1. No category

02
Norsk bistand:
Vil ha prosent-tak
for flyktningutgifter
07
Migrasjon:
Gir mer bistand
mindre migrasjon?
NR 8 – desember 2015 www.bistandsaktuelt.no
24
Flyktninghjelp-dom:
Vekker internasjonal oppsikt
Vekstlokomotivet
Nigeria
Side 16
FAGBLAD OM BISTAND OG UTVIKLING
Bistandskontrakt
ga millionutbytte
I 2014 utbetalte Utenriksdepartementet nær 35 millioner kroner til et konsulentselskap med
oppdrag i et konfliktland i Afrika. Selskapet gikk samme år med 9,4 millioner kroner i overskudd.
De to eierne tok ut til sammen seks millioner kroner i utbytte, i tillegg til lønn. - Krav til sikkerhet
og kontrollrutiner for bruk av bistandsmidlene gjør arbeidet i landet kostbart, svarer UD. Side 8
B-POSTABONNEMENT
Hva nå,
Aung San Suu Kyi?
Side 12
Foto: Ye Aung Thu / AFP / NTB Scanpix
8.2015 BISTANDSAKTUELT
2
Aktuelt
Prioritering i
en ny tid
Leder
Gjennom mange år har den norske bistandsbransjen
levd i relativ trygghet, i de varme solstrålene fra ekspansive norske bistandsbudsjetter. Høsten brakte de
første varslene om at en ny tid – med kaldt regnvær
– kan være på vei.
Den ekstraordinære flyktningstrømmen har vært i
fokus. Høstens budsjettdebatt ble i hovedsak en diskusjon om finansiering av flyktningutgifter i Norge og
om sivilt samfunn som bistandskanal. Det er litt synd.
For en viktigere debatt er spørsmålet om retning og
prioriteringer for det totale norske utviklingsarbeidet
i årene som kommer.
Norge er et lite land i verden. Vi er også en bistandsaktør med begrenset innflytelse (se artikkel side 22).
Bistand blir også stadig mindre viktig som kapitalkilde
for utviklingslandene. Men den er fortsatt viktig i noen
sårbare og fattige land.
Dette nye bakteppet fordrer noen valg om vår rolle
innenfor i den internasjonale arbeidsdelingen blant
bistandsgiverne. Man må spørre seg hvor Norge har
særlige komparative fortrinn. Hvor er det norske penger, norsk rådgivning og norsk innflytelse kan utgjøre
en forskjell?
Regjeringen sier den skal konsentrere norsk bistand
om færre land og temaer. Den sier også at den skal
satse på sårbare stater, og har valgt ut seks. En slik nysatsing krever helt nye diskusjoner om hvordan dette
kan gjøres på en god måte – om hvordan norske ressurser skal prioriteres på best mulig måte. Det betyr
både å prioritere opp og å prioritere ned.
Fra sidelinjen roper organisasjoner varsku om de store
behovene som fortsatt finnes i deres samarbeidsland.
De påpeker blant annet den store fattigdommen som
fortsatt preger mellominntektsland. Noen ser for seg
at Norge har en rolle i arbeidet for mer likhet.
Dette er i bunn og grunn en diskusjon om hvor norske
råd og norske penger mest effektivt kan brukes. Skal
vi i større grad konsentrere innsatsen om enkeltland
og temaer – eller skal vi fokusere på enkeltindividers
behov i en rekke ulike land.
Med en tøffere pengeprioritering fra norske myndigheters side i framtida er det ikke gitt at alle hjelpeorganisasjoner lenger vil kunne regne med finansiering,
mens noen vil måtte gå løs på nye oppgaver i nye land.
BISTANDSAKTUELT
Etablert 1998.
Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen
Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens
redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media.
Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til
bladets redaktør – [email protected].
Nei til utva
Et flertall på Stortinget advarer nå mot en «utvanning og liberalisering» av hva som blir regnet som
bistand. Flere partier ønsker at Norge innfører et
prosent-tak for flyktningutgifter på bistandsbudsjettet. Av Gunnar Zachrisen
F
oranledningen er høstens
bråk rundt bistandsbudsjettet – i kjølvannet av den økte
flyktningstrømmen til Norge.
Norske bistandsorganisasjoner har
advart sterkt mot at økende flyktningutgifter skal finansieres gjennom
kutt i langsiktig bistand. Det rammer
de fattige og skaper uforutsigbarhet
for bistandsarbeidet, mener organisasjonene.
Organisasjonenes bekymring får
nå gjenklang i innstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Et flertall på Stortinget er enige om
at Norge bør gå imot «en utvanning
og liberalisering» av bistandsdefini-
sjonen på møtene som skal holdes i
OECDs utviklingskomite i Paris.
Militær bistand?
De ulike merknadene fra komiteen
griper inn i en pågående debatt blant
giverlandene i OECDs utviklingskomité. På møter i dette forumet, der
Norge også deltar, diskuterer medlemslandene blant annet prinsippene
for hva som er skal kunne godkjennes
som bistand.
I dag er det slik at utgifter til nyankomne asylsøkere og flyktninger
kan føres som bistand det første året,
men noen land presser nå på for å utvide denne grensen. Det er også en
BISTANDSAKTUELT 8.2015
75
]] NØDHJELP
]] KORRUPSJON
FN ber om
rekordsum
millioner afrikanere betalte bestikkelser det siste året, viser ny
undersøkelse(Transparency International og Afrobarometer.)
FN ber om 173 milliarder kroner til å hjelpe mennesker
rammet av krig og katastrofer til neste år. Den
humanitære appellen er den største noensinne
og skal dekke de akutte behovene til om lag
87 millioner mennesker i 37 land. «
Aktuelt 3
Vi lever i en
brytningstid. Norsk
og internasjonal
bistand må
finne sin plass i en drastisk
endret verden.
»
Norad-direktør, Jon Lomøy.
Ghulam Sarwar
og sønnen Maihan
(17 mnd.) på ankomstmottaket
i Råde i Østfold.
Familien, som
flyktet fra Afghanistan, ble splittet
under flukten og
moren til guttene
klarte å komme
alene til Norge for
25 dager siden.
nning av bistand
pågående diskusjon om utgifter til
militære formål i «fredsoperasjoner»
skal telle som bistand.
Rekordnivå
Etter årets budsjettavtale på Stortinget, vil de innenlandske flyktningutgiftene trolig ligge på rundt 19,5 prosent av den norske bistanden neste
år. Det er et rekordhøyt nivå.
Mellompartiene og SV tar nå til
orde for at Norge ensidig bør vurdere
å sette et tak på flyktningutgiftenes
andel av det norske budsjettet.
«Siden flyktningtiltak i Norge
jevnt over har ligget rundt 5-7 prosent av bistandsbudsjettet, bør det
vurderes å sette et tak på for eksempel ca. 10 pst. av bistandsbudsjettet
for hvor mye som kan tas innenfor
programområde 03 Utviklingshjelp.», skriver KrF, Senterpartiet,
Venstre og SV i en felles komitémerknad.
– Å bruke store deler av bistandsbudsjettet på flyktninger er lov, men
ikke særlig klokt. Det undergraver
det langsiktige arbeidet for å forebygge flyktningkatastrofer, sier SVs
Bård Vegar Solhjell.
Han mener det er viktig med forutsigbarhet i bistandsarbeidet, både
for mottakere og de ulike bistandsaktørene .
Ap ser det an, H imot
Marit Nybakk, Ap.
Ikke ønskelig
Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har foreløpig valgt ikke å støtte
forslaget om «prosent-binding». – Slik som utviklingen er i de skandinaviske landene nå, er det en god idé
at Stortinget tar en debatt rundt dette.
«
Sylvi Graham, H.
Det pågår en
diskusjon om utgifter til
militære formål også skal
telle som bistand.
»
Det er ikke gjort før. Men jeg vil ikke
forskuttere denne viktige debatten ved
å ta et standpunkt til slike detaljer allerede nå, sier Arbeiderpartiets medlem
av komiteen, Marit Nybakk.
Nybakk viser til at forslaget fra SV
om prosent-tak kom på bordet sent,
og at Arbeiderpartiet ikke har rukket
å diskutere saken internt ennå.
– Jeg mener at det ikke er ønskelig å
sette et ensidig nasjonalt tak på bruk
av ODA-midler. Et slikt tak ville kunne
vanskeliggjøre en god håndtering av
krevende situasjoner, slik som vi har
sett i høst, sier Høyres Sylvi Graham. Hun viser til at ulike regjeringer
har benyttet seg av samme praksis
med å bokføre flyktningutgifter over
bistandsbudsjettet.
– Ikke glem at i 2010 budsjetterte
den rødgrønne regjeringen med å
bruke 10 prosent av bistandsbudsjettet for nettopp å håndtere en uventet
flyktningsituasjon, sier hun.
Heiko Junge / NTB
Scanpix
«Skammens grense»
Flyktningutgiftenes andel av bistanden har skutt fart også i de andre
nordiske landene det siste året. I
Sverige ble de to regjeringspartiene
Socialdemokraterna og Miljöpartiet
nylig enige om at maksimalt 30 prosent av bistanden skulle gå til å huse
flyktninger i eget land.
«Skammens grense er nådd»,
kommenterte Kristina Henschen,
som leder bistandsorganisasjonen
Union to Union overfor bladet
Omvärlden.
Lederen i OECDs utviklingskomité, der bistandsprinsippene
diskuteres, er for tiden norsk og heter Erik Solheim. Norges tidligere
utviklingsminister understreket på
et debattmøte i Oslo for noen uker
siden at nye retningslinjer fra OECD
krever enstemmighet. Av samme
grunn vil det være svært vanskelig å
komme til enighet om nye felles regler i dagens pressede flyktningsituasjon, mente han. ]
8.2015 BISTANDSAKTUELT
4 Aktuelt
Slik blir 2016budsjettet
Hovedtallene for
bistanden i 2016 ( kr.)
– noen hovedposter
Etter avtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene vil bistandsbudsjettet ligge på 37,2 milliarder kroner neste år. Det er det høyeste noensinne, men
inkluderer samtidig rekordhøye utgifter til flyktninger i Norge. ​
Årets budsjett er til sammenligning på 33,1 milliarder kroner, men har en
lavere andel flyktningutgifter i Norge. Rundt 1,4 milliarder kroner av posten
«Utgifter til flyktninger i Norge» dekkes gjennom ulike omprioriteringer på
bistandsbudsjettet, i all hovedsak innenfor langsiktig bistand.
Dette er de største kuttene - sammenlignet med 2015
FN-organisasjoner og utviklingsbankene: Samlet kutt på 657 millioner kroner
Støtten til fornybar energi: Samlet kutt på 620 millioner kroner
Klima- og skogsatsning: Samlet kutt på 228 millioner kroner
Regionbevilgningene: Samlet kutt på 230 millioner kroner (mest Asia)
Bistandsbudsjettet 2010-2016
Milliarder
kroner
Milliarder
kroner
40
40
35
35
30
30
25
25
20
20
15
15
10
105
50
0
2010
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2011 År (2015
2012
2014
- saldert2013
budsjett; 2016
- foreslått)2015
2016
2016
År (2015 - saldert budsjett; 2016 - foreslått)
Bistand som andel av brutto nasjonalinntekt
Prosent
av BNI
Prosent
av BNI
1,15
1,15
1,1
1,1
1,05
1,051
1
0,95
0,95
0,9
0,9
0,85
0,85
0,8
0,8
2010
2010
2011
2011
2012
2012
2013
2013
År
År
2014
2014
2015
2015
2016
2016
Flyktningtiltak i Norge:
7,38 milliarder
Humanitær bistand:
4,38 milliarder
Global helse:
3,06 milliarder
Klima- og skogsatsingen:
2,65 milliarder
Bistand til Afrika: 2,09 milliarder
Støtte via sivilt samfunn
(inkl. infostøtte): 1,95 milliarder
Utdanning: 1,73 milliarder
Verdensbanken :
841 millioner
Regionale banker og fond:
820 millioner
Internasjonale miljøprosesser:
767 millioner
Bistand til Asia: 591 millioner
FNs utviklingsprogram:
565 millioner
FNs barnefond: 505 millioner
Fornybar energi: 470 millioner
FNs høykommissær
for flyktninger:
350 millioner
Fred, forsoning og
demokratitiltak:
390 millioner
Norfund – tapsavsetning:
375 millioner
Faglig samarbeid
(Olje- og skatt for utvikling):
305 millioner
Menneskerettigheter:
298 millioner
Kvinner, rettigheter
og likestilling:
293 millioner
Overgangsbistand: 200 millioner
Fredskorpset: 152 millioner
Forskning: 148 millioner
Næringsutvikling:
139 millioner
Internasjonal
landbruksforskning:
105 millioner
Bistand til Latin-Amerika:
80 millioner
Fredskorpset: 45 millioner
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 5
I Xingu-territoriet i Brasil har
norsk bistand,
blant annet gjennom Regnskogfondet, bidratt til
å styrke urfolks
rettigheter og
bevare skogen.
Den grønne
lungen i et hav av
soyaplantasjer er
på størrelse med
Hedmark fylke
og er så tydelig at
du kan se det på
et satellittfoto av
hele Brasil.
Foto: Espen Røst
19,5 %
7300
Utgifter til flyktningtiltak i Norge, godkjent som
bistand (ODA) (i mill. kr, samt andel av total norsk bistand i %)
Bondevik 2
-regjeringen
Stoltenberg-regjeringen
Erna Solbergs
regjering
9,9 %
2532
2027
1475
4,8 %
1319
1587
5,5 %
1757
806
0,2 %
438
399
2005
2006
456
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
?
2015
2016*
* Anslag basert på budsjettavtalen mellom H, Frp, V og KrF høst 2015. Kilde: Norad
8.2015 BISTANDSAKTUELT
6 Aktuelt
«Mye større makt enn
størrelsen skulle tilsi»
Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide var fornøyde etter budsjettforhandlingene på Stortinget. Høyre, Frp, Venstre og KrF ble i slutten av november enige om en
budsjettavtale. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
Hjertesak, vippeposisjon og regjeringens behov
for et stabilt flertall er stikkord for KrF og Venstres innflytelse i bistandspolitikken. Det mener tre
valgforskere Bistandsaktuelt har snakket med.
Av Gunnar Zachrisen
«K
rF og Venstre hindret milliardkutt i
bistand», fastslo
dagsavisen Vårt
Land over hele sin førsteside tirsdag
24. november. Det var etter at de to
støttepartiene og regjeringspartiene
H og Frp hadde forhandlet fram en
budsjettavtale.
Et sjokk-forslag for kutt på 4,2 milliarder kroner i langsiktig bistand var
redusert til et kutt på «bare» 1,3 milliarder kroner.
Norske bistandsorganisasjoner,
som var forespeilet at to tredeler av
statsstøtten til langsiktig bistand ville
forsvinne, jublet mest av alle. De fikk
hele summen tilbake. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Anne-Marie
Helland uttalte at hun var imponert
over mellompartienes innsats.
Kompromissvillig
Men hvordan kan to små partier –
med bare 11 prosent av mandatene
på Stortinget – ha så stor innflytelse
over bistandspolitikken?
Det spørsmålet har vi stilt tre kjente valgforskere. De politiske kommentatorene setter KrF i førersetet
på dette politikk-området, med den
ugifte partner Venstre som en lojal
forventer de stort gjennomslag i saker som angår landbruket.
Varmest hjerte
Også valgforskerne Bernt Aardal ved
institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo og Frank Aarebrot
ved Universitetet i Bergen vurderer
KrF til å ha det varmeste hjertet for
bistanden blant stortingspartiene.
– Denne saken har et nært forhold
til partiets idégrunnlag med kristen
nestekjærlighet og misjonstradisjoner. For KrF er det ikke noe langt
sprang fra misjonsvirksomhet til bistand, sier Aardal.
Aarebrot mener KrFs nære forhold
til bistanden er «en fortsettelse av
misjonstradisjonen» og «en dyp kulturell forbindelse» med klangbunn hos
partiets velgere på Sør- og Vestlandet.
Aardal viser til at KrF tradisjonelt
har søkt samarbeid om støtte til bistand på venstresiden i norsk politikk, men at de nå er i en komplisert
allianse med Høyre og Frp – som
ikke er like opptatt av størrelsen på
bistanden. Frp har tradisjonelt vært
det mest bistandskritiske partiet på
Stortinget, og KrFs motpol i spørsmål
om bistandsvolumet.
Mellompartienes vippeposisjon,
kombinert med regjeringens behov
for et stabilt flertall på Stortinget, gjør
likevel at KrF og Venstre tillates innflytelse over sine hjertesaker, påpeker
valgforskerne.
støttespiller. Partilederne Knut-Arild
Hareide og Trine Skei Grande har et
interessefellesskap der de ofte ser
fordeler av å stå sammen og støtte
hverandres hjertesaker.
– KrF har noen hjertesaker som de
brenner for, der de vil stå hardt på for
sine krav. Bistanden er en slik sak.
Samtidig ligger de i sentrum og mye
tettere på andre partier i mange andre
politiske saker, for eksempel i økonomisk politikk. Dette gjør at partiet
ligger godt an til å søke kompromisser og få innflytelse, sier valgforsker
Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
Han beskriver KrFs innflytelse i bistandspolitikken, med 10 av 169 mandater på Stortinget, som «mye større
enn størrelsen på partiet skulle tilsi».
Bergh trekker paralleller til Senterpartiets forhold til landbrukspolitikken. Sp kan være villige til å
kompromisse på mye. Til gjengjeld
«
Synet på
frivillighet er noe av et
kjernepunkt for KrF.
»
Bernt Aardal, valgforsker.
Frivillighet
Johannes Bergh,
valgforsker, UiO
Kuttet i støtten til de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklings-
arbeid har vært den enkeltsaken
det har vært mest støy rundt under
årets budsjettdiskusjoner. Aardal
mener at deler av partiet Venstre føler seg hjemme sammen med KrF i
bistandspolitikken, særlig i synet på
frivillighet.
– Synet på frivillighet er noe
av et kjernepunkt for KrF, på samme måte som støtte til bistand. Når
KrF rent ideologisk gir støtte til
private løsninger kan det høres ut
som de støtter høyresidens løsninger, men det er annen type private
løsninger enn høyrepartiene. Partiet
vektlegger frivillighet og «tredje sektor» heller enn kommersiell privat
virksomhet.
– Har regjeringen gitt KrF et
slags «veto» mot store endringer i
utviklingspolitikken, valgforsker
Frank Aarebrot?
– KrF har i hvert fall signalisert
med all mulig tydelighet at dette er
en hjertesak for partiet. Erna har ikke
noe problemer med å godta det, men
for Fremskrittspartiet er det åpenbart
et problem.
Bernt Aardal mener at KrFs «veto»
er relativt og må håndteres forsiktig.
– Det er nok krefter i Frp som mener at KrF er blitt altfor høylytte og
kravstore, og at regjeringen derfor
burde si takk og farvel til samarbeidet. Regjeringspartiene kan jo få flertall sammen med Venstre alene.
Valgforskerne trekker også fram
viktigheten av bistandsorganisasjonenes lobbyarbeid som en årsak til
at mellompartiene får oppslutning om
sin sterk støtte til bistanden. ]
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 7
– For enkel retorikk
om migrasjon
Kutt i bistand vil føre til flere flyktninger og økt migrasjon, har
organisasjoner og opposisjonspolitikere advart denne høsten.
– For enkelt, sier forskere. Av Tor Aksel Bolle og Gunnar Zachrisen
–J
eg er glad for at vi har
klart å få inn 2,5 milliarder kroner for verdens
fattige. Dette er viktig
på sikt for å kunne hindre migrasjon, sa Hans Olav Syversen, KrFs
finanspolitiske talsperson da han
presenterte budsjettavtalen mellom
KrF, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet på Stortinget.
Han er en av mange som har argumentert for at mer bistand gir mindre
migrasjon.
Under den store demonstrasjonen
mot bistandskutt som ble holdt foran
Stortinget tidligere i høst het det i appellen fra 160 deltagende organisasjoner at «de dramatiske kuttene som
foreslås kan føre til økt migrasjon». Uklar sammenheng
– Men hva vet vi egentlig om
sammenhengen mellom bistand og
migrasjon, inkludert flyktningstrømmer?
Marta Foresti, som er forsker ved
ODI i London, skriver på sin blogg at
det er altfor enkelt å tro at bistand
forhindrer migrasjon. I mange sammenhenger vil bistand som gir utvikling faktisk føre til økt migrasjon,
poengterer hun.
Jørgen Carling, som er forsker med
En gruppe
flyktninger sover
på perrongen på
togstasjonen i
den makedonske grensebyen
Gevgelija. At kutt
i bistand vil føre
til økt migrasjon er for enkel
retorikk, hevder
forskere. Foto:
Espen Rasmussen /
VG / NTB Scanpix
migrasjon som spesialfelt ved PRIO, er
langt på vei enig med Foresti. – Hvis man regner med at bistand
bidrar til utvikling, så er det lett å tenke seg at hvis folk får det litt bedre så
er det mer sannsynlig at de blir der
de er. Altså at bistand fører til mindre
migrasjon. Men vi vet at det ofte er
slik at når folk får det litt bedre, så
blir de både mer motivert og får mer
ressurser til å migrere, sier Carling.
Han understreker at årsakene som
får folk fra fattige land til å velge å
migrere eller flykte er svært sammensatte og at det er vanskelig å fastslå
hvilken effekt bistand isolert har i de
ulike landene. – Bistand kan ha en dobbelt virking,
den kan gjøre at folk får det bedre der
de er og blir. Men bistand kan også gi
tydelige signaler om at det finnes land
langt borte med massevis av ressurser.
Og det kan igjen motivere folk til å migrere, sier Carling. For enkelt
– Er bistandsorganisasjonens retorikk for enkel når de kobler bistand
til mindre migrasjon og færre flyktninger?
– Ja, det kan man si. Men jeg vil
samtidig understreke at i noen sammenhenger kan bistand og humani-
tær hjelp spille en rolle. Mangelen
på hjelp og ressurser i nærområdene
rundt Syria har utvilsomt bidratt til at
en del har valgt å reise mot Europa.
Poenget er at migrasjon, inkludert
flyktningstrømmer, har svært sammensatte årsaker og bistand er bare
en av mange faktorer som har påvirkning, sier Carling. Sikkerhet
Jørgen Carling,
forsker
Foto: Julie Lunde
Lillesæter/Prio
Også Arne Strand, assisterende direktør ved CMI i Bergen, understreker
at det ikke er en enkel sammenheng
mellom bistand og migrasjon. Han
viser til Afghanistan som eksempel.
– Afghanere er nå den største enkeltgruppen som kommer til Norge.
Mangel på sikkerhet er selvsagt viktig
når de forlater landet sitt. Folk har
liten tro på at konflikten i landet skal
ende. Økonomien i landet er dårlig,
så det finnes lite jobber og framtidsmuligheter. Og det spiller også
inn at folk oppfatter at det er gode
muligheter for å få opphold i Europa
nå. I dette sammensatte bildet er
bistand bare en av mange faktorer,
sier Strand.
