1. No category

Nr. 2 2 0 14
N r. 2 2 0 1 4
Inter vju med leder
Andrea Sjøvoll
Tema:
Barn og klima
Mø t inte rnas j o nale
Pre s s e re
Barn om:
Fattigdom
INNHOLD
04
06
08
10
12
14
18
21
24
26
28
30
31
Larm utgis av Press.
Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år.
Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og
aksjonisme jobber Press for et bedre
samfunn for barn, i Norge og internasjonalt.
Pre ss s i d en s is t
Pre sse re f ra hele
ve rd e n
Barns rett til å bestemme, globalt?
Bar n o g k l i m a
Kåse r iet :
Barns rettigheter brytes!
- ta det personlig!
Vil du bidra til Larm, eller har tips og
tilbakemeldinger? Ta kontakt!
E-post: Post: Besøk: Tlf: Nett: [email protected]
Pb. 6902 St. Olavsplass
0130 Oslo
Storgata 38
21 01 68 70
www.press.no
Det er så leeeeenge ti l
Bi l de s er ien :
Stoppested Verden
Dyp dy k k et :
Kj ønnslemlestels e
Skribenter: Andrea Sjøvoll, Herman Breda
Enkerud, Mathias Malmgren, Astrid Helene Olsen,
Are Kalvø, Synnøve Berg Meisingset, Nora Waagbø,
Stian Seland, Elfi Thrane Bemelmans, Jonas Wasa
Amin Farshchian, Luwam Habte Negasi og Hanne
Lotte Moen
In t e r v j u et : A n d rea Sj øvo ll
Fotografer og illustratører: Anna Krømcke, Tuva
Kleven, Ida Bergersen, Rosie Thompson, Herman
Breda Enkerud og Solveig Bua Løken
Bar n o m : Fa t t ig d o m
Sofaaktivisten
Due l l en :
Ungd omsmed virknin g
Un de r Pres s : Mar ta Breen
Oppslagstavla
Andre bidragsytere: Eskil Pedersen, Atle Simonsen,
Kevin Gutierrez, Andra-Mihaela Stoian, Charlotte
Larsen, barna fra Kolåsbakken, Christine Brown
Vollan og Marta Breen
Takk!
Redaktør:
Solveig Bua Løken
Larmsekretær:
Christine Brown Vollan
Ansvarlig redaktør: Andrea Sjøvoll
Layout:
Solveig Bua Løken og Herman Breda Enkerud
Forsideillustrasjon:
Press
Baksideillustrasjon: Press
Opplag/trykkeri:
2500/07 Gruppen
Artikler, kronikker og intervjuer står for den
enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke
nødvendigvis Press sine meninger.
Neste Larm kommer i postkassa di til høsten!
2
LARM
nr. 2 2014
REDAKTØREN
HAR ORDET!
Det er noe med organisasjonsungdom. De
ungdommene som står på stand selv om det regner
sidelengs, deler ut klissvåte flyere og smiler til de
forbipasserende. Det er noe med de som roper til
stemmen sprekker i demonstrasjonstog, på tross
av at det bare er en liten gjeng som går. Det er noe
med de som bruker sommerferien på å være med på
sommerleir. De som lytter tålmodig til lange
foredrag, for så å sitte oppe hele natta og diskutere
dem ivrig. Det er noe med sånne engasjerte
ungdommer som dere!
Jeg er også en organisasjonsungdom. Og selv om jeg
ikke har «vokst opp» i Press, som mange av dere har,
så har jeg vært så heldig å få være redaktør for Larm
gjennom to perioder. Sju nummer av Larm har det
blitt til slutt! Jeg er utrolig stolt over å ha fått jobbe
i en så fin organisasjon som Press – en organisasjon
med sterke og viktige verdier og med medlemmer
som jobber hardt for det de står for. Tenk at en så
sterk organisasjon er styrt kun av ungdommer –
leda av et så bra sekretariat og sentralstyre her på
kontoret i Oslo. For en gjeng! Hadde bare all
ungdom vært som dere, si.
Da hadde vi rula verden ass.
spise is og hoppe i havet. Heldigvis har dere
sommerleiren å glede dere til, den beste uka i året,
så tørker ikke engasjementet helt ut (hehe). Jeg
personlig skal tilbringe sommeren på feltkurs, som
den biologistudenten jeg er. Der skal jeg lære meg å
identifisere alt fra markblomster til alger, dissekere
sjøstjerner og å kjenne igjen fotspor etter diverse
pattedyr. Jaja, bare en liten overgang fra
designkarrieren min i Larm.
Nyt sommeren, alle sammen. I ferien er det lov til å
være litt sofaaktivist (evt strandaktivist),
Håper det blir liggende eksemplarer av Larm02
tilgrisa med sand og solkrem rundt om i fylkene.
Takk for denne gang da dere, og god sommer!
3
PRESS SIDEN SIST
LANDSMØTET
2014
Det 18. ordinære Landsmøtet ble avholdt
24.-27. april på Haraldsheim vandrerhjem
og Nordseter skole, begge i Oslo. Det største
som skjedde var at organisasjonen endret
navn fra «PRESS – Redd Barna Ungdom» til
«Press». I den anledning skal det settes ned en
logokomité som skal arbeide med endring av
logo før Press sitt 20-årsjubileum 12. august
2015.
Det ble også vedtatt at Press skal være for å
innføre 16-årig stemmerett ved både lokal- og
nasjonalvalg, vi skal være for en økning av
kriminell lavalder til 16 år og for en avvikling
av kontantstøtten i sin helhet.
Det politiske hovedtemaet “Psykisk helse
for barn og unge” blir endret til “Helse og
utvikling” og vil dermed gi oss et større
politikkfelt å jobbe med. Det ble også vedtatt
at Press skal spre kunnskap om barnearbeid
og utarbeide materiale om bruk av dødsstraff
mot barn.
På Landsmøtet ble det vedtatt to uttalelser.
Den første handler om at vi krever handling
for de savnede barna. Den andre handler om
at Press krever barnehus i Østfold. Dette har
vært en av kampsakene til Fredrikstad Press
og Moss Press.
Andrea Sjøvoll ble gjenvalgt som leder, og går
med det inn i sitt tredje år som leder. Fra og
med 1. juli vil hun få med seg Anne Helene
Hauge som nestleder. Resten av Sentralstyret vil bestå av Sindre Taxt Måge, Susanna
Strand, Elfi Thrane Bemelmans og Helene
Askeland Thuen.
4
Engasjerte Pressere på Landsmøtet
Astrid i konferansesalen i FN-bygningen. Bak henne sitter alle delegatene.
ATOMVÅPEN PÅ AGENDAEN
28. april dro Astrid fra Sentralstyret til New
York for å delta på The Third Preparatory
Committee of the Nuclear Non-Profileration
Treaty (NPT PrepCom 2014) i FN. Oversatt
til norsk blir det tredje forberedende komitémøtet for ikkespredningsavtalen.
Hun var der sammen med Ida og Line fra
Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Tuva
fra Changemaker og Sigrid fra International
Campaign to Abolish Nuclear Weapons
(ICAN).
Agendaen for møtet var forberedelser til et
nytt møte som skal finne sted i 2015. Der
skal statene gå gjennom ikkespredningsavtalen for atomvåpen. Avtalen ble forhandlet
fram på 1960-tallet, åpnet for signering i
1968, og trådde i kraft i 1970. Hvert femte
år møtes partene for å gjennomgå punktene
i avtalen, og mellom disse møtene arrangeres
det forberedende møter der delegasjoner fra
de ulike landene deltar. Det var altså et slikt
møte vi deltok på.
De første dagene kom delegatene med sine
generelle uttalelser. Her annonserte Østerrike
datoen for en konferanse om de humanitære
konsekvensene av atomvåpen, som de skal
arrangere i Wien 7.-9. desember. Tidligere
har Norge arrangert en lignende konferanse
i Oslo i mars 2013 og Mexico arrangerte en
i høst.
5. juni i år ble atomvåpen debattert på
Stortinget, der utenriksminister Børge
Brende måtte svare på spørsmålet til Marit
Nybakk: «Med et klart mål om en verden
fri for atomvåpen; hvordan vil utenriksministeren arbeide videre med det humanitære
sporet fram mot Tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen i 2015?».
Press er nå klar for å følge opp Norges oppfølging av ikke-spredningsavtalen og håper
at alle klare for å kjempe for en verden der
atomvåpen ikke er en realitet!
LES MER PÅ
PRESS.NO
LOKALLAG PÅ
NESODDEN
22. mai ble Nesodden Press startet opp. Trym
Nikolai ble valgt som leder, og får med seg
fire dyktige Pressere i styret. Vi gleder oss til å
kjempe sammen med dere for barns
rettigheter!
