1. No category

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai
2015.
KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og
disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige rapporteringer og registre.
Erfaring viser at for mange av parametra gir talla alene ingen mening uten å kombinere med annen
kunnskap, eller å ha kunnskap til om rapporteringa er pålitelig.
Et enkelt eksempel er kommunal gjeld, der gjeld i kommunale selskap ikke er med. Videre baserer alt
av årsverk seg på AAA-registret til NAV. Mange kommuner har dårlige rutiner her, slik at alle
indikatorene med årsverk er tvilsomme å sammenligne mellom kommuner.
Videre er det mange enkeltparameter, spesielt på pleie og velferd, som er avhengige av politiske
prioriteringer. Andel satsing på institusjon overstyrer mange indikatorer. Naturlig nok vil stykkpris pr
institusjonsplass være høyere med få plasser, og det er grunn til å anta at stykkpris i
hjemmetjenestene også blir høyere.
I denne oversikten er det prøvd å unngå slike feller. Det fører i neste rekke til at noen sektorer blir for
lite berørt, og det er for pleie og velferd tatt inn en figur basert på regnskapstall.
Det er mulig å lage en slik oversikt uendelig lang, her er bare noen av de viktigste talla med.
Skole
Hvis en tar bare grunnskoleundervisning, tar bort SFO, skyss og lokaler, blir figuren slik:
Det er her brukt korrigert brutto pr elev, for å ta bort effekten av private skoler.
Pleie og omsorg
Kommunene har ulik demografi og med det ulikt tjenestebehov. Det er grunn til å anta at forskjellene
er noen lunde stabile, slik at utvikling er et bedre mål enn absolutt forskjell. Dette er en figur som er
uavhengig av prioritering av tjenester og slik sammenlignbar.
Hvis en ser på den relative utviklinga av samla lønn for funksjonene pleie og omsorg kan en lage en
mer detaljert figur over lønnsutviklinga. Her er 2010 satt til 100. Det er litt uklart om DMSkommunene Steinkjer og Stjørdal er påvirka av dette og i hvor stor grad. Påfallende er det at de to
har en lik profil på kurven og avvikende fra vår.
Vi ser at utviklinga i lønnsmasse i sektoren er betydelig over lønnsutviklinga, altså er det en klar
realvekst i sektoren. Det finnes i dag ingen klar lokal analyse av hvor denne veksten er kommet, men
vi antar at mye av den er i forhold til brukere under 67 år. Det vil være et prioritert arbeid i året som
kommer å dokumentere dette.
For Verdal kommune er dette spesielt viktig da demografiutvikilnga er slik at de eldre årsklassene
ikke hjemler en økning i tjenesteomfanget nå med tanke på den eksplosive veksten i forventa behov
fra 2022.
Barnehage
Verdal kommune har i motsetning til skole og pleie og omsorg, mindre kostnader knytta til
barnehage enn nabokommunene. Det er ingen indikasjoner på at dette fører til lavere kvalitet.
Endringa i finansiering fra øremerka til ramme i 2011 kompliserer figuren. Det er forskjell på dekning
mellom kommunene, men den forklarer bare deler av forskjellene og rokker ikke ved hovedbildet av
Verdal kommune sin profil.
Barnevern
Verdal kommune har nå lavest kostnad til barnevern av disse kommunene, målt pr innbygger. Det er
likevel grunn til å se på den store økningen de siste 10 år, også i Verdal.
Videre er det interessant at Steinkejr og Stjørdal har hatt en stor vekst siste 3 år, og i den grad dette
er smittsomt bør også Verdal kommune være på vakt.
Sosialtjeneste
Verdal kommune har ligget høyt i kostnad til sosjaltjenesten over tid. Det er viktig å merke seg at
veksten fra 2009 i Verdal kommune er atypisk, målt mot nabokommunene.
Kommunehelsetjeneste
Verdal kommune ligger nært opp til landssnitt, og ikke langt fra nabokommunene i bruk av midler på
kommunhelsetjenete pr innbygger.
For kvalitetsmål om oppfølging av nyfødte barn og vaksinasjoner etc., kommer Verdal godt ut,
unntakene i 2014 er åpningstid og ressurser til helsetasjon ungdom og ressurs til lege sjukeheim.
Verdal har svært høy andel kvinnelige leger.
Kultur
Kultur er et vanskelig område i KOSTRA. Det er ikke enkelt å definere støtte til husleie og andre
kapitalkostnader forhold til funksjoner i KOSTRA.
Slik det er ført i Verdal kommune, ser det ut til at totalt forbruk er på linje med andre kommuner.
For de ulike funksjonene innen kultur, er talla usikre og ikke egna til videre sammenligning.
Slik det er ført, bruker Verdal mer midler på kino enn naboene totalt, men på grunn av bra besøkstall
er kommunale kostnader pr kinobillett på linje med nabokommunene.