I likhet med Carling poengterer
han at bistand kan spille en rolle i
noen sammenhenger.
– Jeg tror at mange av flyktningene fra Syria blir mer motiverte for
å flykte mot Europa når det ikke finnes utdanningsmuligheter for barna
deres i hjemlandet. I en slik situasjon
kan bistand til utdanning i noen grad
motvirke at flyktninger reiser, sier
Strand. ]
«Bombastisk og
overdrevet»
​ Av Gunnar Zachrisen
HØYRES MEDLEM AV utenrikskomiteen Sylvi Graham reagerer
på deler av argumentasjonen bistandsorganisasjonene bruker
for å unngå kutt i sine budsjetter.
«Bombastisk» og «overdrevet» er
blant hennes karakteristikker.
Stortingsrepresentanten har i
høst vært igjennom to høringer der
bistandsorganisasjoner har stått i
kø for å snakke om store behov og
dramatiske konsekvenser. Hun har
også fulgt nøye med på organisasjonenes uttalelser i media.
– Jeg er litt i tvil om behovet for
å være så bombastisk og gå så høyt
på banen som det organisasjonene
gjør, sier Graham.
Høyre-representanten mener
organisasjonenes beskrivelse av
behov og opplysninger om faktiske forhold har vært nyttig, men
hun sier også at noe av argumentasjonen har vært overdrevet og
«søkt».
Graham mener bistandsmiljøet
bør tenke igjennom hvordan argumentasjonen kan bidra til et konstruktivt debattklima på lengre
sikt. Hun reagerer på argumenter
som at regjeringen «tar fra de fattige» for å finansiere tiltak i Norge.
– Bistandsdebatten er jo delvis for folk med dyp innsikt. Utviklingstematikken er mye mer
kompleks enn det som framkommer i den vanlige mediedebatten. Da er det samtidig viktig at
bistandsorganisasjonene ikke
bidrar til å polarisere frontene i
den politiske debatten unødig,
sier hun. ]
8.2015 BISTANDSAKTUELT
8 Aktuelt
Konsulenter tok
million-utbytte
Abyrint oppgir på sine
nettsider at de er spesialister på konsulentoppdrag i post-konfliktområder. Oppdraget
firmaet fikk av UD gikk
ut på å styrke myndighetenes kapasitet i ett
av Norges fokusland.
(Illustrasjonsbilde - tatt
i Den sentralafrikanske
republikk.)
Foto: Jerome Delay / AP /
NTB Scanpix
Utenriksdepartementet betalte et nystartet norsk konsulent­
selskap nærmere 35 millioner kroner for et oppdrag i 2014.
Firmaet gikk med 9,4 millioner kroner i overskudd.
De to eierne tok ut til sammen 6 millioner kroner i utbytte.
Av Tor Aksel Bolle
D
et høye utbyttet kommer
i tillegg til inntekter de to
aksjonærene har hatt på
konsulentarbeid tilknyttet
bistandsprosjektet.
Saken reiser spørsmålet om forholdet mellom behovet for raske resultater i politiske prestisjeprosjekter
på den ene siden og svært høye utgifter på den andre: Er dyre konsulentavtaler greit når Norge mener det
haster å skape fred og stabilitet?
Oppdraget gjaldt et høyt prioritert
norsk prosjekt i Afrika. Prosjektet
var finansiert over bistandsbudsjettet. Det ble initiert under utviklings-
minister Heikki Holmås, men ble videreutviklet under H/Frp-regjeringen.
Det norske konsulentselskapet
Abyrint ble etablert i oktober 2013 av
en nordmann og en kanadier. Begge
hadde bakgrunn fra konsulentselskapet PwC. I desember, under to måneder etter at Abyrint var etablert, signerte selskapet den lukrative avtalen
med departementet.
Norsk fokusland
Selskapet ble hyret inn for å være
såkalt «monitoring agent» (kontrollerende aktør) for den store norske
bistandssatsingen i et av Norges fo-
kusland i Afrika. Formålet med den
norske satsingen var å styrke landets
sentrale myndighetsapparat. Prosjektet rettet seg særlig mot myndighetenes evne til å utføre helt grunnleggende oppgaver, som blant annet å
utbetale lønn til statens ansatte.
Abyrint skulle ha sine folk til stede
i landet og overvåke bruken av norske bistandspenger, gi opplæring og
bidra til kapasitetsbygging. Fra norsk
side ble prosjektet ansett som viktig
for å øke statens legitimitet og dermed stabiliteten i det urolige landet.
Prosjektet hadde høy prioritet i UD
og det ble ansett som avgjørende at
ting skjedde fort.
UD eneste inntekt?
Abyrints regnskap for 2014 viser at
selskapet, med to årsverk i bedriften
i Norge, hadde samlede inntekter på
31,6 millioner kroner. Abyrint vil ikke
bekrefte overfor Bistandsaktuelt at
UD var eneste oppdragsgiver i fjor,
og viser til forpliktelser om konfidensialitet.
Selskapets regnskap tyder imidlertid på at bistandspenger fra UD var
helt dominerende inntektskilde: Ifølge
UD ble det i 2014 utbetalt 34,8 millioner kroner til Abyrint, mens selskapet
i sitt regnskap opererer med inntekter på 31,6 millioner kroner. (Hvorfor
Abyrint og UD opererer med forskjellige tall har Bistandsaktuelt foreløpig
ikke fått svar på.)
Millionlønn
Regnskapet viser at Abyrint brukte
18,5 millioner bistandskroner på
kostnader tilknyttet oppdraget, blant
annet til høye konsulenthonorarer.
Samtidig gikk Abyrint med nesten
13 millioner kroner i overskudd i sitt
første driftsår.
Abyrint vil ikke kommentere hva
driftskostnadene er brukt til. Dokumenter Bistandsaktuelt har fått innsyn i av UD tyder imidlertid på at de
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 9
Konsulent-selskap:
- Kundene
er
fornøyde
NORDMANNEN SOM ER daglig leder og eier halvparten av Abyrint
ønsker ikke å kommentere detaljer i selskapets regnskap eller drift.
Han viser blant annet til kundenes
behov for konfidensialitet
– Vi har levert tjenester med
svært høy kvalitet under uhyre
krevende forhold. Vi mener at det
er nettopp i sårbare stater at det er
viktigst med høy kvalitet og fokus
på de investeringene som gjøres
for å bygge opp statsadministrasjonen, sier han.
– Men er det rimelig at Abyrint
tar et overskudd på 9,4 millioner
kroner for en jobb tilknyttet et bistandsprosjekt?
– Når det gjelder våre økonomiske resultater så har vi hatt suksess som et oppstartsselskap, men
er fortsatt langt unna de nivåene
sett hos etablerte aktører som McKinsey, PwC, Deloitte og andre. En
del av overskuddet er også reinvestert i selskapet.
Han poengterer at Abyrint ikke
ser på bistandssektoren som en
særskilt sektor.
– Vi ser på denne jobben som
et vanlig oppdrag hvor vi hjelper
kunder med de utfordringene de
har. Det er et profesjonelt og velfungerende internasjonalt marked
rundt dette som vi konkurrerer i.
Abyrint-sjefen fortsetter:
– Det er kanskje mer vanlig at
slike tjenester som Abyrint tilbyr
anskaffes av de internasjonale utviklingsbankene, IMF og de største
bilaterale organisasjonene enn av
norsk utenriksmyndigheter.
– For å rettferdiggjøre så høye
kostnader må dere jo ha enormt
gode resultater?
– Vi har gode resultater og mener vi gjør en svært god jobb. Vi
ser også at porteføljen vår vokser,
noe vi tolker som et signal om at
kundene er fornøyde. ]
18,5 millionene kronene i hovedsak
er gått til å lønne Abyrints ansatte og
konsulenter, samt sikkerhetsopplegg,
reisekostnader, bokostnader i «felt»
og så videre. Kostnadene for prosjektet har vært uvanlig høye, blant annet
på grunn av høye konsulenthonorarer
og kostbart sikkerhetsopplegg.
Det er ikke bare Abyrints konsulenter som har tjent godt på dette
prosjektet. Aftenposten skrev i fjor
høst om hvordan UD hadde brukt
over 38 millioner kroner på konsulenttjenester fra Abyrint, Deloitte,
PwC og Nordic International Support
Foundation.
Av Abyrints regnskap for 2014
framgår det at nordmannen som eier
50 prosent av aksjene, og er daglig leder og styreformann – fikk 1,1 million
kroner i lønn for jobben som daglig
leder. I tillegg fakturerte han Abyrint
for en drøy million kroner fra et annet firma, Kalorama AS, som han eier
alene.
6 millioner kroner i utbytte
Ikke ny anbudsrunde
Alle konsulenthonorarer, lønn til daglig leder og alle andre kostnader til
arbeidet i det afrikanske landet er
altså dekket av de 18,5 millioner kronene som er gått inn i «operating expenses». Resten av pengene fra UD,
12,9 millioner før skatt, har Abyrint
tatt som overskudd. Det er nesten 40
prosent av utbetalingen fra UD.
Etter skatt var Abyrints overskudd
i 2014 på 9,4 millioner kroner. Av
dette tok de to eierne ut 6 millioner
kroner i utbytte. De resterende 3,4
millioner kronene fra overskuddet
ble tilført selskapets egenkapital.
De to eierne av Abyrint kom fra lederstillinger i konsulentselskapet PwC.
Det var opprinnelig dette selskapet
som etter en anbudsrunde i 2013 fikk
oppdraget med å være monotoring
agent på prosjektet i det afrikanske
landet. Men i løpet av sommeren og
høsten 2013 vurderte PwC det som
for risikabelt for sine ansatte å jobbe
på bakken i det afrikanske landet.
PwC trakk seg fra den delen av jobben som krevde tilstedeværelse i
landet.
De to, som begge hadde viktige
roller i PwCs arbeid med prosjektet, sluttet i selskapet. De etablerte
Abyrint med 50 prosent eierandel
hver i midten av oktober 2013. Tidlig i desember ble kontrakten med
«
12,9 millioner kr (...), har
Abyrint tatt som overskudd.
Det er nesten 40 prosent
av utbetalingen fra UD.
»
UD signert. Siden departementet allerede hadde kjørt en anbudsrunde
med PwC, og Abyrint signerte en kontrakt med de samme betingelsene,
fikk Abyrint kontrakten uten at det
ble gjennomført en ny anbudsrunde,
opplyser UD.
Abyrint har i 2015 fått utbetalt
14,5 millioner kroner fra UD for konsulentarbeid. Honoraret er utbetalt
til arbeid med det samme prosjektet
i det samme landet. Verdensbanken
er nå i ferd med overta prosjektet. ]
Bistandsaktuelt er av Abyrint
bedt om å ikke oppgi hvilket land
selskapet opererer i. Dette er av
sikkerhetshensyn. Av samme
grunn oppgir vi heller ikke
navnene på de to eierne.
– Må ha lurt UD trill rundt
Fortsetter på neste side ➜
8.2015 BISTANDSAKTUELT
10 Aktuelt
Konsulent- veteran:
– Må ha lurt
UD trill rundt
– Man kan spørre seg hvordan i all verden UD kunne
gå med på dette, sier Stein Hansen , en av Norges mest
erfarne konsulenter. Av Tor Aksel Bolle
–A
t Abyrint tar ut et
så stort overskudd
i tillegg til skyhøye
konsulenthonorarer er helt ekstraordinært, understreker konsulenten med bakgrunn
fra Nordic Consulting Group.
Han har arbeidet i mange år med
rådgivning knyttet til bistand, blant annet som konsulent for Verdensbanken,
Den asiatiske utviklingsbanken, FN,
Norad og UD.
Ifølge Hansen opererer UD/Norad
med en maksimumsrate for «vanlige»
norske konsulenter med stor internasjonal bistandskompetanse.
– Denne «maksimale» bistandsraten gjelder åpenbart ikke alltid. Det er
forskjell på konsulenter og konsulenter. I en del tilfeller går Norad og UD
langt utover de satsene som norske
spisskompetente bistandskonsulenter
tilbys, sier Hansen.
Lukrativ bistand
Han mener at de store internasjo-
Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix
nale revisjonskonsernene har funnet
et nytt lukrativt konsulentmarked i
internasjonale bistandsoppdrag. Her
sitter pengene i mange tilfeller mye
løsere enn i et kriserammet privat
næringsliv, mener han.
– UD lar seg åpenbart blende av
flotte internasjonale merkenavn, og
dette ses på honorarkravene som de
godtar fra disse, sier Hansen.
Konsekvenser?
Han er i dag pensjonist, men tar fortsatt enkeltoppdrag for sitt gamle selskap NCG. Han synes det er svært
vanskelig å skjønne hvordan UD –
uansett hvor høyt tiltaket er prioritert
– kunne inngå en slik kontrakt med
Abyrint.
– Man må jo nesten gratulere firmaet med å ha klart å lure UD trill rundt.
En slik sak ville medført at noen måtte
ta hatten sin å gå i det private næringslivet, og burde få konsekvenser i UD
også. Men jeg tviler på at det får noen
konsekvenser, sier Hansen. ]
Den svært ­erfarne konsulenten Stein H
­ ansen synes det er svært vanskelig å forstå ­hvordan UD kunne gå
med på en avtale som tillot at Abyrint skulle gå med mange millioner kroner i overskudd. Foto: Espen Røst
UD: – Utbytte
er ikke et tema
Det er uvanlig å stille krav eller begrensninger
til utbytte i et aksjeselskap som departementet
kjøper tjenester fra, opplyser Utenriksdepartementet. ​
PRESSETALSKVINNE
ASTRID
SEHL i UD understreker at prosjektet
som Abyrint har jobbet med har vært
uhyre krevende både å lede og drive.
– På grunn av krig og konflikt har
landet vært uten et fungerende sentralt statsapparat og grunnleggende
tjenestetilbud til befolkningen i snart
25 år. Da det i 2012 ble dannet regjering og parlament, stod landet overfor den beste sjansen på to tiår for
å skape varig fred og utvikling. Det
internasjonale samfunnet var enig i
at det var viktig å støtte den nye regjeringen i å komme opp og stå, og få
i gang offentlige tjenester til en svært
hardt prøvd befolkning. Det å få opp
fungerende finanssystemer og kunne
lønne offentlig ansatte var en viktig
start, sier hun – på vegne av UD. Departementet sier også følgende
om avtalen med Abyrint:
– Abyrint har, som monitoring
agent, hatt en omfattende rolle i arbeidet med etablering og drift av dette
prosjektet. Krav til sikkerhet for personell og kontrollrutiner med bruken
av bistandsmidlene gjør at alt arbeid i
dette landet er kostbart.
– Når UD bruker bistandspenger
via private aktører som Abyrint –
har UD da noen regler for hvor mye
selskapene kan ta ut i fortjeneste?
– I henhold til statens anskaffelsesregelverk («lov og forskrift om
offentlige anskaffelser»), foreligger
det ingen pålegg om å stille krav eller
begrensninger til utbytte i et aksjeselskap som departementet kjøper
tjenester fra. Så lenge kontrakter blir
inngått etter konkurranse, er det heller ikke vanlig å stille slike krav.
– Ble oppdraget som Abyrint fikk
lagt ut på anbud?
– Oppdraget var ute på offentlig
anbud i 2013, og Utenriksdepartementet fikk tre tilbud. PwC leverte
det beste tilbudet, men kunne ikke
levere på grunn av en forverring i sikkerhetssituasjonen. Prosjektet var da
i oppstartsfasen, og uten en konsulent
på bakken til å gjennomføre opplæringen ville man ikke kunne starte
arbeidet. Som et resultat av denne
situasjonen valgte to ansatte i PwC
å slutte i PwC for å kunne levere på
oppdraget, gjennom det nyetablerte
selskapet Abyrint. Dette var eneste
måte å få gjennomført prosjektet på:
Prosjektet hadde ikke latt seg etablere hvis ingen hadde tatt på seg å
arbeide inne i hovedstaden.
Abyrint og PwC etablerte et konsortium hvor Abyrint skulle levere på
vilkårene til PwC. Kontrakten med
Abyrint var en ren videreføring av de
delene av PWCs kontrakt som PwC
ikke lenger kunne levere. Ettersom
PwC opprinnelig vant kontrakten etter en ordinær konkurranse, kunne
oppdraget derfor videreføres til Abyrint uten å bli lagt ut på anbud,
– Abyrinrt har gått med 9,4 millioner kroner i overskudd på ett år,
etter alt å dømme med UD som eneste oppdragsgiver. Har dette vært god
bruk av bistandspenger?
– Dette har vært et svært krevende
prosjekt i svært krevende omgivelser.
Resultatet er at det blant annet er laget et etterprøvbart lønnsutbetalingssystem for statlige ansatte, og bedre
budsjettering og regnskap i statsapparatet. Norge har fått internasjonal
anerkjennelse for å ha gått i bresjen
med dette innovative prosjektet, som
nå vil bli videreført gjennom Verdensbanken. ]
«
Krav til sikkerhet
for personell og
kontrollrutiner med bruken
av bistandsmidlene
gjør at alt arbeid i dette
landet er kostbart.
»
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 11
Kronprinsparet
besøkte fotballprosjektet
Football for All i
Vietnam i fjor. De
ble mottatt av
programdirektør
Anders Krystad
(i rødt). Nå får
prosjektet kritikk
av Norad.
Foto: Lise Åserud /
NTB scanpix
Krass kritikk av
fotball-prosjekt
En Norad-rapport er svært kritisk til et p
­ rosjekt i
regi av Norges Fotballforbund. Etter ti år har fotballforbundet fortsatt ikke funnet en lokal partner som
kan ta over prosjektet. Av Tor Aksel Bolle
D
et var i april i år at to Noradmedarbeidere dro til Vietnam og så nærmere på pengebruken i Football for All
Vietnam. Fotballprosjektet drives av
Norges Idrettsforbund (NIF) og Norges Fotballforbund (NFF) og har fått
om lag 14 millioner kroner i støtte av
Norad siden 2008.
Gjennom prosjektet har Norge støttet etablering av klubber og breddefotball i Vietnam. Prosjektet har også hatt
som mål å overføre gode holdninger til
blant annet helse og likestilling via barn
og unges deltakelse i fotballaktiviteter.
Uklar pengeflyt
I Norads rapport etter prosjektbesøket
pekes det på en rekke svakheter, og
særlig får økonomistyringen dårlige
karakterer. Både økonomistyringen og
tenkningen rundt langsiktighet og lokalt
mottakeransvar får kraftig kritikk.
Dette er noe av kritikken:
]Kontrollen
]
med bruken av tilskuddsmidler er ikke god nok.
]Prosjektet
]
har hatt samme norske
programdirektør i ti år og har ennå
ikke identifisert en lokal partner som
kan overta ansvaret for programmet.
]Lokale
]
partnere i Vietnam, klubber
og sub-distrikter, mottar direkte overføringer av penger. «Opplysninger fra
NIF Og NFF tilsa at denne praksisen
ikke var kjent hos dem. Dette tyder på
svak økonomistyring og kontroll.»
– Vi er delvis enig
– VI ER til dels kritiske til faktagrunnlaget rapporten bygger på, men enige i hovedanbefalingene, sier Bjørn
Omar Evju i Norges Idrettsforbund.
– Hva er det dere mener er feil?
– Rapporten er uttrykk for hva
«følg pengene»-teamet har oppfattet.
Vi synes fortsatt eksemplene som er
brukt er noe perifere som grunnlag
for de anbefalingene som gis, selv
om vi i stor grad er enig i anbefalingene. Ett eksempel på feil er at det
påstås at det ikke er varslingsrutiner
på plass i Vietnam. Det er det, men alt
kan selvfølgelig bli bedre.
– Har økonomistyringen av pro-
Under prosjektbesøket gjorde Noradmedarbeiderne stikkprøver og fant
blant annet at 12 nye bærbare datamaskiner ikke var merket eller registrert.
Norads utsendte fant også at det i 5-6
tilfeller var «manglende samsvar mellom utbetalinger (bilag) og formålet
med utbetalingene.»
Rapport-forfatterne skriver at «det er
vanskelig å få et eksakt bilde av lønn og
administrative kostnader.» De poengterer også at det er dyrt å ha en nordmann
boende i Vietnam som daglig leder av
prosjektet.
«I tillegg kommer relativt store kostnader knyttet til reiser, husleie samt
lønn til daglig leder som går utenom
budsjettet og lønnes direkte av NFF.
Prosjektdirektøren har vanlig norsk
lønn i tillegg til diett og 3-4 årlige hjemreiser», står det i rapporten.
sjektet vært god nok?
– Nei, kontroll kan alltid bedres.
Som sagt er risikoen for korrupsjon i
Vietnam svært høy, sier Evju.
Han viser til at prosjektet i Vietnam benytter seg av internasjonale
revisjonsselskaper. I tillegg skjer det
i opplæring i økonomistyring, og det
gjøres det en rekke kontroller, både
avtalte og uanmeldte.
Evju sier også at NIF jobber med
nye rutiner for oppfølging av alle sine
samarbeidspartnere ute.
– Hva vil NIF gjøre for å rette opp
i de svakhetene som er påvist?
– Noen av svakhetene er som er
påpekt i rapporten har vi allerede
gjort noe med .Vi har også diskutert
rapporten med Norad og gitt status
for de forbedringene vi jobber med.
Selv om vi fortsatt er uenige i deler av
faktagrunnlaget som rapporten bygger på, ønsker vi nå å konsentrere oss
om hovedlinjene og se framover. ]
Dyr norsk sjef
Foto: Sandra
­Aslaksen
Bjørn Omar Evju,
Norges Idrettsforbund.
Foto: NIF
I dialog
Svein Bæra, som er avdelingsdirektør ii
Norads avdeling for sivilt samfunn, sier
til Bistandsaktuelt at Norad nå har en
god dialog med Norges idrettsforbund.
– Flere av forholdene som omtales
i rapporten har det allerede blitt grepet
tak i på en konstruktiv måte, sier Bæra.
– Vil rapporten få konsekvenser for
videre støtte fra Norad?
– Vi er i ferd med å vurdere søknad
om ny avtale med NIF. Denne rapporten
vil være en del av et større beslutningsgrunnlag for innretningen av samarbeidet med NIF i årene som kommer.
– Dette prosjektet har fått offentlig
pengestøtte i over ti år. Burde ikke Norad ha oppdaget disse svakhetene før?
– Vi har gjennom mange år registrert
gode resultater knyttet til samarbeidet
med FFAV gjennom vår avtale med NIF.
Det er først og fremst våre avtalepartneres ansvar å sørge for at prosjektene ute
forvaltes på en god måte.
– Kanskje Norad burde ta stikkprøver oftere?
– Vi i Norad gjennomfører så mange
stikkprøver som vi har kapasitet og ressurser til i form av blant annet prosjektbesøk der vi «følger pengene». Dette gir
viktige innspill for å bidra til at pengebruken i alle ledd blir best mulig. ]
]Det
] er uklart om pengene som blir
overført til lokale vietnamesiske partnere, nesten 70 prosent av prosjektmidlene, blir revidert.
