HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling
HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling Utvalg: Møtedato: Møtested: Tidspunkt: Formannskapet 17.02.2015 Rådhus IA Formannskapssalen 13:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel PS 15/15 140149 FURUBERGET BARNEHAGE - BYGGING I PRIVAT REGI Tilbudsdokumenter HARSTAD TEKNOLOGIPARK - ANKE AV OVERSKJØNN Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag - Frakting til speiderhytta ved Grunnvannet Saksframlegg – søknad om servering og skjenkebevilling. Felini Harstad AS Harstad som Friluftslivets År-kommune Godkjenning av protokoll for fastsetting av lønn til rådmannen Unntatt off.: Offl. § 13, 1. ledd jf. Fvl. § 13 PS 15/16 PS 15/17 PS 15/18 PS 15/19 PS 15/20 PS 15/21 Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/eInnsyn/utvalg Harstad, 16. februar 2015 Marianne Bremnes Ordfører Side1 Saksnr PS 15/15 PS 15/16 PS 15/17 PS 15/18 PS 15/19 PS 15/20 PS 15/21 Innhold 140149 FURUBERGET BARNEHAGE - BYGGING I PRIVAT REGI Tilbudsdokumenter HARSTAD TEKNOLOGIPARK - ANKE AV OVERSKJØNN Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag Søknad om dispensasjon /tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag - Frakting til speiderhytta ved Grunnvannet Saksfremlegg- søknad om servering og skjenkebevilling, Fellini Harstad AS Harstad som Friluftslivets År-kommune Godkjenning av protokoll for fastsetting av lønn til rådmannen Side2 Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Formannskapet Møtedato 17.02.2015 2014/4637 Arnold Olsen S01 Utvalgssaksnr. 15/15 140149 FURUBERGET BARNEHAGE - BYGGING I PRIVAT REGI TILBUDSDOKUMENTER Vedlegg: Tilbudsdokumenter del I, II og III Veiledende funksjonsplan for barnehager(vedlegg A til tilbudsdokumentene) Andre saksdokumenter, (ikke vedlagt): Reguleringsplan m/reguleringsbestemmelser(vedlegg B til tilbudsdokumentene) Forprosjekt som eksempel på 6 bases barnehage(vedlegg C til tilbudsdokumentene) Ingress: Kommunestyret besluttet i møte 30.10.2014, sak nr. 96/2014 og tilrettelegge for privat utbygging og drift av neste nye barnehage med følgende vedtak: 1.Harstad kommunestyre ber rådmannen tilrettelegge for privat bygging og drift av den neste barnehagen som skal etableres etter nye Fagerlia barnehage. 2.Rådmannen bes utarbeide utkast til konkurransegrunnlag. Dette fremmes overfor formannskapet for godkjenning. Rådmannens tilrådning: Formannskapet vedtar kunngjøring for bygging og drift av Furuberget barnehage i henhold til vedlagte tilbudsdokument. Saksopplysninger Kommunestyret besluttet i sak nr. 96/2014 av 30.10.2014 og stanse bygging av Furuberget barnehage i kommunal regi. Barnehagen er planlagt bygget med 6 baser for 102 barn. I tilbudsgrunnlaget er anslått 40 barn 0-3 år og 60 barn 4-6 år(dette kan reguleres årlig). Forprosjekt var ferdig utarbeidet, mens kontrakt vedrørende totalentreprise grunnlaget ble avbrutt/avbestilt fra planleggingsgruppen(ARK/RI) i samsvar med kommunestyrets vedtak. Ny barnehage ble i samme møte 30.10.14 besluttet tilrettelagt for bygging og drift i privat regi. Rådmannen anbefaler at barnehageprosjektet videreføres på allerede planlagt ny barnehagetomt på Stangnes. Tomten er ferdig regulert til barnehageformål, og tilbys overtatt av utbygger som rå tomt til en pris på 200,00 kr/m2. Tomten fordrer etablering av tilkomstvei(Kapellveien), denne må bygges i forbindelse med etablering av barneprosjektet og omfatter ca. 250m ny vei og er en del av regulert adkomst til Harstad teknologipark. Tilbudsgrunnlag er ferdig utarbeid for annonsering i doffin, krav er satt til ferdigstilt barnehage klar til drift fra august 2017.(v/barnehageårets start). I tilbudskravene er satt byggetekniske krav i hht PLB/Tek 10 som samsvarer med de kommunale barnehage prosjektene som ble gjennomført i 2014 og pågår nå i 2015(Gullhaugen og Fagerlia). Side3 Romprogram(krav til størrelse og innhold i bygning) i hht veiledende funksjonsplan for barnehager er lagt til grunn for utbygger(romprogram er vedlagt i del IIA). Norm(lekeområde m/stasjoner) uteområde danner også grunnlag for tilbudskonkurransen. Konkurransen vurderes kun på bygningskonsept(50%) og driftskonsept(50%), som i tilbudet skal dokumenteres med tegninger(bygning og situasjons- tomteplan). Dokumentasjon på driftskonsept av barnehagen skal også utarbeides/vedlegges tilbudet. Det er også stillet krav om til eier/utbygger at denne skal dokumentere bygging og drift av tilsvarende barnehageprosjekter. Barnehagen skal drives etter barnehageloven, tilskudd for drift pr barn og kapitaltilskudd i hht sentrale satser. Evaluering(vekting) av tilbudene vil bli utført av en nedsatt gruppe bestående av arkitekt/rødgivende ingeniører/barnehagefaglig personell og prosjektleder. Vurdering Tilbudsdokumentene ferdigstilles/revideres og annonseres innen 01.03.2015. Kontrakt baseres på det mest fordelaktige tilbudet(best konsept) og krav om ferdigstilt/drift av barnehagen fra 15.08.2017. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan Dag Stenhaug Bygg- og eiendomssjef Side4 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE VEILEDENDE FUNKSJONSPROGRAM FOR BARNEHAGER Harstad kommune Bygg- og eiendomstjenesten 9479 Harstad Revidert: 23.04.2013 1 Side5 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE 1. BAKGRUNN ................................................................................................. 3 2. SPESIELLE FORHOLD OG FORUTSETNINGER .............................................. 4 2.1. Basebarnehage ....................................................................................... 4 2.2. Ungene .................................................................................................. 4 2.3. Personalet .............................................................................................. 5 2.4. Organisering/struktur ............................................................................... 5 3. PROSJEKTETS HOVEDFUNKSJONER OG AREALSTØRRELSER ....................... 6 3.1 Inngangspartiene ....................................................................................... 6 3.2 Basene ...................................................................................................... 7 3.3 Aktivitets- og temarom ............................................................................... 7 3.4 Fellesrom .................................................................................................. 7 3.5 Stellerom/WC ............................................................................................ 8 3.6 Garderober ................................................................................................ 8 3.7 Administrative og personalrom ..................................................................... 8 3.8 Personalgarderobe ...................................................................................... 8 3.9 Teknisk rom ............................................................................................... 9 3.10 Renholdsrom ........................................................................................... 9 3.11 Lager ..................................................................................................... 9 3.12 Kjøkken .................................................................................................. 9 4 VOGNROM .................................................................................................. 9 5 5.1 5.2 5.3 5.4 UTOMHUS ................................................................................................... 9 Uklimatisert sone ......................................................................................10 Renovasjon ...............................................................................................10 Trafikk og parkering ..................................................................................11 Eksisterende vegetasjon .............................................................................11 6 ESTETIKK, KVALITET OG KOSTNADER ...................................................... 11 7 PROGRAMMERING I FORPROSJEKTFASEN ................................................ 11 8 SJEKKLISTE I FHT DIV BRUKERKRAV ....................................................... 12 2 Side6 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE 1. BAKGRUNN Harstad kommune ved Bygg- og eiendomstjenesten har i forbindelse med bygging av Byggeklossen barnehage utarbeidet en veiledning for barnehagebygg i forkant av anbudskonkurransen. Dette dokument er her revidert noe for å kunne brukes som veileder for arkitekt og prosjekt/brukergrupper ved andre barnehageprosjekt. Dokumentet ønskes brukt aktivt slik at erfaringer tas med når nye barnehager tas i bruk. Prosjektleder er ansvarlig for programmeringsarbeidet og vil også fungere som prosjektleder i videre prosjektutvikling fram til ferdig bygg. Kommunestyret er bevilgende og godkjennende myndighet, og utvalg for oppvekst som faglig politisk organ. Målet med rom - og funksjonsprogram er å sikre at prosjektet blir utformet ut fra kommunens behov for mest mulig rasjonell drift, de intensjoner som ligger til grunn for barnehagedrift og FDV. For å sikre mest mulig brukervennlige og driftseffektive løsninger forutsettes det organisert et nært og systematisk samarbeid mellom kommunens brukerorganisasjon (prosjekt/brukergruppa og evt. arbeidsgrupper) og valgt arkitekt/rådgivende ingeniører om driftsrettet kvalitetssikring av planløsninger, beskrivelser og leveranser. 3 Side7 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE 2. SPESIELLE FORHOLD OG FORUTSETNINGER 2.1. BASEBARNEHAGE Bakgrunn og intensjoner De fleste barnehagene i Harstad kommune er bygget som avdelingsbarnehage, men de siste 4 årene har kommunen bygget 4 basebarnehager. Overgang til basedrift føyer seg inn i en trend i mange bygningstyper hvor det ønskes mer fleksibel bruk av rommene. ”Endringene er begrunnet i ønske om å legge til rette for fleksible løsninger med tanke på bruk av både arealer og personale som en felles ressurser for alle barna. Barna får et større spekter av aktiviteter å velge mellom gjennom en bedre utnyttelse av rommene. Det legges blant annet større vekt på mulighetene for motorisk lek og fysisk utfoldelse samt på praktiske og musiske aktiviteter. I stede for å ha identiske avdelinger utstyres rommene for forskjellige aktiviteter, og barna treffer flere voksne som har ulike interesser og ferdigheter. Videre får barna flere å velge mellom for å finne en god venn og lekekamerat i barnehagen. Personalet får jobbe sammen i en større gruppe, og de de kan fordele arbeidet mellom seg slik at den enkelte kan ta del i de aktiviteter som interesserer mest”* *Funksjons- og arealprogram for barnehager, Trondheim kommune ”Basedrevne barnehager er bygget over kunnskapsløftets lest. Barn skal stimuleres til å være utforskende og aktive i egne liv. Vår barnehage er tilpasset og bygd for små barn. Her er det tilrettelagt for utforskning og undring. Åpne rom, store flater, bruk av lys og glassfelt som gir god oversikt. God høyde under taket med ulike nivå gir luft og god akustikk. Interiøret er av god kvalitet og flyttbart. Vi sier at rommet er den tredje pedagogen. Barna gis mulighet til å endre og skape rommene selv. Her får de minste boltre seg i sine kroppslige bevegelser - sin viktigste kommunikasjonsform. Barna opplever varierte og gode plasser å leke på. Mange kroker og rom i rommet. Barna fordeler seg over et større areal, noe som fører til mindre konflikter. Formingsverkstedene og basene med forskjellig lekematerialer gir barna mange ulike erfaringer i lek og kreativitet. Måltidene gir kos og ro. Store barnegrupper krever oversikt. Vi samarbeider, organiserer dagen og deler barna i mindre grupper.”* *Barn og rom, Rapport utarbeidet på oppdrag av Trondheim kommune 2.2. UNGENE Ungene som går i barnehagen er mellom 0 og 6 år. Behovene til ungene på de forskjellige alderstrinnene er svært variabel både med hensyn på arealbehov, type aktivitet, motoriske ferdigheter og språk osv. Det er i tillegg store individuelle forskjeller mellom ungene på samme alder. Dette gjør utformingen av barnehagen utfordrende og spennende. Det kan lett bli kaotisk og uoversiktlig med store barnegrupper. Det er derfor svært viktig at bygning og uteområdet bygges på en hensiktsmessig måte i forhold til sikkerhet. For eksempel bruk av vinduer i innvendige dører/vegger, klemsikring i dører og soneinndelinger i ute-lekeområdet. Det er egne minimumskrav til leke/oppholdsareal for både ute og innendørs. De minste barna under 3 års krever større areal. 4 Side8 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE Krav: 0-3 år 3-6 år innendørs 5,4 m2 innendørs 4,0 m2 utendørs 32,4 m2 utendørs 24,4 m2 Noen barn har bare halv plass i barnehagen og deler på denne måten plassen med en annen. Barnehagen må derfor dimensjoneres med hensyn på garderobeplasser for flere enn det teoretiske antallet. 2.3. PERSONALET Det er minimumskrav til antall voksne pr barn. Antallet varierer i forhold til barnets alder. 1 voksen pr 3 barn under 3 år og 1 voksen pr 6 barn over 3 år. Dersom barnehagen utformes og drives som en basebarnehage er kravene noe mer fleksibel. Planlagt antall barn i Byggeklossen nye barnehage er som følger: Av erfaring vet man at det er høyt sykefravær i barnehagesektoren og mye bruk av vikarer. I tillegg kan det i perioder arbeide spesialpedagoger, studenter/elever og eventuelt andre som forsterkning for barn med spesielle behov. Barnehagen må derfor dimensjoneres for flere enn antall ansatte. Mannlig ansatte er i stort mindretall. Det skal være kjønnsdelte fingarderober, men i ulike størrelser. 2.4. ORGANISERING/STRUKTUR Tradisjonelt består en avdelingsbarnehage av: Småavdeling: 3 ansatte med 9 barn under 3 år Storavdeling: 3 ansatte med 18 barn over 3 år Antall avdelinger varierer. Basebarnehagene består av: Småbase: 4 ansatte med 14 unger under 3 år Storbase: 3 ansatte med 19,5 barn over 3 år Det er like mange storbaser og småbaser i basebarnehagene Det er viktig å bygge barnehager som er oversiktlig og skaper trygge omgivelser for ungene. Barnehager har stor trafikkbelastning i en kort periode tidlig på dagen og sent på dagen. Dette gjør at parkeringsplassen må dimensjoneres for å ta disse toppene. I basebarnehagene er det få ansatte på jobb før og etter ”kjernetiden”. Dette gjør at ungene ikke nødvendigvis blir levert/hentet i sin base, men til en mottaks/avleveringssone hvor unger fra flere baser oppholder seg til resten av personalet er på plass og kjernetid starter/ender. Mottaks-/avleveringssone kan være ei avdeling eller en base evt fellesrom ved kjøkkenet. Dette gjøres for å rasjonalisere driften. Plassering av garderober og inngangsområder må derfor ses i sammenheng med baser og mottaks-/avleveringssone. Basegruppene deles gjerne inn i mindre grupper som holder på med forskjellige aktiviteter. Dette kan for eksempel være maling, spiller på instrument, lesestund, på tur, snekring, klatring, film osv. Noen av disse aktivitetene krever spesialrom som det skal legges til rette for. Hvilken type aktivitetsrom som skal være i barnehagene er avhengig av personalets kompetanse og ønsker. 5 Side9 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE Personalet tar spisepausene sine i puljer. Pauserommet trenger derfor nødvendigvis ikke å dimensjoneres for samtidighet. Det bør likevel finnes muligheter for å samle alle ansatte ved for eksempel personalmøter. Dersom uteområdet er stort, uoversiktlig eller det er mange unger i barnehagen bør uteområdet deles opp for å øke sikkerheten for ungene. De forskjellige uteaktivitetene og lekeapparatene må ha differensiert vanskelighets/mestringsgrad. De store snømengdene i landsdelen er til stor glede for unger, men kan by på utfordringer for de voksne. Plass til snølagring både innenfor og utenfor barnehagegjerdet må være gjennomtenkt. Plassering av lekeapparater og lysmaster på plasseres slik at de ikke blir stående nederst i en akebakke. Interne veier/gangveier skal dimensjoneres for traktorfres. For fleksibel bruk av rommene i barnehagen kan det være hensiktsmessig å bruke møbler på hjul og foldevegger. De fleste barnehagene i Harstad, også basebarnehagene er bygd i 1 etasje. Det kan være gunstig å bygge hele eller deler av barnehagen i flere etasjer dersom tomta er veldig kupert. Det er viktig at innganger både for barn og hovedinngang er direkte fra/til terreng. Fallforhold på gangvei fra parkeringsplass til inngang må være i hht universell utforming. 