SIKKERHET
SIKKERHET STAT U S O G S I G N A L E R 2014-2015 KJÆRE LESERINNHOLD Vi har et mål. Vi ønsker å skrive så enkelt som mulig om saker som ikke er spesielt enkle. Motivet er å øke kunnskap, skape engasjement og forståelse for selve fundamentet i petroleumsvirksomheten: Sikkerhet for mennesker, miljø og materielle verdier. Trykksaken du har foran deg, er Ptils årsrapport i magasinform. Sikkerhet – status og signaler utgis for å oppsummere året som gikk og se inn i krystallkula for perioden som ligger foran oss. Kula inneholder sterke bilder, tøffe ord og tydelige merkelapper ved inngangen til 2015. Kostnadspress og oljeprisfall er hyppig repetert i rødt. Levetidsforlengelse og vedlikeholdsbehov beveger seg kraftig og krevende i sentrum - mens uttrykk som muligheter og forenkling legger en mer gyllen aura rundt det hele. Ptil hamrer for tida inn noen hovedbudskaper så ofte som mulig: Innsparing skal ikke skje på bekostning av sikkerhet. Endringsprosesser skal styrke satsingen på sikkerhet, ikke motsatt. Ansvaret for å drive forsvarlig og sørge for kontinuerlig forbedring av sikkerheten ligger fast. Hos selskapene. Les mer om dette i intervjuet med direktør Anne Myhrvold på side 4. I magasinet kan du også sette deg inn i Ptils nye hovedprioritering for 2015; Sikker senfase. Vi oppsummerer sju år med stor oppmerksomhet på Risikoutsatte grupper, og vi lar deg møte saker og personer som vil prege Norges største næring en god stund framover. God lesing! Inger Anda Sjefredaktør Foto omslag: Vegard Breie 2 Hovedsignaler 4 SIKKER SENFASE: Til siste dråpe 8 Smarte spørsmål14 Faglege fasettar 15 Sentrale utfordringer 18 RISIKOUTSATTE GRUPPER: Risiko på ramme alvor 22 Søkelys på stillas 23 Hva påvirker risiko? 24 Med rett til å meina 25 AKTUELLE SAKER: 500 års boreerfaring 28 Mulighetsrommet32 Krever sikkerhet for Statoils Step 36 Ansvar for store og små 40 Innenfor og utenfor 43 Ptils ukjente alias 44 Lykkeleg landgang 45 Kontinuerlig koordinering 46 Stødig kurs for SUT 49 Forkortelser i publikasjonen: Ptil: Petroleumstilsynet HMS: Helse, miljø og sikkerhet RNNP: Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ISO: Isolasjon, stillas og overflatebehandling KPI: Key Performance Indicators NTNU: Norges teknisk naturvitenskapelige universitet PUD: Plan for utvikling og drift UiS: Universitetet i Stavanger Ospar: Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet. Den ble signert i 1992 og kombinerer Oslo konvensjonen fra 1972 om dumping i sjøen og Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte kilder for marin forurensing. Navnet Ospar er en sammentrekning av Oslo–Paris. P T I L 2 014 - 2 015 3 AV: INGER ANDA oppfordring til selskapene er å vurdere om analysene og prosedyrene tjener hensikten. Ptil vil jobbe med disse problemstillingene framover. SIKKER SENFASE Næringens arbeid INGEN SPAREKNIV FOR SIKKERHET Dramatiske endringer preger norsk olje- og gassvirksomhet. Ptil-direktør Anne Myhrvold er imidlertid klar på én ting: Sparing skal ikke ramme den kontinuerlige forbedringen av sikkerheten. Men hun ser gjerne at selskapene reduserer den uhorvelige mengden av dokumenter og prosedyrer som ofte lages. O ljeprisfallet i 2014 og videre inn i 2015 har gitt petroleumsbransjen et nytt ansikt, der trekkene preges av bekymring og sparekrav. - Næringen er inne i en meget viktig periode på flere områder. Avgjørelser som fattes nå, skal vi leve med lenge. Derfor er det viktig at selskapene tar valg som ivaretar sikkerhet og arbeidsmiljø både på kort og lang sikt, sier Myhrvold. - I bunn for alle beslutninger skal særlig to hensyn ivaretas: Krav til forsvarlighet og kontinuerlig forbedring av sikkerheten. - Heller ikke i tider med kutt og 4 innsparing er det anledning til å gå på akkord med disse grunnleggende prinsippene, understreker hun. SELSKAPSINTERNE PROSEDYRER I forbindelse med diskusjonene rundt kostnadspress og omstilling rettes det ofte kritikk mot den store mengden dokumentasjonskrav og prosedyrer som verserer i oljebransjen. Innvendingene støttes av Ptil-direktøren. - Over tid har vi sett at mange selskaper utvikler en kultur der nye dokumenter og prosedyrer blir lagt på toppen av eksisterende dokumenter og prosedyrer. I sum kan dette bli uhåndterlig og lite hensiktsmessig. - Petroleumsregelverket er funksjonelt; det beskriver hvilket nivå sikkerheten skal ha og henviser til enkelte prosedyrekrav. Hvordan man velger å møte sikkerhetskravene, er i stor grad opp til selskapene. Det er de som lager styringssystemene og som ofte velger å utvikle tilleggsprosedyrer og dokumentasjonskrav. - Selskapene bør benytte denne omstillingsfasen til å forenkle systemene sine. Det kan gagne både sikkerheten og effektiviseringen. - Også i forbindelse med risikoanalyser har næringen en vei å gå. Vi ser at det utføres mye arbeid som ikke nødvendigvis styrker sikkerheten. Vår med å kutte kostnader blir ikke enklere av at norsk sokkel får stadig flere felt og innretninger i senfase. Resultatet er marginal fortjeneste som følge av redusert produksjon og økte kostnader. For 2015 har Ptil definert Sikker senfase som ny hovedprioritering. - Målet for Ptil er å bidra til at felt, innretninger og anlegg i senfase drives forsvarlig og i samsvar med regelverket, sier Myhrvold. - Utfordringen vår til næringen er at kravet om forsvarlig virksomhet skal følge innretninger og aktivitet gjennom hele livsløpet. - Selskapene skal utarbeide robuste planer, prioritere vedlikehold og sørge for teknisk sikkerhet og integritet; kort sagt styre mot framtiden. - Vedlikeholdsstyring er meget sentralt i så måte. La oss lære av UK, der flere felt har måttet stenge ned for tidlig på grunn av manglende vedlikehold og modifikasjoner. - Det er ikke slik man skaper størst mulig verdier for samfunnet. MOT NORD Også i 2014 lanserte Ptil en ny hovedprioritering, Nord. Denne står fast i 2015. - Vi forventer at næringen jobber med definerte problemstillinger i Barentshavet, blant annet de som ble presentert av Norsk olje og gass i november 2014. Ptil arbeider også aktivt med egne prosjekter rettet mot sikker aktivitet i nord. - Samarbeid om sikkerhetsmessige utfordringer er en viktig oppfordring til industrien. Vi vet at selskapene kan når de ser en hensikt – hele 33 av dem gikk sammen om innsamling av 3Dseismikk i Barentshavet sørøst. - Å kunne er ikke nok; de må også ville. Dette handler om å være framtidsrettet, påpeker direktøren. Som et ledd i Ptils satsing på Barentshavet, skal myndighetene arrangere en Arctic Safety Summit i Tromsø på senhøsten 2015. - Vi har ambisjoner med arrangementet. Målet er å gjøre opp status og tenke framover. Med dette formålet vil vi innlede summiten med en topplederkonferanse som samler de viktigste beslutningstakerne og premissleverandørene for sikker aktivitet i nord: Næringens toppledere, statsråder, øvrige myndighetsrepresentanter, fagforeningsledere og internasjonale aktører med erfaring fra Arktis.* SIKKERHET OG SAMARBEID har hatt en rekke positive resultater de siste årene. Vi har ikke hatt dødsfall i næringen siden 2009, og RNNP dokumenterer mange gode trender. - Men RNNP peker også på flere områder som må forbedres, sier Myhrvold. - Særlig innenfor selskapenes barrierestyring ser vi store variasjoner. Her må det gjøres en jobb, og Ptil kommer med nye initiativer på dette området. - Støyskader er fremdeles en stor utfordring – og hydrokarbonlekkasjer er en faktor vi bekymrer oss for. Vi ser at det har vært store variasjoner i størrelse og antall lekkasjer de siste årene, og etterlyser et stabilt lavere nivå. Enhver gasslekkasje er én for mye. Trepartssamarbeidet er en grunnpilar for RNNP. Sikkerhetsforum er opp-dragsgiver for arbeidet, og Ptil har de siste to årene styrket satsingen på forumet som arena for sentrale sikkerhetsdiskusjoner mellom partene. - Trepartssamarbeidet er svært viktig for Ptil, understreker Myhrvold. - Vi kommer til å følge opp at også selskapene ivaretar sine forpliktelser på dette området i tiden framover. - Arbeid med effektivisering betyr ikke at man kan kutte hjørner eller droppe partsinvolvering. Ansvarlig virksomhet avhenger av godt samarbeid mellom berørte parter. l Ptils overordnete vurdering er at sikkerheten i petroleumsvirksomheten * Se nærmere omtale av Arctic Safety Summit 2015 på side 33. ANNE MYHRVOLD Kompetanse er en nøkkel til å kunne gjennomføre endringer på en sikker og forsvarlig måte. P T I L 2 014 - 2 015 5 SIKKERT I ALLE FASER LANGT LIV PÅ FIRE HJUL: Biler er en grei metafor når vi skal forklare Ptils nye hovedprioritering Sikker senfase. I likhet med felt og innretninger på norsk sokkel, kan biler ha ulikt utstyr og ulik alder, uten at dét er avgjørende for sikker drift. En veteranbil kan kjøres forsvarlig, forutsatt at sikkerhetskritiske systemer og utstyr er i orden. Bruken må selvsagt begrenses til hva bilen er egnet for. Sentralt for sikkerheten er også hvem som sitter bak rattet. Det handler om kunnskap, erfaring og risikoforståelse, om ansvarlighet, oppmerksomhet og evnen til å ta de rette beslutningene. Om bilen er splitter ny eller snart skal skrotes; all kjøring må uansett foregå forsvarlig og i henhold til krav og regler. (Foto: Vegard Breie) g 6 P T I L 2 014 - 2 015 7 AV: ØYVIND MIDTTUN SIKKER SENFASE TIL SISTE DRÅPE Når marginene minker, kan sikkerheten bli satt på prøve. Ptils nye hovedprioritering handler om hva som må til for å drive virksomheten sikkert – også i senfase. A lt til sin tid, også oljeog gassproduksjon. Etter 10, 20 eller 50 års drift kan det være stopp. Ikke fordi reservoarene er tømt, men fordi det ikke lønner seg å utvinne mer. I den siste fasen, når felt og innretninger nærmer seg nedstenging, volumene minker, kostnadene øker og inntektene svinner, kan det være utfordrende å opprettholde sikker drift. - Det er viktig for oss å slå fast at kravene til sikkerhet er de samme i alle faser. Men betingelsene er annerledes, og vi ser at næringen står overfor utfordringer i senfase, sier tilsynsdirektør Ingvill H. Foss i Ptil. - Dette er bakgrunnen for at Ptil i 2015 har definert Sikker senfase som én av våre fire hovedprioriteringer. Målet med prioriteringen er å bidra til at felt, innretninger og anlegg i senfase drives forsvarlig og i tråd med regelverket, forklarer hun. - En stor og økende andel av norsk petroleumsvirksomhet er preget av marginal fortjeneste, som følge av redusert produksjon og økte kostnader. På flere områder ser vi at regelverkskrav og forsvarlig virksomhet utfordres. Det er sterkt press for å opp- ST O K rettholde sysselsetting og produksjon. - Alle vil ha drift lengst mulig. Men når alle gode hensyn skal balanseres, kan sikkerheten bli satt på prøve, sier tilsynsdirektøren. - Selskapene og næringen må vise at de består prøven. Det finnes ingen kjapp-kjapp-løsning. SENFASE INNSATSVILJE - Ptils oppfølging av næringen er risikobasert, det vil si at vi retter innsatsen mot områder der vi mener risikoen er størst. I senfase ser vi klare utfordringer og oppgaver som må håndteres. Her er det ekstra viktig at næringen gjør en innsats i årene som kommer. Dette gjelder for de PR OD UK SJO N g TID 8 P T I L 2 014 - 2 015 9 SIKKER SENFASE ansvarlige selskapene, partene i næringen og oss som tilsynsmyndighet, påpeker Foss. - Næringen må sikre at utfordringer knyttet til senfase ikke kommer i konflikt med forsvarlig virksomhet. Det er ikke aktuelt å gå på akkord med sikker drift, sier tilsynsdirektøren og poengterer: - Produksjonen kan falle, inntektene kan minke, men vi godtar ikke at det går ut over sikkerheten. ALDRING Sikker senfase bygger videre på arbeidet som ble gjort gjennom Ptils tidligere hovedprioritering Aldring og levetidsforlengelse. Dette var et prioritert område for myndighetene fra 2006 til og med 2009. I løpet av disse årene ble viktige resultater nådd, blant annet med tanke på økt kunnskap, standardisering og utvikling av felles retningslinjer og metodikk. - Aldrende innretninger og utfordringer knyttet til drift ut over opprinnelig planlagt designlevetid, er et sentralt punkt også i den nye hovedprioriteringen, opplyser Ptils Eivind Jåsund. - Men tilnærmingen gjennom Sikker senfase er mer helhetlig og dekker det store bildet – feltplanlegging, organisatoriske forhold, arbeidsmiljø, beredskap, konstruksjonssikkerhet, vedlikeholdsstyring og boring og brønnteknologi, sier Jåsund. Sammen med kollega Sigvart Zachariassen leder han prosjektgruppen for den nye hovedprioriteringen. LEVETID Designlevetiden for innretningene på norsk sokkel varierer, avhengig av utvinningspotensiale og produksjonsprofil. Mange innretninger er i utgangspunktet designet for en levetid på mellom 15 og 25 år. Ny teknologi og nye utvinningsmetoder har gjort det mulig å øke utvinningen og forlenge levetiden på mange felt. Dermed har gamle innretninger fått utvidet levetiden både én og to ganger i forhold til opprinnelig plan. Grovt regnet kan vi si at cirka halvparten av innretningene på norsk sokkel nå har nådd levetiden de opprinnelig var designet for. Dette betyr imidlertid ikke at innretningene ikke oppfyller kravene til forsvarlig virksomhet. ØKONOMI Senfase dreier seg om restverdier: De siste fatene med olje, de siste kubikkmeterne gass, de siste kronene inn på konto. Med reduserte driftsmarginer kommer press for å redusere kostnader. Vedlikehold, investeringer og organisasjon kan bli utsatt for kutt for å skvise ut siste rest av lønnsomhet. - Vår bekymring er at beslutningsgrunnlaget for reduksjon av for eksempel vedlikehold, ikke er tilstrekkelig - fordi kunnskapen om vedlikeholdsbehovet er mangelfull. Dette har vi sett tendenser til i våre granskinger og andre tilsynsaktiviteter, sier Jåsund. - Bruk av eksisterende innretninger på norsk sokkel vil være god økonomi for både samfunnet og næringen. Men dette forutsetter