Juristkontakt 5

JURIST
w
w
NR
w
5
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
o
k o n ta k t
Hanne Sophie Greve
om norsk rettsvesen
Vil at juristene
skal se fremover
På innsiden av fakultetet i Oslo // Biografi om Paal Berg
Studenter vant i Haag // Vil bli barnas advokat
Aktuelle bøker
Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke,
Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre.
Knut Lindboe
Barnevernrett
6. utgave
Barnevernrett gir en fremstilling av rettsreglene om
barnevern. Boken er ajourført
med ny rettspraksis, lovendringer, forskrifter og rundskriv samt henvisninger til ny
litteratur på barnevernrettens
område. Barnevernrett er
spesielt for jurister som
arbeider med barnevernssaker,
samt ansatte i barnevernet og
studenter som utdanner seg til
disse yrkene.
Aksjeloven og
allmennaksjeloven
3. utgave
Denne kommentarutgaven
behandler de tolkningsspørsmål som lovene kan
reise. Spørsmålene er besvart
med utgangspunkt i lovtekst,
lovforarbeider, rettspraksis,
teori og den aksjerettslige
tradisjon, slik denne er
videreført fra eldre aksjelover.
Pris: 2149,-
Pris: 549,-
Harald Hauge
Einar Harboe
Realisasjonsprinsippet Skattemessig
- skatterettslig tidfesting av kostnader gjennomskjæring
I skatteretten er det viktig å
fastslå når en inntekt kommer
til beskatning. Er det f.eks.
når den er inntjent eller når
den kommer til utbetaling?
Realisasjonsprinsippet
- skatterettslig tidfesting av
kostnader gir en grundig
analyse av regelverket om
tidfesting etter skatteloven.
Pris: 599,-
Skattemessig gjennomskjæring
gir en grundig analyse
av læren om ulovfestet
skattemessig gjennomskjæring. Boken gjennomgår
utførlig den rettspraksis som
danner grunnlaget for
ulovfestet skattemessig
gjennomskjæring. Både
vilkårene for, og virkningen
av, gjennomskjæring drøftes.
Pris: 699,-
8: www.universitetsforlaget.no @: [email protected] (: 24 14 75 00
Innhold
5
Leder
6
Hanne Sophie Greve
12
Siden sist
14
Naturen utfordrer lovene
17
Hviletidsforskrift
18
Studenter vil til politiet
20
Bak kulissene på UiO
28
Cecilia Dinardi
30
Lønnsoppgjøret
31
Vant Telders i Haag
32
NORDEM ønsker jurister
35
Hett boligmarked
38
Paal Berg
42
Doktorgrader
46
Arbeidslivet
48
Fagartikkel
49
Juss-Buss kommenterer
50
De historiske dokumentene
52
Fag / Meninger / Debatt
– Fredrik Heffermehl
– Bernhard Halvorsen
– Normann Rudi
59
Stilling ledig
64
Nytt om navn
6
Hanne Sophie Greve
Hun vil bygge et rettsvern
for dårligere tider.
14
Natur og lover
20
Bak kulissene
28
Cecilia Dinardi
32
Oppdrag i utlandet
Ekstremvær gir juridiske
konsekvenser, sier Steinar
Taubøll ved UMB.
Professor Kirsti Strøm Bull viser
oss innsiden av fakultetet i Oslo.
Hun etterlyser jusperspektivet
i barnevernet – og snakker
av erfaring.
Observatørstyrken NORDEM
ønsker seg jurister.
Først når jurister, og også økonomer,
blir en del av barnevernet, kan man snakke
om reell tverrfaglighet.
Cecilia Dinardi, side 29
er
k
Do
to
ad
rgr
–
e
sid
42
kommentarutgaver.no
Universitetsforlagets blå
kommentarutgaver på nett
Nå med
elleve titler!
3 Søk i lovkommentarer
3 Jevnlige oppdateringer
3 Lenking til Lovdata
Kommentarutgaver.no er Universitetsforlagets verktøy for
nettbaserte lovkommentarer.
De digitale utgivelsene inneholder lenker direkte til
Lovdata som gjør at en raskt får direkte tilgang til
rettskildene.
Nå med disse titlene:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Arveloven
Plan- og bygningsloven
Tvisteloven
Tvangsfullbyrdelsesloven
Odelsloven
Voldgiftsloven
Petroleumsloven
Opplæringslova
Gjeldsbrev- og
deponeringsloven
• Dyrevelferdsloven
• Vegtrafikkloven
+ flere utgaver i 2012
Den digitale utgaven blir jevnlig oppdatert av forfatterne,
som fanger opp den nyeste utvikling i lov og rettspraksis.
Bestill gratis prøvetilgang på kommentarutgaver.no
www.kommentarutgaver.no | [email protected] | 24 14 75 00
Å planlegge i fredelige tider
D
et har vært ti uker der norsk
rettsvesen og norsk
rettsprosess har hatt alles øyne
rettet mot seg i 22.juli-rettssaken.
Mye har vært kringkastet på tv og
nesten alt har blitt referert
fortløpende på nettet. Aldri har vel
en rettssak vært så offentlig – alle
har fått med seg hva som har
skjedd, både inne i rettssalen og
utenfor. Har rettsvesenet og det
norske systemet kommet godt ut
av flombelysningen? Vi i alle fall
fått helt nødvendige debatter –
spesielt om rettspsykiatri, men
også om mye annet.
I
denne utgaven har vi intervjuet
lagmann Hanne Sophie Greve.
Hun påpeker at saken er med å
sette søkelys på det norske
rettsvesenet generelt, og det er hun
glad for. Hun peker på en rekke
forbedringspunkter for det norske
rettsvesenet og sier vi har noen
store utfordringer i årene som
kommer. Juristkontakt har tidligere
skrevet om Greves kritikk av norsk
bevissikring – og i saken lenger ut i
bladet går hun dypere inn i både
denne og andre problemstillinger
og sier det haster med reformer.
Ingen var forberedt på det som kom,
sies det om 22.juli. Men som Greve
sier; det er i fredelige tider man må
forberede seg. Men det glemmer
man gjerne. Hanne Sophie Greve er
inne på noe vesentlig når hun
snakker om en slags norsk lykkerus
som kan være risikabel – vi skal
være verdens beste og verdens
rikeste. Men det gjør at vi ofte ikke
tenker over ting i forkant.
Å
være forberedt, om enn på en
annen måte, handler også saken
om barnevernet i denne utgaven.
Les intervjuet med jusstudent,
barnerettsforkjemper og juridisk
rådgiver Cecilia Dinardi, som mener
barnevernet må styrke
jusperspektivet sitt. Hvis ikke kan
det gå galt med rettssikkerheten for
barn og unge. Dinardi kom selv
under omsorg av barnevernet som
trettenåring, så hun har mer enn en
teoretisk tilnærming til feltet. Også
hun peker på at det ikke er nok å
bare pøse ut penger og tro at alt
løser seg. Det har skjedd en
forbedring av barnevernet gjennom
økte pengebevilgninger, men likevel
får vi stadig historier om regelbrudd
og grove avvik fra regler, sier hun.
Det er et signal om at det juridiske
perspektivet bør styrkes.
V
i har også snakket med jurister
ved Universitetet for miljø og
Biovitenskap på Ås i denne utgaven,
også det en sak om å planlegge og
forberede seg. De forteller at flom
og ekstremvær skjerper krav til
areal­bruk og at mangelfull planleg­
ging kan få juridiske konsekvenser.
Samfunnet vil trenge jurister for å
avklare lovgivningen og for å
balansere økte krav til ulike aktører.
D
ette er siste utgave før
sommeren – vi er tilbake med
ny papirutgave i slutten av august.
Men følg oss på nett, der ikke minst
stillingsportalen vår er populær
blant dem som ønsker å følge med
på jobbmarkedet for jurister. Vi
ønsker alle våre lesere en flott
sommer!
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Silje Katrine Robinson
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 13. august 2012.
Redaksjonen avsluttet
12. juni 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Greves blikk på norsk rettsvesen
– Vi har noen store
utfordringer i årene
som kommer
Lagmann Hanne Sophie
Greve satt seks år som
­dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg
– fra 1998 til 2004. Det og
hennes øvrige internasjonale
virke formet mye av hennes
syn på jus, og gjorde at hun
kom hjem med et litt annet
blikk på rettsvesenet også
i Norge.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Silje Katrine Robinson
– Vi har et godt og velfungerende
rettssystem i Norge, noe vi skal være
stolte av. Men vi har dessverre også en
frykt for å se at det er noen områder
der vi kan bli bedre, lære av utviklingen i andre land og tilpasse oss til en
ny virkelighet i vårt eget land. Det ville
vært lettere om vi hadde litt større
åpenhet rundt maktinstitusjonene
både i domstolene og politikken, sier
Hanne Sophie Greve til Juristkontakt.
6
Juristkontakt 5 • 2012
Men hun er flittig til også å gi ros
til norsk rettsvesen. Ellers blir bildet
ensidig og derved uriktig, sier hun.
– Jeg ville ikke vært dommer om
jeg mente det var noe grunnleggende
galt med norsk rettsvesen. Det mener
jeg ikke det er. Men jeg mener at vi
har noen store utfordringer i årene
som kommer. Det haster å ta fatt i
dem, og det må være mulig å gjøre
det uten å havne i skyttergravene, sier
hun til Juristkontakt.
Greve mener at dårlig bevissikring i straffesaker er den fremste svakheten ved det norske systemet.
– I Norge har vi knapt noen reel
bevissikring i dag, noe som er ironisk i
lys av at vi har hatt det tidligere. I
rettsoppgjøret etter krigen for eksempel, ble alt hva man sa i domstolene
skrevet ned, påpeker hun.
Hun peker også på at Norge ikke
tar vare på fysiske bevis etter at en
dom er rettskraftig, et forhold som for
eksempel sørget for at Treholts
berømmelige koffert er borte.
– I andre land kan man gå etter i
arkivene og si noe sånt som det
skjedde et mord på Paddington stasjon for meget lenge siden, la meg få
se på kjoletøyet og paraplyen, og få se
det. Det kan man ikke i Norge. Det er
da ikke mangelen på plass som gjør
det. Det er nok av fjellhaller der man
kunne oppbevare bevis. Det er bare
det at vi ikke har noe system for det.
Konsekvensen er at vi knapt tør å
gjenoppta saker i ettertid. Gjenopptakelse må teoretisk sett ofte lede til frifinnelse, fordi det ikke finnes noen
bevis lenger. Da blir terskelen for
gjenopptakelse i praksis for høy, sier
Greve.
Faktum
En annen innvending fra lagmann
Greves side er det hun mener er en
uheldig bruk av overordnete rettsinstanser.
– I annen og tredje instans bør
tema være tolkningen av loven og
subsumsjonen av faktum under loven,
ikke det å finne frem til selve faktum.
Det er nesten ingen andre land i
Europa der faktum først blir funnet i
tingretten og deretter på et nytt og
fritt grunnlag i ankeinstansen. De
overordnete rettsinstansene burde
først og fremst være til for å prøve om
loven er riktig forstått og riktig
anvendt. Normalt skulle det ikke
være nødvendig med mer enn én
instans for å klarlegge selve faktum,
sier hun.
Juristkontakt 5 • 2012
7
Mangelen på sikring av bevis for
faktum i første instans har den konsekvens at mange parter bevisst eller
ubevisst endrer forklaringer fra første
instans til annen instans.
– Er det noe mange ringer meg om
privat, og som mange har som hjertesukk, så er det at utsagn fra parter og
vitner kan forandre seg fra behandlingen i tingretten til behandlingen i lagmannsretten, sier Greve.
Som mangeårig dommer i Strasbourg ser hun at Norge har plukket
både av den franske kontinentalretten
med forhørsdommere, der tiltalte har
en plikt til å uttale seg - og den angelsaksiske civil law-tradisjonen, der tiltalte har en rett til ikke å uttale seg,
«the right to remain silent».
– I Norge har man som tiltalt fortsatt rett til både å uttale seg uriktig om
man vil og ikke å uttale seg. Når tiltalte
da i tillegg forklarer seg i to instanser,
kan det gi meget uheldige resultater.
Det svekker rettsikkerheten spesielt for
svake ofre, men også for svake lovbrytere der det er flere tiltalte hvorav noen
er klart sterkere enn andre, sier Greve.
– I det sistnevnte tilfellet kan en
dominerende tiltalt bruke retten til å
få uttale seg på nytt til å redusere eget
ansvar selv om straffeutmålingen for
vedkommende objektivt sett burde
vært strengere.
– Generelt mener jeg man i Norge
har vært for langsomme med å ta inn
over seg flere forhold, blant annet
veksten i organisert kriminalitet, de
grensene man i europeisk rett trekker
for ytringsfriheten og gjennomføring
av lover mot folkemord og andre
ekstreme ugjerninger. Det norske systemet er på sett og vis ikke helt tilpasset ennå, sier Greve og mener det
haster med reformer.
– I ytterste konsekvens kan mangler i rettsvesen gå utover oppfattelsen av justisvesenets hensikt. Vi straffer jo for å hindre at folk tar oppgjøret i egne hender.
Uriktige dommer vil tære på tillitten til rettsvesenet, også når det gjelder uriktige frifinnelser, sier Greve.
8
Juristkontakt 5 • 2012
– Det er riktig at «det er bedre at
ti skyldige går fri enn at én uskyldig
blir dømt», men vi må ikke bli så lamslåtte av dette at vi taper av synet at
det overordnete målet alltid er å få en
riktig avgjørelse. Det har med selve
tilliten til at rettsvesenet fungerer.
Dersom det oppleves slik at klart
skyldige går fri, utleverer vi i siste
instans mennesker til gatas justis.
”
Gjenopptakelse må
teoretisk sett ofte lede til
frifinnelse, fordi det ikke
finnes noen bevis lenger.
Da blir terskelen for
gjenopptakelse i praksis
for høy
Menneskerettigheter
Greve er en av de dommere i Norge
med mest erfaring på menneskerettigheter, og i lys av sin lange internasjonale erfaring og sin tid i Strasbourg
har hun kunnet følge utviklingen av
både norsk og internasjonal menneskerettighetspraksis over lang tid.
– Mye av lovarbeidet med menneskerettighetene ble laget som en
konsekvens av annen verdenskrig og
det som skjedde på 1930-tallet. En
domstol som skulle kunne hindre
hendelser som Krystallnatten, yrkesforbudet for jøder og konsentrasjonsleirene, minner Greve om forhistorien
til både den domstolen hun selv satt i
og om forarbeidet til FNs menneskerettighetserklæring.
– Erklæringen ble universelt vedtatt uten at noen stater stemte mot kun åtte Østblokk-land avstod fra å
stemme. Med sin menneskerettighetsdomstol viste Vest-Europa på
1950-tallet at de forpliktet seg utover
bare en «erklæring». Den gang lå den
daværende Østblokken etter i utviklingen. Men da landene som lå under
kommunismen ble åpnet for en
demokratisk utvikling på 1990-tallet,
dro de store veksler på hele Den
europeiske menneskerettighetserklæringen, særlig da de etablerte nye
grunnlover. Mange nye grunnlover
var blåkopier av Menneskerettighetskonvensjonen hva menneskerettighetsbestemmelser angår, sier hun.
Norge derimot har menneskerettighetsbestemmelsene nedfelt i
Grunnloven av 1814, rettigheter som
er bygget videre ut over tid. Dette
mener Greve det er viktig å ha klart
for seg i diskusjonen om revisjon av
Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven om to år.
– Vi har en grunnlov fra 1814 med
tolkninger justert i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Nå vurderer vi å velge nye formuleringer som i beste fall bare må
tolkes betydelig for å ta høyde for at
vi faktisk er bundet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Vi liker det visst at vi er annerledes. Vi oppfatter oss gjerne som flinkest i klassen og som tilnærmet best
på menneskerettigheter. Men her
burde vi kanskje være litt mer
ydmyke overfor andre. Ute i Europa
blir vi slett ikke oppfattet som best på
alt. Vi blir oppfattet som best på noe,
gode på mye, men ofte litt selvgode
og litt naive, sier Greve.
Hun tror at en del kan henge
sammen med at Norge står utenfor
EU – uten at hun derved vil ha ment
noe om norsk EU-medlemskap.
– Det er et viktig poeng at man i
relasjon til rettsutvikling, som på så
mange andre områder, ofte kan dra
fordel av at mange kloke hoder tenker sammen. Man kommer gjerne raskere til gode løsninger da, enn hva
bare noen få norske jurister gjør mer
på egen hånd, mener hun.
22.juli-saken
Greve mener norske jurister ofte ikke
ser «Strasbourg-skogen» for bare
«Strasbourg-trær», der trærne er dom-
mene, som ofte får mye isolert oppmerksomhet, mens det som bare kalles avgjørelser får for lite.
– I realiteten er det avgjørelsene
som trekker opp de store linjene i
rettsutviklingen, mens dommene primært avgjør grensedragningen. Det
kommer et utall avgjørelser for hver
dom, men vi har en tendens i Norge
til å lese dommene og glemme avgjørelsene. Derfor ser vi ikke alltid nyansert på utviklingen av menneskerettigheter.
Ett eksempel, ifølge Greve, er at
norske jurister ikke har sett hvor klare
grenser for ytringsfrihet som EMK den europeiske menneskerettskonvensjonen setter.
En assistent banker på døren og
kommer inn med en pakke med
dokumenter, som Greve takker for og
legger på stolen.
– I blant har vi et ikke fullt gjennomtenkt forhold til reglene og følgene av dem. I noen sammenhenger
vil det nok endre seg betydelig etter
22.juli-saken. Vi har tidligere vært en
nasjon som i for liten grad har tatt vare
på ofrene og de pårørende, sier Greve.
Hun har også reagert på hvor åpen
retten i 22.juli-saken har vært for
opptak gjort av andre enn retten selv.
– Bildet av Breiviks hilsen da han
kom inn i retten gikk verden rundt.
Fra andre rettssaler ville ikke et slikt
bilde gå verden rundt, for domstolen
ville selv gjort opptak og selv tatt stilling til at eksempelvis en høyreekstrem hilsen var uegnet til å gå verden
rundt. Det ville vært det forstandigste
også her, mener hun.
– Vi har en idé om total åpenhet,
men det trenger ikke gjøre at vi tillater hva som helst. Retten skal ikke
bidra til å utbre ekstreme meninger.
De internasjonale domstolene er alle
opptatte av at fotografering og filming av flere inne i retten også er et
sterkt uromoment som ikke fremmer
rettssikkerheten, sier hun.
Greve mener dette på mange vis
vitner litt om det hun omtaler som en
viss norsk naivitet på rettsområdet:
”
Vi gjør en del ting
på en annen måte enn
alle andre, men har vi
egentlig tenkt gjennom
hvorfor, og konsekvensene
av å gjøre det
man vil være åpne, men tenker ikke
helt over konsekvensene. En viss form
for naivitet kan også ligge bak mangelen på tidlig innføring av straff for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, grove brudd på krigens folkerett, regler mot terrorisme og
straffelovbud mot tortur.
– Vi har regler mot terrorisme
som ikke kan brukes fordi de ikke er
trådt i kraft. Vi sluttet oss til konvensjonen mot folkemord av 1948 da
den var ny, likevel diskuterte vi frem
til dette tiåret om vi egentlig trengte
straffeforbud mot folkemord. Det får
konsekvenser som jeg mener er svært
uheldige. Høyesterett har avgjort at
en person mistenkt for krigsforbrytelser på Balkan på 1990-tallet ikke vil
kunne dømmes for slike lovbrudd i
Norge hvor vedkommende har søkt
tilhold.
Dette fordi det ikke var straffeforbud mot slike ekstreme forbrytelser i
Norge da ugjerningene angivelig ble
begått. De var imidlertid forbudt i
vedkommendes hjemland hvor uretten skal ha funnet sted, og belagt med
den strengeste straff der.
Ung høyesterett
– Høyesterett baserte sin avgjørelse
på at ingen straffelov skal virke tilbake i tid. Spørsmålet er imidlertid
om det at en person som er vel kjent
med lovens strenge forbud og tilhørende straffeansvar der hvor ugjerninger begås og når de begås, senere skal
kunne flytte til et land hvor de ikke
var spesifikt forbudt, som Norge, og
da ikke kunne dømmes her fordi «det
ville være å gi våre lover tilbakevirkende kraft». Jeg mener det sistnevnte
ligger utenfor det Grunnlovsfedrene
hadde i tankene da de utformet forbudet mot tilbakevirkende lover, og
at det dessuten ikke stemmer med
Grunnlovens overordnete intensjon
om å være et effektivt vern mot urett,
sier Greve.
– Når vi samtidig nekter å medvirke til at mistenkte blir stillet til
rette der uretten ble begått, blir vi
oppfattet som et fristed for folk som
er anklaget for svært grove forbrytelser. Dette er ikke på linje med en
internasjonal forståelse av Statenes
ansvar og ei heller våre egne bestrebelser mer allment for å hindre straffrihet for grove lovbrudd.
Greve påpeker at norsk Høyesterett er svært ung sammenliknet med
Juristkontakt 5 • 2012
9
”
Ulempen med gode
tider er at vi bygger ned
forsvar mot de onde
handlingene som oftere
særkjenner dårlige tider
mange andre lands høyesterett. Hun
har sittet i en felleseuropeisk rett, og
notert seg at dommerne fra andre
vest-europeiske land ofte er eldre. Fra
Øst-Europa er dommerne yngre,
fordi mange eldre var kompromittert
av å være fra diktaturtiden. Men
dommerne fra de gamle rettstatene i
vest var i snitt høyere i alder og erfaring.
– Ulempen med en ung høyesterett er at dommerne som innsettes
har kortere erfaring, de blir sittende
veldig lenge, de har i praksis ingen
steder å gå etterpå og i sum man får
liten fornyelse. Vi gjør en del ting på
en annen måte enn alle andre, men
har vi egentlig tenkt gjennom hvorfor,
og konsekvensene av å gjøre det, spør
hun retorisk.
– Vi gjør mange av våre maktinstanser til «hellige kyr», og vi diskuterer dem ikke, sier hun.
Hun er også kritisk til sider ved
Domstoladministrasjonen.
– Det er mye god vilje, men for
lite kompetanse i DA i forhold til hva
det var i Justisdepartementet tidligere. Jeg frykter at DA tar en del valg
uten å se på de prinsipielle konsekvensene av disse.
Norsk lykkerus
Blant annet mener hun det settes av
for lite tid for dommere til rent dommerarbeid.
– Mye av tiden vår er båndlagt av å
registrere ting. Samtidig er det ikke tatt
høyde for en eksplosiv utvikling av
saker, både i antall og omfang. I sum
betyr det langt mindre dommertid per
sak. Dette er en utvikling jeg har sett i
min egen tid, og den har økt påfallende
etter at jeg kom tilbake fra Strasbourg.
Resultatet er at vi, slik jeg ser det, har et
10
Juristkontakt 5 • 2012
mindre velfungerende norsk rettsvesen
i dag enn før jeg reiste.
Greve mener det er sørgelig taust i
norsk offentlighet om de mer prinsipielle sidene ved vårt rettsvesen. Når
rettssaker dekkes i mediene er selve
saken i sentrum, men det er lite fokus
på de mer generelle spørsmålene som
den bør reise.
– Det som er trist i den juridiske
debatten i Norge er at det blir for
mye enten- eller. Sier man noe kritisk,
blir det tatt som at alt er galt, og vis
versa.
– I offentligheten taler ikke minst
lovgivere for ofte om at vi er «verdens
beste, verdens rikeste» og slike superlativer. Det blir fort en slags lykkerus som
gjør at vi ikke tenker over ting i forkant,
i stedet for å si at også det som er bra
kan bli bedre og diskutere hvordan.
Hun sammenlikner polariseringen
med debatten om politivold i Bergen
på 1980-tallet: Enten var alt galt i politiet, eller så var ingenting galt. Generelt synes hun norske jurister burde
bruke mer tid på å tenke fremover.
– Systemet med menneskerettigheter ble laget for å forhindre at overgrep som dem under krigen skal
kunne gjenta seg. Strasbourg krever
derfor en proaktiv holdning av de
nasjonale rettssystemene for å verne
om liv og integritet. Etter at jeg kom
hjem fra Strasbourg ser jeg tydeligere
at Norge ikke har tilstrekkelig av det.
– Da jeg studerte på 1970-tallet,
var det ingen som forestilte seg at det
som skjedde på Balkan på 1990-tallet
skulle kunne skje. Men det skjedde,
og vi satt til og med passivt og lot det
skje. Kanskje er det et produkt av vår
naivitet at vi ikke forberedte oss på at
ting fortsatt kan gå galt, og det er her
lærdommen er:
– Ulempen med gode tider er at vi
bygger ned forsvar mot de onde
handlingene som oftere særkjenner
dårlige tider. Det er det Norge må
gjøre nå: bygge et rettsvern også for
dårligere tider. Vi kan ikke tro at
rettssystemet forsetter av seg selv
uten stadig og våkent vedlikehold og
nyskaping. Vi må eksempelvis ha
nulltoleranse for vold på alle plan
både ute i samfunnet og i hjemmene,
og våge å sette ned foten for hat-tale.
– Hvorfor søkte du deg til Strasbourg i din tid?
– Jeg ble spurt om jeg ville søke.
Etter perioden ble jeg spurt om jeg
ville stille til gjenvalg. Det ville jeg
ikke. Jeg tror ikke det er sunt å bli sittende for lenge. Jeg hadde lenge ivret
for at stillingen skal avgrenses til én
valgperiode. I dag er valgperioden ni år,
og man kan ikke gjenvelges. Det er farlig å sitte i et slikt sete for lenge. Det er
ikke sunt, men kan få griller av det. Jeg
ble behandlet som en dronning da jeg
hadde dommersete i Strasbourg. Man
blir behandlet som om man er på toppen av verden. Men det er lett å
blande tanker om en selv og stillingen.
Noe er dessuten å få en stilling, noe
annet å fylle den på en god måte. Man
bør gå av etter én periode, slik at en
har nærhet til sitt eget rettssystem og
ikke blir pompøs, sier hun.
Hanne Sophie Greve
• Lagmann, Gulating lagmannsrett, tidligere norsk dommer i
Strasbourg 1998-2004
• Cand.jur: 1976
• Juridisk CV: Amanuensis ved
UiB 1977, Dommerfullmektig
ved Sandnes herredsrett 1978,
FNs høykommisær for flyktninger, Sør-Øst-Asia (Bangkok)
1979-1981, Privatpraktiserende
advokat, Wiik & Wiik 19821984, Førsteamanuensis ved
Norges handelshøyskole 1985,
Førsteamanuensis ved UiB
1986-1988, Lagdommer i Gulating lagmannsrett 1988, lagmann samme sted fra 1996 - i
dag Hadde permisjon fra Gulating for å tjene som norsk dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 1998-2004
og deltidspermisjon for å være
medlem av FNs krigsforbryterkommisjon for det tidligere
Jugoslavia på 1990-tallet.
Norges Juristforbund inviterer til
Rettssikkerhetskonferansen 2012
Rettssikkerheten må stadig bygges
og vedlikeholdes for å opprettholdes.
Det skal Rettssikkerhetskonferansen
være en årlig påminnelse om.
Rettsikkerhetskonferansen
Her er noen smakebiter fra årets
program…
Torsdag 13. september 2012 kl. 12.00-17.00
(kaffe/registrering fra kl. 11.30)
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning
Rettshjelp i fremtiden
Instituttet for Fremtidsforskning i København
har sammen med foreningen Danske
Advokater laget scenarier for
rettshjelpsmarkedet om ti år. Prosjektleder
Jeffrey Scott Saunders kommer.
Rettssikkerhetsprisen 2012
Rettsstatens prinsipper
Vår demokratiske rettsstat bygger på
prinsippet om at alle har rett til rettergang og
rettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsen
er. Hva tenker årets mest omtalte advokat om
dette? Geir Lippestad kommer.
Dommernes uavhengighet
Tore Sandberg får overrakt Rettssikkerhetsprisen 2011
av juryleder Odd Einar Dørum.
Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og får
utdelt prisen. Prisvinneren holder Rettssikkerhetsforedraget
2012. Juryen har ennå ikke tatt sin beslutning…
Balansen mellom de tre statsmaktene er en
grunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat har
du rett til å bli dømt av en uavhengig dommer.
Er vi gode nok på dette? Spør Dommer­
foreningens leder i forbindelse med 100
års jubileet. Håvard Holm kommer.
RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av
Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet
fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner
av Rettssikkerhetsprisen.
Påmelding på www.juristforbundet.no
Dommerne feiret
Russiske jurister på norgesbesøk
En delegasjon russiske
­jurister besøkte i mai
Norge og norske jurister.