Svein Bæra,
avdelingsdirektør
i Norad
Rapportforfatterne konkluderer:
«Dersom prosjektet skal videreføres i
en ny samarbeidsavtale mellom NIF og
Norad må organisering, ledelse, styring,
kontroll, bærekraft og anti-korrupsjonstiltak styrkes og dokumenteres»
8.2015 BISTANDSAKTUELT
12 Aktuelt
ine om Aung
I 1990 spurte Time Magaz
Myanmar.
re
sty
få
lle
San Suu Kyi sku
ikke bli president,
Opposisjonslederen kan
ke magasinforsiden
nis
men 25 år etter den iko
svart ja, igjen.
har det burmesiske folk
Hva nå, Myanm
Aung San Suu Kyi og National League for
Democracy (NLD) tok nær 80 prosent av de
setene som var på valg i parlamentet. Men nå
kommer den kritiske fasen. Det som aldri tidligere
har skjedd i Myanmar – overføring av makt.
Av Espen Røst, Yangon/Mandalay – Myanmar
T
ross en overveldende valgseier står utfordringene i kø
for National League for Democracy (NLD). Aung San
Suu Kyi og hennes parti må i stor
grad styre på senior-general Min Aung
Hlaings nåde. For selv om generalen
har sagt at han vil respektere valgresultatet, vil NLD-lederen aldri kunne
kontrollere militæret.
– Valget viser at folket i Burma er
desperate etter forandring. Samtidig
vil ikke NLD ha konstitusjonell makt
til å gjennomføre store reformer, til
å stanse de militære angrepene på
etniske grupper, til å gjennomføre et
føderalt demokrati og la Burma være
et flerkulturelt og fler-religiøst land,
sier Zoya Phan i organisasjonen Burma Campaign UK til Bistandsaktuelt.
Et demokratisk ansikt
Hun peker på at valget ble gjennomført under en udemokratisk grunnlov
utarbeidet av de militære, og mener
Tatmadaw har beredet grunnen slik
at de ikke trenger å ha kontroll i regjeringskontorene for å kunne utøve
reell makt.
– Militæret har brukt mange år på
å planlegge for denne overgangen til
et nytt politisk hybridsystem med et
demokratisk ansikt. Det siste militæret ønsker nå er å ta tilbake regjeringskontorene, sier Zoya Phan.
– Et «hybrid-system med en de-
mokratisk ansikt»? Hvorfor er dét
et bedre alternativ for de militære
lederne?
– Tatmadaw visste at de ikke ville
være i stand til å holde på makten for alltid. De var under et sterkt internasjonalt
press, og for å bedre sitt image valgte de
å innføre begrensede reformer.
Zoya Phan mener konfliktene med
etniske grupper, munkeopprøret i 2007,
og en fallende økonomisk kurve er blant
årsakene til militærets oppmykning.
– De har laget et liksom-demokrati
der militære ledere fortsatt har kontrollen. Systemet ble introduserte
langsomt, og den nye grunnloven ble
vedtatt etter en manipulert folkeavstemning. Tatmadaw er ikke bare
brutale militære. De er smarte og strategiske, sier Zoya Phan.
Overføring av makt?
Redaktør Aung Zaw i det anerkjente
tidskriftet Irrawaddy mener valgresultatet betyr at Myanmar nå er ved
et kritisk veiskille.
– Så langt har dette gått veldig bra.
Men nå kommer den fasen som aldri
tidligere har skjedd i dette landet;
overføring av makt. Dét er den kritiske
delen, sier Aung Zaw.
– Nå har millioner av mennesker
valgt forandring. Tiden er kommet for
at de gamle mennene må se at slaget
er tapt, men de nærmeste månedene
blir svært kritiske. Det vil være nervøsitet, usikkerhet og spekulasjoner. Hos
folket, hos politikere og i det internasjonale samfunnet, sier Aung Zaw.
– På hvilken måte?
– Militæret har en nøkkelrolle i
dette landet. De har fortsatt 25 prosent av setene i parlamentet og styrer
uavhengig av valgresultatet tre av de
viktigste departementene. Valget har
vært fredelig, men hvordan militæret
nå vil forholde seg til resultatet er
høyst usikkert.
– Men må Aung San Suu Kyi og
NLD ta med seg noen fra det gamle
regimet inn i en eventuell ny regjering, for å gjøre overgangen så myk
som mulig?
– Det er vanskelig å si. Hun er gitt
et enormt mandat. Når hun nå skal
tilbake til parlamentet vil hun gå inn i
salen med en helt annen kroppsholdning. Hun er ikke lenger en minoritet,
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 13
En alvorstynget Aung
San Suu Kyi ankommer barneskole nr.
3 i Bahan Township i
Yangon for å stemme
under valget
8. november.
Foto: Espen Røst
I mer enn 25 år har Aung
San Suu Kyi kjempet mot
militærjuntaen og deres
«disiplin-blomstrende
demokrati». – Om du
hadde visst hvordan vi
har det, ville du skjønt,
sier Ye Wint Aung (20)
om hvorfor han stemte
for forandring.
A
llerede før sola stod opp
var det lange køer utenfor
valglokalene i Shwe Taung
Gyar Street, Yangon. Klokka
hadde såvidt passert 6 om morgenen
da 19-årige Myo Su Wai ankom Barneskole nr. 3 i Bahan Township. I Myanmar har skolene et nummer, ikke
navn. Sammen med foreldrene skulle
førstegangsvelgeren stemme ved det
historiske valget. Det var søndag 8.
november 2015 og det første reelle
valget i Myanmar på 55 år.
– Jeg har vært så spent på denne
dagen. Jeg er ydmyk, og tror Burma
blir et bedre land dersom partiet eller
personen man stemmer på, også får
makten. Jeg stemmer fordi jeg vil bidra, sier Myo Su Wai etter å ha avgitt
sine stemmer til parlamentsvalget.
– Jeg stemte NLD. Det var mitt valg,
legger hun til.
«Will she rule?»
ar?
I Michael Ende
s
barnebokklas
sikker
oppdager «M
omo» at
det finnes en hæ
r av
grå menn som
stjeler
menneskenes
tid. Den
62 år gamle M
o Mo i
dyrehagen i Ya
ngon
har levd gjenno
m mer
enn 50 år med
militærdiktatur i Mya
nmar.
Der har hæren
stjålet
menneskenes
liv. Med
valget håper bu
rmeserne på en ny
tid med
bedre rettighe
ter.
folket står bak henne nå, og det kan
hun bruke i møte med disse som har
stjålet folkets tillit gjennom så mange
år. Gjennomkorrupt og med et falsk
budskap om reformer, sier Aung Zaw.
Han mener folket nå har gitt et tydelig
signal om at NLD skal styre Myanmar.
– USDP har tapt, og de har tapt
stygt. De vil ikke kunne ta ledervervene, med mindre de manipulerer
prosessen. Så jeg tror vi beveger oss
fremover nå. Om det blir et smidig
maktskifte, vil det bli en ny soloppgang for Burma.
Ja eller nei til militæret
At det nå virker som om valget blir
akseptert av alle parter, betyr enormt
mye, mener Prio-forsker Marte Nilsen.
– Valget ble gjennomført transparent og pålitelig. Dette betyr selvfølgelig ikke at man har et fiks-ferdig
demokrati, men det er et veldig viktig
steg på veien, sier Nilsen.
Hun mener valget egentlig bare
har handlet om et ja eller et nei til det
gamle regimet.
– Dette har, naturlig nok, vært
hovedperspektivet. Men det er be-
Foto: Espen Rø
st
kymringsverdig at nesten ingen av de
etniske partiene er representert i nasjonalforsamlingen. Dét er en utfordring
for fredsprosessen, men også for landet
som helhet.
Å inkludere de etniske minoritetene i en nasjonal forsoning, blir en
av de største utfordringene for NLD
fremover, mener Prio-forskeren.
– I tillegg må de håndtere forholdet
til de militære. At NLD gjorde det så
bra, gjør at militære parlamentarikere
vil bli enda mer opptatt av å forsvare
grunnloven. At militæret er marginaliserte i forhold til egne forventninger,
vil gjøre dem mindre forhandlingsvillige. Militæret er på defensiven, og
det er de ikke vant til. NLD må opptre
smidig, for militæret vil være en viktig maktfaktor også fremover. ]
Valget i 2010 var det første på 20 år,
men fordi «resultatet var skrevet på
forhånd» deltok ikke National League
for Democracy (NLD). Valget i 2015
er beskrevet som historisk, fordi burmeserne for første gang på flere tiår
kan velge sine ledere, og fordi landets
store demokratihelt igjen skulle bevise at folket ønsker henne som leder.
Bare timer etter førstegangsvelger
Myo Su Wai, ankom en alvorstynget
Daw Aung San Suu Kyi barneskolen
i Yangons bydel Bahan.
«Will she rule?» spurte magasinet
Time på sin forside da NLD vant valget
i 1990. Slik ble det ikke. Istedet fikk
landet drøyt to tiår under et beinhardt
militærdiktatur.
Derfor var det kanskje ikke så rart
at stundens alvor preget opposisjonslederen da hun, andektig, uten å veksle ord med noen, skred ut av bilen og
inn klasserommet der hun skulle avgi
sine stemme.
Et «disiplinblomstrende
demokrati»
I sentrum av Yangon står 62 år gamle
Mo Mo. Helt siden generalene tok
makten ved et militærkupp i 1962,
har den aldrende elefanten vært
stilltiende «tilskuer» til et regime
som stod for omfattende brudd på
menneskerettighetene. Mo Mo stod
der da landet skiftet navn til Den sosialistiske republikken Burma i 1977,
og da et nytt militærkupp avsatte det
sittende regimet i 1988. Mo Mo stod
der da Aung San Suu Kyi ble satt i
husarrest og da Burma skiftet navn
til Myanmar året etter.
Mo Mo har stått i dyrehagen i
Yangon gjennom alle årene med militærstyre, og gjennom verdens lengstvarende borgerkrig. En krig som
har sendt hundretusener på flukt, og
som fortsatt pågår i deler av landet.
Som ledd i juntaens Roadmap to a
Discipline-Flourishing Democracy, ➜
8.2015 BISTANDSAKTUELT
14 Aktuelt
«
Jeg er helt andektig for dette valget.
Jeg stemte NLD. Det var mitt valg.»
Myo Su Wai, førstegangsvelger
– Jeg tror Burma blir et bedre land dersom partiet man velger eller personen man velger, faktisk også får makten,
sier førstegangsvelger Myo Suu Wai (18) etter å ha stemt i Yangon. Her er hun på vei inn for å stemme. Foto: Espen Røst
fikk Myanmar ny grunnlov i 2008.
Mange mener den er skreddersydd for
at militæret skal beholde makten. Den
tidligere generalen U Thein Sein ble
valgt til president etter valget i 2010.
Både grunnloven og gjennomføringen
av valget møtte kraftig kritikk.
Etter at myndighetene i 2011 initierte reformer og startet fredssamtaler med etniske væpnede grupper,
besluttet Aung San Suu Kyi og NLD å
delta i suppleringsvalget i 2012. Partiet
gjorde det svært godt, men fordi valget
bare dekket noen få valgkretser, fikk
det liten påvirkning i parlamentet.
I november gikk burmeserne til
valgurnene igjen, men de vet ennå
ikke om senior-general Min Aung
Hlaing er komfortabel med budskapet opposisjonslederen kom med rett
før valget.
– Vi har lagt planer for hvordan vi
kan styre dersom vi vinner. Jeg vil ta
alle de viktige beslutningene, sa en
selvsikker Aung San Suu Kyi da hun
oppsummerte to måneders intens
valgkamp.
➜
Fikk ikke stemme
Valgkampen i Myanmar har vært pre-
get av maktkampen mellom det militær-dominerte Union Solidarity and
Development Party (USDP) og NLD.
Samtidig har velgerne fått få svar på
hvilke prioriteringer de to partiene
har innen helse, utdanning eller infrastrukturbygging.
Nasjonale og internasjonale observatører har hatt en rekke kritiske
merknader til gjennomføringen av
valget, blant annet at store velgermasser utelukkes og at velgerlistene
var ufullstendige. I tillegg viser de til
det grunnleggende udemokratiske ved
at militærets øverstkommanderende,
ifølge konstitusjonen, har rett til å tilsidesette en valgt president og en sivil
regjering dersom «nasjonal enhet eller
sikkerhet er truet».
Likevel beskrives parlamentsvalget i Myanmar som historisk, et valg
som peker ut en kurs i positiv retning.
Bistandsaktuelt opplevde en enorm
optimisme blant velgere i Yangon: «Vi
stemmer for forandring», var blant
budskapene fra en rekke velgere i
køen inn til stemmelokalet ved Barneskole nr. 3 i bydelen Insein på valgdagen.
Men ikke alle delte den optimis-
Valget i Myanmar
Søndag 8. november ble det holdt valg på ny nasjonalforsamling. Det samlede
parlamentet skal velge president innen mars 2016. Når president er valgt, vil
vedkommende utpeke sin regjering. NLD sikret seg 887 seter, eller 77.1 prosent
av de 1150 setene som var på valg totalt i overhuset, underhuset og regionale
parlamenter. Om man inkluderer seter allerede besatt av militæret tok
NLD 58.7 prosent. USDP tok 117 seter, eller 10.2 prosent, men vil sammen
med militæret kontrollere 31,7 prosent.
men. På vei ut av Barneskole nr. 16
i bydelen Hlaing Thar Yar litt utenfor
byen, blir vi innhentet av U Tun Tun
(35). Han har noe å fortelle.
– Jeg fikk ikke stemme. Jeg forsøkte meg, men ble avvist da jeg kom til
stemmelokalet. Minst tusen andre her
har heller ikke fått stemme, hevder U
Tun Tun.
Mens vi står der, stimler flere nysgjerrige sammen. Én etter én bekrefter de historien. Da velgerlistene ble
publisert, påpekte de overfor lokale
myndigheter at de ikke kunne finne
navnene sine.
– Ingen gjorde noe med det. Og da
jeg forsøkte å gå til stemmelokalet i
dag, fikk jeg bare beskjed om at siden
navnet mitt ikke stod på lista, fikk jeg
heller ikke stemme, forteller en av de
andre som har kommet til, 33 år gamle
Kyaw Kyaw Win. Det blir en liten diskusjon når Bistandsaktuelt spør om de
har tenkt å gjøre noe med at de ikke
fikk stemme.
– Vi ville gjerne sendt en klage, men
vi vet ikke hvordan vi gjør det. Nå er
jeg bare trist, sier U Tun Tun.
«Suu er den rette lederen»
På en storskjerm utenfor NLDs partikontor i Mandalay vises resultater. Fra
valgkrets etter valgkrets tikker resultatene inn fra valgkommisjonen dagen
etter valget. Det er enda ikke utpekt
en vinner, men at Aung San Suu Kyis
parti har gjort et svært godt valg, er
det ingen tvil om.
– Dette er fantastisk, sier Ye Wint
Aung (20) og titter opp på skjermen.
NLD tar stemmer fra «militærpar-
tiet» USDP i det ene området etter det
andre. Kontrasten kunne ikke vært
større fra valget i 1990, da NLD vant
392 av 485 mandater i parlamentet.
Den gang de militære nektet å gi fra seg
makten var det lite åpenhet rundt valgprosessen. Nå kan Ye Wint Aung følge
oppdateringene minutt for minutt.
– Dette er veldig bra, men samtidig
er jeg delt, for vi vet jo ikke om dette
vil endre noe, sier 20-åringen og begrunner hvorfor han stemte på Aung
San Suu Kyi og hennes parti:
– Fordi NLD har den beste politikken og fordi Suu er den eneste rette
lederen.
«Liv uten mening»
Og det er det tydeligvis flere som er
enig i. Jubelen bryter løs når stemmetallene for opposisjonslederens valgkrets vises på storskjermen. Der står
det at Aung San Suu Kyi, har vunnet
med 54 676 (NLD) stemmer i opposisjonslederens valgkrets Kawhmu.
Det er mer enn tre ganger så mye
som USDP.
Bistandsaktuelt spør Ye Wint Aung
hvordan valgresultatet, dersom det
fører til endringer, kan forandre folks
hverdag.
– Vet du hvordan vi egentlig har
det? spør Ye Wint Aung alvorlig.
Sannsynligvis ikke, må vi tilstå.
– Nettopp. Men om du hadde visst,
ville du skjønt. Vi har levd liv uten
mening. Vi har håpet og håpet, men
aldri fått mulighetene vi burde. Det
har vært ulike regler og rettigheter for
forskjellige mennesker. Nå er det tid
for forandring. De som pleier å vinne,
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 15
Valgkretser og
vinnere fordelt
etter farge for
underhuset der
NLD tok 77, 9
prosent av de
setene som
var på valg.
] NLD
] USDP
Forsiktig optimisme foran storskjermen. Mye tydet på at Aung San Suu Kyis parti hadde gjort et svært godt valg,
da voksne og barn samlet seg utenfor NLDs partikontor i Mandalay dagen etter valget. Foto: Espen Røst
kommer til å tape i kveld. Det kan bli
skummelt – men dette resultatet er
fantastisk.
Krigføring under valget
Det skulle gå nesten to uker før det
endelige valgresultatet ble annonsert,
men allerede dagen etter valget holdt
NLD-lederen en nøktern «seierstale»
til en jublende folkemengde foran
partiets hovedkvarter i Yangon.
– Jeg tror dere alle har en idé om
hvordan resultatene ser ut. Men det
er fremdeles litt tidlig å gratulere. Det
er viktig at vi ikke provoserer de som
ikke har vunnet, sa Aung San Suu Kyi
og oppfordret til en dempet feiring.
De endelige og offisielle resultatene fra landets Valgkommisjon viste
at NLD sikret seg nær 80 prosent av
setene som var på valg i parlamentet.
Regner man med seter som ikke var på
valg, allerede besatt av militæret, endte
partiet med rundt 59 prosent. Den overveldende seieren til NLD, er i realiteten en seier til kvinnen veldig mange
burmesere kaller The Lady eller mor.
Nobelprisvinneren har gjort det klart
at hun ser på sin rolle som en leder for
landet, og det burmesiske folk har nå
skyhøye forventninger til henne.
Men selv om både president Thein
Sein og senior-general Min Aung
Hlaing har sagt at de vil respektere
valgresultatet, er det høyst usikkert
hvordan de vil forholde seg til et
overlegent sterkt NLD i praksis. Og
de betente spørsmålene rundt en pågående borgerkrig gjør situasjonen
svært uoversiktelig.
Dagen etter valget kunne Tidskriftet Irrawaddy nemlig melde at det
igjen var harde kamper mellom den
burmesiske hæren og geriljagruppen Shan State Army-North (SSA-N).
Ifølge en talsmann for geriljagruppen
skal hæren ha utført luft- og artilleriangrep mot deres styrker i landsbyen
Wan Hai. For NLD var dette svært
foruroligende nyheter. For selv om det
er gjennomført valg, vil Aung San Suu
Kyi aldri kunne kontrollere militæret.
ikke vil ha noen autoritet, at han vil
opptre i samsvar med vedtak i partiet. Det er den eneste logiske måten å
gjøre det. I et hvert demokratisk land,
er det lederen av det seirende partiet
som leder regjeringen. Hvis grunnloven ikke tillater det, må vi gjøre det
slik, så vi kan fortsette i henhold til
demokratiske spilleregler.
Ønsker endring
President uten makt?
Men NLD-lederen ser tydeligvis likevel optimistisk på fremtiden. Myanmars nye regjering vil omfatte medlemmer av andre politiske partier
og representanter for etniske minoriteter, uttalte Aung San Suu Kyi et
intervju med Irrawaddy etter at de
endelige valgresultatene var klare.
Hun understreket behovet for nasjonal forsoning.
– NLD har vunnet et overveldende
flertall, men vi vil ikke ta alle regjeringspostene selv. Vi vil inkludere
etniske representanter og andre som
ikke er NLD-medlemmer som kan bidra til en nasjonal forsoning, sa Aung
San Suu Kyi.
Samtidig er hun er fortsatt like tydelig om hvem som skal lede landet i
en ny tid. I et tv-intervju med Channel
News Asia, gjentok hun budskapet om
at en president vil bli utnevnt «kun for
å møte grunnlovens krav».
– Han blir nødt til å forstå at han
Les mer
på nett 
Les mer om
valget i
Myanmar på
bistandsaktuelt.no
Og det er disse spillereglene som
sannsynligvis skaper en nedtonet
entusiasme utenfor NLD-kontoret
i Mandalay kvelden etter valget. Bistandsaktuelt møter 19 år gamle Lin
Thika som har drevet velgeropplæring – støttet av Norsk Folkehjelp – i
et land der demokrati og kunnskap
om borgerrettigheter har stått lavt i
kurs gjennom et halvt århundre. – Vi har besøkt landsbyer og forklart hva et demokrati er, og hva som
skjer i et parlament. Folk vet at de
skal stemme, men ikke hvordan. Det
betyr at mange vegrer seg for å gå til
et stemmelokale, men også at flere
ikke stemmer riktig, rent teknisk,
forteller 19-åringen.
Han mener velgeropplæringen gjorde at flere faktisk stemte under valget.
– I 1990 stemte folk, men ingenting
skjedde. I 2010 hadde det gått 20 år
siden forrige valg, og folk hadde glemt
hvordan man stemte. I Myanmar har
politikk vært for politikere, ikke for
folket – det har ført til at folk sluttet å
bry seg. For politikk handlet ikke om
deres liv, sier Lin Thika.
– Jeg håper dette valget skal
endre det. ]
Tre om valget
Børge Brende
Utenriksminister
– En viktig milepæl i overgangen til
et demokrati i Myanmar. Men det
er selvsagt et stort paradoks at
valgets vinner ikke kan velges til
landets president, og det gjenstår
store utfordringer i den demokratiske prosessen. Men Norge vil fortsette å støtte befolkingen i deres
arbeid for demokrati, utvikling og
nasjonal forsoning. Det engasjement er langsiktig.
Ingeborg Moa
Norsk Folkehjelps landsjef
- For første gang siden 1990 har
folket fått bestemme hvem som
skal styre. Det blir utfordrende for
NLD å ta over, men vi tror de vil jobbe
for en bedre økonomisk politikk og
for å hindre økende ulikhet, samtidig
oppfordre til vekst og investeringer.
Å fortsette og intensivere arbeidet
med fredsprosessen blir også viktig.
Audun Aagre
Leder i Burmakomitéen
- Valget beviste at Aung San Suu
Kyi og NLD har hatt folkets mandat
siden 1990. En regjering med og
uten mandat fra folket er som natt
og dag. Nå må militæret ta et aktivt
valg og respektere velgernes dom,
ved å jobbe med og ikke mot den
neste regjeringen. Militæret kan
velge å spolere prosessen, og de
kan velge å understøtte den. Samtidig må NLD finne gode kompromisser med etniske minoriteter. Det
blir vanskelig, men ikke umulig.
8.2015 BISTANDSAKTUELT
16 Nigeria
Afrikas nye
lokomotiv
Mest folkerike land, størst økonomi og største by.
Nigeria er kjempen i Afrika som reiser seg. Etter det
mest demokratiske valget noen sinne, er optimismen stor og investorene flokker til landet.