3. PROSJEKTETS HOVEDFUNKSJONER OG AREALSTØRRELSER I dette kapittelet er det beskrevet litt om hvilke forutsetninger, krav og forventninger kommunen har til det ferdige bygget, og forsøkt gitt nødvendig og forholdsvis fyllestgjørende informasjon for senere valg av fysiske løsninger. Mer spesifikke krav til fysisk utforming, nærmere beskrivelse av hvert enkelt rom i relasjon til utforming, tekniske installasjoner, innredningsløsninger, adkomstsystemer, utforming av utearealer forutsettes gjennomgått og fastsatt i etterfølgende planlegging / prosjektering. Slike krav er i det foreliggende programmet bare tatt med i den grad de er av spesiell betydning for byggets funksjonelle system. Innendørs fordeler arealene seg i hovedsak i følgende soner: atkomstsoner, leke- pg oppholdsrom, administrative- og personalrom, birom og lager. Flere rom brukes til forskjellige formål og må derfor utformes for fleksibel bruk. Det forutsettes at Lov om barnehager, Plan- og bygningsloven, Lov om miljørettet arbeid i barnehager, skoler mv og Diskrimineringsloven følges i forhold til krav til arealstørrelser og utforming. 3.1 INNGANGSPARTIENE Det kan være ønskelig med en markert hovedinngang for besøkende og personalet og egne innganganger for ungene. Dette må vurderes i forhold til øvrig utforming, garderober, parkeringsplass, solforhold og utelekeområdet. Trinnfri atkomst, overbygd inngangsparti og skraperister er viktig her. I nærheten av inngangspartiene for ungene må det være toalett og drikkefontener. Det er ulik erfaring med drikkefontener. Noen mener de skaper vannsøl, smittekilde, andre er fornøyd og slipper vannmugger og vannglassrot utendørs i sommerhalvåret. 6 Side10 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE 3.2 BASENE Det er det teoretiske antall barn i barnehagen (se kap 2.4) som danner grunnlaget for dimensjonering av barnehagen. Antall tildelte barnehageplasser vil som tidligere nevnt variere noe på grunn av halve plasser. En annen årsak til variasjon er søkergrunnlaget. Noen år er det flere under 3 år som søker og færre over 3 år enn det som er optimalt. De under 3 år kan tildeles plass på en base med større unger. De krever likevel personell og areal for sin alder. (enkelt forklart tar et barn under 3 år opp samme plass som 2 barn over 3 år) Det vanlige har til nå vært at basens størrelse har vært dimensjonert til å kunne brukes som spiseplass for alle ungene som tilhører basen. I tillegg oppbevares basisleker og kontormateriell for den aktuelle basen. Minikjøkken med kjøleskap og vask har vært standardutstyr. Viktig med plass til sprit-, såpe- og tørkepapirdispenser. Det skal også være tlf/data-uttak på hver base. Detaljert oversikt over basismøbler kan fremlegges av Bygg- og eiendomstjenesten, men er i hovedsak 2 høye reoler, lav hyllereol, høye bord med tilhørende stoler med regulerbar sittehøyde, prekestol med låsbart skap på hjul. På storavdeling/baser er det viktig med egen hylle/skuffeplass til hvert barn i ”kjøpmannsdisk”. Her er det også mulig å bytte ut høye bord og stoler med lave bord og stoler tilpasset barn. Størrelse, plassering og innhold i basene må avklares nærmere i samarbeid med brukergruppa. De kan gjerne ha ulik størrelse og innhold. Basene kan derfor få ulik karakter og kan brukes til ulike aktiviteter. 3.3 AKTIVITETS- OG TEMAROM Flere mindre rom i varierende størrelser benyttes til mindre barnegrupper som skal holde på med forskjellige aktiviteter. Noen rom spesialtilpasses bygningsmessig, men de fleste innredes med møbler og utstyr for den aktivitet som skal foregå der. Et eksempel på rom som krever bygningsmessig tilpassing er hvor det skal lekes med vann. Dette må utformes som et våtrom. Det er viktig med lagerplass i disse rommene. Størrelse, plassering og innhold i aktivitetsrommene må avklares nærmere i samarbeid med brukergruppa. Eksempler: - Motorikkrom - Kreativt verksted - Matte og konstruksjon - Vannlek - Språkverksted - Dans drama - Musikkrom 3.4 FELLESROM Stort rom for felles bruk. Dette kan utformes som et torg, vrimleareal og eller for fysisk aktivitet. Det er bare å bruke fantasien. Det kan være ønskelig med mulighet for å invitere til sammenkomster for foreldre og barn. Til dette kreves et stort areal. Det bør derfor benyttes skyvedører mellom tilstøtende rom for å kunne tilrettelegge for dette. Ved store sammenkomster fremføres gjerne sang og musikk. God akustikk og opplegg for tekniske hjelpemidler må også inngå i rommet. (Prosjektor, lerret, musikkanlegg) 7 Side11 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE 3.5 STELLEROM/WC Tilrettelagte stellerom i tilknytning til basene, særlig de basene med unger under 3 år er viktig. Opplæring i-/og gjennomføring av gode rutiner for hygiene er viktig for å unngå smitte i barnehagen. WC og bad må være tilrettelagt for små barn for å gjøre vask og dobesøk lett tilgjengelig. (Senke vaskerenner, speil og dørhandtak) Det skal være minimum ett toalett pr 10 unger. Det skal være ett toalett i tilknytning til ungenes inngangsdør/grovgarderobe. Den enkelte prosjektgruppe vurderer bruk av smådo for de minste i barnehagen. Det er vanlig med elektrisk heve/senk stellebord. Husk tiltak for å unngå klemfare. 3.6 GARDEROBER Det må etableres grovgarderobe med knagger for uteklær, støvler og votter. Gjerne oppbevaringsmuligheter for ekstraskift. Dersom flere baser skal ha felles garderobe må den deles opp i soner for å unngå kaos. Det er et stort antall unger som skal ha på seg/av seg uteklær samtidig. Dette bør vektlegges når garderobene skal utformes. Oppbevaring av klær i alle garderobene skal være hensiktsmessig og oversiktlig. I tilknytning til grovgarderober er det behov for spylemuligheter og skraperister/matter. Spyling av klær/unger foregår på utsiden over skraperister. Det er i garderoben avskjed og henting skjer. Det er også her personalet møter foreldrene og informasjon gis. Behov for vinkevindu og oppslagstavle må avklares. Det bør være sluk i golv i skogarderober. 3.7 ADMINISTRATIVE OG PERSONALROM Arbeidsplasser og kontor skal omfatte faglige og administrative ledelsesfunksjoner for barnehagen. Styrer og assisterende styrer har normalt egne kontorer. I tillegg er det behov for flere arbeidsplasser (1 per avd.leder) med tilgang på PC for andre ansatte. Kontorarealet kan fordeles på forskjellige måter i forhold til om det skal være åpent, lukket og/eller felles. Det bør være et eget rom for kopimaskin, printer, rekvisita for å unngå støy og rot. Møterom og pause/spiserom kan etableres som to separate rom, men det er fullt mulig å innrede spiserommet med bord og stoler slik at det kan fungere som begge deler. En annen mulighet er at møterommet også kan benyttes av ungene dersom rommet etableres i en stille del av bygningen og til en egnet aktivitet. En erfaring som har vært gjort er at i pausene er det ikke ønskelig for personalet å være tilgjengelig for ungene. 3.8 PERSONALGARDEROBE Garderobene skal være delt for kjønn og ha låsbare oppbevaringsmuligheter enten hele skapet eller del av skapet. Personalet skal ha egne toaletter med håndvask samt avkledningsrom med dusj. Sistnevnte kan være felles for begge kjønn. 8 Side12 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE Dersom barnehagen bygges i 2 etasjer skal minimum 1 personaltoalett være i hovedetasjen. Garderobe for utendørs arbeidstøy kan integreres i barnas grovgarderobe. 3.9 TEKNISK ROM FDV-funksjonene vil omfatte drift av tekniske anlegg. Arealbehovet til tekniske rom/installasjoner er løsningsavhengig, og program / løsningsopplegg for disse funksjonene forutsettes utarbeidet av prosjekteringsgruppen. Plassering av teknisk rom skal ha hensiktsmessig atkomst for driftspersonell. 3.10 RENHOLDSROM Her skal det være plass til bla følgende utstyr: 2 stk vaskemaskiner, lokasse, tørketrommel, kjøleskap (for mopper) vask og utslagsvask, vasketralle og highspeedmaskin. I tillegg skal det være benkeplass og skap for lagring av rengjøringsmiddel og diverse. Sentralstøvsuger er ikke egnet i barnehager. Renholdsleder kontaktes for å avklare utstyrsbehov. Areal og budsjett. 3.11 LAGER Størrelse og antall lagerrom avklares med brukergruppa. 3.12 KJØKKEN Kjøkkenet kan utformes som et produksjonskjøkken som bare brukes til å lage mat eller et som også har spiseplasser. Det siste kan utformes slik at ungene kan delta i matlagingen eventuelt andre formingsaktiviteter. Kjøkkenet bør i så fall deles i ren og skitten sone. Kjøkkenet kan legges i nærheten til fingarderober og kan på den måten fungere som et møtested for henting og bringing. Barnehagen skal ikke ha egen ansatt som jobber på kjøkkenet. Kjøkkenet skal minimum inneholde følgende: Koketopp, stekeovn, godkjent oppvaskmaskin, fryseskap, arbeidsbenk. Kjøkkeninnredning skal dersom mulig gå helt til himling. Det bør vurderes om et eget kjølerom eller flere kjøleskap er mer hensiktsmessig enn et kjølehjørne. Erfaringsmessig er det mye feil på kjølehjørner samt at de ikke kan tas ut av innredningen uten å ”ødelegge” kjøkkeninnredningen. 4 VOGNROM Erfaring hittil har vært at de fleste på småtrinnet i perioder sover ute. Foreldrene til disse lar gjerne barnevogna stå i barnehagen over natta evt barnehagen har egne barnevogner. Det bør derfor lages barnevognrom som er uisolert og låsbar. I stedet for dør kan rullegitter eller garasjeport brukes. Det bør avklares om det skal være sentralt overvåkingssystem eller benyttes tradisjonelle babysittere. Vognrommet må ikke utsettes for direkte sol i sovetiden/åpningstiden pga fare for overoppheting. 5 UTOMHUS Byggets plassering bør gi best mulig forhold for sol og terrengutnyttelse. Kan bygget skjerme for trafikk/vareleveranse/søppel eller vind bør dette vektlegges for utformingen 9 Side13 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE og logistikk. Det er også viktig at avstanden mellom inngangsdør og port/parkering er kort. Universell utforming vektlegges. Ute/lekeområdet kan deles inn i tematiske soner som har egen identitet, både med hensyn til ungenes temperament/aktivitetsnivå og alder. Det bør etableres tiltak for å beskytte eksisterende vegetasjon på tomta. Nordnorsk klima påvirker bruken av uteområdet. Dette må tas hensyn til når følgende skal planlegges: God belysning (opplevelse av dagslys i mørketid/visuell kontakt) Snødeponi Snøsmelting (god nok avrenning) Ski/ake/skøytemuligheter Gapahuk og bålplass Slitesterk gressplen Beplantning Bevegelseslek er viktig og følgende lekeutstyr bør kunne finnes i en barnehage: Lekehus eller trehytter for rollespill Sandkasser Klatreapparat Sklier (helst i terreng) Dessestativ Vipper, balansebommer Benker, bord og utebod for leker og hageredskaper må også inngå i uteområdet. Harstad kommune har standard høyde på gjerder i barnehagene på 1,5 m. Det skal ikke være mulig å krype ut under gjerdet. Det er behov for flere porter. 1 for stor lastebil (snørydding/strøing, levering av sand, vareleveranser), 1-2 gangporter. Portene skal være enkle å åpne/lukke med en hånd, men ikke for unger. Porten skal fungere både sommer og vinter. Kjøreveiene, gangveier og parkeringsplasser må være tilrettelagt for snørydding, brøyting og strøing, og med deponerings-plasser for snø. Av tidligere erfaring vet man at snøsmelting på våren er en stor utfordring for alle som arbeider i barnehager. Farlige vanndammer på over 10 cm, våte klær/støvler og ødelagte gjørmete gressplener. Det må vektlegges god avrenning og et tilstrekkelig antall sluker. Dette kan kanskje kombineres med tilrettelegging for vannlek, med vannrenner/basseng. Høy trafikkbelastning nært inngangsdør og spesielle lekeapparater gjør at det bør velges annet underlag enn gress på disse områdene. Asfalt, støtdempende underlagsmatter og kunstgress bør vurderes. 5.1 UKLIMATISERT SONE I overgang mellom ute og inne, i tilknytning til inngangsparti etableres en uklimatisert sone. Sonen skal gi mulighet til å forlenge utendørssesongen ved å skjerme for vind og nedbør. Dette er særlig viktig med tanke på de aller minste. Her skal det være muligheter for å kjøre med biler, sandkasse, leke med vann, kjøre vogner og spise. 5.2 RENOVASJON Det er ønskelig fra kommunens side å benytte dypoppsamler i stedet for søppelkontainere. 10 Side14 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE 5.3 TRAFIKK OG PARKERING Antall parkeringsplasser utredes i det videre planleggingsarbeidet. Trafikkseparering og vektlegging av sikkerhet er viktig når parkeringsområdet skal planlegges. Det skal tilrettelegges for sykkelparkering. Prosjektet må ta hensyn til innspill/krav fra offentlige myndigheter. 5.4 EKSISTERENDE VEGETASJON Store klatretrær bruker lang tid på å vokse. Dersom det er flere trær på eiendommen og de skal bestå, må disse merkes slik at de består etter at bygningsarbeidet er ferdig. Annen vegetasjon må besiktiges i sommerhalvåret for å se hvor mye som kan beholdes. Det bør tilstrebes å gjøre minst mulig inngrep dersom dette er hensiktsmessig. Brennesle og tromsøpalmer må fjernes i forbindelse med anleggsarbeider. 6 ESTETIKK, KVALITET OG KOSTNADER ”Estetiske kvaliteter har betydning for livskvalitet, for helse og velvære. Naturlig lys, støyskjerming og god akustikk skal etterstrebes i utforming av barnehagen. Estetiske kvaliteter har også betydning for identitet. Målet er at den fysiske utforminga skal ha opplevelsesmessige og estetiske kvaliteter og være en inspirerende ramme rundt den pedagogiske virksomheten. Barnehagen skal være et sted en gleder seg til å komme.”* *Funksjons- og arealprogram, Trondheim kommune Barnehagen skal planlegges med hensyn på universell utforming både innvendig og utvendig. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpassinger eller hjelpemidler. Fargebruk og ulik estetisk utforming gjøres med vektlegging på pedagogiske prinsipper. For eksempel gjenkjennende symboler og farge for at ungene skal kjenne igjen sin base. For å vurdere FDVU-budsjettering og valg av forkjellige løsninger skal det gjøres årskostnadsanalyse. Her kan en laste ned Statsbyggs exelbaserte program. http://www.lcprofit.com/default_no.asp 7 PROGRAMMERING I FORPROSJEKTFASEN Det bør som del av dette arbeidet bli tatt stilling til hvilket grensesnitt mellom byggutstyr (vanligvis byggfaste innredninger og installasjoner) og brukerutstyr (vanligvis løst inventar og utstyr) som skal legges til grunn i forprosjektet og fastsetting av kostnader og for oppfølgende detaljprosjektering og bygging. Skisse- og forprosjektarbeidet forutsettes startet opp med en grundig programgjennomgang hvor arealene kvalitetssikres med arkitekt/rådgivende ingeniør og brukerne. I tillegg til rom - og funksjonsprogrammet og detaljeringer av dette (romskjemaer, programskisser, oversikter over bygg- og brukerutstyr, m.v.) bør det fra kommunens side også bli gjort grundig rede for ytre betingelser i relasjon til tomt og regulering. 11 Side15 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE Det bør i skisse- og forprosjektarbeidet vurderes alternative utbyggings-/ prinsippløsninger basert på rom - og funksjonsprogrammet. Vi anbefaler at de prosjekterende som forberedelse til et oppfølgende prosjekt-/ brukermøte gis i oppgave å utarbeide enkle programskisser (M 1:500) som med fordel kan vise 2-3 alternative måter å organisere den aktuelle tomtesituasjonen på. For å få noen gode ideer til utforming av prosjektet, se hva som fungerer/ikke fungerer bør prosjektgruppa sammen med arkitekt se på andre tilsvarende barnehager. Dette er til stor hjelp særlig for de som ikke har stort erfaringsgrunnlag fra ulike barnehager samt at gruppa får en felles referanse i fht hva de ser og lærer på ulike besøk. Samtidig som prosjektgruppa tar stilling til hvilken hovedløsning man skal gå videre med, kan det bli aktuelt å vurdere mulige tilpasninger i programgrunnlaget for å få en best mulig løsning både bygnings- og driftsmessig (kompromisser i relasjon til tomtesituasjon/utbyggingsprinsipper, m.v.). For den valgte hovedløsningen utarbeides det så - i nært samarbeid med prosjektgruppa – plantegninger i noe større målestokk (M 1:200) samt snitt, perspektivskisser, volum- og 3D-studier som også viser planer for utområdene og prosjektets høyde og volum på tomten. Planer for utomhusområdene forutsettes også utarbeidet i M 1:200, og skal vise prosjektets plassering i plan og høyde, biloppstillingsplasser, koter som viser gammelt og nytt terreng, plassering av veier, murer, trapper, ramper, lekeapparater, sandbasseng/dempeunderlag, trehjulsykkelsti, gangveier, sitteplasser og aktivitetsområder, tekniske forhold (håndtering av overflatevann, m.v.), belegg, utvendig belysning, ny og eksisterende vegetasjon, m.v. Utomhusplanen forutsettes utarbeidet i nært samarbeid med prosjektleder og prosjektgruppe, og forutsettes å ta opp i seg kunnskap og erfaringer fra aktuelle referanseprosjekter. Det skal i utforming av utomhusanleggene også tas hensyn til et realistisk vedlikehold av disse. En viktig del av forprosjektarbeidet vil også være å avklare alle relevante myndighetskrav til fysisk utforming. Arbeidstilsynet må konsulteres vedrørende utforming av anlegget ut fra de kravene som gjelder for utforming av arbeidsplasser. Mattilsynet er også instans i fht kjøkken med mer. Det skal gjennom den prosessen som er anbefalt her gis grunnlag for å utarbeide et forprosjektmateriale som er godt kvalitetssikret i relasjon til både brukervennlighet og driftseffektivitet og som gir grunnlag for oppfølgende prosjektering, budsjettering og bygging. Prosjektleder / styringsgruppen forutsettes å gjennomgå og formelt godkjenne forprosjektet, som grunnlag for videreføring av arbeidene. 