Ungdomssamling, teoridel(2 6 9 8kb)

Confidential
Sunnhordland Skyttersamlag Ungdomssamling
7 og 8 mars 2015
Fikse og Sandeid
Confidential
Mål for opplegget
– Bli del av et skyttermiljø der en fokuserer på å ha det moro og gjennom dette
bedre egne prestasjoner
– Fokus på å bedre egen fysiske form.
– Gjennom instruksjon og teoretisk informasjon bli bedre rustet til skyte sesongen
2015
– Foreldre/foresatte skal få tilstrekkelig med grunnopplæring til å bidra som trenere
etter samlingen
I sum tror vi dette vil synliggjøre og fremme skytesporten
i hele regionen.
Confidential
Hva skal vi lære disse dagene
•
Teoridel
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Grunnprinsipper Skyteteknisk (skytestillinger, sikting, avtrekk)
Fysisk form/ kosthold hvorfor er dette viktig i skyting
Etablering av treningsopplegg for vinteren
Føring av treningsdagbok
Første innføring i konkurangse forberedelse, autogen trening hva er det.
Utarbeidelse av arbeidsoppgaver (individuelt tilpasset den enkelte)
Innføring i sjekk og vedlikehald av våpen
Feltskyting, innskyting og nullpunkt etablering av sikte.
Innføring i konkurangse forberedelse
Skotreddhet hvordan jobbe seg ut av dette
Konkurangse forberedelse og definering av arbeidsoppgaver
Confidential
•
•
Skyteteknisk
• Praktisk individuell tilpassing av utstyr (reim, påkledning, hullkorn, diopter, avtrekkers plassering
og avtrekkets vekt)
• Skyteteknisk praksis (skytestillinger, sikting, avtrekk) individuell oppfølging
Skyting
• Veiledning og stillingsinstruksjon
• Feltskyting
• Innskyting
• Merking av nullpunkt på sikte
Confidential
Teoridel 1
• Grunnprinsipper skytestillinger
• Sikting
• Avtrekk
• Fysisk form og kosthold
• Etablering av treningsopplegg
• Føring av treningsdagbok
Liggende
ovenfra
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3A
Liggende fra høyre
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1999
Skytestillinger
TS 4-3B
Merk:
Vinkelen mellom
underarm og underlag
(horisontalplanet) skal
være minst 30 grader
Liggende forfra
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1999
Skytestillinger
TS 4-3C
Knestående fra
høyre
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3D
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3E
Knestående forfra
Knestående
ovenfra
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3F
Plassering av
hælen
Hælen plassert
ut på høyre skinke
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1999
Skytestillinger
TS 4-3P1
Hælen plassert
midt i baken
Bruk av pølle
Skråstilt sko
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1999
Skytestillinger
TS 4-3P2
Fra siden
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3G
Stående fra høyre
Stående forfra
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3H
Stødige
grepsfaktorer
•
•
•
•
•
•
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3I
Venstre arm og hånd
Høyre arm og hånd
Kolbens plassering i skulderen
Hodets plassering
Pusting
Avslapping
Bruk av reim - regler
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3J
• Reimen skal være festet foran og bak
under skyting. (Visse unntak for AG-3)
• Maksimal bredde 30 mm,
maksimalt 2
reimklemmer
• Fremre reimfeste brukt som håndstopper
er tillatt
• Det skal ikke være kontakt mellom
skjeftet og reima bak håndleddet
Reimens oppgave
•
•
•
•
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Skytestillinger
TS 4-3K
Hjelpemiddel for god avslapping
Holder geværet i skulderen
Holder geværet riktig i skytestillingen
Holder geværet støtt
Hovedprinsipper i liggende
skyting.
•
•
•
•
•
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert oktober 1997
Skytestillinger.
TS4 - 3L.
