Grunnkurs dag 1

Grunnkurs
Traumeforståelse,
traumebevisst omsorg,
vold og seksuelle
overgrep.
Brokelandsheia
5-6 november
Seniorrådgiver
Pål Solhaug
Psykologspesialist
Anette Andersen
Innhold
I dag (0900-1500):
Kort om seksuell overgrep og vold, emosjonell mishandling
hovedfokus på traumeforståelse
Lunsj 1200-1300.
I morgen (0900-1500):
Vendepunkt – TonnaBrix
Traumebevisst omsorg
Lunsj 1130-1215
AdmiralP
Vold
•  Enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at den skader, smerter eller krenker - får den
personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre
noe den vil.
•  Virksomme elementer: Skremmer, smerter, skader,
krenker
•  Hensikt: Påvirke andre til å gjøre mot sin vilje, eller
slutte å gjøre det de vil
(Per Isdal 2000)
Barneloven!
§ 30.Innhaldet i foreldreansvaret.
«Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på
anna vis bli handsama slik at den fysiske eller
psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.
Dette gjeld òg når valden brukast som ledd
i oppsedinga av barnet.
Bruk av vald og skremmande eller plagsam
framferd eller annan omsynslaus åtferd
overfor barnet er forbode»
Du ser det ikke før du tror det !
Omfang av vold i nære
relasjoner
•  I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763
barn på et av landets krisesentre.
•  Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for
vold i familieforhold (straffeloven § 219).
•  Man regner med at kun rundt 25 prosent av volden
kvinner utsettes for av nærstående anmeldes.
Vold fra foresatte i
barndommen
•  Mindre alvorlig fysisk vold
•  33% av menn og 27 % av kvinner
•  Psykologisk vold
•  15,4 % jenter og 11,2 % gutter
•  Mellom foreldre
•  10% for begge kjønn
•  Alvorlig fysisk vold
•  5,1 % menn og 4,9 % kvinner
Vold i voksen alder
Fysisk vold
Mindre alvorlig vold siste år.
5 % menn og 6 % kvinner
Alvorlig vold etter fylte 18 år
45,5 % menn og 22,5 % kvinner
Partnervold
16,3 % menn og 14,4 % kvinner opplevd
mindre alvorlig partnervold i løpet av
livet
8,2 % kvinner og 1,9 % menn utsatt
for alvorlig partnervold
13,2% menn og 11,2% kvinner opplevd
alvorlig vold med frykt for å bli skadet/ 2/3 av disse utsatt for kontrollerende
drept etter 18 år
atferd fra partneren
Alvorlig vold forekom i mange ulike
relasjoner
Vold i nære relasjoner
Fra boka ”Sinna Mann” av Gro Dahle og Svein Nyhus
Sinne – Vold?
•  Sinne er en grunnleggende følelse
•  Nødvendig og viktig. Hjelper oss til å
beskytte oss selv
•  Vold er handling
•  Utagering av sinne, frustrasjon og
avmakt. Skadelig for andre, ulovlig.
Hvorfor går hun ikke?
--Traumatiske bånd--
Fra boka ”Sinna Mann” av Gro Dahle og Svein Nyhus
Seksuelle overgrep
Straffelovens definisjoner
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd: Dette
omfatter seksuelle handlinger i nærvær av noen, uten at
det er noen form for fysisk kontakt, for eksempel blotting,
onanering foran barnet.
Seksuell handling: Dette omfatter fysisk kontakt mellom
overgriper og den utsatte. F.eks beføling av barnets
kjønnsorgan, eller at barnet forledes til å berøre den
voksnes kjønnsdeler.
Seksuell omgang: Dette omfatter alle typer inntrengning i
kroppens hulrom, som vaginalt og analt samleie, samt
innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i
skjede eller endetarmsåpning.