8 SJEKKLISTE I FHT DIV BRUKERKRAV Oversikt over og krav til bygg- og brukerutstyr i det enkelte rom / romsystem (i relasjon til bygningsmessige innredninger / skapløsninger, gelendere, faste tekniske hjelpemidler og utstyr, prosesser og aktiviteter som krever vann og avløp i det enkelte rom, strøm, datakabling, m.v.). Brukerkrav til sikringsutstyr. (Klemsikringer, trappegrind, koketopp osv) Brukerkrav til overflatematerialer i relasjon til renhold, feste for utstyr osv Brukerkrav til installasjonssystemer (buss-anlegg, m.v.) og løsningsprinsipper for telefoni- og dataanlegg, SD-anlegg 12 Side16 VEDLEGG A ANBUDSKONKURRANSE – FURUBERGET BARNEHAGE Brukerkrav til opplegg for TV, data, projektor Brukerkrav til belysningssystemer, dimmer, armaturer Brukerkrav til naturlig og kunstig ventilasjon (krav vedrørende åpning av vinduer, krav til generell luftutskifting, opplegg for behovsstyring av mekanisk ventilasjon, krav til ventilasjon i spesielle rom, m.v.). Brukerkrav til spesielle klimabeskyttelsestiltak (støyskjerming, solbeskyttelse, avvanning, m.v.). Brukerkrav til lydisolering innomhus (krav til lydisolering av spesielle rom, terskelløsninger i relasjon til lyd, tiltak i relasjon til etterklangstid i tak og vegger, m.v.). Brukerkrav til sikringssystem i relasjon til adgangskontroll av dører, sikring av vinduer, m.v. Brukerkrav til sikringssystem i relasjon til brann (brannalarmanlegg, brannseksjonering, automatisk opplåsing av dører, sprinkling i relasjon til åpenhet i planløsninger, m.v.). Brukerkrav til energisystem (bruk av vannbåren varme, bruk av alternative energikilder, tilkoplingsmuligheter for evt. fjernvarmeanlegg, evt. varmepumpe, individuell regulering av varme i ulike rom, krav til gulvvarme i ulike rom / romtyper, nødlys, m.v.). Brukerkrav til og opplegg for avfallshåndtering. Brukerkrav / utfyllende spesifikasjoner for utomhusplanleggingen. M.v. 13 Side17 Del I KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse med forhandlinger etter forskriftens del I og del II (for anskaffelser med verdi under EØS-terskelverdi og uprioriterte tjenester) Entreprise E01 NY BARNEHAGE I PRIVAT REGI Tilbud nr. 140149 Harstad kommune, Bygg- og eiendomstjenesten 16.01.2015 Tilbudsfrist: 20.04.2015 kl. 15.00. Side18 1 GENERELL BESKRIVELSE 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Anskaffelsens formål og omfang 3 1.3 Kontraktsperiode 4 1.4 Oppbygging av konkurransegrunnlaget 4 1.5 Kunngjøring 4 1.6 Tilbudsbefaring 4 1.7 Tilleggsopplysninger 4 1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget 5 1.9 Fremdriftsplan 5 2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD Anskaffelsesprosedyre 5 2.2 Offentlighet 6 2.3 Taushetsplikt 6 2.4 Innlevering av tilbud og tilbudsutforming 6 2.5 Forbehold og avvik 7 2.6 Opplysningsplikt 7 2.7 Alternative tilbud og minstekrav 8 2.8 Deltilbud 7 2.9 Vedståelsesfrist 8 2.10 Tilbakekallelse eller endring av tilbudet 8 KVALIFIKASJONSKRAV 8 3.1 Obligatoriske og ufravikelige krav 8 3.2 Leverandørens organisatoriske og juridiske stilling 8 3.3 Leverandørens økonomiske og finansielle stilling 9 3.4 Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner 9 4 KRAV TIL YTELSEN OG TILDELINGS-KRITERIER 4.1 Kravspesifikasjon 4.2 6 5 2.1 3 5 3 10 10 Tildelingskriteriene 10 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE 10 5.1 Registrering av tilbud 10 5.2 Tilbudsåpning 10 5.3 Avvisning pga forhold ved leverandøren 11 5.4 Avvisning pga forhold ved tilbudet 11 AVGJØRELSE AV KONKURRANSEN 11 6.1 Avlysning av konkurransen og totalforkastelse 11 6.2 Informasjon og begrunnelse for kontraktstildeling 11 Side19 1 GENERELL BESKRIVELSE 1.1 Oppdragsgiver Harstad kommune, Bygg- og eiendomstjenesten Navn: Postadresse: Besøksadresse: e-post: Telefon: Navn: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Drift barnehage PL/Arnold H Olsen 9479 Harstad Rådhus 1b, 2 etg [email protected] 77026906/94 84 39 33 PA/Jan Dag Stenhaug 9479 Harstad Rådhus 1b, 2 etg [email protected] 77026900 [email protected] Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver hva gjelder anbudskonkurransen enn nevnte kontaktpersoner. 1.2 Anskaffelsens formål og omfang Harstad kommune har som mål å få ferdigstilt ennå en ny barnehage i løpet innen våren 2017. Barnehagen er besluttet av kommunestyret i møte 30.10.2014 bygget og driftes i privat regi. Barnehagen skal på kommunes ferdigregulerte tomt i Kapellveien på Stangnes i Harstad kommune. Kommunen kan tilby en ferdig regulert tomt(for barnehageformål) på Stangnes. Tomten er tiltenkt for en ny 6 bases barnehage, har fin beliggenhet og størrelse på ca. 12 mål. 250 meter med tilførselveg må medtas bygget i hht kommunenes veistandard(3m fortau/5m vegbane/gatebelysning/fjernvarme og el/fiber trace i gate/fortau legeme). Den nye barnehagen skal gjennomføres i privat regi. Barnehagen skal eies/driftes i privat regi av barnehage selskap. Barnehage bygning på ca. 1400 m2 og skal dimensjoneres for totalt 102 barn ca 40 barn 0-3 år og 60 barn 2-6 år(144 korrigerte plasser) og ca. 30 ansatte en 6-bases barnehage. Det skal tilrettelegges for et attraktivt ute- og lekeområde samt trafikksikre parkeringsog adkomstforhold, i hht krav i teknisk beskrivelse del II A. Side20 Driften av barnehagen skal være i hht barnehagelovens bestemmelser og Forskrift om Rammeplan for barnehager. Mer informasjon om anskaffelsens formål og omfang er tatt inn i del IIA, tekniske krav bygging og del IIB Driftskrav for barnehager. Kravspesifikasjon vedlegg A(veiledende funksjons program barnehager) viser Harstad kommunes generelle krav til barnehagebygninger og drift av disse. 1.3 Kontraktsperiode Kontraktsinngåelse i april 2015. Kontraktsperiode(drift av barnehagen) fra august 2017(barnehage årets oppstart). 1.4 Oppbygging av konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlag består av: Del I Tilbudsinnbydelse/konkurransegrunnlag Del II A Tekniske krav til bygning med romprogram og veiprofiler Del II B Drift tekniske krav til barnehagen Del III A Tilbudssammendrag/prisskjema Del III B Milepeler Vedlegg A Veiledende funksjonsprogram barnehager Vedlegg B Reguleringsplan tomt Stangnes m/bestemmelser Vedlegg C Forprosjekt 6 bases barnehage(eksempel, veiledere) 1.5 Kunngjøring Konkurransen er kunngjort i DOFFIN-databasen – Se www.doffin.no 1.6 Tilbudsbefaring Tilbudsbefaring(gjelder de som ønsker tomten på Stangnes i prosjektet), oppmøte Stangnes hallen 12.03.15 kl.12.00. 1.7 Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner([email protected] eller [email protected]). Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktperson. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: «Anbudskonkurranse – 140149 ny 6 bases barnehage E01», og sendes til oppdragsgivers kontaktperson pr e-post. Side21 1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget Innen 1 uke før tilbudsfristens utløp har oppdragsgiveren rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter. Rettelser, suppleringer eller endringer i konkurransegrunnlaget skal umiddelbart sendes til alle som har mottatt konkurransegrunnlaget. Opplysninger om rettelser, suppleringer og endringer kunngjøres elektronisk på DOFFIN. 1.9 Fremdriftsplan Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tidsrammer for prosessen. Milepeler: Aktivitet Tidspunkt Kunngjøring i Doffin Uke 6-2015 Frist for å levere tilbud 20.04.2015 kl. 15.00 Åpning 21.04.2015 kl. 12.00 Valg av leverandør og meddelelse innen 01.05.2015 Klagefrist leverandører 10 dager Kontraktsinngåelse 15.05.2015 Det gjøres oppmerksom på at tidspunktene etter åpning av tilbudene er veiledende. 2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD 2.1 Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen gjennomføres i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 (LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) av 7. april 2006 nr. 402. Anskaffelsen skal foretas gjennom en åpen anbudskonkurranse med forhandlinger etter forskriftens del I og del II (under EØS-terskelverdi og uprioriterte tjenester). Åpen anbudskonkurranse gir alle interesserte leverandører anledning til å levere tilbud. Det er ingen prekvalifisering, og leverandøren må levere etterspurt dokumentasjon på at de er kvalifisert samtidig som de leverer inn tilbud. I denne konkurransen er det anledning til å forhandle på tildelings kriteriene(bygning og drift av barnehagen). Oppdragsgiver har plikt til å sende ut konkurransegrunnlaget til alle som ber om det. 2.2 Offentlighet Tilbud og anskaffelsesprotokoll kan unntas offentlighet, jf. offentleglova av 19.05.2006 nr.16 § 23 inntil valg av leverandør er bestemt. Side22 Leverandørene skal levere en utgave av tilbudet hvor det som anses å være forretningshemmeligheter er sladdet. Ved begjæring om innsyn, skal oppdragsgiver uavhengig av dette å vurdere hvorvidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver plikter å unnta dem fra offentlighet. 2.3 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. FOA § 3-6, jf. forvaltningsloven § 13. 2.4 Innlevering av tilbud og tilbudsutforming Tilbudet skal leveres/sendes til: Navn: Bygg- og eiendomstjenesten Harstad kommune Adresse: 9479 Harstad Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen. For sent innkomne tilbud vil bli avvist. Dette gjelder også om forsinkelsen skyldes tredjepart (posten, budfirma, etc.). Tilbudet skal: 1. Oversendes i lukket og nøytral forsendelse og være merket: ”Anbudskonkurranse – 140149 Ny 6 bases barnehage E01” 2. Være skriftlig og inneholde et tilbudsbrev som er datert og signert 3. Med tilhørende dokumenter og kommunikasjon utformet på norsk 4. Leveres på papir direkte til leveringsadressen Tilbudsbrevet skal forøvrig inneholde: Leverandørens adresse, telefonnummer og foretaksnummer Leverandørens kontaktperson med telefonnummer og e-postadresse Forbehold skal klart fremkomme av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i tilbudet forbehold(ene) fremkommer (med sidetall og punktnummer) Tilbudsbrevet skal være datert og underskrevet av person(er) som har fullmakt til å forplikte leverandøren. Følgende skal vedlegges tilbudsbrevet: 1. Skatteattester, en attest for skatt og en attest for betalt avgift utstedes enten av det lokale skattekontoret eller skatteoppkreverkontoret der hvor leverandørene har sitt hovedkontor. (http://www.skatteetaten.no/no/Alt-om/Skatteattest/) Side23 2. HMS-egenerklæring Se http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-200604070402.html#map033 3. Dokumentasjon på leverandørenes organisatoriske og juridiske stilling (etterspurt dokumentasjon), punkt 3.2 4. Finansiell og økonomisk stilling (etterspurt dokumentasjon), punkt 3.3 5. Tekniske og faglige kvalifikasjoner (etterspurt dokumentasjon) punkt 3.4 6. Prisskjema (utfylt) del III (gjelder ved kjøp tomt Stangnes) 7. Dokumentasjon på kvalitet Se punkt 3.4 Leverandørene er ansvarlig for at alle spørsmål, krav og avklaringspunkter i konkurransegrunnlaget besvares/belyses. 2.5 Forbehold og avvik Dersom leverandøren tar forbehold mot deler av konkurransegrunnlaget, skal dette klart fremgå av tilbudet. Forbeholdene skal spesifiseres med hvilke konsekvenser dette har for ytelse, pris eller andre forhold. Det samme gjelder for avvik. Forbehold og avvik skal være presise og entydige slik at oppdragsgiver kan vurdere de uten kontakt med leverandørene. Forbehold og avvik skal referere til relevante punkt i konkurransegrunnlaget og tas inn i tilbudsbrevet, jf. omtalen i pkt. 2.4. Vesentlige forbehold og avvik vil føre til at tilbudet avvises. Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelser. 2.6 Opplysningsplikt Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom: Tilbudet avvises Samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses Beslutningen kan påklages 2.7 Alternative tilbud og minstekrav Alternativt tilbud aksepteres ikke(gjelder ikke tomtevalg). 2.8 Deltilbud Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget. Side24 2.9 Vedståelsesfrist Leverandøren må vedstå seg sitt tilbud i 90 dager regnet fra tilbudsfristens utløp. 2.10 Tilbakekallelse eller endring av tilbudet Innleverte tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil tilbudsfristens utløp. Tilbakekallelse av tilbud skal skje skriftlig. Endringer av tilbudet er å betrakte som et nytt tilbud og må tilfredsstille samtlige formalkrav. 3 KVALIFIKASJONSKRAV 3.1 Obligatoriske og ufravikelige krav Krav Dokumentasjonskrav Leverandøren skal ha Skatteattest ordnede forhold mht. Merverdiavgiftsattest skatteinnbetaling og merverdiinnbetaling. En attest for skatt og en attest for betalt avgift ikke eldre enn 6 måneder fra innleveringsfristen på tilbudet, som utstedes enten av det lokale skattekontoret eller skatteoppkreverkontoret der hvor leverandøren har sitt hovedkontor. Se: (http://www.skatteetaten.no/Templates/Artikkel.aspx?id=9196&epslang uage=NO) Utenlandske leverandører skal fremlegge attester fra tilsvarende myndigheter som de norske. Leverandøren skal ha HMS-egenerklæring (Se del III i konkurransegrunnlaget). et fungerende HMS- (Valgfritt for varekjøp) system. 3.2 Leverandørens organisatoriske og juridiske stilling Krav Dokumentasjonskrav Leverandøren skal være et Norske selskaper: Firmaattest lovlig etablert foretak Utenlandske selskaper: Godtgjørelse på at selskapet er registrert i bransjeregister eller foretaksregister som foreskrevet i lovgivningen i det land hvor leverandøren er etablert. Side25 3.3 Leverandørens økonomiske og finansielle stilling Krav Dokumentasjonskrav Leverandøren skal ha Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 1 år, og som baserer økonomisk kapasitet til å seg på siste kjente regnskapstall. En rating skal være utført gjennomføre av offentlig godkjent kredittvurderingsinstitusjon oppdraget/kontrakten Bygging og drift av barnehagen. Dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kan fremlegge den dokumentasjon oppdragsgiver har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stiling med ethvert annet dokument som oppdragsgiver kan akseptere. 3.4 Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Kommunens krav Dokumentasjonskrav Leverandøren skal ha erfaring Vedlegge liste over tilsvarende byggeoppdrag(barnehager-, fra minimum 3 tilsvarende skoler, etc) de siste 10 årene. oppdrag. (Byggefasen) Dokumentere, med vedlegg(kort beskrivelse) i hht ytelsekrav ref del IA(bygging/tekniske leveranser). Plan tegning(er) (basert på romprogram vedlagt i del IIA) vedlegges tilbudet. Kort redegjørelse hvordan brukermedvirkning er tenkt gjennomført i dette byggeprosjektet. Leverandøren skal ha erfaring Vedlegge dokumentasjon(presentasjon av barnehager) samt med drift av barnehager. oppgi referanser(navn/e-postadresser) for de barnehagene som dere drifter/driftet de siste 5 årene. Sjekkliste utfylt vedlagt tilbudet, se vedlegg del IB, punkt 2.2. Det kreves et godt og Redegjørelse av deres kvalitetssikrings- og styringssystem. velfungerende Deres HMS rutiner, internkontroll rutiner. kvalitetssikrings-system for ytelsene som skal leveres. Dokumenter hvordan driftsorganisasjon for denne barnehagen er tenkt utført. Kapasitet Kort beskrivelse vedrørende gjennomføring av byggeprosjektet. Fremdriftsplan som viser tidsforbruk på ulike faser/milepæler for prosjektering og bygging av barnehagen skal vedlegges tilbudet. Side26 Manglende dokumentasjon i punkt 3(dokumentasjonskrav) eller ytelse i beskrivelsen del IIA og del IIB danner grunnlag for avvisning av deres tilbud. 4 KRAV TIL YTELSEN OG TILDELINGS-KRITERIER 4.1 Kravspesifikasjon Se punkt 3, samt del IIA og IIB i dette tilbudsgrunnlaget. 4.2 Tildelingskriteriene Tildelingen skjer med grunnlag av det mest fordelaktige tilbudet i hht evaluerings kriteriene i tabell nedenfor: Vektingstabell: Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav Vekting Bygningskonsept 50 % Planløsning, uteområde, 1-10 bygningskonstruksjon, materialvalg, tekniske anlegg(løsninger). Se dokumentasjonskrav punkt 3.4. Driftskonsept 50 % Driftskonsept for barnehage driften, 1-10 se dokumentasjonskrav punkt 3.4. Tomtekjøp 0% Regulert tomteareal overdras fra 0 kommune, med en tomtepris på kr 200,00 pr m2(pris ca. 2.3 mill NOK). Dere skal besørge og betale fradeling/oppmåling av tomtearealet. Vei grunn for bygging av Kapellveien ca. 250m stilles gratis til disposisjon av Harstad kommune. 