at man opprettholder høy regularitet, som vi igjen vet henger nøye sammen med godt vedlikehold. - På britisk sektor er det dokumentert at innretninger i senfase har urovekkende lav regularitet. Dette er en situasjon vi ikke ønsker oss i Norge, understreker han. PLANLEGGING - God planlegging er et viktig stikkord. Det gjelder å tenke langsiktig. Ha planene klare for senfase så tidlig som mulig. Bygge robust og vedlikeholde riktig, sier Zachariassen. - Det er mulig å ta høyde for en eventuell levetidsforlengelse allerede når felt og innretninger er på tegnebrettet, fastslår han. - Eldre innretninger er satt sammen av komponenter og systemer fra ulike tidsepoker. De er med andre ord svært komplekse, og dette stiller spesielle krav til kompetansen i organisasjonen som skal forstå og håndtere risikobildet, sier Zachariassen. - Gransking av alvorlige hendelser på eldre innretninger i senfase viser at denne kompetansen har avgjørende betydning. - Senfaseproduksjon kan være motivasjonsmessig krevende. Man kan lett miste fokus når produksjonen går mot Rammeforskriften § 10 - forsvarlig virksomhet Virksomheten skal være forsvarlig både ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av alle faktorer som har betydning for planlegging og gjennomføring av virksomheten når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det skal også 10 tas hensyn til de enkelte virksomhetenes egenart, stedlige forhold og operasjonelle forutsetninger. Et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet skal etableres, opprettholdes og videreutvikles. nedstenging. Mange ansatte vil kanskje orientere seg mot jobber med bedre framtidsutsikter. - I denne sammenhengen betyr det mye at selskapene opprettholder og videreutvikler arbeidsmiljøet, i tillegg til å fokusere på sikker drift, sier Zachariassen. BESLUTNINGSGRUNNLAG I henhold til regelverket skal det gjennomføres risikovurderinger og -analyser i alle faser av virksomheten. Analysene fungerer som beslutningsgrunnlag, og er viktige for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå og bidra til kontinuerlig forbedring av sikkerheten. - Dette gjelder også i senfase. Næringen bør merke seg at risikobegrepet i regelverket er endret, og i større grad vektlegger usikkerhet. - Vi har sett eksempler på at risikoanalyser brukes og oppfattes som eksakt vitenskap, uten at man tar tilstrekkelig hensyn til usikkerheten i underlaget og metoden analysen bygger på. - Betingelsene i senfase, med sterkt press for å opprettholde produksjon, kan gi insentiver til å framskaffe de «riktige» risikoanalysene, framholder Zachariassen. - Næringen må sørge for at analysene som blir utført, er formålstjenlige og i tråd med regelverkets prinsipper. l KARTLEGGING OG TILSYN En viktig del av arbeidet med hovedprioriteringen Sikker senfase er å bidra med kunnskap og omsette den i et faktabasert risikobilde. Ptils arbeid vil i første fase handle om å kartlegge situasjonen, få oversikt over utfordringene, systematisere kunnskapen og definere eventuelle kunnskapsbehov. Mange av utfordringene er likevel kjente, og vil følges opp gjennom konkrete tilsynsaktiviter. I 2015 vil Ptil særlig legge vekt på følgende tema: l Planlegging og styring på feltnivå for å møte utfordringer i senfase. l Selskapenes styring av vedlikehold i senfase. l Bore- og brønnaktivitet i senfase med vekt på plugging og forlating av brønner. l Planlegging, prioritering og gjennomføring av modifikasjoner i senfase. ALDER IKKE ALT Alder kan være en viktig faktor når det gjelder utfordringer i senfase. Men ingen regel uten unntak. Huldrafeltet, et lite gassog kondensatfelt i nordlig del av Nordsjøen, er eksempelet på at senfase ikke bare dreier seg om eldre innretninger og felt. Huldra ble satt i produksjon i 2001 og stengt ned i 2014. Etter bare 13 år i produksjon kan Huldra vanskelig kalles en aldrende innretning. Huldrafeltet falt likevel inn under definisjonen senfase den siste tiden fram til produksjonen ble stanset i begynnelsen av september i fjor. Ifølge operatørselskapet Statoil er Huldra-innretningen i så god stand at den kan brukes på nytt. g P T I L 2 014 - 2 015 11 AV: MORTEN GJERSTAD & THOR GUNNAR DAHLE SIKKER SENFASE FAKTORER MED PÅVIRKNING: Første funn av hydrokarboner på norsk sokkel på det som i dag er Balderfeltet. BEGREPSFORKLARINGER: SENFASE Det finnes ingen entydig DESIGNLEVETID Designlevetid er definisjon av begrepet senfase. I praksis går et felt eller innretning inn i senfase når forholdet mellom inntjening og kostnader begynner å utfordres. Det betyr at senfase ikke kan tidfestes til en bestemt alder, men vil avhenge av en rekke faktorer som reservoarforhold og utbyggingsløsning. den tiden innretningen er konstruert for å vare med hensyn til utmatting, korrosjon og lignende. FORLENGET LEVETID Når rettighetshaverne legger fram plan for utbygging og drift (PUD) for et felt, skal det gjøres rede for hvor lang levetid innretningene blir konstruert for. Dersom rettighetshaverne ønsker å drive innretningene lenger enn planlagt, må det søkes om samtykke til bruk ut over opprinnelig planlagt levetid. FORVENTET LEVETID Forventet levetid er den tiden innretningen antas å være i produksjon. Den kan være både kortere og lengre enn designlevetiden. Eksempel: Betongunderstellet på Troll A har en designlevetid på 70 år. Konstruksjoner i overbygningen har imidlertid kortere designlevetid, fordi de er enklere å skifte ut i løpet av innretningens forventede levetid. l l l l l l l l l l l Første drivverdige funn på Ekofiskfeltet. kostnaden) til prosjektet. PUD skal blant annet beskrive designlevetid for innretningene. Ptil har myndighetsansvar for å vurdere PUD-søknader opp mot kravene i HMS-regelverket, og gi en anbefaling til departementet basert på dette. Ptil kan gi samtykke for bruk av innretninger og landanlegg ut over levetiden og de forutsetningene som ble lagt til grunn for godkjennelse av opprinnelig PUD. Søknad om slikt samtykke må sendes inn minst ett år før den planlagte levetiden utløper. l De eldste innretningene som ennå er i drift, ble ferdigstilt: Ekofisk A, B, C og FTP. Produksjonsprofil og reservoaregenskaper Tilleggsressurser Oljepris Boreaktivitet Kostnadsnivå Ny teknologi Nye driftsmodeller Nye aktører Endret formål for innretning Investeringsvilje Klima- og miljøtrender ANTALL INNRETNINGER PÅ NORSK SOKKEL PER 1. JANUAR 2015 Innføring av krav i norsk regelverk om at operatøren skal søke om samtykke for å bruke en innretning ut over opprinnelig planlagt levetid. PUD PUD godkjennes av Olje- og energidepartementet eller av Stortinget, avhengig av størrelsen (utbyggings- 80 bunnfaste overflateinnretninger (mindre strukturer som brostøtte, flammetårn etc. er ikke medregnet). 56 flyttbare innretninger med SUT (inkluderer også innretninger som i dag ikke er på norsk sokkel). 620 rørledninger. Til sammen 15 471 kilometer. 350 havbunnsinnretninger (brønnrammer, manifolder, samlestrukturer for stigerør, gasskompresjonsenheter). g Første samtykke til forlenget levetid for tre innretninger på Ulafeltet. SAMTYKKE TIL LETEBORING TIDLIGFASE/ DOKUMENTASJON BRUKSSAMTYKKE SAMTYKKE(R) TIL FORLENGET LEVETID SAMTYKKE TIL STØRRE OMBYGGING/ ENDRET BRUK SAMTYKKE TIL DISPONERING FJERNING TIDSLØP MILEPÆLER VED PETROLEUMSAKTIVITET 12 PLAN FOR UTVIKLING OG DRIFT (PUD) P T I L 2 014 - 2 015 13 SIKKER SENFASE AV: ØYVIND MIDTTUN SMARTE SPØRSMÅL Utfordringene knyttet til sikker drift i senfase går dypt inn i enkeltdisipliner og på tvers av fagområder i Ptil. Problemstillingene det jobbes med, er mange og sammensatte: Kan kutt i bemanningen og økt individuell belastning føre til negative konsekvenser for arbeidsmiljø og sikkerhet? Kan redusert vedlikehold som følge av kostnadskutt gi økt risiko? Kan mangel på kompetanse gjøre det krevende å ivareta kombinasjon av nytt og gammelt utstyr og systemer? Er selskapene tilbøyelige til å analysere seg bort fra risiko? Vil arbeidet med å opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået stanse? Blir det gjort nok for å identifisere ukjente risikofaktorer? 14 Kan organisatoriske endringer føre til svekkelse av sikkerhetsnivået? FAGLEGE FASETTAR Sikker drift i seinfase vil by på ei rekke utfordringar og problemstillingar for selskapa. Å handtera dei vil krevja fagleg prioritering, samarbeid på tvers og stor merksemd frå leiarane si side. od risikostyring er sentralt for aktivitet i seinfase. For sikker drift, i alle fasar, er det viktig å ha kontroll på kva for barrierar som trengst og kor gode dei er. I seinfase er det rimeleg å rekna med at spesielt tekniske system nærmar seg aldersmessige utfordringar. Sagt med andre ord: At enkelte barrierar blir svakare. Då blir det desto viktigare å følga dei opp. Regelverket sitt krav til kontinuerlig forbetring gjeld like fullt i seinfase. Aktørane må difor sikra at nødvendig forbetringsarbeid ikkje stoppar opp. KONSTRUKSJON Konstruksjonssikkerheit er grunnleggjande for sikker drift. Innretningar og anlegg må til ei kvar tid møte krava i forskriftene. Når økonomien i et felt blir svakare og produksjonen snart skal stengjast, kan det bli meir merksemd om korleis gammalt utstyr, vedlikehald og inspeksjon skal handterast, eventuelt reduserast. Det er viktig å ha oversikt over endringar i permanente og variable lastar og korleis desse verkar på innretningar og utstyr. Originale føre- setnader for drift kan bli endra gjennom levetida til eit felt, av til dømes meir korrosjon i brønnstraum eller transportrøyrleidningar. Det er viktig å vita kva konsekvensar dette kan få når det gjeld auka korrosjon og erosjon. Endringar i inspeksjon og vedlikehald kan òg føra til svekka sikkerheit på grunn av auka korrosjon og redusert sjanse for å finna defektar i konstruksjon, røyrleidningar, fleksible røyr, maritime system og forankring. VEDLIKEHALD I petroleumsverksemda kan styring av vedlikehald vera ei krevjande oppgåve. Vi veit at innretningane treng meir vedlikehald etter som dei blir eldre. Vedlikehald og regularitet heng tett saman. Innretningane på norsk sokkel har tradisjonelt hatt stabil og høg driftsregularitet. Dette er eit viktig fortrinn òg i seinfase. Om styringa av vedlikehaldet ikkje er god nok, kan konsekvensane bli svekka regularitet, tapte inntekter og dermed mindre ressursar til å vedlikehalda innretningane. God produksjonsregularitet vil derimot gje stabil og føreseieleg inntekt, slik at planlagd vedlikehald kan gjennomførast og sikkerheitsnivået oppretthaldast. Risikoen er høgare ved start og stenging av anlegg enn i normal drift. Svekka regularitet kan derfor òg ha negativ innverknad på risikonivået. RISIKOSTYRING I seinfase kan etablerte prosessar for styring av verksemda bli utfordra. Lågare produksjon og auka kostnader kan føra til behov for redusert bemanning eller kutt i budsjett. Svak styring kan gje manglande oversikt over risiko. Endringar i driftsmønster, rammevilkår, organisasjon og system krev god risikostyring og merksemd frå leiinga. Leiinga må difor sette av tilstrekkeleg ressursar til styring, inspeksjon og vedlikehald for å unngå at risikoen aukar. God risikostyring og -forståing i samband med planlegging, prioritering og gjennomføring av eventuelle modifikasjonar i seinfase er også sentralt. BRØNNINTEGRITET Kartlegging av tilstand og vedlikehald for å oppretthalda brønnintegriteten er ei viktig oppgåve. Vedlikehald og oppgradering av utstyr for boring, rekomplettering og plugging av brønnar er sentralt. Ein må òg vera oppmersam på endringar som kan ha skjedd gjennom levetida til feltet, og som kan påverka risikobildet i seinfase. g P T I L 2 014 - 2 015 15 SIKKER SENFASE For nokre felt kan endringar som samantrykking av reservoara og innsynking av havbotnen gjera brønnarbeid meir krevjande, blant anna med tanke på å nå tilstrekkeleg ned i brønnar for å utføra målingar og vedlikehalda utstyr. Større endringar i reservoara som følgje av mange år med produksjon og injeksjon, kan i nokre tilfelle gjera det vanskeleg å bora sidesteg frå ei eksisterande eller ny brønnslisse, fordi reservoara har endra eigenskapar. PLUGGING Boreutstyr treng vedlikehald og nødvendige utskiftingar for å vera funksjonelle nok. Reservedelsstrategi for gamle boreanlegg kan være krevjande å oppretthalda. Full utskifting av eksisterande boreanlegg er òg krevjande å gjennomføra under full produksjon. Ei sentral utfordring er knytt til plugging av brønnar. Dette gjeld både førebuing og gjennomføring. Tidlegare design av brønnar tok i liten grad omsyn til framtidig plugging. ARBEIDSMILJØ På eldre innretningar er arbeidsmiljøforhold generelt ei utfordring, sjølv om Ptil har sett store forbetringar i samband med handsaming av søknader om utvida levetid. Eldre innretningar er i mindre grad tilpassa god materialhandtering og god tilkomst for betjening og vedlikehald, og kan gje auka risiko for muskel-/skjelettsjukdom. Seinfase må ikkje i seg sjølv bli eit argument for redusert standard og drift som baserer seg på unntak frå krava til arbeidsmiljø. KOMPETANSE Sikker seinfase handlar mykje om organisasjonen og dei som skal driva innretningane sikkert fram til feltet eller innretninga skal stengast. Det må etablerast robuste organisasjonar med god integritet og gode mekanismar for å handtera saker der sikkerheitsmessige omsyn kan vera i konflikt med økonomiske omsyn. Organisasjonen må ha kompetansen som trengst, spesielt med tanke på eldre utstyr og kombinasjonen nytt og gammalt som ofte pregar innretningar i seinfase. Ein viktig del av immunforsvaret i organisasjonar er arbeidstakarmedverking og samarbeid mellom leiing og tillitsvalde. God praksis på dette området er viktig - og eit suksess- kriterium for sikker drift òg i seinfase. BEREDSKAP Innanfor beredskap kan det vera seinfase-utfordringar både når det gjeld organisasjonen og dei tekniske systema