Sammenfatning av grunnleggende
elementer i definisjoner av seksuelle
overgrep
•  Det er en handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent
for og ikke kan gi informert samtykke til
•  handlingen krenker barnets integritet
•  den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen
maktposisjon
•  handlingen baserer seg primært på den voksnes behov
•  aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien/ den
aktuelle kulturen, og er ulovlig
Kilde: NKVTS
Grooming
Prosessen en overgriper starter for å nærme seg
barnet, vinne dets tillit og etablere en relasjon med
den hensikt å utnytte barnet seksuelt, kalles
grooming-prosessen
I 2007 ble det tilføyd en bestemmelse i straffeloven §
201 a som rammer grooming. Etter bestemmelsen
kan den som har avtalt et møte med et barn under
16 år, for å begå seksuelle overgrep mot barnet,
straffes for grooming, når han har kommet frem til
møtestedet eller et sted hvor møtet kan iakttas.
Straffen er fengsel i inntil 1 år. Formålet med
bestemmelsen er å ha mulighet til å ta personer som
har til hensikt å begå seksuelle overgrep mot barn,
før overgrepet skjer
17
Hva vet vi om omfang?
•  Nok til at verdens helseorganisasjon (WHO)kaller
det for et folkehelseproblem.
•  I vestlige land har 10-20% av den kvinnelige
befolkningen og 5-10% av den mannlige
befolkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep
før de fyller 18 år (Sætre,1997)
•  Global prevalens: 118 overgrepsutsatte per 1000
barn, altså 11,8 %.
Stoltenborgh, van Ljzendoorn, Euser & Bakermans –Kranenburg, (2011)
HVEM?
•  Jenter 11/2-3 ganger mer utsatt enn gutter ( Finkelhor
1994)
•  20% utsatt av overgrep fra foreldrefigurer eller
slektninger, 45% fra «andre kjente personer» som nabo,
venner av familien (Sæter,1986)
•  Overgriperen er hovedsakelig gutter og menn (hver 10
overgriper er kvinne) (Finkelhor,1994)
•  1 tredjedel av overgrepene er fra jevnaldrende barn eller
barn eller ungdom under 18 år(Becker & Kaplan, 1988; Finkelhor,
1994a).
Skadevirkning ved
seksuelle overgrep
FORVERRER
Alder
Type overgrep
Skjer hyppig
Innebærer penetrering
Sadisme, grov vold
Flere overgripere
Dårlig omsorg
Ikke støttende foreldre
GOD PROGNOSE
• Høy selvaktelse
• God emosjonsregulering
• Gode mestringsstrategier
• Høy IQ
• Varme omsorgspersoner
• Foreldre som er handlende og
responderende (gyldiggjøring)
• Tilgang på støtte i sosialt nettverk
20
21
Og hva så……
Traumeforståelse!
Adverse Childhood Experiences
(ACE’S)
“Krenkede barn blir syke voksne”
Å gjøre gull til bly (V. Felitti)
Kaiser Permanente and the Centers for Disease
Control
Robert F. Anda, M.D.
Vincent J. Felitti, M.D.
Prevalence of Adverse
Childhood Experiences
Prevalence (%)
Abuse, by Category
Psychological (by parents)
Physical (by parents)
Sexual (anyone)
11%
28%
22%
Neglect, by Category
Emotional
Physical
15%
10%
Household Dysfunction, by Category
Alcoholism or drug use in home
Loss of biological parent < age 18
Depression or mental illness in home
Mother treated violently
Imprisoned household member
27%
23%
17%
13%
5%
Childhood experiences are powerful determinants
of who we become as adults
(Jennings, 2010)
2/3 av alle selvmord
64% av selvmord hos voksne
er relatert til ACE
80 % av selvmord hos barn/unge
The capacity to care, to share, to
listen, value and be empathic
develops from being cared for, shared
with, listened to, valued and nurtured
(Perry, 2007).
