DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN
Formidlingstilbud
for alle trinn i grunnskolen
SKOLEÅRET 2015–2016
KODE 1:
Europeisk design og kunsthåndverk.
Stengt for renovering i 2015/2016.
KODE 2:
Fra utstillingen Drømmedryss i KunstLab.
Foto: Dag Fosse / KODE
Skiftende utstillinger og samtidskunstavdeling.
Velkommen til KODE - Kunstmuseene i Bergen
KODE 3:
Museet ønsker å gi elevene gode kunstopplevelser, rom for undring, nytenkning og egen
kreativ utfoldelse. I dette heftet finner du formidlingstilbud for skoleåret 2015–2016.
Vårens nye utstillinger vil bli presentert ved årsskifte og sendt ut digitalt til skolene.
Norsk 1800- og tidlig 1900-tallskunst
og Munch-avdeling.
Bestilling
KODE 4:
Send e-post til [email protected]
Oppgi ved bestilling:
• navn på prosjekt
• kontaktinformasjon (navn og telefonnummer)
• skole, klassetrinn, antall (maks 30 elever per gruppe)
Norsk og internasjonal kunst fra 1400-tallet
til 1980-årene og KunstLab (kunstmuseum for
barn og unge).
NB!
Henvendelser blir
normalt besvart i
løpet av 2–4 dager.
Bestillinger bør
gjøres senest én
uke i forveien.
Grieghallen
• minst to alternativer til tidspunkt
• om dere ønsker å spise matpakken under besøket
gaten
4
1
Rasmus Meyers allé
sjon
Torggate
n
nningen
Torgallme
Biblio
Olav Kyrres ga
te
tek
Christies gate
Lille Lungegårdsvann
Togst
a
kodebergen.no
2
Nordahl Bruns gate
Tilbudene til grunnskolen inngår i Den kulturelle skolesekken (DKS) og er gratis.
2
Lars Hilles gate
Strøm
Kompetansemål og tilpasning
Tilbudene dekker kompetansemål innen flere fag over flere trinn. Vi tilrettelegger
omvisningen og verkstedsoppgavene til aktuelle kompetansemål for de ulike trinnene.
På våre nettsider kan du finne mer informasjon om utstillingene og lærerveiledninger
til en del av skoletilbudene.
3
Kaigaten
3
ha
ge
, 20
02
5.–10. trinn
Inge
r
ød
n, R
Johanne Rasmusse
Myke monumenter
Kan kunstverk i tekstil uttrykke noe som et maleri ikke kan? Bli inspirert av
monumental tekstilkunst, med referanser til nære og fjerne minner og historier.
I utstillingen Myke Monumenter møter elevene spennende og monumental samtidskunst
i form av tekstilkunstverk. Kunstverkene har stor variasjon i både form, innhold, teknikker
og uttrykk. I dialogen med elevene ser vi blant annet på symboler og symbolbruk, og tar
opp detaljer i kunstverkene som berører tema som minner, mening, mønstre, mykt og
monumentalt. Vi reflekterer over hva et monument er, og hvilke monumenter vi har i Bergen.
I utstillingen kan elevene også utforske flere verk som refererer til gjenbruk og re-design.
Strikkeplagg, nylonstrømpebukser, fotkluter fra militæret og gore-tex-stoff er noen av de
materialene som er brukt på nye og spennende måter i kunstverkene.
Praktiske oppgaver
Underveis i utstillingen får elevene konkrete tekstiloppgaver, der de får bruke materialer
som blant annet ullsåler, skolisser og slips. Elevene arbeider i grupper og skal lage sitt
eget tekstile monument som de får presentere for klassen. De kan og trekke inn andre
fragmenter som tre, metall og plast.
Aktuelle kompetansemål
Mellomtrinn: Bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer. Samtale om
opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid.
Ungdomstrinn: Tradisjonen med fritt skapende kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn danner
utgangspunkt og referanse for elevenes fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer.
