1
Kirsti Coward : ”Forelesninger i klart juridisk språk”
Kortfattet disposisjon
1. Hva bruker vi jurister språk til?
2. Et siktemål for juristers språkbruk: å uttale seg så enkelt at det er lettest mulig å forstå
for dem man henvender seg til, samtidig som det ikke går utover juridisk presisjon
3. Hvem skriver (eller snakker) vi for?
4. Hensyn vi bør vareta når vi skriver
5. Hva er det typiske problemet ved en del av det jurister skriver?
6. Nærmere om språket
-
få en linje i fremstillingen
-
skrive korrekt
-
ikke skrive lange setninger (perioder)
-
være forsiktig med å bruke juridiske faguttrykk hvis vi skriver for ikke-jurister
-
unngå gammeldagse/formelle ord
-
være forsiktig med ”i forhold til”
-
bruke ”logiske småord” for å få frem tankegangen
7. Hvorfor skriver jurister slik vi gjør?
2
Utdrag av Lillevik tingretts dom i saken Charlotte von der Hall mot Petra Ås om rett til
båtfeste i Lillevik (karrikert eksempel):
…
I forhold til Carlotte von Halls anførsel om at avtalen må fortolkes slik at båtfestet er omfattet
av de rettigheter familien von Hall fikk seg overdratt ved inngåelsen av avtalen i 1930 vil retten
for sitt vedkommende være tilbøyelig til på dette punktet å vise til profesor Woxholts eminetne
drøftelse i Avtalerett side 245 hvorfra hitsettes: ”….
Når retten så tar for seg saksøkerens neste anførsel vedrørene båtfestet om at dette under
enver omstendighet må ansees for å være underkastet hevdsinstituttet og således på det
nåværende tidspunkt må ansees for å være hevdet finner retten for så vidt gjelder denne
anførsel at spørsmålet bør kunne ansees som gjenstand for atskillig tvil og herunder påpekes
særlig at …
Når dernest Petra Ås for sitt vedkommende anfører at saksøktes cabin cruser i et hvert tilfelle
må ansees å være av altfor stort omfang og således ikke under noen omstendighet kan ha
tilholdssted ved den i saken omhandlede brygge tilhørende Ås finner retten imidlertid at båten
riktignok innehar noe som bør kunne betegnes som et stort omfang men at dette ikke bør
kunne ansees å utgjøre noe overraskende element i saken slik den nåværende båtforekomst –
og da ikke minst i forhold til de såkalte cabin crusere - i vedkommende sørlandsområde, in casu
Lillevik i den senere tid har vært i utvikling. …
Mulig forenkling:
Charlotte von der Hall anfører for det første at avtalen fra 1930 må tolkes slik at rett til båtfeste
for familien von der Hall er omfattet av avtalen fra 1930. Retten viser på dette punktet til
drøftelsen i Woxholth, Avtalerett (4. utgave) side …, der det heter: ”…
Von der Hall anfører for det andre at rett til båtfeste uansett må være hevdet. Retten ser
spørsmålet som tvilsomt og viser blant annet til at …
Petra Ås anfører på sin side at von der Halls cabincruiser uansett er for stor til å kunne ligge ved
hennes brygge. Retten er enig i at båten er stor, men mener at den likevel ikke er større enn det
man kan vente i dag i Lillevikområdet. …
3
Typiske juristord og –uttrykk:
”fra … hitsettes” – i stedet for ”I … heter det”/”blir det uttalt”
”formentlig” – i stedet for ”antakelig”, ”sannsynligvis”
”herunder” – i stedet for ”blant annet”, ”for eksempel”
”vedrørende” – i stedet for ”om”, ”som gjelder”
”vedkommende” – når man heller kan skrive ”han eller hun”
(møtet ble) ”avholdt” – i stedet for ”holdt”
”avga forklaring” – i stedet for ”forklarte”, ”ga forklaring”
”kun” – i stedet for ”bare”
”samt” – i stedet for ”og” eller ”og dessuten”
”dog” – i stedet for ”likevel”
”intet” – i stedet for ”ikke noe”
”diverse” – i stedet for ”forskjellige”
”således” – i stedet for ”derfor”,” dermed” eller ”altså”
”da” – i stedet for ”siden”, ”fordi” eller ”ettersom”
”hvilket” (førte til eller liknende) – i stedet for ”noe som”
”med mindre” – i stedet for ”hvis ikke”
”herværende sak”/”nærværende sak”/”foreliggende sak” – i stedet for ”vår sak” eller ”denne
saken”
”i henhold til” – i stedet for ”etter”
”grunnet” – i stedet for ”på grunn av”
”denne”, ”dette” og ”disse” – i stedet for ”den”, ”det” eller ”de”/”dem”
”subsidiært” – i stedet for for eksempel ”hvis boten ikke blir betalt, …” / ”hvis retten ikke er enig
i …,”
Og så lar jurister ofte være å dele opp ord – og skriver for eksempel:
”påtraff” – i stedet for ”traff på
”tilskrev” – i stedet for ”skrev til”
”fremkommet” – i stedet for ”kommet frem”
”medtas” – i stedet for ”tas/blir tatt med” (og at noe er ”medtatt”, blir ofte særlig lite heldig)
”vektlegger ”– i stedet for ”legger vekt på”
Jurister gjør også ofte språket mer høytidelig ved ikke å bruke det som språkfolk kaller dobbelt
bestemmelse – det vil si at jurister gjerne skriver slikt som
4
”det beløp” – i stedet for ”det beløpet”
”den kritikk” – i stedet for ”den kritikken”
”de opplysninger” – i stedet for ”de opplysningene”
Og jurister er glad i det som kalles nakent substantiv; skriver gjerne
”saksøker” – i stedet for ”saksøkeren”
”leietaker – i stedet for ”leietakeren”
”saksbehandler” – i stedet for ”saksbehandleren”
Det gjør ikke teksten uforståelig, men det kan virke kaldt eller formelt.
Mange jurister er glad i å skrive at de ”finner” en tolkning eller en forståelse av bevisene i en sak, i stedet
for at de ”mener” eller ”er kommet til” at loven eller bevisene skal forstås på en bestemt måte. Noen
kritiserer det fordi det kan gi inntrykk av en ansvarsfraskrivelse – dommeren eller advokaten mener ikke
noe selv, men har funnet løsningen et eller annet sted. Og uansett om man er enig i det eller ikke, kan
ordet ”finne” brukt på denne måten virke ganske gammeldags.
Noe som riktignok ikke er spesielt for jurister, er bruken av uttrykket ”i forhold til”. Språkfolk sier at
uttrykket brukes altfor ofte, og som oftest ukorrekt: Det skal brukes når man sammenlikner to ting, og
ikke ellers, blir det sagt.
I jussen kan bruken av ”i forhold til” være et ekstra problem, fordi faget vårt uansett har så mange
forhold – vi har blant annet det straffbare forholdet og forholdet mellom partene. Det kan lett bli til at
noe reiser problemer ”i forhold til mange forhold”, som jeg leste i en anke.
Tenker man seg litt om, er det en rekke andre ord som – ut fra sammenhengen - kan passe til å
erstatte ”i forhold til”, blant annet: ”i”, ”ved”, ”overfor”, ”om”, ”med” og ”ved” – i tillegg til ”når det
gjelder” (som ofte kan brukes, men dessverre er litt langt).