5 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE 5.1 Registrering av tilbud Tilbudene påføres tidspunkt for mottakelse etter hvert som de kommer inn. På anmodning vil oppdragsgiver skriftlig bekrefte når et tilbud er mottatt. 5.2 Tilbudsåpning Tilbudsåpningen vil ikke være offentlig. Side27 5.3 Avvisning pga forhold ved leverandøren Oppdragsgiver plikter å avvise leverandører dersom forhold som følger av FOA § 11 -10 første ledd foreligger. Oppdragsgiver kan avvise leverandører dersom forhold som følger av FOA § 11-10 andre ledd bokstav a-g foreligger. 5.4 Avvisning pga forhold ved tilbudet Oppdragsgiver plikter å avvise tilbud dersom forhold som følger av FOA § 11-11 første ledd bokstav a-f foreligger. Oppdragsgiver kan avvise tilbud dersom forhold som følger av FOA § 11-11 andre ledd bokstav a-d foreligger. 6 AVGJØRELSE AV KONKURRANSEN 6.1 Avlysning av konkurransen og totalforkastelse Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen eller forkaste samtlige tilbud dersom det foreligger saklig grunn. 6.2 Informasjon og begrunnelse for kontraktstildeling Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt, vil bli varslet skriftlig til alle deltakerne samtidig i rimelig tid før kontrakt inngås. Med «kontrakt er inngått» menes tidspunktet da begge parter undertegner kontrakten. Det gis en klagefrist på 10 kalenderdager. Når klagefristen er utløpt har oppdragsgiver til hensikt å inngå kontrakt. Side28 Side29 Side30 Side31 Side32 Side33 Side34 Side35 Side36 Side37 Side38 Side39 Side40 Side41 Side42 Side43 Side44 Side45 Side46 Side47 Side48 Side49 Side50 Side51 KRAVSPESIFIKASJON Del IIB Konkurransegrunnlag – kontrakt E01 Ytelse beskrivelse drift Ny barnehage i privat regi Tilbud nr. 140149 Harstad kommune Bygg- og eiendomstjenesten 9479 Harstad 16.01.2015 Sider 4 1 Side52 1 Retningslinjer og krav knyttet til barnehagedrift ................. 3 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 Generelle krav ................................................................................. 3 Godkjenning av barnehagen .............................................................. 3 Barnehagegruppene…………………………………………………………………………………….3 Innhold………………………………………………………………………………………………….……..3 Tilskudd til drift……………………………………………………………………………..……………..4 Bemanning…………………………………………………………………………………………………….4 2 Side53 1 1.1 RETNINGSLINJER OG KRAV KNYTTET TIL BARNEHAGEDRIFT Generelle krav Barnehagen skal til enhver tid utformes og driftes i hht krav i barnehageloven og annet lovverk. De mest sentrale kravene er: Barnehageloven: §6 Virksomhetens plikt til å søke godkjenning §10 Godkjenning §12 Samordnet opptaksprosess i kommunen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr 1.2 Godkjenning av barnehagen Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold jft §§1 og 2 i barnehageloven. Dette medfører krav til utforming, innhold og bemanning. At en tilbyder får kjøpe tomt til barnehageformål innebærer ikke at barnehagen godkjennes. Godkjenning av barnehagen gjøres på ordinær måte ved at søknad om godkjenning sendes Harstad kommune på eget skjema.(link)? Veiledende normer for barns lekeareal inne og ute legges til grunn for godkjenning av leke- og oppholdsareal. (Veiledende norm fremkommer av merknadene i barnehageloven §10.) Arealberegning ved fastsetting av leke- og oppholdsareal tar utgangspunkt i de rom som faktisk er til disposisjon for barns aktiviteter. Det skal være mulig å ha aktivitet i større og mindre grupper. Det må være sovemuligheter og plass ti skjermet plassering av barnevogner. 1.3 Barnegruppene Barnehagen skal som et utgangspunkt ha plass til ca 40 barn under 3 år og ca 60 barn over 3 år. Variasjon i antall barn i årskull kan få innvirkning på barnehagens søkergrunnlag, det må derfor være mulig å tilpasse antall barn over og under 3 år i en viss grad. Barnehagen må delta i samordnet hovedopptak- Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. 1.4 Innhold Det skal dokumenteres en pedagogisk profil som viser kvaliteten i det tilbudet barnehagen gir. Det skal dokumenteres hvordan barnehagen arbeider systematisk med vurderingsog utviklingsarbeid. Det skal dokumenteres et system for arbeid med Internkontroll 3 Side54 1.5 Tilskudd til drift Driftstilskudd og kapitaltilskudd tildeles i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Driftstilskudd 2014: Barn under 3 år Barn over 3 år Kapitaltilskudd 1.6 Bemanning Barnehageloven. - §17 Styrer - §18 Barnehagens øvrige personale Forskrift om pedagogisk bemanning - §1 Norm for pedagogisk bemanning - §2 Styrers tid til administrasjon Arbeidsmiljøloven Krav om bestått Norskprøve 3 for ansatte i faste stillinger 4 Side55 Konkurransegrunnlag 140149 Ny barnehage i privat regi - del IIIA Prisskjema Entreprise E01 Tilbud nr. 140149 Ny barnehage i privat regi Entreprise E01 KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III A PRISSKJEMA m/HMS erklæring. b Revidert 16.01.15 a For Tilbud 15.01.13 AhO Revisjonen gjelder Dato: Utarb. Av Revisjon Kontr. Av Utarbeidet av: Tittel: Harstad kommune, bygg- og eiendomstjenesten Konkurransegrunnlag, del III A Prissammendrag Dokumentnummer: Revisjon: Godkj. av Antall sider: Harstad kommune Del III A Side56 B 3 Konkurransegrunnlag 140149 Ny barnehage i privat regi - del IIIA Prisskjema Entreprise E01 Pris/prisskjema. Oppdrag: Bygging ny 6-bases barnehage i privat regi. Furuberget tomt i Kapellveien på Stangnes er ferdig regulert. Pris vektes som følger: Tomtepris er satt av eier Harstad kommune, salgspris. Harstad kommune gjør oppmerksom på at ved kjøp av denne tilbydde tomten skal barnehage bygges i hht reguleringsplans krav(rekkefølge bestemmelser), inklusiv opparbeidelse av 250m ny gate(Kapellveien), dette fremgår av del II A ytelse beskrivelsen teknisk. Kjøp av tomt Stangnes(Furuberget). Tomten er beskrevet i del IIA Ytelse teknisk. Tomt oppmåles/fradeles ved kontraktinngåelse. Kjøpesum tomt, ca. 12 daa nøyaktig areal oppmåles ved fradeling(pris pr m2 Kr 200,00) KR 2 300 000,00 Deres leverandører bes oppgitt: Firma Saksbehandler fagområde Prosjektering: Ark RIB RIE RIV Lark Bygging: Bygningsentreprenør Rør Luft Elektro Utomhus/anleggsgartner Drift av barnehagen: Driftsorganisasjon Kontaktperson Side57 Konkurransegrunnlag 140149 Ny barnehage i privat regi - del IIIA Prisskjema Entreprise E01 HMS-egenerklæring Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Denne bekreftelsen gjelder: Virksomhetens navn Organisasjonsnr/ Fødselsnr Adresse Land* Postnummer Poststed Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. _____________ ______________________________________ Dato Daglig leder Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Ingen ansatte _____________ ______________________________________ Dato Representant for de ansatte *For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Side58 140149 NY BARNEHAGE I PRIVAT REGI Entreprise E01 KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III B MILEPÆLER C Revidert B Revidert A For Tilbud Revisjon Revisjonen gjelder Utarbeidet av: 16.01.15 23.04.13 15.11 10 Dato: Tittel: Aho Aho Aho Utarb. av Harstad kommune, bygg- og eiendomstjenesten Konkurransegrunnlag, del III B Milepæler Dokumentnummer: Del III B Harstad kommune - Side59 Kontr. Av Revisjon: B Godkj. av Antall sider: 2 Konkurransegrunnlag, del III - Milepæler (B) 140149 NY BARNEHAGE I PRIVAT REGI 1 Dato: 16.01.15 Side: 2 av 2 MILEPÆLER / DAGMULKT Hovedmilepælene for kontrakten er angitt nedenfor. Foreløpige veiledende datoer, korrigeringer se tilbudsinnbydelsen del IA, samt tas opp i kontrakts forhandlingen. Nr. Beskrivelse Dato/uke nr. 1 Kontrahering Uke 15-2015 2 Kontrakt bygging av ny barnehage i privat regi Uke 18-2015 3 Ferdigstillelse Uke 25-2017 4 Inntak barn/drifts start Uke 32-2017 2 FREMDRIFT Tidsplan gjennomgås ved kontraktsforhandlingene. - Side60 Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Formannskapet Møtedato 17.02.2015 2012/4762 Jan Dag Stenhaug 233 Utvalgssaksnr. 15/16 HARSTAD TEKNOLOGIPARK - ANKE AV OVERSKJØNN Vedlegg: 1. Internt notat fra advokat Kjetil Krokeide av 09.02.2015. 2. Sak nr. 14 – 129498 SKJ-HALO Avtaleskjønn vedr. grunnerverv til gjennomføring av reguleringsplan av 1.desember 2011 for Stangnes Syd (Teknologiparken) – Overskjønn av Hålogaland lagmannsrett. Andre saksdokumenter (Ikke vedlagt) Formannskap-sak 14/81, Harstad teknologipark – Vurdering av begjæring av overskjønn Ingress: Harstad kommune inngikk i februar 2013 avtale med berørte grunneiere om å fastsette pris for erverv av eiendom for Stangnes syd (Teknologiparken) ved avtaleskjønn. Fra Hålogaland lagmannsrett foreligger overskjønn i sak nr. 14 – 1229498 SKJ-HALO. Vår prosessfullmektig advokat Kjetil Krokeide har i sin vurdering anbefalt Harstad kommune å anke avgjørelsen. Rådmannens tilrådning: Harstad formannskap vedtar å anke overskjønnet av Hålogaland lagmannsrett vedrørende grunnerverv til gjennomføring av reguleringsplan av 1.desember 2011 for Stangnes syd (Teknologiparken). Saksopplysninger Vedr. begrunnelsen for å anke, vises til internt notat fra kommunens prosessfullmektig, adv. Kjetil Krokeide, av 09.02.2015. Det er særlig to forhold som det er grunn til å anke over, nemlig: 1) Hvilken reguleringsplan som skal legges til grunn, dvs. enten den gamle reguleringsplanen for Stangnes - Kanebogen Campingplass som ble vedtatt av kommunestyret i Harstad den 23. mars 1992, eller den nye reguleringsplanen for Stangenes Syd (Harstad Teknologipark) som ble vedtatt av kommunestyret i Harstad den 1. desember 2011. 2) Hvem av partene er det som har krav på den verdistigningen i forhold til råtomteprisen som et areal erfaringsmessig er gjenstand for som følge av at det blir vedtatt en godkjent reguleringsplan for området. Den første problemstillingen kalles ofte for "dobbeltregulering" (samme om-råde blir regulert flere ganger). Det finnes forskjellige typer av "dobbelt-regulering". I dette tilfellet er det tale om et areal som opprinnelig har vært regulert til friluftsformål, men som blir Side61 regulert om på en slik måte at det blir åpnet for utbygging til industri- og næringsformål på vesentlige deler av området. Hvis reguleringsplanen av 23. mars 1992 skal legges til grunn, vil det alt vesenligste av arealet måtte verdsettes til kr. 5,- pr. kvm., bortsett fra noen mindre arealer som var lagt ut til industri- og næringsformål ved reguleringsplanen av 1992. Hvis reguleringsplanen av 2011 skal legges til grunn, vil det være tale om en langt høyere pris for arealer som kan utnyttes til industri- og næringsformål i den nye planen. Hålogaland lagmannsrett har fastsatt pris for arealer regulert til industri/næring/veg/fortau til kr. 200,- pr. m2. Problemstillingen vil ha meget stor økonomisk betydning for Harstad kommune. Hålogaland lagmannsrett har lagt til grunn reguleringsplan av 2011 for grunnervervet. Den andre problemstillingen er også av prinsipiell art. Harstad kommunes kostnader med å få vedtatt reguleringsplanen av 1. desember 2011 var på ca. 1,7 mill kr. Grunneierne hadde ingen kostnader og tok ingen risiko. Har de da krav på å få noen andel av den - til dels store - verdiøkningen som vedtakelsen av denne reguleringsplanen i seg selv medfører? Vurdering Hugo Thode Hansen Rådmann Jan Dag Stenhaug Bygg- og eiendomssjef Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side62 Side63 Side64 Side65 Side66 Side67 Side68 Side69 Side70 Side71 Side72 Side73 Side74 Side75 Side76 INTERNT NOTAT Tema: Sak nr. 14 - 129498 SKJ-HALO: Avtaleskjønn vedr. grunnerverv til gjennomføring av reguleringsplan av 1. desember 2011 for Stangsnes Syd (Teknologiparken)- Overskjønn av Hålogaland lagmannsrett. Sak: Vurdering av anke over rettsanvendelsen, evt. også over saksbehandlingsfeil (mangelfulle skjønnsgrunner). Formål: Vedlegg til saksfremlegg til formannskapet, jfr. fvl. § 18 d første ledd første punktum bokstav a. 1. Innledning. Det foreligger et overskjønn i sak nr. 14 - 129498 SKJ-HALO for Hålogaland lagmannsrett datert 26.01.2015. Overskjønnet er mottatt på e-post fra Hålogaland lagmannsrett den 27.01.2015 kl. 09:29. Så vidt vites, har formell utsendelse har ennå ikke funnet sted. Undertegnede har etterlyst denne. Fristen for anke vil normalt først begynne å løpe fra vedtak av forkynnelse, med mindre forkynnelse allerede anses for å ha funnet sted under hånden. Dersom forkynnelse formelt sett ennå ikke har funnet sted, har fristen for å anke ennå ikke begynt å løpe. Fristen for å anke vil uansett ikke løpe ut før den 27. februar 2015, som er én måned etter at e-posten av 27.01.2015 ble mottatt. Fristen for å anke er 30 dager. 2. Problemstillinger i skjønnet. Skjønnet inneholder følgende (seks) problemstillinger: (1) Hvilken reguleringsplan som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen - reguleringsplanen av 23. mars 1992 eller reguleringsplanen av 1. desember 2011. Underskjønnet fant at det var reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skulle legges til grunn for erstatningsfastsettelsen. Det samme gjorde overskjønnet. (2) Forutsatt at det er reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen, har grunneierne krav på selve den verdiøkningen som vedtakelsen av reguleringsplanen innebærer eller har de bare krav på en hypotetisk råtomtepris for areal i ikke regulert stand, men som forutsetningsvis kan utnyttes til industriformål. Underskjønnet drøftet ikke problemstillingen og tok ikke standpunkt til det underliggende, prinsipielle spørsmålet. Overskjønnet fulgte samme linje. (3) Forutsatt at det er reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen, vil det såkalte parkprinsippet eller strøkprinsippet komme til anvendelse? 1 Side77 Underskjønnet svarte nei på dette. Overskjønnet gjorde det samme. Dette er ikke noe prinsipielt spørsmål hvor det kan ankes over rettsanvendelsen. Det er ikke noe å utsette på saksbehandlingen. Spørsmålet egner seg ikke for videre overprøving. (4) Forutsatt at det er reguleringsplanen av 1. desember 2011 som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen, hva skal den konkrete verdsettelsen av arealer som kan utnyttes til industriformål og til veier, være? Underskjønnet fastsatte vederlaget til kr. 240,- pr. kvm. Overskjønnet fastsatte vederlaget til kr. 200,- pr. kvm. Dette er en konkret fastsettelse som det i praksis ikke kan ankes annet enn på det grunnlaget at det foreligger saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle skjønnsgrunner, noe som ikke fremstår som aktuelt. (5) Hva skal den konkrete verdsettelse av arealer som bare kan brukes til friluftsformål eller som er lagt ut som friområder og for sjøgrunn, være? Underskjønnet fastsatte vederlaget til kr. 5,- pr. kvm. Overskjønnet gjorde det samme. Dette er en konkret fastsettelse som det i praksis ikke kan ankes over annet enn på det grunnlaget at det foreligger saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle skjønnsgrunner, noe som ikke fremstår som aktuelt. (6) Særskilt tilleggserstatning for tap av løpemeter strandlinje. Underskjønnet fastsatte særskilt erstatning for tap av strandlinje til kr. 150,- pr. løpemeter. Overskjønnet fastsatte ingen særskilt erstatning pr. løpemeter for tap av strandlinje under henvisning til at grunneierne ikke kunne "utnytte strandlinjen kommersielt", verken etter reguleringsplanen av 1992 eller etter reguleringsplanen av 2011. Det er ikke aktuelt for Harstad kommune å anke over dette punktet. Det egner seg heller ikke for noen avledet motanke fra grunneiernes side. Det er de to første, prinsipielle problemstillingene som det er aktuelt å vurdere med henblikk på bruk av såkalt rettsmiddel mot overskjønnet. Det er disse problemstillingene som vil bli vurdert i det følgende. 