1. No category

DAGSAVISEN TIRSDAG 21. APRIL 2015 side 36
NYE MENINGER er Dagsavisens side for kommentar, analyse og debatt.
Her vil du hver dag finne ferske analyser og kommentarer til aktuelle hendelser fra Dagsavisens skribenter og brukere.
DAGSAVISEN TIRSDAG 21. APRIL 2015 side 37
DELTA I DEBATTEN, SKRIV TIL OSS
Hvordan skal vaksinepåbudet
praktiseres? Politi? Bøter?
Tvangshenting? Barnevern?
Raide barnehager? Har noen
i det hele tatt tenkt?
Kronikk: 6000 tegn inkl. mellomrom. Hovedinnlegg: 4000 tegn. Innlegg/replikk: 2000 tegn.
Kortinnlegg: 800–1500 tegn. Legg ved portrettfoto.
STIAN BROMARK
Debattinnlegg sendes til:
Debatt- og kommentarredaktør
Anne Holt på Twitter.
[email protected]
FRA NYE MENINGER.NO
Barnas beste
Vi kan ikke vike i kampen for barnas
beste. Psykisk helse må inn i skolen.
400.000 barn i Norge lever med foreldre med psykisk lidelse. Det er greit
nok, for de fleste barn er tilpasningsdyktige og klarer seg fint. 100.000 av
dem lever med foreldre med en alvorlig
lidelse, og 65.000 av dem med foreldre
som mottar behandling. Fortsatt greit
nok, for også blant disse barna klarer
de fleste seg noenlunde. Dette er tross
alt bare tall.
Men så til tallene som sier noe direkte
om barna selv. En fjerdedel av barn og
unges psykiske lidelser henger sammen
med foreldrenes lidelser. Da er det ikke
lenger bare tall. Da er det noe vi kan
gjøre noe med. For hver eneste tapte
barndom er en sosialpolitisk katastrofe, og om det er noe mer vi kunne
gjort, så skulle vi gjort det. I barnepolitikk finnes ingen unnskyldninger.
Obligatorisk fag. Alt kan selvsagt
ikke løses gjennom politikk. Det finnes
ikke tiltak som kan forhindre tilfeldigheter. Og man kan ikke vedta friskhet.
Livet er fullt av grusomme hendelser
som ingen kan forutsi eller på noe vis
gjøre noe med. Buddhistene har rett i
at livet består av lidelser, i det minste
i en vesentlig grad. Men å ikke kaste
alt man har inn i kampen for barna, er
en usigelig forsømmelse.
Anlov P. Mathiesen
Regjeringen og
norske politikere
må bruke Statskog
som et redskap for å
ta vare på naturmangfold og
friluftsmuligheter.
Christian Steel
ANBEFALT PÅ
NYE MENINGER.NO
1
2
3
4
5
Kjønn uten bevegelse
Lars West Johnsen
Cruiseboomen
Christine Baglo
Hverdagshelt
Hanne Mauno
Er du DAB-mottakelig?
Reidar Spigseth
Fra ord til behandling
Hege Ulstein
KAN FOR LITE OM UTVIKLING: Mange nordmenn har ikke fått med seg at flere av FNs tusenårsmål allerede er oppnådd
Gi oss mer av verdens beste nyheter
KRONIKK
I år er det innspurten for FNs
Tusenårsmål, og flere av målene er
allerede nådd. Dessverre ser det ut til
at mange nordmenn ikke har fått med
seg den positive utviklingen. En
undersøkelse
gjennomført
av
Gapminder i 2013, kalt «The ignorance test» viste at nordmenns kunnskap om utviklingsnivået i verden var
svært lav.