Kroppen utstrakt, 15 - 25 grader på skrå
Venstre hånd, albue, side og ben danner en rett linje
Ryggraden er rett og skuldrene danner en ”T” på denne
Høyre kne trekkes opp, kroppstyngden på venstre hofte
Vinkelen mellom underarm og underlag er minst 30
grader
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert oktober 1997
Skytestillinger.
TS4 - 3M.
Hovedprinsipper i knestående
skyting
•
•
•
•
•
45 grader til høyre for skyteretningen
Venstre legg mest mulig loddrett, ikke tilbaketrukket
Venstre fot parallell med høyre lår
Venstre albue maks. 10 cm foran eller bak kneet
Høyre hæl rett eller vris innover.
(Ved bruk
av pølle kan ikke foten legges mer enn 45 grader
Pølle: Maks. lengde 25 cm, maks. diameter 18 cm, ikke fast form
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert oktober 1997
Skytestillinger.
TS4 - 3N.
Hovedprinsipper i stående skyting.
•
•
•
•
Stillingen skal bygge på skjelettet.
Føttene 90 grader på skyteretningen.
Ca. skulderbredde mellom føttene.
Roter overkroppen mot skyteretningen,
ikke hoftene, bøy ryggen bakover.
• Venstre albue støttes mot kroppen.
• Kroppsvekten lik på begge ben eller
hovedtyngden på venstre ben.
• Hodets stilling rett.
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert Oktober 1998.
Skytestillinger.
TS 4-3O
Skytterens egenspredning
•
•
•
•
•
•
Siktefeil
Avtrekksfeil
Kanting
Ulike rekylopptak
Feil skytestilling
Ulike fysiske og psykiske påvirkninger
Ferdigstilling
Liggende
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1999
Skytestillinger
TS 4-3Q
Knestående
Oversiden av kolben
under armhulenivå
Kolben i bakken
Fullt grep om kolbehalsen (ingen fingre i avtrekkerbøylen), våpnet ladet og
forskriftsmessig sikret. Ved vanlig ILDkommando skal denne stillingen være
inntatt på kommando KLAR.
SIKTING
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert November 1997
Sikte / sikteteknikk.
TS 6 - 3A.
1. Hold hodet rett
2. Hold våpnet rett
3. Hullkornet med kornbeskytter
midt i diopterhullet
4. Blinken midt i hullkornet
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert November 1997
Sikte / sikteteknikk.
TS 6 - 3B.
Helling av våpnet
(1,5m skive - 300m)
Våpnet holdes rett
Kjernelinj
ens
retning
ved:
Våpnet hellet 5 °
5 grader
10 grader
Treffpunkt når
våpnet holdes
8
9
Våpnet hellet 10 °
Treffpunkt når
våpnet helles
10 grader
Treffpunkt når
våpnet helles
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert November 1997
Sikte / sikteteknikk.
TS 6 - 3C.
Valg av hullkorn
Formel
Hullkornstørrelsen =
Sikteblinken i cm x 2 X Sikteavstand i cm
Skyteavstand i m.
Merk:
Formelen er en norm - Skytteren må
selv TESTE forskjellige hullkorn for
å finne fram til de som gir best
resultat.
Godstykkelsen på hullkornet bør
være ca ¼ av hullkornets diameter.
Eksempler
SikteSkyte- Sikteblink Hullkorn
avstand avstand diameter størrelse
98cm
200m
40cm x 2 Ca 4,0 mm
91cm
200m
40cm x 2 Ca 3,6 mm
98cm
100m
24cm x 2 Ca 4,7 mm
91cm
100m
24cm x 2 Ca 4,4 mm
På 100m vil det være normalt å redusere
hullkornstørrelsen noe i forhold til
eksemplet i tabellen ovenfor.
Siktemidlene - korrekt
siktebilde.
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Sikte / sikteteknikk.
TS 6-3D.
