Prosjektbeskrivelse - Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

StreetArt
PROSJEKTTITTEL
StreetArt
FORANKRING I RAMMEPLANEN
I tråd med kap om medvirkning i rammeplanen,
startet også dette prosjektet med at vi hadde
sett en interesse for noe i barnegruppen som vi
hadde lyst til å gripe tak i og spille videre på.
Det var en gryende interesse for streetdance
eller breakdance, som startet ideen til
prosjektet. Underveis i prosessen ble dette et
prosjekt om StreetArt fordi barn og personalet
ble så engasjert i denne formen for skapende
uttrykk.
Rammeplanen sier videre i kap. om
“barnehagen som kulturarena” at det skal være
et vekselspill mellom formidling og barns egen
aktivitet, noe som er gjeldende for ethvert
prosjekt i barnehagen vår. Samtidig er vi i
prosjektets innom alle rammeplanens
fagområder, et eksempel: etikk; hva som er
gatekunst og hva som er tagging?
BARNEHAGENS GENERELLE
HOLDNING TIL ARBEID MED
KUNST OG KULTUR
Kampen kunstbarnehage er en liten
barnehage med til sammen 27 barn
beliggende i småhusbebyggelsen på
Kampen i Oslo. Barnehagens visjon :
« Med kunst og kultur – i ett med
natur» , er beskrivende for hvordan
barnehagen jobber.
Kampen Kunstbarnehage ligger i
bydel Gamle Oslo og holder til i en
gammel bygård fra 1880 tallet.
Lokalene inne er lyse og luftige, og
inkluderer Galleri Bastian som var et
lite fotogalleri noen år tilbake i tid.
Barnehagen har to avdelinger;
Avd. Indigo har 14 barn i
alderen 1 – 4 år, med en
pedagogisk leder og to
assistenter
Avd. Umbra som har 13 barn i
alderen 4 – 6 år med en pedagogisk
leder, en assistent og en
støttepedagog i 50 % stilling.
I barnehagen har vi mange ansatte
med ulik kunstfaglig bakgrunn. I
løpet av prosjektperioden har vi hatt
noen endringer i personalgruppen på
begge avdelinger grunnet
svangerskapspermisjoner m.m, og
det gjør at den kunstfaglige
kompetansen på avdelingen stadig er
i endring.
Vi er veldig opptatt av å utnytte den
enkeltes kompetanse, og å gi barna
et variert tilbud i barnehagen
gjennom ulike kunstneriske uttrykk.
Avdelingene samarbeider tett, og vi
roterer gjerne på personalet hvis vi
ser at det vil berike arbeidet på
avdelingene.
Barnehagens uteområde er i det
store og hele en liten bakgård på ca
70m2, noe som tilsier at barnehagen
må legge stor vekt på bruk av
nærmiljø og utvidet turtilbud for å
tilfredsstille barnas behov for utelek,
fysisk aktivitet og motorisk utvikling.
Barnehagen deler derfor en minibuss
med en annen barnehage i
nærmiljøet og avdeling Umbra
disponerer minibussen til turer 2
dager pr. uke
Dette prosjektet har inkludert alle
aldersgrupper i barnehagen. Vi
jobbet mye i små grupper som var
aldersinndelt, men også i
aldersblandede grupper. Siden hele
barnehagen har hatt fokus på samme
tema, har det skapt samhold og
engasjement blant både barn og
voksne.
1
StreetArt
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
I 2011 startet barnehagen
prosjektarbeidet:
StreetArt. Dette
og småprosjekter, men
StreetArt prosjektet har gått
igjen som en rød tråd i hele
perioden.
ble et prosjekt som engasjerte både
barn og personalet så mye at
prosjektperioden har strukket seg
over en periode på 1,5 år.
Hvorfor StreetArt?:
Ideen til prosjektet kom fra flere
hold.
I personalgruppen hadde vi snakket
om at det hadde vært spennende å
kombinere kunst og musikk som
overordnet tema ett år, siden vi
hadde stor musikkompetanse i vår
personalgruppe det barnehageåret.
Samtidig var det flere barn, spesielt
gutter, som var interessert i
breakdance, Hip Hop og Rap.