Psykologisk traume
« En opplevelse som er
overveldende og utenfor det
vanlige begrepsapparatet»
Psykologisk Traume
•  Skade/ødeleggelse av vev
«skade på det psykiske vevet»
•  i hvilken grad hendelsen er
traumatiserende avhenger av:
1. Belastningens intensitet
2. Individets tolkning av belastningen
3. Individets motstandskraft
«Frykten for det forutsigbare
uforutsigbare»
Traumer - 2 kategorier
1. Enkle traumer ( enkeltstående hendelser av
alvorlig karakter, f.eks, voldsepisode, voldtekt,
tsunami, Utøya, etc)
2. Komplekse traumer (Gjentatte hendelser,
f.eks familievold, seksuelle overgrep)
Tilknytnings – eller utviklingstraumer (Påført
av mennesker i omsorgssystemet, i en tidlig
fase av livet)
Komplekse
traumer
Single-event traume
Gjenopplevelse av traumet
Hjernens organisering
og utvikling
Unngåelse, og
Nummenhet, følelsesmessig avflatning,
distanse til andre mennesker
Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet,
Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven
Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap
Komplekse traumer er
•  gjentagende eller vedvarende
eksponering for traumer,
•  kombinert med sviktende
reguleringsstøtte
HJERNEN
37
Bakgrunn
Fra barnepsykologi
til
barndomspsykologi
Nytt integrativt
forståelsesgrunnlag
Fra
endringsarbeid
til samarbeid
(brukermedvirkning)
Fra beskrivelse
til forklaring
Fra
læringspsykologi
til
affektpsykologi
Tidlige erfaringer
påvirker hjernens
oppbygning
http://developingchild.harvard.edu/key_concepts/
brain_architecture/
40
Påvirkning
•  Nyere utviklingspsykologi har erkjent at
det tidlige samspillets aller viktigste
funksjon er reguleringsstøtte (dvs. å
regulere barnets fysiske tilstand, følelser
og atferd)
Side 41
Nevrobiologiske effekter av
reguleringsstøtte- nevronale nettverk
•  Tilknytningssystemet ligger klart; men erfaringene vil
forme organiseringen av systemet.
•  Erfaringene medfører en aktivering av nevroner som
responderer på hendelser utenfor eller fra indre
skapte bilder av omsorgspersonene.
•  Når grupper av nevroner aktiveres skapes mentale
prosesser.
•  Det skapes ”representasjoner” –erfaringer
Donald Hebb 1949
47
Den tredelte hjernen
•  Del 1 kalles den autonome,
sansende hjernen (øvre del av
ryggmargen, lillehjernen)
•  Del 2 kalles følelseshjernen
(det limbiske system)
Kaptein
(Prefrontal Cortex)
Den tenkende
hjernen
Maskinist
(Det limbiske
system)
Følelseshjernen
•  Del 3 kalles den tenkende
hjernen (prefrontal cortex).
Fyrbøter
Lillehjernen, øvre del
av ryggmargen
Den autonome,
selvstyrte hjernen
49
HPA-aksen
Den tredelte hjernen
•  Del 1 kalles den autonome,
sansende hjernen (øvre del av
ryggmargen, lillehjernen)
•  Del 2 kalles følelseshjernen
(det limbiske system)
Kaptein
(Prefrontal Cortex)
Den tenkende
hjernen
Maskinist
(Det limbiske
system)
Følelseshjernen
•  Del 3 kalles den tenkende
hjernen (prefrontal cortex).
Fyrbøter
Lillehjernen, øvre del
av ryggmargen
Den autonome,
selvstyrte hjernen
52
Overlevelseshjernen
Beredskap
Orienteringsrefleksen kjennes igjen som:
Forhøyet puls og pustetakt
Kanskje klump i halsen
Varme i håndflater, hals og nakke
Skjelven i knærne
Uro i magen (sommerfugler)
Selektiv oppmerksomhet (for eksempel skylapper forran øynene)
54
hyperaroused
Sympatisk
SNS
Window of
Tolerance
hypoaroused
SNS
Parasympatisk
SNS
Nevrobiologiske effekter av
reguleringsstøtte
56
Selvkontroll
Annika: «Men hvem sier at du skal legge deg om kvelden
da?»
Pippi: «Det gjør jeg selv vel. Først sier jeg det sånn
alminnelig, så sier jeg det sånn strengt, dere vet, og hvis
det ikke hjelper, så blir det juling å få».
Tommy og Annika skjønte ikke riktig dette, men de syntes
det hørtes nokså bra ut.
Når reguleringstøtten ikke er der
58
En foreløpig
oppsummering…
Side 59
•  Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse
fremfor utforskning, noe som fører til et mer
trusselorientert oppmerksomhetsfokus,
mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og
dermed sosial uttrygghet.
