1. No category

Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
Politisk plattform for Changemaker
Vedtatt av Årssamlingen, 19.04.2015
Innhold
1) Innledning
2) Gjeld
2.1) Illegitim gjeld
2.2) Gjeldssletteordninger
2.3) Ansvarlig långiving
2.4) Gribbefond
2.5) Mangel på demokrati og åpenhet i IFI
2.6) Kondisjonaliteter
2.7) IMFs mandat
3) Kapitalflukt
3.1) Skatteparadis
4) Fred
4.1) Innledning
4.2) FN
4.3) NATO
4.4) Kampen mot terror
4.5) Humanitære intervensjoner
4.6) Norsk våpenindustri og våpenhandel
4.7) Droner
4.8) Atomvåpen
4.9) Rakettsystem
4.10) Det humanitære rom
4.11) Sivile fredsstyrker og fredsskatt
4.12) Kjønnsbasert vold
5) Handel
5.1) Innledning
5.2) WTO – multilaterale avtaler
5.3) Etisk standard for varer i WTO
5.4) Handel med matvarer
5.5) Handel med industrivarer
5.6) Handel med tjenester
5.7) Patenter
5.8) Bilaterale handelsavtaler
5.9) Arbeiderrettigheter
5.10) Fairtrade
6) Global helse
6.1) Innledning
6.2) Retten til god helse
6.3) Mangel på helsepersonell
6.4) Retten til vann
6.5) Tilgang til medisiner
6.6) Hiv og aids
6.7) Seksuelle og reproduktive helserettigheter & likestilling
1
s. 2
s. 2
s. 5
s. 6
s. 11
s. 16
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
6.8) Psykisk helse
7) Klima og miljø
7.1) Globale klimaproblemer
7.2) Norges klimapolitikk
7.3) Andre miljøutfordringer
8) Investeringer
8.1) Oljefondet
8.2) Investeringer i utviklingsland
8.3) Landran og investeringer i jordbruk
8.4) Investeringsavtaler
8.5) Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder
9) Andre områder
9.1) Bedrifters samfunnsansvar (CSR)
9.2) Fordeling
9.3) Skatt på finanstransaksjoner
9.4) Norsk bistandspolitikk
9.5) Mikrokreditt
9.6) Norsk utviklingsdebatt
9.7) Rasisme
9.8) Utdanning
9.9) Åpen kildekode og åpne standarder
9.10) Asylpolitikk
s. 21
s. 25
s. 27
1
2
3
4
5
6
7
8
1
Innledning
Changemakers plattform er bygget på formålsparagrafen og gjenspeiler det Changemaker
mener er de viktigste årsakene til den urettferdige fordelingen i verden. Changemaker
arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende og strukturelle årsakene til fattigdom og
urettferdighet i verden. Fokuset ligger på problemene som skapes i land i Nord og vestlige
institusjoner, men som rammer land og mennesker i Sør. Fattigdom er ikke tilfeldig, men har
blitt skapt av mennesker opp gjennom historien. Siden mennesker har skapt urettferdigheten
og fattigdommen, er det også mennesker som kan endre dette.
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
2
Gjeld
Lån er et viktig virkemiddel land bruker for å tilføre kapital og skape utvikling. Derfor er det
spesielt viktig for fattige land at det sikres gode rammer for långiving og tilbakebetaling av
gjeld. Store deler av fattige lands statsbudsjetter går til nedbetaling av gjeld. Mye av denne
gjelden stammer fra uansvarlig og umoralsk utlånspolitikk og burde i utgangspunktet ikke
betales tilbake. Imidlertid kan utenlandsgjeld brukes som et effektivt maktmiddel for å styre
politikken i utviklingsland gjennom å stille betingelser for gjeldsslette eller for nye lån. Gjeld
bidrar til et skjevt maktforhold og kan brukes som pressmiddel i andre forhandlinger. Slik
undergraver kreditorene demokrati og selvstyresett i gjeldstyngede land. Det er derfor
nødvendig å ta et oppgjør med gjeldskrisen og samtidig hindre at nye gjeldskriser oppstår.
19
20
2.1
Illegitim gjeld
Changemaker mener at store deler av u-landsgjelden er illegitim. Illegitim gjeld stammer i
2
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
21
22
23
24
25
26
mange tilfeller fra lån gitt til udemokratiske og undertrykkende regimer, diktaturer, og til
prosjekter som ikke skaper utvikling. Selv om dette er uansvarlig kan kreditorene kreve å få
pengene tilbake. Dette er mulig fordi debitor (låntager) ikke er lovbeskyttet på internasjonalt
nivå i motsetning til hva de er på nasjonalt nivå. Ved å anerkjenne gjeld som illegitim
overfører man deler av ansvaret for gjeldskrisen til kreditor, noe som kan forebygge
framtidige gjeldskriser.
27
28
29
30
31
32
33
Kreditorene må selv ta konsekvensene av sin uansvarlige utlånspolitikk. Changemaker støtter
derfor betalingsnekt fra gjeldstyngede land på grunnlag av at gjelden er illegitim. Norges
gjeldsrevisjon konkluderte med at flere av Norges utlån ikke følger dagens retningslinjer for
ansvarlig utlånspraksis, men som da de ble gitt etterlevde gjeldene standarder. Gjelden som er
illegitim etter dagens standarder må slettes. Norge må jobbe for at andre kreditorland
gjennomfører lignende gjeldsrevisjoner for å finne ut om det er illegitim gjeld i
utlånsporteføljen.
34
35
36
37
38
39
40
41
2.2
Gjeldssletteordninger
De tidligere gjeldssletteordningene HIPC (Heavily Indebted Poor Countries Initiative) og
MDRI (Multilateral Debt Relief) var basert på rene økonomiske prinsipper når de regnet ut
hvor mye av gjelden til et land som var betalbart. De har gitt for lite gjeldsreduksjon, til for få
land, i et for sakte tempo. De har heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til menneskerettigheter
og dekking av befolkningens grunnleggende behov, og de har ikke behandlet spørsmålet om
illegitimitet. Disse ordningene er nå avsluttet, og nye gjeldssletteordninger må komme på
plass for å unngå en ny gjeldskrise.
42
43
44
45
46
47
48
49
50
Changemaker ønsker en internasjonal åpen og uavhengig gjeldsforhandlingsmekanisme som
bygger på prinsippet om illegitimitet. Målet med en slik mekanisme må være å skape en
rettferdig prosess der den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor blir utjevnet. En
slik prosess må se på hele gjelden til debitorlandet og avgjøre hvilke deler som er illegitime.
Disse delene må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. Videre må prosessen
vurdere hvor mye gjeld som må slettes for å frigjøre nok midler til å dekke befolkningens
grunnleggende rettigheter og behov. Det må også utarbeides en helhetlig nedbetalingsplan for
den resterende gjelden som sikrer en god og stabil utvikling av den nasjonale økonomien,
som slik hindrer at nye gjeldskriser oppstår.
51
52
53
54
Etter forslag fra G77 og Kina stemte FNs generalforsamling for opprettelsen av en ny
gjeldslettemekanisme i 2014. Dette er et banebrytende og godt forslag, men det er
problematisk at Norge stemte avholdende i avstemmingen. Changemaker mener Norge må ta
en aktiv og offensiv rolle i arbeidet videre i FN.
55
56
57
58
59
2.3
Ansvarlig långivning
Det er viktig å forhindre fremtidig uansvarlig utlånspraksis. Både debitor og kreditor må
opptre ansvarlig i låneprosessen. UNCTADs rettningslinjer for ansvarlig utlån og långiving
må være minstestandarden for alle lands regelverk for utlån og långiving. Disse reglene må
også gjelde for multilaterale utlånsinstitusjoner som Verdensbanken og IMF.
60
61
62
63
64
65
Den norske stat utsteder eksportkreditter til norske selskaper som eksporterer varer eller
tjenester til fattige land. Om betaling uteblir, stiller Garantiinstituttet for Eksportkreditt
(GIEK) krav til mottakerlandet om erstatning. Det er viktig at også eksportkreditter blir
underlagt et regelverk som hindrer at det oppstår mer illegitim gjeld. Det mest grunnleggende
kriteriet er at landet har åpenhet rundt lånetransaksjoner, og definerer demokratiske
prosedyrer og rutiner knyttet til lånopptaket.
3
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
66
67
68
69
70
71
72
2.4
Gribbefond
Gribbefond er finansaktører som kjøper opp de fattigste og mest gjeldstyngede landenes
gjeld, for så å saksøke landet og kreve hele det opprinnelige beløpet samt renter tilbakebetalt.
Norge har bidratt i oppkjøpsoperasjoner av gjeld som har vært truet av gribbefond, blant
annet i Nicaragua i 2007. Dette er bra, men langt fra tilstrekkelig, da man heller må hindre
årsakene til problemet. Det må opprettes et internasjonalt regelverk som hindrer
gribbefondenes opptreden.
73
74
75
76
77
78
79
2.5
Mangel på demokrati og åpenhet i de internasjonale finansinstitusjonene
Mange av de tunge aktørene på det internasjonale långivermarkedet, som Det Internasjonale
Pengefondet (IMF), Verdensbanken og Parisklubben, er preget av mangel på demokrati. Her
er det en skjevfordelig av makt til de rike industrilandenes fordel på bekostning av de
fattigere og mer gjeldstyngede landene. Verdensbanken og IMF fordeler makt basert på
prinsippet om at «én dollar gir én stemme». Det vil si at de som bidrar med mest penger
bestemmer.
80
81
82
83
84
85
86
Verdensbanken og IMF har lenge hatt en uskreven regel om at den ene av lederne skal
komme fra Europa, mens den andre skal være fra USA. Medlemslandene i institusjonene har
nå forpliktet seg til at valget av de neste lederne skal være merittbaserte. Men siden den
gamle valgpraksisen ikke er en formell prosedyre, men en uformell avtale mellom landene
med mest stemmevekt, har man ingen garanti for at forpliktelsen blir fulgt opp. Changemaker
mener lovnaden er viktig og at lederne av de to institusjonene må velges basert på meritter og
ikke på bakgrunn av nasjonalitet.
87
88
89
IMF og Verdensbanken må demokratiseres. Det bør være et krav at en styrebeslutning både
trenger flertall av stemmevekten og flertall blant medlemslandene for å bli vedtatt, såkalt
”double majority”.
90
91
92
93
94
95
96
Parisklubben er et møtested der kreditorlandene møtes uformelt for blant annet å diskutere
hva som skal gjøres med utviklingslandenes gjeldsbyrde. Dersom debitorland i det hele tatt
blir tatt med i prosesser i Parisklubben, blir de kalt inn og må møte alle aktuelle kreditorer
alene. Dette er med på å undergrave rettighetene til utviklingsland i gjeldsspørsmålet.
Hvordan man skal håndtere dagens gjeldskrise er noe som må avgjøres i demokratiske fora.
For å sikre demokratiske prosesser er det avgjørende at sivilsamfunn kan følge opp hva sine
landsrepresentanter diskuterer og stemmer i de internasjonale finansinstitusjonene.
97
Møteprotokoller og referat fra Parisklubben bør offentliggjøres.
98
99
100
101
102
103
2.6
Kondisjonaliteter
IMF og Verdensbanken stiller kondisjonaliteter til debitorland ved utlån og gjeldslette. Dette
kan være betingelser som tvinger debitorlandene til å gjennomføre reformpolitikk mens
landene selv har for lite reell medbestemmelsesrett. Både strukturkondisjonaliteter og
kvantitative kondisjonaliteter har vært vanlige. Eksempler på dette er krav om økonomisk
liberalisering og tak på offentlige utgifter.
104
105
106
107
På tross av at Verdensbanken har fokusert mer på fattigdomsbekjempelse og godt styresett,
har flere rapporter vist at krav om privatisering av offentlige tjenester, liberalisering av
handelsreguleringer og kutt i subsidier fortsatt forekommer. Changemaker støtter seg på
kritikken mot institusjonenes fortsatte strenge betingelser og krav til fattige land.
4
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
108
109
Det må stilles krav til åpenhet og legitimitet i en låneprosess, j.fr. pkt. 2.3 Ansvarlig
långiving.
110
111
112
113
114
115
2.7
IMFs mandat
I de senere år har IMF gått ut over sin opprinnelige rolle ved å involvere seg betydelig mer i
utformingen av utviklingspolitikk i debitorland. IMFs rolle i utviklingsland bør reduseres, og
institusjonen bør konsentrere seg om sitt opprinnelige mandat med fokus på overvåkning av
økonomien i medlemslandene og å tilby kortsiktige lån for å stabilisere stater som står i fare
for å bli rammet av økonomiske kriser.
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
3
Kapitalflukt
3.1
Skatteparadis
Finansielt hemmelighold i skatteparadiser muliggjør ulovlig kapitalflukt fra fattige land.
Ulovlig kapitalflukt skjer gjennom blant annet ulovlig internprising hvor skattepliktig
overskudd gjemmes bort fra myndighetene som har krav på skatten. Ulovlig internprising vil
si at et selskap plasserer overskuddet i et datterselskap registrert i et skatteparadis for å unngå
å betale skatt i de landene hvor overskuddene blir generert. Mangel på åpenhet rammer
spesielt utviklingslandene hardt, fordi de ikke har de juridiske verktøyene og mulighetene til
å oppdage og følge opp skatteunndragelser. Ulovlig utstrømming av kapital tilsvarer omtrent
ti ganger så mye av samlet bistand til utviklingslandene. At transnasjonale selskaper og andre
unndrar skatt er derfor et stort hinder for utvikling.
127
128
129
130
131
132
3.1.1 Land-for-land-rapportering
Changemaker har vært en viktig drivkraft for innføringen av Land-for-land-rapportering i
Norge, som trådte i kraft 1.1.2014. Loven pålegger ikke norske selskaper å rapportere fra
jurisdiksjoner med støttefunksjoner, noe som utelukker rapportering fra skatteparadis. For å
unngå ulovlig skatteunndragelse og synliggjøre kompliserte selskapsstrukturer, mener
Changemaker at det er viktig at det rapporteres fra alle jurisdiksjoner.
133
134
135
136
Dagens Land-for-land-rapportering gjelder kun store selskaper som er i skog- og
utvinningssektoren. Changemaker mener at alle norske selskaper må omfattes av lovverket.
Finansdepartementet må utrede muligheten for denne utvidelsen i god tid før evalueringen av
lovforslaget.
137
138
139
140
141
142
143
3.1.2 Informasjonsutvekslingsavtaler
Dagens internasjonale nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler har flere svakheter.
Avtalene kan avdekke om selskaper og enkeltpersoner betaler den skatten de skal, men de
landene som ønsker innsyn må på forhånd inneha mye informasjon. Det er derfor ikke
nødvendigvis enklere for fattige land å kreve inn skatt med disse avtalene. Changemaker
mener at Norge må være en pådriver for en global avtale om automatisk
informasjonsutveksling.
144
145
146
Det bør etterstrebes at informasjonsutvekslingen er multilateral, men utvekslingsland bør ha
muligheten til å involveres uten gjensidig utveksling fra starten. Dette vil gjøre at fattige land
får fordelene av informasjonsutveksling fra starten uten at avtalen blir en belastning.
147
148
149
150
3.1.4 Egentlig eierskap
Komplekse strukturer og mange lag med hemmelighold gjør det vanskelig å avdekke egentlig
eierforhold i selskap. I de tilfeller hvor selskaper eies av stiftelser er det dette spesielt
vanskelig. Skattelovgivning i skatteparadiser forsterker hemmeligholdet rundt eierforhold.
5
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
151
152
153
154
155
156
Dette gjør det vanskelig å stille eiere til rette i de tilfeller selskaper driver ulovlig aktivitet.
