Førebuing
Førebuing 28.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Elevar og privatistar Nynorsk Hariton Pushwagner: “A Day in the Life of Family Man: Almost there” (1988-89) Nynorsk Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen låmkoB neledseslederebrof lit nojsamrofnI .gadeloks ksirotagFørebuingstida ilbo re negadsevarer slederéin ebrdag. oF .gFørebuingsdagen ad né rerav neditser esobligatorisk lederebroF skoledag. Du kan Førebuingstid ditseslederebroF .gnindsamarbeide eliev åf go nmed ojsamandre, rofni efinne nnif ,einformasjon rdna dem eog diefå brarettleiing. mas nak uD åP .ttenretnI va kurPå b tførebuingsdagen redulkni ,ttallit reler dim eplhjelpemiddel ejh ella re negtillatne, adsesleinkludert derebrof bruk åP av Internett. På alle Hjelpemiddel reldimeplejH mos yøtkrev erdneksamen a go ttenrer etnalle I arhjelpemiddel f ttestrob ttalltillatne it reldimbortsett eplejh efrå lla rInternett e nemasog ke andre verktøy som .ttallit ekki rellehkan re rbrukast emmargtil orp kommunikasjon. seslettesrevO .nOmsetjingsprogram ojsakinummok lit seer kurheller b nakikkje tillatne. Bruk av kjelder .neledsesleEksamensoppgåvene derebrof enned i eneter skknytte et lit tetil ttytekstane nk re eneivdenne agpposførebuingsdelen. nemaskE redlik va kurB .negadsnDu ema skal sketa åpmed eniddeg enedette tatonheftet go tetfog ehnotata etted gdine ed depå meksamensdagen. at laks uD åp sigppo ditlla edHvis laksdu,ni dtillegg neslevil ravbruke seb i randre edlik ekjelder rdna eki usvaret rb liv gditt, gelliskal t i uddu sivalltid H føre dei opp på go rettafrofein igpslik po lamåte ks uDat.m ed lit mkan arf finne ennif fram nak ntil ere sel Du ta eskal tåmføre kils opp ne forfattar og lesaren dei. tfirkstu rekurb udfullstendig sivH .rutartittel ettil n enbåde na golærebøker rekøberæog l edannan åb åp llitteratur. ettit gidneDersom tslluf du bruker på .otadsgnitsalden utskrifter go esserdeller attensitat gitkafrå yøInternett, n igppo udskal laksdu ,ttføre enreopp tnI anøyaktig rf tatis renettadresse lle og nedlastingsdato. ttig tlartnes lit esleånppolåm åp ngetennejk dem negnindelievsnemaske eS mo nojsamrofnI Sjå neknel re dneksamensrettleiinga u ,reh ud rennif negnimed ndelikjenneteikn evsnemaskEpå .nmåloppnåing emaske giltfirktils sentralt gitt Informasjon om negniredruv dnederebrofeiduts refinn gnindu delher, ievsnunder emaslenka kE skriftleg eksamen.:eEksamensrettleiinga vurderinga /edneagerediv-nestudieforberedende: maskE/gniredruV/on.ridu.www//:ptth Eksamensveiledninger http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/ lit reslengetden etsis s'F samohT ,”éfak åp reksenneM“ :llejK ,nesdliksA retskeT 91kafé”, galrofThomas rebotkOF's ,nesiste tehnnedte emla gnelser til Askildsen, Kjell: “Menneske3r 8på Tekstar almenheten, Oktober forlag 1983. Utdrag ”ereht tsomlA :naM ylimaF fo efiL eht ni yaD A“ :).duesp( rengawhsuP notiraH Hariton Pushwagner (pseud.): Day -sys/ku.o“A c.m iugin .citthe ats/Life /:ptof th Family )98-88Man: 91( Almost there” -notira(1988-89) H/879146http://static.guim.co.uk/sys1254431/9/8/2102/serutciP/_strA/strA/segami images/Arts/Arts_/Pictures/2012/8/9/1344521641978/Hariton51.30.11 otadsgnitsaldeN gpj.100-somlA-srengawhsuP Pushwagners-Almos-001.jpg Nedlastingsdato 11.03.15 1002.90.12 netsopnetfA ,»yb rots i gilekkyl go netiL« :ennaH ,reiL 21.09.2001 ,lmth.5052Lier, 556-Hanne: yb-rots-«Liten i-gilekkog yl-lykkeleg go-netiL/irstor etehyby», n/oAftenposten n.ybolso.www //:ptth http://www.osloby.no/nyheter/Liten-og-lykkelig-i-stor-by-6552505.html, 5102.30.40 otadsgnitsaldeN Nedlastingsdato 04.03.2015, omsett til nynorsk sneleppaC .W .J ,øns i resoR :)der( imilaS dilahK arf ,»temmejH« :duaD ,azriM Mirza, Daud: «Hjemmet», frå 8 Khalid 891 ,rSalimi etnes k(red): sitsisRoser aritnA/i