1. No category

KIRKE OG MISJON - VEIEN FREMOVER
av
SVERRE HOLTH
For noen m~neder siden val' jeg tilstede ved et mlllte hos The
Paulist Fathers i Hoston, IlYor den romersk-katolske biskopen
i Pitsburg, dr. Wright, holdt et foredrag om Vatikankonsilel.
Hiskop Wright, som er en glimrende begavelse og folketaler av
rang, hadde spilt en betydelig rolle bak kulissene under konsilets forhandlinger som medlem av eller konsulent for et par av
de viktigste kommisjonene. I silt foredrag presiserte biskopen.
at det som mer elln noe an net opptok konsilfedrenes sinn, val'
ikkc fortiden og den problemstilling som den hadde skapt. Dc
hadde ingen interesse av a piske nytt Iiv i rcformasjonens og
motrefonnasjonens problematikk. lkke engang den liturgiske
fornyelsen val' noen hovedpost p~ programmet. Derimot val'
det kirkens fTemtid som val' fokus i alt hva konsilet foretok seg.
Og det biJdet av fremtiden som ble tegnet, val' alt annet enn
optimistisk. Man fortlts~ en tid ikke s~ langt unna, da kirken
vii oppdage at den representerer en minoritetsgruppe omgill
av en sekularisen, likegyldig og endog fiendtlig innstilt verden.
Selve hovedtemaet i konsilets lorhandlinger val' derlor kirkens
indre fornyeJse som en ufravikelig betingelse for at den skal
kunne m¢te den nye tiden og utf¢re sin misjon under radikalt
endrede forhoJd.
Ingen som hal' sluden Vatikankonsilets dokumenter, vii kunne bestride biskop Wrights karakteristikk av dets arbeid og
rnA/setting. Heller ikke kommer delte som nOen overraskclse.
Ogs& p~ ikke-romcrsk hold hal' kirkebegTCpctlcnge st~lt i sentrum
av den teologiskc debatt. To verdenskriger og de medf¢lgende
globale omveltninger hal' konfrol1tert kirken med hillil uanede
problemcr og lvunget den til en dypere gjennemtenkning av
I) -
Non~
Tid,,",ifl (or Ali_joll -IV
193
grunnleggende teologiske prinsipper. Stillingen i dag er langt
fra avklaret, og det kan ikke benektes at mye av det sam tales
og skrives, f1ker heller enn minsker forvirringen. Og dog t¢r en
vel si at denne religi56se selv\'urderingen stOrt seu hal' f¢rt til
en klarere Forstaelse av kirkens vesen og mening. En kan kanskje
karakterisere den nyc kirkeforstaelsen, som i stadig styjrre gTad
er kammct til lIttrykk, ved i\ si at den frcmfar alt er Kristllssentrert. Kirken er Kristi legeme og derfor pa sett og vis hans
Eonsatte tilstedevtrrelse i verden til Lidenes en de. Enten man
tyder lIttrykket «Kristi legeme» ontologisk·realistisk c1ler rent
billedlig. blir resullatet i grunn det samme. Det som sics i bcgge
tilfellc. er at kirken er det organ hvorigjennem den oppstandne
Kristlls videref¢rer sin frelsesgjcrning blant menlleskcne. Det er
derfar ikke nak i\ si at kirken hal' en misjan, for i sitt innerste
vesen er kirken misjon.
Uttrykket «misjanstealagi», slik det har v'Cn brllkt i nyere tid.
kan derfor v;ere uheldig og misvisende. A II kirketeologi er misjonsteologi, og all misjonsteologi er ipso facto ecclesiologi. En
analogi til dettc er eskatologien, sam ofte behandles som et anhang til tcologiens egentlige corpus. Rett forstatt. er hven ledd
i den krisme troslxre eskatologisk i ordets egentligste forstand.