Norge må innføre et register over egentlige eiere av selskaper og jobbe for at dette blir
praksis i alle land. Initiativet fra revidert statsbudsjett 2014 om opprettelse av register for
eierskap i Norge er godt, men har store mangler. Det er avgjørende at et slikt register sikrer
innsyn i siste ledd i eierskapskjeden, også for utenlandske eiere, at den ultimate eieren oppgis
og at registeret er offentlig tilgjengelig. Videre må Norge følge opp EUs hvitvaskingsdirektiv.
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
3.1.5 Bilaterale skatteavtaler
Norge har inngått bilaterale skatteavtaler med omkring 80 land i verden. I stor grad er disse
avtalene forhandlet ut i fra OECD sin modellkonvensjon. Denne modellen legger i for stor
grad opp til at skatteinntekter fra økonomisk virksomhet på tvers av grenser tilfaller typiske
OECD-land. Dette fører i praksis til kapitalflukt på lovlig vis, der skatteinntekter forsvinner
ut fra opprinnelsesland som ofte er utviklingsland. Selv om dette ikke er ulovlig kapitalflukt,
er det et system som fører til en urettferdig fordeling av skatteressurser. Changemaker mener
derfor at Norge i større grad bør benytte seg av FN sin modellkonvensjon som legger opp til
en mer rettferdig fordeling av skatteinntekter, hvor utviklingsland i praksis får en større del av
inntektene.
167
168
169
170
171
172
173
174
175
3.1.6 Mellomstatlig gruppe på skatt i FN
Ulovlig kapitalflukt er et tema som i løpet av de siste årene har blitt tatt opp i en rekke
internasjonale arenaer som OECD og G20. Dette er derimot arenaer som ikke er inkluderende
for alle verdens land, og arenaer hvor utviklingsland, som er hardest rammet av ulovlig
kapitalflukt, ikke er representert. Ulovlig kapitalflukt er et globalt problem som trenger en
global løsning, og derfor må alle land få muligheten til å delta i å finne løsningene.
Changemaker ønsker derfor en mellomstatlig gruppe i FN til å jobbe med skattespørsmål. En
slik gruppe må ha ressurser og politisk mandat til å innføre globale løsninger på problemet
med ulovlig kapitalflukt.
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
3.1.7 Norfund
Norfund er den norske statens utviklingsfond og har som hensikt å bidra til
fattigdomsreduksjon og vekst gjennom investeringer i virksomheter i utviklingsland i
samarbeid med andre investorer. Det er vanskelig å gjennomføre investeringer direkte i
mange av de fattige landene, fordi finansielle institusjoner og skattesystemer er svært
mangelfulle. Derfor blir mange av investeringene gjort ved hjelp av finansielle mellomledd
som er registrert i skatteparadiser. Dette legitimerer bruk av skatteparadis og undergraver
Norfunds mål om levedyktig økonomi. Vi vil derfor at Norge skal kreve åpenhetsgaranti fra
Norfund for alle investeringer som kanaliseres gjennom skatteparadis, og at Norfund, ved
hvert enkelt tilfelle, begrunner nødvendigheten av å bruke skatteparadiser.
186
187
188
189
190
3.1.8 Revisjonsselskaper
Changemaker krever at revisjonsselskapenes makt i finanssystemet må reduseres, og at
revisjonsregler må underlegges et nøytralt internasjonalt organ i FN, og ikke International
Accounting Standards Boards som i stor grad er styrt av private selskaper som har stor
egeninteresse i utviklingen av revisjonsreglene.
191
192
193
194
195
4
Fred
4.1
Innledning
Voldsmakt, krig og terror hindrer utvikling, opprettholder den skjeve fordelingen av verdens
makt og ressurser, og gjør det vanskeligere å skape en trygg og rettferdig verden.
Changemaker vil jobbe for en fredssituasjon som innebærer demokrati, rettferdighet,
6
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
196
197
198
bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene. Changemaker mener at fravær av
krig ikke er entydig med fred. Derfor jobber Changemaker innenfor en bredere forståelse av
fredsbegrepet.
199
200
201
202
203
204
Vi mener at arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter i all hovedsak skal skje med
sivile og politiske virkemidler. Norge bør styrke det politiske arbeidet for dialog og løsninger
på konflikter i andre land, samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter
krig og forhindre nye krigsutbrudd. Viktigere enn dette er det å fjerne de grunnleggende
årsakene til konflikt og urettferdighet: fattigdom og skjev global ressursfordeling. Skaper vi
rettferdighet, skaper vi fred.
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
4.2
FN
Changemaker ønsker en FN-styrt verdensorden med folkeretten som rettesnor, ikke en verden
der de sterkeste statene tar seg til rette. Changemaker ser at FN ikke er et fullkomment
alternativ, men mener at FN per dags dato er det beste alternativet vi har. For at FN skal
kunne ivareta rollen som verdens viktigste sikkerhetspolitiske og humanitære organisasjon
må FN prioriteres av nasjonene. Changemaker mener FN skal være det internasjonale organet
hvor Norge skal legge sin militære og diplomatiske tyngde. Changemaker mener FN må
finansieres på en måte som ikke skaper maktforskjeller. For å skape et sterkere FN, bør
organisasjonen gjøres mindre avhengig av medlemsstatenes frivillige økonomiske bidrag. Vi
mener derfor det blant annet bør innføres internasjonale skatter på flytrafikk, våpenhandel,
finanstransaksjoner og klimagassutslipp. Et sterkere finansiert FN vil blant annet bedre kunne
understøtte fredsavtaler og bidra til stabilitet og utvikling etter kriger er over.
217
218
219
220
221
222
Changemaker mener det er problematisk at de fem faste statene i FNs sikkerhetsråd kun er
rike og mektige land. Disse fem landene er de eneste med vetorett, noe som svekker FN som
et demokratisk organ. Changemaker mener en rulleringsorden av sikkerhetsrådets
medlemmer vil forankre organets demokrati i større grad. For at FN skal bli mer
representativt for hele verdens befolkning, ønsker Changemaker et mer oppdatert og
rettferdig sikkerhetsråd.
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
4.3
NATO
Changemaker mener Norge prioriterer NATO i for stor grad i forhold til FN. Denne
prioriteringen må sees i sammenheng med det ”nye NATO” som kom med det strategiske
konseptet i 1999. Da endret organisasjonen seg fra å være en defensiv forsvarsallianse til å
kunne operere ”out-of-area” for å forebygge potensielle sikkerhetstrusler. Med "out-of-areaoperasjoner" siktes det til de operasjoner der NATO sender styrker til fremmede stater
begrunnet i selvforsvar, slik at trusselen avverges før den når et NATO-land. Slik kan NATO
opptre som verdenspoliti, og undergrave Fokeretten og FNs mulighet til å spille en
fredsskapende rolle. Changemaker er mot denne strategien, fordi den øker faren for flere
folkerettsstridige angrepskriger og er en klar forskyvning i retning av de sterkestes rett. I
november 2010 kom et nytt strategisk konsept som legger linjer for NATOs politikk fram mot
2020. Her videreføres ”out-of-area”-strategien, selv om hovedfokus er på at oppgaver skal
dreies mer mot hjemmeområdet.
236
237
238
239
240
Changemaker tar også sterk avstand fra NATO-doktrinen om førstebruk av atomvåpen, og
krever at Norge må jobbe aktivt mot den. Norges lojalitet til NATO brukes som argument
både for deltakelse i "out-of-area"- operasjoner, slik som i Libya og Afghanistan. Det brukes
også som argument for hvorfor vi ikke kan kreve sluttbrukererklæring og hvorfor vi støtter
rakettskjold. Changemaker ser derfor på dette som et hinder for fredsarbeid.
7
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
241
242
243
244
245
246
247
248
4.4
Kampen mot terror
Changemaker mener en må problematisere den vestlige trusselanalysen. Terrorisme blir av
mediene framstilt som en av de største truslene verden står overfor, mens det for flertallet av
jordens befolkning er fattigdom, klimaendringer eller væpnet vold som utgjør de største
truslene mot liv og sikkerhet. Alle former for terror er uakseptable framgangsmåter for å nå
politiske mål, men det er likevel ikke akseptabelt å gå til krig mot terror. Vold kan ikke
bekjempes med vold. Internasjonal terror er internasjonal kriminalitet, og må behandles
deretter.
249
250
251
252
253
254
4.5
Humanitære intervensjoner
Changemaker mener det bør være en svært høy terskel for humanitære intervensjoner. Dette
fordi ikke-voldelige virkemidler i de fleste tilfeller vil være langt mer konstruktive og
effektive i arbeidet med å skape en langvarig fredssituasjon. En humanitær intervensjon er
ingen mirakelkur, og bør derfor kun vurderes dersom det er overveiende fare for store
menneskelige lidelser og der andre virkemidler er prøvd først.
255
256
257
258
259
260
261
4.6
Norsk våpenindustri og våpenhandel
Norge tjener penger på krig. Norsk våpenproduksjon og våpeneksport øker stadig, og
Changemaker ønsker statlig kontroll av norsk våpeneksport og -import. Vi mener også at
industrien må dreies fra militær opprustning mot nedrustning og sivile formål. Changemaker
ønsker en utfasing av norsk våpeneksport, samt Forsvarets utlån, utleie og gaver av våpen,
ammunisjon og annet krigsmateriell. Så lenge Norge eksporterer krigsmateriell er
Changemaker imot all subsidiering av våpenindustrien, inkludert gjenkjøpsavtaler.
262
263
264
265
266
267
268
269
4.6.1 Eksportregelverk
Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere krigsmateriell til områder i krig,
borgerkrig eller til områder der krig truer. I tillegg har Norge gjennom egne retningslinjer,
EUs code of conduct og SIPRIs oppresjonalisering av retningslinjene forpliktet seg til å
vurdere menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet før eksportlisens innvilges. Norske
våpen ender likevel i autoritære regimer og konfliktområder. Changemaker mener derfor at
norske myndigheter i større grad enn før må sørge for at det eksisterende regelverket blir
overholdt, og tette de store hullene som finnes i dag.
270
271
272
273
274
4.6.2 Åpenhet
Changemaker mener det bør bli større åpenhet rundt norsk krigsmaterielleksport. For å sikre
økt åpenhet bør norske myndigheter legge fram eksportmeldingen tidligere, offentliggjøre
begrunnelser for godkjenning eller avvisning av eksportlisenser, og la det være offentlig
tilgjengelig hvilke søknader om lisens for krigsmaterielleksport som ligger inne til vurdering.
275
276
277
278
279
280
4.6.3 Parlamentarisk utvalg
Det er saksbehandlere i UD som avgjør søknader om eksportlisens. Changemaker ønsker å
ansvarliggjøre stortingspolitikerne, og foreslår derfor at det opprettes et parlamentarisk utvalg
bestående av stortingspolitikere, som skal instruere UD om motsigelser ved eksport til
spesifikke regimer, ved endring av eksportpraksis til et mottakerland, eller ved endring av
politisk situasjon i mottakerlandet.
281
282
283
284
285
4.6.4 Deler og komponenter/flernasjonale produkter
Hoveddelen av norsk krigsmateriellproduksjon og eksport er ikke ferdige våpensystemer,
men komponenter. Det internasjonale markedet for krigsmateriell preges av stadig større
spesialisering og norske våpenbedrifter er en del av denne utviklingen. Changemaker mener
norskprodusert krigsmateriell må følge norsk eksportkontrollregelverk, også når materiellet er
8
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
286
287
288
deler, drivstoff og ammunisjon. Dette innebærer at Norge må si nei til samarbeidsavtaler der
sluttbrukeren er et land som Norge ikke ville ha eksportert direkte til og at flernasjonale
produkter følger norsk regelverk dersom dette er strengest.
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
4.6.5 Sluttbrukerdokumentasjon
I dag sikres det i for liten grad at norsk krigsmateriell ender opp til de oppgitte mottakerne av
eksportmateriellet, og en årsak til dette er mangel på bruk av sluttbrukerdokumentasjon.
Norge må kreve sluttbrukerdokumentasjon av alle land vi selger krigsmateriell til, og etablere
kontrollrutiner og sanksjonsmekanismer for å sikre at krav om sluttbrukerdokumentasjon
overholdes. Norske myndigheter må jobbe aktivt for at sluttbrukerdokumentasjon også skal
gjelde innad i NATO. Sluttbrukdokumentasjon må også gjelde for deler og komponenter, og
samarbeidsavtaler. Selv om sluttbrukerdokumentasjon fremheves som en løsning på
manglende kontroll over hvor norske våpen ender, er det usikkert hvor effektivt dette tiltaket
er. Større kunnskap om hvordan en kan sikre reell kontroll er nødvendig.
299
300
301
302
303
304
305
4.6.6 Merking og sporing
For å sikre at norsk krigsmateriell ikke havner på avveie, er det helt nødvendig med et system
for merking og sporing. I dag finnes det ikke et slikt helhetlig system, og dette gjør det nesten
umulig å kontrollere om våpen og ammunisjon som har blitt brukt i ulike konflikter er norske.
Changemaker krever at norske myndigheter må jobbe for å innføre et nasjonalt merkings- og
sporingssystem, og jobbe aktivt for å få på plass standardiserte merkings- og
sporingsmekanismer på internasjonalt plan.
306
307
308
309
310
311
4.6.7 Datterselskaper
Norskeide bedrifter i utlandet er ikke underlagt norsk regelverk, og dette medfører at de ikke
trenger å følge norske regler for våpenproduksjon og –eksport. Changemaker mener at norske
bedrifter i utlandet må følge norsk eksportregelverk, i de tilfeller der norsk regelverk er
strengest. Norske myndigheter må bruke sitt eierskap i våpenselskaper for å føre kontroll over
fabrikker som ligger i andre land.
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
4.6.8 EUs forsvarsdirektiv
Changemaker er mot liberalisering av våpenhandel innenfor EU. Innføringen av EUs
Directive on intra-EU-transfers of defence-related products (ICT) har som formål å skape et
internt marked for forsvarsrelaterte varer. Direktivet vil svekke dagens eksportregler, blant
annet ved innføringen av generelle lisenser. EU mangler både en felles utenrikspolitikk og
ytre grense for sin våpeneksport. Det er et stort antall EU-land som eksporterer våpen til land
som Norge ellers ikke ville solgt til. Direktivets liberalisering av handelen gjør det enklere å
reeksportere våpen via datterselskaper i EU. Dette gjør det lønnsomt å ha et lite restriktivt
regelverk for å fungere som transittland. I tillegg øker direktivet mulighetene for at norske
deler og komponenter havner i samarbeidsproduksjon med ukjent sluttbruk.
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
4.6.9 Internasjonal våpenkontroll
Changemaker vil at Norge skal fortsette å være en aktiv og radikal pådriver for en sterk og
omfattende Arms Trade Treaty (ATT). For at avtalen skal tre i kraft så tidlig som mulig
internasjonalt, må Norge bistå med nødvendig assistanse til andre staters implementering av
avtalen der dette er ønskelig. Med den hensikt å ytterligere forhindre uansvarlig våpenhandel
må Norge også arbeide for gode implementeringspraksiser på ulike geografiske nivå. Selv om
bestemmelsen i avtalen etablerer et godt utgangspunkt, er avtalen helhetlig sett ikke sterk
nok. Changemaker forventer derfor at Norge ved første mulige Statspartskonferanse jobber
aktivt for forbedringer i avtaleteksten. Arbeid i internasjonale fora må derimot ikke bli en
unnskyldning for å unngå eller utsette forbedringer av Norges egen eksportkontroll.
9
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
332
333
334
335
336
337
338
339
4.7
Droner
Bruken, utviklingen og produksjonen av militære droner har økt enormt. Changemaker er mot
utviklingen innen produksjon av militære droner fordi bruken av disse senker terskelen for
bruk av militær makt og anvendelsen av dem er ikke regulert av folkeretten. Changemaker
mener at norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen og stoppe norske aktører sitt
bidrag til utvikling- og produksjonen av droneteknologi. Changemaker mener også at Norge
må være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett
på lik linje som annen våpenbruk.
