Hva er hellig for deg?
vårt land 30 fredag 30. januar 2015 verdidebatt ‘Hva er hellig for deg?’ Vårt Land-intervjua der folk blir spurt om kva som er heilag for dei, viser at ordet heilag for mange no tyder «viktig». Svara avslører mykje om tankegangen vår. KroniKK Det heilage Magnar Kartveit Professor i Det gamle testamentet. Misjonshøgskolen. Stavanger I intervjua på siste side i Vårt Land spør journalisten ofte: «Hva er hellig for deg?» Svara er alltid interessante. Ein sjeldan gong seier intervjuobjektet: «Gud er heilag.» Som regel er det heilt andre svar: naturen, familien, menneskerettane, ytringsfridomen, nestekjærleiken, borna, fritida, jobben. Også menneske med kristen bakgrunn svarar slik. Svara avslører at «heilag» for det meste blir brukt i tydinga «viktig». Kanskje er det den postmoderne korrekte formuleringa «Hva er hellig for deg?» som legg opp til ei slik forståing. Journalisten er ikkje ute etter allmenne sanningar, men kva som gjeld «for deg». Det er ei heilt vanleg utvikling i tydinga av ord at dei kan utvikla nye tydingar; tenk berre på «frelst», som ofte blir brukt i tydinga «entusiastisk», «opptatt av». Menneskeleg. I dette tilfellet er det lett å forstå utviklinga, som har gått via karismatiske grupper som viser at dei er frelste på den måten at dei er entusiastiske, oppglødde. Når det gjeld «heilag», kan ein også lett forstå utviklinga frå det guddommelege til det viktige. I begge desse tilfella tar orda vare på dei tidlegare tydingane, og legg nye til. Som sagt, det er ingenting uvanleg ved slik tydingsutvidingar, språkleg sett. Det interessante er at dei nye tydingane blir brukte oftare enn dei andre. Så: Kva har skjedd når dei fleste svarar at det heilage dreier seg om høgst menneskelege ting, og ikkje om Gud? Det er freistande å sjå andre utviklingstrekk i denne samanhengen. I Bibelen er «heilag» og «synd» motsetningar, i den forstand at «heilag» karakteriserer Gud, og «syndig»» karakteriserer mennesket. Og då er det ikkje menneskelege handlingar som er i sentrum, men det å vera menneske. Forskjellen på menneske og Gud ligg i desse uttrykka. Å vera menneske er å ha eit syndig vesen, å ha ein annan eigenart enn den som er Guds. Lysta til det vonde. Dette er lite framme i dag, særleg etter at syndsvedkjenninga i gudstenesta mista denne omtalen av mennesket. Me vedkjenner oss ikkje lenger lysta til det vonde i vårt indre, men syndsvedkjenninga dreier seg om det me har gjort og det me har forsømt. Dette er viktig nok, så langt det rekk, men det er ei overflatisk syndsvedkjenning me har i dei nye liturgiane. Det er Chat Noir-versjonen, revy-versjonen, av synda som har overlevt – med vekt på sex, underslag og ulike kvardagslege gjerningar. Den bibelske versjonen har tapt. Dette tapet speglar også språkbruken omkring «nåde», «frelse» og slike ord. Dei blir ofte brukte om hjelp til eit betre heilag: Michelangos måleri Skapinga av Adam frå Det sixtinske kapell er her reprodusert i Albertina-museet i Wien i Østerrike. Forfattaren er oppteken av å få fram kva det heilage er – ikkje noko kvardagsleg, og heller Foto: Ronald Zak/ AP Photo/NTB scanpix ikkje noko ein skal drive forsvarskrig for. sjølvbilete, hjelp til å koma over skamma, ein slutt på sjølvforakta. Dette er viktige saker, som ein ikkje skal fjerna, men dei går ikkje inn i den vesensforskjellen på Gud og menneske som dei bibelske uttrykka siktar på. Eit tap. Det er flott å justera opp sjølvkjensla, fjerna skamma, redda ansiktet, men det blir trass alt for lite i møte med Gud. Dersom nåde og frelse har å gjera med vesensforskjellen mellom Gud og