gsnø, alrofJ. W. Cappelens forlag/Antirasistisk senter, 1988 tgaletterlit gilkårpS .5291 nnurgnets åP ,”ttanybrotS“ :floduR ,nesliN Nilsen, Rudolf: “Storbynatt”, På stengrunn 1925. Språkleg tilrettelagd 4102/5 eddiv go llejF ,»tseb nemiehllejf nem – arb etroB« :tropS datsgokS Skogstad Sport: «Borte bra – men fjellheimen best», Fjell og vidde 5/2014 0102–0591 reyb i ttasob gninklofeb snedreV :nokiskeL eksroN erotS 51.30.1 1 otadsgbefolkning nitsaldeN ybosatt b/on.lni sbyer //:sp1950–2010» tth Store Norske Leksikon: «Verdens https://snl.no/by Nedlastingsdato 11.03.15 2102.90.80 dnaldroN asivA ,”?tednal åp gilekkyl reM“ :adniL ,mlohrotS 5102.30.40 otad sgnitsalde N ece“Meir .5396lykkeleg 226elcitpå ra/rlandet?”, etehyn/oAvisa n.na.wNordland ww//:ptth08.09.2012 Storholm, Linda: http://www.an.no/nyheter/article6226935.ece Nedlastingsdato 04.03.2015, omsett til nynorsk )gardtu( tednabmas-NF ,»modgnu go gniresinabrU« modgnu-go-gniresinabrU/gniresinabrU/gninklofeB/ameT/on.nf.www//:ptth 51.30.1(utdrag) 1 otadsgnitsaldeN «Urbanisering og ungdom», FN-sambandet http://www.fn.no/Tema/Befolkning/Urbanisering/Urbanisering-og-ungdom Nedlastingsdato 11.03.15, omsett til nynorsk 8NOR1049 va 2 ediS Førebuing eslederebroF 9Side 4012RO avN8 Storbynatt Jeg går og drømmer i den lange gate på bunnen av den milevide by. Så langt jeg øyner løper denne flate, som skinner med en glans lik valset bly i skjæret fra de høye buelamper. For det er natt. Og det er lyst og godt her nede på de asfalterte dybder. Forlengst er dagen og dens mørke gått. Nå er tiden da de gode sover. En klokke slår den annen time inn. Det runger langsomt fra et sted høyt over de mange buelampers hvite skinn. Som i en veldig tunnel klinger lyden av mine skritt imellom vegg og vegg. En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved meg som en sulten klegg. Storbynatt En prikk av lys blir synlig langt derhenne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Det dirrer av en lyd jeg skulle kjenne ... Og prikken ble en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne innedrømmer mellom disse Jeglangt går og i dentause langehus. gate Men fjernt, som fra en kjempestor konkylie på bunnen av den milevide by. byen sitt monotone sus. flate, Såslår langt jegutøyner løper denne som skinner med en glans lik valset bly Og varm lykke jeg her og kjenner: i skjæret fraavde høyegår buelamper. i dette dyp har jeg mitt mingodt rot. For det er natt. Og det erhjem, lyst og For her er allting skapt av menneskehender – her nede på de asfalterte dybder. fra lyseterned til stenen ved min fot. gått. Forlengst dagen og dens mørke Her blinker ingen stjerner gjennom natten stumme omsover. en evighet, Nåsom er tiden da trusler de gode her hvisker ikke mulmet En klokke slår den annen mot timemitt inn.øre uforståelige hemmelighet. Detsin runger langsomt fra et sted høyt over de mange buelampers hvite skinn. Rudolf Nilsen, 1925 Som i en veldig tunnel klinger lyden av mine skritt imellom vegg og vegg. En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved meg som en sulten klegg. buelampe gammeldags gatelys derhenne der borte Foto: Oslo Byarkiv NOR1049 Førebuing En prikk av lys blir synlig langt derhenne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Det dirrer av en lyd jeg skulle kjenne ... Og prikken ble en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellom disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylie slår byen ut sitt monotone sus. Og varm av lykke går jeg her og kjenner: i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender – fra lyset ned til stenen ved min fot. Her blinker ingen stjerner gjennom natten som stumme trusler om en evighet, her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemmelighet. Rudolf Nilsen, 1925 