Faktisk svarte nordmenn så mye feil
på kunnskapsspørsmål om for
eksempel vaksineandelen og utdanningsnivået i verden at selv sjimpanser ville hatt oftere rett. Da den
nyopprettede organisasjonen Effektiv
altruisme ved NTNU gjennomførte
den samme testen på studenter, var
resultatet at de svarte mer feil enn om
de bare hadde gjettet. Ifølge den
svenske forskeren Hans Rosling, som
står bak testen, er nordmenns verdensbilde utdatert og gjenspeiler
bedre hvordan virkeligheten så ut for
30–40 år siden. Dette kan tyde på at
vi har et gjennomgående mer negativt
verdensbilde enn det virkeligheten
faktisk gir grunnlag for. Eller i «beste
fall» at vi er kunnskapsløse.
Trolig skyldes den manglende kunnskapen om internasjonal utvikling den
ensidig negative mediedekningen av
utviklingsland. Voldelige konflikter,
katastrofer og hungersnød gir sterke
bilder som selger bedre enn nyheten
om at aldri før har færre mennesker
mistet livet som følge av krigsrelaterte handlinger.
Bistandsorganisasjonenes tendens
til å fokusere på det som ikke fungerer
i innsamlingskampanjer kan også
være en forklaring. Konsekvensen er
at nordmenn sitter igjen med et
ensidig negativt inntrykk av hvordan
[email protected]
Blir ikke mindre demokrati
DEBATT
INGJERD SCHOU
Stortingsrepresentant for Høyre
I Moss Dagblad 16. mars anklager
Gunnar Bodal-Johansen meg for å
svekke demokratiet når vi – sammen
med Frp, KrF, Venstre og Ap – går inn
for et lovforslag som sikrer mulighet
for interne drøftinger i et parlamentarisk system. Forslaget svekker ikke
demokratiet, det sikrer bedre forberedte saker – slik man har i kommuner
med
formannskapsmodell.
Byrådspolitikerne i en parlamentarisk
styreform må ha mulighet til å koordinere og forberede saker skriftlig –
før de gir innsyn. Det har de ikke i
dag. Bakgrunnen er sivilombudsmannens tolkning av offentlighetsloven i
2012, hvor konklusjonen var at alle
dokumenter fra by- og fylkesrådsmøter i en parlamentarisk modell skal
være offentlige. Det innebar at
Fylkesmannen så bort fra den administrative funksjonen kommuner og
fylkeskommuner med parlamentarisk
modell har. I kommuner med parlamentarisk styringssystem er det kommunerådet som er øverste ledelse av
administrasjonen og utøver rollen som
administrasjonssjef. I denne rollen
skal byrådet påse at de saker som
kommer til behandling i folkevalgte
organer er forsvarlig utredet. Viktige
politiske drøftinger og nødvendig
SAIH, SPIRE, CHANGEMAKER OG
EFFEKTIV ALTRUISME
Faktum er at det har skjedd en rekke
positive endringer og at det går framover på flere viktige områder. Siden
1990 har andelen som lever i ekstrem
fattigdom blitt halvert. Den økonomiske veksten i Kina og India er
hovedårsaken til det. Ni av ti barn i
verden går på skolen. Afrika er økonomisk sett det raskest voksende kontinentet, og stadig flere bedrifter ser
Afrika som et nytt marked for investeringer. Av mer lokale fremskritt ser
vi at mødredødeligheten i Afghanistan
har falt med over 60 prosent siden
2000 og at antallet hiv-smittede i
Kambodsja har falt dramatisk de siste
årene. Rwanda er det landet i verden
med størst andel kvinner i parlamentet.
[email protected]
koordinering skjer nå på uformelt
grunnlag og uten skriftlig saksgrunnlag, noe som svekker notoritet
og dokumentasjon, og som også kan
gå ut over kvaliteten på saksbehandlingen. I en formannskapsmodell er
det er ingen som forventer at en rådmann skal sette opp en offentlig dagsorden og presentere offentlige saksutkast når han drøfter saker med sin
ledergruppe. I en formannskapsstyrt
kommune er det mange uformelle
drøftinger underveis i en sak.