340
341
342
343
344
De siste årene har vi sett en kraftig økning i utviklingen av autonome våpensystemer, også
kalt for drapsroboter. Våpensystemene er autonome fordi de selv kan velge ut mål og når
målene skal angripes, uten innblanding fra mennesker. Slike systemer kommer til å endre
måten vi driver krigføring på. Changemaker mener slike drapsroboter bør forbys gjennom
FN.
345
346
347
348
349
350
351
4.8
Atomvåpen
Changemaker er mot alle former for masseødeleggelsesvåpen og mener at atomvåpen må
avskaffes fullstendig på grunnlag av humanitære og folkerettslige forpliktelser. Alle
eksisterende atomvåpen må ødelegges og det radioaktive sprengstoffet må lagres forsvarlig.
Changemaker mener at sikkerhetstrusselen atomvåpen skaper er høyere enn
sikkerhetsgevinsten, og at full atomnedrustning dermed også er en sikkerhetspolitisk
nødvendighet.
352
353
354
355
356
357
358
Atomvåpen skaper en unaturlig maktbalanse i verden og kan brukes som både implisitt og
eksplisitt pressmiddel. I en verden der finanskriser og ekstrem fattigdom bidrar til å
opprettholde skjeve maktstrukturer er det ikke forsvarlig at det årlig brukes milliardbeløp på
atomvåpenprogram. Atomvåpen er urettferdig fordi de eies av, og dermed også beskytter,
bare noen få land. Konsekvensene av atomvåpen er derimot ikke-diskriminerende, og må tas
av hele menneskeheten. Bruk av atomvåpen vil også skape store miljøskader og endre
klimaet på jorden raskt og radikalt, noe som igjen vil ramme verdens fattigste hardest.
359
360
361
362
363
364
365
366
Ikke-spredningsavtalen (NTP) fra 1968 undergraves av at ikke alle atomvåpenstater er
tilsluttet. For å skape en reell og universell atomnedrustning mener Changemaker det er
nødvendig med et forbud mot atomvåpen. Et forbud må inkludere utvikling, produksjon,
lagring og transport av atomvåpen, samt bruk og trussel om bruk. Norge har spilt en viktig
rolle i arbeidet med konvensjoner om klasevåpen og landminer, og Changemaker mener at
Norge bør spille en like viktig rolle i arbeidet med en tilsvarende konvensjon som forbyr
atomvåpen. Norge bør derfor tilslutte seg Austrian Pledge, en avtale som forplikter til et
arbeid for å forby, eliminere og stigmatisere atomvåpen.
367
368
369
370
371
372
373
374
4.9 Rakettsystem
Changemaker er mot rakettskjoldplanene til USA og NATO som den norske regjeringen gikk
med på høsten 2010. Rakettsystemet er dyrt og er en ressursbruk som er forbeholdt rike land.
Selv etter mange år med prøveoppskytninger har systemet høy feilprosent, og det er usikkert
om det i det hele tatt vil kunne fungere etter intensjonen. Hele systemet bygger på en foreldet
og farlig trusselvurdering. Det skaper frykt i land som ikke er alliert med USA, og kan skape
opprustning i disse landene. Det kan også blokkere videre atomnedrustning og i stedet skape
opprustning. Norge må derfor aktivt motarbeide planene om rakettskjold.
375
4.10
10
Det humanitære rom
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
376
377
378
379
380
381
Det sivile samfunn er ofte skadelidende i krig, og Changemaker mener derfor det er ytterst
viktig at det humanitære rom sikres. En blanding av humanitær hjelp og militære virkemidler
er svært problematisk, da det ofte setter hjelpearbeideres liv i fare, og skader deres viktige
innsats for den sivile befolkningen. De norske styresmaktene må være tydelige på skillet
mellom humanitær hjelp og militære virkemidler, og med utgangspunkt i dette vurdere hver
enkelt situasjon i sine internasjonale bidrag og sin økonomiske støtte.
382
383
384
385
386
387
388
389
4.11 Sivile fredsstyrker og fredsskatt
Changemaker mener at Norge må gå inn for å opprette sivile fredsstyrker som en sentral del
av Norges fredsbyggende og konfliktforebyggende arbeid. En sivil fredsstyrke vil kunne ha
kompetanse i viktige fredsbyggingsaktiviteter som dialog, brobygging, psykososial støtte,
ledsaging, megling og fredsundervisning. Changemaker støtter prinsippet om økonomisk
militærnekt. En slik utvidelse av militærnekterloven vil gi skattebetalere mulighet til å betale
en fredsskatt i stedet for den delen av skatt som i dag brukes til militære formål. Fredsskatten
kan blant annet bidra til å finansiere sivile fredsstyrker.
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
4.12 Kjønnsbasert vold
Kjønnsbasert vold rammer én av tre kvinner verden over, og i land i krig og konflikt blir
voldtekt systematisk brukt som et strategisk våpen. Seksualisert tortur og massevoldtekter
brukes for å ydmyke, skremme og kontrollere motparten. Bruk av voldtekt som våpen i krig
krenker kvinners rett til beskyttelse og sikkerhet, og hindrer likeverdig deltagelse i samfunnet
i henhold til FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det er også
viktig å se den ukontrollerte spredningen av håndvåpen og ammunisjon som noe som
forverrer kjønnsbasert vold, og som en trussel mot kvinners muligheter til å forsvare seg.
Kjønnsbasert vold innbærer alltid brudd på menneskerettighetene. Dette er kriminelle
handlinger som må straffeforfølges.
400
401
402
Changemaker mener at Norge må følge opp kravene i FN-resolusjon 1325. Norge må arbeide
for å mobilisere internasjonale organisasjoner og humanitære aktører til aktiv innsats for å
bekjempe kjønnsbasert vold mot kvinner i konflikt- og katastrofesituasjoner.
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
5
Handel
5.1
Innledning
Internasjonal handel blir stadig viktigere. Omfanget av handelen har økt enormt de siste
tiårene, og mange land har opplevd økonomisk vekst. Handel kan være et av de mest
effektive hjelpemidlene for fattige land å jobbe seg ut av fattigdommen. Slik det fungerer i
dag er det globale handelssystemet urettferdig fordi de rikeste sitter med veldig stor makt, og
dette bidrar til å øke forskjellen mellom fattig og rik. Det skaper en skjev fordeling av
verdens ressurser, hindrer utvikling og undertrykker verdens fattige. Changemaker mener at
et rettferdig og utviklingsfremmende internasjonalt handelssystem må være underordnet FNpakten og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
414
415
416
417
418
419
I arbeidet med å gjøre handel rettferdig er det nødvendig å ha en internasjonal organisasjon
som regulerer handel på tvers av landegrenser. Dette arbeidet må være åpent og demokratisk
for at rettferdighet, og ikke makt, skal definere handelspolitikken. Gjennom Verdens
handelsorganisasjon (WTO) og bilaterale avtaler er det den økonomisk sterkeste part som får
gjennomslag for sine interesser. Changemakers mål er derfor å skape et rettferdig
handelssystem gjennom strukturelle endringer, der utviklingslandenes interesser ivaretas.
11
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
420
421
422
423
424
425
426
427
5.2
WTO – multilaterale avtaler
Tross sine svakheter og mangler, er WTO den eneste reelle verdensomspennende
handelsorganisasjonen, med mulighet til å lage rettferdige globale handelsregler. WTO gir
fattige land sjansen til å stå samlet i kampen for felles interesser. Problemene i den pågående
Doha-runden og utfallet av ministermøtet i 2013, viser nettopp at dette er mulig.
Changemaker mener at Norge aktivt må jobbe for at arbeidsplanen for Doha-runden setter
utvikling i førersetet og tar mer hensyn til fattige land, ikke bare de minst utviklede landene
(MUL).
428
429
430
431
I dagens utgave av WTO er det de rikeste landene som har mest makt, og det er for lite
åpenhet rundt prosessene. Den seneste forhandlingsrunden viser tegn til at WTO blir mer
åpne. Changemaker mener at Norge må bygge opp under den økende åpenheten under den
nye generaldirektøren og bidra til enda mer åpenhet i forhandlingsprosessene.
432
433
434
435
436
Sanksjonsmulighetene i WTO innebærer at dersom et land bryter WTO-reglene overfor et
annet land, kan det fornærmede landet innføre handelssanksjoner mot regelbryteren. I
realiteten har rike land sterkere sanksjonsmuligheter enn utviklingsland. I tillegg har de bedre
muligheter for å føre sak mot et utviklingsland. Changemaker mener at sanksjonssystemet må
endres slik at utviklingsland sine sanksjonsmuligheter blir styrket.
437
438
439
440
441
442
443
444
445
Forhandlingsmandatet for Doha-runden er utdatert, og tar i svært liten grad inn over seg
utfordringene klimaendringene skaper for handelssystemet. For å møte klimakrisen må
internasjonal handel la utslippshensyn trumfe frihandelshensyn. Changemaker mener at
initiativet for handel med miljøprodukter som Norge er med på er positivt, men at det bør
forhandles mellom alle WTOs medlemsland. Changemaker mener at Doha-runden snarlig må
avsluttes og WTO deretter må få på plass et forhandlingsmandat som legitimerer klimatiltak.
Slike tiltak må være i tråd med prinsippene om et felles, men ulikt ansvar for å stanse
klimaendringene. Handelsregimet og klimaregimet må harmoniseres, slik at de fungerer
gjensidig støttende, om det gjelder merking, standarder, toll, avgifter, subsidier eller kvoter.
446
447
448
449
450
Bi- og plurilaterale handelsavtaler er med på undergrave arbeidet med å komme fram til
enigheter i WTO. Norge er med på plurilaterale forhandlinger på flere temaer parallellt i
WTO. Changemaker mener at Norge må jobbe for at forhandlinger skjer multilateralt, slik at
ikke enigheter som oppnås plurilateralt blir brukt for å presse gjennom liberaliseringskrav inn
i WTO.
451
452
453
454
455
456
5.3
Etisk standard for varer i WTO
Et viktig mål for WTO-forhandlingene er å få til et rettferdig handelssystem som skal hjelpe
alle land å være tjent med internasjonal handel. Changemaker mener at all handel bør være
basert på etiske minstekrav som tar hensyn til arbeidsforhold, arbeiderrettigheter, levelønn og
miljøkrav. En effektiv måte å sikre dette på er gjennom en WTO-avtale. Når WTO åpner for
forhandlinger rundt flere temaer må Norge jobbe for å etablere slike minstekrav.
457
458
459
460
461
462
463
464
5.4
Handel med matvarer
Sikker tilgang på næringsholdig mat er helt grunnleggende for et verdig liv. Changemaker
mener at Norge bør legge retten til mat som nedfelt i FNs ØSK-konvensjon til grunn for sin
handelspolitikk som omhandler matvarer. Flesteparten av verdens fattige jobber i
landbrukssektoren og for mange kan handel med landbruksprodukter føre til betydelig
fattigdomsreduksjon. Dagens urettferdige bytteforhold er imidlertid ikke positivt for
utviklingslandene. Eksportsubsidier og overproduksjon i Nord, kombinert med lave tollmurer
i Sør, har i en rekke enkelttilfeller ført til dumping og utkonkurrering av lokal industri og
12
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
465
466
467
468
469
470
471
jordbruk. Dette rammer spesielt småbønder, som står for mesteparten av matproduksjonen i
utviklingsland. Fredsklausulen som ble inngått på WTOs ministermøte på Bali er viktig for å
gi land mulighet til å subsidiere til egen matproduksjon. Dessverre hindrer man land i å
opprette nye store programmer for å sikre egen mat til egen befolkning. Changemaker mener
at lavinntektsland skal ha rett til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å beskytte sin
egen befolknings tilgang på mat. I tillegg har man gang på gang vedtatt å fjerne
eksportsubsidier, dette vedtaket må gjennomføres så fort som mulig.
472
473
474
475
476
477
478
479
480
De forskjellige subsidieboksene i WTO har ikke redusert jordbrukssubsidier i vesentlig grad,
men vært med på å legitimere subsidier som både fører til dumping og hindrer utviklingsland
markedsadgang i rike land. Antidumpingstiltakene som land kan benytte seg av for å beskytte
seg mot at subsidierte industrivarer blir dumpet på sitt marked, er ikke tilgjengelig for
landbruksvarer. Økt markedsadgang på landbruksprodukter for utviklingsland kan ha usikre
følger for småbøndene, derfor bør antidumpingstiltak og forbud mot eksportsubsidier ha høy
prioritet. Changemaker mener at utviklingsland må kunne bruke toll og andre økonomiske
virkemidler for å beskytte livsgrunnlaget for sine småbønder. Mekanismene for
antidumpingtiltak i WTO må også gjøres anvendelige for jordbruksprodukt.
481
482
483
484
485
486
487
488
489
490
Mellom- og lavinntektsland må gis økt markedsadgang i rike land, også på landbruksvarer.
Toll og straffetoll mellom rike lands landbruksprodukter eller importsubsidier for fattige land
er fornuftige virkemidler for å sikre dette. Subsidier som fører til dumping i utviklingsland
må forbys. De produksjonsdrivende subsidiene rike land i nord benytter seg av hindrer ikke
bare fattige bønder i utviklingsland sin mulighet for en vei ut av fattigdom, men fører også til
en lite bærekraftig utnyttelse av verdens jordressurser. Changemaker mener at
subsidieboksene i WTO er utdaterte og tillater rike land å opprettholde produksjonsdrivende
subsidier. Derfor må subsidieboksene revideres de produksjonsdrivende subsidiene erstattes
med virkemidler som fremmer økologisk bærekraft og fattige lands adgang på rike lands
markeder.
491
492
493
494
Mange fiskersamfunn i fattige land er like sårbare som bønder, og står overfor mange av de
samme problemene. Det at fisk i WTO er definert som en industrivare og del av avtalen om
industri og fisk (NAMA) istedenfor landbruksavtalen (AoA), gjør at fisk blir utsatt for mye
strengere krav om liberalisering enn andre matvarer.
495
496
497
498
499
500
501
5.5
Handel med industrivarer
Historisk sett har de fleste landene i verden hatt høy beskyttelse av sin økonomi mens de har
bygget opp sin industri. Med NAMA-avtalen fratas nå fattige land denne muligheten.
Changemaker mener at utviklingsland må få kunne bruke toll og andre økonomiske
virkemidler for å bygge egen levedyktig industri. Ved utvikling av ny industri i
utviklingsland, må hensyn til liberalisert handel og patentvern være underordnet hensyn til
utvikling og klimavennlig industri.
502
503
504
505
506
507
508
509
510
Industrivarer utgjør nesten 90% av alle eksporterte varer i verden, og har stor betydning for
verdenshandelen. Hovedformålet med dagens forhandlinger om handel med industrivarer er å
åpne markedene mest mulig, og derfor redusere tollsatsene. Changemaker mener at Norges
krav i NAMA-forhandlingene i WTO om betydelige tollkutt i utviklingsland er uakseptable.
Spesielt når de ses i sammenheng med den norske politikken i AoA-forhandlingene, der vi
kjemper hardt for å beholde en enda høyere toll på landbruksprodukter. Changemaker mener
at Norge ikke må la norske offensive interesser, f. eks. fisk, gå på bekostning av
utviklingsland sitt politiske handlingsrom. Fisk burde være en del av AoA istendenfor
NAMA.
13
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
511
512
513
514
515
5.6
Handel med tjenester
Tilgang til rent vann, retten til utdanning og tilstedeværelse av et helsevesen er
grunnleggende menneskerettigheter, og skal aldri underordnes handelshensyn. Changemaker
mener at land må ha rett til å regulere konkurransen i tjenestesektoren. Norske offensive
handelsinteresser må ikke gå på bekostning av fattige lands politiske handlingsrom.
516
517
518
519
520
521
522
I WTO er GATS (General Agreements on Trade in Services) avtalen om handel med tjenester,
og dermed det rådende internasjonale regelverket for denne type handel. Hvis man gjennom
GATS åpner grensene for utenlandsk konkurranse, forplikter man seg til å holde de åpne for
all fremtid. Det betyr at land ikke kan trekke tilbake forpliktelser som er gitt, eller legge inn
nye forbehold på et senere tidspunkt. Dermed legger nåværende regjeringer føringer for alle
fremtidige regjeringer, fordi det ikke er mulig å endre politikken på bakgrunn av erfaringer
som gjøres med denne konkurransen.
523
524
525
526
527
Det stadig økende presset på utviklingsland for å liberalisere og privatisere tjenestesektoren,
sammen med GATS’ krav om irreversibilitet, gjør at makten over grunnleggende rettigheter
og reguleringsmekanismer blir fratatt folket og framtidige folkevalgte myndigheter.
Changemaker mener at kravet om irreversibilitet må dempes, ved for eksempel å innføre en
tidsbegrensning.
528
529
Enkelte sider ved GATS fører til at utviklingsland mister muligheten til å bruke flere av de
virkemidlene som rike land har brukt for å sikre utvikling i sine samfunn.
530
531
532
533
Norge forhandler også om handel med tjenester under forhandlingene om Trade in Services
Agreement (TISA). Disse forhandlingene er i stor grad preget av hemmelighold og
demokratisk underskudd. Changemaker mener at forhandlingene må åpnes for offentligheten,
og ikke undergrave prinsippet om multilateralitet i WTO.
534
535
536
537
538
539
5.7
Patenter
Changemaker mener det internasjonale patentregelverket må sikre teknologioverføring og
utvikling i fattige land. Grunnleggende menneskerettigheter må settes høyere enn
patentrettigheter, og patenttiden gjøres kortere. Dette vil kunne være et kompromiss mellom
selskapers muligheter til å tjene penger og fattige folks mulighet til å skaffe seg den
patenterte kunnskapen.
540
541
542
543
Teknologi og kunnskap er blant de viktigste byggeklossene i all utvikling. Nettopp derfor må
arbeidet med intellektuelle eiendomsrettigheter handle om å lage et rammeverk som har til
hensikt å øke tilgangen på kunnskap, og å sikre at den blir brukt. Teknologioverføring er en
viktig faktor i kampen mot fattigdom.
544
545
546
547
I dag er TRIPS-avtalen under WTO den viktigste enkeltavtalen i det internasjonale
patentregimet. Changemaker ser behovet for at insentiver til forskning og utvikling sikres,
men det er ikke de fattige landene sitt ansvar å betale for dette. Changemaker mener derfor at
avtalen ikke bør gjelde for de minst utviklede landene (MUL).
548
549
550
551
552
TRIPS-avtalen åpner for at selskaper kan stjele kunnskap fra fattige land. Dette er fordi
avtalen tillater at selskaper kan ta patent på prosesser og bruksområder som har eksistert i
mange tusen år, og som selskapet derfor ikke har oppfunnet selv. Changemaker mener at
TRIPS-avtalen kun kan tillate at man kan ta patenter på nye oppfinnelser. TRIPS-avtalen bør
harmoniseres med konvensjonen om biologisk mangfold, slik at grupper som sitter på
14
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
553
554
tradisjonell kunnskap sikres deler av overskuddet når denne kunnskapen benyttes
kommersielt.
555
556
557
558
559
560
561
TRIPS-avtalen åpner for at det kan gjøres unntak fra patentregelverket i en nasjonal
krisesituasjon. Dette er et viktig unntak, da det gjør at fattige land kan skaffe billige
medisiner til sin befolkning. Changemaker mener derfor at det må bli mye enklere for land å
ta i bruk unntaksbestemmelsen om tvangslisens og parallellimport for utviklingsland. TRIPSavtalen må garantere at alle mennesker får tilgang på medisiner, og begrepet nasjonal
krisesituasjon også må dekke behov for tilpasning til klimaendringer. Norge må utøve press
for gjennomføringen av en evaluering og eventuell reforhandling av TRIPS-avtalen.
562
563
564
565
566
TRIPS-avtalen krever bare en minimumsstandard for beskyttelse av patentrettigheter. Derfor
stiller ofte rike land som betingelse i bilaterale avtaler med fattige land at de skal innføre
strengere krav til patentbeskyttelse (TRIPS+-bestemmelser). Changemaker mener at TRIPSavtalen bør inneholde en maksimumsstandard for beskyttelse av patenter i det enkelte land i
stedet for en minimumsstandard.
567
568
569
570
571
572
Changemaker mener at Norge ikke kan la sine bilaterale avtaler med utviklingsland inneholde
en strengere patentlovgivning enn TRIPS-avtalen. Et eksempel på en TRIPS+-bestemmelse er
patenter på planter og dyr. For bønder betyr dette at de risikerer at metoder og planter de har
brukt gjennom mange generasjoner blir patentert. Dette kan føre til en stor økonomisk
belastning ved at de må betale avgift på de patenterte plantene/metodene. Changemaker
mener det ikke skal gå an å ta patent på planter og dyr.
573
574
575
576
577
578
579
580
581
582
5.8
Bilaterale handelsavtaler
Antallet bilaterale frihandelsavtaler har eksplodert de siste årene. Mye av dette skyldes
stagnasjon i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Et sentralt trekk ved de
bilaterale avtalene er at de er preget av skjevt maktforhold mellom partene. Ofte er det rike
land, eller grupper av rike land, som går sammen og forhandler med en part som er betydelig
svakere økonomisk. Dette fører til at avtalene ofte favoriserer de rike landene. Derfor mener
Changemaker at Norge må jobbe aktivt for å få gang i forhandlingene i WTO, og jobbe for at
de fattigste landene blir hørt i prosessen. Når Norge likevel går inn i bilaterale handelsavtaler,
må de derfor ta sterkt i betraktning u-lands interesser, og sørge for at deres politiske
handlingsrom blir bevart.
583
584
585
586
587
588
589
590
Norge utgjør sammen med de andre landene i European Free Trade Association (EFTA) en
gruppe industrialiserte land med aggressive forhandlingsposisjoner over mange
sektorområder, noe som kan bidra til å svekke avtalepartnernes politiske handlingsrom.
Norge må vise aktiv interesse og motstand om partnerland innenfor EFTA kommer med krav
eller forhandlingsposisjoner som kan sette profitt og økonomiske interesser foran hensyn til
helse, utvikling og menneskerettigheter. Changemaker mener at Norge må gjøre en kritisk
vurdering om EFTA er en hensiktsmessig handelsblokk å framforhandle bilaterale avtaler
sammen med.
591
592
593
594
595
596
597
Bilaterale avtaler regulerer handel for enorme verdier, og er av stor betydning for norsk
næringsliv og avtalepartens næringsliv. Handel skaper grunnlaget for utvikling for alle, og
angår oss alle. Likevel bærer prosessen rundt bilaterale avtaler preg av et enormt demokratisk
underskudd, hvor en håndfull byråkrater sitter med stor makt bak lukkede møtedører.
Changemaker mener at norske myndigheter må foreta en konsekvensutredning og en bred
høringsrunde i forbindelse med enhver bilateral handelsavtale. I denne prosessen må også
sivilsamfunnsgrupper fra avtalepartnerens land ha tilgang.
15
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
598
599
600
601
602
Changemaker ønsker et større fokus på arbeiderrettigheter i de bilaterale avtalene Norge
eventuelt inngår i framtiden. I multilaterale forum vil de fattige landene ha mulighet til å
skape en koalisjon for sine arbeideres interesser. I bilaterale avtaler derimot, stilles det så
strenge krav fra de rike landene som fører til at høyest mulig fortjeneste går foran anstendige
arbeiderrettigheter.
603
604
605
606
607
608
609
610
611
5.9
Arbeiderrettigheter
I dagens økonomiske system står fattige land i fare for å spesialisere seg i fattigdom. Deres
komparative fortrinn på det internasjonale markedet er dårlige arbeidsforhold og muligheten
til å bryte internasjonale arbeiderrettigheter. Den økonomiske situasjonen de befinner seg i
gjør dem sårbare i forhold til internasjonale selskaper, som utnytter deres situasjon til egen
fordel. I et kappløp mot bunnen konkurrerer fattige land i budrunder som presser prisene
nedover til et kunstig lavt nivå. De lave produksjonskostnadene resulterer i brudd på
menneskerettigheter og gjør det mulig for internasjonale selskaper å produsere varer under
slavelignende forhold.
612
613
614
615
616
617
618
ILO (Den internasjonale arbeiderorganisasjonen) har utarbeidet en rekke konvensjoner som
regulerer arbeidsliv. Disse konvensjonene inneholder forbud mot barnearbeid, diskriminering
og tvangsarbeid samt krav om organisasjonsfrihet og minstekrav til lønnsvilkår. Gjennom en
ratifiseringsprosess implementeres konvensjonens innhold i nasjonalt lovverk og er dermed
juridisk bindene. Changemaker vil jobbe aktivt for en styrking av arbeidstakeres rettigheter
globalt gjennom støtte av ILOs arbeid og ulike initiativer for anstendig arbeidsliv som Clean
Clothes Campaign og Initiativ for Etisk Handel.
619
620
621
622
623
624
Changemaker mener at anstendig arbeidsliv og levelønn må oppnås i alle sektorer globalt.
Dette er goder i seg selv, men rettferdig økonomisk fordeling gjennom levelønn er også et
viktig middel for økonomisk vekst. Innføring av levelønn skaper velstandsøkning i
befolkningen gjennom økt kjøpekraft. Sterkere kjøpekraft skaper etterspørsel som igjen øker
tilbudet av varer og tjenester - slik skapes nye arbeidsplasser og positive økonomiske
ringvirkninger.
625
626
627
628
629
630
631
632
633
634
635
5.10 Fairtrade
Det overordnede målet, og den eneste måten handel kan bidra til å avskaffe fattigdom, er å
skape et virkelig rettferdig handelssystem. Mens vi arbeider med dette finnes det imidlertid
muligheter for enkeltpersoner å delta i et alternativt handelssystem, som setter menneskers
rettigheter foran profitt. Fairtrade er et sertifiseringssystem hvor man stiller visse krav for å
kunne godkjennes, f.eks. anstendig lønn til bøndene. Slik skal forbrukere kunne skille mellom
rettferdige og urettferdige produkter. Ved å kjøpe et sertifisert produkt viser man at man
ønsker at fattige bønders vilkår skal bedres. Men det er viktig å se begrensningen i Fairtrade
og at det ikke alene vil forandre handelssystemet. For å få til den faktiske forandringen må de
grunnleggende strukturene endres. Fairtrade er imidlertid fortsatt viktig for holdningsarbeid
og økt bevissthet blant forbrukerne.
636
637
638
639
640
641
5.11 Handel med okkupasjonsmakter
Handel med okkupasjonsmakter er et omstridt tema. På den ene siden kan handel være et
virkemiddel for å stimulere til dialog og konfliktløsning i en vanskelig situasjon, på den andre
siden kan noen typer handel være med på å legitimere undertrykkelse. Man ser at å handle
med okkupasjonsmakter i noen tilfeller kan bidra til brudd på menneskerettighetene, og da
spesielt med tanke på varer produsert på okkupert territorium.
16
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
642
643
644
645
646
647
648
649
650
651
652
653
654
655
656
657
658
Vi har frihandelsavtaler med okkupasjonsmaktene Israel (okkuperer Palestina) og Marokko
(okkuperer Vest-Sahara), og med det okkuperte palestinske territoriet. I alle Norges
frihandelsavtaler er det praksis at Norge kun anerkjenner handel med varer fra det
internasjonalt anerkjente territoriet til et land. Det vil si at i avtalene våre med Israel og
Marokko omfattes ikke varer produsert på okkupert territorium i henholdsvis Palestina og
Vest-Sahara. Det er bra. Vi burde også tilstrebe at varer som selges under disse
frihandelsavtalene merkes med produksjonssted, slik at varer produsert i okkuperte områder
ikke kan selges til Norge via frihandelsavtalene.
Norges frihandelsavtale med Palestina er et viktig tiltak for å stimulere til handel med lokalt
næringsliv i de okkuperte territoriene.
659
660
661
662
663
664
665
666
667
668
669
670
671
672
673
674
5.11.1 Boikott av varer produsert på okkupert territorium
Handelsboikott er et virkemiddel som ofte trekkes frem overfor okkupasjonsmakter, og
spesielt med tanke på økonomisk utnyttelse av det okkuperte territoriet. Changemaker mener
at handel med varer som er produsert eller utvunnet på okkupert jord, av okkupasjonsmakten,
selskaper tilknyttet okkupasjonsmakten eller internasjonale selskaper, men hvor overskudd og
skatt tilfaller okkupasjonsmakten, burde boikottes. Eksempler på dette er varer som er
produsert i de israelske bosettingene og industrisonene på Vestbredden, og handel med fosfat
som er utvunnet i det okkuperte Vest-Sahara.
Også de okkuperte områdenes sjøterritorium og økonomiske sone på havet (i henhold til FNs
havrettskonvensjon) må defineres som okkupert territorium, og ressurser utvunnet av
okkupasjonsmakten eller selskaper tilknyttet okkupasjonsmakten burde derfor også boikottes.
Oljeletingen utenfor Vest-Sahara burde også legges på is, så lenge denne er styrt av Marokko.
Changemaker er tilknyttet BDS-bevegelsen mot Israel, men mener likevel at boikott er et
sterkt virkemiddel som kun burde brukes som en siste utvei. En eventuell generell
handelsboikott av okkupasjonsmakten burde derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle, med
hensyn på effektene på bakken.
675
676
677
[Ytterlige informasjon angående Changemakers handelspolitikk kan finnes under kapittelet
678
679
680
681
682
683
684
685
686
687
6
Global helse
6.1
Innledning
En grunnleggende årsak til at så mange mennesker forblir fattige i dag, er deres dårlige
helsesituasjon. Helse er et primærbehov som ligger til grunn for å kunne leve et godt liv, men
strukturelle skjevheter og urettferdige maktstrukturer mellom nord og sør hindrer mennesker
fra å få oppfyltretten til god helse. Globale helseutfordringer er sammensatte, derfor er det
også viktig å se helhetlig på helsesystemene i verden. Grunnleggende for god helse i
befolkningen er et godt forebyggende arbeid. Vaksinering, informasjonsspredning og tilgang
på rent vann og sanitærtjenester vil sterkt redusere sykdomsbyrden i mange land. En helhetlig
tilnærming til helsetjenester innebærer at man sikrer alle mennesker tilgang til medisiner,
Dette er imidlertid ikke praksis i EU. I EU omfattes varer produsert eller utvunnet på
okkupert territorium av frihandelsavtalen med okkupasjonsmakten. En liten fraksjon,
bestående av Nederland og Sverige har ytret ønske om at EUs praksis skal endres og bli
likere den norske. Norge burde legge press på sine relasjoner i EU for å påvirke denne
prosessen i en rettferdig retning, slik at varer produsert på okkupert jord av
okkupasjonsmakten ikke inkluderes i frihandelsavtaler med okkupasjonsmakten.
om investeringer. Dette dreier seg spesifikt om avsnittene 8.1, 8.1.1, 8.2, 8.3, 8.3. Også
avsnittene 9.1, 9.2, omhandler handelspolitikk.]
17
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
688
689
helsetjenester og kvalifisert helsepersonell. Til slutt er det viktig å anerkjenne at psykisk og
fysisk helse må likestilles i en helhetlig tilnærming til global helse.
690
691
692
693
694
Changemaker mener at alle mennesker skal ha tilgang til de samme helserettighetene og
mulighetene til lik deltakelse i samfunnet, uavhengig av kjønn, alder, seksualitet, etnisitet,
kultur, religion og funksjonsevne. Changemaker mener videre at det er viktig å samkjøre og
kanalisere støtte gjennom organer som har en helhetlig tilnærming til helsesituasjonen i
verden.
695
696
697
698
699
700
6.2
Retten til god helse
Artikkel 12 i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) sikrer
alle mennesker rett til høyest oppnåelige helsestandard. Denne har Norge signert, men Norge
har ikke signert tilleggsprotokollen som sikrer en klagemekanisme dersom rettigheten i ØSKkonvensjonen blir brutt. Changemaker mener at det burde være en selvfølge at Norge går
foran som et foregangsland og signerer og ratifiserer protokollen.
701
702
703
704
705
706
707
6.3
Retten til vann
Tilgang til rent vann er en menneskerettighet og en forutsetning for god helse. I følge FN
mangler ca. 780 millioner mennesker tilgang til rent vann, og 2.5 milliarder mennesker
mangler tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold. Som følge av dette dør mer enn 2.2
millioner mennesker årlig av vannbårne sykdommer, og 80% av disse er barn under fem år i
utviklingsland. I følge UNICEF kan tilgang til rent vann og bedrede sanitære forhold redusere
antall tilfeller av vannbårne sykdommer med en tredjedel.
708
709
710
711
712
713
714
715
6.3.1 Vannran
Vannran refererer til situasjoner hvor mektige aktører får kontroll over viktige vannressurser,
slik at lokalsamfunnet mister tilgangen til helt nødvendige vannkilder. Ofte henger dette
sammen med landran, som vil si at jord overføres fra fattige mennesker til investorer uten
tilstrekkelig samtykke og kompensasjon. I en del utviklingsland er det staten som formelt eier
all jord, og småbønder mangler formelle rettigheter til jorda de driver. Som oftest er det land
med tilgang til vann som blir solgt fordi denne gir mest profitt, slik at resultatet av landran i
svært mange tilfeller også er vannran.
716
717
718
719
720
721
722
723
724
725
726
6.3.2 Privatisering av vann
WTO fremmer gjennom GATS-avtalen privatisering av vann som en løsning for
effektivisering av tilgangen til rent drikkevann for mennesker verden over. Dette gjør også
Verdensbanken gjennom “Private Participation in Infrastructure” (PPI) og “Public-Private
Infrastructure Advisory Facility” (PPIAF). PPIAF er en av de fremste aktørene som fremmer
privatisering i lav-og mellom-inntektsland. Privatisering av offentlige tjenester har ofte vært
stilt som en betingelse av aktører som IMF og Verdensbanken når de tilbyr lån og gjeldslette
til fattige land. I realiteten fører privatisering til at fattig befolkning i utviklingsland mister
tilgang til vann fordi utgiftene kan komme opp mot en tredjedel av månedsbudsjettet; mer
penger enn mange familier bruker på mat. I tillegg driver selskapene involvert i
vannvirksomhetene ofte bare i rike områder der de får mest inntekter.
727
728
729
730
731
732
Privatisering av vann muliggjør også at enkelte multinasjonale selskaper kan kjøpe bruksrett
på vannressurser. Dette avskjærer lokalbefolkningen fra deres lokale drikkevannsressurser,
men muliggjør også for rovdrift på grunnvannsressurser og forurensning av innsjøer og elver
i utviklingsland. Ettersom Oljefondet eier aksjer for milliarder av kroner i selskaper som
utnytter vannressurser i utviklingsland mener Changemaker at etikken i Oljefondet må
styrkes.
18
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
733
734
735
736
737
738
739
740
741
6.3.3 Lovfestet rettighet
Mangel på vann har store helsemessige konsekvenser. I 2010 ble retten til vann formelt
anerkjent under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette har
allerede ført til en styrking av retten til vann innenfor nasjonal rett. En ytterligere styrking av
retten til vann ville muliggjøres gjennom ratifisering av FNs tilleggsprotokoll til ØSKkonvensjonen, som innebærer at brudd på retten til vann og tilfredsstillende sanitære forhold
kan prøves internasjonalt. Norge må være bevisst sitt ansvar for å fremme
menneskerettigheter og styrke retten til vann ved å ratifisere tilleggsprotokollen.
Changemaker mener at vann ikke må gjøres til en profittvare.
742
743
744
[For mer om styrket etikk i Oljefondet se kapittel 8.1.1 Etikk i Oljefondet.]
[For mer om landran, se kapittel 8.3 Landran og investeringer i jordbruk.]
745
746
747
748
749
750
751
752
6.4
Mangel på helsepersonell
Mangel på helsepersonell er en av de største hindringene for bedre helsetjenester til et lands
befolkning. I mai 2010 vedtok WHO etiske retningslinjer for rekruttering av helsepersonell,
som blant annet skal hindre rike land i å aktivt utnytte sårbare ressurser i fattige lands
helsesektor. Da retningslinjene baseres på frivillighet, er det viktig å aktivt følge opp at land,
inkludert Norge, følger prinsippene i retningslinjene. Changemaker mener Norge må jobbe i
WHO for at retningslinjene blir obligatoriske, og samtidig fortsette å fokusere på å dekke
behovet for helsepersonell nasjonalt.
753
754
755
756
757
758
6.5
Tilgang til medisiner
Essensielle legemidler er medisiner som tilfredsstiller prioriterte helsebehov i en befolkning.
Tilgang til essensielle legemidler er en menneskerettighet. Ifølge WHO mangler en tredjedel
av verdens befolkning tilgang til nødvendige medisiner, og årlig dør 10 millioner mennesker
av sykdommer det finnes medisiner mot. De fleste sykdommer i lavinntektsland skyldes og
opprettholdes på grunn av fattigdom.
759
760
761
762
763
764
6.5.1 Patenter
En av mange grunner til at mennesker ikke har tilgang til essensielle legemidler er høye
priser på medisiner som opprettholdes av at mange legemidler er patenterte. Patentene sikrer,
gjennom patentregelverket i WTO: TRIPS, produsentene enerett på produksjon av
medikamentet i 20 år. I patentperioden er medisiner opp mot 80 % dyrere enn de ville vært
uten patenter.
765
766
767
768
769
En av årsakene til at monopoltilstander for de farmasøytiske selskapene opprettholdes er
fenomenet ”evergreening”. Evergreening fører til at det høye prisnivået som følge av
monopoltilstanden opprettholdes i uoverskuelig framtid. Changemaker mener at en slik
"evergreening" i større grad fører til økt profitt for det aktuelle farmasøytiske selskapet, enn
til økt helsegevinst for pasientene.
770
771
772
773
774
På grunn av manglende lovverk som sikrer lave priser på medisiner, er det viktig at fattige
land får en realpolitisk mulighet til å dra nytte av de legale virkemidlene som finnes.
Unntaksbestemmelsene i TRIPS-avtalen om tvangslisensiering og parallellimport i nasjonale
krisesituasjoner er et eksempel på slike virkemidler. Disse unntaksbestemmelsene i TRIPSavtalen ligger der i teorien, men har vist seg å være vanskelige å ta i bruk i praksis for
19
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
775
776
777
778
utviklingsland. Styrking av unntaksbestemmelsenes stilling i TRIPS-avtalen er nødvendig for
å garantere at alle mennesker får tilgang til medisiner. Changemaker mener derfor at Norge
må arbeide aktivt for en reforhandling av TRIPS-avtalen i 2016, og dermed en styrking av
disse unntaksbestemmelsene.
779
780
781
782
783
784
785
786
787
788
789
Fattige menneskers tilgang til medisiner blir i stor grad begrenset av høye priser, og at
forskning stort sett blir rettet mot et rikt marked gjennom dagens patentsystem. Derfor mener
Changemaker at det er viktig å se på alternativer til dagens system, for å sikre at selskaper
ikke profitterer på livsviktige medisiner. Ett foreslått alternativ er Helseinnflytelsesfondet
(HIF). I denne modellen blir ikke inntektene til produsentene bestemt av hvor mye penger det
er mulig å tjene på medisinen, men ut fra graden av innflytelse på allmennhelsen den aktuelle
medisinen har. Et slikt fond kan finansieres av regjeringer og gjennom skattesystemer, og
innflytelse på allmennhelsen kan bli målt ved hjelp av QALY (Quality Adjusted Life Years),
en ofte anvendt metode som tar hensyn til hvordan livskvalitet og livslengde påvirkes av
medisinen. Dette systemet vil også sikre forskningsinitiativ på såkalte glemte sykdommer, og
vil fremme distribuering og forståelig informasjon om bruk av medisinen.
790
791
Changemaker mener at Norge aktivt må fremme en reforhandling av TRIPS-avtalen og
alternativer som kan komplementere denne, for å sikre tilgang til essensiell medisin.
792
793
794
795
Changemaker mener at å jobbe for praktisk tilgang til medisiner er et viktig tiltak i kampen
for å bedre den globale helsesituasjonen. Changemaker mener også at forskning utført på
grunnlag av offentlige midler skal komme offentligheten til gode. For mer informasjon om
patenter og TRIPS-avtalen, se PUH 5.5.
796
797
798
799
800
801
802
803
804
6.6
Hiv og aids
Changemaker mener at hiv og aids er et urettferdighetsproblem. I følge tall fra UNAIDS
levde 35,3 millioner mennesker med hiv i 2012. 97% av disse bor i lav- eller
mellominntektsland. Utviklingsraten i disse landene holdes betraktelig tilbake av epidemien
ettersom det medfører redusert forventet levealder, hemmer likestilling og begrenser
utdanningsdeltakelsen blant unge. Mange av de som lever med hiv og aids i dag, utsettes også
for stigmatisering og har derfor ikke tilstrekkelig tilgang til rettsvern og helsevesen. Noe som
gjør hverdagen deres desto vanskeligere. På den måten rammer hiv og aids de som har minst,
mest.
805
806
807
808
809
810
811
812
813
814
Forebyggende arbeid som medikamentell behandling, økt tilgang til informasjon og redusert
stigma har ført til en nedgang i hiv-relaterte dødsfall på 29 % siden 2005. Alikevell har 2/3 av
verdens hiv-positive fortsatt ikke tilgang til den medikamentelle behandlingen de behøver for
å leve med sin sykdom. Ifølge tall fra UNAIDS kan forebyggende medikamentell behandling
redusere smittefaren med hele 96%. Changemaker mener derfor at Norge må jobbe aktivt
med å oppnå nullsmittemålet innen 2030. Som en av de største bidragsyterne til Det globale
fondet (GFTAM) må Norge fortsette med å stå i bresjen for internasjonale forebyggende
strategier som har til formål å redusere antall nye hiv-infeksjoner, eliminere diskriminering,
og forhindre aids-relaterte dødsfall. Det er viktig at Norge er en pådriver for dette også i post2015 prosessen.
815
6.6.1 Kriminalisering
816
817
818
Norge har undertegnet UNGASS-deklarasjonen (FNs spesialsesjon på hiv og aids) som
fordrer at Norge følger opp om en felles internasjonal strategi i kampen mot hiv og aids.
Dette inkluderer aktivt arbeid mot diskriminering og stigmatisering av hiv-smittede. I følge
20
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
819
820
821
822
823
824
825
826
UNAIDS har kriminalisering av hiv-positive ingen forebyggende effekt. På tross av dette
kriminaliserer vi per dags dato hiv-smittede i Norge gjennom straffelovens § 155. Det er
vedtatt å bytte ut denne ut denne med §237 som blant annet sikrer at hiv-smittede ikke blir
straffet for smitteoverføring eller smittefare dersom partneren har gitt samtykke i nærvær av
helsepersonell i forbindelse med smittevernveiledning. Men §237 har enda ikke trådt i kraft.
Changemaker mener derfor at Norge må følge retningslinjene til UNAIDS og fullstendig
avkriminalisere hiv-positive. Dette vil verne om menneskerettigheter internt og sende et
internasjonalt signal om avkriminalisering av hiv-smittede.
827
828
829
830
6.7 Seksuelle og reproduktive helserettigheter
Ivaretagelse av menneskers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) er en
forutsetning for utvikling og bekjempelse av fattigdom i verden og for kvinners og menns
deltakelse og likeverd i samfunnet.
831
832
833
834
835
836
837
838
839
6.7.1 Likestilling
Alle mennesker skal ha tilgang til de samme helserettighetene og mulighet til lik deltakelse i
samfunnet, uavhengig av kjønn, seksualitet, etnisitet og funksjonsevne. Per i dag har utsatte
grupper, som kvinner og jentebarn, mennesker med funksjonsnedsettelser, og etniske og
seksuelle minoriteter, høyere dødelighet og dårligere fysisk og psykisk helse. Dette skyldes
blant annet at disse gruppene ikke har like god tilgang på helsetjenester, mat, utdanning og
sosiale tjenester. De utsatte gruppene har også hatt en generelt lavere oppnåelse på FNs
tusenårsmål. Changemaker mener at de nye tusenårsmålene må være universelle, slik at stater
blir forpliktet til å dekke behovene til utsatte grupper.
840
841
842
843
844
845
846
847
848
849
850
6.7.2 Familieplanlegging
Ifølge Norad mangler mer enn 220 millioner kvinner og barn i utviklingsland tilgang til
prevensjonsmidler, selv om de ønsker det. Prevensjonsmidler bidrar til at kvinner kan
kontrollere hvor mange barn de får, tidsrommet mellom disse og hvem de får barn med. 30
prosent av mødredødeligheten i verden kunne vært forebygget om kvinner hadde universell
tilgang til familieplanlegging. I en rapport av FN-kommisjonen for livsviktige medisiner til
kvinner og barn anbefales prevensjon som et middel for å redusere mødredødelighet. Det
framgår også at Norge må være en politisk og økonomisk pådriver for å fremme innovative
løsninger og utbedre helhetlige helsesystemer som kan forbedre mødre- og barnehelsen. Det
framgår også at Norge må være en politisk og økonomisk pådriver for å fremme innovative
løsninger og utbedre helhetlige helsesystemer som kan forbedre mødre- og barnehelsen.
851
852
853
854
855
856
857
Familieplanlegging fører også til reduserte aborttall og begrenser antallet farlige aborter.
Dette er viktig fordi det årlig dør 40 000 kvinner som følge av usikre aborter. Mors helse må
prioriteres fremfor barnets helse i de tilfeller der det er uforenelig å redde begge. Framgangen
trues av fattigdom, mangel på informasjon, humanitære kriser, og religiøse aktører som aktivt
motarbeider seksuelle rettigheter. Changemaker mener at Norge må kjempe for at lovlig abort
blir universelt. Det forventes at Norge fremmer slike tiltak i internasjonale fora under post2015-prosessen.
858
859
860
861
862
Kunnskap om seksuelle og reproduktive rettigheter gjennom seksualundervisning er viktig
for å muliggjøre familieplanlegging. Tilgang til prevensjon og kunnskap om rettigheter og
seksualundervisning bidrar også til å bremse befolkningsvekst. Changemaker mener ungdom
bør prioriteres og må få styrket muligheten til å ivareta egen helse og til å bidra som aktive
aktører i samfunnet. Changemaker krever også at Norge må fortsette å kjempe for
21
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
863
864
menneskers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og at Norge skal arbeide
internasjonalt for at viktige tilbud som prevensjon og undervisning blir universelt.
865
866
867
868
869
870
871
872
873
874
875
Komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel er hovedårsaken til dødsfall blant
kvinner i fruktbar alder. Av maternelle dødsfall, skjer 99 % i utviklingsland. De aller fleste av
disse dødsfallene skjer fordi fattige kvinner ikke har reell tilgang til kvalifisert helsepersonell,
enten fordi tilbudet ikke finnes eller fordi kvinnene ikke har råd til å betale for tjenestene.
Andre viktige årsaker er manglende tilgang på medisiner og at kvinner mangler informasjon
om sine rettigheter. Mødredødeligheten er svært lav i land med velutviklede helsesystemer
hvor kvinner har tilgang til utdanning og informasjon. Ettersom FNs tusenårsmål 5 om
svangerskapsrelatert dødelighet er det som har hatt minst framgang, er det spesielt viktig at
de nye bærekraftsmålene sikrer økt fokus på mødrehelse. Changemaker mener at Norge må
prioritere å sikre mål, delmål og indikatorer på mødredødelighet som er sterke og universelle
i FNs nye bærekraftsmål.
876
877
878
879
880
881
882
6.8 Psykisk helse
I følge WHO lever rundt 450 millioner mennesker globalt med psykiske lidelse, tre av fire
bor i utviklingsland. World Economic Forum peker på at dårlig psykisk helse er årsak til
fattigdom og et stort hinder for økonomisk utvikling i mange land. Dårlig psykisk helse fører
i tillegg til lavere livskvalitet, kortere levealder, økt rusmisbruk og flere fysiske helseplager.
NORADs rapport om psykisk helse fra 2012 peker blant annet på viktigheten av å integrere
psykisk helse i et helhetlig helsearbeid.
883
884
885
886
887
888
889
Changemaker mener at Norge må sikre at psykisk helse integreres som en naturlig del av alt
helsearbeid som Norge driver og støtter internasjonalt. Dette innebærer å bekjempe
stigmatisering og å sikre informasjonsspredning, forebygging og tilgang til behandling.
Norge har vært en aktiv bidragsyter til WHOs arbeid med psykisk helse. Changemaker mener
Norge bør jobbe aktivt for å følge opp WHOs handlingsplan for psykisk helse fra 2013. I
tillegg må psykisk helse inkluderes i FNs nye bærekraftsmål med sterke indikatorer som
sikrer god oppfølging.
890
891
892
893
894
895
896
897
898
899
900
901
902
903
7
Klima og miljø
Klima- og miljøendringer er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Tørke,
flom, storm og andre endringer i klima og miljø sprer sykdom, skaper sult og driver
mennesker på flukt. Klimaendringene er et stort urettferdighetsproblem. Rike land har
størstedelen av ansvaret for klimautslippene, mens det er verdens fattige som opplever
konsekvensene sterkest. Dette fordi de ofte lever i områder som er spesielt utsatt, lever
direkte av naturressurser og ikke har det sikkerhetsnettet som vi har i rike land. I tillegg til
klimaendringer opplever vi også store miljøendringer som jorderosjon, landdegradering og
tap av biologisk mangfold. Dette er ikke noe nytt i historisk sammenheng, men de
menneskeskapte klimaendringene forsterker miljøendringene, og miljøet har aldri endret seg
så raskt som nå. I tillegg forsterker miljøendringer konsekvensene av klimaendringene.
Changemaker mener klima- og miljøendringer først og fremst skyldes overforbruk av
ressurser i rike land, og at teknologiske fremskritt alene ikke kan løse klima- og
miljøproblemene.
904
905
906
907
Changemaker mener ansvaret for klima- og miljøendringene først og fremst ligger hos
myndigheter, beslutningstakere og bedrifter. Changemaker oppfordrer likevel
enkeltmennesker til å redusere eget forbruk av elektrisitet, drivstoff og materielle gjenstander.
Myndighetene må legge til rette for dette.
22
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
908
909
910
911
912
913
914
915
7.1
Globale klimaproblemer
7.1.1 En global klimaavtale
FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at vi må redusere klimagassutslippene i rike land
med 25-40 prosent innen 2020, og 40-70 prosent innen 2030. Dette er for å ha mulighet til å
begrense den globale temperaturstigningen til to grader, og unngå irreversible
klimaendringer. En måte å oppnå dette på er gjennom en omfattende global klimaavtale, hvor
alle rike land er forpliktet til utslippskutt og fattige land får finansiert utslippsbegrensende
tiltak.
916
917
918
919
920
921
922
Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer må sees i
sammenheng med hverandre. Ansvaret må fordeles på land ut i fra ulike faktorer som BNP,
utslipp per innbygger og historiske utslipp. De fattigste landene bør være fritatt økonomisk
ansvar i en ny global klimaavtale. Norske myndigheter må være en drivkraft for å skape en
sterkere internasjonal klimaavtale der rike land tar særskilt ansvar. Dette må skje både ved å
redusere utslipp i rike land, og ved å bidra med finansiering og teknologioverføring til
tilpasning og utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland.
923
924
925
926
927
928
Klimarettferdighet handler om at rike land tar sitt historiske ansvar for den klimakrisen vi er
kommet i, samtidig som utviklingsland får muligheten til utvikling. Rike land har tjent på den
billige tilgangen på fossile energikilder. Utviklingsland må derfor få tilgang til billig energi,
men det bør tilrettelegges slik at dette kan være fornybare energikilder. Klimarettferdighet
oppnås dermed ved at land i Nord bidrar med tilpasning og utslippsreduksjoner, og
tilrettelegger for at utvikling kan skje gjennom fornybare energikilder
929
930
931
932
933
934
935
936
937
938
939
940
941
Økonomiske midler til tilpasning til klimaendringer og utslippsreduserende tiltak må ikke
finansieres gjennom bistandsbudsjettet, og må heller ikke bli gitt som lån. Det er urettferdig
at de som har sluppet ut minst klimagasser skal rammes dobbelt av både klimaendringer og
en ny gjeldsbyrde. Rike land må skaffe til veie kilder for finansiering og fylle det grønne
klimafondet med penger. En må sikre at 50 prosent av pengene går til klimatilpasningstiltak.
En stor andel av pengene må komme fra offentlige budsjetter, og Norge må ta sin del av
ansvaret ved å bevilge minst 1 % av bruttonasjonalinntekten (BNI) per år til Det Grønne
Klimafondet (GCF). Disse pengene må komme i tillegg til minst 1 % bistand. For å nå målet
om 100 mrd. dollar i året innen 2020, trenger en finansiering fra et bredt spekter av kilder.
Innovative finansieringskilder som beskatning av utslipp fra internasjonal transport og
finanstransaksjoner (Robin Hood-skatt), har potensiale til å generere store summer og bør
inkluderes i dette. Eiendomsrettigheter på teknologien må ikke forhindre denne overføringen
eller skape økonomiske kostnader for utviklingsland.
942
943
944
945
I tillegg må det erkjennes at det i mange tilfeller allerede eksisterer tradisjonell teknologi for
tilpasning og vern av naturressurser i mange lokalsamfunn. Slik teknologi er billigere og kan
fungere bedre under lokale forhold enn moderne teknologi. Høyteknologi må derfor være et
tilbud, men ikke påtvinges utviklingsland.
946
947
948
Enkelte konsekvenser av klimaendringer man ikke kan tilpasse seg til, som for eksempel
havnivåstigning og ekstreme naturkatastrofer. Norge må jobbe aktivt for at spørsmål om tap
og skade som følge av klimaendringer prioriteres høyt i forhandlingene i UNFCCC.
949
950
951
Kapasitetsbygging må stå sentralt i arbeidet med en global klimaavtale. Kunnskap og sterke
institusjoner i Sør er viktige ledd i møte med klimautfordringene. Unges deltagelse, formell
og uformell utdannelse er avgjørende i denne sammenhengen.
23
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
952
953
954
955
956
957
958
959
Klimagassutslipp fra internasjonal luft- og skipsfart skal i dag kun registreres og ikke
beskattes. Dette har mye å si for omfanget av både vare- og persontransport, og avspeiler ikke
følgene disse påfører miljøet. Norge bør jobbe for at slike utslipp beskattes, og at en betydelig
del av inntektene går til klimatiltak i Sør. Utslipp fra militær sektor er også fritatt for
reguleringer. Denne sektoren medfører store utslipp og må derfor omfattes av reguleringer i
samsvar med nivået for reguleringer påført andre sektorer. Siden etableringen av slike
mekanismer vil skje i andre fora enn klimaforhandlingene, må det sikres at de er i
overensstemmelse med prinsippet om felles, men ulikt ansvar.
960
961
962
963
964
Selv om CM mener at utslippskutt i utviklingsland i stor grad bør finansieres av de utviklede
landene, er det ikke dermed sagt at utviklingsland ikke kan ha stor egeninteresse i å kutte
utslipp. Dette er et perspektiv CM mener bør få større oppmerksomhet i klimaforhandlingene.
Fattige lands utvikling må være bærekraftig, derfor må investeringer i infrastruktur,
energiproduksjon og bygg også i utviklingland ta sikte på å være bærekraftige på lang sikt.
965
966
967
968
969
CM anerkjenner at det finnes flere enn to typer land i verden ̶ flere enn “fattige” og “rike”
og at dette også bør gjenspeiles i klimaforhandlingene. En todeling av verden har vist seg å
ikke være en konstruktiv innfallsvinkel for å drive klimaforhandlingene fremover. Alle stater
har et felles, men ulikt ansvar for klimaproblemene, og dette bør i større grad reflekteres i
forhandlingene.
970
971
972
973
974
975
976
977
978
979
980
981
982
983
984
985
7.1.2 Biodrivstoff og matsikkerhet
På grunn av økt levestandard i mellominntektsland kommer det stadig flere biler på veiene og
økt transport fra fly og tungtransport. Selv om det viktigste er å få redusert utslippene fra
transporten, blant annet gjennom satsing på kollektivtransport, er det et uunngåelig faktum at
verden ikke vil slutte å kjøre bil. Derfor må fornybar energi gradvis ta over for fossile
energikilder. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimautslipp, og samtidig bidra til
økonomisk utvikling for fattige bønder. For eksempel kan biogass redusere klimagassutslipp
fra jordbrukssektoren, og Changemaker mener derfor at det er viktig å videreutvikle
biogassteknologi både for storskala- og småskalalandbruk. For at dyrking av biodrivstoff skal
kunne forsvares, må arealbruket ikke konkurrere direkte med matproduksjon. Det er dessuten
viktig at man legger hele livssyklusen til grunn, inkludert omlegging av arealbruk, når man
vurderer om biodrivstoff har en reell karbongevinst i forhold til tradisjonelle fossile
energikilder. Videre mener Changemaker at det også må garanteres for at småbønder som
dyrker planter til produksjon av biodrivstoff sikres sin rettferdige del av fortjenesten, slik at
det ikke ødelegger for bondens levekår. I mange tilfeller skaffes landjord, til dyrking av
biodrivstoff, ved hjelp av landran. Changemaker er imot landran.
986
987
988
989
990
991
992
993
7.2 Norges klimapolitikk
7.2.1 Petroleumsindustrien
Som en storeksportør av olje og gass har Norge et betydelig ansvar for den globale
klimakrisen. Utlysning og tildeling av nye blokker for letevirksomhet må foregå i et tempo
som tar hensyn til klimautfordringen verden står overfor. Derfor er Changemaker i mot at
Norge skal åpne nye områder for petroleumsvirksomhet. Videre mener Changemaker at den
eksisterende olje- og gassvirksomheten må trappes ned. Dersom vi skal nå togradersmålet,
må 2/3 av verdens kartlagte fossile ressurser bli liggende i bakken.
994
995
996
997
Grunnet en bevisst nasjonal petroleumspolitikk for å holde et høyt og stabilt aktivitetsnivå i
oljeindustrien, har petroleumsindustrien utviklet seg til å bli en dominerende næring, og en
enorm kilde til klimautslipp. Høy aktivitet i oljenæringen hindrer andre, mer fremtidsrettede
bransjer i å vokse, samtidig som den norske stat bærer den økonomiske risikoen for
24
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
998
999
1000
1001
1002
oljeselskapenes forsøk på å forlenge oljealderen. I tillegg innebærer en langsiktig satsing på
petroleumsindustri, at man i praksis satser på at klimaarbeidet mislykkes. Å endre
betingelsene for petroleumsbransjen vil bidra til lavere aktivitet og frigjøring av statlige
midler til bedre formål. Changemaker ønsker å avvikle de økonomiske støtteordningene som
har som mål å stimulere til høy aktivitet på norsk sokkel.
1003
1004
1005
1006
Changemaker ønsker at leterefusjonsordningen skal avvikles. Etter flere år med redusert
leteaktivitet etter olje og gass innførte Stortinget i 2004 en ordning som gjorde at selskaper
uten skattbar inntekt kunne få tilbakebetalt kostnadene forbundet med letevirksomhet. I
praksis betyr dette at 78 prosent av letekostnadene blir betalt av staten.
1007
1008
1009
1010
1011
1012
Changemaker vil også avskaffe avskrivningsreglene for petroleumsindustrien. Etter vanlige
skatteregler kan et selskap få tilbakebetalt en del av sine investeringer i anlegg og annet
produksjonsutstyr - såkalt avskrivninger på skatten - over en periode tilsvarende anleggets
forventede levetid. I oljebransjen er avskrivningsperioden vesentlig kortere (6 år) enn i andre
bransjer. Ordningen betyr at oljeselskapene får tilbakeført midler hurtigere enn andre ikkeoljeselskaper.
1013
1014
1015
1016
1017
1018
1019
1020
Changemaker anerkjenner at forbrenning av gass for kraftproduksjon har mindre
klimagassutslipp enn kullkraft. Likevel må ikke klimagevinsten ved å skifte fra kull til gass
brukes som et argument for å øke produksjonen av fossil energi generelt. Nye gasskraftverk
vil i praksis alltid være i konkurranse med utbygging av fornybar energi. Gass bør derfor kun
i teorien være et alternativ til kullkraft dersom det kan vises at dette verken hindrer utbygging
av fornybar energi, støtter økt generelt energibruk, eller hindrer at togradersmålet kan nås. Da
dette etter all sannsynlighet ikke vil la seg gjennomføre, mener Changemaker at gass ikke kan
erstatte kull på en klimavennlig måte.
1021
1022
Changemaker er imot utvinning av skifergass, oljesand og andre fossile energikilder med
særs stor miljøskade forbundet med utvinning og produksjon.
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
7.2.2 Grønn omstilling
Et lavkarbonsamfunn kan være innen rekkevidde i løpet av første halvdel av det 21.århundre,
men det forutsetter politisk vilje til omstilling. Norge må kutte sine utslipp med 40 % innen
2020. Dersom det blir en bindende klimaavtale bør dette målet økes til 50 %. Innen 2030 må
Norge bli karbonnegative, hvor minst 50 % av kuttene skal tas nasjonalt. Norges mål for
utslippskutt må gjenspeile det reelle behovet for utslippskutt i verden for å nå togradersmålet,
og ikke bare styres etter hva det er politisk vilje for i dag.
1030
1031
1032
Norske myndigheter må legge til rette for en betydelig mer klimavennlig hverdag for
enkeltmennesker, ved blant annet satsing på tilgjengelig miljøvennlig transport og
energiøkonomiserende tiltak.
1033
1034
1035
1036
1037
1038
7.2.2.1 Videreutvikling av fornybar energi i Norge
Sektorene med høyest energiforbruk og klimagassutslipp i Norge er industri, transport og
bygninger. Derfor mener Changemaker at hensyn til utslippsreduksjoner og
energieffektivitet må veie tungt når nye politiske føringer fastsettes innenfor disse sektorene.
Forpliktelser om utslippsreduksjoner i ulike sektorer bør om nødvendig lovfestes for å sikre
at de blir fulgt opp.
1039
1040
I arbeidet med å redusere nasjonale utslipp og legge om til en grønnere økonomi, må
utvikling og utbygging av fornybare energikilder prioriteres høyt. Energiproduksjonen i
25
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1041
1042
1043
1044
1045
1046
Europa er i stor grad basert på fossile energikilder. Norge har stort potensial for å eksportere
energi / utveksle effekt ved å øke produksjonen av fornybar energi, eller utnytte
lagringskapasiteten i vannkraftmagasinene. Changemaker mener at potensialet for
utslippsreduksjon av klimagasser i Europa eller internasjonalt, bør veie tungt i debatten om
utbygging av strømnettverket innenlands og mellom Norge og Europa, og i debatten om
etablering av ny kraftkrevende industri.
1047
1048
1049
1050
1051
1052
1053
7.2.2.2
Statlig fornybart energiselskap
For 40 år siden ble Statoil, som et statlig selskap, opprettet for å bygge opp en nasjonal
oljeindustri. Vi ser i dag behovet for det samme innen grønn industri. En industriell aktør med
finansielle muskler vil kunne gi den tyngden i markedet som fornybar tenkologi og
energiutviklingen i Norge trenger, ved å bære høye investeringskostnader i en oppstartsfase
for nye prosjekter. Dette kan ble et nytt statlig industrieventyr for norsk næringsliv, og en
satsning på klima som viser retningen for Norges fremtidige utvikling.
1054
1055
1056
1057
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
7.2.2.3
Tiltak for å fremme miljøteknologi
Utvikling av miljøteknologi vil spille en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe alvorlige
miljø- og klimaendringer. Ny teknologi vil kunne komme alle land til gode, og arbeidsplasser
skapt i denne sektoren vil redusere Norges avhengighet av petroleumsbransjen. For at Norge
skal legge om til en grønnere økonomi trengs det en satsing på miljøteknologi. Med det
menes økonomiske bevilgninger til teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet.
Det dreier seg både om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer
miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og
teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Fra flere hold blir det påpekt at det
er behov for at staten må bidra økonomisk i mye større grad enn den gjør i dag, akkurat slik
petroleumsbransjen i sin tid ble hjulpet på beina. Dette gjelder spesielt for kritiske faser fram
mot kommersialisering av ny miljøteknologi.
1066
1067
1068
1069
1070
1071
1072
Changemaker ser på karbonfangst og lagring (CCS) som et av mange verktøy i kampen for å
redusere utslipp globalt. CCS kan være et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp fra blant
annet industri hvor CO2 er del av kjemiske prosesser, men må ikke være en unnskyldning for
å senke tempoet i omleggingen fra fossile energikilder. Det må derfor komme som et tilskudd
til andre teknologier, og ikke som en hovedløsning. Norge har et ansvar for å finansiere
utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland, og slike tiltak må ikke komme i stedet for tiltak vi
gjør for å redusere utslipp på hjemmebane.
1073
1074
1075
1076
1077
1078
7.2.2.4 Klimalov
En lovfesting av utslippsreduksjoner på tvers av sektorer kan bidra til en sterkere forpliktelse
for politikerne til å innfri utslippskutt. Dette kombinert med juridisk ansvar for aktuelle
politikere og planer for hvordan man skal kutte utslipp, kan skape et rammeverk i
klimapolitikken som gjør det lettere å redusere utslipp. Derfor stiller Changemaker seg bak en
eventuell innføring av en ambisiøs og sektorovergripende klimalov.
1079
1080
1081
1082
1083
1084
1085
7.2.3 Regional og internasjonal utslippspolitikk
7.2.3.1
Norge og EU
Norge er per dags dato i en prosess der man ønsker å slutte seg til EUs klimaregime. En
fordel med dette er at EU da får sanksjonsmulighet mot Norge dersom forpliktelser ikke
oppnås. Men heller ikke EUs bejublede ambisjonsnivå er tilstrekkelig for å bekjempe farlige
klimaendringer. Norge bør derfor overoppfylle de forpliktelser EU pålegger oss, samt presse
EU mot et enda høyere ambisjonsnivå.
26
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1086
1087
1088
1089
1090
1091
1092
Videre mener Changemaker at samarbeidet blir mest fruktbart for Norges del dersom bruken
av fleksible mekanismer gjennom kvotemarkedet begrenses til et minimum. Full fleksibilitet
vil nemlig innebære null omstilling i Norge. Også Norge må bli et lavutslippssamfunn, og
overgangen til dette bremses av muligheten til å “kjøpe seg fri”. Norge bør derfor fastsette
egne utslippsmål også for kvotepliktig sektor (ETS), altså mål for klimakutt i luftfart, industri
og petroleumsnæring. Tettere integrering i EUs klimasystem må ikke bli en mulighet for å
utsette den uungåelige og nødvendige overgangen mot et grønt Norge.
1093
1094
1095
Tilstrekkelig høy kostnad på CO2-utslipp vil kunne flytte energiforbruket mot mindre
utslippsintensive energikilder. Changemaker mener at CO2-kostnaden i det europeiske
markedet må økes for å reflektere den reelle klimabelastningen av CO2-utslippene.
1096
1097
1098
1099
1100
Changemaker setter spørsmål ved måten opprinnelsesgarantier for fornybar strøm selges og
blir eksportert. Klimabevisste kunder må ikke få misvisende informasjon om i hvilken grad
strømmen de kjøper er fornybar. Strøm som selges uten opprinnelsesgarantier må ikke
markedsføres som ren energi, og det må gjøres tydeligere for strømkunder hvor stor andel av
strømmen som selges med fornybare opprinnelsesgarantier.
1101
1102
1103
1104
1105
7.2.3.2
Kvotehandel
Kvotehandel spiller en betydelig rolle i Norges klimapolitikk. Changemaker mener at Norge
ikke kan kjøpe seg fri fra nasjonale utslippskutt. Ved kjøp av kvoter i utviklingsland må
Norge utvise skepsis, slik at både den reelle effekten av kvotene og konsekvensene for
lokalmiljøet er grundig dokumentert.
1106
1107
1108
1109
7.2.3.3
Regnskogsatsing
Norges satsing på regnskogbevaring er et bra tiltak. Samtidig må ikke denne satsingen føre til
at Norges innsats for å redusere utslipp på hjemmebane blir redusert. Norge bør gå inn for at
REDD+ ikke blir en del av et internasjonalt kvotemarked.
1110
1111
1112
1113
1114
1115
1116
1117
1118
7.3
Andre miljøutfordringer
7.3.1 Transnasjonale selskaper og miljøstandard
I industrien finnes det ulike regelverk fra land til land. Dette gjelder også på miljøområdet.
Sprikende regler har ført til at noen selskaper har flyttet virksomheten sin til områder der
kravene om miljøstandard er færre og mildere. Dette er ofte områder i utviklingsland med
fattig lokalbefolkning. Miljøskadene industrien påfører går ut over lokalbefolkningen som får
konsekvensene i form av forurenset drikkevann, dårligere landbruksvilkår og sykdommer.
Changemaker mener at det derfor bør innføres et internasjonalt regelverk som forhindrer at
fattige land kan bli fristeder for forurensing.
1119
1120
1121
1122
Industri og næringsliv bør være med og bidra til en bærekraftig utvikling, ikke til fattigdom
og miljøskader. Changemaker mener derfor at norske bedrifter i utlandet og deres
underleverandører må ivareta klima- og miljøhensyn, også ut over minimumskrav i
internasjonale avtaler og regelverk.
1123
1124
1125
1126
1127
1128
1129
7.3.2 Eksport av farlig avfall fra nord til sør
Baselkonvensjonen skal forhindre at farlig avfall blir eksportert fra Nord til Sør. Likevel
eksporteres stadig farlig og/eller giftig avfall til utviklingsland, for eksempel i form av gamle
skip eller elektronikkavfall. I dag går 95 % av verdensflåtens farlige avfall til utviklingsland.
Dette blant annet på grunn av utviklingslands billige arbeidskraft og mangelfulle standarder
innenfor miljø og sikkerhet når det gjelder til dumping av giftig avfall. De fleste skip som
hugges opp i dag inneholder store mengder asbest, PCB, tungmetaller, olje og andre giftige
27
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1130
1131
1132
1133
stoffer. Det farlige avfallet skader tusenvis av mennesker og miljøet rundt dem. Problemet er
svært alvorlig i områdene hvor dette forekommer. Changemaker mener at Norge må arbeide
for et internasjonalt forbud mot ”beach breaking”, selv om den nye konvensjonen under FNs
skipsfartsorganisasjon legitimerer dette.
1134
1135
1136
1137
1138
1139
1140
7.3.3 Atomkraft
Changemaker ser ikke på dagens atomkraft som en varig løsning på verdens klima- og
energiutfordring. Atomkraft slipper ut betydelig mindre CO2 enn fossile energikilder, men
etterlater seg avfall som må lagres i millioner av år. Samtidig bør ikke eksisterende moderne
atomkraftverk legges ned hvis ikke denne energimangelen dekkes inn ved lavere forbruk eller
fornybare energikilder. Den må ikke dekkes inn av kullkraft. En varig løsning må likevel
basere seg på fornybare energikilder.
1141
1142
1143
1144
1145
1146
1147
1148
7.3.4 Klima og miljøflyktinger
Klima- og miljøendringer er en av mange årsaker til at mennesker er på flukt. det er grunn til
å tro at klima- og miljøendringer i fremtiden vil stå for en økende andel av verdens
flyktningsstrømmer. Det er derfor avgjørende at mennesker som er drevet på flukt av klimaog miljøendringer får samme krav på beskyttelse i FNs flyktningkonvensjon som
konvensjonelle flyktninger. Norge må jobbe aktivt for at FN skal gi klima- og
miljøflyktninger status og rettigheter som flyktninger. Norge må også ta i mot flere
mennesker drevet på flukt av klima- og miljøendringer.
1149
1150
[Ytterligere informasjon angående Changemakers klimapolitikk finnes under avsnitt 8.1.1:
Etikk i oljefondet, og 9.3: Skatt på finanstransaksjoner.]
1151
1152
1153
1154
8
Investeringer
8.1
Oljefondet
Oljefondet er verdens største statlig eide fond, og Changemaker mener det er viktig at fondet
forvaltes på en ansvarlig måte.
1155
1156
1157
1158
8.1.1 Etikk i Oljefondet
Oljefondet har som formål å tjene penger til framtidige generasjoner og en forpliktelse til å
tjene pengene på etisk vis. Changemaker mener at profitt ikke skal veie tyngre enn de etiske
forpliktelsene.
1159
1160
1161
1162
1163
Oljefondet er opparbeidet på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer.
Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Oljefondet blir utdypet på punktet om
alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klimaskade. Det er viktig å investere i
selskaper som løser klimaproblemer, ikke skaper dem. Investeringer i bærekraftige selskaper
og fornybar energi bør derfor prioriteres.
1164
1165
1166
1167
1168
1169
1170
Å sikre at Norge ikke gjør seg delaktig i og tjener penger på menneskerettighetsbrudd er et
stort ansvar. Oljefondet har derfor et av verdens beste systemer for etisk forvaltning.
Etikkrådet vurderer de selskapene Oljefondet er investert i, og rapporterer til Norges Bank
dersom de finner menneskerettighetsbrudd. Norges Bank avgjør om Oljefondet skal utøve
aktivt eierskap ved å påvirke selskaper, og om det er behov for uttrekning dersom
forbedringer ikke gjennomføres. Changemaker mener det er fare for at hensyn til avkastning
går foran menneskerettslige forpliktelser. I tillegg mener vi at Norges Bank mangler
28
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1171
1172
nødvendig kompetanse på menneskerettigheter. Det er viktig at Norges Bank har en åpen og
effektiv prosess i vurderingen av uttrekk av selskaper.
1173
1174
Changemaker mener også at det er viktig å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt bankens
rapporteringsmekanismer for ansvarlig forvaltningsvirksomhet.
1175
1176
1177
1178
1179
1180
1181
For å fange opp de menneskerettighetsbruddene som etikkforvaltningen i dag ikke har
kapasitet til å adressere, mener Changemaker at det må bevilges økte ressurser til det etiske
arbeidet i Oljefondet. Økte ressurser til etisk arbeid i Oljefondet kan komme i form av flere
ansatte i Etikkrådet og Etikkrådets sekretariat. Det kan også dreie seg om økte ressurser til
styrking av det ansvarlige eierskapsarbeidet hos Norges Bank Investment Management
(NBIM). Dette kan også sikre bedre samkjøring av de to forvaltningsorganene Etikkrådet og
NBIM.
1182
1183
1184
1185
1186
1187
1188
Etikkrådets funksjon er å ivareta de gjeldende etiske forpliktelser. De gjør et grundig arbeid i
sin etterforskning av mulige menneskerettighetsbrudd, og det er et minimumskrav at Norges
Bank i sin forvaltning av Oljefondet følger deres anbefalinger. Menneskerettighetsbrudd er i
seg selv uakseptable og skal ikke veies opp mot finansielle eller utenrikspolitiske hensyn.
Videre vil det å gi Etikkrådet vedtaksmyndighet sikre en uavhengig vurdering av etiske
forpliktelser og på denne måten vil man kunne unngå potensielle interesseblandinger. Slik vil
etikken få den plassen den skal ha.
1189
1190
1191
1192
8.1.2 Statsobligasjoner
En statsobligasjon er et verdipapir utstedt av myndighetene i et land for å få tilgang til
langsiktige finanser. Å utstede en obligasjon er en måte å låne penger på og å kjøpe en
obligasjon vil da si at man investerer i gjeld.
1193
1194
1195
1196
1197
1198
1199
1200
1201
Statsobligasjoner utgjør mellom 15 og 20 prosent av Oljefondets investeringer og per
desember 2011 eide fondet statsobligasjoner i 44 land. Disse investeringene er i motsetning
til resten av Oljefondet ikke underlagt noen etiske retningslinjer. Den eneste begrensingen for
statsobligasjoner er at det ikke kan investeres i land som har internasjonale sanksjoner, som
Norge har sluttet seg til, rettet mot seg. Pengene som Oljefondet har investert gjennom kjøp
av obligasjoner er ikke øremerket, men går vanligvis direkte inn i en statskasse. Man har
derfor ikke mulighet til å sikre seg mot at pengene går til illegitime formål. Dette er
problematisk når Norge investerer i land som er involvert i krig, væpnede konflikter eller der
myndighetene er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd.
1202
1203
1204
1205
1206
1207
1208
1209
1210
Det er også stor mangel på retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner for norske
kommuner. Hvis norske kommuner innfører slike retningslinjer vil det være en god
signaleffekt for SPU og sikre at norsk velferd ikke finansieres av statsobligasjoner til
autoritære regimer. Mangelen på etikk i Oljefondet og blant norske kommuner er uheldig hvis
Norge ønsker å fremstå som en ansvarlig investor og utlåner. Changemaker mener at
Oljefondet og norske kommuner skal opprette retningslinjer for sine investeringer i
statsobligasjoner. Investeringer i statsobligasjoner må også vurderes ut i fra etiske
retningslinjer samt underlegges regelverk for ansvarlig långivning. UNCTADs retningslinjer
for ansvarlig lovgiving bør være et minstekrav.
1211
1212
1213
1214
8.1.3 Oljefondet og investeringer i skatteparadis
Oljefondet er investert i mange selskaper med virksomhet i utviklingsland og som samtidig er
tilstede i skatteparadis. Hele 145 milliarder kroner av Oljefondetss portefølje er investert
gjennom skatteparadiser, og det er grunn til å tro at flere selskaper bruker skatteparadis til å
29
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1215
1216
1217
unngå eller unndra seg skatt. Da stortingsmeldingen om SPU 2010 (Mels. St. 15 (2010-2011))
ble behandlet ble det lovet en offentliggjøring av et forvaltningsdokument om åpenhet, men
dette har fremdeles ikke kommet.
1218
1219
1220
1221
Oljefondets investeringer gjennom skatteparadiser er med på å legitimere bruken av
skatteparadiser, og Changemaker mener det er uheldig at den norske stat gjennom oljefondet
sender denne signaleffekten. Changemaker mener at NBIM som forvalter oljefondet må
kunne begrunne nødvendigheten av å investere gjennom skatteparadiser i hvert enkelt tilfelle.
1222
1223
1224
1225
8.1.4 Et grønnere oljefond
Oljefondet er bygd opp av inntekter fra oljeindustrien og skal forvaltes i langsiktig perspektiv.
Changemaker ønsker et grønnere oljefond, som tar verdens behov for grønn omstilling på
alvor.
1226
1227
1228
Changemaker mener at Oljefondet ikke kan fortsette å investere i årsakene til
klimaproblemene. Derfor må Oljefondet trekke seg ut av sine investeringer i selskaper som
har sin hovedvirksomhet innen kull, olje eller gass.
1229
1230
1231
For å bidra til løsningene på klimaproblemene har Norge et ansvar for å investere i de
selskapene som trekker verden i riktig retning. Derfor mener Changemaker at man bør sette
av minst 5 % av Oljefondet til investeringer i grønn energi.
1232
1233
1234
1235
1236
1237
1238
1239
1240
1241
1242
1243
1244
8.2
Investeringer i utviklingsland
De siste tiårene har det vært en voldsom økning i utenlandske direkteinvesteringer (FDI),
men det er svært usikkert om dette har ført til økonomisk vekst og utvikling i fattige land.
Gode investeringer i utviklingsland kan være med på å skape flere jobber og gi andre positive
ringvirkninger. Men for at investeringer skal gi positive ringvirkninger, og for å hindre at de
har negative effekter, er det viktig med gode rammeverk og reguleringer. Om en investering
er god eller dårlig avhenger også av type investering og i hvilke sektorer det investeres i.
Changemaker mener det er viktigere å fokusere på kvaliteten på investeringer enn på hvor
mye som investeres. Det gjeldende internasjonale regelverket på investeringer, gjennom
TRIMS, BITs og andre avtaler, er langt fra tilstrekkelig for å sikre gode investeringer, og kan
også forhindre at investeringer kan gi positive ringvirkninger. Changemaker mener at det bør
utarbeides juridisk bindende internasjonale retningslinjer for investorplikter og bærekraftige
investeringer.
1245
1246
1247
1248
1249
Changemaker mener at Norge bør investere mer av Oljefondet i utviklingsland, på en måte
som kommer fattige mennesker til gode. Direkteinvesteringer i små og mellomstore bedrifter
i utviklingsland er en nyttig måte å investere på i denne sammenhengen. Dette krever en
endring av dagens mandat for Oljefondet, og mer kompetanse og ressurser i Norges Bank på
feltet.
1250
1251
1252
1253
1254
8.3
Landran og investeringer i jordbruk
For å fø verden i fremtiden må investeringene i matproduksjon i utviklingsland drastisk opp.
Samtidig utnytter noen store selskap muligheten til å rane til seg land og rettigheter fra
lokalbefolkningen gjennom landbruksinvesteringer. Changemaker mener FAO må utarbeide
sterke og bindene retningslinjer for internasjonale investeringer i jordbruksland.
1255
1256
1257
8.4
Investeringsavtaler
En bilateral investeringsavtale er en avtale mellom to land, og gjelder investeringer foretatt av
selskaper fra det ene landet i det andre landet. Hensikten er å gi rettigheter til selskaper slik at
30
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1258
1259
1260
1261
1262
de blir mer villige til å investere. Tradisjonelt har slike avtaler blitt inngått for å sikre
investeringer i land med ustabile regimer eller rettssystemer. Det er imidlertid usikkert om
bilaterale investeringsavtaler bidrar til å sikre investeringer da empirisk forskning har gitt
sprikende resultater. I dag gis selskapene rettigheter, mens vertslandet fratas
reguleringsmekanismer.
1263
1264
1265
1266
1267
1268
1269
1270
1271
1272
1273
1274
1275
Investeringsavtalen i WTO (TRIMS) er det viktigste regelverket på den multilaterale fronten.
Den forbyr land å stille handelsforstyrrende ytelseskrav til investorer, slik som krav om
lokalt innhold. OECD prøvde å utvide rettigheter til investorer i forhandlinger om en ny
multilateral avtale, MAI-avtalen. Denne klarte sivilsamfunn og utviklingsland sammen å
stanse, nettopp fordi den begrenset politisk handlingsrom og ga store rettigheter til
multinasjonale selskaper. Likevel ser vi at de bilaterale investeringsavtalene (BITS) er nær
identiske med MAI-avtalen. Bilaterale forhandlinger bør ikke brukes til å presse gjennom
avtaler som har blitt avvist i WTO. Norge bør derfor ikke inngå investeringsavtaler med
utviklingsland. Changemaker mener at Norge må jobbe aktivt for at utviklingsland skal få
anvende de nødvendige virkemidlene for å sikre eierskap til egne ressurser, både i forbindelse
med multi- og bilaterale investeringsavtaler. I tillegg må Norge jobbe aktivt for å få på plass
internasjonale retningslinjer for investorplikter og Norge må konsekvensutrede BITs før de
skal debatteres i Stortinget.
1276
1277
1278
1279
1280
1281
1282
1283
1284
8.5
Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder
Flere norske bedrifter spiller en rolle i konflikt- og okkuperte områder. Dette gjør de ved å
drive næringsvirksomhet med regimer som bryter menneskerettighetene og/eller handler i
strid med folkeretten, slik som konfliktfylte Filippinene, og okkupasjonsmaktene Marokko og
Israel (i henholdsvis Vest-Sahara og Palestina). Changemaker mener dette er med på å
legitimere og opprettholde undertrykkingen som foregår, og at det er galt at norske bedrifter
profitterer på denne typen undertrykking. Norsk næringslivs investeringer i bedrifter i ulovlig
okkuperte områder er etisk uansvarlig og må ikke finne sted. Dette må også gjelde
Oljefondet.
1285
1286
1287
1288
1289
1290
1291
1292
1293
1294
1295
1296
1297
9
Andre områder
9.1
Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR)
Changemaker arbeider for at norske bedrifter skal utvise ansvarlighet og redelighet i de
samfunn de opererer i. Det innebærer blant annet at de må sikre menneskerettighetene, ta
avstand fra barnearbeid, sikre gode arbeidsvilkår for arbeiderne, og ivareta og beskytte
miljøet. Dette bunner i det etiske syn at bedrifter har et ansvar som går utover deres
økonomiske egeninteresse. Videre er det grunn til å føre strengere kontroll ved bruk av
underleverandører i u-land som norske selskap benytter. Disse underleverandørene må følge
etiske krav etter norsk standard. Changemaker mener at norske bedrifter i utlandet må utvise
ansvarlighet og redelighet i det samfunnet en opererer i. De må anerkjenne et ansvar som går
utover den rent økonomiske selvinteressen, og sørge for at FNs menneskerettigheter,
barnekonvensjonen, ILOs kjernekonvensjoner og nasjonal lovgivning blir holdt.
Dette må sikres i et juridisk bindende regelverk.
1298
1299
1300
1301
For å oppnå dette ønsker vi likevel ikke en direkte boikott av varene, da det ofte kun
resulterer i arbeidsledighet og rasering av lokalsamfunn. Forbrukernes press mot fabrikkeiere
og selskaper er viktigere virkemidler for å oppnå bedre arbeidsforhold og arbeidervilkår. Det
er viktig at dette gjøres i dialog med arbeiderne, slik at man unngår at situasjonen forverres.
1302
9.2
31
Fordeling
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1303
1304
1305
1306
1307
1308
1309
Økonomisk utvikling er nødvendig for at utviklingsland skal komme seg ut av fattigdom.
Likevel kommer ikke økonomisk vekst nødvendigvis de fattigste til gode og økonomisk vekst
er på langt nær et tilstrekkelig middel i kampen for en retteferdig verden. For hver $100 pr.
person, den globale økonomien vokste på 90-tallet fant kun 60 cent av disse veien til de som
levde under verdensbankens grense for absolutt fattigdom. Skal de som lever på under én
dollar dagen få én dollar til, må vi ha en global vekst på $166 pr. person. Konsekvensene av
en slik global økonomisk vekst er enorme med tanke på klimaet og miljøet.
1310
1311
1312
1313
1314
9.3 Skatt på finanstransaksjoner
Verdens fattigste er de som rammes først og mest av klimaendringer og global økonomisk
vekst alene er derfor verken en rettferdig eller bærekraftig måte å få mennesker ut av
fattigdom på. Changemaker mener fordeling av ressurser er vel så viktig som generering av
ressurser.
1315
1316
1317
1318
1319
1320
En liten skatt på finansielle transaksjoner som handel av valuta, aksjer og derivater kan
brukes til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. En slik skatt på finanstransaksjoner
(FTT) har fått økt politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen, både fordi den fører
til mindre spekulasjon, økte muligheter for regulering og fordi den kan generere store
inntekter. Changemaker mener det er viktig at en slik skatt brukes for globale kollektive
goder, som vil komme fattige til gode, for eksempel til å bekjempe klimaendringer.
1321
1322
1323
1324
1325
1326
1327
1328
1329
1330
9.4
Norsk bistandspolitikk
Det langsiktige målet må være at bistanden skal kuttes ut. De grunnleggende årsakene til
fattigdom og urettferdighet må bekjempes slik at bistand på sikt blir overflødig. Norsk
bistand må være rettighetsbasert og arbeide gjennom myndiggjøring av bistandsmottakere for
at de selv kan ta grep om sin egen utvikling. Rettighetsbaseringen må gjenspeiles i
problemanalyse, løsningsforslag, kommunikasjon og utforming av virkemidler. Changemaker
mener at norsk bistand skal være rettet mot bekjempelse av fattigdom og undertrykkelse.
Bistanden må være basert på behov definert av mottakeren, og ikke etter norske
næringspolitiske interesser. Bistanden må ikke direkte eller indirekte bindes opp til kjøp av
varer eller tjenester i giverlandet, og må ikke blandes sammen med støtte til norsk næringsliv.
1331
1332
1333
1334
1335
1336
1337
Changemaker mener at kvinnenes rettigheter skal vektlegges i all norsk bistandspolitikk.
Kvinner utgjør majoriteten av verdens fattigste og er den gruppen som blir hardest rammet av
systematisk undertrykking og urettferdig makt- og ressursfordeling. Norsk offentlig bistand
må være på minst 3 % av BNP. Utgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge, klimatilpasning
og utslipssreduksjoner samt andre tiltak for å redusere forskjellene mellom Nord og Sør, som
for eksempel gjeldsslette og kompensasjon for hjernetyveri, skal ikke komme under denne
summen. Norge må arbeide aktivt for at andre rike land skal gjøre det samme.
1338
1339
1340
Bistanden må samordnes med andre politiske virkemidler slik at de styrker hverandre for å
redusere gapet mellom rike og fattige land. Changemaker mener at bistand per i dag er
nødvendig, men langt fra tilstrekkelig.
1341
1342
1343
1344
1345
1346
1347
Changemaker mener at norsk offentlig bistand i stor grad bør gå til oppbygging av det sivile
samfunn i Sør. Utvikling av menneskelige ressurser bør bli vektlagt fremfor teknisk og
materiell støtte. Changemaker mener at bistand bør handle om mer enn å gi penger, bistand
bør også handle om politikk. Changemaker utfordrer norske bistandsorganisasjoner til å ta
inn beslutningspåvirkning i internasjonale fora som en sentral del av sin virksomhet.
Bistandsorganisasjoner har en direkte link til grasroten i Sør og dermed kan målbære de
politiske kravene fra organisasjoner og mennesker i ulike samarbeidsland.
32
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1348
1349
1350
1351
1352
1353
Norge skal ikke bruke bistand eller bistandskutt som foretrukket maktmiddel for å endre
politikk eller lovverk i mottakerlandene, da dette vil gå ut over den fattigste delen av
befolkningen. Når en begynner med bistand setter en også i gang et avhengighetsforhold.
Derfor er det svært viktig å følge opp og være svært tilbakeholden med å trekke den tilbake
på kort sikt. Om Norge ønsker å protestere mot eller påvirke politikk i andre land bør bistand
komme langt bak i rekka av virkemiddel.
1354
1355
1356
1357
9.5
Mikrokreditt
Changemaker anerkjenner mikrokreditt som et av virkemidlene for å gjøre slutt på verdens
fattigdom. Dette bare så lenge institusjonenes eiere ikke aktivt profiterer på mikrolånene, men
spytter det eventuelle overskuddet tilbake i selskapet, slik at det igjen kan lånes ut.
1358
1359
1360
1361
1362
1363
1364
1365
9.6
Norsk utviklingsdebatt
Vår forståelse av verdens urettferdighet formes av måten den framstilles på i media, av
politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker eller
land som er rammet av urettferdighet framstilles som hjelpeløse objekt. Dette bygger opp
under en feilaktig forestilling om at mennesker i fattige deler av verden har mindre evne til å
påvirke sin situasjon og at de derfor er avhengige av snille givere i rike land. Changemaker
mener at urettferdigheten i verden skyldes urettferdige strukturer. Vi ser det som vår rolle å
fremme disse strukturelle årsakene til urettferdighet i utviklingsdebatten.
1366
1367
1368
1369
1370
1371
1372
1373
1374
9.7
Rasisme
Vårt menneskesyn utfordres i dag av oppfatninger som graderer mennesker etter hudfarge og
etnisitet. Fremmedfrykt og rasisme brukes til å sette folk opp mot hverandre, både i
dagliglivet og i storpolitiske sammenhenger. Slik usynliggjøres de virkelige konfliktlinjene.
Mennesker med annen hudfarge, kultur, legning, etnisitet eller religion gjøres til syndebukker
for sosiale, politiske og økonomiske problemer. Changemaker mener alle mennesker har
samme grunnleggende rettigheter, og bør ha samme muligheter. Kulturelle forskjeller er en
berikelse, ingen trussel. Vi vil skape et samfunn med rom for mangfold og fellesskap; vi har
mye å lære og mye å lære bort.
1375
1376
1377
1378
1379
1380
1381
1382
9.8
Utdanning
Utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. Utdanning i Nord bør legge til rette for en
bedre forståelse av forholdet mellom Nord og Sør og hva utviklingsbegrepet innebærer. I dag
legger store internasjonale organisasjoner som gir lån og bistand mye av premissene for
utdanning i Sør. Gjennom kondisjonell bistand og strukturprogrammer blir skolebøker,
undervisningsspråk og læreplaner bestemt av land og organisasjoner i Nord. Changemaker
mener det er viktig å sette fokus på at land i Sør selv må legge premissene for utdanningen,
med utgangspunkt i nasjonale og lokale behov.
1383
1384
1385
1386
1387
1388
1389
9.9
Åpen kildekode og åpne standarder
Åpen kildekode og åpne standarder er viktige bidrag for å øke tilgangen til teknologi og
teknologiutvikling i alle deler av verden. Bruk av åpen kildekode og åpne data kan også bidra
positivt internasjonalt i krisesituasjoner. Norge må sørge for at eventuelle nye
patentrettigheter for programvare ikke utsletter potensialet for åpen kildekode. Changemaker
oppfordrer enkeltmennesker, organisasjoner, bedrifter og norske myndigheter til å støtte bruk
og utvikling av åpen kildekode og åpne standarder.
1390
9.10
33
Asylpolitikk
Changemaker
Politisk plattform 2015-2016
1391
1392
1393
1394
1395
1396
1397
1398
1399
Norge er en oljenasjon, en av verdens største våpeneksportører og deltar i en offensiv krig i
Afghanistan. Dette gjør at Norge har et særlig ansvar for å føre en solidarisk og human
flyktning- og asylpolitikk. Barn uten foreldre er de mest sårbare i en konflikt. Changemaker
mener enslige asylsøkere under 18 år må få den varige tryggheten de trenger, og bli behandlet
i tråd med FNs barnekonvensjon. Det å gi barn midlertidig opphold, for så å sende dem
tilbake til en usikker fremtid når de er myndige, er inhumant. All retur av flyktninger må
foregå i tråd med FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) retningslinjer. En solidarisk
og human asylpolitikk innebærer også å gi asylsøkere lov til å jobbe og studere mens
asylsøknaden behandles.
34