1. No category

Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Næringsmagasin 1-2015
Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike
Alle gode ting er tre.
Tenk stort, få ting gjort og ha det gøy!
Bli student ved
Campus Ringerike
–
Høyt faglig nivå og tett oppfølging gir deg kompetanse som er ettertraktet
ØKONOMI OG LEDELSE
JUS
PhD i Marketing Management
Siviløkonomutdanning
Master i bedriftsøkonomisk analyse
Master i informasjonssystemer
Master i markedsføring
Master i strategi og kompetanseledelse
Master i industriell økonomi
Økonomi og ledelse - Bachelor
Markedsføring - Bachelor
Jus og ledelse - Bachelor
Jus - Bachelor
Jus - Årsstudium
IT OG WEBDESIGN
Dynamisk webdesign - Bachelor
IT og informasjonssystemer - Bachelor
IT og informasjonssystemer - Årsstudium
REISELIV
Reiselivsledelse - Bachelor
PEDAGOGISK UTDANNING
PPU - Praktisk pedagogisk utdanning
hbv.no
Alle gode ting er tre
- tenk stort, få ting gjort og ha det gøy!
På Ringerike har vi jobbet lenge med å legge til rette
for en eventyrlig utvikling og vekst. Under fanen
”unike samspill” har vi skapt møteplasser og arenaer
for alle de ulike interessentene.
Regionen rigger seg for vekst ved at kommunene og
næringslivet tar hver sin del av ansvaret og sammen
legger til rette for tidenes utbygging, næringsutvikling
og vekst.
Med utgangspunkt i de artiklene som fyller dette nummeret av Ringerike, er det tre faktorer som vi mener er
avgjørende for å lykkes:
1. Noe kan og må planlegges, som utbygging av
boområder, etablering av skoler og bygging av vei og bane. Å tenke stort nok har vært en utfordring
for Norge skal vi tro bl.a. NHO. Derfor er vi på
Ringerike opptatt av å tenke stort nok.
2. Noe kan og må styres og ledes, som kommuner,
komplekse prosjekter og nye samspill. På Ringerike
har vi sagt. Nok prat – få ting gjort!
3. Men noe kan og må skapes. Nyetableringer, ideer,
utvikling av nye produkter og ikke minst ny kunn skap og nye samarbeidsrelasjoner forutsetter et
kreativt element. Vi må forsikre oss om å ha det gøy!
I dag rekker det ikke å være den ene skapende personen
som sitter i ensomhet og grubler. Nyskaping skjer stort
sett i kreative fellesskap med andre, i dialog og samarbeid med andre.
[email protected]
32 11 74 11 / 957 52 635
www.ringerike.kommune.no
NTNU i Trondheim huser Kavli instituttet, der MayBritt Moser og Edvard Moser jobber. I et intervju sier
May-Britt Moser at uten NTNU’s risikosatsing på dem,
og uten det positive arbeidsmiljøet med mange samarbeidende mennesker, med ulik fagbakgrunn, ville de
ikke fått noen Nobelpris. Det er tankevekkende, og sier
helt sikkert mye om hvordan forskningen og kunnskapsutviklingen i dag skjer i grupper. Husker du forresten
hennes glade latter? Den hører også med!
Vi har store ambisjoner i Ringeriksregionen, og også
for oss er det mye å lære av dette. Hvordan skal vi overskride vanetenking og våge nytenking inn i en ukjent
framtid?
Utviklingsarbeidet vårt har kommet fram til det vi i
fellesskap ønsker. Ved å utvide perspektivet og tenke
stort har vi nå felles forpliktende mål, strategier og
planer som omfatter mange samfunnsområder og som
mange kan kjenne seg hjemme i og føle forpliktelse
overfor. Du kan si at vi har gått et stykke fra misunnelse til raushet, beundring og fellesskap. Vi skal lykkes
sammen, og vi skal ha det gøy underveis!
På dette grunnlaget kan vi si velkommen til Norges
mest vekstkraftige region.
Hilsen TRE ordførere
Kjell B Hansen, Hilde Brørby Fivelsdal, Per Berger
Ringerike, Jevnaker og Hole kommune
[email protected]
61 31 57 00 / 934 48 127
www.jevnaker.kommune.no
[email protected]
32 16 11 50 / 416 61 0 60
www.hole.kommune.no
Utgiver: Ringerike utvikling AS, c/o Høgskolen i Buskerud Vestfold,
postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463
Utforming: Idéverkstedet AS / Opplag: 110.000 eks
Kontakt oss ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Ringerike, tlf. 31 00 80 80
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
3
– Skogeierens
førstevalg
Viken Skog er ikke bare
en tømmerkjøper …
– Vi er også en industribygger for å sikre økt
verdiskapning!
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Innhold nr. 1 2015
RINGERIKE BANER VEI.................................................... 6
Når Ringeriksbanen står ferdig, vil det ikke ta lengre
tid å reise fra Hønefoss til Oslo med InterCity-tog
enn det i dag tar med kollektivtransport fra Asker,
Holmenkollen, Nordstrand og Stovner til Oslo sentrum.
14
10
HØYTEKNOLOGISKE ARBEIDSPLASSER............. 10
34
Eggemoen Aviation & Technology Park er i dag et av
landets, i særstilling – mest spennende områder.
NØKKELROLLE I GLOBALT SAMARBEID.............. 14
Forskning på jordens rotasjon, solstormer og NASAsamarbeid på Ringerike.
FRA SØPPEL TIL REN ENERGI................................... 20
Hadeland og Ringerike Avfallselskap har tatt opp
kampen mot forbruksproblemet.
42
DESIGNSTRATEGENE.................................................... 22
Oppstartshjelperne på Ringerike står i kø for å sørge
for at nye ideer blir til vellykkete nyetableringer.
UTVIKLING, IKKE UTBYGGING.................................. 26
Haakon Tronrud er i dag en av de mest sentrale
utviklerne i Ringeriksregionen.
36
DET NYE HØNEFOSS..................................................... 30
Ringerike kommune har mottatt et spennende innspill
til mulighetsperspektiv for utvikling av Hønefoss by.
Treklyngen utvikler
og bygger Norges nye
skogindustri innenfor
bioenergi, biodrivstoff
og celluloseteknologi.
SATSER STORT PÅ RINGERIKE................................. 32
Buskerud fylkeskommune satser på skole – og jobber
videre for befolkningsvekst og nye arbeidsplasser.
HANDELHØYSKOLEN RINGERIKE.......................... 34
Høgskolen og Studentsamskipnaden i Buskerud
Vestfold velger å satse på Ringerike.
VERDENS FØRSTE! ........................................................ 36
A NATURAL BORN KREMMER................................... 46
På grunnstenene til nedlagte Norske Skog, Follum
på Hønefoss bygges nå fullskalaanlegg for produksjon
av biokull.
AKA-gründeren Aage Thoresen gir oss oppskriften
på suksess.
MIDT I NORGES MATFAT.............................................. 42
Vietnamesiske Sang ho kom hit til landet som
flyktning i 1979. Med sin stadig voksende kjede av
restauranter kjemper han fortsatt for livet!
Elstøen gartneri dyrker den grønne maten vår, med
kvalitetsjord, rent vann, frisk luft – og masse sol!
SALT, SØTT, SURT – MEN ALDRI BITTERT........... 50
Raus, engasjert & fremtidsrettet
Hver dag bidrar Ringerike utvikling til at Ringerike blir enda litt
bedre, mer kjent, mer attraktivt og mer samspillende.
www.ringerike-utvikling.no
RINGERIKSLØSNINGEN
MER ENN HALVERTE BOLIGPRISER
Boligprisene i og rundt Hønefoss er i dag en ”drøm”
i forhold til i for eksempel Oslo, Bærum og Asker.
Småbarnsfamilier og alle andre kan derfor realisere sine
boligdrømmer med trygge oppvekstvilkår i naturskjønne
omgivelser på Ringerike, for under det halve av det
de vil måtte betale for en tilsvarende bolig i og rundt
hovedstaden.
I motsetning til mange av de andre tettstedene rundt
Oslo, er Hønefoss en by med alt som preger en by med
en lang historie. Hønefoss har eget sykehus, høgskole,
fantastiske idrettsanlegg, et bredt og spennende kulturtilbud samt et innholdsrikt og hyggelig sentrum. På
Ringerike kan man dermed bo både urbant og landlig på
samme tid – i svært kort avstand fra Oslo og Sandvika.
EKSPLOSIV NÆRINGSVEKST
Foto: Mona Tenold Lundemo
RINGERIKE baner vei
Når Ringeriksbanen står ferdig, vil det ikke ta lengre
tid å reise fra Hønefoss til Oslo med InterCity-tog
enn det i dag tar med kollektivtransport fra Asker,
Holmenkollen, Nordstrand og Stovner til Oslo sentrum.
D
et vil åpne seg et helt nytt boligtilbud for
småbarnsfamilier og alle andre som ønsker
seg et rimelig og godt alternativ til det hardt
pressede og kostbare boligmarkedet i Osloområdet. Også for bilistene vil reisetiden bli betydelig redusert når ny, firefelts E16 mellom Sandvika og
Hønefoss er ferdig.
Byggestart for Ringeriksbanen er planlagt til 2018–
2019, samtidig skal arbeidet med den siste E16-strekningen helt frem til Hønefoss påbegynnes. Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen
jobber på spreng for å få dette til. Reisetiden med
InterCity-tog fra Hønefoss til Oslo sentrum vil være
under halvtimen, mens tilsvarende strekning med bil vil
ta under 45 minutter.
Realiseringen av Ringeriksløsningen – Ringeriksbanen
og ny E16 – er nå nærmere enn noen gang. Disse to samferdselsprosjektene vil åpne en helt ny bo- og arbeidsmarkedsregion på Ringerike, helt i tråd med NHOs nye
visjon for fremtidens Norge. I tillegg vil Ringeriksløsningen bidra til en betydelig verdiskaping på hele
aksen mellom Oslo og Bergen via Hallingdal og Valdres.
Det er derfor en viktig, nasjonal løsning som Regjeringen
nå ønsker å realisere.
6
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
RIGGER FOR VEKST
De tre Ringerikskommunene, Ringerike, Jevnaker og
Hole, går hånd-i-hånd med næringslivet for å forberede
den betydelige veksten som forventes å komme. Investeringer i milliardklassen skal gjennomføres av kommunale og private aktører de nærmeste årene for å legge
til rette for et mulig innbyggertall på nærmere 100.000
i midten av dette århundret. Det er mer enn dobbelt så
mange innbyggere som de har i dag.
– Ringerike kommune planlegger alene investeringer
på rundt 1,6 milliarder kroner bare de nærmeste fire
årene for å legge til rette for veksten som kommer.
Budsjettforslaget for 2015 legger opp til investeringer
innen vann og avløp, skole, barnehager, omsorg og
modernisering.
Regionhovedstaden Hønefoss har i dag en god, tradisjonell bystruktur som det skal bygges videre på for å
være en motor i utviklingen av regionen, opplyser Tore
Isaksen, rådmann i Ringerike kommune. Ifølge ham skal
det investeres ytterligere i fjernvarmeutbygging og forbedring av transportsystemet. Kommunene har også et
sterkt fokus på raskt å kunne tilrettelegge tomteområder
og infrastruktur for en omfattende bolig- og næringsutvikling.
– Ringeriksbanen og ny E16 vil føre til en eksplosiv
næringsvekst i regionen. Med Hønefoss som et naturlig knutepunkt for næringsutviklingen, vil det bli skapt
tusenvis av nye arbeidsplasser. De tre gründerbedriftene,
Tronrud Engineering, AKA og Tronrud Gruppen, har
alene planer om å investere til sammen tre til fem milliarder kroner i regionen de nærmeste årene.
– Tronrud Engineering har, gjennom å utvikle
Eggemoen Aviation & Technology Park, som mål å
sikre Østlandet og Ringeriksregionen kompetanserettede
arbeidsplasser som vi alle skal leve av i fremtiden, sier
gründer Ola Tronrud. Med egen flyplass og jernbane inn
på området har næringsparken unike muligheter, og flere
tusen arbeidsplasser vil kunne skapes på det tidligere
militære området.
AKAs utvikling av Hvervenmoen fosser tilsvarende
videre. Hele 80.000 kvadratmeter kan her bygges ut
til næringsformål innen handel og kontor. Tidligere
ambisjoner materialiseres nå i konkrete planer, og utbyggingen startet allerede i 2014. - Mange store nasjonale
aktører vil etablere seg med langsiktige kontrakter. Dette
viser at mange har tro på at de planer som legges vil bli
gjennomført, opplyser AKA-grunnlegger Aage Thoresen.
Tronrud Gruppen selger 50 til 100 boliger hvert år og
har en tomtebank for mellom 1.000 og 1.500 boenheter
bare i Hønefoss. Selskapet arbeider for tiden med flere
store boligprosjekter både i og utenfor Ringeriksregionen.
– Vi vil posisjonere oss offensivt for å kunne bygge ut
enda flere boliger når Ringeriksbanen og ny E16 står ferdig,
sier Haakon Tronrud, grunnlegger av Tronrud Gruppen.
BANEBRYTENDE TREKLYNGE
I tillegg til dette kommer Viken Skogs banebrytende
arbeid med Treklyngen og PAN Innovasjon. Viken Skog
arbeider her med offensive planer om investeringer på
opptil 20 milliarder kroner i en fremtidig treforedlingsindustri på tomten til tidligere tidligere Norske Skog,
Follum fabrikker.
Regionens omfattende vekstsatsing underbygges av de
spennende planene som Høgskolen i Buskerud Vestfold
har for videreutvikling av Campus Ringerike samt de
tre kommunene, Buskerud fylkeskommune og AKAs
samarbeid om bygging av ny flerbrukshall, skal skape
et ”idrettens Mekka” i området på og rundt AKA Arena.
Også offentlige virksomheter har vind i seilene på
Ringerike. Kartverket og Ringerike sykehus, begge
lokalisert på Hvervenmoen, har en rivende utvikling.
Gründer Ola Tronrud.
Tronrud Engineering har som mål
å sikre Østlandet og Ringeriksregionen
kompetanserettede arbeidsplasser.
SKAPER RINGERIKSVIRKNINGER
Ringeriksbanen vil forkorte reisetiden med Bergensbanen mellom Oslo og Bergen med ca. en time. Prosjektet vil derfor få store, positive ringvirkninger for
hele strekningen mellom Norges to største byer.
Også for bilistene vil reisetiden bli betydelig redusert
når ny, firefelts E16 mellom Sandvika og Hønefoss skal
være ferdig samtidig med Ringeriksbanen. Dette vil ikke
minst glede alle hytteeiere fra Oslo-området med hytte i
Hallingdal og Valdres.
For Valdreskommunene som har 18.000 hytte- og fritidsboligeiere, de aller fleste av disse fra Oslo-området,
vil ny, firefelts motorvei mellom Sandvika og Hønefoss
gi en betydelig verdiskaping. For hvert eneste døgn
som hyttene i Valdres brukes mer i gjennomsnitt av sine
eiere, økes inntektene til kommunene og næringslivet i
regionen med tilsammen ca. syv millioner kroner.
I Hallingdal, som i dag er en rimelig isolert bo- og
arbeidsmarkedsregion, vil Ringeriksbanen sørge for at
mange kan få dagpendleravstand til større arbeidsmarkeder. Dette vil også bidra til å realisere et potensiale for
boligutvikling som hittil ikke er blitt utnyttet på grunn av
dårlig infrastruktur. Akkurat som for alle hytteeierne fra
Oslo-området i Valdres, vil hytteturismen i Hallingdal nyte svært godt av ny E16 mellom Sandvika og
Hønefoss. I tillegg vil en time kortere reisetid med tog
fra Oslo til Hallingdal føre til betydelig oppsving for de
store reiselivsdestinasjonene i regionen. Det vil da blant
annet bli mulig å reise på dagstur med tog fra Osloområdet til regionens populære skisteder.
DEN NYE BERGENSBANEN
En forkortning av reisetiden med Bergensbanen mellom
Oslo og Bergen med en time vil, i tillegg til betydningen for reiselivsnæringen langs hele strekningen, også
gi viktige vekstimpulser for Vosseregionen, Bergen og
store deler av Vestlandet. Jernbaneprosjektet vil føre til
betydelig flere reisende på Bergensbanen samt en miljømessig svært positiv overføring av godstrafikk fra vei til
jernbane. For de som frakter varer mellom Øst- og Vestlandet, vil Ringeriksbanen og ny E16 bidra til reduserte
transportkostnader og dermed øket konkurranseevne.
Totalt sett vil mulighetene for omfattende næringsutvikling utenfor Oslo og Akershus bli betydelig styrket
med Ringeriksløsningen.
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
7
RINGERIKSLØSNINGEN
Illustrasjon: Øyvind Tingleff
JESSHEIM
Jessheim 08:07
Nasjonalteateret 08:50
43 min.
