Changemaker Politisk plattform 2015-2016 Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 19.04.2015 Innhold 1) Innledning 2) Gjeld 2.1) Illegitim gjeld 2.2) Gjeldssletteordninger 2.3) Ansvarlig långiving 2.4) Gribbefond 2.5) Mangel på demokrati og åpenhet i IFI 2.6) Kondisjonaliteter 2.7) IMFs mandat 3) Kapitalflukt 3.1) Skatteparadis 4) Fred 4.1) Innledning 4.2) FN 4.3) NATO 4.4) Kampen mot terror 4.5) Humanitære intervensjoner 4.6) Norsk våpenindustri og våpenhandel 4.7) Droner 4.8) Atomvåpen 4.9) Rakettsystem 4.10) Det humanitære rom 4.11) Sivile fredsstyrker og fredsskatt 4.12) Kjønnsbasert vold 5) Handel 5.1) Innledning 5.2) WTO – multilaterale avtaler 5.3) Etisk standard for varer i WTO 5.4) Handel med matvarer 5.5) Handel med industrivarer 5.6) Handel med tjenester 5.7) Patenter 5.8) Bilaterale handelsavtaler 5.9) Arbeiderrettigheter 5.10) Fairtrade 6) Global helse 6.1) Innledning 6.2) Retten til god helse 6.3) Mangel på helsepersonell 6.4) Retten til vann 6.5) Tilgang til medisiner 6.6) Hiv og aids 6.7) Seksuelle og reproduktive helserettigheter & likestilling 1 s. 2 s. 2 s. 5 s. 6 s. 11 s. 16 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 6.8) Psykisk helse 7) Klima og miljø 7.1) Globale klimaproblemer 7.2) Norges klimapolitikk 7.3) Andre miljøutfordringer 8) Investeringer 8.1) Oljefondet 8.2) Investeringer i utviklingsland 8.3) Landran og investeringer i jordbruk 8.4) Investeringsavtaler 8.5) Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder 9) Andre områder 9.1) Bedrifters samfunnsansvar (CSR) 9.2) Fordeling 9.3) Skatt på finanstransaksjoner 9.4) Norsk bistandspolitikk 9.5) Mikrokreditt 9.6) Norsk utviklingsdebatt 9.7) Rasisme 9.8) Utdanning 9.9) Åpen kildekode og åpne standarder 9.10) Asylpolitikk s. 21 s. 25 s. 27 1 2 3 4 5 6 7 8 1 Innledning Changemakers plattform er bygget på formålsparagrafen og gjenspeiler det Changemaker mener er de viktigste årsakene til den urettferdige fordelingen i verden. Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende og strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Fokuset ligger på problemene som skapes i land i Nord og vestlige institusjoner, men som rammer land og mennesker i Sør. Fattigdom er ikke tilfeldig, men har blitt skapt av mennesker opp gjennom historien. Siden mennesker har skapt urettferdigheten og fattigdommen, er det også mennesker som kan endre dette. 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 2 Gjeld Lån er et viktig virkemiddel land bruker for å tilføre kapital og skape utvikling. Derfor er det spesielt viktig for fattige land at det sikres gode rammer for långiving og tilbakebetaling av gjeld. Store deler av fattige lands statsbudsjetter går til nedbetaling av gjeld. Mye av denne gjelden stammer fra uansvarlig og umoralsk utlånspolitikk og burde i utgangspunktet ikke betales tilbake. Imidlertid kan utenlandsgjeld brukes som et effektivt maktmiddel for å styre politikken i utviklingsland gjennom å stille betingelser for gjeldsslette eller for nye lån. Gjeld bidrar til et skjevt maktforhold og kan brukes som pressmiddel i andre forhandlinger. Slik undergraver kreditorene demokrati og selvstyresett i gjeldstyngede land. Det er derfor nødvendig å ta et oppgjør med gjeldskrisen og samtidig hindre at nye gjeldskriser oppstår. 19 20 2.1 Illegitim gjeld Changemaker mener at store deler av u-landsgjelden er illegitim. Illegitim gjeld stammer i 2 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 21 22 23 24 25 26 mange tilfeller fra lån gitt til udemokratiske og undertrykkende regimer, diktaturer, og til prosjekter som ikke skaper utvikling. Selv om dette er uansvarlig kan kreditorene kreve å få pengene tilbake. Dette er mulig fordi debitor (låntager) ikke er lovbeskyttet på internasjonalt nivå i motsetning til hva de er på nasjonalt nivå. Ved å anerkjenne gjeld som illegitim overfører man deler av ansvaret for gjeldskrisen til kreditor, noe som kan forebygge framtidige gjeldskriser. 27 28 29 30 31 32 33 Kreditorene må selv ta konsekvensene av sin uansvarlige utlånspolitikk. Changemaker støtter derfor betalingsnekt fra gjeldstyngede land på grunnlag av at gjelden er illegitim. Norges gjeldsrevisjon konkluderte med at flere av Norges utlån ikke følger dagens retningslinjer for ansvarlig utlånspraksis, men som da de ble gitt etterlevde gjeldene standarder. Gjelden som er illegitim etter dagens standarder må slettes. Norge må jobbe for at andre kreditorland gjennomfører lignende gjeldsrevisjoner for å finne ut om det er illegitim gjeld i utlånsporteføljen. 34 35 36 37 38 39 40 41 2.2 Gjeldssletteordninger De tidligere gjeldssletteordningene HIPC (Heavily Indebted Poor Countries Initiative) og MDRI (Multilateral Debt Relief) var basert på rene økonomiske prinsipper når de regnet ut hvor mye av gjelden til et land som var betalbart. De har gitt for lite gjeldsreduksjon, til for få land, i et for sakte tempo. De har heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til menneskerettigheter og dekking av befolkningens grunnleggende behov, og de har ikke behandlet spørsmålet om illegitimitet. Disse ordningene er nå avsluttet, og nye gjeldssletteordninger må komme på plass for å unngå en ny gjeldskrise. 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Changemaker ønsker en internasjonal åpen og uavhengig gjeldsforhandlingsmekanisme som bygger på prinsippet om illegitimitet. Målet med en slik mekanisme må være å skape en rettferdig prosess der den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor blir utjevnet. En slik prosess må se på hele gjelden til debitorlandet og avgjøre hvilke deler som er illegitime. Disse delene må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. Videre må prosessen vurdere hvor mye gjeld som må slettes for å frigjøre nok midler til å dekke befolkningens grunnleggende rettigheter og behov. Det må også utarbeides en helhetlig nedbetalingsplan for den resterende gjelden som sikrer en god og stabil utvikling av den nasjonale økonomien, som slik hindrer at nye gjeldskriser oppstår. 51 52 53 54 Etter forslag fra G77 og Kina stemte FNs generalforsamling for opprettelsen av en ny gjeldslettemekanisme i 2014. Dette er et banebrytende og godt forslag, men det er problematisk at Norge stemte avholdende i avstemmingen. Changemaker mener Norge må ta en aktiv og offensiv rolle i arbeidet videre i FN. 55 56 57 58 59 2.3 Ansvarlig långivning Det er viktig å forhindre fremtidig uansvarlig utlånspraksis. Både debitor og kreditor må opptre ansvarlig i låneprosessen. UNCTADs rettningslinjer for ansvarlig utlån og långiving må være minstestandarden for alle lands regelverk for utlån og långiving. Disse reglene må også gjelde for multilaterale utlånsinstitusjoner som Verdensbanken og IMF. 60 61 62 63 64 65 Den norske stat utsteder eksportkreditter til norske selskaper som eksporterer varer eller tjenester til fattige land. Om betaling uteblir, stiller Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) krav til mottakerlandet om erstatning. Det er viktig at også eksportkreditter blir underlagt et regelverk som hindrer at det oppstår mer illegitim gjeld. Det mest grunnleggende kriteriet er at landet har åpenhet rundt lånetransaksjoner, og definerer demokratiske prosedyrer og rutiner knyttet til lånopptaket. 3 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 66 67 68 69 70 71 72 2.4 Gribbefond Gribbefond er finansaktører som kjøper opp de fattigste og mest gjeldstyngede landenes gjeld, for så å saksøke landet og kreve hele det opprinnelige beløpet samt renter tilbakebetalt. Norge har bidratt i oppkjøpsoperasjoner av gjeld som har vært truet av gribbefond, blant annet i Nicaragua i 2007. Dette er bra, men langt fra tilstrekkelig, da man heller må hindre årsakene til problemet. Det må opprettes et internasjonalt regelverk som hindrer gribbefondenes opptreden. 73 74 75 76 77 78 79 2.5 Mangel på demokrati og åpenhet i de internasjonale finansinstitusjonene Mange av de tunge aktørene på det internasjonale långivermarkedet, som Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken og Parisklubben, er preget av mangel på demokrati. Her er det en skjevfordelig av makt til de rike industrilandenes fordel på bekostning av de fattigere og mer gjeldstyngede landene. Verdensbanken og IMF fordeler makt basert på prinsippet om at «én dollar gir én stemme». Det vil si at de som bidrar med mest penger bestemmer. 80 81 82 83 84 85 86 Verdensbanken og IMF har lenge hatt en uskreven regel om at den ene av lederne skal komme fra Europa, mens den andre skal være fra USA. Medlemslandene i institusjonene har nå forpliktet seg til at valget av de neste lederne skal være merittbaserte. Men siden den gamle valgpraksisen ikke er en formell prosedyre, men en uformell avtale mellom landene med mest stemmevekt, har man ingen garanti for at forpliktelsen blir fulgt opp. Changemaker mener lovnaden er viktig og at lederne av de to institusjonene må velges basert på meritter og ikke på bakgrunn av nasjonalitet. 87 88 89 IMF og Verdensbanken må demokratiseres. Det bør være et krav at en styrebeslutning både trenger flertall av stemmevekten og flertall blant medlemslandene for å bli vedtatt, såkalt ”double majority”. 90 91 92 93 94 95 96 Parisklubben er et møtested der kreditorlandene møtes uformelt for blant annet å diskutere hva som skal gjøres med utviklingslandenes gjeldsbyrde. Dersom debitorland i det hele tatt blir tatt med i prosesser i Parisklubben, blir de kalt inn og må møte alle aktuelle kreditorer alene. Dette er med på å undergrave rettighetene til utviklingsland i gjeldsspørsmålet. Hvordan man skal håndtere dagens gjeldskrise er noe som må avgjøres i demokratiske fora. For å sikre demokratiske prosesser er det avgjørende at sivilsamfunn kan følge opp hva sine landsrepresentanter diskuterer og stemmer i de internasjonale finansinstitusjonene. 97 Møteprotokoller og referat fra Parisklubben bør offentliggjøres. 98 99 100 101 102 103 2.6 Kondisjonaliteter IMF og Verdensbanken stiller kondisjonaliteter til debitorland ved utlån og gjeldslette. Dette kan være betingelser som tvinger debitorlandene til å gjennomføre reformpolitikk mens landene selv har for lite reell medbestemmelsesrett. Både strukturkondisjonaliteter og kvantitative kondisjonaliteter har vært vanlige. Eksempler på dette er krav om økonomisk liberalisering og tak på offentlige utgifter. 104 105 106 107 På tross av at Verdensbanken har fokusert mer på fattigdomsbekjempelse og godt styresett, har flere rapporter vist at krav om privatisering av offentlige tjenester, liberalisering av handelsreguleringer og kutt i subsidier fortsatt forekommer. Changemaker støtter seg på kritikken mot institusjonenes fortsatte strenge betingelser og krav til fattige land. 4 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 108 109 Det må stilles krav til åpenhet og legitimitet i en låneprosess, j.fr. pkt. 2.3 Ansvarlig långiving. 110 111 112 113 114 115 2.7 IMFs mandat I de senere år har IMF gått ut over sin opprinnelige rolle ved å involvere seg betydelig mer i utformingen av utviklingspolitikk i debitorland. IMFs rolle i utviklingsland bør reduseres, og institusjonen bør konsentrere seg om sitt opprinnelige mandat med fokus på overvåkning av økonomien i medlemslandene og å tilby kortsiktige lån for å stabilisere stater som står i fare for å bli rammet av økonomiske kriser. 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 3 Kapitalflukt 3.1 Skatteparadis Finansielt hemmelighold i skatteparadiser muliggjør ulovlig kapitalflukt fra fattige land. Ulovlig kapitalflukt skjer gjennom blant annet ulovlig internprising hvor skattepliktig overskudd gjemmes bort fra myndighetene som har krav på skatten. Ulovlig internprising vil si at et selskap plasserer overskuddet i et datterselskap registrert i et skatteparadis for å unngå å betale skatt i de landene hvor overskuddene blir generert. Mangel på åpenhet rammer spesielt utviklingslandene hardt, fordi de ikke har de juridiske verktøyene og mulighetene til å oppdage og følge opp skatteunndragelser. Ulovlig utstrømming av kapital tilsvarer omtrent ti ganger så mye av samlet bistand til utviklingslandene. At transnasjonale selskaper og andre unndrar skatt er derfor et stort hinder for utvikling. 127 128 129 130 131 132 3.1.1 Land-for-land-rapportering Changemaker har vært en viktig drivkraft for innføringen av Land-for-land-rapportering i Norge, som trådte i kraft 1.1.2014. Loven pålegger ikke norske selskaper å rapportere fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner, noe som utelukker rapportering fra skatteparadis. For å unngå ulovlig skatteunndragelse og synliggjøre kompliserte selskapsstrukturer, mener Changemaker at det er viktig at det rapporteres fra alle jurisdiksjoner. 133 134 135 136 Dagens Land-for-land-rapportering gjelder kun store selskaper som er i skog- og utvinningssektoren. Changemaker mener at alle norske selskaper må omfattes av lovverket. Finansdepartementet må utrede muligheten for denne utvidelsen i god tid før evalueringen av lovforslaget. 137 138 139 140 141 142 143 3.1.2 Informasjonsutvekslingsavtaler Dagens internasjonale nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler har flere svakheter. Avtalene kan avdekke om selskaper og enkeltpersoner betaler den skatten de skal, men de landene som ønsker innsyn må på forhånd inneha mye informasjon. Det er derfor ikke nødvendigvis enklere for fattige land å kreve inn skatt med disse avtalene. Changemaker mener at Norge må være en pådriver for en global avtale om automatisk informasjonsutveksling. 144 145 146 Det bør etterstrebes at informasjonsutvekslingen er multilateral, men utvekslingsland bør ha muligheten til å involveres uten gjensidig utveksling fra starten. Dette vil gjøre at fattige land får fordelene av informasjonsutveksling fra starten uten at avtalen blir en belastning. 147 148 149 150 3.1.4 Egentlig eierskap Komplekse strukturer og mange lag med hemmelighold gjør det vanskelig å avdekke egentlig eierforhold i selskap. I de tilfeller hvor selskaper eies av stiftelser er det dette spesielt vanskelig. Skattelovgivning i skatteparadiser forsterker hemmeligholdet rundt eierforhold. 5 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 151 152 153 154 155 156 Dette gjør det vanskelig å stille eiere til rette i de tilfeller selskaper driver ulovlig aktivitet. Norge må innføre et register over egentlige eiere av selskaper og jobbe for at dette blir praksis i alle land. Initiativet fra revidert statsbudsjett 2014 om opprettelse av register for eierskap i Norge er godt, men har store mangler. Det er avgjørende at et slikt register sikrer innsyn i siste ledd i eierskapskjeden, også for utenlandske eiere, at den ultimate eieren oppgis og at registeret er offentlig tilgjengelig. Videre må Norge følge opp EUs hvitvaskingsdirektiv. 