Fra markeringen for de savnede barna i Oslo
JEG SAVNER-MARKERINGER
Torsdag 10. april var det markeringer for de
savnede barna i Oslo, Trondheim, Bergen,
Fredrikstad, Drammen, Molde og Bodø.
Siden 2010 har flere hundre barn forsvunnet
fra norske mottak, 248 av dem er fremdeles
borte. Dette er barn som har kommet alene til
Norge. De er uten foreldre som kan ta vare på
dem, og uten et nettverk i det norske samfunnet. Hvem savner dem da, når de forsvinner?
Hvem leter? Og hvem gjør noe for å hindre at
nye barn skal forsvinne? Press har lenge jobbet med denne problematikken og har blant
annet skrevet to rapporter på temaet, «Ute av
øye – ute av sinn»(2008) og «Savnet»(2013).
Ønsker du å lese disse rapportene? De finner
du på www.press.no/rapporter.
Den 10. april ble stillheten om de savnede
barna brutt flere steder i landet.
På markeringene var det musikk, diktopplesning, appeller og et klart og tydelig
budskap om politisk vilje til å endre situasjonen for de savnede barna. Flere politikere
deltok og ga klar beskjed om at de ønsker å
være med i kampen for endring. I løpet av
sommeren vil samtlige politikere på Stortinget
motta brev fra våre lokallag hvor vi ber om
at det settes i gang konkrete tiltak for å sørge
for at denne sårbare gruppen får sin rett til
omsorg oppfylt. Vi håper politikerne tar sitt
ansvar på alvor og at vi endelig får en løsning.
Vi takker alle som møtte opp på markeringene og bidro til å sette de savnede barna
på dagsorden. Press har ikke tenkt å gi opp
denne kampen, og vi håper flere vil bidra til å
opprettholde trykket på politikerne.
Ikke glem asylbarna!
DET
NYE
MERKER
BILDENE
I
BLADET SITT SOM RETUSJERTE!
“Fra og med utgaven du har i hendene nå,
skal Det Nye merke alle retusjerte bilder”, står
det i den siste utgaven av magasinet Det Nye,
som kom i butikkene 26. mai. “Hvis dette
kan bety en positiv bevisstgjøring for bare
noen, syns jeg det er verdt bryet” sier redaktør
i Det Nye, Mari Midtstigen.
Dette er en stor seier for Press. Vi har jobbet
for merking av retusjerte bilder i lang tid og
håper mange vil følge etter Det Nye!
Noen av deltagere på Youth Forum i Berlin
YOUTH FORUM
I BERLIN
16.-20. mai deltok leder Andrea og nestleder
Herman på Youth Forum Meeting i Berlin
med Redd Barna Ungdom-organisasjoner fra
blant annet Sverige, India, Danmark, Wales og
Guatemala.
Møtet ble organisert av Nordic Cooperation,
et samarbeid med de nordiske Redd Barna
Ungdom-organisasjonene. På møtet ble
deltakerne kjent med hverandre og deres
aktiviteter, og diskuterte et internasjonalt
samarbeid. I tillegg kom ungdomsforumet
med innspill til hvordan Redd Barna kan
jobbe med ungdommer og ungdomsdeltakelse.
Møtet var veldig vellykket og inspirerende.
Mange av deltakerne har et ønske om å starte
en egen ungdomsorganisasjon i sitt land, og
det er fint å se at det finnes ungdommer i hele
verden som kjemper for barns rettigheter.
For mer informasjon kan du lese de neste to
sidene!
Slik merker Det Nye retusjerte bilder
5
PRESSERE FRA
HELE VERDEN
17.-19. mai ble det arrangert det
første ungdomsmøtet for ungdom i
Redd Barna på 10 år. Etter initiativ
fra de nordiske landenes ungdomsorgaisasjoner ble det endelig
arrangert et Youth Forum i
forbindelse med medlemsmøtet til
internasjoale Redd Barna.
Youth Forum skal være en arena der
ungdom kommer sammen i kampen
for barns rettigheter og bidra til å
skape global interesse for barns
rettigheter. På Youth Forum ble
deltakerne enige om at Youth Forum
var starten på et nytt globalt nettverk
for barn og unge som kjemper for
barns rettigheter og har en link til
Redd Barna. I fremtiden er tanken
Charlotte Larsen,
Danmark
Charlotte er 25 år gammel og sitter i
styret til Red Barnet Ungdom.
Red Barnet Ungdom Danmark ble
opprettet i 2003 og er i dag en
selvstendig prosjektstyrt ungdomsorganisasjon. De er i overkant av
2 000 medlemmer fordelt på 12
lokallag.
Red Barnet Ungdom jobber for
innfrielsen av barns rettigheter og
for at alle barn skal vite om dem og
ha innflytelse på avgjørelser som kan
påvirke disse.
Organisasjonen har både nasjonale
og internasjonale prosjekter. Når
Red Barnet Ungdom jobber
nasjonalt jobber de med aktiviteter
6
at nettverket vil jobbe for å skape en
global ungdomsbevegelse for barns
rettigheter.
På Youth Forum deltok til sammen
15 deltakere fra Norge, Bolivia,
Tyskland, Wales, India, Sverige,
Italia, Jordan, Romania, Guatemala
og Danmark. Meningen med helgen
var å bli kjent med og lære av
hverandres arbeid og finne måter å
samarbeide på, på tvers av grensene.
Deltakerne ble godt kjent med
hverandre og arbeidet til de ulike
organisasjonene, og nå er det deres
tur til å bli kjent med tre av
ungdommene som deltok på årets
Youth Forum.
på asylmottak, anti-mobbing,
leksehjelp-kafeer og barneklubber
med ulike aktiviteter. Red Barna
Ungdom har også internasjonale
prosjekter i Øst-Europa og i MENAregionen. Fokuset i de internasjonale
prosjektene er å etablere barne- og
ungdomsbevegelser og egne arenaer
der ungdom kan komme til ordet.
Charlotte forteller at i deres arbeid er
det alltid fokus på barns rettigheter,
barn har rett på dette og derfor skal
de få det. «Man må snakke med barn,
barn er egne individer og det er de som
er eksperter på hvordan det er å være
barn».
Andra-Mihaela Stoian,
Romania
Andra er 21 år gammel og en av de
mange unge frivillige som jobber for
innfrielse av barns rettigheter i Redd
Barna Romania.
Redd Barna Romania ble opprettet i
1990 og har i dag nesten 4 000
frivillige. De fleste av de frivillige i
Redd Barna Romania er mellom 15
og 22 år gammel, noe som er veldig
kult og som også styrker barns og
unges rett til deltakelse og medvirkning.
I Redd Barna Romania jobber de
ikke så mye med internasjonale prosjekter, fordi Romania
står overfor en del utfordringer og
barnerettighetsbrudd i eget land.
De jobber blant annet med å få ned
barnedødeligheten i landet, mot vold
og overgrep mot barn og menneskehandel. I tillegg jobber Redd Barna
Romania mye mot diskriminering
av rom-barn og for å inkludere disse
barna i samfunnet.
Andra ble frivillig i Redd Barna for
tre år siden og har nå et ønske om at
Redd Barna Romania skal
opprette en egen ungdomsorganisa-sjon. «Gjennom Youth
Forum har jeg lært så mye og fått det
jeg trenger til å dra tilbake til
Romania og jobbe for at vi skal få en
egen ungdoms-organisasjon som kan
kjempe for barns rettigheter!»
Kevin Gutierrez,
Guatemala
med lokale politikere for å legge til
rette for ungdom i deres nærmiljø.
Comunicadores er et prosjekt som
ble startet av Redd Barna Guatemala
og jobber med promotering av barns
rettigheter og fredsbygging. De
promoterer barns rettigheter
gjennom media, spesielt radio og
TV.
Guatemala har en svært ung
befolkning, derfor er det ekstra
viktig at barn og unge får
muligheten til å si sin mening og bli
hørt. Derfor er Comunicadores et
prosjekt av ungdom og for ungdom.
«Det er så viktig at ungdom i
Guatemala får god informasjon
om deres rettigheter slik at de kan
kjempe for innfrielsen av dem, men
også at ungdom får et fritidstilbud
og muligheter slik at de ikke havner i
kriminelle miljøer.»
Kevin er 20 år gammel og er
engasjert i Comunicadores.