HOLMENKOLLEN
Holmenkollen (08:28)
Nasjonalteateret (08:50)
22 min.
HØNEFOSS
OSLO
28
STRØMMEN
STOVNER
Strømmen (08:00)
Dokkveien (08:28)
28 min.
Stovner T (08:22)
Dokkveien (09:02)
40 min.
min.
NORDSTRAND
Kastellet(08:07)
Nasjonalteateret (08:29)
22 min.
SANDVIKA
ASKER
Asker stasjon (08:06)
Dokkveien (08:33)
27 min.
All informasjon om reisetider
er hentet fra Ruter.no (09.12.14)
Sandvika (08:08)
Dokkveien (08:31)
23 min.
NESODDEN
Flaskebekk (08:05)
Aker Brygge (08:43)
38 min.
KOLBOTN
Oppegård Rådhus (08:19)
Vestbanen (08:52)
33 min.
HIGH TECH PÅ RINGERIKE
ØSTLANDETS NYE
HØYTEKNOLOGISKE
ARBEIDSPLASSER
Foto: Tronrud Engineering
Eggemoen Aviation & Technology Park er i dag et
av landets, i særstilling – mest spennende områder.
Et høyteknologisk miljø i verdensklasse og egen
rullebane gjør næringsparken attraktiv, og stadig flere
ser til Eggemoen for inspirasjon og mulig etablering.
TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN
M
ed et utgangspunkt på ca 300daa og en 800
meter lang rullebane startet Ola Tronrud
i 2000 arbeidet med å utvikle Eggemoen
Aviation & Technology Park. Beslutningen
om å satse tok industrigründeren Tronrud bak spakene på
sitt sølvfargede Colibri Eurocopter, mens han selv fløy
over området. Tronrud så mulighetene og en langsiktig
visjon. I dag består Eggemoen Aviation & Technology
P ark av ca 2 300daa, inkludert egen rullebane på 2100
meter, samt nye moderne bygningsmasser. Tronrud selv
har flyttet sin virksomhet, Tronrud Engineering, inn i nye
lokaler tegnet av Snøhetta. Antall ansatte i næringsparken
har i dag passert 200, og flere ønsker nå å ta del i et av
Østlandets mest spennende høyteknologiske miljøer.
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
– Det er dyrt å produsere i Norge, vi kan aldri bli billigst.
Da må vi være smarte. Derfor er Regjeringen så opptatt
av å skape det norske kunnskapssamfunnet. Det er kunnskap som er fremtidens olje for Norge, sa statsminister
Erna Solberg i sin nyttårstale i 2014.
I Norge er det en «Technology hill» som strekker seg
fra åsryggen i Kongsberg til Eggemoen og videre inn i
Oppland til Raufoss og Gjøvik. Innenfor denne strekningen finner vi den kunnskapen som Regjeringen mener
Norge skal leve av i fremtiden.
For Tronrud Engineering som utvikler, bygger og
leverer spesialløsninger for industrien nasjonalt og internasjonalt, har samarbeidet med miljøene på Kongsberg
Foto: Jon Hauge
10
«TECHNOLOGY HILL»
11
HIGH TECH PÅ RINGERIKE
I Norge har vi tradisjon for å
tenke for smått, på Eggemoen har
vi fokus på å tørre å tenke stort nok.
OLA TRONRUD
12
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
– Ringerike og Eggemoen, er en del av Osloregionen,
og er i vekst. Med tilrettelegging fra både næringsliv og
det kommunale, er det ingen begrensinger i forhold til
fremtidig vekst i regionen, sier utviklingsansvarlig for
Eggemoen, Eivind Bjørntvedt.
Tronruds mål er å tiltrekke seg teknologiske kompetanserettede arbeidsplasser, i samarbeid med utdanningsmiljøer og teknologiske miljøer. Eggemoen skal være det
foretrukne stedet for å etablere luftfartsindustri.
Eggemoen har imidlertid ingen planer om å ta opp
konkurransen med Gardermoen, Rygge og Torp om
kommersiell flytrafikk. – Vi ønsker å bygge et teknologisk miljø hvor vi kan tilby alle typer tekniske tjenester
for luftfart. Businessaktivitet kan også være aktuelt, sier
Bjørntvedt. Et slikt miljø vil heve kompetansen innenfor
luftfartsindustri både teknisk og operativt.
EGEN RULLEBANE
Flyplassen gir næringsparken unike muligheter.
Luftambulansen og politihelikopteret benytter i dag
flyplassen for trening. I tillegg er det etablert brannvaktsflyging. Air Service Vamdrup har et vedlikeholdverksted på Eggemoen hvor de vedlikeholder mindre fly og
helikoptre.
Tronrud har lagt ned store summer i arbeidet med å
tilrettelegge for utvikling på Eggemoen, herunder
vesentlig investering i infrastruktur. Rullebanen som
nå er reetablert på Eggemoen er Norges, og kanskje
verdens, retteste. Et grunnarbeid enhver entreprenør ville
strukket seg langt for å kunne påberope seg æren for.
Uten begrensninger i luftrommet eller sikkerhetskontroller, og med en times kjøring fra Oslo, bør området være attraktivt for mange.
KOMMUNIKASJON SOM FORTRINN
– Kommunikasjon er en forutsetning for konkurransedyktighet i fremtiden. Med sentral beliggenhet på
Østlandet, egen flyplass, direkte adkomst til E16 og
jernbane (Randsfjordbanen) med sitt endepunkt på
området, er Eggemoen et kommunikasjonsmessig
kinderegg for nyetablerere, sier Bjørntvedt.
I planarbeidet har rask igangsetting, fleksibilitet og forutsigbarhet
stått i fokus. Dette er ivaretatt slik at virksomheter skal kunne forme sin
egen arbeidsplass både hva gjelder bygg og tomt.
Kjøretiden fra Oslo til Hønefoss er i dag ca 55 min.
Med firefelts motorvei og Ringeriksbanen, vil reisetiden
til Oslo bli betydelig redusert. Samtidig er det vedtatt
byggestart for ny E16 Gardermoen–Hønefoss. Reisetid
til Gardermoen vil da være 40 min. Prosjektene vil gi
grunnlag for en enorm vekst i Ringeriksregionen, samt
ytterligere tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
Foto: Tronrud Engineering
og Raufoss vært viktig. Selskapet har gjennom utførte
prosjekter siden 1977 dokumentert sin evne til å levere
teknologisk, innovative løsninger som skaper konkurransedyktighet til kundene. Selskapet har levert flere større
nasjonale og internasjonale prosjekter blant annet til
solindustri, bilindustri, medisin og olje og gass.
Det er virksomheten Tronrud Engineering som har
gjort satsningen på Eggemoen mulig. Virksomheten er
også en viktig faktor og samarbeidspartner for flere av
selskapene som har etablert seg på Eggemoen.
I et av nabolokalene til Tronrud Engineering holder
Norsk Titanium til. Nærheten til flyplass og et høyteknologisk miljø var avgjørende for etableringen på
Eggemoen. Selskapet har utviklet en ny teknologi for
å bygge opp og produsere emner i titan til blant annet
flyindustrien. Tronrud Engineering har vært en viktig
samarbeidspartner i utviklingsprosessen. Norsk Titanium
har i dag oppnådd en høy rangering på de amerikanske
luftfartsmyndigheters godkjenningskala. Selskapets
potensial er enormt.
Imponerende er også teknologien utviklet hos Prox
Dynamics. Selskapet utvikler og produserer verdens
minste drone på 18 gram. På kundelisten finner vi blant
annet det britiske og amerikanske forsvaret. Gründer
Petter Muren har gjennom flere år hatt et tett samarbeid
med Tronrud, hvor Tronrud Engineering blant annet har
levert deler av utstyret som brukes i produksjonen.
I tillegg til et høyteknologisk miljø var tilgang på rullebane uten begrensninger i luftrommet avgjørende for
etableringen på Eggemoen.
I TRÅD MED FOKUSOMRÅDE
Christine Næss Mathiesen, Ola Tronrud og Eivind Bjørntvedt jobber tett i
utviklingen av Eggemoen. Her følger Kjell Ivar Grøthaug Vesleenga spent med.
Foto: Jon Hauge
Foto: proxdynamics.com
Norsk teknologi – hver UAV drone veier kun 18 gram
med et skrog som er 120 millimeter langt.
I februar 2015 flytter Demas AS inn i nye lokaler på
Eggemoen. Demas er leverandør av lavspente tavleprodukter til elektrobransjen. Etter å ha leid lokaler på Eggemoen siden 2008 tok selskapet i mars 2014 beslutningen om å kjøpe tomt på Eggemoen.
– Det var flere grunner til at vi valgte Eggemoen; blant
annet det tekniske miljøet og ønsket om å være en del av
et fremtidsrettet miljø med stort vekstpotensial. Den hurtige
saksbehandlingen var også en viktig faktor for oss, sier
avdelingsleder i Demas på Eggemoen, Geir Nilsen.
FLEKSIBELT OG FORUTSIGBART
Satsingen på nyetableringer på Eggemoen startet for
alvor i 2013, frem til da hadde Tronrud fokus på tilrettelegging av området. Tronrud kontrollerer som nevnt
i dag ca 2 300 daa. I underkant av halvparten av arealet
er allerede regulert til næring, industri og flyplass. Resterende areal forventes ferdig regulert våren 2015.
I planarbeidet har rask igangsetting, fleksibilitet og
forutsigbarhet stått i fokus. Dette er ivaretatt slik at virksomheter skal kunne forme sin egen arbeidsplass både
hva gjelder bygg og tomt. Fremtidsrettede skreddersydde
løsninger skal kunne oppnås.
– Vi har et tett og godt samarbeid med kommunen,
noe som sikrer fleksibilitet og rask saksbehandling for
de som ønsker å etablere sin virksomhet på Eggemoen.
Kommunen kjenner godt til våre mål, og kommunens
evne og vilje til å samarbeide gjennom gode fleksible
løsninger er en viktig ressurs i å nå disse målene, sier
ansvarlig for planarbeidet på Eggemoen, Christine Næss
Mathiesen.
At dette gjennomføres vises gjennom Demas sin
prosess rundt kjøp av tomt og oppføring av eget bygg. På
rekordtid var fradeling, rammetillatelse og igangsettingstillatelse gitt. Hvert trinn tok ikke mer enn noen dagers
saksbehandling hos kommunen og selskapet fikk tomtestørrelse som ønsket, samt opsjon på tilgrensende tomt.
I Eggemoen Aviation & Technology park er det, og
skal det være, rom for å vokse!
Eggemoen Aviation & Technology Park
• Areal på 2 300 mål, inkl. egen rullebane på 2100 meter
• Nye moderne bygningsmasser
• Fremtidige skreddersydde løsninger
• Ingen begrensninger i luftrommet
• Kommunikasjon – vei E16, jernbane og flyplass
• 200 teknologiarbeidsplasser pr dags dato
• Tar imot alle henvendelser men ønsker særlig å
tilrettelegge for etableringer innen:
-Luftfartsindustri
-Teknologi
- Forskning og utvikling
-Logistikk
- Utdanning og praksis
• Kontakt: Eivind Bjørntvedt: +47 450 22 519
Epost: [email protected]
www.eggemoen.no
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
13
HIGH TECH PÅ RINGERIKE
Forskning på jordens
rotasjon, solstormer
og NASA-samarbeid
PÅ RINGERIKE
Du tenker kanskje ikke så mye over at hvordan
jorden roterer og hvordan det påvirker oss, blir målt
og kartlagt på millimeternivå på Ringerike. Men du
har kanskje hørt om Kartverket og Tinglysningen?
TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN
14
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
I
dét vi entrer lokalene på Hvervenmoen, ser vi at det
er blitt lastet ned 16 millioner kartutsnitt det siste
døgnet. Nedlastningene er gjort fra hele verden.
Og vi snakker per. døgn. Lastet ned fra Ringerike.
Det er satellittfoto, eiendomskart, naturkart og oversikt
over hva som befinner seg på enhver tenkelige eiendom.
Alt dette og enda mer til, har de oversikt over på Ringerike. En aktør som ikke er helt ukjent; Google, bruker
kartverkets grunnlag i sine tjenester.
Statens vegvesen er avhengig av informasjon herifra
når de skal planlegge veitraseer og utgravinger for nye
E16 Sandvika–Hønefoss. Jernbaneverket det samme, når
de skal i gang med Ringeriksbanen.
NASA OG LOKALE ENTREPRENØRER
Ved hovedkontoret på Hønefoss jobber til daglig mer
enn 530 mennesker, Kartverket har blant annet et av
Buskeruds største IT-miljøer her. Her. De drifter til
sammen over 700 servere med en lagringskapasitet på
4 petabyte – 1000 terabyte – altså et tall med 15 nuller!
Har du en spilleliste på 4 petabyte ukomprimert musikk,
vil det ta 40 generasjoner eller 1130 år å høre igjennom
listen!
Kartverket formidler kritisk informasjon til NASA og
er i førersetet når det kommer til forskning på solstormer
og forstyrrelser i verdensrommet. Ved store hendelser
kan solstormer slå ut satellitter, elektronikk og strømnett på bakken, kanskje ikke så rart at NASA og FN er
begeistret og stadig mer avhengig av kompetansen som
finnes på Ringerike.
De bistår det norske sjøforsvaret med oppdaterte
sjøkart. De formidler posisjonstjenester til entreprenører,
kommuner og landbruket. Dette er hjelpemidler vi i dag
vanskelig klarer oss uten.
Informasjonen innhentet av Kartverket påvirker satellittnavigasjon, posisjonering og kommunikasjon fra det
helt abstrakte til det mer konkrete som hver og en av oss
opplever i det daglige. Nå kan du laste ned hele Norge i
lommen via din smarttelefon.
Slik kan havneanlegget i Narvik
også fremstilles med avansert
teknologi i Kartverket.
15
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
HIGH TECH PÅ RINGERIKE
FOTOGRAMMETRI
For en tid tilbake var det stor interesse rundt hvorvidt deler av fjellet Mannen skulle rase og hvordan en eventuell
flom ville påvirke samfunnet rundt. Dere husker kanskje
direktesendingene på tv, radio og den store medieoppmerksomheten det hele fikk?
Samtidig som dette pågikk, genererte Andreas Prebensen
Korsnes fjellet Mannen i 3D. På Ringerike satt han nærmest på toppen av Mannen og skuet utover dalen.
Med 3D briller og to-tre skjermer, ser det ut som om
han sitter på jobben og spiller et eller annet fantastisk
strategispill. Teknikken han bruker kalles fotogrammetri,
og punktskyen er laget ved en såkalt bildematching
med utgangspunkt i flyfoto. Ved hjelp av bilder kan han
automatisk få laget høydepunkter, definere høydepunkter
manuelt og lage et 3D-utsnitt av fjellet, terrenget eller
hva det måtte være.
Andreas tar oss med et klikk til Narvik ved hjelp av
dataprogrammet, og vi ser havneanlegget som om vi
selv var los, kaptein og styrmann ombord på en tråler.
Fantastisk. Og hvilket verktøy kan ikke det være i forhold til opplæring og simuleringer, tenker vi.
Teknikken han bruker kalles
fotogrammetri, og punktskyen er
laget ved en såkalt bildematching
med utgangspunkt i flyfoto.
16
Kartverkets geodetiske observatorium vil få en nøkkelrolle i det
globale samarbeidet innen jordobservasjon når den nye teknologien på Svalbard er på plass.
Kartverket genererer fjellet Mannen i
3D med bruk av Fotogrammetri-teknikk.
GLOBAL JORDOBSERVASJON
Kartverket er også en viktig aktør i forskningssamfunnet
på Svalbard og oppgraderer nå det geodetiske jordobservatoriet i Ny-Ålesund med ny teknologi. Et nytt observatorium skal stå klart i 2018.
– Vi er i gang med det som er et av de store prosjektene til Kartverket framover, forteller Anne Jørgensen,
kommunikasjonsrådgiver ved geodesidivisjonen.
Satsingen er også tema i FN, og Jørgensen leder en
arbeidsgruppe på vegne av Norge sammen med Gary
Johnston fra Australia. Nylig kom de tilbake fra det
fjerde møtet i FN´s ekspertkomité for Global Geografisk Informasjon. Målet er at FNs generalforsamling på
nyåret skal vedta en resolusjon som skal bidra til å styrke
samarbeidet om geodesi på verdensbasis.
– Vi vil få økt forståelse for fagområdet verden over.
Politikere vil få et bedre beslutningsunderlag for hvordan
de skal håndtere effekten av endringer i jordsystemet,
sier Jørgensen.