Kirke og misjon er altsa en og samme ting. Kirken, eller menigheten, er ikke bare de «kahe» i forsamling; den er ogsa £01'samlingen i diaspora, «sendt» til verden akkurat som Kristus val'
sendt av Faderen. Det er derFor ikke tale am en «kirkens misjon»,
men om Guds misjon - missio Dei - gjenncm kirken.
Denne grllnnleggcnde forstftelsen av kirkens vesen og bestemmelse ~pner nye perspektiver for misjanstenkning' og misjansstraLegi. En helhjertet antagelse av ct slil·a bibelsk begnmnet
kirkesy", vii f~re til vidtrekkende kansekvenser ikke bare for
den teologisk-teoretiske lltforming av den kristne tro. men ogsa
for kirkens praktiske arbeid ag arganisasjan, I det fr;Jgende skal
jeg innskrenke meg til a nevne tre av disse konsekvensene.
For det f~rste vii vi matte erkjellne at all hVII hrken {orelaI'
seg haT misjollen som fOTlegu, selv om ikke kirken bevisst hal'
misjonen som intensjon j alt den foretar seg. Misjonen er altsa
J
191
ikke ct «eksLra», noe som spesielt «inLeresserte» engasjerer seg
i euer eget forgodtbefinnende. Enhver kristen uten unntage1se er
bestemL til a vccre et viLne for Kristus og medansvarlig for kirkens totale misjonsplikt. (Sml. Tertullians omtale av konfirma·
sjonen som «Iekfolkets ordinasjon».) Kristenlivets dypeste mening
er a ha samfunn med KrisLlIS i hans lidelser for verden. En kristen som fs6lcr at han kan stille seg friu overfor misjonen, hal'
enna ikke forstatl kirkens og disippellivets innerste mening.
Georg F. Vicedom har nylig p~pekt skadevirkningen av den
cnsidige betoningen av vissc nytestamentlige sprakbilder som
anskueliggjyjr menighc:tslivets art og hensikt, spesielt bildet av
((hyrden» og' hans «flokk». En slik ensidig bctoning hal' ofte
ledet til selvopptatthet og et forkjiert syn p~ forholdet mellom
prest og' menighet. Vicedom mener at det e1' pa h~y tid at vekten
bl ir lagt p~ andre nytestamentlige uttrykk som anskuel iggjlbr
den lokale menighet som et arbeidsorgan for misjonens Herre.
Kirken er jo, som erkebiskop 'Villiam Temple engang uttrykte
del, «den eneste institllsjon som ikke eksisterer for seg selv, men
for dem som er lItenfor». Biskop V. S. Azariah i India ~penbarte
en dyp kristelig innsikt da han etter d~pshandlingen lot de nydlbpte legge sine hender p~ Bibelen og gjenta ordene: «Ve meg
om jeg ikke forkynner cvangeliet.»
Den enkelte kristnes oppbyggelse, de helliges samfunn og
menighetens felles glldstjeneste har den alle1' st¢rste betydning
og m~ selvsagt ikke forsyJmmes. Det er i det hele tatt mye godt
a si om pietismcn. rvfen ingen av disse Lingelle er et mal i seg
selv. Det rna v;-ere en total misforstaelse nar man bed¢mmer
kristenlivets gehalt lit fra hvor mange «m¢ten> man overva:rer.
Da blir det hele innadvendt selvopptatthet eller en form for
andelig underholdning. Kristendommen kan aldri bli en «privatsak» mellom meg og Clid. At jeg hal' Kristus som min personlige
r.·elser, betyr ikke at han er min «private» frelser.
Den kristnes omsorg for andre mennesker ma f¢re til personlig engasjement og forpliktelse, ikke til en abstrakt iete eller
til et ideal, men til individuelle mennesker hvor fjemt de enn
matte vxre a finne. En kristens nesle cr IlVert levende individ.