3. Hvilken reguleringsplan skal legges til grunn ved såkalt "dobbeltregulering", den gamle eller den nye? Med "dobbeltregulering" menes at et areal har vært gjenstand for regulering to ganger, først ved en eldre reguleringsplan og dernest ved en ny reguleringsplan. Hvis det i en slik situasjon eksproprieres til gjennomføring av den nye reguleringsplanen, hvilken reguleringsplan skal legges til grunn for erstatningsutmålingen, den gamle eller den nye? Problemstillingen kommer særlig på spissen i forbindelse med det grunnervervet som Harstad kommune har avtalt med de berørte grunneierne for å gjennomføre den nye reguleringsplanen for 2 Side78 Stangnes Syd (Harstad Teknologipark) av 1. desember 2011. Det alt vesentligste av de områdene som den nye reguleringsplanen omfatter, var lagt ut til friluftsformål ved reguleringsplanen av 23. mars 1992 for Stangnes - Kanebogen Campingsplass. En sentral rettskilde på området er fortsatt den såkalte "Østensjø-dommen", Rt. 1977 s. 24. Dette var en såkalt "plenumsdom", dvs. at alle dommerne i Høyesterett deltok. Østensjø-dommen inneholder på s. 29-30 noen prinsipielle betraktninger, oppsummert i 4 punkter, som alle dommerne ga sin tilslutning til (selv om det var dissens for øvrig). Det siste av disse punktene (punkt 4) lyder som følger på s. 30 i dommen: "4. Om bestemmelsen i ekspropriasjonserstatningslovens § 5 nr. 3 vil jeg ellers bemerke at bestemmelsen etter min mening ikke kommer til anvendelse uten at det foreligger en godkjent og bindende plan som er til hinder for den bruk som vil betinge en høyere verdi. Jeg antar at bestemmelsen heller ikke kan anvendes om det nok foreligger en formelt bindende plan, men det er på det rene at tiden er løpt fra planen slik at den vil bli endret. På samme måte kan forholdet ligge an når det foreligger en bindende plan som bare er ment som et utgangspunkt for behandling av søknader om dispensasjoner." Spørsmålet om betydningen av en dobbeltregulering var oppe i den såkalte "Moldegård-dommen", Rt. 1988 s. 120, som gjaldt ekspropriasjon til riksvei hvor det ble tatt grunn fra et område som tidligere var regulert til friområde. Om den prinsipielle problemstillingen uttales det i dommen: "Jeg bemerker at det foreligger en såkalt "dobbeltregulering". Ekspropriasjon til riksvei i henhold til reguleringsplanen av 12. mars 1984 gjelder et areal som før veireguleringen har vært regulert som friområde. Lagmannsretten har likevel lagt til grunn at arealet som avstås, skal erstattes etter industritomtepris. ... Utgangspunktet for erstatningsfastsettelsen må være at det ved ekspropriasjon til vei innenfor et område som før ekspropriasjonstiltaket var regulert til friareal, ikke kan gis erstatning basert på utbyggingsverdi. Jeg viser for så vidt særlig til Østensjøsaken, Rt. 1977-24, spesielt side 30. Det pekes imidlertid der på visse unntak fra dette utgangspunktet, således når "det er på det rene at tiden er løpt fra planen slik at den vil bli endret". ... Slik jeg ser det, skal det meget til for at erstatningsfastsettelsen kan bygge på en grunnutnyttelse som ville være i strid med den regulering som forelå for ekspropriasjonstiltaket." Her synes det å være en trykkfeil - det skal antagelig stå "før ekspropriasjonstiltaket" (slik det gjør lenger opp). Overskjønnet ble opphevet med 3 mot 2 stemmer. En annen sentral dom i ekspropriasjonsretten er den såkalte "Lena-dommen", Rt. 1996 s. 521, som også er en plenumsdom. I denne dommen blir det foretatt en grundig gjennomgang av rettspraksis hva angår utmåling av erstatning ved ekspropriasjon. Det blir også vist til Østensjø-dommen og det blir vist til det såkalte Prisreguleringsutvalget - Laakeutvalget - som i 1976 ble gitt i oppdrag å vurdere endringer i ekspropriasjonserstatningsloven av 1973. Nederst på s. 536 i Lena-dommen heter det: 3 Side79 "I fortsettelsen drøfter Laakeutvalget også det særlige spørsmål som oppstår ved anvendelsen av § 5 nr. 3, når det foreligger en eldre plan for ekspropriasjonsarealet, og det eksproprieres etter en ny plan som endrer den eldre plan. Utvalget peker på at dette var problemstillingen i Østensjøsaken, som det gjengis enkelte avsnitt fra, og konkluderer her slik (side 109-110): "Etter dette må det være på det rene at § 5 nr. 3 hindrer mererstatning når det foreligger en godkjent, bindende reguleringsplan som regulerer til andre formål enn bebyggelse, forutsatt at planen ikke anses som "foreldet". De praktisk viktige eksempler her er reguleringsplaner som utlegger arealer til jordbruk, skogbruk eller naturområder." " I plenumsdommen i Lena-saken heter det videre nederst på s. 539: "Når et areal ved reguleringsplan legges ut som friområde, innebærer det som oftest - som jeg har nevnt - at arealet ikke tillates bebygd eller utnyttet på annen måte, ut over eventuelt en viss tilrettelegging for allmennhetens bruk. Reguleringsformålet medfører nettopp at arealet legges dødt for annen utbygging. Det står da for meg som naturlig og i godt samsvar med de generelle retningslinjer som ble trukket opp i Østensjødommen, at denne arealbruken må legges til grunn for erstatningsfastsettelsen ved ekspropriasjon. Arealplanens bindende virkning medfører at bebyggelse ikke er påregnelig, uansett hvilken forventning eieren tidligere kan ha hatt om å kunne bebygge arealet." Videre heter det på s. 540: "Jeg leser dette slik hensett til vår sak, at det som i tilfelle skal tas i betraktning ved grunnerstatningen, er tomteverdi som kan anses etablert på eierens hånd når det ses bort fra veiplanen. ... Var veigrunnen uavhengig av veiplanen regulert til ikke å skulle bebygges, vil tomteverdi heller ikke ha vært påregnelig." Disse synspunktene fikk tilslutning fra samtlige dommere bortsett fra én. Fra litteraturen vil det være nærliggende å vise til uttalelser hos Stordrange og Lyngholt, Ekspropriasjonserstatningsloven, Kommentarutgave 3. utg. s. 93 pkt. 4.2.5 hvor det heter: "Selv om det foreligger en godkjent og således formelt bindende reguleringsplan, kan planen ses bort fra dersom den ikke lenger er aktuell, eller "foreldet" som det ofte uttrykkes i skjønnspraksis. Førstvoterende i Rt. 1977 s. 24 (Østensjø) formulerer på s. 30 unntaket til å gjelde situasjoner hvor " ... det er på det rene at tiden har løpt fra planen slik at den vil bli endret." Uttalelsen gjelder direkte forholdet til 1973-lovens § 5 nr. 3, men unntaket gjelder tilsvarende i forhold til 1984-lovens § 5 andre ledd og spørsmålet om reguleringsplanens betydning (se Rt. 1988 s. 120 på s. 129). ... Adgangen til å se bort fra en formelt bindende plan ved påregnelighetsvurderingen er for øvrig begrenset. I tillegg til forannevnte uttalelse fra Rt. 1977 s. 24 (Østensjø) hvor det må være "på det rene" at planen vil bli endret, har Høyesterett også omtalt problemstillingen i Rt. 1980 s. 443 (Richter) hvor det på s. 450 uttales følgende: "Når det på tidspunktet for erstatningsfastsettelsen foreligger en stadfestet reguleringsplan som tillater bebyggelse, vil denne anvendelse normalt kunne legges til grunn som påregnelig. 4 Side80 Men en slik plan er ikke i seg selv avgjørende. Dersom det foreligger en nærliggende mulighet for at reguleringsplanen for ekspropriasjonsfeltet vil bli endret, og denne endringen ikke har sammenheng med den aktuelle ekspropriasjon, må retten vurdere hva som er sannsynlig utnyttelse." " Overskjønnet valgte å legge reguleringsplanen av 1. desember 2011 til grunn for erstatningsutmålingen. Begrunnelsen for dette er ikke særlig omfattende. I overskjønnet på s. 9 øverst heter det om dette: "Regulering til friområde/LNF-område er for øvrig ikke til hinder for at området omreguleres til annet formål dersom kommunen finner det formålstjenlig. Også uten reguleringsplanen av 2011 og kommunens kjøp i 2013, mener lagmannsretten at Stangnes sør innen 2030 ville ha blitt omregulert til kommersiell utnyttelse. Reguleringen og salget viser nettopp at det er etterspørsel etter slike arealer i Harstad-området. Lagmannsretten legger ved erstatningsutmålingen reguleringsplanen av 1. desember 2011 til grunn." Det som her uttrykkes, er ikke i samsvar med det strenge kriteriet i Moldegård-dommen, Rt. 1988 s. 120. Det er heller ikke i samsvar med de prinsipielle uttalelsene i Østensjødommen og i Rt. 1996 s. 521 (Lena). Det er mye som tyder på at rettsanvendelsen er feil. 4. Råtomtepris eller pris i ferdig regulert stand? Denne problemstillingen knytter seg til lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstaningsloven) av 6. april 1984 Nr. 17 § 5 tredje ledd som lyder: "Det skal ikkje taksast omsyn til verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket, eller av gjennomførde eller planlagde investeringar eller verksemd som har direkte samanhaeng med oreigningstiltaket." Et spørsmål som oppstår i denne sammenheng, er om det skal tas hensyn til den verdistigning som følger av vedtakelsen av den reguleringsplanen som det eksproprieres for å kunne gjennomføre. Problemstillingen kommer på spissen fordi denne verdistigningen erfaringsmessig kan være 8 til 10 ganger råtomteprisen før vedtakelse av en reguleringsplan for det samme området. På landsbasis er det vanlig å legge til grunn at verdien av en ikke regulert råtomt som planlegges utnyttet til næringsformål,stiger 10 ganger når det foreligger en godkjent reguleringsplan som tillater slik utnyttelse. Utgangspunktet vil gjerne være en råtomt som ligger i et område som er beskrevet som et LNFRområde i kommunens arealplan. Det antas at denne erfaringssetningen også gjelder i Harstad. Selv om det ennå ikke er blitt solgt noen tomter, arbeider utviklerne både bak Nordlysparken (Nordvikmyra) og det planlagte næringsområdet på Langmoan med en målsetting om at det vil være mulig å selge ferdig regulerte tomter for 8 eller 10 ganger innkjøpsprisen som råtomt. Kostnadene med selve reguleringsarbeidet vil da naturlig nok gå til fradrag. 5 Side81 Det er knapt noe eksempel i Harstad på at råtomter i ikke regulerte områder er blitt solgt for mer enn kr. 100,- pr. kvm. Ingen av de priseksemplene som ble fremlagt i forbindelse med overskjønnet for Stangnes Syd viser. Alle de priseksemplene som skal dokumentere høyere verdi, gjelder regulerte tomter. Det vil derfor være nærliggende å reise spørsmålet: Tilfaller den gevinsten som selve reguleringsarbeidet medfører, de grunneierne som det eksproprieres fra eller tilfaller den det offentlige? Spørsmålet er omhandlet i Ot.prp. nr. 50 for 1982-183 s. 53 hvor det heter: "6. Tredje ledd bestemmer at det ved fastsettingen av erstatningen ikke skal tas hensyn til verdiendringer som skyldes ekspropriasjonstiltaket eler gjennomførte eller planlagte investeringer eller virksomhet som har direkte sammenheng med ekspropriasjonstiltaket. Det er her tale om verdiendringer som har gitt seg utslag i salgsverdien etter første og annet ledd. Ordlyden i tredje ledd er stort sett i samsvar med § 5 nr. 2 i lovutkastet fra medlemmene Danielsen m.fl. Når det gjelder anvendelsen av bestemmelsen, uttaler disse medlemmene blant annet (s. 243): "Heller ikke skilles det mellom planer om tiltak og gjennomførte tiltak. De planer det her er tale om, omfatter ikke rene grunnutnyttingsplaner, som f.eks. reguleringsplaner, generalplaner m.m., bortsett fra hvor det eksproprieres direkte til gjennomføring av slik plan." Departementet er noe usikker på hva som er ment med forbeholdet om at bestemmelsen gjelder "rene grunnutnyttingsplaner ... hvor det eksproprieres direkte til gjennomføring av slik plan". ... Departementet vil for øvrig bemerke at de uttalelser som er nevnt foran i en viss grad er avgitt i forbindelse med anvendelsen av gjeldende lov § 5 nr. 3 som på enkelte punkter har budt på tvil, jfr. utredningen s. 105 - 100. Proposisjonens lovutkast inneholder ikke noen tilsvarende bestemmelse, jfr. punkt 3 foran, og det er departementets forutsetning at § 5 tredje ledd i proposisjonens lovutkast ikke får anvendelse på "rene grunnutnyttingsplaner". Det gjelder også hvor disse er grunnlaget for den aktuelle ekspropriasjonen. Men det presiseres at det med dette ikke er ment å gjøre noen endring i gjeldende rett på dette området slik den blant annet er kommet til uttrykk i Rt-1977-24 (Østensjøsaken) og Rt-1978-190 (Tessemsaken)." Selv om disse uttalelsene kan trekke i retning av at det er grunneierne som skal høste den verdistigningsgevinsten gevinsten som følger av vedtakelsen av den "grunnutnyttingsplanen" (reguleringsplanen) som det eksproprieres til gjennomføring av, er uttalesene ikke særlig klare og de er sterkt i strid med det grunnleggende prinsippet som følger av selve ordlyden i ekspropriasjonserstatningsloven § 5 tredje ledd. Hva angår den konkrete saken, heter det i overskjønnet om denne problemstillingen på s. 11 to siste avsnitt: "Bevisførselen viser at tomteprisene varierer svært mye, men noen hovedpunkter kan likevel utledes. Prisen øker betydelig dersom området er ferdigregulert kontra områder hvor kjøperen 6 Side82 må ta både kostnadene og risikoen med å få området regulert til ønsket formål. Kjøper oppnår kvantumsrabatt dersom vedkommende kjøper større områder. Dette synes spesielt å gjelde ved kjøp av råtomt. Videre har beliggenheten stor betydning. I tillegg til at Stangnes sør har sentrale beliggenheten i forhold til Harstad sentrum og store deler av boligbebyggelsen i Harstad, har det betydning markedsmessig fordel at det på tilstøtende areal på Stangnesterminalen allerede er etablert en rekke næringsaktører av ulike art. Videre legger lagmannsretten vekt på at Harstad kommune ved utskrivning av eiendomsskatt for Harstad Camping - som støter til ekspropriasjonsområdet og eies av de samme personer som takstnr. 1 - har satt verdien av tomtegrunnen til 200 kroner per kvadratmeter." Det første avsnittet trekker i retning av at lagmannsretten egentlig ikke har tatt standpunkt til hvem av partene - grunneierne eller kommunen - som skal høste den gevinsten som følger av at "(p)risen øker betydelig dersom området er ferdig regulert kontra områder hvor kjøperen må ta både kostnadene og risikoen med å få området regulert til ønsket formål". Den konkrete verdsettelsen trekker i retning av at man har funnet en praktisk løsning midt-på-treet uten å ta standpunkt til hva som er prinsipielt riktig - råtomtepris eller "ferdig regulert"-pris. Det andre avsnittet fremstår som noe overraskende. En taksering til bruk for utskrivning av eiendomsskatt er ikke blant de momentene som det skal legges vekt på iht. ekspropriasjonserstatningsloven § 5 første og annet ledd som er sitert i overskjønnets premisser på s. 7. Det kriteriet som kommer nærmest er "andre tilhøve som er avgjerande for salgsverdien av eigedomen", men en taksering til bruk for utskriving av eiendomsskatt er neppe noe "tilhøve" i lovens forstand. Man merker seg at verdsettelsen for arealer som kan brukes til næring, industri og til veiformål, nettopp er kr. 200,- pr. kvm. Det siste avsnittet er ikke egnet til å underbygge at rettsanvendelsen i overskjønnet er riktig. 5. Konklusjon. Det anbefales at det ankes over rettsanvendelsen og over saksbehandlingen (mangelfulle skjønnsgrunner). Dersom anken fører frem, vil overskjønnet bli opphevet. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at selv om en anke skulle føre frem slik at overskjønnet blir opphevet, vil Harstad kommune likevel måtte dekke grunneiernes utgifter til juridisk bistand i forbindelse med anken og ankebehandlingen som følge av spesialregelen i skjønnsprosesslovens § 54 b første ledd første punktum. Dette vil likevel være forholdsvis små beløp småpenger i forhold til de verdier det er tale om. Man vil få en viktig indikasjon på om anken over rettsanvendelsen har noe for seg dersom den blir tillatt fremmet av ankeutvalget. Dersom dette skulle skje, vil det i praksis allerede være slått fast at det at det dreier seg om en prinsipiell problemstilling og utfallet kan da fort bli et helt annet enn det ble i lagmannsretten, dvs. i overskjønnet. 7 Side83 Harstad, 9. februar 2015 Kjetil Krokeide adv. 8 Side84 Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Formannskapet 2015/64 Marius Nilsen K01 Møtedato 17.02.2015 Utvalgssaksnr. 15/17 SØKNAD OM DISPENSASJON /TILLATELSE TIL BRUK AV MOTORKJØRETØY I UTMARK OG VASSDRAG Vedlegg: 1. Søknad, datert 5/1-2015 2. Disposisjonsdokument 3. Kart Andre sakspapirer: (ikke vedlagt) Ligger i saksmappe Ingress: Det foreligger søknad fra Harstad Fjellstue v/Göte Aspen om dispensasjon/tillatelse til kjøring med motorkjøretøy på barmark til egen fritidsbolig som ligger ca. 300 meter nordvest for Musvannet. Formålet med kjøringen er transport av rivningsmateriell fra eksisterende fritidsbolig og transport i forbindelse med oppføring av ny fritidsbolig. Det innstilles til dispensasjon for kjøring av inntil 20 turer i perioden 01.06.2015 – 15.09.2015. Det settes vilkår i henhold til kommunens retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag. Rådmannens tilrådning: 1. Ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 innvilges Harstad Fjellstue v/Göte Aspen dispensasjon for kjøring av inntil 20 turer med motoriserte kjøretøy på barmark. Dispensasjonen gjelder for nødvendig transport av materiell og utstyr i forbindelse med rivning av eksisterende fritidsbolig og oppføring av ny fritidsbolig på Gnr 61 Bnr 1 Fnr 5. 