Kronikk Nordlys 21 9 15
Demenssyk og trygg på deN 3.Side Anne Serine Fottland, Lill Sverresdatter Larsen og Kirsti Marie Hagen Sykepleiere ■■■«Demenssyk og trygg – det handler om å bry seg» er motto for «Demensdagene i Tromsø» i år. Demensomsorg i kommunene kan oppleves som utrygg, som en kamp om rettigheter og det er vanskelig å finne ut hvilken hjelp som tilbys. Alvorlige symptomer som hukommelsestap, forvirring, språkvansker og endret adferd kan innebære en opplevelse av å miste kontrollen i eget liv. For at personer med demenssykdom skal kunne bo hjemme lengst mulig, slik myndighetene initierer, må den som er syk og dens nærstående føle seg trygg. Omfattende forskning viser at nærstående påløper risiko for stor psykisk, fysisk og sosial belastning når de bidrar i demensomsorgen. Vi mener det er mulig å skape trygghet for pasienter og nærstående i kommunene, og vi vet noe om hvilke tiltak som hjelper. DEMENS: Trygg demensomsorg krever flere fagfolk. I tillegg kreves kompetanseutvikling for alle ansatte i helsetjenesten, flere individuelt tilpassede dagaktivitetstilbud og helsetjenester som er organisert ut fra pasientens behov. Foto: scanpix ■■■Tiltakene er ofte gjentatt, men likevel i for liten grad anerkjent og iverksatt. Vi har alle hørt det før: «Det er en fundamental underbemanning i helsevesenet» skriver forfatter Vetle Lid Larssen om møte med helsevesenet relatert til sin demenssyke far skuespilleren Lars Andreas Larssen. Trygg demensomsorg krever flere fagfolk. I tillegg kreves kompetanseutvikling for alle ansatte i helsetjenesten, flere individuelt tilpassede dagaktivitetstilbud og helsetjenester som er organisert ut fra pasientens behov. prioritert ved kurs og utdanning. Mange deltidsansatte oppgir at de ikke engang får tilbud om den interne grunnopplæringen «Demensomsorgens ABC». Videre- og masterutdanninger vanskeliggjøres på grunn av manglende lønnsmidler til permisjoner. Kompetanseplaner må ut av skuffen og brukes i praksis. Mer internundervisning og fastsatt tid til felles refleksjoner er nødvendig for kompetanseutvikling. Det må også sikres at fastlegen, i møte med pasienter og deres nærstående, har kunnskap om demens og de tilbud og ressurser som finnes i kommunene, blant annet demenskoordinatorer og demensteam. ■■■Kommunene må satse på kompetanseutvikling for alle ansatte i helse- og omsorgstjenestene: Det er ingen målbar effekt på kompetansen i kommunal helse- og omsorgstjeneste som følge av Demensplan 2015s Kompetanseløft. Fortsatt er omlag en tredjedel av ansatte i sykehjem ufaglærte, og det er fortsatt et stort behov for personell med minimum treårig høyskole-/universitetsutdanning. Altfor mange er ansatt i små deltidsstillinger noe som innebærer at de sjelden blir ■■■Kommunene trenger flere individuelt tilpassede dagaktivitetstilbud: De fleste som har demenssykdom bor hjemme. Tromsø kommune har nylig signert en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen med formålet demensvennlig samfunn. Åpenhet og forståelse i nærmiljøet og samfunnet for øvrig er en forutsetning for at personer med demens og deres nærstående skal oppleve trygghet. Forskning beskriver likevel hvordan dagaktivitetstilbud har stor betydning for livskvalitet, for å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse, avlaste nærstående og bidra til kompetansedeling mellom hjem og tjenester. Det å tilby pasienter en plass på dagsenter i stedet for en sykehjemsplass er svært god helseøkonomi. Allikevel har de fleste kommuner i dag ventelister på slike plasser, og tilbudene er for lite differensierte i forhold til behovene. ■■■Kommunale helse- og om- sorgstjenester må organiseres ut fra pasientens behov: Personer med demenssykdom trenger små boenheter i nærområdet. Små enheter betyr korte avstander, bakkeplan, kjente omgivelser og få personer å forholde seg til. Dette er en motsetning til ideen om «demenslandsbyer» som i bunn og grunn er store institusjoner. At enkelte sykehjem fungerer dårlig i dag handler ikke først og fremst om fysiske strukturer, men om organisering av tjenestene. Flere sykehjemsavdelinger kan være gode modeller. Bergan sykehjem har fått skryt og avdeling Dalheim ved Omsorgstjenesten Jadeveien løftes ofte frem lokalt. Politikere og helseledere må ta hensyn til pasientens behov når samarbeid med nærstående initieres, fagfolk rekrutteres, arbeidsplaner lages og framtidens boenheter planlegges. Underbemanning og kompetansebehov er et så stort problem at det er vanskelig å forstå hvordan dette temaet kan diskuteres år etter år uten reelle tiltak. ■■■Hva er årsaken til at slike tiltak i demensomsorg ikke blir gjennomført? Vår hypotese er mangel på øremerkede penger og en generell nedprioritering av denne pasientgruppen. Vår oppfordring til politikere er å anerkjenne problemet og sørge for prioritering også i tider uten valgløfter. Vi oppfordrer ledere til mer tilstedeværende fagledelse, til å gjøre nytte av eksisterende kompetanse i kommunene og samtidig kreve midler til nødvendig kompetanseutvikling for alle ansatte. Som samfunnsborgere bør vi bidra, og denne uken vil en start være å lære om sykdommen gjennom deltakelse på Demensdagene 2015. fottland er daglig leder ved Senter for omSorgSforSkning nord. larSen er Stipendiat ved Uit norgeS arktiSke UniverSitet, inStitUtt for helSe og omSorgSfag. hagen er fagSykepleier ved UtviklingSSenter for Sykehjem, kroken Sykehjem. alle er Sykepleiere.
© Copyright 2024