For å opplyse barn og unge om deres
rettigheter drar Comunicadores også
på besøk til skoler og har ulike
kreative aktiviteter som teater og
sang. I tillegg mener de at man må
jobbe for å skape varige endringer
for barn i Guatemala, derfor jobber organisasjonen mye med lokalpolitisk påvirkning og har ofte møter
Redd Barna fikk støtte gjennom perasjon Dagsverk til å etablere voldsfrie
skoler i Guatemala,
Honduras og Mexico. Kevin er en av
de ungdommene som er svært engasjert i et av disse prosjektene.
7
BARNS RETT TIL Å
BESTEMME, GLOBALT?
Denne teksten
skal handle om
barns rett til å bli
involvert i globale
prosesser. Det
naturlige spørsmålet
Stian Seland,
leder i Norges barne- og er kanskje: Har barn
ungdomsorganisasjoner denne retten? Ja, for
(LNU)
Barnekonvensjonen
er svært tydelig på barns rett til å bli hørt.
REPRESENTASJON
Ungdom har en rett til å representere
seg selv, som andre grupper i samfunnet.
Samtidig er det viktig at man tenker over
hva det vil si å være representativ. Det å
være ungdom alene gjør en ikke i stand til
å representere ungdom på en god måte.
Representanter for en gruppe er avhengige
av å ha en forankring og legitimitet blant de
man representerer.
Vi kunne stoppa der, men det neste
spørsmålet blir fort: Hvordan kan vi
involvere barn i globale prosesser? Det er
et spørsmål som vi må bruke litt plass på.
LNU har de siste årene jobbet mye med
spørsmål knyttet til ungdomsmedvirkning.
Nylig ga LNU ut rapporten “Med
rett til å delta”, som handlet om
ungdomsmedvirkning i utviklingspolitikken.
I rapporten presenterer vi noen prinsipper
for hva vi mener må være til stede for å
kalle medvirkningen reell og meningsfull.
Følgende prinsipp har LNU nedfelt som
viktige for at man skal kunne snakke om
meningsfull ungdomsmedvirkning:
KOMPETANSE
I beslutningsprosesser så må ungdom bli
sett på som en faglig ressurs, ungdommer er
eksperter på det å være ungdom. Likevel så
kan det være viktig å bruke ressurser på at
ungdom har den kompetansen de trenger
for å medvirke. I ungdomsorganisasjoner
er det ofte høy utskifting av medlemmer og
tillitsvalgte. Derfor er det viktig å tenke på
kompetanse og organisasjonsutvikling, slik
at ungdom når et nivå de de er dyktige og
grundige bidragsytere.
SELVSTENDIGHET
Ungdom må få på selvstendig grunnlag
velge hvilke saker de vil jobbe med. Retten
til å bli hørt gjelder alle saker som påvirker
ungdom og beslutningsprosesser i andre
tema der ungdom er engasjert. Det ikke
slik at ungdom bare er opptatt av de typiske
“ungdomssakene” som billigere busskort eller
skaterampe. Ingen ungdommer er like og
derfor må ungdom få påvirke alle saker som
de ønsker å ta del i.
8
TILSTREKKELIG INFORMASJON
For å involvere ungdom må også
myndighetene sikre at ungdom har den
informasjonen de trenger for å delta i
de politiske prosessene. Informasjonen
må vere lett og tilgjengelig i relevante
kanaler, og det må gis nok med tid til at
ungdomsorganisasjonen kan behandle
informasjonen på en god måte. Frivillige
organisasjoner trenger noe tid for å behandle
politikk demokratisk. Uten legitimitet og
eierskap mister organisasjoner medlemmer.
KONTINUITET
Politiske prosesser går over tid og er ofte
omfattende. I mange tilfeller blir ungdom
bare hentet inn i siste liten, nærmest som et
alibi, slik at man kan si at man har hørt på
ungdom. For at deltakelsen fra ungdom skal
være reell, er det viktig at den ikke reduseres
til møtene der de endelige avgjørelsene
tas. Ungdom må være med hele veien, i
utformingen, diskusjonene, vedtakene,
gjennomføringen og evalueringen av
politikken.
HVA KAN VI BRUKE FOR Å
INVOLVERE BARN?
Mange av prinsippene som gjelder for å gi
ungdom meningsfull medvirkning gjelder
når man skal involvere barn. Prinsippene
kan overføres, men man må forstå dem på
et litt annet vis. Det finnes en begrensning
i barnekonvensjonens stadfesting av barns
rett til medvirkning. Retten skal sees i lys av
barnets utviklingsnivå.
Dersom man overfører prinsipper for
ungdomsmedvirkning, eller medvirkning
generelt, til å gjelde barn må man likevel
gjøre en del grep. Det aller viktigste er da å
tilpasse metodikken. Vi må nok akseptere
at jo yngre barn det er snakk om, jo mer
involvering av voksne er det behov for.
Å få til dette er ingen enkel oppgave. Det
er heller ikke en oppgave vi i LNU sitter
med fasiten på. Dette er en øvelse som
krever fagkompetanse på barn, politiske
beslutningsprosesser og en god dose
kreativitet.
En rekke organisasjoner jobber for barns
rettigheter med en sterk barnefaglig
kompetanse i bunn. Disse bør benyttes.
Samtidig bør disse organisasjonene i
samarbeid med myndigheter utarbeide
nye metoder for å få barns innspill inn.
Et omfattende samarbeid med skoler
og barnehager kan være en måte å sikre
representativitet i slike innspill. Det finnes
allerede en rekke informasjonsopplegg
knyttet til internasjonale prosesser rettet mot
barn.
FN-sambandets FN-filuren er et eksempel
på det, med en lekende figur som møter
barnehagebarn og snakker om store FNspørsmål som fred, nedrustning og klima.
Hvis et slikt opplegg også har et element av
tilbakemeldinger fra barna som ble tatt inn i
politiske prosesser kunne vi begynt å snakke
om en medvirkningsmodell som når bredt ut
gjennom institusjoner der veldig mange barn
er til stede.
Miljøagentene har kommet et godt stykke på
vei. Det er da snakk om informasjonsarbeid
med en endringsagenda, som er knyttet til
en organisasjon der barn kan velge å få være
med. Organisering i enkeltorganisasjoner
må kunne omtales som representative,
selv om ikke alle barn vil være med i
en slik organisasjon, på lik linje med
ungdomsorganisasjoner. Så lenge barn gis
muligheten til å delta, kan man også snakke
om at demokratiet er til for de som deltar.
En utfordring er at foreldre har en del å si på
hva barn er medlem av og ikke. Det er derfor
klart at man her også må se på hvordan man
jobber sammen og opp mot foreldre for å
sikre at barn gis denne muligheten.
Når det gjelder de litt større barna har man
allerede en godt utarbeidet representativ
struktur gjennom elevrådene i skolen. Disse
elevrådene kan inspireres til å ta tak i større
internasjonale spørsmål i tillegg til de mer
vanlige lokale forholdene som der jobbes
med.
Ut ifra dette kan vi begynne å trekke
konklusjoner, som kommer med noen
utfordringer. Barn har rett til å medvirke,
og det er viktig at man sikrer at denne
medvirkningen er reell og meningsfull.
Elementer som representativitet,
selvstendighet og kontinuitet krever ressurser
i form av et omfattende arbeid knyttet til
hvordan medvirkningen utformes.
9
10
GOD KLIMAPOLITIKK ER
GOD BARNEPOLITIKK
av Høyres representanter svarte 19 ja på
spørsmålet, 6 var usikre og 1 svarte nei.
At så mange av regjeringsrepresentantene
benekter eller er i tvil om at klimaendringene er menneskeskapte vil ha mye å
si for fremtidens barn!
Synnøve Berg Meisingset,
Molde Press
Nora Waagbø,
Molde Press
Mandag 31.mars la FN frem en omfattende
rapport, som atter en gang bekreftet at
global oppvarming vil få enorme
konsekvenser. Klimaendringene er ikke bare
noe som vil gi oss nordmenn kortere vintre
og varmer somre. Hvis temperaturen stiger
som antatt, mellom 0,3 og 4,8 grader, vil
utviklingsland som allerede sliter med fattigdom, sult og tørke, få enda flere
problemer. Hvordan vil dette gå utover
innfrielsen av barns rettigheter?
BÆREKRAFTIG UTVIKLING
«Barn på flukt» er ett av Press’ fire hovedtemaer, og kanskje det Press har gått mest
i dybden på. I 2010 estimerte FNs klimapanel at 20 millioner mennesker var på
flukt grunnet miljøendringene. De antar
at tallet vil mer enn sjudobles innen 2050,
og at mange millioner barn vil komme
til å måtte forlate sine hjem på grunn av
stigning i havnivået, tørke eller ekstremvær.