195
Kristcnkallet hal' samme innhold og mcning for hver encste
kristen. Dct ma vel sics a were betegnendc at Dct nyc testamente
ikke nevner noe om et spesielt misjon;er.embete. I-feller ikke
h~rer vi om noe slikt i etterapostolisk lid. Kirkens ekspansjon
i tiden f~r Konstantin val' en spOluan lltvikling. ikke en organisen, planlagt bevegelse. Den ble drevet frem av ~ndelige faktorer og det spontane vitnesbyrd av kirkens menige mecllemmer. og bare i sekund~r betydning av klerikal ledelse og bevisst
misjonsslrategi. Misjonsbefalingen var hele kirkens fellesanliggende, noe .10m hvilte pa hver enkelt kristen. Kirken vokste helt
enkelt ved ~ v;ere kirke. De hisLOriske kilder fOrleller intet om
en profesjonell misjon;er·klasse. Misjonen var hele kirkens sak.
Kristendommens offisielle anerkjennelse under Konstantin
medf~rte som kjent store forandringer i kirkens kar og virke.
Den nye oppgaven som kirken na ble konfrontcn meel, var evangeliseringen av de krigerske stammene i imperiets grenseland.
Dette krevde disiplinerte og mobile menn som ikke ville vike
lInna for rarer og besva:rligheter. i\1[en hvor var disse menn a
finne? Livet i de store byene var etter datidens standard raffinert og behagelig. Forf~lgelsenes opph~r medf~rte kompromiss
og verdslighet. Eller Iwert tapte martyrsymbolet sin makt over
de gjengse kristnes sinn. Men midt i denne verdsligheten oppsLOd
en mektig bevegelse .10m kom til ~
den st~rste betydning for
den historiske lItvikling. Denne nye bevcg·clsen ble kalt «askesc»,
og dellS m~1 val' et hellig IiI'. De .10m silluet .leg til bevegelsen,
bandt .leg' til verdensforsakelse, fauigdom og' avhold, og' IInder·
kastet seg streng andelig disiplin ctter en «rcge]». Det var denne beveg'elsen scm etter Iwen ga kirken det organ den trengte
for a 11l(~re sin misjonsoppgave. Misjonsgrepne munker og 110nncr trotset farer og forsakelser far a bringe evangdiet til stammer og folk i fjerne str~k. Sell' om kristningen av Europa for en
SLOr del skyldtes kongelige og fyrstelige p~bnd, ville den ha v;ert
lItenkelig tlten munkeordenenes og klosterbevegclsens utbredelse.
) og med at askesen ble avskaffet, mistet de protestantiske kir·
kene el effektivt redskap i misjonens ljenesle. LUlher kom .10m
kjent til a betrakte askesen og klasteret som pavevesen ag gjer-
m
196
Ilingsrellferdighel. Mlll1ke- og nonneordenene ble derfor opp·
Ipst, og deres eielldom ble brukt til andre form51. De kristne ble
formant til a bli i sitt jordiske kall, og familieidealet ble satt j
hpysetet. Det sku lie v;ere enhver kristens plikt 5 avlegge den
gode bekjenllelse i sill daglige yrke og i sin egen omgangskrets.
Delle var riktig !lokI men det betydde at kirkens ansvar for
evangeliets utbredelse blant hedningene ble forspmt. Det var
f\iirst med pietismen at misjonstanken for alvor ble vakt til live
innen de protestantiske kirkene. I stedet [or misjons- og munke-
ordener fikk eller IlVert de protestantiske kirkene misjonsselska.
per organisert p5 Irivillig basis. Og slik er stort sell stillingen
ogs5 den dag i dag.