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 3.1.5 Bilaterale skatteavtaler Norge har inngått bilaterale skatteavtaler med omkring 80 land i verden. I stor grad er disse avtalene forhandlet ut i fra OECD sin modellkonvensjon. Denne modellen legger i for stor grad opp til at skatteinntekter fra økonomisk virksomhet på tvers av grenser tilfaller typiske OECD-land. Dette fører i praksis til kapitalflukt på lovlig vis, der skatteinntekter forsvinner ut fra opprinnelsesland som ofte er utviklingsland. Selv om dette ikke er ulovlig kapitalflukt, er det et system som fører til en urettferdig fordeling av skatteressurser. Changemaker mener derfor at Norge i større grad bør benytte seg av FN sin modellkonvensjon som legger opp til en mer rettferdig fordeling av skatteinntekter, hvor utviklingsland i praksis får en større del av inntektene. 167 168 169 170 171 172 173 174 175 3.1.6 Mellomstatlig gruppe på skatt i FN Ulovlig kapitalflukt er et tema som i løpet av de siste årene har blitt tatt opp i en rekke internasjonale arenaer som OECD og G20. Dette er derimot arenaer som ikke er inkluderende for alle verdens land, og arenaer hvor utviklingsland, som er hardest rammet av ulovlig kapitalflukt, ikke er representert. Ulovlig kapitalflukt er et globalt problem som trenger en global løsning, og derfor må alle land få muligheten til å delta i å finne løsningene. Changemaker ønsker derfor en mellomstatlig gruppe i FN til å jobbe med skattespørsmål. En slik gruppe må ha ressurser og politisk mandat til å innføre globale løsninger på problemet med ulovlig kapitalflukt. 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 3.1.7 Norfund Norfund er den norske statens utviklingsfond og har som hensikt å bidra til fattigdomsreduksjon og vekst gjennom investeringer i virksomheter i utviklingsland i samarbeid med andre investorer. Det er vanskelig å gjennomføre investeringer direkte i mange av de fattige landene, fordi finansielle institusjoner og skattesystemer er svært mangelfulle. Derfor blir mange av investeringene gjort ved hjelp av finansielle mellomledd som er registrert i skatteparadiser. Dette legitimerer bruk av skatteparadis og undergraver Norfunds mål om levedyktig økonomi. Vi vil derfor at Norge skal kreve åpenhetsgaranti fra Norfund for alle investeringer som kanaliseres gjennom skatteparadis, og at Norfund, ved hvert enkelt tilfelle, begrunner nødvendigheten av å bruke skatteparadiser. 186 187 188 189 190 3.1.8 Revisjonsselskaper Changemaker krever at revisjonsselskapenes makt i finanssystemet må reduseres, og at revisjonsregler må underlegges et nøytralt internasjonalt organ i FN, og ikke International Accounting Standards Boards som i stor grad er styrt av private selskaper som har stor egeninteresse i utviklingen av revisjonsreglene. 191 192 193 194 195 4 Fred 4.1 Innledning Voldsmakt, krig og terror hindrer utvikling, opprettholder den skjeve fordelingen av verdens makt og ressurser, og gjør det vanskeligere å skape en trygg og rettferdig verden. Changemaker vil jobbe for en fredssituasjon som innebærer demokrati, rettferdighet, 6 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 196 197 198 bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene. Changemaker mener at fravær av krig ikke er entydig med fred. Derfor jobber Changemaker innenfor en bredere forståelse av fredsbegrepet. 199 200 201 202 203 204 Vi mener at arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter i all hovedsak skal skje med sivile og politiske virkemidler. Norge bør styrke det politiske arbeidet for dialog og løsninger på konflikter i andre land, samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter krig og forhindre nye krigsutbrudd. Viktigere enn dette er det å fjerne de grunnleggende årsakene til konflikt og urettferdighet: fattigdom og skjev global ressursfordeling. Skaper vi rettferdighet, skaper vi fred. 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 4.2 FN Changemaker ønsker en FN-styrt verdensorden med folkeretten som rettesnor, ikke en verden der de sterkeste statene tar seg til rette. Changemaker ser at FN ikke er et fullkomment alternativ, men mener at FN per dags dato er det beste alternativet vi har. For at FN skal kunne ivareta rollen som verdens viktigste sikkerhetspolitiske og humanitære organisasjon må FN prioriteres av nasjonene. Changemaker mener FN skal være det internasjonale organet hvor Norge skal legge sin militære og diplomatiske tyngde. Changemaker mener FN må finansieres på en måte som ikke skaper maktforskjeller. For å skape et sterkere FN, bør organisasjonen gjøres mindre avhengig av medlemsstatenes frivillige økonomiske bidrag. Vi mener derfor det blant annet bør innføres internasjonale skatter på flytrafikk, våpenhandel, finanstransaksjoner og klimagassutslipp. Et sterkere finansiert FN vil blant annet bedre kunne understøtte fredsavtaler og bidra til stabilitet og utvikling etter kriger er over. 217 218 219 220 221 222 Changemaker mener det er problematisk at de fem faste statene i FNs sikkerhetsråd kun er rike og mektige land. Disse fem landene er de eneste med vetorett, noe som svekker FN som et demokratisk organ. Changemaker mener en rulleringsorden av sikkerhetsrådets medlemmer vil forankre organets demokrati i større grad. For at FN skal bli mer representativt for hele verdens befolkning, ønsker Changemaker et mer oppdatert og rettferdig sikkerhetsråd. 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 4.3 NATO Changemaker mener Norge prioriterer NATO i for stor grad i forhold til FN. Denne prioriteringen må sees i sammenheng med det ”nye NATO” som kom med det strategiske konseptet i 1999. Da endret organisasjonen seg fra å være en defensiv forsvarsallianse til å kunne operere ”out-of-area” for å forebygge potensielle sikkerhetstrusler. Med "out-of-areaoperasjoner" siktes det til de operasjoner der NATO sender styrker til fremmede stater begrunnet i selvforsvar, slik at trusselen avverges før den når et NATO-land. Slik kan NATO opptre som verdenspoliti, og undergrave Fokeretten og FNs mulighet til å spille en fredsskapende rolle. Changemaker er mot denne strategien, fordi den øker faren for flere folkerettsstridige angrepskriger og er en klar forskyvning i retning av de sterkestes rett. I november 2010 kom et nytt strategisk konsept som legger linjer for NATOs politikk fram mot 2020. Her videreføres ”out-of-area”-strategien, selv om hovedfokus er på at oppgaver skal dreies mer mot hjemmeområdet. 236 237 238 239 240 Changemaker tar også sterk avstand fra NATO-doktrinen om førstebruk av atomvåpen, og krever at Norge må jobbe aktivt mot den. Norges lojalitet til NATO brukes som argument både for deltakelse i "out-of-area"- operasjoner, slik som i Libya og Afghanistan. Det brukes også som argument for hvorfor vi ikke kan kreve sluttbrukererklæring og hvorfor vi støtter rakettskjold. Changemaker ser derfor på dette som et hinder for fredsarbeid. 7 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 241 242 243 244 245 246 247 248 4.4 Kampen mot terror Changemaker mener en må problematisere den vestlige trusselanalysen. Terrorisme blir av mediene framstilt som en av de største truslene verden står overfor, mens det for flertallet av jordens befolkning er fattigdom, klimaendringer eller væpnet vold som utgjør de største truslene mot liv og sikkerhet. Alle former for terror er uakseptable framgangsmåter for å nå politiske mål, men det er likevel ikke akseptabelt å gå til krig mot terror. Vold kan ikke bekjempes med vold. Internasjonal terror er internasjonal kriminalitet, og må behandles deretter. 249 250 251 252 253 254 4.5 Humanitære intervensjoner Changemaker mener det bør være en svært høy terskel for humanitære intervensjoner. Dette fordi ikke-voldelige virkemidler i de fleste tilfeller vil være langt mer konstruktive og effektive i arbeidet med å skape en langvarig fredssituasjon. En humanitær intervensjon er ingen mirakelkur, og bør derfor kun vurderes dersom det er overveiende fare for store menneskelige lidelser og der andre virkemidler er prøvd først. 255 256 257 258 259 260 261 4.6 Norsk våpenindustri og våpenhandel Norge tjener penger på krig. Norsk våpenproduksjon og våpeneksport øker stadig, og Changemaker ønsker statlig kontroll av norsk våpeneksport og -import. Vi mener også at industrien må dreies fra militær opprustning mot nedrustning og sivile formål. Changemaker ønsker en utfasing av norsk våpeneksport, samt Forsvarets utlån, utleie og gaver av våpen, ammunisjon og annet krigsmateriell. Så lenge Norge eksporterer krigsmateriell er Changemaker imot all subsidiering av våpenindustrien, inkludert gjenkjøpsavtaler. 262 263 264 265 266 267 268 269 4.6.1 Eksportregelverk Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere krigsmateriell til områder i krig, borgerkrig eller til områder der krig truer. I tillegg har Norge gjennom egne retningslinjer, EUs code of conduct og SIPRIs oppresjonalisering av retningslinjene forpliktet seg til å vurdere menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet før eksportlisens innvilges. Norske våpen ender likevel i autoritære regimer og konfliktområder. Changemaker mener derfor at norske myndigheter i større grad enn før må sørge for at det eksisterende regelverket blir overholdt, og tette de store hullene som finnes i dag. 270 271 272 273 274 4.6.2 Åpenhet Changemaker mener det bør bli større åpenhet rundt norsk krigsmaterielleksport. For å sikre økt åpenhet bør norske myndigheter legge fram eksportmeldingen tidligere, offentliggjøre begrunnelser for godkjenning eller avvisning av eksportlisenser, og la det være offentlig tilgjengelig hvilke søknader om lisens for krigsmaterielleksport som ligger inne til vurdering. 275 276 277 278 279 280 4.6.3 Parlamentarisk utvalg Det er saksbehandlere i UD som avgjør søknader om eksportlisens. Changemaker ønsker å ansvarliggjøre stortingspolitikerne, og foreslår derfor at det opprettes et parlamentarisk utvalg bestående av stortingspolitikere, som skal instruere UD om motsigelser ved eksport til spesifikke regimer, ved endring av eksportpraksis til et mottakerland, eller ved endring av politisk situasjon i mottakerlandet. 281 282 283 284 285 4.6.4 Deler og komponenter/flernasjonale produkter Hoveddelen av norsk krigsmateriellproduksjon og eksport er ikke ferdige våpensystemer, men komponenter. Det internasjonale markedet for krigsmateriell preges av stadig større spesialisering og norske våpenbedrifter er en del av denne utviklingen. Changemaker mener norskprodusert krigsmateriell må følge norsk eksportkontrollregelverk, også når materiellet er 8 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 286 287 288 deler, drivstoff og ammunisjon. Dette innebærer at Norge må si nei til samarbeidsavtaler der sluttbrukeren er et land som Norge ikke ville ha eksportert direkte til og at flernasjonale produkter følger norsk regelverk dersom dette er strengest. 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 4.6.5 Sluttbrukerdokumentasjon I dag sikres det i for liten grad at norsk krigsmateriell ender opp til de oppgitte mottakerne av eksportmateriellet, og en årsak til dette er mangel på bruk av sluttbrukerdokumentasjon. Norge må kreve sluttbrukerdokumentasjon av alle land vi selger krigsmateriell til, og etablere kontrollrutiner og sanksjonsmekanismer for å sikre at krav om sluttbrukerdokumentasjon overholdes. Norske myndigheter må jobbe aktivt for at sluttbrukerdokumentasjon også skal gjelde innad i NATO. Sluttbrukdokumentasjon må også gjelde for deler og komponenter, og samarbeidsavtaler. Selv om sluttbrukerdokumentasjon fremheves som en løsning på manglende kontroll over hvor norske våpen ender, er det usikkert hvor effektivt dette tiltaket er. Større kunnskap om hvordan en kan sikre reell kontroll er nødvendig. 299 300 301 302 303 304 305 4.6.6 Merking og sporing For å sikre at norsk krigsmateriell ikke havner på avveie, er det helt nødvendig med et system for merking og sporing. I dag finnes det ikke et slikt helhetlig system, og dette gjør det nesten umulig å kontrollere om våpen og ammunisjon som har blitt brukt i ulike konflikter er norske. Changemaker krever at norske myndigheter må jobbe for å innføre et nasjonalt merkings- og sporingssystem, og jobbe aktivt for å få på plass standardiserte merkings- og sporingsmekanismer på internasjonalt plan. 306 307 308 309 310 311 4.6.7 Datterselskaper Norskeide bedrifter i utlandet er ikke underlagt norsk regelverk, og dette medfører at de ikke trenger å følge norske regler for våpenproduksjon og –eksport. Changemaker mener at norske bedrifter i utlandet må følge norsk eksportregelverk, i de tilfeller der norsk regelverk er strengest. Norske myndigheter må bruke sitt eierskap i våpenselskaper for å føre kontroll over fabrikker som ligger i andre land. 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 4.6.8 EUs forsvarsdirektiv Changemaker er mot liberalisering av våpenhandel innenfor EU. Innføringen av EUs Directive on intra-EU-transfers of defence-related products (ICT) har som formål å skape et internt marked for forsvarsrelaterte varer. Direktivet vil svekke dagens eksportregler, blant annet ved innføringen av generelle lisenser. EU mangler både en felles utenrikspolitikk og ytre grense for sin våpeneksport. Det er et stort antall EU-land som eksporterer våpen til land som Norge ellers ikke ville solgt til. Direktivets liberalisering av handelen gjør det enklere å reeksportere våpen via datterselskaper i EU. Dette gjør det lønnsomt å ha et lite restriktivt regelverk for å fungere som transittland. I tillegg øker direktivet mulighetene for at norske deler og komponenter havner i samarbeidsproduksjon med ukjent sluttbruk. 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 4.6.9 Internasjonal våpenkontroll Changemaker vil at Norge skal fortsette å være en aktiv og radikal pådriver for en sterk og omfattende Arms Trade Treaty (ATT). For at avtalen skal tre i kraft så tidlig som mulig internasjonalt, må Norge bistå med nødvendig assistanse til andre staters implementering av avtalen der dette er ønskelig. Med den hensikt å ytterligere forhindre uansvarlig våpenhandel må Norge også arbeide for gode implementeringspraksiser på ulike geografiske nivå. Selv om bestemmelsen i avtalen etablerer et godt utgangspunkt, er avtalen helhetlig sett ikke sterk nok. Changemaker forventer derfor at Norge ved første mulige Statspartskonferanse jobber aktivt for forbedringer i avtaleteksten. Arbeid i internasjonale fora må derimot ikke bli en unnskyldning for å unngå eller utsette forbedringer av Norges egen eksportkontroll. 9 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 332 333 334 335 336 337 338 339 4.7 Droner Bruken, utviklingen og produksjonen av militære droner har økt enormt. Changemaker er mot utviklingen innen produksjon av militære droner fordi bruken av disse senker terskelen for bruk av militær makt og anvendelsen av dem er ikke regulert av folkeretten. Changemaker mener at norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen og stoppe norske aktører sitt bidrag til utvikling- og produksjonen av droneteknologi. Changemaker mener også at Norge må være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett på lik linje som annen våpenbruk. 