som inngår i beredskap. Det er viktig at risiko- og beredskapsanalysar blir oppdaterte med eventuelle endringar. Dimensjonering av beredskapen må sjølvsagt justerast for å møta den til ei kvar tid gjeldande situasjonen om bord. Om bemanninga blir redusert, må ein passa på at dei som er igjen, ikkje får doble beredskapsfunksjonar som ein ikkje kan samordna i en naudsituasjon. Tekniske system, som utstyr for evakuering og redning, helikopterdekk og utstyr til brannsløkking, må vera tilgjengelege og fullt fungerande så lenge innretninga er i drift. l 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Antall timar uteståande korrektivt vedlikehald (KV) 2010-2013 2010 2011 2012 2013 KV uteståande antall timar HMS-kritisk KV uteståande antall timar totalt 16 Kjelde: RNNP g Foto: Morten Berentsen P T I L 2 014 - 2 015 17 AV: MORTEN GJERSTAD & THOR GUNNAR DAHLE SIKKER SENFASE LEVER STADIG LENGER Omtrent halvparten av innretningene på norsk sokkel har nådd den levetiden de opprinnelig var planlagt for. Samtidig har en rekke innretninger de siste årene fått samtykke til forlenget levetid. ORGANISERING SIKKERHET I SENFASE Utfordringene er mange for en innretning i senfase. Her er en oversikt over noen av dem. ARBEIDSMILJØ Eldre innretninger er i mindre grad tilpasset god materialhåndtering og tilkomst for betjening og vedlikehold. Støynivået blir gjerne opprettholdt, selv om produksjonsvolumet synker. Krav til nattarbeid og skiftordninger kan komme under press og øke risikoen for feilhandlinger. Lavere produksjon og økte kostnader kan utfordre etablerte systemer for organisatorisk styring av virksomheten. Svakere styring kan føre til manglende oversikt over risikobildet. Det er viktig å sikre nødvendig kompetanse på både nytt og aldrende utstyr. KONSTRUKSJONER Endringer i inspeksjon og vedlikehold kan gi redusert sannsynlighet for å finne defekter i konstruksjon, rørledninger, fleksible rør, maritime systemer og forankring. Nye produksjonsbetingelser kan gi mer korrosjon i brønnstrøm og transportrørledninger. VEDLIKEHOLD Vedlikeholdsbehovet vil stige når innretningene blir eldre. Regularitet bør prioriteres, slik at vedlikeholdet gjennomføres til planlagt tid og ikke bidrar til etterslep. Forutsigbart vedlikehold er nødvendig for å opprettholde sikkerhetsnivået – og vil samtidig bidra til stabil inntekt og lønnsomhet på sikt. GAMLE LØSNINGER Tekniske systemer, som for eksempel kontrollromløsninger, får aldersmessige utfordringer i senfasen. Tilstanden på disse systemene må vedlikeholdes og følges opp for å unngå svekkelse av barrierene. INNSYNKING & BORING Utvinning av hydrokarboner og injeksjon av vann og gass kan i noen tilfeller føre til sammentrykking av reservoarene og innsynkning av havbunnen. Endringer i undergrunnen kan gjøre det utfordrende å komme tilstrekkelig langt ned i brønnene for å utføre målinger og vedlikeholde utstyr. BÆRESTRUKTUR Endringer på topside kan gi vektøkning på bærestrukturen. Havbunnsinnsynking kan gjøre at bærestrukturen synker og at deler av dekket blir eksponert for mer bølger enn det opprinnelig var planlagt for. BRØNNER Boreutstyr slites ut og trenger vedlikehold og utskiftning for å fungere tilfredsstillende. Full utskifting av eksisterende boreanlegg kan være krevende å gjennomføre under full produksjon. Plugging av brønner kan være en utfordring. Vale Petrojarl Varg Varg A Sygna N Vigdis G Vigdis F Vigdis D Vigdis E Vigdis B Balder FPU Vigdis C Veslefrikk B Veslefrikk A Statfjord Øst M Statfjord Øst L Statfjord Øst K Åsgard C Ekofisk K Statfjord Nord F Statfjord Nord E Statfjord Nord D Valhall Q Valhall DP Heimdal Ekofisk H Eldfisk FTP FL Eldfisk FTP-BS Eldfisk FTP Eldfisk B-FL Eldfisk B Tor FL Tor Eldfisk A Gyda Ekofisk Q Ula QP Ula PP Ula DP Ekofisk FTP Ekofisk C Embla Brage Statfjord A Statfjord C Ekofisk B Statfjord B ÅR 0 Diagrammet viser opprinnelig designlevetid pluss innvilget forlenget levetid for innretninger på norsk sokkel (per september 2014). 10 Designlevetid 18 20 30 40 50 60 70 Forlenget levetid pr. september 2014 P T I L 2 014 - 2 015 19 RISIKOUTSATTE GRUPPER Risikoutsatte grupper er en betegnelse på yrkesgrupper som er spesielt utsatt for arbeidsbetinget sykdom og skade. Temaet var én av Ptils hovedprioriteringer i sju år. Mye er oppnådd i perioden, og fra 2015 går oppfølgingen av risikoutsatte grupper inn som en del av Ptils vanlige arbeid. Nå er det opp til næringen å videreføre innsatsen for disse gruppene, med tett oppfølging fra myndighetene. På de neste sidene oppsummerer vi arbeidet med hovedprioriteringen. Vi ser på områder der det har skjedd forbedringer - og områder som fremdeles har behov for høy oppmerksomhet. (Foto: Vegard Breie) g 20 P T I L 2 014 - 2 015 21 AV: EILEEN BRUNDTLAND RISIKOUTSATTE GRUPPER RISIKO PÅ RAMME ALVOR Noen grupper blant arbeidstakerne er mer utsatt for arbeidsbetinget skade og sykdom enn andre. Årsakene er mange, men ofte handler det om rammebetingelser. isikoutsatte grupper er en betegnelse på yrkesgrupper som er ekstra utsatt for å bli skadet eller syke som følge av jobben sin. Kostnadene ved dette er ikke bare høye for menneskene som rammes, men også for selskapene og samfunnet for øvrig. TO VERDENER - Det var velkjent for Ptil at risiko er ulikt fordelt mellom ulike arbeidsgrupper offshore, men etter hvert begynte vi å se at risikofordelingen var urimelig skjevfordelt. Dette ville vi se nærmere på, forteller sjefingeniør Sigvart Zachariassen i Ptil. - La oss ta et eksempel på skjevheten: To elektrikere har langt på vei de samme arbeidsoppgavene, men er likevel ulikt eksponert for risiko. Hva er det som skiller de to? Svaret er ofte å finne i rammebetingelsene. - Den ene elektrikeren arbeider for en operatør, etter et nøye planlagt og ressurssatt vedlikeholdsprogram. Operatøren har gode systemer for å vurdere og styre risiko, og har økonomi til å iverksette forbedringstiltak. - Den andre elektrikeren er ansatt i et innleiefirma med et kortsiktig oppdrag for en vedlikeholdsentreprenør, og driver kampanjevedlikehold med 22 ensidig arbeid og høyt arbeidspress. Innleieselskapet har begrensede oppfølgingsressurser og svake systemer for risikostyring. Med andre ord: Samme arbeidsoppgaver, ulike rammebetingelser. Og dermed ulik risiko, påpeker Zachariassen. FOR ALLE I 2007 definerte Ptil Risikoutsatte grupper som en hovedprioritering, og har gjennomført en rekke tilsynsaktiviteter i løpet av de sju årene prioriteringen sto. Alle landanleggene, så vel som faste og flyttbare innretninger, har vært omfattet av satsingen. Selskapene har vurdert seg selv, i tillegg til Ptils tradisjonelle tilsyn med verifikasjon. Viktigst av alt; arbeidet har gitt resultater. - Det å tenke i grupper når det kommer til risikostyring, er nå anerkjent i næringen. De fleste selskapene har i dag et forhold til begrepet risikoutsatte grupper, sier Zachariassen. KONTRAKTER Ptil har i mange av tilsynene vært spesielt opptatt av rammebetingelser i kontrakter, altså vilkår som typisk fastsettes av operatøren overfor entreprenøren. - I begynnelsen møtte vi stor skepsis da vi ville se nærmere på kontraktene. Dette har endret seg. Nå ser vi at både operatører og entreprenører er blitt mer bevisste på at det ikke er nok å ha de riktige HMS-kravene i kontrakten, men at det i større grad er andre forhold som bestemmer om det er mulig å oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Irene B. Dahle, som sammen med Zachariassen har jobbet med hovedprioriteringen siden starten i 2007. - Bruk av fastpris og prestasjonsbaserte indikatorer, såkalte KPIer, kan for eksempel skape økt press for rask gjennomføring, påpeker hun. - Det har også blitt mer vanlig at ISO-entreprenørene har direkte kontrakt med operatørene. Erfaringer viser at jo lenger ut i kontraktkjeden man kommer, dess mer forverres vilkårene for god risikostyring. Derfor er det som regel bra at kontraktledd kuttes, sier Dahle - Entreprenørene har også blitt bedre til å styre risiko for sine grupper. For noen år siden hadde vi tilsyn med et ISO-selskap som da ikke hadde gode systemer for risikostyring. I dag har selskapet opparbeidet seg god innsikt på området. LEDELSESANSVAR Til tross for positiv utvikling mener både Dahle og Zachariassen at det er et stykke igjen før alle selskapene har rammer som gjør det mulig å styre risiko på en god måte. Ptil kommer derfor til å ha ulike typer oppfølging framover. - Selv om risikoutsatte grupper ikke lenger står som en egen hovedprioritering, vil Ptil fortsette arbeidet, understreker Dahle. - Rammevilkår står for eksempel sentralt i den nåværende hovedprioriteringen Ledelsesansvar, som omfatter både storulykke- og arbeidsmiljørisiko. - Risikoutsatte grupper er også en viktig del av arbeidet i Ptils hovedprioritering Nord, påpeker hun. - Tilnærmingen er generelt så godt innarbeidet i Ptil at oppmerksomheten mot denne gruppen arbeidstakere blir med oss videre - fra mange innfallsvinkler, sier Zachariassen. l IRENE B. DAHLE - Erfaringer viser at jo lenger ut i kontraktkjeden man kommer, dess mer forverres vilkårene for god risikostyring. SIGVART ZACHARIASSEN - Etter hvert begynte vi å se at risikofordelingen var urimelig skjevfordelt. Dette ville vi se nærmere på. SØKELYS PÅ STILLAS Satsingen på risikoutsatte grupper har skapt stor oppmerksomhet om arbeidstakere med høy risiko. Gruppen som har blitt mest synlig, er stillasarbeideren. Men dessverre måtte det en dødsulykke til. Den 7. mai 2009 blir en 24 år gammel stillasarbeider drept i en fallulykke fra et stillas på Oseberg B-innretningen i Nordsjøen. I granskningsrapporten etter dødsulykken retter Ptil sterk kritikk både mot Statoils og entreprenørenes håndtering av sikkerheten for stillasarbeiderne. Ptil fant blant annet at verken prosedyrene eller sjekklistene for bygging av stillas i bransjen, var knyttet til risiko for yrkesgruppen som bygger stillaser. I stedet var alle systemer, opplæring, rutiner og sjekklister rettet mot omgivelsene og brukerne av stillasene. HÅNDBOK Dødsulykken på Oseberg B førte til storopprydning på dokumentasjonsområdet, både på selskapsnivå og i resten av bransjen. Statoil laget blant annet en egen håndbok for stillasbyggere, og Norsk olje og gass utviklet en egen retningslinje for området. Standard Norge arbeider for tiden med å utvikle en bransjestandard for stillas knyttet til opplæring av personell og egenkontroll. Ptil har også hatt ekstra oppmerksomhet mot stillasområdet de siste årene. En rekke tilsyn er gjennomført. Omfanget av hendelser knyttet til fallende gjenstander og personskader viser at oppfølging av selskapenes risikostyring knyttet til stillas, fremdeles er aktuelt. Flere konkrete tilsynsaktiviteter er planlagt for 2015. l g P T I L 2 014 - 2 015 23 RISIKOUTSATTE GRUPPER MED RETT TIL Å MEINA HVA PÅVIRKER RISIKO? EKSEMPLER PÅ FARER SOM GIR RISIKO FOR SKADE OG SYKDOM: l Kjemisk eksponering l Støv l Kutt- og klemfare g RISIKOFAKTORER RAMMEBETINGELSER EKSEMPLER PÅ RAMMEBETINGELSER SOM KAN PÅVIRKE RISIKO OG RISIKOHÅNDTERING: l Tidspress l Ansettelsesforhold l Nomadetilværelse l Arbeidsorganisering l Status Den som blir eksponert for risiko, skal ta del i valg som betyr noko for helse, miljø og tryggleik. Dette er eit grunnleggjande prinsipp i Noreg. Likevel er det framleis utfordringar knytt til arbeidstakarmedverknad. R egelverket for petroleumsverksemda er i hovudsak basert på funksjonskrav, noko som inneber at ei rekkje løysingar blir tatt på lokalt nivå. Dette understrekar kor viktig det er at alle involverte partar har reell muligheit til å bli høyrde. Som ein del av satsinga på risikoutsette grupper, og som tema innanfor styring av arbeidsmiljø, har Ptil difor gjennomført ei rekkje tilsyn retta mot arbeidstakarmedverknad. Resultata sprikar. KAN PÅVERKA - Dei etablerte, lov- l Fall og fallende gjenstander l Arbeidsstillinger; vanskelig tilkomst til arbeidssted l Tunge løft, statisk arbeid l Støy og vibrasjoner l Vær og vind 24 l Ressurser til oppfølging l Kontraktsforhold l Bemanning l Fastpris eller timepris l Språkforskjeller l Rolle og ansvarsavklaring l Opplæring og samtrening l Tilgjengelig teknologi l Arbeidstid/hvile pålagde foruma er i stor grad til stades. Me ser samstundes at det er stor variasjon i tidsbruk, opplæring og kompetanse, og på kva tid arbeidstakarane sine representantar blir involverte, fortel Tone Guldbrandsen i Ptil. - Me ser òg at det er varierande grad av utveksling av informasjon mellom arbeidsmiljøutvala hos operatør og entreprenør, seier Guldbrandsen, som er Ptil sin kontaktperson for arbeidstakarorganisasjonane. KUNNSKAP - Verneomboda hos entreprenørselskapa deltek gjerne i avgjersler rundt det som skjer i den såkalla skarpe enden på arbeidsstaden, medan dei i liten grad er med på det førebyggjande arbeidet. Noko av årsaka til dette er at dei veit for lite om korleis dei kan bruka regelverket for å utføra rolla si, påpeiker ho. - Mange ser det heller ikkje som karrierefremmande å bli verneombod. Det er synd, fordi posisjonen gir store mogelegheiter for å byggja kompetanse og påverka HMS-arbeidet. Guldbrandsen meiner at mykje av løysinga ligg hos fagforeiningane. Sjølv om det er arbeidsgivaren som har ansvar for å legga til rette for arbeidstakarmedverknad, er det gjennom arbeidsmiljølova ei sterk kopling mellom fagforeiningane og vernetenesta. Fagforeiningane har ei viktig rolle i utpeikinga av verneombod og medlemmer til arbeidsmiljøutvala, og fagforeiningane kan gjennom opplæring og auka merksemd bidra til å styrka vernetenesta. RESSURS - Vernetenesta er ein ressurs både fagforeiningane og arbeidsgivarane i større grad kan ta i bruk for å styrka sikkerheitsarbeidet, meiner Guldbrandsen. Arbeidstakarmedverknad vil vera tema for tilsynet gjennom 2015, og ein sentral del av Ptil si oppfølging av Statoil sitt forbetringsprogram