Lydoverfølsomhet og støypropper.
Risiko? Alternativer?
NAV dekker støypropper
• Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter
folketrygdlovens § 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler til personer over
26 år).
Aktivitetshjelpemidler kan gis for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne
delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å drive aktivitet alene eller sammen med
andre.
Søkes på søknadsskjema 10-07.03
Overfølsomhet for lyd
Klassifisering
«Følsom hørsel» kan skyldes av ulike forhold, enkelte ganger i kombinasjon:
•
•
•
•
Hyperakusis
Fonofobi
Miosofoni
(Recruitment)
Definisjoner
Hyperakusis
Forårsaket av en forandring i den sentrale bearbeidelsen av lyder i hørselsbanene hvor
det er en unormalt sterk reaksjon på moderate lydnivåer.
Sneglehusets funksjon er ofte helt normal, selv om pasienter feilaktig tror den er varig
skadet.
Hyperacusis er et resultat av «overforsterkning» i hørselssystemet.
Definisjoner
Misofoni
Ved misofoni, misliker man å bli utsatt for en bestemt lyd.
Et resultat av følelsesmessig og autonomisk reaksjon på lyd.
Det limbiske (følelsesliv/emosjoner) og autonome (kroppskontroll) nervesystemet er
alltid aktivert når lyd forårsaker ubehag.
Dette skyldes betingede reflekser. Dvs. at hjernen lærer å tolke enkelte lyder som
ubehagelige eller forstyrrende.
Hørselsbanene kan fungere normalt.
Definisjoner
Fonofobi (frykt for lyd)
Fysisk ubehag overfor visse lyder uten relasjon til lydstyrke, og med normal reaksjon
på andre lyder.
Sterke fobiske reaksjoner involverer det limbiske og det autonome nervesystemet og
gir urokkelige oppfatninger om lyd og skade.
Fenomenet er ikke knyttet til hørselstap.
Skyldes ofte frykt for at hyperacusis eller tinnitus skal bli verre.
Lyd og hørsel
Litt forenklet
Jastreboffs modell for overfølsomhet for lyd
Det eksterne signalet gjennomgår en unormal forsterkning i de underbevisste
hørselsbanene. Bare sekundært blir det limbiske og autonome systemet aktivert.
Koblingen mellom hørselssystemet og andre system er normal, og økningen av
aktivitet i det limbiske og autonome systemet kommer bare fra økt aktivitet i
hørselssystemet.
Mekanismene bak misofoni og fonofobi
Aktiviteten innenfor hørselsbanene er normal. Koblingen mellom hørselssystemet, det
limbiske og det autonome system er forsterket, og forårsaker et høyt nivå på
aktiveringen av det limbiske og autonome system.
Hva med støypropper?
• Som beskyttelse mot opplevd ubehagelig eller
smertefull lyd forsøker pasientene å overbeskytte
ørene for å forhindre forverring.
• Enten bruker pasientene hørselvern (ørepropper
eller –klokker), eller de unngår lyd.
• Overbeskyttelse av ørene kan gjøre hørselssystemet
mer følsomt.
• Tilstanden blir forverret.
Behandle hyperacusis
Forsøk på å beskrive en prosedyre
• Mål ubehagsterskel. Ved hyperacusis er ubehagsterskelen lavere enn normalt.
• Målet er å desensitivisere hørselssystemet; dvs. gjøre det mindre følsomt for lyd.
• Dette innebærer systematisk eksponering for lyd som ikke forårsaker noen som
helst form for ubehag eller irritasjon.
• I praksis betyr det å bære hodebårne lydgeneratorer på begge ørene.
• Start aldri en lydterapi uten skikkelige rådgivning.
• Over tid vil dette gjøre pasienten i stand til å lytte til gradvis sterkere lyder over
gradvis lenger tid.
• Behandlingen kan ta fra 2 til 12 måneder, med store individuelle forskjeller.
• Ny test av ubehagsnivå viser at dette normaliserer seg.
Behandle misofoni
• Forbindelsen mellom det auditive, limbiske og autonome nervesystemet må bli
normalisert.
• Gjenopptrening skjer gjennom fjerning av de betingede reflekser som er ansvarlige
for reaksjonen på lyd.
• Dette oppnås ved å skape en positiv assosiasjon til lydene, for eksempel ved å lytte
til behagelig lyd samtidig som en er konsentrert oppmerksom på de lydene en
misliker.
• Poenget er å lytte til disse behagelige lydene, ikke ha dem som bakgrunnslyd.
• Denne aktive lytteprosessen vil over tid slå ut de negative betingede refleksene.
Bruken av lyd her er altså den motsatte av hva som anbefales ved tinnitus, hvor lyden
skal være næytral og i bakgrunnen.
Behandle fonofobi
• Behandling inneholder spesifikk rådgivning omkring den ikke-skadelige
karakteren til den lyden eller de lyd ene som forårsaker den fonofobiske
reaksjonen, og om funksjonen til hørselssystemet (som behøver lyd for å
fungere normalt).
• Lydbehandlingsprotokollen er som ved misofoni.
I tilfeller med misofoni eller fonofobi, kan ingen permanent endring i ubehag
oppnås uten et vellykket program rettet mot å forandre de feilaktige
oppfatninger som er ansvarlige for den betingede
(innlærte/innprogrammerte) motviljereaksjonen.
Lydbehandling (desensitivisering)
• Eksempel på framgangsmåte (ved stor grad av overfølsomhet)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bruk bærbare lydgeneratorer med bredbåndstøy og åpne ørepropper.
I alvorlige tilfeller må det være en gradvis overgang fra å bruke hørselsvern til å begynne med
bærbare lydgeneratorer.
Start med å bruke lydgeneratorene avslått (f.eks. én uke) (ikke alltid nødvendig).
Slå på lydgeneratorene med volumkontrollen satt til minimumsnivå.
Skru opp lydnivået til “såvidt hørbart “ og bruk f.eks. i minst 2 t/dag I 2 uker.
Bruk lydgeneratorene på “såvidt hørbart” lydnivå i minst 4t/dag I 2 uker.
Etter 4 uker økes lydnivået gradvis til “klart hørbart”.
I tillegg til de bærbare lydgeneratorene kan andre lydkilder brukes i tillegg.
Kombinert med bruk av lyd gis detaljert informasjon, opplæring og veiledning om pasientens
hyperacusis og evt. tinnitus.
Bruken av lydgeneratorer og andre lydkilder må tilpasses individuelt ut fra plagegrad,
og må alltid følges opp.
Hvor mange?
Det foreligger lite informasjon omkring hvor mange som er plaget.
• En internettstudie fra Sverige indikerer at så mye
som 9 % av voksne har hyperacusis.
• Antakelig er dette for høyt.
• Et mer konservativt anslag foreslår at omkring 2 %
av voksne har en grad av hyperacusis.
• Antall personer som er alvorlig plaget utgjør en
liten andel av disse.
NYHET: Bok om hyperakusis – på norsk!
Inneholder en samling artikler om
lydoverfølsomhet.
Kan kjøpes fra www.tinnitus-tips.no
Konklusjon
Lurere med tilvenning til lyd
enn å bruke hørselvern.