Forside Ok!
12/24534
4. februar 2014
Registreringsrapport
Uten funn av automatisk fredete kulturminner.
Gylteåsen
Frogn kommune
Khalil Olsen Holmen
Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
Gylteåsen
SAKSNR OG NAVN
12/24534 Gylteåsen
KOMMUNE
Frogn
TILTAKSHAVER
Gylteåsen vel
BRUKSNR. OG NAVN
22 Glosli Østre
13-275
ØKONOMISK SAMMENDRAG
GÅRDSNR. OG NAVN
UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV
DATO/ PERIODE
TYPE ARBEID
TIMER
Khalil Olsen Holmen
22/10-20/11 2013
Felt
45
27/1-4/2
Rapport
33
Sara Langvik Berge
22/10-13/11 2013
Felt
33
Kristine Ledsten
11-13/11 2013
Felt
22,5
Eirin Frey
11/11 2013
Felt
7,5
Kaja Hannesdatter Sontum
12-13/11 2013
Felt
15
SUM
156
FUNN
x
ASKELADDEN IDNR.
INGEN FUNN
FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER
FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER
UTVIDET REGISTRERING – UTGRAVD
NATURVITENSKAPLIGE PRØVER
ANTALL
2
Gylteåsen
Innhold
Innledning ................................................................................................. 4
Områdebeskrivelse ..................................................................................... 4
Steds- og gårdsnavn ................................................................................ 7
Gårdsnavnsbeskrivelse .......................................................................... 7
Tidligere funn på den berørte gården og nærområdet................................... 8
Automatisk fredete kulturminner ............................................................ 8
Metode ................................................................................................... 10
Overflateregistrering .............................................................................. 10
Prøvestikking ........................................................................................ 10
Strandlinjekurve .................................................................................... 11
Undersøkelsen ......................................................................................... 12
Konklusjon .............................................................................................. 14
Vedlegg .................................................................................................. 14
Fotoliste ............................................................................................... 14
Kartliste ............................................................................................... 14
Figurliste .............................................................................................. 14
3
Gylteåsen
Innledning
Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er fremføring av
vann og avløp til eksisterende område på Glosli østre gbnr. 22/13 m.fl. i Frogn
kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til
kulturminneloven § 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml §
10. Registreringen ble i hovedsak gjennomført av Khalil Olsen Holmen og Sara
Langvik Berge i perioden 22.10.-22.11 2013. Øvrig feltpersonell er listet opp
under økonomisk sammendrag på side 2.
Områdebeskrivelse
Berørte gårder:
Gnr./navn
Bnr./navn
33 Glosli østre
13-275
Planområdet ligger ca. 1700 meter nord for Drøbak sentrum, omtrent hvor
Hallangspollen møter Drøbaksundet. Fra området er det utsikt over til
Hallangstangen i nordvest og Håøya i vest.
Foto 1: Eksempelbilde fra østre del av planområdet. I bakgrunnen skimtes Hallangstangen og
Håøya. Sett mot vest.
Den vestlige delen av planområdet består av bratt hellende, kupert kystlandskap
med berg i dagen og spredte forekomster av trær. Overflaten er stort sett kledd
med lyng og gress. I østlige del av planområdet er terrenget relativt flatt med
enkelte oppstikkende berg.
4
Gylteåsen
Foto 2: Eksempelbilde tatt sentralt i planområdet. Sett mot nordøst.
På 50-60-tallet ble det anlagt et hyttefelt i området. De fleste naturlige flater er
bebygd og det er opparbeidet tilhørende plen o.l. til hyttetomtene.
Foto 3: Representativt bilde fra østre del av planområdet. Hyttetomten har tilhørende opparbeidet
plen og helt til venstre i bildet kan det skimtes berg som stikker opp. Sett mot nord.
5
Gylteåsen
Kart 1: Lokalisering av planområdet. Innfelt kart over planområde. Tomtene som er skravert i rødt
er ikke med i planen.
6
Gylteåsen
Steds- og gårdsnavn
Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om
bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre
ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi
informasjon om aktivitet i området eller på gården det har vært knyttet til.
Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger
innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om
stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente
kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av
bebyggelsens alder.
Gårdsnavnsbeskrivelse
Gården er nevnt for første gang i den Røde bok ca. 1190.
Utdrag fra Rygh:
b.2,
s.76
21-23. Glosli vestre, østre og lille. Udt. g£ó2slí. -- Glozlid
Munchs Samlede Afhandlinger I 222, c. 1190 (trykt efter Afskrift fra c.
1310). Gloslið DN. IV 297, 1354 Gloosliid RB. 253. Glosliid
DN. IV 552, 1406 Gloslidær (nordre og søndre) DN. X 186 c. 1470.
Gloßliidt 1578. Gloslidt 1600.1/1, 1/1, 1/1. Gloslie (3 Gaarde, de to
kaldte østre og lille) 1723.