Step (les meir om dette på side 36). l TONE GULDBRANDSEN - Vernetenesta er ein ressurs både fagforeiningane og arbeidsgivarane i større grad kan ta i bruk for å styrka sikkerheitsarbeidet. SOKKELENS TØFFESTE YRKE? Arbeidstakere innenfor ISO-fagene er blant yrkesgruppene som ofte trekkes fram i forbindelse med risikoutsatte grupper. Disse er entreprenøransatte, og kontraktsbetingelsene deres har gjerne insentiver som kan motvirke et høyt HMS-nivå. De ansatte i ISO-fagene har ofte lavere lønn og utdanningsnivå enn mange andre i petroleumsnæringen. Behovet for arbeidskraft svinger mye, og fordi billig arbeidskraft er lite drivende for teknologiutvikling, er manuelt arbeid med håndholdt utstyr ennå mye brukt i denne gruppen. Nålepikkeren, et håndholdt verktøy som brukes til å klargjøre overflater for maling, er blant verstingene når det gjelder utstyr med høy arbeidsmiljørisiko. De høye støy- og vibrasjonsverdiene gjør at det kun kan utføres arbeid med nålepikker i én time om gangen. Ptil undrer seg over at deler av næringen fremdeles bruker verktøy med slike bruksbegrensninger framfor automatisert utstyr, når man vet hvordan utstyret påvirker risikoen for arbeidsbetinget sykdom. P T I L 2 014 - 2 015 g 25 RISIKOUTSATTE GRUPPER KAMP MOT STØY OG KJEMIKALIER Omfattende prosjekter rettet mot kjemikaliebruk og støy har fulgt i kjølvannet av arbeidet med risikoutsatte grupper. Etter massiv mediedekning, oppmerksomhet i politiske miljøer og innsats fra Ptil, ble det i 2007 satt i gang et industriprosjekt for forbedring av kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Prosjektet pågikk til 2012. Et viktig bakteppe for satsingen var Ptils gjennomgang av selskapenes praksis på kjemikalieområdet. Oppsummeringen viste at industrien hadde mangelfull risikostyring. Kjemikalieprosjektet ga flere resultater. Arbeidet førte blant annet til utgivelse av flere retningslinjer, og det ble utviklet ny kunnskap om kjemikalierisiko. Prosjektet bidro også til økt etterspørsel av ny teknologi. Samtidig ble teknologi for rensing av boreslam tilgjengelig – ved hjelp av en metode som bedrer arbeidsmiljøet betydelig for flere typer borepersonell. STILLERE Ptil har i flere år etterlyst handling og konkrete tiltak for å redusere risikoen for støyskader i petroleumsvirksomheten. I 2011 satte næringen i gang storsatsingen Støy i petroleumsindustrien. Ambisjonene for arbeidet var store. Målet var å identifisere de viktigste løsningene innenfor støyskaderisiko. Støyprosjektet har ført til forbedringer når det gjelder selskapenes risikoforståelse, og ikke minst gitt et løft til satsingen på støyreduserende tiltak. Det er blant annet utviklet en database med opplysninger om verktøy, støy og vibrasjoner knyttet til ulike arbeidsoperasjoner som gjør det enklere å prioritere tiltak for gruppene med størst belastning. Egne prosjekter for å utvikle bedre metoder for overflatebehandling er også i gang. FELLES LØFT De store bransjeprosjektene knyttet til kjemikalier og støy er gjennomført som direkte følge av Ptils hovedprioritering Risikoutsatte grupper. Begge prosjektene var forankret i Sikkerhetsforum, og de ble organisert som partssammensatte prosjekter med Norsk olje og gass i førersetet. Ptil forventer at næringen tar i bruk kunnskapen fra prosjektene. l FLYTTBAR FARE De to siste årene har en stor del av Ptils tilsyn knyttet til risikoutsatte grupper vært rettet mot ansatte innenfor boring og brønn, med hovedvekt på flyttbare innretninger. Arbeidet fortsetter i 2015. I 2013 ble det gjennomført en tilsynsaktivitet hvor samtlige boreentreprenører på norsk sokkel, sammen med operatører og brønnserviceselskaper, ble satt sammen for å vurdere risiko for skade og sykdom i ulike yrkesgrupper og hvilke rammebetingelser de mener har betydning for risiko. Tilsynsserien viste at mange av selskapene manglet oversikt over risiko på flere arbeidsmiljøområder. Ansvar og roller knyttet til risikohåndtering var ikke klart nok definert eller kommunisert. 26 STØY OG KJEMIKALIER har vært årsak til mange tilfeller av arbeidsrelatert sykdom og skade i petroleumsvirksomheten. Etter påtrykk fra Ptil satte næringen i gang to store bransjeprosjekter for å redusere risikoen på disse områdene. (Foto: Vegard Breie) Ptil fulgte opp funnene med flere offshoretilsyn i 2014. TOTALBILDE - Selskapene har ganske god oversikt over områderisiko, men mangler ofte eksponeringskartlegginger. Det gjør at de ikke vet nok om den totale eksponeringen de enkelte gruppene blir utsatt for, sier Eva Hølmebakk fra Ptils fagområde Arbeidsmiljø. - Det er for eksempel ikke nok å ta høyde for støyen i et område hvor arbeidere skal oppholde seg. Egenprodusert støy må også regnes inn, sammen med alle andre risikofaktorer knyttet til arbeidsoperasjonene som utføres. Først når en slik oversikt er klar, er det mulig å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn. Her har selskapene fremdeles mye å jobbe med, understreker Hølmebakk, som har deltatt på flere av tilsynene. - Ptil er ikke ferdig med oppfølgingen av risikoutsatte grupper og arbeidsmiljørisiko på flyttbare innretninger. Det blir flere tilsyn i 2015, opplyser hun. l P T I L 2 014 - 2 015 27 AKTUELLE SAKER 500 ÅRS BOREERFARING (Foto: Vegard Breie) g 28 DE ANSATTE I PTILS FAGOMRÅDE BORING OG BRØNNTEKNOLOGi har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten. Det kommer godt med når krevende beslutninger skal tas. Fra venstre Mette Elise Vintermyr, Reidar Hamre, Siv Eeg, Eigil Sørensen, Svein Horn, Hilde-Karin Østnes, Kristen Kjeldstad, Norunn Helen Braa, Sven Arve Askedal, Gustav W. Dunsæd, Arne Mikal Enoksen, Eivind Hovland, Amir Gergerechi, Øyvind Tuntland, Johnny Gundersen, Ola Heia og Monica Ovesen (fagleder). Tore Endresen og Roar Sognnes var ikke til stede da bildet ble tatt. P T I L 2 014 - 2 015 29 AV: EILEEN BRUNDTLAND AKTUELLE SAKER For Ptils fageksperter innenfor boring og brønnteknologi er bred kunnskap og lang erfaring viktige verktøy når en hel næring skal følges opp. G jennom hele levetiden til et felt står ett område sentralt: Boring og brønn. Fagfeltet er omfattende, med mange ulike disipliner. Så også i Ptil. For å følge opp at næringen driver virksomheten forsvarlig, trenger myndighetene gode fagfolk med lang og sammensatt erfaring. Det kan Monica Ovesen, fagleder for fagområdet Boring og brønnteknologi, trygt slå fast at Ptil har. - Våre 18 fageksperter har totalt 527 års fartstid fra oljebransjen, et gjennomsnitt på utrolige 29,3 år per person. Samtlige har jobbet offshore, og mange har lang fartstid fra operasjonelle miljøer, sier hun. - Selv om faggruppen har lang erfaring, prioriterer vi faglig utvikling og bruker en del tilgjengelig tid på viktige prosjekter, kurs, konferanser og videreutdanning. Det er viktig å være oppdatert, understreker faglederen. De 18 ekspertene i fagområdet hennes er spredt rundt i Ptils ulike tilsynslag som følger opp operatører, entreprenører og flyttbare innretninger. Her arbeider de med revisjoner, granskinger og samtykkebehandlinger, og bidrar ellers med sin fagekspertise 30 i regelverksutvikling, standardisering, PUD-behandling, konsekvensutredninger og annen saksbehandling. - Den brede erfaringen i laget kommer godt med når krevende beslutninger skal tas, påpeker Ovesen. LÆRING Læring etter hendelser er sentralt for Ptil. Så også innenfor boring, som er en del petroleumsvirksomheten med betydelig storulykkepotensial og mange alvorlige hendelser på rullebladet. De siste årene har boregjengen i Ptil brukt mye ressurser på å oppsummere og dele erfaringene etter alvorlige situasjoner på norsk sokkel - som den undersjøiske gassutblåsingen på Snorre A i 2004 og den langvarige brønnsituasjonen på Gullfaks C i 2010. Også storulykken på Montara utenfor Australia i 2009 og på Deepwater Horizon/ Macondo i Mexicogolfen i 2010 har vært bearbeidet gjennom et omfattende Ptil-prosjekt. Det ble ledet av HildeKarin Østnes fra fagområdet Boring og brønnteknologi, og prosjektet avla sin siste rapport i februar 2014 – etter nesten fire år med grundige analyser av ulike aspekter ved de to ulykkene. - Ptil så raskt at vi var nødt til å lære av erfaringene etter Montara og Macondo, og nedsatte prosjektet kort tid etter ulykken i USA. Begge hendelsene er relevante for den totale sikkerhetstilnærmingen og har spesielt mange lærepunkter innenfor boring. Dette er erfaringer vi fremdeles jobber med å få innarbeidet i virksomheten i Norge, sier Ovesen - På bakgrunn av det vi nå vet, arbeider Ptil sammen med næringen om et læringsprosjekt for robust brønndesign. Vi er også opptatt av å etablere god beredskap for å drepe eventuelle utblåsinger på norsk sokkel så fort som mulig. - Stikkord her er valg av boreinnretning, tilgang på rigg og nødvendig utstyr for å håndtere en utblåsing og samordning av boreoperasjonene. Sistnevnte er ikke minst relevant for Barentshavet, påpeker faglederen. FORVENTER PLUGGEBØLGE Et annet område som har stått høyt på Ptils agenda de siste årene, er plugging og forlating av brønner. Tilsynet har særlig jobbet for å få selskapene til å kvitte seg med midlertidige brønner som har blitt stående over flere år. Fra årsskiftet 2015 er regelverket på området innskjerpet. Nye letebrønner kan ikke lenger forlates midlertidig i mer enn to år, mens reservoardelen i utvinningsbrønner må plugges perma- nent innen tre år, så fremt brønnen ikke overvåkes kontinuerlig. - Selskapene erkjenner nå i større grad at det kan være fordeler med å plugge brønnene så fort som mulig, sier sjefingeniør og boreekspert Johnny Gundersen. RIGGTILGANG Én av utfordringene for å få plugget brønner, har vært mangel på tilgjengelige rigger. Nå har situasjonen i riggmarkedet snudd. Det har ført til spørsmål om myndighetene bør pålegge næringen å benytte ledig riggkapasitet til å plugge brønner. - Vi oppfordrer til permanent plugging, men vi pålegger ikke. Ptil har ingen hjemmel i regelverket for å kunne pålegge en operatør å plugge brønner permanent, med mindre brønnen har store utfordringer knyttet til brønnintegritet, sier Gundersen. - Vi forventer likevel at selskapene forholder seg til regelverket og enten plugger eller reetablerer barrierer i brønner som ikke møter kravene i regelverket. TEKNOLOGIUTVIKLING - Det kan virke som om det store omfanget av framtidige pluggeoperasjoner har gått opp for selskapene først de siste årene, påpeker Gundersen. - Da er det bra at flere aktører er i gang med å utvikle nye og mer effektive metoder for brønnplugging. Blant annet pågår det flere prosjekter knyttet til utvikling av ny teknologi for brønnplugging i regi av Norges forskningsråd. - Næringen må også se nærmere på hvordan de kan dokumentere at barrierene som skal hindre lekkasjer, er tilstrekkelig robuste. Her er det fremdeles utfordringer som må løses. Gundersen oppfordrer industrien til å jobbe sammen for å komme opp med nytt utstyr og nye pluggemetoder. - Selv om pluggebølgen ikke treffer alle samtidig, står alle selskapene overfor de samme utfordringene. Brønnene deres skal på ett eller annet tidspunkt plugges, så de har mye å tjene på å samarbeide, understreker han. De er også mer kostnadseffektive, fordi operasjonene kan repeteres nøyaktig. Ovesen ser med forventning fram til at nye konsepter skal prøves på testrigger i Stavanger i løpet av 2015 og medgir at den stadige utviklingen innenfor faget er med på å gjøre jobben i Ptil både spennende og givende. - Det er viktig for Ptil å følge opp nye boremetoder, delta i faglig tunge prosjekter og hele tiden jobbe med å holde oss faglig på høyde med næringen. - For oss som jobber her, betyr det mye å kunne bidra til bedre sikkerhet på sokkelen, konkluderer Ovesen. l AUTOMATISERT FRAMTID Når fagleder Ovesen skuer inn i framtiden for fagfeltet sitt, ser hun et boredekk helt fritt for mennesker. - Det at mennesker er involvert i manuelle operasjoner på boredekket, medfører økt risiko for hendelser. Derfor er automatiserte boredekk framtiden, mener hun. - Automatiserte operasjoner vil ikke bare ha stor betydning for sikkerheten. MONICA OVESEN - Det er viktig for Ptil å følge opp nye boremetoder, delta i faglig tunge prosjekter, og hele tiden jobbe med å holde oss faglig på høyde med næringen. P T I L 2 014 - 2 015 31 AKTUELLE SAKER MULIGHETSROMMET havet. Arbeidet i gruppene skal i hovedsak gjennomføres i 2015 (se oversikt på side 35). - I sum ser vi at Ptils og næringens definerte prosjekter er svært sentrale. Det er viktig at disse prioriteres, påpeker fagdirektøren i Ptil. foregikk uten uhell eller ulykker av betydning, påpeker han. Jacobsen understreker at 2015 vil bli en milepæl i nord ved at Goliat etter planen starter opp. Dette blir det første oljefeltet som kommer i produksjon i norsk del av Barentshavet. - Vi er imidlertid urolige for at flere av selskapene som etablerte avdelinger i Nord-Norge for å forberede økt aktivitet, i ettertid har redusert bemanningen eller stengt kontorene som konsekvens av oljeprisfallet. Det er viktig at industrien nå tenker langsiktig og er godt forberedt på oppgavene som etter hvert skal løses i Barentshavet, sier fagdirektør Carlsen LANGSIKTIG Troen på nord som re- SAMARBEID Han understreker at Alle vil til nord, var konklusjonen ved inngangen til 2014. Ett år senere er utsiktene for Barentshavet atskillig mer sammensatte. Men selv om bekymringer rundt oljepris og lønnsomhet preger debatten, påpeker Ptil at pusterommet i nord kan være positivt. E r det faktisk slik at kostnadskuttene i bransjen på sikt kan være bra for sikkerheten i Barentshavet: - Ja, mener fagdirektør Finn Carlsen i Ptil. - Men ikke ubetinget. - Det avhenger av at bransjen bruker mellomfasen fornuftig og framtidsrettet. Selskapene, myndighetene, arbeidstakerne, bransjeorganisasjonene og forskningsmiljøene må utnytte situasjonen og jobbe