Prosjektet har også hentet
inspirasjon gjennom en av våre
ansattes deltagelse i nettverket
“kunst i barnehagen”, hvor de fikk se
og høre om førskolelærer studentene
sitt Street Art prosjekt ved HIO
vinter / vår 2011.
Tilslutt endte vi med planer om et
prosjekt som skulle omfattet alle
disse områdene, både musikk, dans
og kunst.
Prosjektet var tenkt som en del av et
helt års temaarbeid på begge
barnehagens avdelinger med musikk,
dans og kunst, men med flere
innfallsvinkler. Vi hadde planer om å
starte med StreetArt, musikk og
dans, så gå over til Klassisk kunst,
musikk og dans og så ende opp med
Folke musikk, dans og
kunsthåndverk.
Underveis i prosessen ble både barn
og personalet så oppslukt i StreetArt
delen av prosjektet, at det endte
med et halvannet årlig prosjekt rundt
dette temaet.
Vi har i løpet av denne tiden
selvfølgelig vært innom andre temaer
MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Gjennom prosjektet StreetArt ønsket
vi at barna skulle få kjennskap til hva
som er gatekunst, og få prøve seg
som gatekunstnere ved å skape
positive uttrykk, sette igjen spor
etter seg i nærmiljøet vårt.
I et bybilde er det mange visuelle
inntrykk. Alt fra reklame, skilt og
plakater til tagging, street art i ulike
former som klistremerker, sjablonger
etc. I og med at vi er en typisk
bybarnehage og barna bor i
nærmiljøet rundt barnehagen, syns
vi det var viktig at barna kunne få
lære litt mer om den formen for
visuelle uttrykk som har en
samlebetegnelse Street Art. Dette er
noe barna møter i hverdagen, noe
som ikke man trengte å gå inn i et
museum for å oppdage. Litt på
kanten, utradisjonelle, ut av
museene, folkelige. Barnehagen har
en veldig liten lekeplass, en liten
bakgård, som overhode ikke
tilfredsstiller barnas behov for utelek
og utfoldelse. Vi er derfor mye ute
på tur. Det var genialt å kombinere
denne kunstformen med turer i
nærmiljøet og ut i naturen.
Vi ville utforske byen og lete etter
ulike estetiske uttrykk som skjuler
seg rundt omkring. På den måten
ville barna lære seg å bruke øynene
og virkelig se rundt seg i gatene
etter spor. Street Art er ofte brudd på
det normale i gatemiljøet og ved å
oppdage disse kunne vi gjøre barna
mer bevisst disse bruddene som er
2
StreetArt
med på å gjøre gatemiljøet vårt litt
mer spennende.
Vi ønsket å formidle forskjellen
mellom hva som er gatekunst og
positive spor i gatebildet og hva som
ikke oppleves som dette f.ks tagging.
Vi ønsket at barna skulle får lage sin
egen gatekunst og sette igjen
positive spor etter seg i eget
nærmiljø.
GJENNOMFØRING AV
PROSJEKTET
Bevisstgjøring
Den første bevisstgjøringen startet
gjennom turer i nærmiljøet hvor gikk
på oppdagelsesferd for å finne
gatekunst i ulike former. Vi hadde
med fotoapparat og tok bilder av
skulpturer, ulike gatekunstverk på
vegger etc. Vi så noen påkledde
lyktestolper og rekkverk i nærmiljøet
vårt.
Vi kikket på tagging i nærmiljøet, det
er spesielt mye av dette ved
skateparken på Jordal som er i vårt
nærmiljø. I den forbindelse forsøkte
vi å formidle til barna forskjellen
mellom positive og negative
uttrykksformer i gatemiljøet, hvor vi
har lagt vekt på at Street Art er
forseggjorte, gjerne lovlige, positive
spor i gatebildet, mens f.eks tagging
er skriblerier, tilfeldig plassert,
ulovlige spor som ikke gir noen
positive signaler. Barna begynte
raskt å kommentere når de så spor
etter tagging, og kunne plukke ut
taggeelementer i f.eks
gatekunstbilder på husvegger.
Vi printet ut bilder av ulike gatekunst
som eksisterer rundt omkring i Oslo,
og snakket med barna om disse.
Flere av barna kom stadig til oss og
fortalte om hvor de hadde sett et
eller flere av disse. Til sist i
bevisstgjøringsfasen brukte vi en dag
til å reise rundt for å se på mange av
kunstverkene vi hadde sett på
bilder så langt.
Kritt, vannmaling,
ansiktsmaling og henna
For at barna skulle få utfolde
seg fritt brukte vi i starten
utstyr som kritt, vannmaling,
ansiktsmaling og henna. Dette er
produkter som lett blir borte igjen,
med en regnværsskur eller litt såpe
og vann, en kan leke seg uten at det
blir varige spor. Her kan barna få
utfolde seg, raskt se resultater, og se
hvilken effekt det kan ha i et miljø.
Kritt er utstyr som brukes mye i
barnehager generelt, men i forhold til
dette temaet var det ekstra
effektfullt. Ansiktsmaling og maling
med henna på armer og hender var
også eksperimenter som var
verdifulle for å se effekter.
Bruke naturelementer i bybildet
Vi valgte å jobbe med organiske
materialer, som leire, skjell,
kastanjer og blader. Da ville ikke
«installasjonene» etterlate seg spor
over tid, men gå tilbake til naturen.
Vi var ute på stranden og samlet
med oss små steiner og skjell. Disse
malte i mange forskjellige neonfager,
og så var vi ute på turer i
barnehagens nærmiljø, hvor vi la
igjen disse som små fargerike spor
etter oss. Småsteinene og skjellene
ble til små fargeklatter mellom de
ellers så grå småsteinene på
lekeplassen på Jordal. Skjellene ble
også malt utendørs på tur, og
plassert rundt omkring i
skulpturlekeplassen på Jordal.
Vi har også samlet med oss
kastanjer, som vi lagde dyr av og la
igjen på turer rundt omkring.
Fellesturer med “kunst i gata“
En dag i uken gikk barnehagens 2 - 3
åringer på fellesturer med den
“store” avdelingen. Disse dagene var
temaet ofte “kunst i gata”. Da tok de
med seg f.eks perler ut på tur og
3
StreetArt
lagd perlekjeder ute. På en tur til
“elefantparken” i vårt nærmiljø
bestemte barn og voksne sammen at
elefantene måtte pyntes.
Elefantstatuene i parken fikk derfor
smykker på snabler, rundt halsen og
rundt bena, og de så mye gladere ut
da vi gikk derfra!
Et annet gatekunstprosjekt med
perler gikk ut på å pynte med perler i
kumlokk i nærmiljøet. Kumlokkene
kan være små kunstverk i seg selv,
men ble enda finere med fargede
perler.
Gjenbruk av gamle stikke-,
hekleprodukter og stoffrester
som gatekunst
Vi samlet inn gamle strikkeklær som
var avlagte eller for små, hekleduker
som støvet ned i skuffene hjemme,
og brukte gamle klær og stoffrester.
Barna tok med seg hjemmefra og
personalet samlet i egne skuffer og
skap. Med strikke- og
hekleproduktene dekorerte vi
lyktestolpene rett utenfor
barnehagen. Det ble en spennende
prosess, - det å bruke nål og tråd ble
en aktivitet som barna ble veldig
opptatt av og interessert i. De ville
sy sammen lapper og noen ønsket å
brodere navnet sitt. Så vi hadde nål
og tråd i bruk både ute og inne i en
lengre periode. Responsen fra
forbipasserende startet umiddelbart;
- de lurte på hva vi drev med, gav
positive tilbakemeldinger og snakket
og diskuterte med barna om hvor
høyt opp vi kunne komme, hvordan
vi skulle klare å feste lappene høyt
opp på stolpen etc. Folk stoppet opp
og tok bilde, og en dag fant vi bilde
av den ene stolpen på en blogg til en
ukjent dame…
De yngste barna var like ivrige i
denne prosessen som de eldre, og de
yngste dekorerte sine lyktestolper
med strikkeprodukter eller bare med
garn som de surret rundt stolpen
hvor de festet små laminerte sitater
fra de yngste barna om glede
innimellom. Eks « jeg er glad i
mamma’n min» hilsen en 2
åring i Kampen
Kunstbarnehage.