Siktelinje
Forsikte
Diopter
Skive
Siktebilde gjennom diopteret
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk
TS 5-3A1
Avtrekk - pressmetoden
(”Ubevisst avtrekk”)
• Trykkpunkt
• Kontrolltrykk
• Trykkøkning
• Ettertrykk
med avtrekk
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk
TS 5-3A2
Avtrekk - klippmetoden
(”Bevisst avtrekk”)
• Trykkpunkt
• Kontrolltrykk
• Klippavtrekk
• Ettertrykk
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk.
TS 5-3B.
Avtrekk – pusteteknikk
Avtrekkerens
plassering.
Koordinering av
avtrekk og pusting.
Treffbilde Høydespredning.
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk.
TS 5-3C1.
• Unøyaktig høydesentrering av blinken i
hullkornet.
• Holder ikke pusten under avtrekket.
• Ulik luftmengde i lungene fra skudd til skudd.
• For lav stilling.
• Kolben for løst festet i skuldergropen/sig i
stillingen.
• Varierende grep med venstre hånd fra skudd til
skudd.
• Unøyaktig høydesentrering gjennom hullet i
diopteret.
Håndbok for samlagsinstruktøren.
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997.
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk.
TS 5-3C2.
Treffbilde - Sidespredning.
• Unøyaktig sidesentrering av blinken i
hullkornet.
• Varierende kanting av geværet fra skudd til
skudd.
• Dårlig holding. (spesielt knestående)
• Unøyaktig sidesentrering gjennom
diopterhullet.
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk
TS 5-3C3
Treffbilde - Ned til venstre.
• Våpnet kantes til venstre.
• Rekylen møtes med høyre skulder /
hånd. Når rekylen møtes med høyre
skulder vil dette også kunne gi treffpunkt
opp til venstre.
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk
TS 5-3C4
Treffbilde - Ned til høyre.
• Våpnet kantes til høyre.
• Nappavtrekk.
Avtrekksteknikk (1)
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk
TS 5-3D1
Riktig
Feil
Bevisst avtrekk med fortrykk
Bevisst avtrekk uten fortrykk
Avfyring
Trykkpunkt
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Trykkpunktmotstand
Trykkpunktmotstand
Avfyring
Trykkpunkt
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Avtrekksteknikk (2)
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1997
Pusting / Avtrekk
TS 5-3D2
Riktig
Feil
Ubevisst avtrekk
med trykkpunktavtrekk
Bevisst avtrekk,
svekkelse av fortrykket
Avfyring
Trykkpunkt
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Trykkpunktmotstand
Trykkpunktmotstand
Avfyring
Trykkpunkt
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Avtrekksteknikk (3)
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1998
Pusting / Avtrekk
TS 5-3D3
Riktig
Feil
Bevisst avtrekk
med pulsering
Bevisst avtrekk,
avtrekkeren rives med
Avfyring
Trykkpunkt
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Trykkpunktmotstand
Trykkpunktmotstand
Avfyring
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Avtrekksteknikk (4)
Riktig
Riktig
Bevisst pressavtrekk
med pulsering
Bevisst pressavtrekk
Trykkpunkt
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Avfyring
Trykkpunktmotstand
Avfyring
Trykkpunktmotstand
Håndbok for samlagsinstruktøren
Confidential
Skytterkontoret - Januar 1997
Justert Oktober 1998
Pusting / Avtrekk
TS 5-3D4
Trykkpunkt
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Siktingens varighet i sekunder
Fysisk form og kosthold
hvorfor viktig I skyting?
•
•
Confidential
Kosthold
– Kosthold påvirker kroppens evne til å prestere:
Grunnregler kosthold I forhold til skyting
– Vær mett, men ikke “overmett” ved skyting
• Etter mat inntak vil kroppen starte på jobben med å ta maten opp og kvitte
seg med det overflødige.