Glóslíð. Samme Navn findes i Borge Sml. og i Nittedalen; desuden
kjendes forsvundne Gaarde af dette Navn fra Eidsberg og fra Røken (RB.
165.
217. 252). Samme Forled har man vel i Glosmo i Drangedal, Glosimot i
Seljord, Glostjern østenfor Helgeren i Nordmarken. Uden tvivl at forklare af
Folkesprogets glosa, at lyse, tindre, glimte.
7
Gylteåsen
Tidligere funn på den berørte gården og nærområdet
På gården Glosli østre er det registrert en steinalderlokalitet, ca. 140 meter sør
for planområdet. Utover dette er det ikke registrert andre automatisk fredete
kulturminner på gården, men det er registrert flere uavklarte rydningsrøysfelt og
veganlegg.
Automatisk fredete kulturminner
I 2007 utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i forbindelse
med gråvannsanering i Frogn kommune. I området rundt Hallangspollen ble det
påvist et stort antall steinalderlokaliteter, samt noen gravminner. Under følger
et lite utvalg av lokalitetene som er registrert i nærheten av planområdet.
Askeladdens
idnr.
Funntype
Datering
Gårdsnr./-navn
Avstand til planen
129500
Bosetning/aktivitetsområde
Eldre
steinalder
22 Glosli østre
140 meter S
113478
Bosetning/aktivitetsområde
Eldre
steinalder
59 Hallangen søndre
Ca. 800 meter NV
113523
Bosetning/aktivitetsområde
Eldre
steinalder
59 Hallangen søndre
Ca. 800 meter NV
114356
Bosetning/aktivitetsområde
Eldre
steinalder
63 Ottarsrud
Ca. 1300 meter N
114333
Bosetning/aktivitetsområde
Eldre
steinalder
63 Ottarsrud
Ca. 1350 meter N
8
Gylteåsen
Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet.
9
Gylteåsen
Metode
Overflateregistrering
I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt
for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger,
kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som
fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet
og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området.
Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang
der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen.
Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre
undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente
funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter
landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha
forandret seg mye frem til i dag.
Prøvestikking
For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i
undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm
store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves
sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket
eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig,
hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av
redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende
lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre
dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke
gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett
skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper,
kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid
ikke nødvendig å sålde massene.
10
Gylteåsen
Strandlinjekurve
Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er
strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret
seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg
havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av
mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som
har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket
styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn
dagens havnivå.
Figur 1: Strandlinjekurve for Akershus. Etter Bargel 2005.
11
Gylteåsen
Undersøkelsen
Registreringen ble utført i tidsrommet 22/10-20/11 2013. Været var stort sett
fint, men kaldt.
Siden arbeidet forgikk inne i et område som allerede var utbygd var det relativt
få ubebygde, potensielle flater å undersøke. De fleste tomtene lå i sterkt
hellende terreng og det var mye berg i dagen eller rett under et tynt torvlag. Alle
tomtene ble gått over til fots og det ble brukt jordbor til å søke etter løsmasser
under torva. Det var to flater i den sørlige delen av planområdet som utpekte seg
som mest potensielle, dog uten at det ble gjort funn.
Foto 4: Flate på gnr. 22/162. Sara Langvik Berge og Kaja Hannesdatter Sontum kan skimtes
arbeidende sentralt i bildet. Sett mot vest.
Det ble tatt til sammen 43 negative prøvestikk og nesten alle massene ble
tørrsåldet pga. dårlig tilgang på vann.
Undergrunnen varierte mellom brun sandgrus og grålig leire.
12
Gylteåsen
Kart 3: Kart over planområdet med prøvestikk.
13
Gylteåsen
Konklusjon
Det ble ikke gjort funn av automatiske fredete kulturminner under registreringen.
Vedlegg
Fotoliste
Foto 1: Eksempelbilde fra østre del av planområdet. I bakgrunnen skimtes
Hallangstangen og Håøya. Sett mot vest. ...................................................... 4
Foto 2: Eksempelbilde tatt sentralt i planområdet. Sett mot nordøst. ................ 5
Foto 3: Representativt bilde fra østre del av planområdet. Hyttetomten har
tilhørende opparbeidet plen og helt til venstre i bildet kan det skimtes berg som
stikker opp. Sett mot nord........................................................................... 5
Foto 4: Flate på gnr. 22/162. Sara Langvik Berge og Kaja Hannesdatter Sontum
kan skimtes arbeidende sentralt i bildet. Sett mot vest. ................................ 12
Kartliste
Kart 1: Lokalisering av planområdet. Innfelt kart over planområde. Tomtene som
er skravert i rødt er ikke med i planen. ......................................................... 6
Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet. .......................................... 9
Kart 3: Kart over planområdet med prøvestikk. ............................................ 13
Figurliste
Figur 1: Strandlinjekurve for Akershus. Etter Bargel 2005. ............................ 11
14