PASSER FOR: 5.—10. TRINN
PERIODE: 19. AUGUST – 2. OKTOBER
STED: KODE 2, RASMUS MEYERS ALLÉ 3
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PR. GRUPPE
TID: TIRSDAG – FREDAG FRA KL. 11
FAGTILKNYTNING: KUNST OG HÅNDVERK
VARIGHET: 1,5 TIME
4
Elevarbeid fra en av de praktiske oppgavene elevene får i løpet av besøket.
5
8.–10. trinn
Kunst i kamp
Hva skjer når kunsten brukes politisk? Hvor går eventuelle grenser for ytringsfrihet
– og for sensur? Gjennom dialogbasert formidling presenteres elevene for problemstillinger knyttet til ideologi og ytringsfrihet i vår egen nære historie.
Kunst i kamp er en forskningsutstilling om kunst, ideologi og politikk. Den tar utgangspunkt i
utstillingen «Kunst og ukunst», som ble vist i Norge i 1942-43. Denne utstillingen var knyttet
til den nazistiske ideologien, og bygde på begrepet «Entartete Kunst»; forestillingen om at
deler av kunsten siden slutten av 1800-tallet hadde degenerert fra den rene, virkelige
kunsten. Da nazistene kom til makten, ble tyske museer derfor renset for all nedbrytende
kunst. Særlig hardt gikk dette kunstsynet ut over den modernistiske kunsten. Over 16.000
kunstverk ble enten ødelagt, solgt videre eller konfiskert av de tyske myndighetene.
I løpet av omvisningen presenteres eksempler både på «kunst» og «ukunst», slik dette ble
definert innen den nazistiske ideologien. Elevene inviteres til dialog omkring de ulike etiske
problemstillingene slike definisjoner skaper. Hendelser i vår egen nære tid, der ideologi,
sensur og ytringsfrihet har spilt sentrale roller, vil også være aktuelle tema i samtalene
med elevene.
lbert Janesch, «Vannsport», 1936 (utsnitt). Deutsche Historische Museum. Foto: Arne Psille
Kunst i kamp er et prosjekt som dreier seg om menneskesyn og om grad av toleranse overfor
individuelle variasjoner. Det setter kunstmuseenes rolle som politisk korrekte forvaltere av god
smak på spill. Aktuelle problemstillinger i formidlingen kan være: Hvilken rolle har kunsten i
samfunnet? Er det viktig for demokratiet at vi har kunst? Kunsten skal i likhet med andre
personlige ytringer være fri. Finnes det grenser for ytringsfrihet? Hva er kunstnerisk frihet?
Har vi kunstnerisk ytringsfrihet i Norge?
Museet vil gjøre tilgjengelig tekster (brev, taler) som ble skrevet i forbindelse med utstillingen
“Kunst og Ukunst” i Bergen 1942. Disse kan brukes som for- og etterarbeid, og kan også
brukes som oppgaver i tekstanalyse.
Aktuelle kompetansemål for ungdomstrinnet:
Historie: Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere
over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes.
Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier. Skape fortellinger om
mennesker i fortiden, og slik vise hvordan rammer og verdier i samfunnet påvirker tanker og
handlinger. Vise hvordan ulike kilder kan fremstille historien ulikt. Lage spørsmål om sentrale
internasjonale konflikter på 1900-talet og i vårt eget århundre, formulere årsaksforklaringer
og diskutere konsekvenser av konfliktene.
PASSER FOR: 8.—10. TRINN
PERIODE: 9. SEPTEMBER 2015 – 5. FEBRUAR 2016
STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PR. GRUPPE
TID: MANDAG – FREDAG FRA KL. 9
FAGTILKNYTNING: SAMFUNNSFAG, RLE, NORSK
VARIGHET: 1 TIME
6
Kitty Kielland (1843–1914), Torvmyr på Jæren, 1897
7
1.–3. trinn
Pusle med Picasso
Bli kjent med den verdenskjente kunstneren
gjennom møte med originale Picasso-malerier.