Av Anne Håskoll-Haugen, i Nigeria
Slik ser Eko
Atlantic ut nå: De
tre første bygningene er under
oppføring på det
som tidligere var
hav; millioner av
tonn med sand
er hentet fra
havbunnen og
brukt til å fylle
opp området hvor
den nye bydelen
skal ligge.
Foto: Anne HåskollHaugen
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Nigeria 17
–D
ette er mulighetenes land! 170
millioner mennesker, masser
av arbeidskraft og naturressurser,
tenk deg! Markedet er enormt.
Samtidig finnes det nesten ingenting her. Ingen som produserer
glass, ingen som lager rør, nesten
ingen som produserer mat. Den
som vil tjene penger må komme
seg til Nigeria nå.
Meir Berger er fra Israel og
kom til Nigeria for å starte møbelproduksjon. Nå ansetter har flere
hundre i fabrikkene sine – alle nigerianere.
Vi sitter i bilen hans på vei gjennom Lagos – millionbyen ved Nigerias kyst, hjertet i landets næringsliv som pumper pengene rundt i
organismen.
– Nigerianerne er hardt arbeidende, lojale og driftige, det er
fantastisk å være med på dette
eventyret.
Bygger en by
Berger ruller ned vinduet og peker
utover en sanddyne som snor seg
langs Atlanterhavet:
– Her bygges Afrikas Dubai,
Afrikas New York!
Gravemaskiner, stålkonstruksjoner, gresstuster og menn i gule
hjelmer. Dette er byggeplassen
for et av verdens største byggeprosjekter akkurat nå – Eko Atlantic. Her blir det boliger til 250
000 mennesker og arbeidsplasser
til 150 000, ifølge investorene. På
arkitekttegningene som er satt
opp i sanden glinser det i høyhus,
fortauskafeer, vannkanaler med
seilbåter og pene mennesker som
vandrer smilende i rene gater.
Berger fester blikket på husene
som ennå ikke står der, og tenker
på alle leilighetene som skal møbleres når de står ferdige. Aller
helst med hans møbler, naturligvis.
Fugl føniks
Slik tenker arkitektene seg Eko Atlantic,
et av verdens største
byggeprosjekter akkurat nå, som reises
i Lagos, hjertet av
Nigerias blomstrende
næringsliv. Her skal
250 000 mennesker
bo, 150 000 vil pendle
inn hver dag for å gå
på jobb. Ifølge utbyggerne vil dette løse
både boligmangel og
miljøutfordringer. Men
prosjektet blir også
kritisert for ikke å
være bærekraftig.
Foto: Eko Atlantic Project
I 2014 erklærte Nigeria seg selv for
Afrikas største økonomi, etter at
en endring i beregningsgrunnlaget
for den makroøkonomiske statistikken førte til at landet gikk forbi
Sør-Afrika. Det siste tiåret har landet opplevd en årlig vekst på rundt
sju prosent. Olje og gass gir fortsatt mest kroner i statskassen – 80
prosent av inntektene – men på vei
opp er eiendomsutvikling, bank,
telecom og vareproduksjon. Utenlandske firmaer flokker til landet,
også norske bedrifter er til stede.
Den økonomiske veksten manifesterer seg i skinnende kontorbygg, luksusleiligheter, kjøpesentre – og trafikkork. Rundt 22
millioner mennesker har bosatt
seg i storbyen Lagos. Overalt er
varer og penger i omløp.
– Are you looking for me? I am
looking for you! roper selgerne etter deg på gata.
Driven er formidabel – folk som
bor her er født med business på
bena. Det er i alle fall bildet folk
her liker å male av seg selv. Veksten i regionen har fått et eget
navn – Africa rising. Fire av verdens ti raskest voksende økonomier befinner seg her.
I 2050 vil det være flere nigerianere enn amerikanere.
Mer pålitelige valg
Frem til 1999 år var Nigeria et mi-
8.2015 BISTANDSAKTUELT
18 Nigeria
Christy Toyun
(39) er sveiser
på en av Nigerias
største sementfabrikker. Hun er
en av 1600 som
har fått jobb her,
sveiserutdanning
har hun fått på
fabrikkens egen
skole. Tidligere
importerte Nigeria nesten all
sement, nå produseres mer enn
behovet og overskuddet selges til
nabolandene.
Foto: Anne HåskollHaugen
litærdiktatur. Siden har det vært urolige tider med mange påstander om
politisk maktmisbruk, valgfusk og
korrupsjon. Men også demokratiet
gjør framskritt. I år har Nigeria gjennomført det som har blitt beskrevet
som det mest demokratiske presidentvalget noen sinne.
– Ny teknologi har gjort valgresultatene mer pålitelige. For første
gang er det sammenheng mellom hva
velgerne har stemt på og politikerne
som har blitt valgt, sa den nigerianske
statsviteren professor Jibrin Ibrahim,
på et seminar i Oslo i november. Han
er optimist på landets vegne.
Norges ambassadør til landet, Rolf
Ree, bekrefter stemningen.
– Det har tatt president Buhari
seks måneder å få på plass en regjering. Han har brukt tid på å finne de
riktige menneskene. Kampen mot
korrupsjon er hans viktigste fanesak, og optimismen er stor, mange
tror han vil klare å skape endringer,
«
I 2050 vil det være
flere nigerianere enn
amerikanere. Markedet
for lokal matproduksjon
vil være enormt.
»
til tross for store utfordringer.
Ree mener Buhari nyter stor internasjonal støtte og tiltro.
Mindre byråkrati
Et stabilt styresett og mer demokrati
er godt nytt også for investorene.
Det samme er utviklingen i retning
av mindre byråkratiske hindre for
næringslivet.
Verdensbankens rapport Doing
business fra 2014, skriver at for aller
første gang har de registrert reformer
i Nigeria som gjør det lettere å starte
bedrifter: 34 forbedringspunkter er
notert på oppstart, håndtering av byggetillatelser, samt eiendomsregistre-
ring og gjennomføring av kontrakter.
Mange norske selskaper på plass
allerede; Statoil, Aker Solutions,
Kongsberg Maritim, FMC, Fred Olsen,
Bergensen offshore og mange flere.
Ambassaderåd Tor Øivind Tanum,
ansvarlig for næringsliv på den norske ambassaden, bekrefter at norske
firmaer viser stadig større interesse
for landet.
– Vi mottar stadig flere telefoner
både fra nigerianere som er interessert i å gjøre forretninger med norske
firmaer, og omvendt, sier Tanum.
Så mye liv er det i kontakten mellom
norsk og nigeriansk næringsliv, at det
nå er startet et eget handelskammer på
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Nigeria 19
Kekenae (42),
Olamoyegun (30)
og Danjuma (36)
er maskinister.
Alle har familie
som de forsørger
på inntekten fra
fabrikken.
Foto: Anne HåskollHaugen
Nonye Okwuosa
(29) er kjemisk
ingeniør, hun har
fem års utdannelse. Tidligere
jobbet hun i
telecom.
Foto: Anne HåskollHaugen
Sementfabrikken
har ansatt 3000
sjåfører, og hver
sjåfør ansetter
sin egen hjelpegutt. Å være hjelpegutt er første
steg på veien mot
å bli sjåfør selv.
Foto: Anne HåskollHaugen
nigeriansk side. Et utslag av dette er at
nigerianske bedrifter har gått sammen
for å henvende seg til norske investorer og eksportører. Nigeria er, sammen
med Angola, det viktigste landet for
norsk næringsliv i Afrika.
De som bygger landet
Men nigerianske selskaper etablerer
seg og vokser de og. En av de mest
suksessrike nigerianske næringslivsledere er Aliko Dangote. Han er
også Afrikas rikeste mann. Sement,
nudler, eiendom, sukker, emballasje,
stål, olje og gass er bare noe av hva
imperiet hans, Dangote Group, driver
med. 22 000 mennesker jobber her.
Knut Ulvmoen er nordmannen
som har vært med å bygge imperiet
hans. Ulvmoen har vært i landet i 35
år, og nærer en intens tro på at Nigeria er mulighetenes land. Da han kom
til landet for å selge norsk sement på
1980-tallet kunne man ikke en gang få
kjøpt en sjokolade i butikken, forteller han.
Nå er vi tilbake der det hele startet. Ulvmoen vil vise oss hvordan
Nigeria er i ferd med å bygge landet
– men nå med egenprodusert sement.
– Vi har fabrikker i 15 land i Afrika
med en kapasitet på 50 millioner tonn
i året. Det gjør oss til en av verdens
største.
Ulvmoen legger armene i kors
over brystet, og smiler fornøyd fra
forsetet i bilen som skal ta oss til
fabrikken. Vi presser oss gjennom
trafikk og menneskemengder. En
veldig konstruksjon tegner seg mot
himmelen.
– Det er konkurrenten vår, fnyser
Ulvmoen i det vi passerer. I farten får
vi et glimt av en annen nigeriansk sementprodusent.
1600 ansatte
Sementfabrikken han vil vise oss
er enda større. Her er Armando Martinez fabrikksjef:
– 24 timer i døgnet, 365 dager i
Nigeria
]Befolkning:
]
173 millioner
]Forventet
]
levealder: 53
]Fattigdom:
]
80 prosent lever
under to dollar dagen
]Skole:
]
80 av barna går på skole
]Barnedødlighet:
]
Nigeria er rangert
som 153 av 183 på FNs utviklingsliste
]I]1960 var Nigeria, Singapore og
Taiwan på samme utviklingsnivå.
Kilde: Human development index
8.2015 BISTANDSAKTUELT
20 Nigeria
​Den nye fortellingen om Afrika
Av Anne Håskoll-Haugen
Overalt i Nigeria møter jeg den samme
historien; næringslivsledere forteller
meg at verden har et fullstendig galt
bilde av landet. Dette er mulighetens
land, ikke korrupsjonens, kriminalitetens og fattigdommens. Det er på
tide at internasjonal presse forteller
en annen historie; om et kontinent i
blomstrende vekst. Nå har vi vist deg
hvor bra det er her! fastslår de.
Men historien om veksten blir formidlet. Det begynte i desember 2011
da magasinet The Economist skrev
Africa rising på forsiden, og bedyret
at alle som ville tjene penger burde
kommer seg til landene sør for Sahara
– pronto. Her er veksten, her er fremtiden. Men er fortellingen om Africa
rising et pr-stunt? spør skribenter i
Fellesrådet for Afrikas
«
Historien om
Afrikas eventyrlige vekst
er like unyansert som
den om et sultent Afrika
med fluer i øynene.»
året; produksjonen stopper aldri opp.
3000 lastebiler kjører i skytteltrafikk.
Her jobber 1600 mennesker, alt fra de
som feier gulvet, til sveisere, sjåfører,
ingeniører, medisinsk personell, økonomer…
Foran inngangen til fabrikkområdet står en endeløs rekke av lastebiler
fullastet med sementsekker på vei til
å bli til et hus, et forretningsbygg eller
en vei et sted i landet. Et land omtrent 2,5 ganger så stort som Norge.
– Cuba, Indonesia, Colombia, Angola, Egypt… jeg har jobbet med sement over hele verden, men jeg har
aldri sett maken til veksten vi har i
Nigeria nå. På to år har vi doblet produksjonen, til tross for vanskelige
forutsetninger. Mangel på energitilgang, dårlige veier og lite kvalifisert
arbeidskraft. Vi har måttet starte vår
egen skole for å utdanne ingeniører
og sveisere, forteller Martinez.
En lastebilsjåfør på denne fabrikken kan tjene rundt 50 000 naira i
måneden – det tilsvarer 2200 norske
kroner.
Dollar og visjoner
Ulvmoen hevder at svært mange
nigerianske næringslivsledere har
store visjoner for landet sitt, de tenker ikke bare på fortjeneste.
En plakat på fabrikksjefens kontor
lover et world class enterprise that
is passionate about the standard of
living of the general populace and
giving high returns to stakeholders.
– At Nigeria nå produserer egen
sement sparer sentralbanken for 2,3
milliarder dollar i året. For ti år siden
ble det produsert 2,5 millioner tonn sement i året her, nå har Nigeria en kapasitet på 40 millioner tonn i året. Det er
nesten dobbelt så mye som forbruket.
Overskuddet eksporteres. Det er slik
man bygger et land, sier Ulvmoen.
Vår ideologi: jobber!
Noen timer unna sitter en annen nigeriansk businessmann som sier han
har visjoner for landet sitt. Seun Obasanjo er sønn av tidligere president
bok Afrikas 99 %.
– Rapporten som utløste historiene
om Afrikas uendelige muligheter var
basert på intervjuer av utenlandske
bedrifter som opererer på kontinentet,
ikke lokale stemmer. Den fokuserte på
deres uttalelser om enorm avkastning
– men lite på skjev fordeling, korrupsjon og sviktende institusjoner, skriver
Richard Dowden, direktør for britiske
Royal African Society. Rapporten var
skrevet av konsulentselskapet Ernst &
Young i 2011.
Journalisten Robert Bates sier;
– Enkelte mener den beste måten
for å tilbakevise negative bilder om
Afrika er å kjøre på med gode nyheter.
Det er et et pr-stunt for å oppmuntre
vestlige investeringer. Ikke at veksten
ikke har rot i virkeligheten, skriver
han, men fortellingen skygger for at
kontinentet fortsatt har enorme fattigdomsutfordringer.
Mange tar til orde for at historien
om Afrikas eventyrlige vekst, er en
like grov forenkling som fortellingen
om Afrika som et lidende, sultent barn
med fluer i øynene.
Olusegun Obasanjo. Han sitter i et beskjedent kontor og peker ut av vinduene mot en kyllingfarm og en fabrikk
som produserer plastemballasje.
– Vi har alle samme mål; å sikre
landets fremtid. Flere jobber, mer
næringsliv, det er vår filosofi, det er
vår ideologi, sier han. Bistandspenger
er bra det, men det er næringslivet
som gir folk jobb og en lønn forsørge
familien på. Lokal produksjon er løsningen.
Uansett hva jeg spør ham om, er
svaret jobb.
Han er skuffet over at utenlandsk
presse bare forteller skrekkhistorier
om Nigeria. Boko Haram, nettsvindel,
korrupsjon og fattigdom.
– Nigeria er så mye mer!
Sofistikert middelklasse
Vi blir med ham inn i fabrikkhallen hvor plasten produseres. Enorme
ruller ligger klare til utsendelse. Obasanjo diskuterer heftig med en kunde
som vil kjøpe, men alt som er ferdig
produsert er solgt på forhånd. Kunden gir seg ikke; det må da være noe
til salgs, om så bare en rull? Han får
det som han vil til slutt, og drar fornøyd av sted med handelen i boks.
– Behovet for plast er mye større
enn produksjonen. Snart åpner jeg
to produksjonshaller til, det blir tre
ganger så mye plast og tre ganger så
mange arbeidsplasser. Du vet, den
nye middelklassen vil ikke bare ha
mat, de er sofistikerte og vil ha den
pent pakket inn, det sørger jeg for.
Du vet, nigerianere er dyktige forretningsfolk, vi er de nye kineserne!
Men Obasanjo innrømmer gjerne
at å drive forretning i Nigeria ikke
bare er eventyrlig.
– Dårlige veier gjør varetransporten vanskelig. Energimangel gjør at
alle må investere i egne energikilder.
Myndighetene endrer stadig reguleringer og lover, og banklånene har så
mye som 35 prosent i rente. I tillegg
er det en evig jakt på kompetanse.
Dette gjør konkurransen med andre
land vanskelig, sier han. ]
Hvis Nigeria er så
TIL TROSS FOR eventyrlig vekst, er
de fleste nigerianere fortsatt fattige.
Statistikken skjuler det faktum at 80
prosent av befolkningen fortsatt lever
på under to dollar dagen. Det er også
store regionale forskjeller – nord i landet er fattigdommen størst, det er også
her den beryktede opprørsbevegelsen
Boko Haram har fått fotfeste.
Fra 1990 til 2009 økte det samlede
bruttonasjonalproduktet i Afrika med
160 prosent. Selv om veksten i BNP
har vært sterkere enn økningen i befolkningen, har likevel antallet fattige
økt i mange land.
Fra 1992 til 2010 gikk antallet fattige
nigerianere opp fra 80 millioner til 130
millioner. Antall dollarmillionærer i Nigeria doblet seg fra 2014 til 2015, og landet er nå det raskest voksende marked
for sjampanje og privatjeter. Med en fot
i fryseren og en på kokeplaten har man
det gjennomsnittlig ganske bra. Det er
ikke alltid en sammenheng mellom næ-
ringslivsinvesteringer og reduksjon av
fattigdom, slik næringslivsmeldingen
det norske utenriksdepartementet tar
til ordet for. Meldingen kom i juni og
heter Sammen om jobben og påpeker
at bistand stadig blir mindre viktig, og
at det er næringsliv i fattige land Norge
nå bør satse på.
Mye penger, få jobber
John Campbell, tidligere USAs ambassadør i landet, har kalt Nigerias
rikdom for en ghost prosperity og
advarer Vesten om å la seg lure til å
tro at landet er mer utviklet enn det
egentlig er.
– Oljesektoren genererer mye penger, men få arbeidsplasser. Problemet
er at rikdommen fra oljen havner på
få hender. I oljebransjen er også korrupsjonen størst, forklarer Camilla
Houeland, doktorgradsstipendiat på
Noragric.
Det har blitt anslått at over 20 pro-
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Nigeria 21
Pensjonerte kvinner som har vært
ansatt i offentlig
sektor protesterer
mot manglende
pensjonsutbetalinger. Her fra
Lagos 2012. I takt
med at økonomien vokser,
vokser protestene
mot den skjeve
fordelingen av
rikdommen. 80
prosent av Nigerias befolkning
lever for under to
dollar dagen.
Foto: AFP PHOTO/
Pius Utomi Ekpei
rikt, hvorfor er nigerianere så fattige?
sent av oljeinntektene forsvinner i korrupsjon. Men statistikk gir ikke alltid et
sant bilde. Vekst i kapitalintensive sektorer som eksport av naturressurser, finans og telekommunikasjon skaper ikke
arbeidsplasser for det store flertallet – et
fenomen som kalles jobbløs vekst.
Oljen ødelegger
Nigeria ble en gang kalt Afrikas matfat, men oljeøkonomiens inntog har
ført til mindre investeringer både i
jordbruk og infrastruktur. Veiene har
blitt dårligere, og produkter vanskeligere å transportere. Tekstilindustrien,
som en gang ansatte hundretusener,
har bukket under i konkurransen
med Kina. Høye transportutgifter og
manglende energiutbygging er blant
hovedårsakene.
Vanlig inntekt skattes fra 24 prosent,
og næringslivsskatten er på 30 prosent.
Men med 60 prosent av økonomien i
uformell sektor, er muligheten til skatte-
inntekter begrenset. Og folk får lite igjen
for skattepengene sine: hver husstand
må ha sitt eget bensinaggregat for å sørge
for energi, vann må kjøpes, helsetilbudet
er dårlig eller ikke-eksisterende og stadig
flere – av de som har litt penger til overs
– velger å sende barna på private skoler
fordi de offentlige ikke leverer.
– Veksten på det afrikanske kontinentet har fått mye oppmerksomhet.
Men hvor mange er klar over at millioner av nigerianere demonstrerte mot
skjev fordeling og korrupsjon i 2012?
sier Sigrun Johnstad seniorrådgiver i
Fellesrådet for Afrika.
Hun mener den beste nyheten fra
kontinentet er veksten i sosiale bevegelser som engasjerer seg i hvordan
veksten blir fordelt.
Nye takter
For ti år siden forsøkte myndighetene
å få ned antallet fattige – ikke ved å
innføre tiltak – men ved å senke gren-
sen for hvem som defineres som
fattige til langt under én dollar om
dagen – som er nivået FN tidligere
brukte som fattigdomsgrense. Til
tross for dette, endte andelen fattige
på godt over 50 prosent. Nord i landet – i områdene hvor Boko Haram
opererer – havnet andelen fattige på
rundt 90 prosent.
Men oljen får stadig mindre å si
for økonomien, og mange mener at
fallet i oljepris er en velsignelse for
landet, fordi det kan øke investeringer i andre sektorer.
I de siste årene har myndighetene
gjennomført tiltak for at den økonomiske veksten også skal føre til et
bedre liv for nigerianerne.
I 2010 ble det innført bestemmelser som pålegger utenlandske firmaer
å sørge for kompetanseoverføring ved
opplæring av lokale, ha lokal produksjon og samfunnsansvarsprogrammer
som del av sine virksomheter.
Lokalt innhold
– For hver ekspert vi henter inn,
forplikter vi oss til å ha en plan for
hvordan en lokal skal overta stillingen. Akkurat nå utdanner vi tolv
lokale ingeniører på internasjonalt
nivå. Sju av dem er allerede ansatt
hos oss, sier Åsmund Mandal, markedssjef i det norske oljeselskapet
FMCs kontor i Nigeria.
Han håper flere nordmenn vil se
mulighetene her, og har troen på at investeringer, selv i oljebransjen bidrar
positivt til landets vekst.
– Utenlandske selskaper har uhyre
strenge regler når det gjelder korrupsjon. Det er så strenge straffer og konsekvenser hvis et selskap blir tatt, så
over årene har det utviklet seg en praksis om at ingen våger å delta i den type
virksomhet. Det preger igjen politikere
og lokalt næringsliv. Norske selskaper
kan være med å sette en standard her,
sier Mandal. ]
8.2015 BISTANDSAKTUELT
22 Aktuelt
Dommen over give
En liten jente får
vaksine i en leir for
internt fordrevne
utenfor Goma i DR
Congo. Vaksinealliansen Gavi er
blant de internasjonale bistandsaktørene som har
størst innflytelse i
mottakerland.
Yasuyoshi Chiba /
AFP / NTB Scanpix
Vaksinealliansen Gavi, Den interamerikanske utviklingsbanken
(IDB) og Verdensbanken er de internasjonale bistandsgiverne
som har størst innflytelse i mottakerland, viser en ny undersøkelse. Norge havner litt under midten. Av Gunnar Zachrisen
D
et er den amerikanske forskningsinstitusjonen AidData
som har foretatt rangeringen
– basert på intervjuer med
6750 beslutningstakere og operative
ledere i til sammen 126 utviklingsland.
– Dette representerer kanskje
et vannskille i internasjonalt evalueringsarbeid. I 50 år har man, i hovedsak, overlatt til vestlige eksperter
å vurdere vestlig bistand. Nå er det
mottakerlandenes egne ledere som
feller dommen, sier fagdirektør for
evaluering i Norad Øyvind Eggen.
Han karakteriserer undersøkelsen
AidData har foretatt som «det hittil
mest omfattende og systematiske arbeid som er gjort for å innhente synspunkter fra mottakersiden».
– Den er bra utført og holder mål
metodisk, fastslår fagdirektøren.
Vektet mot pengevolum
Studien har sett på ulike bistandsgiveres evne til å påvirke reformagendaen i mottakerland. Dette ble i neste
omgang vektet mot størrelsen på de
enkelte aktørenes økonomiske bidrag
til landene. På basis av disse to variablene har forskerne laget en «effekt
av pengene»-indeks (se graf).
