Demenssyk og trygg
på deN 3.Side
Anne Serine Fottland, Lill
Sverresdatter Larsen og
Kirsti Marie Hagen
Sykepleiere
■■■«Demenssyk og trygg –
det handler om å bry seg» er
motto for «Demensdagene i
Tromsø» i år. Demensomsorg
i kommunene kan oppleves
som utrygg, som en kamp om
rettigheter og det er vanskelig
å finne ut hvilken hjelp som
tilbys. Alvorlige symptomer
som hukommelsestap, forvirring, språkvansker og endret
adferd kan innebære en opplevelse av å miste kontrollen i
eget liv. For at personer med
demenssykdom skal kunne
bo hjemme lengst mulig, slik
myndighetene initierer, må
den som er syk og dens nærstående føle seg trygg. Omfattende forskning viser at
nærstående påløper risiko
for stor psykisk, fysisk og sosial belastning når de bidrar i
demensomsorgen. Vi mener
det er mulig å skape trygghet
for pasienter og nærstående i
kommunene, og vi vet noe om
hvilke tiltak som hjelper.
DEMENS: Trygg demensomsorg krever flere fagfolk. I tillegg kreves kompetanseutvikling for alle ansatte i helsetjenesten, flere individuelt tilpassede dagaktivitetstilbud og helsetjenester som er organisert
ut fra pasientens behov.
Foto: scanpix
■■■Tiltakene er ofte gjentatt,
men likevel i for liten grad
anerkjent og iverksatt. Vi har
alle hørt det før: «Det er en
fundamental underbemanning i helsevesenet» skriver
forfatter Vetle Lid Larssen om
møte med helsevesenet relatert til sin demenssyke far
skuespilleren Lars Andreas
Larssen. Trygg demensomsorg krever flere fagfolk. I
tillegg kreves kompetanseutvikling for alle ansatte i helsetjenesten, flere individuelt
tilpassede dagaktivitetstilbud
og helsetjenester som er organisert ut fra pasientens behov.
prioritert ved kurs og utdanning. Mange deltidsansatte
oppgir at de ikke engang får
tilbud om den interne grunnopplæringen «Demensomsorgens ABC». Videre- og masterutdanninger vanskeliggjøres
på grunn av manglende lønnsmidler til permisjoner. Kompetanseplaner må ut av skuffen og brukes i praksis. Mer
internundervisning og fastsatt tid til felles refleksjoner er
nødvendig for kompetanseutvikling. Det må også sikres at
fastlegen, i møte med pasienter og deres nærstående, har
kunnskap om demens og de
tilbud og ressurser som finnes i kommunene, blant annet demenskoordinatorer og
demensteam.
■■■Kommunene må satse på
kompetanseutvikling
for
alle ansatte i helse- og omsorgstjenestene: Det er ingen målbar effekt på kompetansen i kommunal helse- og
omsorgstjeneste som følge av
Demensplan 2015s Kompetanseløft. Fortsatt er omlag
en tredjedel av ansatte i sykehjem ufaglærte, og det er
fortsatt et stort behov for personell med minimum treårig
høyskole-/universitetsutdanning. Altfor mange er ansatt i
små deltidsstillinger noe som
innebærer at de sjelden blir
■■■Kommunene trenger flere individuelt tilpassede
dagaktivitetstilbud: De fleste
som har demenssykdom bor
hjemme. Tromsø kommune
har nylig signert en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen med
formålet demensvennlig samfunn. Åpenhet og forståelse i
nærmiljøet og samfunnet for
øvrig er en forutsetning for at
personer med demens og deres nærstående skal oppleve
trygghet. Forskning beskriver
likevel hvordan dagaktivitetstilbud har stor betydning
for livskvalitet, for å forhindre
eller utsette institusjonsinnleggelse, avlaste nærstående
og bidra til kompetansedeling mellom hjem og tjenester. Det å tilby pasienter en
plass på dagsenter i stedet for
en sykehjemsplass er svært
god helseøkonomi. Allikevel
har de fleste kommuner i dag
ventelister på slike plasser, og
tilbudene er for lite differensierte i forhold til behovene.
■■■Kommunale helse- og om-
sorgstjenester må organiseres ut fra pasientens behov:
Personer med demenssykdom
trenger små boenheter i nærområdet. Små enheter betyr
korte avstander, bakkeplan,
kjente omgivelser og få personer å forholde seg til. Dette er en motsetning til ideen
om «demenslandsbyer» som
i bunn og grunn er store institusjoner. At enkelte sykehjem
fungerer dårlig i dag handler
ikke først og fremst om fysiske
strukturer, men om organisering av tjenestene. Flere sykehjemsavdelinger kan være
gode modeller. Bergan sykehjem har fått skryt og avdeling
Dalheim ved Omsorgstjenesten Jadeveien løftes ofte frem
lokalt. Politikere og helseledere må ta hensyn til pasientens
behov når samarbeid med
nærstående initieres, fagfolk
rekrutteres, arbeidsplaner lages og framtidens boenheter
planlegges. Underbemanning
og kompetansebehov er et så
stort problem at det er vanskelig å forstå hvordan dette temaet kan diskuteres år etter år
uten reelle tiltak.
■■■Hva er årsaken til at slike
tiltak i demensomsorg ikke
blir gjennomført? Vår hypotese er mangel på øremerkede penger og en generell
nedprioritering av denne pasientgruppen. Vår oppfordring til politikere er å anerkjenne problemet og sørge
for prioritering også i tider
uten valgløfter. Vi oppfordrer
ledere til mer tilstedeværende fagledelse, til å gjøre nytte
av eksisterende kompetanse i
kommunene og samtidig kreve midler til nødvendig kompetanseutvikling for alle ansatte. Som samfunnsborgere
bør vi bidra, og denne uken vil
en start være å lære om sykdommen gjennom deltakelse
på Demensdagene 2015.
fottland er daglig
leder ved Senter for
omSorgSforSkning nord.
larSen er Stipendiat
ved Uit norgeS arktiSke
UniverSitet, inStitUtt for
helSe og omSorgSfag.
hagen er fagSykepleier
ved UtviklingSSenter for
Sykehjem, kroken Sykehjem.
alle er Sykepleiere.