340 341 342 343 344 De siste årene har vi sett en kraftig økning i utviklingen av autonome våpensystemer, også kalt for drapsroboter. Våpensystemene er autonome fordi de selv kan velge ut mål og når målene skal angripes, uten innblanding fra mennesker. Slike systemer kommer til å endre måten vi driver krigføring på. Changemaker mener slike drapsroboter bør forbys gjennom FN. 345 346 347 348 349 350 351 4.8 Atomvåpen Changemaker er mot alle former for masseødeleggelsesvåpen og mener at atomvåpen må avskaffes fullstendig på grunnlag av humanitære og folkerettslige forpliktelser. Alle eksisterende atomvåpen må ødelegges og det radioaktive sprengstoffet må lagres forsvarlig. Changemaker mener at sikkerhetstrusselen atomvåpen skaper er høyere enn sikkerhetsgevinsten, og at full atomnedrustning dermed også er en sikkerhetspolitisk nødvendighet. 352 353 354 355 356 357 358 Atomvåpen skaper en unaturlig maktbalanse i verden og kan brukes som både implisitt og eksplisitt pressmiddel. I en verden der finanskriser og ekstrem fattigdom bidrar til å opprettholde skjeve maktstrukturer er det ikke forsvarlig at det årlig brukes milliardbeløp på atomvåpenprogram. Atomvåpen er urettferdig fordi de eies av, og dermed også beskytter, bare noen få land. Konsekvensene av atomvåpen er derimot ikke-diskriminerende, og må tas av hele menneskeheten. Bruk av atomvåpen vil også skape store miljøskader og endre klimaet på jorden raskt og radikalt, noe som igjen vil ramme verdens fattigste hardest. 359 360 361 362 363 364 365 366 Ikke-spredningsavtalen (NTP) fra 1968 undergraves av at ikke alle atomvåpenstater er tilsluttet. For å skape en reell og universell atomnedrustning mener Changemaker det er nødvendig med et forbud mot atomvåpen. Et forbud må inkludere utvikling, produksjon, lagring og transport av atomvåpen, samt bruk og trussel om bruk. Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med konvensjoner om klasevåpen og landminer, og Changemaker mener at Norge bør spille en like viktig rolle i arbeidet med en tilsvarende konvensjon som forbyr atomvåpen. Norge bør derfor tilslutte seg Austrian Pledge, en avtale som forplikter til et arbeid for å forby, eliminere og stigmatisere atomvåpen. 367 368 369 370 371 372 373 374 4.9 Rakettsystem Changemaker er mot rakettskjoldplanene til USA og NATO som den norske regjeringen gikk med på høsten 2010. Rakettsystemet er dyrt og er en ressursbruk som er forbeholdt rike land. Selv etter mange år med prøveoppskytninger har systemet høy feilprosent, og det er usikkert om det i det hele tatt vil kunne fungere etter intensjonen. Hele systemet bygger på en foreldet og farlig trusselvurdering. Det skaper frykt i land som ikke er alliert med USA, og kan skape opprustning i disse landene. Det kan også blokkere videre atomnedrustning og i stedet skape opprustning. Norge må derfor aktivt motarbeide planene om rakettskjold. 375 4.10 10 Det humanitære rom Changemaker Politisk plattform 2015-2016 376 377 378 379 380 381 Det sivile samfunn er ofte skadelidende i krig, og Changemaker mener derfor det er ytterst viktig at det humanitære rom sikres. En blanding av humanitær hjelp og militære virkemidler er svært problematisk, da det ofte setter hjelpearbeideres liv i fare, og skader deres viktige innsats for den sivile befolkningen. De norske styresmaktene må være tydelige på skillet mellom humanitær hjelp og militære virkemidler, og med utgangspunkt i dette vurdere hver enkelt situasjon i sine internasjonale bidrag og sin økonomiske støtte. 382 383 384 385 386 387 388 389 4.11 Sivile fredsstyrker og fredsskatt Changemaker mener at Norge må gå inn for å opprette sivile fredsstyrker som en sentral del av Norges fredsbyggende og konfliktforebyggende arbeid. En sivil fredsstyrke vil kunne ha kompetanse i viktige fredsbyggingsaktiviteter som dialog, brobygging, psykososial støtte, ledsaging, megling og fredsundervisning. Changemaker støtter prinsippet om økonomisk militærnekt. En slik utvidelse av militærnekterloven vil gi skattebetalere mulighet til å betale en fredsskatt i stedet for den delen av skatt som i dag brukes til militære formål. Fredsskatten kan blant annet bidra til å finansiere sivile fredsstyrker. 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 4.12 Kjønnsbasert vold Kjønnsbasert vold rammer én av tre kvinner verden over, og i land i krig og konflikt blir voldtekt systematisk brukt som et strategisk våpen. Seksualisert tortur og massevoldtekter brukes for å ydmyke, skremme og kontrollere motparten. Bruk av voldtekt som våpen i krig krenker kvinners rett til beskyttelse og sikkerhet, og hindrer likeverdig deltagelse i samfunnet i henhold til FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det er også viktig å se den ukontrollerte spredningen av håndvåpen og ammunisjon som noe som forverrer kjønnsbasert vold, og som en trussel mot kvinners muligheter til å forsvare seg. Kjønnsbasert vold innbærer alltid brudd på menneskerettighetene. Dette er kriminelle handlinger som må straffeforfølges. 400 401 402 Changemaker mener at Norge må følge opp kravene i FN-resolusjon 1325. Norge må arbeide for å mobilisere internasjonale organisasjoner og humanitære aktører til aktiv innsats for å bekjempe kjønnsbasert vold mot kvinner i konflikt- og katastrofesituasjoner. 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 5 Handel 5.1 Innledning Internasjonal handel blir stadig viktigere. Omfanget av handelen har økt enormt de siste tiårene, og mange land har opplevd økonomisk vekst. Handel kan være et av de mest effektive hjelpemidlene for fattige land å jobbe seg ut av fattigdommen. Slik det fungerer i dag er det globale handelssystemet urettferdig fordi de rikeste sitter med veldig stor makt, og dette bidrar til å øke forskjellen mellom fattig og rik. Det skaper en skjev fordeling av verdens ressurser, hindrer utvikling og undertrykker verdens fattige. Changemaker mener at et rettferdig og utviklingsfremmende internasjonalt handelssystem må være underordnet FNpakten og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. 414 415 416 417 418 419 I arbeidet med å gjøre handel rettferdig er det nødvendig å ha en internasjonal organisasjon som regulerer handel på tvers av landegrenser. Dette arbeidet må være åpent og demokratisk for at rettferdighet, og ikke makt, skal definere handelspolitikken. Gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) og bilaterale avtaler er det den økonomisk sterkeste part som får gjennomslag for sine interesser. Changemakers mål er derfor å skape et rettferdig handelssystem gjennom strukturelle endringer, der utviklingslandenes interesser ivaretas. 11 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 420 421 422 423 424 425 426 427 5.2 WTO – multilaterale avtaler Tross sine svakheter og mangler, er WTO den eneste reelle verdensomspennende handelsorganisasjonen, med mulighet til å lage rettferdige globale handelsregler. WTO gir fattige land sjansen til å stå samlet i kampen for felles interesser. Problemene i den pågående Doha-runden og utfallet av ministermøtet i 2013, viser nettopp at dette er mulig. Changemaker mener at Norge aktivt må jobbe for at arbeidsplanen for Doha-runden setter utvikling i førersetet og tar mer hensyn til fattige land, ikke bare de minst utviklede landene (MUL). 428 429 430 431 I dagens utgave av WTO er det de rikeste landene som har mest makt, og det er for lite åpenhet rundt prosessene. Den seneste forhandlingsrunden viser tegn til at WTO blir mer åpne. Changemaker mener at Norge må bygge opp under den økende åpenheten under den nye generaldirektøren og bidra til enda mer åpenhet i forhandlingsprosessene. 432 433 434 435 436 Sanksjonsmulighetene i WTO innebærer at dersom et land bryter WTO-reglene overfor et annet land, kan det fornærmede landet innføre handelssanksjoner mot regelbryteren. I realiteten har rike land sterkere sanksjonsmuligheter enn utviklingsland. I tillegg har de bedre muligheter for å føre sak mot et utviklingsland. Changemaker mener at sanksjonssystemet må endres slik at utviklingsland sine sanksjonsmuligheter blir styrket. 437 438 439 440 441 442 443 444 445 Forhandlingsmandatet for Doha-runden er utdatert, og tar i svært liten grad inn over seg utfordringene klimaendringene skaper for handelssystemet. For å møte klimakrisen må internasjonal handel la utslippshensyn trumfe frihandelshensyn. Changemaker mener at initiativet for handel med miljøprodukter som Norge er med på er positivt, men at det bør forhandles mellom alle WTOs medlemsland. Changemaker mener at Doha-runden snarlig må avsluttes og WTO deretter må få på plass et forhandlingsmandat som legitimerer klimatiltak. Slike tiltak må være i tråd med prinsippene om et felles, men ulikt ansvar for å stanse klimaendringene. Handelsregimet og klimaregimet må harmoniseres, slik at de fungerer gjensidig støttende, om det gjelder merking, standarder, toll, avgifter, subsidier eller kvoter. 446 447 448 449 450 Bi- og plurilaterale handelsavtaler er med på undergrave arbeidet med å komme fram til enigheter i WTO. Norge er med på plurilaterale forhandlinger på flere temaer parallellt i WTO. Changemaker mener at Norge må jobbe for at forhandlinger skjer multilateralt, slik at ikke enigheter som oppnås plurilateralt blir brukt for å presse gjennom liberaliseringskrav inn i WTO. 451 452 453 454 455 456 5.3 Etisk standard for varer i WTO Et viktig mål for WTO-forhandlingene er å få til et rettferdig handelssystem som skal hjelpe alle land å være tjent med internasjonal handel. Changemaker mener at all handel bør være basert på etiske minstekrav som tar hensyn til arbeidsforhold, arbeiderrettigheter, levelønn og miljøkrav. En effektiv måte å sikre dette på er gjennom en WTO-avtale. Når WTO åpner for forhandlinger rundt flere temaer må Norge jobbe for å etablere slike minstekrav. 457 458 459 460 461 462 463 464 5.4 Handel med matvarer Sikker tilgang på næringsholdig mat er helt grunnleggende for et verdig liv. Changemaker mener at Norge bør legge retten til mat som nedfelt i FNs ØSK-konvensjon til grunn for sin handelspolitikk som omhandler matvarer. Flesteparten av verdens fattige jobber i landbrukssektoren og for mange kan handel med landbruksprodukter føre til betydelig fattigdomsreduksjon. Dagens urettferdige bytteforhold er imidlertid ikke positivt for utviklingslandene. Eksportsubsidier og overproduksjon i Nord, kombinert med lave tollmurer i Sør, har i en rekke enkelttilfeller ført til dumping og utkonkurrering av lokal industri og 12 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 465 466 467 468 469 470 471 jordbruk. Dette rammer spesielt småbønder, som står for mesteparten av matproduksjonen i utviklingsland. Fredsklausulen som ble inngått på WTOs ministermøte på Bali er viktig for å gi land mulighet til å subsidiere til egen matproduksjon. Dessverre hindrer man land i å opprette nye store programmer for å sikre egen mat til egen befolkning. Changemaker mener at lavinntektsland skal ha rett til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å beskytte sin egen befolknings tilgang på mat. I tillegg har man gang på gang vedtatt å fjerne eksportsubsidier, dette vedtaket må gjennomføres så fort som mulig. 472 473 474 475 476 477 478 479 480 De forskjellige subsidieboksene i WTO har ikke redusert jordbrukssubsidier i vesentlig grad, men vært med på å legitimere subsidier som både fører til dumping og hindrer utviklingsland markedsadgang i rike land. Antidumpingstiltakene som land kan benytte seg av for å beskytte seg mot at subsidierte industrivarer blir dumpet på sitt marked, er ikke tilgjengelig for landbruksvarer. Økt markedsadgang på landbruksprodukter for utviklingsland kan ha usikre følger for småbøndene, derfor bør antidumpingstiltak og forbud mot eksportsubsidier ha høy prioritet. Changemaker mener at utviklingsland må kunne bruke toll og andre økonomiske virkemidler for å beskytte livsgrunnlaget for sine småbønder. Mekanismene for antidumpingtiltak i WTO må også gjøres anvendelige for jordbruksprodukt. 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 Mellom- og lavinntektsland må gis økt markedsadgang i rike land, også på landbruksvarer. Toll og straffetoll mellom rike lands landbruksprodukter eller importsubsidier for fattige land er fornuftige virkemidler for å sikre dette. Subsidier som fører til dumping i utviklingsland må forbys. De produksjonsdrivende subsidiene rike land i nord benytter seg av hindrer ikke bare fattige bønder i utviklingsland sin mulighet for en vei ut av fattigdom, men fører også til en lite bærekraftig utnyttelse av verdens jordressurser. Changemaker mener at subsidieboksene i WTO er utdaterte og tillater rike land å opprettholde produksjonsdrivende subsidier. Derfor må subsidieboksene revideres de produksjonsdrivende subsidiene erstattes med virkemidler som fremmer økologisk bærekraft og fattige lands adgang på rike lands markeder. 491 492 493 494 Mange fiskersamfunn i fattige land er like sårbare som bønder, og står overfor mange av de samme problemene. Det at fisk i WTO er definert som en industrivare og del av avtalen om industri og fisk (NAMA) istedenfor landbruksavtalen (AoA), gjør at fisk blir utsatt for mye strengere krav om liberalisering enn andre matvarer. 495 496 497 498 499 500 501 5.5 Handel med industrivarer Historisk sett har de fleste landene i verden hatt høy beskyttelse av sin økonomi mens de har bygget opp sin industri. Med NAMA-avtalen fratas nå fattige land denne muligheten. Changemaker mener at utviklingsland må få kunne bruke toll og andre økonomiske virkemidler for å bygge egen levedyktig industri. Ved utvikling av ny industri i utviklingsland, må hensyn til liberalisert handel og patentvern være underordnet hensyn til utvikling og klimavennlig industri. 502 503 504 505 506 507 508 509 510 Industrivarer utgjør nesten 90% av alle eksporterte varer i verden, og har stor betydning for verdenshandelen. Hovedformålet med dagens forhandlinger om handel med industrivarer er å åpne markedene mest mulig, og derfor redusere tollsatsene. Changemaker mener at Norges krav i NAMA-forhandlingene i WTO om betydelige tollkutt i utviklingsland er uakseptable. Spesielt når de ses i sammenheng med den norske politikken i AoA-forhandlingene, der vi kjemper hardt for å beholde en enda høyere toll på landbruksprodukter. Changemaker mener at Norge ikke må la norske offensive interesser, f. eks. fisk, gå på bekostning av utviklingsland sitt politiske handlingsrom. Fisk burde være en del av AoA istendenfor NAMA. 13 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 511 512 513 514 515 5.6 Handel med tjenester Tilgang til rent vann, retten til utdanning og tilstedeværelse av et helsevesen er grunnleggende menneskerettigheter, og skal aldri underordnes handelshensyn. Changemaker mener at land må ha rett til å regulere konkurransen i tjenestesektoren. Norske offensive handelsinteresser må ikke gå på bekostning av fattige lands politiske handlingsrom. 