Juristforbundet tok imot russiske kolleger
Det var det russiske juristforbundet som
besøkte Juristforbundet og Juristenes Hus
i Oslo. Delegasjonenes leder var Vladimir
Slesarev, som er visepresident i den øverste handelsdomstol i Russland. Med var
også den erfarne advokaten Gennadij
Sharov, som har arbeidet som advokat
siden 1976. Vertskap og tilrettelegger var
advokat Gunnar Nerdrum. Sharov stilte
forøvrig med gaven han fikk av Juristforbundet sist han var på besøk, i 1990 – et
slips med Juristforbundets gamle logo.
Under møtet orienterte blant annet
Dommerforeningens leder Håvard Holm
om det norske domstolsystemet. Tilstede
var også høyesterettsdommer Aage Thor
Falkanger. Erik Graff og Mette-Sofie Kjølsrød fra Juristforbundet orienterte om forbundet og organiseringen av norske jurister.
Dommeres uavhengighet var et av
temaene de russiske juristene var interessert i.
– Dommere i Russland har god lønn,
noe som også styrker uavhengighet, sa
visepresident i handelsdomstolen, Vladimir Slesarev.
– Handelsretten har de beste juristene.
Domstolen har de vanskeligste sakene og
dommerne er svært kvalifisert.
Gennadij Sharov har sett store forandringer de årene han har arbeidet som
jurist og advokat – helt siden 1976.
– Vi snakker selvfølgelig om to helt
forskjellige systemer og stater den gang
og nå. Men i nyere tid kan man si at det på
2000-tallet er gjort et enormt arbeid.
Hvor langt nivået sank under 1990-tallet
er ille å tenke på, sier han.
De er begge enige om at det har hatt
positiv betydning at tidligere president, nå
statsminister, Dmitrij Medvedev er jurist.
Vladimir Slesarev (t.v.) og Gennadij Sharov
Nordiske juristmøte 2014 i Oslo
Det 40. nordiske juristmøte blir holdt i
Oslo 21. og 22. august 2014. – Det vil bli
to intense dager med faglig oppdatering
og debatt. Alle som har vært med på tidligere nordiske juristmøter, senest i København 2008 og Stockholm 2011, vet at
dette er en enestående mulighet til å møte
kolleger og få belyst rettsspørsmål i et nordisk perspektiv og på tvers av forskjellige
juristroller. Det har pleid å være stor interesse for de nordiske juristmøtene blant
norske jurister, og det norske lokalstyret
håper at det vil fortsette, sier styrets assisterende sekretær Tron Løkken Sundet.
Forberedelsene til juristmøtet er i gang
under ledelse av det norske lokalstyret,
som ledes av professor Inge Lorange Bac-
12
Juristkontakt 5 • 2012
ker (Universitetet i Oslo). Lokalstyrets
sekretariat består av advokat Katinka
Mahieu (fra høsten 2012 dommer i Oslo
tingrett) og nestleder i Arbeidsretten Tron
Løkken Sundet. Det faglige programmet
blir i hovedsak fastsatt på et fellesnordisk
møte som holdes senhøstes 2012 med
deltakelse fra alle de nordiske lokalstyrene.
– Det norske lokalstyret oppfordrer landets jurister til å komme med forslag til
emner innen 15. september 2012. Vi ser
gjerne at forslaget inneholder en kort
utdyping av eller begrunnelse for emnet,
og tar gjerne også imot forslag til innleder,
sier Sundet. Forslagene kan sendes styrets
assisterende sekretær Tron Løkken Sundet
på epost [email protected].
Domstols-Norge, med Dommerforeningens leder Håvard Holm og høyesterettsjustitiarius Tore Schei i front, var samlet
da Dommerforeningen i mai feiret sitt
hundreårsjubileum. Den offisielle åpningen av jubileet foregikk i universitetsaulaen i Oslo med blant andre Kong Harald
til stede.
EU vil gi Tyskland dagbøter
for datalagringsmotstand
EU-kommisjonen trekker Tyskland for
domstolen med krav om en daglig bot
på 315.036 euro (ca 2,4 millioner kroner) inntil landet har innført EUs
omstridte datalagringsdirektiv (DLD),
melder ABC Nyheter. Tysklands forfatningsdomstol stoppet innføringen av
DLD i tysk lov i 2010, fordi retten så
det som grunnlovsstridig. Direktivet ble
vedtatt i 2006. Gjennom EØS-avtalen
forventer EU at også Norge innfører
DLD, og deler av det gikk gjennom
Stortinget i april 2011, men DLD er så
langt ikke innført i EØS-avtalen på
grunn av motstand fra Island.
Jurister raskt
«lønnsomme»
Jurister har betalt tilbake samfunnet for
sin gratis utdanning etter 7,5 år. Det
viser en undersøkelse det danske Arbejderbevægelsens Erhvervsråd har gjennomført. Det koster rundt en halv million i undervisningsutgifter å utdanne
en økonom, i tillegg kommer utdanningsstipender. Men summen har en
økonom betalt tilbake til samfunnet i
form av skatt etter bare 6, 5 år. Til sammenlikning bruker sosiologer 12,5 år,
sivilingeniører 12,9 år og humanister 16
år, ifølge det danske fagbladet DJØF.
Arkitekter er de dyreste å utdanne: det
tar 24 år før arkitektene har betalt sin
utdanning tilbake. Fikk polsk æresutmerkelse
Den norske juristen Hege
Boman Grundekjøn er tildelt
den polske Takknemlighetsmedaljen for sitt arbeid som
hemmelig kurer for polske
Solidaritet da hun var jusstudent på 1980-tallet. Hege Boman Grundekjøn ble 25. mai tildelt den polske ærebevisningen «Medal of
Gratitude», Takknemlighetsmedaljen. Overrekkelsen skjedde i den polske
ambassaden i Oslo. Bogdan Borusewic
stod for overrekkelsen. Borusewic er en av
den polske anti-kommunistiske kampens
store navn. Han regnes som en heltene fra
Solidaritet, og etter frigjøringen fra Sovjet
har han vært polsk parlamentspresident
og i en kort periode også president. Grundekjøn er tildelt medaljen for
sitt mangeårige engasjement i den norske
støttebevegelsen til Solidaritet.
Juristkontakt har tidligere skrevet om
Grundekjøns arbeid som kurer i Polen for
den forbudte fagbevegelsen, der hun
blant annet smuglet hemmelig informasjon og penger fra Norge til politiske fan-
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
Hege Boman Grundekjøn takket for æres­
bevisningen under et arrangement i den
­polske ambassaden. Bogdan Borusewic,
til venstre for Grundekjøn, stod for over­
rekkelsen.
ger i Polen. Hun engasjerte seg også for
fanger i Polen på Det juridiske fakultet i
Oslo.
– Ja, jeg studerte lover den gangen og
jeg erkjenner det; jeg brøt Polens lover
massevis av ganger. Men det var under et
regime med urettferdige lover, sa Grundekjøn i sin takketale, der hun omtalte sitt
arbeid som kurer som «noen ganger som å
være med i en thriller». Borusewic sa at støtten fra Norge var
en av flere faktorer som gjorde motstandsarbeidet mulig og at Grundkjøn, og
en kampfelle som fikk medaljen sammen
henne, vil være «en inspirasjon for fremtidige bevegelser».
50 års fengsel
Utenlandsopphold gir jobb
for Charles Taylor
Liberias tidligere president Charles Taylor
er den første statsleder som er dømt i en
internasjonal straffedomstol siden oppgjøret etter andre verdenskrig. I mai ble han
dømt til 50 års fengsel av FNs spesialdomstol for Sierra Leone. Taylor skal ifølge
dommen ha væpnet opprørere i Sierra
Leone og skal ha blitt betalt i såkalte «bloddiamanter». Han er dømt for medvirkning
til krigsforbrytelser og forbrytelser mot
menneskeheten. Sjefsanklager Brenda
180x33nedla
annonse_Layout
09.55 Side 1
Hollis
påstand om 18005.01.11
års fengsel.
Private firmaer velger jobbsøkere
med utenlandsopphold på CVen.
Det viser en dansk undersøkelse. –
Hvis valget står mellom to like dyktige kandidater vil over halvparten
av selskapene velge den som har
utenlandsopphold, sa Danmarks
utdanningsminister Morten Østergaard da han presenterte undersøkelsen, ifølge det danske fagbladet
DJØF. 334 firmaer ble spurt.
«For noen år siden begynte enkelte av landets
kommuner å sette som betingelse for utbetaling
av vanlig lønnstillegg til uorganiserte at disse
sendte inn skriftlig søknad om lønnstillegg på
forhånd.»
(Behandling av uorganiserte skaper debatt)
Juristkontakt for 30 år siden
«Det er ikke lenger snakk om gjennomtrekk i
staten, men bare enveistrekk – ut. Snart sitter det
bare annen – og tredjerangsfolk tilbake i
toppstillingene.»
(Veidirektør Eskild Jensen tar bladet fra munnen)
Juristkontakt for 20 år siden
«Mer ordinære rettskonflikter skyver Høyesterett i
stor grad fra seg, og det uten hensyn til hvor
mange personers ve og vel som står på spill i
saken eller hvor store verdier det dreier seg om.»
(Høyesterettsadvokat Georg Lous er kritisk til at
Høyesterett blir en «ren presedensdomstol)
Juristkontakt for 10 år siden
«Se på advokater. De stiller ofte opp for sin klient i
en beslutningsprosess uten at noen reagerer på
det. Det kommer av at de har en eldre historie og
større legitimitet i beslutningsprosessen. Vår
bransje er forholdsvis ung.»
(Informasjonsrådgiver Rune Gerhardsen i
Geelmuyden.Kiese)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅK .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 5 • 2012
13
(Foto: Arash A. Nejad/Scanpix)
Naturen
Uvær, flom og ekstremvær
skjerper kravene til arealbruk
og langsiktig planlegging.
Mangelfull planlegging kan få
juridiske konsekvenser.
Av Henrik Pryser Libell
14
Juristkontakt 5 • 2012
Et NOU-utvalg la i november 2010
fram rapporten «Tilpassing til et
klima i endring». Blant utvalgets
anbefalinger er en helt ny plandel av
plan- og bygningsloven.
Utvalget mener at klimaendringene skjerper kravene til fornuftig
arealbruk og langsiktig planlegging.
«Høyere temperatur og ikke minst
hyppigere tilfeller av kraftig nedbør
kan gi økt forekomst av flom, skred og
erosjon. Et endret nedbørmønster kan
i tillegg øke risikoen for hendelser som
flom og skred i områder som ikke har
vært utsatt tidligere. Derfor er det viktig at planleggere og beslutningstakere
tar i bruk klimaframskrivninger i planarbeidet, i tillegg til den kunnskapen
de allerede besitter og bruker i form av
historiske data og kjennskap til lokale
forhold», sier utvalget.
Det anbefales at plan- og bygningsloven følges opp med en tilhørende forskrift som tydeliggjør klimatilpasning «som et overordnet hensyn
i planarbeid».
«Det er i tillegg viktig at en forskrift følges opp gjennom både støtte
og tilsyn», heter det.
Planleggerne får med andre ord et
større ansvar og plan- og bygningsloven får en viktig rolle fremover
utfordrer lovene
Steinar Taubøll (t.v.) og Fredrik Holth er universitetslektorer ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for
Miljø og Biovitenskap på Ås.
Behov for kunnskap
Advokat Fredrik Holth og jurist Steinar Taubøll er universitetslektorer
ved Institutt for landskapsplanlegging
ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Sammen kurser de
årlig over to hundre studenter innen
plan- og bygningsloven, og rundt
hundre studenter tar de tilsvarende
videreutdanningskursene. Interessen
og behovet for kunnskap om temaet
er stort.
– Mangelfull planlegging i kommuner og fylkeskommuner kan være
forbundet med juridisk erstatningsansvar, påpeker Fredrik Holth.
Teknologien gir kommuneplanleggerne stadig mer informasjon om
konsekvensene av de valgene som tas.
Dessuten blir stadig flere områder
bebygget, noe som øker faren for
naturskader som flom.
”
Stadig flere lov­forslag, lovendringer og
forskrifter dreier seg om
hva klimatilpasning rent
faktisk skal innebære
– Det er et stort behov i offentlig
sektor for å forstå plan- og bygningslovens rolle som en del av verktøykassen til planleggingsenhetene i kommunene.
Han sier at denne typen problemstillinger er svært aktuelle i kommuner
som opplever en sterk vekst eller der
det ikke er mye ledige arealer igjen.
– Kommunen får økt ansvar fordi
den etter hvert har mer informasjon
om eiendommene enn grunneierne
selv, sier Holth.
Steinar Taubøll skriver på en doktoravhandling om ansvaret for naturskader. Å avklare hvem som har
ansvaret blir en nøkkeloppgave for
jussen og jurister fremover, sier han.
– Fredrikstad har for eksempel
opplevd 50-års regn tre ganger på ett
år, et nedskyll så kraftig at det tradisjonelt bare skjer hvert femtiende år.
Flom på Østlandet flere ganger de
siste årene er et annet tegn på at «noe
skjer med været». Stadig flere lovforslag, lovendringer og forskrifter dreier
seg om hva klimatilpasning rent faktisk skal innebære, sier Taubøll.
Ansvarsforhold
Været tøyer de juridiske grensene for
ekstremsituasjoner.
– Mange av de situasjonene hvor
man tidligere kunne fri seg fra erstatningsansvar ved å vise til «force
Juristkontakt 5 • 2012
15
NOU-utvalget bak rapporten «Tilpassing til et klima i endring» anbefaler en ny
plandel av plan- og bygningsloven.
majeure» vil, etter hvert som været
blir mer ekstremt, falle innenfor det
påregnelige. Dette vil også spille en
rolle i vurderingen av aktsomhet, for
eksempel av kommunens vedlikehold
av avløpsrør, sier Taubøll.
– Hvem har ansvaret?
– Det avhenger av hvilken lov
man bruker, hva skaden skyldes og
om det er culpa-ansvar eller objektivt
ansvar. Grenselandet går blant annet
mellom naturskader og feil oppføring
eller dårlig vedlikehold av infrastrukturen som skal stoppe dem, i første
rekke avløpsnettet, forklarer han.
– For å sette det på spissen; hvis
regnvann flommer fra gaten og inn i
huset ditt, er det en naturskade. Men
hvis regnet overbelaster avløpsnettet, slik at vann kommer inn i huset
ditt fra nettet, så er det en skade
kommunen kan stå ansvarlig for, sier
han.
– Samfunnet vil imidlertid trenge
juristene til å avklare hvilke ansvarsforhold lovgivningen må avklare, og
hvordan man i fremtiden skal balansere økte krav til både samfunnet og
fra skadelidte, sier han.
Viktige aktører i disse diskusjonene er forsikringsselskapene, kom-
16
Juristkontakt 5 • 2012
munene, kommunale etater, huseiere
og utbygningsinteresser.
– Når det gjelder fremtidens vannskader, kan utgiftene bli så høye at
det offentlige kanskje ikke godtar å ta
hele regningen. Skal man for eksempel pålegge kommunale etater å
investere 500 milliarder i et avløpsanlegg som bare redder noen få utsatte
boliger eller boligområder? Eller skal
vi se det slik at noen endringer er av
en slik art at ikke samfunnet kan ta
ansvar for at de skjer?, spør han, og
antyder at det til syvende og sist blir
et spørsmål for lovgiver.
Truende farer
Uønskede hendelser kommer svært
ofte fra naturen selv, i form av for
eksempel ras, skred, orkaner, ekstremregnskyll og flom. Mange steder i
Norge er det blitt mer av dette de
siste årene, og det er blitt mer fokus
på det.
Et eksempel der problemet er satt
på spissen er kommunene Stranda,
Hellesylt og Geiranger i Møre og
Romsdal. Før eller siden vil bygdene
bli rammet av en antatt femti meter
høy flodbølge, forårsaket av skred fra
fjellet ved Åknes. Dette vet man tak-
ket være ny teknologi, men ingen vet
når det vil skje. Det kan være om ett
år eller om hundre år. I mellomtiden
er det spørsmål om det kan bygges
hus og kontorbygg i disse områdene.
Det bygges i denne sonen, men
under forutsetingen av at skredfaren
overvåkes døgnkontinuerlig ved et
overvåkingssenter i Stranda. En
«dommedagsalarm» skal kunne fastslå, senest ett døgn før det skjer, når
skredet kommer – og på den måten
skal man rekke å iverksette evakuering og nødvendige beredskapstiltak.
Slike farer truer ikke bare i trange
fjorder på Vestlandet eller i orkanutsatte bygder og øyer i havgapet.
– Ta for eksempel leirskredfare. Et
våtere klima gir mer ustabil kvikkleiere i Norge, og 200 000 mennesker i
Norge bor på kvikkleire. Det gjelder
store deler av Trondheim og Drammen, for å ta to steder, sier Taubøll.
Høyesterett om
vannskader
To saker om vannskader har vært
behandlet i Høyesterett de siste
årene. Den siste dommen er fra
oktober i fjor. Den gjaldt hvem
som skulle ta regningen etter at
det fløt kloakk opp i en bolig i
Alta vinteren 2008: Huseieren
eller kommunen? Skaden var på
en kvart million kroner.
Høyesterett la i det tilfellet
ansvaret på kommunen.
Stavanger-dommen fra 2006
gjaldt det en huseier i Eigersund
som saksøkte kommunen etter at
den lokale elven flommet inn i
husets grunnmur og forårsaket setteskader for over en halv million
kroner. I Stavanger-dommen var
det kommunen som vant fram.
– I Alta-dommen var det forurensingslovens objektive ansvar for
vedlikehold som avgjorde, og i Stavanger kom retten til at den samme
lovens objektive ansvar for dimensjonering av avløpsrør kunne fraskrives i tilknytningsavtalen. Men
etter vannressursloven og plan- og
bygningsloven gjelder vanlig culpaansvar og dette kan lede til at ganske like skadetilfeller løses ulikt i
retten, sier Steinar Taubøll.
Frykter konsekvenser
av hviletidsforskrift
Politijuristene i Juristfor­
bundet støtter at Unio har
klaget Norge inn for den
internasjonale arbeidslivs­
organisasjonen ILO for forskriften om politiets hviletid.
I mai sendte Akademikerne, med Juristforbundets støtte, et
støttebrev til Unios
klagesak mot den
norske stat. Unio
mener AdministraSverre
sjons-og fornyingsBromander
departementets forskrift fra 2009 om
hviletiden i politiet er i strid med
organisasjons- og forhandlingsfriheten. Forskriften om politiets hviletid
innebærer i praksis at arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser ikke skal
gjelde for politiet.
Forskriften var ment å erstatte en
framforhandlet tariffavtale som gikk
ut i 2009 og regulerer dermed
arbeidstiden til politiansatte ved lov i
stedet for som en del av tarifforhandling. Selv om den ikke har vært brukt,
ønsker både Unio og de andre fagfo-
Ferielykke
hos Thon
hoTels
reningene i staten at den nå fjernes
helt.
– Vi støtter denne klagen prinsipielt. Forskriften gjelder ikke for politiets jurister, men vi støtter likevel
Unios vurdering av saken og deres
beslutning om å klage den inn. Dette
er et prinsipielt spørsmål og det er
viktig at alle parter opptrer ryddig og
følger spillereglene i forhandlinger.
Det vil alle være tjent med i lengden.
Det er viktig at verken arbeidsgivereller arbeidstakersiden i for stor grad
utfordrer rammene for forhandlingssystemet, og ikke minst at alle opptrer lojalt overfor systemet, sier Politijuristenes leder Sverre Bromander til
Juristkontakt.
– En skrape
Tradisjonelt har hviletid vært et tema
for lønnsforhandlinger. I 2009 innførte imidlertid Administrasjons-og
fornyingsdepartementet en egen forskrift for dette. Forskriften har fortsatt ikke blitt brukt, men nå krever
fagforeningene at den i tillegg fjernes.
– Så lenge forskriften ligger der, så
er den et usikkerhetsmoment og inngrep i frie forhandlinger, sa Unio-leder
Anders Folkestad til Politiforum i juni.
Folkestad kaller den ”et kraftig
brudd med lang tradisjon og praksis
om å regulere arbeidstid gjennom
tariffavtaler” og håper å fjernet forskriften ved å bringe den inn for ILO
som et brudd på forhandlings-, organisasjons- og streikefriheten. Klagen
støttes foruten Juristforbundet og
Akademikerne også av Nordisk politiforening, Eurocop, LO og YS. Folkestad sier Unio er klar over at
ILO ikke kan gripe inn og fjerne forskriften, selv om Unio skulle få medhold i klagen.
– Men for Norge å få en påtale fra
ILO i en sak som på sett og vis er en
kjernesak for den norske modellen, vil
være en skrape, sier Folkestad til Politiforum.
Han ”tar det som en selvfølge” at
Arbeidsdepartementet retter seg etter
ILOs avgjørelse hvis Unio får
medhold.
– Det vil være en sensasjon hvis
regjeringen ser bort fra en påtale fra
ILO, sier Anders Folkestad til Dagbladet.
Folkestad advarer mot «smittefare» til andre yrkesgrupper enn politiet.
Ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas har sagt at departementet ikke vil
kommentere ILO-klagen til pressen
før Regjeringen har sendt sin uttalelse
til ILO.
Vi er hovedleverandør av hotelltjenester
til Norges Juristforbund. Som medlem får
du gode avtalepriser på alle våre hoteller
– og i sommer får du ytterligere rabatt på
våre priser!
Bruk kundenr TH22029778, firmanavn
Jurist og bestill på thonhotels.no
120411_Thon_sommer_177x45_ copy.indd 1
11.06.12 14:49
Juristkontakt 5 • 2012
17
Jusstudenter
ønsker seg til politiet
– Det er dessverre all grunn til å
tro at det er de verdier den integrerte
påtalemyndighet står for og det samfunnsoppdraget vi har, oppgavene og
utfordringene man får, muligheten til
å arbeide med strafferett og gå svært
mye i retten, og ikke minst den erfaringen man opparbeider seg, som er
begrunnelsen for at politiet er så
populært, og at det i liten grad er
arbeidsgiver som kan få æren for
populariteten.
Den mest attraktive arbeidsplassen for kommende jurister er politiet, viser en studentundersøkelsen. – Veldig
hyggelig. Men det er grunn
til å tro det i liten grad er
arbeidsgiver som kan få
æren for populariteten, sier
leder for Politijuristene i
Juristforbundet.
Ikke på grunn av lønn
Av Ole-Martin Gangnes
Den mest attraktive arbeidsplassen
for kommende jurister er politiet,
viser en studentundersøkelsen som
selskapet Universum har gjennomført
i samarbeid med Juristforbundet.
Godt over 1000 jusstudenter har
svart. På de neste plassene kom Utenriksdepartementet og tingrettene.
Den mest populære private arbeidsgiveren ble Statoil på 5. plass, mens
mest attraktive advokatfirma ble
Thommessen på 7. plass.
– Det er veldig hyggelig at så
mange jusstudenter ønsker å arbeide i
den integrerte påtalemyndighet. Det
er en svært spennende arbeidsplass,
med mange utfordrende oppgaver og
med stort potensiale for læring og
egenutvikling. Så får vi bare håpe at
arbeidsgiver er sitt ansvar bevisst, og
vil motta og ivareta de nyutdannede
juristene når de søker seg til politiet,
18
Juristkontakt 5 • 2012
”
Vi må dessverre
belage oss på at veldig
mange av dem som ser
på politiet som det mest
populære stedet å arbeide
nå, i løpet av få år vil søke
seg over bedre betalte og
bedre tilrettelagte jobber
(Sverre Bromander,
Politijuristene)
og med det bidra til at politiet også
blir en populær arbeidsplass å bli
værende, sier Sverre Bromander, politiadvokat og leder av Politijuristene i
Juristforbundet.
Når Bromander begynte i politiet, var
politiet ansett for å være lønnsledende i staten, forteller han.
– Slik er det langt fra lenger, dessverre. Og sammenholdt med høyt
arbeidspress, må vi dessverre belage
oss på at veldig mange av dem som
ser på politiet som det mest populære
stedet å arbeide nå, i løpet av få år vil
søke seg over i andre, bedre betalte og
bedre tilrettelagte, jobber, sier han til
Juristkontakt.
– Satt på spissen kan man si at man
arbeider ikke politiet på grunn av lønnen, men heller på tross av lønnen.
Eventuelt at man velger politiet som
arbeidsplass uavhengig av lønnen.
Fungerende avdelingsdirektør
Kristin Kvigne i Politidirektoratet sier
til politiets eget nettsted st hun tror
synlighet er en viktig årsak til at politiet scorer så høyt.
– Jurister har utrolig mange
muligheter innenfor politiet. Og så
tror jeg mange studenter er opptatt
av politiets samfunnsoppdrag, sier
hun.
Bromander er enig i at arbeidsoppgavene er spennende.
– Det er få steder hvor jurister kan
utvikle og oppnå bedre kompetanse
hva gjelder prosess og prosedyrearbeid. I den integrerte påtalemyndighet får man en unik mengdetrening i
å gå i retten, og samtidig har ansvar
for sakens opplysning og fremdrift, og
man får en unik erfaring i å håndtere
ulike problemstillinger og utfordringer, man lærer seg å arbeide under
press. Man oppnår en kompetanse
som man kan oppnå få andre steder.
Så får vi bare håpe at vår arbeidsgiver
ser verdien i dette, og at ikke politiet,
og den integrerte påtalemyndighet, i
stor grad fortsetter å være en utviklingsplass for juridiske talenter som
kommer andre arbeidsgivere til gode i
løpet av få år.
– Skremmende store turnover-tall
– Det er dessverre skremmende store turnover-tall
for jurister i politiet, sier
Sverre Bromander, leder
for Politijuristene.
I en undersøkelse gjort i Oslo politidistrikt i 2011 av Politijuristenes
lokallag der, viste det seg at 38 % av
medlemmene hadde søkt ny jobb
bare siste året. 64 % av dem svarte at
det var sannsynlig at det hadde funnet
seg en ny arbeidsplass i løpet av to år.
Undersøkelsen viste videre at 60
% av politiinspektørene hadde søkt
seg ut det siste året, og bare 29 % at
politiadvokatene anså det sannsynlig
at det fortsatt arbeidet i Oslo politidistrikt om to år, ifølge Politijuristenes leder.
– Men dette er ikke et ”Oslo-problem”. Liknende tall hører vi om fra
hele landet. I Rogaland politidistrikt
skal det siden 2002 være ansatt over
70 jurister, i det som i dag er i overkant
av 35 stillingshjemler. Altså er i snitt
hver stillingshjemmel besatt to ganger
på ti år, forteller Sverre Bromander.
Nye fagbøker
fra Gyldendal Juridisk
Trine-Lise Wilhelmsen
og Hans Jacob Bull
Norwegian Cargo
Insurance
ISBN 9788205425293
Pris 420,I salg fra 2. juli 2012
Heikki Giverholt,
Hans-Jørgen Arvesen og
Karl Marthinussen
NS 8407
Alminnelige kontraktsbestemmelser for
totalentrepriser med
kommentarer
ISBN 9788205425262
Vibeke Blaker Strand
Diskrimineringsvern og religionsutøvelse
Hvor langt rekker
individvernet?
Borgar Høgetveit Berg
og Andreas Nordby
Gruppesøksmål
Tvistelova kapittel 35
med kommentarar
ISBN 9788205425279
ISBN 9788205426696
Pris 470,Pris 650,-
Pris 1160,I salg fra 2. juli 2012
For bestilling av bøker: www.gyldendal.no • 23 32 76 61 • [email protected]
Juristkontakt 5 • 2012
19
Blant hodeskaller og lovsamlinger
Bak kulissene på
juridisk fakultet
i Oslo
Det sitter mye historie og gammel tapet
i veggene på Det juridiske fakultet i Oslo.
Juristkontakt har vært bak kulissene i de
legendariske bygningene.
Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Jusprofessor Kirsti Strøm
Bull og reprotrykker Arne
Solheim har begge hatt
fakultetet som arbeidsplass siden 1970-tallet.
20
Juristkontakt 5 • 2012
Juristkontakt 5 • 2012
21
Trykker Arne Solheim pensjonerer
seg til sommeren. Han er 68 år og har
siden 1976
trykket undervisningsmateriell og støttelitteratur på jussen, de
siste årene i kjelleren i Urbygningen.
– Vi trykker rundt 14 paller papir i
året nå, men for ti år siden var det et
langt større volum. Nå har nettet tatt
over mye, konstaterer Solheim.
Solheim har ikke jusutdanning
selv, men har god oversikt over nye
rettsfelt – basert på hva det bestilles
mange kompendier og opptrykk av.
– 1990-tallet var spennende tider.
Samerett, barnerett, petroleumsrett,
sier han.
Til sommeren er det slutt her, for
både Solheim og trykkeriet. De resterende trykkefunksjonene flyttes til
reproavdelingen på Blindern, og det
betyr kroken på døra for Urbygningens eget kopisenter.