målrettet for å ta ut gevinsten av en periode med lavere aktivitet enn forventet, sier han. Carlsen understreker at sikkerhetsrelaterte prosjekter som er igangsatt, må gjennomføres. - Utfordringene som ble definert av Norsk olje og gass på tampen av 2014, var knyttet til kommunikasjon, værvarsling, beredskap, arbeidsmiljø, logistikk og design. Oppgavene prosjektet pekte på, må løses. Ptil forventer at selskapene prioriterer og gir støtte til arbeidet – og at de utnytter kapasiteten i inneværende år. I tillegg til behovene som ble oppsummert av Norsk olje og gass, har Ptil etablert seks egne arbeidsgrupper knyttet til petroleumsaktivitet i Barents- ssursmekka er ikke endret. Oljedirektoratet estimerte i sin oppsummering av sokkelåret 2014 at 70 prosent av de samlede ressursene i Barentshavet ennå ikke er oppdaget. I januar 2015 lyste Olje- og energidepartementet ut 23. konsesjonsrunde. Runden omfatter totalt 57 blokker eller deler av blokker, og 34 av disse ligger i Barentshavet sørøst, som er det tidligere omstridte havområdet mot Russland. Petroleumsaktivitet her vil innebære utforsking av et helt ny del av norsk sokkel. Søknadsfristen for 23. runde er 2. desember, med planlagt tildeling i første halvdel av 2016. - 2014 var for øvrig et år med forholdvis stor aktivitet i Barentshavet, sier Ptils fagekspert på nordområdene, Sigurd Robert Jacobsen. - Fra et sikkerhetsmessig ståsted kan vi oppsummere med at aktiviteten tilsynet fortsetter med hovedprioriteringen Nord for fullt i 2015. - Vi jobber med en rekke innfallsvinkler og utfordringer knyttet til Barentshavet. - Overordnet er Ptils signal til selskapene at samarbeid er veien å gå for å sikre forsvarlig drift lengst nord på sokkelen. - Ptil jobber ellers med å vurdere utfordringer knyttet til vinterisering av rigger og tilgang på avlastningsrigg. Det er et regelverkskrav at en eventuell utblåsning skal kunne bekjempes året rundt. Avlastningsriggen må derfor være designet for helårsbruk, selv om leteboringen skal gjennomføres i sommerhalvåret. Selskapene skal ta høyde for at en eventuell utblåsing kan pågå over tid, sier Carlsen. - Samarbeid er løsningen også på dette området. Selskapene bør plan- “ 32 legge for å gå inn i samme område samtidig - for å sikre tilgang på avlastningsrigg. Samtidighet vil også være mer kostnadseffektivt. - Ptil forventer at det enkelte selskap planlegger for samarbeid i forbindelse med tildelinger i 23. runde. Dette bør etableres tidligst mulig i prosessen. STANDARDISERING Inneværende år vil for øvrig preges av standardisering for Arktis i regi av ISO. Gruppen ISOTC67 har startet arbeidet med seks konkrete standarder knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet. Dette er en satsing Ptil er svært positiv til. - Standardisering, både generelt og for nordområdene spesielt, er viktig for sikkerheten og et høyt prioritert tema for Ptil, understreker Carlsen. Han er også er opptatt av å videreføre det internasjonale samarbeidet i Arktis. - Internasjonalt myndighetssamarbeid vil styrkes i 2015. Ptil skal blant annet delta aktivt i gruppen Arctic Offshore Regulators’ Forum (AORF). I tillegg vil vi jobbe direkte med relevante problemstillinger via våre bilaterale avtaler med Russland, USA og Canada. dørene for sikker petroleumsvirksomhet i nord. Hit vil Ptil invitere de øverste lederne i næringen, statsråder, andre myndighetsrepresentanter i Norge og internasjonale aktører med erfaring fra Arktis. Målet er å se de sikkerhetsmessige utfordringene i Barentshavet i sammenheng med mulighetene for området. De tre dagene i Tromsø vil rette seg mot tre ulike hovedmålgrupper. På dag to, etter den innledende topplederkonferansen, avholdes det en fagkonferanse. Her skal man blant annet presentere og vurdere status for de viktigste sikkerhetsrelaterte prosjektene som pågår i Norge. Tredje dag vil koordineres av Universitetet i Tromsø – og vies til forskning og forskningsbehov tilknyttet petroleumsvirksomhet i Arktis. l ARCTIC SAFETY SUMMIT I slutten av oktober 2015 skal Ptil arrangere konferansen Arctic Safety Summit 2015 i Tromsø. En topplederkonferanse vil innlede arrangementet, som totalt skal gå over tre dager. Konferansens første dag blir et toppledermøte rettet mot de viktigste beslutningstakerne og premissleveran- FINN CARLSEN - I sum ser vi at Ptils og næringens definerte prosjekter er svært sentrale. Det er viktig at disse prioriteres. Troen på nord som ressursmekka er ikke endret. Oljedirektoratet estimerte i sin oppsummering av sokkelåret 2014 at 70 prosent av de samlede ressursene i Barentshavet ennå ikke er oppdaget. “ AV: INGER ANDA P T I L 2 014 - 2 015 33 AV: MORTEN GJERSTAD AKTUELLE SAKER DYKK I DYKKING KJØLIGE KONSEKVENSER Når petroleumsaktiviteten flytter lenger nord, oppstår nye utfordringer knyttet til boring. Polare lavtrykk, drivis, store avstander og magnetisk misvisning er forhold som må takles av næringen. For å være faglig forberedt på mulige dykkeoperasjoner lengst nord på sokkelen, har Ptil innhentet erfaring fra kanadisk petroleumsindustri. I Canada har man høstet verdifulle erfaringer knyttet til dykking i kaldt klima i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor Newfoundland. I oktober 2014 dro fagpersonell fra Ptil til St. John’s for å innhente kunnskap. - Her har de utført bemannede undervannsoperasjoner knyttet til petroleumsvirksomhet i kaldt klima helt siden 1980-tallet. For oss var det viktig å få innspill som kunne bekrefte eller avkrefte antatte problemstillinger, sier Olav Hauso. De lave temperaturene kan utgjøre en stor utfordring ved dykking. I Canada er det registrert havbunnstemperaturer under frysepunktet, ned mot -0,7°C, i sommersesongen. - Kanadierne hadde hatt problemer knyttet til blant annet dykkeres pustegass på grunn av de lave sjø- vannstemperaturene, og man brukte derfor oppvarming av pustegassen som standard prosedyre. Dette vil vi se nærmere på, sier Hauso, som er én av Ptils eksperter på dykking. HYPERBART Noen av hovedutfordringene ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet, er de lange avstandene og mangelen på infrastruktur. I tillegg til dette påpeker Hauso at et hyperbart mottaksanlegg må på plass før man kan starte dykkevirksomhet i nord. Et slikt anlegg må inneholde et trykkammer som dykkerne overføres til når spesialbygde, hyperbare livbåter kommer til land. Anlegget må knyttes opp mot egnede fartøyer som kan plukke opp en hyperbar livbåt fra sjøen. l OLAV HAUSO - I Canada har de utført bemannede undervannsoperasjoner knyttet til petroleumsvirksomhet i kaldt klima helt siden 1980-tallet. For Ptil var det viktig å få innspill som kunne bekrefte eller avkrefte antatte problemstillinger. ÅPENHET OM LUKKING Kulde øker behovet for innelukkede områder på innretninger i nordområdene. Ptil har satt i gang en studie for å se hvilke konsekvenser innelukking kan ha for risiko knyttet til brann og eksplosjonsfare ved en eventuell hendelse. Bitende vind og lave temperaturer vil gjøre arbeidshverdagen tøffere for offshorearbeidere i arktiske områder. For å skjerme mennesker og utstyr fra de tøffe elementene, kan det bli behov for mer lukkede moduler enn det vi ser på eksisterende innretninger på norsk sokkel. Faren er imidlertid at mer innelukking kan øke brann- og eksplosjonsrisikoen vesentlig. - Standardløsningen ved en gasslekkasje er at naturlig ventilasjon sørger for den beste luftingen, sier fagleder for prosessintegritet i Ptil, Torleif Husebø. - Selv små lekkasjer, som ellers ville ventileres bort naturlig, kan gi brennbare gasskyer når modulene lukkes med vegger og paneler. Vi har derfor satt i gang en studie som skal gi oss økt kunnskap om risikoen ved innelukking og hvilke tiltak som kan kompensere for dette. 34 Tiltak som har kommet fram, er blant annet mekanisk ventilasjon ved deteksjon av gass. Studien viser også at en tilpasset løsning, der man tillater noen åpninger i veggene, kan gi vesentlig reduksjon i eksplosjonstrykk. Mye kan for øvrig gjøres med selve utformingen av prosessområdet. Eksplosjonspaneler som gir etter for trykk, strategisk plassering av utstyr, isolering av tennkilder samt inertgass og vannspray som kan redusere eksplosjonstrykk, er eksempler som har kommet fram i studien. - Man må nå se på hvordan snø og is kan redusere effektiviteten av disse tiltakene. Det er også usikkerheter knyttet til hvordan en brann vil spre seg i et lukket område. Dette jobbes det videre med, sier Husebø. l De fleste boreoperasjoner i Barentshavet er utført i sommerhalvåret. - Vi vet foreløpig ikke nok om hvordan klimaet vinterstid kan komme til å påvirke boringen, sier Ptils Svein Horn. Det jobbes nå med å samle inn kunnskap om de unike situasjonene som kan oppstå i nordområdene knyttet til bore- og brønnteknologi. - Polare lavtrykk kan oppstå raskt og uten varsel. De kan medføre alvorlige brønnkontrollutfordringer i kritiske faser av operasjonen. Dersom borestrengen ikke blir hengt av i utblåsningssikringsventilen (BOPen), kan det i verste fall medføre at stigerøret slites av, sier Horn, som er tilknyttet fagmiljøet for Boring og brønnteknologi i Ptil. - Vi ser derfor at det er viktig å ha gode prosedyrer for å sikre en brønn umiddelbart ved plutselige skiftninger i været, sier han. At de polare lavtrykkene er vanskelige å forutse, skyldes til dels mangelen på værmålingsstasjoner i Barentshavet. Det pågår nå et samarbeid med Meteorologisk Institutt for å se på hvilke muligheter industrien har for å forbedre varslingen. USIKRE FAKTORER Små drivende isblokker, også kalt knult, kan komme inn under riggen og true brønnkontrollutstyret. - Stigerør og kontrollinjer til BOPen kan bli forstyrret. Knulten utgjør dermed en risiko for boreinnretningen. De lange mørkeperiodene i vinterhalvåret kan gjøre det vanskelig å oppdage knulten i tide, påpeker Horn. Anlegg, systemer og utstyr kan bli utsatt for lavere temperaturer enn det er konstruert for. - Nedising kan også gi større vektbelastning enn det utstyret er beregnet for. Fallende is fra kran og boretårn kan ha alvorlige konsekvenser. Forstyrrelser fra elektriske strømmer i ionosfæren kan føre til magnetisk misvisning og dermed påvirke målingen av brønnbaner. - Problemet øker jo lenger nord boreaktiviteten foregår, sier Horn. - Nøyaktige retningsdata er avgjørende med tanke på plassering av den opprinnelige brønnbanen, og ved boring av avlastingsbrønn øker usikkerheten ytterligere. Men det utvikles utstyr og metoder som kan gi mer nøyaktige retningsdata og dermed redusere risikoen for at problemet oppstår. Store avstander betyr for øvrig at boreoperasjonene må planlegges ekstra nøye, siden innretningene vil være langt unna forsyningstjenester og baser. Horn mener at det er snakk om overkommelige utfordringer, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til klima i de nordlige og østlige delene av Barentshavet. l ARBEID SOM SIER SEKS Ptil vil i 2015 arbeide med noen av de sentrale utfordringene ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet gjennom seks egne arbeidsgrupper. Samtidige operasjoner Arbeidet skal se på nytten av samtidige operasjoner i et begrenset område i Barentshavet med hensyn til delte beredskapsressurser, oljevernressurser, logistikkløsninger og evne til raskt å sette i gang en avlastningsboring dersom det er påkrevd. Kartlegging av is- og snøforhold Ptil skal bidra til å innhente kunnskap om forekomst av isfjell, knult (growlers), mindre isbiter og snøfall som kan true operasjoner nord for 73. breddegrad. Is som er vanskelig å oppdage i dette området, representerer en risiko for sikre boreoperasjoner. Egnede boreinnretninger Ptil skal bidra til å utrede risikopotensialet ved bruk av nedsenkbare boreinnretninger sammenlignet med boreskip i områder der det kan forekomme knult og mindre isbiter som kan true integriteten til bore- og brønnkontrollutstyr i havoverflaten. Arbeidet skal blant annet vurdere behov for ulike typer boreinnretninger og forenklet flytting av innretninger mellom flere sokler. Risikoutsatte grupper, arbeidsmiljø Arbeidsgruppen skal bidra til å innhente kunnskap om arbeidsmiljørisiko for arbeidstakere som jobber på innretninger i nordområdene. Kunnskapen skal danne grunnlag for Ptils strategi og prioriteringer innenfor arbeidmiljøområdet og bidra til å identifisere behov for forskning og utvikling. Konstruksjonssikkerhet Ptil skal bidra til å utrede utfordringer knyttet til konstruksjonssikkerhet. Noen av temaene for gruppen, er bevegelse av semier og skip i islagt farvann, last på konstruksjoner ved forekomst av isklumper i bølger, bedre modeller for ising og sprekkvekst/brudd i materialer ved temperaturer under -20 °C. Alternative transport- og evakueringsløsninger Denne arbeidsgruppen skal se på alternativer for transport og evakueringsmetoder for flytting av personell til og fra innretninger ved hjelp av løfteutstyr. Dette er metoder som kan være aktuelle når helikopter ikke er tilgjengelig (f.eks ved langvarig tåke), eller dersom helikoptertransport er lite egnet (f.eks som følge av avstand). l P T I L 2 014 - 2 015 35 AV: ØYVIND MIDTTUN AKTUELLE SAKER KREVER SIKKERHET FOR STATOILS STEP 36 TETT PÅ STEP: Kjell Marius Auflem (fra venstre), Tone Guldbrandsen og Rolf H. Hinderaker er sentrale i Ptils oppfølging av de store endringsprosessene i Statoil. (Foto: Anne Lise Norheim) Den største operatøren på norsk sokkel arbeider nå hardt for å få kostnadene ned og effektiviteten opp. Ptil følger nøye med på at tiltakene Statoil gjennomfører, også bidrar til at sikkerheten forbedres. tatoil satte i 2014 i gang flere program for å øke effektiviteten og kutte kostnader. Ptil fører tilsyn med at forbedringsaktivitetene gjennomføres i henhold til kravene i regelverket. - Vi skal se til at Statoil gjør seg kjent med og følger opp risikoforhold gjennom aktivitetene som er en del av programmet, sier Kjell Marius Auflem, tilsynskoordinator i Ptil med ansvar for oppfølging av Statoil på sokkelen. - I tillegg er vi opptatt av at mulige sikkerhetsgevinster identifiseres og realiseres, påpeker Auflem. g P T I L 2 014 - 2 015 37 AKTUELLE SAKER LANGVARIG Ptil har gjennom flere år fulgt opp helse-, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter ved Statoils forbedringsaktiviteter. Tilsynet har særlig vært rettet mot integrasjonsprosessen og organisasjonsendringene i forbindelse med fusjonen mellom Statoil og Hydro i 2007 – og mot større forbedringsprosesser og tiltak i kjølvannet av alvorlige hendelser som brønnkontrollhendelsen på Gullfaks C og gasslekkasjen på Gullfaks B, begge i 2010. Statoil har nå samlet sine sentrale forbedringsaktiviteter i to programmer rettet mot forbedring av teknisk effektivitet (Step) og organisatorisk effektivitet (OE). Aktivitetene ble startet i 2014 og skal etter planen fortsette inn i 2016. - Step tar opp i seg en del eksisterende forbedringstiltak. Elementer av dette er derfor kjent for oss fra før, men det er også mye nytt, ikke minst det tydelige fokuset på kostnadskutt og effektivisering, sier Ptils Rolf H. Hinderaker, leder for det tverrfaglige tilsynsteamet som følger opp Statoils forbedringsaktiviteter. AMBISIØSE MÅL Ptil var tidlig ute med å etterlyse klare mål med arbeidet, også på sikkerhetsområdet. - Statoil har flere ganger uttrykt at det ikke er noe misforhold mellom å kutte kostnader og forbedre sikkerheten. Det er vel og bra, men vårt poeng er at økt sikkerhet ikke er noe som kommer av seg selv. Det må settes klare og ambisiøse mål for sikkerhetsforbedringen, understreker Auflem. - Statoil er nødt til å søke aktivt etter kontinuerlig forbedring og vurdere langsiktige konsekvenser av tiltakene de iverksetter, sier han. MEDVIRKNING Tilsynsaktiviteten med forbedringsaktivitetene i Statoil har tre hovedtema: Selskapets egen oppfølging, selskapets risikostyring og arbeidstakermedvirkning. 