Hvordan kan akademia og spesialisthelsetjenesten samarbeide og fremme rehabiliteringsforskning? Alice Kvåle, professor Høgskolen i Bergen Rehabiliteringsforskning Avdeling for Helse- og Sosialfag (AHS) Tverrfaglige prosjekt: • Slagprosjektet i Bergen Kommune/Helse Bergen/HUS • Senter for omsorgsforskning Vest: Hverdagsrehabilitering av eldre hjemmeboende (47 kommuner) - Vossaprosjektet - Omsorgsteknologi • Senter for kunnskapsbasert praksis: Implementeringsforskning - Praksis mot retningslinjer Andre prosjekt knyttet til rehabilitering: • Ergoterapi: Hverdagskompetanse hos eldre - Arbeidsliv og psykisk helse • Fysioterapi: Rehabilitering av pasienter m/ f.eks. hoftearthose, svimmmelhet, KOLS (flere er tverrfaglig) - FAktA • Sykepleie: Omsorgsforskning (eldre) - Livskvalitetsforskning av ulike pasientgrupper f.eks. brannskadde • Vernepleie / sosionom: NAV / arbeidslivsforskning - Psykisk helse - Rus Bofellesskap (habilitering) Rehabilitering.. Rehabiliteringsforskning skjer vel så mye i primærhelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten… • Rehabilitering = samhandling i praksis • En behandlingsprosess langs et kontinuum – pasienten står i sentrum og pasientens behov i hele rehabiliteringskjeden må sikres • Spesialisthelsetjeneste   primærhelsetjeneste: God og relevant forskning må se hele forløpet • Kvalitativt gode og relevante prosjekt: Tverrfaglig tilnærming, både i prosjektutforming og i gjennomføring (ikke profesjonsspesifikke «silo»prosjekt) • Metodetriangulering ofte nødvendig for å sikre både kvalitet og relevans HiB - AHS Virkemidler for å sikre gode og relevante rehabiliteringsprosjekt: • Spesialisthelsetjenesten må ha frikjøpsmidler til f.eks. å kunne samarbeide og få veiledning ved Senter for Kunnskapsbasert Praksis el ved Senter for Omsorgsforskning Vest, spesielt i planleggingsfasen • II-stillinger: ansatte i spesialisthelsetjenesten kan undervise på HiB og delta i prosjektutforming • Bro-stillinger (pr i dag kun 1) og Kombinasjonsstillinger (1?) • Øremerkede stipendiatstillinger knyttet til rehabilitering • Lærerne ved HiB bør være involvert i/ha god kontakt med klinisk praksis for å være oppdatert om status og behov • Brukermedvirkning i utvikling og gjennomføring av nye prosjekt • I samarbeid med praksis bør man finne sentrale tema og forslag til gode problemområder som studentene kan arbeide med i sine BSc og MSc-oppgaver • Mange med masterutdanning på en arbeidsplass kan sikre god rekruttering til forskningsprosjekt og til PhD-kandidater Campus Kronstad Campus Møllendalsveien 5