•  Ikke «læringshjernen» som utvikles hos disse barna
(utforskning, nygerrighet) men
«overlevelseshjernen» (beskyttelse, vaktsomhet)
•  Og siden regulering er det tidlige samspillets
kanskje viktigste funksjon, er det særlig der man ser
utslagene
Ikke forstyrr, jeg skanner verden for farer
60
61
Aktivering og kronisk alarmberedskap
Flykte
Sloss
Freeze
Submission (gi opp)
Feiltolke
Overreagere
62
Den traumatiserte hjernen
• Hva når den traumatiserte hjernen blir
trigget?
Aktivering av orienteringsrefleks
når cortisol renner inn,
renner vettet ut
10
9
8
Overaktivert FIGHT
Ikke kaptein
FLIGHT
Grad av stress
7
6
5
Rasjonell
(normal)
Toleransevindu Kaptein
4
3
FREEZE
2
1
0
OVER-­‐
GIVELSE
Lavaktivert Ikke kaptein
Hukommelse
og
dissosiering
Den vanlige hukommelsen
•  Hukommelsesprosessen- 3 stadier:
1.  Innkoding 2. Lagring 3. Uthenting
A.  Langtidshukommelse (LTM)
-  Eksplisitte minner( bevisste, reflekterte minner)
deles vanligvis i;
§  Episodiske minner (selvbiografisk hukommelse)
§  Semantiske minner (faktakunnskap)
-  Implisitte minner( automatiske, ikke intensjonelle
ferdigheter)
B. Korttidshukommelse (KTM)
Hukommelsen hos traumatiserte etter
traumet kan deles inn i 2 systemer
1. Verbally Accessible Memory ( VAM)
Språkhjernen
2. Situational Accessible Memory
(SAM)
Følelseshjernen
(Brewin, 2003)
67
Hvordan fungerer hukommelsen
etter traumer?
1.  Innkodingen under traumet blir fragmentert
2.  Hendelsen lagres som assosiasjoner
3.  Minnene er uorganiserte og ute av kontroll
4.  Å glemme kan også være en mestringsstrategi
5.  Affekt uten hukommelse
69
Dissosiasjon- psykologisk
flukt
Respons på fare:
1. Overaktivering: Fight, flight, freeze (Perry, 1995)
2. Underaktivering dvs. lavt bevissthetsnivå for
eksempel søvnighet, selektiv oppmerksomhet
3. Både ved ekstrem over- eller underaktivering eks.
sterk utagering kuliminerer ved senket bevissthetsnivå
(Nijenhuis, 2006).
4. Splittelse: F44.81 Dissosiativ identitetsforstyrrelsesplittet personlighet
70
Dissosiasjon som
overlevelsesmekanisme
KJEMPE/FIGHT
FLYKTE /FLIGHT
STIVNE /FREEZE
GI OPP/SUBMISSION
71
Oppstykket selvoppfatning
•  Den tilsynelatende normal del av personligheten
(ANP) -Ansikt utad
•  Den emosjonsstyrte del av personligheten (EP)- Den
indre verden
Nijenhuis et al, ref. i Anstorp «Dissosiasjon og relasjonstraumer, 2006»
Strukturell dissosiasjon
Vi trenger et MEG
å være oppstykket er vondt!
Hukommelseterapi
•  Hukommelse er nevroner i nevrale nettverk
•  Terapi er å skape nye nevrale nettverk
Toleransevinduet
Hyperaroused
Følelsmessig reaktiv og impulsiv
Vansker med å sove, mareritt
Hyperaktiv, rastløs og ”eksplosiv”
Sympatisk nervesystem
Window
of tolerance
Optimal aktivering
Parasympatisk nervesystem
Hypoaroused
Følelsesløs, nummen
Initiativløs/apatisk
Kan fremstå som uengasjert
76
•  Kroppslige og følelsesmessige minner oppleves
som følelser, ikke som minner.
•  “Jeg har det dårlig, men skjønner ikke hvorfor”.
(Fisher, 2008)
•  Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg
som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt
sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte
som uutholdelig.