oss, er det eit tap å mista denne sida i forkynning og sjelesorg – og i språket. Å omtala mennesket som syndar, er å trykkja det ned, er det ofte blitt sagt. Dette kviler på den overflatiske syndsforståinga, revy-versjonen. Då ser ein einsidig på andre menneske. Syndsforståinga er prega av samanlikning med andre menneske. Og: eg er vel ikkje verre enn dei hine. U Det er råd å tenkja guddommeleg om det heilage utan å rykkja ut til forsvarskrig. Gud er heilag, og han klarar seg utan spyd og sverd. Men: Når motsetninga til synda blir Gud, får ho andre dimensjonar, og frelse og nåde får innhald herifrå. «Hva er hellig for deg?» Bibelen brukar «heilag» i samanhengar der Gud viser seg. På Sinaifjellet, 2. Mosebok 19, i den brennande tornebusken, 2. Mosebok 3, i tempelet i Jerusalem, Jesaja 6. I desse tekstane er det ikkje først og fremst uheldige gjerningar og mangel på gode gjerningar som er i sentrum på menneskeleg side, men den grunnleggjande forskjellen til Gud, det er essensen det dreier seg om. På spel. Det står ein del på spel her. Dersom me misser dimensjonane over forskjellen på Gud og menneske, får me fort ein liten Gud, me får ein gud. Ein som er omsorgsfull og kjærleg, og som lyttar til våre behov, og det er jo bra. Men det er berre ein Gud vårt land fredag 30. januar 2015 verdidebatt 31 Kåseri utan Fadervår VÅRT LAND TIRSDAG 27. JANUAR 2015 12 NYHETER Radioandakten EiNy RENdal ElgsæTHER Todalen F or nokre år sidan stilte eg spørsmål om radioandaktens innhald og form. Om det ikkje var på tide å vurdera målsetting, målgruppe, kven som valde andaktshaldarar, tema og songar etc. Eg fekk tilslutnad av Per Lønning, Helene Freilem Klingberg med fleire. Men vi vart slått ned som forelda og negative kritikarar. Dessverre fekk mange av oss rett i vår bekymring for at vi mista ei dyrebar tid for kristent bodskap da fredagsandakten vart gjort om. Det skulle bli minst like bra med gode vitnesbyrd frå ulike kristne. Og vi hadde ein del gode tilfelle, men etter kvart vart denne tida meir og meir utvatna og sekularisert, først vart det kalla «Mot helg» og no er det «Ord for dagen». Det kan vera gode refleksjonar, men utan kristent innhald, og det har vi massevis av elles. Men vi har mista kristne programpostar på laurdag og fredag. som er skapar av universet som i realiteten kan hjelpa; det er berre Herren over himmel og jord som kan sjå til at kvardagsmennesket får noko. Salomo vigde inn templet sitt til den Gud som er for stor for den høgaste himmelen, himlane sin himmel på hebraisk, 1. Kongebok 8. Templet var for den Gud som himmelhimmelen ikkje kunne røma. Dette er ein Gud som ein kan venta seg noko frå. Ein som serverer lukke og velferd på bestilling, blir i det store rekneskapet altfor puslete. Bibelen startar med ei grandios setning: I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Det vil seia så mykje som at han er utanfor himmel og jord. Han har inga historie i Bibelen – i motsetning til i religionane omkring. Den bibelske Gud eksisterer når himmel og jord blir til, og han er utanfor, og annleis enn alt dette. Det er denne Gud Salomo innvier templet til, og det er ein Gud som me kan venda oss til i dag. Heilag krig? «Hva er hellig for deg?» Somme vil gjerne sjå på aktuelle hendingar i Paris og elles, der ein kan tru at terrorhandlingar er baserte i ei jordisk forståing av det heilage: Gud er heilag, og menneske må manifestera og forsvara denne heilagdomen med våpen. Dersom dette skal danna mønster for forståinga av det heilage, blir det naturleg å halda seg unna slike eksplosjonsfarlege uttrykk. Men det er råd å