NJFF Landsmotedok_2015 - Norges Jeger
Innsikt & utsikt INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND HAUGESUND - 13. – 15. NOVEMBER | 2015 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND I henhold til forbundets vedtekter §7, innkalles herved til det 21. ordinære landsmøte på Rica Maritim Hotel, Haugesund fredag 13. – søndag 15. november 2015. Møtet starter fredag kl. 17.00. Forbundsstyrets forslag til dagsorden er som følger: Sak 1. Sak 2. Sak 3. Sak 4. Sak 5. Åpning. Godkjenning av fullmakter. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Landsmøtets forretningsorden. Konstituering og valg av: Sak 6. Sak 7. Sak 8. Sak 9. Sak 10. Sak 9. Sak 11. Sak 12. Sak 13. Beretning for perioden 2012 – 2014. Regnskap med styrets beretninger for årene 2012, 2013 og 2014. Utnevnelse av æresmedlem. Innkomne forslag. Vedtektsendringer. Innkomne forslag fortsetter. Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021. Medlemskontingenten. (Saken behandles avhengig av vedtak under sak 10) Redaksjonskomitéenes innstillinger. a) 2 dirigenter. b) Sekretærer. c) Redaksjonskomitéer. d) Protokollkomité. Sak 14. Valg av: a) Forbundsstyre. b) Revisor. c) Valgkomité Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Runar Rugtvedt Leder 2| Espen Søilen Generalsekretær LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 NJFF og kommunereforma Sak 9-2 Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom Sak 9-3 Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF Sak 9-4 HMS arbeid i lokalforeningene Sak 9-5 Landsmøtet 2015 må kreve null–vekst i oppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst. Sak 9-6 «Fang og slipp» Sak 9-7 Ulveforvaltning Sak 9-8 Høstingsbasert friluftsliv Sak 9-9 Rypeforvaltning og Rypebestanden Sak 9-10 Etablere kompetansegruppe for skytebaneanlegg Sak 9–11 Obligatoriske 30 skudd for å kunne delta på storviltjakt – godkjenning i kalenderåret fremfor jaktåret Sak 9-12 Kulesti som NM gren Sak 9-13 Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner Sak 9-14 Økt satsing på ettersøk Sak 9-15 Krav om bedre merking av viltkamera Sak 9-16 Påstander om ulovlig jakt og fangst Sak 9-17 Pålagt veterinærbehandling av hund mot revens dvergbendelorm Sak 9-18 Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 10 Vedtektsendringer Sak 11 Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021 Sak 12 Medlemskontingenten Sak 13 Redaksjonskomitéenes innstillinger Sak 14 Valg |3 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 1 ÅPNING Landsmøtet vil bli åpnet av forbundsstyrets leder. SAK 2 GODKJENNING AV FULLMAKTER I følge forbundets vedtekter §14, pkt. 13, skal Forbundsstyret oppnevne en fullmaktskomité på 3 medlemmer blant landsmøtedelegatene. Fullmaktskomitéens forslag blir fremlagt på landsmøtet. SAK 3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling til landsmøtet med foreløpig dagsorden ble sendt ut i rundskriv. Det er også informert om landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling og dagsorden er sendt ut sammen med landsmøtedokumentene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Innkallingen godkjennes og Forbundsstyrets forslag til dagsorden tiltres. SAK 4 LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret fremmer følgende forslag til forretningsorden for NJFFs landsmøte 13.-15. november 2015: 1. Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, Forbundsstyret, ansatte i administrasjonen, og innbudte gjester. 3. Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer og Forbundsstyrets medlemmer. Representantskapets og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. 2. 4. 4| Forslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, og Forbundsstyrets medlemmer, generalsekretær og møtende æresmedlemmer. Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang og 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger i samme sak. Under behandlingen av innkomne forslag er taletiden for innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensninger i taletiden og til å sette strek ved de inntegnede talere. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forslag kan kun fremmes før strek er satt. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min. 5. Forslag må leveres skriftlig og før strek er satt. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsforslag som har forbindelse med saker oppført på dagsorden kan behandles. For sent innkomne forslag kan ikke behandles. 7. I protokollen innføres de som har hatt ordet til saken, innkomne forslag og avstemmingene, samt de fattede vedtak. 6. 8. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall (§8, pkt. 6 i vedtektene for NJFF). Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive protokollen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til forretningsorden tiltres. SAK 5 KONSTITUERING OG VALG AV: a) 2 dirigenter b)Sekretærer c)Redaksjonskomitéer Forbundsstyret foreslår at det nedsettes to redaksjonskomitéer, en for organisasjonssaker og en for fagsaker. d) Protokollkomité, 3 personer. Forbundsstyret vil fremlegge forslag på personer under møtet. |5 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 6 BERETNING FOR PERIODEN 2012 – 2014 Beretning for treårsperioden følger vedlagt som eget dokument. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Beretningen for perioden 2012 – 2014 vedtas. SAK 7 REGNSKAP MED STYRETS BERETNINGER FOR ÅRENE 2012, 2013 OG 2014 Regnskapene for hvert av de tre driftsårene følger vedlagt i eget dokument. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Regnskapene for årene 2012, 2013 og 2014 vedtas. SAK 8 EVT. UTNEVNELSE AV ÆRESMEDLEM Saken kommer opp til behandling avhengig av behandling i Representantskapet på møte 24. oktober. SAK 9 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 Innsendt fra NJFF - Sogn og Fjordane NJFF og kommunereforma Over heile landet føregår det no prosessar der sentrale mål er å redusere antal kommunar for å etablere større einingar. Innan 01.07.2016 skal det vere gjort vedtak i alle kommunar om kven som eventuelt slår seg saman til nye storkommunar. Denne reforma vi få konsekvensar for våre lokallag. I fleire av våre kommunar har NJFF i dag eit lokallag, medan det i andre kommunar kan vere fleire. Kommunereforma vil føre til at NJFF får fleire lokallag innanfor dei same kommunegrensene i framtida. Dette medfører at noverande, innarbeidde samarbeidsrutiner mellom NJFF sine lokallag og kommunen vil vert endra. Nye storkommunar vert oppretta, og NJFF sine lokallag må finne gode modellar for internt og eksternt samarbeid for å sikre god ivaretaking av våre medlemmer sine interesser på kommunalt nivå. 6| LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Denne reforma vil gje våre lokallag utfordringar, men dette er og eit høve til å sjå på positive effektar for NJFF slik at organisasjonen kjem godt ut av kommunereforma. NJFF Sogn og Fjordane fremjer følgande framlegg: NJFF skal i landsmøteperioden utgreie kva konsekvensar kommunereforma har for organisasjonen og komme med tilrådingar som ivaretek organisasjonen sine mål som sentral aktør innan NJFF sine interesseområde. Forbundsstyrets kommentarer: NJFF-Sogn- og Fjordane peker på en problemstilling som det i kommende landsmøteperiode blir viktig for det nye forbundsstyret å ha et fokus på. NJFF har i dag en rekke kommuner med flere foreninger. Kommunereformen kan som resultat aktualisere behovet for bedre samordning av foreningssamarbeid lokalt. I tillegg vil antagelig kommunereformen også få betydning for organiseringen og de geografiske og grensene for det regionale forvaltningsnivået. Tidsplanen for arbeidet med den nye kommunereformen angir en trinnvis prosess m.h.t. kommunesammenslåinger. De første vedtakene vedrørende sammenslåing kan tre i kraft fra 2016. De siste forutsettes å tre i kraft i 2020. Det blir derfor viktig for NJFF å møte endringer på kommunalt og regionalt nivå med en strategi i kommende landsmøteperiode. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget fra NJFF-Sogn- og Fjordane vedrørende kommunereformen og eventuelle organisatoriske konsekvenser tiltres. Sak 9-2 Innsendt fra NJFF – Sogn og Fjordane Strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom Trass stort fokus på verving, viser det seg at antal medlemmer i NJFF i perioden 31.12.2009 – 01.05.2015 har vore inne i ei vedvarande, negativ utvikling. Medlemstalet er redusert med 24586 betalande medlemmer, av dette utgjer antal barne- og ungdomsmedlemmer i same perioden 10. 400. Organisasjonen har satsa på verving utan å lukkast med å halde på medlemsmassen som viste interesse for NJFF ved å betale medlemskapet. NJFF er svært dyktige på enkeltarrangement. Utfordringa er å skape lokal, kontinuerleg aktivitet slik at fleire barn og unge vert prega og finn det meiningsfullt å vere medlem. Satsinga på barn og unge treng spesielt fokus for å lukkast. Bu- rapporten frå 2009, «Opplevinga er vår styrke», viser at det er nær samanheng mellom kvaliteten på organisasjonsarbeidet som vert drive lokalt og satsinga på barn- og ungdom. Kjenneteiknet på lokallag som driv godt barne- og ungdomsarbeid, er m.a.: Eit lokallagsstyre som |7 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID fungerer og som har ein aktivitetsplan med regelmessig aktivitetstilbod over tid. Fleire lokallag i NJFF har god erfaring med Jakt- og Fiskeskulekonseptet som fungerer. Forsking viser at gode og regelmessige friluftslivsopplevingar i tidleg barndom, auker sjansen for å ta opp att aktiviteten seinare i livet. Også organisert idrett opplever betydeleg nedgang i organisert aktivitet frå rundt 14- års alderen. Dei som er spesielt interesserte, held fram med aktiviteten. Av den grunn er barne- og ungdomsarbeidet vi driv i dag, avgjerande for NJFF sitt rekrutteringsgrunnlag i framtida. NJFF treng meir fokus på bu-satsinga for å lukkast. For å styrke og tydeleggjere denne barne- og ungdomssatsinga i heile organisasjonen, fremjer NJFF Sogn og Fjordane følgande framlegg til landsmøtet i 2015: NJFF skal i kommande landsmøteperiode utarbeide ein strategisk plan for satsinga retta mot barn og ungdom, bygd på relevant kunnskap. Planen skal innehalde mål- tiltak – prioriteringar og ansvarsfordeling i heile organisasjonen. Forbundsstyrets kommentarer: Forbundsstyret er enig i de betraktninger som NJFF – Sogn og Fjordane har i sin innsendte landsmøtesak. Oppsummert i punktene: • Det har vært nedgang i antall medlemskap etter 2009. • Organisasjonen er dyktigere på enkeltarrangement enn på mer kontinuerlig virksomhet overfor de unge. • Organisasjonen har ikke klart å holde på alle medlemmer som har meldt seg inn. • Skal en lykkes må det være spesiell fokus i hele organisasjonen på barne- og ungdomsarbeidet. • Sammenhengen mellom organisasjonsarbeidet og virksomheten overfor de unge. • Tidlig friluftslivsopplevelser fører til større grad av friluftslivsutøvelse også seinere i livet, og at barne- og ungdomsarbeidet betyr mye for rekrutteringsgrunnlaget i framtida. • Det finnes mange eksempler på at det også går an å lykkes med barne- og ungdomsarbeidet. • Det må bli mer fokus på bedre tiltak innenfor barne- og ungdomsarbeidet i hele organisasjonen. 8| Forbundsstyret vil få presisere at nedgangen i antall medlemskap gjennom årene 2010 – 2014 var 8.736. Fylkeslaget sammenligner årstallene ved utgangen av 2009 med statustallene i mai 2015, uten å ta hensyn til at det også vil komme inn en god del medlemmer fra mai til desember 2015. Statustallene ved utgangen av juli 2015 tyder på at årsresultatet for 2015 vil ende i nærheten av 2014- resultatet. Det gir en total nedgang i antall medlemskap etter 2009 på ca 9.000, hvorav antall barne- og ungdomsmedlemmer i samme periode utgjør ca 4.800. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Når det gjelder tilbakegangen i nevnte periode så skyldes den både frafall av medlemmer og en lavere inngang av nye medlemmer enn det som var realiteten i mange år før denne perioden. Det er en uomtvistelig kjensgjerning at organisasjonen er bedre på enkeltarrangement enn mer kontinuerlig virksomhet i barne- og ungdomsarbeidet. Riktignok finnes det positive unntak fra dette. Et eksempel er jakt- og fiskeskolene. Dette har gjennom flere år vært sett på som en utfordring, men som en ikke har klart å endre særlig på i nevneverdig grad. Forbundsstyret mener også å se at det er sammenheng mellom godt organisasjonsarbeid og velfungerende barne- og ungdomsvirksomhet i samme organisasjonsledd. Derfor bør en videre satsing på barn og unge sees i sammenheng med organisasjonsopplæring og –utvikling. En ytterligere satsing på barne- og ungdomsarbeidet må ha som målsetting at denne virksomheten skal ha sterkt fokus i så godt som alle organisasjonsledd, dvs. i forbundet sentralt, alle fylkeslag og de aller fleste av lokalforeningene. En plan slik NJFF – Sogn og Fjordane foreslår utarbeidelse av, må hele organisasjonens ha et eierskap til og må forplikte alle. Derfor må organisasjonen på alle nivåer være involvert i utarbeidelsen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet tiltrer forslaget fra NJFF – Sogn og Fjordane. Sak 9-3 Innsendt fra Stord JFF og NJFF-Hordaland Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF Stord JFF og NJFF-Hordaland opplever at NJFF har eit for stort fokus på verving av nye medlemmer, mens gamle medlemmer kommer i “bakevja”. Vi meiner det er minst like viktig å fokusere på dei som har vært medlem ei stund, slik at dei opplever å få noko igjen for medlemsskapet i NJFF og lokalforeininga. NJFFs medlemsforeiningar har kvart år ei rekke kurs, arrangement og møteplassar som passar både for nye og gamle medlemmer, men opplever at NJFF- materiell, økonomisk støtte, innhald i kampanjar mm er mest retta mot happenings der målet i hovudsak er nye medlemmer. SJFF og NJFF-Hordaland ber Landsmøtet vedta at NJFF må ha eit meir fokus på eksisterande medlemmer i åra frametter. Forbundsstyrets kommentarer: Det er viktig at medlemsmassen opplever medlemstilbudene fra lokalforeningene og forbundet sentralt som attraktivt. Ivaretagelse av medlemmenes interesser, samt etablering av attraktive medlemstilbud innenfor opplæring, aktiviteter osv. er et ansvar som alle organisasjonsledd må ivareta. Fokus på gode medlemstilbud står imidlertid ikke i et motsetningsforhold til virksomhet knyttet til markedsføring av tilbudene og verving av nye medlemmer. Det vil være opp det til enhver tid sittende Forbundsstyre å balansere innsatsområdene slik at behovene for nyrekruttering og medlemspleie/tilbud er tilfredsstillende. En utfordring i forhold til utvikling og markedsføring av gode medlemstilbud er bl.a. foreningenes |9 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID praksis m.h.t. tilbud til egne medlemmer og NJFF medlemmer utenfor egen forening. Utvikling av en mer enhetlig praksis m.h.t. medlemspriser eksempelvis på skytebaner, jegerprøvekurs og øvrige aktivitetstilbud vil antagelig for en stor del av medlemsmassen kunne oppleves som en styrking av medlemstilbudet totalt sett. Eksempelvis burde man ideelt sett som medlem av forening X også kunne motta gunstige betingelser på en del av tilbudene hos forening Y. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Det nye forbundsstyret vil i kommende landsmøteperiode prioritere innsats til utvikling og videreføring av attraktive medlemstilbud sentralt og lokalt. I dette arbeidet skal det prioriteres innsats i forhold til å etablere et mer enhetlig tilbud fra foreningene uavhengig av det enkelte medlems foreningstilknytning. Sak 9-4 Innsendt fra NJFF-Telemark HMS arbeid i lokalforeningene Styret i Skien Jeger- og Fiskerforening fremmer følgende forslag til behandling på årsmøtet i fylkeslaget: Fylkeslaget skal sørge for nødvendig bakgrunn og verktøy for å håndtere HMS – arbeidet på en best mulig og rasjonell måte for lokallagene, herunder la utarbeide en HMS-plan til bruk i lokallagene. Fylkeslaget skal søke å påvirke NJFF til å arrangere kurs for lokallagene innenfor HMS slik at lokallagene imøtekommer de lovpålagte kravene som arbeidsmiljøloven stiller. Årsmøtet 15.03.2014 vedtok etter avstemming følgende: Årsmøtet støttet forslaget fra Skien JFF og ber administrasjonen i fylkeslaget om å melde saken inn til NJFFs landsmøte 2015. Forbundsstyrets kommentarer: Arbeidsmiljølovens krav til HMS-arbeid er ikke direkte overførbart til frivillige organisasjoner uten ansatte. Lovens krav gjelder arbeidsgiver- arbeidstakerrelasjoner. Klipp fra Arbeidstilsynets nettsider: Lov av 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven har som formål 10 | • å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, • å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, • å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 • å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, • å bidra til et inkluderende arbeidsliv Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Relevant HMS-tematikk tilpasses og tas inn i forbundets organisasjonskurs som tilbys foreningene. Fokus legges på sikkerhet, brannvern, førstehjelp og sikkerhet ved arrangementer og aktiviteter med barn og ungdom. Sak 9-5 Innsendt fra Stord Jeger- og Fiskerforening og NJFF-Hordaland Landsmøtet 2015 må kreve null–vekst i oppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene forårsaket av næringen er varig løst. Fiskeministeren Elisabeth Aspaker har varslet at regjeringen ønsker å seksdoble oppdrettsnæringa innen 2050, i henhold til anbefalinger i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050», der veksten primært skal skje gjennom økt oppdrett av laks og regnbueørret. Ministeren har også uttalt «... vi trenger vekst. Nettopp oppdrettsnæringen bør bli en av de viktigste fremtidsnæringene for Norge». I følge rapporten kan målet nås ved at produksjonen av laks og regnbueørret øker med omlag 7 % hvert år, men samtidig skal produksjonsøkningen være miljømessig bærekraftig, hvor omsynet til miljøet skal sette rammene for hvilken produksjon en kan ha i Norge. I Hordaland oppleves stadige rømminger fra sjøbaserte oppdrettsanlegg, og erfaringer fra stormen «Nina» på Vestlandet i januar 2015 viste at en rekke anlegg havarerte grunnet uvær. Slike havari kan få svært uheldige følger for villaks- og sjøaurebestanden i Hordaland, bl.a. ved at rømt regnbueørret kan fortrenge lokale bestander og øydelegge gytegroper for villaks og sjøørret. I tillegg viser gjenfangst at rømt oppdrettsfisk sprer sykdom og lakselus til vill laksefisk, samt utvanner villaksens stedegne genetikk gjennom gyting med villfisk i anadrome vassdrag. Rømmingene etter stormen «Nina» er enkelthendelser, men statistikken til Fiskeridirektoratet over kjente rømminger viser at oppdrettsnæringen umulig kan ha kontroll på denne problematikken i de åpne sjøanleggene. Dagens bruk av åpne merder betyr at spillfôr, medisin, avlusningsmiddel og næringssalter tilføres miljøet utenfor oppdrettsanleggene, i tillegg fungerer oppdrettsfisk som befinner seg der de skal være, inne i merdene, som vertsfisk for lakselus. Med det bidrar oppdrettsfisken til å øke mengden luselarver i de frie vannmassene utenfor merdkantene. Samlet utgjør dette en reell trussel mot det biologiske mangfoldet i fjordsystemer hvor oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret er plassert. Stord JFF og NJFF-Hordaland er svært bekymret for at en ytterligere vekst i oppdrettsnæringen vil sette våre allerede truede villaks- og sjøørretstammer i ytterligere fare, og ber om at Landsmøtet krever at regjeringen stanser veksten i oppdrettsnæringen. Veksten må stanses inntil næringen blir miljømessig bærekraftig og null-rømmingsvisjonen er oppfylt. Dette ved at alle oppdrettskonsesjoner er knyttet til enten lukkede sjø- eller landbaserte anlegg som tar vare på | 11 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID dyrevelferd og beskytter villaks- og sjøørretbestandene våre. For å nå denne målsettingen må styresmaktene gjennom, f.eks. avgifts lette og ulike støtteordninger, gjøre det mer gunstig å etablere lukkede sjø- og landbaserte anlegg, enn tradisjonelle åpne oppdrettsanlegg. Framlegg til vedtak: NJFF skal i kommende landsmøteperiode motarbeide enhver form for produksjonsvekst i oppdrettsnæringen, hvor veksten forekommer i tradisjonelle åpne oppdrettsmerder. NJFF skal bidra til å endre dagens oppdrettsregime, ved å jobbe for at fremtidige oppdrettskonsesjoner kun blir tildelt nye, miljøvennlige, rømningssikre, lukkede oppdrettsanlegg i sjø eller på land. Faktagrunnlag bak krav om 0-vekst På NJFF-Hordalands årsmøte i mars ble det vedtatt å sende inn forslaget fra Stord JFF om 0-vekst i oppdrett fram til miljøproblemene er løst/redusert. Voss JFL hadde et liknende forslag innsendt, og årsmøtet vedtok at saken fra Stord JFF sendes inn, men at faktagrunnlag utredet av Voss JFL legges som vedlegg til saken fra Stord JFF. Under følger en oppdatert versjon av innspillet fra Voss JFL, der det er gjort en del endringer pga at Stortingets næringskomité i juni offentliggjorde sin innstilling til stortingsmeldingen om bærekraftig oppdrettsvekst. Her imøtegås en del av momentene i det opprinnelige notatet fra Voss JFL, mens andre momenter utsettes i forbindelse med videre utredninger. KOMMENTARAR FRÅ VOSS JFL 1. GENERELT Me voks opp på 60-talet med ein kyst, fjordar og vassdrag som hadde eventyrlege kvalitetar for opplevingar av natur, miljø og fiske. Laks på bordet var alltid eit festmåltid, til store høgtider høyrde det røykelaks til. I løpet av nokre 10-år er nesten alt dette borte. Og me opplever dette som eit tidskille; Før og etter at oppdrettsnæringa tok til. Dei ville bestandane av laks og sjøaure har hatt ein dramatisk tilbakegang i same periode som omfattande oppdrettsaktivitetar er bygt opp langs kysten. Det er tydeleg at det er dei områda med mest oppdrett som har hatt den største tilbakegangen av villfisk. Hardangerfjorden er vel det verste eksempelet. Det er også i vårt fylke at omfattande lakseoppdrett tok til, og det er her ein finn den høgaste aktiviteten i landet. Dei fleste elvane har vore stengte for laksefiske i fleire år, og mange bestandar er truga mot utrydding. Sjølaksefiske har også vore stengt i snart 20 år. I Vosso gjekk bestanden dramatisk tilbake på slutten av 80 talet, og laksen var nesten utrydda. I «Vossoprosjektet» vert store mengder smolt lusefora, og slept med båtar forbi oppdretts-anlegga ut til den ytterste skjergarden der den går fritt til havs. Når det no kjem laks tilbake etter denne behandlinga, så er dette eit eineståande bevis på kva luseproblem som ligg i utvandringsruta til den ville laksesmolten. Det er såleis ein sterk kontrast mellom korleis næringa sjølv omtalar som “Det norske oppdrettseventyret” ...og som skal vera med å løysa hungerskrisa i verden, og korleis norske og internasjonale miljø- og naturinteresser beskriv den katastrofale situasjonen næringa har ført til. I fylgje fagfolk, er dette det største naturinngrep i norske fjordar nokonsinne. Gradering med «trafikklys» Det vert av regjeringa foreslått ei form for trafikklys-sortering, alt etter kva miljøtilstand ein finn i dei enkelte lokalitetar. Dvs at grøne anlegg kan få auka produksjon, i gul sone er ikkje miljøkrava oppfylte, og i raud sone er tilhøva for fisk og miljø i ein kriseliknande tilstand. 12 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Etter vårt syn har mesteparten av næringa og kysten vår for lenge sidan vore i raud sone. Kanskje nokre delar har vore i gul. - Og dersom næringa hadde vore under oppstart i dag, med den kunnskapen ein har , vil me anta at all produksjon hadde vore i lukka anlegg. Næringa sjølv er truleg den som hadde hatt mest nytte av dette. Miljøindikatorar og handlingsreglar Det vert foreslått eit slags overvakings system og tiltaksreglar i forhold til korleis næringa belastar dei akvatiske miljøa langs kysten vår. Dette er etter vårt syn eit typisk eksempel på ein byråkratisk tankegang for å løysa komplekse og svært problemfylte tilstandar. Kva miljøindikatorar ein skal velje, vil det vera svært stor fagleg usemje om, og det er alt no svært forskjellige syn på dette. Kva handlingsreglar ein skal nytta, for å «reparera» skadeverknader og krisetilstandar, er det også stor usemje om. Etter vårt syn er desse verkemidlane det stikk motsatte av eit «føre var» prinsipp. Ein raudlysande miljøindikator tilseier at her har noko gale skjedd (lus, røming, sjukdom osv.) Å iverksetja ein eller annan handlingsregel i ein nødsituasjon, vert såleis alt for seint for å dempa skadeverknadane. -- «Etter snar» kan ein kalla eit slikt prinsipp. 