Jusprofessor Kirsti Strøm Bull er
blant de av fakultetets ansatte som er
over gjennomsnittet interessert i byggenes historie, og hun er Juristkontakts
guide gjennom 160 år med Domus
Media (Midtbygningen), Domus Academica (Urbygningen) og Domus Bibliotheca (Vestbygningen), samt Professorboligen og Frokostkjelleren. De tre
første stod klare i 1852, og de to siste i
1856. Det tok 15 år å fullføre alt. Aulaen
ble bygget på Midtbygningen til
100-årsjubileet i 1911 og utsmykket
med Edvard Munchs malerier.
– Det er ikke lite som har skjedd i
disse bygningene, forteller Strøm
Bull, som selv har arbeidet her siden
hun begynte som lektor ved Institutt
for privatrett i 1971. Hun har vært
professor siden 1997. – Blant annet hadde Stortinget sine
møter i Gamle Festsal, frem til de fikk
sitt eget bygg i 1866. På den tiden
møttes Stortinget bare hvert tredje år,
og satt noen måneder, så festsalen var i
annet bruk også, sier hun. Birkelands fiasko
Gamle Festsal, et auditorium formet
som et klassisk amfiteater, ligger i
Urbygningen. Den flotte salen var
22
Juristkontakt 5 • 2012
også åstedet for demonstrasjon av en
av Norges største oppfinnelser, som
på det tidspunkt var helt mislykket.
– Kristian Birkeland demonstrerte
sin lyskanon her i salen i 1903. Den
var opprinnelig ment som et elektrisk
våpen, og var utviklet for å skaffe Birkeland midler til nordlysforskningen.
Under demonstrasjonen av kanonen i
festsalen, for et prominent publikum,
oppsto en kortslutning og det sprang
opp en stor lysbue. Det oppsto
panikk i den fullsatte salen. «Jeg skjøt
mine aksjer ned fra 300 til 0, men
prosjektilet satt i blinken», fortalte
Birkeland senere, smiler Strøm Bull. Den mislykkete demonstrasjonen
og lysbuen som oppsto ble senere
grunnlaget for en av Norges største
innovasjoner og selskaper: kunstgjødsel og Norsk Hydro. Studentene hadde
ingen lesesaler og
professorene hadde
ingen kontorer
– Det kan man vel kalle et stykke
mislykket forskning som kom til
god
nytte, konstaterer hun.
Gamle Festsal brukes i dag av hele
universitetet og ikke kun av fakultetet. Blant annet er den i bruk ved disputaser. Til tross for sitt vakre ytre ser
det annerledes ut bak kulissene.
Under rondellene er et teknisk rom
stappet med ledninger, skjermer og
annet utstyr i tilsynelatende vill uorden – samt tomme colaflasker.
Tomflasker er det imidlertid ingen
som ser denne dagen. Cand.polit. Yngvil
Grøvdal fra Institutt for kriminologi og
rettssosiologi skal forsvare sin avhandling
om kvinner utsatt for mishandling og
deres møte med rettsapparatet. Grøvdal
møter bedømmelseskomiteen i forrommet før selve disputasen starter. Komiteen består av komitelederen, professor
Kristin Skjørten fra UiO, og opponentene politihøyskoleprofessor Paul Lars-
son og lektor Annika Snare fra Københavns universitet.
Doktoranden og komiteen møtes i
rommet bak Gamle Festsal, som siden
2004 har vært innredet som en rettssal og kalles Prøverettsalen.
– Her øver jusstudenten seg blant
annet på prosedyrer. Interiøret er historiske gjenstander fra gamle Eidsivating
lagmannsrett, forklarer Strøm Bull.
Knokkelloftet
Veggene i fakultetets egen rettssal er
dekorert med malerier av kjente professorer som Bernhard Getz, Norges
første riksadvokat og «straffelovens
far», tidligere statsminister og legendarisk jusprofessor Francis Hagerup
og den kjente professoren i statsforfatningsrett Torkel Aschehoug.
– Opprinnelig var dette rommet
universitetets «examen artium”-rom,
der kandidater fra hele landet avla sin
artiumsprøve, forklarer jusprofessoren.
Prøven fungerte også som en slags
opptaksprøve for Universitetet. Å ta
prøven forutsatte helt fram til 1883
at man reiste til det daværende Christiania og tok prøven der.
Innenfor rettssalen ligger et annet
gammelt eksamensrom, nemlig «Juridisk eksamenssal». Her avla juristene
eksamener de første tiårene, men i
dag er det et alminnelig møte- og
seminarrom med en powerpointfremviser hengene i taket og en gammel kamin i hjørnet.
Dagens universitet har praktisk sett lite til felles
med 1850-tallets universitet. Sammenliknet med dagens nivå hadde
universitetet den gang ekstremt små
studentkull og forholdene for ansatte
var noe helt annet. Studentene hadde
ingen lesesaler og professorene hadde
ingen kontorer. Deres hjem var kontor og universitetet var et sted de
underviste. Professorkontorer ble ikke
vanlig før etter andre verdenskrig,
med noen få unntak.
Det mest berømte av unntakene var
kontoret til Kristian Schreiner, direktøren for Anatomisk Institutt. Han hadde
sin beinsamling i kartotekskuffer i hallen
Jusprofessor Kirsti Strøm Bull
vet mye om fakultetets og
­bygningens historie.
Direktøren for
Anatomisk Institutt
hadde sin beinsamling
i kartotekskuffer i hallen
1918, da bygget ble overtatt av Teologisk fakultet frem til 1960-tallet. På
1990-tallet holdt kriminologene til
der. Senere har det vært tilholdssted
for jussens studentorganisasjoner,
men er nå under restaurering.
Likskjæreren
utenfor. I dag er det Tone Sverdrup som
besitter det romslige kontoret, og tidligere var det Lucy Smith.
Smith er i dag professor emeritus,
og har et langt mindre kontor med
skrånende tak i toppetasjen, i det som
er kjent som «knokkelloftet». Navnet
kommer ikke av alderen på pensjonerte professorer, men av beinsamlingen til doktor Schreiner.
Fag som krevde laboratorier, som
medisin og kjemi, hadde opprinnelig
mer plass i byggene enn fag som bare
hadde forelesninger, som teologi og
jus. Professorboligen i Universitetshagen ble bygget for kjemiprofessorer.
Den siste kjemiprofessoren flyttet ut i
Urbygningen huset opprinnelig også
boliger, og er opphavet til «Frokostkjelleren». Det ble nemlig laget mat på
kjøkkenene i den delen av Urbygningen
som vender ut mot Universitetsgata.
Her bodde medlemmer av universitetets betjentkorps og deres familier.
Blant annet har universitetets sekretariatsleder (daværende administrasjonssjef), kvestoren (den økonomiansvarlige) og pedellen (vaktmestersjefen) bodd her. I 1870 årene bodde
det det 78 mennesker i Urbygnignen.
Lederen for vaktmestrene var den
siste til å flytte ut, en gang på
1970-tallet.
Andre som bodde i Urbygningen i
det 19. århundre var portneren, lederen av teknisk stab og anatomikarlen.
Anatomikarlen ble på folkemunne
kalt «likskjæreren». Han måtte bo i nærheten, slik at han kunne komme på kort
varsel når et nytt lik eller kadaver ble
donert til anatomiundervisning. Etter
hvert ble han flyttet over i Gymnastikkbygningen, dagens Frokostkjeller.
Likene ble lagt i kjemikalier i spesielle kar, og fraktet opp til undervisningen på et bord som kunne heises
opp fra «likkjelleren» til det anatomiske teatret i etasjen over.
I dag er «likkjelleren» nabo med
Avdeling for petroleumsrett og Institutt for Europarett.
Likheisen er i dag tatt i bruk som
alminnelig heis. Svært få andre steder
er det nemlig tilrettelagt for heis.
– Vi tar i bruk det vi kan i bygget,
forklarer Ragna Louise Weider, seniorarkitekt og prosjektleder i plan- og
eiendomsseksjonen ved teknisk avdeling på Universitetet i Oslo.
Juristkontakt 5 • 2012
23
Tore Øygarden er driftstekniker ved UiO. I dag deler han ut
trykksakene til ­disputasen i Gamle Festsal.
Publikum i Gamle Festsal under disputasen til kriminolog
Yngvil Grøvdal.
– Bygningene er fantastisk vakre,
men selv med tekniske oppgraderinger er de ikke ideelle for virksomheten de brukes til i dag. Tekniske
installasjoner må tilpasses de muligheter bygningene gir. Det samme
gjelder for eksempel universell utforming, og det blir ikke alltid optimalt,
forklarer Weider.
Hun har ansvaret for den store
ombyggingen av Midtbygget og biblioteksbygget som pågår frem til 2014.
Prosjektet vil antakelig komme på
700 millioner – 220 millioner bare
for aulaen. Kunnskapsdepartementet
tar regningen.
Ibsen og uret
Universitetet er tegnet av arkitekten
Christian Heinrich Grosch, som også
tegnet Børsen og Vår Frelses kirke og
som assisterte Linstow under byggingen av Slottet. Den preussiske arkitekten Karl Friedrich Schinkel var inspirasjonskilden hans, og stilen er nyklassisistisk senempire. Den tempelaktige
utformingen er inspirert av Akropolis.
Bygget inngikk i en større byplan
der også Slottet og det kommende
Stortinget inngikk. På den tiden lå universitet langt fra byen, som var definert av Kvadraturen. Slottet, Universitetet, Nationalteateret og det som i
dag er sentrum var den gang «nybyen».
Til tross for prangende arkitektur
har arkitekten måttet jukse med
materialene.
24
Juristkontakt 5 • 2012
Professor Kristian Andenæs leder disputasen til kriminolog og cand.polit
Yngvil Grøvdal.
Han måtte komme
på kort varsel når et nytt
lik eller kadaver ble donert
– Universitetet ble reist med innsamlede midler og det var nødvendig
med nøkternhet. Mange elementer i
bygningene gir seg ut for å være noe
annet. For eksempel er innvendige
pussede vegger stedvis marmorert for
å gi et inntrykk av marmorstein, dører
er malt som eiketre for å gi inntrykk
av soliditet og innvendige søyler ser
ut som malt stein selv om de i virkeligheten er oppført i sink med
bærende trekjerne, sier Weider.
Bare de store søylene på Aulatrappen er reist i norsk granitt, og steinen
er laget av straffangene på Akershus
festning.
Urbygningen har navn etter det
store uret i vinduet mot Karl Johan.
– Det sies at Ibsen gikk forbi uret
hver dag presis klokken 12, etter
sigende for å stille sitt eget ur etter det.
Andre mener at det nok heller var
Ibsen som skulle sjekke at universitetets ur viste korrekt tid, smiler Strøm
Cecilie Bailliet holder forelesning i en av forelesningssalene i Urbygningen.
Tema er FN-konvensjonen om flyktninger.
Gjenstander fra oljeletingen i Nordsjøen preger Avdeling for petroleumsrett. Her er en skipsklokke og en
beskyttelsesdrakt med «teppebanker
for vitenskapelige assistenter».
Juridisk bibliotek ble tegnet med tanke på å få inn mest mulig naturlig lys.
Bull i det hun tar oss inn i hjertet av
Urbygningen – rektors gamle kontor.
Hodeskaller og oljedråper
For tiden er det i bruk som kontor av
dekan Hans Petter Graver, som ikke kan
bruke sitt eget på grunn av ombygging.
Til daglig brukes det ved spesielle anledninger og møter, slik som også forværelset til rektors kontor; kollegieværeselet. Der møtes blant annet fakultetets
styre og andre utvalg til møter.
Etter en oppussing i 2004 har rektors gamle kontor fått tilbake sin opp-
rinnelige tapet, slik den ble oppdaget
bak bokhyllene. Rektors gamle kontor
og kollegieværeselet er prydet med
malerier av legendariske UiO-professorer som Sophus Lie, William Bjerknes, Johan Welhaven, og den daværende superstjernen Schweigaard. Her
henger også portrettet av mannen
ansvarlig for hele prosjektet, kong Frederik den 6. Han ga navn til universitet, som opprinnelig het «Det Kongelige Frederiks Universitet» og ble etablert 2. september 1811, selv om det
ikke fantes noe bygg å flytte inn i den
gang. De første tiårene holdt Universitetet til i andre bygninger i byen.
Bokhyllene i rektors gamle kontor er
dominert av juridisk litteratur, noe som
viser at denne delen av universitetet nå
er «juridisk grunn». Det sies at juristene
kan takke Birger Lassen for dette. Han
representerte jussen under et møte på
1960-tallet, da fakultetene ble fordelt på
nye steder på Blindern, og skal ifølge
ryktet ha sittet stille og ventet til bare jus
og medisin var igjen i sentrum. Medisin
var det siste andre faget som flyttet ut, i
1990, og de tok med seg sine hodeskaller da de dro. Hodeskaller er det altså lite
av her i dag, men små og store gjenstander i rommene avslører gjerne hvilket
rettsområde man besøker .
I avdeling for petroleumsrett, er
det for eksempel bilder fra Nordsjøen
Juristkontakt 5 • 2012
25
Antallet malerier på veggen tyder på at en nærmer seg
­jusprofessor og kunstsamler Viggo Hagstrøm ved Institutt
for privatrett.
på veggene, en stor modell av Trollplattformen og på toppen av posthylla står små flasker med svart olje
og merkelappene «Ekofisk».
På Institutt for privatrett er det
imidlertid kunst som er kjennetegnet;
byster og malerier i både klassisk og
moderne stil. I resepsjonskorridoren i
Urbygningen henger for eksempel
Torbjørn Lie-Jørgensens «Tidlig morgen». Jo nærmere man kommer professor Viggo Hagstrøms dør, jo mer
kunst blir det. Tett i tett på veggen
utenfor kontordøren hans henger
deler av professorens gedigne, og på
fakultetet legendariske, kunstsamling.
Rolf Grovens Vietnamkrigmaleri «Friheten leder folket»
­henger i trappeoppgangen på Institutt for Privatrett. Maleriet
tilhører kunstsamlingen til jusprofessor Viggo Hagstrøm.
Foreløpig er det altså jus som bruker praktbyggene rundt «nasjonens
storstue».
– Men i fremtiden kan man ikke
utelukke at også jus flytter ut og byggene blir administrasjonsbygg, eller
brukt til anledninger. Kanskje til og
med et museum, sier Johansen og
påpeker at det kan komme et punkt
da byggene er for vanskelig å vedlikeholde og må kasseres.
Han viser også til at tomten har
dårlig grunnforhold, hovedårsaken til
at byggene har så mange setteskader.
Heller ikke Weider utelukker
muligheten for at juridisk fakultet
kan bli for dyrt en gang i fremtiden.
– Bygningene er fantastisk vakre,
men selv med tekniske oppgraderinger er de ikke ideelle for virksomheten, medgir hun.
Dårlig grunn
Legender og historie har også byggene i seg selv skapt. Senest da Universitetsplassen ble tatt i bruk ved
premieutdelingene under ski-VM i
fjor. Aulaen har dessuten vært brukt
til å dele ut Nobels fredspris,
– Tanken var å lage en nasjonens
storstue av aulaen, og fjernsynsoverføringen av Nobel-utdelingen har
gjort mye for at den har blitt et felleseie. Munchs utsmykking gjør det
kunsthistorisk til et av de viktigste
interiørene i Norge og verden, sier
Bjørn Vidar Johansen, direktør for
Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV).
26
Juristkontakt 5 • 2012
Rader på rader med juridisk litteratur viser at det er juristene som i dag
bebor universitetsbyggene i sentrum.
Store setteskader
Juridisk fakultet er under
oppussing helt til 2014. Byggene fra 1800-tallet flyter på
«flåter» i leire og vil fortsette
å sprekke for all fremtid.
– Grunnen til at byggene pusses i år
er at de over tid har fått store setteskader, i tillegg til at de trenger vanlig
vedlikehold, sier Ragna Louise Weider, seniorarkitekt og prosjektleder i
plan- og eiendomsseksjonen i teknisk
avdeling ved Universitetet i Oslo.
Hele Oslo sentrum er gammel
havbunn og derfor er byggene bygd
på leire.
– For å stå støtt hviler store bygg
som universitetet på digre tømmerflåter som ligger nede i leiren – flåter
av krysset tømmer i to-tre lag. Flåten
ligger og dupper i leiren, men synker
stadig, sier hun.
Grunnvannsendringer og diverse
arbeider med t-banen og den gamle
Østbanen og Vestbanen har skapt
problemer gjennom årene.
Aulaen er yngre enn de andre byggene og bygget til 100-årsjubileet.
Den er bygget med en slags pæling
med trestokker, i stedet for flåte, men
også den slår sprekker.
– Bygget rives i stykker ved vindfanget. Derfor må man pusse opp
hvert tiende år, men det går på et vis,
sier Weider.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 5 • 2012
27
Etterlyser jusperspektivet
– Barnevernet
Cecilia Dinardi er jusstudent,
barnerettsforkjemper, gatejurist og juridisk rådgiver.
Som tidligere barnevernsbarn vet hun mye om hvordan barnevernet fungerer i
praksis. – Vi bør gi jurister
større innpass for å styrke
fokus på håndhevelsen og
etterlevelsen av regler og
forskrifter, sier hun.
studere ved siden av, skjønner hun
nesten ikke selv, sier hun. I juni
begynte hun også som rådgiver i
Norsk organisasjon for asylsøkere.
Innsatsen og engasjementet har
blitt lagt merke til – Dinardi har fått
både jusstudentenes menneskerettighetspris og blitt kåret til årets forbilde. Nylig fikk hun Ole Vig prisen
for folkeopplysningsarbeidet sitt.
Etterlevelse av reglene
Av Ole-Martin Gangnes
Cecilia Dinardi kom til Norge fra
Chile som barn. Som trettenåring
kom hun under omsorg av barnevernet, flyttet til beredskapshjem og
senere i ulike fosterhjem. Mor ble
hun da hun var sytten år, så barne- og
ungdomstiden var mer utfordrende
enn de fleste andres. Men hun hadde
en drøm om å utdanne seg til jurist.
Det er hun nå på god vei til, selv om
ikke alle trodde hun ville klare det.
– Jeg har alltid villet bli advokat
– helt siden barndommen. Da jeg
fjorten år gammel møtte min saksbehandler i barnevernet fortalte jeg om
advokatdrømmen da jeg ble spurt om
fremtiden. Reaksjonen var at jeg ble
anbefalt husmorskole i stedet, ler
hun.
– Jeg flyttet på hybel for meg selv
da jeg var seksten år uten noe særlig
oppfølging. Jeg ble aldri informert om
rettighetene mine. Bakgrunnen min
har vært en drivkraft bak engasjementet. Min drøm er å bli advokat for
barn.
28
Juristkontakt 5 • 2012
– Regelverket har blitt styrket, men
det følges ikke opp. Det er et signal
om at vi må styrke det juridiske perspektivet, sier Cecilia Dinardi om barnevernet. Hun ønsker tverrfaglighet
der både jurister og økonomer inngår.
Hun startet endelig jusstudiet som
29-åring. Et studie hun har kombinert
med store mengder frivillig arbeid,
engasjement i ulike organisasjoner
som for eksempel Landsforeningen
for barnevernsbarn og Aleneforeldreforeningen, og som ivrig debattant
om barns rettssikkerhet. Hun har også
vært frivillig i Gatejuristen i Oslo og
der involvert i rettshjelpsprosjektet
Barnas jurist. For å nevne noe. Hvordan tobarnsmoren har hatt tid til å
Cecilia Dinardi er klar på at jusperspektivet må komme sterkere inn i
barnevernet. I en kronikk tidligere i
år, skriver hun:
– Som tidligere barnevernsbarn
har jeg selv fått kjenne på kroppen
hva det vil si at voksne lukker øynene
og forholder seg passive når de ser et
barn som ikke har det bra. Jeg har
også opplevd hvordan mangelfull
kompetanse kan medføre dype konsekvenser for det enkelte barnet. Og
jeg forsto allerede som 16-åring at
byråkratiet ikke alltid følger reglene.
Jeg mener vi bør vurdere å gi jurister
og økonomer større innpass i barnevernet. Flere mellomledere og ledere
med juridisk bakgrunn vil kunne
styrke fokus på håndhevelsen og
etterlevelsen av regler og forskrifter.
Og videre at:
– Vi kan trygt slå fast at lovgivningen i høy grad er tilfredsstillende og
at det har skjedd en forbedring av
barnevernet gjennom økte pengebevilgninger. Til tross for dette får vi stadig høre nye historier om regelbrudd
og grove avvik fra regler innen norske
barneverninstitusjoner.
– Det handler om ungdommer og
barn som ikke får ivaretatt sin rettssikkerhet fordi det kan oppstå grove
avvik. Man er ikke alltid oppdatert på
endringer i lover, eller man etterlever
trenger jurister
ikke regelverket som skal ivareta barnet. Regelverket har blitt styrket, men
det følges ikke opp. Det er et signal
om at vi må styrke det juridiske perspektivet, sier hun til Juristkontakt.
– Først når jurister, og også økonomer, blir en del av barnevernet, kan
man snakke om reell tverrfaglighet.
Dette handler også om samfunnsøkonomi. Det er en grunn til at reglene er
der. Det er på tide at juristene er med
i tverrfagligheten. Stillinger som lyses
ut retter seg inn på helse og omsorg.
Jeg vet om jurister som har prøvd å
komme inn i barnevernet, men det
har vist seg å være vanskelig, sier hun.
Hun håper ikke det henger
sammen med profesjonskamp eller
misforståtte holdninger til jus.
– Det er kanskje en bekymring for
at jus skal overta styringen. Det er i så
fall en feilaktig holdning. I næringslivet ser vi jo det tydelige juristperspektivet på det meste. Det er et tankekors at de tar så stor plass der men
er så fraværende i velferdslivet. Det er
også et ansvar for juristene å engasjere
seg på dette feltet. Jeg har inntrykk av
at interessen kunne vært større for
dette feltet også blant jusstudentene.
Det er jo også et lønnsspørsmål, sier
hun.
”
Lovgivningen er
i høy grad er tilfreds­
stillende og det har skjedd
en forbedring gjennom
økte pengebevilgninger.
Til tross for dette får vi
stadig høre nye historier
om regelbrudd
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Juristkontakt 5 • 2012
29
Akademikeroppgjøret
i havn
Akademikernes organisa­
sjoner har nådd enighet om
lønnsoppgjøret i både KS,
Oslo kommune og staten. Av Henrik Pryser Libell
Akademikerne inngikk lønnsavtale
med Oslo kommune 30. mai, med
staten 2. juni og med kommunene 5.
juni. Avtaler var da inngått med henholdsvis Oslo kommune, Arbeids- og
fornyingsdepartementet og Kommunenes Sentralorganisasjon (KS) uten
streik. Men i samtlige sektorer gikk
flere andre hovedsammenslutninger
til streik denne våren.
Fagforeningsparaplyene blir som
regel enig med arbeidsgiver i offentlig
sektor samtidig og går eventuelt til
streik samtidig og koordinert. Men i
år gikk sammenslutningene til konflikt uten å være samstemt, og gikk til
forhandlingsbordet i relativt ulik takt
sammenliknet med tidligere oppgjør.
Rent teknisk har Akademikerne vært i
konflikt med KS. I praksis har det
vært en pause i meklingen frem til
den nå er sluttført med et tilfredsstillende resultat.
Forhandlingslederne i Akademikerne er fornøyd med oppgjørsresultatet. KS
– Lønnsoppgjøret i KS legger et godt
grunnlag for målet om å redusere
lønnsforskjellene mellom privatansatte og kommunalt ansatte akademikere. Det er en avgjørende forutsetning for at kommunene skal klare å
rekruttere og beholde nok akademisk
arbeidskraft slik at det offentlige tje-
30
Juristkontakt 5 • 2012
– Årets lønnsoppgjør i offentlig sektor
har også vist at partene må ta en fordomsfri debatt om måten vi i fremtiden skal forhandle lønn på i staten,
sier Rikke Ringsrød, forhandlingsleder for Akademikerne Stat.
nestetilbudet i kommunene kan styrkes, sier forhandlingsleder for Akademikerne i kommunesektoren, Ole
Jakob Knudsen i en pressemelding. Stat
2. juni nådde Akademikerne Stat en
enighet med staten sammen med LO
Stat og YS Stat. Unio streiket da videre. – Den økonomiske profilen er
akseptabel og den lokale handlefriheten øker. Derfor sier vi ja til denne
meklingsskissen, sa forhandlingsleder
Rikke Ringsrød i Akademikerne Stat i
en pressemelding. Oslo
Også i Oslo kommune ble det oppgjør uten streik. – Oslo kommune sluttførte forhandlingene før vi har et resultat i
staten og KS-området. Dette tyder på
at tariffpolitikken i Oslo har blitt mer
selvstendig, sa Akademikernes forhandlingsleder, Jan Olav Birken, i en
pressemelding. Akademikerne i Oslo ønsker
lokale forhandlinger i Oslo kommune
og fikk i årets oppgjør gjennomslag
for slike oppgjør for de ansatte
hos Kommuneadvokaten. Heretter
skal advokatene der få sin lønn
fastsatt gjennom frie lokale
forhandlinger i virksomheten.
At deler av fagforeningene i
offentlig sektor havnet i konflikt
mens Akademikerne fortsatte mekling, mener forhandlingslederne må
får konsekvenser for hvordan fremtidig oppgjør føres.
– Akademikerne mener årets
lønnsoppgjør i offentlig sektor også
har vist at partene må ta en fordomsfri
debatt om måten vi i fremtiden skal
forhandle lønn på i staten. Det er en
debatt som Akademikerne vil delta i
med en tydelig stemme, sier Ringsrød.
Minst 12.000,- mer
– Tillegget på lønnstabellen blir gitt
som prosenter for de fleste av våre
medlemmer, og sikrer alle statsansatte en lønnsøkning på mellom 12
000 kroner og 30 000 kroner avhengig av lønnsinnplassering. Det er gledelig at det ikke blir sentrale justeringsforhandlinger i år. Dette ville
bare ha ødelagt for den lokale lønnspolitikken ute i virksomhetene.
Årets oppgjør representerer dermed
en dreining mot økt lokal handlefrihet, sier Ringsrød.
Juristene i staten og alle Akademikernes medlemmer får en pott på
1,1 prosent til lokale forhandlinger i
september og en økning sentral på
2,70 prosent på alle trinn på lønnstabellen over lønnstrinn 55. I tillegg
øker «Akademikertillegget» med to
lønnstrinn, og innplasseringen for
stipendiater blir nå minimum lønnstrinn 50. Hovedlønnstabellen utvides med tre lønnstrinn på topp. Norske jusstudenter til topps
Vant prestisjetungt
mesterskap i folkerett
Universitet i Oslo har vunnet
årets Telders, den årlige
internasjonale folkerettskonkurransen i Fredspalasset i
Haag. – Dette viser at Oslo er
et attraktivt sted å studere
folkerett, sier jusprofessor
Geir Ulfstein. «Nord-Manconias» president dør
under mystiske omstendigheter, en
etnisk minoritet får skylden og et folkemord følger. En radio-DJ oppfordrer til drapene, og når fred er gjenopprettet får han en ministerpost i
den nye regjeringen. En tredjestat
kidnapper og bortfører ministeren for
å få ham stilt til for en internasjonal
folkerettsdomstol. Slik så oppgaven ut for finalistene
i årets folkerettskonkurranse i Telders
International Law Moot Court som
gikk av stabelen 28. april. Telders en
av de mest prestisjetunge «fiktiv rettssak”- konkurransene for jusstudenter i
Europa, og har vært arrangert i
Fredspalasset i Haag i Nederland
siden 1977. Fire studenter
I år gikk seieren til Universitet i Oslo,
som stod igjen i finalen med University College London etter at 38 andre
lag var slått.
Teamet fra Norge bestod av de fire
jusstudentene Janne Haraldsen,
Synne Hathway, Militsa Kostova og
Tamar Morchiladze.
Synne Hathway, Tamar Morchiladze, Birgit Schlutter (trener), Militsa Kostova
og Janne Haraldsen
Trenerne var Marjan Ajevski,
Joanna Nicholson og Birgit Peters,
med bistand fra Noubo Hayashi ved
PRIO. Kostova og Morchiladze havnet i
tillegg på 8. plass over beste muntlige
fremføringer. – Seieren viser at Universitetet i
Oslo er et internasjonalt attraktivt
sted for å studere folkerett, sier professor Geir Ulfstein ved UiO til
Juristkontakt.
Attraktivt
I folkerettkonkurransen møtes to fiktive stater til et fiktiv retts-case i Den
internasjonale straffedomstolen i
Haag (ICJ), men med ekte dommere
fra IJC som dommere i konkurransen.