Ingell vii vel bctvilc at misjonsselskapene sLOrL selL har utf\iirl et gigalllisk og effektivt arbeid. Et annet spprsm51 er hvor
vidt selve systemet har bibelsk rett og ullrykker kirkens sanne
karakter. Kan hende vi her sUit- overfor et «n~dsprinsipp» hvis
berelligelse m5 s\iikes i den historiske siwasjon. Innrpmmes
ma det dog, at systemet brakte med seg mange ulemper og skapte
problemer som vi enn5 ikke hal' funnet en tilfredsstillende l\iisning p5. Stillingen i dag er blitt ytterJigere komplisert p5 grunn
av de lItallige nyc «misjonen> sam hal' spnlllg"ct opp innen den
protestanliske verden. Hortsett fra det prinsipielt tvilsomme i
dette systemet, lorhsaker det un\iidvendig overlapping og et
slYlseri av midler og personell S0111 kirken ikke hal' r5d til. Dertil
kommer de «yngre» kirkers helt lit rimelige pnske om 5 st5 i
direkte forhold til og 5 kunne forhandle med Vestens kirker
sam sadanne heller enn med mer cller mindre u3vhengige mi-
sjonsselskaper, som ikke selv er kirker.
Jeg er lullt oppmerksom p5 at delle er et \iimt5lig spprsm51 5
berr;re. Jeg er ogs5 klar over at et systemskifte blir dobbelt vanskelig hvor man hal' a gjpre med statskirker. Samstundes er jeg
overbevist om at den tid vii komme da kirken ikke lenger vii
kllnne Ilnllg5 5 ta disse spprsmal opp til alvorlig overveielse.
M isjonen cr helc kirkens sak. for kirken er ctter sin art og
bestemme)se en misjonerende st~rrelse. ~1jsjonen er inlet an net
enn kirkens Iydighet mot evangeliet. Den kan ikke opph\iire 5
197
drive misjon lIten 5 fornekte seg selv. «Hele kirken med det fnlle
evangelium til hele verden,» -
det er misjon. Kirken hal' sin
eksistens gjennem sin misjon akkllrat som ilden eksisterer ved a
brenne. Men er dette sa nt, ma kirkens misjonerende karakter avspeiles i alt den [oretar seg. En slik erkjennelse vii blase nytt liv
i mangt et t\<lrt teologisk ben og fa revollisjonerende betydning
for menighetsliv og kirkeorganisasjon.
For det an net ma vi I",re a se f<i.rlICIlS lIIisjOIl i el globalt I'crsJ!ektiv. Misjonen er nemlig ikke et geogTafisk begTep som bare
gjelder de sakalte «misjonsmarken), men nae sam begynner
hvor hver enkelt kristen befinner seg' ag strekker seg til det
siste menneske som enna ikke har hr;rt evangeliet. Misjonen har
med andre orc! ingen geograEiske g-renser, men omfatter clhvert
menneske for hvem Kristus er d\<ld. Det er ikke avstanden sam
tilbakelegges som er det avgj\<lrende. I var moderne tid forsvinner
jo ogsa avstandenc mer og mer. fvlcn del er andre gTcnser enn
de geogTafiske som ma overskrides. I det moderne. [orvirrcdc
samfllnn finnes «fjerne land» bakom sosiale, kliiturelle. ideola-
giske og andelige «grenser»
evangeliets budb;:erere ma gjennomtrenge. Den viktigstc av aile gTcnser er grensen mel 10m tro
50111
og vantro, Hver gang den kristne forkynner gjennemtrcllger
grensen mellem tra pa Kristus og lIvitenhet eller blind likeg"yldighet, trenger han igjennem den mest farmidable av aile
gTcnser. Det er gTcnsenc og forskansning'cne i menneskets sinn
som kirken skal
ga til angrep pa meet evang'cliets skarpe sverd.