I kontrollsenteret for Kartverkets posisjonstjenester sitter
Knut Stanley Jacobsen og Yngvild Linnea Andalsvik, begge
forskere i Kartverkets geodesidivisjon. (Foto: Morten Brun)
NØKKELROLLE I GLOBALT SAMARBEID
Norges satsing på geodetisk jordobservasjon blir lagt
merke til, og en hel verden retter blikket mot Arktis
når Norge og Kartverket er i førersetet for det nye geodetiske jordobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard.
– Vi skal blant annet måle jordas rotasjon, sier hun og
kommer meg i forkjøpet, da hun svarer på spørsmålet jeg
enda ikke har formulert: Hvorfor vi måler jordas rotasjon
og bevegelser, er fordi jorda hele tiden er i bevegelse og
dette må vi kartlegge.
Dette er grunnlaget for blant annet satellittnavigasjon
og jordobservasjon. Hvis vi ikke vet hvor jorda befinner
seg, vet vi heller ikke hvor satellittene befinner seg. Og
så er det for at vi skal kunne måle endringer i forhold
til klima. Vi tenker da på issmelting og hvordan dette
påvirker blant annet havnivået, sier en meget engasjert
Anne Jørgensen.
Hva slags konsekvenser vil en flom få og hva kan
myndighetene gjøre for å minske skadene og i beste fall
forhindre tap av menneskeliv ved naturkatastrofer. Hvor
En arbeidsgruppe på 25 land, ledet av Norge (ved Kartverket)
og Australia, har utarbeidet et forslag til FN-resolusjon for
geodesi. Forslaget ble godkjent av FNs økonomiske og sosiale
råd (ECOSOC) i november i fjor og skal behandles i FNs generalforsamling på nyåret 2015. Her er den norske delegasjonen på
et møte i FNs ekspertkomité i fjor: Fra venstre: Olaf Østensen,
Anne Cathrine Frøstrup, Laila Løvhøiden, Dag Høgvard, Per Erik
Opseth, Anne Jørgensen. Foto: Ruth Neilan.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner slår ned
grunnpælen til Kartverkets nye geodetiske jordobservatorium i
Ny-Ålesund på Svalbard. (Foto: Bjørn-Owe Holmberg)
17
HIGH TECH PÅ RINGERIKE
Tverrfaglig kompetanse – under samme tak!
Trenger du JURIDISK eller
ØKONOMISK RÅDGIVNING?
Vi har lang erfaring innen blant
annet selskapsrett, eiendom,
skatt og regnskapsførsel.
Foto: Audun Haugen
Kartverkets geodetiske jordobservatorium, Ny-Ålesund.
Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat:
Tlf. 32 12 32 12 / [email protected]
(Foto: Bjørn-Owe Holmberg)
AMBISJONER OG VISJONER
At det kartlegges, måles og beregnes for å innhente data
vi vet noe om i dag, hindrer ikke direktør, og geodet Per
Erik Opseth, i å ha ambisjoner og visjoner for fremtiden.
– Jeg prøver å kikke inn i krystallkula og se hvordan
det ser ut i 2025. Vi har reist en del for å se hva som
skjer andre steder.
– Det er først og fremst hyppigheten på oppdateringene som kommer til å endre seg. At det som skjer i
dag er i kartet i morgen. I tillegg til det - så er det ikke
bare vanlig tradisjonell kartinformasjon, men vi får også
registrert alt av hendelser inn i dette kartet. Temperaturen i vannet, klorofyllinnholdet i skogen: Tenk deg at du
knytter alt inn i et kart, så kan du utvikle det videre til
en komplett modell av det som faktisk er virkeligheten.
Hvis du klarer å ta vare på alle de dataene som er en
registrert virkelighet, inn i en modell, og ta vare på det
over tid, så vil vi etterhvert få tidsserier over hvordan
verden utvikler seg. Når vi har tidsserier over hvordan
verden utvikler seg, kan vi bruke disse til å si noe om
hva vi tror kommer til å skje fremover.
– Dette er veldig ”real time”. Vi beveger oss over i en
”real time-verden”.
18
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
– Når vi virkelig får tilgang til alt av data som kan
påvirke, kan vi analysere i et mye bredere omfang, og
se sammenhenger vi kanskje ikke har sett før. Det er
en kjempeinnsats å få dette på plass, men jeg er ganske sikker på at vi beveger oss dit, avslutter direktøren for Kartverkets geodesidivisjon, mens vi ser frem
til 2025 med en skrekkblandet fryd.
Kartverket
• Nasjonal kartmyndighet
•Tinglysingsmyndighet
•Matrikkelmyndighet
• Forvalter bl.a. det nasjonale eiendomsregisteret
(matrikkelen), det nasjonale stedsnavnregisteret,
grunnboka, luftfartshinderregisteret og sentralarkiv
for flyfoto og satellittbilder
• Etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Etablert i 1773 – flyttet til Hønefoss i 1980
• Om lag 530 ansatte ved hovedkontoret på Hønefoss
som huser tre av etatens divisjoner: Landdivisjonen, geodesidivisjonen og tinglysingsdivisjonen
• Om lag 20 nasjonaliteter representert ved hovedkontoret på Hønefoss
• Kartverket har 15 kontorsteder i hele landet og totalt
om lag 890 ansatte
Kontakt: Telefon: 08700
Epost: [email protected]
www.kartverket.no
www.v-b.no
Foto: Kristin Levy
bør det planlegges nye boligområder, og hvilke konsekvenser vil det føre med seg?
Dette er bare noen av de spørsmålene ansvarlige
myndigheter må stille seg, og alt dette forutsetter altså
at vi vet noe om hvordan jorda beveger seg, roterer og
påvirker oss i det daglige.
NASA´s forskningsdirektør, John LaBrecque, sier det
ganske overbevisende:
– Kartverkets geodetiske observatorium vil få en nøkkelrolle i det globale samarbeidet innen jordobservasjon
når den nye teknologien på Svalbard er på plass.
Våre erfarne
bedriftsrådgivere
hjelper små og
mellomstore
bedrifter med
en personlig og
optimal økonomisk
løsning.
Alle har ulike behov når det gjelder betaling, pensjon, finansiering
og forsikring. Vi er nær deg – og setter oss inn i din situasjon.
Sammen finner vi ut hvilke bankbehov din bedrift har, og hvordan
dere kan drive på en smart måte, enten dere er godt etablert – eller
er i etableringsfasen. Vi har en løsning for deg – uansett bransje.
Tlf: 32 17 97 00
www.honefossbank.no
PERSONLIG
AKTIV
LOKAL
BIOTEKNOLOGI PÅ RINGERIKE
Framtiden vil handle om å vinne kampen mot vårt
eget forbruk. Hadeland og Ringerike Avfallselskap
omdanner søppel til energi, og er pionerer på sitt felt.
Daglig leder i HRA Kjell Olav Kolruds
Volkswagen Passat går på biogass.
Nå omdannes maten vi kaster til drivstoff
for HRAs renovasjonsbiler, noe som utgjør 15-20%
av produksjonen. Resten går til storkunden Posten
og øvrige kunder i Oslo-området.
TEKST: METTE ERIKSEN
P
å Trollmyraavfallsanlegg
midt mellom Hønefoss
og Jevnaker, treffer vi
Hadeland og Ringerike
Avfallselskaps øverstkommanderende, Kjell Olav Kolrud, og
nestleder, Jan Reistad. Og det i et
kontor innredet med gjenbruksmøbler, og med perfekt utsikt
til sjefens øyesten, et state-ofthe-art biogassanlegg. Det aller
første i Norge, og det tredje i
verden. Teknologien er hentet fra
Nederland. Sverige er også med,
men i Norge er HRA pionerer på
sitt felt.
UNG BRANSJE
Under den årlige Ringerikskonferansen i oktober i fjor ble
HRA tildelt Ringerike Næringsforums høythengende næringspris, der juryen uttalte:
”Hadeland og Ringerike Avfallsselskap får Næringsprisen 2014
for sitt innovative arbeid med å
omskape organisk husholdningsavfall til miljøvennlig energi i
form av metangass».
Teknologien kalles membranrensing, og er en on-site produksjon av rågass, som deretter videreforedles til drivstoffkvalitet.
Foto: Mette Eriksen
Rågassen, eller biogassen, lages
Jan Reistad (t.v.), Kjell Olav Kolrud (t.h.)
I MILJØTEKNOLOGIENS
av alt matavfall. I gamledager ble
FØRSTEDIVISJON
matavfall gravd ned, men mye
Da klima- og miljøminister Sundtoft kastet glans over
har skjedd på 22 år. Ja, gamle dager er faktisk 90-tallet i
åpningen av anlegget, en investering i 40-millionersdenne sammenhengen. Vi er en ung bransje, fra å være
klassen, i juni i fjor, sa hun til Ringerikes Blad:
en tradisjonell søppelfylling til å bli en foregangsbedrift innen avfallshåndtering i Norge, forteller Kolrud.
– Dette er en vinn-vinn-vinn-situasjon.
Nå omdannes maten vi kaster til drivstoff for HRAs
Merk deg antall ”vinn”. For framtiden vil handle om å
renovasjonsbiler, noe som utgjør 15-20 % av produksjovinne kampen mot vårt eget forbruk. Og på dette området er HRA i førstedivisjon.
nen. Resten går til storkunden Posten og øvrige kunder
– Hvis det er lov til å skryte av oss selv, vil jeg si at vi
i Oslo-området. Per i dag håndterer HRA 16.000 tonn
er fremoverlente, kreative og innovasjonslystne, forteller
matavfall, men anlegget har kapasitet til 20.000 tonn.
Kolrud, som overtok sjefsstolen etter Amund Bø i sept– HRA er ikke et endemottak for et ubrukelig produkt,
ember i fjor. Den første gassproduksjonen startet på
men en viktig del av kretsløpet. Det mest bærekraftige er
Trollmyra allerede i 2005. De første årene kun til strømgjenbruk og gjenvinning, og vi opplever en økt bevissthet omkring dette, forteller Kolrud. I dette ligger kompeog varmeproduksjon.
tanse- og statusheving for de 21 ansatte i HRA:
I dag erstatter biogass-produksjonen 1,6 millioner liter
– Det finnes ikke søppeltømmere lenger, men renovadiesel, noe som betyr at HRA i stor grad bidrar til å redusere CO2-utslipp fra fossilt drivstoff, en av våre største
tører. Alle de 25 renovatørene som betjener renovasjonsbilene er ansatt i RenoNorden AS, et selskap som
miljøutfordringer.
20
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Foto: Frode Johansen
FRA SØPPEL
TIL REN ENERGI
HRA har valgt å ”outsource” avfallsinnsamlingen til.
Flere av de ansatte som betjener gjennvinningsstasjonene
har i den senere tid videreutdannet seg og tatt fagbrev i
gjenvinning. Vi ønsker å fjerne stigmaet ”søppel”. Det er
en økende erkjennelse i befolkningen om at de som fjerner
og resirkulerer avfallet er en stadig mer sentral og nødvendig del av ressurs-kretsløpet – og minst like naturlig del
som produsentene av varer og tjenester. Vi er i ferd med å
pusse opp hva et moderne avfallsselskap står for.
– Er vi flinke nok til tenke miljøvennlig?
– Ja, jeg vil si at 95% er flinke til å kildesortere, men
det havner fortsatt mye rart i dunkene, spesielt i restavfallet. Mange tenker ikke på at flaskene med hårspray
er spesialvfall og må leverers på en gjenvinningsstasjon,
forteller Reistad.
– Du visste kanskje ikke det?
– Du kan være sikker på at alle fjerdeklassingene i
HRA-regionen vet nettopp dette. For hvert år besøker
600-700 skoleelever avfallsanlegget på Trollmyra, hvor
de får omvisning og undervisning i gjenvinning og
miljøvern.
– Opplegget er skreddersydd til 4. klassinger, og er en
del av prosjekter på skolene. For at skoleøkonomi ikke
skal hindre noen i å komme hit, har vi valgt å dekke
transporten for elevene. Dette er viktig arbeid, de små er
nemlig gode miljøambassadører når de kommer hjem,
sier Kolrud og smiler.
GRØNNE VERDIER
Framtiden er de unge, det er klimabevissthet – og det er
å få nye kunder.
– Vi vant nylig et anbud på matavfall hos IRMAT,
som dekker kommunene Bø, Hjartdal, Sauherad og
Notodden i Telemark. I høst vant vi anbudet hos Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF)i Akershus. At vi får
nye kunder, er med på å drive selskapet framover.
Rett før jul vant HRA en innovasjonspris for sin logistikkløsning, utviklet i samarbeid med Norconsult Informasjonssystemer AS. De siste årene har HRA to ganger
vunnet prisen for beste stand på Ringeriksdagen, tidligere
kalt Innflytterdagen, hvor bedrifter, foreninger og andre
som ønsker å vise seg fram kan gjøre nettopp det.
– Pionerer og innovatører, men likevel folkelige og
jordnære. Hva er hemmeligheten bak HRA?
– HRA er et kommunalt eid aksjeselskap, en organisasjonsform som har gjort at vi har kunnet omstille
oss fort, i takt med bransjens endrede behov og krav.
Edruelighet og nøkternhet. Å leve som vi prediker, sier
Kolrud. Hans egen Volkswagen Passat går på biogass.
I denne bransjen, kanskje mer enn i noen annen, er
det viktig med ren samvittighet.
HRA
• Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) er et interkommunalt aksjeselskap eid av kommunene Gran, Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Hole og Ringerike
i Buskerud fylke.
• Selskapet ble etablert i 1992.
• HRA har totalt ca 26.000 abonnenter og betjener
ca 63.000 mennesker. HRA drifter Trollmyra avfalls anlegg og i alt 6 gjenvinningsstasjoner rundt om i de
5 eierkommunene.
• I juni 2014 åpnet Norges første foredlingsanlegg for biogass basert på membranteknologi på Trollmyra. Anlegget har en kapasitet på 20.000 tonn matavfall i året. Ca. 40 millioner kroner er investert i anlegget.
www.hra.no
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
21
INNOVASJON PÅ RINGERIKE
KREATIVE ROM
DESIGNSTRATEGENE
– Det er mange som inspirerer oss i vår daglige virke.
Apple-gründer Steve Jobs sa mye klokt, blant annet
«Design is not just what it looks like and feels like.
Design is how it works.» forteller daglig leder
i Catch Media, Heidi Fauske.
TEKST: METTE ERIKSEN FOTO: CATCH MEDIA
F
ørste april fyller Hønefoss-firmaet Catch Media
10 år. De startet med neser for forretninger,
Heidi Fauske og Thomas Foss, og når vi skriver
2015 har bedriften vokst til ni kreative hoder. De
løser i dag oppgaver innenfor webdesign og -utvikling,
grafisk design, visuell kommunikasjon, prosjektledelse,
markedsrådgivning og mye mer.
Med kun én kunde og to datamaskiner ble Catch
Media etablert, i et lite lokale i Hønefoss. I 2012 flyttet
bedriften inn i store, flotte lokaler i Fossveien 13 i sentrum av Hønefoss – nå med ni ansatte. De har alltid gått i
pluss, foruten det aller første året.
Hva er hemmeligheten bak fremgangen?
– Vi får tilbakemeldinger på at vi catcher kundenes
behov. Vi liker å gå rett inn til kjernen, stiller de rette
spørsmålene, og etter møysommelig arbeid finner vi de
beste løsningene.
22
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
TILBYR DET BESTE – SOM PASSER BEST
– Vi er gode på det digitale, noe som skyldes en genuin
interesse for fagområdet. Vi ansetter nøkkelpersoner
med riktig kompetanse. Vi tenker annerledes. Og vi er
dyktige på å sette oss inn i ny teknologi.
– Vi har dessuten størst kompetanse i Norge på publiseringsløsningen ModX, som er den mest fleksible publiseringsløsningen som finnes i dag. En av våre seneste
kunder, Pan Innovasjon, har nettopp fått en flunkende ny
nettside hvor ModX er benyttet, skyter Thomas inn. Han
er digitalleder i bedriften, og alltid oppdatert på webutvikling. Kundene står nærmest i kø. Vi noterer Viken
Skog, Ringeriks-Kraft, Amedia, Findus, Norefjell og
mange andre store og små kunder, både lokalt, nasjonalt
og internasjonalt. Hvis Catch Media ikke snakket samme
språk som kundene, ville de ikke kommet tilbake gang
på gang. Men det gjør de.
Lokalene i Fossveien 13 er designet av Thomas Foss
selv. Biljardbordet, glassveggene, paletten i lilla, svart
og hvitt. New York skyline. Kjøkken. Lydstudio. Det er
sosialt, men omgivelsene er rolige.
– Lokalene er designet etter vårt behov. I lydstudioet
sitter Cosmic Noise, som består av Rikard Strømsodd og
Jørgen Bergsund. De jobber mye med etterarbeid både
på norsk film og dokumentar. Vi har et mål om å samle
mediekompetanse «i huset», sier Thomas.