Dette er det i all hovedsak Vesten som har
forårsaket med sitt høye energiforbruk og
enorme CO2-utslipp.
Klimaendringene berører barn på flere
vis, og et sentralt begrep i denne sammenhengen er bærekraftig utvikling. Dagens
og fremtidens barn vil få et dårligere
utgangspunkt enn det våre foreldre hadde
da de ble født. Klimaendringene er ikke
reversible, og dagens klimapolitikk holder
ikke mål. Den største utfordringen nå er
mangelen på politisk vilje og uvissheten
blant befolkningen. Før påske spurte Natur
og Ungdom stortingsrepresentanter om
de trodde klimaendringene var menneskeskapte. Resultatet av undersøkelsen var både
skuffende og skremmende. Av Fremskrittspartiets representanter svarte alle nei og
BARNEKONVENSJONEN
Grunnet en lite bærekraftig miljøpolitikk vil
det oppstå flere brudd på barnerettighetene.
Paragraf 6 om barns rett til liv og paragraf
27 om levestandard i FNs barnekonvensjon er to svært viktige rettigheter
som står på spill grunnet miljøendringer.
Det er dessverre slik at de som allerede
sliter i Sør, vil få situasjonen sin forverret.
Paragraf 6 handler om statens plikt til å
sørge for at et barn får vokse opp og utvikle
seg, mens paragraf 27 sier at foreldre har
ansvaret for å sikre de grunnleggende livsvilkårene til barn.
Som tidligere nevnt er det antatt en enorm
økning i antall klimaflyktninger i verden.
Noen må flykte fordi hjemstedet blir lagt
under vann, noen fordi de har mistet
levebrødet sitt og andre fordi hjemstedet
har blitt ødelagt av ekstremvær. Å vokse
opp som flyktningbarn gir store
begrensinger på tilgangen til mat, rent
vann, bosted og medisin. Det er derfor
ikke tvil om at de menneskeskapte klimaendringene kan ta fra barn retten til liv og
utvikling.
Paragraf 22 i FNs barnekonvensjon sier at
barn som søker flyktningstatus eller anses
som flyktninger, skal få nødvendig vern og
humanitær hjelp. Å være klimaflyktning gir
deg mange færre rettigheter, sammenliknet
med å være politisk flyktning. Politiske
flyktninger har Flyktningkonvensjonen,
som gir krav på beskyttelse. Denne
rettigheten har man ikke som klimaflyktning.
I Norge har vi heller ingen lov som sier at
flyktninger grunnet naturkatastrofer ikke
kan returneres til hjemlandet sitt, slik de
har i både Sverige og Finland. Dette blir
begrunnet med at det har vært et så lite om-
fang av klimaflyktninger som trenger asyl,
at det ikke er grunn til å nevne denne type
situasjoner særskilt i loven, slik Utlendingsdirektoratet har foreslått. Dette mener vi
bryter med paragraf 22 i barnekonvensjonen, og med tanke på den
forventede økningen av klimaflyktninger
synes vi det er på høy tid å gi klimaflyktninger de samme rettighetene som
politiske flyktninger.
KLIMAKRIG
Det er ikke et ukjent fenomen at det oftere
oppstår konflikter i land som sliter med
matmangel, fattigdom og økonomiske
problemer. I følge FNs klimapanel vil altså
de katastrofale klimaendringene kunne føre
til flere borgerkriger og konflikter. Det er
ventet at den globale matproduksjonen vil
synke to prosent hvert tiår. Det vil også
kunne bli konflikter rundt vanntilgangen.
Dette kan føre til store arealkonflikter og
underernæring blant verdensbefolkningen.
Det er ingen hemmelighet at kvinner og
barn er de som rammes hardest av krig.
Krig tar fra barn retten til utdanning, lek
og fritid, og familier vil mildt sagt få en
usikker framtid. Klimaendringer fører med
andre ord med seg mange ringvirkninger.
DET HASTER
Det er ikke tvil om at klimaendringene
vil føre til brudd på barnekonvensjonen.
Fremtidens barn i land som allerede sliter
med å forsørge befolkningen, blir og vil bli
hardest rammet.
CO2-utslipp utgjør hele 84 prosent av
Norges totale klimagassutslipp, i tillegg er
Norge en av verdens ledende eksportører av
petroleum. For å sikre framtidige barn en
så trygg framtid som mulig, må Norge ta
ansvar. Vi må satse på grønne arbeidsplasser
og gå fra å være en oljenasjon til en
miljønasjon. Dette krever både penger og
internasjonalt samarbeid, men mest av alt
politisk vilje.
God klimapolitikk er god barnepolitikk!
11
DET ER SÅ
LEEEEEEEEENGE
TIL
Are Kalvø
Fast spaltist i Larm
Ein kan seie mykje
om klimaendringane.
Det er kanskje på
tide no å avslutte
diskusjonen om
klimaendringane er
reelle og om dei er
menneskeskapte.
Ja: Klimaendringane er sikkert reelle. Det
kan vi alle vere med på. Det er ikkje berre
det at det har vore litt rart vêr i verden av og
til. Og ja: Det er sikkert vår feil.
Greitt.
Men likevel, sjølv om vi er einige om at
klimaendringane er reelle og at dei er
menneskeskapte, så må vi også vere einige
om dette: Det går veldig sakte. Ikkje berre
sakte. Klimaendringane går veeeeeldig sakte.
Eg vil faktisk gå så langt som til å seie at det
går veeeeeeeeeeeeeldig sakte.
Så spørsmålet vi må stille oss når vi no stort
sett er einige om at det er reelt og at det er
vår feil, er om det er sikkert at det er så nøye.
Sidan det tar så lang tid.
Det går som sagt veeeeeeeeeeeeldig sakte
med desse endringane.
12
Eg merkar for eksempel fint lite til dei i det
daglige. Og det går som sagt veldig sakte.
Veeeeeeeeeeeeeeeeeeeldig sakte. Og eg har
ein del anna å gjere framover. Eg skal pusse
opp. Eg skal få meg eit par hobbiar. Eg skal
ut med venner. Eg skal reise. Det er framleis sjukt mange land i verden eg ikkje har
besøkt, og no som eg er over førti, har bra
med pengar og veldig mykje fri, så har eg
tenkt å besøke ein god del av dei. Og slappe
av. Det har eg sannelig fortent.
Og då blir det lite tid til å gjere noko med
klimaendringane. Men det er jo det som er
poenget mitt: Det hastar jo ikkje.
Det kjem folk etter meg, som kanskje kjem
til å få det verre. Men då er eg ikkje her meir.
Då er eg død. Eller i utlandet, på ferie.
Og då må dei gjerne ta tak, dei som kjem
etter meg. Viss dei synest det hastar.
Men det gjer det altså ikkje.
Ikkje på veeeeeeeeeeeeeeeeeeeeldig
leeeeeeeeenge enno.
13
Bildeserien:
STOPPESTED
VERDEN
Fotografer: Anna Krømcke, Ida
Bergersen og Tuva Kleven
14
Stoppested Verden er Norges største internasjonale kulturfestival for barn og unge. Festivalen
skaper møteplasser mellom mennesker og har som mål å spre kunnskap om og forståelse for
de verdier som ligger i våre ulike kulturer, samt bidra til nysgjerrighet og åpenhet framfor å la
fremmedfrykt og rasisme få grobunn. Parken ved Norsk jernbanemuseum på Hamar forvandles
til fargerike og energiske land hvor profesjonelle kunstnere presenterer sine tradisjoner og
særpreg gjennom konserter, forestillinger, verksteder, utstillinger og mat.
12 192 barn og voksne besøkte årets Stoppested Verden, som ble arrangert 31. mai-1. juni.
Se www.stoppestedverden.no for mer informasjon om festivalen, og hvordan du kan melde
deg på som frivillig i 2015.
15
16
17
DYPDYKKET:
KJØNNSLEMLESTELSE
har blitt utsatt for denne type menneskerettighetsbrudd, og at årlig er nesten tre
millioner afrikanske jentebarn i faresonen.
Luwam Habte Negasi, Unge
Utforskere Drammen
Jonas Farshchian
Daglig leder i Press
Millioner av foreldre bryter hvert år det
internasjonale forbudet mot kjønnslemlestelse, for å forsikre seg om at
døtrene skal kunne giftes bort når de
blir eldre. Fødselsvansker, infeksjoner i
underlivet og søvnløshet er bare noen av
problemene mange omskårete jentebarn
må leve med resten av livet.
Kvinnelig omskjæring – de siste tiårene
allment kjent som kjønnslemlestelse – er en
tradisjonell skikk som utføres i større eller
mindre samfunn over hele verden.