I Picassos bilder presenteres vi blant annet for kantete mennesker sett fra flere vinkler
samtidig, og rare oppstillinger av kråkeboller og hodeskaller. I omvisningen utforskes
Picassos spesielle måte å fremstille verden på, og vi undersøker på hva som kjennetegner
hans stil. Sammen med barna samtaler vi omkring bildemotivene, og vi sorterer og setter
ord på de ulike geometriske figurene vi ser i bildene.
Verksted:
Pusle et kjempepuslespill og tegn et stillebensmotiv
Omvisningen innledes med to aktiviteter; elevene får samarbeide om å legge et
kjempestort puslespill med et Picasso-motiv på. Elevene får også en stillebensoppgave.
De får utdelt hvite fargeblyanter og svarte ark, og får utforske et hodeskalle-motiv i
Picasso-utstillingen.
Aktuelle kompetansemål for småtrinnet:
Kunst og håndverk: Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning.
Matematikk: Geometri: Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i
sammenheng med hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene.
8
PASSER FOR: 1.–3. TRINN
PERIODE: 24. AUGUST – 17. JUNI 2016
STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
TID: MANDAG–FREDAG FRA KL. 10
FAGTILKNYTNING: KUNST OG HÅNDVERK,
VARIGHET: 1,5 TIME
MATEMATIKK, NORSK
9
seumsdel
u
m
n
e
g
e
er en
KunstLab
inger og
l
l
i
t
s
t
u
d
e
i KODE 4 m
r barn
o
f
m
o
r
s
t
e
t
aktivi
Galleriet:
t spesielt for
illing, kurarter evennlig
st
ut
de
en
ift
Sk
rn
er montert i ba nger
barn. Kunsten
fari
er
a
fr
ut
t
lg
va
høyde og nøye
useet.
nstmøter på m
ku
s
rn
ba
ed
m
Laboratoriet:
Et rom for å ut
forske form, fa
rge og
andre formale
sider ved kuns
ten.
Her kan man le
ke i laboratorie
t
og bli en “kunst
ekspert”.
Atelieret
:
I KunstLa
b
kreative kan man gjøre eg
krumspri
ne
ng
Rommet
er lyst og i atelieret.
fargerikt
et godt s
ted for å
og er
sli
løs og sk
ape egne ppe fantasien
uttrykk.
10
KUNSTMUSEENE I BERGEN, SENTRUM
ÅPNINGSTIDER:
alle dager kl. 11–17
Etter 31. august:
mandager stengt
tirsdag–fredag kl. 11–16
lørdag–søndag kl. 11–17
klassen
Ta med stLab.
til Kun
ere om
Les vid lbudene
ingsti
formidl illingen.
i utst
11
1.–7. trinn
KunstLab: Drømmedryss
Hva er en drøm? Hvordan formidles drømmer i bildebøker?
Hvordan virker tekst og bilder sammen?
Utstillingen Drømmedryss viser et bredt utvalg samtidsillustrasjoner fra norske bildebøker.
Illustrasjonene presenteres sammen med kunstobjekter fra museets samlinger og stedstilpassede kunstinstallasjoner. Bli med inn i et univers av gode, absurde, rare, skumle og
mørke drømmer.
Omvisningsopplegg og verkstedstilbud for små- og mellomtrinnet:
Gjennom dialog og ulike aktiviteter samtaler vi om forholdet mellom tekst og bilde.
Hva forteller bilder? Hva forteller tekst? I utstillingen undersøker vi hvordan illustratørene
har jobbet med form, stil og teknikk. Elevene oppfordres til å gjøre egne tolkninger av
bildenes motiver og tema. Med «drømmer» som utgangspunkt blir det anledning til å
filosofere over tema som fantasi og virkelighet, dagdrømmer og håp for fremtiden.
Verksted:
I verkstedet får elevene lage egne illustrasjoner i ulike tegneteknikker med utgangspunkt
i temaer fra utstillingen. Oppgavene tilpasses alderstrinnet.
Aktuelle kompetansemål:
Småtrinnet:
Norsk: Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk.
Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. Samtale om hvordan ord og
bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier. Samtale om innhold og form i sammensatte tekster.
Kunst og håndverk: Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer. Samtale
om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid.
Samfunnsfag: Bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin.
RLE: Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker.