516 517 518 519 520 521 522 I WTO er GATS (General Agreements on Trade in Services) avtalen om handel med tjenester, og dermed det rådende internasjonale regelverket for denne type handel. Hvis man gjennom GATS åpner grensene for utenlandsk konkurranse, forplikter man seg til å holde de åpne for all fremtid. Det betyr at land ikke kan trekke tilbake forpliktelser som er gitt, eller legge inn nye forbehold på et senere tidspunkt. Dermed legger nåværende regjeringer føringer for alle fremtidige regjeringer, fordi det ikke er mulig å endre politikken på bakgrunn av erfaringer som gjøres med denne konkurransen. 523 524 525 526 527 Det stadig økende presset på utviklingsland for å liberalisere og privatisere tjenestesektoren, sammen med GATS’ krav om irreversibilitet, gjør at makten over grunnleggende rettigheter og reguleringsmekanismer blir fratatt folket og framtidige folkevalgte myndigheter. Changemaker mener at kravet om irreversibilitet må dempes, ved for eksempel å innføre en tidsbegrensning. 528 529 Enkelte sider ved GATS fører til at utviklingsland mister muligheten til å bruke flere av de virkemidlene som rike land har brukt for å sikre utvikling i sine samfunn. 530 531 532 533 Norge forhandler også om handel med tjenester under forhandlingene om Trade in Services Agreement (TISA). Disse forhandlingene er i stor grad preget av hemmelighold og demokratisk underskudd. Changemaker mener at forhandlingene må åpnes for offentligheten, og ikke undergrave prinsippet om multilateralitet i WTO. 534 535 536 537 538 539 5.7 Patenter Changemaker mener det internasjonale patentregelverket må sikre teknologioverføring og utvikling i fattige land. Grunnleggende menneskerettigheter må settes høyere enn patentrettigheter, og patenttiden gjøres kortere. Dette vil kunne være et kompromiss mellom selskapers muligheter til å tjene penger og fattige folks mulighet til å skaffe seg den patenterte kunnskapen. 540 541 542 543 Teknologi og kunnskap er blant de viktigste byggeklossene i all utvikling. Nettopp derfor må arbeidet med intellektuelle eiendomsrettigheter handle om å lage et rammeverk som har til hensikt å øke tilgangen på kunnskap, og å sikre at den blir brukt. Teknologioverføring er en viktig faktor i kampen mot fattigdom. 544 545 546 547 I dag er TRIPS-avtalen under WTO den viktigste enkeltavtalen i det internasjonale patentregimet. Changemaker ser behovet for at insentiver til forskning og utvikling sikres, men det er ikke de fattige landene sitt ansvar å betale for dette. Changemaker mener derfor at avtalen ikke bør gjelde for de minst utviklede landene (MUL). 548 549 550 551 552 TRIPS-avtalen åpner for at selskaper kan stjele kunnskap fra fattige land. Dette er fordi avtalen tillater at selskaper kan ta patent på prosesser og bruksområder som har eksistert i mange tusen år, og som selskapet derfor ikke har oppfunnet selv. Changemaker mener at TRIPS-avtalen kun kan tillate at man kan ta patenter på nye oppfinnelser. TRIPS-avtalen bør harmoniseres med konvensjonen om biologisk mangfold, slik at grupper som sitter på 14 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 553 554 tradisjonell kunnskap sikres deler av overskuddet når denne kunnskapen benyttes kommersielt. 555 556 557 558 559 560 561 TRIPS-avtalen åpner for at det kan gjøres unntak fra patentregelverket i en nasjonal krisesituasjon. Dette er et viktig unntak, da det gjør at fattige land kan skaffe billige medisiner til sin befolkning. Changemaker mener derfor at det må bli mye enklere for land å ta i bruk unntaksbestemmelsen om tvangslisens og parallellimport for utviklingsland. TRIPSavtalen må garantere at alle mennesker får tilgang på medisiner, og begrepet nasjonal krisesituasjon også må dekke behov for tilpasning til klimaendringer. Norge må utøve press for gjennomføringen av en evaluering og eventuell reforhandling av TRIPS-avtalen. 562 563 564 565 566 TRIPS-avtalen krever bare en minimumsstandard for beskyttelse av patentrettigheter. Derfor stiller ofte rike land som betingelse i bilaterale avtaler med fattige land at de skal innføre strengere krav til patentbeskyttelse (TRIPS+-bestemmelser). Changemaker mener at TRIPSavtalen bør inneholde en maksimumsstandard for beskyttelse av patenter i det enkelte land i stedet for en minimumsstandard. 567 568 569 570 571 572 Changemaker mener at Norge ikke kan la sine bilaterale avtaler med utviklingsland inneholde en strengere patentlovgivning enn TRIPS-avtalen. Et eksempel på en TRIPS+-bestemmelse er patenter på planter og dyr. For bønder betyr dette at de risikerer at metoder og planter de har brukt gjennom mange generasjoner blir patentert. Dette kan føre til en stor økonomisk belastning ved at de må betale avgift på de patenterte plantene/metodene. Changemaker mener det ikke skal gå an å ta patent på planter og dyr. 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 5.8 Bilaterale handelsavtaler Antallet bilaterale frihandelsavtaler har eksplodert de siste årene. Mye av dette skyldes stagnasjon i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Et sentralt trekk ved de bilaterale avtalene er at de er preget av skjevt maktforhold mellom partene. Ofte er det rike land, eller grupper av rike land, som går sammen og forhandler med en part som er betydelig svakere økonomisk. Dette fører til at avtalene ofte favoriserer de rike landene. Derfor mener Changemaker at Norge må jobbe aktivt for å få gang i forhandlingene i WTO, og jobbe for at de fattigste landene blir hørt i prosessen. Når Norge likevel går inn i bilaterale handelsavtaler, må de derfor ta sterkt i betraktning u-lands interesser, og sørge for at deres politiske handlingsrom blir bevart. 583 584 585 586 587 588 589 590 Norge utgjør sammen med de andre landene i European Free Trade Association (EFTA) en gruppe industrialiserte land med aggressive forhandlingsposisjoner over mange sektorområder, noe som kan bidra til å svekke avtalepartnernes politiske handlingsrom. Norge må vise aktiv interesse og motstand om partnerland innenfor EFTA kommer med krav eller forhandlingsposisjoner som kan sette profitt og økonomiske interesser foran hensyn til helse, utvikling og menneskerettigheter. Changemaker mener at Norge må gjøre en kritisk vurdering om EFTA er en hensiktsmessig handelsblokk å framforhandle bilaterale avtaler sammen med. 591 592 593 594 595 596 597 Bilaterale avtaler regulerer handel for enorme verdier, og er av stor betydning for norsk næringsliv og avtalepartens næringsliv. Handel skaper grunnlaget for utvikling for alle, og angår oss alle. Likevel bærer prosessen rundt bilaterale avtaler preg av et enormt demokratisk underskudd, hvor en håndfull byråkrater sitter med stor makt bak lukkede møtedører. Changemaker mener at norske myndigheter må foreta en konsekvensutredning og en bred høringsrunde i forbindelse med enhver bilateral handelsavtale. I denne prosessen må også sivilsamfunnsgrupper fra avtalepartnerens land ha tilgang. 15 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 598 599 600 601 602 Changemaker ønsker et større fokus på arbeiderrettigheter i de bilaterale avtalene Norge eventuelt inngår i framtiden. I multilaterale forum vil de fattige landene ha mulighet til å skape en koalisjon for sine arbeideres interesser. I bilaterale avtaler derimot, stilles det så strenge krav fra de rike landene som fører til at høyest mulig fortjeneste går foran anstendige arbeiderrettigheter. 603 604 605 606 607 608 609 610 611 5.9 Arbeiderrettigheter I dagens økonomiske system står fattige land i fare for å spesialisere seg i fattigdom. Deres komparative fortrinn på det internasjonale markedet er dårlige arbeidsforhold og muligheten til å bryte internasjonale arbeiderrettigheter. Den økonomiske situasjonen de befinner seg i gjør dem sårbare i forhold til internasjonale selskaper, som utnytter deres situasjon til egen fordel. I et kappløp mot bunnen konkurrerer fattige land i budrunder som presser prisene nedover til et kunstig lavt nivå. De lave produksjonskostnadene resulterer i brudd på menneskerettigheter og gjør det mulig for internasjonale selskaper å produsere varer under slavelignende forhold. 612 613 614 615 616 617 618 ILO (Den internasjonale arbeiderorganisasjonen) har utarbeidet en rekke konvensjoner som regulerer arbeidsliv. Disse konvensjonene inneholder forbud mot barnearbeid, diskriminering og tvangsarbeid samt krav om organisasjonsfrihet og minstekrav til lønnsvilkår. Gjennom en ratifiseringsprosess implementeres konvensjonens innhold i nasjonalt lovverk og er dermed juridisk bindene. Changemaker vil jobbe aktivt for en styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt gjennom støtte av ILOs arbeid og ulike initiativer for anstendig arbeidsliv som Clean Clothes Campaign og Initiativ for Etisk Handel. 619 620 621 622 623 624 Changemaker mener at anstendig arbeidsliv og levelønn må oppnås i alle sektorer globalt. Dette er goder i seg selv, men rettferdig økonomisk fordeling gjennom levelønn er også et viktig middel for økonomisk vekst. Innføring av levelønn skaper velstandsøkning i befolkningen gjennom økt kjøpekraft. Sterkere kjøpekraft skaper etterspørsel som igjen øker tilbudet av varer og tjenester - slik skapes nye arbeidsplasser og positive økonomiske ringvirkninger. 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 5.10 Fairtrade Det overordnede målet, og den eneste måten handel kan bidra til å avskaffe fattigdom, er å skape et virkelig rettferdig handelssystem. Mens vi arbeider med dette finnes det imidlertid muligheter for enkeltpersoner å delta i et alternativt handelssystem, som setter menneskers rettigheter foran profitt. Fairtrade er et sertifiseringssystem hvor man stiller visse krav for å kunne godkjennes, f.eks. anstendig lønn til bøndene. Slik skal forbrukere kunne skille mellom rettferdige og urettferdige produkter. Ved å kjøpe et sertifisert produkt viser man at man ønsker at fattige bønders vilkår skal bedres. Men det er viktig å se begrensningen i Fairtrade og at det ikke alene vil forandre handelssystemet. For å få til den faktiske forandringen må de grunnleggende strukturene endres. Fairtrade er imidlertid fortsatt viktig for holdningsarbeid og økt bevissthet blant forbrukerne. 636 637 638 639 640 641 5.11 Handel med okkupasjonsmakter Handel med okkupasjonsmakter er et omstridt tema. På den ene siden kan handel være et virkemiddel for å stimulere til dialog og konfliktløsning i en vanskelig situasjon, på den andre siden kan noen typer handel være med på å legitimere undertrykkelse. Man ser at å handle med okkupasjonsmakter i noen tilfeller kan bidra til brudd på menneskerettighetene, og da spesielt med tanke på varer produsert på okkupert territorium. 16 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 Vi har frihandelsavtaler med okkupasjonsmaktene Israel (okkuperer Palestina) og Marokko (okkuperer Vest-Sahara), og med det okkuperte palestinske territoriet. I alle Norges frihandelsavtaler er det praksis at Norge kun anerkjenner handel med varer fra det internasjonalt anerkjente territoriet til et land. Det vil si at i avtalene våre med Israel og Marokko omfattes ikke varer produsert på okkupert territorium i henholdsvis Palestina og Vest-Sahara. Det er bra. Vi burde også tilstrebe at varer som selges under disse frihandelsavtalene merkes med produksjonssted, slik at varer produsert i okkuperte områder ikke kan selges til Norge via frihandelsavtalene. Norges frihandelsavtale med Palestina er et viktig tiltak for å stimulere til handel med lokalt næringsliv i de okkuperte territoriene. 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 5.11.1 Boikott av varer produsert på okkupert territorium Handelsboikott er et virkemiddel som ofte trekkes frem overfor okkupasjonsmakter, og spesielt med tanke på økonomisk utnyttelse av det okkuperte territoriet. Changemaker mener at handel med varer som er produsert eller utvunnet på okkupert jord, av okkupasjonsmakten, selskaper tilknyttet okkupasjonsmakten eller internasjonale selskaper, men hvor overskudd og skatt tilfaller okkupasjonsmakten, burde boikottes. Eksempler på dette er varer som er produsert i de israelske bosettingene og industrisonene på Vestbredden, og handel med fosfat som er utvunnet i det okkuperte Vest-Sahara. Også de okkuperte områdenes sjøterritorium og økonomiske sone på havet (i henhold til FNs havrettskonvensjon) må defineres som okkupert territorium, og ressurser utvunnet av okkupasjonsmakten eller selskaper tilknyttet okkupasjonsmakten burde derfor også boikottes. Oljeletingen utenfor Vest-Sahara burde også legges på is, så lenge denne er styrt av Marokko. Changemaker er tilknyttet BDS-bevegelsen mot Israel, men mener likevel at boikott er et sterkt virkemiddel som kun burde brukes som en siste utvei. En eventuell generell handelsboikott av okkupasjonsmakten burde derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle, med hensyn på effektene på bakken. 675 676 677 [Ytterlige informasjon angående Changemakers handelspolitikk kan finnes under kapittelet 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 6 Global helse 6.1 Innledning En grunnleggende årsak til at så mange mennesker forblir fattige i dag, er deres dårlige helsesituasjon. Helse er et primærbehov som ligger til grunn for å kunne leve et godt liv, men strukturelle skjevheter og urettferdige maktstrukturer mellom nord og sør hindrer mennesker fra å få oppfyltretten til god helse. Globale helseutfordringer er sammensatte, derfor er det også viktig å se helhetlig på helsesystemene i verden. Grunnleggende for god helse i befolkningen er et godt forebyggende arbeid. Vaksinering, informasjonsspredning og tilgang på rent vann og sanitærtjenester vil sterkt redusere sykdomsbyrden i mange land. En helhetlig tilnærming til helsetjenester innebærer at man sikrer alle mennesker tilgang til medisiner, Dette er imidlertid ikke praksis i EU. I EU omfattes varer produsert eller utvunnet på okkupert territorium av frihandelsavtalen med okkupasjonsmakten. En liten fraksjon, bestående av Nederland og Sverige har ytret ønske om at EUs praksis skal endres og bli likere den norske. Norge burde legge press på sine relasjoner i EU for å påvirke denne prosessen i en rettferdig retning, slik at varer produsert på okkupert jord av okkupasjonsmakten ikke inkluderes i frihandelsavtaler med okkupasjonsmakten. om investeringer. Dette dreier seg spesifikt om avsnittene 8.1, 8.1.1, 8.2, 8.3, 8.3. Også avsnittene 9.1, 9.2, omhandler handelspolitikk.] 17 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 688 689 helsetjenester og kvalifisert helsepersonell. Til slutt er det viktig å anerkjenne at psykisk og fysisk helse må likestilles i en helhetlig tilnærming til global helse. 690 691 692 693 694 Changemaker mener at alle mennesker skal ha tilgang til de samme helserettighetene og mulighetene til lik deltakelse i samfunnet, uavhengig av kjønn, alder, seksualitet, etnisitet, kultur, religion og funksjonsevne. Changemaker mener videre at det er viktig å samkjøre og kanalisere støtte gjennom organer som har en helhetlig tilnærming til helsesituasjonen i verden. 