Rådmannen avklarer hva som skal
utredes videre, hvilke føringer man
har for saksforberedelsen i saker,
gjerne på tvers av avdelinger. Dette
behovet har også parlamentarisk
styrte kommuner og fylkeskommuner.
Denne muligheten har man bare
muntlig i dag.
Sivilombudsmannens tolkning av
dagens lovgivning innebærer med
andre ord større krav til åpenhet i en
parlamentarisk styrt kommune enn i
en kommune styrt etter formannskapsmodell – noe som ikke har vært
meningen fra lovgivers side. Det er
derfor helt nødvendig at vi nå rydder
opp og presiserer at også parlamentarisk styrte kommuner skal ha anledning til grundig og god saksforberedelse. Behandlingen av sakene med
innstillinger, vedlegg med innspill fra
underliggende etater, avstemmingen
rundt hva de ulike byrådene mener og
hvilke vurderinger partiene gjør seg,
vil fortsatt være offentlige slik dagens
lovgivning egentlig er ment.
Tenk nytt om fordelinga
DEBATT
TROND VIDAR
BRAATHEN
DELER
DELER UT
UT AVISER:
AVISER: Verdens
Verdens Beste
Beste Nyheter
Nyheter er
er en
en kampanje
kampanje for
for åå spre
spre kunnskap
kunnskap og
og engasjement
engasjement om
om utvikling
utvikling ii verden
verden –
– og
og om
om hvor
hvor bra
bra det
det faktisk
faktisk går.
går. det står til i utviklingsland. Vi mener
og ufølsomme i møtet med de typiske
det er viktig at mediene og organisainnsamlingsbildene av sult og nød.
sjonene bruker sine begrensede resLenger sør viser en spørreundersøsurser på å rette søkelyset mot det
kelse gjennomført av Linda Raftree
som er problematisk eller utfordrende.
og
Hive
Co-Lab
at
Samtidig er de gode nyhetene og utvi76 prosent av befolkningen i Uganda
klingstrekkene også
er misfornøyd med
Mye tyder på
en del av sannheten.
hvordan Afrika fremDet er derfor viktig
stilles i internasjonale
at folk flest
at
mediene
og
medier.
bistandsorganisa- ønsker de gode nyhesjonene er mer
Vi mener denne frembevisste på hvordan tene og mer komstillingen er dypt prode er med på å fremblematisk og mye tyder
plekse
histo
riene.
stille verden og
også på at folk flest
derfor også aktivt
ønsker de gode nyheforsøker å formidle gode nyheter om
tene og mer komplekse historiene.
det som fungerer.
Dette bekreftes blant annet av forskningsrapporten «Understanding
Ved å kun vise bilder av passive, syke,
public attitudes to aid and developkrigende eller fattige ofre, skaper man
ment» fra britiske The Overseas
apati og fremmedgjøring mellom folk.
Development Institute. Det nettbaDette bekreftes av en spørreundersøserte kurset som fokuserer på vellykkelse gjennomført for den britiske
kede utviklingsprosjekter, «What
utviklingsorganisasjonen Oxfam, som
Works: Promising Practices in
viser at tre av fire har blitt apatiske
International Development», fikk
over 7.000 påmeldte. Den store interessen for informasjon om tiltak og politikk som fungerer viser at gode nyheter
er noe stadig flere er opptatt av og
ønsker mer kunnskap om.
Den manglende kunnskapen om tingenes tilstand utenfor Norges grenser
er årsaken til at organisasjonene SAIH,
Spire og Changemaker har gått
sammen om å lansere Verdens Beste
Nyheter i Norge. Kampanjen har sitt
utspring fra Danmark og onsdag
22. april vil over 100 frivillige dele ut
avisen Verdens Beste Nyheter i over
tolv byer i Norge. Målet med informasjonskampanjen er å nyansere det
negative mediebildet og øke nordmenns
kunnskap om internasjonal utvikling.