38 AV: MORTEN GJERSTAD Høsten 2014 så Ptil nærmere på hvordan Statoil har lagt til rette for arbeidstakermedvirkning i forbedringsaktivitetene. - Det ble tidlig klart for oss at ansattes representanter og fagforeningene var bekymret for manglende arbeidstakermedvirkning. Vi valgte å følge opp dette temaet høsten 2014. Det viste seg da at selskapets involvering av arbeidstakerne ikke var i tråd med regelverket, sier Tone Guldbrandsen fra fagområdet Arbeidsmiljø i Ptil. Ptil påpekte avviket i et brev til Statoil i januar 2015. I brevet ba Ptil om svar på hvordan avviket knyttet til mangelfull arbeidstakermedvirkning ville bli håndtert. I sin tilbakemelding opplyste Statoil at de har opprettet et nytt samarbeidsorgan, og beskrev hvordan de framover vil ivareta forholdene Ptil påpekte i brevet. STORT OG FORT - Medvirkning er viktig helt fra planleggingsstadiet for slike endringsprosesser. Hensikten med arbeidstakermedvirkning er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre at saker blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger som angår helse, miljø og sikkerhet. Medvirkning skal også gi arbeidstakerne muligheten til å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon, utdyper Guldbrandsen. - Noe av utfordringen ved arbeidstakermedvirkning i Statoils endringsaktiviteter, er at prosessene har stort omfang og at de går fort. I en slik situasjon kan det være krevende å legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, men regelverket er helt tydelig på dette området. Det er avgjørende at den som blir eksponert for risiko, får medvirke i beslutningsprosessene som har betydning for sikkerheten, understreker Guldbrandsen. følging (monitorering) av forbedringsprosjekter, både igangsatte aktiviteter og nye prosesser for å redusere kostnader og øke effektivitet. - Vi har registret at Step-programmet går svært raskt. Selskapet følger opp forbedringsprogrammene ved å bruke sine etablerte måleindikatorer for sikker og effektiv drift. I tilsynsaktiviteten har Ptil fått opplyst at selskapet valgte å ikke gjennomføre interne revisjoner og verifikasjoner av endringsarbeidet i fjor. Dette vil vi se nærmere på, sier Hinderaker. - Statoils etablerte systemer for risikostyring brukes i endringsarbeidet, men vi har foreløpig ikke sett at mulige HMS-gevinster er identifisert og realisert i gjennomføringen av programmene. ANSVARLIG LEDELSE Prosessene som nå pågår i Statoil, omfatter hele selskapet, både til havs og på land. - Ansvaret for at sikkerheten blir ivaretatt, går helt til topps i Statoil, understreker Auflem. - Det er selskapsledelsen som sitter med nøkkelen til at endringsprosessene gjennomføres på en god måte. Statoil må vise hvordan de måler effektene av forbedringstiltakene og dokumentere hvilke utslag endringene får i praksis, sier tilsynskoordinatoren. - Ledelsen må forsikre seg om at det ikke blir gjort endringer som øker risikonivået, men at løsningene de velger, er robuste, slik at resultatene på kort og lang sikt bidrar til et enda bedre sikkerhetsnivå enn i dag. Ptils oppfølging av Statoils forbedringsaktiviteter fortsetter gjennom hele 2015. l GRANSKINGAR Ptil sette i verk fire granskingar etter alvorlige hendingar i petroleumsverksemda i 2014. GASSLEKKASJE PÅ MELKØYA Lekkasje i ein pakkboks på ei pumpe førte til utslepp av gass på Statoil sitt LNG-anlegg på Melkøya i Finnmark i januar 2014. Ptil si gransking viste at hendinga hadde stort ulykkepotensial. Simuleringar i etterkant har vist at lekkasjen var på mellom 250 og 750 kilo gass, med ei lekkasjerate på mellom 0,1 og 0,3 kilo per sekund. Tenning av gassen kunne forårsaka ein eksplosjon. Denne kunne ifølge analysane ha medført to dødsfall. Ein eksplosjon kunne òg ha gitt skade på utstyr og struktur og langvarig stans av anlegget. Hydrokarbonlekkasjen på Hammerfest LNG førte ikkje til personskade eller materielle skader. OLJELEKKASJE PÅ STATFJORD C Oljelekkasjen på Statfjordfeltet skjedde under overføring av stabilisert olje frå Statfjord A til Statfjord C 26. januar 2014. Granskinga identifiserte fleire alvorlege brot på regelverket. Ingen av dei 270 personane om bord på Statfjord C blei skada, men produksjonen sto i fire dagar etter hendinga. Operatørselskapet Statoil har berekna at inntil 42 kubikkmeter stabilisert olje lakk ut i om lag 37 minutt, med ei lekkasjerate på 20,8 kilo per sekund. Det er berekna at 40 kubikkmeter olje hamna i sjøen. Ptil si gransking identifiserte seks avvik. Tre av dei gjaldt dreneringssystemet på Statfjord C. Etter granskinga ga Ptil pålegg til Statoil om å gå gjennom avvika og sette i verk nødvendige tiltak. OLJELEKKASJE PÅ ELDFISK Då dei skulle starte opp igjen etter straumstans og naudavstenging, slapp innretninga Eldfisk FTP (Field Terminal Platform) ut olje til sjø. Ptil vurderte saka som så alvorleg at det blei sett i verk gransking. Brønnhovud- og prosessinnretninga Eldfisk FTP høyrer til Eldfiskfeltet, som ligg sør i norsk del av Nordsjøen. Lekkasjen blei oppdaga og stansa tidleg om morgonen 7. august 2014. I følge informasjon frå operatørselskapet ConocoPhillips blei ein ventil ståande open under oppkøyring av anlegget, slik at 50-70 kubikkmeter stabilisert olje gjekk i havet. Rapporten frå granskinga var ikkje ferdig då Sikkerhet – status og signaler gjekk i trykken, men vil bli publisert på ptil.no ARBEIDSULYKKE PÅ MONGSTAD Ein person blei alvorleg skada i ei arbeidsulykke på Mongstad-anlegget i Hordaland 29. november 2014. Hendinga blir granska av Ptil. Ulykka skjedde i forbindelse med klargjering for vedlikehaldsarbeid på ein kompressor i krakkeranlegget på Mongstad. Under arbeidet fall ein operatør om lag tre meter ned frå ein stige og blei hardt skada. Granskinga var ikkje sluttført då denne publikasjonen gjekk i trykken. Rapporten vil bli publisert på vår nettstad. Les alle granskingsrapportane på ptil.no/granskinger INNSIKT OG OVERSIKT For Ptil er det spesielt viktig å se på Statoils egen opp- P T I L 2 014 - 2 015 39 AV: INGER ANDA AKTUELLE SAKER ANSVAR FOR STORE OG SMÅ I Norge blir noen av verdens største oljeselskaper ganske små. I Ptil plasseres alle aktører som ikke heter Statoil, i tilsynsmessig samboerskap med flere andre. Men de kommer til velfungerende hjem – og er under konstant oppsyn. er i landet domineres olje- og gassvirksomheten av Statoil, som totalt står for rundt 70 prosent av aktiviteten og 80 prosent av produksjonen på norsk sokkel. Dette betyr at tilsyn med Statoils sokkelaktivitet er eksklusivt ivaretatt i Ptil, der en stor gjeng med ansatte jobber for å føre tilsyn med den hjemlige giganten. Laget heter T-1 på internspråket. Men virksomheten på norsk sokkel foregår som kjent i regi av en rekke 40 Å VÆRE TILSYNSKOORDINATOR i Ptil kan innebære oppfølgingsansvar for noen av verdens største oljeselskaper. En faglig interessant og spennende jobb, synes Erik Hörnlund, her på tur med sønnen Simon (7). (Foto: Anne Lise Norheim) andre selskaper. For myndighetene er det like viktig å ha sikkerhetsblikket rettet mot resten av oljeselskapene – og mot rederne og boreriggene, entreprenørene og de som drifter landanleggene innen olje- og gassvirksomheten. Alt dette gjenspeiles i Ptils laginndeling. SAMMENSATT GJENG T-2 er kortnavnet på ett av lagene. Det har ansvar for å følge opp 12 av de store og små operatørselskapene som ikke er Statoil. Blant disse er den internasjonale giganten Shell, som opererer Draugen og Ormen Lange. I tillegg bor pionerselskapet ConocoPhillips under T-2taket, med sine totalt 17 innretninger på Ekofisk og Eldfisk. Her er de samboer med Goliat-utbygger Eni, Gjøa-drifter GDF Suez og den svenske funnsuksessen Lundin, som for tida hører mye på Edvard Grieg. Under samme møne finner vi tyske RWE, danske Dong og Mærsk, østerrikske OMV, kanadiske Suncor, britiske Premier og norske Rocksource. I sum en svært så sammensatt og internasjonal forsamling. P T I L 2 014 - 2 015 g 41 AKTUELLE SAKER Koordinatoren for mangfoldet heter Erik Hörnlund. Han er egentlig svensk, men norskbasert i mange år – og han kjeder seg ikke. - En faglig interessant og spennende jobb, fastslår Hörnlund. - I T-2 betyr mangfoldet at vi må forholde oss til en rekke forskjellige styringssystemer, ett for hvert av de 12 selskapene. - Arbeidsoppgavene spenner med andre ord vidt og bredt, og man får følge store prosesser gjennom flere år. Utbyggingsprosjektene jobber vi med fra før PUD, gjennom byggefasen og videre inn i drift, opplyser han. Goliat er blant utbyggingene Ptil og T-2 har fulgt siden fødselen. PUDen for Goliat ble godkjent så langt tilbake som i juni 2009, og feltet var opprinnelig planlagt med oppstart i november 2013. Slik ble det som kjent ikke. Prosjektet har møtt flere utfordringer og store forsinkelser. Plan for oppstart av Goliat, som blir det første oljefeltet i norsk del av Barentshavet, er i skrivende stund august 2015. LÆREN ETTER GOLIAT Enis utbygging i Barentshavet har krevd store ressurser også hos myndighetene de siste årene. Siden 2010 har Ptil ført tilsyn med Eni og Goliat gjennom alle faser av prosjektet, inkludert byggingen ved Hyundai-verftet i Sør-Korea. - Totalt har vi gjennomført 15 tilsyn, eller verifikasjoner, til og med 2014. I 2015 er det planlagt ytterligere tre tilsyn, forteller Hörnlund. Han har lært mye av Goliatprosessen. - Fra Ptils perspektiv vil jeg AV: ØYVIND MIDTTUN trekke fram tre områder. - Først og fremst har vi gjort noen observasjoner rundt organiseringen av et utbyggingsprosjekt av denne typen. Noen spørsmål illustrerer problemstillingene: - Hvordan sikrer operatøren god nok styring av slike prosjekter? Hvor bør grenseflaten gå mellom operatør og hovedentreprenør – med henblikk på kontraktsmodell og prosjektstyring? Bevissthet rundt ansvarsfordelingen er sentral, og erfaringene fra Goliat bør være relevante for flere. - Et annet lærepunkt i Ptil dreier seg om involvering av lisensen. Underveis i arbeidet med Eni og Goliat var vi opptatt av at Statoil som medeier ble trukket inn ved viktige milepæler. Målet var ansvarliggjøring, og å sikre at rettighetshaverne samlet sto bak viktige vurderinger og valg i prosjektet. Det slo heldig ut. - Vi har for øvrig vært opptatt av at Goliat ikke skulle reise for tidlig fra verft, og dermed ta med store mengder arbeid offshore. Eni var lydhøre overfor våre signaler, fastslår tilsynskoordinatoren - og understreker at dialogen mellom Ptil og operatørselskapet har vært god og konstruktiv gjennom hele prosessen. PRINSIPPER Spennet av faglige vurderinger i T-2 er stort, noe sammensetningen av selskaper indikerer. Og sakene kan være prinsipielle. - Temaet gjenbruk av eksisterende innretninger har den siste tida medført diskusjoner i Ptil. Vi har blant annet jobbet med spørsmål knyttet til Huldra. ConocoPhillips ønsker å bruke HVA ER TILSYN? Begrepet tilsyn, slik det brukes i petroleumsvirksomheten, er krevende å forstå og forklare. I korte trekk kan vi imidlertid si at Ptils tilsyn omfatter mye mer enn et besøk på en offshoreinnretning eller et landanlegg. Den største delen av tilsynsvirksomheten foregår i dialogen mellom Ptil og næringen – ved at vi gjennomfører revisjoner, etterspør planer, analyser, dokumentasjoner, informasjon etc. Et konkret tilsyn (revisjon) kan bestå av ett eller flere innledende 42 den gamle Statoil-innretningen på Tommeliten Alpha. Dette er en kreativ løsning som er i tråd med signaler om god ressursutnyttelse fra sentrale myndigheter og vedtak i Ospar – men det er samtidig en variant vi ikke har sett på norsk sokkel før. - Denne typen saker krever grundige vurderinger fra vår side. Den største utfordringen i slike sammenhenger er at selskapene ønsker Ptils overordnete synspunkter i god tid før de sender inn PUD-søknaden - av gode grunner. Vi må imidlertid gjøre våre