tenkja guddommeleg om det heilage utan å rykkja ut til forsvarskrig for det. Gud er heilag, og han klarar seg utan spyd og sverd. Det nye testamentet forkynner ingen heilagkrig. «Hva er hellig for deg?» Svaret avslører ein god del om vår tankegang. Kåserer. No fryktar eg at det same held på å skje med dei andre andaktane, vi har hatt fleire andaktshaldarar som kåserer eller pratar eller fyller tida med uvesentlege private ting. Og denne veka kan vi ikkje kalla det ein kristen andakt, men eit kåseri utan Fadervår og velsigning, og utan kristne songar eller salmar, omtrent utan referanse til kristen tru og bibel. Eg hugsar at tidlegare sjef for andaktane, Helge Gudmundsen, sa under kurs eller førebuing for oss andaktshaldarar: «Det er pedagogisk viktig for fol- Se Droppet Gud i radioandakten NRK: En trofast lytter etterlyser Fadervår og velsignelsen i morgenandakten på P1. – Det jeg sier skal være relevant for alle, svarer andaktsholderen. «Så takk ska du ha, kjære gud. Eller kem du no va», sa Petter Myhr i sin første radioandakt denne uken. STIG-ØYVIND BLYSTAD, GRAZYNA SKARPAAS [email protected] «Det er mandag morra. Og æ sitt her som æ så ofte gjør på denne tida av døgnet med fingran mine. Krumma rundt ein kopp kaffe. Det e et kjærkomment rituale som æ dele med veldig mange av dokk: Dagens første kaffekopp!» Slik begynte den første andakten i NRK P1 denne uka. Avslutningen lød slik: «Så takk ska du ha, kjære gud. Eller kem du no va. Du som faint opp de finaste ting». – En sekulær andakt. I 30 år har Hans Olav Tungesvik trofast lyttet til morgen andakten i NRK P1. Mandag følte han seg litt sveket. Denne ukens andaktsholder, Petter Myhr, direktør i Olavsfestdagene, droppet avslutningen som tradisjonen tro har inneholdt Fadervår og velsignelsen. I tillegg ble ikke Gud nevnt i løpet av de får minuttene andakten varte, før Vamp tok over med sangen «Kim du nå va?». – Det var fint og vakkert, men det var ikke et andaktsbudskap, sier Tungesvik. Han syntes ikke budskapet om hver dagens mirakel hadde noe særlig med det kristne budskapet å gjøre. – Jeg opplevde det som en høyst sekulær andakt. Det ble presentert allmenn religi øsitet. Jeg håper det ikke blir det vanlige. Foto: Scanpix MORGENANDAKTEN Y Vårt land 27.01.2015 Denne veka har andakten i NRK radio vore utan velsigning og Fadervår. Y Om lag 300.000 mennesker lytter til andakten på NRK P1 hver morgen. Y Den første radioandakten gikk på lufta mandag 9. mars 1931 kl 11.15. Biskop Bernt Støylen satt ved mikrofonen. Prøver å nå ut. – Hvorfor tok du ikke med Fadervår eller velsignelsen, Petter Myhr? – Det var bevisst. Slik som andaktene er lagt opp denne uken, henger de veldig nøye sammen med musikken som kom mer etterpå. Kommer Fadervår og velsig nelsen imellom, blir det et skille mellom musikk og det jeg sier. Jeg tenkte at det for én gangs skyld ikke var nødvendig at var med. Dette var første gang Myhr holdt andak ten i P1, og han hadde lyst til å favne bredt. – Når jeg bruker ordet «vi», skal alle kunne inkluderes i det, slik at det kan være relevant for andre også. – I andakten nevner du ikke Gud. Er det bevisst? – Jeg prøver å si det jeg sier uten å bruke floskler. Da sier jeg ikke at Gud er en flos kel, men jeg prøver å nå dem jeg snakker til. Det er mye vi kan enes om. Jeg prøver å få med meg folk som tror på Gud, og de som ikke tror, på en refleksjon rundt livet og hvor fantastisk det er. – Potensial i andakten. – Vi har lyst til å satse på andakten. Denne uka er det Petter Myhr som holder den, og for han er det ikke naturlig å lyse velsignelsen eller be Fadervår, sier sjef