buelampe: gammeldags gatelys derhenne: der borte Foto: Oslo Byarkiv Side 3 av 8 Hjemmet Hjemmet Urbanisering og ungdom låmkoB Befolkninga Det er bare bygninger neledseisverda ledereerbryngre of lit nenn ojsanokon mrofnI gong, og mange reiser inn til til byane for rundt Det meg er bare bygninger .gadeloks ksirotagilbo re negadseslederebroåF prøve .gad né rlykka. erav neditseslederebroF ditseslederebroF meg i deres .gnindeliev åf go nojsamrofni ennif ,erdna dem ediebramas nak uD Jegrundt er fanget Jeg er fanget i deres Globalt er nesten 20 prosent av menneska i verda klør åklør P .ttenretnI va kurb tredulkni ,ttallit reldimeplejh ella re negadseslederebrof åP reldimeplejH alderen mosom øten kreen v efugl rdna go ttenretnI arf ttestrobungdom ttallit reldi im eplejh e15–24 lla re neår. maDet ske kontinentet som JegJeg er fugl ers ysom Der er og 70 .ttasitter llit ekkinnestengt i relleh re remmargorpseslettesVerdens rhar evOflest .nojbefolkning saunge kinummenneske, mokerlityngre sekurer benn nAfrika. aknoensinne. som som sitter innestengt mange søker til byene å prøve lykken. prosent under 25 år ifor mange land. Dei unge søker i et bur elykka t lit tetog tynflytter k re enetilvabyar gppoover snemheile askE verda. Der møter i et bur .neledseslederebrof enned i enetskGlobalt edlik va20kurB år rnesten Lengter etter utaske åp enid enetaton go tetfutgjør .negaådsbre nem eh etteungdom d ged deimalderen at laks 15-24 uD dei mange utfordringar, og dei er ein veldig sårbar Lengter etter å vinger bre ut og prosent av verdens befolkning. Det kontinentet som sine skjønne manglande tilgang unge det i åskjønne pavsted sigppo dvinger itlla edog laks ,nid nesleravseb i har redel dlflest ikav erdbefolkninga. na ekmennesker urb liv ggArbeidsløyse, eller it i Afrika, ud sivH hvor fly sine som 25utfordringar år. Unge påkier bustad er go rettaav frobetong f igppo laks uD .med lit mmange atilrf utdanning ennland if nakern70 eog reprosent smangel el ta etå m ls under ne er fanget fly Jeg avsted tfirkstu rekurb ud sivH .rutarettil nenna gsøker osom rekølykken bdei eræunge l eog dåbflytter å p l e t t i t g i d n e t s l l u f til byer over hele verden. møter. Dei siste åra har finanskrisa som rager over meg og .otfanget adsgnitsav aldbetong en go esserdatten gitkayønDer iggjort ppmøter o uden d lade kvanskelege s mange ,ttenretutfordringer nI asituasjonen rf tatis relog le erendå en veldig Jegberører er verre. det blå sårbar del av befolkningen. Arbeidsledighet, som Jegrager vil ttigikke tlover artsitte nemeg s liog t eog sse leånppolåm åp ngetennejk dem negnindelievsnemaske eS manglende tilgang til unge utdanning og mangel m o npå oijsbolig amroifnI lever dag n e k n e l r e d n u ,rbli eh ud rennif negnin85 delprosent ievsnemaav skEalle .nem askemenneske giltfirks Jeg vildet mine berører blåtanker skal nårene egniredruv er utfordringer som møter de unge. De siste :ednedeutviklingsland. rebrofeiduts regnDei indeminst lievsneutvikla maskE landa har den til virkelighet har finanskrisen ytterligere forsterket JegMen vil ikke sitte og se / e d n e a g e r e d i v n e m a s k E / g n i r e d r u V / o n . r i d u . w w w //:ptth den vanskelige forholdsvis største ungdomsbefolkninga. I dei ti jeg kan bare drømme situasjonen. JegFor vil jeg mine tankeri skal bli minst utvikla landa i Afrika er gjennomsnittsalderen er lit rfanget eslengetbetongens den etsis s'F samohT ,”85 éfaprosent k åp rekav senalle neMunge “ :llejmennesker K ,nesdliksAlever i dag i retskeT 1638år91eller klør til virkelighet galroyngre, f rebotkog O ,nesten netehne30 mla prosent av dei unge utviklingsland. De minst utviklede landene har den på dette kontinentet er verken i skule eller arbeid. Jeg prøver å klatre fra avgrunnen Men jeg kan bare drømme forholdsvis I