Vi vil vise at engasjement og politiske
prioriteringer fører til endring, og
belyse at til tross for konflikt, kriser og
utfordringer, går det også framover.
I lys av den lave kunnskapen om internasjonal utvikling er det besynderlig at
FOTO:
FOTO: WFP/ANJA
WFP/ANJA BERGERSEN
BERGERSEN
regjeringen har raslet med sablene om
å redusere informasjonsstøtten, som
nettopp er ment å bidra til folkeopplysning. Enkelte kan kanskje driste seg til
å tenke at det ikke er så farlig at vi tror
det står verre til i verden enn det faktisk gjør. Vi stiller oss bak Hans
Roslings
kommentar
til
Bistandsaktuelt i 2013 om at dette i
realiteten er et demokratisk problem.
Den manglende kunnskapen om
internasjonale forhold er alarmerende
fordi dette påvirker meningsutvekslingen i Norge, og fordi viktige politiske
beslutninger tas på grunnlag av nordmenns oppfatning av internasjonale
forhold. Dersom politiske beslutninger
tas på grunnlag av feilaktig informasjon, øker også sannsynligheten for at
de politiske løsningene som foreslås
ikke vil fungere. Verdens Beste Nyheter
finnes fordi vi mener det er behov for å
nyansere dette bildet og bidra til en økt
forståelse av internasjonale forhold
blant nordmenn flest.
Hvorfor skal en eiendomsmegler eller
middelmådig advokat tjene fire
ganger så mye som en lærer? Det har
ingenting med arbeidsmengde å gjøre,
for læreren jobber mest. Forklaringen
er at enkelte grupper opptrer som
klaner og fastsetter sine egne lønnsbetingelser. De som jobber på plattformer har helt hinsidige lønns- og
arbeidsforhold sammenlignet med
dem som jobber på land. Den største
lønnsulikheten er allikevel mellom de
som produserer og de som selger.
Bøndene skal betales dårlig mens de
som selger varene deres – gjennom
kapitalfinurlige avtaler – kan bli milliardærer. Samme forhold gjelder for
dem som bygger skip og de som selger
frakttjenester. Denne ulikheten
kommer av kapitalens store innflytelse i næringslivet. Derfor skal de
som jobber med kapital ha et svært
høyt lønns- og godtgjøringsnivå.
Pengeflytting har blitt den virksomheten som samfunnet verdsetter
høyest, for det er i realitet det
Stortinget har bestemt.
Skattesystemet bør bygges rundt
begrepet gjennomsnitt for lønn/godtgjøring og utbytte. Bedrifter som
betaler mer enn gjennomsnittet i lønn
til sine ansatte, må også betale en
positiv differanse til et utjevningsfond
(eller i en innføringsfase begynne med
f.eks. 10 prosent). Det betyr at de som
selger det bøndene produserer også
skal betale en del av de subsidiene
som bøndene mottar. På samme måte
må enkelte forretningskjeder dele noe
mer av overskuddet med kundene
sine, for ingen gjør seg selv styrtrike.
De er alle helt avhengige av at folk
med gjennomsnittslønn kjøper deres
varer og tjenester. På denne måten vil
en større del av overskuddet bli i
bedriften, til utvikling, og gjøre den
sikrere. Det vil nok også bli investert
mer i sikrere og triveligere arbeidsplasser. Systemets sterkeste side er
allikevel dets enkelhet. Vi har sett
forslag om avgift på å flytte kapital
eller sterkere fokusering på unndragningsmuligheter. De har ikke blitt
gjennomført, fordi byråkrati- og kontrolldelen blir for tung og ineffektiv.
Selvsagt er heller ikke denne modellen
uten problemer, men den kan åpne for
noen skritt framover. Neste trinn kan
da være å fjerne papirpengene. Alt må
da betales med kort, og dermed forsvinner det aller meste av skatteunndragelser.