Forskerne har vurdert tre hovedkategorier av spørsmål:
]]Hvor nyttig er givernes rådgivning om policy-spørsmål for mottakerlandet.
Bilaterale scorer lavt
Et påfallende trekk ved rangeringen
er at store bilaterale givere (land)
scorer lavere på innflytelse enn multilaterale aktører. Det gjelder for
eksempel store bistandsgivere som
Japan, Storbritannia, Frankrike og
Tyskland – og til dels USA. Flere
]]I hvilken grad har de innflytelse
over den politiske dagsorden i mottakerlandet.
]]Hvor hjelpsomme oppfatter mottakerne at de er når reformer skal
settes ut i livet.
Gavi vinner
Helt på topp rager Den internasjonale vaksinealliansen Gavi, foran Den
interamerikanske utviklingsbanken
og Verdensbanken. Det er disse bistandsgiverne som har fått mest ut
av sine pengebidrag, ut fra de svarene ledere i mottakerland har gitt
forskerne.
Alle disse tre institusjonene har
mottatt betydelige overføringer fra
det norske bistandsbudsjettet det
siste tiåret. Særlig for vaksinealliansen Gavi har den norske støtten vært
viktig og utgjort en betydelig andel
av den offentlig-private alliansens
inntekter.
Ifølge Utenriksdepartementet er
Norge tredje største giver overfor
Gavi, etter Storbritannia og Gatesstiftelsen. I alt vil bidraget være på
1 590 mill. kroner i 2016, ifølge forslaget til statsbudsjett. Gavi selv anslår
at arbeidet har bidratt til vaksinering
av 503 millioner barn.
Studien
«Listening to
Leaders: which
development
partners do
they prefer and
why?»
er utgitt av den
amerikanske
forsknings- og
analyseinstitusjonen AidData.
«
I 50 år har man
overlatt til vestlige
eksperter å vurdere
vestlig bistand. Nå er det
mottakerlandenes egne
ledere som feller dommen.
Øyvind Eggen, fagdirektør
for evaluering i Norad
»
mindre bilaterale givere, som Luxembourg, Taiwan, New Zealand og
Irland klarer derimot å få relativt stor
innflytelse per dollar de gir.
Norge havner litt under midten, i
selskap med USA, men bak Sverige
og Danmark.
Helt på bunnen av listen ligger
Saudi-Arabia, De forente arabiske
emirater og Kuwait. Kina er ikke vurdert, siden landet har liten åpenhet
rundt sine bistandsoverføringer.
Ærlige multi-menn?
«En årsak (til at de multilaterale
scorer høyt og har stor innflytelse,
red.anm.) er at overnasjonale institusjoner ofte ses som «ærlige mellommenn». De står for uavhengig og
troverdig policyrådgivning som ikke
er urimelig påvirket av vestlige lands
geostrategiske og kommersielle interesser», skriver AidDatas analytiker Brad Parks i en e-post gjengitt i
Washington Post.
Blant respondentene i spørreundersøkelsen er det både beslutningstakere og operative ledere. De kommer fra lav- og mellominntektsland
og representerte ulike fagområder
som styresett og administrasjon,
økonomi, sosiale sektorer (helse, utdanning, rural utvikling, sosial, osv.)
og miljø. Respondentene ble bedt om
å vurdere sine erfaringer med vestlige og ikke-vestlige givere i perioden
2004-2013. ]
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 23
rne
De mest innflytelsesrike giverne
Norges påvirkning
– litt under
gjennomsnittet
Kilde: AidData/Washington Post
Vaksinealliansen GAVI
Den interamerikanske utv.bank (IDB)
Verdensbanken
Den karibiske utviklingsbanken
Luxemburg
FNs utviklingsprogram (UNDP)
Taiwan
Global Environment Facility
Det internasjonale pengefondet (IMF)
Det globale fondet (GFATM)
EU
New Zealand
Den asiatiske utviklingsbanken
Unicef
Portugal
Irland
EBRD
Den afrikanske utviklingsbanken
Sverige
Danmark
Sør-Afrika
Sveits
Nederland
Av Gunnar Zachrisen
– NORGE KOMMER ikke dårlig ut,
men vi er litt under gjennomsnittet
for de nordiske landene, sier Norads fagdirektør for evaluering Øyvind Eggen (bildet) i en kommentar
til studien.
Han viser til at ledere i mottakerlandene vurderer Norge omtrent
på gjennomsnittet for nytten i våre
råd, men under gjennomsnittet
på faktisk innflytelse og i «hjelpsomhet» i iverksettingsfasen for
mottakerlands reformer. Studien
forklarer ikke årsaken til at Norge
rangeres på denne måten.
Flaskehals
USA
Brasil
Norge
Spania
Det int. fond for jordbruksutvikling (IFAD)
Østerrike
Den latinamerikanske utviklingsbanken
Tyskland
Storbritannia
Den islamske utviklingsbanken
Belgia
Finland
Den arabiske bank for utvikling i Afrika
Canada
Japan
Australia
India
Frankrike
OPECs fond for internasjonal utvikling
Hellas
Saudi-Arabia
De forente arabiske emirater
Kuwait
-2
-1.5
-1
-0.5
Mindre innflytelse
enn forventet
0
Forventet
0.5
1
1.5
Mer innflytelse
enn forventet
2
– Jeg tror det er to mulige grunner.
For det første er det en motsetning
mellom Norges generelt høye ambisjoner for policyreform og vår
kapasitet som dialogpartner og
rådgiver overfor mottakerlandene.
Den norske bistandsforvaltningen
har generelt for mange oppgaver
og for lite folk. En rekke av våre
evalueringer viser at ambassadenes
kapasitet er en flaskehals. For det
andre er Norges policyengasjement
i en del tilfeller av en type som ikke
er høyt prioritert i mottakerlandet.
Det er for eksempel lettere å få innflytelse på økonomisk politikk enn
på landets politikk overfor homofiles rettigheter, sier Eggen.
Fagdirektøren viser ellers til at
Norges valg av kanaler for sin bistand, gjennom multilaterale institusjoner, får positiv støtte i denne
studien.
– Det kan virke som om Norge
har gjort en del riktige vurderinger ved valg av partnere. Gavi er
en institusjon som er etablert med
veldig tydelige mål, på et avgrenset
område. Da er det enklere å skape
og måle resultater. Utviklingsbankene er kjent som tunge fagmiljøer
som har godt ry, og de jobber med
temaer som er etterspurt i mottakerlandene, sier Eggen.
Mulig paradoks
– Denne studien vurderer givernes
innflytelse over utviklingsområdet
i mottakerlandene. Men er det – ut
fra en tanke om ikke-innblanding
og mottakeransvar – positivt at
Norge og andre givere har stor
innflytelse?
– Det er et interessant spørsmål,
sett i lys av at mange av Norges
partnere i utviklingsland jo er demokratier som bør ta egne veivalg.
Kanskje er det et paradoks at vi søker stor innflytelse, samtidig som vi
sier vi vil styrke demokratiet. ]
Øyvind Eggen.
Foto: Norad
8.2015 BISTANDSAKTUELT
24 Aktuelt
Flyktninghjelpen
dømt til
millionerstatning
Flyktninghjelpen må betale 4,4 millioner kroner i erstatning og
oppreisning til kidnappingsofferet Steve Dennis. I tillegg må organisasjonen betale saksomkostningene på over en million kroner.
– Jeg skjønner ikke hvorfor det måtte gå så langt, sier Dennis.
Av Hege Opseth Vandapuye og Jan Speed
D
en tidligere hjelpearbeideren
Steve Dennis reiste krav om
erstatning for økonomiske
og ikke-økonomiske tap etter at han ble kidnappet den 29. juni
2012 ved flyktningleirene i Dadaab i
Kenya. Fire av Flyktninghjelpens ansatte, inkludert norske Astrid Sehl,
ble bortført av væpnede menn.
I dommen fra Oslo Tingrett heter
det at «Flyktninghjelpen handlet
grovt uaktsomt». Samtidig tilbakeviser retten en rekke av organisasjonens påstander og vurderinger
om det som skjedde. Retten kom
også frem til at Flyktninghjelpen er
erstatningsansvarlig overfor Dennis
som følge av de psykiske og fysiske
skadene han fikk etter kidnappingen.
ble Dennis skutt i låret. I tiden etter
at de fire ble frigitt – etter fire dagers
fangenskap – har Dennis i tillegg slitt
med posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD).
Tingretten aksepterte ikke Dennis’
samlede erstatningskrav på 11,6 millioner kroner. Retten endte på at Flyktninghjelpen må betale nærmere 4,4 millioner kroner i erstatning og oppreisning
til Dennis, samt saksomkostninger på i
overkant av en million kroner.
I sin vurdering av ansvarsgrunnlaget sier retten at den «ikke kan se
at det er grunnlag for å anvende
en mildere aktsomhetsnorm for arbeidsgivere innenfor bistandssektoren enn den som gjelder for andre
arbeidsgivere».
Forferdelig prosess
Uten væpnet eskorte
Steve Dennis sier til Bistandsaktuelt at han er svært lettet over dommen. Samtidig minner han om at det
allerede kort tid etter kidnappingen,
i en intern rapport fra organisasjonen, ble konkludert med at «Flyktninghjelpen ikke har tatt på alvor
sitt ansvar for ansatte. Det er klart
etter hendelsen i Dadaab og vil muligens også være relevant i andre
operasjoner».
– Tre år etter så leser vi en lignende vurdering fra en dommer i norsk
rett. Det er etter en forferdelig prosess. Jeg forstår ikke at det måtte bli
slik, sier Dennis.
Underveis ble han tilbudt et forlik – men nektet å godta det ettersom
Flyktninghjelpen ikke ville innrømme
grov uaktsomhet. Dette punktet har
vært avgjørende hele tiden for den
tidligere hjelpearbeideren.
Et sentralt punkt i saken har vært at
Flyktninghjelpen valgte å ikke bruke
væpnet eskorte fra kenyansk politi under generalsekretær Elisabeth
Rasmussons besøk til flyktningleiren
Dadaab. Etter først å ha bestilt politieskorte, bestemte ledelsen dagen
før hennes ankomst å foreta prosjektbesøk uten eskorte.
Under rettssaken framholdt organisasjonen at de vurderte faren for
veibomber rettet mot en eventuell
eskorte som mer alvorlig enn faren
for kidnapping.
Dette synet deler ikke retten som
mener det er «ingen tvil om at Flyktninghjelpens ansatte handlet uaktsomt», og at de som arbeidsgiver
derfor er erstatningsansvarlig.
Retten skriver i sin oppsummering at:
«Risikoen for kidnapping var
konkret og høy. Risikoen var i tillegg synbar og påregnelig. Skadepotensial ved kidnapping er alvorlig
og kan i verste fall medføre død eller
alvorlige skader….det forelå flere ef-
Saksomkostninger
Under angrepet som ledet til kidnappingen av de fire hjelpearbeiderne,
Kidnappingen i
Dadaab er den
mest alvorlige
hendelsen i Flyktninghjelpens 63 år
lange historie.
Kolonnen på tre
biler ble angrepet
av en væpnet
bande. Den ene
sjåføren, Abdi
Ali, ble drept, en
person ble alvorlig såret og fire
medarbeidere ble
bortført.
Foto: NTB-Scanpix
fektive og praktisk gjennomførbare
handlingsalternativer som ville bedret sikkerheten. Sikkerhetsplanen
som ble lagt til grunn (på besøksdagen. red. anm.) var derimot i strid
med gjeldende retningslinjer og råd
fra sikkerhetskompetente personer.»
Norske Astrid
Sehl var en av fire
ansatte som ble
tatt som gissel.
Foto: UD
Beslutningsfeil
I dommen skrives det mye om beslutningsfeil gjort av Flyktninghjelpens
daværende landdirektør, regiondirektør og utenlandssjef. Dommerfullmektig Lena Skjold Rafoss skriver at
de tre «enten ikke hadde sikret seg
et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag,
eller at beslutningen var basert på
feilaktige vurderinger.» Retten mener:
«Fjerning av eskorten økte risikoen for både kidnappinger og veibomber. De ansatte ble imidlertid
ikke informert om denne økte risikoen på en tilfredsstillende måte.»
Dette framgår også av rapporter som
Flyktninghjelpen tidligere har forsøkt
å holde hemmelig.
I de samme rapportene går det
fram at de ansatte som satt i den første bilen, der også Dennis satt, var
tiltenkt en rolle om å være på utkikk
etter veibomber. Retten kommenterer at dette var en «uakseptabel økt
risiko for de ansatte».
– En viktig gjennomgang
– Flyktninghjelpen har hele tiden
vært opptatt av å se på hva vi som
organisasjon har kunnet lære av det
som skjedde i Dadaab i 2012, og det
kommer vi til å fortsette med også i
tiden som kommer. Saken har vært
en viktig gjennomgang av en alvorlig
hendelse, sier Lisle i en pressemelding.
Partene er gitt fire uker på å avgjøre en eventuell anke i saken. Lisle
forteller at dommen vil bli oversatt til
engelsk og gjort tilgjengelig for alle
ansatte i Flyktninghjelpen. Organisasjonen er foreløpig tilbakeholden
med å kommentere dommen. ]
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 25
Dommen vekker internasjonal oppsikt
Av Hege Opseth
Vandapuye
ANDRE INTERNASJONALE ORGANISASJONER ønsker å trekke lærdom fra rettssaken mot
Flyktninghjelpen. – Jeg håper dommen vil bli en vekker for bistandsbransjen om å ta medarbeidernes liv
og helse mer på alvor, sier tidligere
hjelpearbeider Astrid Sehl.
Hun er lettet over at hennes tidligere kollega har nådd frem med sitt
søksmål. – Dommen er tydelig på at lederne
har ansvaret for konsekvensene av
sine beslutninger og at det ikke nyttet
å prøve å skyve skyld nedover i rekkene. Dommen sier at de burde ha
lyttet til, ikke trosset rådene, fra sikkerhetsrådgiverne. De burde også ha
informert oss som var med om at de
droppet de vanlige sikkerhetstiltakene
som å ha væpnet eskorte, og andre ting
som gjorde at vår sikkerhetsrisiko ble
høyere, sier Sehl. Dennis sin advokat, Knut Hurum
mener saken kan skape presedens:
– Retten sier krystallklart at bistandsorganisasjoner har samme
arbeidsgiveransvar som andre og at
Flyktninghjelpen har vært grovt uaktsomme i dette tilfellet, sier Hurum til
Bistandsaktuelt.
Vekker oppsikt
Dommen fra Oslo Tingrett vekker
oppsikt internasjonalt. Nettstedet
Kidnappingsofferet Steve
Dennis.
IRIN News skriver at selv om dommen er fra en norsk domstol, er konklusjonen relevant for organisasjoner
verden over.
– I Storbritannia har saken allerede fått organisasjoner til å begynne å
gjennomgå sine rutiner, sier Louise
Rea, spesialist i arbeidsrett i advokatfirmaet Bates Wells Braithwaite.
Hun arbeider spesielt med bistandsbransjen.
«
En forferdelig
prosess.
»
Steve Dennis, tidligere
ansatt i Flyktninghjelpen
– Organisasjoner begynte å komme til oss for flere måneder siden. De
ber om hjelp i å gjennomgå eksisterende rutiner, sier Rea til IRIN News.
Hun mener domstoler kan ha
forståelse for hvor vanskelig det er
å fatte avgjørelser i pressede situasjoner, men at de ikke vil ha sympati
for organisasjoner som ikke har et
tilstrekkelig støtteapparat på plass.
En vekker
IrinNews slår fast at rettsaken i Oslo
har vært en vekker for hele bransjen.
– Det vil få alle til å tenke. Ingen
ønsker å bli den neste organisasjonen
som ender i retten, sier Emmanuelle
Lacroix, utviklingssjef i nettverket
CHS Alliance til nettstedet. ]
8.2015 BISTANDSAKTUELT
26 Aktuelt
Veteranens histor
Da han gikk av med pensjon i 2003, hadde han jobbet med
bistand og utvikling hjemme og ute i 36 år. Nå har 77-årige
Steinar Skjæveland samlet sine beste historier mellom to permer.
Av Gunnar Zachrisen
I
mange år gledet han sine kolleger
og venner med innsiktsfulle og humoristiske historier fra et langt liv
i den norske «u-hjelpens» tjeneste.
Et drøyt tiår inn i pensjonsalderen
har UD- og Norad-veteranen, med
hjelp fra eks-kollega Bjørn Johannessen, skrevet ned 25 ulike historier.
Historiene er fra hans mange opphold «i felt». Han har tjenestegjort
fire ganger i norske hovedsamarbeidsland, først som ekspert i finansdepartementet i Tanzania (1971-73),
deretter i Sri Lanka (1980-82), og som
stedlig representant i Kenya (198890). Hans siste utestasjon var som
ambassaderåd i Zambia (fra 19992003). I tillegg har han også mange
andre opphold i utviklingsland.
Personlige historier
– Det er skrevet tunge akademiske
utredninger og historieverk om bistandens historie. Men da er det også
noe som mangler – det akademiske
må suppleres med de personlige historiene til folkene som reiste ut og
«
Å jobbe med bistand
har gitt meg et rikt liv.
Noen ganger tok jeg
det nesten for seriøst,
det var som et kall.
»
var pionérene for norsk bistand, sier
Skjæveland.
Han viser til at mange sentrale
pionerer i norsk bistand allerede er
døde.
– Det er synd at mange av historiene har gått i graven med dem. Nå vil
jeg selv, gjennom denne boka, bidra
til at flere forteller sine historier.
Politisk kultur
Bistandsveteranen, som hadde flere
høye stillinger i Norad, Departementet for utviklingshjelp og Utenriksdepartementet, understreker at motivet
også går utover det å underholde.
– Bistanden har forandret seg mye
de siste 10-20 årene, blant annet er
den jo ikke så prosjekt-orientert. Men
jeg tror fortsatt at mer generelle erfaringer vil være relevante for folk
som jobber i fremmede kulturer, sier
Skjæveland.
Han oppfordrer dagens bistandsarbeidere til å skaffe seg inngående
kunnskaper om temaer som politisk
kultur, maktforhold, religion og korrupsjon. Bistandsaktuelt har plukket ut tre av fortellingene fra boka:
«Norsk u-hjelp: De ukjente historiene», som illustrerer hva forfatteren
snakker om. ]
- At jeg begynte
med bistand
skyldtes politisk
engasjement
og idealisme.
Noen ganger tok
jeg det nesten
for seriøst, det
var som et kall,
sier Norad- og
UD-veteranen
Steinar
Skjæveland.
Foto: Gunnar
Zachrisen
Norsk u-hjelp – de ukjente
historiene, av Steinar Skjæveland.
Alpha forlag, 2015.
Send oss dine historier
Bistandsaktuelt oppfordrer flere bistandsveteraner til å bidra med sine historier
fra den norske «u-hjelpens» historie. Send inn til [email protected]. Historiene vil bli
samlet under en egen vignett i vår nettutgave: www.bistandsaktuelt.no
1986
Steinar Skjæveland
i samtale med en
lokal agronom i
Turkana i Kenya.
Foto: Privat
Buddhistmunkene
og skrivemaskinen
1981
Norges utenriksminister hadde vært på
besøk i vårt nye hovedsamarbeidsland, Sri
Lanka. Der besøkte han blant annet Hambantota, distriktet
sør-øst i landet hvor Norge skulle konsentrere sin innsats.
Langs veien sto en gruppe buddhistmunker i sine tradisjonelle drakter, og de ønsket å få utenriksministeren i tale.
Utenriksministeren følte seg beæret, og ba sjåføren om å
stoppe. Etter de tradisjonelle hilsener, kom munkene frem
med deres sterkeste ønske; nemlig å få en skrivemaskin.
Dette var jo et beskjedent ønske som utenriksministeren
straks lovet å etterkomme.
Noe av bakgrunnen for munkenes ønske var deres tro
på at et brev eller søknad hadde større gjennomslagskraft
dersom teksten var skrevet på en skrivemaskin istedenfor
den vanlige håndskriften.
En sideeffekt av skrivemaskinen var at fremtidige delegasjoner som besøkte Hambantota ble overøst med søknader
skrevet på nettopp denne maskinen. Mange fant det vanskelig
å avslå søknader som var skrevet på denne spesielle maskinen som selveste utenriksministeren hadde gitt som gave
til munkene. De som trodde på kraften i en maskinskrevet
søknad fikk, sånn sett, rett i sine antakelser. ]
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Aktuelt 27
ier
1986
Steinar Skjæveland
og hans kollega
og kjæreste
(senere kone)
Turid Hallstrøm,
på safari i Masai
Mara i Kenya.
Foto: Privat
«The
Norad Road»
Pensjonsalder
som politisk verktøy
Det var ikke så lett for vanlige folk i det sørlige
Afrika, og heller ikke for lokale myndigheter, å forstå hvilke land høyt oppe i nord som hadde sendt
personell til deres del av verden for å bistå i utviklingen.
Mange visste om kolonimakten Storbritannia, men at det
var noe også nord for denne øya i Nordsjøen, syntes ukjent
for mange.
I Botswana var et av de viktigste prosjekter, hvor norsk
bistand var involvert, å forbinde hovedstaden Gaborone
med en annen viktig by, Francistown, i den nordlige del av
landet. Veien ble etterhvert gjenstand for mye positiv
omtale og gikk under navnet «The NORAD Road».
Et flott veggteppe av betydelig kunstnerisk verdi, ble laget
og overrakt Norads direktør, som var til stede ved den
høytidelige åpningen av veien.
Man hadde selvsagt også et musikkorps til stede for ved
en slik anledning skulle man avspille de to lands nasjonalsanger. Det vakte en smule forundring blant norske
tilstedeværende da dagens «toast-master» introduserte
den norske nasjonalsangen; «The national anthem of
Norad». I denne del av verden var det Norad, og ikke
Norge, som var kjent. ]
Da jeg jobbet i Finansdepartementet i Tanzania
tidlig på 1970-tallet, ble det fremmet forslag om å
sette ned pensjonsalderen for statstjenestemenn fra 55 til 50 år.
Dette hørtes rart ut for et fattig land som trengte all den utdannete arbeidskraft man kunne finne til å drive et stadig ekspanderende statsapparat. I departementet var man også opptatt av de
ekstra kostnadene dette ville påføre statskassen. Derfor foreslo
man at før et slikt vedtak eventuelt ble fattet, skulle de økonomiske konsekvensene utredes.
Det ble sendt en såkalt «request» til NORAD om å få en
ekspert på området ”pensjon”, som kunne beregne kostnader,
mv. Etter noen måneder ble en godt kvalifisert person tatt
imot med åpne armer. Han spisset blyanten og satte i gang
med sine beregninger.
Bare noen dager senere kunne man lese i avisene at regjeringen hadde bestemt at pensjonsalderen for statstjenestemenn skulle settes ned til 50 år. Saken ble fremstilt som en
viktig velferdsreform som regjeringen kunne ta æren for.
Vår norske ekspert ble selvsagt forbauset, ja litt fornærmet
over at en så viktig reform kunne vedtas uten å vente på hans
beregninger. Han oppsøkte statsrådens kontor og ba om audiens.