Lagene som deltar er valgt ut blant
vinnerne av lignende nasjonale konkurranser. Dommerne i saken var
ICJ-dommerne Keith, Skotnikov og
Greenwood. Telders en av de mest prestisjetunge
konkurransene for jusstudenter
i Europa
Juristkontakt 5 • 2012
31
Norwegian Resource Bank for Democracy
and Human Rights (NORDEM)
Ønsker flere jurister
til oppdrag i utlandet
NORDEM på oppdrag i Burindi
32
Juristkontakt 5 • 2012
– Selv jurister som har
ekspertise nasjonalt i Norge
kan være svært aktuelle
kandidater for utenlands­
oppdrag, sier NORDEM-leder
Hege Mørk ved Senter for
menneskerettigheter (SMR).
Etter en ny rammeavtale
med UD har observatør­
gruppen trappet opp sin
rettsstatsovervåking og
­jakter nå på flere jurister. Av Henrik Pryser Libell
– Juridiske kandidater er svær interessante for en lang rekke av stillingene
vi har, ikke bare til de som spesifikt
krever jus, og vi leter derfor etter så
mange som mulig av dem, sier
NORDEM-leder Hege Mørk ved
Senter for menneskerettigheter på
Universitetet i Oslo. Senteret forvalter NORDEM –
Norwegian Resource Bank for
Democracy and Human Rights – i
samarbeid med Flyktninghjelpen. Fra
før av har hun en base på 94 jurister
som er villig til å reise ut på internasjonale oppdrag for lenger eller kort
tid, men nå ønsker hun flere. Og ikke
bare blant jurister som vanligvis reiser
ut på denne typen oppdrag. – Det er ofte er en viss gruppe
jurister som har internasjonal erfaring
og som er aktuelle for utenlandsoppdrag. Denne gruppen jurister kjenner
som regel selv til NORDEM og lignende styrker og har kanskje alt vært
ute. Nå søker vi også etter spesialister
som har erfaring fra Norge, men med
tematisk erfaring det er bruk for under
oppbyggingen av nye demokratier og
rettstater, sier Mørk til Juristkontakt; – En stor gruppe norske jurister,
med norsk karriere og norske spesial-
felt, har stor verdi for NORDEM
uten at de selv vet det. NORDEM er en av beredskapsmekanismene som norsk UD finansierer, i likhet med blant annet Juristdepartementets Styrkebrønn og frivillige organisasjoner som overvåker
valg og rettsaker. Målsettingen for
NORDEM er å «fremme kvalifisert
personell til oppdrag i internasjonale
operasjoner som fremmer demokrati
og menneskerettigheter».
Høyere krav
NORDEM-styrken ble etablert i
1993, i kjølevann av sammenbruddene i Sovjet og Jugoslavia. Mandatet omfatter jusbeslektede temaer som
menneskerettighetsobservasjon, valgobservasjon, utvikling av godt styresett og demokratiske institusjoner. – Herunder også oppbygging av et
uavhengig rettsvesen og utviklingen
av frie medier, presiserer Mørk, og
sier rettsvesenet naturligvis er en
bolk der det er ekstra behov for juridisk ekspertise. Det er ikke tilfeldig at NORDEM
nå leter etter høyutdanningsgrupper
som jurister. Ifølge Mørk er kravene
til personell fra de internasjonale
organisasjonene blitt høyere i løpet av
de siste femten årene, i tråd med at
selve de internasjonale operasjonene
er blitt videreutviklet siden
1990-tallet. – Oftere kreves en nisjekompetanse og internasjonalt personell må i
dag i større grad påta seg en rådgiverrolle mot tidligere, hvor internasjonalt
personell selv ofte utførte arbeidsoppgavene, sier hun. Det geografiske hovedfokuset for
valgobservasjon og rettstatsbygging
var tidligere først og fremst Balkan og
Sentral-Asia, altså «OSSE-området». I
takt med en økende demokratisering
har slike spesialteam i større og større
grad også blitt sendt til Afrika og i det
siste året også Midtøsten. Den «arabiske våren» er et viktig
bakteppe for dette. I fjor fikk Senter
”
En stor gruppe
jurister har stor verdi
for NORDEM uten at de
selv vet det
for menneskerettigheter en ny treårig
rammeavtale med Utenriksdepartementet, som innebærer stor økning av
støtten til senteret. – Sekretariatet til NORDEM vil
derfor i år øke fra fem til syv ansatte.
Målet er å sende ut enda flere kvalifiserte personer til internasjonale oppdrag, sier Mørk, uten at hun vil spesifisere hvor mange flere. I fjor sendte NORDEM ut 91 personer – 20 av dem var jurister. Ikke bare valgobservering
NORDEM er trolig mest kjent for å
drive valgobservasjon. NORDEM var
på plass ved presidentvalget i Russland i mars i år, ved folkeavstemningen i det nye Sør-Sudan i fjor, og skal
være tilstede ved rundt 15 valg verden over i 2012. – Men en stor del av våre oppdrag
er av andre typer også, som støtte til
institusjonsbygging, spesielt rettsstatsbygging, sier Mørk.
– Valget er jo ofte bare et ledd på
vei til et demokrati. Stabile institusjoner og ikke minst et uavhengig rettsvesen er de viktige neste skrittene for
unge demokratier. Mange av oppdragene er svært spesialiserte og krever temakompetanse,
som for eksempel erfaring med vitnebeskyttelse. Det er i dag etterspurt for
et program NORDEM rekrutterer til i
Kongo, der det etterhvert skal kjøres
en del større rettssaker. NORDEMs virksomhet er ikke
ulik den Justisdepartementets Styrkebrønn og en del frivillige organisasjoner også bedriver. – Forskjellen på oss og Styrkebrønnen er at de primært har sendt
personell til bilaterale prosjekter,
Juristkontakt 5 • 2012
33
mens vi sender personell til multilaterale organisasjoner som OSSE, FN og
EU, forklarer Mørk. Noen av organisasjonene
NORDEM sekonderer jurister og
annet personale til i år er EULEX –
EUs program for rettsovervåking i
Kosovo, OSSEs operasjon i Albania og
FNs oppbyggingen av et vitnebeskyttelsesprogram i Den demokratiske
republikken Kongo, et land som snart
må takle en rekke høyprofilerte krigsforbrytersaker. NORDEM sekonderer
også jurister til Genève, og har for
tiden også en nasjonal ekspert plassert
i Brussel, som jobber med tilbakevending av flyktninger fra krigene på Balkan. – Vi har også folk i Warsawa og
Wien på OSSEs hovedkontorer. De er
ikke jurister, men det kunne de vært,
mener Mørk. Mer enn tre års erfaring
NORDEMs liste med navn teller per
i dag 260 ressurspersoner og 94 er
jurister. Av dem er per nå bare 43 tilgjengelige for oppdrag. – Det kan for eksempel være familie- eller jobbrelaterte forhold som
gjør at enkelte ikke kan dra ut i et gitt
tidsrom, sier prosjektkoordinator ved
NORDEM, Anne Sofie Molandsveen. Åtte jurister er for tiden ute i langtidsoppdrag; seks i Kosovo, en i Albania og en i Kongo. Molandsveen forklarer at minimum
tre års arbeidserfaring er et krav for å
være med i basen og at felterfaring er
et pluss.
– Vi ser etter dem med relevant
kompetanse. Hvem de er, avhenger av
oppdragene vi blir bedt om å rekruttere til. Derfor ber vi alle som er
interessert om å melde seg med sin
CV og en kort søknad, sier Moldandsveen til Juristkontakt. To ganger i året går hun og
sekretariatet hos NORDEM gjennom
søknadene, og ser også etter «personlig egnethet».
34
Juristkontakt 5 • 2012
Hege Mørk (t.v.) og Anne Sofie Molandsveen ønsker flere jurister til utenlandsoppdrag. Kravene til personell fra de internasjonale organisasjonene har blitt
­høyere de siste årene, forteller de.
– Den juridiske kompetansen er
ikke nok alene, man må være en person som samarbeider meget godt med
andre og også kan gjøre dette i andre
kulturer eller på en arbeidsplass der
folk fra mange kulturer arbeider
sammen. Mørk har selv vært ute i oppdrag i
mer enn seks år, blant annet for FN i
Bosnia og Flyktninghjelpen i Kosovo
og UD i Zambia. Opptaksprøver
Aktuelle kandidater blir tatt inn til et
gruppeintervju og gjennomgår en
skriftlig test. Noen av oppdragene
krever fem års arbeidserfaring, og
spesielt dommeroppdrag krever
gjerne flere års erfaring. Juristene som
går videre etter opptakstestene blir så
tatt opp i styrken formelt, uten at det
nødvendigvis innebærer at man går ut
i oppdrag der og da. – Å være opptatt betyr at man kan
bli tilbudt oppdrag, ikke at man automatisk sendes ut, sier Molandsveen
og legger til at de utvalgte kandidatene vil gjennomgå kurs i regi av
NORDEM, enten i valgobservasjon
eller i hvordan man jobber med menneskerettigheter i felt. – Vi ønsker at de som blir tatt opp
på forhånd har avklart med sine
arbeidsgivere om å la dem jobbe ute
en periode, slik at dette ikke må
avgjøres der og da når et oppdrag
plutselig melder seg, sier Mørk. Bolig og hjemreiser dekkes av
oppdragsgiveren. Lønn bestemmes i
henhold til hva slags jobb som skal
gjøres og etter statens lønnsregulativ,
men økes av et utenlandstillegg og
eventuelle ulempetillegg og risikotillegg. Juristbehov
i hett boligmarked
Boligmarkedet hadde en het
opptur i fjor, og i Norge har
boligene aldri vært så dyre.
Det har ikke brakt flere
­klager på bordet til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, men det
har ført til at alle ønsker
jurister, - både kjøpere,
­selgere og eiendoms­
meglerbransjen.
Av Henrik Pryser Libell
– Stadig flere klagere hyrer inn juridisk
bistand, som regel advokater, til å fylle
inn og bistå klagen, forklarer eiendomsmegler Liv Østgård Fagerland.
Hun har ledet sekretariatet til
Reklamasjonsnemnda for siden opprettelsen i 2005. Nemnda behandler
klager fra privatpersoner som mener
eiendomsmegler har begått feil ved
kjøp og salg av boliger.
Nemnda er opprettet av Eiendomsmeglerforetakenes Forening,
Norges Eiendomsmeglerforbund,
Advokatforeningen og Forbrukerrådet. Nemnda er et slags alternativ til
domstolene, og så lenge saken
behandles i nemnda kan den ikke
føres for domstoler. Men også i
nemnda er det juristene som dominerer saksgangen. Med ett unntak er alle
nemndmedlemmene jurister, og på
begge sider i en nemndsak er det
gjerne jurister som gir råd. I økende
grad gjelder det ikke bare for
meglerne som blir innklaget, men
også for klagerne.
– Bistand fra advokater fører til at
antallet dokumenter og innspill i hver
sak vokser enormt og at hver sak tar
lenger tid, sier Østgård Fagerland.
– Men det er ikke alltid en advokat kan opplyse saken vesentlig mer.
Ofte foregriper advokaten i stedet
«begivenhetens gang», og driver en
drøfting og analyse på vegne av klienten sin. Det har nemnda sjelden
behov for, mener hun.
– Nemnda består for det meste av
jurister, og det juristene og meglerne
har behov for å få på bordet er all den
dokumentasjon som trengs til fakta,
ikke vedlegg med referanser til lover
og rettspraksis. De foretar sine egne
juridiske vurderinger og er ikke så
interessert i advokatenes drøftelser.
En klager som bruker en jurist bør
være klar over det, sier Østgård
Fagerland til Juristkontakt. sier hun.
Trenger jurister
Med økende lovkrav, klagenemnd og
forbrukere som hyrer jurister til eiendomskjøp er det også blant meglere
blitt et økt behov for jurister. Det
Juristkontakt 5 • 2012
35
”
Selger mente megler
ikke hadde vektlagt det
tredje rommet nok
oppfatter i alle fall jurist Siri
Haugsøen Horn, som i to år har jobbet deltid ved reklamasjonsnemndas
sekretariat. Nå begynner hun i ny
jobb i forsikringsselskapet Help, etter
en kort jobbjakt i fjor høst.
– Jeg oppfatter det som at eiendomsmeglerbransjen er på jakt etter
gode jurister. Jeg har sett at mange
det siste halvåret annonserer etter
jurister som kan jobbe med eiendom,
sier hun.
Haugsøen Horn sier det har sammenheng med at det ble strengere
utdanningskrav til meglere i 2009.
Det har ført til et frafall i bransjen,
sannsynligvis av folk som ikke har tatt
påkrevd etterutdanning. Jurister trenger ikke videreutdanning; mastergrad
i rettsvitenskap er tilstrekkelig.
Det er også juridisk kyndige som
håndterer deler av sekretariatsfunksjonen hos klagenemnda. Foruten
lederen, som er megler, er det til
enhver tid en eller to jusstudenter
som til sammen jobber i 70 prosent
stilling. Jusstudentene driver saksbehandling og veileder publikum over
telefon.
– Vi informerer om rettstilstanden
generelt rundt den typen sak eller
klage de har, forklarer Haugsøen Horn.
– For å svare på telefoner må man
være ganske trygg på seg selv og
kjennskapen til jussen på feltet. Du
må av og til takle krevende personer
så du må kunne holde hodet kaldt.
Det ringer ofte folk som sitter midt i
et kjempeproblem og de er ofte opprørt, sier hun.
Det er kun publikum som kan
ringe, ikke meglere og bedrifter som
driver eiendomssalg.
– Hvilke spørsmål er det mest av?
– Det kommer spørsmål om alt fra
mangler på boligen til svindel i
budrunden eller klager på at det i en
36
Juristkontakt 5 • 2012
boligannonse ser ut som om det er
naboens hus som selges.
Spørsmål som ikke handler om
meglers rolle sendes til andre steder,
som takstmennenes nemnd eller rett
og slett til advokat. Et spørsmål som
ofte går igjen er hva som skjer når en
kjøper oppdager mugg, fukt eller
andre skader på et hus etter at man
har overtatt huset.
– I det tilfellet er det bare hvis
megler har visst om skaden, eller burde
ha visst om den, at det blir en sak
nemnda kan ta. Megler har plikt til å
videreformidle all informasjon om
objektet som megleren har. Hvis du må
rive ned veggen for å se skaden, har
megler neppe opplevd uaktsomhet.
En type mangel som selgere ofte
har visst om, eller har mottatt nabovarsler om og ikke koblet med salget, er
planer om nabobygg som vil ta utsikten
fra et objekt de selger. Kommunen opplyser heller ikke meglere om dette.
Klager
Klager på megler kommer inn ved
alle nivåer, fra å få oppdraget, til innhentingen av info, utarbeidelsen av
reklamemateriellet til selve visningen,
budrunden, overtakelsen og oppgjøret etterpå. Selgere har også klager.
– Selger spør som regel om provisjonsbetalingen er for høy eller om
megler har gjort en god nok jobb, for
eksempel ved visningene og i markedsføringen, forteller Haugsøen Horn.
Det kan være eksempler der
meglere har kommet for sent til visningen eller ikke tilstrekkelig fått
frem gode solforhold eller andre fordeler.
– Nylig hadde vi en sak der en selger hadde bygget om et hus fra to
soverom til tre soverom, og mente
megler ikke hadde vektlagt det tredje
rommet nok.
I andre tilfeller lover de for mye. I
en sak hadde megleren under visningen sagt til kjøper at vannet i leiligheten var godt nok og vist til at han selv
drakk det. Det viste seg imidlertid at
megleren drakk flaskevann.
– Han ble felt, men ikke på grunn
av utsagnet i seg selv. Hva som blir
sagt og ikke sagt på en visning er vanskelig å dokumentere i ettertid. I
dette tilfellet hadde imidlertid selger
tatt vannprøver og megler hadde ikke
gitt informasjonen videre.
Fra budgivningen er det ofte budtaperne som klager.
– En vanlig misforståelse blant forsmådde budgivere er at ingen bud
kan avgjøre salget før klokken tolv
første virkedagen etter siste visning,
som regel på en mandag. Det er ikke
tilfelle. Det som er lovregulert er at
en megler ikke kan videreformidle et
bud som har en kortere frist enn
dette. Men hva en kjøper tilbyr en
selger utenom meglerens budrunde er
regulert av avtaleretten og ikke eiendomsmeglerloven, forklarer hun.
– Det er også en del som spør om
det har forekommet fiktive bud, forteller Haugsøen Horn.
Alle budrunder skal dokumenteres i en egen budjournal.
– Når budgiverne får se journalen
hender det i dag, med mange sosiale
nettverk som Linkedin og proff.no, at
det noen oppdager at selger og budgiver for eksempel eier selskap
sammen, sier hun.
Regelrett budgivningssvindel er en
sak for Finanstilsynet.
Flere krav
Hvis faktum i en sak er spesielt vanskelig, og det kreves kompliserte vurderinger av bevis, er det domstolene
og ikke nemnda som kan behandle en
sak. Det er i domstolen saken havner
også hvis en megler ikke etterkommer
et vedtak i nemnda.
De største temagruppene er misnøye med saksbehandling, misnøye
med oppgjør, feilaktige opplysninger
og meglerhonorarer.
I 2011 var antallet klager 169 (per
1. desember), i 2010 var det 188 og i
2009 var det 186 klager.
– Saksmengden er konstant, uansett lovutvikling og selv om antallet
deltakere i ordningen ble utvidet i
”
Det var tatt vann­
prøver og megler hadde
ikke gitt informasjonen
videre
Eiendomsmegler Liv Østgård Fagerland.
2009, sier eiendomsmegler Liv Østgård Fagerland.
Etter ny eiendomsmeglerlov som
trådte i kraft i 2008 må alle foretak og
advokater som driver eiendomsmegling være tilsluttet nemndsordning.
Det betyr blant annet at 1200-1300
advokater som i blant driver eiendomsmegling er med i ordningen.
– Når antallet klager ikke stiger til
tross for strengere lover og flere aktø-
rer må vi håpe det skyldes at mange
meglere lærer av andre megleres feil.
Det kan også være at de i stadig
økende grad også inngår forlik, for å
unngå å bruke tid og krefter på å
utrede klagesakene og å få saken og
navnet sitt publisert på nemndens
hjemmeside, sier Fagerland.
Med en meglerkarriere som spenner over 20 år, har hun opplevd
mange endringer.
– Da jeg gikk på meglerskolen var
det fortsatt Eiendomsmeglerloven av
1938 som gjaldt, sier hun.
Siden har det kommet nye lover i
1989 og i 2000. Boligmarkedet har
også endret seg – og boligprisene har
steget til værs, sier hun, men minner
om at lønningene også har steget
kraftig.
– Folk stiller flere krav i dag, både
til bolig og hvor sentralt de skal bo,
men også til megleren. De må være
tilgjengelige for kundene nesten døgnet rundt og kundene betyr ikke bare
selger og kjøper, men alle interesserte
som kanskje vil by. Man kan få mail
klokken to om natten. Før hadde vi jo
knapt mobiltelefon. Jeg husker en
tyve kilos telefon som var montert i
bilen. I dag kan du svare på spørsmål
om badet og sameieregler over telefon på vei til fjellet og det er ikke sikkert det alltid er like bra for informasjonen som formidles, sier hun.
Nettopp det kan føre til at enda
flere saker havner på nemndas bord.
SE HVA SOM SKJER!
PÅ TIDE MED LITT FAGLIG PÅFYLL?
Da anbefaler vi deg å følge med på JuristTV. Her finner
du filmer av foredrag fra Juristforbundets mange
arrangementer. Hold deg oppdatert, hele tiden,
når det måtte passe deg!
• Etikk i forvaltningen ved filosof Einar Øverenget
• Børge Brende: Hva definerer en god leder?
• Professor Kristin Solberg:
Rettssikkerhet i forvaltningen
www.juristforbundet.no/Faglig/JuristTV/
Juristkontakt 5 • 2012
37
Biografi om Paal Berg Dommeren som ledet
Hjemmefronten Høyesterettsjustitiarius Paal
Berg forhandlet med tyskerne i 1940, men ble siden
Hjemmefrontens hemmelige
leder. Nå har den første biografien om mannen bak en
av Norges lengste og mest
spektakulære juristkarrierer
kommet. Av Henrik Pryser Libell
Frigjøringsvåren 1945 var hele Norge
spent på å få vite hvem som hadde
vært den hemmelige lederen av
Hjemmefronten under den lange
okkupasjonen av landet. Lederen var
aldri blitt tatt, selv om mange andre i
ledelsen hadde måttet rømme til Sverige eller var blitt arrestert. Den hemmelige lederen viste seg
å være jurist og tidligere høyesterettsjustitiarius Paal Berg. Det ble avslørt
da Berg holdt sin tale til kronprins
Olav, som kom hjem til Norge fra
England. – Arrangementskomiteens Rolf
Stranger ga ordet til «Hjemmefrontens leder», som altså viste seg å være
Paal Berg, forteller Per E. Hem.
Han har skrevet den første biografien om mannen som var Norges høyesterettsjustitiarius i 1940. Ifølge
Hem var Berg den eneste av de sivile
hjemmefrontlederne fra starten i
1941 som ikke ble tatt eller måtte
flykte i løpet av okkupasjonstiden.
38
Juristkontakt 5 • 2012
Nå har den første biografien om
Paal Berg kommet.
”
Rådet bidro til
at forvaltningen og
næringslivet i okkuperte
områder kunne drives
videre
Men han var nære på å bli avslørt
flere ganger. – Den alvorligste saken var da en
mentalt ustabil utenrikstjenestemann,
Torkell Løvland, sønn av Norges første utenriksminister Jørgen Løvland,
som flyktning i Sverige i juni 1943
publiserte Paal Bergs navn i et leserbrev i en svensk avis. Løvland
stod frem med hvem han hadde sam-
arbeidet med i anti-tysk motstandsarbeid. Sentrale folk hjemme i Oslo ble
mobilisert og klarte, i samarbeid med
Løvlands kone, å få overbevist okkupasjonsregimet om at Torkell Løvland
ikke var vel bevart, forteller Hem. Ironisk nok var det Quislings justisminister, Sverre Riisnæs, som reddet hjemmefrontlederen. Han oppsøkte reichskommissar Terboven for å
be om at saken ikke ble forfulgt og
samtidig ble Løvland erklært sinnssyk.
Men Berg var nære på avsløring
mange ganger. To ganger trodde han
tyskerne hadde oppdaget ham på
hytta på Øvre Romerike, og flere ganger ble han tatt av politiet under lytting til radio. Det var i 1941 da Berg
bodde på Stabekk i Bærum og fungerte som vaktmester for et pelslager
i underetasjen, der han skjulte radioene. – Berg var distré og glemte flere
ganger å skru av alarmen. Dermed
rykket politiet ut. De kjente ganske
sikkert igjen Berg og forstod hva han
drev med, men unnlot å foreta seg
noe, sier Hem. Biografen forteller at Quisling
etter krigen sa at han hele tiden
hadde visst at Paal Berg var Hjemmefrontens leder. – Det kan ikke være tilfelle. Da
ville han selvsagt sørget for å få satt
ham ut av spill, mener Hem. Selv
mente Berg at hans beste dekke var
alderen; – Tyskerne kan neppe ha forestilt
seg at en mann på rundt 70 år var
øverste leder for motstanden i Norge,
sier Hem. Glemt leder
Når Paal Berg syv tiår etter krigen får
en biografi - på over 800 sider - mener
forfatteren det tidligere har vært skrevet lite om hans rolle i Hjemmefronten i forhold til hans rolle våren
1940. Hem har blant annet hatt tilgang til Bergs etterlatte papirer.
– Det var Paal Berg som var den
sivile lederen av Hjemmefronten i form
av at han måtte være med på viktige
avgjørelser, som da likvideringen av
statspolitisjef Karl Marthinsen skulle
gjøres i 1945. Han var mannen London
forholdt seg til som leder fra sommeren
1943. Imidlertid var det yngre folk, som
ikke Gestapo kjente godt og som kunne
bevege seg friere, som ledet det daglige
arbeidet og som måtte ta mange av de
mindre beslutningene, sier Hem. Berg gikk av som høyesterettsjustitiarius da Høyesterett nedla seg selv
i protest mot okkupasjonen i 1940,
og ble involvert i «Kretsen» i 1941. «Kretsen» var en gruppe prominente nordmenn som samarbeidet om
motstand mot okkupasjonsregimet. – Kretsen var bare en av flere motstandsorganisasjoner, men ble den
sivile grupperingen Regjeringen utviklet sitt samarbeid med hjemme i
Norge. Mot slutten av krigen ble det
etablert et helhetlig «Hjemmefrontens Ledelse», med Berg som leder,
forteller Hem. Kommunistene var
imidlertid ikke under ledelsen. – Likevel er det andre navn enn
Berg vi husker bedre, som for eksempel Max Manus og Jens Christian
Hauge? – Det skyldtes nok blant at de var
unge menn i starten av sin karriere og
de har kunnet fortelle sin egen historie mye lenger, mener Hem, som
dessuten peker på at den militær
motstanden var mer «actionpreget»
og gjerne mer spennende enn seig
sivil motstand. Måtte takke Quisling
Derimot har det vært skrevet mye om
Bergs rolle 9. april, da han forhandlet
med tyskerne. Høyesterett var den
Kronprins Olav kom tilbake til Norge 13. mai sammen med en regjerings­
delegasjon. Her hilser han på Eivind Berggrav, Gunnar Jahn og Paal Berg (t.h.)
”
Han gikk sterkt
inn for at andre midler
skulle prøves før en sak
ble tatt opp til doms
eneste statsmakten som ble igjen i
hovedstaden da Kongen, Regjeringen
og Stortinget evakuerte Oslo i retning
Hamar. Etter at Quisling om kvelden
gjorde statskupp ved sin radiotale i
NRK, valgte Høyesterett med Berg i
spissen å inngå forhandlinger med
tyskerne om et administrativt styre. – Bergs fremste mål var å unngå
Quisling-regjeringen, mener Hem; – Men rådet bidro til at forvaltningen og næringslivet i okkuperte områder kunne drives videre nærmest som
før, noe som selvsagt også var i de
tyske okkupantens interesse, sier
Hem. Han tror det betydde mye for valgene Berg og Høyesterett tok at de
satt i et Oslo som knapt var rystet av
krigshandlinger, mens Kongen og
Regjeringen i lange tider ble jaget av
en overlegen tysk krigsmakt. – I denne situasjonen hadde Berg
tilsynelatende lettere for å identifisere
seg med næringslivslederne som presset på for en fredsløsning med tyskerne, mener Hem. Quisling ble avsatt av tyskerne
etter en kort uke, men «i bytte» måtte
Berg offentlig takke Quisling. Berg sa
i en radiosending 15. april: «Ved nå å
tre tilbake har han (Quisling) pånytt
vist sin ansvarsfølelse og sitt
fedrelandssinn. Jeg takker derfor herr
Quisling for hans erklæring ved
hvilken den av Høyesterett etablerte
ordning er blitt gjort mulig.» Bergs
takk til Quisling og opprettelsen av
Administrasjonsrådet, som var i drift
til 25. september i 1940, kan være
mye av grunnen til at Berg ikke har
fått samme status som mange andre
motstandshelter fra krigen. – Som høyesterettsjustitiarius ga
Berg Stortingets presidentskap råd i
de forhandlinger som denne sommeren ble ført med tyskerne om en ny
regjering - et riksråd - som Terboven
håpet ville spille Kongen og
Nygaardsvold-regjeringen ut over
sidelinjen, forteller Hem, som har gitt
biografien tittelen «Megleren».
Juristkontakt 5 • 2012
39
Fra dannelsen av Administrasjonsrådet for de okkuperte områder 15. april
1940. I forgrunnen, på hver side av rådets f­ ormann Ingolf E. Christensen, den
tyske minister Curt Brauer og Paal Berg. Helt til venstre Gunnar Jahn.
Men det var ikke alle dommerne
som ønsket en mekling sommeren
1940. Blant dem var dommer Thomas Bonnevie, som etter krigen ble
den skarpeste kritikeren av Berg. Han
mente justitiariusen var altfor ettergivende overfor tyskerne. Den 17. juni,
dagen da Frankrike falt, skal Berg i
møte i Administrasjonsrådet til og
med ha gått med å be Kongen abdisere, selv om dette er noe han siden
gikk tilbake på. Riksrådet ble imidlertid aldri noe
av. Tyskerne innførte i stedet sitt eget
kommissariske styre i september
1940. Da Høyesterett snart etter protesterte mot to forordninger som
stred mot domstolenes uavhengighet,
endte konflikten med at retten samlet
la ned alle sine embeter. I praksis ved
at hver enkelt dommer enten sa opp
eller pensjonerte seg. – Høyesteretts avskjed ble sett på
som en kraftig motstandshandling som
inspirerte mange nordmenn, sier Hem.