Og disse gTenser ag forskansninger er a finne allesteels. «Misjansmarken» kjenner derfor ing-en gcografiskc grenser. Den cr
a Finne
ved hver kristens e1flr, og den strekker seg til jordens ende. Evangeliseringsoppgaven kan aldri sies 5 v;ere fullf\<lrt, [or evangeliet
m5 I)'de for hver ny generasjan_
Hvis det jeg hal' sagt oven for cr riktig, blir del klan at Illall
ikke kan fartsette 5 tale som 0111 det var to slags kirker; .sendekirker» og «mottager-kirker». Hvis de «yngre» kirker virkelig er
kirker, og ikkc bare underbruk under et eller armct misjons-
selskap, som ikke selv er en kirke, ma de respekteres som ansvarsb;erende Slfjrrelser
198
SOI11
kan bestemme om sine egnc aff<ercr
sa
og
Jangt sum mulig finansiere sitt arbcid fra egnc ressurscr.
«La kirken v~re kirke.» Selve Utlrykket «yngre kirker» er av tvil-
som verdi. De kirker deL anvendes p5. reagerer da ogs5 ganske
bestemL imot det. spesie! t fordi det synes a sette et mindreverdigheLsstempe! pa demo Skjl<\nt det jo er benyttet sam en beleilig
benevnelse for kirker sam kronologisk er av nyere dato enn
kirkene i Vesten, kan det natllrligvis tas som et lIurykk for en
lavere grad av modenhet. Og det er delle sam irriterer. «Modenhet» er ikke n¢clvendigvis et sp¢rslllal om «yngTe» og «eldre».
En ma vel innr~jmlllc at betegnelscn «yngTc kirker» i en viss
grad gjenspeiler Vestens mentalitet, og det hl<\rer neppe hjemme
i Kristi leg-eme l som cr kirkcn.
Ogsa misjon;er-tiLelen b~r avskaffes, mener mange. Og igjen er
l110tiveringen at den star sum et symbol pa en tid og et Illwnster
sam na bl<\r v;ere forbi. Fra det 9lyeblikk en utsending fra Vestens
kirker setter sin fat pa land der han skal ha sitt arbeid. skal han
ikke betrakte seg sam «Illisjomer»l men gtl inn i arbeidet pa Jike
fOL med de stedlige arbeidere. Han skal identifisere seg med
stedets kirke og undcrkaste seg dens ledelse og' autoritet. Enkelte
misjonsselskaper hal' da og,a forsl<\kt seg med andre mer eller
.mindre veltrllfne titler, sam til eksempel «fraternal worker». Men
a finne et mer passende uttrykk kan bli meget vanskelig. For
hjemmcmenighetcn hal' IIttrykkct «misjomer» en hevdvllnnen og
kj;er klang. og det dekker jo ogsa pa sett og vis det faktiske forhold. Misjon;eren er jo nettopp en sam er «sendt», og hjemmemenigheten cr den sendendc instans. En de£inisjon av benevnelsen «misjon;en, sam burde tilfredsstille de fleste. !yder slik: «En
misjOlur er en kirkellS Ljener SOI1l hal' fol"latt sitt eget land og
sin egen kultur for a forkynne evangeliet i fellesskap med kirken
i deL land Iwortil han er sendt, eller for a plante kirken del'
den ikke allerede er plantet.» Hans kerygmatiske funksjon er
altsa et ledd i kirkens kall til misjon. Denne forstaelsen av misjon;eren sam tjener. er eL langL sprang fra tidligere generasjollers
ideer am en misjomers stilling og- oppg-ave. Eventuelt a erstatte
ordet «misjon;er» med et mer passende uLLrykk. er ikke i seg
selv sa viktig: langt viktigere er det at ordet far et nytt innhoJd
199
og blir brukt p!t en mate sam er i samsvar med de n!tv~rcnde
forhold.
For det tredje mil vi "to.-beholdellt vedkjenlle oss dell histlle
misjollS esselltielt "eligipse karakla. Det er ikke tale om ~ forplante en hvilken som helst humanittcr institusjon, eller endog
~ tjene en kirkelig organisasjon. M~let er intet mindre enn ~
form idle Jesu Kristi fylde i hans mystiske legeme, som er menigheten. Kirken er egentl ig intet annet enn Kristi [ortsatte mervxr
i verden med sin n~de og gave. Det er jo gjennem den levende
menighet at Kristus fonnidler seg selv til verden. Og den sanne
kirke er der 11\I0r evangeliet forkynnes og sakramenLenc forvaltes.