de ti ” e r e h t t s o m l A : n a M y l i m a F f o e f i L e h t n i y a D A“ :).duestørste sp( renungdomsbefolkningen. gawhsuP notiraH men blir fanget og igjen minst utviklede landene i Afrika er gjennomsnitts-sysInnan /ku.oc.2020 miug.civil tatsover //:pthalvparten th )98-8891(av dei unge Forkastet jeg erned fanget i betongens -notiraH/8791461254431/9/alderen 8/210216 /seår ruteller ciP/_yngre, strA/stog A/snesten egami30 prosent av menneska unge i Afrika bu i rbyar, og majoriteten av dei Jeg er deres fange klør kontinentets er verken i skole 51.30.11 otadsgnitsaldeN gpj.100-somlA-srengawhsuPeller arbeid. vil bu i slumområda. Desse ungdommane er hardt Jeg prøverogå klatre fra avgrunnen Innen 2020 vil over halvparten av unge mennesker Jeg sitter klistret fast til asfalten seksuell i 1002.90.12 netsopnetfA ,»ybråka rots iav gilefattigdom, kkyl go netimenneskehandel, L« :ennaH ,reiL men blir fanget og igjen Afrika bo i byer, og majoriteten av disse vil bo i ,lmth.5052556-yb-rots-i-gilekkyl-go-utnytting netiL/retehog yn/høg on.ybarbeidsløyse. olso.www//:pttDei h lever ofte i slumområder. Disse ungdommene er hardt rammet Daudned Mirza, 1988 kastet 510samfunn 2.30.40 otder adsgkriminalitet nitsaldeN valdelege og høg risiko av fattigdom, menneskehandel, seksuell utnyttelse for HIVarbeidsledighet. gjer at dei er i einlever spesielti sårbar situasjon. Jeg er deres fange sneleppaC .W .J ,øns i resoR :)der( imilaog S dhøy ilahK arf ,»temmejH« :De duaD ,azrofte iM voldelige samfunn av HIV og 8891hvor ,retnkriminalitet es ksitsisaritog nA/høy galroforekomst f Ungdom og urbanisering høyrer tett saman. Men gjør at de er i en spesielt sårbar situasjon. Jeg sitter klistret fast til asfalten verken ungdom som gruppe eller fattige i byar har Urbanisering og ungdom tgaletterlit gilkårpS .5291 nnurgnets åP ,”ttanybrotS“ :floduR ,nesliN Ungdom og urbanisering hører tett sammen. Men vore prioriterte i bistandsprosjekt og internasjonal i byer har 4102/5 eDaud ddivMirza, go ll1988 ejF ,»tseb nemiehllverken eutviklingshjelp. jf nemungdom – arb etrsom oBI «perioden :gruppe tropS daeller t1970 sgokfattige S til 2000 gikk berre blitt prioritert i bistandsprosjekter og internasjonal fire prosent av all internasjonal bistand til utvikling 0102–0591 reyb i ttasob gninklutviklingshjelp. ofeb snedreV :noIkiperioden skeL eksr1970 oN erotiltS2000 gikk bare organisasjonar til utvikling i 51.30.1fire 1i urbane otprosent adsgniområde, tsav aldall eNinternasjonal ybog /onmedan .lns//:sbistand pmange tth jobbarstrøk, med og barn, er mange ungdom ei gruppe som får lite urbane mens organisasjoner jobber 2102.90.80 dnaldroN asivA ,”?tedmed nmerksemd. al åbarn, p gilekerkyungdom l Busetnadsprogrammet reM“ :aden niLgruppe ,mlohrsom otS fårtilliten FN, 5102.30.40 otadsgnitsaldeN ece.53962oppmerksomhet. 2UN-Habitat, 6elcitra/reteherynein /on.av nbosetningsprogram, a.dei wwwfå //som :ptth jobbarUNFNs aktivt med Habitat, er en av få som jobber aktivt med urban urban ungdom. )gardtu( tednabmas-NF ,»modgnu go gniresinabrU« ungdom. modgnu-go-gniresinabrU/gniresinabrU/gninklofeB/ameT/on.nf.www//:ptth 51.30.11 otadsgnitsaldeN 8 NOR1049 va 2 ediS Førebuing FN-sambandet FN-sambandet eslederebroF 9Side 4014RO avN 8 Reklame fra Skogstad. Se vedlagt lavoppløst pdf. Sender papirversjonen til 07 så dere kan lage en pdf med høyere oppløsning. Bildetekst som skal stå under reklamen: Reklame for sportsklær. Fra tidsskriftet Fjell og vidde 5/2014 Reklame for sportsklær. Fra tidsskriftet Fjell og vidde 5/2014 NOR1049 Førebuing Side 5 av 8 låmkoB Liten og lykkelig i stor by Liten og lykkeleg i stor by neledseslederebrof lit nojsamrofnI .gadeloks ksidyll irotagilboer re nut egad– sesno lederer ebrodet F .gad nbest é rerav nå editvekse seslederebropp oF Landleg