Han mener den blant annet inspirerte Kirkens motstand året etter. – Høyesteretts avskjed ga motstanden en karakter av å handle om
rettigheter og makt versus rett. En
40
Juristkontakt 5 • 2012
”
Han var ingen
garvet politikertype
og likte det politiske spillet
særdeles dårlig
motstand mot et tysk styre som krenket folkeretten og norsk rett. Berg
fikk en stor del av æren for å ha satt
denne standarden, sier Hem.
Arbeidsrettens far
Men Berg har også satt andre spor i
norsk historie. Han kalles blant annet
arbeidslivsrettens far. Allerede i 1911
ble Berg, som da var byrettsdommer i
Kristiania, hyret inn av Justisdepartementet for å lage arbeidstvistloven.
Han skrev også siden utkast til tjenestemannsloven. Berg ble utnevnt til Arbeidsrettens
første formann i 1916 og han regnes
som arkitekten bak hovedavtalen av
1935, den som ofte kalles arbeidslivets grunnlov. 1935-avtalen innførte
riksmeklingsmannen og satte standard for alle senere lønnsforhandlinger fram til i dag. Denne rollen - og
dette synet på arbeidslivet i en tid av
klassekamp - sier Hem er grunnen til
at han har kalt boken om Berg
«Megleren», i stedet for «Dommeren».
– Berg likte ikke konflikt, aller
minst på det private plan. Han så på
det å avsi dom som siste utvei, og gikk
sterkt inn for at andre midler skulle
prøves før en sak ble tatt opp til
doms. Særlig spilte denne innstillingen en stor rolle i Arbeidsretten, som
under Bergs ledelse bidro til at partene ble forlikte i en rekke vanskelige
saker uten at det ble avsagt dom.
For Paal Berg var både dommer og
politiker samtidig. Han tilhørte en
gruppe radikale venstrejurister som i
første del av 1900-tallet i vesentlig grad
bidro til oppbyggingen av den statlige
regulering av arbeids- og næringsliv, og
han satt selv som statsråd i to Venstreregjeringer på 1920-tallet. Først som
sosialminister (1919-20) og siden som
justisminister (1924-26) under
henholdsvis statsminister Gunnar
Knudsen og Johan L. Mowinckel. Berg
ble ansatt som dommer i Høyesterett i
1913 bare 40 år gammel, og utnevnt til
justitiarius i 1929.
– Det ble skumlet om at det måtte
være en politisk ansettelse. Høyrelederen C.J. Hambro så det som en
politisk utnevnelse da Berg ble høyesterettsjustitiarius i 1929, forteller
Hem. Hambro ble siden en av dem som
hindret Berg å bli regjeringsleder
etter krigen. Da krigen var over og
kongen kom hjem trakk Nygaardsvolds-regjeringen seg. «Alle» var enig
om at en samlingsregjering skulle lede
landet frem til valget på høsten. – Bergs navn var på alles lepper,
ikke minst som Hjemmefrontsleder.
Jens Chr. Hauge var det ingen som
visste hvem var. I mai og juni 1945
var Berg en uhyre populær mann i
Norge, forteller Hem. Berg skal også ha vært mannen
som første gang brukte ordet velferdsstat. Det gjorde han i en tale han
som Hjemmefrontens leder holdt i
radioen 9. mai 1945.
– Vi skal bygge opp igjen vår
gamle rettsstat, men vår tid krever at
staten ikke bare har til oppgave å
verne om liv og eiendom. Staten skal
og være en velferdsstat som ser det
som sin oppgave å gjøre livet verd å
leve for oss alle, sa Berg. Posisjon etter krigen
Men han påtok seg ikke å innføre
denne velferdsstaten. I stedet «trakk
han seg tilbake» til domstolene. Det
ble den relativt ukjente Einar Gerhardsen fra Arbeiderpartiet som ble
lederen av samlingsregjeringen i
1945. – Hadde Berg virkelig villet bli
statsminister, hadde han blitt det,
mener Hem, som tror Berg lot seg
stoppe blant annet av motstanden fra
Høyrelederen Hambro. – Kunne dette påvirket hele etterkrigshistorien?
– Det er ikke umulig å tenke seg
at historien kunne blitt litt annerledes
med Berg ved roret i en suksessrik
samlingsregjering, sier Hem; – Det kunne ført til at Arbeiderpartiet ikke hadde fått det rene flertallet de fikk ved valget høsten 1945,
og at Gerhardsen kanskje ikke hadde
blitt statsminister. Men på den annen
side er det heller ikke sikkert Berg
hadde klart brasene som statsminister,
han var ingen garvet politikertype og
likte det politiske spillet særdeles dårlig, forteller Hem.
Berg forlot politikken i 1945, og
gikk tilbake til domstolene som høyesterettsjustitiarius. Det var Berg som
ledet Høyesteretts befatning med
rettsoppgjøret etter krigen. – Ironisk nok ble mannen som
hadde måttet berømme Quisling for
hans ansvarsfølelse og fedrelandssinn,
den som til sist stadfestet Quislings
dødsdom, sier Hem, som mener Berg
av habilitetshensyn holdt seg unna
den saken.
Berg gikk av som Høyesteretts
leder i 1946, og fra 1946 til 1948 satt
han som riksmeglingsmann. Da var
Berg 75 år. Likevel stilte han til valg
Foreningslovkommisjonen hadde sitt første møte i desember 1933 under
ledelse av Paal Berg. Et siktemål var å opprette en avtale mellom hovedorganisasjonene til sikring av arbeidsfreden. Arbeidet ledet fram til hovedavtalen i
1935. Nederst ved bordet til venstre Finn Dahl fra NAF og til høyre Halvard
Olsen fra LO.
som Norges første medlem av Den
europeiske menneskerettighetskommisjon i Strasbourg, der han satt fra
han var 81 år til han var 87 år. – Det sier litt om Bergs posisjon i
det juridiske miljøet her i landet at
han i en så høy alder ble foretrukket i
konkurranse med sittende høyesterettsdommer Carl Kruse-Jensen, som
var langt yngre enn ham. Først i 1960
trakk Paal Berg seg tilbake fra det
offentlige liv. Han fikk åtte år som
reell pensjonist og døde i 1968, 95 år
gammel. På sin 90-årsdag uttalte han at
«det er dommer jeg egentlig har
vært». – Han skrev ingen memoarer? – Nei, det var ikke Bergs stil. Han
ble oppfordret mange ganger til å
gjøre det, men var personlig beskjeden og likte verken å snakke eller
skrive noe større om seg selv, sier
Hem. Til slutt fikk likevel en av Norges
mest kjente jurister en bok - om enn
det kanskje er mot sin vilje. Paal Berg
• Jurist, høyesterettsdommer, høyesterettsjustitiarius, motstandsmann og politiker
som levde fra 1873 til 1968. Han regnes
som en av Norges mest fremtredende
jurister i første halvdel av 1900-tallet, og
øvet sterk innflytelse både som dommer,
politiker og som formann i Arbeidsretten. • Faren var jurist og tollkasserer i Hammerfest, der Berg vokste opp. Berg var ferdig
jurist i 1895. Han var dommerfullmektig
hos sorenskriveren i Larvik i to år, advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Gustav
Blom i Kristiania i to år, studerte i Berlin
og London 1899–1900.
• I 1901, 27 år gammel, ble han ekstraordinær assessor, tingrettsdommer, i Kristiania
byrett. Han hadde permisjon som sekretær
for den norsk-svenske reinbeitekommisjon, ble fast dommer i
• 1912, og ekstraordinær assessor i Høyesterett i 1913 og fast utnevnt i embetet 1918.
1929 ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius, og ledet Høyesterett til denne gikk
av høsten 1940, og igjen fra 1945-46.
• Fra 1946 til 1948 satt han som riksmeglingsmann, og siden var han Norges første
medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjon i Strasbourg frem til
1960. (Kilde: Store Norske Leksikon)
Juristkontakt 5 • 2012
41
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Bergen
Lars Anders Heimdal
Rettsvalg ved erstatning for krenkende ytringer
– studier i internasjonal privatrett
Dersom en erstatningssak
har tilknytning til flere land
oppstår rettsvalgsspørsmålet
– spørsmålet om hvilken
stats rett som skal anvendes.
Selv om saken anlegges i Norge, er
det ikke gitt at den skal følge norske
erstatningsregler. Temaet for avhandlingen er hvordan man skal løse rettsvalget ved krav om erstatning for
krenkende ytringer. I lys av vår tids
voksende muligheter for massekommunikasjon, er dette et tema med
økende aktualitet. Blant eksemplene
på det er Rt. 2009 s. 1537 (Bokhandlerdommen), hvor Høyesterett konkluderte med at norsk rett måtte
anvendes i erstatningssaken om
boken «Bokhandleren i Kabul» av
Åsne Seierstad. Høyesteretts flertall
begrunnet avgjørelsen med at det
ikke var mulig å fremskaffe tilstrekkelig pålitelige opplysninger om innholdet i afghansk rett, og tok ikke stilling
til hvilken generell rettsvalgsregel
som gjelder for slike saker.
Rettsvalget for krenkende ytringer har
i det hele tatt vist seg vanskelig å regulere, og var ett av få spørsmål EU-statene ikke klarte å enes om under
arbeidet med Roma II-forordningen
om rettsvalgsregler for forpliktelser
utenfor kontraktsforhold. Blant annet
skyldes det at antallet virkningsstater i
slike saker kan bli mange, samtidig
som ytringsfrihets- og personvernhensyn kommer i betraktning. I avhandlingen foretas det en analyse av rettsval-
42
Juristkontakt 5 • 2012
Lars Anders Heimdal. (Foto: UiB)
get ved krav om erstatning for krenkende ytringer som problem, og oppstilles et forslag til løsning. Dette gjøres
med utgangspunkt i de generelle norske rettsvalgsreglene på erstatningsrettens område, og en komparativ studie
av hvilke rettsvalgsregler for krenkende ytringer som gjelder både i og
utenfor Europa.
Hva konkusjonene i avhandlingen
angår, påvises det at forskjellene i
adgangen til erstatning for personlighetskrenkelser til dels er store – selv
innad i Europa. Dermed vil rettsvalget ofte ha stor betydning i slike saker.
Samtidig har både Norge og mange
andre land oppstilt vide jurisdiksjonsregler for erstatningssaker om krenkende ytringer, og også forpliktet seg
til å anerkjenne utenlandske dommer
om dette i stor utstrekning. Det gir
igjen behov for klare og harmoniserte
rettsvalgsregler, for ellers vil resultatet
lett bli taktiske saksanlegg (såkalt
forum shopping) og vilkårlighet.
Videre konkluderes det med at man
bør velge en rettsvalgsregel som gjør
det mulig å forutberegne rettsvalget i
stor grad, siden dette er viktig både av
hensyn til mediaktørene og de som
mener seg krenket. Av samme grunn
bør man også foreta enhetlige rettsvalg på erstatningsrettens område,
fremfor å løse rettsvalget på spørsmål
til spørsmål-basis. I det hele tatt er
faste og klare rettsvalgsregler klart å
foretrekke fremfor åpne helhetsvurderinger, slik som Irma Mignon-formelen om den sterkeste tilknytning.
For øvrig bør den rettsvalgsreglen
som oppstilles også være teknologinøytral, blant annet siden det nå er
vanlig at én og samme ytring gjøres
tilgjengelig gjennom ulike medier.
I avhandlingen foreslås en rettsvalgsregel for krenkende ytringer som ligger nær den generelle hovedregelen i
Roma II-forordningen, men som
inneholder noen tilpasninger ut i fra
de særlige hensynene og interessene
som gjør seg gjeldende i erstatningssaker av denne typen. Hovedtrekkene
i forslaget er at man i utgangspunktet
skal anvende retten i landet hvor skadevirkningene er størst, noe som presumeres å være krenkedes hjemland,
men at den som har ytret seg på gitte
vilkår skal kunne kreve at retten på
handlingsstedet anvendes i stedet.
Disputas: 14. mars 2012,
ved Universitetet i Bergen
Yrke nå: Legal Counsel ved Statoil
ASA og deltidsansatt forsker ved UiB
Universitetet i Oslo
Julia Köhler-Olsen
– Barn må få velge religion selv
– Barn skal selv bestemme
hvilken religion de vil tilhøre
og hvilke religiøse normer de
vil følge. Juridisk forskning
viser at foreldre kan og skal
veilede, men ikke tvinge barn
inn i religiøse spor.
Du har rett og plikt til å veilede
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Når har barnet rett til å bestemme
selv om det vil gå på en religiøs privatskole, til å bære religiøse klesplagg,
til ikke å følge en religiøs diett, til å
skifte tro eller melde seg ut av et troseller livssynssamfunn?
Alle barn har etter vedtaket av
FNs menneskerettighetserklæring en
menneskerett til å tro, mene og tenke
fritt på lik linje med voksne. Barnets
rett til tros- og livssynsfrihet er også
omfattet av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
– Det er ingen konvensjoner som
sier at «alle, unntatt barn, har en rett
til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet», påpeker Julia Köhler-Olsen.
Hun har skrevet doktorgradsavhandling på temaet «Barnets rett til
selvbestemmelse i forhold til religiøse
normer» ved Institutt for offentlig
rett ved Universitetet i Oslo.
Religiøst myndig
– Vi har likevel en religiøs myndighetsalder, som i Norge er satt til 15 år.
Hovedregelen er at barnet har rett til
å bestemme selv når barnet enten har
oppnådd den religiøse myndighetsalderen eller når foreldre på et tidligere
serte normer som foreldre tar på
vegne av barnet, må det enkelte barns
personlige, religiøse identitet være et
sentralt moment i vurderingen.
– Det tydelige barneperspektivet i
Barnekonvensjonen artikkel 14 krever
forandring i hvordan de voksne forholder seg til barnet. Barneperspektivet bidrar til at foreldrene, andre
voksne og staten må være seg bevisst
barnets situasjon når avgjørelser knyttet til religion, tro eller livssyn skal
tas. Barnets tanker, ønsker, meninger
og livssituasjon skal settes i sentrum.
Julia Köhler-Olsen (Foto: Øystein Wollan/UiO)
tidspunkt mener at barnet er gammelt nok og modent nok til å kunne
ta ansvar for egne valg.
OK, tenker du kanskje, da er det
intet nytt under solen. Vi foreldre
bestemmer til barnet er 15 år! Men så
enkelt er det altså ikke, dersom du vil
respektere ditt barns juridiske rettigheter.
Ikke alltid samsvar mellom
barns og foreldres tro
Staten eller foreldre kan ikke uten
videre forutsette at barn under 15 år
tror på det samme som sine foreldre,
konkluderer forskningen. Dermed
kan man heller ikke forutsette at barnet ønsker å rette seg etter de samme
religiøse normene som sine foresatte.
Barnets rett til tros- og livssynsfrihet,
grunnet i FNs barnekonvensjon, legger til grunn at barnets religiøse identitet nettopp er barnets egen, og ikke
nødvendigvis sammenfallene med
foreldrenes religiøse identitet.
Dette betyr at i alle avgjørelser
knyttet til religiøse eller livssynsba-
Er du pinsevenn, jehovas vitne, mormoner, muslim eller noe annet kan du
altså ikke uten videre konkludere
med at barnet ditt også deler ditt livssyn. Men samtidig har du som mor og
far også en rett og plikt til å veilede
barna dine i religiøse spørsmål. Dette
innebærer at den norske staten er forpliktet til å respektere denne foreldreretten og foreldreplikten så lenge
foreldrene ikke går utover veilederrollen.
Dersom det skjer, gjennom for
eksempel omsorgssvikt, utilbørlige
trusler eller tvang, kan staten gripe
inn gjennom barnevernet. Det skal
imidlertid mye til før staten griper
inn, og barns rett til tros- og livssynsfrihet er derfor vanskelig å håndheve i
praksis fra myndighetenes side, forteller Julia Köhler -Olsen.
Foreldre skal spørre barnet
– Staten kan ikke håndheve denne rettigheten barna har på noen annen måte
enn å informere foreldre om den. Barnet er og skal ses som en medbestemmende aktør i familien knyttet til religiøse spørsmål som gjelder ham eller
henne. Foreldre skal spørre om barnet
har en oppfatning og hva den er. Det er
fremdeles foreldrene som har retten til
å bestemme frem til barnet er 15 år,
men barnekonvensjonen krever at
dette skjer uten tvang. En bevisstgjøring
Juristkontakt 5 • 2012
43
Doktorgrader
i forhold til dette er nødvendig, understreker Köhler-Olsen.
– Vi har en tendens til å forutsette
at barnet har samme tro som foreldre.
Det innebærer at barnet ikke blir hørt
hverken i rettssystemet eller i familien. Foreldrene blir slik en forlengelse
av trossamfunnets ønske om å
beholde sine medlemmer og sikre
etterveksten av nye medlemmer.
Religiøst dedikerte foreldre
– Er det mulig å nå dit at religiøst
dedikerte foreldre som ser sin religion
som den eneste rette kun tar en veilederrolle overfor barna sine?
– Jeg mener det i mange tilfeller vil
være usannsynlig. Foreldre som «veileder» forbinder jeg med personer som
viser frem mulighetene som finnes på
«markedet» av livssyn eller tro, selv om
dette gjerne kan ta utgangspunkt i foreldrenes egne oppfatninger. Tanken
om at små barn skal ses som selvstendige religiøse individer er imidlertid
for mange utenkelig. Å forlate en religion er også for mange utenkelig.
Når barn tvinges
– Retten til privatliv står sterkt. Barn
som blir presset eller tvunget må i
praksis selv melde fra til barnevernet
eller til en tredjeperson som melder i
fra, eller eventuelt vente til konflikten
blir så høy at noen andre varsler barnevernet. Hvis barnet ikke forteller
om at det blir presset eller tvunget
har ikke det offentlige noen muligheter til å gripe inn.
Et typisk eksempel er barn som
blir meldt inn i en religiøs skole av
sine foreldre mot sin vilje.
For å teste at foreldre ikke har tvunget barnet foreslår hun at man innfører
et regelverk som krever at skolen har en
samtale med barnet for å finne ut om
barnet er enige med sine foreldre om å
gå på den religiøse skolen eller ikke.
Slike samtaler kan man ha helt ned til 6
års alder, mener Köhler-Olsen.
44
Juristkontakt 5 • 2012
– Dette oppfyller barnets rett til
medbestemmelse. Det er ikke gitt at
barnet har egne meninger, men det er
likevel en forpliktelse i barnerettskonvensjonen at barnet blir hørt.
Religiøst myndig
Den religiøse myndighetsalderen i
Norge er satt til 15 år, men varierer
de europeiske landene i mellom. FNs
barnekomite krever imidlertid at statene aktivt vurderer om myndighetsalderen er godt begrunnet.
– Mener du myndighetsalderen
bør senkes?
– Ikke nødvendigvis når det gjelder den religiøse myndighetsalderen
som regulerer inn- og utmeldelse av
tros- og livssynssamfunn. Jeg mener
imidlertid at barn tidligere enn 15 år
bør kunne få rettslig adgang til å ta
valg som er knyttet til tro og livssyn
uten foreldrenes samtykke. Jeg tenker
her for eksempel på søknad om fritak
fra religiøse aktiviteter i skolen, både i
offentlige og private skoler.
– Er det mulig å tenke seg aldersgrenser som er lavere enn 15 år når
det gjelder å kunne velge om eller på
hvilken måte man vil gi uttrykk for
sin tro eller sitt livssyn?
– En forandring eller etablering av
barnets personlige, religiøse identitet
skjer gjerne gradvis og gjennom valg
som knytter seg til religionsuttrykk.
Her mener jeg at barn tidligere enn 15
år bør kunne få ta selvbestemte valg.
Kanskje aldersgrensen i slike tilfeller
kunne settes til 12 år? Barnekomiteen
drar også i retning av økt autonomi for
barn. Samtidig er aldersgrensen satt
for å beskytte barn mot å ta avgjørelser
de ikke kan forutse konsekvensene av,
oppsummerer Köhler- Olsen.
Julia Köhler-Olsen disputerte for graden ph.d. ved Det juridiske fakultet,
UiO, over avhandlingen «Barnets rett
til selvbestemmelse i forhold til religiøse
normer» 14. mai 2012.
18 000
Vil du at
kvalifiserte søkere
skal lese stillingsannonsen din?
Bruk Juristkontakt!
JURIS
w
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
nr
w
4
w
–
.
j
u
r
s
t
k
o
n
t
2012
46.
Keith
i
Får fe
Findley
og Wis
ÅrGa
consin
a
T
k
t
.
K o n
ta K
t
nG
Innoce
ildøm
nce P
roje
ct
n
o
www.sandnes-media.no
JURIST
KONGRESS
NORGES
JURISTFORBUND
KVINNER PÅ KONGRESSEN
Camilla Kring
Ragnhild Noer
Doktorgrad i
arbeids- og livsnavigasjon. Eier av
Supernavigators
ApS
Høyesterettsdommer
Sigrid Stokstad
Siv Karin
Kjøllmoen
Ellen Kathrine
Thrap-Meyer
Cecilie
Wetlesen Borge
Rådgiver i
Fagforbundets
forhandlingsavd.
Compliance
Officer, Telenor
Compliance officer &
Corporate secretary,
Norske Skog
Stipendiat Det juridiske fakultet, UiO
Ingelin
Killengreen
Departementsråd i
Fornyings,
administrasjons og
kirkedepartementet
Kathrine Aspaas
Forfatter, jourmalist
og debattleder
Wenche
Muhleisen
Professor ved
Universitetet i
Stavanger
Nina Bergsted
Advokatfullmektig
MNA, Norges
Juristforbund
Påmelding: www.juristkongress.no
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Hva har sjefen rett til å vite?
Hva må en som arbeidstaker være oppmerksom på i eget arbeidsforhold? Må en for eksempel melde fra hvis en blir leder i borettslaget
eller velfor­eningen, og er det tilstrekkelig å melde inn sykdom på sms?
Har arbeids­giver rett til å vite om du er medlem i en arbeidstaker­
organisasjon? Og er en evt. meldeplikt mer omfattende for oss som
er akademikere?
Ragnhild Bø
Raugland,
advokat
Av saker inn til Advokatkontoret i Juristforbundet ser vi at det stadig dukker opp
problemstillinger hvor noen burde ha
reagert tidligere. Ved manglende reaksjon fra arbeidsgiver velger arbeidstakeren «minste motstands vei», og lar saken
bli liggende. Arbeidsrettslig sett kan man
ha et ansvar for å melde fra om saker
som berører eget arbeidsforhold, en
såkalt aktivitetsplikt, uten at dette nødvendigvis i alle sammenhenger fremgår
tydelig av en rettslig hjemmel. Et ansvar
for å melde hjemles bla i lojalitetsplikten
som følge av arbeidskontrakten. Vi har
valgt ut noen konkrete aktuelle tema, og
vi holder i denne sammenheng varsling
om kritikkverdige eller ulovlige forhold
etter arbeidsmiljøloven utenfor, jf aml
§§ 2-4 og 2-5.
Sykefravær
Ved sykefravær er det viktig at det
meldes fra, og at dette skjer umiddelbart, jf bla folketrygdlovens §§ 8-8,
8-18 og 8-23. Loven er imidlertid
sparsom med å angi hvordan det skal
meldes. Dette varierer. For noen er det
greit at det sendes en tekstmelding,
mens det for andre kreves tydeligere
dokumentasjon eller kommunikasjon,
for eksempel i form av en telefonhenvendelse, mail eller utfylling av skjema.
Virksomheten må på sin side være klar
ovenfor arbeidstakeren om hvordan de
ønsker dette praktisert, samtidig som
arbeidstakerne plikter å kjenne til etablert praksis. Som en oppfølgning av
meldeplikten vil det være naturlig at
det samtidig meldes om hvor lang tid
en antar at det tar før en er tilbake på
jobb. Dette er særlig viktig dersom
46
Juristkontakt 5 • 2012
møter må avlyses eller at det må innkalles vikar eller vara.
Permisjoner
Ved foreldrepermisjoner ved svangerskap, fødsel og adopsjon hjemler
arbeidsmiljølovens § 12-7 en meldeplikt. Ved fravær mellom to og tolv
uker, er det en ukes varslingsplikt. Tilsvarende er det ved permisjoner mellom tolv uker og ett år, tolv ukers varslingsplikt. Det bør også varsles ved permisjoner inntil to uker selv om dette
rettslig sett ikke er regulert. Heller ikke
her angir loven hvordan det skal varsles.
Vårt råd er at dette gjøres skriftlig. En
bør samtidig sjekke at mail eller brev er
mottatt av arbeidsgiver. Tilsvarende er
det meldeplikt også ved øvrige rettmessige permisjoner, som for eksempel verneplikt eller studiepermisjoner.
Ferie
Ved planlegging av ferietid anbefaler
vi partene å avtale tidspunkt for
ferien i god tid. Oppnås ikke enighet,
er utgangspunktet at arbeidsgiver kan
fastsette tidspunktet for uttak av
ferie, jf ferielovens §§ 6 og 7. Se eget
utdrag av loven nedenfor.
Bierverv, fagforenings­
tilknytning, tap av eiendeler
For ekstraverv/bierverv, styreverv eller
andre oppdrag utenom ordinær arbeidsavtale, vil ansvaret for å melde fra
avhenge av om vervet eller oppdraget er
forenelig med arbeidsgivers legitime
interesser. Er man i tvil om det er i konflikt med arbeidsgivers interesser, vil vi
anbefale å drøfte forholdet med arbeids-
giver for å avklare evt utfordringer. Typetilfelle som går igjen er undervisningsoppdrag, styreverv og ulønnet innsats for
frivillige organisasjoner. Arbeidsgiver kan
imidlertid ikke pålegge en generell meldeplikt for alle typer verv. Mindre
omfattende verv og oppdrag er normalt
unntatt meldeplikten, som for eksempel
barnehage og borettslag. Det er heller
ikke meldeplikt til arbeidsgiver for medlemskap i fagforeninger og partipolitisk
tilknytning.
Hvor langt aktivitetsplikten ellers
strekker seg, må vurderes konkret.
Dette gjelder for eksempel ved tap av
mobil, pc, nøkler, adgangskort eller
annet elektronisk utstyr som tilhører
arbeidsgiver. Praksis her er at det bør
meldes fra så raskt som mulig, og da
helst skriftlig. Det samme gjelder ved
for mye utbetalt lønn.
Et annet innspill som dukker opp,
er om akademikere, og da særlig vi
som er jurister og advokater, bør ha et
særskilt ansvar for å melde fra. Dette
blir et innspill i en konkret vurdering,
uten at det kan hevdes noe generelt.
Arbeidsavtale
Ved inngåelse eller endring av
arbeidsavtale, er det viktig å være
oppmerksom på og evt melde fra om
urimelige eller ulovlige forhold, som
for eksempel ulovlig lang prøvetid,
urimelige lønns- og arbeidsvilkår,
uryddig arbeidstid, uforholdsmessig
lang bindingstid eller konkurranseklausuler, eller bindingstid. Dette bør
en melde fra om før en signerer, evt
forhandle frem mer passende løsninger. Vi minner i denne sammenheng
om at du som medlem i Norges
Juristforbund har et tilbud om å få
arbeidsavtalen din gjennomgått og
vurdert før du signerer.
Avslutningsvis vil vi nevne at du
som medlem uansett har mulighet til
å ta kontakt med Advokatkontoret og
få drøftet forhold knyttet til eget
arbeidsforhold.
Feriefastsetting, endring og erstatning
(1) (Hvem som bestemmer tiden for ferie)
• Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister
med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter
arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7-9.
• A
rbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er
avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.
(2) (Underretning)
• Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder
før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.
• Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.
(3) (Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv)
• Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver
hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer,
og det ikke kan skaffes stedfortreder.
• Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett
til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet.
• Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av
ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.
• Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke i tilfeller hvor tiden for ferien endres etter §§ 8 og 9.
(4) (Fravikelighet)
• Reglene i denne paragraf kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.
§7. Tiden for ferie
(1) (Hovedferien)
• Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni
– 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.
Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke
kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden,
kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.
(2) (Restferien)
• Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.
(3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager)
• Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring
av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over
dette kan ikke avtales.
• Ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til
det påfølgende ferieår. Dersom manglende ferieavvikling skyldes forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og
2 gjelder likevel bestemmelsen i § 11 nr. 2 annet ledd. Hvis manglende ferieavvikling skyldes
arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.
(4) (Fravikelighet)
• Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen
avtale.
Juristkontakt 5 • 2012
47
Fagartikkel
Kopiering av opphavsrettslig beskyttet
materiale til privat bruk
Kopiering av opphavsrettslig
beskyttet materiale er i
utgangspunktet underlagt
opphavsmannens enerett til
eksemplarfremstilling etter
åndsverkloven § 2.