Det ser kostbart ut. Thomas merker at journalisten er
imponert, og bemerker:
– Vi har aldri tatt opp lån. Ikke for å pusse opp her
heller, forteller han med et smil. Godt samarbeid med en
velvillig gårdeier har gjort det mulig å få lokalene slik de
fremstår nå.
– Det er en av verdiene vi har stått for siden dag én.
Sunn og fornuftig forretningsdrift der vi ikke bruker mer
enn vi har.
– Å skape trygge arbeidsplasser har vært en av våre
overordnede målsettinger helt fra starten. Gjennom snart
ti år har markedet endret seg en god del, og det er viktig
å kunne tilpasse seg. Vi mener vi har lyktes med det,
forklarer Heidi.
KUNST PÅ VEGGENE
Det ser flott ut innvendig, men også utvendig er Fossveien 13 interessant. Den oppmerksomme ringeriking
har fått med seg at glassfasaden til den lokale bedriften
er dekket av små, firkantede lapper i mange farger. De
står der fortsatt.
– Vi ble aldri enige om hva vi skulle bruke fasaden til,
men så kom Thomas med idéen om å lage post-it art med
retro-spillet Donkey Kong som motiv, forteller Heidi,
og opplyser samtidig at hele teamet har vært i sving for
å skape fasadedekoren. Enkelt, kostnadseffektivt og
miljøvennlig. Nye motiver vil komme til senere, blir vi
også lovet.
– Vi har for moro skyld sjekket med Guinness World
Records hvorvidt det finnes en verdensrekord for «høyeste post-it art», og det gjør det pr. dags dato ikke. Med
vår 10 meter høye utsmykning ble vi av Guinness oppfordret til å søke om denne rekorden, forteller Thomas.
MENTORORDNING
1. oktober 2010 mottok Catch Media RNF’s næringspris,
delt ut på den årlige Ringerikskonferansen. Thomas og
Heidi har også nytt godt av mentorordningen som tilbys
av Ringerike Næringsforum (RNF). De to kan ikke fullrose samarbeidet med mentoren, Svein Lindberg, nok:
– Svein har betydd og betyr mye,og har vært med oss
fra dag én. Han er en man kan komme til, og engasjementet er ekte. Det han ikke vet, trenger man sikkert
ikke vite, sier Heidi.
Er målet nådd for den kreative gjengen i Fossveien
13? Eller kan vi vente oss mer?
– Vi ser for oss å vokse med ytterligere to personer,
men beholde formen vi har nå. Vi tilpasser oss markedet
ved å styrke kompetansen vår der det er størst etterspørsel, og vi gleder oss til årene som kommer. Fordi vi
virkelig liker det vi gjør. Det hadde vært hyggelig om vi
kunne finne denne kompetansen lokalt, avslutter de.
VELKOMMEN TIL
KLÆKKEN
Hele landets møtested
- stevnemøte med trivselen
KONFERANSER
MAT&DRIKKE
OPPLEVELSER
Ta kontakt for informasjon og tilbud:
+47 32 14 00 00 / [email protected]
www. klaekken.no
INNOVASJON PÅ RINGERIKE
Investering i
næringseiendom
Har du en ide?
På Ringerike sørger
VI for at du lykkes:
Gjennom målrettet veiledning, oppfølging og kompetanseheving, bistå personer som planlegger start av ny næringsvirksomhet i Ringeriksregionen.
• Gratis veiledning til alle etablerere i regionen.
• Etablererkurs og andre aktuelle kurs for gründere
•Etablerernettverk.
•Etablererverksted
• Etablerere tilbys rådgivning og coaching av erfarne mentorer.
Daglig leder Svein Eystein Lindberg
Telefon: 32 17 17 20 / 404 00 934
Epost: [email protected]
www.rnf.no
Ringerike Næringsforum
RNF skal være en felles interesse- og utviklingsorganisasjon
for næringslivet i Ringeriksregionen, basert på medlemskap og
allianser med andre aktører – private og offentlige.
Ringerike Næringsforum kan som medlemsorganisasjon ta opp
i seg alle former for legal næringsvirksomhet fra de største
bedrifter og organisasjoner til enkeltmannsforetaket.
Likeledes kan offentlig virksomhet i form av kommuner,
kommunale-, fylkeskommunale- og statlige institusjoner og
bedrifter, tegne medlemskap i RNF.
Daglig leder Jan Erik Gjerdbakken
Telefon: 32 17 17 20 / 908 62 268
Epost: [email protected]
www.rnf.no
Pan Innovasjon
Skal oppmuntre til entreprenørskap og hjelpe nystartede
bedrifter til å utvikle og kommersialisere nye teknologi og innovative produkter både regionalt og nasjonalt. Vi skal være et
«verktøy», for å tilrettelegge og gjennomføre prosessene, frem
til etablering av ny treforedlingsindustri i regionen og nasjonalt.
Daglig leder Magne G. Vegel
Telefon: +47 901 75 819
e-post: [email protected]
www.paninnovasjon.no
Har du en god forretningsidè og et sterkt ønske om å starte
egen virksomhet? Da kan du søke om investeringsmidler fra
SpareBank 1 Ringerike Hadelands Næringsstiftelse.
Daglig leder Dag Engen
Telefon: 415 68 668
Epost: [email protected]
Innovasjonsløft 2014-2019
Målsetning om at inntil 50 virksomheter skal gjennomføre
kompetansehevende vekstprogram innen utgangen av 2019.
Prosjektleder Sonja Bordewich
Telefon: 995 42 850
Epost: [email protected]
www.innovasjonsløft.no
Regionale utviklingsmidler
i Ringeriksregionen
Buskerud fylkeskommune og Rådet for Ringeriksregionen
samarbeider om strategisk utvikling av regionen. I denne forbindelse lyses det ut midler til utviklingsprosjekter. Prosjektene
skal være i kommunene Ringerike, Hole og/eller Jevnaker.
Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen
Regionkontakt for Ringeriksregionen Sigurd Fjøse
Telefon: 32 80 87 61
Epost: [email protected]
www.bfk.no
Rådet for Ringeriksregionen,
Regionkoordinator Lars Olsen
Telefon: 32 11 75 94 / 959 26 920
Epost: [email protected]
www.ringeriksregionen.no
Ringerike utvikling AS
Små og mellomstore bedrifter kan søke om bedriftsstøtte fra
det kommunale næringsfondet. Frivillige organisasjoner kan
søke om støtte til prosjekter knyttet til stedsutvikling.
Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 Jevnaker
Telefon: 61 31 57 00
E-post: [email protected]
www.jevnaker.kommune.no
Daglig leder Jørgen Moe
Telefon: 930 33 907
Epost: [email protected]
www.ringerike-utvikling.no
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
- Bank og megler under
samme tak - enklere for deg
og din bedrift
Stiftelsens formål er å bidra til allmennyttig nærings- og
kompetanseutvikling i Ringerike og Hadelandsregionen
Ringerike utvikling AS er et regionalt utviklingsselskap som har
som formål å sørge for aktiv og målrettet innsats om konkrete
tiltak som skal bidra til å øke verdiskapningen i Ringeriksregionen og dermed også bidra til økonomisk bærekraftig
nærings-og samfunnsutvikling.
Jevnaker kommunes næringsfond
24
SpareBank 1 Ringerike Hadelands
Næringsstiftelse
Foto: Audun Haugen
Ringerike Etablerersenter
Høy faglig kompetanse hos
meglere og bedriftsrådgivere
som kjenner markedet bidrar
til en trygg investering
Bli med på veksten!
Vår visjon er å bygge et fremtidsrettet miljø for teknologi og
luftfartsindustri, nasjonalt og internasjonalt. Vi er på god vei!
Det er på Eggemoen, midt på aksen mellom Kongsberg og
Raufoss, det skjer. 2300 daa er regulert for nyetableringer.
Med innovative og ambisiøse bedrifter som ser verdien av
å samarbeide på tvers av eget kompetanseområde, skal vi
tilrettelegge for vekst og utvikling.
Vi ønsker deg med på laget.
Her er det rom for kreativitet, fleksibilitet,
spesialtilpassede fasiliteter og vekst!
Kontakt: Eivind Bjørntvedt, tlf +47 450 22 519
[email protected]
Etabler deg på Eggemoen: www.eggemoen.no
Tronrud Engineering: www.tronrud.no
BYUTVIKLING PÅ RINGERIKE
Som en av regionens største utviklere, og med hjertet
solid plassert i Hønefoss, er det byutvikling av barndomsbyen som helt klart får opp pulsen til den stolte
gründeren og entreprenøren.
TREKANTEN RUNDT OSLO
Bankende
TØMRERHJERTE
for Hønefoss
– Selskapet ble registrert 3. januar 1976, da som en lokal
aktør. Jeg er utdannet tømrermester, men etterhvert så
vi at denne regionen begynte å bli for liten i forhold til
entreprenørvirksomheten. Da måtte vi se ut av regionen
og det ble fort til Asker og Bærum, forteller han i det
han tar oss med tilbake til starten og etableringen av det
som i dag er en av Ringerikes premissleverandører for
utvikling.
– For å få trekanten rundt Oslo, trengte vi etterhvert
en etablering rundt Lillestrøm og Gardermoen, noe vi
gjorde ved et oppkjøp i 2000. Med stadig vekst rundt
dette markedet er Tronrud Entreprenør lokalisert på
Gjelleråsen, og har tatt markeder videre oppover i
Lillehammer- og Mjøsregionen. Men han vender stadig
tilbake til Ringerike.
SELEKTIVE I UTVELGELSEN
– Tronrud Bygg har i tillegg til det lokale også markedet
mot Gran, Hadeland over mot Gardermoen og til Asker
og Bærum. Der har vi vært ganske store på skoleutbygging. I forhold til antall skoler her i distriktet, ville det
vært for snaut rett og slett, så det er en naturlig årsak til
at vi er der.
Men, skolebygg? Er det signaleffekten i dette dere
vurderer?
– Ja, vi er veldig selektive i utvelgelsen av prosjekter.
Det er jo skreddersøm det vi bygger. Ingen bygg er like.
Det har stor betydning at du har medarbeidere som er
dyktige fagfolk. Det er dét som gjør at vi vinner nye
kontrakter: Erfaring og kompetanse, understreker han.
FAGKOMPETANSE OG REKRUTTERING
– Jeg er opptatt av faget og fagets stolthet. Som fagmann
selv blir det viktig: selve håndverket. Å skape, dét blir noe
av hjertet i det hele, forteller tømreren Haakon Tronrud.
For å få til rekruttering her, må vi også ta et ansvar. Vi
kan ikke hele tiden si at det er for lite fagfolk, for lite
fagutdanninger osv. Vi må isteden prøve å gjøre noe med
det selv, og utfra rammene som ligger der, må vi skape de
miljøene som gjør at ungdommen kommer inn i faget vårt
– som gjør at ungdom tar fagbrev, svennebrev og gjerne
mesterbrev – for å utføre yrket sitt på en skikkelig måte.
– Derfor har vi lærlinger innen tømrer-, betong- og
anleggsfaget. Men like viktig som fagopplæringen, er at
hver dag er en læringsarena for oss alle, det at man får
lov til å utvikle seg på fagkompetansen, være innovativ i
tankemåten. Vi jobber med utvikling, ikke utbygging
– dét er viktig.
Det er fryktelig inspirerende både for
meg og våre medarbeidere å få jobbe med
et så kompetent fagmiljø som Snøhetta.
Haakon Tronrud startet som tømrermester med
fokus på utbygging. I dag er han en av de mest
sentrale utviklerne i Ringeriksregionen.
Med forgreininger til hele det sentrale Østlandet.
TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN
M
ed mer enn 340 medarbeidere, de fleste
mye dyktigere enn ham selv, som han gjentatte ganger presiserer, føler han også på
et stort ansvar i forhold til de valgene han
tar som leder. Men hva er det han egentlig ønsker seg?
Holder det ikke bare å bygge? Hvorfor er han så opptatt
av utvikling?
– Utvikling, ikke utbygging. Det er dét som driver
meg. Utvikling av Ringeriksregionen, sier Tronrud
kontant. Og det er spennenende tider for hele regionen,
hvor Tronrud Gruppen har en helt sentral og avgjørende
rolle.
– Vi tenker langsiktig og eier alle områdene vi er med
og utvikler, forteller han videre.
Og det er ikke bare her i Ringerike Tronruds logo og
brakkebygg er plassert. Nannestad, Lillestrøm, Asker og
Bærum, Gjelleråsen og Mjøsregionen er også steder som
konstant er under utvikling av Tronruds arbeidsstokk og
Haakons visjonære tanker for fremtiden.
DE MYKE VERDIENE
– Jeg ser for meg at ungdommen kommer til å strømme
til denne regionen. Men det forutsetter at vi er best på
skoler, barnehager og på helse- og omsorg. For det er de
myke verdiene som mennesker er opptatt av, forteller
en glødende engasjert Haakon Tronrud. ”Norsia”-gutten
som selv sier han bare har vært borte fra byen da han var
et år i militæret.
Det nye Øya-området i Hønefoss, et spennende utviklingsprosjekt ved Hønefossen er tegnet av Snøhetta.
Prosjektet har fått mye positiv omtale og stort engasjement fra befolkningen. 170 leiligheter, næringslokaler,
handel og kultur skal gi Øya-området nytt liv! (illustrasjon: Snøhetta).
26
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
27
BYUTVIKLING PÅ RINGERIKE
Vi trenger politikere som
tør strekke seg og skaffe seg
kunnskaper om hva som er det
riktige fremover.
OPPFATTER BARE GOD VILJE
Foto: Anette Marcelle Hallquist
Utviklingssjef Ellen Grønlund og konsernsjef Haakon Tronrud med visjonære tanker for Ringeriksregionen.
– Vi har vært heldige fordi vi, gjennom virksomheten,
har bygd opp sten for sten og vi har investert tilbake i
bedriften. Vi har hatt en solid økonomi fordi vi har gjort
mange vellykkede jobber. Dette har vi igjen investert i
områder for å drive utvikling i.
– Vi vil være med å tenke langsiktig. Og det å gå inn i
Ringeriksregionen: – Vi eier stort sett de fleste av områdene vi utvikler. Dette gjør det mulig for oss å planlegge
helhetlig og langsiktig. Det er ikke uvanlig at det går
mellom fem og ti år fra planlegging til realisering.
– Det er viktig for meg å ha helt fremst i hjernebarken,
at vi jobber med utvikling. Og da er det noe mer enn
bare å bygge en bolig, da er det å være med å utvikle
boligen og området til å bli selve hjertet for de som skal
bo der. At det er bærekraftig. At prosessen har foregått
med materialer som er de mest riktige å bruke. Vi velger
det som er grønt og energieffektivt.
– Og kan vi greie oss med lokale leverandører, så er
det dét vi absolutt helst vil.
KVALITET OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
– Vi driver også med ustrakt kildesortering. For 25 år
siden var vår bransje den som leverte mest søppel til
avfallsstasjonen. Vi stod for hele 60% av alt avfallet.
Dette var avfall med masse verdier. Både med hensyn
til naturen og verdiene som lå i avfallet. I dag er det
en helt annen tankegang rundt dette. Tronrud nevner
et eksempel fra et prosjekt utført i Hønefoss:
– Da vi rev, og bygget ut den gamle rutebilstasjonen var
det enormt mye betongmasser som ble knust, armeringsjern som ble tatt ut og sendt til smelteverkene og som vi
fikk igjen som ny armering. All den betongen vi tok ut
har vært fyllmasser for andre områder i nærheten. Det å
kunne transportere dette kort, det sparer miljøet.
28
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Vi eier stort sett de fleste av
områdene vi utvikler. Dette gjør det
mulig for oss å planlegge helhetlig
og langsiktig.
– Det å ta vare på ressursene vi graver ut, at vi har
riktige deponier og bruksområder i nærheten betyr mye
for denne bransjen, og særlig når vi tenker bærekraft.
– Her tror jeg denne regionen kan gjøre mye mer enn
mange andre regioner forutsatt at vi forvalter ressursene våre på en klok måte. Dette er noe av det viktigste
framover.
– Vi trenger politikere som tør strekke seg og skaffe
seg kunnskaper om hva som er det riktige fremover, og
tørre å ta de valgene. For hvis vi ikke ser mulighetene
foran oss, og tar de rette valgene stopper dette opp. Da
blir det hele tiden ad-hoc løsninger i forhold til hvordan
vi skal drive utviklingen, og det er ikke bra.
– Da får vi omkamper. Og det har vært en øvelse vi
har gjort mange ganger i denne regionen: Vi har tatt for
mange omkamper.
– Ting tar tid, og at man skifter retning og meninger
i dette tidsrommet, det gjør vi alle, også markedet.