Det fikk han samme dag. Statsrådens respons var: «Vi er fremde-
1978
1972
les interessert i å få vite hvilke kostnader dette vil medføre.»
Dette stod i krass kontrast til hvordan en saksutredning
ville ha skjedd i Norge, og det var fremdeles vanskelig å forstå
at et fattig land som Tanzania hadde råd til en slik reform.
Reformen ble imidlertid satt ut i livet, og mange seniorer, ofte
i høye stillinger, ble «tvangspensjonert» til tross for at de
gjerne ville fortsette. Nye, yngre folk, oftest med partiboka i
orden, ble ansatt i disse stillingene.
Det som videre skjedde var oppsiktsvekkende. Etter om
lag et halvt år hadde den norske eksperten fått fram en del
viktig informasjon om kostnader ved en slik endring i
pensjonsalderen. Hans tallmateriale ble så brukt som
argument for å sette pensjonsalderen opp igjen til 55 år.
Ryktene begynte å svirre om at det hele lenge hadde vært
planlagt av den politiske ledelsen som ønsket å kvitte seg med
den ”gamle” eliten som var utdannet av britene i kolonitiden. Ifølge
partiet, var disse ikke tilstrekkelig skolert i den sosialistiske tankegang, og de var derfor ubrukelige i den omformingen av samfunnet som nå var ønsket. De hadde for mange «motforestillinger»,
og var derfor ikke lojale og ivrige nok i den pågående omformingsprosessen. De nytilsatte derimot, var stort sett utdannet på den
samme partiskolen. Disse ryktene ble selvsagt aldri bekreftet. ]
8.2015 BISTANDSAKTUELT
28
Økonomi
Flybårne bønner gir
Flybåren eksport av grønne bønner og sukkererter gir jobber og
eksportinntekter. Øst-Afrika kan ha store muligheter til å forsyne
en verden som vil ha stadig mer frukt og grønnsaker.
Av Asle Olav Rønning, i Tanzania
G
lobalt utgjør handel med frukt
og grønt årlig 1000 milliarder
kroner – og etterspørselen
bare øker. Det gir muligheter
for afrikanske land, som foreløpig bare
har en liten andel av verdensmarkedet.
Serengeti Fresh er en mellomstor bedrift i Arusha i Tanzania som sender ferske brekkbønner, sukkererter og andre
grønnsaker til det europeiske markedet.
Det gir inntekter til lokale bønder og arbeidsplasser i pakking og logistikk.
– Vi var den første bedriften som
startet med eksport av grønnsaker i
denne delen av Tanzania, sier daglig
leder Zia Ali.
Produksjonsflyten er effektiv.
Grønnsaker som høstes ute på åkrene på en mandag, er inne på pakkeriet
BISTANDSAKTUELT 8.2015
1 500 000
]] AFGHANISTAN
mennesker i Afghanistan har alvorlig usikker tilgang på mat. Dette er en økning på mer enn 317 000 mennesker
siden 2014, melder Verdens Matvareprogram.
Økonomi 29
Unge dør
av aids
Tre ganger så mange ungdommer dør av aids nå som i
2000, ifølge tall fra FNs barnefond UNICEF. Aids er den
vanligste dødsårsaken blant unge mellom 10 og 19 år i
Afrika, og den nest største dødsårsaken blant ungdom
verden over. Blant alle HIV-smittede er ungdommer den
eneste gruppen der dødeligheten ikke synker.
jobber i Øst-Afrika
samme kveld.
– Tirsdag blir grønnsakene pakket,
og onsdag sendes de til Nairobi i kjølecontainer. Onsdag ettermiddag går
flyet fra Nairobi, og torsdag er varene
framme i Europa. Fredag kan de selges
i butikkene, forteller produksjonsleder
Anthony Kioko.
Det norske statlige investeringsselskapet Norfund har siden i fjor investert 38,7 millioner kroner i holdingselskapet Vertical Agro, som Serengeti
Fresh er eid av.
Strekkode og logo
I pakkeriet hos Serengeti Fresh vaskes
grønnsakene, de sorteres og kuttes til
riktig lengde, pakkes i begre og plastfilm
og påføres til og med merkelapp med
strekkoder, varedeklarasjon og logo
for den aktuelle supermarkedkjeden
der akkurat disse bønnene skal selges.
Det eneste som mangler er å stemple
utsalgsprisen.
120 ansatte i pakkeriet, de fleste
kvinner, sørger for en produksjon på 20
til 30 tonn i uka.
Kravene til hygiene i produksjonen
er omfattende. Ingen slipper inn uten
å skifte klær og vaske og desinfisere
hendene. En egen avdeling produserer
ferdigvaskede sukkererter som er klare
til å spises rett fra pakken. Her er hygienekravene enda strengere.
Direkte til kjeder
Det er ikke bare i Norge at noen få supermarkedkjeder dominerer dagligvaremarkedet. I Europa har kjeder som britiske Tesco, franske Carrefour og tyske
Lidl vokst seg store, blant annet på å
kutte bort mellomledd som importører
og grossister. I stedet kjøper de direkte
fra små og store produsenter verden
over. Som Serengeti Fresh.
Kvalitetskravene er omfattende. En
ting er at brekkbønnene skal være helt
rette, uten den minste krumning. Noe
helt annet er at supermarkedkjedene
forlanger såkalt sertifisering av både
pakkeri og den enkelte gård. Det betyr
at produksjonen i alle ledd må følge
bestemte kriterier og er gjenstand for
jevnlige kontroller.
– Makten og musklene i denne
bransjen ligger helt
klart hos supermarkedene. Det
Eksport av frukt
og grønnsaker
kan gi et stort
antall jobber i
Øst-Afrika. Bedriften Serengeti
Fresh i Arusha i
Tanzania sender
flere lastebiler med ferske
grønnsaker til
Europa hver uke.
Vasking, kutting
og sortering av
grønnsakene
krever en stor
arbeidsstokk.
Foto: Asle Olav
Rønning
gjelder både pris, kvalitet og pakking,
fastslår Ali.
På veggene henger sertifikater som
viser at bedriften lever opp til en rekke
ulike internasjonale kvalitetsstandarder.
Europeiske supermarkeders omfattende kvalitetskrav gir store utfordringer for afrikanske produsenter,
ikke minst for småbøndene. Men for
eksportørene kan utviklingen også gi
store muligheter. Er man først innenfor
hos de store supermarkedkjedene, kan
høye salgsvolum og forutsigbar pris
være sikret i lang tid.
Gir ringvirkninger
Forskere som studerer produkters vei fra råvare, via foredling
til endelig sluttbruker snakker
gjerne om globale verdikjeder. En rapport fra Duke
University i USA tar for
seg den globale verdikjeden
for fersk frukt og grønnsaker.
Rapporten beskriver en utvikling hvor
det blir stadig mer vanlig i denne bransjen at all foredling og pakking skjer i
produsentlandet. Dette har kommet
som et resultat av de store supermarkedkjedenes inntog.
De positive ringvirkningene i landene der frukten og grønnsakene dyrkes
kan derfor være store.
Tradisjonelle tropiske landbruksvarer, som kaffe og kakao, har andre typer verdikjeder. Innen disse produktene
skjer mye av verdiskapningen innen foredling, pakking og merkevarebygging i
8.2015 BISTANDSAKTUELT
30 Økonomi
Grønnsaker
fra høylandet
i Tanzania er i
butikkhyllene i
supermarkeder
i Storbritannia
og Frankrike fire
dager etter at de
høstes inn.
Foto: Asle Olav
Rønning
Europa og ikke i produsentlandet.
I Øst-Afrika har Kenya kommet
lengst. Landet eksporterte i fjor frukt
og grønnsaker for 2,1 milliard norske kroner, ifølge tall fra International
Trade Center/UN Comtrade. Av dette
utgjorde sukkererter, erter og bønner
hele 1,1 milliard norske kroner. De høye
eksportinntektene kommer på tross av
at landet i flere har slitt med funn av
rester av plantevernmidler i matvarene
og det kenyanerne har sett som urimelig
strenge reaksjoner fra EUs side.
Gjennom det felles holdingsselskapet Vertical Agro, som er registrert på
Mauritius, har Serengeti Fresh tette
bånd til en av Kenyas eldste eksportører. Den samlede omsetningen til Vertical Agro vil ligge på rundt 100 millioner
kroner i år, opplyser selskapet.
Høyt over havet
Grønnsakene som pakkes ved Serengeti Fresh i Arusha dyrkes dels på jordbruksland som bedriften selv leier, dels
hos småbønder og dels på noen større
farmer. Flere hundre bønder er involvert.
Arusha ligger hele 1400 meter over
havet. Noen gårder ligger enda høyere
opp langs fjellsidene av Mount Meru,
vulkanen som er lillebror til den mer
kjente Kilimanjaro. Den høye beliggenheten, klimaet og næringsrikt jordsmonn gjør at gårdene kan levere ferske
grønnsaker nærmest året rundt.
Infrastruktur er en av de store flaskehalsene for å øke produksjonen. Arusha
har en internasjonal flyplass for turisttrafikk til Kilimanjaro og nasjonalparkene, men det er ikke nok flygninger
for gods. Derfor fraktes det meste over
grensa til Nairobi og flys ut derfra.
Grensepasseringen medfører utfordringer med byråkrati og regelverk.
Trailerne trenger ofte lenger tid på tanzaniansk side av grensa for dokumentkontroll på vei ut av Tanzania, enn de
«
Makten og musklene
i denne bransjen ligger helt
klart hos supermarkedene
»
Zia Ali, daglig leder Serengeti Fresh.
trenger for å komme inn i Kenya.
Uka før Bistandsaktuelts besøk gikk
det spesielt tregt. En lastebil måtte vente 4-5 timer på grensa og rakk ikke flyet.
Deler av lasten, 200 esker med ferske
grønnsaker, gikk tapt.
– Kravene til dokumentasjon er ikke
konsistente. Reglene er de samme, men
tjenestemennene på grensa kan tolke
dem forskjellig, sier Kioko.
Stort potensial
Afrika sør for Sahara henger etter Asia
og Latin-Amerika, der frukt, grønnsaker og andre godt betalte landbruksvarer nå utgjør en vesentlig del av landbrukseksporten. Tradisjonelle råvarer
som kaffe, kakao og bomull er fortsatt
dominerende i eksporten fra mange
afrikanske land.
Til Norge er EU den dominerende
leverandøren, med 60 prosent av importen av frukt og grønnsaker til Norge.
Afrika står for bare seks prosent.
Seniorforsker Arne Melchior ved
Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier at
transportkostnadene er avgjørende for
hvilke varer som kan eksporteres fra
Afrika. Det er vanskelig for afrikanske
land å konkurrere med EU på volumvarer med høy vekt så lenge transporten
må skje med fly. Ferskvarer har også
logistikkutfordringer som ikke alle eksportland klarer å løse.
– Det er bare varer som har høy pris
per kilo som tåler flytransport og likevel
kan være konkurransedyktige, sier han.
Miljøslemt?
Melchior peker på at miljøregnskapet
er en usikkerhetsfaktor. Flybåren handel innebærer høyere utslipp av CO2.
Dette er noe som ikke bare gjelder
afrikansk eksport, men også for eksempel norsk flyfrakt av laks til Asia.
Administrerende direktør Tiku Shah
i Vertical Agro, holdingsselskapet som
eier Serengeti Fresh, sier at selskapet
ser mot frosne produkter som en framtidig mulighet. Frosne produkter kan
sendes med båt, noe som er rimeligere
og mer miljøvennlig. Shah ser også et
stort potensial i et voksende hjemmemarked der supermarkeder øker sin
andel av omsetningen. ]
Import til Norge av frukt og
grønnsaker, utvalgte regioner (mill. kr.)
Afrika
Asia
Nord- og
Mellom-Amerika
Sør-Amerika
EU
2010 2011 2012 201320142015*
437 428 503 663 678 608
640 678 630 659 681 659
809 897 956 1 007 1 161 1 231
878 962 1 013 1 162 1 233 1 082
4 376 4 630 4 935 5 585 5 787 5 289
* Ti første måneder
Verdi i løpende kroner (ikke justert for inflasjon). Kilde: Statistisk sentralbyrå
– Slik
kan Afrika
lære
av Asia
Veien ut av fattigdom for land i Afrika sør for Sahara
er å aktivt legge til rette for å utvikle konkurransedyktig industri. Det mener tidligere sjeføkonom i
Verdensbanken, kinesiske Justin Yifu Lin.
Av Asle Olav Rønning
L
in er en ledende internasjonal
økonom og var fra 2008 til
2012 sjeføkonom i Verdensbanken. I dag leder han China
Center for Economic Research i Beijing, Kina, og er også professor ved
National School of Development ved
Peking University. Nylig besøkte Lin
Norge i forbindelse med en konferanse i regi av selskapet KPMG i Oslo.
I dette intervjuet med Bistandsaktuelt sier Lin at han ikke ønsker en
gjentagelse av den ofte feilslåtte industrireisningen i statlig regi som mange
utviklingsland sto for på 1950- og
1960-tallet. Likevel mener han at statene bør ha en aktiv rolle i å styre og
tilrettelegge for industriell utvikling.
Han skisserer hvordan alle land
som i dag er rike gradvis har gått
inn i industrisektorer med lav verdiskapning og deretter har flyttet seg
oppover mot stadig mer produktive
sektorer.
Alle de østasiatiske landene – som
Japan, Sør-Korea, Malaysia og Kina
– startet med lavproduktiv tekstilindustri og har gradvis flyttet tyngdepunktet mot mer høyteknologiske
bransjer.
– Hva kan afrikanske land lære
av Asias økonomiske mirakel?
– Om vi ser på Øst-Asia, så startet alle landene sin utvikling med arbeidsintensiv og tradisjonell industri i
liten skala. Som klær, sko og tekstiler.
Og så lenge de var fattige, var lønnskostnadene lave. Dermed kunne de
være konkurransedyktige. Dette er en
lærdom afrikanske land kan ta med
seg. De trenger en strukturell transformasjon i økonomien, men de bør
starte der de kan være umiddelbart
konkurransedyktige, sier Lin.
Lave lønninger som fortrinn
Han mener at nøkkelen er å finne
sektorer der landene har komparative fordeler, det vil si bransjer der de
kan konkurrere best med andre land.
Dessuten må utviklingsland ikke gape
over for mye, og ikke prøve å etterligne de aller mest høyteknologiske
landene.
– Globalt er det svært mange
land som vil konkurrere om industri basert på lave lønninger. Innen
for eksempel tekstilindustri har lavinntektsland land som Kambodsja
og Bangladesh forlengst sikret seg
solide posisjoner. Er det overhodet
plass for flere land i denne konkurransen?
– Først av alt – markedet er så
stort. Kina har 19 millioner arbeidere i
skoindustri og 20 millioner i klesindustri. Afrika har i dag, og da inkluderer
jeg både Nord-Afrika og Afrika sør for
Sahara, færre enn 10 millioner arbeidere i moderne industriproduksjon. Så
mulighetene er enorme. Selv om alle
landene går inn i sektorer som – la oss
si tekstil, klær og sko – er markedet
likevel stort nok for alle, sier Lin.
– Bør utvikle industriparker
Konkurranseevne dreier seg imidlertid ikke bare om lønn, det handler
om alle typer kostnader knyttet til det
man lager. Derfor er også tilgang på
energi viktig, og det samme er oppbygging av infrastruktur som kan
frakte varene til internasjonale markeder og reduksjon av byråkrati som
koster tid og penger.
Land som har begrenset med ressurser bør etter Lins mening ikke
satse på utvikle hele landet på en
gang, men heller konsentrere seg om
å utvikle industriparker eller spesielle
økonomiske soner der forholdene
legges til rette.
– Erfaringen fra Øst-Asia kan også
her være relevant: Om man etablerer
en form for industripark kan du ha infrastruktur som er god nok og tilgang
på de nødvendige tjenestene fra en
leverandør, slik at transaksjonskostnadene blir lave. Dette er måten å
sikre raske seire på, sier han.
Kina bygde på egne ressurser
Lin er kritisk til mye av bistanden
som rike land har gitt til utviklingsland. Dersom bistand derimot kan bidra til infrastruktur, strømforsyning
og økonomisk vekst, tror han at den
kan være svært viktig.
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Økonomi 31
Afrikanske land bør oppmuntre utvalgte industrisektorer for å oppnå varig
økonomisk vekst, mener tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Justin Yifu Lin.
Her under et foredrag i Oslo nylig.
Foto: Per Oscar Skjellnan
– Hvilken rolle spilte bistand for
Kinas raske økonomiske vekst?
– I Kina spilte bistand en positiv,
men ikke avgjørende rolle. Bistand
var positiv i den forstand at den kom
med noe kapital og noe kunnskap,
slik at Kina fikk mer kunnskap om
hva andre land gjorde og kunne lære
av det. Men grunnleggende sett utviklet Kina seg ved hjelp av sine egne
ressurser. Kina er et stort land.
– Din periode som sjeføkonom
i Verdensbanken representerte et
brudd med fortiden ved at du anbefalte en sterkere rolle for staten
når det gjelder støtte til industriell
vekst. Hvis du ser deg tilbake – har
du endret noe når det gjelder syn på
«
Alle landene i Øst-Asia
startet sin utvikling med
arbeidsintensiv industri.
Justin Yifu Lin, økonom.
»
utvikling i Verdensbanken og andre
internasjonale finansinstitusjoner?
– Det som er helt sikkert er at man
ikke kan forandre folks ideer natta
over. Men folk kan begynne å åpne
øynene. Verdensbanken støttet tidligere aldri industriparker. Men etter å
ha sett at industriparker har vært en
suksess i Etiopia, ga Verdensbanken
i fjor 250 millioner amerikanske dollar i rentefrie lån til industriparker i
landet, sier Lin.
Han legger til at dette er det største lånet noen gang til Etiopia og første lån til en industripark i Afrika. Lin
sier at han ser at andre banker, som
Den afrikanske utviklingsbanken,
har endret sin politikk, og nå har satt
strukturell endring i høysetet.
– Da jeg var student ved University of Chicago lærte jeg av min professor at en ny teori aldri vil bli akseptert av folk som lærte den gamle
teorien. Nye ideer slår rot hos unge
mennesker, som ikke er formet av
de gamle ideene, sier han optimistisk. ]
Lins metode
En kombinasjon av markedskrefter og aktiv
statlig utvelgelse og oppmuntring av bestemte
sektorer er beste medisin for å sparke i gang
økonomisk vekst i utviklingsland. Det mener
Justin Yifu Lin, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken. Her er hans oppskrift for hvordan
stater kan kartlegge og legge til rette for vekst:
1
Finn riktige sektorer å satse på: Let etter
bransjer der ditt land har konkurransefortrinn. Vær ikke for ambisiøs, som da flere
utviklingsland brant seg på å prøve å utvikle
egen bilindustri på 1950-tallet. Se på land som
rikere enn ditt eget og som har rask økonomisk vekst. Se ikke på de aller rikeste, men
de som er omtrent dobbelt så rike som ditt
eget. Let etter sektorer som har utviklet seg
dynamisk i disse landene. Alternativt: Se etter
varer som importeres fra land som er omtrent
dobbelt så rike som ditt og som kan produseres billigere i ditt eget land.
2
Let etter bedrifter innenlands som allerede har etablert seg i de sektorene
som er plukket ut som lovende. Finn ut hvilke
begrensninger som hindrer disse i å være
konkurransedyktige. Prøv å bøte på disse
forholdene. Ta vare på sektorkunnskap som
bedriftene har samlet opp.
3
Noen sektorer kan være helt nye og
innenlandske bedrifter kan mangle helt.
Utenlandske bedrifter kan da inviteres til å
investere i ditt land og dra fordel av ditt lands
generelle konkurransefortrinn.
4
Teknologi og muligheter endrer seg raskt.
I tillegg til sektorene som er identifisert
i punkt 1 kan det også spontant oppstå nye
bedrifter i andre lovende sektorer. Disse
bedriftene bør oppmuntres og forholdene bør
legges til rette.
5
Fattige land har ofte svake institusjoner
og dårlig infrastruktur og ressursene er
begrenset. I stedet for å prøve å forbedre
forholdene i hele landet på en gang bør ressursene konsentreres om industriparker eller
spesielle økonomiske soner.
6
Pionérbedrifter i nye sektorer tar ofte
stor risiko og har større kostnader fordi
de er først. De kan oppmuntres med fordeler
som lavere skatt, bedre tilgang på lån til
investeringer og tilgang til utenlandsk valuta.
Kilde: Justin Lin, foredrag UNU Wider,
Helsinki, 15. oktober 2015.
8.2015 BISTANDSAKTUELT
32 Intervjuet
«En investering
vår og deres sik
Mer bistand til verdens mest sårbare områder er
en investering både i vår og deres sikkerhet, mener
utenrikspolitisk forsker Morten Bøås. Av Jan Speed
B
øås er forskningsprofessor
ved Norsk utenrikspolitisk
institutt (Nupi) og har i
mange år hatt en særlig interesse for Afrikas mest konfliktfylte
stater.
– Politikere snakker nå om migrasjon, terrorisme og sårbare stater
i samme åndedrett. Er denne koblingen fruktbar?
– Jo svakere en stat er, jo større
mulighet er det for at væpnede, ikkestatlige grupper kan skaffe seg tilhold
der. Det ser man tydelig i de fleste
konfliktområder i dag. Men det er heller ikke sånn at alle disse opprørerne
er terrorister, eller at alle sårbare stater er like utsatt for terrorgrupper.
– Hvilken rolle kan bistand spille
i dette bildet?
– Sahel er kanskje den regionen
der man ser samspillet mellom sårbare stater og forverrede livsvilkår tydeligst. I flere land er statene svekket
og deres autoritet utfordres av flere
andre aktører. Tradisjonelle levekår
er sterkt forringet på grunn av klimaendringer. Det blir tørrere. Regnet
kommer sjeldnere, og det kommer
ikke i de vante sykliske svingningene. Bønder får ikke planlagt slik de
pleier, og når regnet kommer så kan
de ikke benytte seg av det.
I en sånn situasjon har man to
valg: enten å flytte eller få noe annet
å leve av. I en sånn situasjon, dersom
folk skal fortsette å leve, må de få
hjelp av noen til å bygge opp alternative levekårsstrategier.
De fleste av disse statene har ikke
ressursgrunnlaget på nåværende tidspunkt til å hjelpe til med dette, om
de så hadde villet. Da må noen andre
hjelpe til, og da kan bistand spille en
rolle – både som umiddelbar humanitær hjelp og med å tenke hvordan
skal man vri dette over til mer langsiktige strategier.
som absolutt trenger bistand, der
er det vanskelig å drive det. Det å
drive bistand i områder som Sahel
er en risikosport, men det er en risikosport som den rikere delen av
verden er nødt til å delta i.