Mellomtrinnet:
Norsk: Presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av
barne- og ungdomslitteratur.
Kunst og håndverk: Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer
og påvirker hverandre.
Samfunnsfag: Beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger
som knytter seg til disse rollene.
12
PASSER FOR: 1.–7. TRINN
PERIODE: 24. AUGUST — 20. DESEMBER
STED: KODE 4 RASMUS MEYERS ALLÉ 9
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
TID: MANDAG – FREDAG FRA KL. 09
FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK,
VARIGHET: 2 TIMER
SAMFUNNSFAG, RLE
Illustratørene som er representert i utstillingen er: Katrin Berge, Akin Duzakin, Anna Fiske,
Stian Hole, Åshild Kanstad Johnsen, Mari Kanstad Johnsen, Rune Markhus, Kari Stai, Yokoland,
Øyvind Torseter og Svein Nyhus. Kunstner Roald Andersen står bak kunstinstallasjonene.
Yokoland (Thomas Nordby og Aslak Gurholt Rønsen). Hei Redd! Magikon forlag, 2011
13
8.–10. trinn
KunstLab: Drømmedryss
Hva er en drøm? Hvordan formidles drømmer i bildebøker?
Hvordan virker tekst og bilder sammen?
Utstillingen Drømmedryss viser et bredt utvalg samtidsillustrasjoner fra norske bildebøker.
Illustrasjonene presenteres sammen med kunstobjekter fra museets samlinger og stedstilpassede kunstinstallasjoner. Bli med inn i et univers av gode, absurde, rare, skumle og
mørke drømmer.
Illustratørene som er representert i utstillingen er: Katrin Berge, Akin Duzakin, Anna Fiske, Stian Hole,
Åshild Kanstad Johnsen, Mari Kanstad Johnsen, Rune Markhus, Kari Stai, Yokoland, Øyvind Torseter
og Svein Nyhus. Kunstner Roald Andersen står bak kunstinstallasjonene.
Omvisningsopplegg for ungdomstrinnet:
I utstillingen ser vi på ulike uttrykksformer og tekniker innen illustrasjonskunst,
kunsthåndverk og installasjonskunst.
Har illustrasjonens visuelle uttrykk og stil noe å si for vår forståelse og fortolkning av
det vi ser og leser? Vi undersøker samspillet mellom bilde og tekst, og ser på estetiske
virkemidler i illustrasjonene. Elevene får kreative oppgaver underveis i omvisningen.
Roald Andersen, Fra drømmeanlegget, 2012
Aktuelle kompetansemål:
Kunst og håndverk: Sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og
tredimensjonal kunst.
Norsk: Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere
over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder.
PASSER FOR: 8.-10. TRINN
PERIODE: 24. AUGUST — 20. DESEMBER
STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PR. GRUPPE
TID: MANDAG – FREDAG FRA KL. 09
FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK
VARIGHET: 1,5 TIME
14
Fra Drømmedryss
15
Ado
lph
Tidemand. Bryllupstoge
t gj
en
no
m
te
n(
u ts
nit
t) , 1
886
s
ko
ge
1.–4. trinn
Lys i mørket
i
ag
erd
Vint
,
g
n
i
Otto Sind
fo
Lo
Hvordan ser vinteren ut i bildekunsten?
Bli med på en vinterlig omvisning med koselig verkstedsaktivitet.
I KODE finnes malerier med flotte vintermotiver. Skoleklasser inviteres til “vinteromvisning”.
I omvisningen ser vi på et utvalg vinterbilder, og samtaler omkring tema som;
vinterårstiden, vinteraktiviteter og hvordan vinteren uttrykkes i maleriene.
Verksted:
Lag en lykt!
Etter omvisningen får elevene ta i bruk varierte materialer og lage dekorative lykter i
verkstedet. Vi bruker papir, oljekritt og trepinner til å bygge fargerike lykter,
som elevene kan ta med hjem.
n,
18
7
3
5.–10. trinn
«For Norge, Kjempers Fødeland...»