ditisebyen. slederebroF i abyen. Landlig idyll .gner induteli–evnå åfer godet nojsbest amroåfnvokse i ennifopp ,erdn dem ediebramas nak uD der åOslo P .ttefylles nretnIav vabarn. kurb tDen redu“farlige lkni ,ttallbyen" it reldim eplejh ellahar re nskrevet egadseom sledoppvekst erebrof åPi Oslos indre eldimeplejH barn Oslo tillegg eit rstort mblir osblir yfylt øteksponert krav ev barn. erdnafor gDen o tforurensing, te«farlege nretnI arfbyen» ttrafikk testroder b ttallit rbydelane elbydeler. dimeplejih–Oslo. eI lltillegg a re–neI til m aet skstort e til aktivitetssinenabolaga nabolag og.tblir tkriminalitet, alliteksponerte ekki relleteller h refor riedag m ma102 rgor000 psesbarn lettesrevO .noaktivitetstilbod jstilbud, akinumhar mobarn k lit isieOslo kOslo urb har nogså ak barn barn forureining, trafikk medmed steder der deder møtes. Men møtast. samtidigMen er ungdommer mellom og 18 år.barn Og og og og kriminalitet, har i dag 0102 000 sine, stader dei kan elebli. dsesPå ledtierår ebhar rof ebarnetallet nned i enetisket lit tettynOslo-barn k re enevamer gppoavhengig snemaskEav at foreldrene flere vil.ndet redlik av va at ku r B ungdommar.nmellom 0aog Ogenfleire avhengig gadsnesten nem sk17 e18 å000, p år. enen id etatonvilgo tetfsamtidig ehstiller ettedopp. ger ed Oslo-barn dI een m stor at laby ksmer uerDungene mer byen vokstemed økning det bli. På ti år har barnetalet i byen vakse foreldra stiller opp. I ein stor by er ungane sårbare, og de trenger mer oppfølging. som i prosent overgår den totale folkeåpnesten sigppo 17 ditlla ed laein ks ,nid nessom leravisprosent eb i redlik ermeir dna esårbare, kurb liv ggog ellitdei i udtreng sivH meir oppfølging. med 000, Fallhøyden blir større, sier forskeren. veksten. Nå slår forskereauke i hjel myten om g o r e t t a f r o f i g p p o l a k s u D . m e d l i t m a r f e n n i f n a k n e r e s e l t a e t å m k i l s ne forskaren. er større enn den totale veksten i folketal. Fallhøgda blir større, seier attdet firkser tu alle rekuforeldres rb ud sivHplikt .rutaåreflytte ttil nebarna na go rekøberæl edåb åp lettit gidnetslluf Nosine slår forskarar i omgivelser hel myten om at nalle ut i landlige så .otadsgnitsalden go esserdattenfort gitkde ayøn igppo ud lLiden aks ,tteregistrerer nretnI arf togså atis reatlleOslo-barn har en foreldre har plikt til å flytte barna sine ut i Hilde Liden registrerer sterk følelse av å være også midt i at detOslo-barn offisielle har begynner å bevege seg utenfor stuen. I en landlege i det offisielle i mediebildet. ny bok om opp ipbyen, ttigomgivnader tlartbarn nes lisom t eslså evokser ånfort ppoldei åm åbegynner ngetetar nnå ejk deei mNorge. nsterk egninkjensle dDe eliekjenner vsneav maåseg skvere e igjen eS midt mo nojsamrofnI n e k n e l r e d n u , r e h u d r e n n i f n e g n i n d e l i e v s n e m a s k E . n e m a s k e g i l t f i r k s – De har egne historier knytte til det forskerne et oppgjør røre seg utanfor stova.med I eigamle ny bokfordomom barn Noreg. Deiofte kjenner seg att iåmediebiletet. negniredruv : e d n e d e r e b r o f e i d u t s r e g n i n d e l i e v s n e m a s k E de ser på TV og leser i avisene. De vet mer. – I Norge har byen vært sett på som som veks opp i byen, tek forskarane eit – Dei kan ofte knyte eigne historier til det /mens edneabygda geredier v-nemaskE/gnirhvor edruV/on.Johan ridu.wwer, w/har /:ptsett th Stortinget og syndefull umoralsk, oppgjer medoggamle fordommar. dei serKarl på TV og les i avisene. Dei veit kvar kan fortelle sine egne historier om teateret uskyldig og ren. Det er ikke lenger dekning og kan lit reslengetden etsis s'F samohT ,”éfak åp Karl rekseJohan nneM“ er, :llejhar K ,nsett esdlikStortinget sA eller kinoen. Det gir en trygghet og en for disse mytene, og det er på