695 696 697 698 699 700 6.2 Retten til god helse Artikkel 12 i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) sikrer alle mennesker rett til høyest oppnåelige helsestandard. Denne har Norge signert, men Norge har ikke signert tilleggsprotokollen som sikrer en klagemekanisme dersom rettigheten i ØSKkonvensjonen blir brutt. Changemaker mener at det burde være en selvfølge at Norge går foran som et foregangsland og signerer og ratifiserer protokollen. 701 702 703 704 705 706 707 6.3 Retten til vann Tilgang til rent vann er en menneskerettighet og en forutsetning for god helse. I følge FN mangler ca. 780 millioner mennesker tilgang til rent vann, og 2.5 milliarder mennesker mangler tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold. Som følge av dette dør mer enn 2.2 millioner mennesker årlig av vannbårne sykdommer, og 80% av disse er barn under fem år i utviklingsland. I følge UNICEF kan tilgang til rent vann og bedrede sanitære forhold redusere antall tilfeller av vannbårne sykdommer med en tredjedel. 708 709 710 711 712 713 714 715 6.3.1 Vannran Vannran refererer til situasjoner hvor mektige aktører får kontroll over viktige vannressurser, slik at lokalsamfunnet mister tilgangen til helt nødvendige vannkilder. Ofte henger dette sammen med landran, som vil si at jord overføres fra fattige mennesker til investorer uten tilstrekkelig samtykke og kompensasjon. I en del utviklingsland er det staten som formelt eier all jord, og småbønder mangler formelle rettigheter til jorda de driver. Som oftest er det land med tilgang til vann som blir solgt fordi denne gir mest profitt, slik at resultatet av landran i svært mange tilfeller også er vannran. 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 6.3.2 Privatisering av vann WTO fremmer gjennom GATS-avtalen privatisering av vann som en løsning for effektivisering av tilgangen til rent drikkevann for mennesker verden over. Dette gjør også Verdensbanken gjennom “Private Participation in Infrastructure” (PPI) og “Public-Private Infrastructure Advisory Facility” (PPIAF). PPIAF er en av de fremste aktørene som fremmer privatisering i lav-og mellom-inntektsland. Privatisering av offentlige tjenester har ofte vært stilt som en betingelse av aktører som IMF og Verdensbanken når de tilbyr lån og gjeldslette til fattige land. I realiteten fører privatisering til at fattig befolkning i utviklingsland mister tilgang til vann fordi utgiftene kan komme opp mot en tredjedel av månedsbudsjettet; mer penger enn mange familier bruker på mat. I tillegg driver selskapene involvert i vannvirksomhetene ofte bare i rike områder der de får mest inntekter. 727 728 729 730 731 732 Privatisering av vann muliggjør også at enkelte multinasjonale selskaper kan kjøpe bruksrett på vannressurser. Dette avskjærer lokalbefolkningen fra deres lokale drikkevannsressurser, men muliggjør også for rovdrift på grunnvannsressurser og forurensning av innsjøer og elver i utviklingsland. Ettersom Oljefondet eier aksjer for milliarder av kroner i selskaper som utnytter vannressurser i utviklingsland mener Changemaker at etikken i Oljefondet må styrkes. 18 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 733 734 735 736 737 738 739 740 741 6.3.3 Lovfestet rettighet Mangel på vann har store helsemessige konsekvenser. I 2010 ble retten til vann formelt anerkjent under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette har allerede ført til en styrking av retten til vann innenfor nasjonal rett. En ytterligere styrking av retten til vann ville muliggjøres gjennom ratifisering av FNs tilleggsprotokoll til ØSKkonvensjonen, som innebærer at brudd på retten til vann og tilfredsstillende sanitære forhold kan prøves internasjonalt. Norge må være bevisst sitt ansvar for å fremme menneskerettigheter og styrke retten til vann ved å ratifisere tilleggsprotokollen. Changemaker mener at vann ikke må gjøres til en profittvare. 742 743 744 [For mer om styrket etikk i Oljefondet se kapittel 8.1.1 Etikk i Oljefondet.] [For mer om landran, se kapittel 8.3 Landran og investeringer i jordbruk.] 745 746 747 748 749 750 751 752 6.4 Mangel på helsepersonell Mangel på helsepersonell er en av de største hindringene for bedre helsetjenester til et lands befolkning. I mai 2010 vedtok WHO etiske retningslinjer for rekruttering av helsepersonell, som blant annet skal hindre rike land i å aktivt utnytte sårbare ressurser i fattige lands helsesektor. Da retningslinjene baseres på frivillighet, er det viktig å aktivt følge opp at land, inkludert Norge, følger prinsippene i retningslinjene. Changemaker mener Norge må jobbe i WHO for at retningslinjene blir obligatoriske, og samtidig fortsette å fokusere på å dekke behovet for helsepersonell nasjonalt. 753 754 755 756 757 758 6.5 Tilgang til medisiner Essensielle legemidler er medisiner som tilfredsstiller prioriterte helsebehov i en befolkning. Tilgang til essensielle legemidler er en menneskerettighet. Ifølge WHO mangler en tredjedel av verdens befolkning tilgang til nødvendige medisiner, og årlig dør 10 millioner mennesker av sykdommer det finnes medisiner mot. De fleste sykdommer i lavinntektsland skyldes og opprettholdes på grunn av fattigdom. 759 760 761 762 763 764 6.5.1 Patenter En av mange grunner til at mennesker ikke har tilgang til essensielle legemidler er høye priser på medisiner som opprettholdes av at mange legemidler er patenterte. Patentene sikrer, gjennom patentregelverket i WTO: TRIPS, produsentene enerett på produksjon av medikamentet i 20 år. I patentperioden er medisiner opp mot 80 % dyrere enn de ville vært uten patenter. 765 766 767 768 769 En av årsakene til at monopoltilstander for de farmasøytiske selskapene opprettholdes er fenomenet ”evergreening”. Evergreening fører til at det høye prisnivået som følge av monopoltilstanden opprettholdes i uoverskuelig framtid. Changemaker mener at en slik "evergreening" i større grad fører til økt profitt for det aktuelle farmasøytiske selskapet, enn til økt helsegevinst for pasientene. 770 771 772 773 774 På grunn av manglende lovverk som sikrer lave priser på medisiner, er det viktig at fattige land får en realpolitisk mulighet til å dra nytte av de legale virkemidlene som finnes. Unntaksbestemmelsene i TRIPS-avtalen om tvangslisensiering og parallellimport i nasjonale krisesituasjoner er et eksempel på slike virkemidler. Disse unntaksbestemmelsene i TRIPSavtalen ligger der i teorien, men har vist seg å være vanskelige å ta i bruk i praksis for 19 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 775 776 777 778 utviklingsland. Styrking av unntaksbestemmelsenes stilling i TRIPS-avtalen er nødvendig for å garantere at alle mennesker får tilgang til medisiner. Changemaker mener derfor at Norge må arbeide aktivt for en reforhandling av TRIPS-avtalen i 2016, og dermed en styrking av disse unntaksbestemmelsene. 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 Fattige menneskers tilgang til medisiner blir i stor grad begrenset av høye priser, og at forskning stort sett blir rettet mot et rikt marked gjennom dagens patentsystem. Derfor mener Changemaker at det er viktig å se på alternativer til dagens system, for å sikre at selskaper ikke profitterer på livsviktige medisiner. Ett foreslått alternativ er Helseinnflytelsesfondet (HIF). I denne modellen blir ikke inntektene til produsentene bestemt av hvor mye penger det er mulig å tjene på medisinen, men ut fra graden av innflytelse på allmennhelsen den aktuelle medisinen har. Et slikt fond kan finansieres av regjeringer og gjennom skattesystemer, og innflytelse på allmennhelsen kan bli målt ved hjelp av QALY (Quality Adjusted Life Years), en ofte anvendt metode som tar hensyn til hvordan livskvalitet og livslengde påvirkes av medisinen. Dette systemet vil også sikre forskningsinitiativ på såkalte glemte sykdommer, og vil fremme distribuering og forståelig informasjon om bruk av medisinen. 790 791 Changemaker mener at Norge aktivt må fremme en reforhandling av TRIPS-avtalen og alternativer som kan komplementere denne, for å sikre tilgang til essensiell medisin. 792 793 794 795 Changemaker mener at å jobbe for praktisk tilgang til medisiner er et viktig tiltak i kampen for å bedre den globale helsesituasjonen. Changemaker mener også at forskning utført på grunnlag av offentlige midler skal komme offentligheten til gode. For mer informasjon om patenter og TRIPS-avtalen, se PUH 5.5. 796 797 798 799 800 801 802 803 804 6.6 Hiv og aids Changemaker mener at hiv og aids er et urettferdighetsproblem. I følge tall fra UNAIDS levde 35,3 millioner mennesker med hiv i 2012. 97% av disse bor i lav- eller mellominntektsland. Utviklingsraten i disse landene holdes betraktelig tilbake av epidemien ettersom det medfører redusert forventet levealder, hemmer likestilling og begrenser utdanningsdeltakelsen blant unge. Mange av de som lever med hiv og aids i dag, utsettes også for stigmatisering og har derfor ikke tilstrekkelig tilgang til rettsvern og helsevesen. Noe som gjør hverdagen deres desto vanskeligere. På den måten rammer hiv og aids de som har minst, mest. 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 Forebyggende arbeid som medikamentell behandling, økt tilgang til informasjon og redusert stigma har ført til en nedgang i hiv-relaterte dødsfall på 29 % siden 2005. Alikevell har 2/3 av verdens hiv-positive fortsatt ikke tilgang til den medikamentelle behandlingen de behøver for å leve med sin sykdom. Ifølge tall fra UNAIDS kan forebyggende medikamentell behandling redusere smittefaren med hele 96%. Changemaker mener derfor at Norge må jobbe aktivt med å oppnå nullsmittemålet innen 2030. Som en av de største bidragsyterne til Det globale fondet (GFTAM) må Norge fortsette med å stå i bresjen for internasjonale forebyggende strategier som har til formål å redusere antall nye hiv-infeksjoner, eliminere diskriminering, og forhindre aids-relaterte dødsfall. Det er viktig at Norge er en pådriver for dette også i post2015 prosessen. 815 6.6.1 Kriminalisering 816 817 818 Norge har undertegnet UNGASS-deklarasjonen (FNs spesialsesjon på hiv og aids) som fordrer at Norge følger opp om en felles internasjonal strategi i kampen mot hiv og aids. Dette inkluderer aktivt arbeid mot diskriminering og stigmatisering av hiv-smittede. I følge 20 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 819 820 821 822 823 824 825 826 UNAIDS har kriminalisering av hiv-positive ingen forebyggende effekt. På tross av dette kriminaliserer vi per dags dato hiv-smittede i Norge gjennom straffelovens § 155. Det er vedtatt å bytte ut denne ut denne med §237 som blant annet sikrer at hiv-smittede ikke blir straffet for smitteoverføring eller smittefare dersom partneren har gitt samtykke i nærvær av helsepersonell i forbindelse med smittevernveiledning. Men §237 har enda ikke trådt i kraft. Changemaker mener derfor at Norge må følge retningslinjene til UNAIDS og fullstendig avkriminalisere hiv-positive. Dette vil verne om menneskerettigheter internt og sende et internasjonalt signal om avkriminalisering av hiv-smittede. 827 828 829 830 6.7 Seksuelle og reproduktive helserettigheter Ivaretagelse av menneskers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) er en forutsetning for utvikling og bekjempelse av fattigdom i verden og for kvinners og menns deltakelse og likeverd i samfunnet. 831 832 833 834 835 836 837 838 839 6.7.1 Likestilling Alle mennesker skal ha tilgang til de samme helserettighetene og mulighet til lik deltakelse i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksualitet, etnisitet og funksjonsevne. Per i dag har utsatte grupper, som kvinner og jentebarn, mennesker med funksjonsnedsettelser, og etniske og seksuelle minoriteter, høyere dødelighet og dårligere fysisk og psykisk helse. Dette skyldes blant annet at disse gruppene ikke har like god tilgang på helsetjenester, mat, utdanning og sosiale tjenester. De utsatte gruppene har også hatt en generelt lavere oppnåelse på FNs tusenårsmål. Changemaker mener at de nye tusenårsmålene må være universelle, slik at stater blir forpliktet til å dekke behovene til utsatte grupper. 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 6.7.2 Familieplanlegging Ifølge Norad mangler mer enn 220 millioner kvinner og barn i utviklingsland tilgang til prevensjonsmidler, selv om de ønsker det. Prevensjonsmidler bidrar til at kvinner kan kontrollere hvor mange barn de får, tidsrommet mellom disse og hvem de får barn med. 30 prosent av mødredødeligheten i verden kunne vært forebygget om kvinner hadde universell tilgang til familieplanlegging. I en rapport av FN-kommisjonen for livsviktige medisiner til kvinner og barn anbefales prevensjon som et middel for å redusere mødredødelighet. Det framgår også at Norge må være en politisk og økonomisk pådriver for å fremme innovative løsninger og utbedre helhetlige helsesystemer som kan forbedre mødre- og barnehelsen. Det framgår også at Norge må være en politisk og økonomisk pådriver for å fremme innovative løsninger og utbedre helhetlige helsesystemer som kan forbedre mødre- og barnehelsen. 851 852 853 854 855 856 857 Familieplanlegging fører også til reduserte aborttall og begrenser antallet farlige aborter. Dette er viktig fordi det årlig dør 40 000 kvinner som følge av usikre aborter. Mors helse må prioriteres fremfor barnets helse i de tilfeller der det er uforenelig å redde begge. Framgangen trues av fattigdom, mangel på informasjon, humanitære kriser, og religiøse aktører som aktivt motarbeider seksuelle rettigheter. Changemaker mener at Norge må kjempe for at lovlig abort blir universelt. Det forventes at Norge fremmer slike tiltak i internasjonale fora under post2015-prosessen. 858 859 860 861 862 Kunnskap om seksuelle og reproduktive rettigheter gjennom seksualundervisning er viktig for å muliggjøre familieplanlegging. Tilgang til prevensjon og kunnskap om rettigheter og seksualundervisning bidrar også til å bremse befolkningsvekst. Changemaker mener ungdom bør prioriteres og må få styrket muligheten til å ivareta egen helse og til å bidra som aktive aktører i samfunnet. Changemaker krever også at Norge må fortsette å kjempe for 21 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 863 864 menneskers seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og at Norge skal arbeide internasjonalt for at viktige tilbud som prevensjon og undervisning blir universelt. 865 866 867 868 869 870 871 872 873 874 875 Komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel er hovedårsaken til dødsfall blant kvinner i fruktbar alder. Av maternelle dødsfall, skjer 99 % i utviklingsland. De aller fleste av disse dødsfallene skjer fordi fattige kvinner ikke har reell tilgang til kvalifisert helsepersonell, enten fordi tilbudet ikke finnes eller fordi kvinnene ikke har råd til å betale for tjenestene. Andre viktige årsaker er manglende tilgang på medisiner og at kvinner mangler informasjon om sine rettigheter. Mødredødeligheten er svært lav i land med velutviklede helsesystemer hvor kvinner har tilgang til utdanning og informasjon. Ettersom FNs tusenårsmål 5 om svangerskapsrelatert dødelighet er det som har hatt minst framgang, er det spesielt viktig at de nye bærekraftsmålene sikrer økt fokus på mødrehelse. Changemaker mener at Norge må prioritere å sikre mål, delmål og indikatorer på mødredødelighet som er sterke og universelle i FNs nye bærekraftsmål. 