Verk fra romantikken og nasjonalromantikken danner utgangspunktet for en
dialogbasert omvisning, der elevene tas med på vandring gjennom deler av den
norske kunst- og kulturhistorien på 1800-tallet.
Elevene får innblikk i de ulike strømningene som rådet i Norge på 1800-tallet, en periode
preget av et gryende håp om unionsoppløsning og selvstendighet, der identitets- og
nasjonsbygging sto sentralt.
Verk og motiv settes inn i kulturhistoriske sammenhenger, og omvisningen kan derfor
brukes både som en repetisjon av, eller en introduksjon til, flere av norgeshistoriens
begivenheter på 1800-tallet.
Aktuelle kompetansemål:
Kunst og håndverk: Gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for
egne bilder og skulpturer. Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive,
klippe, lime, tvinne og flette. Planlegge og lage enkle bruksgjenstander. Norsk: Lytte,
ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, gjenfortelle, forklare og
reflektere over innholdet i muntlige tekster. Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige
emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger. Samhandle med andre
gjennom samtale og diskusjon.
Hans Gude, Fjordbilde, 1859
PASSER FOR: 1.–4. TRINN
PERIODE: 1. NOVEMBER 2015 – 15. FEBRUAR 2016
PASSER FOR: 5.–10. TRINN
PERIODE: 19. AUGUST 2015 — 17. JUNI 2016
STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
STED: KODE 3 ELLER 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 7/9
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
TID: MANDAG – FREDAG FRA KL. 10
FAGTILKNYTNING: KUNST OG HÅNDVERK, NORSK
VARIGHET: 1 TIME
FAGTILKNYTNING: SAMFUNNSFAG, NORSK,
TID: FRA KL. 11, TIRSDAG — FREDAG I KODE 3
KUNST OG HÅNDVERK
VARIGHET: 1,5 TIME
16
FRA KL. 9, MANDAG — FREDAG I KODE 4
17
NB! ne
e
en
dverk
Hove -utstilling
p
nt
stru
fra A l være utlå .
vi
2016
i hele
1.–10. trinn
De fire årstidene
Bli med ut i naturen med Nikolai Astrup! Mal naturstemninger i verkstedet.
I vestlandsmaleren Nikolai Astrups bilder kan man oppleve ulike årstids- og naturskildringer.
Vi ser på typiske kjennetegn for de ulike årstidene, og hvordan dette kommer til uttrykk i
Astrups bilder. Gjennom den dialogbaserte omvisningen får elevene innblikk i hvordan
Astrup brukte fantasien og egne opplevelser i naturfremstillingene sine.
Maleverksted
Etter omvisningen får elevene male på store ark. De tar utgangspunkt i egne naturopplevelser og favorittsteder ute i naturen. Vi bruker primærfargene og elevene
blander selv frem alle naturens farger.
Nikolai Astrup, Revebjeller, 1920
18
PASSER FOR: 1.–10. TRINN
PERIODE: 24. AUGUST – 13. NOVEMBER
STED: KODE 4, RASMUS MEYERS ALLÉ 9
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
TID: FRA KL. 9, ALLE DAGER
FAGTILKNYTNING: NORSK, SAMFUNNSFAG,
VARIGHET: 2 TIMER (KUN OMVISNING: 1 TIME)
KUNST OG HÅNDVERK
Nikolai Astrup. Marsmorgen, ca. 1920
19
Edvard Munch
gs
lin
-El
h
c
Mun
unch-museet /
str
an
de
n, 1
889
©M
1.–2. trinn
en
gru
ppe
n
på
er
ng
h. I
unc
rd M
Edva
lang
ch hadde et
t Munchs
Edvard Mun
lbudene er de
ti
gs
lin
id
rm
,
fo
I
.
fokuserer på
kunstnerskap
e periode vi
sk
ti
is
on
sj
og
re
rte
eksp
følelsesbase
det vil si hans
ier.
er
al
m
de
te
uttrykksmet
ses i KODE 3,
ngen som vi
lli
ti
ts
-u
ch
mssamling av
Edvard Mun
ørste museu
st
je
ns
ed
tr
s
er flere av ha
er verden
lant skattene
li,
B
ko
k.
an
er
el
-v
M
ch
Mun
stranden,
som Inger på
rk
ve
i
el
us
kk
al
nø
l Johan, Sj
Aften på Kar
portrett.
lv
Se
og
/ BON
O
nch
Edvard Mut og omfattende
På hattejakt i kunstskattene
Hvem er Inger med den gule stråhatten? Hva tenker hun på?