tide at vi reegen tskeT – I Noreg har det vore vanleg å sjå på byen 3891fortelje eigne galrof resine botkO ,netehistorier hnemla om teateret forankring i det store samfunnet, mener tenker på nytt, sier psykolog Oddvar som syndefull og umoralsk, mens bygda eller kinoen. Det gir ein tryggleik og ei eiga Skjæveland, som er ekspert på hvordan de ”ereht tog somrein. lA :naDet M yler imaikkje F fo elenger fiL eht ni yaD A“ :)forankring .dLiden. uesp( rengi adet whsstore uP notsamfunnet, iraH er uskuldig meiner fysiske omgivelsene påvirker oss. -sys/ku.oc.miug.citats//:ptth )98-8891( grunnlag for desse mytane, og det er på tide Liden. i at det -notiraH/8791461254431/9/8/2102/sForskerne erutciP/_ster rA/heller strA/sikke egamenig i at vi tenkjer på nytt, seier psykolog Oddvar 30.11 opp otadisbyen gnitsaldeN gpgjennomsiktige j.100-somlA-srenog gabeskyttende whsuP aspektet Han mener tvert imot at5å1.vokse Skjæveland, som er ekspert korleis dei Forskarane hellerikke ikkje einige i at den ved livet påerlandet finnes i byen. I en på mange måter er bedre ennpå å vokse opp 1 0 0 2 . 9 0 . 1 2 n e t s o p n e t f A , » y b r o t s i g i l e k k y l g o n e t i L « : e n n a H , r e i L fysiske omgivnadene påverkar oss. gjennomsiktige og beskyttande sida ved av Oslos store ungdomsundersøkelser på landsbygda. – Bybarn får flere impulser lmtlandet, h.50525og 56-lærer yb-rottidlig s-i-gileåkkyl-go-netiL/relivet tesvarer hynpå /onlandet .ybolso.ikkje www/finst /at :ptde thi opplever ungdommene enn barn,på byen. I einærav dei 5 1 0 2 . 3 0 . 4 0 o t a d s g n i t s a l d e N miljøet sitt som et småsamfunn med mange håndtere mange ulike koder og kulturer. Han meiner tvert imot at å vekse opp i store ungdomsundersøkingane i Oslo svarer kontrollerendeatfaktorer. – Tidligere ble Byen har et mangfold av tilbud og muligbyen på mange måtar er betre enn å vekse ungdommane dei opplever nærmiljøet sneleppaC .W .J ,øns i resoR :)der( imilaS dilahK arf ,»temmejH« :duaD ,azriM både rusmiddelbruk og kriminalitet forklart heter som stimulerer barna, mener opp på landsbygda. – Bybarn får fleire 889sitt 1 ,resom tnes keit sitssmåsamfunn, isaritnA/galrof der det er med at byungdom manglet et nettverk Skjæveland. Psykologen peker blant annet impulsar enn barn på landet, og lærer mange kontrollerande faktorar. – Tidlegare rundt seg, men det kan se ut til at dette ikke på studier som viser at bybarn er mer t g a l e t t e r l i t g i l k å r p S . 5 2 9 1 n n u r g n e t s å P , ” t t a n y b r o t S “ : f l o d u R , n e s l i N tidleg å handtere mange ulike kodar og kunne ein forklare både rusmiddelbruk og stemmer. I stedet tror vi det henger fysisk aktive, de har flere fritidsaktiviteter kulturar. Byen har eit mangfald av tilbod og kriminalitet med at byungdom mangla eit og flere grupper å finne venner i. De er 4102/5 eddiv go llejF ,»tseb nemiehllejf nem – sammen arb etroBmed « :tropatStilgang datsgokog S muligheter er moglegheiter som stimulerer barna, mener nettverk rundt seg, men det ser ut som større, mener Anders Bakken, forsker ved ikke mer utsatt for kriminalitet enn andre Skjæveland. Psykologen trur vi 10støtte 2–059av 1 rHilde epeikar yb i tLiden, tasblant ob gforsker nianna nklofeb sneom drNorsk eVdette :nokinstitutt isikkje keL estemmer. kfor sroforskning N erotSI staden om oppvekst, barn. Han 0får på ved studiar somfor viser at bybarn er meir saman attthungdommane har 51Hun .30.11 otadsdet gnvelferd itsheng aldeNog ybaldring /on.lnmed s/(NOVA). /:sp Institutt samfunnsforskning. fysisk aktive, dei har fleire fritidsaktivitetar meir tilgang og større moglegheiter, meiner 2102.90der .80dei dnakan ldroNfinne asivAvenner. ,”?tednal åp gAnders ilekkyl reBakken, M“ :adniLforskar ,mlohrotved S Norsk institutt og fleire grupper 