Kirkens misjon lar sikle p~ ~ bringe det enkelte menneske og na·
sjonene under Guds frelsende vilje i Krislus, og ~ gWre aile
mennesker til medarbeidere i Guds rike p~ jorden.
Det er vanskelig ~ se hvordan den kristne misjon kan unn~
kritikken at den driver «proselyllmakeri». La vxre al forkynnelsen ofte har vc:en negativ og lIn~dvendig provQserende overfor
andre religioner. Det har vc:ert for mye av retthaveri og manglende
evne til ~ forsl~ og sympatisere med annerledes troende. Misjomerenes apologeliske innslilling har ofte lall mye lilbake ~
flnske. Med sitl snevre teologiske skjema har mange oppriklige
og velmenende misjon<:erer vrert ute av stand til a erkjennc Cuds
uransakelige gang blant folkene. De forslod ikke at Gud hadde
vrert der fflr demo Men Cra et kristent synspunkt kan de ikke
kriliseres fordi de [orkynte evangeliet i den tro og med det h~p
at de som h¢rte, ville ta imot Kristus som ilene og helser og bli
innlemmet i den synlige menighet.
Nar ordet «proselyul11akeri» anvcndes pa den kristne misjonen, insinueres del at n~r [olk overlales til ~ bli krislne, er
det ikke fflrst og [remsl for disse menneskers eget ve og vel, men
for kristendommens forherligelse og ekspansjon. Omveldelser
til kristendommen vedblir ~ vxre en anslfltssleu [or mange
ikke-kristne ledere. Gandhi, lil eksempel, sa al misjon i denne
betydning val' intet mindre enn «et inngrep i personlighctcns
helligdom». Som andre hinduer p~stod han at «kristendommen
ikke har noe monopol p~ Kristus». Man kan med andre ord gjerne
200
tro p~ KriSlus og (ere ham, men man ma ikke derfor forlatc sin
egcn religion. Enclog en kristen incler hal' sagl: «Det er min
dypeste overbevisning at den eneste m5ten hvorp5 indisk kristen·
dom kan finne scg sclv, ja frelse seg seJv, er den Mesteren hal'
anvist. neml ig' ved ~ miste seg selv i ] ndias, ja i hele verdcns, fclIcsliv. og derved bli etl med hele menneskchetens universal-
kirke.• Dette vii med andre ord si at misjonen ikke skal sikte
p~ a vinne konvenitter. men se det sam sin oppgave a bringe den
kristne !;eren som et bidrag til de allerede eksisterende religi.
oner. A selle folk pa valg meIlem denne og hin religion. er eller
delle synet helt forkastelig. Dette synet er langt mer lItbredt
cndog i del «krislne» Vesten enn mange tror.
Ett av de gjengse lIltrykkene i dagens ekllmeniske sjargong er
ordet «dialog». Delle lIllrykket anvendes ogsa f1iltig i misjonsvitenskapclige kretser. Vi skal komlTIunisere med verden og spes ielt med ikke·kristne religipse mennesker ved hjelp av dialogen.
Vi skal tale med og ikke fs;rst og fremst Iii andre mennesker. Vi
skal bade Iylle og tale. Dette er sikkert Mde riktig og sant. Alt·
for ofte glemmer vi kUI1Slen a lytte, og derfor har ogsa v~r tale
Sa litcII virkning'. Vi hal' sa mye a here av andre mennesker, ogsa
av ikke-krislne religi~1sc mennesker. Fwr vi kan tale effektivt,
ma vi farsta de I11cnneskene vi taler til. Sjelesorgcn ma ~jvcs mcd
<lyp innlevelse og grensclps llledkjens]e. Hvis det er dette man
mener mcd «dialog», kan det ikke va~re lloe a innvcnde mot del.