Utbredelsen er aller størst i Afrika,
Midtøsten og til dels Sørøst-Asia, men selv i
Norge blir et fåtall jentebarn omskåret hvert
år. Enkelte foreldre med innvandrerbakgrunn tar også med seg sine norskfødte
døtre til ufaglærte jordmødre i hjemlandet
hvor det er svært liten sjanse for at
lovbruddet blir straffet, men desto større
risiko for at inngrepet medfører varige
helseskader.
HVA ER KJØNNSLEMLESTELSE?
Kjønnslemlestelse er alle inngrep som
endrer eller skader kvinners kjønns-organ,
uten medisinsk begrunnelse. Verdens
helseorganisasjon (WHO) anslår at minst
125 millioner kvinner i Afrika og Midtøsten
18
Hvordan jenter blir omskåret
varierer mellom og innad i landene hvor
kjønnslemlestelse finner sted. I fagmiljøet
er det likevel vanlig å sortere de forskjellige
skikkene i fire kategorier:
• klitoridektomi (type 1): å fjerne hele eller
en del av klitoris
• excision (type 2): å fjerne indre eller ytre
kjønnslepper
• infibulasjon (type 3): å fjerne en del av
klitoris, og sy sammen vulva slik at det kun
gjenstår et lite hull til urin og menstruasjon
• andre (type 4): alle andre ikkemedisinske praksiser som skader
kvinners underliv
Av de fire typene regnes infibulasjon som
den mest smertefulle, både under og
etter inngrepet. Denne formen har størst
utbredelse i Djibouti, Sudan, Somalia og
Somali-regionene i Etiopia og Eritrea,
mens langt flere kvinner har blitt utsatt for
klitoridektomi og excision på globalt nivå.
OVERTRO, IKKE RELIGION
Det var angivelig egyptiske faraoer som
først innførte kvinnelig omskjæring, i
århundrene før Jesus ble født. De så på
klitoris som en kilde til skam og seksuell
opphisselse, og en misdannelse som måtte
reduseres eller fjernes så tidlig som mulig,
i alle fall før jenta skulle giftes bort. Hvis
ikke var det, ifølge overtro, svært sannsynlig
at hun ville bli tiltrukket av andre menn og
være utro.
Selv om det er over to tusen år siden
romerne erobret Egypt, begrunner mange
av de som kutter jentebarn i dag behovet for
kvinnelig omskjæring på samme måte som
faraoene. I samfunn der kjønnslemlestelse
er utbredt anses omskårete kvinner dessuten
som «rene», vakre, og har langt større sjanse
for å bli gift enn ikke-omskårete. Denne
overtroen og feilaktige, men seiglivede
påstander om at praksisen er påbudt i
religiøse skrifter, gjør at mange foreldre ikke
føler de har annet valg enn å la døtrene sine
bli kjønnslemlestet.
Bedre hygiene og styrket immunforsvar er
andre argumenter som ofte blir brukt for
å forsvare kvinnelig omskjæring, selv om
inngrepet snarere kan føre til det motsatte.
FÅR IKKE BEDØVELSE
Hvor gamle jentene er når de blir utsatt
for kjønnslemlestelse varierer, men det er
uvanlig å gjennomføre inngrep i underlivet
etter at de har fylt 15 år. I Eritrea og Etiopia
kan jenter bli kjønnslemlestet bare sju dager
etter at de har blitt født, mens sedvanen i
Sudan, Djibouti og Somalia er å legge
omskjæringen til jentene er mellom 6 og
15 år.
Uansett når i barndommen jentene kuttes
eller sys, er det snarere regelen enn
unntaket at de blir omskåret uten
bedøvelse, av «jordmødre» som mangler
formell helseutdannelse. Verktøyene som
blir tatt i bruk – kniv, barberblad og saks
– er verken velegnete eller sterile og brukes
ofte på flere jenter etter hverandre. Dette
øker ikke bare faren for store blødninger
under inngrepet, men også risikoen for
infeksjoner og sykdom i tiden etter.
TABUBELAGT TORTUR
I en NRK-dokumentar fra 2007 ble det
hevdet at 185 jenter med norsk-somalisk
bakgrunn hadde blitt utsatt for kjønnslemlestelse i løpet av de to foregående
årene. Muligens burde tallet vært høyere,
men seksualitet er et tabu i mange samfunn som praktiserer kvinnelig omskjæring
og få ønsker å svare på spørsmål om det
torturlignende ritualet. Å føre statistikk på
dette om-rådet er derfor svært vanskelig,
men det vi vet er at millioner av omskårete
jenter verden over har store problemer
med å sove og gå på do, og kraftige smerter
under samleie. Infibulasjon kan også føre
til fødselskomplikasjoner, i verste fall med
døden til følge for enten mor eller barn.
Kvinnelig omskjæring har eksistert siden før
år null, men når en tradisjon er uhyggelig
og grusom må den brytes. Det er på tide at
det internasjonale
samfunnet står sammen for å hindre flere
tilfeller av kjønnslemlestelse, og sørger for et
helsetilbud til de mange millioner
omskårete jenter og kvinner som
gjennomgår store fysiske og psykiske
smerter hver eneste dag.
19
Bilde: Redd Barna
FORESTILLINGER MOT
FORESTILLINGER
- Bevisstgjøring og
kunnskap er veldig
viktig. Vi unge kan
bidra gjennom å
engasjere oss i skoleHanne Lotte Moen
Seniorrådgiver i Redd Barna klubber som jobber
mot kjønnslemlestelse, sier elever ved Erer High School i
Somali-regionen i Etiopia. De har laget
et rollespill der den lokale legen til slutt
klarer å overtale et foreldrepar til å la
være å omskjære datteren sin.
jobber derfor med å involvere ulike deler av
lokalsamfunnet i
forebyggingsarbeidet, og erfaring viser at
det er viktig å få med seg de som har makt
og innflytelse, for eksempel klanledere og
religiøse ledere. Samtidig bør også resten av
befolkningen – menn og kvinner, gutter og
jenter – ha kunnskap om skadevirkningene
av kjønnslemlestelse, og alle bør få
anledning til å få sin stemme hørt og være
med på å bestemme om skikken skal
avskaffes.
- I vår kultur er det vanlig at jenter blir
kuttet når de er mellom seks og ti år. Mange
tror det må være slik for at jentene skal få
et godt liv og bli gift. Vi lager oppvisninger
med sanger og rollespill for å få elever,
lærere og foreldre til å tenke, diskutere
og bli bevisste på de skadelige sidene ved
kjønnslemlestelse.
FGM-FRITT OMRÅDE
Innbyggerne i Erer Gota har erklært at
kjønnslemlestelse (eng. Female Genital
Mutilation) ikke skal forekomme i området.
Slike offentlige deklarasjoner gir et signal
om at her er det ikke akseptert å kutte
jentene, og at foreldre kan være trygge på at
jentene deres vil bli gift selv om de ikke har
blitt omskåret.
ALLE SKAL MED
Redd Barna samarbeider med 14 lokale
organisasjoner i Etiopia for å skape dialog i
landsbyene, og få slutt på kjønnslemlestelse
og andre skadelige skikker. Befolkningen
må ha eierskap og selv bestemme om de skal
endre på sine tradisjoner, men det er viktig
å skape rom for å være åpne om temaer som
er tabubelagt og vanskelig å snakke om.
Redd Barnas partnerorganisasjoner
20
- «No girl or woman shall undergo FGM»
har ført til mange endringer i vårt nærmiljø,
sier Sheik Osman, en av de religiøse lederne
i Erer Gota. Sammen med andre lokale
ledere forteller han hvordan prosjektet har
gitt de involverte nye perspektiver på
tradisjonelle omskjæringsskikker.
- Vi har fått anledning til å reflektere over
hva kjønnslemlestelse innebærer, både når
det gjelder helse og religion. Vi har lært mye
nytt om de negative helsekonsekvensene, og
vi har også forstått at å kutte jentebarn ikke
henger sammen med islam. Vi er nå trygge
på at vi kan oppfylle våre religiøse
for-pliktelser uten kjønnslemlestelse, og
det har gjort det lettere å stille seg bak en
anbefaling om å stanse inngrepene.
MÅ TENKE LANGSIKTIG
Redd Barna har sammen med Kirkens Nødhjelp fått støtte til arbeidet mot kjønnslemlestelse fra den norske
ambassaden i Etiopia siden 2007, og i fjor
ble det foretatt en ekstern gjennomgang av
programmet. Gjennomgangen fremhever
at gode resultater er oppnådd og at det rapporteres om sterk nedgang i andelen jenter
som blir omskåret i prosjektområdene. De
deltakende metodene, vekt på dialog i lokalsamfunnene og samarbeid med lokale ledere
blir beskrevet som relevante og effektive
strategier.