5102.30.40 otadsgnitsaldeN ece.5396226elcitra/retehyn/on.na.wwAftenposten w//:ptth 21. september 2001 Dei er ikkje meir utsette for kriminalitet enn for forskning om oppvekst, velferd og andre barn. Han får støtte av)gHilde ardtu( Liden, tednabmas-Naldring F ,»modg(NOVA). nu go gniresinabrU« forskarmved odgnInstitutt u-go-gnirfor esinsamfunnsforskning. abrU/gniresinabrU/gninklofeB/ameT/on.nf.www//:ptth 51.30.11 otadsgnitsaldAftenposten eN 21. september 2001 Ho har skrive om oppvekst i dei indre 8 NOR1049 va 2 ediS Førebuing eslederebroF 9Side 4016RO avN 8 Værøy i ett år. Han forteller hvordan det var å komme til et sted som er så lite at alle kjenner alle. Det lukter tørrfisk overalt, men til slutt blir du så vant til det at du ikke kjenner lukta. Vennskap bygges på tvers av alder, og man blinker i veikryss som ikke eksisterer. Nå er han tilbake i Oslo igjen, tilbake i leiligheten han forlot til fordel for Værøy. – Er det noe du savner fra Værøy? Jegferdig savner å hafragod tid. usikker Sette meg Benjamin–var utdannet BI, men på omned han uten å tenke på alle haddegjøremålene valgt riktig yrkesvei. Dermed endtesom han som og oppgavene skallærervikar gjøres, på sier han. Benjamin var ferdig utdanna frå BI, men usikker på om han hadde vald rett yrkesveg. Værøy i ett år. Hverdagen ganskepåannerledes Oslo enn da han jobbet på Dermed enda han som er lærarvikar Værøy i eitt år.isom Han forteller hvordan det var å komme til et sted er så lite skolen på Værøy. Nå er det studier, to studentforeninger og Det to fortel korleis det var å kome til ein stad som var så at alle Han kjenner alle. Det lukter tørrfisk overalt, men til slutt liten blir at alle kjenner alle. luktar tørrfisk overalt, men tiltar slutt blir duVennskap så vand tilbygges det at du somkjenner tiden. du så deltidsjobber vant til det at du ikke lukta. på ikkje kjenner lukta. Du byggjer vennskap på tvers av alder, og i vegkryss som eigentleg eksisterer. tvers av alder, og på man blinker i var veikryss som ikke eksisterer. – Året Værøy et blinkar refleksjonsår for meg, jegikkje ville tenke er Nohan er han tilbake i Oslo att,tilbake tilbakeiileiligheten leilegheita han han forlot reiste til frå til fordel for Værøy. Nå tilbake i Oslo igjen, overVærøy. hva jeg vil her i livet. Selve lærerjobben var også veldig fordel – Erfordet noko du saknar frå Værøy? lærerik. ––Er det noe du savner fra Setje Værøy? Eg saknar å ha god tid. meg ned utan å tenkje på alle gjeremåla og – Jeg savner ha god tid.skrevet Sette megdagbok ned uten gjennom å tenke på alle oppgåvene somåskal gjerast, seier han. Benjamin har hele året og tenkt mye gjøremålene og oppgavene som skal gjøres, sier han. Kvardagen er ganske annleis i Oslo enn då av hanåjobba på skulen på Værøy. på lykke. Blir man lykkeligere bo på landet? er ganske annerledes i Oslo og enntoda han jobbet på NoHverdagen er det studium, to studentforeiningar deltidsjobbar som tek tida. De som bor landet, tror de er lykkeligere ennegfolk i byen, skolen på–Værøy. Nåvar er detpå studier, to studentforeninger og to over kva på Værøy eit refleksjonsår for meg, eg ville tenkje vil her – Året deltidsjobber som tar tiden. tror at bylivet i livet.fordi Sjølvede lærarjobben var også kun veldighandler lærerik. om å være vitne til rus–Benjamin Året på Værøy var et refleksjonsår for meg,året jegog ville tenke har skrive dagbok gjennom heile tenkt mykje på lykke. misbruk, prostitusjon og å måtte frykte terror hver eneste dag. over hva jeg vil her i livet. Selve lærerjobben var også veldig Blir ein å bu på vil landet? Delykkelegare fleste påavbygda nok være mer ulykkelige i byen enn på lærerik. – Dei som bur på landet, trur dei er lykkelegare enn folk i byen, fordi dei trur at bygda,harmen folk fra Værøy lykkeligere Benjamin skrevet