Planprosessene som vi er regulert med i Norge er både
ressurs- og tidkrevende. Her gjelder det å se bildet som
ligger foran oss – og tørre å legge retningen for å nå dit.
– Det har aldri vært vond vilje i de tre kommunene som
tilhører Ringeriksregionen, hverken hos politikere eller
administrasjonen, men det er ikke lett å ha den viktige
samfunnsrollen det er å forvalte en kommune. Politikeren som skal styre blir valgt til å gjøre det, det er
mange pressgrupper og mange meninger. Og de (politikerne) skal være de som finner fellesnevneren. Det er
kjempevanskelig, men jeg oppfatter bare god vilje her
i regionen. Og så er det utrolig viktig at vi framsnakker
hverandre, at vi tar ut det beste og har respekt for hverandres oppgaver, forteller en oppriktig Hakon Tronrud.
– Vi kan ikke la være å ta avgjørelser. Og der mener
jeg at vi også som vanlige borgere har et stort ansvar
for å komme på banen, å mene noe – ha meninger. Men
vi kan ikke snu meningene hele tiden. Allikevel, når vi
får ny kunnskap, da er det selvsagt ofte fornuftig å snu.
Men når vi har tatt en avgjørelse om å utvikle et område,
så har vi gjort det, og så får vi komme videre, avslutter tømreren i det han setter fra seg Snøhettas modell
av det nye Øya-området i Hønefoss, som han gjennom
intervjuet har holdt rundt som om det var av porselen. At
det er et nytt og kjært hjertebarn for Haakon Tronrud og
hans utviklingssjef, Ellen Grønlund trenger herved ingen
videre forklaring.
At det vil bli realisert, er vel heller ikke overraskende. At det vil bli utviklet med hjerte for
Hønefoss er også hevet over enhver tvil.
Tronrud Gruppen
• Etablert i 1976.
• Eier av selskaper som driver entreprenør- og
anleggsvirksomhet.
• Markedsområde som omfatter deler av Buskerud,
Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark.
• Hovedkontor på Hensmoen i Ringerike kommune.
• Våre datterselskaper er:
– Tronrud BYGG
– Tronrud ENTREPRENØR
– Tronrud MjøsBYGG
– Oppland ENTREPRENØR
– Tronrud ANLEGG.
Kontakt: Haakon Tronrud, Telefon: 901 91 313
Epost: [email protected]
www.tronrudgruppen.no
VINNER AV
Travellers’ Choice™ 2015!
“Reisen vår var helt fantastisk.
De ansatte dekket et utrolig
romantisk bord der vi var omgitt
av levende lys – og vi hadde
ikke engang bestilt denne
spesialbehandlingen!”
KONFERANSER / TEAMBUILDING
SELSKAP / BRYLLUP
Vi skreddersyr alle opplevelser og
besørger god gammeldags service.
Ingen arrangement er like
– alle helt unike!
• 45 minutter fra Oslo
• 1 time fra Gardermoen
• Midt i eventyrskogen
Din kontakt hos Kleivstua: Astrid E. Kihle
32 16 14 00 / [email protected]
www.kleivstua.no
BYUTVIKLING PÅ RINGERIKE
DET NYE
HØNEFOSS
Ringerike kommune har mottatt et spennende innspill
til mulighetsperspektiv for utvikling av Hønefoss by.
TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN FOTO: MONA TENOLD LUNDEMO
I
nnspillet kommer fra Sparebankstiftelsen Ringerike,
og er utarbeidet av arkitektene Krogness og Solgård. Innspillet som de har kalt «Hønefoss 2064»,
stilles uoppfordret til kommunens disposisjon.
Sparebankstiftelsen understreker at dette kun er ment
som et innspill for å gi næring til den pågående diskusjonen om byutvikling og vekst.
– Vi har mottatt innspillet med stor entusiasme. Det
er prisverdig at det finnes aktører som viser sitt engasjement for utvikling av byen og lokalsamfunnet i praksis
gjennom å engasjere seg på denne måten, sier ordfører i
Ringerike, Kjell B. Hansen.
EN KOMPAKT, GRØNN MILJØBY
– Ringerike står foran store muligheter for vekst og
utvikling som følge av ny vei og bane. Det er derfor
viktig å legge til rette for en utvikling av byen som er i
tråd med det innbyggerne ønsker, i tillegg til at det også
harmonerer med viktige utviklingstrekk i samfunnet
generelt, forteller ordføreren videre.
30
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
– Innspillet vil bli benyttet som utgangspunkt for et bredt
og folkelig engasjement i den videre diskusjonen om
utviklingen av byen vår.
Forslaget tar opp i seg noen viktige grunnleggende
verdier. Verdier som jeg personlig mener bør legges til
grunn i utviklingen fremover nemlig; en kompakt by
med korte avstander, en miljøby som satser på kollektivtrafikken, en grønn by og en by med menneskelige
dimensjoner, avslutter Hansen.
INVOLVERING, ENGASJEMENT OG SATSING
Og involveringen av befolkningen har allerede startet.
Det har vært avholdt bymøter, både offisielle og mer
uoffisielle. Lederen i lokalavisen har byutvikling og
Hønefoss som regionhovedstad som tema til stadighet, og folk følger opp med leserinnlegg, folkemøter og
forslag til hvordan de ønsker at byen skal se ut.
Utviklere som Tronrud Gruppen benytter seg av
kompetansen til det ikke ukjente arkitektfirmaet Snøhetta,
når de skal visualisere og modellere ”nye Hønefoss”.
– Det er fryktelig inspirerende både for meg og våre
medarbeider å få jobbe med et så kompetent fagmiljø,
sier Haakon Tronrud i forhold til utviklingsplanene de
har for regionen.
– Vi skal tørre å tenke stort og vi skal stå for det. Mye
er allerede gjort: Stiftelsen Glatved Brygge har ”tatt elva
tilbake” og anlagt et flott bryggeanlegg rett nedenfor den
stolte Hønefossen. Entreprenører, gründere innen høyteknologi og eiendomsutviklere som AKA satser allerede
tungt i regionen.
EN TRYGG, SUNN OG NÆR BY
– Regionhovedstaden Hønefoss har i alle år hentet sin
energi fra menneskene som bor der, og gitt lyst til oss
som bor utenfor til besøk for å dekke våre ”bybehov”.
Enten vi bor tett på byen eller i periferien, sier Sten
Magnus fra Sparebankstiftelsen.
– Arkitektene Krogness og Solgård har med sitt
innspill gitt liv til Sparebankstiftelsens initiativ for å
fremme deltakelse i de ”store samtaler” om utviklingen
av det ”nye Hønefoss”, sier Magnus. Han følger opp
med å si: ”Har vi ikke et mål kommer vi ikke dit”!
Den tidligere konsernsjefen i Jens Ulltveit-Moes
restaurantimperium, Umoe Restaurant Group vet mye
om utvikling.
– Det er min overbevisning at vi på Ringerike, i et
bredt folkelig engasjement, makter å sette viktige verdier
i sentrum for våre diskusjoner og utviklingsbeslutninger
på veien mot gode fellesskapsløsninger.
– Vi må ta noen verdivalg, sier han og avslutter med
sine egne: ”En trygg, sunn og nær by”.
Assisterende fylkesrådmann, Linda Verde er også godt
fornøyd med satsingen på Hønefoss.
– Dette er en milepæl. Det er et prosjekt som vi har
løst på en annen måte enn tidligere, en såkalt samspillmodell, som betyr at vi har brukt mye tid på forberedelsene.
Skolen har også tenkt utradisjonelt da de helt bevisst
har henvendt seg til markedet og etterspurt hvilken kompetanse de ser etter.
– Det er flotte og moderne lokaler med utstyr rigget
for kurs og etterutdanning som de forskjellige bransjene
ønsker seg, forteller rektor Bråten. Med et allerede tett
samarbeid med næringslivet er han opptatt av at skolen
skal kunne utdanne mange nok med riktig kompetanse.
– Vi skal forsyne området med godt kvalifisert
arbeidskraft, dette er vårt samfunnsbidrag!
NYE HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE
Byggingen av nye Hønefoss videregående skole er
tidenes skolesatsing for Buskerud fylkeskommune og
har en kostnadsramme på 475 millioner kroner. Rektor
Olav Bråten kan nesten ikke vente med å komme i gang.
– Dette blir en av pilarene for videreutdanning på
Ringerike og den er dimensjonert for flere elever enn de
vi har i dag.
Med plass til 800 elever og med et bredt utdanningsprogram har dette uten tvil blitt et flott og hypermoderne
skolebygg.
«Hønefoss 2064», et mulighetsperspektiv initiert av
Sparebankstiftelsen Ringerike. Utført av arkitektene
Ole Andreas Krogness og Jan Solgård.
Utgangspunkt: ca. 30 000 innbyggere i Hønefoss 2064.
• En kompakt by med korte avstander
• En miljøby med satsing på kollektivtrafikk
• En grønn by
• En by med menneskelige dimensjoner
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
31
KOMPETANSE PÅ RINGERIKE
Foto: Hønefoss vgs, Medier og kommunikasjon.
Satser stort på
Ringerike
I vinter har Buskerud fylkeskommune innviet ny videregående skole til nærmere en
halv milliard kroner. – Nå jobber vi i samspill med næringslivet og kommunene for
at Ringeriksregionen kan få befolkningsvekst og flere arbeidsplasser i fremtiden,
sier fylkesordfører Morten Eriksrød.
V
er viktig å kunne jobbe godt med næringsutvikling og
tilrettelegging for å tiltrekke seg ny næring. Ringerike
er i dag en god bostedsregion, men mange innbyggere
med høy kompetanse jobber i Oslo fordi regionen har
for få kunnskapsarbeidsplasser. Med økt innbyggertall
er det derfor stort potensial for å utvikle næringslivet i
regionen og tiltrekke seg nytt.
– Samferdsel er en forutsetning, og jeg er opptatt av
at man samarbeider for å få skape nye arbeidsplasser og
attraktive boområder, sier Eriksrød – og viser til arbeidet
som pågår med ny jernbanetrasé mellom Sandvika og
Hønefoss (Ringeriksbanen) og ny E16. Jernbanetraséen
skal være en del av InterCity-utbyggingen på det sentrale
Østlandsområdet. Målet med satsingene er å knytte Ringerike nærmere Oslo. Man forventer at en del av befolkningsveksten fra Oslo og Akershus flyttes til Ringerike.
– Når Ringeriksbanen er ferdig om en 10–12-års tid,
så vil Ringeriksregionen være et steinkast fra Oslo, sier
Eriksrød.
– Og når E16 over til Roa kommer på plass, så er det
en kjempefordel for Ringerike at vi har Eggemoen og
det spennende industrieventyret som vi ser utvikle seg
der, sier fylkesordføreren.
– Det må være et tett samarbeid mellom lokale, regionale og statlige aktører. Vi i Buskerud fylkeskommune
har stor tro på Ringeriksregionen, sier Morten Eriksrød,
fylkesordfører i Buskerud.
FREMTIDENS TRANSPORTSYSTEM
Hovedveien gjennom Hønefoss sentrum er sterkt belastet. I følge en analyse fra Asplan Viak (2012) bor 65 %
av befolkningen i Hønefoss innenfor 15 minutter sykkelavstand fra Søndre Torg. 30 % av befolkningsmengden
har mindre enn 20 min gangavstand til Søndre Torg.
– Vi prioriterer i årene fremover arbeidet med å lage
gode løsninger for kollektiv, gående og syklende, sier
samferdselssjef Gro Solberg i fylkeskommunen som
mener det er potensiale for at flere velger sykkel og går.
– Fylkeskommunen er opptatt av at Ringeriksregionen
skal oppleves attraktiv. Det har vært nedgangstider med
nedleggelser av store virksomheter.
Nå ligger muligheten der for å planlegge en
regionsutvikling med jernbane, kollektivtrafikk
og gode veisystemer, avslutter fylkesordfører
Morten Eriksrød.
2014-2019
TEKST: CARSTEN ØHRN
i vet at det rundt Oslo de neste 20 årene kommer en sterkt vekst, nærmere 500 000 nye
innbyggere. Ringeriksregionen er et steinkast
fra Oslo, og når den veksten kommer så skal
vi ha bidratt til at regionen oppleves som et attraktivt
sted, sier fylkesordfører i Buskerud, Morten Eriksrød.
Denne vinteren er nye Hønefoss videregående skole
tatt i bruk. Den fylkeskommunalt eide skolen har kostet
475 millioner kroner og er den største skolesatsingen for
fylkeskommunen de siste årene.
– Det aller viktigste for fylkeskommunen er at vi
sørger for at våre utdanningsinstitusjoner, i samspill med
32
Denne vinteren er nye Hønefoss videregående skole tatt i bruk. Den fylkeskommunalt eide skolen har kostet
475 millioner kroner og er den største skolesatsingen for fylkeskommunen de siste årene. (Foto: Bjørn Johnsen)
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
næringslivet og kommunene, utvikler seg sterkt og godt.
Vi skal være gode medspillere, sier fylkesordføreren.
– Vi arbeider i tillegg for at høgskolen på Ringerike
skal utvikle seg, få nye og bedre fasiliteter, slik man
har fått i Drammen og slik man etter hvert får på plass i
Kongsberg, og der har vi nå god dialog med høgskolen
og kommunen, sier Eriksrød.
UNIKE FORTRINN
Den nylig vedtatte næringsplanen for Buskerud legger stor vekt på vekst i verdiskaping og produktivitet.
Ringeriksregionen skal styrke sine unike fortrinn. Det
Omstillingsprosjektet Innovasjonsløft i Ringeriksregionen
FOKUSERER PÅ SAMARBEID
OG VEKST I NÆRINGSLIVET
v Ringeriksregion på
Bli med å samle bilder av en innovati
sløft og #ringeriksregionen
instagram - merk med #innovasjon
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
33
KUNNSKAP PÅ RINGERIKE
STUDENTHYBLER GIR BYUTVIKLING
Handelhøyskolen Ringerike
- SETTER STANDARDEN FOR BÆREKRAFTIG LEDELSE
Ringeriksregionen gleder seg over at Høgskolen og
Studentsamskipnaden i Buskerud Vestfold velger
å satse på utvikling av høgskolemiljøet på Ringerike.
TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN FOTO: HBV
H
øgskolen i Buskerud Vestfold er godt i gang,
og har sammen med Høgskolen i Telemark
svart på oppfordringen fra kunnskapsministeren om å iverksette planleggingsprosessen
med sikte på en sammenslåing fra 1.1. 2016.
Styrene ved de to institusjonene behandlet saken før
jul, og på Ringerike ledet rektor Petter Aasen sitt styre
i diskusjonen i forhold til fusjonen med Høgskolen i
Telemark. Begge styrene slo fast at en fusjon mellom
HBV og HiT vil kunne styrke utdanningsinstitusjonene
som regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører. På bakgrunn av dette er styrene innstilt på å
vedta en fusjon.
Hans Anton Stubberud, dekan ved HBV.
TETT PÅ NÆRINGSLIVET
Tett samarbeid med næringslivet er en stadig større
forutsetning for utdanningsinstitusjoner, og på Ringerike
har allerede næringslivet bidratt med betydelige midler
nettopp med den hensikt å være med å sikre og utvikle
høgskolen videre.
Det tette samarbeidet med næringslivet er, ikke bare
for høgskolen, men også for studentene en enestående
mulighet for å utvikle egen kompetanse i tett samarbeid
med de som til daglig ser behovet og hvilke forventninger til kompetanse som vil være aktuelt. Næringslivet på
Ringerike er preget av optimisme, og særlig høykompetansemiljøene ser en spennende fremtid her.
Rådmann i Ringerike kommune Tore Isaksen ser meget
positiv på at Høgskolen og Studentsamskipnaden i
Buskerud Vestfold velger å satse videre på utvikling av
høgskolemiljøet på Ringerike.
For Hønefoss, som by, representerer høgskolen en stor
verdi både som tilbud og gjennom studentene som bidrar
i samfunnet. Kommunen gjør sitt ytterste for å tilrettelegge for at høgskolen skal ha mulighet til å utvikle seg
og sikre sin attraktivitet og konkurranseevne mot andre
læringsinstitusjoner.
Det er avklart at samskipnaden ønsker å etablere nye
studentboliger på Campus Ringerike. De har estimert et
behov for ca. 250 hybelenheter på Ringerike.
Planforslaget legger til rette for god tilgjengelighet
og åpner også for at flere kan bruke de nye friområdene
langs elvebreddene. Rådmannen ser dette som konkrete
grep som kan knytte høgskolen enda tettere til lokalsamfunnet, og bidra positivt til utviklingen av hele byen.
Høgskolen vil også kunne bli et tyngdepunkt for
kulturelle aktiviteter som bidrar til å gjøre området både
mer attraktivt og sentrumsnært.