• Etter at en har spist vil pulsen øke, derfor viktig med:
– Rett mengde
– God tid til skyting (2 timer)
– Spis og drikk normal mat
• Unngå mye sukker
• Prioriter brød mat (unngå pølser I brød etc)
• Drikk vann, juice eller melk (unngå mye sukker og kofein-kaffi, cola)
Fysisk form og kosthold
hvorfor viktig I skyting?
•
Confidential
Fysisk form
– “nesten” like viktig å trene fysisk som skyteteknisk
– Lavere hvile puls
– “Mye” sterkere psykisk
• Står lettere I mot ved stort press
• Betydelig større konsentrasjonsevne - også bra for skolearbeidet
• Mye lettere å “snakke” ned egen puls I stressede situasjoner
• Betydelig lettere å fokusere på “arbeidsoppgaver” fremfor resultater
– Et “must” for koordinasjonen
• Samspillet hode – finger (avtrekk)
– Viktig for bevegelighet
• Kroppen må takle alle stillinger (ligg, kne, stå)
Confidential
Etablering av treningsopplegg
for vinteren 1.
Confidential
Etablering av treningsopplegg
for vinteren 2.
Confidential
Etablering av treningsopplegg
for vinteren 3.
Confidential
Etablering av treningsopplegg
for vinteren 4.
Confidential
Etablering av treningsopplegg
for vinteren 4.
Confidential
Etablering av treningsopplegg
for vinteren 5.
Hvordan legger vi opp et
treningsopplegg
Skyting (teknisk trening)
R/ER
Jr
Kommentar til skyteteknisk
Fysisk trening
Oktober
November
Desember
Januar
1-2 g pr uke (70 1-2 g pr uke (70 2 g pr uke (70 avtrekk 2-3 g pr uke (70
avtrekk pr g)
avtrekk pr g)
pr g)
avtrekk pr g)
Confidential
Mai
Juni
Juli
2 g pr uke (70 2 g pr uke (70 2 g pr uke (70
avtrekk pr g) avtrekk pr g) avtrekk pr g)
2-3 g pr uke
1-2 g pr uke (70 1-2 g pr uke (70
2-3 g pr uke (70 3 g pr uke (70 3 g pr uke (70 2-3 g pr uke (70 2-3 g pr uke (70 2-3 g pr uke (70 (70 avtrekk pr
avtrekk pr g, 25 avtrekk pr g, 25 2-3 g pr uke (70 avtrekk avtrekk pr g, 25 ligg avtrekk pr g, 25 avtrekk pr g, 25 avtrekk pr g, 25 avtrekk pr g, 25 avtrekk pr g, 25 g, 25 ligg 45
ligg 45 kne
ligg 45 kne
pr g, 25 ligg 45 kne 45 kne
ligg 45 kne
ligg 45 kne
ligg 45 kne
ligg 45 kne
ligg 45 kne
kne
stevne fritt
stevner i tillegg
1-2 g pr uke + gym 1-2 g pr uke +
på skulen
gym på skulen
Februar
Mars
April
2-3 g pr uke (70 2-3 g pr uke (70 2 g pr uke (70
avtrekk pr g) avtrekk pr g) avtrekk pr g)
min 2 trening
min 2 trening
min 2 trening
+stevner jr, r/er +stevner jr, r/er
min 2 trening +stevner +stevner jr, r/er kan
kan erstatte 1
kan erstatte 1
jr, r/er kan erstatte 1 erstatte 1 trening min 2 trening min 2 trening trening med
trening med
trening med stevner med stevner
+stevner alle +stevner alle stevner
stevner
1-2 g pr uke + gym på 1-2 g pr uke + gym 1-2 g pr uke + 1-2 g pr uke + 1-2 g pr uke + gym 1-2 g pr uke +
skulen
på skulen
gym på skulen gym på skulen på skulen
gym på skulen
Justerings periode stillinger/utstyr Oppkjøringsperiode mindre justeringer
Volum Periode
min 2 trening
+stevner jr, r/er
kan erstatte 1
trening med
stevner
1-2 g pr uke +
gym på skulen
min 2 trening
+stevner jr, r/er
kan erstatte 1
trening med
stevner
1-2 g pr uke +
gym på skulen
Oppkjørings periode LS. OBS
ingen trening siste to uker før
Vedlikeholds periode (bør
LS med unntak av innskyting
kombineres med cal 22 skyting)
felt
Confidential
Føring av treningsdagbok
• Treningsdagboka skal innehalde all trening
– Skyting eller tørrtrening
– Gym på skulen
– All anna aktivitet ein er med på
• Innebandy
• Handball, fotball, taekwondo osv
