Nyhetsbrev Nyhetsbrev om begrensing av fradrag for renter Finansdepartementet har sendt på høring forslag om utfyllende forskrift til reglene om begrensing av fradrag for renter i interessefellesskap (rentebegrensningsregelen). I dette nyhetsbrevet redegjør vi for innholdet i forslaget til forskrift, som i gitte tilfeller tillater sikkerhetsstillelse fra nærstående uten at slik sikkerhetsstillelse avskjærer fradragsretten for rentekostnader. Vi viser også til en oversikt over viktige regelendringer fra 1. januar 2014 som Finansdepartementet har publisert. Innhold 1. Utfyllende forskrift om begrensing av fradrag for renter i interessefellesskap – sikkerhetsstillelse fra nærstående part 2. Regelendringer fra 1. januar 2014 1. Utfyllende forskrift om begrensing av fradrag for renter i interessefellesskap – sikkerhetsstillelse fra nærstående part Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om utfyllende forskriftsbestemmelser til reglene om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap (rentebegrensningsregelen) som trådte i kraft fra og med inntektsåret 2014. For mer informasjon om selve lovbestemmelsen viser vi til nyhetsbrev om statsbudsjettet for 2014. Etter rentebegrensningsregelen vil også fradrag for renter til ikke nærstående part i gitte tilfeller kunne avskjæres på linje med renter til nærstående. Dette vil foruten back-to-back lån være aktuelt der nærstående har stilt sikkerhet for gjelden. Forslaget til forskriftsbestemmelser tillater i gitte tilfeller sikkerhetsstillelse fra nærstående uten at slik sikkerhetsstillelse avskjærer fradragsretten for rentekostnader. Finansdepartementet foreslår at forskriftsbestemmelsene gis virkning fra og med inntektsåret 2014, det vil si fra samme tidspunkt som rentebegrensningsregelen. Forslaget har høringsfrist 14. februar 2014. Nærmere om unntakene Unntakene foreslås tatt inn i en ny § 6-41 i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (skattelovforskriften). Etter bestemmelsen i skatteloven § 6-41 tredje ledd bokstav a regnes gjeld som er opptatt hos en part som ikke er nærstående likevel som opptatt hos nærstående part når en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden. Forslaget til forskrift regulerer ulike former for sikkerhetsstillelser der bestemmelsen ikke skal gjelde. Unntakene omfatter følgende tre former for sikkerhetsstillelser: 1. Sikkerhet fra underliggende selskap ved direkte eller indirekte eierandel på minst 90 prosent. 2. Sikkerhet fra underliggende selskap i form av negativ pantsettelseserklæring, uten krav om eierandel. 3. Sikkerhet ved aksjer i låntakerselskapet. Det er foreslått at unntakene som gir adgang til at underliggende selskap stiller sikkerhet og negativ pantsettelseserklæring ikke skal gjelde der et annet nærstående selskap har stilt sikkerhet til fordel for det underliggende selskapet eller selskap som dette direkte eller indirekte har eierandeler i. Begrunnelse for unntak Begrunnelsen for å gi adgang for at underliggende selskap stiller sikkerhet, er at verdiene i det underliggende selskapet reflekteres i verdien av eiers aksjer i det underliggende selskap. Ved en lav eierandel vil verdiene i det underliggende selskapet i mindre grad reflektere verdien av aksjene. Det er derfor satt som krav at det underliggende selskap direkte eller indirekte må være eiet med minst 90 prosent. En negativ pantsettelseserklæring i underliggende selskap, innebærer at det underliggende selskapet ikke selv kan ta opp lån mot pant i sine eiendeler. På denne måten vil eiendelene i det underliggende selskapet gi sikkerhet for eier gjennom eierskap til aksjene i det underliggende selskapet. I slike tilfeller stilles det ikke krav til eierandel, fordi den negative pantsettelseserklæringen ikke antas å ville gi lånemuligheter utover det som låntakers eierandel i det underliggende selskapet gir grunnlag for. Begrunnelsen for unntaket om at en nærstående part kan stille sikkerhet ved aksjer i låntakerselskapet, er at det da er låntakers egne verdier som gir grunnlag for långivers sikkerhet. Det er foreslått at unntakene som gir adgang til at underliggende selskap stiller sikkerhet, og unntaket ved negativ pantsettelseserklæring, ikke skal gjelde der et annet nærstående selskap har stilt sikkerhet til fordel for det underliggende selskapet eller selskap som dette direkte eller indirekte har eierandeler i. Begrunnelsen for dette er at slik sikkerhet vil kunne gi eierselskapet grunnlag for lån utover det eierselskapet kunne ha oppnådd bare gjennom sikkerhetsstillelsen fra de underliggende selskap og de verdier aksjer i disse selskapene selv representerer. Oppsummering og konsekvenser Unntakene innebærer at renter til ikke nærstående i unntakstilfellene skal anses som eksterne renter slik at fradrag ikke avskjæres på tross av sikkhetsstillelsen. Unntakene åpner for at morselskaper kan ta opp lån med sikkerhet i underliggende selskaper. Dette innebærer at mange konsern som er finansiert ved låneopptak i morselskapet slipper å legge om sin finansiering. Unntakene ved sikkerhetsstillelser i eiendeler gjelder kun når sikkerhetstillelse gis oppover i en selskapsstruktur og kun under forutsetning av at selskapet som stiller sikkerhet ikke samtidig har fått sikkerhet stilt fra selskaper oppover i en selskapsstruktur eller søsterselskaper. Forutsetningen innebærer at det er viktig å ha en fullstendig oversikt over hvilke sikkerhetsstillelser som foreligger i en konsernstruktur for å kunne ta stilling til om et eventuelt unntak gjelder. Nedover i en selskapsstruktur gis det kun adgang til at aksjer i det låntagende selskap stilles som sikkerhet. Konsernkontoordninger omfattes som utgangspunkt av rentebegrensningsregelen. I tilfeller hvor banken bare er en administrator for selskapenes likviditetsordning vil rentekostnadene anses som interne. Ved konsernkontoordninger med kredittramme, med sikkerhetsstillelse fra morselskapet eller selskapene i fellesskap, vil klassifiseringen av renter som eksterne eller interne renter etter rentebegrensningsregelen bero på om vilkårene for unntak etter forskrift er oppfylt. Ved sikkerhetsstillelse fra selskapene i fellesskap vil bare rentene på morselskapets gjeld til banken anses som eksterne renter. 2. Regelendringer fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har gitt en oversikt over viktige regelendringer fra 1. januar 2014 på sitt ansvarsområde. Vi viser til oversikten som er publisert på Finansdepartementets nettside. Regelendringene knytter seg i stor grad til regelendringer som ble varslet ved fremleggelse av Stoltenberg-regjeringens statsbudsjettet for 2014 og Solberg-regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet som nå er vedtatt. Tidligere RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen informerer her Tidligere nyhetsbrev fra RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen her Oppdaterte skatte- og avgiftssatser finner du her Dersom du har spørsmål i tilknytning til de emner som er omtalt i dette nyhetsbrevet eller behov for bistand i denne forbindelse, vennligst ta kontakt med oss. Med vennlig hilsen RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen AS Statsautoriserte revisorer Filipstad Brygge 1 Postboks 1312 Vika 0112 OSLO tlf: +47 23 11 42 00 e-post: [email protected] web: www.rsmi.no Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen, og kan ikke regnes som en er statning for individuell rådgivning. RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet.