LØNNS OPPGJØRET ER I GANG
Valg av tillitsvalgte: Få med de unge! – De unge er forbundets framtid. Tillitsvalgte med ulike erfaringer og fartstid tar oss et skritt videre, sier Reidun Blankholm, sentralstyrets yngste. SIDE 12-13 Heltberg-lærene sikret tariffavtale! Lærerne ved Heltberg Private Gymnas er igjen sikret tariffavtale etter 3 uker i streik. – En viktig kamp for oss, sier Ragnhild Lied. SIDE 3 Delta i valgkampen! Vi ønsker å bidra i samfunnsdebatten og påvirke samfunnsutviklingen. Derfor en det viktig at tillitsvalgte deltar i valgkampen. SIDE 10 Forbundsnytt N R 3 // A P R I L 2 0 1 5 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET LØNNS OPPGJØRET ER I GANG Lønnsoppgjøret i offentlig sektor ble sparket i gang 17. april med Spekter først ut. I morgen, 23. april, starter KS-oppgjøret. Følg lønnsoppgjøret på udf.no/lonn2015. SIDE 5-9 INNHOLD 3 Heltberg-lærene sikret tariffavtale! Tariffoppgjer og rekrutterings utfordringar Denne veka startar årets tariffoppgjer i offentleg sektor. Som de veit, er dette eit mellomoppgjer. Det vil ikkje vere rom for store endringar. Men det er pengar som skal fordelast. Og det er god grunn til å seie tydeleg frå om at også resultatet av dette mellomoppgjeret kan og bør få innverknad på den store rekrutteringsutfordringa som heile offentleg sektor står ovanfor. Den økonomiske utviklinga det siste året, med kraftig oljeprisfall, berre understrekar dette. Vi må, som nasjon, i stadig sterkare grad innrette oss etter det faktum at oljeverksemda ikkje lenger vil gi norsk økonomi dei same store vekstbidraga. Anna næringsverksemd, både ressursbasert og tradisjonell, må erstatte delar av aktivitetsbortfallet frå den oljerelaterte næringsaktiviteten. Dette skapar også politiske utfordringar. Forsking og næringspolitikk må gi økte bidrag til dei nødvendige endringane. Det vil vere avgjerande viktig å bruke offentlege budsjett aktivt for å halde arbeidsløysa på eit lågast muleg nivå. Vi går no inn i ein periode der det i ein heilt annan grad vil kome til syne at verdiskapinga i offentleg sektor vil vere avgjerande for den samla verdiskapinga i samfunnet. Noreg kan ikkje konkurrere på å vere billigast. Vi må vere best i dei felta der vi skal drive næring og handel. For å sikre framtidig velferd, er det difor avgjerande med ei solid investering i forsking og kunnskap for å stimulere til innovasjon og utvikling av nye kunnskapsintensive næringar og bedrifter. Dette overordna perspektivet vil vere grunnlaget for våre konkrete krav på alle tariffområde. Vi vil forhandle med sikte på betring av reallønna for våre medlemmar. Dei ulike forhandlingsutvala vil ha ansvaret for fordeling og prioritering innanfor den økonomiske ramma i eige tariffområde. Men alle kjem til å leggje verdsetting av utdanning, kompetanse, ansvar og risiko til grunn for kravsutforminga. Det er det som er Unio-profilen. Og det er det som trengst for å sikre at vi har eit levedyktig næringsliv også i framtida. Lukke til alle saman! 5-9 Tariff 2015 10 Valgkampen er i gang 11 Vil ha færre og bedre fagmiljøer 12 -13 Valg av tillitsvalgte: Få med de unge! Fra PS til sentralstyret 14 Datatilsynet snur om minlærer.no 15-16 LM 2015: Skal vi ha et etisk råd? Valgarbeidet er i gang 17 Arbeidsmiljø: Ny brosjyre 18 Omfattende innstilling fra Djupedal-utvalget 18 Jakten på tidstyvene i skolen 19 Barnehageloven utsatt Flere lærere til de yngste 20 Vil ha lærerne tilbake på skolebeneken 21 Barnehagedagen: Vi vil ut 22 Varierende engasjement for profesjonsetikk 23 Tuseårsmålene må fortsette også etter 2015 24 Leketerapeutene vil bli mer synlige RAGNHILD LIED Leiar 25 Medlemsstipend Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen, www.udf.no Kontakt oss [email protected] || Redaksjonen avsluttet 21.04.2015 || Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet || Redaktør Nina Ansteensen || Bidragsytere til dette n ummeret Stian Skaar, Arun Ghosh, Marius G. Vik, Rikke Bjurstrøm, Heidi Thaulow Harto, Stig Brusegard, Astrid Thomassen, Jens Garbo, Marianne Aagedal og Nina Ansteensen || Forsidefoto Eli Kristine Korsmo 2 4 KOSTRA: Store forskjeller i barnehage-Norge FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 26 Brosjyren om skolestart på flere språk S T R E I K E N AV BL Å S T Heltberg-lærene sikret tariffavtale! Den 3 uker lange Heltberg-streken ble avblåst 10. april. Lærerne ved Heltberg Private Gymnas er igjen sikret tariffavtale – slik de har kjempet for. TARIFF – Dette var en viktig kamp for oss, og det er svært gledelig at lærerne nå er sikret tariffavtale slik nesten alle norske lærere har. Streiken har vært en stor påkjenning for lærerne, men de har tatt denne viktige kampen – og fikk det de streiket for. Nå kan lærerne heldigvis igjen gjøre det de trives best med: undervise elevene sine, sier Ragnhild Lied. 19. mars gikk 17 lærere ut i streik ved Heltberg Private Gymnas i Oslo. Bakgrunnen var at de tidligere hadde hatt en tariffavtale, som de ble lovet skulle videreføres. Det skjedde likevel ikke, og dermed gikk Utdanningsforbundets medlemmer ut i streik. Fredag 10. april ble det klart at lærerne på ny sikres tariffavtale, og streiken er dermed avblåst. Videre forhandlinger Utdanningsforbundet skal nå forhandle videre med Abelia om en ny avtale som skal gjelde for undervisningspersonale på skoler som omfattes av privatskoleloven, og som er medlem av NHO/Abelia. Forhandlingene skal være ferdigstilte innen torsdag 28. april. Dersom partene ikke blir enige i forhandlingene, gjelder Utdanningsforbundets standard tariffavtale for Heltberg. Hvorfor streiket lærerne ved Heltberg Private Gymnas? Årsaken til streiken var at skolen ikke ville inngå tariffavtale med Utdanningsforbundet. Akademiet Norge AS skaffet seg i 2012 styreflertall i En viktig kamp for Utdanningsforbundet – og svært gledelig at lærerne nå er sikret tariffavtale slik nesten alle norske lærere har. Foto: Udf Oslo Stiftelsen Helberg, og forpliktet seg til å videreføre den gjeldende tariffavtalen som da gjaldt mellom Utdanningsforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som stiftelsen da var medlem av. Etter å ha blitt medlem i arbeidsgiverorganisasjonen Abelia nekter nå Heltberg Private Gymnas å inngå en tilsvarende tariffavtale med Utdanningsforbundet, lærernes fagforening. De vil i stedet forsøke å tvinge «Dette var en viktig kamp for oss, og det er svært gledelig at lærerne nå er sikret tariffavtale slik nesten alle norske lærere har. Streiken har vært en stor påkjenning for lærerne, men de har tatt denne viktige kampen – og fikk det de streiket for. Ragnhild Lied lærerne til å opprette en alternativ fagforening ved skolen. Dette er et soleklart brudd på lærernes organisasjonsfrihet og på den forpliktelsen Akademiet Norge AS påtok seg da de fikk styreflertall i stiftelsen. NHO/Abelia ønsker på sin side å tvinge frem et tariffavtalesystem for skoler som mer ligner det som gjelder i industribedrifter, og ikke det som per i dag gjelder for 98,5 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer i skolesektoren. NHO/Abelia ønsker å tvinge frem et tariffsystem som i realiteten vil bidra til å undergrave det avtalesystem som i dag gjelder for både offentlige og private skoler i Norge. LES MER Om bakgrunn for streiken NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 3 Foto: Tom-Egil Jensen Store forskjeller i barnehage-Norge Den dårligste kommunen har 10 prosent barnehagelærere – mens den beste har 60 prosent. KOSTRA Ny statistikk fra kommunene (Kostra-tall) viser en stor variasjon fra kommune til kommune i andel barnehagelærere. Bare seks kommuner har en barnehagelærerandel over 50 prosent. Nesten hver tredje kommune har en barnehagelærerandel på 30 prosent eller mindre av de ansatte, og på det verste er andelen 10 prosent. Ragnhild Lied ble intervjuet om saken i NRK Nyhetsmorgen 19. mars. – Dette betyr at vi ikke gir alle barn en like god start – og det er et problem. De dårligste kommunene kan umulig klare å gi barna det tilbudet de har krav på, sier Ragnhild Lied. Nøkkelen til kvalitet Alle er enige om at nøkkelen til bedre kvalitet i barnehagen er flere gode barnehagelærere. – Hvis politikerne virkelig vil satse på kvalitet i norsk utdanning, må de sørge for flere barnehagelærere, slik at selve grunnlaget i utdanningen er solid, sier Lied. 4 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 – Barnas utdanning starter i barnehagen. Der skal de bli trygge og få venner, de skal få hjelp med språket, de skal få lærelyst og mestringsfølelse. De som går i gode barnehager trives bedre, og de gjør det bedre i skolen. Minst 50 prosent Utdanningsforbundet mener at et forpliktende krav om minimum 50 prosent barnehagelærere i hver barnehage bør bli en del av barnehageloven. Det er det beste tiltaket for å utjevne de store forskjellene og sikre en jevnt over større kvalitet i norske barnehager. Et slikt krav om minst 50 prosent barnehagelærere – en pedagognorm – forutsetter at det er en god bemanning totalt sett. En ny og bedre bemanningsnorm for barnehagene er vedtatt i Stortinget og skal innføres innen 2020. De 10 dårligste Lavest andel barnehagelærere finner vi i Træna, der 10 prosent er barnehagelærere. Deretter kommer Roan (15 prosent), Sirdal (16 prosent), Gjemnes (17 prosent), Vardø (17 prosent), Finnøy (18 prosent), Etnedal (19 prosent), Sokndal (19 prosent), Evenes (19 prosent) og Gjerdrum (19 prosent). De 10 beste De ti kommunene med høyest andel barnehagelærere er Vega (60 prosent), Dovre (58 prosent), Lesja (53 prosent), Bykle (50 prosent), Jondal (50 prosent), Leka (50 prosent), Kragerø (48 prosent), Holtålen (47 prosent), Aremark (47 prosent) og Sogndal (47 prosent). LES MER NRK.no: Store variasjoner Over 100.000 kroner i forskjell per barnehageplass Derfor er barnehagelærere så viktig for barna. TARIFF 2015 FØLG MED PÅ UDF.NO/ LONN2015 FOR INFORMASJON OM LØNNSOPPGJØRET Lønnsoppgjøret er i gang Lønnsoppgjøret i offentlig sektor ble sparket i gang 17. april. Først ut var Spekter, deretter staten og neste ut er KS-sektoren 23. april. Beregninger fra det tekniske beregningsutvalget viser at lønnsutviklingen i privat sektor ikke ble større enn antatt. Dermed ligger det an til et moderat oppgjør også i offentlig sektor. TARIFF I kommunal sektor er det et stort lønnsoverheng, 2,75 prosent, for lærerne på grunn av fjorårets streik om arbeidstid. Virkningstidspunktet for lønnstillegget ble gitt per 1. september 2014 og ikke 1. mai dersom det ikke hadde blitt streik. Mye av lønnsveksten trekkes derfor over i det påfølgende året, det vil si til 2015. Det blir derfor ikke mye å fordele i årets forhandlinger for lærergruppene. Lønnsoverhenget i staten er beregnet til 2 prosent. Det betyr at det er lite penger å forhandle om også på dette tariffområdet. I staten blir trolig lønnstillegget gitt som et sentralt tillegg uten at det blir gjennomført lokale forhandlinger. Utdanningsforbundets krav Utdanningsforbundet overordnede krav for årets mellomoppgjør ble sendt Unio før påske. Kravene fra alle Unios «Stat, kommune og helseforetak må i større grad verdsette utdanning, kompetanse og ansvar og kompensere for ulempe, belastning og risiko. Det er store rekrutteringsutfordringer i offentlig sektor, særlig innen helse, utdanning og forskning.» Unios inntekstspolitiske uttalelse 2015 medlemsforbund sammen med Unios inntektspolitiske uttalelse danner grunnlaget for de endelige kravene i de ulike forhandlingsutvalgene. Våre krav i årets mellomoppgjør tar utgangspunkt i forbundets overordnede tariffkrav fra hovedtariffoppgjøret i 2014. Krav som er lagt til grunn for mellomoppgjøret: ✒ En forsvarlig økonomisk ramme basert på frontfaget og mellomårsklausulen i det aktuelle tariffområdet. ✒ En prosentvis lønnsutvikling for ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med den prosentvise lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i privat sektor. ✒ Sentrale lønnsforhandlinger med sentrale prosentvise lønnstillegg. Utdanning er viktig for verdiskapingen En godt kvalifisert lærerprofesjon er avgjørende for et utdanningssystem med høy kvalitet. Et lønnsnivå og en lønnsutvikling som verdsetter utdanning, kompetanse og ansvar er forutsetninger for å kunne rekruttere og beholde dyktige barnehagelærere, lærere og ledere i hele utdanningssystemet, og ansatte i faglig administrativt støttesystem. Utdanningssystemets brede samfunnsoppdrag som bidrag til verdiskaping i samfunnet må anerkjennes. Lønnsgapet må tettes Frontfagsmodellen legger til grunn at det er lønnsutviklingen i industrien samlet sett som skal være normgivende for andre tariffområder. For at ikke lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor skal øke, og for at man over tid kan bidra til å minske lønnsgapet mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper, må de økonomiske rammene for tarifforhandlinger i offentlig sektor minst være på tilsvarende nivå som for industrien samlet. Den prosentvise lønnsutvikling for ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må minst være på linje med den prosentvise lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i privat sektor. Unios inntektspolitiske uttalelse. Som det fremgår av Unios inntektspolitiske uttalelse for 2015 skal utdanning, kompetanse, ansvar og risiko, legges til grunn ved utforming av krav, der likelønn skal ivaretas og verdsettingsdiskriminering motvirkes. Samtidig kan grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen kreves kompensert særskilt. LES MER Unios inntektspolitiske uttalelse Unio om lønnsoppgjøret NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 5 TARIFF 2015 Nøkkeltall fra TBSK-rapporten De registrerte tallene for årslønnsvekst ble lavere enn hva resultatet av fjorårets mekling i mai skulle tilsi. Streiken og forskyvning av virkningstidspunktet er hovedårsaken til dette, viser TBSK-rapporten. - Hovedutfordringene er uendret etter fjoråret, sier Ragnhild Lied. TARIFF Veksten i årslønn fra 2013– 2014 ble 3,1 prosent i hele KS samlet, og 3,0 prosent for alle ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4). Den siste gruppa splittes i to i statistikken fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK); undervisningspersonale; undervisningspersonale (kap 4C) og øvrige kommunalt ansatte (kap 4B). I kap 4B finner vi styrere i barnehagene, barnehagelærere og pedagogiske ledere. Årslønnsvekst for kap 4B er registrert til 3,4 prosent og veksten for kap 4C ble registrert til 2,2 prosent. Lavere årslønnsvekst enn antatt De registrerte tallene for årslønnsvekst ble lavere enn hva resultatet av fjorårets mekling i mai skulle tilsi. Streiken og forskyvning av virkningstidspunktet er hovedårsaken til dette. TBSK har også foretatt beregninger dersom det ikke hadde vært konflikt. Da ville den gjennomsnittlige årslønnsveksten for alle med sentral lønnsdannelse – kap 4 – vært 3,3 prosent – splittet i henholdsvis kap 4B med 3,4 prosent og kap 4C med 3,3 prosent. TBSK lager også statistikk som viser datolønnsvekst. Det er veksten i lønn fra én dato det ene året (1.12.2013) til samme dato neste år (1.12.2014). Streiken i 2014 påvirker ikke datolønnsveksten. Statistikken viser at datolønnsveksten samlet for alle med sentral lønnsdannelse (kap 4) ble 4,2 prosent. Kap 4B fikk en 6 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 datolønnsekst på 4,1 prosent, mens undervisningspersonalet fikk en datolønnsvekst på 4,5 prosent. I tråd med våre prioriteringer i oppgjøret fikk ansatte med 5 års utdanning eller mer større datolønnsvekst enn dem med 3 og 4-årig utdanning. I meklerens skisse lå det også en føring om at ledere i kapittel 4B1 og kapittel 4C1 skulle prioriteres i de lokale forhandlingene. Statistikken viser at det er blitt gjort. Våre styrere i barnehagene og skoleledere lønnet etter kapittel 4 finner vi blant lederne i disse gruppene. En lønnspolitikk uegnet for rekruttering Hovedutfordringen er uendret etter fjoråret, kommenterer leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. – Det nytter ikke med rekrutteringskampanjer og reklamefilmer når politikerne ikke er villige til å gjøre noe med det grunnleggende: Våre medlemmer i barnehage og skole har et lønnsnivå som ikke er konkurransedyktig. Slik har det vært i mange år. Dette er hovedårsaken til den svært kritiske rekrutteringssituasjonen, sier Ragnhild Lied, leder Unio Kommune. Svaret er høyere lønn I år er det mellomoppgjør der tilleggene for en stor del ble avtalt i fjor. – Føringene som ligger for årets mellomoppgjør er positive for våre medlemsgrupper, men det er ikke her krafttaket kan komme. Men ved neste års hovedoppgjør må noe fundamentalt skje, mener Lied. – Det er dokumentert ut over enhver tvil at Norge om få år vil mangle titusenvis av lærere til skoler og barnehager. Hva vil regjeringen gjøre med det? Hvilke grep foretar KS? Har arbeidsgiverne skjønt alvoret? – Vi har svaret: Høyere lønn vil bidra til at flere ønsker seg inn i læreryrket. Høyere lønn kan gjøre at en av tre nyutdannede lærere ikke slutter i løpet av de første årene. Høyere lønn kan bringe flere av de rundt 40.000 utdannede lærerne som nå jobber i andre yrker tilbake til skoler og barnehager. Alle undersøkelser vi har hatt, viser at det våre medlemmer virkelig er opptatt av, er lønn og status. Det signalet bør ikke være vanskelig å ta. – Vi forventer en snuoperasjon – og den må være langsiktig, krever Lied. Datolønnsvekst – grunnlønn Tabellen viser datolønnsvekst i grunnlønn fra 1.12.2013 til 1.12.2014 for en del stillingsgrupper. 4B1 ledere 6,0 4B Alle 4,2 4C1 ledere i 4 C 5,8 4C3 lærer 3,6 4C4 adjunkt 3,5 4C5 adjunkt m/till. 4,8 4C6 lektor 5,3 4C7 lektor m/till. 4,9 Barnehagelærer 3,9 Ped. leder kode 4,2 LES MER TBSK: Flere nøkkeltall TARIFF 2015 Ord og uttrykk i lønnsoppgjøret Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør der det tas utgangspunkt i resultat og erfaringer etter hovedoppgjøret i 2014 og reguleringsbestemmelser på de ulike tariffområdene. Det skal i hovedsak forhandles om lønn. TARIFF Her er en oversikt over noen begreper som brukes i tariffsammenheng: Ramma for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I ramma kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning som er en del av ramma. Deler av lønnsramma kan også avsettes til lokale forhandlinger. Hva ligger til grunn for ramma? Ramma er basert på flere komponenter, blant annet legger regjeringen ofte sterke føringer for rammene for lønnsoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall fra Teknisk bereg- ningsutvalg for oppgjørene (TBU) til grunn for beregning av den økonomiske ramma. Flere fagorganisasjoner har også en finger med i spillet med blant annet solidaritetsalternativet som innebærer moderate lønnskrav. Det betyr at partene på forhånd er enige om et mål eller ramme for hvor “dyrt” lønnsoppgjøret skal bli – dvs. en prosentvis kostnadsramme som man skal holde seg innenfor. For å bli enige om hva dette grunnlaget skal være, må partene finne ut hva overhenget blir og hva som antas å bli lokal lønnsglidning. Trekkes dette fra ramma, blir det som er igjen lønnstillegg og andre avtaleforbedringer. Frontfagmodellen bygger på at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO, og utfallet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der blant annet Unio er forhandlingspart. I offentlig sektor krever Unio at det skal forhandles etter en utvidet frontfagmodell som innebærer at lønnsutviklingen til industrifunksjonæren skal telle med i lønnsutviklingen i tillegg til industriarbeideren. I tillegg må det være rom for justeringer i relative lønninger. Generelt tillegg er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, eller prosenttillegg eller en kombinasjon av disse. NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 7 TARIFF 2015 Lønnsglidning er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved tilsetting. Størrelsen på lønnsglidningen varierer. Lønnsoverheng er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønna det samme året, dvs. lønna i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året, gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er fra 1. mai til 30. april. UNIOs rolle i lønnsforhandlingene Utdanningsforbundet er med i hovedorganisasjonen Unio – som omfatter 12 fagforbund med over 330.000 medlemmer. I lønnsoppgjørene forhandler Utdanningsforbundet gjennom Unios ulike forhandlingsutvalg på de fleste tariffområdene. Disse forhandlingsutvalgene forhandler med ulike arbeidsgivere avhengig av hvilket avtaleområde medlemmene tilhører. KS (kommunesektorens organisasjon), Oslo kommune og staten er eksempler på noen forhandlingsmotparter. Ledere med flere roller Under lønnsoppgjøret fungerer Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, også som leder av Unios forhandlingsutvalg på KS-området. Det innebærer at hun er forhandlingsleder for samtlige medlemmer på KS-området i Unio – som i tillegg til undervisningspersonale og barnehagelærere i kommunene, også omfatter kommunalt ansatte sykepleiere m.fl. I tariffsammenheng er hun altså forhandlingsleder og talsperson for både lærere og sykepleiere i kommunal sektor. Lønn og lønnsplassering Minstelønn og lønnsplassering. Hva har du krav på å få i lønn, og hva kan du forvente å få? Lønnsplassering er basert på to faktorer; lønn etter utdanning/kompetanse (dvs. krav om utdanning til stillingen), eller lønn etter stilling. Lønn etter kompetanse hører inn under kapittel 4C i avtaleverket. I KS hører lønn etter stilling inn under kapittel 4B, for eksempel barnehagen. Mens ansatte i skolen tilhører kap. 8 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 Til medlemmen e på arbeidsp lassen Sjekkliste før lø Våren 2015 er nnsoppgjøret mel 2015 lomoppgjør. Fo interesser, må r at vi best muli opplysningene g skal kunne iva om medlemskap Utdanningsforb reta dine et ditt være rik undets medlem tige i sregister. Sjekkpunkter Dette må være riktig registrert: ; Arbeidsplass ; Trekkes du fa gforeningskon ; Stillingstittel/ ; Hjemadresse, -kode tingent? Sjekk e-postadresse lønnsslippen din . og mobilnumm er Endringer - sli k går du fram Du kan sjekke og endre dine opplysninger på eventuelt beny www.udf.no - Lo tte e-post: med gg inn, [email protected] Ikke medlem? Meld deg inn på www.udf.no/innm elding Ved spørsmål, ta kontakt med din lokale tillits på e-post, eller valgt eller med telefon 02014 lemsregisteret - tastevalg 3. Sjekk dine registreringer Husk å sjekke dine medlemsregistreringer før lønnsoppgjøret på Min side på udf.no. Det gjelder blant annet: www.utdanning sforb undet.no Er du registrert med riktig arbeidsplass – trekkes du i fagforeningskontingent (sjekk lønnsslippen din) – og er stillingstittel/-kode riktig – i tillegg postadresse, e-postadresse og mobilnummer. 4C. Stilling, som for eksempel pedagogisk leder i barnehage, har krav til utdanning. Utdanningen avgjør hvilken minstelønn, eller nedre grense, du skal ha i lønn. En oversikt over hvilken mistelønn du skal ha, finner du på udf. no under den tariffavtalen du tilhører. Mange har lønnstillegg utover minstelønn. Når lønna fastsettes skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, ansvar som er knyttet til stillingen og den ansattes kompetanse. Pedagogisk leder skal ha høyere lønn enn en barnehagelærer. Hvor mye, avgjøres lokalt. LES MER Om lønnsoppgjøret Tariffguide for nybegynnere Se filmen Om lønnsoppgjøret Tillitsvalgte bes også informere medlemmene om dette. Print gjerne ut infoplakaten (pdf) og heng den opp på et synlig sted på arbeidsplassen. Aktuelle tariffdator APRIL 17.: Spekter, innledende forhandlinger (del A) startet 20.: Statlig sektor startet 23.: Kommunal sektor (KS) starter 24.: Oslo kommune starter 30.: Forhandlingsfrist kl. 24 for KS, stat og Oslo kommune JUNI 2./ 3.: Virke/HUK starter 22./ 23.: PBL starter Forhandlingsdatoer for KA og FUS er ikke fastlagt. TARIFF 2015 Løsning i Norlandia Partene i meklingen for ansatte i Norlandia-barnehagene ble enige, og dermed unngikk man streik. For Utdanningsforbundet var det svært viktig at de som hadde ytelsesordning i PBL fikk beholde denne, sier nestleder Terje Skyvulstad. TARIFF Tariffavtalen som nå er opprettet er på linje med den som gjelder for PBL-området (Private Barnehagers Landsforbund), og med samme lønnssystem. Vi har også beholdt ubunden arbeidstid for barnehagelærere. Når det gjelder pensjon har vi sikret at de som har ytelsesordning fortsatt skal beholde denne. Vi har også sikret en god overgangsordning for de som ikke er omfattet av ytelsesbasert pensjon. Videreføringen av ytelsesordningen gjelder for 80 prosent av våre medlemmer på området. Partssammensatt utvalg I mekling ble man enige om at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg (PSU) som skal gjøre et utredningsarbeid om pensjon slik at partene kan forhandle om en varig pensjonsløsning i lønnsoppgjøret 2016. For å sikre en god overgangsordning for de av våre medlemmer som ikke har PBL-ordningen, skal Norlandia øke innskuddet i pensjonsordningen til 7 prosent av all inntekt. Dette inkluderer et arbeidstakerinnskudd på 2 prosent. Hovedtrekkene i den nye avtalen ✒ Oppgjøret har en økonomisk ramme på linje med PBL, det vil si om lag 3,3 prosent. Det er avtalt de samme minstelønnssatser som i PBL. Våre medlemmer får tillegg som vil ligge mellom 11.900 og 17.200 kroner, som gis med virkning fra 1. mai 2015. ✒ Ubunden arbeidstid for barnehagelærere er beholdt. Pensjon ✒ Ansatte som per 31.12.2014 var i ytelsesordningen i Storebrand (PBL-ordningen), har rett til å opprettholde denne. Ordningen kan ikke endres i tariffperioden 2014–2016. - For Utdanningsforbundet var det svært viktig at de som hadde ytelsesordning i PBL fikk beholde denne, sier Terje Skyvulstad Foto: Tom-Egil Jensen ✒ Det nedsettes et partssammensatt utvalg (PSU) så raskt som mulig som skal ta sikte på å komme frem til en varig løsning vedrørende pensjon i Norlandia. Det skal forhandles om pensjonsordningen i hovedtariffoppgjøret i 2016. Partene har som mål at ansatte i konsernet også i fremtiden skal sikres en god pensjonsordning. ✒ Inntil partene har forhandlet frem en fremtidig pensjonsavtale, gjelder en midlertidig ordning ut tariffperioden for de som har en innskuddsbasert pensjonsordning. Denne økes til 7 prosent innskudd av lønn mellom 0 G og 12 G, inkludert arbeidstakerinnskudd på 2 prosent av lønna. ✒A FP: Det skal etableres en ordning som sikrer kompensasjon for ansatte som blir berørt av forskjellene mellom AFP i privat, offentlig og PBL-områdene. LES MER Spørsmål og svar om den nye avtalen NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 9 Sats på framtida. Hold løftene! Valgkampen er i gang Hvordan kan Høyre foran stortingsvalget love økt lønn til dyktige lærere når det er KS og kommunene som fastsetter lærerlønningene? Hvordan kan AP love flere lærere i barnehagene og så å si alle partier love flere yrkesgrupper inn i skolen når dette er kommunenes ansvar? KOMMUNEVALGET Bare én prosent av lærerne i Norge har stor tiltro til politikernes valgløfter for utdanningssektoren. Hele 76 prosent tror ikke på dem, avslørte en medlemsundersøkelse foran stortingsvalget for to år siden. Hold løftene! En viktig grunn til mistroen er styringsstrukturen i barnehage- og skolesektoren. Ingen har egentlig ansvar: Stortings-politikerne vil ikke innføre nasjonale standarder og krav til kvalitet og har i realiteten liten makt over skole- og barnehagehverdagen, men snakker som om de skulle ha mye. Og på kommune- og fylkesplan vil politikerne ha mest mulig selvstyre, også når retten til å prioritere betyr retten til å nedprioritere et så grunnleggende formål som barn og unges utdanning. Det økende gapet mellom rikspolitikernes valgtaler og den kommunale virkeligheten som medlemmene våre står i er utgangspunktet for Utdanningsforbundets valgkamparbeid i årets kommunevalg. «Sats på framtida – hold løftene», lyder oppfordringen til landets kommunepolitikere. Og løftene har vi hentet fra partienes programmer for stortingsperioden 2013 – 2017. Vi tar opp tråden fra lærerstreiken i fjor høst og utfordrer partienes kommunepolitikere på hvordan de vil følge opp stortingspolitikernes satsing på skolen og barnehagen. Dette gapet er det vanskelig å få politikerne til å snakke om. Men i denne valgkampen skal de ikke slippe unna. Vaktbikkje og trekkhund Utdanningsforbundet skal både være vaktbikkje og trekkhund: I valgkampen skal vi både se bakover og måle 10 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 partiene på hva de faktisk har gjort for skolen og barnehagen lokalt de siste fire årene – og vi skal se framover og tvinge fram forpliktende politikk og løfter, blant annet med utgangspunkt i stortingsprogrammene deres. Arbeiderpartiet lover å «sikre kvaliteten med både flere pedagoger og flere barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen». Hvordan vil de gjøre dette i de ulike kommunene? Eller: Venstre har «som målsetting at 50 prosent av de ansatte i barnehager skal ha relevant utdanning». Hvor mange nye barnehagelærerstillinger vil Venstre bevilge penger til i de ulike kommunene? Partiene skal forpliktes lokalt på løfter de har gitt sentralt. Hovedsakene våre Selv om dette er en fylkeskommune- og kommunevalgkamp, som skal tilpasses lokale forhold, er Utdanningsforbundets mål å prioritere noen temaer. Da blir vi langt tydeligere og forhåpentlig mer slagkraftige. De kampsakene sentralstyret og representantskapet ønsker at UDF skal konsentrere valgkamparbeidet sitt om lokalt er: ✒ Mer tid til hver elev og hvert barn: Økt lærertetthet, både i barnehagen og i skolen. ✒ Alle barn og elever fortjener en lærer: Vi må skjerpe retorikken knyttet til ukvalifiserte «lærere», kommuner og fylkeskommuner må ta ansvar for å rekruttere og beholde lærerne i skolene og barnehagene. ✒ Fang tidstyvene i skolen: Partiprogrammene er spekket med løfter om at det må ansattes andre yrkesgrupper i skolen for å avlaste lærerne og ikke minst supplere med kompetanse som lærerne mangler (PP-tjenesten etc). Hvordan følger partiene opp disse løftene lokalt? ✒ La lærerne være lærere: Vis tillit og gi lærerne et profesjonelt handlingsrom. Stopp rapporteringstyranniet! ✒ Flere hender i barnehagene; stadig flere kommuner kutter i bemanningen – vi må snu denne utviklingen. I tillegg skal vi lage en «fakta- og argumentasjonsbank» til to temaer som kan bli svært aktuelle for oss i valgkampen: Privatskoler og kommersialisering av barnehagesektoren samt kommunesammenslåingene. Egen valgside Valgsiden har en omfattende «informasjonsbank» med faktagrunnlag, våre hovedbudskap og alle partienes løfter for hvert av de prioriterte temaene. Lokal statistikk ligger også der, og løpesedler, plakater og annet valgkampmateriell vil bli lagt ut fortløpende. LES MER Valgsiden på udf.no Vil ha færre og bedre fagmiljøer Økt kvalitet gjennom konsentrerte fagmiljøer var kunnskapsministerens hovedbudskap da han presenterte sin strukturreform for høyere utdanning 26. mars. For Utdanningsforbundet er det viktig at kvalitet i høgskoleutdanningen ikke kun blir et teknisk begrep, men at man også ser til de enkelte utdanningenes kjernevirksomheter. Foto Flickr HØYERE UTDANNING – Større enheter vil gi bedre kvalitet for studentene og forskningen, sa Torbjørn Røe Isaksen under pressekonferansen for den nye stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren». Fra 14 til 5 institusjoner Mye av oppmerksomheten var viet den planlagte sammenslåingen av 14 av dagens universiteter og høyskoler til fem store institusjoner. Også ytterligere ni offentlige og private institusjoner er under utredning for å bli til tre (se forslag nederst i saken). I tillegg varsler regjeringen at de vil stille høyere krav til master- og doktorgradsprogrammer, og at det skal bli vanskeligere å gå fra høyskole til universitet. – Det er bra at regjeringen er opptatt av økt kvalitet og stiller høyere krav til utdannelsene, som et ledd i å oppnå dette. For oss er det viktig at kvalitet ikke kun blir et teknisk begrep, men at man også ser til de enkelte utdanningenes kjernevirksomheter. For lærerutdanningene er det for eksempel avgjørende for kvaliteten at institusjonene balanserer godt mellom det akademiske og profesjonsrettede, at sammenhengen mellom fag, pedagogikk og didaktikk er tydelig og at praksisopplæringen er sentral, sier Ragnhild Lied. Kvalitetskriterier For å vurdere kvaliteten på de ulike institusjonene har regjeringen satt opp et noen helt bestemte kriterier. – Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning, og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Røe Isaksen. Ragnhild Lied trekker frem at for å oppnå kvalitet må også det økonomiske være på plass, og er glad for at statsråden fremhever at dette ikke er noen sparereform. – God kvalitet krever god finansiering, og vi er spente på å se hvordan kunnskapsministeren planlegger å finansiere dette planlagte kvalitetsløftet. I dag var ikke finansieringssystemet på dagsorden. Det blir først kjent når ministeren legger frem meldingen for Stortinget førstkommende fredag. Først når meldingen er vedtatt der, vil den bli gjeldende politikk. Fortsatt desentralisert Kunnskapsministeren lover at utdanningene fortsatt skal være desentraliserte, og at de skal bidra til regional utvikling og verdiskapning. Samarbeid med arbeids- og næringsliv i områdene trekkes også frem. – Vi står overfor en stor rekrutteringskrise til læreryrket. Det er viktig at man har med seg dette inn i de planlagte sammenslåingsprosessene. Utdannelsene må bli tilstrekkelig attraktive, og etter- og videreutdanningene må være tilgjengelige der folk bor og arbeider, sier Lied. LES MER Forslag til sammenslåing av institusjoner Fakta om stortingsmeldingen NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 11 VA L G AV T I L L I T S VA L G T E: FÅ M E D DE U NGE – De unge må utfordres! Medlemstall viser at kun 3 prosent av fylkesstyremedlemmene og 9 prosent av lokallagslederne er under 36 år. – Det er viktig at flere unge både tar og får utfordringen, sier sentralstyremedlem Reidun Blankholm. ORGANISASJONEN Med sine nylig fylte 36 år, er Reidun Blankholm den yngste i sentralstyret. Og som henne, er det svært få tillitsvalgte som er 36 år eller yngre. I fylkeslagene gjelder dette kun 3 prosent av fylkesstyremedlemmene. Og sammenliknet med 2012, som var sist vi hadde landsmøte, har forbundet færre unge tillitsvalgte i dag, dvs. som er 36 år eller yngre. LAST NED HEFTET HER Få med de ung e! Prosentandel av medlemmer og tillitsvalgte under 36 år: ✒ 16 prosent av medlemmene (yrkesaktive) ✒ 24 prosent av arbeidsplass tillitsvalgte ✒ 9 prosent av lokallagslederne ✒ 7 prosent av de hovedtillitsvalgte i kommunene ✒ 3 prosent av de tillitsvalgte i fylkesstyrene Valg av nye til litsvalgte ✒ 1 av 13 sentralstyremedlemmer Medlemsstaistikken viser også at det er overrepresentasjon av yngre medlemmer som melder seg ut av forbundet. Organisasjonen har derfor en utfordring både med hensyn til å rekruttere og beholde unge medlemmer og tillitsvalgte. Tenk «ungt» i valgprosessen Valgarbeidet i lokal- og fylkeslagene er i gang, og som en hjelp og pådriver har seksjon for organisasjonsutvikling laget en folder med oppfordring til valgkomiteene om å gjøre en ekstra innsats for å få flere unge medlemmer til å påta seg verv. Utdanningsforbundet har lenge hatt en ambisjon om å øke engasjementet blant yngre medlemmer og tillitsvalgte, og at ungpolitikk skal løftes fram på alle nivå i organisasjonen. Forbundet ønsker å være en tydelig profesjonsorganisasjon. Da trenger 12 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 vi engasjementet til medlemmene og tillitsvalgte – spesielt viktig er å få med de yngre som skal føre organisasjonen videre. Så tenk «ungt» i valgprosessen når nye navn skal på blokka. Erfaring og lang fartstid er viktig, men «nytt blod» er også viktig for at medlemmer i alle aldre skal være representert og bidra til et aktivt Utdanningsforbund. LES FOLDEREN «Få med de unge – valg av nye tillitsvalgte» Fra PS til sentralstyret Til tross for sin unge alder, har sentralstyremedlem Reidun Blankholm lang fartstid som tillitsvalgt på flere nivå. Som nyutdannet lærer, ble hun i 2005 valgt til leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Og etter et år i lærerjobben, ble hun valgt til plasstillitsvalgt på skolen der hun jobbet i Tromsø. I 2010 ble hun valgt som vara til sentralstyret, der hun fra 2012 har vært fast medlem. – Jeg har alltid har hatt lett for å bli engasjert. Og ønsker man å oppnå noe, må man selv bidra, sier hun til hva som utfordret henne til å bli tillitsvalgt: Og jo mer jeg lærer, jo mer engasjert blir jeg. I utgangspunktet var det en tilfeldighet at jeg ble tillitsvalgt, men at jeg har fortsatt, har vært et sterkt ønske. Fagforeningsbevissthet er et stikkord som opptar meg spesielt. Hvilke utfordringer har Utdanningsforbundet i ungpolitikken, og hvilke utfordringer møter våre unge medlemmer og tillitsvalgte? Reidun Blankholm deler sine erfaringer. Har du møtt spesielle utfordringer ved å være yngst i sentralstyret? – Siden jeg ble valgt inn i sentralstyret fra arbeidsplassnivået, har den største utfordringen vært at jeg ikke har like lang fartstid og erfaring fra ulike organisasjonsledd i forbundet. Så læringskurven har vært bratt! Men heldigvis har jeg hatt mye hjelp i gode kollegaer, og med ulike erfaringer så har vi utfylt hverandre. Hvorfor er det viktig at de unge engasjerer seg som tillitsvalgte? – De unge er Utdanningsforbundets framtid, sier hun entusiastisk. Videre understreker hun at på lik linje med de som har lang erfaring og kompetanse, kan de unge bidra med nye tanker, synspunkter og erfaringer som Utdanningsforbundet trenger. Sentralstyremedlem Reidun Blankholm I bakgrunnen Øyvind Sørreime og Nina Beate Jensen, begge sentralstyret. Foto: Tom-Egil Jensen Jeg tror at kombinasjonen av ulike erfaringer og fartstid tar oss et skritt videre. Det å stille spørsmål med etablert politikk og praksis er med på å drive fram en utvikling. Men hva er grunnen til at så få unge er tillitsvalgte? – Det finnes ikke et enkelt svar på dette spørsmålet. Og er det nå slik at så få unge ikke ønsker å være tillitsvalgt? De siste medlemsundersøkelsene viser vel nettopp at det er de unge som er mest åpne for å påta seg tillitsverv. Men mange unge er i etableringsfasen, og har ofte nok med å følge opp jobb, familie, skole og barnehage. Verv på fylkes- og sentralplan medfører også mye møtevirksomhet, også borte fra heimen. Det kan også skyldes mangel på rokkering av tillitsverv. Spørsmål om å påta seg verv, blir da ikke like aktuelt for de som er ferske. Dessuten er ikke alle like bevisste på at de har noe å bidra med som tillitsvalgt. Men mitt inntrykk er at mange mener man bør «gå gradene», det vil si at tillitsvalgte må ha erfaring fra underliggende nivå for å kunne besitte verv på høyere nivåer i organisasjonen. Det er en praksis som jeg mener trenger å bli utfordret, også med tanke på valgkomitéarbeidet rundt omkring. Et styre sammensatt av personer med ulik erfaring, alder og kompetanse m.m. bidrar ofte til å skape bedre og konstruktive debatter – og med det en bedre politikk. Vi må rett og slett bli flinkere til å spørre og utfordre de unge til å påta seg verv i Utdanningsforbundet. Hvilke rekrutteringstiltak mener du er viktige for å få med flere unge? – Skulle ønske jeg hadde et godt svar på dette. Jeg mener Utdanningsforbundet trenger en mer målrettet politikk og engasjement rundt dette spørsmålet. Både i forhold til unge tillitsvalgte og unge medlemmer. Tillitsvalgte får kjennskap til fagforeningsarbeid og -kultur gjennom blant annet tillitsvalgtsopplæringen. Men det er ikke like enkelt å skape engasjement blant unge medlemmer som ikke har gått disse skoene. De har heller ikke alltid med seg arbeidslivshistorikken for rettigheter som er jobbet fram. Dette er noe jeg ofte tar opp fordi vi bør bygge videre på strategien fra 2006 som sier at vi må møte de unge medlemmene. Å spørre de unge er en god start. Det kan også være en idé å samarbeide med PS om å rekruttere tillitsvalgte som nylig har vært aktive i studentorganisasjonen. Ofte er det lettere å rekruttere personer som har erfaring som tillitsvalgt. Har vi noe å lære av andre organisasjoner, som EI, når det gjelder rekruttering av unge tillitsvalgte? – Dette spørsmålet står faktisk på dagsordenen til verdenskongressen til Education International (EI) som går av stabelen i Ottawa i juli. Så forhåpentligvis vil et vedtak der gi drahjelp til å friske opp engasjementet i vår egen organisasjon, avslutter Reidun Blankholm forhåpningsfullt. NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 13 Datatilsynet snur om minlærer.no Ikke lenger fritt fram for «offentlig gapestokk» for lærere. NETTVETT Utdanningsforbundet ba Datatilsynet om en juridisk vurdering av lovligheten av minlærer.no i 2012, og leder Ragnhild Lied var da særdeles tydelig i kritikken av det hun kalte en “offentlig gapestokk”: – Vi deler våre medlemmers bekymring og er sterkt kritisk til denne typen offentlig gapestokk. Flere av kommentarene må kunne sies å grense til sjikane rettet mot enkeltpersoner. Det er paradoksalt at lærere forventes å forebygge og stanse mobbing på skolen, samtidig som elever fritt fram skal kunne kommentere navngitte lærere anonymt. Elevorganisasjonen var også kritisk til nettstedet. Datatilsynet mente i utgangspunktet at de enkelte ytringene på minlærer.no måtte vurderes, og at man ikke kunne vurdere lovligheten for hele nettstedet. Nå har tilsynet snudd. Datatilsynet mener rettsutviklingen betyr at de ansvarlige for nettstedet har ansvar for å følge personopplysningsloven, og dermed kan stilles til ansvar for sin behandling av personopplysninger. Dette skriver Datatilsynet i et brev til eierne av minlærer.no, med Utdanningsforbundet i kopi: Datatilsynet har i løpet av de siste årene mottatt flere henvendelser fra lærere angående nettstedet minlærer. no. Vi har i den forbindelse uttalt i pressen, (VG 29.09.12), og til Utdanningsforbundet, (brev av 17. april 2013), at Datatilsynet ikke kan vurdere lovligheten av et nettsted som sådan, men at hver ytring må vurderes for seg for å avgjøre om den er vernet av ytringsfriheten. Minlærer.no har gjengitt deler av vår uttalelse til pressen på sin nettside under overskriften “Det er lovlig ifølge Datatilsynet”. Det har i løpet av 2014 vært en rettsutvikling på området som medfører at den som eier eller administrerer en nettside hvor personopplysninger innhentes, systematiseres 14 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 og videreformidles, i større grad enn tidligere kan bli holdt rettslig ansvarlig for denne formidlingen. En norskdrevet nettside som behandler opplysninger og vurderinger om navngitte enkeltpersoner, må derfor i utgangspunktet følge personopplysningsloven. Datatilsynet har på bakgrunn av denne utviklingen vurdert at tidligere standpunkt fra Datatilsynet om minlærer.no ikke lenger er gjeldende. Vi mener fortsatt at hver enkelt ytring for seg fremdeles kan og skal vurderes, men i tillegg at minlærer.no har et selvstendig ansvar for at nettsiden som sådan driftes lovlig og i samsvar med personopplysningsloven. (...) EU-domstolen kom den 13. mai 2014 med en dom, den såkalte Google-dommen, som fastslo at Google og andre søkemotorer har ansvar for søketreff som vises i søkemotoren når søketreffet inneholder opplysninger om enkeltpersoner. EU-domstolen bestemte at enkeltpersoner som er omtalt i et søketreff har rett til å henvende seg til søkemotorene og be om å få søketreffet fjernet, dersom informasjonen der er uriktig, mangelfull eller sterkt belastende. Google og andre søkemotorer ble ansvarliggjort selv om søkemotorene selv ikke publiserer personopplysningene, men kun peker til dem gjennom visning av søketreff. Datatilsynet vur- derer det slik at ansvarliggjøringen av Google og andre søkemotorer får konsekvenser også for andre aktører som drifter nettsider hvor personopplysninger formidles til allmennheten. (...) Minlærer.no går imidlertid ut over de tradisjonelle rammene for å fremme kritikk og skape debatt. Nettstedet innhenter, systematiserer og videreformidler evalueringer av navngitte lærere om hvordan de gjør jobben sin. Lærere som er omtalt på nettstedet får en samlet karakter basert på tilbakemeldinger som er gitt innen fire områder: “fagkunnskap”, “evne til å lære bort”, “respekt for elevene” og “engasjement”. Evalueringene er søkbare for enhver som besøker nettsiden ved at man kan søke opp skoler i Norge. Tjenesten er anonym for den som skriver vurderinger, mens en lærer ikke kan kreve å bli slettet. (...) Vår vurdering er at nettsider som driver med denne type evalueringsvirksomhet ikke er unntatt personopplysningslovens plikter gjennom unntaket for “utelukkende journalistiske formål” i personopplysningslovens § 7. Feilmelding på minlærer.no. Når man prøver å komme inn på minlærer.no i dag, dukker det bare opp en feilmelding. ETIKK-DEBATT: Landsmøtet i november skal bestemme om Utdanningsforbundet skal opprette et profesjons-etisk råd eller ei. Foto: Tom Egil Jensen L A N D S MØ T E T 2015 Skal vi ha et etisk råd? Skal vi, som våre nordiske naboland, innføre et profesjonsetisk råd? Det er et av spørsmålene Utdanningsforbundet skal ta stilling til på landsmøtet seinere i år. LANDSMØTET i Utdanningsforbundet er organisasjonens øverste organ. Her legges premissene for forbundets politikk de neste fire årene. Bakgrunn Landsmøtet i 2012 delte seg i to i spørsmålet om et etisk råd skulle opprettes umiddelbart eller ikke. Den gang var frykten sterkest hos delegater som så for seg at Utdanningsforbundet ville innføre en sertifiseringsordning og at et etisk råd ville kunne felle dommer over læreres praksis. Det noen av landsmøtedelegatene fryktet var at et etisk råd skulle kunne gi sanksjoner og irettesettelser. Landsmøtet sa klart fra at et etisk råd med en sanksjonerende rolle var uaktuelt, men landsmøtet ønsket en utredning om mandat og sammensetning av et råd for å få et kunnskaps- grunnlag før saken legges fram på landsmøtet i 2015. Mange har råd Yrkesgrupper som regner seg som en egen profesjon, har vanligvis utviklet en egen etikk, oftest kombinert med et etisk råd for å holde egen etikk i hevd og for å opprettholde nødvendig tillit mellom profesjonen og samfunnet. Profesjoner ønsker å ha hånd om egen yrkesutøvelse og utøvelsen av en etisk forsvarlig praksis. For eksempel har leger, advokater og yrkesgrupper som logopeder opprettet etiske råd. Etiske råd opprettes for å opprettholde en etisk forsvarlig praksis. Lærerprofesjonens etiske plattform Arbeidet med å sette Lærerprofesjonens etiske plattform ut i livet er i full gang. Samtidig er det langt igjen før målet er nådd med at alle arbeidsplasser, alle lærerutdanninger, alle studenter og laget av støttespillere i utdanningssystemet for øvrig, har tatt plattformen aktivt i bruk. Dette arbeidet er viktig for å verne om profesjonens faglige autonomi og handlingsrom. Lærere må ha et handlingsrom for faglig skjønn og etiske overveielser, fordi våre verdier, holdninger og valg påvirker barnehagebarn og elever. Å ha rom for å diskutere, reflektere og vurdere faglige overveielser, verdivalg og handlinger sammen med kolleger er helt nødvendig for å vite om valgene er til beste for dem vi har ansvar for. Plattformen skal gi støtte for refleksjoner, faglige begrunnelser og diskusjoner om hva som er etisk forsvarlig praksis. På den annen side må lærere og ledere NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 15 oppleve trygghet og tillit fra omgivelsene for å kunne utføre jobben som forventes av dem. Disse spørsmålene er diskutert i mange lokallag og skal diskuteres på de kommende fylkesårsmøtene: ✒ Om det skal opprettes et etisk råd? ✒ Hva kan og bør et etisk råds mandat være? ✒ Hva kan og bør være rådets sammensetning? Argument mot Et argument mot å opprette Lærerprofesjonens etiske råd, er at lærerorganisasjonene kan overlate arbeidet med etikk i for stor grad til rådet – at rådet kan bli en «parkeringsplass» for etikkarbeidet. Hvis Utdanningsforbundet velger å opprette et etisk råd, vil det være naturlig å opprette et råd som har en rolle tilpasset Lærerprofesjonens etiske plattform. Plattformen er utformet for å gi lærerprofesjonen et godt utgangspunkt for å diskutere verdier. Den skal også bidra til at lærerstemmene skal høres i det offentlige rom. Råd kan ha svært forskjellige roller og mandat, og rådenes uttalelser vil være mer eller mindre forpliktende. Består det etiske grunnlaget av retningslinjer – vil rådet kunne påpeke brudd på retningslinjene. Da kan et råd ha et mandat som innebærer at det også er en klageinstans. Ingen av rådene som lærerorganisasjonene i våre naboland har opprettet, har et slikt mandat. Mandatene til disse rådene er å støtte opp om og holde diskusjonene om etisk praksis i skoler og barnehager oppe. Har du spørsmål eller synspunkter på denne saken ta kontakt med ditt fylkeslag. Fylkeslagene kan gi sine innspill til sentralstyret innen 1. juni. LES MER Bakgrunn for debatten Valgarbeidet er i gang Arbeidet med valgforberedelser til landsmøtet er i full gang. LANDSMØTET Valgkomiteen har vært i arbeid siden i høst, og komiteens mål er å sette sammen et best mulig sentralstyre, representantskap og kontrollkomité for de neste fire årene. Her er en tidsplan for deres arbeid. Valgkomiteens tidsplan Forslag til kandidater. Innen 1. juni skal fylkeslagene foreslå kandidater til sentrale verv. Det skjer på fritt grunnlag som betyr at kandidatene ikke må være forespurt. Valgkomiteen oppfordrer fylkeslagene til aktiv jobbing for å fremme så mange gode kandidater som mulig i denne fasen. Fram til 27. mars kunne også medlemmer og klubber foreslå kandidater til valg på udf.no. Navn på foreslåtte kandidater er sendt til aktuelle fylkeslag. Brev til foreslåtte kandidater. Innen 10. juni skal valgkomiteen sende brev til alle som har sentrale verv i tillegg til alle foreslåtte kandidater. De må gi svar innen 1. juli. Samtaler. Valgkomiteen vil i løpet av juni ha samtaler med medlemmer i det sittende sentralstyret og i kontrollkomiteen. Det vil gi dem et godt bilde av hva det innebærer å inneha et sentralt verv. Representantskapet. Valgkomiteen har også utfordret sekretariatet til evaluering av sammensetning av representantskapet. Denne nomina- sjonsprosessen starter i midten av august. Sentrale verv. Fylkeslagene vil få et nytt brev med informasjon om alle kandidater som stiller seg til disposisjon for sentrale verv innen fristen 15. august. Nominasjoner til alle verv. Fylkesstyrene skal, på grunnlag av valgkomiteens kandidater, nominere kandidater til alle verv innen 15. september. Det er en viktig periode for arbeidet som skal foregå i fylkeslagene, som også er avgjørende for valgkomiteens videre arbeid. Kabalen legges. For valgkomiteen er perioden 15. september til 1. oktober den mest krevende. Da skal kabalen legges. Valgkomiteens innstilling. 4 uker før landsmøtet skal komiteens innstilling kunngjøres. Valgkomiteens medlemmer Gunn Marit Haugsbø, leder, Åse Løvdal, nestleder, Bjørnar Mjøen (AU), Maja Henriette Jensvoll (AU), Ellen Stigum, Toril Walby van Dijk, Bente Aalberg, Unni E. Hegstad, Vidar Webjørnsen, Mildrid Kronborg Økland og Halldis Stenhamar. LES MER Om valgkomiteens medlemmer Kunngjering: Landsmøtet 2015 Med heimel i vedtektene for Utdanningsforbundet, § 28,kunngjer vi med dette at det 5. ordinære landsmøtet i tdanningsforbundet vert halde i perioden 2.–5. november 2015på Thon hotell Arena i Lillestrøm. Landsmøtet opnar om føremiddagen måndag 2. november. Kva for saker landsmøtet skal handsame, følgjer av § 29 i vedtektene. I tillegg til desse sakene er det planlagt å ta inn 16 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 følgjande på sakskartet: Lønn og arbeidsvilkår – styring, leiing og medråderett – profesjonsutvikling og kvalitet – organisasjonen i utvikling – profesjonsetisk råd. Alle medlemmer i organisasjonen har rett til å vere til stade som observatørar på landsmøtet, med dei rettar som framgår av møtereglementet. Denne kunngjeringa har stått i Utdanning nr 7/2015. A R BE I D S M I LJØ Har du en tilfredsstillende kontorplass? Hva kan du gjøre om kravene til kontorplass ikke oppfylles? Utdanningsforbundets brosjyre tar opp hvordan en kontorplass i skole og barnehage skal være. ARBEIDSMILJØ – Brosjyren sier tydelig hvor stor en kontorplass må være, og hva den må inneholde, for at den skal tilfredsstille kravene. Om den ikke gjør det, står det også tydelig hvordan du må gå frem for å få forbedret manglene, sier medlem i sentralstyret Kolbjørg Ødegaard. Tilfredsstillende kontorplasser var et tema mange lærere og barnehagelærere var opptatt av under fjorårets streik i KS. Kanskje ikke så overraskende: En undersøkelse Respons Analyse gjorde våren 2014 viste at 54 prosent av lærerne i skoleverket mente de hadde kontorforhold som var for dårlige til å kunne arbeide godt og effektivt når de er på jobben. Samtidig viste det seg at bare en av fire barnehagelærere hadde et egnet, avskjermet kontor i barnehagen hvor de kunne arbeide i ro når det passet dem. Presiseringer og egen brosjyre Hovedverneombudene i fylkene sendte senere ut et skriv der de blant annet presiserte at lærerne må ha kontorarbeidsplasser på minst 6 kvadratmeter, at det må være mulig for den enkelte lærer å gjøre forberedelser og rettearbeid uforstyrret, at læreren må ha egen pc, og hver enkelt må ha stort nok arbeidsbord og nok hylleplass. I tillegg at arbeidsbordene skal være regulerbare, arbeidsstolene tilpasset den enkelte ut fra en ergonomisk vurdering, og med god støtte i korsryggen. Nå har Utdanningsforbundet fulgt opp med en egen brosjyre som Øde- Foto: Tom-Egil Jensen KREV DIN PL SS Har du en tilfredsstillende kontorplass? En brosjyre fra Utdanningsforbundet om hvordan en kontorplass i skole og barnehage skal være – og hva du kan gjøre om ikke kravene oppfylles. JAKTEN PÅ TIDSTYVENE I SKOLEN Hvilke tidstyver i skolen kan fjernes? Det ønsker Kunnskapsdepartementet og KS innspill til fra lærere, skoleledere og skoleeiere. Frist for innspill var 20. april. PROFESJONEN For å fjerne tidstyvene i skolen må vi ha førstehåndskunnskap om hvor skoen trykker, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da rapporten om dokumentasjon og rapportering i skolen ble lagt fram i desember i fjor. Høringsfristen til departementet var 20. april. gaard oppfordrer alle som mener de ikke har gode nok kontorplasser til å bruke. Hun understreker at hun håper brosjyren blir tatt aktivt i bruk av våre medlemmer, og at den på sikt vil bidra til at flest mulig får tilfredsstillende kontorplasser. – Altfor mange av våre medlemmer har altfor dårlige, fysiske arbeidsforhold, noe som ofte er et resultat av nedskjæringer og manglende bevilgninger til vedlikehold. Resultatet er at lærerne og barnehagelærerne ikke får gjort jobben sin skikkelig. Det går utover samarbeidet lærerne i mellom, det går utover den enkelte – og det går utover elevene. Røe Isaksen sier at debatten om tidstyver i skolen også har skapt engasjement blant lærere, noe som viser at denne debatten er viktig. KS-leder Gunn Marit Helgesen mener at det er viktig for KS å bidra til at lærere og skoleledere gis tillit og rom til sin profesjonelle yrkesutøvelse. og les brosjyren Krev din plass her ideas2evidence-rapport 12:2014 LAST NED De har begge oppfordret både kommunene og fylkeskommunene til å bruke rapporten som grunnlag for en kritisk gjennomgang av egen praksis for å redusere omfanget av dokumentasjon og rapportering. Også andre har hatt mulighet til å komme med innspill og kommentarer. Høringssvar. Utdanningsforbundets høringssvar legges ut på udf.no når det er klart. LES MER NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 17 – Utvalget leverer et svært grundig arbeid. Men innstillingen vil ganske sikkert skape debatt, noe vi hilser velkommen, sier Ragnhild Lied. Foto: Utdanningsforbundet Omfattende innstilling fra Djupedal-utvalget Før påske fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen overrakt Djupedal-utvalgets innstilling «Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» av utvalgets leder Øystein Djupedal. – En omfattende innstilling, sier Ragnhild Lied. MOBBING Utvalget som har vært ledet av fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal, har sett på virkemidler for et trygt skolemiljø som bidrag for å redusere mobbing. Et godt psykososialt skolemiljø er grunnmuren for et godt læringsmiljø og for elevenes trygghet og trivsel i skolehverdagen. Innstillingen fremmer en rekke forslag som alle har til hensikt å medvirke til at skolen lykkes bedre i sitt arbeid mot krenking og mobbing. – Utvalget leverer et svært grundig arbeid. Men innstillingen vil ganske sikkert skape debatt, noe vi hilser velkommen, sier Ragnhild Lied. Og hun fortsetter: – Blant annet vil forslaget om at barneombudet skal bli en klageinstans skape debatt. Vi mener det er sider ved ombudsrollen som vanskelig lar seg samkjøre med en slik forvaltningsoppgave. Rettsliggjøring av problematikken Rapporten fremmer et stort antall 18 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 forslag som vil kunne innvirke på yrkesutøvelsen til alle lærere. Innstillingen har blant annet en tendens til å rettsliggjøre mobbeproblematikken, noe Utdanningsforbundet mener ikke er helt uproblematisk. – Spørsmålet er om det er en «skrivebordstrygghet» som etableres ved å etablere store, ressurskrevende og detaljerte systemer. Det kan virke betryggende, men kan også forsterke byråkratiseringstendenser i skolen, sier Lied. Innstillingen sendes nå på høring, og Utdanningsforbundet vil engasjere seg i høringsprosessen. Profesjonen forplikter Som profesjonsutøvere er alle lærere spesielt forpliktet på å ivareta barnets beste. Det er derfor etter vårt syn bra når Djupedal-utvalget legger vekt på våre forpliktelser slik disse er nedfelt i FNs barnekonvensjon. – Dette er helt i samsvar med det vi selv gir uttrykk for i lærerprofesjonens etiske plattform, sier Utdanningsforbundets leder. Målestokken på om vi lykkes i arbeidet mot krenking og mobbing, er at elevene får det bedre. Det er den tryggheten som oppnås blant elevene som teller. – Det viktigste i denne sammenhengen er at alle som arbeider i skolen, raskt fanger opp det som skjer blant og med elevene og griper inn hver gang en elev utsettes for noe som truer tryggheten, understreker Lied. Dette praktiske og elevrettede fokuset vil være en viktig rettesnor for vårt høringsarbeid. Utvalgets prioriteringsområder Utvalget peker på sju prioriterte områder for å løse utfordringene slik at alle elever får et trygt psykososialt skolemiljø. LES MER Mer om Djupedal-utvalgets innstilling Ragnhild Lied i NRK Aktuelt Stadig større skoleklasser Store klasser med mer enn 28 elever har blitt en del av hverdagen på mange skoler, viser ny medlemsundersøkelse fra Utdanningsforbundet. – Mange steder er det nå helt vanlig med klasser på mellom 30 og 35 elever. Det er en utvikling vi aldri kunne ha sett for oss på 1990-tallet, og det er en utvikling som bekymrer oss, sier Ragnhild Lied. Fram til 2003 var det et tak på maksimalt 28 elever per skoleklasse. Grensen ble fjernet fordi den ble ansett som for rigid. Siden da har stadig flere klasser est ut, viser en ny kartlegging Respons Analyse har gjort for forbundet. Ifølge undersøkelsen, som er gjort blant forbundets rektorer og skoleledere, oppgir 41 prosent at de i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med flere enn 28 elever. LES MER Om undersøkelsen. BARNEHAGE Etter planen skulle forslagene til endringer i barnehageloven behandles i Stortinget denne våren. Prosessen er nå utsatt. Departementet må bruke mer tid på å vurdere innspillene de har fått før de kan legge frem en grundig og god proposisjon for Stortinget. I vinter ble forslagene om endringer i barnehageloven sendt ut på høring. Endringene har blant annet dreiet seg om dokumentasjon, vurdering og tilsyn. – Vi er glad for at regjeringen tar høringsinnspillene på alvor. Dette er en svært viktig sak for hele lærerprofesjonen, og vi avventer nå et nytt forslag, sier nestleder Steffen Handal. Utdanningsforbundet har vært spesielt kritisk til forslaget om å flytte retten til å velge pedagogisk opplegg fra pedagogene og over til eierne. Foto: Tom-Egil Jensen Utsetter forslag om endringer i barnehageloven NÅR THOMAS ER TRYGG BEGYNNER HAN Å LEKE Å veilede barn inn i lek krever mye kunnskap om både barn og lek. Barnehagelærerne har denne kunnskapen. LES MER Les høringsuttalelsen her FLERE LÆRERE TIL DE YNGSTE ELEVENE Midlene fra staten er øremerket, og gis til kommuner som har flere elever per lærer på 1.til 4.trinn enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet ligger på rett under 16 elever per lærer, men hundre kommuner ligger over dette snittet. Forskning viser at økt lærertetthet er spesielt viktig på de laveste klassetrinnene, og at det er spesielt gunstig for elever som er faglig svake. Foto: Tom-Egil Jensen SKOLE Fra neste skoleår har de laveste skoletrinnene fått tildelt 700 nye lærerstillinger. Midlene blir fordelt mellom kommuner med færrest lærere per elev. Utdanningsforbundet er fornøyd med at KrF har fått gjennomslag for forsøket der de har fått med seg samarbeidspartiene Høyre, FrP og Venstre og bevilget 200 millioner kroner til flere lærere for de yngste elevene. Pengene bevilges fra høsten 2015, og fra 2016 er helårsbevilgningen på 480 millioner kroner per år. LES MER Kommuner som får midler NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 19 Ny nestleder i Udf Akershus Filmen Den gode lærer Ingvild Aga er oppnevnt til ny nestleder i Utdanningsforbundet Akershus etter Kent Inge Waaler, som har begynt i seksjon for kurs og konferanser i Utdanningsforbundets sekretariat. Ingvild Aga har til nå vært kontaktperson for barnehageområdet i fylkeslaget. Franciska Vigstad i fylkesstyret overtar etter henne. Filmen «Den gode lærer» løfter fram og diskuterer viktige problemstillinger og utfordringer ved læreryrket. Det er en samtale mellom Inge Eidsvåg og regissør Trine Vollan – og er en film som engasjerer, utfordrer og berører. Filmen egner seg fint som innledning til for eksempel en etikk-kveld, og flere av fylkeslagene har blant annet vist den. Trine Vollan pleier å innlede om filmen og blir gjerne fulgt opp med samtale etterpå. LES MER Om filmen Vil ha lærerne tilbake på skolebenken Tross massiv motstand har regjeringen gått inn for å endre reglene for lærernes kompetansekrav. KOMPETANSE I sitt nye lovforslag vil regjeringen stramme inn kravene til formell kompetanse for lærere. Frem til nå er det kun lærere ansatt etter 1. januar 2014 som har måttet møte de formelle kompetansekravene for å undervise i basisfagene. Men regjeringen ønsker at dette også skal ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at lærere som ikke møter de nye kravene til formell kompetanse i fagene de underviser i, må slutte å undervise i dem eller sette seg på skolebenken. Utbredt kritikk av forslaget Forslaget møtte sterk motstand da det var ute på høring tidligere i år. Flertallet av høringsinstansene uttalte seg kritisk til regjeringens endringsforslag. Utdanningsforbundet var en av dem. – Vi er enige i at lærere med høy faglig kompetanse er avgjørende for elevenes læring og utvikling, og at alle lærere bør ha faglig fordypning i fagene de skal undervise i. Men vi er svært bekymret for konsekvensene av forslaget som nå skal behandles, sier nestleder Steffen Handal. Han understreker at det er viktig å finne en balanse mellom lovkrav til kompetanse og den reelle kompetansesituasjonen i skolen i dag. Han mener dagens lovverk inntil videre ivaretar disse interessene godt nok. – Vi frykter at konsekvensen av regelendringen blir en situasjon der tusenvis av elever vil møtes av midlertidig ansatte ukvalifiserte lærere. 20 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 om få år vil stå overfor en lærerkrise, hvor vi i 2025, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, vil mangle 38.000 lærere i Norge. Utdanningsforbundet frykter at det nye regelverket kan bidra til å skape flere problemer enn det løser. – Lærerne skal ikke ta regningen Forbundet er også skeptiske til Kunnskapsdepartementets fremstilling av de økonomiske konsekvensene ved forslaget. I høringssvaret skriver Utdanningsforbundet: “Skal en lærer kunne pålegges videreutdanning etter at en lovendring med tilbakevirkende kraft har medført at læreren ikke lenger har relevant kompetanse, må det etter Utdanningsforbundets syn være en absolutt forutsetning av slik videreutdanning skjer uten omkostninger for den enkelte lærer”. – Vi er svært bekymret for konsekvensene av forslaget som nå skal behandles, sier Steffen Handal. Foto: Udf/Rikke Bjurstrm Regjeringen legger nemlig ikke opp til at de samme kompetansekravene skal gjelde for midlertidig ansatte, sier Handal. En kartlegging fra 2014 viser at omtrent 38.500 av lærerne som i dag underviser i matematikk, norsk eller engelsk, ikke oppfyller de nye kompetansekravene. Samtidig vet vi at vi Dispensasjon på ti år Regjeringen ønsker samtidig å oppheve unntaket for skoler som har ungdomstrinn med færre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk.vi frykter at dette kan bidra til å gjøre det vanskelig for små skoler å rekruttere lærere med godkjent kompetanse. Regjeringen gir lærerne en dispensasjon på ti år for å tilegne seg kompetansen de nye kravene etterspør. Det er inntil videre ikke kjent når saken skal behandles i Stortinget. LES MER Om de nye kravene og vårt hørngssvar B A R N E H AGE DAGE N: V I V I L U T ! Barn av friluftslivet landet rundt Stubbesafari med trollsminke, overnattingstur i lavo, sjørøvertokt i piratskip, skogsbesøk av ordføreren og nedgravde leverposteibokser. Fantasien satte ingen begrensninger da Barnehagedagen gikk av stabelen 10. mars med slagordet Vi vil ut! Over 400 presseoppslag vitner om stor aktivitet og mange smil i sol og striregn landet rundt. dagens tegn. Rundt bålet der det ble servert grønnsakssuppe, ville barna høre hvilke turtips Mette-Marit likte best. – Jeg er mest glad i bær, så bærturer står høyt i kurs hos meg, sa Kronprinsessen. Og gjerne sammen med hundene våre, Milly Kakao og Muffins Kråkebolle. Og barnehagestyrer Tone Holme fortalte om hvordan barnehagen jobber med ulike turaktiviteter. Kronprinsessen fikk overrakt 10 av barnas turfavoritter på plakat. Høyt på listen står forskertur, tur til lavoen som barnehagen har og turer hvor de samler ting i naturen. For ikke å glemme turene til miljøstasjonen. Styrer i Steinrøysa barnehage, Tone Holme, forteller om barnehagen og turaktivitetene deres. Foto: Udf/Nina Ansteensen Delte tøffe turtips med Kronprinsessen Frosketur, lavotur og miljøstasjonstur – Steinrøysa barnehage delte gledelig av sine tøffe turtips med Kronprinsesse Mette-Marit på markeringen av Barnehagedagen. – Bærtur er min favoritt, kunne Kronprinsessen fortelle. BARNEHAGEDAGEN Med natur og friluftsliv og slagordet Vi vil ut! ble Barnehagedagen feiret på Geitmyra matkultursenter i Oslo med suppe, bål og høner på tunet. Med seg hadde Steinrøysa barnehage i Nittedal i Akershus en plakat med barnas tøffe turtips som Kronprinsessen skulle få. I vente på at hun skulle komme, benket de seg rundt bordet og raspet grønnsaker med ivrige barnehender. Å smake var også lov. Bukett i Barnehagedagens tegn Nora ventet spent med buketten hun skulle overrekke selveste Kronprinsesse Mette-Marit. Rundt bålet ventet de andre barna mens hønene spaserte rundt på tunet og grønnkålen vokste grønn og fin i kasser rundt omkring. Den hadde barna laget pesto av, som Kronprinsessen skulle få smake på. – Hei, så fine blomster! Hva heter du, sa Kronprinsesse Mette-Marit, da Nora overrakte henne en fargerik og morsom blomsterbukett i Barnehage- Naturen som lek- og læringsarena Rundt bålet deltok også ledere i Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager (FUB), de tre organisasjonene som er arrangører av Barnehagedagen. – Natur og friluftsliv er viktige læringsarenaer for barnehagens aktivitet og barnas trivsel og læring, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal. I naturen er det også større rom for ulike aktiviteter i tillegg til unike oppdagelser av alt fra dyr og dyrespor, til vekster, steiner og pinner som alle kan brukes i leken, læringen og refleksjonen. Miljøfaktoren i natursammenheng, er også en viktig faktor å introdusere barna for, sier Handal. Samtidig, understreker han, er mulighetene for å ta med barnehagebarna på tur større med nok voksne i barnehagen. Det gjelder også nok barnehagelærere med pedagogisk kompetanse som kan planlegge og gjennomføre turer med et godt pedagogisk innhold. LES MER Presseoppslag om Barnehagedagen Barnehagedagen 2015: Vi vil ut! NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 21 La verdidebatten blomstre PROFESJONSETIKK Forskning viser at lærere gjør minst 700 valg per dag. Med den nye boken «Profesjonsetikk i skolen – lærerens etiske ansvar» ønsker Frøydis Oma Ohnstad å sette i gang en verdide- batt blant lærerne. – Verdispørsmål står sentralt i læreres arbeid både med elever, foreldre og kollegaer. Omstendighetene gjør at vi ofte blir nødt til å håndtere disse situasjonene umiddelbart og intuitivt. Da er det en stor fordel å ha reflektert rundt de etiske aspektene på forhånd, sier Ohnstad. Den nye og oppdaterte utgaven av boka inneholder både teorier og etiske analyser av faktiske eksempler fra skolehverdagen. Boken viser konkret hvordan lærere og studenter kan dra inn den profesjonsetiske plattformen i hverdagen, og legger opp til diskusjon av etiske utfordringer fra virkelighe- ten. – Boken gir ikke nødvendigvis noen svar, men det er heller ikke profesjonsetikkens formål. Målet er å sette i gang diskusjoner, refleksjoner og analyser av situasjoner lærere kommer ut for i arbeidslivet, sier Ohnstad. LES MER om profesjonsetikk Varierende engasjement for profesjonsetikk En forskergruppe har studert arbeidet med den profesjonsetiske plattformen og profesjonsetikk generelt, og rapporterer at innsatsen og engasjementet er svært varierende. Hva tenker lærere og ledere i barnehage og skole at profesjonsetikk er? Og hvordan arbeides det med den profesjonsetiske plattformen og profesjonsetikk generelt? Det er spørsmål forskerne i følgeforskningsprosjektet EtiPP – Etikk i profesjonell praksis – har sett nærmere på. I løpet av det siste året har de intervjuet og sendt ut spørreundersøkelser til lærere, ledere, lærerstudenter og -utdannere i barnehager og skoler, for å kartlegge arbeidet med profesjonsetikk. Veldig varierende engasjement Den endelige rapporten legges først frem for Utdanningsforbundet 1. juni, men allerede nå kan følgegruppa gi en liten statusoppdatering. – Hvorvidt plattformen har blitt tatt aktivt i bruk, er veldig varierende og svært personavhengig. Felles for alle som jobber godt med plattformen er at samarbeidet mellom ledelsen og de ansvarlige for arbeidet fungerer godt. At ledelsen bakker opp arbeidet er avgjørende for arbeidets kontinuitet og styrke, sier Hilde Wågsås Afdal. Hun leder forskergruppen, som består av tre fagpersoner fra Høgskolen i Østfold og to fra Menighetsfakultetet. Afdal forteller også at skoler og barnehager som tidligere har arbeidet systematisk med andre programmer, slik som programmer mot mobbing, PALS, Zero, DUÅ og lignende, generelt har hatt lettere for å arbeide systematisk med profesjonsetikk. 22 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 Utfordring å finne et felles språk Afdal kan fortelle om mange gode tiltak som er satt i gang i arbeidet med profesjonsetikken. Flere steder har man blant annet arrangert etikkafeer og -konferanser, med foredragsholdere og diskusjoner. Den største utfordringen mener Afdal ligger i å bygge bro mellom teori og praksis. – Vi ser at lærerne engasjerer seg raskt i temaet og gjerne diskuterer casene. Men teorien fra foredragene trekkes sjelden inn. Det er mulig språket forskere og andre bruker er for abstrakt. En utfordring blir å finne et språk som får gehør hos lærerne og beskriver deres hverdag på en gjenkjennelig måte, sier hun. Hun understreker samtidig at mange de snakker med, gir uttrykk for å ha arbeidet med etikken også lenge før plattformen kom på plass. Etikkarbeidet blir av dem betraktet som en integrert del av å være en profesjonell lærer. Mange sier likevel at plattformen har hjulpet dem å se noen ting tydeligere. Hilde Wågsås Afdal leder følgeforsknings gruppa. Foto: Høyskolen i Østfold Om følgeforskernes arbeid Eierskap i alle ledd Men selv om arbeidet flere steder er godt i gang, oppgir fortsatt 13 prosent at de ikke har hørt om den profesjonetiske plattformen, i en undersøkelse gjennomført av forskergruppen. Afdal understreker at tre år, som er tiden siden plattformen først kom ut, ikke er spesielt lenge i denne typen arbeid. – Det tar tid før alle ledd i organisasjonen får eierskap til dette. Vi ser at det arbeides godt med implementeringen av plattformen både på sentralt og i fylkeslagene. Utfordringen nå er å få innarbeidet plattformen godt blant lærerne og lederne i barnehagen og skolen. Følgeforskerne anbefaler derfor at man i det videre arbeidet setter inn sterkere ressurser på grasrotnivået i organisasjonen. LES MER Utdanningsforbundet jobber for at utdanning skal være et utviklingsmål også etter 2015. Foto: Flickr Tuseårsmålene må fortsette også etter 2015 FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse – der to er knyttet til utdanning – skulle nås innen 2015. Nå jobber Utdanningsforbundet for at utdanning skal være et utviklingsmål også etter 2015. INTERNASJONALT Målene har vist seg å være viktige for internasjonal prioritering av ressurser og har ført til positiv utvikling. Nå jobber Utdanningsforbundet for at utdanning skal være et utviklingsmål også etter 2015. FNs tusenårsmål I 2000 var to av FNs tusenårsmål for bekjempelse av fattigdom å sikre utdanning til alle – alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre grunnskoleutdanning og å styrke kvinners stilling innen 2015: Oppnå full likestilling i grunnskoleutdanning senest år 2005, og i alle nivåer av utdanning senest år 2015. Siden målene ble vedtatt har prosentandelen som begynner på skolen steget fra 83 til 90 prosent. Nesten like mange jenter som gutter begynner i grunnskolen. Og det er positive tendenser også videre oppover i utdanningssystemet. Ifølge Verdens- banken vil 73 land ha likestilling på ungdomsskolenivå innen utgangen av 2015, og 14 andre land ser ut til å oppnå dette innen kort tid. Tusenårsmålene fra 2000 var designet for å oppnå endringer i de såkalte utviklingslandene. Målene har vist seg å være viktige. Mye av verdens utviklingsmidler har blitt brukt for å nå disse målene, og flere land har økt sin egen andel av budsjettene til for eksempel utdanning. Mål og politikk som ikke har vært nedfelt i tusenårsmålene, har fått liten eller ingen oppmerksomhet og resurser. Kampen om å få sin kjernesak på listen har vært og er stor. Nye utdanningsmål skal vedtas FNs generalforsamling skal i høst vedta nye utviklingsmål, og disse skal være for en bærekraftig utvikling. Utdanningsforbundet har i flere år arbeidet aktivt ovenfor norske myndig- heter og støttet Education Internationals (EI) arbeid for å få utdanning som ett eget utviklingsmål også etter 2015. For fremdeles gjenstår mye arbeid for barns, unges og voksnes rett til utdanning. På tross av stor framgang er det fremdeles 58 millioner barn som ikke begynner på skolen. Og 25 prosent av dem som startet sin skolegang i 2011 vil ifølge FN, ikke fullføre barneskolen. Det er heller ikke oppløftende at 29 land, hvor mer en to-tredjedeler er i Afrika sør for Sahara, ikke kommer til å oppnå likestilling i ungdomskolen. At 774 millioner, der 493 millioner er kvinner, ikke kan lese og skrive gir heller ikke et positivt framtidsperspektiv. Blant disse er 123 millioner under 15 år analfabeter, de fleste jenter. I 1965 hadde voksne i Øst-Asia og Stillehavet en utdannelse som i gjennomsnitt innebar 2,7 år lenger NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 23 skolegang enn tilsvarende gruppe i Afrika Sør for Sahara. I løpet av de neste 45 årene var økningen i inntekt per person 3,4 prosent i snitt i ØstAsia og Stillehavet, mens den bare var på 0,8 prosent i snitt i Afrika Sør for Sahara. Forskjellen i utdanningsnivå forklarer om lag halvparten av forskjellen i vekst. Dersom alle jenter hadde fullført barneskolen ville det vært 14 prosent færre barneekteskap, med ungdomsskole ville tallet vært 64 prosent. I Sentral- og Øst-Europa er det 16 prosent mindre sannsynlighet for at man utrykker intoleranse ovenfor immigranter om man har fullført ungdomsskolen. Med andre ord: Utdanning er ikke bare et utviklingsmål i seg selv, men støtter også opp under andre viktige utviklingsmål. To parallelle prosesser Utdanning har hatt to parallelle prosesser. Den ene er ledet av UNESCO og springer ut fra tidligere vedtatte mål “Utdanning for alle” (Education for All – EFA). En komité nedsatt av UNESCO, hvor EI har en representant, foreslo nye målsettinger for utdanning våren 2014 (Muscat avtalen, se lenke nederst i saken). En arbeidsgruppe i FN (Open Working Group, OTW, se lenke nederst i saken) skal gi innspill til nye mål for en bærekraftig utvikling. Ett av de 17overordnede målene er utdanning. Det er ingen hemmelighet at utdanningssamfunnet, med EI i spissen, mener målene nedfelt i Muscat-avtalen vil sikre bedre utdanning enn den åpne arbeidsgruppas forslag. Først og fremst mener man at lærernes kritiske rolle er oversett i forslaget til OWG. Vi vet at likeverdig kvalitativ god utdannelse ikke kan oppnås uten et tilstrekkelig antall lærere som er fagutdannet, kvalifiserte, motiverte og har gode rammevilkår. På FNs generalforsamling i høst skal de nye utviklingsmål vedas som skal gjelde for hele verden. Det er FNs medlemsorganisasjoner som vedtar målene. La oss håpe at den norske regjeringen tar på seg ledertrøya for utdanning og utvikling og sørger for at alle verdens barn, unge og voksne får gå på en skole og bli undervist av kvalifiserte lærere. LES MER Muscat-avtalen Open Working Groups utdanningsforslag 24 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 Intitiativtakerne bak leketerapeut-konferansen. F.v. Helena Roengren, Pernilla Dahlborg, Ulrika Mossblad og Berit Christoffersen. Foto: Udf/Heidi Thaulow Harto Leketerapeutene vil bli mer synlige – Pedagogene som jobber med barn på sykehus, ønsker å bli mer synlige, sier leketerapeuten Ulrika Mossblad, som nylig samlet landets leketerapeuter til konferanse. FAS Ulrika Mossblad jobber på barneog ungdomsavdelingen ved Drammen sykehus som leketerapeut der hun aktivisere barna som er innlagt over lengre tid. Hun er utdannet barnehagelærer og sørger for å gi et pedagogisk tilbud til barna som på grunn av sykdom ikke har mulighet til å delta i barnehagen, på lik linje med de andre barna. I mars møttes landets leketerapeuter for første gang til konferanse på Oslo universitetssykehus. De aller fleste er utdannet barnehagelærere og spesialpedagoger, og jobbet minst fem år i barnehage før de begynte å arbeide på sykehusenes barneavdelinger. Fristed for mestringsfølelse Leketereapeutene er en del av det behandlende teamet rundt pasientene og familien på sykehusene. – Vi engasjerer barna i lek, så langt helsen deres tillater det. Å gi dem mestringsfølelse er noe av det viktigste vi gjør. Lekerommet og leketerapi- en er et fristed – fritt for undersøkelser og prøver, sier Mossblad. Større synlighet På 16 av i alt 22 sykehus med barneavdelinger finnes det en form for leketerapeut, eller aktivitør eller lekepedagog som de også kalles. En felles arbeidstittel er noe de skal diskutere i tiden fremover. I Sverige er sykehusene lovpålagt å ha et slikt pedagogisk tilbud for barna. I Norge finnes det kun forskrifter som sier at barna fortrinnsvis skal aktiviseres av en førskolelærer. Stillingen er derfor utsatt. – Vi skal jobbe for å bli synligere som yrkesgruppe. Vi ønsker å samle oss faglig både for vår egen del, men også for å sikre barns rett til lek og aktivisering på sykehus. Vi jobber jo ofte alene på sykehusene, så det er fint å kunne trekke på hverandres erfaring og støtte, sier Mossblad. Leketerapeutene organiseres under faglige og administrative støttesystem (FAS) i Utdanningsforbundet. Mer penger til «Rosa kompetanse» Kurstilbudet som skal gi ansatte i skolen økt kunnskap om kjønn og seksualitet, får tilbake sine midler i det nye statsbudsjettet. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) fikk nesten halvert bud- sjettet til sitt kurstilbud «Rosa kompetanse» ved siste statsbudsjett. Nå har regjeringen snudd og vier igjen én million kroner til formålet. Undervisningstilbudet er utviklet av LHH og skal lære ansatte i skolen og andre offentlige instanser om hvordan vi kan snakke trygt om kjønn og seksualitet, og gi økt kunnskap om det å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson i dagens Norge. – Dette er et kompetansefelt det undervises lite i på lærerutdanningene, samtidig som det er sterkt etterspurt. Det er derfor flott at regjeringen har snudd og bevilget mer penger til dette viktige arbeidet, sier sentralstyremedlem Reidun Blankholm. Foredraget kan bestilles via www.llh.no. Medlemsstipend Ønsker du videreutdanning kan du nå søke om stipendmidler fra Utdanningsforbundet: Videreutdanningsfondet og Oslo Lærerinnelags Fond. Søknadsfristen for begge er 1. mai. Mer info og kontaktperson. På www.udf.no finner du mer informasjon om våre stipendordninger. Har du spørsmål om stipend, kan du ta kontakt med Per Sætre, telefon: 24 14 20 00 eller [email protected]. UTDANNINGSFORBUNDETS VIDEREUTDANNINGSFOND Kriterier Stipendet kan tildeles medlemmer på grunnlag av følgende retningslinjer: 1. S øker må ha vært medlem i Utdanningsforbundet i minst 3 år. 2. V idereutdanningen må tilsvare minst 60 studiepoeng (stp). 3. S tipend kan utgjøre inntil 10.000 for 60 stp. og 20.000 for 120 stp. 4. S øknad sendes Utdanningsforbundet på fastsatt skjema etter påbegynt videreutdanning, dog senest 6 måneder etter at utdanningen er avsluttet. 5. T ildelt stipend utbetales etter avsluttet og dokumentert gjennomført videreutdanning. 6. S økere som tidligere har mottatt stipend fra Utdanningsforbundet prioriteres ikke før etter fem år. 7. F or at søknad skal behandles, må den inneholde navn og nummer på studiet som gjennomføres, i tillegg til navn på studiested. Prioriterte fagområder for 2015 1. F remmedspråk utenom engelsk og 2. M usikk, mat og helse og kunst og håndverk, samt yrkesfag. Søknaden sendes elektronisk, og elektroniske vedlegg kan legges ved søknaden. OSLO LÆRERINNELAGS FOND Kvinnelige lærere ansatt i grunnskolen i Norge kan søke om stipend til videreutdanning og forskning. Forskningen må være innenfor det pedagogiske området og være relatert til grunnskolen. Videreutdanningen må være på minst 60 studiepoeng og være innrettet mot grunnskolen. Videreutdanningen det søkes stipend for, må være påbegynt før utløp av søknadsfristen. Søknader som gjelder utdanning og forskning innenfor områdene likestilling og kjønn og kjønnsperspektivet i pedagogikken, vil bli høyt prioritert. Søkere skal ellers i følge fondets vedtekter prioriteres i denne rekkefølgen: 1. T idligere medlemmer av Oslo Lærerinnelag i henhold til egen medlemsliste. 2. K vinnelige lærere i grunnskolen i Oslo, gjennomfører minst: 60 studiepoeng. 3. K vinnelige lærere i grunnskolen i Oslo, gjennomfører minst: 120 studiepoeng. 4. K vinnelige lærere i grunnskolen for øvrig, gjennomfører minst: 60 studiepoeng. 5. K vinnelige lærere i grunnskolen for øvrig, gjennomfører minst: 120 studiepoeng. Utbetaling av stipend til masterstudier og forskning kan fordeles over flere år. Søkere som tidligere er tildelt stipend fra Utdanningsforbundet, vil ikke bli vurdert for nytt studium før etter 3 år fra tidligere tildeling. Søkere må være medlem i Utdanningsforbundet. Navn og nummer på studiet må stå i søknaden i tillegg navn på studiested. Søknaden sendes via Min side. Elektroniske vedlegg kan vedlegges søknaden. NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 25 Får ikke snakke åpent om skolen SKOLELEDELSE En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at to av tre rektorer ikke får snakke åpent om norske skoler. 67 prosent av rektorene og skolelederne sier at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til utdanningspolitikk og prioriteringer innen skolen viser undersøkelsen. Rektorene sier også klart at det heller ikke er lett å ta opp kritikk bak lukkede dører. 48 prosent er helt eller delvis uenige i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt.Nestleder Steffen Handal sier til Aftenposten at dette tegner et bilde av en svært alvorlig situasjon i norsk skole. Jeg er skremt over at bare 3 prosent av skolelederne mener det er stor grad av aksept for å uttrykke seg kritisk. LES MER Om undersøkelsen. Tips til bruk i overgangen barnehage – skole Brosjyren «Med spent forventning» har gode og nyttige tips om overgangen fra barnehage til skole. For mange fem- og seksåringer er denne tiden på året forbundet med litt ekstra spenning. Skolestart nærmer seg, og det er en milepæl og en stor begivenhet i alle barns liv. Forberedelsene er i gang både i barnehagen og i hjemmet, og de aller fleste barn og foreldre ser fram til skolestart med spent forventning, men også litt usikkerhet. En del av samme utdanningssystem Barnehage og skole er deler av samme utdanningssystem. Begge er institusjoner for dannelse, lek, læring og omsorg, men de har ulik egenart. Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter når de begynner på skolen. Overgangen er både viktig og en naturlig del av livet. Derfor er barnehagen, skolen, SFO og foreldre sammen ansvarlige for å gjøre overgangen så god som mulig for alle barn. Ta sjekkpunktene! Brosjyren er laget som en hjelp i denne overgangen basert på sjekkpunkter med gode råd og tips til spørsmål som både foreldre og barn har. Den er laget i samarbeid mellom Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Foreldreutvalget for barnehagen (FUB). Brosjyren vil også utarbeides på flere språk: engelsk, polsk, urdu, somali, arabisk og samisk. Disse vil bli lagt på udf.no når de er klare. LAST NED og les brosjyrene Med spent forventning (bokmål) Med spent forventning (nynorsk) 26 FORBUNDSNYTT || NR 3 - 2015 Med spent forventning ... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole LAST NED FORBUNDSNYTT-APPEN! NÅ KAN DU LESE FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL OG NETTBRETT Med denne appen: ✒ har du alltid Forbundsnytt tilgjengelig ✒ kan du laste ned og lese nye utgaver på mobil og/eller nettbrett ✒ kan du lese Forbundsnytt offline når du vil (etter nedlasting) ✒ kan du få varslinger fra Utdanningsforbundet Tillitsvalgte vil ha stor nytte av å laste ned og bruke appen! Last ned appen gratis fra Play Store (Android) eller App Store (iPhone/iPad) Søk etter «Forbundsnytt» NR 3 - 2015 || FORBUNDSNYTT 27 Returadresse Forbundsnytt Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland No-0134 Oslo UTDANNINGSFORBUNDETS KURS VÅREN 2015 SKAL VI LEKE EN BOK? Språktilegnelser gjennom billedbøker Tid 27. april Sted Lærernes hus Kursholder Ingvild Alfheim DE SÅRBARE BARNA I BARNEHAGEN Tid 21. mai og 16. september Sted Oslo og Stavanger Kursholder Kari Killén, Maja Michelsen og Lene Chatrin Hansen RAKETTFYSIKK I SKOLEN Tid 17.-18. september Sted Lærernes hus, Oslo Kurset arrangeres i samarbeid med NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) ATFERDSUTFORDRINGER I BARNEHAGE OG SKOLE Tid 28.–29. april Sted Lærernes hus Kursholdere Ingrid Lund, Thomas Nordahl og Terje Ogden TVIL 2015 ENDRING Tid 9.–10. september Sted Voksenåsen kultursenter, Oslo Medvirkende Edvard Hoem, Marta Breen, Rasmus Willig, Tom Remlov, Ingvild Hedemann Rishøi, Tord Gustavsen, Oddleiv Apneseth , Per Bjørn Foros, Steen Nepper Larsen, John Y. Jones, Oddgeir Synnes og Paul Otto Brunstad. Les mer på www.tvil.no DEN INTENSIVE LESEOPPLÆRINGEN Tid 21.-22. september Sted Lærernes hus, Oslo Kursholdere Bente E. Hagtvedt, Jørgen Frost, Vigdis Refsahl MUNTLIG EKSAMEN I NORSKFAGET - KURS FOR NORSKLÆRERE I VGS (SF) Tid 11. mai Sted Lærernes hus, Oslo Kursholder Mette Haraldsen LES FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT. LAST NED VÅR APP! MER INFO OM KURS OG KONFERANSER FINNER DU PÅ UDF.NO/ KURS MELD DEG PÅ NÅ UTDANNINGSFORBUNDET PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET
© Copyright 2025