Samtidig er arbeidet mot kjønnslemlestelse komplekst, og endring av
sosiale normer tar tid. Derfor er det viktig
med et langsiktig perspektiv, og Redd Barna
planlegger fortsatt støtte til dette arbeidet i
årene som kommer.
INTERVJUET:
ANDREA SJØVOLL
Andrea ble sist intervjuet av Larm våren 2012. Da var det en
nyvalgt leder som møtte magasinet og fortalte ivrig om sine ønsker
og drømmer for perioden. Nå har Andrea sittet som leder av Press
i to perioder, og er den første lederen til å bli gjenvalgt til en tredje
periode.
Vi møter Andrea for å snakke om seiere, maktesløshet
og ambisjoner.
>>>
21
Andrea tok med Larm til en av sine favorittplasser i Oslo: Botanisk hage
Mathias Malmgren
Medlemssekretær
i Press
- Jeg visste jo ikke alltid
hva jeg holdt på med.
På mange måter kastet
jeg meg rett ut på dypt
vann.
finnes et skjønnhetsideal i samfunnet.
Personlig plages jeg ikke av at folk skriver at
jeg er feit og usikker, men jeg synes det sier
noe om debatten når det er en slik respons
man møter.
Andrea tenker tilbake på
den første tiden i Press.
I MOTVIND
Høsten 2012 tilsluttet Press seg til en
markering mot at EU mottok fredsprisen. I
opptrappingen til utdelingen og
motdemonstrasjonstoget skrev Kjetil
Wiedswang i Dagens Næringsliv at Press sin
deltagelse i toget hadde fått han til å avslutte
giverkontoen han hadde til Redd Barna
gjennom to tiår. Innlegget førte til en rekke
innlegg og artikler om Press sin deltagelse.
Andrea forteller om en kaotisk periode.
- Det var virkelig learning by doing. Selv
om man har vært en del av organisasjonen i så mange år, så er det
vanskelig å se for seg hva lederen i Press
egentlig gjør. Stillingen er så forskjellig, en
dag var det det ene intervjuet etter det andre,
mens andre dager er det rydding av lageret
som står på dagsorden. De første månedene
lærte jeg utrolig mye nytt!
Året Andrea Sjøvoll begynte som leder i Press
var det kropps-, sex- og kjønnspress i
samfunnet som sto på agendaen.
- Vi hadde Gullbarbie 2012 hele høsten, og
på mange måter var det fint, siden jeg hadde
jobbet mye med problematikken fra før av.
Samtidig var det noe helt annet å jobbe med
det når man plutselig frontet tusen
ungdommer i den saken. En ting jeg ikke var
forberedt på var hvor mange hatmeldinger
jeg skulle få. Jeg var bare overrasket over at
så mange kunne være så sterkt uenig i at det
22
- Først var det bare frustrerende hele
opplegget! Det var så mange misforståelser,
så jeg brukte mye tid på radio og TV for å
klare opp i ting. Jeg brukte tid på å forklare
at Press er selvstendig fra Redd Barna,
heller enn hvorfor vi deltok i demonstrasjonen. Heldigvis fikk vi muligheten til å
holde appell på arrangementet, som ble
direktesendt på TV, der alle grunnene til
deltakelse kom frem. Men det var en periode
der jeg følte jeg måtte trå varsomt i gangene
oppe hos Redd Barna i alle fall!
NÅR MAN IKKE NÅR FRAM
Andrea legger vekt på at det at Press består av
barn og unge som kjemper for egne
rettigheter er noe av det som gjør Press til
Norges viktigste ungdomsorganisasjon.
Sakene Press jobber med er forankret i barnekonvensjonen og politikken som Press sine
medlemmer velger på Landsmøtet. Likevel er
det ikke alltid like lett.
- Press skal alltid være en kompromissløs
forkjemper for barns rettigheter, og løfte de
sakene der barn trenger en ekstra stemme.
Press sine medlemmer er beintøffe når vi
velger saker på Landsmøtet. Vi er ikke redd
for å velge de vanskelige sakene om vi
mener at saken er viktig. Gjennom perioden
har Press valgt å sette fokus på rettighetene til
asylsøkende barn. Asylsøkende barn i Norge
blir ikke behandlet som barn, og får sine
rettigheter brutt hver dag. Politikerne
snakker ikke engang om disse barna som om
de var barn! Til tross for at jeg har vært med
i Press i snart 10 år blir jeg fortsatt sint og
lei meg når jeg tenker på hva som skjer. Å
arbeide med denne gruppen barn er noe av
det som gjør meg mest engasjert, men også
mest maktesløs. Vi har arbeidet så lenge
med temaet, men det finnes en så stor motvilje i samfunnet som ikke vil innfri disse
barnas rettigheter at det er vanskelig å få til
endringer. Men vi kan likevel aldri gi opp!
ungdom utsatt for et enormt
“ I dagpressblirsom
i stor grad bidrar til å
begrense deres mulighet til deltakelse”
MED HJERTE FOR PRESS
Da Erna Solberg i 2004 skulle besøke Bodø
som kommunalminister møtte hun en gjeng
lokale Bodø Pressere. Med bannere og
plakater hadde de møtt opp, og budskapet
var klart, Jern-Erna må innfri asylbarnas
rettigheter. Blant dem en 12 år gammel
Andrea.
- Jeg kan nesten ikke huske livet mitt før
Press. Med to storesøstre som har vært aktive
i organisasjonen har det vært en så stor del av
livet mitt. Jeg husker da jeg var mindre hadde
jeg null interesse for barns rettigheter. Jeg
spilte fotball og det var det jeg kunne tenke
meg å gjøre resten av livet. Husker at jeg en
gang gråt i bilen med mamma fordi jeg ikke
hadde lyst til å bli medlem i Press da jeg ble
eldre.
Andrea er imidlertid glad for at hun ble med
i Press. Etter debuten med Erna Solberg har
hun vært aktiv for barns rettigheter i en årrekke. Både i lokallaget i Bodø og i Press sitt
Landsstyret.
- Da jeg stilte til leder hadde jeg vært ute av
organisasjonen et år. I en ungdomsorganisasjon hvor medlemmene skiftes så
utrolig fort ut, var jeg helt vanvittig nervøs da
jeg kom tilbake igjen for å stille til leder. Det
å få tilliten fra et helt Landsmøte med mange
ukjente ansikter til å ta organisasjonens
øverste verv er både det skumleste jeg har
gjort, men noe av det jeg er mest stolt av.
HVA ER DET VIKTIGSTE PRESS HAR
OPPNÅDD I DIN PERIODE?
- Den sentrale rollen vi har hatt i å sette
kroppspress på dagsorden har vært viktig.
Her har Press bidratt med bredere
perspektiver, og deltatt i debatten på
bakgrunn av at vi selv er barn og unge som
opplever dette presset daglig. Det har vært
utrolig viktig i en debatt preget av voksene
mennesker som snakker på vegne av barn og
unge.
- Arbeidet for barn som forsvinner fra asyl-
mottak er også noe jeg er utrolig stolt av.
Dette var en sak som nesten ingen hadde hørt
om, og kunnskapen var lav i både politi og
UDI. Press har skrevet rapporter på emnet,
spred kunnskap i hele landet, mobilisert folk
flest til å vise engasjement for disse barna og
fått politikere til å ta opp problematikken.
Press er nå den fremste organisasjonen på det
temaet.
Hva gjør du når du ikke er på jobb for Press?
- Ofte er Press både jobb og fritid. Men
ellers prøver jeg å henge med tantebarna
mine, Embla og Ronja. De er sykt kule! Og
nå har antallet tantebarn nettopp dobla seg
til fire, og jeg gleder meg til å henge litt mer
med de nye. Også er jeg jo litt sammen med
han derre kjæresten min. Så blir det vel litt
tv-titting, spesielt under VM da. Og så elsker
jeg å besøke botanisk hage!
VIL ÅPNE FOLKS ØYNE
- Hva jeg gleder meg mest til? Jeg gleder meg
mest til at det blir en ny periode der Press setter dagsorden for barns rettigheter. En
periode der man åpner øynene til folk om
saker de aldri har hørt om før. Jeg gleder meg
til å jobbe mot den diskrimineringen vi ser av
ungdom i dagens samfunn. I dag blir
ungdom utsatt for et enormt press som i stor
grad bidrar til å begrense deres mulighet til
deltakelse, i tillegg er det ingen reelle
demokratiske arenaer der ungdom får
mulighet til å delta. Jeg vet Press kan bidra
til å skape blest om ungdoms rolle i dagens
samfunn frem mot valget i 2015. Jeg er også
takknemlig for at jeg får mulighet til å jobbe
med så utrolig inspirerende og kule folk i
organisasjonen, fra lokallagsmedlemmer til
ansatte som daglig bidrar til å gi meg
motivasjon for å kjempe videre for barns
rettigheter.