• Fjellturar
• Første sida I treningsdagboka skal innehalda eigne mål for neste
Confidential
Føring av treningsdagbok
•
Føring av treningsdagbok
– Dag dato og år: (22 Oktober 2011)
– Type trening:
• (tilpassing av utstyr, ved hjelp av trener på samling Sandeid)
• Teoretisk opplering ref treningsperm
• Hanball kamp /fotball kamp etc
– Spesielle observasjoner:
• Endra reimklemme framme (merka på nytt, blå strek)
• Justerte på kolbekappe (merka på kappa)
• Justerte jakke og bukse
• Tilpassing av ny stilling på både kne og ligg (Sjå bilde på mobilen)
– Antal timer brukt på skyting idag: 6 timer
– Anna trening: 2 timer fysisk
Confidential
Oppsummering teoridel 1
•
Vi husker følgende
– Utstyr
• Utstyret må vera rett tilpassa (knapper I
jakke, reim, størelse på hullkorn,
avtrekkers plassering)
– Avtrekk, viktigst I selve skytingen
• Finnes forskjellige avtrekksteknikker
– Sikting påvirker treffbilde
• “helling” av våpen medfører skeive
serier
– Skytestillinger
• Stabil stilling “et must” for gode
resultater
– Vinkel på armer etc
– Kosthold påvirker skyteresultata
• Mye sukker gjør deg oppspillt og urolig
–
–
–
Fysisk form “nesten” like viktig som skyting
• Lettere å stå imot høyt press
• Lettere å “snakke” ned egen puls
Treningsåret deles inn I faser
• Okt-november justeringsperiode(justering
av stillinger og utstyr)
• Desember-januar oppkjøringsperiode
(mindre justeringer)
• Februar-mars (volumperiode)
• April-mai (vedlikehold periode som
kombineres med cal 22 skyting)
• Juni-jul (oppkjøringsperiode til LS OBS
ingen trening siste 2 uker før LS)
Føring av treningsdagbok viktig for å lære
(alle økter skal Lesing I tr med)ningsdagboka
gir auka trygghet (ser at du har trent godt..
Confidential
Pause før teoridel 2
Confidential
Teoridel 2
• Første innføring i konkurangse forberedelse, autogen trening hva er det.
• Utarbeidelse av arbeidsoppgaver
Confidential
Teoridel 2
• Konkurangse forberedelse
– Konkurangse forberedelse handlar om å akseptera eget ferdighets nivå og
forberede seg etter dette, basert på din etablerte faste rutine:
– Lag DIN faste rutine, som skal vera enkel og grei å gjennomføra kvar gang:
• Begynn å tenke over stevnet nokre dagar før dagen er der (forbered
hovudet på at det skal gjennomførast eit stevne, gå gjennom sjekklista
di I senga/badekret eller andre stader der dette er naturlig)
• Set deg enkle mål som passar deg
– Eks, bedre rytme og gjennomføring av omgang, vera meir
oppmerksom på å ta ned våpenet og begynna på nytt framfor å
skyta “drit skotet”
– Mål “bør” ikkje vera poengretta, men fokusera på dei oppgavene
du har definert for deg
Confidential
Teoridel 2
•
•
•
Stevne dag
– Stå opp, et vanlige frukost
– Unngå irriterande diskusjoner (ver disiplinert, få utstyr i bilen og ver klar når Pappa ropar)
– Ved annkomst stevne, puss olje ut av løp og kle deg etter fast mønster, fyll I magasina
– Forbered hovudet på siste del (når eg kjem inn på standplass skal eg gå til skive x)
Når du er inne på standplass fokuser på di gjennomføring
– Plaser pøll og ammo veske på din plass
– Begynn å ta på reim, ikkje legg deg ned for tidlig (alle må vera komne på standplass, venting I
liggande stilling er tunkt)
– Ta fram lappen med dine arbeidsoppgaver (aldr meir enn 5)
Dette handler om å gjera alt likt fra gang til gang, og alt du har gjort før gir deg ro og trygghet (sjekk
liste I hovudet).