Av advokat Øyvind Eidissen
Ransedokken, Føyen advokatfirma
Å ta kopi, f.eks. av en
datafil eller et tidsskrift,
vil derfor i de fleste tilfeller være ulovlig uten
etter avtale eller samtykke fra rettighetshaveren. Dersom kopieringen utelukkende skjer for privat bruk, tillater
imidlertid åndsverkloven slik kopiering innenfor visse rammer.
fleste former for økonomisk motiverte handlinger vil være omfattet av
dette begrepet, uten at det stilles noe
krav om en målsetning om økonomisk overskudd. Av forarbeidene
fremgår det likevel at dette ikke er til
hinder for kopiering til personlig
yrkesmessig bruk, for eksempel kopiering av en fagartikkel til personlig
bruk på arbeidsplassen.
At kun «enkelte eksemplarer» kan
fremstilles, indikerer at det er tillatt å
kopiere flere enn ett, men likevel ikke
så mange eksemplarer. Hvor grensen
går, må avgjøres ut ifra omstendighetene i det enkelte tilfellet, herunder
hva slags verk det dreier seg om og formålet med kopieringen. Begrensningen er begrunnet med at kopieringen
lett mister preget av å være til privat
bruk så snart det dreier seg om kopiering av et større antall eksemplarer.
Enkelte kopier til privat bruk
Unntak og begrensninger i
privatkopieringsretten
Åndsverkloven § 12 åpner for at
enkelte eksemplarer av et offentliggjort verk kan fremstilles til privat
bruk, så lenge det ikke skjer i ervervsøyemed. Et verk anses offentliggjort
når det med samtykke fra opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten.
Begrensningen til «privat bruk»
innebærer en rett til personlig bruk,
samt bruk innenfor familie- og vennekretsen. Høyesterett har for øvrig
uttalt at bruk for arbeidskolleger må
være tillatt etter denne bestemmelsen
dersom disse også er personlige venner, og kanskje også i noe større
utstrekning.
Det kan fremstå noe uklart hvilken ytterligere begrensning det utgjør
at kopieringen til privat bruk heller
ikke må skje «i ervervsøyemed».
Lovens forarbeider indikerer at de
Bestemmelsens annet ledd angir
enkelte spesifikke unntak fra privatkopieringsretten, blant annet unntak for
kopiering av datamaskinprogrammer
og databaser i maskinlesbar form. Dette
innebærer at enhver slik kopiering krever samtykke fra rettighetshaveren,
med mindre kopieringen er hjemlet i
andre unntaksbestemmelser i loven.
For dataprogrammer er § 39h den
mest praktiske, som angir at den som
har rett til å bruke et dataprogram,
uansett har rett til å kopiere, bearbeide og ta sikkerhetskopi av programmet i den utstrekning det er
nødvendig for å bruke eller utnytte
programmet i samsvar med dets formål, herunder for å utføre feilretting.
Etter § 12 tredje ledd er det ikke
tillatt å la kopieringen utføre ved
fremmed hjelp når det gjelder
musikkverk, filmverk og visse typer
48
Juristkontakt 5 • 2012
kunstverk. Etter forarbeidene omfatter uttrykket «fremmed hjelp» situasjoner der den som tar initiativet til
kopieringen lar seg bistå av noen
utenfor familie- og vennekretsen.
Begrunnelsen for denne begrensningen er at kopiering ved bruk av fremmed hjelp lett vil medføre at kopieringen ikke lenger vil ha karakter av å
være til privat bruk.
Endelig fastsetter bestemmelsens
fjerde ledd en begrensning som innebærer at det ikke er tillat å fremstille
eksemplarer etter privatkopieringsregelen på grunnlag av en ulovlig gjengivelse av verket. Dette innebærer at lovlig kopiering til privat bruk forutsetter
et lovlig kopieringsgrunnlag. Det er
særlig utviklingen av digital teknologi
og fremveksten av ulike fildelingstjenester på internett, som har muliggjort
massiv kopiering og distribusjon av
ulovlige kopier i strid med rettighetshavernes interesser, som har aktualisert
behovet for denne presiseringen.
Det er denne bestemmelsen som
medfører at nedlastning av musikk
som ikke er klarert av rettighetshaver,
innebærer et lovbrudd selv for det tilfellet at nedlastningen kun skjer for
privat bruk. Streaming av musikk til
privat bruk, på den annen side, som
kun innebærer en midlertidig eksemplarfremstilling, vil etter alminnelig
oppfatning være lovlig selv i tilfeller
hvor tilgjengeliggjøringen av selve
streamingkilden utgjør et opphavsrettsbrudd, i medhold av spesialbestemmelsen i § 11a om midlertidige
eksemplarer.
Som kompensasjon for den private bruk av opphavsrettslig beskyttet
materiale som privatkopieringsregelen hjemler, følger det av loven at
opphavsmennene skal gis en rimelig
kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Juss-Buss kommenterer
Sosialtjenesten
– med rett til å gjøre feil
R
ettssikkerhet er et flott ord. Vi
er opptatt av at de avgjørelsene som fattes av offentlige
myndigheter er riktige. Graden av
rettssikkerhet vil imidlertid alltid
bestemmes ut ifra hvilke andre hensyn som gjør seg gjeldende. På sosialrettens område har hensynet til det
kommunale selvstyret ført til at de
svakest stilte må klare seg med mindre rettssikkerhet enn andre.
Klageretten er en av de sentrale
rettssikkerhetsgarantiene. Den som
berøres av et offentlig vedtak skal
kunne få saken overprøvd av et overordnet administrativt organ. Det gjøres mye godt arbeid i forvaltningen,
men Juss-Buss ser også tilfeller der
førsteinstansen har foretatt en slett
behandling av saken. Dette gjelder
ikke minst for de av våre klienter som
har behov for hjelp fra sosialtjenesten.
Ved utarbeidelsen av forvaltningsloven konkluderte lovgiver med at
borgernes rettssikkerhet er så viktig at
klageinstansen skal prøve alle sider av
saken. Man skal imidlertid ta hensyn
til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønn. Denne
bestemmelsen er generell, og gjelder
uansett hvor viktig avgjørelsen er for
parten, med mindre annet er bestemt
i spesiell lovgivning.
Spesialbestemmelsen i lov om
sosiale tjenester i NAV starter også på
vakkert vis, med det som dessverre er
en blank løgn: Også her skal klageinstansen overprøve alle sider av saken.
Løgnen skyldes påfølgende punktum,
som slår fast at fylkesmannen kun kan
overprøve sosialtjenestens frie skjønn
dersom dette er «åpenbart urimelig».
Det skal mye til for å stemple en vurdering som åpenbart urimelig. Man
har altså sterkt begrenset borgernes
mulighet til å få saken prøvd på nytt.
En fravikelse av grunnleggende
rettssikkerhetsgarantier bør ha en
særskilt begrunnelse. Hjelp etter lov
om sosiale tjenester i NAV skal gjennomgående sikre helt basale behov
for de som ikke kan få hjelp andre
steder. Dette gjelder for eksempel
spørsmål om hvorvidt sosialhjelpsmottakere skal få dekket ekstraordinære og livsviktige kostnader og vedtak om tildeling av kommunal bolig.
Et uriktig vedtak kan ha enorme konsekvenser for den det gjelder. Man
skulle da tro at rettssikkerheten her
ville stå i høysetet.
De som rammes er også i stor grad
de mest vanskeligstilte i samfunnet.
Mange av disse har allerede problemer med å hevde sine rettigheter, og
har et større behov for mekanismer
som sikrer riktige og rettferdige
avgjørelser enn gjennomsnittet. Når
lovgiver tross dette har valgt å
avskjære brukerne fra en viktig rettssikkerhetsgaranti, er dette begrunnet i
hensynet til det kommunale selvstyret.
I realiteten er dette intet mer enn
tillatelse for kommunene til å
begrense ressursene som brukes på
mottakerne av sosiale tjenester. Kommunene skal kunne bestemme hva
den enkelte kan klare seg med for å
overleve, uten at noen overordnet
instans skal blande seg inn. Kritikk
mot ytelsenes størrelse og fare for
svake beslutningsprosesser blir altså
møtt med argumenter om at man
trenger mer arbeidsro og mindre kontroll med at beslutningene som foretas er gode.
Man ser altså lite til den balanserte
avveiningen som bør foretas når borgernes rettssikkerhet skal bestemmes.
For de sosiale tjenestene har hensynet
til det kommunale selvstyret trumfet
alle andre hensyn. Det er gitt bestemmelser som skal bidra til å dekke
behovet til de svakest stilte, men borgerne har lite de skulle ha sagt dersom kommunene ikke er lojale overfor lovgiver. Det er vanskelig å se at
hensynet til det kommunale selvstyret bør stå sterkere på dette området
enn for eksempel vedtak etter planog bygningsloven og utdanningslovgivningen.
Det er klart at kommunene må ha
et handlingsrom for prioriteringer.
Det er imidlertid uholdbart at dette
skal sikres ved å begrense rettssikkerhetsgarantiene til de svakeste i samfunnet.
Christian Hagen Tønsberg, Juss-Buss
Juristkontakt 5 • 2012
49
Svart på hvitt – de historiske dokumentene
I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene
og dokumentene som skapte juridisk historie
Riksarkiv-referan
frag
se: NRA norrøne
menter 1 C II A
Frostatingsloven
Dette er fragmenter av Frostatingsloven. Disse bruddstykkene fra annen
halvdel av 1200-tallet utgjør en side
av Frostatingsloven. Denne er senere
blitt skåret opp, og bitene har så vært
brukt som heftemateriale på regnskaper fra Tromsø len i 1612.
Loven var skrevet på pergament, på
skinn av kalv eller sau. Pergament var et
verdifullt materiale som egnet seg til
gjenbruk etter at loven ikke lenger var
gjeldende. Teksten er påført med med
50
Juristkontakt 5 • 2012
jerngallusblekk, et kjemisk konsentrat
laget av jernsulfat og avkok av galleepler.
Disse to fragmentene utgjør hele
første side av Mannhelgebolken. Den
delen av loven dreier seg bl.a. om forskjellen mellom drap og mord, og om
straffen for slike lovbrudd.
Frostatingsloven var en av de
gamle landskapslovene. Den ble tatt
inn i Magnus Lagabøtes landslov
rundt 1275, og disse bitene stammer
antakelig fra landsloven. Frostatinget
dekket Trøndelagsområdet og flere
tilgrensende landskap.
Etter at Kristian 4.s norske lov ble
utgitt i 1604, mistet de gamle håndskrevne lovene etter hvert sin aktualitet. Noen eksemplarer ble da skåret
opp og brukt som heftemateriale og
er derfor blitt bevart. Teksten er norrøn, og den store forbokstaven er thlyden som kalles thorn
Kilde: Riksarkivet & Statsarkivene
LØRDAG 22. SEPTEMBER
OVER HELE LANDET
BLI MED PÅ
JURISTDAGEN!
DISSE BYENE ER PÅMELDT
SORTLAND
HARSTAD
MO I RANA
VERDAL
STJØRDAL
TRONDHEIM
MOLDE
ÅLESUND
KRISTIANSUND
SOGNDAL
LEIKANGER
BERGEN
HAUGESUND
STAVANGER
SANDNES
KRISTIANSAND
SKIEN
SANDEFJORD
TJØME
MOSS
SKI
DRØBAK
KONGSBERG
DRAMMEN
OSLO (2 STANDS)
LILLESTRØM
HAMAR
www.juristforbundet.no
Juristdagen blir stadig viktigere som
Juristforbundets verktøy for å vise hva
jurister kan og gjør.
LØRDAG 22. SEPTEMBER står
jurister av alle slag på stands i omkring
30 norske byer. Gi folk juridisk hjelp - bruk
din fagkompetanse - og bygg nettverk med
andre jurister. Der du bor!
Bli med og bygg juristenes omdømme!
Kontakt oss på e-post: [email protected].
FAKTA
• Juristdagen arrangeres
for 7. gang
• 12 000 henvendelser
har blitt besvart
• Mest spørsmål om
arv, ekteskap og fast
eiendom
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Gjenopptakelseskommisjonen
En garantist for rettssikkerheten?
Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter
Noe forsinket fremlegges i
disse dager en rapport om
rettssikkerhet. På oppdrag
fra Justisdepartementet har
en arbeidsgruppe ledet av
jusprofessor Ulf Stridbeck
foretatt en etterkontroll av
hvordan Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffe­
saker fungerer.
Dette nye organet ble etablert ved en
endring av straffeprosessloven i 2001
og startet sitt virke i januar 2004. Formålet med endringen var å «vekke tillit til behandlingen av gjenåpningsbegjæringer.» Feil skjer, og det var ikke
tillitvekkende at dommeres mulige
feil ble vurdert av deres kolleger. Det
kunne hevdes at alle dommere i alle
domstoler var inhabile, derfor ble det
besluttet å flytte saker om uriktige
straffedommer ut av domstolene, til
et forvaltningsorgan, en frittstående
kommisjon med tverrfaglig ekspertise. Lederen skal være jurist. Er så
den nye kommisjonen blitt et uavhengig korrektiv? Har kommisjonen
opptrådt med integritet og selvstendighet? Er det, f.eks. i tråd den tilsiktede armlengdes avstand til domstolene når kommisjonen i dag ledes av
en erfaren tingrettsdommer?
52
Juristkontakt 5 • 2012
Det kan virke for tidlig å skrive
om en rapport som ennå ikke er
offentlig, men i dette tilfellet har
arbeidsgruppens leder, professor
Stridbeck selv, nokså overraskende,
lagt frem sitt syn allerede 15. mars, i
en omfattende artikkel i kanadiske
Law Review Quarterly (s. 267-282).
Allerede ved tittelen, «Opening
Potentially Wrongful Convictions –
Look to Norway» signaliserer Stridbeck
at kommisjonen er blitt forbilledlig, en
modell som gjerne kan tas i bruk andre
land. Det virkelig overraskende eller
irregulære er likevel at Stridberg har
skrevet artikkelen sammen med en
professor i psykologi som var medlem
av Gjenopptakelseskommisjonen i fem
år, Svein Magnussen.
At arbeidsgruppens leder har gått
inn i et slikt samarbeid med et medlem av den kommisjonen han skulle
bedømme må skape tvil hos justisminister Grete Faremo om Stridbeck
har den nødvendige uhildethet og
”
At arbeidsgruppens
leder har gått inn
i et slikt samarbeid
med et medlem av den
kommisjonen han skulle
bedømme må skape tvil
hos justisminister
Grete Faremo
distanse til den institusjonen han
skulle vurdere. Har han vært den
rette til å vurdere hvorvidt vi med
den nye kommisjonen har fått en tillitvekkende, fri og kritisk, ordning for
retting av gale straffedommer? Mange
vil betvile det.
Ellers skulle man tro at det ikke
finnes noen bedre kilde til innsikt i
om nyordningen fungerer enn å teste
konkret hvordan den har fungert.
Burde ikke gruppen ha tatt for seg
noen aspekter av utvalgte enkeltsaker,
aller helst de mest omstridte? Dette
er det også lagt opp til i gruppens
mandat: «En slik etterkontroll … kan
også omfatte empiriske undersøkelser
for å finne frem til faktiske virkninger
av kommisjonsordningen.»
Men Stridbeck varslet tidlig i
arbeidet at utredningen ikke ville gå
inn i enkeltsaker. Kan etterkontrollen
da si stort om «de berørtes» erfaringer,
slik Justisdepartementet ba om?
En slik konkret vurdering av arbei-
Meninger | Fag | Debatt
det med omstridte saker ville selvsagt
ha tatt mer tid. Men den kunne også
ha blitt ubehagelig avslørende. Vi har
sett en gang tidligere hvor oppsiktsvekkende svakheter og feil som ble
avdekket ved et grundig nærstudium
av en sak. Da det doble justismordet
mot Fritz Moen ikke lenger sto til å
nekte, ble justisvesenets behandling
av saken grundig gjennomlyst av en
egen kommisjon. Undersøkelsen
avdekket utrolige tabber og svikt fra
påtalemyndighet og domstoler, helt
absurde feil ble begått for å unngå at
en gal dom ble rettet.
Påtalemyndigheten opptrer i slike
saker ikke objektivt, slik den plikter,
men gjør hva den kan for å legge
hindringer i veien for retting og frifinnelse og domstolene er ikke kritiske
nok. Dette er en konstatering i Stridbeck/Magnussens artikkel (s. 268)
som vil vekke sterk gjenkjennelse hos
mange.
Moens sak hadde startet med at
han ble mistenkt, men ikke tiltalt, for
et seksualdrap på en ung pike i Trondheim. Han ble sjekket ut av saken,
med god grunn. Det viste seg nemlig
at Moen var utelukket, han hadde
alibi.
Men så skjedde det et nytt, liknende drap; en ung pike på vei hjem
alene nattetid var drept, kvalt av snoren fra anorakken sin. Denne gangen
hadde ikke Moen alibi, og han ble
dømt for begge drapene på grunn av
likhet i drapsmetode. Etter endt
soning ble Moen, på grunn av privatetterforsker Tore Sandbergs utrettelige arbeid, frikjent for det første drapet. Moen hadde jo alibi. Påtalemyndigheten kjempet imot, helt til
Høyesterett. Det andre drapet ble
Moen ikke frikjent for, til tross for at
den opprinnelige dommen bygget på
at samme drapsmann hadde utført
begge drapene. Etter Moens død, tilsto en mann på sitt dødsleie begge
drapene. Først da ble Moen frikjent
også for det andre drapet. Riksadvokaten hevdet at han hadde gjort sitt
beste for å oppklare saken. Det han
ikke sa, var at hans innsats for Moen
først startet etter at drapsmannen
hadde tilstått.
Fritz Moen fikk justisminister
Knut Storbergets dype unnskyldning
og nasjonen fikk et høytidelig løfte
om helhjertet innsats for at noe liknende ikke skulle gjenta seg.
Det løftet var fort glemt. Intet
skjedde da Storberget fikk henstilling
om å rette opp i over 50 års overgrep
mot Fredrik Fasting Torgersen, mannen som siden 1958 har kjempet for å
bli renvasket for et drap han ikke kan
ha begått.
Knapt noen sak kunne bedre enn
denne kontroversielle saken være
egnet som syretest for hvor godt eller
dårlig den nye institusjonen fungerer,
men denne muligheten har utredningsgruppen ikke brukt. Man kan
slutte av artikkelen at avgjørende
svakheter ved avslaget i Torgersens
sak, til tross for at de er omtalt og
påtalt igjen og igjen, ikke har fanget
interesse hos Stridbeck. Hans kanadiske artikkel nevner i oppsummeringen kommisjonens to mest omstridte
saker, Torgersen-saken og Treholtsaken, og det opplyses at kommisjonen, etter å ha vedtatt to avslag i
begge sakene er blitt sterkt kritisert
for å være for lojal mot domstolene.
Kritikken avfeies imidlertid som
«urimelig,» begrunnet med at kommisjonen har gjort det rette i andre saker.
CHORUS MIXTUS 30 ÅR!
Chorus Mixtus er blandetkoret ved
det Juridiske Fakultet i Oslo. Koret
består av ca. 30 jusstudenter, og repertoaret
er allsidig. Chorus Mixtus fyller i disse dager 30 år,
noe som bl.a. markeres med en stor Jubileumskonsert
i Kulturkirken Jacob den 9. november 2012 kl. 19.30.
Velkommen!!
Har du sunget i Chorus Mixtus tidligere?
I forbindelse med det forestående jubileum, forsøker
jubileumskomitéen å få kontakt med så mange
«gamle» korister som mulig. Du inviteres herved til
jubileumskonsert fredag 9. november, og til galla­
middag lørdag 10.november. For mer informasjon
og påmelding, ta kontakt med jubileumskomiteen på
[email protected]. Meld deg også inn i vår
facebookgruppe, der det vil komme mer informasjon
forløpende: «Chorus Mixtus – for aktive Choirister
og Pensjonister».
Koret tar gjerne sangoppdrag ved ulike tilstelninger
i Oslo i både privat og offentlig regi, både ved høy­
tidlige og mindre høytidlige arrangementer. Vi har
et variert repertoar med noe for enhver anledning.
Eventuelle henvendelser kan rettes til
[email protected]
Juristkontakt 5 • 2012
53
Meninger | Fag | Debatt
Den har jo «reopened grave murder
cases and other high-profile cases.»
Logikken kommenterer seg selv.
Det eksisterer en presumsjon for
at dommer er riktige, allerede rent
rettslig. Det skal gode grunner til å
gjenåpne en rettskraftig dom. Hovedregelen er at det «må skaffes frem et
nytt bevis som synes egnet til å føre
til frifinnelse» (strpl. § 391 nr. 3).
Men det fins en annen, kanskje viktigere og sterkere sosial presumsjon, en
sterk overbevisning om at rettsvesenet leverer riktige resultater, og at systemet i hvert fall har evne til å korrigere sine feil, altså at uriktige dom-
mer blir rettet. Denne formodningen
synes ikke begrenset til dommernes
og statsadvokatenes rekker, det er heller tale om en allmenn bedriftskultur
i juristmiljøet, slik jeg beskrev i en
artikkel i Juristkontakt i 2010, «Den
tynnslitte tilliten».
Erstatningsbolig
Skyldners rett til erstatningsbolig
Av tingrettsdommer Bernhard Halvorsen
Til tross for det store antallet
tvangssalgsbegjæringer som
behandles av domstolene, mottas det påfallende få begjæringer om erstatningsbolig.
Dersom tvangssalg vil medføre at
skyldneren taper retten til nødvendig
bolig, for seg eller sin familie, kan
tingretten avsi kjennelse for at tvangsdekningen bare kan gjennomføres
dersom skyldneren skaffes annen tilfredsstillende bolig (erstatningsbolig),
jf dekningsloven § 2-10, jf tvfbl. §
11-9 annet ledd.
Det er flere materielle forutsetninger for at kravet skal tas til følge –
hvilket jeg ikke går inn på her.
Det er et vilkår at erstatningsbolig
begjæres av saksøkte eller dennes
berørte familie. Fordi slike begjæringer er ytterst få, blir spørsmålet om
erstatningsbolig sjeldent drøftet og
avgjort av retten.
Skyldneren og dennes familie blir
rutinemessig orientert om adgangen til
å kreve erstatningsbolig. Det skjer ved
et standardisert brev som domstolen
forelegger for skyldner samt ektefelle
og myndige personer i skyldners husstand, jf tvfbl. § 11-7 og § 11-8, samti-
54
Juristkontakt 5 • 2012
”
Domstolene bør
vurdere å orientere
på et mer folkelig
språk
dig som tvangssalgsbegjæringen forkynnes. Den preklusive fristen for å
fremsette kravet er en måned.
Til tross for det store antallet
tvangssalgsbegjæringer som behandles
av domstolene, mottas det påfallende
få begjæringer om erstatningsbolig.
De som kan ha rett til erstatningsbo-
lig får da ikke rettslig vurdert om de
har krav på det.
Hvorfor begjærer skyldnerne nesten
aldri erstatningsbolig tilkjent?
Teoretisk kan årsaken til manglende
begjæring være at skyldneren, som
stort sett ikke bistås av advokat, forstår at de materielle vilkårene for et
slikt krav ikke er tilstede og derfor
unnlater å fremme et slikt krav.
Men årsaken til de uventet få kravene om erstatningsbolig er, mest
sannsynlig, at skyldneren
- fortsatt håper på å unngå tvangssalget og derfor fremmer kravet for
sent,
Meninger | Fag | Debatt
- ikke forstår sin rettighet fordi
den ikke blir forklart for ham på folkelig vis eller
- er så mentalt «nedkjørt» av
bekymringer at han ikke har overskudd til å begjære erstatningsbolig.
I alle tilfelle blir det reelle vernet
om skyldnerens rett til bolig alvorlig
truet og beskyttelsesregelen i dekningsloven § 2-10 lite effektiv.
Hvordan effektivisere vernet om skyldnerens rett til erstatningsbolig?
For det første bør domstolene vurdere å orientere skyldneren om
muligheten for erstatningsbolig på et
mer folkelig språk enn dagens.
Samtidig bør det vurderes å gi
domstolen hjemmel til å vurdere
spørsmålet om erstatningsbolig av
eget tiltak, dvs uavhengig av skyldnerens begjæring. Fordi retten til bolig
er så grunnleggende, gir tvfbl. § 11-8,
tredje ledd retten hjemmel for å
varsle sosialkontoret om begjæringen
– når retten finner grunn til det. Mitt
forslag er at § 11-8, tredje ledd,
endres til å lyde omtrent slik: «Retten
kan varsle sosialkontoret og av eget
tiltak avgjøre om anskaffelse av
erstatningsbolig skal settes som vilkår
for gjennomføring av tvangssalget.»
Idrett og jus
Noen utvalgte prinsipielle rettsspørsmål som i særlig grad kjennetegner
idrettsjusen og dens utvikling – fornyet søkelys på denne rettsdisiplinen
Av Normann Rudi – pensjonert førsteamanuensis i rettsvitenskap (1)
1. Utgangspunkt i Gunnar Nerdrums artikkel om idrett og jus i Juristkontakt nr. 9 i
2002 – utviklingen på dette rettsområdet etter
den tid
Foranledningen til Nerdrums forannevnte
artikkel for knapt 10 år siden, var enkelte
refleksjoner etter hans deltakelse på daværende årets kongress i den internasjonale
advokatorganisasjonen UIA, som ble holdt i
Sydney, Australia. Et av hovedtemaene der
var «idrett og jus».
Nerdrum gir uttrykk for at vi står overfor
et stort behov for forskning, undervisning og
studium av idrettsretten. Noe er også gjort, og
han nevner i første rekke professor Geir Woxholth som med sin doktoravhandling fra 1992,
«Idrettens sponsoravtaler», var den første som
satte et navn på idrettsjusen. Sistnevnte har
senere bearbeidet stoffet under synsvinkelen
foreningsrett, og det nevnes også generelt at vi
har enkelte andre arbeider innenfor rettsområdet.
Men etter Nerdrums oppfatning står det
åpenbart mye igjen, og det er også mye å
følge opp. Han avslutter sin artikkel slik:
«Kan jeg foreslå en lærestol ved et av våre
juridiske fakulteter øremerket til idrettsjussen og dessuten et nytt spesialfag innenfor
denne praktisk og økonomisk viktige delen
av vårt rettsliv?»
Hovedsiktemålet med min artikkel er å
sette et fornyet søkelys på idrettsjusen og
herunder forsøke å redegjøre for hvordan
rettsutviklingen av idrettsjus , særlig i
Norge, har forløpt siden det utgangspunktet som er angitt foran i pkt.1, og om denne
har vært i tråd med de grunnleggende og
velfunderte synspunkter og gode råd som
Nerdrum har gjort seg til talsmann for.
Som emneangivelsen for min artikkel
beskriver, er det kun noen utvalgte prinsipielle rettsspørsmål, som her blir gjenstand for
behandling.Det er grunn til å presisere at
den maksimale spalteplass som Juristkontakt
kan stille til disposisjon for artikkelen, etter
temaets beskaffenhet og egenart, er sterkt
begrenset, hvilket selvsagt vil prege antallet
utvalgte rettsspørsmål som tas opp, og drøftelsens innhold og omfang. Av denne grunn
må jeg derfor flere steder nøye meg med å
skissere den juridiske problemstillingen uten
å foreta noen nærmere drøftelser.
For uinnvidde lesere av idrettsjus, har
jeg underveis i artikkelen forsøkt å flette inn
en del grunnleggende faktiske opplysninger
fra dette livsområdet, som vil lette forståelsen, sammenhengen og helheten i artikkelen.
2. De idrettsjuridiske foreningene i Norden
Hvert av de nordiske landene har dannet sin
egen idrettsjuridiske forening.
Dansk Idrætsjuridisk Forening ble stiftet i
1998 med det formål å fremme interessen for
og kjennskapen til idrettens juridiske forhold,
herunder nærmere å forske i og klarlegge de
juridiske problemstillinger som finnes innenfor dette området, til gavn for hele idrettsverdenen. Foreningen utgir sitt eget årsskrift,
Idrætsjuristen, med et bredt spekter av artikler i idrettsjus. Som eksempler nevner jeg at
det i Idrætsjuristen 2004 er tre norske
bidragsytere med hver sin artikkel. (2)
Svensk Idrottsjuridisk Förening har en
egen Idrottsjuridisk skriftserie, og har siden
1996 utgitt sin årlige artikkelsamling. Denne
er allsidig og omfattende.Som eksempel på
norske bidragsytere nevnes her artikkelsamlingen for 2000. (3)
Den Idrottsjuridiska Föreningen i Finland ble stiftet i 1994, og har publisert sin
«årsbok» siden 1998. (4)
Norsk Idrettsjuridisk Forening ble stiftet
i 2000 og har som formål å gi innsikt i og
skape debatt om idrettsrelaterte juridiske
emner. Foreningen arrangerer temamøter
med foredrag og diskusjoner og fungerer
som et bindeledd for de ulike grupperingene
som arbeider med idrettsjus. Samarbeidet
med tilsvarende organisasjoner i andre land
er en viktig del av foreningens arbeid.