for livssynsavdelin gen i NRK, Njord Røv. Han forteller at 28 prosent av lytterne skrur av radioen når morgenandakten starter. – Vi tror at det ligger et større potensial i andakten. Derfor må vi ta små skritt for å rett? Ja, det er greitt, etter kor mange det er i forhold til den store prosenten som er kristne i landet vårt, og i høve til at vi har ein lang kristen tradisjon. Men ikkje i same tidsrom som den kristne andakten. Vi vil gjerne vita kva vi lyttar til. Det er heller for lite tid til kristne program i NRK. Sjølvsagt er det viktig å nå nye lyttarar, men dersom det skal «vera relevant for alle», så når ein kanskje ingen til slutt. Og som kommentator Trygve W. Jordheim skriv i Vårt Land: «Petter Myhr vil ha med GUDSTRO: Ny undersøkelse viser store for skjeller seg absolutt alle i sine radioandakter. Han mister Gud i forsøket. Et eller annet sted går grensen mellom andakt og allmennmenneskelig peptalk.» Og avslutter med at i Pet• ter Myhrs andakt på mandag er •denne grensa passert. Det meiner eg han har rett i. Y Fra 1947 har andakten blitt sendt på morgenkvisten. Kilde: NRK/Vårt Land/arkiv gjøre den verdifull. Vi ønsker oss større mangfold i andakten. – Flere har etterlyst velsignelsen. – Da er vi glade for at de fleste andak tene fortsatt vil inneholde velsignelsen. – Du sier at dere gjør dette for å kunne appellere til flere lyttere. Du er ikke redd for at dere også vil miste lyttere som føler at velsignelsen og Fadervår er viktige elementer? – Vi kommer til å følge med på hvordan publikum reagerer på denne justeringen. Målet er jo at andakten skal oppleves vik tig og relevant for enda flere. Forandring er litt skummelt, men vi mener det er rik tig å prøve ut endringer. Vårt ønske er at andakten skal bety noe for mange folk, og da må vi satse på utvikling. – Har dere fått tilbakemeldinger på dette? – Ja, og nesten bare positive, men vi har stor forståelse for dem som savner velsig nelsen. Men den er altså tilbake neste uke. ket vårt at vi alltid har med Fadervår og velsigning.» Ja, det er eit middel til at folk kan læra denne essensielle bøna. Og vi såg kor interesserte folk vart i salmesongen da NRK sende Salmemaraton. No har vi hatt tre veker andaktar med omtrent berre engelsk song. Kvifor? Mange av dei faste andaktslyttarane kan ikkje engelsk, og for oss som kan det, er det også vanskeleg å få tak i innhaldet. Og engelsk song og anna populærmusikk er det så mykje av elles, så kvifor ikkje bruka dei vakre norske salmane og kristne songane? Kvifor ikkje bruka opptak frå Salmeboka minutt for minutt, for det var så tydeleg tekst. Uenige om andakt. – Hvorfor er det viktig å ha med Fadervår og velsignelsen, Hans Olav Tungesvik? – De er helt sentrale i den kristne for midlingen. Andakt skal være forkynnelse. – Hva er det som gjør en andakt kristen, Petter Myhr? – Andakt er en åpen form. Det er noe du sier, som du skal tenke gjennom og relatere til tro og Gud. Jeg prøver å være bevisst på hvem jeg snakker til. De men neskene som hører på NRK P1 på morge nen, er en stor, mangfoldig gruppe. – Hans Olav Tungesvik syntes andakten ble en sekulær formidling av tanker? – Jeg kan forstå ham, men jeg håper at han fikk noe av verdi likevel og at han kan trøste seg selv med at noen andre fikk noe ut av det. Jeg regner med at Fadervår og velsignelsen er tilbake neste uke. Stor hjelp. Eg har vore fast lyttar til andakten i alle år, og tidlegare andaktshaldar i fleire år. Og eg veit at andakten kan vera til stor hjelp og velsigning, og ikkje minst for ei viktig gruppe lyttarar som ikkje så lett kan koma seg på gudstenester eller