2. I ihht forskriftens § 7 settes følgende vilkår: a. Det tillates kjøring i perioden 01.06.2015 – 15.09.2015. Kjøring i denne perioden tillates bare dersom kjøretrasen er tørr og ikke blir påført kjøreskader i forbindelse med transporten. b. Det tillates kun kjøring på mandag-fredag mellom kl. 07.00 og kl. 16.00. c. All kjøring skal foregå i trase markert på vedlagte kart, datert 27.01.2015. d. Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune. Kjørelogg skal følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til samme formål. e. Dispensasjonsdokument, kartvedlegg, kjørelogg og kopi av grunneiers tillatelse til kjøring på barmark over private eiendommer skal medbringes ved all kjøring og forevises ved kontroll. f. Det skal tas hensyn til friluftslivsaktiviteter som utøves i området. g. Det forutsettes at all kjøring skjer skånsomt slik at det ikke oppstår kjøreskader eller at kjøringen er til skade eller ulempe for fauna og flora. h. Generelle vilkår i ihht dispensasjonsdokument datert 27.01.2015 gjelder. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper – kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper – er lagt til grunn ved innvilgelse av dispensasjon, jf. naturmangfoldsloven § 7. Vedtaket kan påklages innen tre (3)uker ihht Forvaltningslovens Kap. VI. Side85 Saksopplysninger Det foreligger søknad, datert 05.01.2015, fra Harstad Fjellstue v/Göte Aspen om tillatelse til kjøring med motorkjøretøy fra parkeringsplassen i Folkeparken langs Fjellveien til familiens fritidsbolig på gnr 61 bnr 1 Fnr 5, ca. 300 meter nordvest for Musvannet. Tilsvarende søknad ble sendt i 2014 og innvilget av Formannskapet i F-Sak 14/36. Göte Aspen har i søknaden opplyst at tillatelsen gitt i 2014, kun ble brukt 4 ganger. Arbeidet med bygging av ny hytte ble ikke gjennomført. Han søker derfor på nytt i år, og henviser til fjorårets søknad der det fremkommer at det søkes om kjøring med gravemaskin på hjul og traktor og ATV med henger. Det søkes om dispensasjon i perioden 15.mai 2015 til 1.nov. 2015. Det fremkommer også at det søkes om minimum 25 turer i perioden det søkes dispensasjon for Formålet med kjøringen er transport av resterende rivningsmateriell fra gammel fritidsbolig og transport i forbindelse med oppføring av ny fritidsbolig. Det foreligger tillatelse fra Harstad kommune om rivning av eksisterende fritidsbolig og oppføring av ny fritidsbolig, jfr. delegert sak 12/675, areal- og byggesakstjenesten. Det søkes om kjøring langs eksisterende vei i utmark. Omsøkte kjøretrase er merket med rødt på vedlagte kart datert 27.01.2015. Det er i søknaden ikke oppgitt registreringsnummer på de kjøretøyene som skal benyttes. Vurdering Søknader om dispensasjon for barmarkskjøring skal behandles etter § 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I forskriften heter det at myndighet til å fatte vedtak i ihht til nevnte paragraf skal gjøres av et politisk utvalg og myndigheten kan ikke delegeres til kommunal tjenesteperson. Søknad fra Harstad Fjellstue v/Göte Aspen må, på bakgrunn av det overnevnte, behandles i ihht forskriftens § 6. Kommunen har med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 7, rett til å knytte vilkår til dispensasjonstillatelsen som innvilges. De kommunale retningslinjene gir føringer for vilkår som skal knyttes til de ulike paragrafene og føringer for generelle vilkår. I definisjonen av hva som regnes for å være utmark i denne sammenhengen, gjelder samme definisjon som i Friluftsloven (LOV-1957-06-28-16). Traktorveg/løypetrase/tursti blir her regnet for å være utmark og bruk av motorkjøretøyer til formål utover det som er tillatt med hjemmel direkte etter loven eller forskriften krever at det gis dispensasjon. Søknader om tillatelse til kjøring i ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6, skal behandles strengt. Tillatelser gitt med hjemmel i denne paragrafen (§ 6), skal bare gis i unntakstilfeller og når det foreligger særlige behov for å bruke motorkjøretøy som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal samtidig foretas en vurdering av søkerens behov for transport opp mot mulige skader og ulemper i forhold til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Harstad kommune vedtok i 2011 kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag. I forhold til barmarkskjøring er retningslinjene svært strenge, noe som er i tråd med nasjonal politikk for barmarkskjøring. Kommunens retningslinjer sier at for søknader om barmarkskjøring som ikke er knyttet til kjøring for varig bevegelseshemmede, skal følgende kriterier legges til grunn: ”Dispensasjon for kjøring etter § 6 skal maksimalt gis for 10 turer pr. år – dvs. maksimalt 5 turer på barmark og maksimalt 5 turer på snødekt mark. Side86 Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune og kjøreloggen skal følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til kjøring til samme formål. Ved kjøring med snøscooter i ihht denne bestemmelsen skal snøscooteren ha påmontert henger/slede. Kjøring på barmark skal fortrinnsvis kun skje på eksisterende veier og stier. Dersom kjøring på barmark ikke skal følge eksisterende kjørespor skal det bare innvilges enkeltturer pr. år. Det kan ved særlige tilfeller, gjøres unntak fra maksimalgrensen på 10 turer pr. år.” Søker fikk i delegert sak 12/675, areal- og byggesakstjenesten innvilget søknad om rivning av eksisterende fritidsbolig på gnr 61 bnr 1 Fnr 5 og han fikk samtidig tillatelse til oppføring av ny fritidsbolig på samme tomt. Dette gjør at han har et stort behov for motorisert transport for å få gjennomført innvilgede tiltak på egen eiendom. De kommunale retningslinjene for motorferdsel i utmark og vassdrag gir i punkt 2.3, bokstav h), siste avsnitt mulighet til å fravike bestemmelsene om kun kjøring av 5 turer på barmark dersom det foreligger særlige grunner. Søker kan med bakgrunn i at han skal rive eksisterende fritidsbolig og oppføre ny fritidsbolig fremlegge et særlig behov for kjøring av mer enn 5 turer. Kommunens egne retningslinjer for kjøring på barmark bør derfor fravikes i dette tilfellet, jfr. retningslinjenes punkt 2.3, bokstav h) siste avsnitt. Administrasjonen har lagt til grunn at formålet med omsøkte kjøring er et særlig og konkret tilfelle av en slik vekt at kommunens hovedregel om kjøring av 5 turer på barmark bør fravikes. Det bør imidlertid ikke påregnes at det ved senere søknad om kjøring på barmark skal gjøres unntak fra hovedregelen for kjøring til denne fritidsboligen. Det søkes om minimum 25 turer, I 2014 ble det innvilget 20 turer. 4 av disse ble benyttet. I søknaden står det at «det er i hovedsak fjernet og sortert avfall fra hytta til HRS». En regner derfor med at mye av rivingsavfallet fra gammel hytte er fjernet og innstiller på at søker innvilges samme antall turer som i 2014. Transporten kan i dette tilfellet dekkes på annen måte ved at det brukes snøscooter til formålet, men både søker og kommunen anser det som uhensiktsmessig til dette formålet. Omsøkte kjøring kan ikke anses som turkjøring. Omsøkte kjøring skal foregå på eksisterende vei/løypetrase og dette taler for at det kan innvilges dispensasjon. Det som taler imot at søknaden bør innvilges er at kjøringen skal foregå i et mye benyttet friluftsområde. Kjøring i dette området bør begrenses til et minimum for at ferdselen ikke skal skape unødvendige konflikter mellom utøvelse av friluftslivet og motorferdsel. Det bør settes strenge krav om at kjøring kun skal skje i perioder der veien fra parkeringsplassen i Folkeparken til Musvannet har en slik beskaffenhet at den tåler kjøring med tyngre kjøretøy. Det er i samråd med park- og idrettsrådgiver kommet frem til at kjøring langs Fjellveien tidligst bør tillates fra 1. juni og at kjøring ikke bør tillates etter 15. september. Det bør også stilles krav om at det i denne perioden kun tillates kjøring når veien er tørr, slik at kjøreskader unngås. Kjøreskader på denne turtraseen kan være til stor ulempe for andre brukere av området. For å redusere sjenansen mest mulig for de som bruker folkeparken, har søker i sin søknad foreslått av det settes vilkår om at kjøring kun skal forgå mandag-fredag mellom kl. 07.00 og 16.00. Dette legges derfor inn som vilkår i tillatelsen. Etter naturmangfoldsloven § 7 skal prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldsloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det er ikke registrert svært viktige vilt- og/eller naturtyper i det omsøkte området som gjør at søknaden bør avslås. Det nevnte området er sjekket opp mot tilgjengelig informasjonskilder som blant annet Naturbasen, Artsdatabanken og egne lokalkunnskaper. Etter en samlet vurdering har en derfor kommet til at motorferdsel i utmark som omsøkt Side87 ikke vil ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet i omsøkte område. Kommunen anser at kravet til kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldsloven § 8, er tilstrekkelig ivaretatt. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldsloven § 9, kommer bare til anvendelse i situasjoner der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap. Etter kommunens vurdering er det ikke tilfellet i denne saken. Etter naturmangfoldsloven § 10 “Økosystemtilnærming og samlet belastning” skal en beslutning vurderes i lys av flere påvirkninger senere, om en tillatelse kan skape presedens og om dette kan bidra til en gradvis forringing av området. Det er sjeldent det tillates oppføring av fritidsboliger i dette området og søknaden vil derfor i liten grad skape presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Kommunen har en meget streng behandling av søknader om barmarkskjøring i utmark og ser derfor liten fare i å innvilge et begrenset antall turer til omsøkte formål. Det settes også meget strenge vilkår for omsøkte kjøring for å unngå forringing av området. Kommunen finner det ikke relevant å vurdere naturmangfoldsloven §§ 11 og 12 i denne saken. Det knyttes vilkår til dispensasjonen som gis i henhold til gjeldende regelverk og de kommunale retningslinjene og en mener at en gjennom disse vilkårene oppfyller motorferdsellovens formål om at det skal tas tilstrekkelig hensyn til naturmiljøet og hensyn for å fremme trivselen i utmark. Etter en totalvurdering mener administrasjonen at det foreligger særlige grunner av en slik vekt at en dispensasjon bør innvilges med vilkår for kjøring av inntil 20 turer på barmark. Det er særlig vektlagt at søknaden gjelder transport i forbindelse med rivning og oppføring av ny fritidsbolig som ikke ligger inntil offentlig vei, at søknaden ikke gjelder turkjøring og at kjøringen skal foregå på eksisterende traktorvei / opparbeidet løypetrase. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder Side88 Gøte Aspen Harstad fjellstue Ringbergveien 30 9404 Harstad 5/1-2015 Harstad Kommune Skogforvalter Søknad om kjøretillatelse i utmark (folkeparken og fjellveien 1) Jeg viser til tidligere mottatte tillatelse til å bruke fjellveien ifm. kjøring til og fra den gamle «røde kors» hytta. Tillatelsen ble bruk 4 ganger i 2014. 3 turer med ATV og henger og 1 med uregistrert Gravemaskin. Det er i hovedsak fjernet og sortert avfall fra hytta til HRS miljø. Jeg søker på nytt tillatelse til å benytte traktor/ATV m/ henger og gravemaskin for sommeren 2015 (15.5 – 1.11) ifm fremføring av ny hytte jf. byggesøknad for fjellveien 1. Kjøringen begrenses til det mest nødvendige og skal ikke være til sjenanse for de som bruker parken. Vi foreslår mandag-fredag mellom kl. 0700-1600 Vi håper på minimum 25 turer ifm med arbeidet. Med hilsen Gøte Aspen Side89 DISPENSASJON / TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSCOOTER ELLER ANNET MOTORKJØRETØY I UTMARK OG VASSDRAG I HARSTAD KOMMUNE Dispensasjon er gitt i hht Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977/Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 og § 7. Navn: Göte Aspen Adresse: Ringbergveien 30, 9404 Harstad Tillatelse til kjøring med: gravemaskin på hjul og traktor/ATV med henger - Regnr.: Ukjent Tillatelse til kjøring av inntil 20 turer på barmark. Det tillates kjøring til egen fritidsbolig på tørt føre i tidsrommet 01.06.2015 – 15.09.2015. Det skal føres kjørelogg. Innenfor området: Fra parkeringsplassen i Folkeparken, langs eksisterende vei/løypetrase til egen fritidsbolig på gnr 61 bnr 1 fnr 5, i hht kartvedlegg datert 27.01.2015. Formålet med kjøringen: Transport i forbindelse med rivning av eksisterende fritidsbolig og transport i forbindelse med oppføring av ny fritidsbolig. Ved ferdsel på privat grunn skal grunneiers tillatelse innhentes før kjøring kan skje. Vedlegg som skal følge scooteren / motorkjøretøy. Original dispensasjon Kartkopi hvor løypetrase er inntegnet og stemplet. Kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune. Grunneiers/grunneieres skriftlige tillatelse til kjøring over berørte eiendommer. Vilkår for kjøring til egen fritidsbolig: Kjøring er kun tillatt mandag-fredag mellom kl. 07.00 og kl. 16.00. All kjøring skal skje langs eksisterende veier/stier. Kjøring er kun tillatt dersom kjøretraseen er tørr og ikke blir påført kjøreskader i forbindelse med transporten. Generelle vilkår: Denne tillatelse gjelder kun for de oppdrag, tidsrom, område og kjøretøy som er oppført i dette dokumentet. Ferdselen skal skje så hensynsfullt som mulig for å unngå skader på kjøretraseer, vegetasjon og dyreliv. Det skal tas hensyn til annen friluftsaktivitet i og ved kjøretraseen. Ved misbruk, eller utøvelse av annen virksomhet i forbindelse med kjøringen enn det som er forutsatt, kan tillatelsen bli trukket tilbake. Denne tillatelse m/ vedlegg skal følge kjøretøyet og framvises på forlangende av kommunalt oppsyn, politi eller annen oppsynsmyndighet. Tillatelse for ovennevnte kjøring er gitt i hht til kommunestyrevedtak i sak 05/197. Harstad 27.01.2015 ……………………………………….. Underskrift og stempel Kopi med kartvedlegg til: Harstad politistasjon Side90 Side91 Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Formannskapet 2015/445 Marius Nilsen K01 Møtedato 17.02.2015 Utvalgssaksnr. 15/18 SØKNAD OM DISPENSASJON /TILLATELSE TIL BRUK AV MOTORKJØRETØY I UTMARK OG VASSDRAG - FRAKTING TIL SPEIDERHYTTA VED GRUNNVANNET Vedlegg: Søknad fra Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen datert 21.01.2015 Kartvedlegg datert 03.02.2015 Dispensasjonsdokument Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Øvrige dokumenter ligger i saksmappen. Ingress: Søknad fra Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen om dispensasjon for kjøring med bil til Speiderhytta som ligger ved Grunnvannet i Folkeparken. Formålet med kjøringen er transport av tyngre materiell og utstyr i forbindelse med vedlikehold på, og bruk av hytta. Det søkes om kjøring i perioden 22.01.2015 til 08.12.2015. Det innstilles til å innvilge dispensasjon med vilkår og for et noe kortere tidsrom enn omsøkt. Dette er også muntlig avklart med søker som sier at behovet er i sommerhalvåret. Rådmannens tilrådning: I ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 og kommunale retningslinjer innvilges Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen dispensasjon for kjøring av inntil 5 turer med bil i utmark i perioden 15.05.2015 – 30.11.2015. Dispensasjonen gjelder for nødvendig kjøring av materiell og utstyr i forbindelse med vedlikehold på Speiderhytta ved Grunnvannet i Folkeparken. I ihht forskriftens § 7 settes følgende vilkår: a. Det tillates ikke kjøring på søn.- og helligdager mellom kl. 08.00 og kl. 17.00. b. Kjøring mellom kl. 22.00 og kl. 06.00 er ikke tillatt. c. Det forutsettes at kjøring ikke skjer i perioder hvor veien/kjøretraseen er av en slik beskaffenhet at den blir påført kjøreskader. d. All kjøring skal foregå etter trase avmerket på vedlagte kart, datert 03.02.2015. e. Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune. Kjøreloggen skal følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til samme formål. f. Det skal tas hensyn til friluftslivsaktiviteter som utøves i området. g. Dispensasjonsdokument, kartvedlegg og kjørelogg skal medbringes ved all kjøring og forevises ved kontroll. h. Grunneiers/grunneieres skriftlige tillatelse til kjøring skal medbringes ved all kjøring og forevises ved kontroll. i. Generelle vilkår i ihht dispensasjonsdokumentet datert 03.02.2015 gjelder. Side92 Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper – kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper er lagt til grunn ved innvilgelse av dispensasjon, jf. naturmangfoldsloven § 7. Vedtaket kan påklages innen tre (3) uker i ihht forvaltningslovens Kap. VI. Saksopplysninger Det foreligger søknad fra Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen datert 21.01.2015 om tillatelse til kjøring med bil i utmark fra privat vei opp til Heggenkollen til Speiderhytta ved Grunnvannet i Folkeparken. Formålet med kjøringen er transport av nødvendig utstyr og materiell til Speiderhytta i forbindelse med speidernes aktivitet der. Det søkes om kjøring med bil i perioden 22.01.2015 – 08.12.2015. Omsøkte kjøretrase er merket med rødt på vedlagte kart datert 03.02.2015. Det søkes om kjøring med bil med registreringsnummer ZF 98149. Vurdering Søknader om dispensasjon for kjøring med annet kjøretøy enn snøscooter og all barmarkskjøring skal behandles etter § 6 i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I forskriften heter det at myndighet til å fatte vedtak i ihht til nevnte paragraf skal gjøres av et politisk utvalg som betyr at myndigheten ikke kan delegeres til kommunal tjenesteperson. Forskriftens § 7 gir kommunen hjemmel til å sette vilkår i forbindelse med de dispensasjoner som gis. I definisjonen av hva som regnes for å være utmark i denne sammenhengen, gjelder samme definisjon som i friluftsloven. Traktorveg / løypetrase / tursti blir her regnet for å være utmark og bruk av motorkjøretøyer til formål utover det som er tillatt med hjemmel direkte etter loven eller forskriften krever at det gis dispensasjon. Søknad fra Speiderne i Harstad v/Pål Nilsen må på bakgrunn av det overnevnte behandles etter forskriftens § 6. Søknader om tillatelse til kjøring ihht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 skal behandles strengt. Tillatelser gitt med hjemmel i denne paragrafen (§ 6), skal bare gis i unntakstilfeller og når det foreligger særlige behov for å bruke motorkjøretøy som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal samtidig foretas en vurdering av søkerens behov for transport opp mot mulige skader og ulemper i forhold til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Harstad kommune vedtok i 2011 kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag. I forhold til barmarkskjøring er retningslinjene svært strenge, noe som er i tråd med nasjonal politikk for barmarkskjøring. Kommunens retningslinjer sier at for søknader om barmarkskjøring som ikke er knyttet til kjøring for varig bevegelseshemmede skal følgende kriterier legges til grunn: ”Dispensasjon for kjøring etter § 6 skal maksimalt gis for 10 turer pr. år – dvs. maksimalt 5 turer på barmark og maksimalt 5 turer på snødekt mark. Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune og kjøreloggen skal følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til kjøring til samme formål. Ved kjøring med snøscooter i ihht denne bestemmelsen skal snøscooteren ha påmontert henger/slede. Kjøring på barmark skal fortrinnsvis kun skje på eksisterende veier og stier. Dersom kjøring på barmark ikke skal følge eksisterende kjørespor skal det bare innvilges enkeltturer pr. år. Side93 Det kan ved særlige tilfeller gjøres unntak fra maksimalgrensen på 10 turer pr. år.” Søker har ihht søknaden, et behov for å benytte motorkjøretøy, i dette tilfellet bil, for transport av tyngre utstyr og materiell til Speiderhytta som ligger ved Grunnvatnet. I området går det en del kjøreveier og turstier som planlegges benyttet. Det må utvises en forståelse for at det er behov for å transportere tyngre gjenstander til områder som ikke ligger inntil offentlig vei. Transporten kan dekkes på annen måte ved at det innvilges dispensasjon for bruk av snøscooter til formålet. Det legges imidlertid til grunn at transporten da vil skje med snøscooter i et mye brukt utfartsområde og at dette etter all sannsynlighet vil føre til større konflikter mellom utøvelse av friluftslivsaktiviteter og bruk av motorkjøretøy i utmark enn det kjøring med bil på eksisterende trase på barmark vil føre til. Omsøkte kjøring kan ikke anses som turkjøring. Det er i søknaden ikke oppgitt antall turer som ønskes I søknaden er det bedt om at tillatelsen skal gjelde til fra 22.01.2015-08.12.2015. Det har tidligere vært praksis å innvilge tillatelse til barmarkskjøring i dette området fra 1.juni frem til og med 30.nov. Deler av traseen som skal benyttes, brukes til skiløype i vinterhalvåret. Kjøring med bil i denne perioden er derfor ikke mulig å innvilge. Søker opplyser til saksbehandler at de ikke har behov for kjøring i vinterhalvåret. Omsøkte kjøring skal foregå på eksisterende vei/tursti som har en lengde på ca. 250 meter og dette taler for at det bør innvilges dispensasjon for perioder utenom vintersesongen. Det som taler imot at søknaden bør innvilges er at kjøringen skal foregå i et mye benyttet friluftsområde. Kjøring i dette området bør begrenses til et minimum for at ferdselen ikke skal skape unødvendige konflikter mellom utøvelse av friluftslivet og motorferdsel. Etter naturmangfoldsloven § 7 skal prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldsloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det er ikke registrert svært viktige vilt- og/eller naturtyper i det omsøkte området som gjør at søknaden bør avslås. Det nevnte området er sjekket opp mot tilgjengelig informasjonskilder som blant annet Naturbasen, Artsdatabanken og egne lokalkunnskaper. Etter en samlet vurdering har en derfor kommet til at motorferdsel i utmark som omsøkt ikke vil ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet i omsøkte område. Kommunen anser at kravet til kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldsloven § 8, er tilstrekkelig ivaretatt. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldsloven § 9, kommer bare til anvendelse i situasjoner der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap. Etter kommunens vurdering er det ikke tilfellet i denne saken. Etter naturmangfoldsloven § 10 “Økosystemtilnærming og samlet belastning” skal en beslutning vurderes i lys av flere påvirkninger senere, om en tillatelse kan skape presedens og om dette kan bidra til en gradvis forringing av området. Søknaden kan skape presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Kommunen har imidlertid en meget streng behandling av søknader om barmarkskjøring i utmark og ser ingen fare ved å innvilge et begrenset antall turer til omsøkte formål. Kjøring på eksisterende veier/stier vil ikke føre til en forringing av området som gjør at søknaden bør avslås. Kommunen finner det ikke relevant å vurdere naturmangfoldsloven §§ 11 og 12 i denne saken. Det knyttes vilkår til dispensasjonen som gis i henhold til gjeldende regelverk og de kommunale retningslinjene og en mener at en gjennom disse vilkårene oppfyller motorferdsellovens formål om at det skal tas tilstrekkelig hensyn til naturmiljøet og hensyn for å fremme trivselen i utmark. Side94 Etter en totalvurdering mener administrasjonen at det foreligger særlige grunner av en slik vekt at en dispensasjon bør innvilges for et begrenset antall turer - 5 turer på barmark. Det er særlig vektlagt at søknaden gjelder transport av utstyr og materiell til et område som ikke ligger inntil offentlig vei og at kjøringen skal foregå på eksisterende traktorvei/sti. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder Side95 Dispensasjon/tillatelse - bruk av motorkjøretøy i utmark/vassdrag Referansenummer: BRSVPW Registrert dato: 21.01.2015 18:43:18 Søkeren I medhold av "lov om motorferdsel i utmark og vassdrag" søkes herved tillatelse om bruk av motorkjøretøy i utmark i Harstad kommune Navn Speiderene i Harstad v/Pål Nilsen Adresse Gml. Stangnesvei 20e Postnr. 9409 Poststed Harstad Telefon 90510569 Mobil tlf.: 90410569 E-post [email protected] Hva det søkes for Kjøretøytype £ Snøscooter £ Motorsykkel T Bil £ Annet Type kjøretøy Personbil Registreringsnr. zf 98149 Tidsrom søknaden gjelder for: Fra: Til: 22.01.2015 08.12.2015 Innenfor området: Folkeparken. Vei forbi Harstadvannet til Speiderhytta v/Gr.vannet Oppdrag: Frakt av innbo, byggematerialer materialer, ved, vann og speiderting. Grunneiendom Løypa som søkes brukt må inntegnes på kart som skal være vedlagt søknaden. For vedhugging skal det forelegges søknaden, skriftelig tillatelse fra grunneier. For ferdsel på privat grunn må grunneiers tillatelse innhentes før kjøring. Der er ikke tillatt å kjøre på søn- og helligdager før kl. 17:00, bevegelseshemmede er unntatt. Grunneier Harstad kommune og speiderene i Harstad Er grunneiers tillatelse innhentet? ¤ Ja ¡ Nei Dispensasjon/tillatelse - bruk av motorkjøretøy i utmark/vassdrag - side 1 Side96 Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden Kjørelogg på 3 turer for 2014 er flg: 4/6 kl: 1100, 20/6 kl:1200 og 22/10 kl: 1230. iht. kommunestyrevedtak 05/197 Vår referanse for tidligere søknad er Marius Nilsen. Kartskisse som på tidligere søknader. Håper at dette går bra! NB! Kartskisse med trasè inntegnet skal følge vedlagt. Du kan laste opp vedlegg på neste side, eller sende det til kommunens postmottak. Ettersender du vedlegg i post må det merkes hvilke søknad det gjelder Sted/dato Harstad 21/1 2015 Navn/Evnt. Underskrift Pål Nilsen Dispensasjon/tillatelse - bruk av motorkjøretøy i utmark/vassdrag - side 2 Side97 Forklaring til feltene Navn Navn på den som skal "føre" kjøretøyet Adresse Evt. gateadresse Postnr. Postnummer (4 siffer) Telefon Det tlf.nr. du er enklest å få tak i. E-post Må skrives hvis du ønsker kopi av søknaden tilsendt på e-post. Kjøretøytype Type kjøretøy det søkes for. Type kjøretøy Her skriver du inn kjøretøytype hvis du søker om annet kjøretøy enn de som er nevnt ovenfor. Registreringsnr. Registreringsnummer på kjøretøyet. Tidsrom søknaden gjelder for: Tidsrommet skrives f.o.m. dato t.o.m. dato Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden Hvis du har andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden, så skriver du det her. Navn/Evnt. Underskrift Underskrift brukes når du søker på papirskjema Dispensasjon/tillatelse - bruk av motorkjøretøy i utmark/vassdrag - side 3 Side98 DISPENSASJON / TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSCOOTER ELLER ANNET MOTORKJØRETØY I UTMARK OG VASSDRAG I HARSTAD KOMMUNE Dispensasjon er gitt i hht Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977/Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.1988, § 6 og § 7. Navn: Speiderne i Harstad v/ Pål Nilsen Adresse: Gamle Stangnesvei 20 E, 9409 Harstad Tillatelse til kjøring med: Bil med reg. nr ZF 98 149. Det tillates bruk av henger. Tillatelse til kjøring av inntil 5 turer med bil på barmark til Speiderhytta i tidsrommet 15.05.2015 – 30.11.2015. Det skal føres kjørelogg. Innenfor området: Fra privat vei til Heggenkollen - langs eksisterende vei/sti til Speiderhytta ved Grunnvannet, i hht kjøretrase merket på kartvedlegg datert 03.02.2015. Formålet med kjøringen: Transport av nødvendig utstyr og materiell til Speiderhytta. Ved ferdsel på privat grunn skal grunneiers tillatelse innhentes før kjøring kan skje. Vedlegg som skal følge scooteren / motorkjøretøy. Original dispensasjon Kartkopi hvor løypetrase er inntegnet og stemplet. Kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune. Grunneiers/grunneieres skriftlige tillatelse til kjøring over berørte eiendommer. Vilkår for kjøring til egen fritidsbolig: Kjøring ikke tillatt på søndager og helligdager mellom kl 07.00 og kl 17.00. All kjøring skal skje langs eksisterende veier/stier. Generelle vilkår: Denne tillatelse gjelder kun for de oppdrag, tidsrom, område og kjøretøy som er oppført i dette dokumentet. Kjøring mellom kl 22.00 og kl 06.00 er ikke tillatt. Ferdselen skal skje så hensynsfullt som mulig for å unngå skader på vegetasjon og dyreliv. Det skal vises hensyn til annen virksomhet, f.eks oppkjørte skiløyper. Ved misbruk, eller utøvelse av annen virksomhet i forbindelse med kjøringen enn det som er forutsatt, kan tillatelsen bli trukket tilbake. Denne tillatelse m/ vedlegg skal følge kjøretøyet og framvises på forlangende av kommunalt oppsyn, politi eller annen oppsynsmyndighet. Tillatelse for ovennevnte kjøring er gitt i hht til kommunestyrevedtak i sak 05/197. Harstad 03.01.2015 ……………………………………….. Underskrift og stempel Kopi med kartvedlegg til: Harstad politistasjon Side99 Side100 Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Formannskapet Møtedato 17.02.2015 2015/711 Ann Silje Rolness U63/U62 Utvalgssaksnr. 15/19 SØKNAD OM SERVERING OG SKJENKEBEVILLING, FELLINI HARSTAD AS Vedlegg: Søknad om servering og skjenkebevilling innkommet 30.01.15. Andre saksdokumenter: 1. Bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkohollovgivning, deltakelse i kurset « Ansvarlig vertskap» og etablererprøve for styrer, Fuat Karakurt. 2. Bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkohollovgivning for stedfortreder, Kent A. R. Håkenstad. 3. Utskrift fra enhetsregisteret, herunder kopi av endringsmelding til registeret. 4. Bekreftelse fra Milano Restaurant AS ved daglig leder, på at Milano Restaurant AS ikke driver virksomhet i lokalet. 5. Kopi av leiekontrakt for Sjøgata 7, 9405 Harstad. Ingress: Fellini Harstad AS, org.nr. 914 811 775, har søkt om servering og skjenkebevilling for drift av restaurantvirksomhet i lokalene Sjøgata 7, 9405 Harstad. Fellini Harstad AS har endret styrer og stedfortreder for bevillingen i etterkant av søknad innkommet 30.01.15. Eierstrukturen i selskapet er under endring. Harstad kommune har mottatt kopi av endringsmelding sendt til Foretaksregisteret 10.02.15. I samtale med rådgiver ved Brønnøysundregistrene per telefon 12.02.15 fremkommer det at melding om endring er under behandling. Det er estimert at saken der vil være ferdig behandlet i løpet av uke 8, forutsatt at innsendt melding er fullstendig. Firmaattest vil bli utstedt når saken er ferdig behandlet. Søknad med endringer er med hjemmel i alkoholloven § 1-7 sendt på høring til Midtre Hålogaland politidistrikt, Harstad kommune ved kemneren samt brann og redningstjenesten. Tilbakemelding fra kemneren, brann og redningstjenesten samt fra Midtre Hålogaland politidistrikt omhandlende styrer foreligger per 12.02.15. Samtlige har tilbakemeldt at det ikke foreligger innvendinger til søknaden. Tilbakemelding på vandel for stedfortreder er ikke mottatt i det saken legges fram til politisk behandling. Bevillingsmyndigheten har etter en helhetlig vurdering, ingen bemerkninger til vandelskravet i alkoholloven § 1-7 b, jf. serveringsloven § 6 omhandlende styrer. Saken legges nå fram til politisk behandling. Rådmannens tilrådning: 1. Vedtaket er fattet med hjemmel i alkoholloven §§ 1-6,2. ledd jf. 1-7 flg. sammenholdt med kapittel 4, serveringsloven §§ 1 og 3-6 samt Harstad kommunes rusmiddel politiske handlingsplan for 2012-2016. Side101 2. Fellini Harstad AS, org.nr. 914 811 775, gis servering og alminnelig skjenkebevilling i Sjøgata 7, 9405 Harstad, med følgende rettigheter: a) Alkoholgruppe 1, 2 og 3 i omsøkte innendørs skjenkelokale. 3. Det gis serverings- og skjenketid for servering av mat/drikke og skjenking av alkohol i tidsrommet fra kl. 11.00 til kl.01.30 for alkoholgruppe 1 og 2, alkohol som inneholder over 2,5 og mindre enn 22 volumprosent alkohol, på dager før arbeidsdag, dvs. søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Skjenking av alkoholholdig drikke gruppe 3 som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol kan tidligst starte kl. 13. 00 og opphører kl. 01.30 på overnevnte dager. 4. Det gis serverings- og skjenketid fra kl.11.00 til kl. 03.00 for alkoholgruppe 1, 2 og 3, fra kl. 13.00 til kl. 03.00 på fredag, lørdag og dag før helligdag/høytidsdag, samt: a) Mandag og tirsdag i påskeuken (etter palmesøndag) b) Under festspillene i Nord-Norge. c) I romjulen f.o.m. 1.juledag t.o.m. nyttårsaften uavhengig av ukedag. 5. Konsumtiden utløper 30 minutt etter endt skjenketid. 6. Fuat Karakurt f. 27.10.81 godkjennes som styrer for bevillingen. Godkjennelse av Kent Andre Røch Håkenstad, f. 23.06.86 som stedfortreder for bevillingen, forutsetter at vandelskravet jf. alkoholloven er oppfylt. 7. For skjenkebevillingen gjelder også følgende: a) b) c) d) e) f) g) h) Skjenkebevillingen kan tas i bruk i det selskapet Fellini Harstad AS er registrert i Foretaksregisteret med de endringer som fremkommer i innsendt sammendrag av endringsmeldingen til registeret, og kopi av firmaattest er bekreftet mottatt av bevillingsmyndigheten. Utøvelsen av servering- og skjenkebevillingen forutsetter at skjenkelokalene til en hver tid oppfyller kravene i Plan- og bygningsloven til bruk for slik virksomhet, samt de til en hver tid gjeldene krav til godkjennelse fra brann og redningstjenesten, herunder krav til rømningsveier. Det forutsettes at alle branntekniske installasjoner, rømningsveier og brannteknisk oppdeling fungerer i henhold til sitt formål. Selskapet gis en frist på tre måneder fra formannskapets vedtak til å fremlegge nødvendig branndokumentasjon. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger innen fristen, bortfaller bevillingen uten ytterligere varsel. Forutsatt at nødvendig branndokumentasjon foreligger innen tre måneder fra formannskapets vedtak, gis den alminnelige skjenkebevillingen gyldighet t.o.m. 30.06.16. Bevillingsgebyr fastsettes i egen sak. Skjenkebevillingen forutsettes utøvet i nøye samsvar med de til enhver til gjeldende bestemmelser fastsatt i lover, forskrifter og vedtekter som gjør seg gjeldene på området. Videre forutsettes det utøvelse i tråd med Harstad kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan for 2012-2016. Godkjenningen forutsetter at virksomheten er registrert hos Mattilsynet og driftes i tråd med gjeldende regelverk for produksjon og omsetning av næringsmidler. Skjenking kan ikke finne sted før skriftlig internkontroll iht. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikke mv. nr. 538 av 2008 §§ 8-1 til 8-3 er oppfylt. Samtlige fast ansatte ved virksomheten skal innen seks måneder etter at skjenkebevillingen ble tildelt, ha gjennomført kompetansekurset «Ansvarlig vertskap», jf. F- sak 155/08. Etter fullført kurs skal skjenkestedets inngangsparti merkes med «Ansvarlig vertskap», og kursbevis skal settes i Side102 i) internkontrollpermen. Bevillingshaver er forpliktet til fortløpende å tilmelde alle nye tilsatte til kurset, som arrangeres av Harstad kommune to ganger per år. Ved overgang mellom sommer og vintertid gjelder følgende: Når klokken på våren stilles fram en time til kl. 03.00 ved overgang til sommertid, skal skjenkingen opphøre i det klokken stilles fram. Dette innebærer således en time kortere skjenking. Når klokken stilles tilbake en time kl.02.00 ved overgang fra sommertid til vintertid, skal skjenkingen opphøre første gang klokken blir 03.00. Skjenkingen kan således ikke pågå en time lengre. Saksopplysninger Søker: Søknaden gjelder: Styrer: Stedfortreder: Skjenkelokale: Eiere av selskapet: Driftskonsept: Dokumentasjon: Høringsinstanser: Fellini Harstad AS, org.nr. 914 811 775. Servering – og alminnelig skjenkebevilling for mat/drikke, samt alkoholholdig drikke gruppe 1, 2 og 3. Fuat Karakurt, f. 27.10.81. Kent Andre Røch Håkenstad, f. 23.06.86. Sjøgata 7, 9405 Harstad. Fuat Karakurt. Restaurantdrift. Søknad, dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivning og serveringsloven for styrer og alkohollovgivning for stedfortreder, samt kopi av melding av endringer i selskapet. Harstad kommune og Narvik kommune ved kemneren, Midtre Hålogaland politidistrikt samt Harstad kommune ved brann og redningstjenesten har uttalt seg om søknaden slik den foreligger per 12.02.15. Ingen av høringsinstansene har merknader som vurderes å være til hinder for at søknaden kan imøtekommes. I etterkant av søknad innkommet 31.01.15 ble det 06.02.15 avholdt møte med Fellini Harstad AS, kommuneoverlegen samt Midtre Hålogland politidistrikt. Møtereferat følger ikke vedlagt saken. I møtet ble det avklart at Fellini Harstad AS foretar endringer i selskapet, samt endrer søknaden hva angår styrer og stedfortreder for virksomheten. Bekreftelse på overnevnte registering, samt kopi av firmaattest er bedt sendt bevillingsmyndigheten når dette foreligger. Vurdering Virksomheten søkte om å få drive videre på tidligere eiers bevilling. Forutsetningen for å imøtekomme dette har ikke vært til stede, da det ikke foreligger en slik virksomhetsoverdragelse som alkoholloven krever for å kunne driver videre på tidligere bevilling. Fellini Harstad AS er registrert i Foretaksregisteret i det søknaden legges fram til politisk behandling. Imidlertid har selskapet grunnet krav til vandel i alkoholloven § 1-7b og serveringsloven § 6 valgt å foreta endringer i selskapet. Registering av disse endringene er en forutsetning for at vandelskravet vurderes oppfylt. Da oppfyllelse av vandelskravet er en absolutt forutsetning for å inneha servering og skjenkebevilling, forutsettes det at Fellini Harstad AS er registrert med tilmeldte endringer og at firmaattest som bekrefter dette er bekreftet mottatt av kommunen, forut for at bevillingen kan tas i bruk. *** Side103 Det følger av Alkoholloven § 1-1: «Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.» Et overordnet mål med bevillingspolitikken er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Bevillingspolitikken i Harstad kommune for inneværende bevillingsperiode er undergitt nærmere regulering i Rusmiddel politisk handlingsplan for 2012-2016, som har fastsatt følgende mål og strategier for kommunen: «Planen skal bidra til å redusere antall negative episoder knyttet til utelivet i Harstad og derigjennom bedre kommunens omdømme. Planen skal være gjennomførbar med fokus på: (…) Kompetanse i bransje og kommune. Reduksjon av skjenketiden er henstilling fra politiet samtidig som bransjens spesielle behov er søkt ivaretatt (gjennom kompromiss)» Kommunen har en relativt vid adgang til skjønnsutøvelse ved behandling av søknader om bevilling for salg eller skjenking mv. Det følger av Alkoholloven § 1-7 a,1. ledd: «Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling.» I - denne sammenheng kan det blant annet være hensiktsmessig å vurdere: Størrelsen på lokalet. Fysisk utforming av dette, herunder hensyn til brannsikkerhet. Gjestekapasitet. Innredning/utstyr/driftskonsept m.m. Hvorvidt mindreårige har tilhold i lokalet. Lokalets beliggenhet. Blandingskonsepter som av alkoholpolitiske hensyn ikke er ønskelig. Det foreligger ingen innvendinger fra høringsinstansene vedrørende søknadens innhold eller omhandlende personer som er involvert. Bevillingsmyndigheten har etter en helhetlig vurdering av informasjon i saken slik den fremkommer i søknad med endringer, ingen bemerkninger til vandelskravet i alkoholloven § 1-7 b, sammenholdt med serveringsloven § 6. Omsøkt skjenkelokale har frem til nylig vært benyttet til tilsvarende virksomhet. Lokalet vurderes således egnet til omsøkt virksomhet. Beliggenheten i Harstad sentrum vurderes ikke å medføre negative konsekvenser for allmennheten. Brann og redningstjenesten har, 11.02.15, uttalt at lokalet som tidligere er brukt til likelydende virksomhet i inneværende bevillingsperiode er godkjent til formålet. I tråd med anbefalingene fra brann og redningstjenesten forutsettes det at alle branntekniske installasjoner, rømningsveier og brannteknisk oppdeling fungerer som forutsatt. Det er i utgangspunktet opp til en hver innehaver hvorledes lokalet innrettes. Det vurderes av hensynet til viktigheten av overholdelse av de til en hver tid gjeldende krav til godkjennelse fra brann- og redningstjenesten, at virksomheten gis en tidsfrist på inntil tre måneder etter formannskapets vedtak for fremleggelse av nødvendig branndokumentasjon. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger innen fristen, bortfaller bevillingen umiddelbart uten ytterligere varsel. Overnevnte forutsetninger er vektlagt med hjemmel i alkoholloven § 17a. Side104 Saken er vurdert helhetlig ut fra innkommet søknad med vedlegg, foretatte endringer sammenholdt med formål gitt i alkoholloven og serveringsloven, samt kommunens bevillingspolitikk. Rådmannen vurderer med bakgrunn i det overnevnte, konseptet til å være i tråd med kommunens praksis og interne retningslinjer når det gjelder hvilke skjenkesteder og konsepter, som er gitt skjenkebevilling i inneværende bevillingsperiode. Vilkårene i alkoholloven §§ 1-7 flg. jf. 1-10, kapittel 4, samt serveringsloven § 1 jf. §§ 3-6 vurderes oppfylt. Med overfor nevnte forbehold anbefaler rådmannen søknaden innvilget Hugo Thode Hansen Rådmann Frode Risdal Kommuneoverlege/Enhetsleder Side105 :MNKoMm§T, 09FEB 2005 /970 .l U -4— cs cm Q T m RESTAURANT E D D [:1 ii! Håkons ga fe OLAV THON GRUPPEN FIRMA Thon HotellbyggAS GATEADRESSE KOMMUNE Sjøgata 7 Harstad BYGNINGENE NAVN [1A5)E 1. etasje TEGNINGEN GJELDER 0 1M 1:100 Side106 2M 4M ‘"'“" 1=5 °"° 07022011 munn: van 1100 JSS s S Utleier: Thon Hotellbygg A8 Stenersgt. 2 MilanoRestaurantAS :ffåêiks469 '§§"38°o‘§g(?"° . Telefax +4723 O801 00 Internett. http //www olavthon no Firma e-post finnapost@olavthon no Bankkonto; Org nr E-posl: Dir telefon. Mobiltelefon' Deres ret Vår rat: Oslo, TRANSPORTAV LEIEKONTRAKT - Milano RestaurantAS, Sjøgata7-9,Harstadarealnr 102. kontrakt av l3.0l.20l0 Vi visertil Dereshenvendelsevedrørendeønskeomtransportav leiekontraktfra Milano Restaurant AS org nr 991292683 til Fellini Harstad AS. org nr: 914811775, Sjøgata 7-9 Transportengodkjennes. Somny leietakertrer Fellini HarstadAS, org nr: 9l48l 1775 inn i alle leiekontraktensforpliktelserog rettigheter. Ny'leietakertiltrer Ol.02.20l5 Ny og gammelleietakerheftersolidariskfor alle forpliktelserfremtil dennedato.(bl.a.avregningcrav for eksempelfellesutgifter,omsetningog lignende) Leietakerskali leieobjektetdrive virksomhetsomperi dager avgiñspliktig/kompensasjonsberettiget slik avkrysningenviser: A)X Helt(l00%) C) .... ..lkke (0%) (seevt. Vedlegg) B).... ..Delvis (.....°/o) Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves dersom leien og/eller avtalte lilleggsytelser som fremkommerav leiekontraktikke blir betaltinnen14 dageretterat skriftlig påkravharfunnetstcdpå eller etter forfallsdag,_jfr. § I3-2, 3. ledd (a) i tvangsfullbyrdelsesloven. l pákravet skal det stå at unnlatelse av a betale lcicn og/ellcr avtalte tilleggsytelser innen l4 dager etter at påkreveter mottatt,gir utleierrett til å begjæreleietakerutkastet.Videreskaldet ståat tvangsfullbyrdelsevil bli begjær!dersomkravetikke blir oppfylt, samtat rvangsfullbyrdelsekan unngåsdersomleienmedrenterog kostnaderog/cllcravtaltetilleggsytelsermedrenterogkostnader blir betaltfør tvangsfullbyrdelsengjennomføres. Leietaker godtar at tvangsfravikelse kan kreves iiár leietiden er utløpt,jfr.§ l3-2, 3. ledd (b) i tvangsfullbyrdelsesloven. Ny leietaker stiller depositum/garanti kr. 80.000 lnntil dep/gar er stilt hefter beggeparter solidarisk for alle forpliktelser. Vi b r omat vedlagtebrevkopisigneresav bådeMilano Restaurant AS og Fellini HanstadAS og retu iereshit sammenmedfinnaattestsnarestmulig. J“-‘l‘«i’"’/"" . .~..\. ‘.14:-. tidligere leietaker - i i ......,. .lerlèiri.i'.q.f\.lf.ttit».fk ny leietaker Side107 i i Vedlegg slik somperi dageravgiftspliktig/kompcnsasjonsberettiget drive virksomhet skali leieobjektet (l) Leietaker v a someromfattet virksomhet sammenheng denne i menes viser.Medkompensasjonsberettiget avkrysningen regleneom kompensasjonfor merverdiavgifttil kommuner,fylkeskommunermv., og som kan omfattesav en frivillig registreringav utleievirksomheti merverdiavgifismanntallet. for de arealer,eller deler av arealer. (2)Dersomutleierer frivillig registrerti merverdiavgiftsmanntallet leieforholdctomfatter,eller velgerå søkeom slik registrering,eller slik registreringblir pålagtvcd lov, skal leie, felleskostnaderog eventuelleandrekostnaderknyttettil denregistrenedel av leicforholdettillegges sats. meddentil enhvertidgjeldende merverdiavgift .J for for utleiersfradragsrett eravgjørende avleieobjektet disponering erklaroveratdenfaktiske (3)Leietaker åikke m brukellerfremleie, aktisk f avendret i formenten Endretbrukav leieobjektet, merverdiavgift. inngående a kanikkenektesutensakliggrunn.Endret Samtykke finnestedutenutleiersskriftligeforhåndssamtykke. for utleiersom folgeav leietakersendredebruk,skal ansessom slik sakliggrunn. avgiftsmessigbelastning Q' (4)Dersomutleierplikter å tilbakeføre/justeremerverdiavgiftetter merverdiavgiftslovensregler somfølgeav a; leictakcrsbruksendringsomnevntover, eller lovendringer,skal leietakerfullt ut erstattetilbakeførings med ogøvrigeutgifterforbundet tilleggsavgifl samteventuellerentckrav, /justeringsbeløpet skjerpågrunnav Detsammegjelderdersomtilbakeføriitgskravet/justeringen tiIbakefnringen/justeringen. brukeller /fremlcictakers oversiktoverleictakers manglende foreksempel formellemanglerellerforsømmelser, er frivilligregistrert. pàatleietakeri fremleietilfellet bekreftelse manglende til dette,plikterleietaker ogutleierharsamtykket (5)Dcrsomleietakerønskerå fremleieleieobjektet umiddelbartà søkeom frivillig registreringfor leicpcriodcn.Eventuelletap for utleieri form av redusert av inngàendeavgift somfolge av fremleieneller fremlcictakcrsdisposisjoner.pliktes fradragsrett/justering søknadomfrivillig medleietakers utgifterforbundet av leietakeri henholdtil avsnitt(4) over.Eventuelle erstattet for atdenendeligefremleieskjertil ansvarlig vedfremleiebæresav leietaker.Leietakererdessuten registrering somgirretttil frivilligregistrering. virksomhet (6)Eventuelleerstatningskravsom følge av misligholdav bestemmelsenei dettepunkt 9, forfaller til betaling gjeldertilsvarende. samtmisligholdsbestemmelsenc ved påkrav.Leieavtalensbetalingsbestemmelser plikterleietakerå gi enskriftlig,årlig dokumentasjonskrav avavgiftsmyndighetenes (7)Påbakgrunn redegjørelseinnen3 l. desemberover sin brukav leieobjektetgjennomáret, og ved eventuellfremleieogsåen bekreftelsepåat haner frivillig registrertfor fremleien,sannen tilsvarendeskriftlig redegjørelsefra fremleietakerover dennesbruk av leieobjektet. (8) Leietakerskal alltid, uavhengigav om leieobjektetbenyttesi avgiftspliktigaktivitet eller ikke, gi utleier med hensyntil totaleaktiveringspliktigepåkostningerforetattpà leieobjekteti løpet en redegjørelse/spesifikasjon herundertotalt pàløptmerverdiavgiñ.Leietakerskalogsåinnhentetilsvarendedokumentasjonfra av regnskapsåret, dekravsomtil enhvertid mattefølgeav skaltilfredsstille Dokumentasjonen fremleietakere. (alle)eventuelle egnefristermv.i henholdtil anoverholde k somgjøratutleier regler,ogdenskalgispáettidspunkt gjeldende Utleier kan gi nærmereinstruksom utformingav dokumentasjonenog til hvilket merverdiavgiñslovgivningen. skalværeinngitt. densenest tidspunkt (9)Ved opphørav leieforholdet,uansettgrunnlag,skalleietakerbeholdesin egenjusteringsforpliktelsepåde atdeter leietakersomskal Detteinnebærer tiltaksomhanmåttehaforetattpåleieobjektet. bygningsmessige justereinngåendeavgift dersomfremtidigebegivenheterutløserretteller plikt til justeringav inngåendeavgift tiltak.Utleierkandogvelgeå overtaleietakersjusteringsforpliktelseü), knyttettil det/deaktuellebygningsmessige dettetil leietaker.l såfall plikterleietakerå medvirketil atden atutleierskriflligmeddeler hvilketforutsetter for ellersomellerser nødvendig medoverføringen, til enhvertid kreveri forbindelse lovgivningen tktttnentasjon og/ellerfremlegges. utarbeides at tleierskalkunneforetakorrektavgifisbehandling, / . 11 __ ' fibe«x\....tt;kw\*ctl<_ Signatur 5.-.<.‘.Z)c..z..w.\LL»4' Signatur Side2 av2 Side108 Saksdokument Saksmappenr: Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato 17.02.2015 12.03.2015 2014/2523 Ulf-Håkon T. Stoltz C20 Utvalgssaksnr. 15/20 HARSTAD SOM FRILUFTSLIVETS ÅR-KOMMUNE Vedlegg: Brev fra Friluftsrådenes Landsforbund Ingress: Regjeringen har bestemt at 2015 skal være Friluftslivets år med visjonen ”Flere ut – oftere!”. I den sammenheng har Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv oppfordret samtlige kommuner og fylkeskommuner om å gjøre lokale Friluftslivets År 2015-vedtak. Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År-kommune», kan også delta i kåringa av «Årets friluftslivskommune». Rådmannens tilrådning: Harstad kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 (FÅ15) og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere ”På tur med ordføreren” – en åpen tur med ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene. Saksopplysninger Troms fylkesting fattet vedtak før jul og ble dermed landets første FÅ15-fylke. Balsfjord ble første kommune som fulgte opp ved lokalt vedtak i Troms. I tillegg har disse kommunene tilknyttet Midt-Troms Friluftsråd vedtatt å være FÅ15-kommune: Bardu, Berg, Lenvik, Torsken, Tranøy. Troms er kommet godt i gang med planleggingen av FÅ15. En viktig årsak til det er kontakten mellom Troms fylkeskommune, friluftsrådene og FNF Troms som samarbeider om planlegging og gjennomføring av FÅ15 i Troms. Blant annet er målet å oppnå FÅ15-vedtak i samtlige av fylkets 24 kommuner innen fristen 27. mars. Vurdering Det er etablert et samarbeid om friluftsliv på tvers av kommunegrensene i Sør-Troms. Blant annet arbeides det med å få til et felles regionalt friluftsråd. Som en del av det felles Side109 arbeid som er igangsatt anbefales det at kommunene i Sør-Troms gjør FÅ15-vedtak, gjerne som en del av saken om felles regionalt friluftsråd. At Friluftslivets År gjennomføres samtidig som Sør-Troms samarbeider om friluftsliv og friluftsråd er positivt. Det er vedtatt en arbeidsplan for arbeidet med friluftsliv og samarbeidet på tvers av kommunegrensene. Det vurderes derfor som naturlig at også kommunene i Sør-Troms gjør vedtak i kommunestyrene i samsvar med den oppfordring som er mottatt. For å bli en «Friluftslivets År-kommune», må kommunestyret gjøre vedtak i tråd med innstillingen innen 27.mars. Hugo Thode Hansen Rådmann Svein-Arne Johansen Enhetsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side110 Side111 Side112
© Copyright 2024