Men ordet kan lett misforstas og misbrllkes. Dialogen er ypperlig
sum tiln<ertningsmiddel. men den ma ikke bli et mal i seg sell'.
Dct krislne misjonsimperativ sikter pa noe mer cnn blatt og bar
samtale og gjensidig lItveksling av tanker og ideer.
Et annet ekllmenisk slagord i <lag er llllrykket «relevant».
Kirken og dens forkynnelse skal va:re relevant, alt skal ",ere
relevant. Rett forstall er dette riktig nok. Kirken m5 ha noe a si
til mennesket i dets faktiske situasjon i dag. Den ma vite hvor
skoen klemmer f\3r den kan gi remediet. Men ogs<\ dette ordet
kan misforstas og misbrukes. Kirken kan ga sa langt i a akkomoclerc seg og i ~ im0lekol11me ticlens mOler og smak at den opphSi1rer
a Viere jordens salt og verdens Iys. Det er jo dog noe ved evan201
gel iel som aldri vii falle i del moderne menneskels smak. Tillichs
«korrclasjollsprinsipp» er sikkcn meget vikdg: Den kristne
tcologi 1115 vise aL evangeliet gir svar pa de dypt menneskelige
problcmer som g-nager og'
l~erer
sinn og tankc og' fora,rsaker den
rotl¢shet ag" lIvisshcl SOI11 karakteriserer mcnneskeheten i clag.
Men kirken har noe annel og mer & by det moderne mennesket
enn psykiatrisk lerapi. Kirken m& aldri reduseres til 11 bli ell
sosial veldedighetsinstitllsjoll. Dens fprsle og stprsle oppgave er
a ,,;:ere
kirke.
Et korrelat til deL som er sagt oven for, cr at man i misjonsvirksomhcten ikke
Illa
legge overdreven vekt
pa
den matcrielle
struktur. Del er 11 fremheve fonnen I'll bekoslning av sjelen. Og
«sjclen»
j
denne sammenhcng er den
Icvende KrislllS slik
han formidJes gjenncm sitt legeme. som er kirken. «Aile
disse ting (dvs. hva man skal ele og' hva man skal drikke og hva
mall skal kle seg med) sppr hedllingene etter,» sier Jesus. Dette
er bokstavelig sant, ikke minst am de modernc hedningcr. «Disse
ting» er viktige !lok, og evangclict sicr at vi skal «fa dem i til-
legg» dersom vi spker fprst Guds rike. Den fl'c1se Jesus Kristlls til·
byr menneskene omfalter hele mennesket. Noe allllcl og mindre
ville \''Cre " forkynne en kroppslps og &ndcliggjort krislendomsform sam ingen hjcmmcl har i Det nyc teSlamente. M isjon er
ogs!i diakoni i evangcllcts and, men den kan aldri bl i blatt og
bar ulviklingshjelp, s& viktig denne enn er.
Misjonens kjerne er alts1l formidlillgen av JeSll Krisli fylde i
hans legeme, som e1' kirkcn. Hvis delle er sant, ma man i sannhelens navn illnr~l1lme at del i misjonens historic har v;:en syndet
gTovt og tragisk. Ofte har del va~rt den inslillisjonelle kirkcn i
dens ulykksalige oppdeling i denominasjoner som har Sl&lt i
scntrulll. Ogsa misjon~erene hal'. 0111 Clln ubcvisst, va:rt «organisasjonsmenn». Det er ingen gill a kunne male den skadevirkning
kirkells splittelse har hall for evangeliets IItbredclse. Paler 1-1 ellvers, som i sin lid val' leder for jcsuittenes universitct i Tokyo,
skriver: <d-ivis japanerne vcd den liel de apncl sine d0rer [or IItlendingene og sendte fremskrittsvennlig'c menn for
a studere
forholdene i Europa og Amerika, hadde mptt en [orenet kristen-
202
hCl, ville Japan ha v,cn en krislcn nasJon i dag. ~lcl1 del de
fant var «Kullllrkampf» i Tyskland og' mOlSland mol og frykt
for religionen a/Jesteds. Da de vcndtc ti/bakc til Japan, radct
de myndighelene til
ignorcrc religionen helt.»