Det tas hensyn til grønne verdier og legges opp til at
området og bygninger også skal kunne brukes av andre
som ikke har direkte tilknytning til høgskolen.
Her er altså rådmann, høgskole og næringsliv unisont
enige om at Ringerike skal ha fokus på bærekraftig
utvikling i årene som kommer.
STØRRE FAGMILJØER STYRKER KVALITETEN
– Hensikten med fusjonen er å styrke faglig aktivitet
og kvalitet. Større fagmiljøer gjør også at vi har flere å
spille på i forhold til undervisning, veiledning, forskning
og utvikling, forteller Hans Anton Stubberud, dekan ved
Handelshøyskolen Ringerike og fakultet for samfunnsvitenskap på HBV. Han er en av flere sentrale personer
som sammen skal sørge for den faglige utviklingen og
fordelene ved en fusjon.
Stubberud sitter sentralt på Ringerike, med sin
fagkompetanse innen økonomi, ledelse, entreprenørskap, jus, IT, reiseliv, strategi og markedsføring. Han
er således i nær kontakt med Ringeriksregionen, som
har et stort potensial for videre utvikling. Med større
fagkompetanse er det forventinger om at flere søker seg
nettopp til denne regionen for høyere utdanning.
– Vi skal være en fler-campus handelshøyskole som
sikrer bred regional forankring med mulighet for tette
og gode koblinger til næringsliv, offentlig sektor og
frivillige organisasjoner, forteller Stubberud videre.
Men det er ikke bare lokalt Stubberud ser potensiale.
– Samtidig skal vi ha nasjonalt førende miljøer med
internasjonalt samarbeid – der vi har topp utdanningstilbud. Dette forutsetter større miljøer enn det vi hadde
for noen år siden. Alle studiestedene blir styrket gjennom en fusjon. Vi vil da få muligheter til å strømlinje
tilbudsporteføljen mer, og sikre et mangfold av attraktive
tilbud til studentene, avslutter Hans Anton Stubberud.
34
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Vi har nye
løsninger
– med enda
mer innhold!
Vil du være med,
så logg på!
ringblad.no/merinnhold
Vi har endret på innholdet i ditt
abonnement, nå får du:
• tilgang til alt innhold på nettbrett og mobil
• tilgang til morgendagens avis i eAvis-format
allerede klokken 22 kvelden før
• registrer hele fem familiemedlemer på
samme abonnement
• alltid tilgang til oppdaterte nyheter på
ringblad.no
Vil du være med, så logg på!
ringblad.no/merinnhold
INDUSTRIREVOLUSJON PÅ RINGERIKE
HER KOMMER
VERDENS FØRSTE
fullskalaanlegg for
produksjon av biokull
Foto: Futuria AS
- Vi jobber med bærekraftig
og fremtidsrettet utvikling,
sier daglig leder for Treklyngen,
Rolf Jarle Aaberg.
36
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
37
INDUSTRIREVOLUSJON PÅ RINGERIKE
utviklingsavdelingen
Buskerud – et foregangsfylke innen verdiskaping og
næringsutvikling
– Vi er bare fortroppen, og vi
skal legge til rette for fremtidens
bærekraftige utvikling basert på
grønn teknologi. Vi har mye på
gang, forteller daglig leder for
PAN Innovasjon, Magne G. Vegel.
Buskerud har et sterkt og variert næringsliv. Næringslivet i Buskerud er gode på forskning og
innovasjon, og hevder seg i den globale konkurransen. Buskerud som fylke står foran vekst
i innbyggere i årene som kommer, og med det må vi også utvikle flere arbeidsplasser.
Buskerud skal være et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling og kjenne­
tegnes av nyskaping, samspill og globale vinnere. Det oppnår vi gjennom tett samspill
mellom næringslivet, virkemiddelaktører, kompetansetilbydere og offentlig sektor.
Vi har i Buskerud utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling, og arbeider tett
sammen for å utløse potensial og vekst.
TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN
M
ed fremtidens teknologi og forskning er
det igjen liv på gamle tomter i Hønefoss.
Mye har skjedd siden Norske Skog, Follum
ble lagt ned. I fjor ble området invadert av
maskiner og gjort om til landets største rivningsplass,
men ikke for å legges brakk. Det skulle bygges opp
igjen. Til noe nytt. Noe helt annet. Med tømmer, cellulose og grønn energi i fokus.
– Vi begynner å konkretisere ting her nå og er forholdsvis komfortable med hva vi skal drive med, forteller daglig leder i PAN Innovasjon, Magne G. Vegel.
FREMTIDENS NATURRESSURS
Pan Innovasjon er en Siva støttet nasjonal inkubator
innen skog – og treindustri, eiet av Viken Skog, Avinor,
Siva, Vardar og Ringerike kommune.
– Vi er bare fortroppen som skal legge til rette for
fremtidens bærekraftige utvikling basert på grønn
teknologi. Og vi har mye på gang, forteller Vegel noe
hemmelighetsfull.
Vi har et mål sammen
med Avinor om å produsere
jetdrivstoff i 2020.
Fra sitt kontor med flott utsikt over Norske Skogs gamle
anlegg på Follum, forteller han velvillig om planer,
visjoner og mål for den tradisjonsrike treforedlingsindustrien som nå seiler opp som favoritt til å ta over
Norges fremtidige og betydelige naturressurs – tømmerstokken. Selv har Vegel jobbet i Viken Skog siden 2008,
da han ble bedt om å ta ansvaret for bioenergisatsingen
deres. Før det har han mer enn tjue års fartstid fra alternativ energibransje og spesielt solenergi.
– Jeg kom veldig tidlig inn i det systemet og var med
og gikk opp den løypa på begynnelsen 80-tallet, hvor
jeg jobbet for den finske stat og dens parallell til Statoil.
Han har blant annet jobbet i FN-systemet i forhold til
bistandsprosjekter med mål om utvikling og selvforsyning av kraft med utgangspunkt i solenergi og alternative energikilder. Vegel bodde mange år i Sør-Afrika
hvor han jobbet for REC-systemet og kom tilbake til
Norge og Hønefoss hvor han ble kjent med Ringerike
gjennom utviklingen av Hønefoss fjernvarme, som i dag
leverer varme til blant annet nye boligområder i regionen.
Tidligere leder for Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink,
spurte i sin tid om han kunne tenke seg å starte opp
PAN Innovasjon, noe han takket ja til.
Han bør derfor ha et godt grunnlag for å jobbe med
alternative energikilder og er således et fyrtårn i den
videre utviklingen av skogen som energikilde og tømmerstokken som et alternativ til nær sagt det meste.
TRE ERSTATTER OLJE
– Alt som kan lages av olje, kan lages av tre, forteller
han ivrig videre. Bare tenk deg en plastpose, det kan jo
selvsagt lages med utgangspunkt i trefiber! Og drivstoff,
biokull, klær og mat. En av våre største eksportvarer,
laksen, kan selvsagt spise pellets laget av fiber. Bare tenk
deg mulighetene. – I tillegg er det grønn teknologi og det
er bærekraftig utvikling.
– ”Foods of Norway” er stadig under utvikling og vi
har bare såvidt begynt, forteller han videre. I dag samarbeider PAN Innovasjon og Treklyngen med blant andre
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
på Ås og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
De har et spennende prosjekt på gang som går ut på
fornying av gamle bygårder i massivt trevirke.
– Et fantastisk materiale som gir et spennende byrom,
forteller Vegel.
I dag er det Treklyngen som disponerer arealene, og
selvforsynt som de er med eget kraftverk og infrastruktur
er det rigget for videre vekst og innovasjon.
I Buskerud skal det være godt å starte, drive og videreutvikle bedrift. Vi skal være et godt
verkskap for næringslivet og stimulere produktivitet og vekst med gode rammebetingelser,
virkemidler og en politikk som støtter oppunder næringslivet.
Satsingsområder i årene fremover er Vertskapsattraktivitet, Entreprenørskap, Forskning,
utvikling og innovasjon, Klynger og nettverk, Kompetanse og Samferdsel.
www.bfk.no
BDO - ET BEVISST VALG
BDO er på kort tid blitt et av landets ledende kompetansehus innen
revisjon og rådgivning. Vi forener vekst med et kontinuerlig fokus på
kvalitet og på å gi de beste kundeopplevelsene.
Vi jobber tett på næringslivet og etablerer stabile team med riktig
kompetanse tilpasset hver enkelt kunde.
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
REVISJON
SKATT OG AVGIFT
RÅDGIVNING
FORETAKSSERVICE
Tjenestebredde – Bransjeforståelse – Lokalkunnskap
BDO Hønefoss | Tlf: 31 00 20 20 | [email protected] | bdo.no
BDO_190x133-5_Ringerike_Naering2014.indd 1
38
Skaper resultater gjennom samhandling
17.11.2014 19:20:35
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
INDUSTRIREVOLUSJON PÅ RINGERIKE
Oppdrag i høyden?
Vi er bare fortroppen og skal
legge til rette for fremtidens bærekraftige utvikling basert på grønn
teknologi. Og vi har mye på gang!
• Utleie av alle typer lifter,
trucker og minikraner.
• Utkjøring av maskiner med
levering på hele Østlandet.
PRODUKSJON AV BIOKULL
Daglig leder for Treklyngen, Rolf Jarle Aaberg, kunne
allerede sent i januar 2015 bekrefte at planene om
verdens første fullskalaanlegg for produksjon av biokull
nærmer seg en realitet på Ringerike.
– Vi jobber med bærekraftig og fremtidsrettet utvikling, og i løpet av vinteren og våren faller ting på plass i
forhold til produksjon av biokull, forteller han. Vi skal i
gang med forhåndssalg og inngåelse av salgsavtaler nå.
Når dette er på plass iverksetter vi planene om verdens
første fullskalaanlegg her på Ringerike. Treklyngen har
inngått et joint venture med Arbaflame, og vil allerede
om relativt kort tid ha behov for kompetanse som allerede finnes på Ringerike.
– Vi snakker om norsk teknologi og et globalt marked,
forteller Aaberg.
– Biokullanlegget vil innebære investeringer på
350–400 millioner kroner, og det er planlagt produksjon
av inntil 200.000 tonn biokull i året. Dette skal gi 1 TWh
fornybar energi. Bruk av biokullet innebærer en årlig
CO2-reduksjon på 400.000 tonn.
– Vi jobber for et samarbeid med den lokale sagbruksindustrien om levering av flis til biokullproduksjonen,
bekrefter Aaberg.
Aaberg har selv bakgrunn fra sol- og kraftenergi og er
opptatt av en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling.
STORE AREALER MED GOD INFRASTRUKTUR
Treklyngen disponerer ikke bare teknologi og vilje som
kan foredle fremtidens grønne gull, men har også store
arealer med tilhørende infrastruktur. Nylig har de fått
anlagt nye jernbanelinjer for eksport av trevirke, og nå
har også Jernbaneverket forhørt seg om muligheter på
Ringerike. Det skal jo som kjent bygges ny jernbane og
ny InterCity-bane er allerede vedtatt. Noe som gjør at
Ringeriksregionen blir å regne som en reel avlastning til
Oslo-området i fremtiden. Da er det behov for plass til
tog og togsett, service-haller og verksteder. Dette finnes
det muligheter for på Ringerike.
– Vi er blitt kontaktet av Jernbaneverket, som er i en
sonderingsprosess, og vi disponerer arealer og infrastruktur som kan være attraktivt i forhold til deres behov,
kan Aaberg bekrefte.
40
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
• Sertifisert og dokumentert
opplæring på alle maskiner.
Han er opptatt av de konkrete planene og samarbeidet
med nevnte Arbaflame, men ser samtidig lenger inn i
fremtiden:
– Vi har et FoU-prosjekt som handler om avansert
celluloseteknologi, det kan det bli noe veldig spennende
ut av, sier han hemmelighetsfullt.
“Vi løfter deg til nye høyder”
Ringerike liftutleie AS • Follummoveien 64 • 3516 Hønefoss
Tlf: 32 11 19 00 • [email protected] • www.ringlift.no
– Neste steg etter biokull, er biodrivstoff. Vi har et
arbeidsmål sammen med Avinor om å produsere
jetdrivstoff i 2020.
crop marks
crop marks
Treklyngen AS
• Datterselskap i Viken Skog-konsernet.
• Ansvar for utvikling av fremtidens skogindustri.
• 1 700 dekar nær Hønefoss by.
• Skal forbruke 3 millioner kubikk tømmer i samspill
med tremekanisk industri.
• Skal bestå av komplementerende virksomheter
innenfor skogsbasert industri.
• Første anlegg planlegges igangsatt i 2016.
Påfølgende anlegg vil komme i årene etter.
• Har Nord Europas mest moderne tømmerrenseri
(produksjonsanlegg for flising av tømmer).
• Tilgang til varme og høytrykksdamp fra
Hønefoss Fjernvarme.
• Robust elforsyning.
• Store arealer inkludert lagerhaller, mekanisk verksted.
• Moderne kontorbygg med alle fasiliteter.
• God infrastruktur for veg, jernbane og tilgang til havn.
Kontakt:
Rolf Jarle Aaberg, daglig leder Treklyngen AS
Telefon: + 47 977 08 138
E-post: [email protected]
www.treklyngen.no
Ti nye, smarte boliger fra Mesterhus:
LevSmart: Mer hus til mindre pris!
Mesterhus har utviklet en ny serie hus - LevSmart - som er
spesielt tilpasset mindre tomter. Husene er rimelige å bygge,
og åtte av dem er tilpasset Husbankens krav til universell
utforming. Derfor kan du bo i huset ditt hele livet.
Dette er hus for deg som ønsker et hjem hvor plass, planløsning og bokvalitet er i fokus. Her får du opplevelsen av
herlige, store rom i et kompakt skall - og den gode følelsen
av å ha valgt noe virkelig smart!
Magne G. Vegel, daglig leder Pan Innovasjon
Telefon: +47 90 17 58 19
e-post: [email protected]
www.paninnovasjon.no
Hensmoveien 32/34, 3516 Hønefoss
Tlf: 32 11 50 90. E-post er: [email protected]
mesterhus.no
MATPRODUKSJON PÅ RINGERIKE
3.000 mål med grønt.
Elstøen gartneri distribuerer til hele Norge.
MIDT I
NORGES MATFAT
42
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
43
MATPRODUKSJON PÅ RINGERIKE
Foto: Anette Marcelle Hallquist.
– På Røyselandet bor vi
midt i Norges matfat, sier
”salatmannen” Gjermund
Kristoffersen på Elstøen
gartneri. Han skryter av
en formidabel jordkvalitet,
tilgang på friskt vann,
passe mye vind, og masse,
masse sol.
TEKST: ANETTE MARCELLE HALLQUIST
D
følging. Mattilsynet tar fortløpende tester, og vi følger
alle regler og avtaler. Sprøyting på produkter i utlandet
er nok langt sterkere enn det vi bruker her. Nei, vi dyrker
ikke økologisk, men er veldig bevisste på hva vi bruker
av gjødsel, hva vi sprøyter med, og når.
BLIR I FAMILIEN
INTERNASJONALT
KVALITET
– Det er klart vi har tenkt økologisk. Mange ganger.
Men tilliten til norsk matproduksjon er stor fordi vi har
så strenge regler. Vi ønsker hele tiden å kvalitetssikre
produktene våre, og sprøyter bare ved behov. Når vi sår
ny avling ruccula, damper vi for eksempel jorda seks
centimeter ned i bakken for å forhindre ugress, i stedet
for å sprøyte. Mye salat leveres helt usprøytet. Men han
understreker hvor viktig det er å skylle produktene før
man spiser allikevel. For jorda sin del, og de bakteriene
som finnes der, sier han.
– Bruk av sprøytmidler er hele tiden under streng opp-
44
Gjermund Kristoffersen er
femte generasjon som driver
gården i Hole.
e som dyrker frukt og bær her på Røyse, får
også veldig flotte produkter. Hver måned
kommer konsulenter fra Forsøksringen, og
det blir tatt stikkprøver av jord og grønnsaker.
De skryter av jordsmonnet, og sier det er sjelden de ser
så store, flotte produkter som vi har her. Men så er det
mange driftige mennesker i distriktet vårt også da, sier
Gjermund fornøyd. Selv velger han helst kortreist mat,
dersom han har muligheten til å velge.
– Da vet jeg det er bra, samtidig støtter jeg lokalt
næringsliv, sier han.
Gjermund Kristoffersen er femte generasjon som driver
gården i Hole. Med sine 3.000 mål er de blitt en industriell bedrift, og i høysesongen er det opp til 250 personer
i sving her. Resten av året er de minst 100 ansatte på
heltid. Fem mål med drivhus rommer alle småplantene
de skal benytte i produksjonen.
– Dette er ett av kravene til kvalitetsmerket ”Nyt
Norge”, at vi skal bruke egenproduserte planter til
avlingene våre, sier Gjermund.