Ved å etablere ein god vane og fast “sjekk liste” etablerer ein trygghet,
Ting ein har gjort likt før blir noko ein er komfortabel med og gir trygghet og dermed
reduserer konkurangse nerver.
Confidential
Teoridel 2
•
•
Arbeidsoppgaver etableres for å ha noko fast å tenka på/fokusere på slik at ein ikkje I
konkurangse skal fokusere på poengsummar som igjen fører til at ein vert urolig.
• Slapp av I venstre arm
• Slapp av I høgre arm
• Ta bestemt trykkpunkt
• Press
• Snakk med deg sjølv “rolig Arne, rolig…”
Arbeidslista må reflektera deg og det du treng
• Dersom du er sterk teknisk, er det rettare å definera oppgaver rundt det å
snakka med deg sjølv.
Confidential
Teoridel 2
• Kvifor er LS så vanskelig???
•
•
Fordi ein gjere dette stevnet berre ein gang I løpet av året.
–
Derfor viktig å ha gode notat I treningsdagboka etter siste LS, spesielt på det som
har fungert godt.
Fordi det er eit større stevne enn alle andre
–
Men NC har mykje av det samme tilsvarande Landsdels mesterskap etc (viktig å
skyta andre store stevner, ikkje minst for å konkurera med dei beste som ein elles
ikkje møter før på LS, dette er med på å gi trygghet under gjennomføring av LS.
Confidential
Teoridel 2
•
•
Arbeidsliste Arne
•
–
Ta tydelig trykkpunkt
–
Sjekk sentrering
–
Snakk “rolig Arne, rolig,
rolig”
Desse få punkta gir meg ro,
og er mi arbeidsliste
Arbeidsliste Sander
–
Fokuserer kun på å holde seg rolig
•
Snakk “rolig Sander, rolig, rolig”
–
Er sterkere teknisk og tryggere på
anna gjennomføring, enn Arne.
Sander etablerte “si arbeidsoppgave”
etter det han sjølv oppfatta som ei
dårleg gjennomføring under LS I Bodø.
Viktig å erkjenne problem og definere
endring I “oppskrifta” for å bli bedre.
HUSK: Dersom du baker ei kake dag etter dag og kaka klapper I sammen når
ho kjem I ovnen kvar gang, då må oppskrifta endrast.
Teoridel 2
Confidential
Oppsummering.
Etabler di sjekkliste der dine faste rutinar for gjennomføring av ein konkurangse er med,
inklusive dagane før.
Bruk tid I badekaret, I senga, eller andre plasser det måtte passa, der dåke går gjennom alt
på dåkas sjekkliste I hovudet, og snakkar med dåke sjølv. Dette er den viktigaste delen
av konkurangseforberedelsen..
Set dåke innimellom inn I ei tankerekke der dåke er på LS og har skote 150poeng på 15 skot.
Automatisk får dåke høgare puls, snakk denne pulsen ned ved hjelp av dei setningane
de har. Her kan Pappa/Mamma hjelpe til med å leke “speaker” på ei trening og jage
pulsen opp.
Alt handlar om å skape trygghet og ein følelse av at dette har me gjort før og me har ein god
følelse for det som skal skje.