Dette er deler av verden der
vi må glemme en del av de betingelsene vi ofte har pålagt den moderne bistand, med krav om godt
styresett, ansvarlighet, menneskerettigheter og hele pakken. Det
vil ikke fungere her. Her må man
tenke på det som en langsiktig investering for å prøve få til gradvis
re-stabilisering. Det må skje et bedre samspill
med et FN som agerer annerledes
og en bistandsverden som opererer
etter den logikken som er på bakken og ikke ut fra noe som er tenkt
ut i work-shopper i Oslo om godt
styresett og kvinnerettigheter og
alt som er fint. På den måten kan
det internasjonale samfunnet begynne å bli relevante igjen i disse
områdene.
Glem betingelser
«
– Men Sahel synes å være et område
som bistandsverdenen glemmer?
FNs behov blir knapt dekket?
– Det er det store problemet. Det
er en av tankekorsene og veivalgene
som vi står overfor i dag. De landene
der det er lett å drive bistand, er de
som trenger det minst. De stedene
Ikke relevante
– Det store problemet i dag er at
for folk som bor i disse områdene
så er ikke vi spesielt relevante.
Hvis vi er tilstede, så er vi sjelden
til stede på en sånn måte at lokalbefolkningen klarer å nyttiggjøre
seg av bistanden.
De står overfor valget: Skal vi
dra et annet sted, eller skal vi se
etter andre som kan være relevante for oss? Her kommer det inn
alternative aktører. Det kan være
transnasjonalt kriminelle og lokalt
orientert smuglere, men også ulike
ikke-statlige væpnede bevegelser,
det være seg jihadister, salafister
eller andre som opererer her. Du
får ofte en glidende overgang både
mellom grupper og mellom folk
som beveger seg rundt i regionen.
Bistand i disse
mest sårbare steder i
verden er en investering
i kollektiv sikkerhet.
»
- Svake stater
utfordres av nye
aktører. Det kan
være transnasjonalt kriminelle og
lokalt orienterte
smuglere, men
også ulike væpnede bevegelser, sier forsker
Morten Bøås.
Foto: NUPI
BISTANDSAKTUELT 8.2015
både i
kerhet»
– Her i Vesten snakker man «mye
om væpnede grupper som «terrorister» eller «halv-terrorister». Disse
gruppene har vel også en viss lokal
forankring?
– Nesten alle disse har vært lokale
uttrykk for en eller annen form for
misnøye, eller en eller annen form
for et politisk prosjekt. På grunn av
hvordan verden har utviklet seg så
har de spunnet mer globale strategier.
Etableringen av Al Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) var et ledd i en
overlevelsesstrategi. Hvem var disse i
2008, da de tok Al Qaida-navnet? Det
var en ganske brokete gruppe menn
i Nord-Mali. De hadde tapt krigen i
Algerie. Det var ingen framtid der,
det var ingen vei tilbake. De ville ikke
være med på amnestiprogrammet.
Det var ingen som ville snakke med
dem. De hadde lite å tape og potensielt en god del å vinne på å ta dette
navnet. Men IS i Syria og Irak er noe
annerledes enn dette.
Men i Sahel-beltet ser vi at lokale
uttrykk for misnøye og motstand
kobler seg opp mot disse større diskursene fordi de ikke har noe å tape
og mye potensielt å vinne. I en sånn
situasjon blir de uttrykk for noe globalt, men de er også noe veldig lokalt
på mange måter.
Høyere murer?
– Norge har sagt at Mali skal være et
av fokuslandene for norsk bistand?
– Et fokusland der vi ikke har noe
nærvær er noe merkelig.
– Nylig var det et terrorangrep mot
et hotell i Malis hovedstad der utlendinger pleier å bo. Hva bør man lære
av den hendelsen?
– Vi kan ikke beskytte oss mot det.
Så hva må vi da gjøre? Responsen på
angrepet i Bamako må ikke bli å bygge
en høy mur rundt byen for å kontrollere alle veier inn og ut. Det vil man aldri
klare. Svaret på dette er heller ikke å
bygge en mur rundt Radisson-hotellet.
Responsen må være å adressere årsaken til at det skjer. Da er det et par
ting som man må begynne å gjøre. FN
og det internasjonale samfunnet vil alltid ha begrensede ressurser på et sted
som Mali. Det vil aldri være nok. Vi vil
aldri klare å få fullt territoriell kontroll
over Mali. Det kan vi bare glemme. Vi
kan heller ikke løse de grunnleggende problemene som ligger innebygd i
den maliske staten. Det må malierne
selv finne ut av. Men hvis vi ikke bare
skal fortsette som nå og holde holdet
landet på en slags internasjonal «life
support» til lavest mulig kostnad, må
vi tenke annerledes.
En mulighet er å tenke hvor vi får
mest ut av de ressursene vi har for å
begynne å re-stabilisere istedenfor å
spre oss for tynt utover. I Mali mener
jeg det er byen Gao og Gao-regionen.
Den er sentralt plassert og da får man
kontroll over ferdselen på Nigereleven. Du får kontroll over hovedveien
ned mot Bamako og i tillegg får man
i hvert fall en viss kontroll over knutepunktfunksjonen som Gao spiller
nordover og inn i nabolandene Niger
og Libya. Om man har et mer folkebasert militært nærvær i den region
kunne man kombinert det med både
kortsiktig humanitær assistanse og
mer langsiktig utviklingsbistand. Vi
bør begynne å se på hvordan jordbruk
kan fortsette i disse regionene mer tilpasset det endrede klimaet.
Skape trygghet
– «Folkebasert militært nærvær»,
hva mener du med det?
– FN-styrken befinner seg idag
inne på egne baser som er strengt bevoktet og der ingen andre slipper inn,
og når den kjører ute så er det bare i
væpnede kolonner. Slik kan det ikke
fortsette. Man må ha et mer synlig
nærvær i landsbyene og i bybildet. Et
synlig nærvær som ikke er kun basert
på militærpatruljering. Vi må være
tilstede slik at vi skaper trygghet og
et inntrykk av at vi er i ferd med å
re-stabilisere dette områder. Da må
vi være villig til å være ute og delta
på en helt annen måte i dagliglivet og
økonomien enn vi gjør i dag.
– Tror du den norske satsingen
på bistand til sårbare stater er troverdig?
– Jeg tror Norge, og alle andre bistandsgivere som vil dreie bistanden
over i den retningen, har mye å lære.
Men jeg mener det er en riktig vei å
gå. Vi må begynne å sette inn bistand,
ikke der det nødvendigvis funker
best, men der trengs mest. De landene der bistanden funker best målt
etter vår «revisor-regime», det er der
de trenger den minst. Vi må komme
bort fra vårt revisor-regime for å måle
resultatene av bistand. Det vil ikke
fungere i sårbare stater. Vi må se på
bistand i disse mest sårbare steder i
verden som en investering i kollektiv
sikkerhet – deres sikkerhet, men også
faktisk i vår sikkerhet, sier Morten
Bøås. ]
Intervjuet 33
Sett fra sør
av Henry Lubega
Hvordan vinne
et valg i Uganda
– KJØP AV av stemmer er en del av
valgprosessen i Afrika. Så det bør
være utgangspunktet for alle som
deltar i valget. Dersom du går ut
fra at alt er fryd og gammen, og går
inn i valgkampen som om stemmekjøp ikke forekommer, da har du
et problem, sier visepresidenten i
parlamentet, Jacob Oulanyah.
I den pågående valgkampen i
Uganda, kjemper president Yoweri
Museveni for sin femte periode.
Han har sittet ved makten siden
1986.
Som ved tidligere valg, er kjøp
av stemmer normen i ugandisk politikk. De som tror de kan bli valgt
inn kun basert på løfter om et bedre
liv for velgerne, uten noen form for
medfølgende smøring, har tapt allerede før de har begynt.
Og metodene for kjøp av stemmer er mange, og varierer fra
kandidat til kandidat: fra utdeling
av gratis mat under valgmøter og
gratis bensin til motorsyklister, til
å dele ut godtgjørelser til folk som
stiller opp på valgmøter.
MEN DETTE SKJER ikke helt uten
problemer. Partikadrene til regjeringspartiet NRM (National Resistance Movement), for eksempel,
har fått kjeft fra folk som mener de
ikke fikk de pengene de var lovet
for å komme til valgmøtene deres.
I timer etter at kandidaten deres
hadde blitt nominert, var det titusener av NRM-tilhengere på seremoniplassen i Kololo. De var der
for å feire. Men dagen etter klaget
mange over å ha blitt transportert
gratis langveisfra, for så bare å bli
forlatt etter at feiringen var over.
I UGANDA er valgkamp-perioden kjent som en tid med gratisgoder til befolkningen. Kontanter og
bensin er nevnt, men også gratis
t-skjorter eller gratis mat trekker
velgere. Ikke lenge etter at Yoweri
Museveni ble nominert som presidentkandidat, arrangerte NRM et
møte med mer enn 70 000 tilhørere,
ifølge beregninger fra politiet.
– Vi var ett av fire cateringselskaper og hadde kontrakt på å
servere 16 000 porsjoner på valgmøtet, sier en cateringansatt. Han
ønsker å være anonym siden han
ikke snakker på vegne av selskapet.
Motorsyklister og andre veifarende har også profittert på valgkampen. Spesielt utvalgte kan, ved
å benytte seg av et passord, få gratis drivstoff ved visse bensinstasjoner. Og i et land hvor en liter bensin
koster mer enn en dollar, kommer
det som manna fra himmelen å få
fylt opp tanken gratis, bare ved å
erklære sin støtte til en viss presidentkandidat.
I FILMEN LORD of War sier Nicolas Cage sin rollefigur: «Det går
fortere å skifte regjering med kuler
enn med stemmer.» Mulig han har
rett i det, men i Uganda er en stemme noe av det billigste man kan
kjøpe. Og langt billigere enn kuler.
En enkel pakke med såpe, for
eksempel, inneholder vanligvis
seks såpestykker og for kun ett
stykke såpe kan du lett kjøpe en
stemme. De fleste velgerne i Uganda bor på landsbygda og der vil
ikke bare såpe, men også en halv
liter parafin, en halv kilo salt eller
en fyrstikkeske garantert gi deg
stemmer.
Og når alle presidentkandidatene gjør opp status etter valgkampen, viser det uunngåelige seg: Resultatet på valgdagen reflekterer
stemmekjøpene. De kandidatene
som gir ut mest, er de som har
størst sjanse til å vinne valget. ]
Henry Lubega skriver for avisen
Daily Monitor og bor i Kampala.
«
I Uganda er en
stemme noe av det
billigste man kan kjøpe.
»
Fra en demonstrasjon til
støtte for presidentkandidat
Kizza Besigye
tidligere i år.
I Uganda er
det viktig for
kandidatene
å belønne de
som møter opp
på valgmøter
og demonstrasjoner.
AFP PHOTO/
ISAAC KASAMANI
8.2015 BISTANDSAKTUELT
34
Meninger
El Niño –
et varsel
om hva som
kommer
​ Av Elisabeth Rasmusson, visedirektør i WFP,
visedirektør i Verdens Matvareprogram
A
visoverskrifter og tv-sendinger sender daglig ut bilder
som viser dramatiske virkninger av værfenomenet El
Niño: tørke, stormer og oversvømmelser. Bildene er fra hele verden.
Disse hendelsene viser oss direktekoblingene mellom ekstremvær,
klimaendringer og global matmangel. Vi ser hvordan et værfenomen
raskt kan utvikle seg til å bli en
matkrise for en fattig husholdning.
]]I Etiopia var det årvisse «korte
belg-regnet» fraværende hele første
halvdel av året. Dette førte til tidlig
avlingssvikt og kraftig økning i antallet underernærte mødre og barn.
]]I Mellom-Amerika har tørken
ødelagt avlinger for småbønder. Det
påvirket mer enn 4,2 millioner mennesker og har etterlatt 2,3 millioner
mennesker i mat-usikkerhet.
]]I Indonesia er nesten en tredjedel
av alle provinser, samt 70 prosent
av alle rismarker, rammet av tørke.
Dette utløst rekordhøye priser på ris.
En av de sterkeste
Værfenomenet El Niño refererer seg
til en opphopning av usedvanlig varmt
vann som brer seg over overflaten av
Stillehavet. Dette fører til endringer i
nedbør og temperaturer over hele verden, og bringer med seg en risiko både
for alvorlig tørke og for flom.
Eksperter følger nøye med på ut-
viklingen av årets El Niño, som er
en av de sterkeste hittil. De advarer
samtidig om at ulike fattige regioner
må forberede seg på virkningene på
matproduksjonen. Vi vet allerede
hvor sårbare millioner av mennesker er for disse værfenomenene. Vi
vet også at mer enn 80 prosent av
verdens 795 millioner sultende mennesker lever i land som er utsatt for
naturkatastrofer.
Sårbare menneskers manglende
kapasitet og ressurser til å håndtere
disse katastrofene forverres jo oftere
befolkningen rammes av naturkatastrofer. Mangel på tilgang til markeder og alternative inntektsbringende
aktiviteter øker sårbarheten. Når naturkatastrofer inntreffer, kan situasjonen raskt utvikle til det verre. Grunnen er at familier tyr til desperate
tiltak for å klare seg. For eksempel
ved å minke kvaliteten og kvantiteten
av maten de spiser, å ta barna ut av
skolen, eller å låne penger med høye
renter slik at utsiktene for utvikling
og matsikkerhet blir enda fjernere.
Dette kan fange husholdninger i en
kronisk sirkel av matmangel og fattigdom.
«
Vil forebygge
El Niño gir et
skremmende glimt av vårt
fremtidige globale klima
dersom vi ikke iverksetter
ambisiøse tiltak.
»
spaltist
I WFP har nesten halvparten av våre
akuttoperasjoner det siste tiåret hjulpet
folk å forberede seg på og å komme seg
etter en klimakatastrofe. Våre tiltak er
bygget på 50 års erfaring innen beredskap og respons, gjenoppretting etter
katastrofer, program basert på sik-
kerhetsnett og ressursbygging, forebygging, tidlig varsling og analyser av
matsikkerhet.
På dette området utvikler og leverer vi innovasjon i stor skala. Målet er
å hjelpe mennesker i fare for sult med
å bygge motstandsdyktighet og evne
til å tilpasse seg klimakatastrofer og
klimaendringer.
Månedens
Elisabeth Rasmusson
Line Hegna
Jan Arild Snoen
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Meninger 35
Følg debattene på nett: www.bistandsaktuelt.no
]]DEBATT
]]DEBATT
Flyktninger med funksjonsnedsettelser rykker ikke framover i køen. Det blir aldri deres tur.
Start inkludering nå, krever Arnt Holte, styreleder
i Altas-alliansen, Kjell Erik Øye, generalsekretær i
Plan Internasjonal Norge og Inga Bostad, direktør
for Norsk senter for menneskerettigheter.
På verdensbasis ser vi en økning i antall barn som
lever uten omsorg fra foreldre eller andre omsorgspersoner, skriver Elizabeth Lie og Trude Bang i
SOS-barnebyer. – Det blir aldri deres tur Barn uten omsorg –
hvem er de?
]]DEBATT
Helsebistandens
uunngåelig dilemma
Et godt helsevesen er grunnleggende for et lands utvikling. Bistanden har til gode å finne smarte måter å bidra til
dette på, skriver Nikolai Hegertun som er prosjektleder i
tankesmien Agenda.
Kommentar
Eva Bratholm
Kvinner
med hjelm
bygge motstandsdyktighet før de forventede sjokkene oppstår, for eksempel
tørke, og for å bidra til å bevare matsikkerhet i etterkant. Vær- og klimamodeller
utløser midler som gjør at programmer
kan gjennomføres eller trappes opp.
Norsk støtte
Vårt nyeste initiativ, The Food Security Climate Resilience Facility (FoodSECuRE), ble lansert under COP21 FNs klimakonferanse i Paris - og er ett
eksempel på nyvinning, ledet av WFP,
som bygger motstandsdyktighet.
I sammenheng med El Niño blir FoodSECuRE nå tatt i bruk i prioriterte land
for å utløse handling og finansiering for
Morten Jerven
Norge er WFPs viktigste partner i klimaendringer og støtter arbeidet med å
utvikle innovative verktøy for å styrke
motstandsdyktigheten hos de mest
matusikre overfor klimaforandringer.
El Niño har ført til tørke, stormer og oversvømmelser. Slik er det
i dag mange steder i verden. Samtidig gir den et skremmende glimt av
vårt fremtidige globale klima dersom
vi ikke iverksetter ambisiøse tiltak for
å bekjempe årsakene til og konsekvensene av klimakatastrofer. Dette illustrerer viktigheten av å oppmuntre flere
bistandsgivere til å øke investeringer
i reduksjon av katastroferisiko, tidlig
varsling, klimatilpasning og oppbygging av motstandsdyktighet.
Motstandsdyktighet til klimakatastrofer redder liv. Det sparer også penger. En FoodSECuRE-analyse fra 2015
i Niger og Sudan viste at å reagere i forkant av katastrofer senker kostnadene
ved en framtidig humanitær respons
med om lag 50 prosent.
Bærekraftsmålene har en visjon om
å nå en verden uten sult innen 2030. Gitt
det vi nå vet om sammenhengen mellom
sult og klimaendringer kan dette Zero
Hunger-målet kun oppnås med ambisiøse tiltak for å løse klimautfordringene. ]
I denne spalten vil fire samfunnsdebattanter
ytre seg om globale spørsmål.
Elisabeth Rasmusson er visedirektør i
Verdens matvareprogram med ansvar for
partnersamarbeid, ressursmobilisering
og styresett. Hun er tidligere
generalsekretær i Flyktninghjelpen.
HUN BALANSERER på en smal
stige over stillaset i attende etasje. Martha Daniel er snart ferdig
utdannet ingeniør og jobber med
koordinering av leveranser til
kjempeanlegget i sentrum av Dar
es Salaam. I sin rosa jakke og røde
hjelm skiller hun seg tydelig ut i
vrimmelen av menn med trillebårer og sementblokker.
Anlegget skal bli til et enormt
forretningsbygg. Entreprenørselskapet er fra Kina og formennene
på bygget er kinesere. Når jeg spør
om samarbeidet går greit, svarer
hun ganske enkelt:
– Hvorfor skulle det ikke gjøre
det ?
Marta hadde tidlig bestemt seg
for å bli ingeniør.
– Matematikk, fysikk og kjemi,
jeg elsket det, men det viktigste
for meg var å få en utdanning som
gir meg kontroll over mitt eget liv,
sier hun.
EN AV GRUNNENE til at hun
snart kan bli registrert som profesjonell ingeniør og få sin yrkeslisens, er at hun har fått støtte fra
Norge. Ingeniør-utdanningen i Tanzania er omfattende, først en fireårig grunnutdanning og så en treårig
obligatorisk praksisperiode.
I utgangspunktet er ingeniør et
mannsyrke i Tanzania. De få kvinnene som søkte, falt ofte av i den
lange praksisperioden, de måtte
skaffe seg en jobb med inntekt.
Derfor satte den norske ambassaden i Dar es Salaam i 2010 i gang
et tidsbegrenset program med månedlig økonomisk støtte til kvinnelige ingeniørstudenter. Et bidrag på
200 dollar i måneden gir Martha og
hennes medstudenter en mulighet
til å fullføre utdanningen.
DET HAR VIRKET. Antallet
kvinnelig ingeniører i Tanzania er
mer enn fordoblet siden programmet startet. I 2009 var det registrert
96 kvinnelige ingeniører i landet,
til neste år – når programmet avsluttes – vil 255 nye kvinnelige ingeniører ha fått lisens. Mange får
jobbtilbud før praksisperioden er
over, og flere av dem starter egne
selskaper.
Så kan man selvsagt spørre:
Hvorfor er det viktig med kvinnelige ingeniører i Tanzania ?
Fordi kvinner har en rett til å
forfølge sin yrkeskarriere, få utviklet sitt potensial og dermed bidra
til utviklingen av landet. Kvinner
med hjelm og ingeniørsertifikat
er dessuten en solid utfordring til
kjønnsrollemønsteret i en mannsdominert sektor. Videre vil de åpne
dører for andre kvinner og være
gode rollemodeller for jenter under utdanning.
– AT DET FINNES rollemodeller er viktig, sier Angela Genes, en
av de andre ingeniørene i programmet. Hun jobber med den nye store
busstasjonen i Dar es Salaam. Hun
sier det slik:
– Jeg vil gjerne at mine barn
skal kjøre forbi her og si at mamma var med på å bygge dette!
Martha Daniel og Angela Genes
er bare to av mange gode eksempler. I årets resultatrapport fra Norad beskriver vi flere slike resultater av norsk bistand til kvinners
rettigheter og likestilling.
Martha Daniel
er snart ferdig
utdannet
ingeniør. Hun
sier at det
viktigste er å
få en utdanning
som gir henne
kontroll over
eget liv.
Foto: Eva Bratholm
8.2015 BISTANDSAKTUELT
36 Portrettet
D
et har vært en travel høst for
Jørn Lemvik. Misjonens talsmann har brukt mye tid og
krefter på å skrive høringsuttalelser – og med å påvirke Stortinget
til å redusere kuttene i bistandsbudsjettet. Lemvik sier han er glad for at Venstre og KrF klarte å snu det dramatiske
kuttet overfor sivilt samfunn som ble
varslet fra regjeringen. Men han tror på
ingen måte at kampen er over.
– Det var viktige at vi vant, det var
veldig bra for det arbeidet som skjer
på bakken i det globale sør. Men det
viktigste er hva vi gjør nå. Hvor lang
tidsperiode vi har før det foreslås nye
kutt vet vi ikke. At det skjer noe er helt
sikkert, sier Lemvik.
Som sjef for Digni leder 60-åringen
en paraplyorganisasjon som forvalter
160 millioner offentlige bistandskroner
på vegne av 20 norske misjonsorganisasjoner hvert år. Å bli hørt og akseptert som en viktig aktør har tatt tid og
krevd hardt arbeid. Å få politikerne til
å se religion og utvikling i sammenheng
har også tatt tid.
– Vi blir hørt på en annen måte i dag,
konkluderer Lemvik.
Jørn Lemvik har
åtte år bak seg
som generalsekretær i paraplyorganisasjonen
Digni.
Foto: Hege Opseth
Vandapuye
Stolt av Jesus
Han ble troende som konfirmant i den
vesle bygda Kvernland i Rogaland. Siden den gang har «Jesus vært en trofast
følgesvenn i livet», sier han.
Men evangelisering er ikke målet i
arbeidet med religion og utvikling, understreker han. Generalsekretæren er
bare opptatt av religion som grunnmur
i mange menneskers liv, spesielt i fattige land.
– I 50 år har Norge levd som om
religion ikke fantes. Religion har vært
et ikke-tema i vårt land frem til 2010.
Vi har sett, igjen og igjen, sist i Paris,
at tro har et enormt potensial for godt
og for ondt. Den blir ikke borte om vi
later som den ikke finnes. Vi er nødt
til å binde sammen bistand og religion,
sier han.
Kroniske smerter
Den unge Jørn Lemvik gikk på gymnas i Frankrike. Intellektuell nysgjerrighet kombinert med arbeidsmoral
fra Jæren førte til at han leste mye.
Veldig mye. Det ble 110 timer studier
i uka. I ett og et halvt år gikk det. Så
gikk han på en smell.