876 877 878 879 880 881 882 6.8 Psykisk helse I følge WHO lever rundt 450 millioner mennesker globalt med psykiske lidelse, tre av fire bor i utviklingsland. World Economic Forum peker på at dårlig psykisk helse er årsak til fattigdom og et stort hinder for økonomisk utvikling i mange land. Dårlig psykisk helse fører i tillegg til lavere livskvalitet, kortere levealder, økt rusmisbruk og flere fysiske helseplager. NORADs rapport om psykisk helse fra 2012 peker blant annet på viktigheten av å integrere psykisk helse i et helhetlig helsearbeid. 883 884 885 886 887 888 889 Changemaker mener at Norge må sikre at psykisk helse integreres som en naturlig del av alt helsearbeid som Norge driver og støtter internasjonalt. Dette innebærer å bekjempe stigmatisering og å sikre informasjonsspredning, forebygging og tilgang til behandling. Norge har vært en aktiv bidragsyter til WHOs arbeid med psykisk helse. Changemaker mener Norge bør jobbe aktivt for å følge opp WHOs handlingsplan for psykisk helse fra 2013. I tillegg må psykisk helse inkluderes i FNs nye bærekraftsmål med sterke indikatorer som sikrer god oppfølging. 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 900 901 902 903 7 Klima og miljø Klima- og miljøendringer er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Tørke, flom, storm og andre endringer i klima og miljø sprer sykdom, skaper sult og driver mennesker på flukt. Klimaendringene er et stort urettferdighetsproblem. Rike land har størstedelen av ansvaret for klimautslippene, mens det er verdens fattige som opplever konsekvensene sterkest. Dette fordi de ofte lever i områder som er spesielt utsatt, lever direkte av naturressurser og ikke har det sikkerhetsnettet som vi har i rike land. I tillegg til klimaendringer opplever vi også store miljøendringer som jorderosjon, landdegradering og tap av biologisk mangfold. Dette er ikke noe nytt i historisk sammenheng, men de menneskeskapte klimaendringene forsterker miljøendringene, og miljøet har aldri endret seg så raskt som nå. I tillegg forsterker miljøendringer konsekvensene av klimaendringene. Changemaker mener klima- og miljøendringer først og fremst skyldes overforbruk av ressurser i rike land, og at teknologiske fremskritt alene ikke kan løse klima- og miljøproblemene. 904 905 906 907 Changemaker mener ansvaret for klima- og miljøendringene først og fremst ligger hos myndigheter, beslutningstakere og bedrifter. Changemaker oppfordrer likevel enkeltmennesker til å redusere eget forbruk av elektrisitet, drivstoff og materielle gjenstander. Myndighetene må legge til rette for dette. 22 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 908 909 910 911 912 913 914 915 7.1 Globale klimaproblemer 7.1.1 En global klimaavtale FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at vi må redusere klimagassutslippene i rike land med 25-40 prosent innen 2020, og 40-70 prosent innen 2030. Dette er for å ha mulighet til å begrense den globale temperaturstigningen til to grader, og unngå irreversible klimaendringer. En måte å oppnå dette på er gjennom en omfattende global klimaavtale, hvor alle rike land er forpliktet til utslippskutt og fattige land får finansiert utslippsbegrensende tiltak. 916 917 918 919 920 921 922 Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer må sees i sammenheng med hverandre. Ansvaret må fordeles på land ut i fra ulike faktorer som BNP, utslipp per innbygger og historiske utslipp. De fattigste landene bør være fritatt økonomisk ansvar i en ny global klimaavtale. Norske myndigheter må være en drivkraft for å skape en sterkere internasjonal klimaavtale der rike land tar særskilt ansvar. Dette må skje både ved å redusere utslipp i rike land, og ved å bidra med finansiering og teknologioverføring til tilpasning og utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland. 923 924 925 926 927 928 Klimarettferdighet handler om at rike land tar sitt historiske ansvar for den klimakrisen vi er kommet i, samtidig som utviklingsland får muligheten til utvikling. Rike land har tjent på den billige tilgangen på fossile energikilder. Utviklingsland må derfor få tilgang til billig energi, men det bør tilrettelegges slik at dette kan være fornybare energikilder. Klimarettferdighet oppnås dermed ved at land i Nord bidrar med tilpasning og utslippsreduksjoner, og tilrettelegger for at utvikling kan skje gjennom fornybare energikilder 929 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939 940 941 Økonomiske midler til tilpasning til klimaendringer og utslippsreduserende tiltak må ikke finansieres gjennom bistandsbudsjettet, og må heller ikke bli gitt som lån. Det er urettferdig at de som har sluppet ut minst klimagasser skal rammes dobbelt av både klimaendringer og en ny gjeldsbyrde. Rike land må skaffe til veie kilder for finansiering og fylle det grønne klimafondet med penger. En må sikre at 50 prosent av pengene går til klimatilpasningstiltak. En stor andel av pengene må komme fra offentlige budsjetter, og Norge må ta sin del av ansvaret ved å bevilge minst 1 % av bruttonasjonalinntekten (BNI) per år til Det Grønne Klimafondet (GCF). Disse pengene må komme i tillegg til minst 1 % bistand. For å nå målet om 100 mrd. dollar i året innen 2020, trenger en finansiering fra et bredt spekter av kilder. Innovative finansieringskilder som beskatning av utslipp fra internasjonal transport og finanstransaksjoner (Robin Hood-skatt), har potensiale til å generere store summer og bør inkluderes i dette. Eiendomsrettigheter på teknologien må ikke forhindre denne overføringen eller skape økonomiske kostnader for utviklingsland. 942 943 944 945 I tillegg må det erkjennes at det i mange tilfeller allerede eksisterer tradisjonell teknologi for tilpasning og vern av naturressurser i mange lokalsamfunn. Slik teknologi er billigere og kan fungere bedre under lokale forhold enn moderne teknologi. Høyteknologi må derfor være et tilbud, men ikke påtvinges utviklingsland. 946 947 948 Enkelte konsekvenser av klimaendringer man ikke kan tilpasse seg til, som for eksempel havnivåstigning og ekstreme naturkatastrofer. Norge må jobbe aktivt for at spørsmål om tap og skade som følge av klimaendringer prioriteres høyt i forhandlingene i UNFCCC. 949 950 951 Kapasitetsbygging må stå sentralt i arbeidet med en global klimaavtale. Kunnskap og sterke institusjoner i Sør er viktige ledd i møte med klimautfordringene. Unges deltagelse, formell og uformell utdannelse er avgjørende i denne sammenhengen. 23 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 952 953 954 955 956 957 958 959 Klimagassutslipp fra internasjonal luft- og skipsfart skal i dag kun registreres og ikke beskattes. Dette har mye å si for omfanget av både vare- og persontransport, og avspeiler ikke følgene disse påfører miljøet. Norge bør jobbe for at slike utslipp beskattes, og at en betydelig del av inntektene går til klimatiltak i Sør. Utslipp fra militær sektor er også fritatt for reguleringer. Denne sektoren medfører store utslipp og må derfor omfattes av reguleringer i samsvar med nivået for reguleringer påført andre sektorer. Siden etableringen av slike mekanismer vil skje i andre fora enn klimaforhandlingene, må det sikres at de er i overensstemmelse med prinsippet om felles, men ulikt ansvar. 960 961 962 963 964 Selv om CM mener at utslippskutt i utviklingsland i stor grad bør finansieres av de utviklede landene, er det ikke dermed sagt at utviklingsland ikke kan ha stor egeninteresse i å kutte utslipp. Dette er et perspektiv CM mener bør få større oppmerksomhet i klimaforhandlingene. Fattige lands utvikling må være bærekraftig, derfor må investeringer i infrastruktur, energiproduksjon og bygg også i utviklingland ta sikte på å være bærekraftige på lang sikt. 965 966 967 968 969 CM anerkjenner at det finnes flere enn to typer land i verden ̶ flere enn “fattige” og “rike” og at dette også bør gjenspeiles i klimaforhandlingene. En todeling av verden har vist seg å ikke være en konstruktiv innfallsvinkel for å drive klimaforhandlingene fremover. Alle stater har et felles, men ulikt ansvar for klimaproblemene, og dette bør i større grad reflekteres i forhandlingene. 970 971 972 973 974 975 976 977 978 979 980 981 982 983 984 985 7.1.2 Biodrivstoff og matsikkerhet På grunn av økt levestandard i mellominntektsland kommer det stadig flere biler på veiene og økt transport fra fly og tungtransport. Selv om det viktigste er å få redusert utslippene fra transporten, blant annet gjennom satsing på kollektivtransport, er det et uunngåelig faktum at verden ikke vil slutte å kjøre bil. Derfor må fornybar energi gradvis ta over for fossile energikilder. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimautslipp, og samtidig bidra til økonomisk utvikling for fattige bønder. For eksempel kan biogass redusere klimagassutslipp fra jordbrukssektoren, og Changemaker mener derfor at det er viktig å videreutvikle biogassteknologi både for storskala- og småskalalandbruk. For at dyrking av biodrivstoff skal kunne forsvares, må arealbruket ikke konkurrere direkte med matproduksjon. Det er dessuten viktig at man legger hele livssyklusen til grunn, inkludert omlegging av arealbruk, når man vurderer om biodrivstoff har en reell karbongevinst i forhold til tradisjonelle fossile energikilder. Videre mener Changemaker at det også må garanteres for at småbønder som dyrker planter til produksjon av biodrivstoff sikres sin rettferdige del av fortjenesten, slik at det ikke ødelegger for bondens levekår. I mange tilfeller skaffes landjord, til dyrking av biodrivstoff, ved hjelp av landran. Changemaker er imot landran. 986 987 988 989 990 991 992 993 7.2 Norges klimapolitikk 7.2.1 Petroleumsindustrien Som en storeksportør av olje og gass har Norge et betydelig ansvar for den globale klimakrisen. Utlysning og tildeling av nye blokker for letevirksomhet må foregå i et tempo som tar hensyn til klimautfordringen verden står overfor. Derfor er Changemaker i mot at Norge skal åpne nye områder for petroleumsvirksomhet. Videre mener Changemaker at den eksisterende olje- og gassvirksomheten må trappes ned. Dersom vi skal nå togradersmålet, må 2/3 av verdens kartlagte fossile ressurser bli liggende i bakken. 994 995 996 997 Grunnet en bevisst nasjonal petroleumspolitikk for å holde et høyt og stabilt aktivitetsnivå i oljeindustrien, har petroleumsindustrien utviklet seg til å bli en dominerende næring, og en enorm kilde til klimautslipp. Høy aktivitet i oljenæringen hindrer andre, mer fremtidsrettede bransjer i å vokse, samtidig som den norske stat bærer den økonomiske risikoen for 24 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 998 999 1000 1001 1002 oljeselskapenes forsøk på å forlenge oljealderen. I tillegg innebærer en langsiktig satsing på petroleumsindustri, at man i praksis satser på at klimaarbeidet mislykkes. Å endre betingelsene for petroleumsbransjen vil bidra til lavere aktivitet og frigjøring av statlige midler til bedre formål. Changemaker ønsker å avvikle de økonomiske støtteordningene som har som mål å stimulere til høy aktivitet på norsk sokkel. 1003 1004 1005 1006 Changemaker ønsker at leterefusjonsordningen skal avvikles. Etter flere år med redusert leteaktivitet etter olje og gass innførte Stortinget i 2004 en ordning som gjorde at selskaper uten skattbar inntekt kunne få tilbakebetalt kostnadene forbundet med letevirksomhet. I praksis betyr dette at 78 prosent av letekostnadene blir betalt av staten. 1007 1008 1009 1010 1011 1012 Changemaker vil også avskaffe avskrivningsreglene for petroleumsindustrien. Etter vanlige skatteregler kan et selskap få tilbakebetalt en del av sine investeringer i anlegg og annet produksjonsutstyr - såkalt avskrivninger på skatten - over en periode tilsvarende anleggets forventede levetid. I oljebransjen er avskrivningsperioden vesentlig kortere (6 år) enn i andre bransjer. Ordningen betyr at oljeselskapene får tilbakeført midler hurtigere enn andre ikkeoljeselskaper. 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 Changemaker anerkjenner at forbrenning av gass for kraftproduksjon har mindre klimagassutslipp enn kullkraft. Likevel må ikke klimagevinsten ved å skifte fra kull til gass brukes som et argument for å øke produksjonen av fossil energi generelt. Nye gasskraftverk vil i praksis alltid være i konkurranse med utbygging av fornybar energi. Gass bør derfor kun i teorien være et alternativ til kullkraft dersom det kan vises at dette verken hindrer utbygging av fornybar energi, støtter økt generelt energibruk, eller hindrer at togradersmålet kan nås. Da dette etter all sannsynlighet ikke vil la seg gjennomføre, mener Changemaker at gass ikke kan erstatte kull på en klimavennlig måte. 1021 1022 Changemaker er imot utvinning av skifergass, oljesand og andre fossile energikilder med særs stor miljøskade forbundet med utvinning og produksjon. 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 7.2.2 Grønn omstilling Et lavkarbonsamfunn kan være innen rekkevidde i løpet av første halvdel av det 21.århundre, men det forutsetter politisk vilje til omstilling. Norge må kutte sine utslipp med 40 % innen 2020. Dersom det blir en bindende klimaavtale bør dette målet økes til 50 %. Innen 2030 må Norge bli karbonnegative, hvor minst 50 % av kuttene skal tas nasjonalt. Norges mål for utslippskutt må gjenspeile det reelle behovet for utslippskutt i verden for å nå togradersmålet, og ikke bare styres etter hva det er politisk vilje for i dag. 1030 1031 1032 Norske myndigheter må legge til rette for en betydelig mer klimavennlig hverdag for enkeltmennesker, ved blant annet satsing på tilgjengelig miljøvennlig transport og energiøkonomiserende tiltak. 1033 1034 1035 1036 1037 1038 7.2.2.1 Videreutvikling av fornybar energi i Norge Sektorene med høyest energiforbruk og klimagassutslipp i Norge er industri, transport og bygninger. Derfor mener Changemaker at hensyn til utslippsreduksjoner og energieffektivitet må veie tungt når nye politiske føringer fastsettes innenfor disse sektorene. Forpliktelser om utslippsreduksjoner i ulike sektorer bør om nødvendig lovfestes for å sikre at de blir fulgt opp. 1039 1040 I arbeidet med å redusere nasjonale utslipp og legge om til en grønnere økonomi, må utvikling og utbygging av fornybare energikilder prioriteres høyt. Energiproduksjonen i 25 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1041 1042 1043 1044 1045 1046 Europa er i stor grad basert på fossile energikilder. Norge har stort potensial for å eksportere energi / utveksle effekt ved å øke produksjonen av fornybar energi, eller utnytte lagringskapasiteten i vannkraftmagasinene. Changemaker mener at potensialet for utslippsreduksjon av klimagasser i Europa eller internasjonalt, bør veie tungt i debatten om utbygging av strømnettverket innenlands og mellom Norge og Europa, og i debatten om etablering av ny kraftkrevende industri. 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 7.2.2.2 Statlig fornybart energiselskap For 40 år siden ble Statoil, som et statlig selskap, opprettet for å bygge opp en nasjonal oljeindustri. Vi ser i dag behovet for det samme innen grønn industri. En industriell aktør med finansielle muskler vil kunne gi den tyngden i markedet som fornybar tenkologi og energiutviklingen i Norge trenger, ved å bære høye investeringskostnader i en oppstartsfase for nye prosjekter. Dette kan ble et nytt statlig industrieventyr for norsk næringsliv, og en satsning på klima som viser retningen for Norges fremtidige utvikling. 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 7.2.2.3 Tiltak for å fremme miljøteknologi Utvikling av miljøteknologi vil spille en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe alvorlige miljø- og klimaendringer. Ny teknologi vil kunne komme alle land til gode, og arbeidsplasser skapt i denne sektoren vil redusere Norges avhengighet av petroleumsbransjen. For at Norge skal legge om til en grønnere økonomi trengs det en satsing på miljøteknologi. Med det menes økonomiske bevilgninger til teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. Det dreier seg både om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Fra flere hold blir det påpekt at det er behov for at staten må bidra økonomisk i mye større grad enn den gjør i dag, akkurat slik petroleumsbransjen i sin tid ble hjulpet på beina. Dette gjelder spesielt for kritiske faser fram mot kommersialisering av ny miljøteknologi. 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 Changemaker ser på karbonfangst og lagring (CCS) som et av mange verktøy i kampen for å redusere utslipp globalt. CCS kan være et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp fra blant annet industri hvor CO2 er del av kjemiske prosesser, men må ikke være en unnskyldning for å senke tempoet i omleggingen fra fossile energikilder. Det må derfor komme som et tilskudd til andre teknologier, og ikke som en hovedløsning. Norge har et ansvar for å finansiere utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland, og slike tiltak må ikke komme i stedet for tiltak vi gjør for å redusere utslipp på hjemmebane. 1073 1074 1075 1076 1077 1078 7.2.2.4 Klimalov En lovfesting av utslippsreduksjoner på tvers av sektorer kan bidra til en sterkere forpliktelse for politikerne til å innfri utslippskutt. Dette kombinert med juridisk ansvar for aktuelle politikere og planer for hvordan man skal kutte utslipp, kan skape et rammeverk i klimapolitikken som gjør det lettere å redusere utslipp. Derfor stiller Changemaker seg bak en eventuell innføring av en ambisiøs og sektorovergripende klimalov. 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 7.2.3 Regional og internasjonal utslippspolitikk 7.2.3.1 Norge og EU Norge er per dags dato i en prosess der man ønsker å slutte seg til EUs klimaregime. En fordel med dette er at EU da får sanksjonsmulighet mot Norge dersom forpliktelser ikke oppnås. Men heller ikke EUs bejublede ambisjonsnivå er tilstrekkelig for å bekjempe farlige klimaendringer. Norge bør derfor overoppfylle de forpliktelser EU pålegger oss, samt presse EU mot et enda høyere ambisjonsnivå. 26 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 Videre mener Changemaker at samarbeidet blir mest fruktbart for Norges del dersom bruken av fleksible mekanismer gjennom kvotemarkedet begrenses til et minimum. Full fleksibilitet vil nemlig innebære null omstilling i Norge. Også Norge må bli et lavutslippssamfunn, og overgangen til dette bremses av muligheten til å “kjøpe seg fri”. Norge bør derfor fastsette egne utslippsmål også for kvotepliktig sektor (ETS), altså mål for klimakutt i luftfart, industri og petroleumsnæring. Tettere integrering i EUs klimasystem må ikke bli en mulighet for å utsette den uungåelige og nødvendige overgangen mot et grønt Norge. 1093 1094 1095 Tilstrekkelig høy kostnad på CO2-utslipp vil kunne flytte energiforbruket mot mindre utslippsintensive energikilder. Changemaker mener at CO2-kostnaden i det europeiske markedet må økes for å reflektere den reelle klimabelastningen av CO2-utslippene. 1096 1097 1098 1099 1100 Changemaker setter spørsmål ved måten opprinnelsesgarantier for fornybar strøm selges og blir eksportert. Klimabevisste kunder må ikke få misvisende informasjon om i hvilken grad strømmen de kjøper er fornybar. Strøm som selges uten opprinnelsesgarantier må ikke markedsføres som ren energi, og det må gjøres tydeligere for strømkunder hvor stor andel av strømmen som selges med fornybare opprinnelsesgarantier. 1101 1102 1103 1104 1105 7.2.3.2 Kvotehandel Kvotehandel spiller en betydelig rolle i Norges klimapolitikk. Changemaker mener at Norge ikke kan kjøpe seg fri fra nasjonale utslippskutt. Ved kjøp av kvoter i utviklingsland må Norge utvise skepsis, slik at både den reelle effekten av kvotene og konsekvensene for lokalmiljøet er grundig dokumentert. 1106 1107 1108 1109 7.2.3.3 Regnskogsatsing Norges satsing på regnskogbevaring er et bra tiltak. Samtidig må ikke denne satsingen føre til at Norges innsats for å redusere utslipp på hjemmebane blir redusert. Norge bør gå inn for at REDD+ ikke blir en del av et internasjonalt kvotemarked. 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 7.3 Andre miljøutfordringer 7.3.1 Transnasjonale selskaper og miljøstandard I industrien finnes det ulike regelverk fra land til land. Dette gjelder også på miljøområdet. Sprikende regler har ført til at noen selskaper har flyttet virksomheten sin til områder der kravene om miljøstandard er færre og mildere. Dette er ofte områder i utviklingsland med fattig lokalbefolkning. Miljøskadene industrien påfører går ut over lokalbefolkningen som får konsekvensene i form av forurenset drikkevann, dårligere landbruksvilkår og sykdommer. Changemaker mener at det derfor bør innføres et internasjonalt regelverk som forhindrer at fattige land kan bli fristeder for forurensing. 1119 1120 1121 1122 Industri og næringsliv bør være med og bidra til en bærekraftig utvikling, ikke til fattigdom og miljøskader. Changemaker mener derfor at norske bedrifter i utlandet og deres underleverandører må ivareta klima- og miljøhensyn, også ut over minimumskrav i internasjonale avtaler og regelverk. 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 7.3.2 Eksport av farlig avfall fra nord til sør Baselkonvensjonen skal forhindre at farlig avfall blir eksportert fra Nord til Sør. Likevel eksporteres stadig farlig og/eller giftig avfall til utviklingsland, for eksempel i form av gamle skip eller elektronikkavfall. I dag går 95 % av verdensflåtens farlige avfall til utviklingsland. Dette blant annet på grunn av utviklingslands billige arbeidskraft og mangelfulle standarder innenfor miljø og sikkerhet når det gjelder til dumping av giftig avfall. De fleste skip som hugges opp i dag inneholder store mengder asbest, PCB, tungmetaller, olje og andre giftige 27 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1130 1131 1132 1133 stoffer. Det farlige avfallet skader tusenvis av mennesker og miljøet rundt dem. Problemet er svært alvorlig i områdene hvor dette forekommer. Changemaker mener at Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot ”beach breaking”, selv om den nye konvensjonen under FNs skipsfartsorganisasjon legitimerer dette. 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 7.3.3 Atomkraft Changemaker ser ikke på dagens atomkraft som en varig løsning på verdens klima- og energiutfordring. Atomkraft slipper ut betydelig mindre CO2 enn fossile energikilder, men etterlater seg avfall som må lagres i millioner av år. Samtidig bør ikke eksisterende moderne atomkraftverk legges ned hvis ikke denne energimangelen dekkes inn ved lavere forbruk eller fornybare energikilder. Den må ikke dekkes inn av kullkraft. En varig løsning må likevel basere seg på fornybare energikilder. 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 7.3.4 Klima og miljøflyktinger Klima- og miljøendringer er en av mange årsaker til at mennesker er på flukt. det er grunn til å tro at klima- og miljøendringer i fremtiden vil stå for en økende andel av verdens flyktningsstrømmer. Det er derfor avgjørende at mennesker som er drevet på flukt av klimaog miljøendringer får samme krav på beskyttelse i FNs flyktningkonvensjon som konvensjonelle flyktninger. Norge må jobbe aktivt for at FN skal gi klima- og miljøflyktninger status og rettigheter som flyktninger. Norge må også ta i mot flere mennesker drevet på flukt av klima- og miljøendringer. 1149 1150 [Ytterligere informasjon angående Changemakers klimapolitikk finnes under avsnitt 8.1.1: Etikk i oljefondet, og 9.3: Skatt på finanstransaksjoner.] 1151 1152 1153 1154 8 Investeringer 8.1 Oljefondet Oljefondet er verdens største statlig eide fond, og Changemaker mener det er viktig at fondet forvaltes på en ansvarlig måte. 1155 1156 1157 1158 8.1.1 Etikk i Oljefondet Oljefondet har som formål å tjene penger til framtidige generasjoner og en forpliktelse til å tjene pengene på etisk vis. Changemaker mener at profitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. 1159 1160 1161 1162 1163 Oljefondet er opparbeidet på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Oljefondet blir utdypet på punktet om alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klimaskade. Det er viktig å investere i selskaper som løser klimaproblemer, ikke skaper dem. Investeringer i bærekraftige selskaper og fornybar energi bør derfor prioriteres. 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 Å sikre at Norge ikke gjør seg delaktig i og tjener penger på menneskerettighetsbrudd er et stort ansvar. Oljefondet har derfor et av verdens beste systemer for etisk forvaltning. Etikkrådet vurderer de selskapene Oljefondet er investert i, og rapporterer til Norges Bank dersom de finner menneskerettighetsbrudd. Norges Bank avgjør om Oljefondet skal utøve aktivt eierskap ved å påvirke selskaper, og om det er behov for uttrekning dersom forbedringer ikke gjennomføres. Changemaker mener det er fare for at hensyn til avkastning går foran menneskerettslige forpliktelser. I tillegg mener vi at Norges Bank mangler 28 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1171 1172 nødvendig kompetanse på menneskerettigheter. Det er viktig at Norges Bank har en åpen og effektiv prosess i vurderingen av uttrekk av selskaper. 1173 1174 Changemaker mener også at det er viktig å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt bankens rapporteringsmekanismer for ansvarlig forvaltningsvirksomhet. 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 For å fange opp de menneskerettighetsbruddene som etikkforvaltningen i dag ikke har kapasitet til å adressere, mener Changemaker at det må bevilges økte ressurser til det etiske arbeidet i Oljefondet. Økte ressurser til etisk arbeid i Oljefondet kan komme i form av flere ansatte i Etikkrådet og Etikkrådets sekretariat. Det kan også dreie seg om økte ressurser til styrking av det ansvarlige eierskapsarbeidet hos Norges Bank Investment Management (NBIM). Dette kan også sikre bedre samkjøring av de to forvaltningsorganene Etikkrådet og NBIM. 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 Etikkrådets funksjon er å ivareta de gjeldende etiske forpliktelser. De gjør et grundig arbeid i sin etterforskning av mulige menneskerettighetsbrudd, og det er et minimumskrav at Norges Bank i sin forvaltning av Oljefondet følger deres anbefalinger. Menneskerettighetsbrudd er i seg selv uakseptable og skal ikke veies opp mot finansielle eller utenrikspolitiske hensyn. Videre vil det å gi Etikkrådet vedtaksmyndighet sikre en uavhengig vurdering av etiske forpliktelser og på denne måten vil man kunne unngå potensielle interesseblandinger. Slik vil etikken få den plassen den skal ha. 1189 1190 1191 1192 8.1.2 Statsobligasjoner En statsobligasjon er et verdipapir utstedt av myndighetene i et land for å få tilgang til langsiktige finanser. Å utstede en obligasjon er en måte å låne penger på og å kjøpe en obligasjon vil da si at man investerer i gjeld. 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200 1201 Statsobligasjoner utgjør mellom 15 og 20 prosent av Oljefondets investeringer og per desember 2011 eide fondet statsobligasjoner i 44 land. Disse investeringene er i motsetning til resten av Oljefondet ikke underlagt noen etiske retningslinjer. Den eneste begrensingen for statsobligasjoner er at det ikke kan investeres i land som har internasjonale sanksjoner, som Norge har sluttet seg til, rettet mot seg. Pengene som Oljefondet har investert gjennom kjøp av obligasjoner er ikke øremerket, men går vanligvis direkte inn i en statskasse. Man har derfor ikke mulighet til å sikre seg mot at pengene går til illegitime formål. Dette er problematisk når Norge investerer i land som er involvert i krig, væpnede konflikter eller der myndighetene er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd. 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 Det er også stor mangel på retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner for norske kommuner. Hvis norske kommuner innfører slike retningslinjer vil det være en god signaleffekt for SPU og sikre at norsk velferd ikke finansieres av statsobligasjoner til autoritære regimer. Mangelen på etikk i Oljefondet og blant norske kommuner er uheldig hvis Norge ønsker å fremstå som en ansvarlig investor og utlåner. Changemaker mener at Oljefondet og norske kommuner skal opprette retningslinjer for sine investeringer i statsobligasjoner. Investeringer i statsobligasjoner må også vurderes ut i fra etiske retningslinjer samt underlegges regelverk for ansvarlig långivning. UNCTADs retningslinjer for ansvarlig lovgiving bør være et minstekrav. 1211 1212 1213 1214 8.1.3 Oljefondet og investeringer i skatteparadis Oljefondet er investert i mange selskaper med virksomhet i utviklingsland og som samtidig er tilstede i skatteparadis. Hele 145 milliarder kroner av Oljefondetss portefølje er investert gjennom skatteparadiser, og det er grunn til å tro at flere selskaper bruker skatteparadis til å 29 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1215 1216 1217 unngå eller unndra seg skatt. Da stortingsmeldingen om SPU 2010 (Mels. St. 15 (2010-2011)) ble behandlet ble det lovet en offentliggjøring av et forvaltningsdokument om åpenhet, men dette har fremdeles ikke kommet. 1218 1219 1220 1221 Oljefondets investeringer gjennom skatteparadiser er med på å legitimere bruken av skatteparadiser, og Changemaker mener det er uheldig at den norske stat gjennom oljefondet sender denne signaleffekten. Changemaker mener at NBIM som forvalter oljefondet må kunne begrunne nødvendigheten av å investere gjennom skatteparadiser i hvert enkelt tilfelle. 1222 1223 1224 1225 8.1.4 Et grønnere oljefond Oljefondet er bygd opp av inntekter fra oljeindustrien og skal forvaltes i langsiktig perspektiv. Changemaker ønsker et grønnere oljefond, som tar verdens behov for grønn omstilling på alvor. 