vurderinger i rett rekkefølge, og verken kan eller vil forhåndskonkludere saksbehandlingen av PUDen. - Dette er en balansegang som lar seg løse, men det krever presisjon, påpeker Hörnlund. - Ptils oppdrag er å være både førerhund og vaktbikkje for virksomheten, slår han fast. l TILSYNSLAG I PTIL T-1: Statoils sokkelvirksomhet. T-2: ConocoPhillips, Shell, Eni, GDF Suez, Dong, Lundin, Suncor, Premier, RWE, Maersk, OMV og Rocksource. T-3: BP, Talisman, ExxonMobil, Total, BG, Det norske, Wintershall, Noreco, Centrica, E.ON, Idemitsu, rettighetshavere prekvalifisert som operatør og øvrige rettighetshavere. T-L: Statoil (landanlegg), Esso (landanlegg), Shell (landanlegg), Naturkraft, Gassco og Gassnova. T-F: Flyttbare boreinnretninger og boreentreprenører. T-E: Entreprenører. Sammensetningen av selskaper i T-2 og T-3 er ikke statisk. Operatørselskapene flyttes mellom de interne tilsynslagene med ujevne mellomrom for å kalibrere arbeidsomfanget med de tilgjengelige ressursene internt. møter med et selskap. I tillegg kommer ofte en verifikasjon, som kan være et offshorebesøk. De samlede funnene oppsummeres i rapporter som publiseres på Ptils nettsted Tilsyn er med andre ord helheten i kontakten mellom Ptil og tilsynsobjektene, og omfatter også granskinger og behandlingen av SUT- og samtykkesøknader. INNENFOR OG UTENFOR Fast ansatt eller innleid? Kravene om ivaretakelse av godt arbeidsmiljø og reduksjon av arbeidsmiljørisiko skal etterleves uavhengig av ansettelsesforhold. Ptil har fulgt opp bruken av innleid arbeidskraft i petroleumsvirksomheten over mange år, blant annet gjennom flere tilsynsaktiviteter. Så langt er en rekke utfordringer klarlagt. - Noe av det vi har sett, er at det kan være svakere systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet for innleide enn for fast ansatte. Manglende arbeidsmiljøkartlegginger, mindre bruk av bedriftshelsetjeneste og dårligere oppfølging av syke er eksempler på dette, sier tilsynsdirektør Sigve Knudsen i Ptil. - Det er også utfordringer knyttet til rammebetingelser, tilrettelegging, språk, styring av kompetanse og forståelse av risiko, påpeker han. - Dessuten er det grunn til å tro at innleide arbeidstakere står mer på sidelinjen når det gjelder arbeidstakermedvirkning og vernetjeneste. INNLEIE ER LOV Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, uten tidsbegrensning. På bestemte vilkår kan en arbeidstaker likevel ansettes eller leies inn midlertidig. Retten til et godt arbeidsmiljø og kravene til forebygging av sykdom og arbeidsrelaterte skader gjelder uansett. I petroleumsvirksomheten er innleie mest aktuelt i perioder med høy aktivitet og stort behov for ekstra personell. - I vår oppfølging er vi opptatt av å se på hvordan rammebetingelser påvirker risiko og risikohåndtering, og hvordan aktørene arbeider både selvstendig og sammen for å utvikle rammebetingelser som kan bidra til redusert risiko, sier Eva Hølmebakk fra Ptils fagområde for Arbeidsmiljø. - Vi har blant annet sett på hvordan eventuelle negative konsekvenser av rammebetingelser gitt i kontrakter med ISO-entreprenører, blir vurdert og fulgt opp av aktørene. - Det har vist seg at ISO-fagene har en rekke karakteristika når det gjelder risikoeksponering og rammebetingelser som kan være utfordrende å styre for å oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier hun. ISO TAR ANSVAR - Tilsyn med innleid arbeidskraft har blitt adressert sammen med andre tema, enten på gruppenivå, for eksempel ISO-fagene på et anlegg, eller i forbindelse med andre tema, som operatørers oppfølging av entreprenører og underleverandører, påpeker Hølmebakk. - Vi opplever at HMS-ansvaret og oppfølgingen av innleide arbeidstakere stort sett fungerer godt blant de store ISO-leverandørene i petroleumsindustrien. Mange av dem har lært god HMS-styring, og dette er viktig i forhold til kontrakter med operatører og de store entreprenørene. Arbeidet er utført i samarbeid med forskningsmiljøene ved NTNU, Forskningsstiftelsen FAFO og Safetec. Konklusjonene ble lagt fram i form av en rapport i midten av februar 2015*. - I takt med endringene i petrolumsnæringen reises det mange nye spørsmål og utfordringer knyttet til bruk av innleid arbeidskraft, poengterer Knudsen. - Dette er spørsmål av typen: Hvilke konsekvenser får kostnadspress, effektiviseringskrav, kutt og nedbemanninger i leverandørsjiktet for bruken av innleid arbeidskraft? Hva betyr økte drift- og vedlikeholdskostnader og kanskje større svingninger i arbeidskraftbehov? Blir det nye måter å organisere arbeidet på? Endres rammebetingelsene? Vil bruken av innleid arbeidskraft øke? Og i sum; hvordan vil dette påvirke sikkerhet og arbeidsmiljørisiko? Knudsen lover at Ptil fortsatt skal prioritere dette arbeidet – og jobbe for å få svar på spørsmålene. l NYE SPØRSMÅL De siste årene har Ptil, sammen med Arbeidstilsynet, jobbet med å få bedre oversikt over omfang og bruk av innleide i verftsindustrien og petroleumsnæringen, og hvordan disse arbeidstakerne følges opp på HMS-området. En viktig del av prosjektet har vært å vurdere om risikoforhold og styringen av arbeidsmiljø og personskaderisiko er annerledes for fast ansatte enn for innleid personell. EVA HØLMEBAKK - Retten til et godt arbeidsmiljø og kravene til forebygging av sykdom og arbeidsrelaterte skader gjelder uansett. * Rapporten kan leses på ptil.no. P T I L 2 014 - 2 015 43 AKTUELLE SAKER AV: THOR GUNNAR DAHLE AV: THOR GUNNAR DAHLE PTILS UKJENTE ALIAS Navnet kan bedra. Tilsyn er kanskje Ptils mest synlige og sentrale oppgave, men visste du at vi også er et direktorat? Da Oljedirektoratet ble delt i 2004, ble Petroleumstilsynet navnet på den nye etaten som skulle ivareta sikkerhet og arbeidsmiljø i den norske petroleumsvirksomheten. Naturlig valg, siden tilsyn er en sentral oppgave for oss. Samtidig er vi altså et direktorat. Direktoratsfunksjonen betyr at Ptil også har en faglig rolle, i tillegg til oppgaver som såkalt iverksetter. FAGORGAN Ptils faglige forpliktelser innebærer å være faglig rådgiver for departementet, i tillegg til rollen som kompetanseorgan for petroleumssektoren, andre myndigheter og allmennheten. Direktorater og andre statlige etater er ikke politiske organer, men fagorganer som skal iverksette vedtatt politikk innenfor sine respektive områder. For Ptils del betyr dette at vi forholder oss til føringer fra departementet som blant annet kommer til uttrykk i det årlige tildelingsbrevet. Styringssignalene vi mottar fra departementet, er normalt av overordnet karakter. Dette gir Ptil et visst spillerom i forhold til hvordan signalene iverksettes. Vi kan selv langt på vei prioritere, planlegge og gjennomføre tilsynsoppgavene - og bruke nødvendige, formelle virkemidler overfor de ansvarlige selskapene. 44 KUNNSKAPSFORVALTNING Når Ptil gir faglige råd til departementet, er dette blant annet knyttet til arbeid med lover og overordnede forskrifter, anbefalinger i forbindelse med behandling av PUDer og tildeling av utvinningstillatelser. Ptil forvalter en betydelig kunnskapsmengde - både i kraft av kompetansen våre fagfolk har og gjennom kunnskapen vi innhenter gjennom tilsyn. Å formidle denne kunnskapen til alle berørte parter i petroleumsvirksomheten, ser vi som et viktig bidrag til å opprettholde og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø. De årlige RNNP-rapportene er et sentralt verktøy i kunnskapsformidlingen. I tillegg til å samle en stor datamengde om sikkerhetsrisiko, medvirker RNNP til å skape et objektivt og helhetlig risikobilde for næringen. En felles risikoforståelse i industrien, hos myndighetene og arbeidstakerne skaper godt grunnlag for målrettet og konstruktivt arbeid for å oppnå forbedringer. Andre bidrag til kunnskapsformidlingen er faglige møter som Ptil arrangerer, samt erfaringsdelingen som skjer gjennom publisering av granskingsrapporter, tilsynsrapporter og lignende på vårt nettsted. l AV: EILEEN BRUNDTLAND PTIL STÅR FAST PÅ PRAKSIS Ptil har vore kritisert for å ikkje melda alvorlege regelverksbrot til politiet. Tilsynet fastheld at den viktigaste oppgåva for Ptil er å legga premissar for og følgja opp at verksemda blir driven forsvarleg. Det er vanleg praksis at Ptil varslar politiet ved alvorlege hendingar i petroleumsverksemda. Samstundes meiner tilsynet at andre verkemiddel enn å formelt melda saker til politiet er meir effektive for å følgja opp at petroleumsindustrien driv verksemda i tråd med regelverket. - I situasjonar der me avdekker så alvorlege brot på regelverket at det krev direkte handling for å ta vare på sikkerheita, er pålegg om stenging av verksemda eit svært effektivt verkemiddel, seier Anne Vatten i Ptil. - Dette er eit verkemiddel Ptil sjølv rår over, understrekar Vatten, som er direktør for Juss og rammevilkår. KRITIKK FRÅ BUSCH På eit seminar om miljøkriminalitet hausten 2014 kritiserte riksadvokat Tor Aksel Busch tilsynet sin praksis. Han la fram eit ønske om at Ptil seinkar terskelen for å melda regelverksbrot til politiet. - Målet med Ptil sin verkemiddelbruk er ikkje å straffa næringa, men å sørga for at selskapa set i verk tiltak som gjer at dei held seg innanfor krava i regelverket. Dette er det viktigaste for oss, fastheld Vatten. - Bruk av verkemiddel er ikkje eit mål i seg sjølv, og vi treng heller ikkje å bruka sterkare verkemiddel enn det som må til for å oppnå formålet, understrekar ho. Vatten ser likevel ikkje bort frå at regelverksbrot som blir avdekka gjennom tilsyn, i større grad kan bli meldt til politiet framover. - Vi er alltid opne for å diskutera arbeidsmetodane våre, og praksisen på dette området er blant sakene vi vil ta opp i Ptil sitt samarbeidsmøte med politiet i 2015, seier Vatten. l AV: MORTEN GJERSTAD LYKKELEG LANDGANG I 2014 var det ti år sidan Ptil fekk tilsynsansvar for landanlegga i petroleumsverksemda. Læring og etablering av eit felles regelverk har vore avgjerande for god integrasjon mellom hav og land. Då Ptil blei oppretta 1. januar 2004, overtok den nye etaten òg tilsynsansvaret for dei åtte petroleumsanlegga på land. Fram til då var ansvaret delt mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet. - Omlegginga førte til endringar, mellom anna for regelverket, fortel sjefingeniør Einar Ravnås i Ptil. - Det som var relevant i regelverket for verksemda til havs, blei nå gjort gjeldande på landanlegga. Vi laga ei heilt ny teknisk retta forskrift, som i stor grad bygde på dei tidligare forskriftene for landanlegga, men som var utarbeida i tråd med regelverksfilosofien som ligg til grunn for Ptil sine forskrifter, seier han. - Den nye forskrifta blei oversiktleg og kortfatta, men med mange tilvisingar til landforskriftene. Det var eit klart mål at nytt regelverk ikkje utilsikta skulle påføra anlegga ekstra kostnader. Dermed blei det ikkje nokon brå kursendring for å kunna etterleva regelverkskrava, fortel Ravnås, som har vore sentral i Ptil si oppfølging av landanlegg heilt sidan 2004. TILLIT Gjensidig tillit er ein grunnpilar i Ptil si myndigheitsutøving. Ravnås fastslår at tillit ikkje er noko som kjem av seg sjølv, men som må byggast over tid - som eit resultat av god og konstruktiv dialog. - Vi fekk på plass god kommunikasjon mellom Ptil og landanlegga. Dermed var det gode føresetnader for målretta arbeid med å vedlikehalda og vidareutvikla eit godt sikkerheitsnivå på anlegga, fastslår Ravnås. LÆRING Landanlegga skil seg frå innretningane til havs på mange vis. Blant anna er produksjonsprosessane meir komplekse, og anlegga er mykje større målt i areal. - Etter ti år med tilsyn sit vi med mykje kunnskap om anlegga. Vi har god oversikt over korleis dei har utvikla seg dei siste åra og kva som er dei største utfordringane. - Vi ser òg at både tekniske krav og styringssystema på landanlegg og innretningar til havs er blitt meir like kvarandre, og ofte er identiske. Landanlegga har lært av offshoreverksemda - og omvendt. Erfaringar og ny kunnskap går begge veier. Ravnås viser til at det er oppnådd god erfaringsoverføring på tvers av anlegga, blant anna gjennom L-8, kor leiarane for kvart av dei åtte anlegga møtest. Ptil bidrog saman med Norsk Industri til å etablera denne gruppa, som representerte eit nytt innslag i verksemda. RISIKO Trass gjennomgåande positiv utvikling, skjer det alvorlige hendingar også på landanlegga. Fleire av dei har blitt granska av Ptil. - På ein del anlegg føregår det modifikasjonsarbeid med høgt risikopotensial, samtidig med pågåande drift. Likevel er ikkje landanlegga samla sett meir utsette for alvorlige hendingar enn innretningar til havs, seier Ravnås. - Men landanlegga må vera meir målretta for å læra av hendingar. Dette blir eit viktig tema i Ptil si vidare oppfølging. l EINAR RAVNÅS - Etter ti år med tilsyn sit vi med mykje kunnskap om anlegga. Vi har god oversikt over korleis dei har utvikla seg dei siste åra og kva som er dei største utfordringane. SØKELYS PÅ SIKRING Et skjerpet trusselbilde setter søkelys på Ptils ansvar for å føre tilsyn med industriens beredskap mot terror og bevisste anslag. Økningen i IKT-angrep gir god grunn til å være ekstra på vakt. - Det siste året har vi sett en skjerpet terrortrussel mot Norge, blant annet gjennom omfattende, målrettede angrep mot IKTsystemer i norske petroleums- og energibedrifter, sier fagleder for Logistikk og beredskap i Ptil, Svein Anders Eriksson. SÅRBART Målrettede angrep er skreddersydde kampanjer mot en spesifikk bedrift, hvor angriper retter seg mot nøkkelpersoner eller systemer i bedriften og gjør omfattende undersøkelser på forhånd. Angrepene kan ha til hensikt å hente ut informasjon, etablere fotfeste i datasystemer og i ytterste konsekvens få kontroll over styringssystemer. - Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har i samarbeid med Ptil bedt en rekke aktører i petroleumsvirksomheten