dagbok gjennom er heleikke året og tenkt mye enn de som bor i bylivet berre handlar om å vere vitne til rusmisbruk, prostitusjon og å måtte vere på lykke. BlirAlle, man lykkeligere av å bode på landet? uansett hvor er like problemfokuserte redd byen. for terror kvar einaste dag. Dei flestebor, på bygda vil nok vere meir ulykkelegeuansett, i – De som bor på landet, tror de er lykkeligere enn folk i byen, Benjamin. byen forteller enn på bygda, men folk frå Værøy er ikkje lykkelegare enn dei som bur i byen. fordi de tror at bylivet kun handler om å være vitne til rus- Mer lykkelig på landet? Meir lykkeleg på landet? AvisaBenjamin. Nordland 08.09.2012 Alle, uansett kvar du bur, like frykte problemfokuserte uansett, fortel misbruk, prostitusjon og å er måtte terror hver eneste dag. De fleste på bygda vil nok være mer ulykkelige i byen enn på Avisa Nordland 08.09.2012 bygda, men folk fra Værøy er ikke lykkeligere enn de som bor i byen. Alle, uansett hvor de bor, er like problemfokuserte uansett, forteller Benjamin. Verdens befolkning bosatt i byer 1950-2010 med prognose for utviklin 2015-2050. Prosent av befolkningen i landene i henholdsvis nord og sø Verdens befolkning bosatt i byer 1950-2010 med for utviklingen 2015-2050. Avisaprognose Nordland 08.09.2012 Prosent av befolkningen i landene i henholdsvis nord og sør: Verdens befolkning bosatt i byer 1950-2010 med prognose for utviklingen 2015-2050. Prosent av befolkningen i landene i henholdsvis nord og sør: https://snl.no/by https://snl.no/by https://snl.no/by NOR1049 Førebuing NOR1049 Forberedelse Side 7 av 8 Mennesker på kafé En av de siste gangene jeg var på kafé var en sommer en søndag, det husker jeg godt, for nesten alle gikk uten jakke og slips, og jeg tenkte: er det kanskje ikke søndag likevel?, og det at jeg tenkte akkurat det, gjør at jeg husker det. Jeg satt ved et bord midt på gulvet, og rundt meg satt en masse mennesker og spiste kaker eller smørbrød, sjelden mer enn en ved hvert bord. Det så nokså ensomt ut, og siden jeg ikke hadde snakket med noen på en god stund, ville jeg ikke hatt noe imot å veksle om ikke mer enn noen få ord med en eller annen. Jeg tenkte lenge på hvordan det skulle la seg gjøre, jo mer jeg studerte ansiktene rundt meg, desto vanskeligere virket det, det var som om alle var uten blikk, verden er sannelig blitt deprimerende. Men jeg hadde nå fått den ideen at det ville være hyggelig om en eller annen sa et par ord til meg, så jeg fortsatte å tenke, det er det eneste som hjelper. Og etter en stund visste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg slapp lommeboken ned på gulvet, lot som om det skjedde helt uforvarende. Den lå ved siden av stolen, helt synlig for flere av de som satt rundt meg, og jeg så mange som skulte ned på den. Jeg hadde trodd at en eller kanskje to ville ha reist seg for å ta den opp og gi den til meg, jeg er jo en gammel mann, eller i det minste ropt til meg, for eksempel: «De har mistet lommeboken Deres på gulvet.» At en aldri kan slutte å håpe, så mange skuffelser en ville spart seg. Til slutt, etter flere minutter med skuling og venting, lot jeg som om jeg plutselig hadde oppdaget at jeg hadde mistet den, jeg turde ikke vente lenger, jeg var redd for at et av de skulende menneskene plutselig skulle fare opp, kaste seg over lommeboken og styrte på dør. Ingen kunne jo være helt sikre på at det ikke var en del penger i den, det hender jo at gamle mennesker ikke er fattige, at de til og med er rike, verden er jo sånn, de som ranet til seg i sin ungdom eller i sine beste år, de får lønn for det i sin alderdom. Sånn er altså mennesker på kafé blitt, så pass lærte jeg da, en lærer så lenge en lever, hva nå det skal være godt for, like før en skal dø. Av Kjell Akildsen, 1983
© Copyright 2024