Hvem bærer flosshatter i den mørke byen som er avbildet i Aften på Karl Johan?
Omvisningen tar utgangspunkt i jakten på den gule stråhatten som blant annet finnes i
maleriet Inger på stranden. Vandringen fortsetter videre, på jakt etter flosshattene i Aften
på Karl Johan. I omvisningen ser vi på flere av Munchs mest kjente verk. Underveis tar vi
også i bruk rekvisitter for å aktivisere elevene i en dialogbasert formidling.
Aktuelle kompetansemål:
Norsk: Uttrykke egne følelser og meninger. Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer.
Kunst og håndverk: Gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer.
PASSER FOR: 1. OG 2. TRINN
PERIODE: 24. AUGUST 2015 – 17. JUNI 2016
STED: KODE 3, RASMUS MEYERS ALLÉ
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
TID: TIRSDAG-FREDAG FRA KL. 11
FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK
VARIGHET: 1 TIME
20
Foto Dag Fosse / KODE
21
5.–10. trinn
Edvard Munch
gsen gruppen / BONO
Fra visuelt til verbalt
Elevene setter ord til Munchs bilder.
ee
t
/M
un
chEllin
Hva ville personene i Munchs bilder sagt og tenkt om de fikk uttrykke seg språklig?
Elevene jobber både enkeltvis og i grupper og får fantasere rundt hva Munchs personer
tenker og føler. De skriver ned sine tanker og ideer og fremfører dette gjennom miming
og dramatisering.
NO
BO
rl
Ka
på
Edvard Munch
f t en
h. A
3.–4. trinn
Gjennom den elevsentrerte dialogen formidles også kunnskap om Munch og hans kunst.
Jo
ha
n,
Farger og følelser
up
pe
n/
Munch
.©M
. Sjalusi, 1895
us
h-m
c
n
u
Edvard Munc
Edv
ard
189
2. ©
g
llin
c h- E
M un c
h-museet / Mun
se
r
ng
Har følelser farger? Kan vi bli grønne av sjalusi?
Munch brukte farger som symbol for følelser. Hvilke farger tenker du glad, sint, redd eller
forelsket kan ha? Vi ser på hvordan Munch bruker farger for å uttrykke følelser i sine bilder.
Aktuelle kompetansemål:
Mellomtrinn:
Norsk: Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Bruke bilder i framføringer og presentasjoner.
Opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon. Uttrykke seg med et variert ordforråd
tilpasset kommunikasjonssituasjonen.
Kunst og håndverk: Gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg.
Ungdomstrinn:
Norsk: Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier. Beskrive samspillet mellom estetiske
virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder.
Kunst og Håndverk: Diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene.
Sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to - og tredimensjonal kunst.
Munch malte ofte maskelignende ansikter i sine verk. Foran Sjalusi tar vi på oss «masker»
som forandrer fargen i ansiktene våre, og vi undersøker hva som skjer når ansiktsfarge og
mimikk endres. Oppstår det nye følelsesuttrykk?
Elevene og formidler samtaler om Munch sin evne til å gi bildene stemning og om hvordan
han uttrykte følelser gjennom farger, former, motiv og penselstrøk.
Aktuelle kompetansemål:
Norsk: Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne
meninger. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon.
Kunst og håndverk: identifisere og samtale om bruk av symbolfarger. Bruke originalkunst i skolens nærmiljø
som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer.