Norsk Idrettsjuridisk Forening er den
eneste i sitt slag i Norge, og dets medlemmer
er «ledende» på feltet idrettsjus. Den er et
viktig knutepunkt for den som ønsker en
fortløpende ajourføring av egen kunnskapsutvikling og praksis, på dette ekspansive
rettsområdet.
Som mangeårig medlem av foreningen,
har jeg med bra faglig utbytte, deltatt på en
rekke av dens varierte temamøter i Oslo,
hvor særlig «dagsaktuelle» og viktige idrettsjuridiske problemstillinger har blitt tatt opp.
Juristkontakt 5 • 2012
55
Meninger | Fag | Debatt
Den norske foreningen har imidlertid dessverre ikke noe eget fagtidsskrift i idrettsjus,
slik som de øvrige tre forannevnte nordiske
foreningene. I denne sammenhengen må
nevnes tradisjonen med det etablerte tiltaket
mellom de nordiske idrettsjuridiske foreningene om avholdelse av en nordisk idrettsjuridisk konferanse, i prinsippet hvert annet år.
Samarbeid mellom idrettsjurister, utveksling
av kompetanse og erfaringer over de nordiske landegrensene, styrker utvilsomt
idrettsjusen som fagdisiplin.
3. Nordisk idrettsjuridisk litteratur
Tilveksten av nordisk idrettsjuridisk litteratur
har nå i flere år vært betydelig, spesielt i Danmark og Sverige, herunder bl.a. gjennom de
utallige bidragene med idrettsjuridiske artikler i de forannevnte årsskriftene i disse landene. Jeg vil spesielt fremheve den store
betydningen av at rettsområdet idrettsjus har
fått innpass som rettsvitenskaplig forskningsbasert rettsområde ved de danske Universitetene – København Universitet og Aarhus Universitet. (5)
Også ved Helsingfors Universitetet er
det i 2001 opprettet et professorat i
idrottsjuridik. Det er meningen at professoren skal undervise i alle de tre fakultetene
– Helsingfors, Åbo og Lappland. (6)
Ingen av de juridiske fakultetene ved
Universitetene i Norge har hittil, utrolig nok,
innlemmet idrettsjusen i sine forskningbaserte studietilbud. Norge har således fortsatt
et stykke å gå før det kan sies å være på
høyde med våre forannevnte nordiske naboland, når det gjelder den samlede utviklingen
av forskningsbasert rettsvitenskaplig idrettsjus.
Det er imidlertid også i Norge tatt klare
steg i riktig retning på dette rettsområdet, og
i tillegg til de forannevnte skriftlige arbeider
norske bidragsytere har publisert på idrettsjuridisk område, vil jeg særlig trekke frem tre
forskjellige bøker som nok vil sette sitt klare
preg på idrettsjusen her til lands, også i fortsettelsen.
Den første jeg her vil nevne er Kenneth
André Leren: Fotballspillerens klubbskifte.
Juridiske og sportslige implikasjoner, Bergen
2002, heretter benevnt Leren. Fremstillingen er i en liten grad bearbeidet særavhandling som ble innlevert til bedømmelse ved
juridisk fakultet UiB. Flere helt sentrale
idrettsjuridiskrelaterte saker som er behandlet av EF-domstolen tas opp på en meget
treffende og innsiktsfull måte, og Bosmansaken , som naturlig nok har fått en helt sentral og dominerende plass i avhandlingen er
imponerende behandlet. I det hele tatt er
emnevalget, fremstillingens opplegg, idrettens struktur og begrepsbruk, forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett, herunder
vektleggingen av idrettsjusens særpreg og
rettskildebruk, gjennomgående på et usedvanlig høyt og til dels banebrytende nivå, på
56
Juristkontakt 5 • 2012
dette spesielle rettsområdet. Når drøftelsene
i tillegg blir ispedd med helt eksepsjonelt
gode, treffende og innsiktsfulle faktiske
kunnskaper fra livsområdet fotball, blir helhetsinntrykket særdeles bra. (7)
Dernest nevner jeg Gunnar-Martin
Kjenner (red.) – Idrett og juss, 3.utg., Oslo
2004. Dette er det eneste verket her til lands
som gir en tilnærmet samlet fremstilling av
faget. Sammensetningen av temaene synes å
være hensiktsmessig utvalgt og proporsjonert. Ny ajourført utg. av sistnevnte bok ventes å foreligge høsten 2012.
Geir Woxholth, Foreningsrett – med
samvirkeloven, 3.rev. utg., Oslo 2008, herunder benevnt Woxholth Foreningsrett, gir
en systematisk redegjørelse for gjeldende
norsk foreningsrett. Den behandler først og
fremst rettsreglene for ikke-økonomiske
(ideelle foreninger), men omfatter også økonomiske foreninger, herunder samvirkeforetak etter den nye samvirkeloven.
4. Begrepet idrettsjus – særlig om dette
­rettsområdets eventuelle status som
­selvstendig rettsdisiplin
Verken i norsk eller annen nordisk tradisjonell lovgivning eksisterer det noen legaldefinisjon av begrepet idrettsjus. Rent ortografisk og teknisk er dette begrepet sammensatt
av to ord, idrett og jus. I vanlig ordbokterminologi forklares idrett som (1) form for
åndelig eller kroppslig virksomhet, (2)
kroppsøving – sport som krever sportslig
dyktighet, styrke og/eller utholdenhet.
Ordet sport blir i dagligtalen i det vesentlige
brukt synonymt med begrepet idrett.
For fortsatt å holde meg til vanlig ordbokterminologi, blir uttrykket jus forklart
som rett, rettsvitenskap, rettsstudium.
Norges Idrettsforbund og olympiske og
paralympiske komités lov, heretter benevnt
NIF-loven, (8) har i sin formålsbestemmelse
§ 1-2 under (1) følgende definisjon av idrett:
«Med idrett menes aktivitet som ­oppfyller
følgende vilkår:
a)det er fysisk aktivitet av konkurranse-,
trenings-/og eller mosjonskarakter
b)aktiviteten er som konkurranse­aktivitet
målbar etter godkjent regelverk
c)aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet
på.»
Jan Ove Tangen har forsøkt å gi en idrettssosiologisk definisjon av ordet idrett når han
uttaler: » I form av en definisjon kan det hevdes at idrett er kroppslig å vise fram og sammenlikne dyktighet ved å konkurrere». (9)
Den juridiske etikett man har satt på
den juridiske disiplinen som relaterer seg til
idrett er uttrykt på forskjellige måter i de
enkelte land. Således bruker man i anglosaksisk rett betegnelsen «Sports Law» på denne
disiplinen, og den har der utformet en egen
definisjon av faget som etter Lerens oversettelse lyder slik: «Det er en løs, men stadig
mer sammenhengende masse regler som
regulerer utøvelsen av idrett og løsninger av
disputter i idretten. Denne massen av regler
krysser grensene mellom mange velkjente
rettsdisipliner, men har i sitt senter en uvanlig form for internasjonalt konstitusjonelt
prinsipp som beskriver den begrensede
autonomi ikke-konstitusjonelle vedtak i
idretten har.» (10)
I Danmark har faget blitt utbredt bl.a.
under betegnelsen «Sportsret» ved Københavns Universitet og «Idrætsjura» ved Aarhus
Universitet. I likhet med Sverige bruker man
i Finland benevnelsen «Idrottsjuridik» på
denne rettsdisiplinen. (11)
I Danmark har Jens Evald allerede i en
artikkel i Retsvidenskabeligt Tidsskrift i
2002 reist spørsmålet «Idrætsjura – en selvstændig retsdisciplin?» Han besvarer avslutningsvis spørsmålet slik:”Hvis man med selvstændig retsdisciplin mener et fag, som
(kun) lader sig inordne under sine egne faste
regler og principper, må svaret være nej.
Hvis man derimod med selvstændig retsdisciplin mener et retsområde, som i lighed
med landbrugsretten, arbejdsretten og forsikringsretten både har visse særegne karakteristika og indeholder almindelige/traditionelle juridiske problemstillinger, er svaret
ja.» (12)
I Sverige har Krister Malmsten skrevet
en interessant artikkel, hvor det bl.a. innledningsvis heter:
«Idrott och juridik. Finns det en särskild
idrottsjuridisk disciplin? Svaret er både ja
och nej. Det finns inte någon allmängiltig
(akademisk) definition av begreppet
idrottsjuridik, men på den andra sidan finns
det ett mycket komplext regelverk (och tilhörande praxsis) som , är specifikt idrottsligt.
I sistnämnt hänseende rör det sig huvudsakligen om normer skapade av idrottens egna
organisationer (nationellt och internationellt), men omfattar även allmän lagstiftning
med direkt fokus på idrotten som ett självständigt samhällsfenomen.» (13)
Jeg er enig med Leren, når han for ca. 10 år
siden uttaler: «Det er ikke en gang ettertrykkelig fastslått at jus som dreier seg om idrett,
er en juridisk disiplin i Norge.» (14) Med den
positive utviklingen i vårt land på dette rettsområdet i de årene som har gått, og til tross
for at denne delen av jusen enda ikke har fått
innpass ved de juridiske fakultetene, antar jeg,
ut fra en samlet faglig vurdering, at man i likhet med våre nordiske naboer nå kan anse
denne delen av jusen som en egen rettslig disiplin, og at man i samsvar med norsk språkbruk setter navnet Idrettsjus på denne.
5. Kortfattet om norsk idretts generelle pyramidalske oppbygging og regelverk samt noen
hovedlinjer om de mest omfattende legislative
organer innen fotballen
Meninger | Fag | Debatt
Jeg må her nøye meg med å vise til den foreliggende idrettsjuridiske litteraturen som
behandler disse
temaene. (15)
Toppunktet for all organisert idrett i
Norge er NIF. Etter sin art og virksomhet er
NIF en forening, som i sin rendyrkede form
er trygt forankret i foreningsretten. (16) Den
omfattes også av den hovedkategori av
landsomfattende fellesorganisasjoner som i
praksis går under benevnelsen forbund. (17)
Når det for øvrig gjelder den rettslige
plassering av foreningsretten, viser jeg til
Woxholth Foreningsrett. (18)
Som overordnet foreningsorgan har NIF
gitt et omfattende eget regelverk benevnt
som «lov», jf. §1-1- organisasjon og virkeområde. I paragrafens første ledd, (1), slås det
fast at NIF er en fellesorganisasjon for idretten i Norge. I (2) heter det at NIFs ting er
norsk idretts høyeste myndighet. Av (3)
fremgår det at de der positivt angitte organisasjonsleddene, særforbund, idrettskretser,
særkretser/regioner, idrettsråd og idrettslag
er underlagt NIF. Dessuten heter det her at
idrettslag og særforbund er NIFs medlemmer. I (4) heter det at denne loven gjelder
for alle organisasjonsledd og all aktivitet
organisert under NIF.
I kap. 2, som er felles bestemmelser for
samtlige organisasjonsledd, heter det i §2-1,
virkeområde, at bestemmelsene i dette
kapitlet gjelder alle organisasjonsledd tilsluttet NIF og at dette gjelder uavhengig av om
bestemmelsene er tatt inn i det enkelte organisasjonsledds eget regelverk. I §2-2- organisasjonsleddenes lover, lovnormer og lovendring heter det i (1) at organisasjonsledd tilsluttet NIF skal overholde NIFs regelverk og
vedtak og vedta lover som pålegger sine egne
medlemmer det samme. I tilfelle motstrid,
går NIFs lov foran organisasjonsleddets egne
lovbestemmelser. I (2) fastslås plikten organisasjonsledd har til å underkaste seg overordnet organisasjonsledds regelverk og vedtak, NIFs organisasjonsledds plikt til å bruke
lovnorm fastsatt av Idrettsstyret og særkretser/regioner sin plikt til å bruke lovnorm
fastsatt av særforbundet basert på NIFs lovnorm.
Jeg finner etter dette grunn til å presisere at reglene i NIFs lov er det man i foreningsrettslig terminologi betegner som vedtekter, (19) og har rettskildemessig sin rangplassering deretter. I den alminnelige
foreningsrett hvor idrettsjusen har sin solide
forankring, er det altså bygget opp et eget
rettssystem med sine egne regler, herunder
vedtekter, på siden av samfunnets ordinære
rettssystem. Foreningsrettens selvstyrerett og
selvdømmeprinsipp er fastslått i NIF-loven
§1-4, hvor det heter at tvister med tilknytning til NIF og underliggende organisasjonsledd skal så langt det er mulig med endelig
virkning løses innen organisasjonens styrende og dømmende organer.
I sistnevnte lov er det også bygget opp
en «egen idrettens strafferett», hvor det med
vekslende hell og presisjon er «låntatt», forenklet/omskrevet fastlagte begreper og prinsipper fra så vel strafferetten som fra straffeprosessen, se her kap.11 – alminnelige disiplinærforføyninger,
sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler
og straffebestemmelser – samt kap. 12 –
bestemmelser om doping.
Den virksomhet som drives i foreningsretten, herunder i all idrett, er på vanlig
måte undergitt samfunnets alminnelige lovgivning og sanksjonsorganer. Dette kan da i
praksis føre til at for eksempel en idrettsutøver kan sanksjoneres så vel etter idrettens
eget rettssystem som etter samfunnets ordinære rettsapparat.
Som særforbund har også Norges Fotballforbund, herunder benevnt NFF, gitt sin
egen «lov». I likhet med NIFs lov, er NFFloven, både reelt og formelt å betrakte som
vedtekter. Etter sistnevnte lov §1-1 (3) er
forbundet medlem av NIF, og er tilsluttet
FIFA og UEFA. (20)
NFF-loven sammen med en rekke ulike
reglement er for 2011 utgitt i et eget hefte,
mens spillereglene for fotball for samme år
er publisert i et separat hefte.
I saker eksempelvis mellom en Tippeligaklubb og NFF er det i prinsippet den rendyrkede foreningsrett som gjelder, herunder
også når det gjelder saksbehandlingsreglene.
Det har nå blitt vanlig at fotballklubber
i de øverste divisjoner inngår samarbeidsavtaler med aksjeselskaper som til dels er eiet
av klubbene og som forestår en del av klubbens forvaltning, for eksempel finansiering
ved innkjøp av spillere, regnskapsføring,
markedsføringstiltak og annet inntektsgivende arbeid. (21) Slike avtaler følger aksjelovens regler, samt gjeldende avtalerett/i tillegg til NIF´s lov, spesielt kap. 13 og særforbundslover, f.eks. NFF-loven, og
vedkommende fotballklubb må i en slik
situasjon i prinsippet forholde seg til et
adskilt tosporet system, det foreningsrettslige og den ordning som aksjeloven foreskriver.
Slike avtaler om samarbeid mellom
idrettens organisasjonsledd og næringslivet
er nå hjemlet i NIF-loven kap.13., jf. også
NFF-loven kap. 14. Det er her grunn til å
presisere at idrettslaget, in casu fotballklubben, selv må fatte alle sportslige avgjørelser,
jf. NIF`s lov § 13-2, spesielt annet ledd.
6. Litt nærmere om innholdet av idrettsjusen
samt eksempler på noen få utvalgte svakheter
Som jeg konkluderte med foran under pkt.
4, må idrettsjusen også i Norge nå kunne
betegnes som en egen rettsdisiplin. Når det
gjelder den generelle idrettsjus beskaffenhet
og kompleksitet, kan jeg langt på veg også
for sistnevnte rettsdisiplin sin del slutte meg
til de synspunkter som Lorange Backer har
gitt uttrykk for i miljøretten, når han uttaler
at emnet for miljøretten er bestemt ut fra et
praktisk problemkompleks mer enn rettslige
kriterier, slik at det er en disiplin som går på
tvers av den tradisjonelle rettssystematikk.
Han fremholder videre at den trekker veksler på en rekke hevdvunne disipliner som
blir nærmere eksemplifisert, herunder med
en stikkordpreget poengtering i bokens marg
om miljøretten som møtested for forskjellige
rettsområder. (22)
Leren uttrykker dette treffende, når han
med videre henvisning fremholder at
idrettsjus er et fag som spenner over et vidt
spekter av juridiske disipliner og fag. «Mens
de alminnelige juridiske fag kan sies å være
horisontale, blir idrettsjusen vertikal når den
henter retningslinjer og regler fra en rekke
forskjellige fag, alt etter hva den spesifikke
idrettsjuridiske problemstilling dreier seg
om.» (23)
Den generelle idrettsjus med sitt virkeområde i Norge, består først og fremst av
gjeldende norsk rett. Dernest omfattes internasjonal rett, folkerett, menneskerettigheter
og EU/EØS retten. På grunn av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, blir EU-domstolens dommer i idrettsjus også rettslig bindende for Norge, slik som eksempelvis
Bosman-dommen har blitt det. (24) Idrettens eget regelverk hører her selvsagt også
med.
Jeg vil anta at forannevnte norske bok i
Idrett og Juss i det alt vesentlige dekker
behovet for et generelt kurs i idrettsjus, men
med tillegg av en fremstilling av likestilling
innen idretten og ytringsfriheten i idretten.
Rent generelt kan man i beste fall si at
det er uheldig og kan skape misforståelser, når
så vel NIF som NFF reservasjonsløst i sine
vedtekter benytter begrepet lov, til tross for at
dette begrepet er reservert for Stortingets
lovvedtak etter grunnlovens saksbehandlingsregler.
Særlig ut fra rettssikkerhetshensyn, synes
jeg at saksbehandlingsreglene så vel i NIFs lov
§11-12 om «idrettens straffesaker» og om
dopingsaker §12-13 blir temmelig summariske og lite presise. Særlig gjelder dette bruken av begrepene anmeldelse og påtalebegjæring. Det er også her grunn til å påpeke at
påtalevedtak er den riktige betegnelsen når
det på påtaleplanet treffes realitetsavgjørelse i
saken.
7. Sammenfattende/avsluttende betraktninger
Idretten har de senere år hatt en enorm
utvikling så vel internasjonalt som nasjonalt. Store pengestrømmer har blitt tilført
den profesjonelle idretten, og i takt med
denne kommersialiseringsveksten oppstår
automatisk et klart tiltagende behov for
juridisk kompetanse, innsikt og erfaring for
å løse de ulike tvistespørsmål som oppstår
på dette mangslungne rettsområdet, på en
hensiktsmessig, betryggende og forsvarlig
Juristkontakt 5 • 2012
57
Meninger | Fag | Debatt
måte. Det kan ikke være tvil om at idrettsjusen allerede for flere år siden har gjort sitt
inntog i Norge, og har kommet for å bli.
Som ellers i livet, er det én ting å ha
rett, noe annet å vinne frem i rettssystemet
med å få fastslått sin rett/rettighet som
reelt tvangsgrunnlag. En rettssak kan versere i mange år gjennom alle nivåer av rettssystemet, den kan bli meget kostbar, ja, til
dels økonomisk ruinerende, og for øvrig i
verste fall ødeleggende både fysisk og psykisk. Det er her nok å vise til et avisintervju
med Jean-Marc Bosman inntatt i VG sporten lørdag 8. januar 2011. I fem år kjempet
Bosman i retten for å bedre vilkårene for
fotballproffer. Selv fikk han ingen nytte av
dommen. Han satt igjen med så høye advokatregninger at erstatningssummen han
fikk utbetalt knapt dekte dem. Hans fortsatte fotballkarriere ble ødelagt, han fikk
store personlige problemer og endte som
arbeidsledig og måtte ty til sosialkontoret.
Etter dette må det med styrke kunne
hevdes det ikke må bli slik at det er jusen
som styrer utviklingen på dette livsområdet. For idretten må det helt essensielle
være at den selv har frihet og forsvarlig
romslighet i samfunnet til å kunne utøve
sin idrett etter dens intensjon, og ikke i
utrengsmål bli involvert i langdryge juridiske tvistigheter.
Som foran nevnt har det skjedd en del
positivt på dette rettsområdet i Norge de
senere år. Mye står imidlertid igjen, før man i
Norge kommer på samme faglige utviklingsnivå på dette rettsområdet som i våre nordiske naboland. Etter min oppfatning er det
bare de juridiske fakulteter ved våre Universiteter som har den reelle muligheten til å
sette inn den nødvendige faglige idrettsjuridiske kompetansen, det juridiske fagmiljøet
og ressurser for øvrig som kreves for et forskningsbasert helhetlig utvikling av dette
komplekse rettsområdet. Jeg gjentar derfor
det samme forslaget til de juridiske fakultetene her til lands, som Nerdrum fremsatte
for ca. 10 år siden.
Jeg retter en stor takk til advokatene
Gunnar-Martin Kjenner, Kenneth André
Leren og tidligere seksjonsleder/advokat i
NFF, nå daglig leder i TUIL - Tromsdalen
Fotball, Roger Ness, som alle har lest gjennom et utkast til artikkelen, og kommet
med viktige innspill/merknader. Den endelige versjonen er imidlertid mitt ansvar.
(1)Normann Rudi er cand. jur. fra UiO v/1971. Etter juridisk
embetseksamen har han bl.a. vært ansatt som saksbehandler i Justisdepartementet, dommerfullmektig, mangeårig
«politiembetsmann», noen år som kst./ekstraordinær statsadvokat og fra august 1980 i vitenskaplig stilling i jus ved
Høgskolen i Molde, hvor han i juli 2009 sluttet i sin stilling
som førsteamanuensis i rettsvitenskap og gikk av med pensjon. Han har vært sammenhengende sensor til juridisk
embetseksamen ved de juridiske fakultetene ved UiB og
UiT i ca. 18 år og også noen år ved UiO. Han har tilleggseksamen ved UiB i Politirett. Rudi har skrevet flere juridiske
58
Juristkontakt 5 • 2012
fagartikler og bøker. Med bakgrunn i sin store interesse for
idrett og sin praktiske innsikt på sistnevnte livsområde,
sammen med sin samlede «juridiske ballast» startet han i
2003 en kontinuerlig og systematisk nybrottsutvikling av
rettsområdet idrettsjus ved Høgskolen i Molde, et arbeide
som hadde manifestert seg i et kurs i idrettsjus på 15 studiepoeng, for øvrig det eneste i sitt slag på landsbasis, da han
pensjonerte seg.
(2) Henriette Hillestad Thune: Idrett og menneskerettigheter
– s. 3-12, Kenneth André Leren: FIFA og NFF – fotballavtaler og fotballoverganger – s- 29-51, Silje Johannessen: Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) – 53-62.
(3) Henriette Hillestad Thune og Gunnar-Martin Kjenner:
Rettssikkerhet i idretten – noen betraktninger, s. 76-85.
(4) Se professor i Idrottsjuridik, Heikki Halila: Aktuelt i
idrottsjuridiken i Finland, s. 11-16, på s. 12, - Nordiskt
seminarium i Idrottsjuridik 2006 – bok datert Helsingfors
16.2.2007, fra seminariumet 20.-21. 10. 2006 i Helsingfors.
(5) Se bl.a. Preben Stuer Lauridsen: Idrætsjura, Jurist- og Økonomiforbundets Forlag, Danmark, 1983. Dette var første
gang at den danske idrættens jura i teorien ble underkastet
behandling av en juridisk professor. Se videre: Jens Evald/
Bjørn Graae/Niels Gangsted-Rasmussen, Preben Stuer
Lauridsen/Jan Pedersen/Jørgen Verner: Idræt & Jura, Nyt
Juridisk Forlag, København, 1997.
Lars Halgreen: Sportsret. EU-retlige og kontraktmæssige
aspekter ved sportsudøvelse i Danmark, Forlaget Thomson
A/S, København 2000.
Lars Halgreen: European Sports Law. A Comparative Analysis of the Euopean and American Models of Sport.
Oppsummering av avhandlingens innhold på dansk fra s.
401-408. Forlaget Thomson A/S, København 2004.
Rasmus Skovsgaard Haugaard & Casper Fisker: Sportskontrakter, Nyt Juridisk Forlag, 1. utg., København 2004.
(9) Se Jan Ove Tangen: Hvordan er idrett mulig? Skisse til
idrettssosiologi, Kristiansand S, 2004, s. 60 øverst. Han gir
en utfyllende og nærmere forklaring på denne definisjonen
på s. 60-61.
(10) Se Leren s. 22 med videre henvisninger.
(11) Se Leren s. 22.
(12) Se Jens Evald: Idrætsjura – en selvstændig retsdisciplin? – s.
1-8, på s. 8, Retsvidenskabeligt Tidsskrift 2002.
(13) Krister Malmsten: Idrottsjuridik – en teoretisk modell från
en praktikers perspektiv, se den i forannevnte note 4
nevnte bok s. 58-74, på s. 58. Artikkelen er også inntatt i
Idrottsjuridisk skriftserie nr. 12 – artikkelsamling 2007, s.
206 flg.
(14) Se Leren s. 22.
(15) Se Harald Tronvik: Idrettens organisasjonsstruktur – nasjonalt og internasjonalt – i Gunnar-Martin Kjenner. (red.) –
Idrett og Juss 3. utg., s. 21-41. Se også Gudmund Knudsen
– Idrettslagene s. 42-78 i samme bok. Karianne Fagerlund
Jensen: Selvdømme, voldgifts- og domstolsbehandling av
tvister innen idretten, Oslo 2000, s. 4-26, samt Leren s.
33-34.
(16) Se Woxholth Foreningsrett s. 23-24.
(17) Se Woxholth Foreningsrett, bl.a. s. 27 og 140 nederst.
(18) Se Woxholth Foreningsrett, s. 43-45.
(19) Se sistnevnte bok, s. 105-119.
(20)FIFA – La Fédération Internationale de Football Association (Det internasjonale fotballforbund) – hjemmehørende i Sveits.
UEFA – Union of European Football Associations (Det
europeiske fotballforbund) – også hjemmehørende i
Sveits.
(21) Se Woxholth Foreningsrett, s. 397 annet avsnitt.
(6) Se note 4 foran i den der nevnte bok, pkt. 4 s. 13 – Undervisningen och forskningen – hvor også 4 forskjellige finske
idrettsjuridiske bøker er nevnt nederst på s. 13 – øverst på
s. 14.
(22) Se Inge Lorange Backer: Miljøretten, s. 657 II, i Knophs
oversikt over Norges rett, 13. utg., Oslo 2009, (red.) Kåre
Lilleholt.
(7) Dette er også helt i samsvar med sensorenes bedømmelse
av særavhandlingen ved juridisk fakultet, UiB, og den klare
oppfatningen til det sakkyndige utvalget, som jeg for øvrig
var leder for, da Leren for noen år siden søkte og ble
bedømt til en ledig rettsvitenskaplig stilling ved Høgskolen
i Molde.
(24) Se NOU 2012: 2-Utenfor og innenfor, Norges avtaler med
EU – Idrett omhandles spesifikt på s. 634-635.
(8) Jeg kommer tilbake til denne «loven» og dens egenart
senere.
(23) Se Leren s. 23 nest siste avsnitt.
Denne artikkelen er trykket på nytt på grunn av feil
fra redaksjonens side i forrige utgave av bladet.
18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
Dommere, dommerfullmektiger, advokater,
advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off.
administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk
utdanning.
Du finner fagfolk i Juristkontakt!
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
JURIS
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
w
nr
Keith
w
4
w
–
.
2012
j
u
r
46.
i
s
ÅrGa
t
k
o
n
t
a
Tingre
og Wisc
onsin
t
.
K o n
ta K
t
nG
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findley
T
k
Innoce
nce Pr
oje
ct
tt bestå
r på Ty
Vitnen
ns
e fra
Regje et // Jobb
so
rings
kvarta m jurist un
let //
Rus i der vernep
arbeids
likt
livet
n
o
Mentorordning
for studenter
Ønsker du å knytte kontakt med
en erfaren jurist eller advokat?
Lurer du på hvilke karrieremuligheter
juristyrket har å by på?
Juristforbundets mentorprogram for studenter har oppstart
i høst, og du har mulighet til å være en av deltakerne!
Søknadsfristen er 10. september 2012.
Har du spørsmål kontakt oss gjerne på [email protected]
Søknadsskjema finner du på våre nettsider www.juristforbundet.no
Hvis du ønsker å stille som mentor,
ta kontakt med oss!
Stillinga som dommarfullmektig ved Nord-Gudbrandsdal
tingrett er ledig frå 1. september 2012. Tidspunkt for
­tiltreding kan avtalast nærare.
Domstolen har full fagkrins med ein sorenskrivar og ein
dommarfullmektig.
Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtala.
Politiattest kan bli innhenta.
Nærare opplysningar kan ein få ved å ringe tingretten
på telefon 61 23 83 10. Kontaktpersonar er sorenskrivar
Ståle Hovden og dommarfullmektig Arne Elling Dahl.