møter, gamle, sjuke og uføre, eller oss andre som slår på radioen for å høyra andakten og som set oss ned, kanskje med bibel og salmebok, for å ha ei sakral stund. Dette har vi hatt i mange år, og kven har rett til å ta det frå oss? Men andre religionar skal ha same Troende kvinn menn er mest INGJERD VÅGE [email protected] En ny, engelsk undersøkelse viser at kvinner i langt større grad enn menn tror på Gud. Den viser også at troende kvinner og ateistiske menn er mest skråsikre, ifølge den engelske avisen The inde pendent. Rundt 9.000 engelskmenn født etter 1970, er intervjuet om troen på Gud og evig liv. Under søkelsen som ble publisert av UCL Institute of Education (IOE), viser blant annet følgende: 60 prosent av kvinnene trodde på et liv etter døden, mens bare 35 prosent av mennene gjorde det samme. 54 prosent av mennene sa de var ateister eller agnostikere, mens bare 34 prosent av kvin nene svarte det samme. – Flere kvinner tror på Gud og flere kvinner tror på et liv etter døden, sier forsker Ida Marie Høeg ved KIFO. – Likt i Norge. Forsker Ida Ma rie Høeg ved KIFO, Institutt for kirke, religions og livssynsfors kning, ser den samme tendensen i Norge. – Kvinner scorer alltid høyest. Flere kvinner tror på Gud og flere kvinner tror på et liv etter døden. Dette har vært gjennomgående i våre undersøkelser i flere tiår, sier Høeg. Hun tror den beste forklarin gen på disse kjønnsforskjellene er at jenter og gutter blir opp dratt ulikt. Ikkje vanskeleg. Det skulle ikkje vera vanskeleg å få gode andaktshaldarar som både kan og vil be Fadervår og som kan formidla ei klår kristen forkynning. Det treng ikkje berre vera prestar, som det er sagt. Nei, men dei er fagfolk og vant til å forkynna, og når ein har program om andre tema, foredrag etc, brukar ein gjerne fagfolk. Dei er ikkje å forakta, og vi har hatt svært mange gode andaktshaldarar mellom dei. Eg kan nemna i fleng: Per Arne Dahl, Karsten Isachsen, Geir Gundersen, Ragnhild Jepsen, Nils Tore Andersen, Nils Terje Andersen, Jan Gossner (som dessverre er kutta ut) og fleire. Men det finst også mange andre gode forkynnarar rundt i kyrkjer og kristne organisasjonar. Andakt eller kåseri? Torsdag avsluttet Petter Myhr sin serie morgenandakter i NRK. Også denne dagen hadde han utelatt Fadervår og velsignelsen, men i motsetning til de andre dagene henviste han til et bibelord – Jesu ord om å elske. «Tro er fint, håp er fint, men størst av alt er kjærligheten», sa Myhr som er direktør for Olavfestdagene og tidligere sjef for livssynsavdelingen i NRK. Det er underlig at han som andaktsdebutant valgte å kutte ut Fadervår og velsignelsen og nærmest fremførte andaktene som kåseri. Leder for NRKs livssynsredaksjon Njord Røv sa da jeg kontaktet ham, at de var opptatt av fornyelse og variasjon, og at beslutningen om å kutte ut to sentrale ledd, var tatt av Myhr selv. Vi som har jobbet med religiøse program- TIR mer i Kulturavdelingen i NRK, vet mye om hva morgenandakten betyr for utrolig mange, rundt 300.000 lytter hver morgen. Tidligere var det to morgenandakter – 06.50 og 08.15 – til sammen 25 minutter. Nå er det kun en andakt på sju minutter. Den første hadde ofte en gjest som ble intervjuet og formidlet erfaringer og tanker om tro og liv. Salmesang var også viktig da. Med den utrolige mottagelsen som Salmemaraton fikk vil det være fint om salmesangen igjen får en sentral plass sammen med Fadervår, velsignelsen og en aktuell bibeltekst. Helene Freilem Klingberg. Oslo. Tidligere NRKmedarbeider – for ser på lev fam om sie et s op F at an til gra ko – ter rel at giø op for
© Copyright 2024