Første aksjon i Bodø i 2004, Andrea 12 år
Andrea snakker om Gullbarbie på God Morgen
Norge i 2012
Aksjon for de lengeværendebarna utenfor
Stortinget våren 2013
23
Barn om:
FATTIGDOM
I vår fikk Press besøk
av noen barn som ville
intervjue oss til en
borettslagsavis de lager
og selger i nabolaget,
til inntekt for blant
Mathias Malmgren
annet Redd Barna.
Medlemssekretær
i Press
Vi ville ikke være noe
dårligere, og Astrid og
jeg reiste derfor til Tonsenhagen skole for
å snakke om fattigdom med redaksjonen i
Kolåsposten.
Hva betyr det å være fattig? Hva er det
man mangler når man er fattig?
Ingeborg: Å være fattig betyr å ha lite
penger, at man mangler mat, klær og sko og
ting man trenger for å leve.
Hannah: Man får ikke de samme rettighetene som andre. Det er en rettighet å gå
på skole, men er man fattig så er det ikke
sikkert man har mulighet til det.
I følge FN er man ekstremt fattig
dersom man lever for under 1,25
dollar om dagen. Eller rundt ti kroner.
Hvor mange tror dere at lever for så lite?
Elise: Flere millioner i alle fall.
Niklas: Kanskje sånn 3,5 milliarder.
Hannah: Kanskje nesten halvparten?
Det er ca 1,25 milliarder mennesker som
lever for under ti kroner dagen.
Niklas: Jeg tror jeg dropper å leve for ti
kroner dagen i alle fall! Da blir det jo bare en
cheese på mac’ern!
Vet dere hvor de fleste ekstremt fattige
bor?
Mille: Afrika tror jeg. Vi så det på et kart en
gang.
Maren Kristine: Jeg tror det er i Afrika, og
kanskje litt i Asia. Eller kanskje Bolivia?
24
Jeg kan gi et hint, det er et veldig stort
land...
Maren Kristine: JEG VET DET! KINA!!
Elise: Da hadde vi litt rett da vi sa Asia først
da. Og jeg hadde egentlig tenkt å gjette
India for jeg leste i Aftenposten Junior at der
er det flere som har mobil enn toalett.
Maren Kristine: Jeg ville heller bytta bort
mobilen for et toalett.
Ingeborg: Nei, jeg ville heller bare bæsja på
gata jeg. Hahaha
Niklas: Jeg tror jeg sier ja takk begge deler
jeg.
“
Men hvis man er liten
i starten så blir man
kanskje det senere også
I Norge bruker vi heller et begrep som
heter relativ fattigdom. Det betyr at man
har ganske mye mer enn ti kroner dagen,
men i forhold til andre
mennesker i Norge er man fattig. Hva
tror dere de som er relativt fattige i Norge
mangler?
Hannah: Jeg tror de mangler for eksempel
bil, og kanskje må de leie hus, istedenfor å
eie selv.
Elise: Jeg tror at om vaskemaskinen deres er
ødelagt kan de ikke kjøpe ny, og da må de
vaske klærne for hånd.
Ingeborg: Jeg tror de mangler de tingene
som ikke er så innmarri viktig for at noen
skal leve. Som data og mobil. Eller iPad og
småleker.
Mille: Jeg tror de mangler ordentlig hus, og
kanskje litt strøm? Også kan de kanskje ikke
dra på sydenferie eller sånne ting.
Hva tror dere er grunnene til at noen er
fattige, mens andre ikke er det?
Ingeborg. Jeg tror det stammer fra huleboertiden. Det vokser seg liksom oppover
gjennom generasjoner. I starten er man
sjefer, også blir man større og større sjefer.
Men hvis man er liten i starten så blir man
kanskje det senere også.
Niklas: For eksempel i en film da, så har en
konge masse gull, men de andre i kongerike
har ikke så mye penger. Også går det
gjennom slekta at kongefamilien er rike
mens de andre er fattige.
Anne Sofie: Jeg tror også at det er mange
som ikke har en jobb der man får mye lønn.
Elise: De som er ganske fattige greier
kanskje ikke å skaffe seg en jobb. De som er
rike har kanskje arva en hel fabrikk fra slekta
si.
Hannah: Jobb er nok det viktigste, og for
eksempel om man bare har deltid så tjener
man heller ikke like mye. Og sånn med
fattige land så har det jo mye å si hvordan
staten bruker penger.
Er det noe vi kan gjøre for å redusere antall fattige? Og hvem har ansvaret for at flere
barn skal komme seg ut av fattigdom?
Mille: Alle kan gjøre noe. Man kan jo starte i
det små og gi litt penger til Redd Barna eller
andre organisasjoner som hjelper. Ansvaret
ligger kanskje på organisasjoner og staten.
Anne Sofie: Det går for eksempel an å bli
fadder gjennom organisasjoner. Da hjelper
man veldig mye, selv om man ikke gjør så
mye selv. For oss er det lite, for dem er det
mye.
Niklas: Det hjelper å gi penger til andre land
som har mye fattigdom.
Elise: Folk i i-land, som det heter, kan bli
faddere eller sende penger til u-land, slik at
de som bor der blir litt rikere.
Niklas: Jeg har lest i Aftenposten junior
at det er flere fattige som får klær av folk i
Norge. Jeg tror det var noen fattige der det
var veldig kaldt om vintern, så da fikk de
varme klær og overlevde.
Bak fra venstre: Mille, Hannah, Anne Sofie og Maren Kristine
Foran fra venstre: Ingeborg, Elise og Niklas
25
SOFAAKTIVISTEN
I Sofaaktivisten får du tips og triks til hvordan du kan redde verden fra sofakroken. Bilde: Rosie Thompson/Save the Children
KAMPANJE:
STOPP HATPRAT
Stopp hatprat er en norsk kampanje inspirert
av europsradets ‘no hate speech movement’.
Kampanjen er en del av prosjektet “Unge
mennesker i kampen mot hatprat på nett”,
som varer fra 2012 til 2014. Prosjektet står
for likeverd, menneskeverd, menneskerettigheter og mangfold. Det er et prosjekt
mot hatprat, rasisme og alle former for
diskriminering på nett.
Finn mer informasjon på:
http://stopphatprat.no/
http://www.nohatespeechmovement.org/
BOK: HALVE HIMMELEN
Halve himmelen er en bok hvis innhold ligger nært tittelens betydning.
Utrykket «halve himmelen» er kinesisk og betyr at kvinner løfter halve
himmelen, de er altså likeverdige menn.
Journalistekteparet bestående av Nicholas D. Kristof og Sheryl WuDunn
tar leserne med på en reise gjennom Afrika og Asia. I boken møter du
sexsslaver fra Kambodsja, den etiopiske kvinnen som pådro seg fryktelige
skader under fødselen, jenter som har blitt tvangsgiftet og andre jenter
med urettferdige skjebner. Gjennom fakta og statistikk i tillegg til
personlige historier løfter journalistekteparet det enkelte hevder er den 3.
fasen av feminismekampen: Kampen for kvinner i den 3. verden (beklager
gammelt uttrykk) sine rettigheter.
Boken omdanner den umiddelbare
medlidenheten med enkeltindividene
som blir presentert og sinnet på verden
til en bevisstgjøring om hvordan ting er
rundt om i verden. Halve himmelen vil
få deg til å tenke, til å føle og kanskje til
og med få deg til å handle.
26
FRA TWITTER:
PLAG EN
POLITIKER:
DIN STORTINGSBENK!
Påvirk Stortingsbenken din til å gjøre noe for de
savnede barna!
Press arrangerte markeringer over hele landet 10.
april for å skape oppmerksomhet rundt de savnede
barna. Til tross for lovord om endring på de ulike
markeringene har lite skjedd.
Send en e-post, tvitre, ring, send brev eller be om
personlig møte med en Stortingspolitiker på din
fylkesbenk. Gi dem beskjed om at det er deres plikt
å kjempe for tiltak som kan forhindre at flere barn
forsvinner fra norske asylmottak.
Oslo PRESS @Oslo_PRESS
Nå heter vi bare Press. Men vi er fortsatt superglade i @ReddBarna :) Hehe. #smisk #vedtekter
#presslm
Stian Seland @stian
Eg har enno til gode å høyre ei god forklaring
på den kunstige grensa 16 år for mellombels
opphald. Barn ER barn til fylte 18 år #asylrett
Jan Egeland @NRC_Egeland
Hundretusener flykter nå i #Irak, uten vann
og husly i 40 C. Flyktninghjelpen er på plass.
Hjelp oss å hjelpe! SMS IRAK til 2454 (200,-)
Anders Tangen @AndersTangen
Hvis ikke Norge har plass og økonomi til å ta
imot rundt 1000 bombeskadde barn fra Syria,
hvilket land vil @Regjeringen foreslå? #Syria
Eivind Trædal @eivindtraedal
Har noen av forkjemperne for tiggeforbudet
tenkt på at det kunne vært dem? #stopptiggeforbudet
SOMMERSPILLELISTA
NETTFILMER:
1. We Are One (Ole Ola) – Pitbull
Sjekke ut disse filmene på nett!
3. Waves – Mr. Probz
2. I’m yours – Jason Mraz
4. Syndere I sommersol - Razika
5. From the clouds – Jack Johnson
No foul play Brasil, Amnesty International (youtube)
6. Beach side – Kings of Leon
60-seconds-change-your-life (peta.org)
8. The way we get by – Spoon
7. Free – Jack and the Weatherman
Befolkningsvekst, Hans Rosling, (NRK TV)
9. Surfin’ U.S.A – The Beach Boys
When you don’t exist, Amnesty International (youtube)
10.Classic – MKTO
27
DUELLEN:
Ungdomsmedvirkning
I dagens samfunn blir ungdom i stor grad påvirket av avgjørelser tatt på lokale
og nasjonale plan, men er deres muligheter til å påvirke disse instansene gode
nok? Vi spurte AUF og FpU om deres meninger.
Eskil Pedersen,
l e d e r i A r b e i d e r n e s U ngdomsfylking (AUF)
Hvordan bør myndighetene legge
til rette for barn og unges
innflytelse i lokale og nasjonale
beslutningsprosesser?
Det viktigste vi kan gjøre for at flere barn
og unge kan være med å påvirke, er å ha et
fokus på samfunn og demokrati i skolen.
På denne måten kan vi være med på å øke
engasjementet blant ungdom og få unge til
å forstå viktigheten av å delta i det norske
demokratiet.
Fylkeskommuner burde legge til rette for
at alle ungdomspartiene får tilgang til deres
fellesarealer i skoletiden. Flere av ungdomspartiene har opplevd å bli kastet ut av
videregående skoler, noe som er synd med
tanke på at det hovedsakelig drives
opplysningsarbeid om samfunn og politikk,
noe som er med på å øke engasjementet
blant ungdom.
Ungdomsdemokratiet må også videreføres
og styrkes gjennom barn og unges
kommunestyre og ungdommens fylkesting.
28
Bør stemmeretten senkes til 16 år?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Stemmerettsalderen bør senkes til 16 år. I
dag ønsker vi i AUF å utvide demokratiet
vårt ytterligere ved å la 16 åringer stemme
ved kommune og fylkestingsvalg. Motargumentene er de samme i dag, som det
var da vi senket til 18 år i 1978. 16-åringer
er ikke modne nok. 16-åringer har ikke
nok samfunnsforståelse for å kunne ta et
fornuftig valg. Dette vil jeg si meg helt
uenig.
Jeg kjenner 16-åringer som er mer enn
modne nok for å stemme ved kommunevalget. Jeg kjenner også 16-åringer som
ikke er helt klare, men det samme kunne
jeg sagt om to 30-åringer. Demokratiet har
aldri handlet om ansiennitet, samfunnsforståelse eller kunnskap. Det har alltid
handlet om deltakelse. Ved å inkludere
16-åringer ved kommune og fylkestingsvalg
så inkluderer vi en større andel av
befolk-ning. Det er en styrke for
demokratiet.
Atle Simonsen,
f o r m a n n i F r e m s k r i ttspartiets
Ungdom (FpU)
Hvordan bør myndighetene legge
til rette for barn og unges
innflytelse i lokale og nasjonale
beslutningsprosesser?
Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)
mener at den beste måten å gi
barn og unge mer innflytelse, er
ved å la de bestemme mer over
eget liv. Mens andre partier mener
at samtalegrupper og byråkratiske
støtteordninger er løsningen for å
gi barn og unge innflytelse, er det til
syvende og sist å la de bestemme mer
selv som er løsningen. Derfor vil FpU at
16-åringer skal få valgfritt sidemål, fritt
skolevalg, at de skal få jobbe mer hvis de
ønsker det, og øke frikortgrensen slik at
de kan tjene mer penger før den klamme
hånden til skatteetaten kommer og tar
store deler av inntekten deres. Hvis vi får
friere og mer uavhengig ungdom kan de
forme egne meninger og delta mer aktivt i
samfunnet.
Bør stemmeretten senkes til 16 år?
Hvorfor/hvorfor ikke?
FpU mener at 16-åringer er fornuftige folk
som kan forme egne meninger og delta
aktivt – noe vi ser i vår egen organisasjon.
Imidlertid mener FpU at stemmerettsalderen må ha sammenheng med
myndighetsalderen. Grunnen er at
mennesker under atten år har ikke rett til
å bestemme over seg selv – da kan de ikke
bestemme over andre. I tillegg ser vi det
vanskelig at en del av folket skal få stemme,
men ikke selv være valgbare til styre og
stell. FpU mener heller at 16-åringer skal
få bestemme vesentlig mer over sitt eget liv,
blant annet gjennom fritt skolevalg, gradert
førerkort og valgfritt sidemål.
29
MARTA BREEN
- UNDER PRESS
Hva holder du på med for tiden?
Jeg skriver spalter til Dagsavisen, og jobber med
litteraturpolitikk, som ny leder i Norsk faglitterær
forfatter- og oversetterforening.
I boken «Født feminist – hele Norge baker ikke»
skriver du om kritikken av dagens generasjon
ungdom. Hva mener du er bakgrunnen for at
dagens ungdom tilsynelatende er lydige og lite
opprørske?
Det er et stort konformitetspress og kommersielle
aktører dyrker tradisjonelle kjønnsrollene i utstrakt
grad. Vi lever i en kultur som ikke oppfordrer
unge til å protestere mot det bestående, men heller
tilpasse seg det rådende regimet. Jeg tror det blir
stadig vanskeligere å definere seg utenfor normen.
Samtidig kan man si at de unge ikke har annet valg
enn å være streite, for dette er kanskje den første
generasjonen i moderne tid som står i fare for å få
dårligere økonomi og svakere sosiale rettigheter
enn sine foreldre. Arbeidsmarkedet er usikkert, og
boligmarkedet er tøffere enn noen gang. Høye krav
til utdanning gjør det viktigere å være skoleflink i
dag enn for 30 år siden. Og mens foreldregenerasjonen kan nyte godt av gårsdagens
pensjonssystem, må dagens unge planlegge en
yrkeskarriere som rekker fram til de runder 70 år.
Snart går kanskje pensjonsforsikring inn som en
del av konfirmasjonsundervisningen?
Mener du krysspresset i samfunnet er et
individualistisk eller samfunnsproblem?
Dette er i aller høyeste grad et samfunnsproblem.
Den voldsomme utseendefikseringen har også
utviklet seg til å bli et helseproblem for mange, og
dessuten et gryende demokratisk problem, med
tanke på forskning som viser at unge jenter i dag
tilbringer mer tid foran speilet enn på lesing og
lekser til sammen.
Det er ingen politiske partier eller folkelige
bevegelser som har ønsket seg en slik utvikling,
men vi har fått den tredd nedover hodene våre av
kommersielle krefter.
Hva er det beste med å være barn?
Frihet fra ansvar. Og fra forefallende arbeid.
Hvilken sak ville du vært med i en forente
artister-sang for? Nevn tre andre artister
som måtte vært med.
Det må være kampen mot det overdrevne kroppsfokuset som omgir oss alle. Laleh, Highasakite og
Odd Nordstoga.
Hva var det siste du gjorde for å gjøre verden
et bedre sted for barn?
Jeg tror det må være den delen av min journalistikk
og blogging som angriper de nevnte tingene - som
skjønnhetstyranni og overseksualisering unge
menneskers kropper
Har du et godt livsråd til alle
LARMs lesere?
Livet er kort og verden er stor. Du har ikke tid til å
bli stående foran speilet.
B
Retur:
PRESS - Redd Barna Ungdom
Pb 6902 St. Olavsplass
0130 Oslo
REDD BARNA UNGDOM
WWW.PRESS.NO