Tingretten kan hjelpe til med å skaffe bustad.
Fullstendig søknad må sendast til
Nord-Gudbrandsdal tingrett, postboks 85, 2684 Vågå
innan 27. juni 2012.
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
STILLING LEDIG
Det juridiske fakultet
• Førsteamanuensisstillinger
i rettsvitenskap
Søknadsfrist 02.07.12
Fullstendig kunngjøring og elektronisk
søknadsskjema, se: www.jobbnorge.no
uit.no/tavla
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
jobbnorge.no
Dommarfullmektig
Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
UNE har ca 370 medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. Organisasjonen har
13 juridiske og 4 administrative seksjoner, samt ca 30 nemndledere og ca 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er
administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
SENIORRÅDGIVERE / RÅDGIVERE
-Vi søker dyktige jurister med erfaring fra utlendingsrettsfeltet
UNE er Norges største juristarbeidsplass der menneskerettigheter, jus, landkunnskap og enkeltmennesket står sentralt.
Stillingene som seniorrådgivere/rådgivere i vår stab for generelle juridiske saker, utgjør en sentral og viktig ressurs i
UNE. Den generelle juridiske staben rapporterer til direktøren og består av 3 medarbeidere, inkludert lederen.
Vi trenger nå inntil to nye medarbeidere med erfaring fra utlendingsrettsfeltet. Arbeidsoppgavene vil blant annet
omfatte følgende:
• Saksbehandling og utredning av generelle juridisk faglige oppgaver
• Regelverksarbeid og rapporteringer
• Veiledning og opplæring, herunder bistå nemndledere og saksbehandlere i faglige spørsmål
• Likebehandlingsarbeid samt intern og ekstern informasjonsvirksomhet knyttet til regelverk og praksis
UNE tilbyr arbeidsoppgaver med et internasjonalt tilsnitt og mennekerettighetsperspektiv i et engasjerende fagmiljø
preget av høy kompetanse.
Søknadsfrist 26. juni 2012
For ytterligere informasjon om stillingene, se: www.une.no
Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) hovedoppgave er å gi brukerne våre hjelp og støtte uansett hvor de
bor i Norge. Bufetat har oppgaver innen områdene barnevern, familievern, samlivstiltak, ekteskapssaker, adopsjon,
rettferdsvederlag, tilskuddsforvaltning, ungdomsutveksling, ungdomsinformasjon og krisesentre. Bufetat er organisert
i fem regioner med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som hovedkontor i Oslo. Bufetat er underlagt
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Juridisk rådgiver/seniorrådgiver
Regionkontorets seksjon for adopsjon forvalter lov om adopsjon og behandler søknader om forhåndssamtykke
til adopsjon av barn fra fremmed stat og søknader om adopsjon innenlands. Seksjonen har for hele landet også
ansvar for adopsjoner utenom adopsjonsforening og anerkjennelse av adopsjoner gjennomført i utlandet.
Region øst
Se fullstendig utlysning og søk på www.bufetat.no/ledigestillinger
Søknadsfrist: 20. august 2012
Jobbnorge.no
Arbeidssted: Bufetat region øst, adopsjonsavdelingen, Pilestredet 27, Oslo
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Ledige dommerembeter
•
•
•
•
•
•
•
Toembetersomlagdommer
vedEidsivatinglagmannsrett
Toembetersomtingretts- dommervedStavangertingrett
Toembetersomtingrettsdommer
vedAskerogBærumtingrett
Embetesomsorenskriver vedDrammentingrett
Embetesomsorenskriver vedLarviktingrett
Embetesomsorenskriver vedHammerfesttingrett
Embetesomsorenskriver vedDalanetingrett
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
og www.domstol.no/innstillingsradet
Dommarfullmektig
Fjordane tingrett er ein mellomstor domstol med soren­
skrivar, fire tingrettsdommarar, to dommarfullmektigar, seks
saksbehandlarar og administrasjonssjef. Samfunnsoppdraget
vårt er å levere kvalitativt gode domstoltenester til om lag
77 000 innbyggarar i 17 kommunar i Ytre Sogn, Sunnfjord
og Nordfjord. Domstolen har moderne kontorlokale og
­velutstyrte rettssalar ved tinghuset i Førde. Vi disponerer
også rettslokale på Nordfjordeid og set tidvis rett der og
andre stader i rettskrinsen.
Førde er fylkessenter i Sogn og Fjordane og har gode
­kommunikasjonar. Dei fleste som kjem hit tar i bruk den
vakre naturen i fylket. Her er kort veg frå sjøen til fjella
og breane.
Vi held eit særleg fokus på fagleg utvikling. Dommarfull­
mektigane kan rekne med utfordrande arbeidsdagar under
kyndig rettleiing frå dedikerte dommarar. Dommarfull­
mektigane sine bidrag fagleg og sosialt er viktige for
­domstolen.
Søknadsfrist:6.august2012
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer
både jurister
og advokater
med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Tilsetting skjer på vanlege vilkår.
Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende
seg til sorenskrivar Terje Mowatt på telefon 992 36 323 eller
dommarfullmektig Bente Ebbesvik på telefon 955 28 960.
Søknaden med attestar må sendast innan 15. august 2012
til Fjordane tingrett, PB 85, 6801 FØRDE.
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Jobbnorge.no
Gjennom den
selvstendige
stillingen
og den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene
bidrar til
vern av den
enkeltes
rettigheter.
Kurs for tillitsvalgte
Kommunikasjon
for påvirkning
Kurstittel:
Kommunikasjon for påvirkning
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Mandag 15. oktober 2012 kl. 10.00
Til: Tirsdag 16. oktober 2012 kl. 13.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2012660
Som tillitsvalgt sjonglerer du mange roller
– og kommuniserer både på formelle og
uformelle arenaer. Hvilke sammenhenger du
velger å være aktiv i, valg av form, og hvilke
budskap du bruker, avgjør om du får
gjennomslag.
Kurset «Kommunikasjon for påvirkning» gir deg økt
bevissthet om hvordan du kan bruke kommunikasjon
for å nå dine mål. Kurset skal bidra til at du får flere
strenger å spille på som tillitsvalgt.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 27. august 2012.
Arbeidsrettslige temaer II
Kurstittel:
Arbeidsrettslige temaer II
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 1. november 2012 kl. 11.00
Til: Fredag 2. november 2012 kl. 14.00
Sted:Quality Spa & Resort, Son
Kursnummer:2012662
En mengde lover og andre bestemmelser
regulerer arbeidstakernes rettigheter og plikter
i arbeidsforhold.
Dette kurset er oppfølging av kurset
«Arbeidsrettslige temaer I» og vil ta for seg
sentrale enkelttemaer innen arbeidsretten.
På dette kurset lærer du å sette tillitsvalgtrollen
i forhold til ulike, aktuelle situasjoner som kan
oppstå på arbeidsplassen.
Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten,
men det vil også være nyttig for tillitsvalgte i
andre sektorer.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 22. august 2012.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected]
Tlf. 22 03 50 09
NORGES JURISTFORBUND
P RI VAT
Arbeid i innstillingsog ansettelsesråd
Kurstittel:Arbeid i innstillingsog ansettelsesråd
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 15. november 2012 kl. 11.00
Til: Fredag 16. november 2012 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2012664
Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som
sitter i innstillings- og ansettelsesråd i
statsetatene.
På dette kurset lærer du om:
• regelverket
• rollen som tjenestemannsrepresentant fra deltakelse
i stillingskunngjøringen, selve innstillings- og ansettelsesprosedyren, stillingsintervjuer, vurdering av
søkere, ankemuligheter m.v.
Undervisningen foregår ved foredrag og praktisk trening
med tid til spørsmål og diskusjon omkring de temaer
som behandles.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 21. september 2012.
Konflikthåndtering
Kurstittel:Håndtering av personkonflikter
og trakassering
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Onsdag 19. desember 2012 kl. 10.00
Til: Torsdag 20. desember 2012 kl. 14.00
Sted:Clarion Hotel Bergen Airport
Kursnummer:2012663
Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i
situasjoner hvor medlemmene opplever å være
involvert i konflikter og/eller utsatt for
trakassering. Hovedmålet med kurset er å bidra til
at tillitsvalgte skal bli trygge på å håndtere disse
sakene riktig. Kurset vil også gi en grunnleggende
innsikt i hva konflikter er og hvordan de eskalerer.
På dette kurset lærer du:
• De juridiske spillereglene i konflikter, herunder
hvilke aktører som plikter å gjøre hva i disse sakene.
• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp, hvorfor er konflikter vanskelige, og hvilke holdninger har
vi til konflikter?
• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer
– rettslig plattform.
• Hvordan håndtere harde personkonflikter og trakassering på en måte som både holder over tid og er i
samsvar med regelverket.
• Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver
når saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes
for en eller flere involverte.
Undervisningen vil legges opp med summe-/refleksjonsoppgaver i plenum og minst ett større gruppearbeid.
Kurslederne: Harald Pedersen er advokat og spesialist
på arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i
arbeids- og organisasjonspsykologi. Han er psykolog
med doktorgrad om mobbing i arbeidslivet.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 14. september 2012.
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
90 år
08.07.1922, Odd Friberg, lagdommer
85 år
06.07.1927, Finn Backer,
høyesterettsdommer
01.08.1927, Håkon Wiker, sorenskriver
10.08.1927, Eivind Higford Eckbo,
advokat
80 år
13.07.1932, Carsten Smith,
høyesterettsjustitiarius
16.07.1932, Tor Falch, sorenskriver
06.08.1932, Paavo Tikkanen,
spesialrådgiver
70 år
01.07.1942, Bjørn Gran,
avdelingsdirektør
05.07.1942, Jan Fredrik Ottesen, advokat,
Advokatfirmaet Ræder DA
13.07.1942, Gunvor Anette Lødøen,
seksjonssjef, Fiskeridirektoratet
26.07.1942, Helge Monstad,
ekstraordinær lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
26.07.1942, Knut Dag Haavardsen,
tingrettsdommer
28.07.1942, Harry M Rosnes,
politiinspektør
04.08.1942, Harald Løvheim
15.08.1942, Thormod Skogstad,
politiinspektør, Asker og Bærum
politidistrikt
20.08.1942, Asbjørn Lauvstad, rådgiver,
NAV Forvaltning Oslo
20.08.1942, Bodil Westad
26.08.1942, Ragnar Bredvold, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
28.08.1942, Kjerstin Paaske, advokat
30.08.1942, Tove May Olsbu, advokat
31.08.1942, Jan du Menil Nielsen,
rådgiver
01.09.1942, Gunnvor Molaug,
politiinspektør
60 år
27.06.1952, Karsten Monsen,
politiadvokat, Rogaland politidistrikt
30.06.1952, Olav Ersland,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
- Oslo
01.07.1952, Helle Klem,
avdelingsdirektør,
Utenriksdepartementet
64
Juristkontakt 5 • 2012
02.07.1952, Helge Salseng,
avdelingsdirektør, Kommunalbanken
AS
07.07.1952, Eva Elisabeth Bonde,
underdirektør, Skatt Øst - Oslo
08.07.1952, Mariann Moe, leder for
sivil-og forv.avd., Nordhordland
lensmannsdistrikt
09.07.1952, Eivind Moe, seniorrådgiver,
Samferdselsdepartementet
12.07.1952, Astrid Moldestad,
seniorrådgiver,
Arbeidsdepartementet
13.07.1952, Carl Hartwig, Advokat,
advokatene Onarheim Hartwig &
Rindal Onarheim
14.07.1952, Thor Buberg, politiadvokat,
Haugaland og Sunnhordaland
politidistrikt
14.07.1952, Anne Karin Blanck,
politiinspektør, Oslo politidistrikt
15.07.1952, Helge Wigemyr, advokat,
Advokatfirma Wangensteen, Wigemyr
& Co DA
21.07.1952, Anne-Kristin Endresen,
direktør, UNESCO (NWHF)
22.07.1952, Anne Kristine Larsen,
seniorskattejurist, Skatt Øst Oljeskattekontoret
25.07.1952, Bertram Vedeler, advokat,
Advokat Bertram Vedeler
26.07.1952, Jan Erik Nygaard, rådmann,
Bokn kommune
27.07.1952, Øivind Rogne Olsen, advokat,
Advokat Øivind Rogne Olsen
30.07.1952, Mette Solum Ruden,
seksjonsleder, Mattilsynet - Felles
postmottak
30.07.1952, Morten Sand, advokat,
Advokat Morten Sand
31.07.1952, Trond Peder Nilsen, advokat,
Advokatene Nilsen, Solem og Sørholt
ANS
01.08.1952, Johannes Strenge Næss,
advokat, Askeradvokatene
06.08.1952, Henry Kristoffer Horne,
advokat, Næringslivets
Hovedorganisasjon Hordaland
06.08.1952, Bjørg Haavorstad
07.08.1952, Trond Christoffersen,
tingrettsdommer, Hedmarken
tingrett
08.08.1952, Kjerstin Røthe, advokat
08.08.1952, Steinar Svanemyr,
ambassaderåd/spesialutsending,
Norges faste delegasjon til EU
09.08.1952, Olav Bergsaker, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
11.08.1952, Knut Erik Davidsen,
redaktør, Lovdata
16.08.1952, Bjørn Jernæs,
seniorskattejurist, Skatt Sør Kristiansand
19.08.1952, Sven Knagenhjelm, advokat,
Advokatforum
30.08.1952, Tom L. Urdahl, sorenskriver,
Nord-Østerdal tingrett
30.08.1952, Morten Wilfred Rødsten,
advokat, Advokatfirma Morten W.
Rødsten
04.09.1952, Merethe Helstad,
avdelingsdirektør, Fylkesmannen i
Oslo og Akershus
04.09.1952, Asbjørn Nes Hansen,
førstelagmann, Agder lagmannsrett
04.09.1952, Per Kristian Mathiassen,
seniorskattejurist, Skatt Midt-Norge
- Steinkjer
50 år
01.07.1962, Louise Olsrud,
seniorrådgiver, Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker
02.07.1962, Birgitte Akerhaugen,
rådgiver, Statens vegvesen Region
Øst
02.07.1962, Lars Remi Aasvestad,
rådgiver, Arbeidstilsynet Sør-Norge,
Regionskontor Skien
04.07.1962, Asgeir Thomassen, advokat,
Advokatfellesskapet Drevland
05.07.1962, Sine Kari Braanaas,
spesialrådgiver, Vestre Viken HF Sykehuset Asker og Bærum
06.07.1962, Morten Weidemann
Thorstensen, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
11.07.1962, Cecilie Ask, jur direktør,
Finanstilsynet
12.07.1962, Mads Iversen, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
12.07.1962, Børre Wiktor Lyngstad,
utredningsleder, Norges Høyesterett
13.07.1962, Mari Wiker, seniorrådgiver,
Avinor AS
13.07.1962, Anne Cecilie Fossum,
spesialrådgiver, Norges Røde Kors
18.07.1962, Kristin Elisabeth Dahl Vislie,
jurist, Vislie Consulting AS
18.07.1962, Olav Gunnheim, advokat,
Advokat Olav Gunnheim
18.07.1962, Sverre Larhammer, advokat,
Advokatfirmaet Larhammer &
Aarseth ANS
20.07.1962, Bente Alvestad,
overformynder, Oslo kommune,
Overformynderiet
20.07.1962, Carl-Henrik Lyngås, advokat,
Advokatene Jon A Larsen og Carl H
Lyngås
20.07.1962, Kari Synnøve Haugen,
avdelingsdirektør, Riksrevisjonen
20.07.1962, Ingrid Bøe Svestad,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
- Oslo
21.07.1962, Bjørn Stefanussen, advokat,
Advokat Stefanussen MNA
22.07.1962, Per Steinar Bungum,
politiadvokat, Telemark politidistrikt
27.07.1962, Jon Erling Iversen, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
29.07.1962, Ottar F. Egset, advokat,
Føyen Advokatfirma DA
30.07.1962, Hanne Henriette Prytz,
rådgiver, Kriminalomsorgen Sandeid
fengsel
03.08.1962, Hege Kristiansen, advokat
10.08.1962, Kjersti Halmrast,
seniorrådgiver, Norges vassdragsog energidirektorat (NVE)
10.08.1962, Gunnar Eriksen,
amanuensis, Universitetet i Tromsø,
Det juridiske fakultet
11.08.1962, Anne Cecilie HolterSørensen, seniorrådgiver,
Helsedirektoratet
12.08.1962, Stig-Gøran Olsen, banksjef,
Sparebanken Nord-Norge
14.08.1962, Maria Engøy Duna, jur
direktør, Patentstyret
16.08.1962, Vivi Danielsen,
seniorrådgiver, Statens
Sivilrettsforvaltning
19.08.1962, Per Harald Gjerstad,
advokat, Fri Rettshjelp
20.08.1962, Per-Ole Hegdahl, advokat,
Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening (NARF)
22.08.1962, Hilde Widerberg,
seniorrådgiver, Finansdepartementet
03.09.1962, Tone Standal Eriksen,
rådgiver, Direktoratet for
naturforvaltning
03.09.1962, Marianne Sønåsen,
byggesaksbehandler, Drammen
kommune - Byplan
03.09.1962, Siren Linderup
Ansettelser og utnevnelser
Aardalsbakke, Jørgen, advokat,
Advokatfirmaet Grette DA
Aasen, Irene Utgaard, advokat, Det
Norske Veritas AS
Aasheim, Elisabeth Marie,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Abelson, Andre, advokatfullmektig,
Skankred Norge AS
Ansnes, Johan Ivar, advokatfullmektig,
Advokatfirma Grande & Co AS
Asplin, Anne Pernille, seniorrådgiver
, Statens landbruksforvaltning
Astrup, Kristin Kjærheim, advokat,
Zacco Advokater AS
Bendiksen, Bjørn-Ivar,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Bjerke, Merete Longva, rådgiver,
Tollregion Oslo og Akershus
Bjørnsen, Trond, advokat, ProJure
Advokatfirma DA
Borgly, Lars Kristian, rådgiver, Statens
helsetilsyn
Brox, Martin, advokat, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Brucker, Ingrid Fladberg, advokat,
SIMONSEN Advokatfirma DA
Bruteig, Rakel Skaue, skattejurist, Skatt
Midt-Norge - Molde
Christie, Arne Slaatto, advokat, NHO
Service
Dahl, Stein-Erik Jahr, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Erdal, Andreas, advokat, Advokatfirmaet
Schjødt AS
Erlandsen, Frode, fengselsleder,
Kriminalomsorgen Region Vest Hustad Fengsel
Fischer, Anette, seniorrådgiver, Klimaog forurensningsdirektoratet
Flaterud, Erland, tingrettsdommer, Follo
tingrett
Fossen, Hanna, advokat, Fylkesmannen i
Vestfold
Frisak, Anne, advokat, Advokatfirmaet
Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen
Grefslie, Mari, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS
Grøndalen, Jane Margethe Ytreøy,
advokat, Codan Forsikring Norge
NUF
Gulbrandsen, Marianne Kvambe,
rådgiver, Kriminalomsorgen Region
Nordøst
Hagavei, Stine, juridisk rådgiver,
Universitetet i Tromsø
Hagen, Anne-Therese Zahl, advokat,
Advokat Karstein Egeland
Hannestad, Thomas Rygg, advokat, Ro
Sommernes Advokatfirma da
Haugen, Mads Ole, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Helle, Fanny Isabelle, advokat,
Advokatfirma Andenæs Aaløkken
Veum DA
Hermansen, Bente, advokatfullmektig,
Advokat Stig Nybø
Hjelde, Christoffer, rådgiver,
Arbeidstilsynet Oslo
Hoffart, Karianne, advokat, Selvaag Bolig
ASA
Holm, Jørgen, advokatfullmektig, HELP
Forsikring AS
Hommerstad-Tveit, Tilla,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Hukkelås, Marit Heien, seniorrådgiver,
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Jensen, Tor-Hugo Falbach, advokat,
KPMG Law Advokatfirma DA
Jordet, Jo Christian, statsadvokat,
Rogaland statsadvokatembeter
Jøsendal, Linn Cathrine, advokat,
Advokatfirmaet Schjødt AS
Karlsen, Joakim Augeli, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Klaveness, Lise, dommerfullmektig,
Oslo tingrett
Knudtsen, Fredrik Skauge, rådgiver,
Pasientskadenemnda
Landås, Jarle, rådmann, Radøy
kommune
Larsen, Gustav Pillgram, direktør,
Gustav Pillgram Larsen AS
Lien, Ole Mølmshaug, advokat,
Advokatfirmaet Wangberg AS
Lintvedt, Mona Naomi, seniorrådgiver,
Helse- og omsorgsdepartementet
Lunde, Kari, dommer, Oslo tingrett
Løchen, Kari, advokat,
Pasientskadenemnda
Mannes, David, advokat, Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Myklebust, Merete, rådgiver,
Direktoratet for Arbeidstilsynet,
Trondheim
Nipedal, Julie, advokatfullmektig,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Nordhaug, Benjamin, advokat,
Advokatfirmaet Owe Halvorsen & Co
AS
Nyhus, Marie, seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Hedmark
Nyrnes, Oddmar, seniorrådgiver,
Arbeidstilsynet Indre Østland,
tilsynskontor Gjøvik
Olsen, Mariann Helen, advokat,
Forskerforbundet
Paulsen, Marit Follegg, juridisk rådgiver,
Fylkesmannen i Telemark
Pleym, Håkon Eskildsen, advokat,
Advokatene Rekve, Pleym & Co.
Raknes, Per Sverre, advokat,
Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen
Reiersen, Nina Varnica, rådgiver, HELFO
- Helseøkonomiforvaltningen, region
øst
Juristkontakt 5 • 2012
65
Remlo, Lina Therese, advokat,
Advokatfirma Storø AS
Rivertz, Sven Magnus, advokat,
Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen
Roald, Heidi, advokatfullmektig, Norsk
Psykologforening
Robbestad, Linda Marie, advokat,
Advokatfirmaet Holmen & Co. DA
Rusiti, Kumrije, advokat, Advokatfirmaet
Andersen & Bache-Wiig AS
Rød, Marius Andreas, advokat, Bing
Hodneland advokatselskap da
Røise, Nina, advokatfullmektig, Arntzen
de Besche Advokatfirma AS
Sager, Henrik, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Ræder DA
Salberg, Paul, rådgiver, Arbeids- og
velferdsdirektoratet
Sandberg, Ingrid Klokk, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Sandsbraaten, Tor, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Simonsen, Martin Haaland,
dommerfullmektig, Bergen tingrett
Skarprud, Jardar, advokat, KPMG Law
Advokatfirma DA
Skarvang, Knut-Olaf, advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Skomakerstuen, Rune, advokat, Ernst &
Young Advokatfirma AS
Solheim, Stian, leder for jur stab,
Statens innkrevingssentral
Solheimsnes, Arild, advokat, Garmann,
Mitchell & Co Advokatfirma DA
Sporsheim, Roger, advokat, Advokatene
Wold & co
Staalen, Svein Olav, advokat, Spectrum
ASA
Søndersrød, Nina Harboe Jensen,
statsadvokat, Oslo
statsadvokatembeter
Søreng, Gudrun, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Sørflaten, Thomas, rådgiver,
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Tellesbø, Ola, advokat, Advokat Ola
Tellesbø
Terkelsen, Christopher Andreas,
advokat, Advokatfirma DLA Piper
Norway DA
Thori-Aamot, Per Herman, advokat,
Advokatfirmaet Thori-Aamot
Thorsteinsson, Ragnar, spesialrådgiver,
Oslo kommune - Byrådsavdeling for
eldre og sosiale tjenester
Træthaug, Bergsvein, advokat,
Advokatfirma Thallaug ANS
Ur, Lars Ese, advokat, Advokatane Kvåle
og Skeie ANS
Vedahl, Sonja Yvonne, daglig leder,
Rakkestad og Degernes Brandkasse
Gjensidige
Vik, Vidar, avdelingsdirektør,
Miljøverndepartementet
Wigum, Tor, universitetslektor,
Universitetet i Tromsø
Ødegaard, Morten Skjold, skattejurist,
Skatt Sør - Drammen
Østeraas, Truls Fyhn, advokat,
Advokatfirmaet Hammervoll & Co DA
Øygarden, Ingrid, politifullmektig, Midtre
Hålogaland politidistrikt
Nye medlemmer
i Juristforbundet
Amundsen, Rune, seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Vest-Agder
Angen, Trygve, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet CLP DA
Antonsen, Håvard Sandum, juridisk
rådgiver, Kriminalomsorgen - Oslo
fengsel
Christiansen, Gøran Møller, advokat,
Advokatfirmaet Elden DA
Eilertsen, Daniel, juridisk rådgiver,
Trondheim kommune Oppvektskontoret
Engebretsen, Kine Cecilie, fagkonsulent,
Gjensidige Forsikring ASA
Fosse, Malin, førstekonsulent,
Miljøverndepartementet
Hjorth, Cecilie, advokatfullmektig, GIEK
Garanti-instituttet for eksportkreditt
Karlsen, Inger Janne, rådgiver,
Stavanger Boligbyggelag
Kvamme, Guttorm, jurist, NAV Ytrebygda
Sosialtjeneste
Magnussen, Mads, tingrettsdommer,
Asker og Bærum tingrett
Melgaard, Anders, utleggsfullmektig,
Namsfogden i Oslo
Musken, Katrine Kathinka,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Ramsvik, Eva Marie, rådgiver, Bergen
kommune - Byrådsavdeling for
byggesak og bydeler
Skaar, Anne-Cathrine Schjøtner, jurist,
Statens vegvesen Region Nord
Solberg, Richard, account manager,
Electrolux
Støverud, Hanne Terese, rådgiver,
Ullensaker kommune
Svendsen, Gerd Nora Oftenes,
førstekonsulent, NAV Forvaltning
Vest-Agder avd. Lyngdal
Tuntland, Sigurd Garmann, Nye
studentmedlemmer i Juristforbundet
Ahmad, Rabia, Universitetet i Oslo
Breilid, Henriette, Universitetet i Oslo
Christopher, Dharshika, Universitetet i
Oslo
Dalen, Vegar, Universitetet i Oslo
Engebretsen, Ina Christine Frilseth,
Universitetet i Oslo
Eriksen, Hanne Bjørge, Universitetet i
Oslo
Fagerhus, Malin, Universitetet i Oslo
Fürst, Marianne, Universitetet i Oslo
Gundersen, Alf Robin, Universitetet i
Agder
Gundersen, Christine, Universitetet i
Oslo
Hulbak, Bjørnar, Universitetet i Bergen
Leistad, Aimèe, Universitetet i Oslo
Lindgren, Maja Berthelsen, Universitetet
i Oslo
Magnussen, Josefine Rief, Universitetet i
Oslo
Matthiesen, Karoline, Universitetet i
Bergen
Mclnerney, Samantha Svenkerud,
Universitetet i Oslo
Mellbye, Karen, Universitetet i Oslo
Myklebust, Ida Regine, Universitetet i
Oslo
Nordbø, Yngve Nicolay, Universitetet i
Tromsø
Nordlund, Joakim Thoner, Universitetet i
Oslo
Sagård, Randi, Universitetet i Oslo
Schilvold, Maria, Universitetet i Oslo
Strøm, Ingri, Universitetet i Oslo
Sørensen, Josefine M. H., Universitetet i
Oslo
Tangen, Isabel Borgstrøm, Universitetet
i Oslo
Tveten, Anna Holdhus, Universitetet i
Oslo
Våpenstad, Victoria, Universitetet i Oslo
Øvreseth, Elisabeth Zarandi,
Universitetet i Oslo
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder (direkte valgt)
Karianne Løken, nestleder (direkte valgt)
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected] (permisjon)
Mette-Sofie Kjølsrød [email protected] (fungerende)
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning
og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten
gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no
eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke
produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no.
For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre
medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en
rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller
kontaktinformasjon til [email protected] eller
på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje
skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
www.sandnes-media.no
JURIST
KONGRESS
*QR-kode
NORGES
JURISTFORBUND
Tid:
Sted:
Påmelding:
29. og 30. november
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.juristkongress.no
4 fagspor:
> Lovgivningsprosesser & demokrati
> Kommunalt selvstyre
> Arbeid & fritid
> Etikk & antikorrupsjon
KongressFesten
> Festmiddag
> Musikk og underholdning
> Festband: Ett Fett Storband
Disse kommer:
> Henrik Syse
> Richard Susskind
> Camilla Kring
> Hans Petter Graver
> Eivind Smith
> Kathrine Aspaas
Pris: 2900/5800 kroner
Eget gratis kurs for tillitsvalgte
* QR-koder er lenker til nettsider o.l. som kan
leses av f.eks. smart telefoner med riktig
program. Last ned et leserprogram til din
telefon allerede nå. QR-koder vil bli mye
brukt på JuristKongress 2012.
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND