6
Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
Kanskje fins det fine dager
Gunnar Lunde (1976).
Hun som holder orden på skyene
Hun sitter for trettende året ute på det gule jordet, rett
ved elva.
Den samme grønne lenestolen.
De samme brillene.
Teller de høyeste skyene som skal videre ut i verden.
Finnes det lave skyer på andre planeter?
Har vi de gudene vi fortjener?
Et par søvnløse netter til nå, det er det hele.
Byens gamle tempel er et romskip der
barberen bruker kniven varsomt
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
morgen.
blikk.
natt.
stamkneiper.
Noen bor i hule trær, andre lever under jorden.
Er du klar til å forsvinne?
Ingen sammensvergelse.
Ingen barkrakker.
Ingen teologiske forklaringer.
Er du klar til å lide?
Hun som brant opp hestene
Hun kommer så vidt opp på lasteplanet før romskipet
feier avgårde.
Hun er kledd i måneskinnshatt og speider gjennom
fortidens nattkikkert.
Hun spenner universets hane og arkiverer lydløse rop.
De som døde i en liten båt over havet, de er utenfor
hennes
rekkevidde.
Hun vet det,
og har flere vonde år i vente.