2. HOVEDPROBLEMA MED DAGENS OPNE ANLEGG Miljø og ureining Ureininga er svært samansett: Omfattande bruk av medisinar, gift og kjemikaliar for behandling av fisk og utstyr. M.a. rensing av nøter med høgt innhald av kopar. Tilslamming av for-restar og ekskrement går ureinsa rett i sjøen. Det seiest at dette tilsvarar utslepp av ureinsa kloakk frå mangfoldige mill. menneske langs heile kysten. Kjemikaliebruken råkar næringskjeder som er føde for større fisk. Dokumentasjon på store skadar på krepsdyr, reker o likn. vert råka på alle stadiar frå larve til vaksne individ. Dette er sårbart spesielt for sjøørreten, som er nesten borte i område med mykje oppdrett. Sjå eige punkt 4. E. Lusesituasjonen Frå oppstarten har dette vore næringa sitt hovedproblem – og ei særs stor ulempe for utvandrande smolt frå ville bestandar. Dette er alle, bortsett frå næringa sjølv, einige om. Lakselusa er ein parasitt med stor formeiringsevne, spesielt under gunstige værtilhøve med høg temp og lågt ferskvatn innhald. Det har vore nytta stadig sterkare kjemikaliar for avlusing. Som resultat av stadig sterkare behandlingar har lusa parallellt utvikla høgare resistens mot all kjemisk behandling. Og resistensen gjeld no så godt som langs heile kysten. I fylgje næringa sjølv kjenner ein ikkje lenger behandlingsformer som løyser problemet, og dei seier sjølve at «verktøykassa» er tom Det er eit stort paradoks at næringa sjølv har trossa alle åtvaringar frå vitskapelege hald om faren for resistensutvikling. Dei har sjølve drive fram ein lusesituasjon som i verste fall kan ta knekken på heile næringa. «Føre var – prinsippet» kan neppe knytast til luseproblema i norsk oppdrett! For dei ville bestandane vil dette vera eit problemkompleks som ein ikkje kjenner rekkevidda av. Røming av laks Etter offisielle tal rømte det i fjor ca 1,5 mill laks. I den siste vinterstormen «Nina» er dei foreløpige anslaga på rundt 100 000 laks og regnbogeaure, høgst sannsynleg mykje meir. Dei siste vekene etter stormen er det avdekka ubeskrivelege tilstandar i fjordane våre. Spesielt ille er røminga av regnbogeaure frå eit anlegg i Osterfjorden. Fisken har påviste sjukdomar, m.a. Pankrease Disease som også smittar på villfisk. Fisken var også gytemoden, dvs den går opp i vassdraga på gytevandring og øydelegg naturleg produserte gytegroper frå ville bestandar. I tillegg var den medisinert med m.a. Slice – og skal då ikkje nyttast som menneskemat. Fiskane såg ille ut med | 13 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID deformerte finnar, utan spord og fulle av sår. Ingen vil vel finna på å eta noko slikt. Denne fisken er svartelista i kategori SE – særs høg risiko. Den høyrer ikkje naturleg heime i Norge og skulle difor vore under ekstra omfattande kontroll i heilt lukka anlegg. I tillegg til å spreia sjukdom, er den som rovfisk også ein trussel mot yngel og småfisk frå ville bestandar. Frivillige mannskap og medlemer av lokale fiskeforeningar har no gjort omfattande oppfisking og oppryddingsarbeid, medan oppdrettarane har vore lite synlege med dette. Dette er nevnt som ein typisk og beskrivande episode. Den store røminga medfører totalt omfattande spredning både av sjukdomar og lus mellom anlegga og til miljøa omkring. Rømt oppdrettsfisk blandar seg også med villfisk i elvane. Dette er godt vitskapeleg dokumentert. Ein finn også genetiske spor av oppdrett i det som i dei enkelte vassdraga er vurdert som stadeigen stamfisk for kultiveringsføremål. Kontrollerte eksperiment med kryssing av oppdrett og villfisk syner redusert overlevelse, og at reduksjonen vert forsterka over fleire generasjonar me innkryssing. Røminga er altså vitskapeleg påvist svært negativ for den stadeigne villfisken i kvart enkelt vassdrag. Sjukdomar Dette har sidan oppstarten også vore problemfylt for næringa sjølv, og det har etter alt å døma hatt store skadeverknader også for ville bestandar. Alt for tette populasjonar, stress, ureina oppvekstmiljø osv er grunnlag for sjukdomsutvikling. Dei sjukdomsframkallande organismane som virus, bakteriar og parasittar vert lett overførte mellom opne anlegg, og truleg også overført til villfisk. Nyare kunnskap og forsking tyder på dette. Tilhøva for sjøauren Den beste «miljøparameteren» me har, er dessverre den trasige stoda for bestandar av sjøaure i område med mykje oppdrett. Her er dokumentert klare samanhengar. I dei fleste råka vassdraga er aurefiske forbode eller sterkt avgrensa, enkelte stader er fisken så godt som heilt borte. Sjøauren har ikkje fått slik omtanke som villaksen, som mange stader vert halden kunstig i live med kultiveringsinnsats (jfr Vossoprosjektet). Laksen dreg til fjerne oppvekst-område i havet med god næringstilgang. Auren held til i fjordane og kystområda våre – og må lida for dette. Hovedproblema for sjøauren er: Lakselusa: Dei store lusemengdene gjer i somme områder store skadar på fiskane. Det finst omfattande fagleg dokumentasjon på luseangrep på auren. Næringsgrunnlag: Store mengder lakselusmedisin (m.a. diflubenzuron) tek knekken på krepsdyrbestanda, både larver og vaksne individ. Dette er vel dokumentert gjennom eksempelvis ein rapport av IRIS Biomiljø: Me vil understeka at levande sjøaurebestandar er ein viktig trivselsfaktor i bygder og tettstadar nær ymse vassdrag. For born og unge er dette sjølve innfallsporten for fiske og naturinteresser. Me vert fattige om våre etterkomarar ikkje skal få oppleva slike verdiar. Lover og føresegner Me stiller spørsmål om forvaltinga av oppdrettsnæringa er i samsvar med fylgjande: Grunnlova § 112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» 14 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Naturmangfoldslova: § 1: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Syner også til § 4. og § 5. § 9.(føre-var-prinsippet: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Lakselova (Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.) § 1: «Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.» Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo Salar). Artikkel 1. Formål og virkeområde: «Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks.». Normen inneheld oppsett av grenseverdiar for kvaliteten til villaksbestandar basert på reproduksjon, haustingspotensiale og genetisk integritet. Dette kan klassifiserast i raude, gule eller grøne tilstandar. Etter vårt syn er mange norske bestandar i rød sone, hovedsakeleg pga den situasjonen oppdrettsnæringa har medført. Internasjonale avtalar: I Brundtlandkommisjonen er det opprinnelege definisjonar om bærekraft, omsyn til natur- og miljø osv. I Rio-konvensjonen har Norge eit særansvar for laksen. Me veit også at ESA (EFTA sitt overvåkingsorgan) som undersøkjer om gjeldande avtalar og reglar vert fylgt opp i EØS landa, no er i ferd med å sjå på tilhøva i norske fjordar . 3. PRODUKSJON MED LUKKA, FLYTANDE ELLER LANDBASERTE ANLEGG Nokre oppdrettsfirma har utført testanlegg og produksjon i mindre og middels stor skala. Etter foreløpige rapportar er erfaringane svært så positive. Det vert pumpa opp sjøvatn frå 25 m djupn, dvs under lusebelte og avløpsvatnet vert rensa før utslepp til omgivelsane. I grove trekk er gevinstane som fylgjande. Flytande lukka anlegg kan benytta mykje av dagens infrastruktur. Ein unngår større inngrep i kystlandskapet. Anlegga kan utførast i mange materialar, truleg kan gamle anlegg byggjast om. Konstruksjonane byr på små utfordringar med den «Offshore»- teknologien som Norge har. Produksjon i eit lusefritt miljø. Heller ingen lusespredning til omgivelsane. Fisken står i eit sirkulerande vassmiljø, noko som gjer den sterkare og meir lik villfisk. | 15 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Restar av for og fiskeavføring kan samlast opp i eige lukka renseanlegg. Ingen fare for lokal ureining og hindrar spredning av medikamentrestar i samband med sjukdoms-behandling. Tilhøve til omgivelsane vert på linje med annan industri i høve ureining. Det biologiske avfallet kan event. nyttast til kompostering og gjødsel. Betre utnytting av foret, lågare forkostnader for oppdrettar. Ein kjem nærare bærekraftig drift. Rømning kan verta sterkt redusert, dette gjev betre inntening for produsent. Ein kan også spara event individmerking av fisken. Truleg mange andre positive faktorar. Ein vinn-vinn situasjon både for næringa sjølv, og natur- og miljø langs kysten vår. Det vert i dag drive slik kommersiell produksjon i andre land. Talmateriale frå desse viser beskjedne energikostnader for pumping av vatn, og at dei totale produksjonskostnadane er konkurransedyktige i høve dagens teknologi. Sjølv med ein viss kostnadsauke for ein slik produksjon, så vil truleg markedet akseptera dette. Auka bevisstheit hjå folk i dag om kosthald, helse, milø- og naturverdiar tilseier dette. Folk betalar meir for tryggare mat. Viktige positive steg er faktisk alt tekne i denne retninga. Me syner her til utgreiinga «Laks på land» om landbasert matfiskoppdrett som er utarbeida av ei arbeidsgruppe i oppdrag frå Nærings- og fiskeridep, frå januar 2015. Det vert vist til internasjonal utvikling av ny resirkuleringsteknologi RAS (Recirculating Aquaculture Systems). Det vert hevda at med landbaserte RAS-anlegg der ein i prinsippet kan ha full kontroll med vanntilførsel og utslepp, vil løysa problema med utslepp av organiske materiale, lakselus, spreiing av sjukdomar, giftige algar, maneter, røming av fisk osv. Denne teknologien er no i ferd med å verta vidareutvikla i mange land. Det er viktig også for heile næringslivet vårt at me vert med på dette. Syner til omtale i rapporten: »Hvis norske myndigheter i så tilfelle ikke har lagt til rette for at slik virksomhet kunne utvikles og drives i Norge, vil dette representere en tapt mulighet for norsk næringsliv. Ved å legge til rette også for landbasert matfiskoppdrett i Norge slik som arbeids- gruppen foreslår, bedres denne muligheten for næringsutvikling». Me vil også understreka at Norge har spesielle føresetnader for å verta leiande på verdmarknaden: Betre offshore-teknologi enn dei fleste (frå olje- og oppdrettsrelaterte aktivitetar) samt at heile naturgrunnlaget langs kysten vår er som skapt for dette! Omlegginga vil kosta betydelege investeringar, som dog vil vera svært lønsame på lengre sikt. Næringa sjølv er godt utsyrt med økonomiske musklar, syner til Høyringsnotatet pkt 3, Mål med meldingen: «Sammenlignet med andre næringer viser sjømatnæringen, og havbruksnæringen spesielt, en verdiskapning pr årsverk som er godt over gjennomsnittet i Fastlands-Norge». I tillegg bør det offentlege vera med å tilretteleggja for gjennomføringa. 4. KONKLUSJON Me ynskjer at det no vert kraftige gjennomført omfattande miljøtiltak for næringa, nye konsesjonar kun til lukka anlegg, at og gamle anlegg skal lukkast innan 2020. Me meiner at all produksjon, både eksisterande og ny, skal vera i lukka, kontrollerte anlegg. Me er i prinsippet glade for at me har ein slik oppdrettskompetanse, og at me kan nytta våre fjordar til ein slik produksjon. Men me meiner at no må politikarane ta ansvar og stilla krav for den nødvendige omstruktureringa. Det kan vurderast subsidiar, driftsfordelar osv. for å påskunda denne omlegginga. Det bør også setjast tidsfristar for gjennomføringa. 16 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Kjeldemateriale: Div tilgjengeleg informasjon frå Internett. Div høyringsuttalar for Høyringsnotatet. Spesielle dokument: Fiskeridep. Høyringsnotat – melding til Stortinget om vekst… «Laks på land» - En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett…» Foredraga på Hardangerfjordseminar nov 2014 og Levande fjord – levande kyst – seminar jan 2015. Forbundsstyrets kommentarer Enhver næring må drive miljømessig bærekraftig. Oppdrettsnæringen er i så måte intet unntak. Forbundsstyret konstaterer at oppdrettsnæringen i dag ikke oppfyller kravet om miljømessig bærekraftig drift, hovedsakelig på grunn av utfordringene knyttet til lakselus og rømming. Forbundsstyret slutter seg til situasjonsbekrivelsen i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. Når det gjelder lakselus er situasjonen dramatisk langs deler av kysten, med de konsekvenser dette får for de ville laksefiskene. Mattilsynet bruker alle tilgjengelige virkemidler, resistensutviklingen er faretruende, sjøørretten er i ferd med å forsvinne i de hardest rammede områdene og det høstbare overskuddet er i ferd med å forsvinne i flere viktige laksevassdrag. Stortingets behandling av havbruksmeldingen fra Nærings- og Fiskeridepartementet (Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett) viser at fokus på tilrettelegging for videre vekst i oppdrettsnæringen er betydelig også blant politikerne. Næringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting vektlegges av Stortingets Næringskomite. Det er forståelse for næringens miljøutfordringer, og komiteen sier i sin innstilling at dersom det skal tillates vekst i produksjonen i oppdrettsnæringen, er det avgjørende at veksten er miljømessig bærekraftig. Komiteen sier også at norsk havbrukspolitikk fortsatt skal baseres på de naturgitte fortrinnene som norskekysten gir, samtidig som flertallet i komiteen legger til grunn at visjonene i bærekraftstrategien (Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring), som kom i 2009, fortsatt skal legges til grunn. Forbundsstyret vil understreke betydningen av at NJFF legger trykk på regjeringens oppfølging av havbruksmeldingen, og fortsetter sitt arbeid for å sikre en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. NJFF skal fortsatt stå på kravet om at en miljømessig bærekraftig havbruksnæring er en forutsetning for videre vekst. Forbundsstyret legger vekt på at utvikling av ny teknologi innenfor havbruksnæringen må være et prioritert satsingsområde i årene som kommer. Dagens åpne merdeteknologi vil ikke kunne løse de miljøutfordringene som næringen står overfor. Forbundsstyret vil uttrykke bekymring for at presset for rask vekst er langt sterkere enn framdriften på utviklingen av nye teknologiske løsninger som skal sikre miljømessig bærekraft. Det er viktig at NJFF bidrar med en klar stemme for å forhindre at det åpnes for vekst før miljøutfordringene er løst. I dag synes en overgang til lukkede løsninger å være det mest nærliggende valget for å oppfylle kravet om en miljømessig bærekraftig næring. Havbruksmeldingen legger også opp til å stimulere til økt fokus på landbasert oppdrett, noe forbundsstyret ser som positivt. Samtidig finner forbundsstyret det viktig at NJFF ikke låser seg til definerte teknologiske løsninger. Det skjer nå mye innenfor teknologiutvikling, og NJFF bør være åpen for at det også kan komme andre løsninger enn lukkede anlegg i sjø eller på land som kan løse utfordringene med lakselus og rømming og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. For å kunne framstå som en dynamisk og offensiv pådriver for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, er det viktig at organisasjonen ikke låser seg til valg av definerte teknologiske løsninger ut fra dagens situasjon. Målet er å løse næringens miljøutfordringer og sikre en bærekraftig forvaltning av våre ville laksefisker. Valg av teknologi for å nå disse målene er ikke avgjørende. Det som forbundsstyret finner grunnleggende viktig, er at det er myndighetene som fastsetter miljøkravene og rammebetingelsene for havbruksnæringen. Det kan ikke være opp til næringen selv å definere disse. | 17 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forbundsstyret vil understreke at det er viktig at NJFF har et langsiktig perspektiv med sitt arbeid for å sikre at havbruksnæringen drives miljømessig bærekraftig og ikke ha en negativ påvirkning på de ville laksefiskene. Dessverre er det ikke realistisk at denne målsettingen er nådd i løpet av kommende landsmøteperiode. Et landsmøtevedtak bør derfor ha en lengre horisont enn de tre neste årene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF støtter intensjonene i forslaget fra Stord JFF og NJFF-Hordaland. NJFF krever at havbruksnæringen løser sine miljøutfordringer, herunder lakselus og rømming, og forutsetter at næringen er miljømessig bærekraftig før det åpnes for videre vekst. Fremtidige oppdrettskonsesjoner skal kun tildeles til lukkede anlegg på sjø eller land eller anlegg basert på annen teknologi som ivaretar hensynet til de ville laksefiskene og bidrar til å oppfylle visjonene i Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Følgende har sendt inn forslag om fang og slipp av anadrom laksefisk: • NJFF-Møre og Romsdal • Stjørdal JFF Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Begrunnelse Årsmøtet 2015 i NJFF Møre og Romsdal vedtok at det skulle sendes inn en sak til landsmøtet 2015 ang. fang og slipp. Flere medlemmer og lokalforeninger har gitt uttrykk for at vedtak gjort på landsmøtet 2009 i Bodø ang. «fang og slipp» er blitt vannet ut, og har ikke gitt det resultatet som ønsket den gang. Landsmøtet 2009 vedtok følgende formulering i handlingsprogrammet: 18 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 NJFF vil videreføre arbeidet med spørsmålene rundt fang og slipp gjennom - å sikre at hensynet til fiskebestandene går foran hensynet til kommersielle interesser - løpende oppfølging og utvikling av kunnskapsgrunnlaget - - - å sikre et variert tilbud til ulike grupper fiskere i vassdrag der fang og slipp benyttes å utvikle gode rammer for bruk av fang og slipp som virkemiddel i en nyansert og faglig forsvarlig fiskeforvaltning å arbeide for at fang og slipp ikke skal benyttes som generelt forvaltningstiltak i fiske etter anadrome laksefisk. I tillegg har forbundsstyret i møte 26.januar 2010 presisert følgende: Landsmøtets vedtak om fang og slipp innebærer at det er lagt opp til en strengere ramme for praktisering av fang og slipp for fiske etter anadrome laksefisk. Når det gjelder fiske etter anadrome laksefisk, vil forbundsstyret legge til grunn at man her skal arbeide for at fang og slipp kun benyttes i forhold til å rette fisket mot uttak av fisk av definert art, størrelse eller kjønn. Det skal ikke åpnes for bruk av gjenutsetting av anadrome laksefisk for å forlenge fisket utover dette. Denne presiseringen er ikke i tråd med vedtaket på landsmøtet i 2009! Vi opplever nå at fang og slipp i større og større grad benyttes som en del av forvaltninga av anadrome fiskeslag, også av forvaltningen. Utviklingen de siste årene, spesielt i de største elvene, er at restriksjonene på laksefisket er blitt så strenge at en ikke lenger kan bruke høstingsprinsippet som grunnlag for fisket som gjennomføres. I dag blir det i stor grad benyttet retta fiske mot både størrelse og kjønn, i tillegg til strenge kvoter, og dermed er fang og slipp blitt en obligatorisk del av fisket. I enkelte vassdrag skal all fisk under en viss størrelse, samt all hunfisk, settes ut igjen. Enkelte elveeiere bruker bevisst «fang og slipp» som fangstmetoden som gjelder i elva. Dette er ikke i tråd med NJFFs landsmøtevedtak fra 2009 som sier at «fang og slipp» ikke skal brukes som et middel i forvaltningen. NJFF Møre og Romsdal ønsker å legge fram et forslag om at «tatt fisk er fanget fisk», noe som vil si at utsatt fisk skal gå av samme fastsatte kvote i vassdrag der fisket er regulert med kvoter! Strenge kvoter, begrensede fisketider og begrenset redskapsbruk skaper et misforhold mellom høstingsfiskeren og nytelsesfiskeren gjennom økt bruk av fang og slipp. Dette gir seg utslag i økning av konfliktnivået mellom de to gruppene fiskere og skaper unødig støy ved elva. I det lange løp vil dette redusere rekrutteringen til laksefiske. I år har vi også sett at i vassdrag der fang og slipp er en vesentlig del av fisket er det vanskelig å selge fiskekort og elveeierne opplever inntektsnedgang. Til slutt vil vi bare presisere NJFFs verdigrunnlag der høstingsprinsippet står sterkt! Vi skal høste av et bærekraftig overskudd! | 19 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forslag til vedtak: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Forslag fra Stjørdal Jeger- og Fiskerforening NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene. Begrunnelse Fang og slipp er en del av fiskeforvaltningen verden over Uansett hva vi måtte mene om fang og slipp så har dette kommet for å bli. Fang og slipp praktiseres under fiske over hele verden og vil være en del av norsk fiskeforvaltning også i fremtiden. Skal NJFF være en relevant organisasjon i diskusjon om forvaltning og praktisering av fiske, må vi ikke gjøre oss til en irrelevant diskusjonspartner gjennom å innta absolutte standpunkter. Fisken overlever gjenutsetting Det er omfattende forskningsmessig dokumentasjon på at fisk overlever gjenutsetting. Riktig utført kan overlevelse etter gjenutsetting være så godt som 100 prosent. Fang og slipp gir mer gytefisk I en situasjon med rekordlavt innsig av laks til norskekysten har de fleste elvene lyktes i å nå gytebestandsmålet – i enkelte elver har endog mengden gytefisk om høsten økt. Dette skyldes redusert lokalt uttak i elvene. I løpet av kort tid har andelen fang og slipp økt fra nært null til rundt 50 prosent. Fang og slipp opprettholder interessen for laksefiske I mange elver har det beskattbare overskuddet blitt betydelig redusert de siste årene. Påbudt fang og slipp av for eksempel fisk over en bestemt størrelse eller fredning av hunfisken i deler av sesongen gjør at fiskerforeninger og rettighetshavere kan opprettholde et tilbud om fiske selv om det totale uttaket blir mindre. Alternativet, å stenge elva, er skadelig for både fiskerforeninger og lokal lakseforvaltning. Likeledes vil strenge begrensninger på fang og slipp i kombinasjon med lave kvoter i praksis gjøre laksefiske uinteressant. Fiskeregler må være praktisk håndterbare og ikke forhindre rekruttering Sportsfiskeren er laksens beste venn. Det beste argumentet for å ta vare på villaksen er at laksefiske drives av barn, ungdom og er en del av den lokale kulturen. Hvis laksefiske blir en rikmannssport, vil det brede engasjementet for å ta vare på laksen forsvinne. Derfor er rekruttering viktig. Kompliserte fiskeregler hindrer rekruttering. Fang og slipp skal kun drives som et rettet fiske fisk av definert art, størrelse eller kjønn og da helst i en del av sesongen slik at man i praksis kan velge om man vil praktisere fang og slipp eller ikke. 20 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Hvis fiskebestanden lokalt ikke tåler beskatning skal det heller ikke drives fang og slipp Hvis det beskattbare overskuddet i en elv er svært lite eller null må elva heller stenges i hele eller i deler av sesongen. Fang og slipp innebærer en viss dødelighet og er således uforenelig med null beskatning. Forslag til vedtak: NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene. Forbundsstyrets kommentarer Diskusjoner omkring bruk av fang og slipp vekker et betydelig engasjement i vår organisasjon, og preges ofte av sterke meninger og synspunkter fra ulike ståsted. Dette var også tilfellet da landsmøtet i 2009 behandlet temaet og sluttet seg til et forslag fremmet av NJFF-Møre og Romsdal (gjengitt i dette forslaget fra samme fylkeslag). Etter landsmøtet i 2009, fant forbundsstyret det nødvendig å presisere landsmøtets vedtak noe nærmere. Forbundsstyrets presiseringsvedtak framgår også av innsendte forslag fra NJFF-Møre og Romsdal. Forbundsstyrets oppfatning er at denne presiseringen er i tråd med vedtaket som landsmøtet fattet i 2009. Presiseringen var nødvendig for å operasjonalisere landsmøtets vedtak slik at organisasjonen hadde et utgangspunkt for å håndtere de konkrete situasjonene og diskusjonene som oppstod og fremdeles oppstår i forbindelse med reguleringer av fisket i de enkelte vassdragene og hvordan dette bør praktiseres. Forbundsstyret oppfatter at diskusjonen i NJFF omkring fang og slipp i dag i stor grad er en diskusjon om hvordan dette skal praktiseres for anadrome laksefisker. Siden landsmøtet fattet sitt vedtak i 2009 har situasjonen for de anadrome laksefiskene forverret seg for store områder langs kysten. Flere vassdrag har utfordringer med å nå gytebestandsmålene og produserer et svært lite eller tilnærmet ikke et høstbart overskudd. Når vassdraget ikke lenger produserer et høstbart overskudd, vil forbundsstyret understreke at NJFF hele tiden har vært klare på at fisket må opphøre. Som det framgår av forslaget fra Stjørdal JFF er det en sammenheng mellom interessen for å ta vare på de ville laksefiskene og muligheten for å kunne delta i fisket etter disse artene. Forbundsstyret har stor respekt for at det er ulike ståsteder og synspunkter på disse spørsmålene. Hver og en må få ha sitt ståsted og respekteres for det. Samtidig er det viktig at vi som organisasjon også hele tiden må finne fram til god balanse mellom hensynet til våre høstingstradisjoner med jakt og fiske som kulturbærere, og en videreutvikling av våre jakt- og fisketradisjoner som også tar opp i seg den generelle samfunnsutviklingen. Ofte framstilles debattene om fang og slipp som om dette handler om at man enten driver med fang og slipp eller så gjør man det ikke. Forbundsstyret oppfatter at realitetene er langt mer nyansert, og at for det store flertallet av sportsfiskere så ligger det å kunne høste som ett av flere viktige elementer for å utøve sportsfiske. Forbundsstyret ser det som viktig at NJFF har et dynamisk syn på disse spørsmålene og viser en evne til å foreta en god balansegang. Forbundsstyret mener det er mulig å kombinere de ulike hensynene slik at vi framstår som en aktør som kan påvirke utviklingen. I dag konstaterer mange at NJFF er i ferd med å marginalisere seg selv i debatten omkring fang og slipp. Dette er det viktig at organisasjonen tar tak i. Det innebærer ikke at vi skal fjerne oss fra vårt grunnfjell, men at NJFF må klare å ha en mer offensiv og tidsriktig tilnærming til debatten. Organisasjonen må klare å videreføre våre tradisjoner på en måte som også er tilpasset samfunnsutviklingen. Forbundsstyret oppfatter at den politikken som NJFF ligger på i dag, det vil si vedtaket fra landsmøtet i 2009 og forbundsstyrets presiseringer av dette vedtaket, er en plattform som | 21 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID balanserer de ulike hensynene på en god måte. Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stjørdal JFF, men finner det mest hensiktsmessig med et noe kortere vedtak. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF støtter fang og slipp som et rettet fiske for å spare verdifulle individer og for å begrense det totale uttaket. Fang og slipp skal ikke praktiseres for å fortsette fiske på bestander som ikke tåler beskatning. Sak 9-7 Innsendt av Hedrum JFF, NJFF-Østfold, Oppegård JFF, NJFF-Akershus, NJFF-Hedmark, NJFF-Oppland. Alle forslag vedrører ulveforvaltning. Ulveforvaltning Forslag fra Hedrum JFF: Årsmøtesak 1. Forslag til landsmøte (fra Hedrum JFF): Forslag til ny formulering i NJFF handlingsprogram 2016 - 2019, Rovdyrpolitikk. Ivaretagelse av naturgrunnlag. NJFF skal: Påvirke beslutningstagere slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant å arbeide for at det i Norge ikke skal være ynglende ulv. NJFF Vestfold har gitt sin tilslutning til forslaget på årsmøtet 18.3.15. 22 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forslag fra NJFF-Østfold: Landsmøteforslag fra NJFF Østfold (vedtatt på årsmøte 14-3-15): Jakten og ulveforvaltningen. FORSLAG: Jakten og ulveforvaltningen Jakt- og jegerinteressene berøres i sterk grad av ulvens tilstedeværelse. Mulighetene for å videreføre jakttradisjoner med bruk av løshund og drivende hunder har blitt sterkt redusert i områdene med fast bestand av ulv. Med erfaringsbakgrunn fra ulveforvaltningen siden siste Stortingsmelding om rovvilt ble behandlet i 2004 ønsker ikke NJFF Østfold at det skal være et politisk mål å ha fast ulvestamme i Norge. Vi innser imidlertid at det ikke er en realistisk politikk i den nære fremtid. NJFF må • påvirke rovviltforvaltningen slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, og får en mer sentral rolle i avveiningen og gjennomføringen av rovviltpolitikken • arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper når grenseflokkene er medregnet • • • • • sørge for at det legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer og at forvaltningen gis en bedre lokal forankring arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv arbeide for at oppdretter og eier av jakthund sikres tilgang til terreng for trening og utvikling av jakthund uten risiko for at ulv angriper og dreper hunden. ivareta de særnorske jakthundraser, og vie de og deres bruk stor oppmerksomhet slik at disse ikke risikerer utryddelse. ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling Forslag fra Oppegård JFF: NJFF Handlingsprogram 2015 – 2019, Rovdyrpolitikk NJFF skal i 2015 holde sitt 21. ordinære landsmøte og behandle bl. a. nytt handlingsprogram. I gjeldende handlingsprogram finner vi følgende rovdyrpolicy: Ivaretagelse av naturgrunnlaget. NJFF skal: • Påvirke rovviltforvaltningen slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant arbeide for at grenseflokker av ulv som oppholder seg mer enn 50 % i Norge defineres som norske familiegrupper | 23 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID • Arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper når grenseflokkene er medregnet At det skal legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer • • • Arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv Ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling Gjennom denne formulering sier NJFF ja til ynglende ulv i Norge. Dette harmonerer ikke med ivaretakelse av jegerinteressene for jegerne med hund. Med aksept av ynglende ulv blir store deler av jaktområdene i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark uegnet for trening og jakt med nevnte hundetyper. I disse fylkene bor 26 % av landets aktive jegere i følge Jegerregisteret. Vi ser nå tilfeller av ulvedrap på jakthunder i andre fylker etter hvert som rovdyret sprer seg i landet, og verre blir det om ulvesonen oppheves. Det å avle opp og trene opp en god jakthund krever som kjent tilgang til risikofritt hjemmeterreng. Når man så aksepterer ynglende ulv i utmarka vil hundeholdere etter hvert innstille sin aktivitet. Dette må NJFF ta inn over seg og gjøre noe med. Et annet moment som spiller inn er at NKK varsler at flere særnorske raser er utrydningstruet. Dette gjelder harehundene Dunker, Haldenstøver og Hygenhund. I tillegg kommer Norsk Elghund sort. Her bør også NJFF ta ansvar. Vi leser i dagpressen at man er bekymret for rekrutteringen til jegerstanden, jegerstanden forgubbes sies det. Med en stadig synkende aktivitet fra etablerte jegere med hund, og en vedvarende risiko for at jakthund angripes og drepes av ulv under trening eller jakt vil det naturlig bli en svikt i rekrutteringen til løshundjakten. Siden registreringen startet i 1995 er det Miljødirektoratets Rovbase registrert (pr. i dag) 114 hunder angrepet av ulv, de fleste under jaktsituasjon. 95 er drept på stedet, 4 var så hardt skadd at de måtte avlives mens de siste 15 ble behandlet og beholdt livet. Disse siste er det tvilsomt om rent mentalt vil bli aktive jakthunder igjen. Jeg ber årsmøtet i Oppegård JFF fremme forslag via fylkeslaget frem til landsmøtet om følgende formulering i nytt handlingsprogram for NJFF når det gjelder ulv: Ivaretakelse av naturgrunnlaget. NJFF skal: Påvirke beslutningstakere slik at også jakt- og jegerinteressene blir ivaretatt, deriblant å arbeide for at det i Norge ikke aksepteres ynglende ulv. Forslag fra NJFF-Akershus: Endret forvaltningsregime for ulv De senere årenes forvaltning av ulv i norsk natur har skapt store og vedvarende problemer innenfor en rekke områder. Bønder, reindriftsamer, jegere, hundeiere og ikke minst befolkningen innenfor ulvesonen opplever at tilstedeværelse av ulv i deres nærområder reduserer livskvaliteten og påvirker muligheten til å videreføre viktige bosettingsmessige forutsetninger og berører innbyggernes tradisjonsrike interesser på en svært uheldig måte. 24 | Der ulven holder til er mange innbyggeres trivsel og livskvalitet redusert. Usikkerheten mange føler ved å ha ulven tett innpå seg er alvorlig, enten man bor i søndre deler av Hedmark, sogner LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 til Østmarka eller områder lenger øst i Akershus eller bor i grensestrøkene i Østfold. Innenfor ulvesonen er jegernes interesser sterkt berørt ved stedvis svært reduserte hjorteviltbestander og generelt meget vanskelige forhold for både trening og jakt med hund. Nær 25% av landets jegere bor innenfor dagens ulvesone, så det er følgelig ikke slik at dette bare berører noen få - det berører mange. Mange mener at dagens forvaltningsregime er urettferdig og at byrdene ved å ha ulv er urimelig skjevdelt i befolkningen. For noen kan det lede til at deres alminnelige rettsoppfatning og respekt for lov og rett på området svekkes, og risikoen for at enkeltpersoner begår lovbrudd kan øke. For norske jegere er det avgjørende viktig at man har befolkningens tillit for å kunne utøve jakt og fiske på en respektert, bærekraftig og tradisjonell måte. Dagens forvaltningsregime oppleves slik at jegernes interesser er satt til side. Det kan ikke være riktig, og dette er en viktig grunn til at urimelighetene i dagens ulveforvaltning må korrigeres. Ulveforvaltningen må baseres på en fordeling av byrdene. Når folk innenfor ulvesonen rammes av storsamfunnets ønske om å ha ulv i Norge, må det treffes tiltak for å gjøre belastningen minst mulig. Derfor må ulvesonen oppheves og det må åpnes for bestandsregulering av ulv i hele ulvens utbredelsesområde med lik jakttid i hele landet. Forvaltningens vedtak om fellingskvoter må legges til grunn for antall dyr som skal felles. Det er grunn til å være bekymret for rekrutteringen til jegerstanden. Den betydelige risikoen for at jakthund angripes og drepes av ulv under trening eller jakt fører til en stadig synkende aktivitet fra etablerte jegere med hund. Det er dermed ikke unaturlig med en svikt i rekrutteringen. Miljødirektoratets oversikt viser at 115 jakthunder er skadet eller drept av ulv de siste 20 årene. Det å avle og trene opp en god jakthund krever tilgang til risikofritt hjemmeterreng. Det er spesielt innenfor dagens ulvesone at jakt med drivende hund har lange tradisjoner. Ulvens tilstedeværelse i disse områdene har ført til at flere særnorske raser etter hvert står i fare for å bli utryddet. I flg. NKK gjelder dette bl.a. rasene Dunker, Haldenstøver og Hygenhund. Landsmøtet i 2012 vedtok en formulering der NJFF sier ja til ynglende ulv i Norge. Bakgrunnen for dette var bl.a. den realpolitiske virkelighet der Rovviltforlikene i 2004 og 2011 slår fast at ulven skal ha sin plass i norsk natur. Det er viktig å få frem at denne politikken og de seneste ti årenes forvaltning har skapet et vedvarende høyt konfliktnivå og ikke ivaretar jegernes interesser i tilstrekkelig grad. Det er også etter vår mening feil at ulven er en utrydningstruet art, eller at faunabalansen er avhengig av denne predatoren. Ulven vi har i Norge har derfor ikke behov for den beskyttelsen som Bern-konvensjonen gir. NJFF Akershus ber derfor landsmøtet i 2015 ta stilling til følgende forslag: 1. NJFFs holdning til ulv: Det vedvarende høye konfliktnivået og meget dyrekjøpte erfaringer med ulv i norsk natur har ført til at NJFF ønsker et bestandsmål på et minimumsnivå, med grenseflokkene inkludert og uten årlige ynglinger. | 25 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 2. Nytt handlingsprogram Ivaretakelse av naturgrunnlaget. NJFF skal: • Arbeide for at bestandsmålet for ulv maksimalt settes til 2 – 3 familiegrupper. • Påvirke rovviltforvaltningen slik at jakt- og jegerinteressene blir bedre ivaretatt, deriblant arbeide for at grenseflokker av ulv som oppholder seg mer enn 50 % i Norge teller med i det norske bestandsmålet. • Arbeide for å oppheve forvaltningssonen for ulv. • • Arbeide for at det legges til rette for økt lokal medvirkning i bestandsregistreringer. Ha fokus på opplæring og tilrettelegging for å sikre en effektiv lisens- og kvotefelling også innenfor forvaltningssonen. • At oppdretter og eier av jakthund sikres tilgang til terreng for trening og utvikling av jakthund uten risiko for at ulv angriper og dreper hunden. • Ivaretakelse av jakthundrasene. NJFF skal arbeide for: At ivaretakelse av særnorske jakthundraser vies stor oppmerksomhet slik at disse ikke risikerer utryddelse. Forslag fra NJFF-Oppland: Forslag til forbundets landsmøte 2015 NJFF Oppland fremmer følgende forslag til behandling på forbundets landsmøte i Haugesund 13.-15. november 2015 (behandlet på fylkeslagets årsmøte på Biri 21. mars 2015): Forvaltning av store rovdyr Forslag: NJFF Oppland viser til landsmøtets vedtak i 2012 om ulveforvaltning, ulvesone og bestandsmål, og fremmer følgende forslag: 1. NJFF må prioritere ulvesaken høyere, og ta en mer synlig rolle i den offentlige debatten. 2. 3. 26 | NJFF må styrke sin fagkompetanse på rovviltområdet, og ansette en egen fagkonsulent med dette som arbeidsfelt. NJFF må søke samarbeid med andre landsdekkende organisasjoner for å styrke muligheten for politisk påvirkning. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Begrunnelse Et vedvarende høyt konfliktnivå og meget dyrkjøpte erfaringer med ulv i norsk natur, har ført til at NJFF bør ha som sitt standpunkt at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Vi konstaterer imidlertid at det så langt ikke har vært aktuell politikk. Av den grunn mener vi en fornuftig strategi vil være å jobbe videre mot NJFF sitt landsmøtevedtak fra 2012. Rovdyrsaken begrenser våre medlemmers mulighet til å utøve hundejakt og forringer hjorteviltbestandene. Felling, også når jakt foregår i lovlige former, medfører store psykososiale belastninger. Sett også i sammenheng med at våre medlemmer/jegere også er grunneiere/ gårdbrukere som blir berørt i alle faser. Derfor mener vi at denne saken må få høy prioritet. Det må søkes samarbeid med andre organisasjoner for å få bedre gjennomslag ved politiske beslutninger. Skal vi vinne fram må det settes et helhetlig og bredere fokus som samler de interessene som ønsker færre ulver og en annen ulveforvaltning i Norge. Konfliktnivået må reduseres med hensyn til jakt og beitenæring, og tryggheten til folk som lever i områder med ulv. Forslag fra NJFF-Hedmark: Ulveforvaltning: Et vedvarende høyt konfliktnivå og meget dyrekjøpte erfaringer med ulv i norsk natur, har ført til at NJFF har som sitt standpunkt at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Vi konstaterer imidlertid at det så langt ikke har vært aktuell politikk. Av den grunn mener vi en fornuftig strategi vil være å jobbe videre med Norges Jeger og Fiskerforbund sitt landsmøtevedtak fra 2012. «NJFF skal arbeide for en opphevelse av forvaltningssonen for ulv. Innenfor en ramme av maksimalt 2 – 3 familiegrupper av ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene, skal det vektlegges en aktiv forvaltning med byrdefordeling og muligheter for lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde» Rovdyrsaken begrenser våre medlemmers mulighet til å utøve jakt med løs hund, og forringer våre hjorteviltbestander. Derfor mener vi at NJFF skal søke samarbeid med andre interesseorganisasjoner, saken må få høyere prioritet hvor det må vurderes mulighet for å ansette egen fagkonsulent på rovdyrsak i NJFF. Forbundsstyrets kommentarer Forvaltning av ulv Forvaltning av store rovdyr har vært et tema som har blitt diskutert og behandlet på en rekke påfølgende landsmøter i organisasjonen. Forvaltning av ulv er en politisk vanskelig sak, med et høyt konfliktnivå. En situasjon som ikke ble bedre da Regjeringen ikke kom tilbake til Stortinget med en sak om nye bestandsmål for ulv der også grenseflokkene skulle inngå, innenfor tidsfristen satt av Stortinget. Forbundsstyret har diskutert rovdyrforvaltningen generelt og ulveforvaltningen spesielt, en rekke ganger i landsmøteperioden, for å følge opp tidligere landsmøtevedtak for å legge til rette for en forvaltning som ivaretar jakt-, jeger- og viltinteressene. Flere av de innsendte forslagene om ulveforvaltning trekker fram utfordringene med ulven. Det er godt dokumentert at mange som lever i områder med ulv opplever dette som utfordrende og konfliktfylt, noe som for mange resulterer i redusert livskvalitet. Særlig hardt rammes de rike tradisjonene for bruk av løs hund til jakt. I deler av områdene innenfor ulvesonen opplever mange også reduserte tilbud om jaktmuligheter. Ulvesonen er også avsatt til yngleområde for andre store | 27 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID rovdyr, spesielt i Hedmark, noe som forsterker følelsen av å bo i et reservat, og bidrar til at den totale rovviltbelastningen blir stor. Dette forsterkes ved at det så langt ikke har vært åpnet for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. Mange opplever at de må bære store deler av belastningen av den nasjonale ulvepolitikken alene. Stortinget ba i 2011 om at om regjeringen kom tilbake til Stortinget med en sak om nye bestandsmål for ulv der også grenseflokkene skulle inngå innen 2013. Forholdet til grenseflokkene skulle avklares med svenske myndigheter som grunnlag for fastsettelse av nye bestandsmål. Behandlingen av denne saken har trukket ut, men regjeringen har nå varslet at saken vil fremmes for Stortinget denne høsten. Det har vært nedlagt en betydelig innsats fra NJFF, i samarbeid med våre fylkeslag i ulvesonen, for å påvirke departement, regjering og Stortinget. Gjeldende landsmøtevedtak innebærer en betydelig reduksjon i ulvebestanden i forhold til hva som er tilfellet i dag. Spesielt viktig vil det være at hele familiegrupper av ulv kan tas ut, og at ulv kan jaktes i hele utbredelsesområdet. Dette er et viktig element for å oppnå en nødvendig byrdefordeling og for å kunne redusere den totale rovviltbelastningen i områder med både ulv og andre store rovdyr. NJFF mener også at det må bli enklere å utstede tillatelser til skadefelling av ulv som har spesialisert seg på å ta jakthunder, og hensynet til jakthundene må også vektlegges ved fastsettelse av kvoter for lisensfelling. Forbundsstyret har tro på at NJFF langt på vei skal kunne få politisk gjennomslag for vårt syn i Stortinget. Erfaringene fra vårt omfattende arbeid med rovviltforvaltningen er at vi gjennom vårt langsiktige arbeid og faglig godt funderte innspill, oppfattes som en seriøs og konstruktiv organisasjon. NJFF har blant annet bidratt vesentlig til at vi i dag har åpnet for lisens- og kvotefelling av alle våre fire store rovdyr, og at det er bred politisk enighet om at lisensfelling og kvotefelling skal være de primære virkemidlene for å regulere bestandene. Videre har vi fått gjennomslag for nødvergerett for hund. Denne gode innsatsen fra hele organisasjonen skal vi ta med oss i det videre arbeidet for å få til endringer i ulvepolitikken. Ut fra en totalvurdering av sitasjonen, anbefaler forbundsstyret at dagens ulvepolitikk i NJFF videreføres. Dagens politikk balanserer synet blant våre ulike medlemsgrupper, og sikrer en konsistens i vårt grunnsyn og vårt arbeid for å påvirke samfunnets rammebetingelser innenfor alle områder der NJFF har et engasjement. For NJFF er det viktig at vi skal kunne høste av et overskudd i viltbestandene. Det gjelder også i områder med store rovdyr, herunder ulv. Forbundsstyret har lagt vekt på at NJFF skal være en pådriver for å få fram kunnskap om ulvens påvirkning på bestandene av jaktbare viltarter. I dag vet vi at det er svært viktig at det gjøres grep så raskt som mulig når ulven etablerer seg i et område. Ved å spare produksjonsdyr og vri mest mulig av uttaket over på kalv og dyr som ikke bidrar til neste års produksjon, kan effekten av ulvens predasjon reduseres og elgjakta videreføres med et redusert uttak. Dette er det viktig å ha fokus på slik at våre tradisjoner rundt elgjakta kan videreføres. Forbundsstyret er opptatt av at NJFF spiller en aktiv rolle og at myndighetene øker sin fokus på dette området. God og kunnskapsbasert fokus på forvaltning av elg og annet hjortevilt kombinert med et lavere bestandsmål og aktiv byrdefordeling slik landsmøtet tidligere har vedtatt, vil være viktig for å ivareta hensynet til de jaktbare viltbestandene i områder med ulv. Tilgang på ulvefrie jakt- og treningsterreng for jakthunder Forbundsstyret legger vekt på at hensynet til våre jakthunder og mulighetene både for trening og jakt med løshund må vektlegges i den fremtidige ulveforvaltningen. Ulv/familiegrupper av ulv som tar jakthunder må prioriteres ved fastsettelse av fellingskvoter. NJFF arbeider for å legge til rette for at jegere og jakthundeiere skal ha gode muligheter for trening og jakt. Forbundsstyret legger stor vekt på at organisasjonen skal arbeide for å sikre gode vilkår for 28 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 å ivareta våre tradisjonsrike jaktformer. Jakt med løshund er en viktig del av dette arbeidet. Verken NJFF eller andre vil kunne gi noen form for garanti for at jakthunder kan bli tatt av ulv eller på annen måte utsettes for fare i forbindelse med trening eller jaktutøvelse. NJFF må legge vekt på å sikre best mulig rammevilkår for all jakthundvirksomheten og bidra til å redusere mulighetene for at våre jakthunder utsettes for fare. Det gjelder både i forhold til offentlig regelverk og tiltak, samarbeid med ulike aktører i samfunnet og i forhold til hvordan vi gjennom vårt hundearbeid kan ha fokus på å minimalisere risikofaktorene. Når det gjelder det sistnevnte, vil forbundsstyret blant annet peke på viktigheten av å kunne ta i bruk den kunnskap som til enhver tid foreligger om møter mellom hund og ulv og omsette det til mulige forebyggende tiltak, herunder utnytte mulighetene innenfor aversjonsdressur og luktdiskriminering. Det vil imidlertid alltid være opp til den enkelte jakthundeier å gjøre de konkrete vurderingene i enhver sammenheng i forhold til om de ønsker å slippe sine jakthunder i hvert konkrete tilfelle. Det være seg i forhold til potensiell fare for å møte på ulv, hensyn til trafikk eller andre faktorer som kan sette jakthunden i potensielle faresituasjoner. Ivaretakelse av jakthundrasene Det formelle ansvaret for å ta vare på våre jakthundraser ligger hos Norsk Kennel Klub (NKK). NJFF har et godt samarbeid med NKK om fåtallige jakthundraser som er spesielt utsatte, da først og fremst flere av våre harehundraser. NJFF har i den sammenheng satt fokus på å stimulere til interesse for og aktiv bruk av disse rasene i jaktsammenheng. Økt forekomst av ulv forsterker utfordringene for disse rasene. Forbundsstyret legger til grunn at NJFF skal videreføre sitt engasjement for å skape interesse rundt bruk av løs på drevet halsende jakthunder. Erfaringene fra de siste årenes fokus på bruk av hund til jakt på rev og andre smårovdyr, har bidratt til økende interesse for og fokus på våre støverraser. Dette er et engasjement som forbundsstyret mener det er viktig at NJFF viderefører og videreutvikler. Skal vi kunne videreføre de rike tradisjonene for bruk av slike raser, er det viktig at forbundet klarer å tilpasse seg samfunnsutviklingen, herunder motivere til spennende og utfordrende jaktformer som bruk av hund til jakt på rev og andre smårovdyr som appellerer til nye generasjoner av jegere. Prioritering av arbeidet med rovvilt/ulveforvaltning i NJFF Fra NJFFs side legges det ned et betydelig arbeid med ulv og annen rovdyrforvaltning. Det vil alltid være en utfordring å synliggjøre dette arbeidet, spesielt når prosessene går over så lang tid som tilfellet er med ulveforvaltningen. NJFF har god kompetanse innenfor rovviltforvaltning, og denne er ytterligere forsterket gjennom den kompetanseoppbygging som har vært gjennomført rundt Jakt- og Fiskesenteret. Ressursbruken varierer over tid. I forbindelse med at regjeringen vil legge fram en sak om ulv høsten 2015, vil et betydelig antall medarbeidere i NJFF sentraladministrasjon være engasjert, samtidig som ansatte og tillitsvalgte i fylkene deltar aktivt. Den spesifikke ressursbruken i slike saker må det være opp til forbundsstyret og administrasjonen til enhver tid å vurdere. Forbundsstyret finner det derfor ikke riktig at landsmøtet skal fatte vedtak ned på stillingsnivå for sentraladministrasjonen. Samarbeid med andre Forbundsstyret ser det som meget viktig at NJFF til enhver tid vurderer hvilke virkemidler som er best egnet for å nå organisasjonens mål innenfor ulve- og rovviltforvaltning som for andre innsatsområder. Samarbeid med ulike aktører vil inngå her. Samtidig vil forbundsstyret understreke at det er viktig at NJFF også i det videre arbeidet innenfor rovvilttemaet skal ivareta jakt-, jeger- og viltinteressene. All erfaring fra mange års arbeid for å bedre jegernes interesser inn i rovviltforvaltningen viser at en linje med rendyrking av vårt | 29 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID engasjement og våre interesser har vært en riktig vurdering. NJFF skal selvsagt alltid legge vekt på å ha gode relasjoner til grunneiere, kommuner og andre aktører. Utgangspunktet for dialog og samarbeid bør være en rendyrking av vårt ståsted uavhengig av hvem det er aktuelt å samarbeide med. Selv om mange beitebrukere og/eller grunneiere er jegere selv, er det viktig å være presis på hvilke interesser vi representerer når budskapet skal frambringes overfor politikere og andre. Næringsorganisasjonene er godt rustet til å ivareta næringsinteressene, mens vi på tilsvarende måte er godt rustet til å ivareta jakt- og jegerinteressene. En slik arbeidsfordeling gir argumentene større legitimitet i de politiske prosessene. Forbundsstyret legger vekt på at dette må være utgangspunktet for dialog og samarbeid innenfor rovviltforvaltningen som det er det innenfor andre faglige temaområder. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forbundsstyret foreslår å videreføre organisasjonens syn på forvaltning av ulv i tråd med vedtaket på landsmøtet i 2012 og den presisering av måltallet forbundsstyret har gjort i henhold til dette. NJFF skal arbeide for en forvaltning av ulv som sikrer at jakt -, jeger-, jakthund- og viltinteressene blir ivaretatt og som bidrar til redusert konfliktnivå: - Opphevelse av ulvesonen - Bestandsregulering av ulv, må som for andre viltarter, skje gjennom lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde med ens jakttid. - Lokal involvering må vektlegges. Innenfor rammene av Stortingets vedtak om ulvepolitikken og gjeldende regelverk, må rovviltnemndene ha handlingsrom og reell mulighet til å vektlegge og balansere ulike hensyn for å bidra til konfliktdemping. - Maksimalt 3 familiegrupper av ulv inkludert den norske andelen av grenseflokkene. Grenseflokker med mer enn 50 % andel i Norge skal telle med i det norske bestandsmålet. - Det må åpnes for uttak av hele familiegrupper av ulv for å redusere den totale rovviltbelastningen i områder der denne er høy, og dermed også bidra til en bedre byrdefordeling. Lokal deltakelse i bestandsregistreringer må vektlegges. Det skal legges vekt på å synliggjøre forbundets ståsted og engasjement for den framtidige ulveforvaltningen. NJFF skal videreføre arbeidet med kompetanseoppbygging, herunder tilrettelegging for å sikre effektiv lisens- og kvotefelling og gode rammebetingelser for bruk av hund. NJFF skal søke samarbeid med andre dersom dette kan bidra til å styrke mulighetene for å få gjennomslag for NJFFs politikk. 30 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 9-8 Landsmøtesak fra NJFF-Hedmark og Trysil Fellesforening for Jakt og Fiske Høstingsbasert friluftsliv Jakt og fiske har hatt, og har fortsatt en alminnelig aksept i det norske samfunnet. Men vi ser med bekymring på en gradvis økende motstand mot våre høstingstradisjoner i forvaltning, forskning, media og opinion. Vi registrerer også en økende fremmedgjøring i forståelsen for at mennesket er en del av naturen. Vi ser dette tydelig i forbindelse med forvaltningen av store rovdyr, men de samme holdningene kommer også til syne i annen naturforvaltning. Vi ser en økende tendens til vern for vernets egen skyld der naturen skal ordne seg selv uten menneskelig inngripen. Pressen griper begjærlig tak i ytterliggående grupperinger med sine spissede uttalelser og gir disse en eksponering som langt overgår den posisjonen medlemsmassen skulle tilsi. I media ser en også stadig ordet «drap» benyttet omkring avliving av dyr. Dette gir igjen grobunn for ytringer i sosiale medier der jegere som har deltatt på lovlig jakt utsatt blir for drapstrusler. Vi foreslår at NJFF utarbeider en strategi for hvordan vi skal møte disse utfordringene for å sikre at jakt, fiske og våre høstingstradisjoner fortsatt skal ha forståelse i samfunnet. Forbundsstyrets merknader Forslaget fra NJFF-Hedmark og Trysil Fellesforening for Jakt og Fiske setter fokus på viktige utfordringer. Forbundsstyret vurderer en økende fremmedgjøring i forhold til menneskets plass i naturen og det tradisjonelle høstingsbaserte friluftslivet, som en av de store utfordringene som organisasjonen må ha bred fokus på i årene som kommer. Gjennom arbeidet med kommunikasjonsstrategien og oppfølgingen av denne, har NJFF prøvd å ta tak i disse utfordringene og legge en strategi for å møte dem. Målsettingen for kommunikasjonsstrategien er nettopp at jakt og fiske skal beholde sin sterke posisjon i befolkningen og at alle som utøver jakt og fiske skal gjøre dette i tråd med de verdiene NJFF legger til grunn. Forbundsstyret mener det er viktig at det nye forbundsstyret tar med seg disse signalene i en revisjon av kommunikasjonsstrategien. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for å sikre at jakt, fiske og det høstingsbaserte friluftslivet beholder sin sterke posisjon i befolkningen. NJFFs kommunikasjonsstrategi vil være et viktig virkemiddel for hele organisasjonen i dette arbeidet. | 31 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 9-9 Innsendt fra Bærum JFF Rypeforvaltning og Rypebestanden Det kritiske lavmålet for rypebestanden ble tatt opp på LM i 2012, men ble omskrevet av redaksjonskomiteen til å adressere hønsefugl. På årsmøte i NJFF Akershus i 2014 ble dette tatt opp igjen og saken ble da vedtatt oversendt NJFF. Samtidig er vi kjent med at NJFF’s arbeidsprogram for 2014 er noe mer konkretisert. Etter vår oppfatning blir dette imidlertid for generelt, der fiske og jakt på store rovdyr og rypeforvaltning samles under ett, samtidig som NJFF’s “ha is i magen” holdning vdr. rypesituasjonen er betenkelig. I år har vi sett flere oppslag om at fjell- og lirype kan nærme seg rødlisten. Det er derfor vesentlig at NJFF står mer aktivt og sentralt i det videre arbeidet mht en bedret rypeforvaltning og høstingsetikk. Forslag til vedtak: Rypeforvaltning og Rypebestanden NJFF oppfordres til å engasjere seg mer aktivt og direkte i en bedret rypeforvaltning og høstingsetikk rettet mot og i samarbeid med: • Grunneiere og Fjellstyrer • NJFF’s lokalforeninger • Fuglehundklubbene • DN og aktuelle lokale myndigheter • Den enkelte jeger Dette bør omfatte: • Aktiv kråkefugl og rovdyrforvaltning • • - Trekke ungdomsgruppene med i høsting av småpredatorer Vurdering og påvirkning av jakttider og jaktmetoder Begrense jaktperiodene gjennom: - Senere oppstart / tidligere avslutning / ingen jakt etter 31.12. Forbud mot snarefangst 32 | - ”Skudd”-premie på småpredatorer og kråkefugl • - Innføre ”hvileperioder” innenfor jaktperioden LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 • Praktisk informasjon om jaktetikk og hva som bør høstes / ikke høstes. - Ikke skyte stegg, stamfugl eller enkeltfugl Forbundsstyrets kommentarer Forvaltning av våre rypebestander er et tema som opptar svært mange, ikke bare rypejegerne. Diskusjonene og medieoppslagene har vært mange og dels store i forbindelse med at Artsdatabanken la fram sitt forslag til ny rødliste der både li- og fjellrype ble foreslått tatt inn som nær truet. Årsakene til utviklingen av våre rypebestander er sammensatte. I dag vet vi en del om dette, og spennvidden er stor med alt fra klimaendringer, og forvaltning og bruk av rypas leveområder til mer lokale værforhold, predasjonstrykk, jakttrykk og andre påvirkningsfaktorer. NJFF følger opp rypeforvaltningen fortløpende med fokus på en rekke innsatsområder. Et viktig utgangspunkt for en god forvaltning, er et godt kunnskapsgrunnlag. For forbundsstyret har det vært viktig at NJFF er en pådriver for å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av våre rypebestander, samt at den kunnskap som til enhver tid foreligger tas i bruk i den løpende forvaltningen. NJFF har en god og løpende dialog med både offentlige og private grunneiere der forvaltning av rype inngår. NJFF jobber derfor for å få etablert en egen hønsefuglportal der alle som har et engasjement i forvaltningen av hønsefuglene kan hente relevant og oppdatert kunnskap. Dette vil være en parallell til hjorteviltportalen, og forbundsstyret ser dette som et viktig satsingsområde som forvaltningen må prioritere. NJFF vil gjennom sitt organisasjonsapparat være en sentral aktør i å formilde tilgjengelig kunnskap ut til den enkelte bruker. NJFF har et samarbeid med Høgskolen i Hedmark (avdeling Evenstad) og andre forskningsmiljøer om bestandstaksering av ryper og skogsfugl. NJFF har inngått en egen avtale med Høgskolen i Hedmark om utdanning av fylkes-/regionsinstruktører. Forbundsstyret ser det som viktig at NJFF har et bredt engasjement innenfor taksering av hønsefugl. Her har organisasjon en viktig rolle å fylle. Resultatene fra takseringene er et viktig element i forvaltningen av rypa. For forbundsstyret er det viktig å medvirke til gode prosesser på ulike nivåer, ikke minst lokalt, rundt fastsettelse og fordeling av kvoter eller andre tiltak for å regulere uttaket av ryper. NJFF opplever at grunneiere/rettighetshavere har god og nødvendig fokus på å utnytte jakttiden og på andre måter tilpasse jakta og uttaket i samsvar med tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Forbundsstyret ser derfor ikke behov for å endre gjeldende jakttid eller avvikle jaktformer, herunder snarefangst. NJFF ønsker også å stimulere til at grunneiersiden forvalter rypa i tilstrekkelig store forvaltningsområder for å oppnå en samordnet bestandsforvaltning. Det er en målsetting at NJFF kan bidra til et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom rettighetshavere/grunneiere. Forbundsstyret ønsker at det kan etableres fyrtårnprosjekter for moderne forvaltningsområder for rype og skogsfugl som modell for framtidig forvaltning. Jaktetikk er et sentralt element i jegeropplæringen, og NJFF har bred fokus på jaktetikk og human jaktutøvelse i all vår kommunikasjon vedrørende jakt. Organisasjonen har gjennom de senere årene lagt grunnlaget for et økende engasjement rundt jakt og fangst av små rovdyr. Dette er en satsing som gir tilbud om spennende jaktopplevelser, gir unge jegere god anledning til jaktmuligheter også med bruk av hund, og som kan bidra til en viss reduksjon i predasjonstrykket for hønsefuglene. Fylkeslagene og lokalforeningene bør ha tilbud om relevante kurs og inspirasjonssamlinger for å motivere til økt interesse for pelsvilt. Forbundsstyret vil også vise til at organisasjonen i denne landsmøteperioden har utarbeidet en plan for NJFFs rolle i vilttiltak der også engasjementet i forvaltningen av hønsefugl inngår. Det ble innhentet innspill fra organisasjonen i arbeidet med å utforme denne planen. | 33 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF opprettholder innsatsen for å få etablert Hønsefuglportalen. NJFF vil følge opp vilttiltaksplanen med konkrete tiltak fra alle ledd i organisasjonen, herunder løfte arbeidet med utdanning av takseringsmannskap og styrke instruktørkorpset, medvirke til etablering av tilstrekkelig store forvaltningsenheter for en bestandsbasert forvaltning av ryper og medvirke til etablering av fyrtårnprosjekter for moderne forvaltning for rype. Sak 9-10 Innsendt fra NJFF-Telemark Etablere kompetansegruppe for skytebaneanlegg Styret i Skien Jeger- og Fiskerforening fremmer følgende forslag til behandling på årsmøtet i fylkeslaget: Fylkeslaget skal arbeide aktivt for at NJFF skal etablere en kompetansegruppe for å hjelpe lokale foreninger med å oppgradere og etablere nye skytebaneanlegg, herunder være en aktiv rådgiver i forhold til spillemidler og annen offentlig støtte. Årsmøtet 15.03.2014 vedtok følgende: Årsmøtet støttet forslaget fra Skien JFF og ber administrasjonen i fylkeslaget om å melde saken inn til NJFFs landsmøte 2015. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg til at skytebanesaker må ha bred fokus i organisasjonen. Dette er helt i tråd med hva som har vært lagt til grunn for NJFFs arbeid med disse spørsmålene i de senere årene. NJFFs administrasjon innehar kompetanse innenfor skytebanespørsmål, men det er av kapasitetshensyn ikke er mulig for administrasjonen å påta seg å håndtere all saksbehandling for lokalforeningene knyttet til skytebanespørsmål. Administrasjonen prioriterer derfor i hovedsak å bistå lokalforeninger og fylkeslag med råd og veiledning innenfor alle spørsmål knyttet til planlegging, etablering, bruk og drift av skytebaner. Dette kommer i tillegg til drift og oppfølging av selve aktivitetstilbudet innenfor de ulike skytegrenene som NJFF har. I tillegg til å bistå lokalforeningene med oppgraderinger og etableringer av nye skytebaner, er det viktig at NJFF også skal kunne bistå foreninger som opplever utfordringer med drift av sine skytebaner, herunder krav om redusert bruk og andre restriksjoner eller pålegg som følge av utfordringer knyttet til støy, forurensing fra skytebaner eller annet. 34 | NJFF har gjennom de senere årene etablert et tett samarbeid med Det Frivillige Skyttervesen (DFS) omkring felles utfordringer knyttet til skytebaner. Mange av våre lokalforeninger har baner som er samlokaliserte med skytebanene til skytterlag tilknyttet DFS. Her ligger det til rette for godt samarbeid og muligheter for å dra nytte av den brede kompetansen som DFS besitter. I dag mottar DFS betydelig offentlig støtte som gjør dem i stand til å ha tilgang på juridisk og annen kompetanse innenfor skytebanespørsmål, samt å kunne kjøpe tjenester i tilknytning til skytebanesaker for egen LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 organisasjon. NJFF har bidratt til at DFS fortsatt skal ha denne muligheten til å prioritere ressurser innenfor skytebanespørsmål, ikke minst fordi tilgang på slik kompetanse og ressurser er viktig for hele skytesektoren. Særlig i tilknytning til samlokaliseringer kommer denne kompetansen våre foreninger direkte til gode. Også utover dette gir dette NJFF muligheter til å bistå egen organisasjon på en bedre måte enn hva vi ville klart helt på egenhånd. DFS og NJFF opplever parallelle utfordringer og problemstillinger, og har gjensidig nytte av god kontakt og informasjonsutveksling. NJFF har et tilsvarende godt samarbeid med Norges Skytterforbund når det gjelder haglegrenene og utfordringer knyttet til haglbanene. Det er ikke realistisk for NJFF å få offentlige bidrag til vår skytebanejobbing tilsvarende det DFS har. Forbundsstyret har vært opptatt av hvordan NJFF likevel kan være en ressurs for organisasjonen innenfor dette satsingsområdet. Forbundsstyret slutter seg til at det er viktig at NJFF prioriterer skytebanespørsmål. Skytebaneseminaret som ble arrangert vinteren 2015 er ett eksempel på tiltak som kan bidra til dette. Etablering av en kompetansegruppe kan være et aktuelt tiltak, som det kommende forbundsstyret bør vurdere i sine prioriteringer av ressursbruken fremover. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide målrettet for å bistå lokalforeninger i spørsmål om skytebaner, herunder oppgradering og drift av eksisterende skytebaner, etablering av nye skytebaner og andre behov innenfor denne sektoren. Etablering av en kompetansegruppe bør vurderes som et virkemiddel for å øke bistanden overfor lokalforeningene i skytebanesaker. Sak 9–11 Innsendt fra NJFF-Østfold Obligatoriske 30 skudd for å kunne delta på storviltjakt – godkjenning i kalenderåret fremfor jaktåret Bakgrunn Følgende er hentet fra «Instruks om skyteprøve for storviltjegere, fastsatt av Miljødirektoratet 1. desember 2013»: Obligatoriske skudd Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt tredve - 30 - obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på en av storviltartene. Det er forbudt å benytte våpentyper som er forbudt til jakt, f. eks AG-3 o.l. Skytingen må foregå samme jaktår. For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager med minimum femten skudd per dag. Dette innebærer at man minimum må avlegge skyteprøven over to dager og at man maksimalt får godkjent 15 skudd per dag. Det er ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene. | 35 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID All terminfestet konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin(e) rifle(r). Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennomføres som jegeren ønsker, f. eks sittende i skytebenk, med fast anlegg eller på annen måte. FORSLAG: Norges jeger- og fiskerforbund ønsker at de 30 skuddene skal kunne godkjennes for inneværende kalenderår fremfor inneværende jaktår. Begrunnelse: Sesongen for jaktfeltstevner i Østfold strekker seg fra januar – april. Norgesmesterskapet arrangeres gjerne i siste halvdel av mars eller begynnelsen av april, og skal vanligvis avslutte sesongen. Slik det er nå velger flere arrangører å legge stevnene til april med eneste begrunnelse at deltagere skal få godkjent 30 skudd. Den beste sesongen for å avholde jaktfeltstevner er imidlertid vinteren, da dette medfører 1)ubetydelig fare for tørre forhold og risiko for skogbrann, 2)det er lettere å lage gode løyper, og 3) få andre skytegrener er aktuelle å arrangere i samme tidsrom. Jaktfeltskyting er en meget relevant treningsform for storviltjegere, og jo flere vi klarer å rekruttere til å utøve denne skytegrenen, jo flere dyktige jaktskyttere med rifle vil vi få. Det beste ville være om jegere deltok på flere jaktskytterstevner i løpet av sesongen, men slik det er nå, blir det for mange slik at de tar med seg det ene stevnet i sin nærhet som arrangeres i april. Forbundsstyrets kommentarer NJFF har ved en rekke anledninger tatt opp med Miljødirektoratets (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) behov for endringer i regelverket slik at terminlistefestede jaktfeltstevner gjennomført på vinteren før jaktåret starter skal kunne telle med som godkjente treningsskudd for skyteprøven for storviltjegere. Jaktfeltskyting er som NJFF-Østfold påpeker, meget god og relevant skytetrening for storviltjegere. Sesongen for jaktfeltstevner innebærer at hoveddelen av stevner gjennomføres på slutten av jaktåret, det vil si i februar og mars. Mange jaktfeltstevner vil derfor ikke kunne benyttes som tellende treningsskudd for skyteprøven for storviltjegere. I instruksen for skyteprøven for storvilt, framgår det klart at alle terminlistefestede riflestevner hos NJFF, Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og eventuelle andre arrangører av slike stevner som godkjennes av direktoratet teller som avlagte treningsskudd forutsatt at de ligger innenfor det aktuelle jaktåret. Dette er et klart signal om at også myndighetene mener at slike skytestevner er positivt som trening for storviltjegere. Videre bidrar ordningen med at terminlistefestede riflestevner teller som treningsskudd til å fordele treningsskuddene bedre over året og redusere presset på riflebanene inn mot høysesongen. Erfaringsvis legger mange av de som deltar på terminlistefestede stevner ned betydelig tid i treningsskyting. Dette er skyttere som har et antall treningsskudd som ligger langt over den gjennomsnittlige storviltjegeren. Bedre jaktundersøkelsene viser klart at skytetrening, og spesielt jaktrelatert skytetrening, er svært positivt med tanke på å avfyre gode skudd og drive human jakt. Jaktfeltskyting er kanskje den best egnede skytetrening for storviltjegere, og jo flere som kan stimuleres til å bli aktive innenfor denne skyteaktiviteten, jo bedre er det. 36 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyret vurderer det som mest hensiktsmessig å opprettholde jaktåret som definert periode og arbeide for at terminlistefestede rifle stevner i kalenderåret må telle som treningsskudd. Den aktive skytesesongen for de aller fleste ordinære skytebanene er i sommerhalvåret. Mange JFFbaner er stengt i vinterhalvåret og verken tilkomstveier eller selve baneområdene brøytes. For de områdene som har vinterjakt på elg eller andre arter der det kreves avlagt storviltprøve, kan være en utfordring å få avlagt ny storviltprøve rett over årsskiftet. En løsning slik forbundsstyret ser for seg, vil ivareta intensjonene i forslaget fra NJFF-Østfold og være i tråd med hva NJFF allerede har fremmet som krav. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for at terminlistefestede riflestevner som avholdes i løpet av januar, februar og mars også skal telle med som obligatoriske treningsskudd for skyteprøven for storvilt i det kommende jaktåret. Sak 9-12 Innsendt fra NJFF-Hedmark Kulesti som NM gren Bakgrunn: Kulesti har blitt tatt opp som gren i NJFF med eget regelverk og det arrangeres Fylkesmesterskap. Grenen har spredd seg til flere fylker i hele landet. Kulesti kan skytes med kaliber 22 og er spesielt godt egnet for å rekruttere juniorer til jakt og skyting. I Hedmark i 2015 har deltagerantallet vært fra 100 til 130 skyttere på stevnene. Forslag fra NJFF Hedmark: Kulesti blir egen NM gren innen jaktskyting som fortrinnsvis arrangeres samtidig som NM elgskyting for å styrke denne tradisjonsrike skyte grenen. NM Kulesti forsøkes gjennomført ifra 2017 og får status på lik linje med de andre jaktskyttergrenene. Forbundsstyrets kommentarer Etter en runde med utprøving av reglement for kulesti som ny og egen skytegren, er det fra og med 2015 inntatt eget reglement for kulesti i NJFFs regler for jaktskyting. Antallet terminlisteførte stevner er nokså begrenset, noe som er naturlig når en ny skytegren introduseres i regelverket. I terminlisten for 2015 står det oppført 5 kulestistevner fordelt på 2 fylker. Som for andre skytegreiner, antar vi at det arrangeres flere kulestistevner lokalt. Forbundsstyret støtter NJFF-Hedmark i at kulesti er en skytegren med et betydelig potensial. Det er svært positivt at vi får fram skytegrener som er særlig godt egnet for å rekruttere ungdom til jakt og skyting. Forbundsstyret har også merket seg at kulesti har etablert seg som et populært tilbud i Hedmark, og at de gode erfaringene med denne skytegrenen fra Hedmark bør tas med i arbeidet for å markedsføre dette skytetilbudet også i andre fylker. | 37 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Når det gjelder spørsmålet om kulesti bør inngå som en del av NJFFs NM-arrangementer, finner forbundsstyret det riktig at organisasjonen her forholder seg til bestemmelsene rundt NM-ene i forbundets regelverk for jaktskyting. I regelverket som nå ble gjort gjeldende fra 1. januar 2015 heter det: “For at en ny øvelse skal tas med i NJFFs program, og for at det skal kunne arrangeres NM, LM og FM i vedkommende øvelse, må den ha vært utprøvd og ha en viss tilslutning i minst 1/3 av NJFFs fylkeslag over 3 år.” Erfaringene som nå høstes etter at kulesti inngår som en ordinær skytegren i NJFFs regelverk, vil bli lagt til grunn for en vurdering av hvorvidt kulesti bør inngå som en egen NM-gren og i tilfellet fra hvilket tidspunkt. Forbundsstyret finner det ikke riktig at landsmøtet forskutterer denne avgjørelsen, men anbefaler at organisasjonen her forholder seg til regelverket som er vedtatt etter grundig prosesser i organisasjonen. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet ser det som positivt at kulesti er etablert som en skytegren med eget reglement i NJFFs regelverk for jaktskyting. Kulesti er en skytegren som egner seg godt for å rekruttere unge skyttere, og det bør legges til rette for å motivere lokalforeningene til å arrangere kulestistevner. NJFFs regelverk for jaktskyting legges til grunn for å vurdere om det er aktuelt at kulesti blir egen NM-gren. Sak 9-13 Innsendt fra Bergens JF Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner Bergens Jæger- og Fiskerforening (BJF) foreslår for NJFFs Landsmøte at det vedtas at NJFF skal utarbeide en universell handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner. Standplassledere og annet personell på skytebaner har gjerne ulik erfaring og kompetanse til å håndtere uregelmessige hendelser på skytebaner. For å forenkle arbeidet for ansvarlig personell ved ulykker eller andre uregelmessige hendelser, samt sørge for en lik praksis ved alle skytebaner og anlegg tilknyttet NJFFs medlemsforeninger, er det behov for en enkel og oversiktlig handlingsplan som tar for seg tenkte scenarier på eller ved skytebaner. BJF ber med dette NJFFs Landsmøte vedta at NJFF skal utarbeide en universell handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg til at det er viktig at lokalforeningene har gode planer for håndtering av uregelmessige hendelser, være seg på skytebanene eller i andre sammenhenger. Selv om det er viktig å ha fokus på hvordan man skal unngå uønskede hendelser, er det avgjørende at man har rutiner for å takle dem dersom de likevel oppstår. Når det gjelder skytebanene spesielt, må hver enkelt lokalforening som har en skytebane utarbeide 38 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 en skytebaneinstruks der det framgår hvordan sikkerheten skal ivaretas. Denne instruksen godkjennes av politiet og vil være tilpasset det enkelte skytebaneanlegget. Med utgangspunkt i denne skytebaneinstruksen, må hver enkelt lokalforening ta dette inn som en del av lokalforeningenes beredskapsplaner for krisehåndtering. Forbundsstyret legger opp til at det tas inn et eget kapittel om generelle beredskapsplaner i forbundets organisasjonskurs slik at lokalforeningene har kunnskap om at det må utarbeides slike planer og hva de bør inneholde. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFFs organisasjonskurs styrkes med en egen del om beredskapsplaner slik at foreningene har nødvendig kunnskap om utarbeidelse av planer for krisehåndtering. Sak 9-14 Landsmøtesak fra NJFF-Hordaland og NJFF-Sogn og Fjordane Økt satsing på ettersøk Formål Ettersøk av påskutt og trafikkskadd hjortevilt er en naturlig del av henholdsvis norsk jakt og viltforvaltning. At ettersøk av hjortevilt utføres på en god og effektiv måte, er vesentlig i forhold til viltlovens § 19, om human jakt. En god jeger vil, i enhver sammenheng, gjøre sitt ytterste for å unngå at vilt lider unødig. I jaktsammenheng er likevel noe skadeskyting ikke til å unngå, likeså er viltulykker uunngåelig langs både vei og jernbane. Når uhellet først er ute, vil en kvalifisert ettersøksekvipasje bidra til å redusere viltets lidelse, og dermed sørge for at kravene som stilles til norske jegere ved jaktettersøk, og kommuner ved viltpåkjørsler, oppfylles. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) skal lede arbeidet med å utdanne og organisere kvalifiserte ettersøksekvipasjer i Norge, samt bidra med nytt informasjonsmateriell som vil bedre jegerens/ jaktlagets rutiner i ettersøkssituasjoner. Bakgrunn Dagens ettersøksregister, administrert av Norsk Kennel Klub (NKK), er en oversikt over samtlige ekvipasjer som har bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Miljødirektoratet. Det vil si at dagens ettersøksregister består av samtlige ekvipasjer som har fullført og bestått NKKs konkurranseprøver i blodspor og ferskspor, hvorpå hundefører har sendt inn registreringsskjema for ettersøkshund til NKK. En stor andel av ekvipasjene i NKKs ettersøksregister er ikke kvalifisert til å gå ettersøk av skadd hjortevilt, dette da det for godkjenning ikke stilles krav til hundeførers egnethet. En betydelig andel av ekvipasjene i ettersøksregisteret er konkurranseekvipasjer hvor hund og hundefører har liten eller ingen erfaring med jakt på hjortevilt. | 39 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Kvalifiserte ettersøksekvipasjer NJFF skal registrere kvalifiserte ettersøksekvipasjer i eget register. Med kvalifiserte ettersøksekvipasjer menes offentlig godkjente ekvipasjer hvor hundefører oppfyller kravene for å drive jakt i Norge (er innført i jegerregisteret), har bestått årlig storviltprøve og er fysisk skikket til å utføre ettersøk. Hundefører skal i tillegg ha deltatt på- og fullført kurset Ettersøk Videregående (Studieplan 1451. Studieforbundet Natur og Miljø), ledet av en av NJFFs fylkesinstruktører i ettersøk. Det stilles ingen ytterligere krav til ettersøkshunden, annet enn at også den skal være fysisk skikket til oppgaven. Ettersøksringer NJFF skal oppfordre kvalifiserte ettersøksekvipasjer til å samarbeide der det er naturlig, samt legge til rette for etablering av ettersøksringer gjennom sine foreninger. Ettersøksringer som oppføres i NJFFs ettersøksregister, skal utelukkende bestå av kvalifiserte ettersøksekvipasjer. Ansvaret for å kontrollere kvalifikasjoner, tilfaller foreningene som organiserer egne ettersøksringer. Ettersøksregister Bare kvalifiserte ettersøksekvipasjer kan oppføres i NJFFs ettersøksregister. Det skal være frivillig for alle ettersøksekvipasjer som oppfyller de utvidede kvalifikasjonskravene å være oppført i registeret. Registeret skal være tilgjengelig via NJFFs nettsider, www.njff.no, og via en App som utvikles for smarttelefoner. Hensikten med registeret er å tilgjengeliggjøre kontaktinformasjon til ettersøksringer og ettersøksekvipasjer som er villig til å ta på seg avtaler om ettersøk med jegere, jaktlag og kommuner. En oversikt over hvilke kommuner de forskjellige ettersøksjegerne tar på seg oppdrag i, og hvordan man går frem for å tegne ettersøksavtale med ettersøksjegerne/ ettersøksringer, skal være lett tilgjengelig i ettersøksregisteret. App for smarttelefon På oppdrag fra NJFFs skal det lages en app til smarttelefoner etter modell fra svenske EftersöksAkuten UF. Appen skal være lettforståelig og lede brukeren (jegeren) gjennom en rekke spørsmål som samler relevant informasjon om hendelsesforløpet. GPS-koordinat til brukeren skal sendes til ettersøksjegeren som rykker ut til skuddstedet, sammen med annen relevant informasjon som registreres gjennom Appen. Appen skal inneholde kontaktinformasjon til alle ettersøksjegere som står oppført i NJFFs ettersøksregister. Appen kan integreres i NJFFs eksisterende App, men skal i så tilfelle også gjøres tilgjengelig som en egen App for dem som ikke har, eller ønsker å ha, NJFFs eksisterende App. Informasjon formidlet gjennom Appen skal bidra til å bedre jegerens/jaktlagets rutiner i ettersøkssituasjoner, samt senke jegerens/jaktlagets terskel for å kontakte ettersøksekvipasjer ved jaktettersøk. Utdanning og kompetanseheving NJFF skal lede arbeidet med å utdanne nye kvalifiserte ettersøksekvipasjer og tilby kompetansehevende kurs og seminarer rettet mot hund og hundefører. NJFF skal være en organisasjon som det er naturlig å henvende seg til for alle ettersøksjegere og ettersøksringer i landet. Videregående ettersøkskurs, som fra 01.april 2016 er obligatorisk for hundefører som påtar seg offentlige ettersøksoppdrag, skal ledes av erfaren ettersøksjeger autorisert som fylkesinstruktør (FI) ettersøk av NJFF, etter innstilling fra NJFFs fylkeslag. NJFF skal opprette register over alle som har fullført videregående ettersøkskurs. NJFF skal arrangere fagseminar om ettersøk, rettet mot ettersøksjegere, kommunale viltforvaltere, jaktledere og grunneiere, så vel som storviltjegere som interesserer seg for temaet. Seminaret skal 40 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 ha som hovedformål å heve det generelle kunnskapsnivået rundt ettersøk av skadet hjortevilt, samtidig som det skal legge til rette for erfaringsutveksling og videreutvikling av dagens ettersøksordninger. Seminaret skal også være et viktig sosialt møtested for alle som aktivt driver med, eller har noen tilknytning til, ettersøk av skadet hjortevilt. Oppsummering/konklusjon Alle ettersøk er forskjellige og noen ettersøk er mer krevende for ettersøksekvipasjen, enn andre ettersøk. I de tilfellene hvor man har vanskelige ettersøk, vil en ukyndig ettersøksekvipasje kunne ytterligere vanskeligjøre, eller spolere, et eventuelt videre ettersøk for en kvalifisert ekvipasje som tilkalles når den uegnede ekvipasjen må gi opp. I verste fall vil en ikke-kvalifisert hundefører «friskmelde» skadd hjortevilt på feil grunnlag. NJFF-Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane anser det som nødvendig med et bedre register som utelukkende består av kvalifiserte ettersøksekvipasjer som oppfyller visse minimumskrav. Samtidig må dette registeret tilgjengeliggjøres for landets hjorteviltjegere, slik at jegerne lett oppnår kontakt med kvalifiserte ettersøksekvipasjer i forkant av jaktsesongen for inngåelse av ettersøksavtaler, samt i jaktsituasjoner når det opp står behov for assistanse fra en kvalifisert ettersøksekvipasje. Framlegg til vedtak: NJFF-Hordaland og NJFF Sogn og Fjordane ber Landsmøtet vedta at NJFF sentralt skal, i den kommende landsmøteperioden, arbeide for å være den organisasjonen som taler ettersøksjegeren sin sak og som jobber for å tilrettelegge for at ettersøksjegeren har best mulig utgangspunkt for å drive ettersøk. NJFF skal lede arbeidet med å utdanne og organisere kvalifiserte ettersøksekvipasjer i Norge, samt bidra med nytt informasjonsmateriell som vil bedre jegerens/jaktlagets rutiner i ettersøkssituasjoner. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg til at NJFF bør ha en ledende rolle innenfor ettersøksarbeidet. Med de forskriftsendringer som nå er vedtatt og Miljødirektoratets nye instruks for prøving og godkjenning av ettersøkshunder, ligger alt godt til rette for en ny giv for ettersøksarbeidet. Den nye instruksen åpner for at også NJFF og andre som ønsker det og fyller krav satt av Miljødirektoratet, kan søke om å få godkjent opplegg for utdanning av ettersøksdommere. NJFF har søkt om godkjenning av dommerutdanning. Instruksen gir rom for å etablere egne terminlister for rene godkjenningsprøver for ettersøkshunder med våre lokalforeninger som arrangører der vi kan benytte våre egne dommere. For NJFF har det vært viktig at regelverket omkring ettersøkshund skal ta utgangspunkt i at vi skal kunne trene og få godkjent våre jakthunder som ettersøkshunder. Jakthundene er med på jakt og erfaring viser at de duger til oppgaven, og gode ettersøkshunder er med på å bidra til human avliving av såret vilt. Samtidig har NJFF understreket at det bør stilles større krav til de som påtar seg ettersøksoppgaver for kommunene. Kravet om at de som skal inngå avtaler om offentlig ettersøk etter 1. april 2016,, må gjennomføre videregående kurs ettersøk. Dette, vil bidra til at disse ekvipasjene har nødvendig ballast for de oppgavene de kan bli pålagt. Forbundsstyret finner det viktig å skille mellom ettersøk i forbindelse med jakt og skadeskyting, og ettersøk for det offentlige der oppgaver og ansvar er mer omfattende. Forbundsstyret mener dette er et godt utgangspunkt for videre satsing på ettersøkshund. Forbundsstyret mener at det nå er viktig at NJFF prioriterer å følge opp og utnytte de mulighetene som ligger i de vedtatte endringene i instruksen for ettersøksarbeidet og regelverket som nå er gjort. Ved siden av å utdanne ettersøksinstruktører, bidra til økt interesse for ettersøkssaken og motivere til trening av våre jakthunder, vil vi kunne legge grunnlaget for bred rekruttering av nye | 41 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID ettersøksekvipasjer. Videre må det legges ned en innsats for å utdanne de instruktørene som ønsker å gå videre med sin utdanning slik at de kan påta seg å kjøre videregående kurs. Sammen med våre fylkesinstruktører vil disse utgjøre et viktig korps av kompetansepersoner som kan bidra til at NJFF til enhver tid kan ha tilbud om tilstrekkelig antall kurs med høy kvalitet for de som skal gjennomføre videregående kurs ettersøk. I tillegg kommer arbeidet med å få utdannet egne ettersøksdommere som kan dømme på rene godkjenningsprøver for ettersøkshunder med NJFF som prøvearrangør. Dette er et helt nytt innsatsområde som vil by på nye utfordringer og, ikke minst, nye muligheter for vår organisasjon. Forbundsstyret vil understreke at det ligger et betydelig potensiale for aktivitet for våre lokalforeninger dersom NJFF får godkjent sitt opplegg for utdanning av egne dommere og muligheter for å arrangere egne godkjenningsprøver. I dag stiller Miljødirektoratet krav om at alle ettersøksekvipasjer skal registreres i NKKs ettersøkshundregister. Forbundsstyret tror ikke det er riktig å starte en prosess med å endre på dette forholdet nå. Nå er det viktig at vi lar det nye rammeverket for ettersøksarbeidet få sette seg, før vi tar nye skritt på dette området. Gjennom de nye rammebetingelsene har vi oppnådd mye. Forbundsstyret vil understreke at organisasjonen nå bør ha fokus på å utnytte disse mulighetene til økt fokus. Å starte nye prosesser med å endre på regelverket og instruksen nå, mener forbundsstyret kan medføre risiko for reversering av det som nå er vedtatt og åpner for omkamp på flere områder, noe som ikke er ønskelig. Tanken om lett tilgjengelig informasjon om ettersøkekvipasjer og annet rundt ettersøkshund, finner forbundsstyret interessant. Uavhengig av om man nå lar forslaget om eget ettersøkshundregister ligge, bør man se på mulighetene for å utvikle digitale løsninger som ikke er avhengig av en definert plattform, men som kan ivareta de ønskede funksjonene. En app er et mulig alternativ til en slik løsning. Forbundsstyret ser det som viktig ikke å låse seg til en definert plattform, men kunne velge en løsning som ivaretar behovene på det som til enhver tid er den beste løsningen. Forbundsstyret mener dette bør følges opp i det videre arbeidet med å utvikle NJFFs tilbud på elektroniske plattformer. Det er også naturlig at behovet for infomateriell mm blir vurdert i den videre satsingen på ettersøkshund. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal tale ettersøksjegerens sak og ha en ledende rolle innenfor kursing og kompetansebygging for ettersøksjegeren og ettersøkshunden. NJFF skal ha gode og oppdaterte kursopplegg med tilhørende materiell, og det skal legges til rette for lett tilgjengelig informasjon om ettersøkshund. NJFF skal også vurdere muligheten for å utvikle ulike informasjons- og kurstilbud på elektroniske plattformer, herunder digitale og plattformuavhengige løsninger. 42 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 9-15 Innsendt fra NJFF - Nord-Trøndelag Krav om bedre merking av viltkamera Bruken av viltkamera begynner å bli svært vanlig. Dette innebærer at hvem som helst kan bli fotografert hvor som helst når man beveger seg i skog og utmark. Det finnes mange positive grunner til å bruke viltkamera, det være seg bestandsregistrering, predatorregistrering og reir/hi overvåkning osv. Vi har lest om blant annet rovfuglreir som er kameraovervåket for å unngå reirplyndring. Vi er ikke uenig i selve kameraovervåkningen i slike situasjoner. Vi er imidlertid imot at det skal være en skjult overvåkning. Ved å merke området som «kameraovervåket» vil det ha en forebyggende effekt. Det må være for å unngå skade/tyveri på egg/unger som er hensikten med en overvåkning, og ikke en eventuell identifisering av skadegjører etter at skaden er utført. NJFF-Nord-Trøndelag er svært skeptisk til den utvikling og omfang som denne formen for «overvåkning» har fått. Vi mener mange får en negativ følelse av overvåkning. Mange av oss ønsker å bevege oss fritt og uten tanke om å bli fotografert. Vi mener derfor at det bør innføres restriksjoner i form av krav til godt synlig merking av området der man kan bli avfotografert. Merking bør være så sterk at det det vil være mulig å unngå å bli fotografert. Forslag; NJFF-Nord-Trøndelag ber Landsmøte om tilslutning til at NJFF skal arbeide for det stilles strengere krav til merking av kameraovervåkning i skog og utmark. Områder skal merkes på en slik måte at enhver kan unngå å bli ufrivillig fotografert. Forbundsstyrets merknader Bruk av viltkamera har fått et betydelig omfang. For jegere og jaktlag innebærer bruk av viltkamera en tilleggsdimensjon som gir dem anledning til å kunne følge med på og registrere viltets bruk av aktuelle områder gjennom året. NJFF-Nord-Trøndelag setter fokus på rammene for bruken av viltkameraer, noe forbundsstyret vurderer som et viktig tema også for vår organisasjon. En gjennomtenkt og vettug bruk av viltkameraer er positivt. Eventuelle utfordringer forbundet med bruk av viltkameraer er, slik forbundsstyret vurderer situasjonen, i hovedsak forbundet med at viltkameraene plasseres og brukes på en måte som ikke er i tråd med gjeldende bestemmelser/retningslinjer for slik bruk. Utplassering av kameraer som har som formål å registrere vilt, utløser ikke krav om melding til Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Likevel skal bruk av slike kameraer ikke komme i konflikt med eller oppleves som krenkelse av personvernet. Datatilsynet har laget en veileder som også omfatter viltkamera. Her heter det blant annet: «Viltkamera er overvåkningskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. | 43 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres det det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker, skal dette slettes.» Følgende retningslinjer bør derfor legges til grunn ved bruk av viltkameraer: - Kameraene skal plasseres i områder med liten/ingen allmenn ferdsel - Eventuelle personer som blir fanget opp skal slettes - Kameraet skal plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer på et svært begrenset område I tillegg stilles det krav om grunneiers tillatelse ved utplassering av viltkamera. Kameraet skal merkes tydelig og skiltes slik at eventuelle forbipasserende ser at det er plassert ut kamera der. Forbundsstyret finner at disse bestemmelsene er tilfredsstillende for at man skal unngå å føle seg overvåket når man ferdes ute i naturen. Utfordringene knyttet til bruk av viltkameraer er knyttet til manglende etterleves av disse retningslinjene. Forbundsstyret er opptatt av at NJFF og andre, eksempelvis grunneiere, og forvaltningen i større grad har fokus på god informasjon rundt retningslinjene og gir klare oppfordringer om å følge disse. Både vi som representanter for en stor brukergruppe av viltkameraer, og ikke minst grunneierne som skal gi tillatelse til bruk av viltkameraer på sin grunn, har et særlig ansvar for å motivere og informere og ansvarliggjøre de som skal benytte viltkameraer. Også andre representanter for potensielle brukergrupper av slike kameraer bør ha fokus på å spre informasjon ut til sine brukergrupper. Forbundsstyret tror ikke innføring av strengere regler og nye bestemmelser er veien å gå. God og lett tilgjengelig informasjon og bevisstgjøring rundt ansvaret enhver har ved bruk av viltkameraer, bør kunne medvirke til god bruk av viltkameraer. Forbundsstyrets forslag til vedtak: Forbundsstyret finner at bestemmelsene om bruk av viltkamerar er tilfredsstillende for at man skal unngå å føle seg overvåket når man ferdes ute i naturen. NJFF vil bidra til at informasjon om gjeldende regelverk for å medvirke til at bruken av viltkameraer skjer på en måte som er i henhold til regler og retningslinjer. Vedlegg Eksempel på krav og retningslinjer for utplassering av viltkamera fra Statskog SF Utplassering og bruk av viltkamera Statskog SF sine krav for utplassering • Tillatelse fra Statskog SF skal innhentes før kamera blir satt opp, med eksakt kartfesting. • Kameraeier skal merke kamera med formål, eierskap og kontaktinfo. • Kameraeier skal merke/skilte på stedet kameraet er satt opp. Verneområder • Dersom installasjonen m.m., utløser krav til søknad etter aktuelle verneforskrift, må eier av kamera innhente tillatelse fra vernemyndighetene. 44 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forholdet til personopplysningsloven I utgangspunktet utløser ikke oppsetting av viltkamera i registreringsøyemed krav om melding til Datatilsynet etter personopplysningslovens regler. Det er bare personovervåkning som omfattes av nevnte lov. Normaltilfellene vil derfor være at hensikt og bruk av viltkamera med bevegelsessensor, ikke kommer i konflikt med eller oppleves som en krenkelse av personvernet. Det vil ikke være i strid med personopplysningsloven dersom plassering av det aktuelle kamera skjer: • I områder med liten eller ingen allmenn ferdsel • Installasjonen plasseres og innrettes slik at den bare fanger opp registreringer på et svært begrenset område • Eventuelle personer som blir fanget opp av billedmaterialet er vanskelig eller umulig å identifisere Men hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret, blant annet ut fra følgende momenter: • Er det stor fare for at kameraet fanger opp menneskelig aktivitet? • Kan enkeltpersoner i så fall lett identifiseres på eventuelt billedemateriale? • Vil plassering skje ved lokalitet det kan forventes mye og jevnlig ferdsel av personer? Dersom man kan svare bekreftende på et eller flere av disse 3 spørsmål, kan det være tale om personovervåkning som indikerer at man er innenfor personopplysningslovens virkeområde. Håndtering av bildemateriale • Alt bildemateriale med personer som ufrivillig har blitt fotografert skal slettes umiddelbart. Gjelder fra og med 1. januar 2012, og inntil Statskog SF som grunneier bestemmer noe annet. | 45 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 9-16 Innsendt fra NJFF – Nord-Trøndelag Påstander om ulovlig jakt og fangst Ved gjentatte anledninger ser vi at deler av forskning- og forvaltningsapparatet går ut og hevder at det foregår omfattende ulovlig jakt, spesielt på store rovdyr. Andre organisasjoner bruker også denne saksfremstillingen for å fremme sitt syn og sin sak. Når dyr forsvinner hevdes det med brask og bram at det «trolig er ulovlig jakt» «sannsynligvis ulovlig jakt» osv. Vi mener jegerstanden ikke skal finne seg i slike påstander og en stigmatisering av hele vår jaktkultur. Vi sier ikke at det ikke foregår ulovligheter, og tar en helt klar avstand fra aktiviteter som ikke er i tråd med lovlig og human jakt og fangst. Men det er de spekulative og dårlig grunngitte påstander om ulovlig jakt som setter seg i vanlige folks inntrykk. Også vår egen organisasjon er med på å drive frem påstandene om ulovlig jakt. Utdrag fra NJFFs jakthefte på gaupe side 13; Forskning viser at jakt er den klart viktigste dødsårsak for gauper i Norge. Selv om de fleste gauper blir skutt på lovlig vis, så forekommer det også krypskyting. Forskning på radiomerka dyr både i Sverige og Norge viser at i enkelte områder kan det ulovlige jaktuttaket være høyt. Er jegerne skyldig til det motsatte er bevist? Forslag: NJFF-Nord-Trøndelag ber Landsmøte om tilslutning til at NJFF skal arbeide for å avdekke de urimelig påstandene som i slike tilfeller fremkommer. Det må brukes nødvendige ressurser på å tilbakevise og stanse de som fremstiller uredelige og løse påstander om ulovlig jakt og fangst. Forbundsstyrets kommentarer Ulovlig felling og fangst er et tema som ofte vekker stor debatt og får oppmerksomhet i media. Ikke minst gjelder dette ulovlig felling og fangst av store rovdyr. Medieoppslagene har gjennomgående en negativ vinkling, og kan bidra til en stigmatisering av jegerstanden som gruppe. Håndtering av påstander om ulovlig jakt og fangst er et tema som har vært oppe til diskusjon i NJFF ved en rekke anledninger. Det er først og fremst i tilknytning til påstander om ulovlig felling av store rovdyr at temaet har vært behandlet av forbundsstyret. 46 | Det er dokumentert at ulovlig felling og fangst forekommer, også av de store rovdyrene. Utfordringene har først og fremst vært forbundet med hvordan man i ulike sammenhenger har framstilt statistikk for ulovlig felling og fangst, og hvordan dette har vært gruppert i ulike kategorier. Samlebegreper som omfatter ulik grad av sannsynlighet og ulik grad av dokumentasjon kan gi høye tall for mulig ulovlig felling og fangst. Dette kan slå negativt ut, og bidra til en svært urimelig stigmatisering av jegerstanden. NJFF har på generelt grunnlag tatt dette opp med forvaltning og LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 forskning, og stilt krav om en gjennomtenkt og etterrettelig framstilling av dette temaet som for alle temaer som forskning og forvaltning håndterer. Forbundsstyret ser det ikke som verken mulig eller ønskelig at NJFF skal gå inn i enkeltsaker hvor det er påstander om ulovlig jakt. For å avdekke fakta i slike saker kreves en betydelig ressursinnsats. Etter forbundsstyrets vurdering vil det for å styrke jaktens anseelse i samfunnet være mer tjenlig å styrke innsatsen i forhold til positiv kommunikasjon omkring jakt og jegere, slik det legges opp til i NJFFs kommunikasjonsstrategi. Bare i helt spesielle tilfeller av prinsipiell bør NJFF engasjere seg i enkeltsaker. Dersom enkelttilfeller oppfattes som grunnløse påstander som retter seg mot konkrete tilfeller der enkeltpersoner føler seg rammet, bør dette meldes til politiet og følges opp av dem. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF tar avstand fra ulovlig felling og fangst. Organisasjonens kommunikasjonsstrategi vektlegger positiv kommunikasjon om jakt og jegere som hovedstrategi for å sikre jaktens anseelse i samfunnet. Bare i helt spesielle tilfeller av prinsipiell bør NJFF engasjere seg i enkeltsaker. Sak 9-17 Innsendt fra NJFF-Østfold Pålagt veterinærbehandling av hund mot revens dvergbendelorm Bakgrunn: Det er en reell, men liten, fare for spredning av den lille dvergbendelormen til Norge med jakthunder som krysser grensen til og fra Sverige. Jegerne tar denne smittefaren på største alvor, og følger lojalt myndighetenes pålegg, samt deltar aktivt i Veterinærmyndighetenes overvåkningsprogram, ikke minst i prøvetakingen av rødrev. Slik vi forstår det utgjør import av uregistrerte hunder fra sørøst- Europa, og vilt som trekker over grensen, den største smitterisikoen for å få den lille dvergbendelormen hit til landet. Det er stor andel jegere i grensefylkene mot Sverige som deltar fast i svenske jaktlag, eller disponerer egne jaktterreng i Sverige. Disse jegerne reiser frem og tilbake over grensen mange ganger i løpet av en jaktsesong. Frem til våren 2013 var det tilstrekkelig at jegerne selv behandlet sine jakthunder med ormemiddel, etter helt spesifikke krav, før og etter grensepassering. Vi kjenner ikke til at jegere har forsømt denne behandlingen av egne jakthunder. Fra og med 2013 ble det innført et krav om at denne behandlingen hver gang måtte gjennomføres av veterinær i tidsrommet 120 til 24 timer før grensekryssing. Med mange passeringer i løpet av en jaktsesong oppleves dette som både kostbart og tungvint (med ekstra reise og timeavtale med en veterinær som kanskje har kontor et stykke vekk). | 47 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Vi skal ikke påstå at det skjer, men fristelsen er klart til stede, at noen med dagens byråkratiske ordning «hopper over» enkelte behandlinger. «Tidsvinduet» er også videre enn før 2013, noe som teoretisk øker risikoen for smittespredning. FORSLAG: Norges jeger- og fiskerforbund skal arbeide for å få tilbake den tidligere ordningen med egenbehandling av jakthunder for grensepassering mellom Norge og Sverige. Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret slutter seg helt til ønsket fra NJFF-Østfold om å kunne ha enklere regler og rutiner for behandling mot revens dvergbendelmark ved grensepasseringer mellom Norge og Sverige. Forbundsstyret ser også at dagens nokså omfattende og kostbare ordning kan medføre at hundeeiere kan velge ikke å forholde seg til gjeldende bestemmelser og dermed bidra til å øke risikoen for mulig smittespredning. Samtidig er det viktig at organisasjonen medvirker til at det gjeldende regelverk overholdes selv om det er ønskelig å endre dette. NJFF har hatt et bredt engasjement i denne saken. Vi påvirket til at vi fikk etablert en ordning med egenbehandling da krav om behandling ved grensepassering kom. Vår erfaring med ordningen med egenbehandling var at denne fungerer godt, noe Mattilsynet også sluttet seg til. Årsaken til at vi likevel har fått innskjerpede rutiner og avvikling av ordningen med egenbehandling ligger i krav fra EU. I 2013 ble kravene skjerpet inn, og vi mistet muligheten til egenbehandling. NJFF jobbet den gangen for å påvirke til mulige mellomløsninger for å unngå de omfattende kravene som dagens ordning innebærer. Mattilsynet var langt på vei enige med våre argumenter, men fikk ikke gjennomslag for mulige lempinger på de nye kravene. Resultatet var at de kravene som det vises til i forslaget fra NJFF-Østfold og som nå gjelder, ble innført. Dette er på ingen måte en god og smidig løsning for hundeeiere som passerer grensen. For jakthundeiere og andre som har mange grensepasseringer, er det imidlertid etablert en ordning som gjør det noe enklere å følge opp regelverket. Selv om denne ordningen innebærer en forenkling, er heller ikke den en god og ønsket løsning. Årsaken til at regelverket ble skjerpet inn i 2013, var ut fra ønsket om å bedre forhindre smittespredning mellom land som hadde påvist dvergbendelmarken og land som ikke hadde påvist forekomst av denne. Et strengere regelverk ble av EU-systemet vurdert som nødvendig for å forhindre smittespredning. Det har fra EUs side ikke vært rom for å lette på regelverket, noe som i praksis gjør det svært vanskelig å få gjennomslag hos Mattilsynet for å kunne gå tilbake til det tidligere systemet med egenbehandling. Mattilsynet har i dag ikke mulighet for å godkjenne dette som en behandlingsform. Dagens bestemmelser om dette i EU er i form av en forordning, det vil si en streng regulering som norske myndigheter ikke har anledning til å endre. Forbundsstyret ser det imidlertid som viktig at NJFF følger den videre utviklingen tett. Dersom det åpner seg muligheter for å endre dagens ordning mot mer smidige løsninger, vil NJFF være en pådriver for at disse kommer på plass. Forbundets fokus på gode ordninger for å hindre spredning av den lille dvergbendelormen, inngår som en del av organisasjonens generelle fokus på gode ordninger for all grensepassering av hund. 48 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal ha fokus på at regelverket for grensepassering med hund skal sikre gode og hensiktsmessige regler som bidrar til å hindre smittespredning samtidig som de ivaretar hensynet til hunder og hundeeiere. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfold Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Bakgrunn Motorferdselloven sier at det er lov med bruk av båtmotor på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt. Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Forbudet mot bruk av motordreven båt på vann med mindre areal enn 2 kvadratkilometer gjelder også elektromotorer. De siste tiårene har det kommet mange gode og kompakte motorer på markedet, men mange sportsfiskere har ikke fått med seg at disse kan være forbudt å bruke på lik linje med eksplosjonsmotorer. Se utklipp fra avisen «Arbeidets rett» høsten 2012. Vi ønsker at det skal bli lettere å bruke mindre elektromotorer (eksempel på type motor: Minn Kota Traxxer) på vann mindre enn 2 kvadratkilometer. FORSLAG: Alternativ 1, foretrekkes: Vi ønsker at det inntas et nytt punkt g) i motorferdsellovens § 4: g)bruk av elektromotor på båt i vassdrag. Alternativ 2: Nytt punkt under motorferdsellovens § 5: c)bruk av elektromotor på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer. Forskriften kan utformes slik at den dekker samtlige vassdrag i en kommune. Til begge alternativene: Det er rimelig at det angis en maksimal størrelse også for elmotorer. Vi ber NJFF sentralt om å avklare dette dersom saken skulle bli vedtatt på landsmøtet. | 49 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Begrunnelse Mindre elektromotorer lager verken støy eller utgjør noen forurensningsfare. De går heller ikke mye raskere enn det man klarer å ro dersom man ror det man kan. Vi ser derfor ikke noen hensikt i at disse skal være forbudt å bruke for sportsfiskere eller andre som ønsker å ferdes på vannet. Så lenge det ikke foreligger noen konkret begrunnelse for hvorfor noe bør være forbudt, bør det heller ikke være forbudt. La hver sportsfisker innrette fisket slik han/hun ønsker selv så lenge det ikke rammer andre eller fiskebestanden. En tillatelse til bruk av mindre elmotorer vil også gjøre det lettere for enkelte grupper av handicappede å fiske fra båt i ferskvann. Vedlegg 1: Motorferdselloven - utdrag § 1.(formål): Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. § 2.(virkeområde). Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5. § 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag). I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. § 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven) angis tillatte typer av motorferdsel: Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med: a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b) offentlig post- og teletjenester, c) nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse, d) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, e) anlegg og drift av offentlige veger og anlegg, f) rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven Departementet kan ved forskrift gi også andre tillatelser til motorferdsel. Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av 50 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt. § 5. (generelle tillatelser etter vedtak) Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til: a) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet, b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som kommunestyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til godkjennelse. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene. | 51 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Vedlegg 2: Kopi av sak fra Arbeidets rett, 12. november 2012. 52 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Vedlegg 1: Motorferdselloven - utdrag § 1.(formål): Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. § 2.(virkeområde). Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5. § 3.(forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag). I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. § 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven) angis tillatte typer av motorferdsel: Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med: a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b) offentlig post- og teletjenester, c) nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse, d) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, e) anlegg og drift av offentlige veger og anlegg, f) rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven Departementet kan ved forskrift gi også andre tillatelser til motorferdsel. Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt. § 5. (generelle tillatelser etter vedtak) Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til: a) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller | 53 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet, b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som kommunestyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til godkjennelse. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Forbundsstyrets kommentarer Forslaget fra NJFF-Østfold om å arbeide for å kunne benytte båt med elmotor i vassdrag er helt i tråd med den politikken NJFF har om motorisert ferdsel i utmark. NJFF gjennomførte i 2014 en intern høringsrunde i organisasjonen for å innhente innspill som skulle danne grunnlag for et vedtak i forbundsstyret om NJFFs syn på motorisert ferdsel i utmark. Opphevelse av forbud mot bruk av elektrisk båtmotor på innsjøer som er mindre enn 2 kvadratkilometer var et tema som flere fylkeslag spilte inn i forbindelse med høringen, og som ble fulgt opp av forbundsstyret da det fattet vedtak om NJFFs ståsted når det gjelder motorisert ferdsel i utmark. NJFF legger følgende til grunn for organisasjonens syn på motorisert ferdsel i utmark: • Grunnlag for planlegging av motorisert ferdsel i utmark Det bør utarbeides felles retningslinjer som skal legges til grunn for kommunenes håndtering av motorisert ferdsel i utmark. Retningslinjene bør legge til grunn at motorisert ferdsel i utmark må skje på en måte som ivaretar hensynet til viltets og fiskens leveområder og naturgrunnlaget, og som tar nødvendig hensyn til alle brukergrupper av utmarksarealene. Innenfor denne rammen bør det legges til rette for nytte- og næringskjøring, herunder kjøring i tilknytning til jakt og fiske. • Kommunenes ansvar og oppgaver: Kommunene bør utarbeide kommunale motorferdselsplaner med bruk av plan- og bygningsloven for all motorisert ferdsel i utmark og på vassdrag. Uttransport av elg og hjort i henhold til gjeldende regelverk, samt muligheter for tilsvarende bestemmelser for uttransport av bjørn og ulv. Herunder bør kommunene etter søknad kunne gi tillatelse til uttransport av elg, hjort, bjørn og ulv med best mulig egnet transportmiddel, herunder også helikopter. Planene kan blant annet omfatte: • Løyper for nødvendig nytte- og næringskjøring • Løyper for nødvendig transport til hytter/hyttefelt • Områder for øvelseskjøring/kjøreopplæring • Tillatelse til bruk av elektrisk påhengsmotor i vann mindre enn 2 km² 54 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Kommunene bør legge til grunn en mer restriktiv holdning til barmarkskjøring enn til kjøring på snødekt mark. Kommunene skal videre kunne gi tillatelse til: • Kjøring i forbindelse med pliktig ettersyn av jervebås og jerveåte, samt utkjøring av jerveåte og posteringsbu til jervejakt • Muligheter for kjøring i forbindelse med linjetakseringer eller annen form for bestandsregistreringer i henhold til vedtatte forvaltningsplaner eller som ledd i offentlige registreringsoppdrag. • • • Annen kjøring i forbindelse med ettersyn av feller mm etter nærmere søknad Mulighet for kjøring i tilknytning til vilttiltak under særskilte forhold i snørike vintre der kjøring vil skje i henhold til vedtatte planer Dispensasjon for naturoppsyn i områder NJFFs organisasjonsledd forpakter. NJFF fulgte opp forbundsstyrets vedtak i forbindelse med Klima- og Miljødepartementets høring på endringer i motorferdselloven, jfr høringsinnspill til departementet datert 17.09.14. Departementet avviste alle innspill til motorferdselloven som ikke var direkte knyttet opp mot de endringsforslagene som departementet hadde sendt på høring, herunder vårt forslag om å åpne for bruk av el-motorer på innsjøer under 2 kvadratkilometer. Stortinget ferdigbehandlet endringer av motorferdselloven mai 2015. NJFF har gjennom forbundsstyrets vedtak fra mars 2014 allerede sluttet seg til at organisasjonen skal jobbe for å endre bestemmelsene slik at det skal kunne åpnes for bruk av el-motorer slik alternativ 1 i forslaget fra NJFF-Østfold ønsker. Forbundsstyret kan ikke se at dagens vedtak er til hinder for at også alternativ 2 og alternativ 3 i forslaget kan følges opp uten ytterligere vedtak i organisasjonen. NJFF har som, nevnt ovenfor, allerede startet arbeidet med å få til de ønskede endringer i lovverket. Sammen med andre endringer som forbundsstyret har vedtatt at NJFF skal arbeide for, vil dette bli tatt med videre. Av erfaringer vet man imidlertid at lovendringsprosesser tar tid. Etter den omfattende debatten omkring etablering av snøscooterløyper forut for Stortingets behandling av saken i mai 2015, må vi påregne at det kan ta noe tid før departementet vil igangsette nye prosesser med endringer i motorferdselloven. NJFF vil imidlertid benytte relevante anledninger til å ta fram behovet for nye endringer i regelverket, herunder åpning for bruk av el-motor på båt. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: NJFF skal arbeide for å få gjennomslag for forbundets syn på motorisert ferdsel i utmark, herunder at det åpnes for bruk av elmotorer til båter i vassdrag. | 55 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 10 VEDTEKTSENDRINGER Sak 10-a Innsendt fra Sandefjord JFF Vedtektsendring Vedtektsendring § 8 pkt. 4 som i dag lyder: 4. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt. Ny tekst foreslås: 4. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt, for to landsmøteperioder, hvorav hhv. 3 og fire medlemmer velges på hvert landsmøte. Leder bør fortrinnsvis velges blant gjenstående. Bakgrunnen for forslaget: Ønsket er kommet fra valgkomiteen med bakgrunn i erfaring fra årets valgkomitearbeid Arbeid i valgkomiteen er en særs viktig og krevende oppgave, og det vil være en stor fordel at det sikres at noen med tidligere erfaring fra valgkomiteen sikrer kontinuitet i arbeidet. Slik det er i dag kan vi oppleve at hele valgkomiteen byttes ut samtidig. Forbundsstyrets kommentarer: Forslaget fra Sandefjord JFF innebærer at det enkelte medlem i valgkomiteen, om forslaget vedtas, vil sitte i seks år. Forbundsstyret deler forslagsstillers oppfatning om at arbeidet i valgkomiteen kan være krevende, men en valgperiode på hele seks år er lang tid i et verv. Forbundsstyret mener en funksjonsperiode på seks år kan gjøre det mer utfordrende å rekruttere tillitsvalgte inn i dette viktige vervet. En annen problemstilling vil være at det enkelte medlem i komiteen kan bli perifer i forhold til organisasjonens behov og utfordringer ved slutten av en så lang periode. Behovet for kontinuitet kan om ønskelig ivaretas innenfor dagens vedtekter da det ikke ligger noen begrensninger i forhold til gjenvalg. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget fra Sandefjord JFF om endring av forbundets vedtekter § 8 pkt. 4 tiltres ikke. 56 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 10-b Innsendt fra NJFF-Sogn og Fjordane Endring av vedtektene i Norges Jeger-og Fiskerforbund Framlegg: Friluftsliv skal inn som del av vedtektene for Norges Jeger- og Fiskerforbund. Vedtektene i Norges Jeger -og Fiskerforbund vert endra til: §1 ORGANISASJONENS NAVN Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler interesserte innen jakt- fiske- og friluftsliv i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål. §2 FORBUNDETS FORMÅL ER: NJFFs formål er å arbeide for de norske interessene innen jakt- fiske- og friluftsliv, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstings-verdige bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt – og fiskemuligheter. Hovedmålene er å: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, og friluftsliv. - være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fisk og friluftsliv i samfunnet. - sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene. - tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere. - sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet Bakgrunn: Norges Jeger- og Fiskerforbund vart stifta for snart 145 år sidan. Formålet var at jakt- og fiskeinteresserte skulle ha ein organisasjon som ivaretok medlemmene sine interesser. Skiljelinene i den tidlege organisasjonsfasen gjekk mellom byjeger og bygdejeger. For bygdejegeren var friluftsliv , jakt- og fisketradisjonane ein naturleg del av kvardagen , medan byjegeren hadde meir spesifikk opplæring knytta til det å drive jakt og fiske. I dag har urbaniseringa viska ut deler av dette ved at opplevings- og opplæringsbehovet er til stades både i bygd og by, og det enkle friluftslivet er vorte grunnlaget for ein felles innfallsport til jakt og fiske . | 57 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Friluftsliv har i dag vokse fram som ein viktig helsefremjande gevinst, der mange aktørar er på bana med ulike tilbod. Vedtektene i Norges Jeger- og Fiskerforbund er i dag spesifikt knytta opp mot jakt og fiske. NJFF si 145-årige historie har mange dømer på at natur og friluftsliv har vore ein del av organisasjonsarbeidet. T.d. var det NJFF som i 1962 tok initiativ til Naturvettåret saman med DNT, og medlemsbladet heitte Jakt, Fiske og Friluftsliv heilt fram til 1983. Vår organisasjon slit med medlemstalet. NJFF Sogn og Fjordane trur at noko av grunnen til dette ligg i oppfatninga av NJFF som ein organisasjon berre for aktive jegrar og fiskarar. Den store medlemsundersøkinga som nyleg er gjennomført, viser at 25% av dei som ikkje er medlem lenger, oppgjev som grunn for utmeldinga at dei har slutta med jakt, fiske, skyting og hund . 19% oppgjev at dei ikkje har bruk for medlemsskapet lengre. Men det er sannsynleg at mellom desse til saman 34 % tidlegare medlemmane, kan dei fleste likevel vere aktive innan friluftsliv. Skal NJFF framleis vere ein stor samfunnsaktør på sitt felt, er omdømebygging eit sentralt punkt. Eit eksempel på dette er DNT som er av dei få frivillige organisasjonane som har hatt auke i medlemstalet. Av ca. 12000 kandidatar som årleg tek jegerprøva, er det berre om lag 6000 som blir aktive jegrar. Resten tek gjerne jegerprøva grunna fokus på natur, miljø eller reint friluftsliv. Vi veit at for dei aller fleste er det enkle- og naturlege friluftslivet innfallsporten til jakt- og fiskeinteresser. NJFF si satsing på barn, ungdom og jenter startar ofte opp i lokalforeiningane med utgangspunkt i friluftsliv. Vi er no inne i Friluftslivets år, og det ville vere eit flott tiltak å vedta at friluftsliv skal vera med i NJFF sine vedtekter. Men sjølv om friluftsliv kjem inn som ein del av interessefelta i vedtektene, skal NJFF framleis vere den viktigaste aktøren for å ivareta interessene til medlemmane innan jakt og fiske. 58 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Sak 10-c Innsendt fra Borre JFF Legge inn friluftsliv. Paragraf 2, 1. strekpunkt blir da lydende: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning. Begrunnelse: Vi mener at en generell interesse for friluftsliv vil kunne bidra til gryende interesse for jakt og fiske. Dette tror vi vil involvere målgruppene barn og unge på en bedre måte, og vi mener friluftsliv er et hovedbegrep som det er lettere å rekruttere inn mot. Vedtatt enstemmig. Sak 10-d Innsendt fra NJFF-Nordland Forslag til endring i formålsparagraf Årsmøte i NJFF Nordland fremmer forslag om å endre forbundets formålsparagraf, § 2. Årsmøte i NJFF Nordland foreslår at hovedmålene i § 2 endres og tilføyes «friluftsliv», slik at • Strekpunkt en lyder «ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, friluftsliv og naturforvaltning.» • • Strekpunkt tre lyder «være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fiske og friluftsliv i samfunnet.» Strekpunkt fem lyder «sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet.» Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslagene fra NJFF-Sogn- og Fjordane, NJFF-Nordland og Borre JFF om endring av NJFFs formålsparagraf tiltres. | 59 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 10-e Innsendt fra Karlsøy JFF Ny medlemskategori Karlsøy JFF hadde ved fjorårets årsmøte i NJFF-Troms, sendt inn sak vedrørende forslag til ny kategori på medlemskontingenten i NJFF, som var: Hovedmedlem uten medlemsblad. Saken ble behandlet i fylkesstyret i forkant av årsmøtet 2014 med følgende forslag til vedtak: «Fylkesstyret støtter Karlsøy JFFs forslag til ny medlemskategori og alternativt digitalt medlemsblad. Fylkesstyret vil presisere at fylkeslagets kontingentandel ikke har økt de siste 15 år. Fylkesstyret vil videre foreslå utsettelse av denne saken til årsmøtet 2015. Dette fordi det ikke vil være nytt landsmøtet før november 2015. Tida frem til årsmøtet 2015 vil fylkesstyret bruke til å forberede denne saken» Fylkesstyret har til årsmøtet 2015 behandlet saken på nytt med følgende forslag til vedtak: 1) 2) Det opprettes en ny kategori; hovedmedlem uten medlemsblad Medlemsbladet gjøres digitalt og at de som ønsker bladet, kan kjøpe dette på nettet slik flere aviser nå blir tilbudt. Vi vil også få en stor miljøgevinst i og med at vi minker behovet for papir og således sparer miljøet for forurensning. Sak 10-f Innsendt fra Stord JFF og NJFF-Hordaland Ny medlemskategori i NJFF: Medlemskap uten medlemsbladet «Jakt og Fiske» Stord JFF og NJFF-Hordaland ønsker det skal være mulig å være medlem av NJFF uten å betale for å motta medlemsbladet “Jakt & Fiske”. Mange av forbundets medlemmer søker selv den informasjonen de er interessert i på internett eller gjennom andre tidsskrift, og mange gir uttrykk for at de ikke ønsker å betale for et blad de ikke ser nytten av. Stord JFF og NJFF-Hordaland ber landsmøtet vedta at det åpnes for en ny medlemskategori i NJFF: Hovedmedlem uten tidsskrift. Videre foreslår Stord JFF og NJFF-Hordaland at kontingentandelen til lokalforeningene skal være lik for hovedmedlemsskaps-kategoriene med og uten tidsskrift. Forbundsstyrets kommentarer: Forslagene om å etablere en ny medlemskategori uten tidsskrift har vært oppe til landsmøtebehandling i 2000, 2006 og 2012. Hovedbegrunnelsen for å fremme forslaget i 2000 var at mange familier mottok unødig flere eksemplarer av tidsskriftet og at det bør være en frivillig sak å motta dette. Argumentasjonen i 2006 og 2012 var først og fremst økonomisk betinget i forhold til det enkelte medlem. Det samme kan sies om de innkomne forslag til dette landsmøtet. 60 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyret har tidligere vært opptatt av at tidsskriftet er et svært viktig element av medlemskapet som identitetsskaper og informasjonskanal, men var under behandlingen i 2000 enig i at det var uheldig at samme husstand mot sitt ønske mottok flere eksemplarer. Med denne bakgrunn ble det vedtatt kategorien barn- og ungdom uten tidsskrift, slik at dette kunne unngås. Forbundsstyret er av den oppfatning at de nøye vurderingene som tidligere er gjort m.h.t. hvorvidt det skal etableres flere medlemskategorier uten tidsskrift er gyldige også i dag. Forbundsstyret vil peke på at det heller ikke i organisasjonslivet for øvrig er vanlig praksis å kunne velge bort tidsskrift. Et annet element er at NJFF i dag har mange medlemskategorier som i stor grad er ment å fange opp ulike behov. Det store antallet medlemskategorier gir i enkelte sammenhenger utfordringer i forhold til salg av nye medlemskap i form av at medlemskapet som produkt oppfattes som komplekst. Forbundsstyret ser med utgangspunkt i dette heller et behov for forenkling og muligens reduksjon i antall kategorier, eksempelvis igjen å vurdere etablering av et familiemedlemskap som kan fange opp et bredere behov. Ut fra økonomiske betraktninger er det etter Forbundsstyrets syn ikke rom for en vesentlig reduksjon av kontingenten på den kategorien som foreslås opprettet. Kostnadene knyttet til produksjon av bladet ligger i stor grad fast selv om opplaget reduseres som følge av en eventuell etablering av et hovedmedlemskap uten tidsskrift. En reduksjon av opplaget vil sannsynligvis også kunne gi seg utslag i lavere annonseinntekter. Når det gjelder forslaget fra Karlsøy JFF vedrørende en digitalisering av tidsskriftet vil Forbundsstyret foreslå at det i kommende landsmøteperiode igangsettes et arbeid med sikte på å utrede hvilke digitale produkter som kan være aktuelle å tilby medlemmene. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forslaget om å etablere et nytt hovedmedlemskap uten tidsskrift tiltres ikke. Det nye forbundsstyret gis i oppdrag i kommende landsmøteperiode å utrede dagens medlemskategorier med tanke på forenkling og ivaretagelse av behovene for familier med flere medlemmer spesielt. Samtidig bes det nye forbundsstyret utrede muligheten for en digitalisering av tidsskriftet som et supplement til dagens papirløsning. | 61 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Sak 10-g Innsendt av Forbundsstyret Revisjon av Forbundets vedtekter Forbundsstyrets kommentarer Forbundsstyret har i landsmøteperioden hatt forbundets vedtekter oppe til vurdering og foreslår nå endringer. Hensikten med forslaget til vedtektsendringer er tredelt: - Ønske og behov for en klargjøring og modernisering i forhold til fordeling av ansvar og oppgaver m.h.t. til forbundets ledelsesnivåer: - - Ønske om å endre paragrafer og innhold som ikke oppfattes som tidsaktuelle. Imøtekomme forslag knyttet til Forbundets formålsparagraf. •Landsmøtet •Representantskapet •Forbundsstyret Forslagene til endringer følger nedenfor: - - Overstrøket tekst foreslås fjernet Rød uthevet tekst foreslås tatt inn i vedtektene. §1 ORGANISASJONENS NAVN Organisasjonens navn er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Norges Jeger- og Fiskerforbund er en partipolitisk nøytral, landsomfattende organisasjon som samler jakt- og fiskeinteresserte i foreninger og fylkeslag for å fremme organisasjonens formål. §2 FORBUNDETS FORMÅL ER: NJFFs formål er å arbeide for de norske jakt- og fiskeinteressene, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. NJFFs formål er å arbeide for jakt, fiske og annet friluftsliv slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstingsverdige høstbare bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt- og fiskemuligheter. 62 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Hovedmålene er å: - ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, annet friluftsliv og naturforvaltning - sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene - være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt, fiske og annet friluftsliv i samfunnet - tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere - sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt, fiske og annet friluftsliv gjennom faglig og politisk virksomhet. FORBUNDETS ORGANISASJONER §3 MEDLEMSKAP I FORBUNDET Forbundet består av: 1. Tilsluttede foreninger, hvis vedtekter er i overensstemmelse med forbundets formål og vedtekter, og er godkjent av Forbundsstyret. 3. Direktemedlemmer. Kontingenten skal fastsettes av Landsmøtet. 2. 4. Fylkeslag hvis vedtekter er godkjente av Representantskapet. Æresmedlemmer i NJFF. Som æresmedlemmer kan utnevnes personer som har gjort en særlig fortjenestefull innsats for fremme av forbundets formål. Æresmedlemmer utnevnes av Landsmøtet etter forslag fra Representantskapet. For utnevnelser kreves ¾ flertall av de avgitte stemmer. §4 OPPTAK I FORBUNDET Foreninger som ønsker opptak i NJFF sender søknad om dette til NJFF’s sekretariat. Dette oversender søknaden - med forslag til vedtekter til fylkeslaget til uttalelse. Saken fremmes deretter overfor Forbundsstyret som treffer avgjørelse i saken. Dersom eksisterende foreninger er dekkende for søkerens distrikt, skal disse gis uttalelses-rett før behandling av søknaden avsluttes. Ved avslag kan det ankes til Representantskapet. §5 FORENINGER OG LAG 1. En forening må stå tilsluttet forbundet med samtlige av sine medlemmer. Foreninger og fylkeslag arbeider innen sine områder for forbundets formål og er forpliktet til å støtte forbundets virksomhet. De har plikt til å arbeide for forbundets interesser i sitt geografiske område samt bistå med råd og uttalelser i saker av betydning for organisasjonen. Fylkeslagene skal arbeide for å koordinere foreningenes virksomhet og bistå forbundet i alle 2. Samtlige av de tilsluttede foreninger i et fylke skal utgjøre NJFF’s fylkesorganisasjon. Fylkesorganisasjonen skal hete: Norges Jeger- og Fiskerforbund - (Fylkesnavnet). | 63 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID spørsmål som vedrører fylket. De skal følge fylkesgrensene. Representantskapet kan dispensere fra denne regel. 4. Dersom et fylkeslag ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1, kan Forbundsstyret innkalle til ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget. Dersom en forening ikke er i stand til å opprettholde driften i samsvar med pkt.1 eller ikke oppfyller kravene i pkt 3, kan fylkeslagets styre innkalle til ordinært eller ekstraordinært årsmøte evt. fremme for Forbundsstyret forslag om oppløsning eller eksklusjon av foreningen. 3. 5. De tilsluttede foreninger skal innen 31. mars sende til forbundet beretning om virksomheten, regnskap fra foregående år, samt referat fra årsmøtet med ajourført liste over tillitsvalgte. Kontroll med at foreningene avholder årsmøte tilligger fylkeslagene. I forhold til forbundet deler en foreningens medlemskap i følgende grupper: Hovedmedlemskap med tidsskrift. Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift. Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift. Pensjonist-/uføremedlemskap med tidsskrift. Familiemedlemskap uten tidsskrift. Sidemedlemskap uten tidsskrift. Æresmedlemskap med tidsskrift. Direktemedlemskap med tidsskrift. Direktemedlemskap i Fiskeklubben. Barn/ungdom Barne- og ungdomsmedlemskap gjelder for: - barn og ungdom ut det året medlemmet fyller 25 år. Pensjonist-/uføremedlemskap gjelder for: - alderspensjonister fra og med det året de fyller 67 år, og for uføretrygdede. Sidemedlemskap kan opprettes av personer som har medlemskap i annen forening. Familiemedlemskap har tilknytning til en annen medlemskapstype, og gjelder kun ektefelle/samboer. 6. Tilsluttede foreningers vedtekter skal inneholde bestemmelser om at medlemmer som er dømt for brudd på jaktog/eller fiskelovgivningen, eller på annen måte ved sin atferd skader organisasjonen, kan suspenderes eller ekskluderes. I tilfeller der slike bestemmelser mangler gjelder mønstervedtektene for lokalforeninger. Forbundsstyret kan suspendere/ekskludere direktemedlemmer som ikke etterlever organisasjonens vedtekter og formål. Eksklusjon kan ankes til Representantskapet. 64 | Suspensjons- og eksklusjonsavgjørelser vedtatt av foreningene kan ankes til fylkeslagets styre som fatter endelig avgjørelse. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 En suspensjon eller eksklusjonsavgjørelse fattet av en forening gjelder medlemskapet i foreningen. Foreningsvedtaket skal oversendes fylkeslaget for vurdering og beslutning hvorvidt avgjørelsen skal gjelde for hele organisasjonen. Alle suspensjons- eller eksklusjonsvedtak skal oversendes Forbundet for registrering i medlemsregisteret. FORBUNDETS LEDELSE §6 FORBUNDETS ORGANER ER: Landsmøtet Representantskapet Forbundsstyret §7 LANDSMØTET 1. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte skal holdes hvert tredje år på sted og tid som fastsettes av Forbundsstyret. Ekstraordinært landsmøte innkalles med minst 3 måneders varsel. Antall landsmøtedelegater og valg av disse skjer som ved ordinært landsmøte. Bare de saker som er oppført på dagsorden kan behandles. 2. 3. 4. Ekstraordinært landsmøte holdes når Forbundsstyret bestemmer det, eller når minst 1/3 av fylkeslagene krever det. Landsmøtet består av 150 landsmøtedelegater som velges på fylkeslagenes årsmøte. I tillegg møter Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer. Forbundets æresmedlemmer inviteres til å delta på landsmøtet. De gis tale- og forslagsrett. Representasjon til landsmøtet gis på grunnlag av antall innbetalte medlemskontingenter året før landsmøtet holdes. Forbundet gir på forhånd melding til fylkeslagene om det antall landsmøtedelegater vedkommende fylke har rett til å velge. 5. Fullmakter til landsmøtet må være innsendt til forbundet senest 5 måneder før landsmøtet holdes. 6. Ordinært landsmøte skal innkalles senest 12 måneder før det trer sammen. Innkallingen sendes fylkeslag og foreninger. Den skal inneholde foreløpig dagsorden. Forslag som ønskes behandlet av landsmøtet, må være vedtatt innsendt av foreningen, fylkeslaget eller Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende senest 5 måneder før landsmøtet. For sent innkomne forslag kan ikke behandles av landsmøtet. Forslag til Landsmøtet fremmes av fylkeslagenes årsmøter eller Forbundsstyret. De må være Forbundsstyret i hende senest 5 måneder før Landsmøtet. For sent innkomne forslag kan ikke behandles av Landsmøtet. Landsmøtets dokumenter og Forbundsstyrets forslag til endelig dagsorden sendes fylkeslagene og landsmøtedelegatene senest to måneder før landsmøtet trer sammen.. | 65 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID 7. 8. Landsmøtet gjør vedtak om den endelige dagsorden og forretningsorden. Ved avstemning på landsmøtet har hver landsmøtedelegat én stemme. Saker blir avgjort med alminnelig flertall. I tilfelle stemmelikhet er forslaget forkastet. Representantskapet og Forbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår ansvarsfrihet for de vedtak de har vært med på som medlemmer av Representantskapet og Forbundsstyret. I slike saker har de bare tale- og forslagsrett. §8 LANDSMØTET SKAL 1. Godkjenne landsmøtedelegatenes fullmakter. 2. Behandle og gjøre vedtak i alle saker som er ført opp på den vedtatte dagsorden. På dagsorden skal alltid stå behandling av beretning og regnskaper for landsmøteperioden, samt rullerende handlingsprogram for neste 6 års periode. Vedta Handlingsprogram med de overordnede prioriteringer for organisasjonen de kommende 6 årene. 3. Behandle innkomne forslag, herunder politiske resolusjoner til myndighetene, og som føringer for forbundsstyrets politiske virksomhet i landsmøteperioden. 4. Velge forbundsstyret bestående av leder, 1. og 2. nestleder, samt 6 styremedlemmer. Velge varamedlemmer til styret. Alle velges for 3 år. Medlemmer med ansettelsesforhold i organisasjonen er ikke valgbare til tillitsverv i NJFF sentralt. Velge revisor. Foreslås lagt til Representantskapet 5. 6. 7. Velge valgkomite bestående av leder og 6 medlemmer, geografisk fordelt. Foreta eventuelle endringer i vedtektene for forbundet. Ved vedtektsendringer kreves det 2/3 flertall. 8. Fastsette rammene for kontingenten. (Foreslås lagt til Representantskapet) 9. Foreta reisefordeling. (Strykes) 10. Fylkeslagene dekker reise- og oppholdsutgiftene for delegatene dersom ikke annet er avtalt med lokallagene. §9 REPRESENTANTSKAPET Representantskapet består av de til enhver tid sittende ledere i forbundets tilsluttede fylkeslag. Fylkeslagets nestleder fungerer som personlig varamann for lederen, også når denne er valgt inn i Forbundsstyret. Forbundsstyrets medlemmer deltar i Representantskapets møter med forslags- og talerett, men uten stemmerett. 66 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 § 10 REPRESENTANTSKAPETS FORRETNINGSORDEN Representantskapsmøte holdes ordinært 2 ganger i året. Møtet innkalles med 5 ukers varsel. Innkallelsen skal være ledsaget av møtets dagsorden. Representantskapet konstituerer seg selv for hvert møte. Vårmøtet skal behandle saker i henhold til § 11 pkt. 1 og 3 - 10, og høstmøtet i henhold til § 11 pkt. 2, 8, 9 og 11. Ekstraordinært møte i Representantskapet skal innkalles når forbundsstyret eller minst 1/3 av representantskapets medlemmer forlanger det. Beslutningene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Over Representantskapets forhandlinger føres vedtaksprotokoll som sendes samtlige foreninger og fylkeslag. Protokollfører velges av Representantskapet. § 11 REPRESENTANTSKAPETS PLIKTER Representantskapet skal: 1. Gjennomgå og fatte vedtak om Forbundsstyrets regnskap og beretning i det foregående kalenderår. Godkjenne forbundets regnskap og beretning for det foregående kalenderår. 3. Ha tilsyn med at fattede beslutninger er utført i overensstemmelse med forutsetningene. 2. Behandle arbeidsprogram og aktivitetsbudsjett for kommende aktivitetsår. Vedta budsjett og arbeidsprogram i henhold til Handlingsprogrammet for kommende år. 4. Kontrollere at forbundets midler anvendes i overensstemmelse med gitte bestemmelser og vedtak. 5. Velge styre for NJFF’s fonds. 7. Etter innstilling fra styret tildele kvinner og menn, tildele personer som har gjort særlig innsats for forbundet, forbundets merke i gull. 6. 8. 9. 10. Innstille til utnevnelse av æresmedlemmer, samt fatte beslutninger om andre påskjønnelser etter innstilling fra Forbundsstyret. Fatte beslutninger om andre på dagsorden oppførte saker. Fatte beslutninger om saker utenfor dagsorden som Representantskapet måtte beslutte å oppta til behandling etter innstilling fra Forbundsstyret. Beslutninger herom krever 2/3 av de avgitte stemmer for å være gyldig. (Strykes) Behandle Forbundsstyrets forslag om strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger. Beslutninger etter denne bestemmelse kan påankes til landsmøtet. Anken har ikke oppsettende virkning. En representant fra vedkommende forening kan møte på landsmøtet under sakens behandling. 11. Fastsette årlig kontingent innenfor Landsmøtets vedtatte ramme. Fastsette forbundskontingenten. 12. Velge revisor. | 67 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID § 12 FORBUNDSSTYRET Forbundsstyret består av leder, 1. og 2. nestleder og 6 landsmøtevalgte styremedlemmer. I tillegg kommer ansattes representant som møter i styret med fulle rettigheter. Sistnevnte har personlig varamedlem. Forbundsstyret avgjør hvem fra administrasjonen som skal tiltre styremøtet. Forbundsstyrets leder og nestledere, generalsekretær og dennes stedfortreder kan ikke være medlem i tilsluttede forenings- eller fylkeslagsstyrer. Forbundsstyret ledes av lederen eller i dennes fravær 1. evt. 2. nestleder. Har både leder og nestledere forfall, velger møtet selv en leder blant styremedlemmene. § 13 FORBUNDSSTYRETS FORRETNINGSORDEN Forbundsstyret holder møte så ofte den foreliggende saksmengde krever det, eller når lederen eller minst 4 styremedlemmer forlanger det. Forbundsstyret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer (varamedlemmer) er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet ansees forslaget forkastet. Forbundet forpliktes av leder eller i dennes fravær nestledere sammen med generalsekretær eller dennes stedfortreder. Over Forbundsstyrets forhandlinger føres protokoll som også sendes Representantskapets medlemmer. § 14 FORBUNDSSTYRETS PLIKTER Forbundsstyret skal: 1. 2. Representere forbundet, utøve den administrative myndighet, håndheve vedtektene og ivareta forbundets anliggender utad overfor de tilsluttede foreninger og fylkeslag. Disse skal holdes underrettet om viktige avgjørelser i styret og Representantskapet. Medvirke til opprettelse av nye foreninger og bistå disse med råd og opplysninger, herunder utarbeide mønstervedtekter for foreninger og fylkeslag. 3. Forberede, behandle og fatte vedtak i saker av interesse for forbundet. Saker av vesentlig prinsipiell betydning bør forelegges Representantskapet eller Landsmøtet hvis mulig. Behandle og fatte vedtak i saker av interesse for forbundet, eventuelt etter høring i organisasjonen. 4. Sende saker ut til høring. (Strykes) 6. Avgi til Representantskapet årlige reviderte regnskap med revisors beretning, samt beretning om forbundets virksomhet i kalenderåret. 5. 7. 8. 68 | 9. Beramme ordinære og eventuelle ekstraordinære Representantskaps-/landsmøter. Vedta forbundets driftsbudsjett for kommende år. Legge frem for Representantskapet forslag til budsjett og arbeidsprogram for kommende år. Sette fram overfor Representantskapet forslag om utnevnelse av æresmedlemmer og tildeling av forbundets gullmerke, samt beslutte tildeling av NJFFs innsatsmedalje. Ansette forbundets generalsekretær og avdelingsledere, og fastsette deres lønns- og arbeidsforhold. Ansette forbundets generalsekretær og redaktør i forbundets tidsskrift. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 10. Behandle og framlegge for Landsmøtet forslag til handlingsprogram for neste 6 års periode. 12. Oppnevne underutvalg etter behov. 11. Oppnevne medlemmer av forbundsstyrets utvalg. Så langt det er mulig oppnevnes styremedlemmer som utvalgenes ledere. 13. Oppnevne fullmaktskomité på tre medlemmer til landsmøtet blant de valgte landsmøtedelegater. 14. Forelegge for Representantskapet forslag til strykning eller eksklusjon av tilsluttede foreninger. 15. Påse at tidsskriftet redigeres i overensstemmelse med forbundets prinsipper politikk. §15 FORBUNDETS UTVALG Forbundets utvalg er underlagt Forbundsstyret og fungerer som faglige og rådgivende organer for dette. Forbundsstyret utarbeider retningslinjer for utvalgene. §16 FORBUNDETS REGNSKAPSÅR Forbundets regnskapsår følger kalenderåret. §17 UTGIFTER VEDRØRENDE LEDELSEN Representantskapet kan etter begrunnet forslag fra Forbundsstyret vedta frikjøp av formannen leder. Andre tillitsvalgte i forbundsstyret kan frikjøpes for spesielle engasjement. Representantskapet fastsetter lønnsplassering etter forslag fra Forbundsstyret. §18 KONTINGENTEN Medlemmene betaler til forbundet den årlige kontingent på grunnlag av regelen i § 5. Fylkeslagets årsmøte kan i tillegg fastsette en egen kontingent til fylkeslaget som innkreves sammen med forbundskontingenten. De av forbundet utnevnte æresmedlemmer betaler ikke kontingent. Kontingenten innbetales forskuddsvis. Av den innbetalte medlemskontingent refunderes til fylkeslagene en av landsmøtet nærmere fastsatt andel. | 69 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID § 19 FORBUNDETS OPPLØSNING I tilfelle Representantskapet fremlegger nærmere motivert forslag om forbundets oppløsning, skal saken behandles som bestemt for vedtektsendringer. For vedtagelse krever 2/3 flertall i to på hverandre følgende landsmøter. I tilfelle av oppløsning tilfaller forbundets midler og eiendeler Det Kongelige Selskap for Norges Vel til forvaltning til fremme av Norges Jeger- og Fiskerforbunds formål, slik som uttrykt i nåværende vedtekters § 1. SAK 11 Handlingsprogram for perioden 2016 – 2021. Innsendt fra Forbundsstyre Forbundsstyrets forslag til nytt rullerende handlingsprogram følger som eget vedlegg. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Forbundsstyrets forslag til handlingsprogram tiltres. SAK 12 Medlemskontingenten Innsendt fra Forbundsstyre (Saken behandles avhengig av vedtak knyttet til sak 10 Vedtektsendringer) Forbundsstyret vurderer den totale situasjonen i organisasjonen og forbundet sentralt slik at en ikke vil foreslå endringer i øvre kontingentrammer utover det som er nødvendig for å følge med i den generelle prisutviklingen. Vedtatt kontingentramme 2012 og RS-vedtatt kontingent for årene 2014 og 2015: Medlemskategori: Kontingentramme Kont. 2014 Kont. 2015 Hovedmedlemskap med tidsskrift: 480 – 590 510 540 Pensjonist/- uføremedl. m. tidsskr. 345 – 450 365 385 Barne- og ungdomsmedl. m. tidsskr Barne- og ungdomsmedl. u. tidsskr. Familiemedlemskap u. tidsskr. Sidemedlemskap u. tidsskr. Æresmedlemskap m. tidsskr. Direktemedl. m. tidsskr. Direktemedl. Fiskeklubben 245 - 360 140 – 250 135 – 190 135 – 190 240 – 290 705 – 850 270 – 370 265 150 145 145 260 725 280 285 160 155 155 280 745 290 Kontingentrammene ovenfor er ikke indeksregulert og fremstår med de satser slik de ble vedtatt på landsmøtet i 2012. 70 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: Øvre rammer for kontingentandelen for NJFF sentralt t.o.m. 2019: Hovedmedlemskap med tidsskrift: kr 610 Pensjonist/- uføremedlemskap med tidsskrift kr 470 Barne- og ungdomsmedlemskap med tidsskrift Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidsskrift Familiemedlemskap uten tidsskrift Sidemedlemskap uten tidsskrift Æresmedlemskap med tidsskrift Direktemedlemskap med tidsskrift Direktemedlemskap Barn/ungdom kr 360 kr 250 kr 210 kr 210 kr 310 kr 870 kr 370 Andre kontingentbestemmelser: Øvre Kontingentramme relateres til kroneverdien pr. 1. mai 2015 og justeres årlig i takt med den totale pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Foreningene og fylkeslagene bestemmer selv sine kontingentsatser for de ulike medlemskategorier. SAK 13 Redaksjonskomitéenes innstillinger. Redaksjonskomitéenes innstillinger fremlegges under møtet. | 71 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 14 Valg I henhold til vedtektene skal landsmøtet velge: a)Forbundsstyre b) Valgkomite med leder c)Revisor Valgene på dette landsmøtet er forberedt av den valgkomiteen som ble valgt på landsmøtet i 2012. Komiteen har bestått av: LederErik Gill Medlem Leif Jostein Konstad Medlem Torunn Rygg Medlem Oddvar Vermedal Medlem Jan Dalen Medlem Gry Kopperud Medlem Håkon Rudland Valgkomiteen har levert følgende innstilling: Forslag til nytt forbundsstyre 72 | Leder 1. nestleder 2. nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Runar Rugtvedt, Vestfold Arild Gjertsen, Sør-Trøndelag Helene Bertelsen, Finnmark Knut Arne Gjems, Hedmark Bjarte Erstad, Hordaland Gunnar Borgen, Østfold Brynjar Berge, Oppland Arne Aaberg, Akershus Tina Dyrstad Fossdal, Vest-Agder 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem 4. varamedlem Ann-Eva Isaksen, Troms Jan Fredrik Monsen, Hordaland Bernt Olav Suhr, Finnmark Tore Andestad, Møre og Romsdal LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Forslag til ny valgkomite LederArne Jørstad, Nord-Trøndelag Komitemedlem Sven Arve Pedersen, Hedmark Komitemedlem Gry Kopperud, Buskerud Komitemedlem Håkon Rudland, Oppland Komitemedlem Jan Dalen, Vestfold Komitemedlem Oddvar Vermedal, Rogaland Komitemedlem Torunn Rygg, Sogn og Fjordane I det etterfølgende følger CVer for de foreslåtte personer (CV er tatt inn i saksdokumentene slik de er mottatt i NJFFs administrasjon. De er derfor noe ulike i formen.) | 73 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID RUNAR RUGTVEDT Personalia: 58 år. Gift, 3 barn. (1982,-87,-92), 2 barnebarn Bosted: Sandefjord, Vestfold Nåværende stilling: Bransjesjef, Norsk Industri Olje & Gass, Oslo Utdannelse (viktigste):Gymnas Ingeniørhøgskole Diverse kurs Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling): 2010 - 2001 – 2008 Grenland Group ASA, Markedsdir. Bransjesjef Norsk Industri Olje & Gass 2009 -2010 Norsk Industri, Fagsjef Olje & Gass 1994 - 2001 Brødrene Sørensen AS, Adm. Dir. 1983 - 1994 Brødrene Sørensen AS, Tekn. Sjef 1977- 1983 Skarpenord AS,Konstruktør/avd.leder 1976 -1977 Saga Petrokjemi, Prosessoperatør Tillitsverv i NJFF - organisasjonen: Tidligere: Bamble JFL 1975 – 1987, Leder Bamble JFL, 1971 – 1987, div.verv BJFL, Redaktør av lokalt medlemsblad (20 år). Telemark Fylkeslag av NJFF 1975 – 1985, NJFF Havfiskeutvalget 1985 – 1990, leder NSU, (Nordisk Sportsfiskeunion) Repr. for NJFF. styremedl. NJFF Leder av Sportsfiskeutvalget (SFU) NJFF forbundsstyret, 1987 – 1994, varamedlem 74 | NJFF forbundsstyret,1994 – 2009, styremedlem og 2. nestleder fra landsmøtet i 1997 til landsmøtet i 2009. 1. nestleder fra 2009. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Nåværende: NJFF, Styreleder i forbundsstyret (fra landsmøtet i 2012). Styremedlem i «Jakt og fiskesenteret AS» EAA, (European Angler Alliance) FACE (den europeiske jaktorganisasjonen), Nordisk Jegersamvirke - Repr. for NJFF. NJFFs representant i Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) fra 2010. NJFFs representant i styret for Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø, Namsos Andre relevante tillitsverv: Tidligere: Styreleder for Green Business Norway AS, (Organisasjon for miljøteknologibedrifter) Styremedlem lokal sparebank 12 år Styremedlem i diverse aksjeselskap, næringsorganisasjoner og frivillige organisasjoner Nåværende: Styreleder i diverse private selskap Erfaringer fra jakt-/fiske og friluftsliv m.m.: Jakt: Jaktleder i lokalt elglag, styremedlem i storvald. Utøver og har erfaring med jakt på: elg, rådyr, reinsdyr, hjort, småvilt Fiske: Utøver og har erfaring med fiske etter: ørret, laks/ sjøørret, hvitfisk, havfiske Spes. relevante interesser: Naturforvaltning/miljøvern Friluftsliv generelt Fotografering Lokalhistorie Ungdomsarbeid | 75 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID ARILD GJERTSEN Personalia Utdanning: 59 år, gift, to gutter Mellomfag fra NTNU i Trondheim, mellomfag i Historie, sosiologi og sosialøkonomi. Arbeidet i grunnskolen i Trondheim som lærer: 1984-197, inspektør/fagleder: 1997Aktiv jeger siden 1979 Storviltjeger fra 1982. Har drevet med fuglehunder, drivende hunder og har i dag en svart elghund. Jegerprøveinstruktør fra 1996 Aversjonsinstruktør (passiv) Verv i NJFF lokalt, fylkeslag og Forbund Lokallag Melhus JFF Medlem fra 1994 Ungdomskontakt fra 1995 – 1996 Nestleder fra 1996 Leder 1997 – Fylkeslag Varamedlem 1999 – 2000 Ungdomsleder 2000 – 2003 Styremedlem 2003 – 2007 Nestleder 2007 – 2010 Leder 2010 – Songliutvalg (Opplæring av storviltjgere) Medlem 2001 – 2006 Leder 2006 - Forbundsstyret 3 vara 2013 – 2015 76 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 HELENE BERTELSEN Personalia Født 1974. To sønner og en engelsk setter Bosatt i Kirkenes, Finnmark Medlem i Sør-Varanger Jeger- og Fiskerforening Nåværende stilling: Kontorsjef, NAV Innkreving Utdannelse: Høgskolen i Stavanger: Nordisk grunnfag Høgskolen i Stavanger: Hotelladministrasjon Fagbrev, hotellresepsjonist Yrkeserfaring: 2013 – Kontorsjef, NAV Innkreving 2011 – 2013 Rådgiver, NAV Innkreving 2010: Namsfullmektig, Namsmannen i Sør-Varanger 2003 – 2009: Sekretær/Konsulent NAV Innkreving Tillitsverv i NJFF: 2012 -Nestleder, NJFFs sentrale kvinneutvalg 1992 – 2002: Diverse stillinger i hotell- og restaurantkjeden Rica Hotels. 2012 - Forbundsstyret, 2. vara 2012 -Leder, kvinneutvalget NJFF – Finnmark (medlem i fylkesstyret) 2008 - 2013: Kvinnekontakt, Sør-Varanger JFF 2008-2012: Medlem av kvinneutvalget, NJFF – Finnmark 2010 - 2013: Medlem av valgkomiteen, Sør-Varanger JFF 2006 – 2008: Sekretær, Sør-Varanger JFF 2007 – 2011: Medlem, Vilt- og innlandsfiskenemda Sør-Varanger kommune Annet: Jakter småvilt, fortrinnsvis rype, og skyter leirduer med varierende hell. Fisker i sjø og vann og elv, eller på isen om vinteren. Tar helst laksen på sluk, men har også forsøkt meg med fluestang. Er glad i friluftsliv til alle årstider. Er engasjert i rekrutteringsarbeid, spesielt rettet mot kvinner og barn/ungdom. En viktig del av dette er tilgjengeliggjøring, herunder ivaretakelse av allmenhetens tilgang til jakt- og fiskeressurser. Videre har jeg fokus på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre. Har god organisasjonskunnskap og har glede av å drive organisasjonsarbeid som sådan. | 77 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID KNUT ARNE GJEMS Knut Arne Gjems E-postadresse: [email protected] Vestre Gjesåsvei 167 2280 Gjesåsen, Norge Privat telefon: 91877874: Fødselsdag: 27.06.1980 Utdanning 02.2007 - 06.2007 Styrekompetanse, BI - Gjøvik (Administrasjon og ledelse - Tilleggsutdanning) 08.2003 - 06.2005 Praktisk Pedagogisk utdanning, Høgskolen i Hedmark (Pedagogikk - Tilleggsutdanning) 08.2002 - 06.2003 Skogbruk, Høgskolen i Hedmark (Landbruk / Skogbruk / Sjøbruk - Tilleggsutdanning) 08.1999 - 06.2002 Utmarksforvalter, Høgskolen i Hedmark (Landbruk / Skogbruk / Sjøbruk - Høyskole / Universitet, Cand Mag / Siv***) Første året ved denne utdannelsen var Økonomi og Administrasjon. Stillinger 01.01.2013-2015 Jaktansvarlig Nordisk Film og TV (TV2) for HELT VILT Sesong 2. 01.01.2009-2015 Praksislærer for jaktundervisning/viltforvaltning på Solør Videregående avd. Sønsterud 01.01.2010-2015 Lagleder for Norge i VM i skogteori og viltforvaltning for Landbruks og matdepartementet 01.01 2009 -2014 Prosjektleder, startet rekrutteringsprosjektet VELGSKOG gjennom Skogselskapet 01.2007 - 12.2008 Daglig leder, Finnskogen Natur og Eiendom AS (Bransje: Eiendom, Fagfelt: Administrasjon / Ledelse, Rolle:Leder) Startet og utviklet egen bedrift. Bedriften går i dag av seg selv. Vår nettside: www.naturogeiendom.no 06.2004 - 07.2007 Daglig leder Engerdal Kommuneskoger, Engerdal Kommune (Bransje:Landbruk /Skogbruk,Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Leder) 06.2004 - 08.2006 Skogbrukssjef, Engerdal Kommune (Bransje:Kommune, Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Fagansvarlig / Rådgiver) 09.1998 - 12.2004 Jaktguide, Five Stars of scandinavia (Bransje:Reiseliv, Fagfelt:Administrasjon / Ledelse, Rolle:Selvstendig næringsdrivende) Organisert turer og guidet jegere og fiskere fra store deler av verden på vår eiendom på Finnskogen. 78 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 01.2003 - 10.2004 Utmarkskonsulent Norskog, Norskog (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt:Rådgiving, Rolle:Annet) Ble leid inn som konsulent av Norskog til å holde foredrag om næringsutvikling i utmark. 06.2001 - 06.2004 Lærervikar, Solør Videregående Skole avd Sønsterud (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt:Undervisning, Rolle:Annet) 07.2002 - 06.2003 Foreleser og forskning, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad (Bransje:Landbruk / Skogbruk, Fagfelt: Forskning / Utvikling, Rolle:Avtjening (militær- og siviltjeneste)) Kurs/sertifiseringer 01-03.2003 - 03.03.2003 Jaktsalg, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad 9 timers kurs 01.02.2003 -10.02.2003 Salgskurs, Kirkenær 20 timer 05.05.2002 - 01.06.2002 Jegerprøve og skyteinstruktør, Evenstad 36 timers kurs 01.04.2002 -01.06.2002 Naturoppsynskurs, Høgskolen i Hedmark avd Evenstad 14 timers kurs 10.04.1998 -19.04.1998 J aktlederkurs, Kirkenær 16-timers jaktlederkurs Verv o.l. 03.2012 – 2015 Styreleder NJFF Hedmark 06.2011 – 2015 Nestleder Sønsterud Eiendom AS 01.2014 – 2015 Styreleder Gjesåsen Grenderåd 03.2010 – 03.2011 Vara styremedlem NJFF Hedmark ungdomskontakt 06.2009 – 2013 Styreleder Skogselskapet i Hedmark 05.2007 - 2009 Styremedlem i Skogselskapet i Hedmark 01.2008 - 2013> Styremedlem og stifter av Finnskogen Skiforening 06.2003 - 06.2007 Styremedlem Dunkerringen (rekrutteringsansvarlig) Annet relevant for oppdraget: Aktiv jaktskytter i alle NJFF sine grener. Tatt medalje i NM og sølv i Nordisk mesterskap 2002. Aktiv med jakthunder. Ble nr 3 i NM småhund 2014. Bidratt som kursleder på NJFF jaktleder og ettersøkskurs. Jakterfaring fra 20 land og kjenner internasjonal viltforvaltning med et godt nettverk i jegermiljøet. | 79 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID BJARTE ERSTAD Fødselsdato:07.02.1969 Sivil status: Gift, 2 barn Telefon: 90 92 79 99 Adresse: 5680 Tysnes NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fra mars 1995 Leder Tysnes JFL Fra mars 2013 Formann NJFF-Hordaland Mai 2008 – mars 2013 Kasserer NJFF-Hordaland UTDANNING OG KURS Fra høsten 2004 2002 – 2003 Revisor fag deltid på BI Garuda lederskole 1994 – 2006 Nødvendige kurs innenfor autorisasjonsordningen for regnskapsførere. Her har jeg tatt aktuelle kurs innenfor bedriftsøkonomi, rettslære, regnskapsførsel, skatterett, skattereformer, spesialregnskaper og lignende 1994 – 1996 Utdannelse som autorisert regnskapsfører i regi av BI 1986 – 1989 Handel og Kontor – økonomi og regnskap (Stord Yrkeskule/Hav VGS/ Åsane Yrkeskole) PRAKSIS: Juli 2012 – fortsatt Bookkeeper Vest AS Senior konsulent og avdelingsleder. Årsoppgjørsansvarlig for selskapets kunder, samt rådgiver i tyngre regnskapsmessige spørsmål fra kunder. Er med i selskapets leder gruppe. Sept 2011 – juli 2012 LEDERKOMPETANSE AS/Knot IT Business Consulting AS/Bank Broker AS Partner og senior rådgiver, arbeidsoppgaver er som konsulent for bedrifter som trenger bistand til å drifte økonomifunksjoneni bedriften. Okt 2008 – aug 2011 80 | KPMG AS Senior revisor, der arbeidsoppgavene er revisjon fra a-å, oppdragsansvar og prosjektledelse. Er også kursholder både internt og for eksterne kunder. Jan 2005 – okt 2008 Aktiva Økonomiservice AS Regnskapsfører med kundeansvar. LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Regnskapsførsel for små og mellomstore selskap, årsavslutning for personlige selskap, deltakerlignende selskap og aksjeselskap, controllerfunksjon, selskapsstiftelse, kursholder, mv Mai 2004 – des 2004 Amesto Regnskap Bergen AS Regnskapsfører og konsulent for selskapets kunder. Mai 2001 - mai 2004 Amesto Regnskap Bergen AS/Amesto Regnskap AS Administrerende direktør/konserndirektør og autorisert regnskapsfører. Antall ansatte 16 på mitt kontor, og 33 fordelt på tre kontorer. Selskapet fører regnskapene til ca. 420 kunder innenfor de fleste bransjer. Jeg var faglig ansvarlig for arbeidet som utføres i hele bedriften. Norsk Regnskap Gruppen AS er eierselskapet til Norsk Regnskap Bergen AS, Osregnskap AS og Nilsen Regnskap AS. Daglig ledere i Osregnskap AS og Nilsen Regnskap AS rapporterte direkte til meg. 1994 – mai 2001 Erstad Konsulentservice AS Daglig leder og autorisert regnskapsfører. Antall ansatte 5. Selskapet førte regnskap for ca. 180 kunder innen de fleste bransjer, men med en liten overvekt innen transport. 1990 - 1992 Gjensidige Forsikring/Forenede Forsikring Salgsagent for salg av livs- og pensjonsforsikringer. 1991 - 1994 Yrkesbil-Finans AS Inkassoleder for avdelingskontoret i Bergen. 1989 - 1990 Forsvaret Førstegangstjeneste og hovedtillitsmann ved luftforsvarets anlegg på Reitan ved Bodø. Jeg hadde sikkerhetsklarering strengt hemmelig. ANDRE OPPLYSNINGER: Interesser: Bruker mye av fritiden min til jakt og fiske, samt at jeg er ivrig sportsdykker. Har tatt diverse kurs innenfor disse interessene, og har papirer på dykkeinstruktør. Bruker tiden i skog og mark som avreagering fra hverdagen. Er leder i Tysnes Idrettsråd, Tysnes Pendlerforum og Tysnes Jakt & Fiskelag, Tysnes Næringsråd og Norges Jeger & Fiskeforbund avd. Hordaland. Er også engasjert i Tysnesfest, der jeg er sikkerhetsleder. Jeg er også vaktleder i Prosec, der jeg er supervisor på større konserter o.l. der jeg har ansvaret for sikkerheten og gjennomføringen av sikkerhetsopplegget. Jeg er meddommer i Gulating Lagmannsrett. Dataprogrammer: Visma, Navision, Total, Finale, Uni Økonomi, MS Officepakken, Akelius, Ergosoft, InfoEasy, Maestro, InfoEasy, DI, samt innom masse andre regnsk. prog. | 81 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID GUNNAR BORGEN Fødselsdato:15.11.1952 Sivil stand/fam: Bosted og fylke: Gift - 2 barn Jarle, Skjeberg / Østfold Nåv. stilling: Prosjekt- og gruppeleder i Bravida Norge AS, Sarpsborg Utdannelse (viktigste): Fagutdanning med 2 fagbrev som elektromontør Teknisk utdanning Handelskole Lederopplæring hos tidligere arbeidsgivere. Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling): Elektriker ved Borregaard Ind Ltd i Sarpsborg fra 1970 til 1979. Formann hos installatør Arne Børsand, Sarpsborg fra 1979 til 1984. Anleggsleder, gruppeleder og senere avdelingsleder Industri ved Siemens AS, Installasjon Sarpsborg, fra 1984 til 2009. Prosjekt- og gruppeleder Industri hos Bravida Norge AS, Sarpsborg, fra 2009 til dd. Tillitsverv i NJFF - organisasjonen: Skjeberg OJFF: Diverse verv fra 1985 til 1995 Leder i fra 1995 til 1999 Diverse verv fra 1999 til dd. Æresmedlem i fra 2009 NJFF Østfold: Nestleder i fra 2005 til 2008 Leder fra 2008 til dd. NJFF 82 | Styremedlem i fra 2012 til dd Leder i sportsfiskerutvalget i samme periode LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Andre relevante tillitsverv: Fjelldal Barnehage BA: Styremedlem i eierstyret fra 1996 til 1998 Leder i eierstyret fra 1999 til 2000 Erfaringer fra jakt-/fiske og friluftsliv m.m.: Hagledommer Hagleinstruktør Deltar aktivt i figurjakt og noe jegertrap Laksefiske, fisker mest med sluk og mark Fuglejakt med stående fuglehund Sjøfiske Ørretfiske Spes., relevante interesser: Jakt(med fuglehund) Fiske, lakse- og innenlands fiske, og sjøfiske Friluftsliv Konkurranseskyting med hagle Organisasjons arbeide innenfor NJFF | 83 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID BRYNJAR BERGE Brynjar er født i 1960, og oppvokst og bosatt i Dovre kommune i Gudbrandsdalen i Oppland. Han er gift, har to voksne barn, og er etter en bilulykke ufør. Hans friluftsinteresser har i første rekke vært knyttet til jakt (villrein og småvilt) og fiske (laks-, sjø- og innlandsfiske). Han har drevet aktivt med jaktskyting (jegertrap) siden ungdomsårene. Brynjar er autorisert hagledommer, hagleinstruktør og jegerprøve-instruktør. Kandidaten har lagt ned en betydelig innsats i tillitsvalgtapparatet i vår organisasjon. Vi nevner følgende verv: 1995-2000 Ringebu & Fåvang JFF, medlem og leder av lerduegruppa i 5 år, ungdomsleder i 2 år, leder i fiskeutvalget i 4 år, foreningsleder 1 år 2000-2012 Lesja JFF, medlem i lerduegruppa i 12 år 2000-2012 1995-1999 2003-2012 2007-2012 2009-2012 Dovre JFF, 12 år i lerduegruppa (2 år som leder), studieleder i 4 år, ungdomsleder i 2 år, foreningsleder i 4 år NJFF-Gudbrandsdal, styremedlem NJFF-Oppland, styremedlem, fylkeslagsleder fra 2009 NJFF-Oppland, fylkesinstruktør i hagleskyting Det sentrale jaktskytterutvalget, medlem Gjennom sine mange verv har Brynjar deltatt på en lang rekke organisasjonsmessige og faglige samlinger innad i organisasjonen, som tillitsvalgtsamlinger, representant-skapsmøter, fylkesledersamlinger, årsmøter og flere landsmøter. Brynjar har opparbeidet seg bred erfaring og omfattende kunnskap om organisasjonen NJFF via årelangt virke på lokalt, regionalt og sentralt nivå. I sitt virke i organisasjonen, har Brynjar hatt særlig fokus på ungdomsarbeid og rekruttering, jaktskyting og vårt ansvar for å sikre arealer for utøvelse av det tradisjonelle friluftslivet (kampen om arealene). Han har nedlagt svært mye tid på opplæring og skolering av barn og unge, eksempelvis som instruktør på en rekke opplæringskurs og jakt- og fiskecamper. I tillegg til sin store organisasjonsmessige erfaring, står Brynjar fortsatt godt plantet i NJFFs grasrot. En slik kombinasjon er etter vår oppfatning både viktig og nødvendig, og bør finnes representert i forbundsstyret. 84 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 ARNE AABERG 68 år, Gift– 3 voksne barn. Bosted: Nordstrand Oslo Forening: Oppegård JFF – Akershus Nåværende stilling: Pensjonist Utdannelse (viktigste): Økonom Yrkeserfaring (inkl nåv. stilling): 1985 - 2001 Icopal Veidivisjon –Dir.økonomi/adm. 2001 - 2006 Lemminkainen Norge AS - Øk.dir. 2006 – 2012 FAV – bransjeforeining i NHO - Adm.dir. Tillitsverv i NJFF-organisasjonen: Styremedlem Oppegård JFF Styreleder Oppegård JFF Styreleder Andre relevante tillitsverv: NJFF Akershus 2012 Styremedlem Opplysningsrådet for veitrafikken Erfaring fra jakt-/fiske og 1998 – 2006 Styremedlem NJFF Akershus 2006 – 2012 friluftsliv m.m. : 1991 – 1998 Styreleder i ”Kontrrollordningen for asfaltgjenvinning” Medlem i den Europeiske bransjeforeningen EAPS styre. Har drevet med jakt, fiske og friluftsliv i mange år. De siste 15 årene bedrevet jakt på elg,reinsdyr,hjort, rådyr og villsvin i tilegg til småviltjakt. Bedriver jevnlig fiske både i ferskvann og saltvann. Deltager på jaktfeltstevner . | 85 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID TINA DYRSTAD FOSSDAL 30 år. Bosted: Kvinesdal, Vest Agder Nåværende stilling: Lærer – Knaben Leirskole Utdannelse: Bachelor i lærerutdanning Grunnfag friluftsliv, og grunnfag mat og helse Yrkeserfaring: Friluftslivlærer ved Knaben Leirskole, 2014-dd Tillitsverv i NJFF – org. Ungdomsleder - Kvinesdal jeger og fiskerforening 2001-2009 BU medlem NJFFs forbundstyre 2009 – 2015 Bachelor i førskolelærerutdanning Førskolelærer i Kvinesdal kommune, 2008-2010 Fylkesungdomsleder - NJFF – Vest Agder 2005 – 2015 Nestleder –NJFF– Vest Agder 2011-dd Ungdomsleder – Kvinesdal jeger og fiskerforening 2012- dd Jegerprøveinstruktør 2008 - dd Andre relevante tillitsverv: Viltnemda – Kvinesdal Kommune, 2012- Villreinnemda Setesdal/Vesthei/Ryfylke 2012Interesser: 86 | Jakt: Jakt på storvilt og fugl. Har Gordonsetter og drever Fiske: sjøfiske og innlandsfiske LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 ANN-EVA ISAKSEN Navn: Ann-Eva Isaksen Født: 16.04.64 Bosted: Grasmyr på Finnsnes i Troms fylke Mob. 90 60 41 49 e-post: [email protected] Personlig: Jeg bor i et lite gammelt hus ute på landet utenfor Finnsnes. Har bor jeg og 12 høns og en hane. Har skiterreng like utenfor ytterdøren, noe jeg benytter svært ofte. Jeg har tre stort sett voksne barn, to jenter på 25 og 22, og en gutt på 16. Utdanning og arbeidserfaring: Var ferdig utdannet sykepleier i 1988. Etter dette jobbet jeg på Harstad sykehus frem til sommeren 1991. Da flyttet jeg til min hjemkommune hvor jeg jobbet som sykepleier på sykehjem. Fra 1992 jobbet jeg som pleie- og omsorgsleder i eldreomsorgen i Tranøy, frem til høsten 2000. Da startet jeg på videreutdanning som helsesøster i to år, og begynte i jobb som dette fra våren 2002. Jobber i dag som leder av helsesøstertjenesten på Finnsnes med 20 ansatte. Har vært i denne stillingen siden 2007. Politisk erfaring: Høsten 1991 ble jeg valgt inn i kommunestyret i Tranøy arbeiderparti. Her satt jeg i 16 år. Var også med i formannskapet der i 12 år. NJFF-erfaring: Har vært medlem i Tranøybotn OJFF siden 1998 Jeg var med i styret fra 2009 som nestleder. Jeg overtok som leder av foreningen i 2010. Jeg var også ungdomsansvarlig i foreningen fra 2009 til 2011. I 2011 ble jeg valgt som nestleder i NJFF-Troms, og overtok som fylkesleder i 2013. Da ble jeg valgt for 1 år pga daværende leder trakk seg. Ble valgt for 2 nye år på årsmøtet i 2014. Jeg er svært interessert i friluftsliv, både sommer og vinter. Fisketurer med telt i Finnmark hver sommer er noe jeg må ha med meg. Må vel sies å være lidenskapelig interessert i innlandsfiske i alle mine «Hemmeligvann». Om høsten er det elgjakta som tar all tid en måneds tid. Og så kommer vinteren med masse skiturer i alle himmelretninger. Etter mange år som leder i arbeidslivet, har jeg fått stor erfaring med å jobbe med mennesker, og er også vant til å ta også vanskelige avgjørelser. Har lang erfaring med å stå frem i ulike fora og snakke til alle typer mennesker, der jeg både debatterer og holder innlegg om ting som opptar meg. Er en person som ofte blir spurt om å være med å arrangere ulike aktiviteter og div dugnader, da jeg lett engasjerer meg i ting som interesserer meg og opptar meg. | 87 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID JAN FREDRIK MONSEN 68 år. Gift – 3 barn. Bosted: Bergen Nåv. stilling: Pensjonist. Deltidsarbeider ved Våpen avdelingen til XXl Lagunen Utdannelse (viktigste): Forsvarets prosjektleder utdannelse 1990 Div. kurs i Sjøforsvaret, våpensystemer (electronic) Sjøforsvarets adm. Skole 1981 Realartium 1983 Grunnfag idrett 1978 – 1979 Sjømilitære korps 1965 - 1971 Realskoleeksamen 1964 Yrkeserfaring (inkl. nåv. stilling): Deltids ekspeditør xxl Våpen og fiske avdeling. Vekter Securitas 2008-2011 Kvalitetsleder Electronicon AS 2005-2008 Orlogskaptein ved Sjøforsvarets Forsyningskommando 2002 – 2005 Kapteinløytnant. Idrettsoffiser Sjøforsvarets base Håkonsvern, 1985-1986 Løytnant. Personell offiser ved Sjøforsvarets radarskole. Ansvarshavende for befal og meige i Sjøforsvaret, ca. 400 personer. 1983 – 1985. Løytnant. Inspektør Sjøforsvarts Radarmateriell ved Sjøforsvarets Forsyningskommando. 1981 – 1983. Løytnant. RadarBEFAL, personell off Oslo Kl Fregatt. 1979 – 1981. Kvartermester, lærer KNM Tordenskjold Radar skolen, 1973 – 1978 Kvartermester, radar befal Oslo Kl Fregatt 1971 - 1973 88 | Tillitsverv i NJFF - organisasjonen: 1 Vara til Njff Styre 2012-2015 Vare til styre Jakt- og Fiskesenteret Jegerprøveinstruktør 1986 – 2015 Styremedlem/nestleder Bergen JFF, 1988 – 2014 Styremedlem NJFF – Hordaland, 1992 – 1994 Fylkesformann NJFF – Hordaland, 1994 – 1997 Fylkesinstruktør rifle, 1997 – 2002. Medlem fiskeutvalget, Bergnes JFF, 2002 – 2006 Nestleder NJFF – Hordaland, 2005 – 2006 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Leder NJFF – Hordaland, 2006- 2013 Hagle instruktør 2010 Andre relevante tillitsverv: Styremedlem Bergen Rødekors Hjelpekorps 1975 – 1979 Styremedlem Bergen Sport skytterlag, 1976 – 1978 Styremedlem Riple Skytterlag Jegerrepresentant 2005 Styremedlem Kismul Sport skytere. 2013-2015 | 89 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID BERNT OLAV SUHR Født 12.03.1952. Bosted: Alta Styreerfaring: Styreformann i Ja-laks AS, 2 år Kurs: NJFFs kurs for ungdomsledere, 5. – 9. juli 1978 NJFFs ungdomslederkurs trinn II, 5. – 7. juni 1998 (Bedrifter) Styremedlem i Finnmark Stamfiskestasjon A/S, 2 år Styreformann i Malertjeneste Nord, Alta, 1 år Styreformann i ScanTrapp Norge AS, Alta, 1 år Styreleder i Venor AS, Kautokeino, 1 år NJFFs oppsynskurs fase II, 9. – 11. juni 1995 NJFFs ungdomslederkurs trinn III, 4. – 6. september 1998 NJFFs elgjaktopplæring, 24. sept – 2. okt. 1999 NJFFs elgjaktlederkurs, 17. – 18. mars 2001 NJFFs kurs i målrettet elgforvaltning, over 5 kvelder i 2003 Fjelltjenestens fiskeoppsynskurs over 2 dager, juni 2004 NJFFs organisasjonskurs over 2 dager til organisasjonskontakt-/ instruktør i Finnmark, 1.gang høsten 2004, 2. gang høsten 2005. NJFFs kurs for jegerprøveinstruktører, 2 dager, januar 2006 NJFFs kurs for fylkesinstruktører, jegerprøve, 2 dager 2013. Tillitsverv: Formann Alta-Loppa laksestyre, 4 år Medlem av den kommunale viltnemnd, 8 år (politisk og organisasjon) Medlem av den kommunale innlandsfiskenemnd, 8 år. Styremedlem i folkeaksjon mot utbygning av Alta-/Kautokeinovassdraget Leder av Alta kommunale forening, 2 år Andre tillitsverv i Alta JFF i mer enn 30 år. Formann i Alta JFF, 5 år (1980-1984) og (2011) Styremedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Finnmark i ca. 10 år. 90 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 Styreformann i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Finnmark, 2 år. NJFF rådgiver for forhandlingsdelegasjonen mellom Norges og Finland vedr. nye fiskeregler i Tanavassdraget, 1984/84. Medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbunds sentrale høringsutvalg vedr. «Naturgrunnlaget for samisk kultur», (Finnmarksloven) 1998/99. Praksis: Organisasjonsinstruktør på gjennomførte kurs fra 2006 til d.d. Jegerprøveinstruktør på årlige kurs fra 2006 til d.d. Fylkeskoordinator for jakt, fiske, friluftsliv i NJFFFinnmark og FNF-Finnmark, 2 mnd 2007. Fylkesinstruktør for jegerprøveinstruktører fra 2013 til d.d. Interesser: Aktiv jeger og fisker, fotografering, organisasjonsarbeid og organisasjonsutvikling, kultivering og forvaltning av fornybare ressurser, naturvern og økologi, samt historie og slektsgranskning. | 91 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID TORE ANDESTAD CV Tore Andestad for Møre og Romsdal NJFF Mann 62. Gift. To barn og svigerbarn som alle er jegere. Jeg tenker på meg selv som kreativ,- alltid på jakt etter andre måter å gjøre ting på. Jeg er og god til å se sammenhenger og velge strategi i kompliserte saker. Jeg bor midt i jaktterrenget på Skålahalvøya i Molde kommune. Arbeider deltid for Høyskolen i Molde med ansvaret for masterutdanning for pedagoger, helse,og sosialfaglig personell. Jeg har blant annet organisasjonspsykologi som fag. I tillegg har jeg deltidsstilling i Molde kommune der jeg jobber med eksternt finansierte prosjekter og med barn, unge og familier med store og sammensatte vansker. Jeg har et enkeltforetak der jeg tar oppdrag fra private, organisasjoner og offentlige. Har de tretten siste årene arbeidet med jaktprosjekter for NJFF,- blant annet Bedre Jaktprosjektene på hjort, villrein, elg og rådyr. I 2006 fikk jeg NJFF sin viltstellpris for dette arbeidet. Jeg har laget kursopplegg i hjorteviltjakt som samlet er kjørt for et par tusen jegere i flere fylker de siste årene. Jeg har laget mye opplæringsmateriell for jegere, jegerinstruktører og deltagere på jegerkurs. Noe av dette er for salg. Jeg drifter en egen nettside med oppdatert kunnskap for jegere. I tilknytning til dette har jeg lagt ut på nettet mer enn hundre korte opplæringsvideoer for jegere og friluftsfolk. Jeg har drevet barne,- og ungdomsarbeid på fritiden det meste av mitt voksne liv. Jeg har startet og drevet speidertropp i mer enn 15 år. Jeg har og over år drevet friluftgruppe for barn og unge i regi av Skåla JFF. Jeg har satt i jaktutvalget i Møre og Romsdal JFF i omkring 15 år. I samme periode har jeg og vært fylkesinstruktør i jegerprøven. Hvert av de ti siste årene har jeg kjørt jegerkurs for lokalforeningen. Samtlige kursdeltagere er vervet som medlemmer til foreningen. Jeg har mye erfaring med organisasjonsarbeid, blant annet med fagforeningsarbeid, partiarbeid, mange år i kommunestyret og formannskapet i Molde. 92 | LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND | 2015 | 93 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND «Jakt- og fiskeglede til alle - for alltid» 94 |
© Copyright 2024