Confidential
Teoridel 3
• Skotreddhet hvordan jobbe seg ut av dette
• Innføring i sjekk og vedlikehald av våpen
• Det nærmer seg feltsesong og en går gjennom nullpunkt etablering av sikte.
Teoridel 3
skotreddhet 1
Confidential
• Korleis finne ut om ein er “Skotredd”
– For å sjekke om ein er skotredd lades
magasinet med klikkskudd eller enkeltskudd av
annen person enn skytter selv. Poenget er at
skytteren ikke skal vite om det smell eller klikker.
– Dersom ein er skuddredd vil det bli stor
bevegelse I våpenet når klikket kjem.
Teoridel 3
skotredd 2
Confidential
• Korleis trene bort skotreddhet
– Begynn med “heile” treninger med berre klikkskudd (1-3
treninger)
• Etterhvert vil skytter bli trygg på at det klikker og våpenet
vil ligge rolig I skuddøyeblikk.
• På trening 2 eller 3 blandes det inn skarpe skot I
magasina, men kanskje berre eit skarpt skot pr 20 avtrekk.
Poenget er at skytter skal være 90%trygg på at det klikker
når avtrekket “går”
• Etterhvert vil skytter bli mindre påvirket av smell og
skuddreddhet vil gradvis bli bedre/borte
Teoridel 3
skotredd 3
Confidential
• Husk at skotreddhet er vanlig og noko “alle” har
I større eller mindre grad og kjem igjen og igjen
slik at dette er noko ein må sjekke fleire ganger
kvar sesong.
Teoridel 3
Feltskyting
Confidential
• Påkledning
– Bruk nok kler
•Gammel skytedress (evt regnkler over dress)
•Feltvest over dress (poenget er å beskytte dyre
skytekler mot vatn og skit)
•Fjellsko eller støvler (ikke nødvendig med dyre
skytesko)
Teoridel 3
Nullpunkt etablering av sikte 1
Confidential
• Etablering av nullpunkt er både viktig og nyttig.
– Dersom ein er usikker, har komme borti sikte eller
liknande vil ein kunne stille på nullpunkt og være
inne.
• Etablering av nullpunkt (100m skyttere)
– Finn ein vindstille dag og skyt inn våpen på 100m
på papp skive (ikke elektronikk)
– Bruk “runde” blinker ikke skeive figurer.
• OBS: Skyt også på figurer for å finne ut om det
trengst å skru på enkelte figurer.
Teoridel 3
Nullpunkt etablering av sikte 2
Confidential
• Etter at ein er fornøyd med skytinga, skal siktet merkast
• Høyde
– Løys skruer for høyde skala (2 på venstre side og ein nede
til høgre). Skyv skala slik at nål passer med 100m.
– Bruk farge eller laust deksel for å markere høyde skruen.
– Poenget er at både skalaen og høydeskruen skal stemme.
Når dette er gjort er nullpunkt I høyde etablert.
– Bruk neglelakk I holet som vender mot deg på høyde skrue
(alternativt bruk justerbar kapsel på skrue)
Confidential
Teoridel 3
Nullpunkt etablering av sikte 3
• Side
– Bruk “stort” skrujern og løys skrue på bakside av sikte
– Skyv skala slik at dette stemmer opp på siktet.
– Gjer tilsvarende med sideskrue som med høyde skrue.
– Bruk neglelakk I holet som vender mot deg på side skrue
(alternativt bruk justerbar kapsel på skrue)
Teoridel 3
Oppsummering
•
Confidential
Skotreddhet er vanlig og noko “alle” har I større og mindre grad, kan kurerast ved
tørrtrening og bruk av klikkskot.
•
•
Feltskyting er ein disiplin der det er viktig å:
• Kle seg godt
• Gjøre grundig innskyting
• Merke nullpunkt på siktet
Vedlikehold og puss av våpen er viktig (sjå eige hefte)