PASSER FOR: 3. OG 4. TRINN
PERIODE: 24. AUGUST 2015 – 17. JUNI 2016
PASSER FOR: 5.–10. TRINN
PERIODE: 24. AUGUST 2015 – 17. JUNI 2016
STED: KODE 3, RASMUS MEYERS ALLÉ 7
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
STED: KODE 3, RASMUS MEYERS ALLÉ 7
ANTALL ELEVER: INNTIL 30 PER GRUPPE
TID: TIRSDAG-FREDAG FRA KL. 11
FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK
TID: TIRSDAG-FREDAG FRA KL. 11
FAGTILKNYTNING: NORSK, KUNST OG HÅNDVERK
VARIGHET: 1 TIME
22
Edvard Munch. Melankoli, 1894-1896. © Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO
VARIGHET: 1 TIME
23
Faste er
ing
l
l
i
t
s
ut
KODE 4:
Kunst 1400–1900: Utstilling med verk
fra renessansen fram til vår tid.
En egen avdeling viet den norske malerkunstens far, J. C. Dahl og hans elever.
Europeisk modernisme: Museets samling
av internasjonal moderne kunst, med blant
andre Picasso, Klee, Vasarely, Miro og Jorn.
KODE 1:
Mennesket og tingene, Sølvskatten
og Kinasamlingen holder stengt
for renovering i 2015/2016.
KODE 2:
KODE Samtid: Samtidskunst
fra museets egen samling.
KODE 3:
Rasmus Meyers Samlinger: En av
verdens viktigste Munch-samlinger,
samt høydepunkter fra norsk gullalder.
24
KODE 3, Foto: Dag Fosse / KODE
Bergensavantgarden: Utstilling som viser
det lokale oppgjøret med modernismen
i 1966–1985. Banebrytende og
eksperimentelle kunstuttrykk.
KunstLab: En egen museumsfløy med
utstilling, kunstlaboratorium og atelierer
spesielt tilrettelagt for barn og unge.
Nikolai Astrup: En nyskapende
presentasjon av Astrups malerier,
grafikk og tegninger, presentert med
støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
OBS! Hovedverkene fra Astrup-utstillingen
vil være på utlån hele 2016.
17
KODE 3 og 4, Foto: Dag Fosse / KODE
25
For
al
triv les
sel
For at skolegruppens besøk skal bli så hyggelig som mulig,
er det viktig å merke seg følgende:
ANSVAR FOR GRUPPEN
Læreren har ansvaret for elevene i museet.
Skal gruppen gå på egen hånd etter omvisningen, skal alle gå samlet, og i følge med lærer.
NB! Grupper som ønsker å gå på egenhånd i utstillingene må også bestille tid på forhånd.
GARDEROBER OG LÅSBARE SKAP
Alle våre museumsbygg har garderober og mulighet for å låse inn verdisaker.
For å låse garderobeskapene trengs en tikrone, som en får tilbake når skapet låses opp igjen.
I UTSTILLINGSSALENE
For å hindre skader på kunstverkene kan følgende ting IKKE tas med inn i utstillingene: mat og
drikke, paraplyer, sekker og større vesker og annet «løsøre». Gå rolig og vis hensyn overfor andre
besøkende. Av hensyn til verkenes sikkerhet, er det ikke lov å lene seg inntil veggene i utstillingene.
SE MED ØYNENE – IKKE MED HENDENE!
Museets oppgave er blant annet å bevare kunstverkene for kommende generasjoner. Derfor er
det ikke tillatt å berøre kunstverkene - fett og syre fra hendene våre kan gjøre store skader.
FOTOGRAFERING
Det er lov å fotografere for eget bruk i utstillingssalene, men bruk av blitz og stativ er ikke tillatt.
HVOR KAN MAN SPISE NISTEN?
Oppgi ved bestilling om det er behov for et sted å spise formiddagsmaten i løpet av museumsbesøket. Så langt det er mulig vil museet være behjelpelig med å finne et sted å spise.
Det er ikke tillatt å spise i utstillingslokalene.
MER INFORMASJON
Informasjon om de ulike utstillingene og våre formidlingstilbud, samt lærerveiledninger
til utvalgte formidlingstilbud, finnes på våre nettsider.
26
Omvisning i Munch-avdelingen på KODE 3, Foto: Dag Fosse / KODE
kodebergen.no
27