– Det sa pang. Jeg overleste meg.
Etter det har jeg slitt med hodepine
i 40 år. I 15-20 av disse årene har den
vært kronisk. Jeg verker alltid i hodet.
– Så det er ikke rom for at den
norske bistandsdebatten gir deg ekstra hodepine?
– Hehe, joda. Det er det, men den
er annerledes.
– Hvordan preger de kroniske
smertene livet?
– Alle vet at jeg verker. Jeg er åpen
om at det er slik. Har jeg en dårlig
dag og jeg treffer deg, vil du kanskje
tenke at jeg ikke liker deg. Men det
er ikke du som er problemet. Det er
hodet mitt. Jeg ser at det kan være en
utfordring for mine kolleger og enda
mer for kona.
Han sier selv, med et smil, at han
tror han har taklet de kroniske smertene rimelig bra.
– Men du får nok spørre andre om
det stemmer….
Holder på dialekten
Venner beskriver han som en mann
med stor kunnskap, integritet og humor. ”Meget erfaren og god til å bygge
relasjoner” er andre ord som brukes
for å beskrive Digni-sjefen. Han er
opptatt av betydningen god ledelse
har for å skape verdier og et bedre
samfunn. Lemvik forteller at han begynte på en doktorgradsavhandling
om frykt og ledelse på BI. Da han
begynte i Digni, ble det ikke nok tid
til å fullføre.
– Det vil si at jeg har en «halv doktorgrad». Men dette er et tema jeg
brenner for og som jeg trodde jeg
skulle fokusere mye på da jeg startet
i Digni. Så tok dette med religionens
rolle i bistand og utvikling over.
Han beskriver seg selv som en
ekte jærbu, vokst opp på en liten
plass og så gjorde livets krumspring
at han plutselig fikk hele verden som
arbeidsområde.
– Ein typisk jærbu kom til jorda
for å jobbe, - eg er ein jobbar!
– Du har holdt på dialekten?
– Å ja, den blir breiere og breiere
jo nærmere jeg kommer Bryne.
HVEM?
Jørn
Lemvik
]Alder:
]
60
]General]
sekretær i
«misjonsparaplyen»
Digni siden 2007
]Kjemper
]
hardt
mot bistandskutt
Kontraster i Etiopia
Lemvik jobbet 12 år i Etiopia. 60-åringen, som har vært gift med sin Jorunn
i 40 år, forteller om dagen da datteren, barn nummer fire av fem, kom til
verden. Trygg, varm og med alt hun
trengte for å vokse seg inn i livet som
startet i Addis Abeba. Et stykke unna
ga en annen mamma liv til et spebarn
samme dag som datteren Ane ble født.
Men hennes datter ble født på gata.
– Hun levde med barnet kravlende
rundt seg. Å gå forbi henne hver dag,
….det var veldig spesielt. En veldig
kontrast, sier han tankefullt.
Lemvik savner Etiopia, solen, rausheten, fellesskapet. Grunnholdningen
som ikke handler om å bli likt på grunn
av penger, biler eller status – men for
hvem og hva du er som menneske. Han
beskriver møtet med en kirke som var
opptatt av et holistisk menneskesyn.
Lemvik var misjonær på den tiden,
og på 80-tallet var det vanlig at ledere
ble valgt. Lemvik ble valgt – som leder
for et stort arbeid med to sykehus, skoler og mye mer i regi av Norsk Luthers
Misjonssamband. Vervet fikk han med
en stemmes overvekt. Den stemmen
skulle vise seg å forandre livet hans.
– Jeg oppdaget at ledelse; det hadde
jeg rett og slett ikke greie på. Det var
en av de viktigste svingene i livet mitt.
Jeg tok en utdannelse innen ledelse og
brukte 20 år som konsulent innen ledelse og organisasjon etterpå. Det utvidet perspektivet mitt på livet, sier han.
Det ble 170 til 200 dager på reise
hvert år i 15-20 år. Da holdt helsa på
å knekke, og han måtte roe litt ned en
periode.
– Må forstå religionens rolle
For snart åtte år siden kom tilbudet om
å bli sjef for Digni. Siden har arbeidet
med å øke forståelsen for religionens
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Portrettet 37
Savner
solskinnslandet
Jørn Lemvik er ekte jærbu. Han tror på Gud og
hardt arbeid. Begge deler har kommet godt
med de siste ukene – i arbeidet med å minske
kuttene i bistandsbudsjettet.
Av Hege Opseth Vandapuye
rolle har vært viktig for Lemvik.
– Det er mange som synes religion
er helt unødvendig. Jo mer opplyste vi
blir, jo mindre bruk har vi for religion.
Men vi må vite at det er vi som er spesielle her i Norge, for folk i størstedelen
av verden er troen en av hjørnestenene
i livet. Kanskje vi har det så godt at vi
tror vi ikke trenger noe utenommenneskelig, undrer Lemvik.
Han understreker at han ikke er for
en religiøs stat, men han etterlyser en
stat som forstår religionens rolle og
forholder seg til det. Lemvik mener
det handler om bistandsarbeid, og også
om alle flyktningene som kommer til
Norge.
«
Ein typisk jærbu
kom til jorda for å jobbe
– eg er ein jobbar!
»
– Vi er liksom bare kropp, ikke noe
utover dette. Men slik er det jo ikke. Vi
må ha med denne andre dimensjonen, i
møte med folk ute og i møte med flyktninger som kommer til vårt land.
nesker som blir fratatt både verdi og
menneskeverd. Jeg tror det er det som
er bensinen. Dette bunner nok i troen,
som skapte og vedlikeholder engasjementet.
Alt er mulig
Aktivitetstanke
Lemvik har klart å få Digni inn i FN
som rådgivende organ. Den lille paraplyorganisasjonen blir hørt i internasjonale fora, den store utfordringen ligger
i Norge.
– Relasjoner er byggesteinen i hva
vi holder på med, uansett. Vi må ha det
i bånn for alt som vi holder på med og
da må vi også ta religion på alvor. Det
er vanskeligere i Norge enn i internasjonale fora. At Digni blir hørt i FN er
egentlig umulig. Men alt er mulig.
​– Hvordan holder du engasjementet oppe?
– Jeg blir genuint provosert av
urettferdighet og fattigdom og men-
På privaten liker han å jobbe i hagen,
med blomster og trær som hilser en ny
årstid velkommen. Han liker praktiske
ting. Som ung sommerjobbarbeider
skrudde han på ploger på Kverneland
fabrikk. Det har nå ført til et testprosjekt for bønder i Afrika 40 år etter.
Kanskje blir en plogfabrikk virkelighet.
– Å tro er med på å vedlikeholde
engasjementet. Jesus sier at vi skal bry
oss om naboen, vi skal gjøre mot andre
som vi ønsker de skal gjøre mot oss.
Det ligger en grunnleggende positiv
aktivitetstanke i det budskapet. Vi skal
ikke sette oss ned og akseptere ting,
sier Lemvik.
Kjedelig?
Digni-sjefen er en mann av ord, spontane ord fra et levd liv i felt, i det politiske spenningsfeltet, som konsulent
som holdt på å jobbe seg i hjel og som
en mann med kroniske smerter. Kjedelig? For de som møter Lemvik, tvert
imot. Men selv påstår han at han er
kjedelig.
– Er du sikker på at det ikke er sett
med dine egne briller?
– He he. Nei. Jeg er virkelig kjedelig. Det er ikke mange sprell i mitt liv.
Men han innrømmer én ting:
– Jeg er flink til å få finne personer
som kan være med på å få ting til. Jeg
er flink til å skape relasjoner.
Og det var slik sjefen for Jørn Lemvik var med og skapte et rom for diskusjon om religion og bistand i FN,
i Genève, i Tyskland og flere andre
steder.
Nå vil han få til det samme i Norge. ]
8.2015 BISTANDSAKTUELT
38 Bakerst
Gados
verden
Tanzanianeren Godfrey
Mwampembwa, bedre
kjent som Gado, er en av
Afrikas mest profilerte
karikaturtegnere. Han
tegner blant annet
for den uavhengige
kenyanske avisen
Daily Nation.
Hva i all
1
2
3
4
Hvem er
dette?
5
6
Hvilken religion er størst i
Myanmar?
Hva heter myntenheten i
Syria ?
Hva er det som gjør
bladene grønne?
Hva heter verdens
minste stat med tanke på
befolkning og areal?
7
8
Ekspertnøtter:
1
Hva står bokstavene
FOKUS for?
I hvilket land oppsto
terroristgruppen Boko
Haram?
13
14
Hvilket nummer er Nigeria
på listen over de mest
folkerike landene i verden?
9
10
11
12
15
16
17
18
I hvilket år ble
tusenårsmålene lansert?
Hva forbinder du med
daliter?
Hva er en
sjøveps?
Hvem var
Indira Ghandi?
Hvem vant Nobels
fredspris i 1991?
I hvilket år ble Norad
etablert?
19
20
Hva heter
hovedstaden i Tibet?
Ligger hovedstaden
høyere enn 3000
meter over havet?
Kinas tidligere leder Deng
Xiaoping kom fra en stor provins i
Kina som blant annet er kjent for sin
sterke mat. Hva heter provinsen?
2
3
Hva heter lederen for Den
Islamske Stat (IS)?
Hva slags skapning er avbildet
i det albanske flagget?
Hvilke land grenser til
Libanon?
I hvilket land var Golda
Meir statsminister? Hvem fikk nylig jobben
som direktør for Nobels
fredssenter?
19
8
Hvilken gigantisk ørken
har ofte snødekke om
vinteren?
Foto: Wikipedia
1
Foto: Wikipedia/Chatham House
verden?
Svar: 1: Nigerias president Muhammadu Buhari. 2: Syriske pund. 3: Klorofyll. 4: Vatikanstaten. 5: Buddhismen. 6: Gobiørkenen. 7: Fattig, underprivilegert gruppe i Sør-Asia. 8: Nigeria. 9: En uhyre giftig manet.
10. Politiker og statsminister i India. 11: Aung San Suu Kyi. 12: 1968. 13: Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. 14: Nummer 7. 15: 2000. 16: Syria i nord og sør og Israel i sør. 17: Israel. 18: Liv Tørres. 19: Lhasa.
20: Ja, 3490 meter over havet. Ekspertnøtter: 1: Sichuan. 2: Abu Bakr al-Baghadi. 3: En dobbelhodet ørn.
BISTANDSAKTUELT 8.2015
Bakerst 39
10 000*
Nytt om navn
Kjersti Augland
er ansatt som
seniorrådgiver i
Sex og Politikk.
Hun har ansvar
for organisasjonens arbeid
med internasjonale seksuell og
reproduktiv helse og rettigheter
(SRHR). Augland er antropolog
med lang erfaring fra bistands og
politisk påvirkningsarbeid med
fokus på kvinners rettigheter,
SRHR, utdanning og ungdom.
Hun har blant annet erfaring fra
SAIH, CARE Norge og Fellesrådet
for Afrika. BLI
MED
OSS
PÅ
FACEBOOK
*Antall følgere per
2. november 2015
BISTANDSAKTUELT
FNs generalsekretær Ban Kimoon innstiller
italienske Filippo
Grandi som ny
høykommissær for flyktninger.
Den 58 år gamle diplomaten
Grandi tar over vervet etter
portugisiske António Guterres,
som har vært FNs høykommissær for flyktninger siden 2005.
Den italienske diplomaten ledet
FNs kontor for palestinske flyktninger UNRWA fra 2010 til 2014.
Han har også jobbet for UNHCR
i Sudan, Syria, Tyrkia og Irak og
ledet humanitær innsats i blant
annet Jemen og Kongo.
Simon Pahle er
ansatt som førsteamanuensis i
utviklingsstudier
ved Høyskolen i
Oslo og Akershus. Pahles fremste
forskningsområder er Brasil, internasjonal handel, transnasjonale
selskaper og -varekjeder, samt
arbeidsstandarder. Han kommer
fra en postdoktor-stilling ved
Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), og arbeidet i perioden 2000-2006 som
policyrådgiver i Kirkens Nødhjelp.
Han er utdannet ved Universitetet
i Oslo, London School of Economics, og NMBU.
Har du skiftet jobb? Send en melding
og bilde til [email protected].
Fra krise i
Mali til nye
prosjekter
i Bhutan
Dag-Håkon Eriksen (bildet)
har fått ny jobb som internasjonal leder i Normisjon. Eriksen har tidligere vært utsending for NLM i Etiopia. Han har
også jobbet i prosjektsekretariatet for trosopplæringsreformen
i Den norske kirke og har vært lederutviklingskonsulent i Acta –
barn og unge i Normisjon.
– Gratulerer med ny jobb! Hva fyller arbeidsdagene til en
internasjonal leder i Normisjon?
– Takk for det! Mine dager fylles med alt fra å håndtere kriser i
Mali og Nepal, vurdere strategi for Aserbajdsjan og vurdere nye
prosjekter i Bhutan, til å følge opp våre samarbeidskirker i India.
Det er variert og spennende. Jeg føler meg privilegert som får
arbeide med noe som gjør en positiv forskjell for folk i deres
lokalmiljø.
– Hva er de største utfordringene dere jobbe med for tiden?
– Normisjon er en veletablert organisasjon, snart 150 år, som
har et bredt folkelig engasjement i Norge og cirka 70 000 medlemmer. Vi bruker mye tid på å videreutvikle og fornye måten vi
arbeider i Norge og internasjonalt.
– Noe annet du vil legge til?
– Normisjon har et bredt grasrot-nettverk med lokale menig­
heter i mange land. På den måten er vi med på å utvikle et
fremtidsrettet arbeid som gjør en positiv forskjell for mange
lokalsamfunn i våre samarbeidsland. Det er flott å være del av et
slikt globalt fellesskap.
Nancy Birdsall
slutter som
leder for Center
for Global
Development.
Hun grunnla den Washingtonbaserte tankesmien i 2001, etter
å ha jobbet i flere år i den Interamerikanske utviklingsbanken.
Birdsall har bygget CGD til å bli
en av de ledende institusjonene
innen utviklingsforskning. I 2016
går hun fra president-stillingen
til å bli en seniorforsker ved CGD.
Hun håper å få mer tid til å skrive
og til familien.
Sunniva Ørstavik er ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Hun
kommer fra jobben som likestillings- og diskrimineringsombud,
som hun har vært siden 1.januar
2010. Ørstavik har før dette
vært generalsekretær i Rådet
for psykisk helse siden 2005,
og er utdannet sosiolog fra
Universitetet i Oslo. Hun starter i
jobben 1.januar 2016.
Leserrekorder
i alle kanaler
BISTANDSAKTUELTS nettutgave
er på vei mot en solid leserrekord i
2015. I årets 11 første måneder kan
fagbladet notere seg for 424 000 unike sidevisninger. Det er en økning på
hele 31 prosent sammenlignet med
året før.
Oktober, samme måned som bladet ble foreslått avviklet, representerte leserrekord med 54 500 sidevisninger. Den rekorden ble deretter
nesten tangert i november (54 300),
midt under budsjettforhandlingene
om bistandsbudsjettet.
– Nå gleder vi oss både over en
kraftig økning i lesertall og at stortingsflertallet vil sikre at bladet fortsatt skal utkomme, sier ansvarlig
redaktør Gunnar Zachrisen.
Det var stortingsflertallet, gjennom en budsjettavtale mellom Venstre, Krf og regjeringspartiene Høyre
og Frp, som sikret fortsatt økonomisk støtte til bladet.
Akkurat som andre medier opplever Bistandsaktuelt at sosiale medier
blir viktigere og viktigere.
– Facebook er i dag den viktigste
kanalen for lesertrafikk inn på nettsidene, sier Zachrisen.
Bladet passerte i november
10 000 følgere på facebook, mens
twitter har om lag 4000.
Også papirutgaven noterer seg
for rekordopplag i høst med 19 500
eksemplarer. Det samme gjelder nyhetsbrevet på e-post som har 1370
mottakere. ]
Gunnar Zachrisen, Bistandsaktuelts redaktør.
BISTANDSAKTUELT
Fagblad om
utviklingssamarbeid.
Redaksjonen arbeider i
henhold til pressens Vær
Varsom-plakat og Lov om
redaksjonell frihet i media.
Det er bladets redaktør som
har ansvaret for innholdet i
bladet.
Ansvarlig redaktør:
Gunnar Zachrisen
[email protected]
Debattansvarlig:
Tor Aksel Bolle
[email protected]
Nettavisredaktør:
Jan Speed
[email protected]
Bildeansvarlig:
Espen Røst
Journalister:
Tor Aksel Bolle
[email protected]
Hege Opseth
[email protected]
Asle Olav Rønning
[email protected]
Espen Røst
[email protected]
Anne Håskoll-Haugen
[email protected]
Administrasjon:
Ba-Musa Ceesay
Internett:
www.bistandsaktuelt.no
Postadresse:
Boks 8034 Dep
0030 Oslo
Kontoradresse:
Ruseløkkveien 26 (6.etg.)
Telefoner:
23 98 00 00 (sentralbord)
23 98 02 37 (redaksjon)
23 98 02 39 (annonser)
E-post redaksjon:
[email protected]
E-post annonser:
[email protected]
Design og produksjon:
Medier og Ledelse AS
Trykk:
Amedia Trykk AS
Abonnement:
Bistandsaktuelt, Norad
Boks 8034 Dep,
0030 Oslo
Telefon: 23 98 02 35
E-post: [email protected]
Abonnementet er gratis.
Utgiver:
Norad
ISSN 1501-0201
Redaksjonen avsluttet:
Tirsdag 8. desember 2015
Opplag denne utgaven:
19 500 eksemplarer.
Bistandsaktuelt er medlem
av Fagpressen.
Neste Bistandsaktuelt :
Utkommer ca.
Cirka 5. februar 2016
8.2014 BISTANDSAKTUELT
BISTANDSAKTUELT
40 Vignett
Returadresse: Bistandsaktuelt
Boks 8034 Dep. 0030 Oslo
Syriaengasjement
gir økt
julesalg
Foto: Heiko Junge /
NTB scanpix
Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix
Det folkelige engasjementet rundt flyktning­­krisen vil gi økt salg av «gaver med mening»,
tror bistandsorganisasjonene.
Av Ragnhild Margrethe Gustavsen
F
lyktningkrisa preger årets
gaveutvalg fra organisasjonenes nettbutikker, særlig av de
symbolske gavene. For første
gang siden 2006 kan det være andre
gaver enn den symbolske geita som
troner på salgstoppen.
– I år tror jeg at den tradisjonelle
geita kommer til å få sterk konkurranse fra tepper og vinterklær, som kan
hjelpe mennesker på flukt gjennom
vinteren, sier kommunikasjonsrådgiver Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen.
Representanter fra alle organisasjoner trekker fram krigen i Syria og
flyktningene som den saken de prioriterer først. De symbolske gavene er
ulike, men tanken bak er den samme:
Å få de krigsrammede flyktningene
gjennom vinteren.
– Det viktigste nå er mat til syrerne.
150 kr gir to barn mat i en måned. Vår
søsterorganisasjon Syrisk Røde Halvmåne distribuerer det i Syria og i nærområdene. De opplever stadig å se sine
folk bli drept, men de gir seg ikke, sier
kommunikasjonssjef Geir Arne Bore i
Røde Kors.
Kraftig økning
Flere av organisasjonene rapporterer om økende interesse for å gi
«gaver med mening».
– Det har vært en vekst for gaver
med mening i en lang periode, men
det stagnerte i noen år. Nå ser vi en
voldsom økning i omsetning. Sammenliknet med samme tid i fjor er
vi på omtrent tre ganger så mye i år,
sier Bore.
Skarstein i Flyktninghjelpen har
observert det samme.
– Vi tror den rausheten og medmenneskeligheten vi har sett i Norge
i høst vil bli reflektert under juletreet,
ved at flere velger gaver med mening.
Siden vi åpnet gavebutikken har det
vært stor tilstrømning, sier hun.
Jobber på spreng for vinteren
Kommunikasjonsrådgiver Hilde Sofie Pettersen i Norsk Folkehjelp har
akkurat kommet hjem fra Libanon.
Hun er ikke i tvil om at hun aller helst
skulle ønske at vi kjøpte en gave som
kunne avhjelpe situasjonen for flyktningene i Syria og i nærområdet.
– Vi har fokus på nødhjelp i Syria
og i nærområdene. Det er ikke noe
tvil om at hjelpen kommer fram. Det
er så mange som har så utrolig lite
og den lille esken med mat kan være
forskjell på liv og død, sier hun.
Røde Kors-talsmann Bore mener
at den manglende finansieringen fra
myndighetssiden i landene rundt Syria gjør at gavene fra private givere
betyr desto mer.
– Det er den største flyktningkrisen siden 2. verdenskrig. Hjelpen i
nærområdene er internasjonalt underfinansiert, så det er desto viktigere
å forsyne folk med mat, sier han.
55 000 geiter
Seksjonsleder Nils Harald Strøm i
Kirkens Nødhjelp kan fortelle at det
er solgt 55 000 geiter siden de startet
opp i 2006. Idéen fikk de fra Oxfam og
søsterorganisasjonen Christian Aid i
Storbritannia. Gavene er ikke bare en
måte å tjene mer penger rundt jul –
det handler også om «å tilgjengeliggjøre» bistanden.
– For mange er bistand komplisert. Slike symbolske gaver gjør det
enklere å forklare hva bistand også
kan være på en enkel måte, sier han.
I fjor omsatte de fem største norske bistandsorganisasjonene julegaver for rundt åtte millioner kroner.
Organisasjonene venter minst samme
resultat eller en økning i år.
«
Vi tror den rausheten
og medmenneskeligheten
vi har sett i Norge i høst vil bli
reflektert under juletreet.
Tiril Skarstein, Flyktninghjelpen
»
Ikke bare symbolske gaver
En trend er at stadig flere ønsker å ha
noe handfast å gi bort.
– Når det gjelder de fysiske gavene, så har vi fått tilbakemeldinger
fra mange som setter pris på å kunne
pakke inn noe å legge under juletreet.
Og som i tillegg er en fin eller nyttig
gave for den som mottar gaven, sier
Silje Budeng i Plan.
Selv om flere av gavene også er
noe mottakeren i Norge kan holde
i hendene, betyr ikke det at norske
bistandsorganisasjoner har blitt ordinære gavebutikker på nett. På samme
måte som de symbolske gavene, skal
de være en kanal for å formidle budskapet til organisasjonene.
Plan gir i år ut en fargebok til
barn, med tegninger fra barn i utviklingsland. Meningen er at barna
skal få innsikt i barns hverdag andre
steder i verden, og bildene er ledsaget av små tekster som de voksne
kan lese.
– Boka er basert på idéen om
at barn har rett til å leke. Ved å gi
barn tegnesaker gir vi dem også
en mulighet til å bare være barn, sier
Budeng.
Flyktninghjelpen går inn i den
politiske diskusjonen med sin nye
bok Flukt, som lanseres på Litteraturhuset i Oslo i dag. Den består
av portretter av nordmenn som
flyktet til Sverige under annen
verdenskrig, og syriske flyktninger,
og trekker dermed paralleller mellom disse. ]