om å sjekke ut hvorvidt de er rammet av angrep. Hensikten er å få ut mer informasjon og eventuelt bistå selskaper, sier Eriksson. - Angrepene har vist at næringen må jobbe målbevisst for å etablere en god sikringskultur og kontinuerlig se til at barrierer er relevante, effektive og robuste, understreker han. MANDAT Ptil ble for to år siden delegert myndighetsansvar for petroleumslovens § 9-3, Beredskap mot bevisste anslag. Vi fører gjennom dette mandatet tilsyn med at rettighetshaverne i petroleumsvirksomheten iverksetter og opprettholder sikringstiltak for å hindre bevisste anslag mot innretninger og landanlegg, og at de til enhver tid har beredskapsplaner for slike anslag. - Ptil har gjennomført en rekke tilsynsaktiviteter på området de siste to årene, forteller Eriksson. - For oss som tilsynsmyndighet er det viktig å ha en overordnet beskrivelse av hvilke barrierer som er etablert, hvilke krav til ytelse som er satt for barrierene og hvilke forutsetninger og vurderinger som er lagt til grunn. Ptil inviterer våren 2015 til en fagdag for sikringsansvarlige i petroleumsvirksomheten. Her står erfaringsoverføring mellom næringen og myndighetene sentralt. l P T I L 2 014 - 2 015 45 AV: ØYVIND MIDTTUN AKTUELLE SAKER KONTINUERLIG KOORDINERING - Regelverket er selve fundamentet for det høye sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet, fastslår Ptils nye regelverkskoordinator, Hilda Kjeldstad. Selv om struktur og grunnprinsipper ligger fast, er regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i stadig endring. - Den videre utviklingen av regelverket kan være avgjørende for om vi klarer å få ytterligere reduksjon av risiko og forbedring av sikkerheten, sier regelverkskoordinator Hilda Kjeldstad, som 1. januar 2015 tok over jobben med å lede og samordne regelverksarbeidet i Ptil. - Regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er ikke bare et juridisk rammeverk, men skal tjene et formål. Det skal være et hensiktsmessig verktøy for å oppnå kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået, og et redskap for myndighetenes tilsyn og håndtering, understreker hun. g g REGELVERKET SKAL VÆRE ET HENSIKTSMESSIG VERKTØY for å oppnå kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået, og et redskap for myndighetenes tilsyn og håndtering, sier Hilda Kjeldstad. Første januar 2015 overtok hun ansvaret for å lede og samordne regelverksarbeidet i Ptil. (Foto: Vegard Breie) 46 P T I L 2 014 - 2 015 47 AKTUELLE SAKER LÆRING Regelverket vi har i petroleumsvirksomheten i dag, er resultat av en lang rekke forbedringer og reformer helt siden aktiviteten startet på norsk sokkel på 1960-tallet. Læring av hendelser har vært en kjerne i regelverksutviklingen i alle disse årene. Katastrofen med flotellet Alexander L. Kielland 27. mars 1980, hvor 123 mennesker omkom, førte til omfattende endringer av både regelverket og tilsynsordningen i Norge. Kielland-katastrofen var blant annet avgjørende for arbeidet med den nye petroleumsloven som trådte i kraft i 1985 - og for innføringen av internkontrollprinsippet i virksomheten. - Også i dag bygger mange av de viktige regelverksendringene på læring fra ulykker og alvorlige hendelser, poengterer Kjeldstad, som har arbeidet i Ptil siden 2004, både som jurist og tilsynskoordinator. - Ptils forslag til endringer i regelverket for livbåter bygger på læring fra det mislykkede testdroppet på Veslefrikkfeltet i 2005 og på forbedringsarbeidet som har pågått i næringen etter hendelsen. - Etter samme mønster er Ptils forslag til regelverksendringer for avlastningsboring basert på læring fra Deepwater Horizon-katastrofen i Mexicogolfen i 2010, sier hun. Den siste, store regelverksreformen i Norge trådte i kraft i 2011, ved innføringen av et helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på land. BALANSEGANG Utviklingen av regelverket foregår i nært samarbeid med partene i næringen. I dette arbeidet er Regelverksforum en sentral SAMSPILL Regelverket er selve fundamentet for det høye sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Den videre utviklingen av regelverket kan være avgjørende for om vi klarer å få til fortsatt risikoreduksjon og forbedring av sikkerheten. - Men vi får det ikke til uten at partene støtter opp - både direkte, ved etterlevelse av kravene, og indirekte gjennom arbeidet med bransjestandarder. - Forutsigbarhet er også et nøkkelord; Ptil er svært opptatt av dette. Ansvarsfordeling er et kjernebegrep. Hver enkelt aktør må ta det ansvaret man sitter med i henhold til regelverket. - Dagens regelverk er robust og hensiktsmessig. Slik vi ser det, er det ikke behov for de store strukturelle endringene i regelverket per i dag. Dette bekreftet også Engen-utvalget i sin rapport, sier Kjeldstad, og refererer til ekspertgruppen ledet av UiSprofessor Ole Andreas Engen. På oppdrag fra Arbeidsdepartementet foretok utvalget en grundig gjennomgang av tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet. Rapporten ble lagt fram i august 2013, og konkluderte med at det norske reguleringsregimet fungerer bra. - Dette stemmer overens med vår oppfatning. Vi har et formåls- og risikobasert regelverk med vekt på funksjonskrav, og disse prinsippene anses som velfungerende. Overordnet sett opplever vi at partene er godt fornøyd med regelverket, sier Kjeldstad. TIL VURDERING Høsten 2014 fikk Ptil gjennomført en kartlegging av ulike metodiske verktøy innenfor samfunnsøkonomiske analyser, kombinert med en vurdering av hvordan verktøyene kan passe inn i tilsynets arbeid. - Som myndighet har vi lang erfaring med økonomiske konsekvensanalyser som del av vurderingsgrunnlaget ved innføring av nye og endrede regler, sier Anne Vatten, direktør for Juss og rammevilkår i Ptil. - Men konsekvensanalysene vi har benyttet, er i hovedsak av kvalitativ art. Derfor er det viktig å få et oppdatert og tydelig bilde av hvordan andre økonomiske analyser kan brukes i forbindelse med introduksjon av nye og endrede regler, påpeker Vatten. - Rapporten fra kartleggingen er til vurdering hos oss, og vi vil jobbe videre med analysemodellene i 2015. STANDARDISERING - Videreutviklingen av et godt sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten er et felles ansvar. Det er derfor avgjørende at næringen kjenner regelverket og støtter opp om grunnprinsippene, påpeker hun. - Forutsetningen for å kunne fortsette med funksjonsbasert regulering, er utvikling og videreutvikling av standarder og normer som regelverket kan vise til. Hvis dette arbeidet forvitrer, faller fundamentet for funksjonsbasert tilnærming bort. - Det er ellers et bærende prinsipp i Norge at selskapene må ta i bruk ny kunnskap og sikre kontinuerlig utvikling og forbedring av sikkerhetsnivået. Dette er ikke bare en forventning; det er et krav fra Ptils side, fastslår Kjeldstad. - Dersom vi ser at aktører i næringen ikke etterlever regelverket, må vi vurdere behovet for å tydeliggjøre kravene. Å godta svekket sikkerhet, er ikke et alternativ. l STØDIG KØ FOR SUT Fem nye flyttbare innretningar fekk samsvarsfråsegn (SUT) i 2014. Nivået ser ut til å halda seg stabilt i 2015. Dei siste åra har ei lang rekke flyttbare innretningar fått SUT frå Ptil. Då Maersk Drilling fekk fråsegn for boreinnretninga Maersk Interceptor i desember 2014, sigla riggen inn som nummer 56 på lista over flyttbare innretningar som har fått grønt lys for arbeid på norsk sokkel sidan SUTordninga starta tidleg på 2000-talet. Søknaden frå Maersk Drilling var den femte og siste som Ptil handsama i 2014. Tilsynskoordinator Odd Rune Skilbrei, som har lang erfaring med oppfølging av flyttbare innretningar, fortel at fleire riggar er på veg inneverande år. - Talet på nye SUTar vil være nokonlunde likt i 2015 som året før. Ptil har god oversikt over nybygg som er kontraherte for norsk sokkel, og vi har ikkje fått melding om kanselleringar, seier Skilbrei. Dei aller fleste innretningar som har søkt SUT dei siste åra, har vore nybygg – og har dermed entra norsk sokkel rett frå verft. I 2014 var det berre éin av nykommarane som hadde anna fartstid då SUTsøknaden blei handsama. Sjølv om mange nye riggar har kome inn på norsk sokkel dei siste åra, har det samla talet halde seg stabilt. Hovudårsaka til dette er bremsinga i riggmarknaden, der fleire riggar er tatt ut av arbeid eller har fått oppdrag utanfor norsk sokkel. For oppdatert oversikt over innretningar med SUT, sjå ptil.no/SUT. KORT OM SUT ALLTID FOR HÅNDEN Regelverket er lett tilgjengelig på www.ptil.no/regelverk Her finner du elektronisk versjon av forskriftene, veiledninger til forskriftene, fortolkninger, oversikt over høringer, vedtatte regelverksendringer og lenker til standarder. Statistikken viser at Ptils regelverkssider har cirka 10 000 treff hver måned. Nettsidene er tilpasset mobil og nettbrett, som betyr at brukerne våre i praksis alltid har tilgang til regelverket. Ei samsvarsfråsegn (SUT) frå Ptil uttrykkjer lit til at petroleumsverksemd kan gjennomførast med innretninga innanfor rammene i regelverket. Målet med SUT-ordninga er blant anna å tydeliggjera ansvarsfordelinga mellom operatør og driftsentreprenør/reiar. INNRETNINGAR SOM FEKK SUT I 2014 (reiar i parentes): l West Linus (North Atlantic Drilling) l Maersk Intrepid (Maersk Drilling) l Rowan Viking (Rowan Norway Ltd) l Petrojarl Knarr FPSO (Teekay) l Maersk Interceptor (Maersk Drilling) Også i dag bygger mange av de viktige regelverksendringene på læring fra ulykker og alvorlige hendelser. “ “ 48 arena. Her møtes representanter for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene flere ganger i året, og det er ofte her regelverksendringer initieres. - Forumet sikrer bred forankring og medvirkning. Vi opplever at samarbeidet mellom partene fungerer godt. Det er ikke alltid enighet, men slik vil det være. Partene har ulike ståsted og meninger. Møtene preges likevel av åpenhet og forståelse for hverandres roller, sier Kjeldstad. - Ett eksempel på uenighet gjelder forholdet mellom funksjonskrav og spesifikke krav på arbeidsmiljøområdet. Arbeidstakere ønsker mer spesifikke krav enn arbeidsgiverne. Men når partene er uenige, er det Ptils oppgave som regelverkseier å forsøke å balansere og ta hensyn til partenes interesser. P T I L 2 014 - 2 015 49 AKTUELLE SAKER AV: THOR GUNNAR DAHLE 1 forvaltningsområde, altså petroleumsverksemda til havs og på land, understrekar Halvorsen. - Produsent, representant, importør og distributør har ansvar og 3 4 5 OPPLAG Norsk: 7 500 Engelsk: 2 000 PAPIR Omslag: Courius Metallic Super Gold, 300 gram Materie: Multidesign, 150 gram TRYKK Kai Hansen 6 7 Redaksjonen for Sikkerhet – status og signaler ble avsluttet 15. februar 2015. Publikasjonen ble utgitt 25. februar 2015 SIKKER SENFASE Felt, innretninger og anlegg i senfase skal drives forsvarlig og i samsvar med regelverket. NORD Petroleumsvirksomhet i nordlige farvann av norsk sokkel skal foregå forsvarlig og ivareta sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske verdier. LEDELSESANSVAR Ledelsen i selskapene skal sørge for å opprettholde og videreutvikle et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet også under endrede rammebetingelser, og sikre samarbeid mellom aktører og partene for å løse felles utfordringer. BARRIERER Operasjonelle, organisatoriske og tekniske barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte, slik at risiko reduseres så langt som mulig. Mer informasjon om Ptils hovedprioriteringer for 2015 finner du på ptil.no/hp EDP 8 AIN PR 2015 IO R IT 22015 015 RIORI OV SA M HAV OG LAND - Ptil overvakar vårt plikter etter krava i det harmoniserte EØS-regelverket - medan kjøpar, eigar og brukar har ansvar for å sjå til at produktet er sikkert for den bruken det er meint for, forklarer ho. Ptil deltar aktivt i utviklinga av ein god modell for marknadsovervaking. Dette skjer i samarbeid med andre myndigheiter. Målet er å bli einige om prinsipp for samarbeid og framgangsmåtar for oppfølging i kvart land og over landegrenser. Marknadsovervaking må sjåast i samanheng med løysningar på europeisk nivå. Der er den myndigheita som har initiert ei sak, som handterer denne og prøver å løysa saka på europeisk nivå - i samarbeid med ansvarlige myndigheiter i andre land. Nasjonalt er det etablert eit industrinettverk med medlemmer frå tilsynsetatar som er tungt inne i overvaking av produkt som blir selt til næringslivet. Dette nettverket blir leia av Ptil. l REDAKSJON 1. Inger Anda (sjefredaktør) 2. Øyvind Midttun (redaktør) 3. Eileen Brundtland 4. Thor Gunnar Dahle 5. Morten Gjerstad 6. Janne-Beth Carlsen N’Jai (grafisk formgiver) 7. Gunlaug Leirvik (redaksjonssekretær) 8. Margrethe Hervik (distribusjon) GER H EØS-avtala inneheld ei rekke reglar som skal sikra at prinsippet om fri flyt av varer blir etterlevd. For å redusera risikoen for handelshindringar, og for at konkurransevilkåra skal bli mest mulig like, er det eit mål å harmonisera regelverkskrava for varer i alle EØS-landa. Prosjektleiar Linda Halvorsen i Ptil har EU og marknadsovervaking som spesialområde. Overvakinga betyr i dette høvet å følgja opp at produkt på den norske marknaden er sikre og tilfredsstiller EØS-krava. Det finst krav om marknadsovervaking i regelverk for blant anna maskinar, utstyr og system for bruk i eksplosjonsfarlege område, elektrisk utstyr og personleg verneutstyr. 2 TERIN Prinsippet om fri flyt av varer står sentralt i EØS. Det er difor ei oppgåve for Ptil å overvaka at produkta i den norske petroleumsverksemda er sikre og ikkje strir mot krava i EØS-regelverket. PTILS HOVEDPRIORITERINGER 2015 IES P MED BLIKK PÅ MARKNADEN ANSVARLIG UTGIVER Petroleumstilsynet Professor Olav Hanssens vei 10 Postboks 599 NO-4003 Stavanger Telefon: 51 87 32 00 E-post: [email protected] Nettsted: www.ptil.no ISSN: 1890-4483
© Copyright 2024