– Dette er en livsstil. Jeg er oppe fem om morgenen,
og går ofte til ti om kvelden. Da må du like det du driver
med, sier han og ler. Skulle han valgt yrke om igjen,
ville han gjort det samme en gang til.
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Foto: Elstøen Gartneri.
NYSKAPENDE
– Foreldrene mine har lagt grunnlaget for virksomheten
slik den er i dag, sier Gjermund. Han forteller at de
holdt på med tradisjonelle grønnsaker frem til starten av
80-tallet. Da fikk de tips av en grossist – om at fargede
salater var det store.
– Vi prøvde det, og på begynnelsen av 90-tallet
dyrket vi spinat og ruccula. Produksjonen skjøt fart.
Fra beskjedent salg på torget leverer Elstøen i dag kun
til grossister, og produktene deres er å finne over hele
det langstrakte landet. Ikke en dag er lik, ikke en sesong
kan forutsies.
– Utfordringene trigger meg, sier Gjermund, som
trives aller best utendørs. Da han overtok i 2005 hadde
de en omsetning på 50 millioner.
– I dag vi oppe i 190 millioner. De siste ti årene har
vært en rivende utvikling, sier Gjermund og smiler lurt.
PERFEKT BELIGGENHET
Han mener den lune beliggenheten på Røyse er perfekt,
og forteller at jorden ofte holder litt ekstra på varmen og
dermed forlenger sesongen.
– Samtidig som det er veldig landlig, er det kort vei til
Oslo og videre distribusjon, sier han.
– Jeg har tre døtre, og jeg håper at ungene mine har
lyst til å ta over en dag. Det er drømmen min. Den mellomste datteren min er russ i år, hun har odelen og er for
lengst involvert i driften.
– Hvis hun overtar her, er jeg ikke bekymret, avslutter
Gjermund.
HØNEFOSS
HØNEFOSSSENTRUM
SENTRUM
I takt med at antall ansatte øker, blir også utfordringene
større.
– Jeg tror de fleste trives hos oss, sier Gjermund, og
det er ingen tvil om at han synes det er viktig. Elstøen
er den første bedriften i landbruket som er organisert.
Mange av de ansatte er medlemmer i Fellesforbundet,
og firmaet selv er med i NHO som ga gartneriet Nyskapingsprisen 2014 i Buskerud. De fikk prisen for å
være en bedrift som tar vare på arbeidsmiljøet, og kan
vise til en positiv utvikling.
– Vi bruker mye tid og ressurser på HMS hos oss.
Vi vil ha en trivelig arbeidsplass med færrest mulig
skader og ulykker. Nå er vi nominert til samme prisen
på landsbasis, og det er første gangen en landbruksbedrift er plukket ut i en slik sammenheng. Dette er
gjevt, sier Gjermund stolt.
Størstedelen av arbeidskraften hentes fra Polen,
Litauen og Vietnam. De som har vært her lengst har jobbet her i 20-25 år. Med et såpass stort og internasjonalt
miljø, har bedriften tilgang på det de trenger av oversettelser, og det kan være kjekt å ha.
– Det daglige språket oss i mellom, blir Elstøenspråket, det er en helt spesiell blanding av alt, pluss litt
armer og bein, sier Gjermund og ler. Han tipper han i
gjennomsnitt mottar fem til ti jobbsøknader hver eneste
dag. Det er mange som ønsker å jobbe i Norge.
Elstøen gartneri
• Etablert i 1966.
• En av Norges største salatgartnerier.
• Ansatte: 100 på heltid året rundt, 250 i høysesong
• Omsetning: cirka 190 millioner
• Leverandører: Bama, Coop, resten er gode grossister som opererer i mindre skala.
• Produkter: Ca 50 produkter, herav 35 forskjellige
salatsorter, inklusiv spinat og ruccula. I tillegg flere kåltyper og noen krydderurter.
• Kontakt: Daglig leder Gjermund Kristoffersen
Telefon: 924 23 543 / Epost: [email protected]
www.elstoen.no
Sikredeg
deg
leilighet
i Hvelvenkroken
siste byggetrinn
selges nå!
Sikre
leilighet
i Hvelvenkroken
- siste- byggetrinn
selges nå!
16Flotte
treromsleiligheter
i 4-mannsboliger
- Ferdig
våren
2015
3-roms leiligheter
ferdigstilles
våren
2015
Pris
Pris
fra
kr
kr 1.890.000
1.890.000 +++ omk.
omk.
Pris fra
krfra
1.890.000
omk.
Omkostn.
Omkostn.
Kun
Kun ca..
ca.. kr
kr 6,.000,6,.000,-
Kun ca. kr 6.000,Boligfeltet
Boligfeltet
har
har fin
fin beliggenhet
beliggenhet
ii utkanten
utkanten
av
av Hønsefoss
Hønsefoss
sentrum
sentrum med
med
gangavstand
til
til barnhage,
barnhage,
skole
skole og
og byens
byensOmkostn.
Felleskost.
Felleskost. Ca.
Ca. kr
kr 1.200,1.200,- pr.
pr. mnd.
mnd.
Det populære
boligfeltet
har attraktiv
beliggenhet
medgangavstand
gangavstand
til Hønefoss
Felleskost.
kr62
1.200,P-rom/bra
P-rom/bra Ca.ca.
ca.
62
/65
/65 kvm.
kvm.pr. mnd.
fasiliteter.
fasiliteter. Eiendommen
Eiendommen er
er utviklet
utviklet av
av Tronrud
Tronrud Eiendom
Eiendom AS.
AS.
Pris
fra kr 1.890.000 + omk
sentrum,
skole,
barnehage
og
alle
byens
fasiliteter.
Hvelvenkroken
består
av
Ant.
Ant. sov.
sov. Ca.2262 / 65 kvm.
P-rom/bra.
16
treromsleiligheter
- Ferdig
våren
2015 Byggeår
Hvelvenkroken
Hvelvenkroken
består
består av
av 67
67 boliger
boliger fordelt
fordelt ipå
på4-mannsboliger
rekkehus,
rekkehus, 4-,
4-, 8-,
8-, og
og 1010- mannsboliger,
mannsboliger,
Byggetrinn
Byggetrinn
44 er
er siste
siste
Byggeår
2014/2015
2 2014/2015
63 boliger
fordelt
på rekkehus,
4-, 8, og 10-mannsboliger.
bygges
byggetrinn
byggetrinn
og
og bygges
bygges
ut
ut med
med
fire
fire stk.
stk. 4-mannsboliger
4-mannsboliger
(to
(to leiligheter
leiligheter ii første
førsteNå
etasje
etasje
og
og to
tosiste
ii andre
andre etasje).
etasje). Lyse,
Lyse,Ant. sov.
Eierform
Eierform
Eier
EierOmkostn.
Kun ca.. kr 6,.000,Byggeår
2014/2015
Adresse
Adresse
Hvelvenkroken,
Hvelvenkroken,
moderne
moderne
leiligheter
leiligheter
med
med
god
god
planløsning,
planløsning,
store
store
terrasser,
terrasser,
vannbåren
vannbåren
varme
varme
og
og
flislagte
flislagte
bad.
bad.
Mulighet
Mulighet
for
for
å
å
Boligfeltet
har
fin
beliggenhet
i
utkanten
av
Hønsefoss
sentrum
med
gangavstand
til
barnhage,
skole
og
byens
Felleskost. Ca. kr 1.200,- pr. mnd.
byggetrinn som består av 16 leiligheter i 4-mannsboliger (to leiligheter i
Eierform
Eier
kjøpe
kjøpe
garasje.
garasje.
P-rom/bra
ca. 62 /65 kvm.
fasiliteter. Eiendommen er utviklet av Tronrud Eiendom AS.
første- og to leiligheter i andre etasje). Her blir det lyse, moderne selveierleiligHvelvenkroken
Ant. sov.
Kontakt
Kontakt
Mai-Britt
Mai-Britt Fægri
Fægri
Hvelvenkroken består av 67 boliger fordelt på rekkehus, 4-, 8-, og 10- mannsboliger, Byggetrinn 4Adresse
er siste
heter med god planløsning, store terrasser, vannbåren gulvvarme og flislagte
Telefon
468
468Byggeår
99
99 595
595
byggetrinn og bygges ut med fire stk. 4-mannsboliger (to leiligheter i første etasje og to i andre etasje). Telefon
Lyse,
Eierform
Kontakt
Mai-Britt
Fægri
bad.
Er
du
raskt
ute
vil
det
være
mulig
å
kjøpe
garasje
i
felles
garasjerekke.
Adresse
moderne leiligheter med god planløsning, store terrasser, vannbåren varme og flislagte bad. Mulighet
for å
Telefon
468 99 595
kjøpe garasje.
Hvelvenkroken
Hvelvenkroken 9
9
Kontakt
Telefon
2
2014/2015
Eier
Hvelvenkroken,
Mai-Britt Fægri
468 99 595
HANDELSHISTORIE PÅ RINGERIKE
Den som ikke gjør feil, gjør for
lite. Det er når du gjør samme feilen
to ganger at du har et problem.
IKKE PLANKEKJØRING
Thoresen er på egen banehalvdel nå. Han forteller
uoppfordret videre: Etter å ha avsluttet Varehandel
Høyskolen, var tiden kommet for å utfordre det bestående.
– Det var ikke plankekjøring, minnes Aage.
– Det startet friskt. –Vi var to kamerater som takket
ja til å drifte dagligvareutsalget på Ekeberg Camping i
Oslo. Det skulle bli Thoresens første suksess.
– Vi får si det sånn: Åpningstidene var liberale, og vi
diskriminerte ingen varegrupper, humrer Thoresen.
– Det er kanskje ikke er så vanskelig å skjønne hva
slags kasser vi solgte mest av...
– Det var mange harde tak rundt kjøkkenbordet når
familien startet diskusjonen om hvordan kolonialbutikken skulle tilpasses fremtiden, avslører Thoresen.
– Mutter og fatter hadde drevet sin butikk som hundrevis av andre ektepar i Norge på 50-60- og 70-tallet.
Bransjen hadde utviklet seg lite. De fleste var fortsatt
prisgitt kundene i nærmiljøet, forteller Thoresen, og
korrigerer papirer på skrivebordet, som hadde flyttet
seg en halv millimeter fra forrige justering.
A Natural Born
PAIN IN THE ASS
KREMMER
– Det er enklere enn mange tror, svarer
AKA-gründeren Aage Thoresen kjapt. Han satser
på å komme billig unna forklaringen på suksessen.
TEKST: TERJE ANDERSEN FOTO: JON HAUGE
G
ründeren er vant til å få viljen sin. Det er tungt
å få Thoresen på gli når temaet er snøen som
falt i fjor. Mannen er ingen nostalgiker – for å
si det forsiktig. Heldigvis har han mindre is i
rubben når det er snakk om AKAs fremtid.
Likevel lar vi ikke Thoresen slippe unna å fortelle
historien fra starten. Sjefen retter på sveisen. Korrigerer
to grønne mapper som ligger 1 millimeter ute av vater på
skrivebordet. Han lener seg tungt bakover i kontorstolen.
Det drøyer før svaret kommer.
46
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
HANS STOLTESTE ØYEBLIKK
– Jeg hadde ikke endt opp som kremmer uten å ha
fått dette inn med morsmelka, sier AKA-gründeren.
Thoresen har levd i og med butikk i hele sitt liv. Bak
ham henger et svarthvitt-bilde. Det minner om ett av
hans stolteste øyeblikk.
Men la oss starte med begynnelsen. Store gutter med
tellekanter på skrivebordet, liker å ta ting kronologisk.
I 1957 åpnet tidligere samvirkelagbestyrer Arne
Thoresen og fruen Magnhild ”mann- og konebutikken”
i Hønengata 42. På flyttelasset fra Krødsherad var
4-åringen, Aage. Dagligvareforretningen A. Thoresen
på Hønefoss skulle bli utgangspunktet for en fargerik
historie: Etableringen av AKA Lavpris i 1977.
– Hva som er de tydeligste minnene fra oppveksten?
Svarene kommer raskere nå: Tidlige morgener, hardt
arbeid, lukten av nykvernet kaffe, Donald Duck, og godt
samhold, oppsummerer Aage.
INGEN OVERFLOD
– Muttern og fattern lærte meg tidlig at ingenting kommer rekende på ei fjøl. Det var ingen overflod i Hønengata 42. Å drive en kolonialbutikk på slutten av 50-tallet,
var mye jobbing for lite penger. Dette var lenge før ordet
kolonialmajor ble oppfunnet, og lenge før butikksjefer
hevet milliongasjer . ”Arvingens” utsikter var mye slit
og seine kvelder. En lovende fotballkarriere ble parkert
på sidelinjen. Midt på 70-tallet ble all ungdommelig
pågangsmot fokusert på ”butikk”. Veien framover skulle
preges av nye ideer og dristige valg.
– Ideene mine skremte selvsagt foreldrene mine. Jeg var
en ”pain in the ass”, innrømmer AKA-gründeren.
– Ung, utålmodig, utaktisk og uutholdelig. Jeg ba
muttern og fattern å forkaste prinsippene de hadde drevet
etter i mer enn 20 år. I ettertid er det et mirakel at de
gikk med på planen min, innrømmer Thoresen.
– I 1977 visste altså en 23-åring fra Hønefoss alt mye
bedre enn de fleste andre?
– Jepp, sånn var det smiler, ”opprøreren”. Far og sønn
allierte seg med den lokale kjøpmannen Knut Braathen.
Arne, Knut og Aage ble etter en idedugnad til AKA Lavpris. Deretter gikk ting fort. – Markedet var overmodent
for ideer ala AKAs, fastslår Aage.
– Selv fattern innså dette! Dagligvarebransjen trengte
mer effektive driftsmodeller.
SÅRBARE KJØPMENN
På slutten av 70-tallet aksepterte flere å sette seg i bilen
for å jakte på de beste tilbudene. Kjøpmannen på hjørnet
ble sårbar. Lavpris-butikken var født. – Vi var tidlig ute,
slår Thoresen fast. Etterhvert skulle det bli mye ”brød
og sirkus”. Sjokkpriser og trailersalg. På begynnelsen av
80-tallet var Hønefoss Norges ”billigby nummer 1”.
Uten å snu seg peker han på svarthvitt bildet som
henger på veggen bak ham. En stolt ”ungkalv” i slutten
av 20-årene, sammen med to middelaldrende menn.
– Fattern, Knut Braathen og jeg – i dress og slips. Vi
lekte ikke butikk på 80-tallet... Trioen på bildet markerte
åpningen av AKAs nye store dagligvarebutikk i Osloveien
i 1982. AKA feiret 5 år. – Denne butikken passerte 100millioners grensen i 1985, forteller Thoresen, med dårlig
skjult stolthet. Det hadde ingen i Norge klart tidligere!
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
47
HANDELSHISTORIE PÅ RINGERIKE
AKAs nye toppsjef Paal E Haakensen
i hyggelig prat med lokal kjøpmann.
Vår nye toppsjef har gått
gradene fra assisterende tomflaskestabler, og helt til topps.
Åpenbare talenter overser
man ikke.
Å møte 80-tallet med nye tanker, var avgjørende.
– Kunnskap og ideer er forutsetningen for fremgang,
mener Aage. Han minner om at AKA ikke var alene om
gode ideer og viljen til å lykkes. Norsk dagligvarebransje
hadde flere utålmodige sønner som ville forandre ”verden”. – Historien om Rimi og den formidable suksessen
REMA, har likhetstrekk med AKAs. Både Stein Erik
Hagen og Odd Reitan har en tilsvarende bakgrunn.
AKA OG JEG BLIR SMÅGUTTER
– Sammenliknet med Hagen og Reitan blir selvsagt
AKA og jeg smågutter, slår gründeren fast – i et anfall av
kledelig beskjedenhet. Ikke minst har REMA og Reitan
vært usedvanlig dyktige, skryter Thoresen.
80-tallet ble likevel en suksess også for AKAgründeren. Det kostet lange dager og mange søvnløse
netter. Stikkord som hus, hjem, barn og foreldremøter,
får AKA-gründeren til å flakke ørlite med blikket. Han
henter seg raskt inn, og deler ut en bukett virtuelle blomster til kona. Uten Mona i ”base camp”, hadde jeg vært
sjanseløs. De to har vært et sammensveiset lag siden
tenårene. På 80- og 90-tallet var AKA konkurrenter til
mange av de kjedene som siden har blitt selskapets nærmeste samarbeidspartnere. – Det er veldig inspirerende
å jobbe med dyktige og kravstore leietakere, mener
Thoresen. Han har en livsvarig fasinasjon for handel
generelt og for dagligvarebransjen spesielt.