For hver dag kirkeJl5 fragmenlasjon fortsettcr blir den mer og
mer irrelevanl for sin misjonerende oppg"ave. Kirkens enhct cr
nemlig ikke en n¢dvcndighct bare som misjonsstratcgi; den er
en del av selvc misjoncn. Hvis kirke og misjon cr
og sammc
sak, hlir enhel og misjon ualskillelige begreper. Kirkens globale
evangc1iseringsoppgave kan aldri bli fullfl'1rt sa lenge dens indre
splillc1se fOrlSeller. I India er det blitt sagt: «Man kan ved et
l'1yekast konstatere at de kristne Jigger i innbyrdes strid.» For
Vestens kristne kan kanskje kirkens <'nhet betraktes som en Illopi
eller luksusarlikkel, men lite blant de ikke-kristne masser er den
en livsbclingclsc. Det er derfor ingen lilfeldighet at den ekumcniske bevegclsen, som erkebiskop l~emple belegnct sam ~r­
hllndrels store bcgivenhet, er misjonells eklef0dte barn.
Kallet til <'nhet vedrl'1rer i [prste hand Kristi kirkes organiskc
liv med dets indre, andelige forhold til Kristus, SOIll er dens
hade. /\lel1 det vedrprer ogs.i kirkens synJigc 51rllktor tHad gjennom hvilkcll Kristlls vii apenbare seg [or verden. Jeg tror at det
er ell fOl'vrengning av Det nyc tcstamentcts Lere pftsla at det er
IIvesentlig og likegyldig' 0111 kirken er splittet Iltad og oppdeJt i
denominasjoncr, bare vi er ett i Kristlls, Det val' om dell synl ige
menighclcn i Korint at Paulus skrev: <<1 er Krisli legeme,» Ko·
l'intiermenighctells splid og partieI' ble rc[set for I1va de i virkelighetcn var: en skallllllelig [ornektelsc av kirkcl1s synlige enhet.
Nar .Jesus bad «at de alle ma vxre ett», lcnktc han sikkcn ikkc
bare p~ flndens enhet i det skjulte, [or han F~jydc jo til: «for at
verden skal lro», Hvordan skal verden kunne overbevises 0111 at
de krislllC hcsilter hcmlllclighetcn til Fred og enhet nth dc ikkc
cll~ang kan holde fred seg imellem?
Enhet er sc1vsagt ikkc den sanllc kil"kcs cncslc kjcllllClcgn, I
vflt" ekulllcniske lid kan det ,,;:ere ell Fristelse glcmme at kirken
ogsa er heilig, alminnelig (katolsk) og apostolisk. Nottinghamkonferanscn, SOIll [ant sted i fjor under ledelse av The British
a
en
a
a
203
Council of Churches, enedes om en lre-foldig formulering: enhel,
fornyelse og misjon. Delle er en belimelig p5minnelse om al
«Enhet er ikke nok», for 5 silere tilden p5 en bok som Mark
Gibbard skrev eller 5 ha bes~kt The Church of Soulh India.
!Jelle var ogsa hovedsaken i erkebiskop A. M. Ramseys lale ved
Kirkenes Verdensrads m~te i New Delhi i 1961, da han underslrekte de tre grunlllonene i Jesu yppersleprestlige b~nn i Joh.
17: enhel, hellighet og sannhet. Her gjelder ogs5 Jesu orel: «Delle
burde gj~res, og· det andre ikke fors~mmes.»
201