1226 1227 1228 Changemaker mener at Oljefondet ikke kan fortsette å investere i årsakene til klimaproblemene. Derfor må Oljefondet trekke seg ut av sine investeringer i selskaper som har sin hovedvirksomhet innen kull, olje eller gass. 1229 1230 1231 For å bidra til løsningene på klimaproblemene har Norge et ansvar for å investere i de selskapene som trekker verden i riktig retning. Derfor mener Changemaker at man bør sette av minst 5 % av Oljefondet til investeringer i grønn energi. 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 8.2 Investeringer i utviklingsland De siste tiårene har det vært en voldsom økning i utenlandske direkteinvesteringer (FDI), men det er svært usikkert om dette har ført til økonomisk vekst og utvikling i fattige land. Gode investeringer i utviklingsland kan være med på å skape flere jobber og gi andre positive ringvirkninger. Men for at investeringer skal gi positive ringvirkninger, og for å hindre at de har negative effekter, er det viktig med gode rammeverk og reguleringer. Om en investering er god eller dårlig avhenger også av type investering og i hvilke sektorer det investeres i. Changemaker mener det er viktigere å fokusere på kvaliteten på investeringer enn på hvor mye som investeres. Det gjeldende internasjonale regelverket på investeringer, gjennom TRIMS, BITs og andre avtaler, er langt fra tilstrekkelig for å sikre gode investeringer, og kan også forhindre at investeringer kan gi positive ringvirkninger. Changemaker mener at det bør utarbeides juridisk bindende internasjonale retningslinjer for investorplikter og bærekraftige investeringer. 1245 1246 1247 1248 1249 Changemaker mener at Norge bør investere mer av Oljefondet i utviklingsland, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Direkteinvesteringer i små og mellomstore bedrifter i utviklingsland er en nyttig måte å investere på i denne sammenhengen. Dette krever en endring av dagens mandat for Oljefondet, og mer kompetanse og ressurser i Norges Bank på feltet. 1250 1251 1252 1253 1254 8.3 Landran og investeringer i jordbruk For å fø verden i fremtiden må investeringene i matproduksjon i utviklingsland drastisk opp. Samtidig utnytter noen store selskap muligheten til å rane til seg land og rettigheter fra lokalbefolkningen gjennom landbruksinvesteringer. Changemaker mener FAO må utarbeide sterke og bindene retningslinjer for internasjonale investeringer i jordbruksland. 1255 1256 1257 8.4 Investeringsavtaler En bilateral investeringsavtale er en avtale mellom to land, og gjelder investeringer foretatt av selskaper fra det ene landet i det andre landet. Hensikten er å gi rettigheter til selskaper slik at 30 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1258 1259 1260 1261 1262 de blir mer villige til å investere. Tradisjonelt har slike avtaler blitt inngått for å sikre investeringer i land med ustabile regimer eller rettssystemer. Det er imidlertid usikkert om bilaterale investeringsavtaler bidrar til å sikre investeringer da empirisk forskning har gitt sprikende resultater. I dag gis selskapene rettigheter, mens vertslandet fratas reguleringsmekanismer. 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 Investeringsavtalen i WTO (TRIMS) er det viktigste regelverket på den multilaterale fronten. Den forbyr land å stille handelsforstyrrende ytelseskrav til investorer, slik som krav om lokalt innhold. OECD prøvde å utvide rettigheter til investorer i forhandlinger om en ny multilateral avtale, MAI-avtalen. Denne klarte sivilsamfunn og utviklingsland sammen å stanse, nettopp fordi den begrenset politisk handlingsrom og ga store rettigheter til multinasjonale selskaper. Likevel ser vi at de bilaterale investeringsavtalene (BITS) er nær identiske med MAI-avtalen. Bilaterale forhandlinger bør ikke brukes til å presse gjennom avtaler som har blitt avvist i WTO. Norge bør derfor ikke inngå investeringsavtaler med utviklingsland. Changemaker mener at Norge må jobbe aktivt for at utviklingsland skal få anvende de nødvendige virkemidlene for å sikre eierskap til egne ressurser, både i forbindelse med multi- og bilaterale investeringsavtaler. I tillegg må Norge jobbe aktivt for å få på plass internasjonale retningslinjer for investorplikter og Norge må konsekvensutrede BITs før de skal debatteres i Stortinget. 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 8.5 Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder Flere norske bedrifter spiller en rolle i konflikt- og okkuperte områder. Dette gjør de ved å drive næringsvirksomhet med regimer som bryter menneskerettighetene og/eller handler i strid med folkeretten, slik som konfliktfylte Filippinene, og okkupasjonsmaktene Marokko og Israel (i henholdsvis Vest-Sahara og Palestina). Changemaker mener dette er med på å legitimere og opprettholde undertrykkingen som foregår, og at det er galt at norske bedrifter profitterer på denne typen undertrykking. Norsk næringslivs investeringer i bedrifter i ulovlig okkuperte områder er etisk uansvarlig og må ikke finne sted. Dette må også gjelde Oljefondet. 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 9 Andre områder 9.1 Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR) Changemaker arbeider for at norske bedrifter skal utvise ansvarlighet og redelighet i de samfunn de opererer i. Det innebærer blant annet at de må sikre menneskerettighetene, ta avstand fra barnearbeid, sikre gode arbeidsvilkår for arbeiderne, og ivareta og beskytte miljøet. Dette bunner i det etiske syn at bedrifter har et ansvar som går utover deres økonomiske egeninteresse. Videre er det grunn til å føre strengere kontroll ved bruk av underleverandører i u-land som norske selskap benytter. Disse underleverandørene må følge etiske krav etter norsk standard. Changemaker mener at norske bedrifter i utlandet må utvise ansvarlighet og redelighet i det samfunnet en opererer i. De må anerkjenne et ansvar som går utover den rent økonomiske selvinteressen, og sørge for at FNs menneskerettigheter, barnekonvensjonen, ILOs kjernekonvensjoner og nasjonal lovgivning blir holdt. Dette må sikres i et juridisk bindende regelverk. 1298 1299 1300 1301 For å oppnå dette ønsker vi likevel ikke en direkte boikott av varene, da det ofte kun resulterer i arbeidsledighet og rasering av lokalsamfunn. Forbrukernes press mot fabrikkeiere og selskaper er viktigere virkemidler for å oppnå bedre arbeidsforhold og arbeidervilkår. Det er viktig at dette gjøres i dialog med arbeiderne, slik at man unngår at situasjonen forverres. 1302 9.2 31 Fordeling Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 Økonomisk utvikling er nødvendig for at utviklingsland skal komme seg ut av fattigdom. Likevel kommer ikke økonomisk vekst nødvendigvis de fattigste til gode og økonomisk vekst er på langt nær et tilstrekkelig middel i kampen for en retteferdig verden. For hver $100 pr. person, den globale økonomien vokste på 90-tallet fant kun 60 cent av disse veien til de som levde under verdensbankens grense for absolutt fattigdom. Skal de som lever på under én dollar dagen få én dollar til, må vi ha en global vekst på $166 pr. person. Konsekvensene av en slik global økonomisk vekst er enorme med tanke på klimaet og miljøet. 1310 1311 1312 1313 1314 9.3 Skatt på finanstransaksjoner Verdens fattigste er de som rammes først og mest av klimaendringer og global økonomisk vekst alene er derfor verken en rettferdig eller bærekraftig måte å få mennesker ut av fattigdom på. Changemaker mener fordeling av ressurser er vel så viktig som generering av ressurser. 1315 1316 1317 1318 1319 1320 En liten skatt på finansielle transaksjoner som handel av valuta, aksjer og derivater kan brukes til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. En slik skatt på finanstransaksjoner (FTT) har fått økt politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen, både fordi den fører til mindre spekulasjon, økte muligheter for regulering og fordi den kan generere store inntekter. Changemaker mener det er viktig at en slik skatt brukes for globale kollektive goder, som vil komme fattige til gode, for eksempel til å bekjempe klimaendringer. 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 9.4 Norsk bistandspolitikk Det langsiktige målet må være at bistanden skal kuttes ut. De grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet må bekjempes slik at bistand på sikt blir overflødig. Norsk bistand må være rettighetsbasert og arbeide gjennom myndiggjøring av bistandsmottakere for at de selv kan ta grep om sin egen utvikling. Rettighetsbaseringen må gjenspeiles i problemanalyse, løsningsforslag, kommunikasjon og utforming av virkemidler. Changemaker mener at norsk bistand skal være rettet mot bekjempelse av fattigdom og undertrykkelse. Bistanden må være basert på behov definert av mottakeren, og ikke etter norske næringspolitiske interesser. Bistanden må ikke direkte eller indirekte bindes opp til kjøp av varer eller tjenester i giverlandet, og må ikke blandes sammen med støtte til norsk næringsliv. 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 Changemaker mener at kvinnenes rettigheter skal vektlegges i all norsk bistandspolitikk. Kvinner utgjør majoriteten av verdens fattigste og er den gruppen som blir hardest rammet av systematisk undertrykking og urettferdig makt- og ressursfordeling. Norsk offentlig bistand må være på minst 3 % av BNP. Utgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge, klimatilpasning og utslipssreduksjoner samt andre tiltak for å redusere forskjellene mellom Nord og Sør, som for eksempel gjeldsslette og kompensasjon for hjernetyveri, skal ikke komme under denne summen. Norge må arbeide aktivt for at andre rike land skal gjøre det samme. 1338 1339 1340 Bistanden må samordnes med andre politiske virkemidler slik at de styrker hverandre for å redusere gapet mellom rike og fattige land. Changemaker mener at bistand per i dag er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 Changemaker mener at norsk offentlig bistand i stor grad bør gå til oppbygging av det sivile samfunn i Sør. Utvikling av menneskelige ressurser bør bli vektlagt fremfor teknisk og materiell støtte. Changemaker mener at bistand bør handle om mer enn å gi penger, bistand bør også handle om politikk. Changemaker utfordrer norske bistandsorganisasjoner til å ta inn beslutningspåvirkning i internasjonale fora som en sentral del av sin virksomhet. Bistandsorganisasjoner har en direkte link til grasroten i Sør og dermed kan målbære de politiske kravene fra organisasjoner og mennesker i ulike samarbeidsland. 32 Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1348 1349 1350 1351 1352 1353 Norge skal ikke bruke bistand eller bistandskutt som foretrukket maktmiddel for å endre politikk eller lovverk i mottakerlandene, da dette vil gå ut over den fattigste delen av befolkningen. Når en begynner med bistand setter en også i gang et avhengighetsforhold. Derfor er det svært viktig å følge opp og være svært tilbakeholden med å trekke den tilbake på kort sikt. Om Norge ønsker å protestere mot eller påvirke politikk i andre land bør bistand komme langt bak i rekka av virkemiddel. 1354 1355 1356 1357 9.5 Mikrokreditt Changemaker anerkjenner mikrokreditt som et av virkemidlene for å gjøre slutt på verdens fattigdom. Dette bare så lenge institusjonenes eiere ikke aktivt profiterer på mikrolånene, men spytter det eventuelle overskuddet tilbake i selskapet, slik at det igjen kan lånes ut. 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 9.6 Norsk utviklingsdebatt Vår forståelse av verdens urettferdighet formes av måten den framstilles på i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker eller land som er rammet av urettferdighet framstilles som hjelpeløse objekt. Dette bygger opp under en feilaktig forestilling om at mennesker i fattige deler av verden har mindre evne til å påvirke sin situasjon og at de derfor er avhengige av snille givere i rike land. Changemaker mener at urettferdigheten i verden skyldes urettferdige strukturer. Vi ser det som vår rolle å fremme disse strukturelle årsakene til urettferdighet i utviklingsdebatten. 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 9.7 Rasisme Vårt menneskesyn utfordres i dag av oppfatninger som graderer mennesker etter hudfarge og etnisitet. Fremmedfrykt og rasisme brukes til å sette folk opp mot hverandre, både i dagliglivet og i storpolitiske sammenhenger. Slik usynliggjøres de virkelige konfliktlinjene. Mennesker med annen hudfarge, kultur, legning, etnisitet eller religion gjøres til syndebukker for sosiale, politiske og økonomiske problemer. Changemaker mener alle mennesker har samme grunnleggende rettigheter, og bør ha samme muligheter. Kulturelle forskjeller er en berikelse, ingen trussel. Vi vil skape et samfunn med rom for mangfold og fellesskap; vi har mye å lære og mye å lære bort. 1375 1376 1377 1378 1379 1380 1381 1382 9.8 Utdanning Utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. Utdanning i Nord bør legge til rette for en bedre forståelse av forholdet mellom Nord og Sør og hva utviklingsbegrepet innebærer. I dag legger store internasjonale organisasjoner som gir lån og bistand mye av premissene for utdanning i Sør. Gjennom kondisjonell bistand og strukturprogrammer blir skolebøker, undervisningsspråk og læreplaner bestemt av land og organisasjoner i Nord. Changemaker mener det er viktig å sette fokus på at land i Sør selv må legge premissene for utdanningen, med utgangspunkt i nasjonale og lokale behov. 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 9.9 Åpen kildekode og åpne standarder Åpen kildekode og åpne standarder er viktige bidrag for å øke tilgangen til teknologi og teknologiutvikling i alle deler av verden. Bruk av åpen kildekode og åpne data kan også bidra positivt internasjonalt i krisesituasjoner. Norge må sørge for at eventuelle nye patentrettigheter for programvare ikke utsletter potensialet for åpen kildekode. Changemaker oppfordrer enkeltmennesker, organisasjoner, bedrifter og norske myndigheter til å støtte bruk og utvikling av åpen kildekode og åpne standarder. 1390 9.10 33 Asylpolitikk Changemaker Politisk plattform 2015-2016 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 Norge er en oljenasjon, en av verdens største våpeneksportører og deltar i en offensiv krig i Afghanistan. Dette gjør at Norge har et særlig ansvar for å føre en solidarisk og human flyktning- og asylpolitikk. Barn uten foreldre er de mest sårbare i en konflikt. Changemaker mener enslige asylsøkere under 18 år må få den varige tryggheten de trenger, og bli behandlet i tråd med FNs barnekonvensjon. Det å gi barn midlertidig opphold, for så å sende dem tilbake til en usikker fremtid når de er myndige, er inhumant. All retur av flyktninger må foregå i tråd med FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) retningslinjer. En solidarisk og human asylpolitikk innebærer også å gi asylsøkere lov til å jobbe og studere mens asylsøknaden behandles. 34
© Copyright 2024