– Handelsnæringen har utviklet seg i kvantesprang
siden 70-tallet. Thoresen ser det som et privilegium å
ha opplevd ”revolusjonen” fra innsiden. AKA brukte
20 år på å utvikle seg fra ”mann- og konebutikken” til
en landsdekkende kjede med milliardomsetning.
– Heldigvis fikk fattern oppleve at livsverket fikk vind
i seilene. – Fattern holdt det gående, og møtte opp gry-
48
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
tidlig hver dag på rampa for å kontrollere varene, minnes
Aage med et smil. – Og muttern på over 95 år er fortsatt
krystallklar, og levende opptatt av hva som skjer.
Etter drøyt 20 års drift av AKA, tok Thoresen en ny og
stor avgjørelse. Året er 2000. AKAs inntreden i det nye
selskapet NorgesGruppen, ga Thoresen-familien en liten
bit av ei gigantisk kake. I etterpåklokskapens lys ser alle
at det var smart å ”pante” dagligvarekjeden AKA inn i
en 5,2% andel av NorgesGruppen. Prosentandelen skulle
siden representere store verdier.
– NorgesGruppens suksess overgikk alles forventninger – også mine, innrømmer Thoresen. I Styret til
NorgesGruppen gjorde Thoresen en innsats som han fikk
mye ros for. Ikke minst av NorgesGruppens største eiere
Joh. Johanson brødrene. – Det er jeg som skal takke,
parerer Thoresen. – Arbeidet med NorgesGruppen ga
meg kunnskaper og inspirasjon fra mange av de dyktigste
og klokeste hodene i bransjen.
Ny kunnskap og nye ideer har vært en gjennomgangsmelodi for Thoresen. I 2011 besluttet Thoresen
å gjøre et nytt radikalt veivalg. AKAs aksjer i NorgesGruppen ble ”vekslet” inn i penger, og et betydelig
antall handelseiendommer. AKA ble født på ny – som
et eiendomsselskap.
FINNES DET EN DIAGNOSE?
– Det er mulig det finnes en diagnose for dette, humrer
Thoresen fra dypet av kontorstolen. Men først og fremst
handler det om en arbeidsglede. Den deler jeg med
familien. – Det ligger i genene. – Gleden er ikke annerledes i dag enn den var på ved kjøkkenbordet i Hønengata 42 på 70-tallet.
– Eiendomshandel og eiendomsdrift var ikke fremmed
for AKA, da beslutningen ble tatt i 2011. Vi hadde drevet
med eiendom fra tidlig på 80-tallet. – Men aldri som
hovedbeskjeftigelse. Først og fremst håper gründeren at
AKA fortsatt blir oppfattet som nyskapende. – En forutsetning er å slippe til nye ideer, innrømmer Thoresen.
– Om jeg møter nye ideer fra barna, eller fra medarbeiderne mine med skepsis? Kanskje. Men da må de
ikke gi opp. De må slåss for det de tror på!
Få år etter at AKA besluttet å gå inn i eiendomsbransjen, har mye skjedd. Ved utgangen av 2014 har
AKA 124 handelseiendommer over hele Sør-Norge.
AKA har blitt ett av landets største privateide eiendomsselskaper. Kundene er landets største butikkjeder. Engasjementet er vårt viktigste fortrinn, mener Thoresen.
– Vårt fokus er på kjøpmennene og på beslutningstakerne i kjedekontorene. Det er deres visjoner, drømmer
og mål vi skal bidra til virkeliggjøre, mener Thoresen.
Det er ikke tilfeldig at selskapet i dag ledes av en tidligere butikksjef fra egne rekker.
– Vår nye toppsjef har gått gradene fra assisterende
tomflaskestabler, og helt til topps, forteller Thoresen
stolt. – Paal E Haakensen, ansatte jeg i en av våre første
butikker. – Åpenbare talenter overser man ikke.
Nå leder Haakensen AKA etter den filosofien som har
preget selskapet siden 1977. AKAs modell fungerer.
– Bekreftelsen får vi når kjøpmannen skryter av AKA
til kolleger, og til beslutningstagerne på kjedekontorene.
– Da har vi lykkes i å levere den beste eiendommen,
den beste servicen og det største engasjementet. Summen
av dette gjør AKA til et førsteklasses eiendomsselskap for
førsteklasses samarbeidspartnere, mener Thoresen.
For oss på sidelinjen er fotball
galskap – herlig galskap og herlig
fellesskap!
EGEN FILOSOFI
AKA-gründeren peker ofte på skiltet som har stått på
skrivebordet hans siden 70-tallet. Der står det:
Kom ikke med problemer – kom med løsninger.
Som Hønefosspatriot mente han at AKA burde gi noe
tilbake til byen.
Thoresen-familien har satset millioner på Hønefoss
Ballklubb og på byggingen av fotballstadioen AKA
Arena. Engasjementet sluttet ikke med det. Familien
bygget også Hønefoss Arena i kompaniskap med de
regionale kommunene. Flerbrukshallen på nesten 13.000
kvadratmeter stod klar i januar 2015.
– Den gamle fotballspilleren, ler godt av de som i sin
tid hevdet at AKA-gründeren engasjerte seg i HBK for
å pynte på formuen. – Man kan beskylde meg for mye,
men naivitet er ikke en av mine største laster, gliser
Thoresen. – For oss på sidelinjen er fotball herlig galskap og herlig fellesskap!
Kanskje har livets skole gitt AKA-gründeren mer lyst
til å bidra. – Som mange andre i lokalmiljøet, har jeg
tanker om hva som er viktig og riktig for lokalsamfunnet.
AKAs virksomhet er nasjonal, presiserer Thoresen. Som
Hønefoss-patrioter ønsker imidlertid Thoresen-familien
å stimulere til byutvikling. Derfor har selskapet satset
friskt på Hvervenmoen. Området rett utenfor Hønefoss
er i ferd med å forvandles fra tett furuskog til et spennende område for handel og kontorer.
– Ringerikes Ordfører Kjell B Hansen har kalt
Hvervenmoen en spydspiss i utviklingen av regionen.
– Vi håper han har rett, sier Aage Thoresen. Ringeriksregionen trenger flere spydspisser.
Et lokalpatriotisk engasjement var også utgangspunktet
for at AKA allierte seg med Tronrud Engineering og
Tronrud Gruppen i det som ble ”Ringeriksløsningen”.
– Et prosjekt for å skynde på utviklingen for vei og
bane, forklarer Thoresen. Noen millioner er brukt på PR
og lobbyvirksomhet rettet mot sentrale myndigheter. I
Thoresens kremmerhus er ikke samfunnsutvikling mye
annerledes enn det å utvikle eiendommer.
– Du må sørge for at folk kommer fram. Du må utnytte beliggenheten, og du må fremstå med skikkelighet,
er Thoresens oppskrift. Strategien for AKA de neste 6
årene er lagt av neste generasjon.
– Datteren min Guro og sønnen Hallvard er eiere og
aktive i selskapet. De har besluttet at AKA skal vokse
– raskt og målrettet. Det gleder Thoresen. Selv forsøker
AKA-grunnleggeren å ikke være en 7. far i huset.
– Om vekstambisjonene ikke er krevende og ambisiøse?
Thoresen lener seg over bordplata og skyver skrivebordskiltet sitt helt fram mot kanten. Det er ikke mulig
å overse skriften på veggen…”Kom ikke med problemer
– kom med løsninger”…
Point taken!
10 milepæler
1957: Magnhild og Arne Thoresen flytter fra Krøds-
herad, og etablerer A. Thoresen i Hønefoss.
1977: Arne Thoresen, Knut Braathen og Aage Thoresen etablerer AKA Lavpris AS. Første driftsår viser en omsetning på ca 40 millioner kroner fra to små forretninger. Det er 10 ganger mer enn familien Thoresen hadde omsatt for i den lille mann- og koneforretningen.
1982: AKA feirer 5 års jubileum, og etablere en ny og stor AKA-dagligvareforretning i Osloveien i Hønefoss.
1985: AKA Osloveien blir den første dagligvarebutikken i Norge som bryter den magiske 100-millioners grensen i omsetning. Hønefoss kåres til Norges billigby av Dagbladet. AKA gjør sin første store eiendomshandel når de kjøper KEFAS-bygget
i Drammen
1987: AKA feirer 10-års jubileum og etablerer stadig flere dagligvareforretninger. Ideen vokser seg stor.
1997: AKA blir til AKA/Spar. En landsdekkende kjede etableres. Omsetningen passerer 10 milliarder.
2000: AKA går med full styrke inn i NorgesGruppen, mot en aksjepost på 5,2%. AKA er ikke lenger direkte involvert i dagligvarehandel.
2011: AKA avhender sine aksjer i NorgesGruppen i bytte mot kontanter og eiendom.
2013: AKA utvikler sin eiendomssatsning i stort tempo, og passerer 100 handelseiendommer.
2014: AKA legger bak seg et nytt godt år, med
124 handelseiendommer spredd over hele
Sør-Norge, og legger ambisiøse planer for
ytterligere vekst. Aage Thoresen trer tilbake
og Paal E Haakensen ansettes som ny daglig
leder i AKA.
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
49
GRÜNDER PÅ RINGERIKE
I
Det er alltid plass til en
vinner, men det er kundene
som bestemmer om man kan
kalle seg det, ikke en selv.
11 år har han servert
ringerikinger og tilreisende
smaksrike retter, først i
Sundgata, senere i lokalene i Storgata 12, men i
mai 2012 utvidet han også sitt konsept med en restaurant på Gjøvik, før han i 2014 etablerte Salt & Pepper
Asker. Ekspansjonsmulighetene har kommet til etter
et samarbeid med tidligere administrerende direktør i
Umoe Restaurant Group, Sten E. Magnus fra Hønefoss.
Også en lunsjresturant, Chilipepper, har han fått tid til å
utvikle, kun et steinkast unna Salt & Pepper Hønefoss.
Med Chilipepper fant han en nisje, med Salt & Pepper
traff han bredt.
– Jeg får lov til å gjøre det jeg er god til, og opplever
stor tillit, fortsetter Sang. Det er tydelig at han trives i
rollen som restauranteier i flertall. Og flere skal det bli.
Målet er å utvide med én ny lokasjon i året.
– I denne epoken handler det om å lykkes i bransjen,
om å strene etter være en vinner. Det er alltid plass til en
vinner, men det er kundene som bestemmer om man kan
kalle seg det, ikke en selv, presiserer han. Varemerket for
Salt & Pepper er, og har alltid vært, en variert meny og
lave priser. Folk skal ha råd til å spise på Salt & Pepper. I
stedet for å bruke store summer på markedsføring, ønsker
Sang at maten og restaurantopplevelsen skal tale for seg.
– Business handler om å levere. Det er også noe jeg
har tilegnet meg gjennom den norsk-vietnamesiske
oppveksten. Den dagen jeg ikke klarer å levere, er det på
tide å gi seg.
FARLIG FLUKT TIL NORGE
SALT, SØTT, SURT
– men aldri bittert
Det har vært mange epoker i livet til vietnamesiske
Sang Ho, som kom hit til landet som flyktning i 1979.
I dag jobber han hardt for å lykkes i restaurantbransjen
med sin stadig voksende kjede av populære spisesteder.
Den første epoken handlet ikke om business,
men likefullt om å overleve.
TEKST: METTE ERIKSEN FOTO: SALT & PEPPER
50
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
Den første epoken i Sang sitt liv handlet ikke om business, men likefullt om å overleve. For 35 år siden flyktet
åtte år gamle Sang sammen med sin far, seks søstre, sin
høygravide mor og storebror på 18 år fra et krigsherjet
Vietnam. Et norsk tankskip fraktet den lille familien til
Japan, hvor et transittmottak ventet. Sang fikk en lillesøster, og turen fortsatte videre til Norge og Haraldseth
utenfor Hamar.
– Vi ankom Norge vinteren 1979, kun iført sommerantrekk. Vi ble raskt tatt vare på, og fikk utdelt pledd på
bussen på vei til mottaket. Det er egentlig et under at jeg
sitter her i dag, sier Sang.
MISTER FOTFESTET
Sang ble på Hamar i 10 år, inntil moren døde av kreft.
Moren hadde vært navet i familien, styrt husholdningen
og vært den alle støttet seg til. Sang hadde gjort det svært
godt innen idrett og var heller ikke håpløs på skolen,
selv om moren hadde sett på ham som en ”sportsidiot”.
Hun ville heller at han fikk seg ordentlig utdanning.
Tapet av moren medførte en oppløsning av familien.
Sang sluttet på skolen og flyttet til Oslo, hvor han bodde
hos kamerater og tok strøjobber, blant annet på en
bondegård. Han var vant til hardt arbeid, og likte at det
ble forventet noe av ham. Likte å tøye grensene for hva
kroppen kunne tåle.
RESTAURANTEIER
Så treffer han kjæresten og hans nåværende kone, Inez
Le, og pendelen begynner å svinge i en annen retning.
En ny epoke starter. Han tar opp fag, trener, skaper
rutiner i hverdagen. Tilbyr studentene han bor med å
lage maten hvis de tar oppvasken. Starter på – og full-
fører en ergoterapiutdannelse.
Jobber som sjåfør for en
pizzeria, og tilfeldigheter gjør
at han også starter å lage pizza til kundene. Han får
tilbud om å overta driften, men takker nei. Så ønsker en
kamerat å starte en restaurant, og forteller at han trenger
en partner. Sang takker ja. De driver restauranten i to år,
før deres veier skilles.
– Vi tjente 50.000 kroner på to år. Jeg satt igjen med
en bollekutter, deigmaskin og pizzaovn, betalt med
studielånet. Det var likevel godt investerte penger, sier
Sang med et smil. Arbeidsverktøyene blir gode å ha når
han og kona til slutt kan realisere Den Store Drømmen:
NYE IDEER, NYE LOKALER
– Målet har alltid vært å starte egen restaurant, og det ble
endelig nådd da vi kjøpte lokalet i Sundgata 14 i 2001,
tidligere Syd dagligvare. Det er revet nå. Jeg kunne
ingenting om å bygge en restaurant, og måtte spørre
hvordan man setter opp en lettvegg, forteller Sang.
For syv år siden fikk han muligheten til å ta over lokalene i Storgaten 12, og Salt & Pepper ble til. Underveis
har restauranten stadig blitt oppgradert og pusset opp.
Det siste tilskuddet, utestedet Juvelen, har også blitt
endret i løpet av det siste året. Fordi han for én gangs
skyld ikke leverte.
– Jeg valgte å stenge i januar, og oppgraderte blant
annet på lyd og lys. Vi åpnet på nytt i august, og da tok
det seg opp. Siden oktober har vi hatt fullt hus her. Det
er tøft å bygge opp noe fra grunnen av, forteller Sang.
GODE VERDIER
– Om jeg er kontrollfrik? Nei, man må lage systemer og
ha rutiner, men jeg lytter til andre. Den som ikke lytter
til andre, lærer aldri, forteller han. Det er visdom og
åpenbart en del erfaring i de ordene.
– Du kan si at jeg har gått gradene, men på veien har
jeg hatt flinke folk rundt meg. Ringerikingene har tatt
godt i mot meg og hjulpet meg på veien.
Hvorfor har nettopp du lykkes? Din vei til suksess
har vært krevende.
– Mine største fordeler er at jeg har masse guts og har
tatt med det beste både fra den vietnamesiske og den
norske kulturen. Jeg har skaperkraft, og er best under
press, konstaterer han.
– Gjennom Sten Magnus har jeg også fått en trygghet,
en ny synsvinkel. Jeg har gått en god skole gjennom han.
Det har blitt min utdanning.
Lager du fortsatt mat?
– Ja, jeg trår til når det trengs, og foretar også opplæring
av nyansatte. Jeg er med i alle ledd av driften, det er
viktig for meg.
Sang hviler sjelden. Han er den første som kommer på
jobb, og den siste som går hjem. Også i helgene er han
på plass. Kona Inez Le jobber dessuten også på restauranten. Hønefoss har blitt en base for familien, som også
består av to døtre på 3,5 og 1 år.
Jeg føler meg hjemme i Hønefoss. Det er en ny
etappe i livet. Mitt fokus er på nåtiden og fremtiden.
Så får vi se hva den bringer, sier han med et lurt
glimt i øynene.
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen.
51
Armani-dresser funker dårlig på Hønefoss
AKA er ikke som andre eiendomsselskaper. Armani-dresser og stramme slipsknuter funker dårlig på Hønefoss og i vår bransje. Vårt fokus er
førsteklasses handelseiendommer til førsteklasses leietakere. AKA er eiendomsselskapet av kjøpmenn for kjøpmenn. Vi vet hva som kreves.
Våre folk har kunnskaper man kun får i “felten”. For AKA er handelseiendommer ekte lidenskap - det merker våre leietakere.
En gang kremmer - alltid kremmer.
Førsteklasses handelseiendommer
til førsteklasses samabeidspartnere
www.aka.no