Småbarnsavdelingen bruker
friluftsområdet Jordal veldig
aktivt på sine turer. På vei til Jordal
står det en benk som barna er
opptatt av, og gjerne vil stoppe ved
og leke på. Ideen om å lage et varmt
teppe på benken dukket opp på en
tur, og det fenget barna. På neste tur
tok avdelingen med seg gamle
strikkeplagg som de laget et fint
teppe av og sydde fast på benken.
Iveren var stor og de snakket om
hvor fint og varmt det ville bli for
dem som satt på benken. Tilslutt
festet de en laminert hilsen på
teppet:
«Unn deg en liten hvil! Hilsen barna i
Kampen kunstbarnehage».
For hver tur i tiden etterpå var barna
kjempeopptatt av benken, og de ble
selvfølgelig skuffet når teppet var
blitt ødelagt. Samtalene gikk om
hvilke dyr som hadde vært der og
ødelagt teppet, kanskje var det en
rev eller nei, det måtte være
krokodiller… Et par ganger reparerte
de skadene og sydde det sammen
igjen, men «dyrene» ville ikke gi seg
så en dag var hele teppet borte.
Smykkestunt
De yngste barna lager i løpet av
barnehagetiden mange perlekjeder.
Som regel blir det gaver til mamma
eller pappa, men plutselig kom ideen
om å overraske noen med en liten
smykkegave. De laget smykker som
de puttet i en hjemmelaget konvolutt
med en liten tekst utenpå:
«Dette er et smykke laget av et barn
i Kampen kunstbarnehage og er laget
kun for å glede deg! Ha en fin dag!»
Deretter gikk de ut på tur for å finne
ut hvor de kunne legge smykket for
at noen skulle finne det. Det ble lagt
i noens postkasser, tilfeldig plassert
4
StreetArt
på en trapp og delt ut til
forbipasserende på turen.
Gleden var stor da barnehagen en
dag fikk en mail fra en dame som
takket for smykket hun hadde fått og
skrev at det var et lyspunkt i dagen
hennes!
Ansikter
Personalet som ankom barnehagen
fra en side av huset hadde lenge
snakket om at de kunne se at huset
hadde øyne og smilte når de kom i
mot barnehagen om morgenen.
Dette ble en ting vi måtte finne ut av.
En av de ansatte begynte å lage
øyne til huset sammen med barna på
småbarnsavdelingen, og de ble
plassert i vinduene i galleridøren.
Straks kom ideene om andre ting
som kunne bli levende. Det ble ting
inne i barnehagens hus, som f.eks
klokke, brytere o.l., men også ting i
utemiljøet ved barnehagen fikk liv.
En søppelkasse utenfor barnehagen
ble den første. I barnehagen hadde
vi en bok om en søppelkasse som var
levende og spiste all søpla som ble
kastet opp i, og dette skapte
assosiasjoner til vår egen levende
søppelkasse. Lyktestolpene fikk øyne
osv osv.
Dette appellerte veldig til de yngste
barna, som gjerne har en oppfatning
om at alt er levende og tenkende
som mennesker jfr. dyrene som
ødela teppet på benken.
Kunstnersamarbeid
Utsmykning av barnehagen
Underveis i prosjektet søkte vi
kulturrådet om støtte til samarbeid
med eksterne kunstnere, og fikk
50.000,- prosjektstøtte til honorar til
eksterne kunstnere.
Vi valgte et samarbeid med en
dansepedagog som hadde vært
knyttet til den kulturelle skolesekken
og hadde jobbet i aktivitetsskolen
med barn og dans på en skole i
nærmiljøet. Hun kunne komme
til barnehagen og jobbe med
dans i små grupper med barna.
Hennes engasjement og glød
for sitt arbeid smittet raskt
over på barna, og de var veldig
engasjerte og tilstede i
dansetimene. De yngste barna deltok
i egne grupper med iver og glede.
Personalet var selvfølgelig med og
kunne overta da dansepedagogen
var ferdig. Det endte i
danseoppvisning for foreldre på årets
sommerfest.
Et av prosjektets høydepunkter ble
gjennomført i et samarbeid med
profesjonelle StreetArt-kunstnere. Vi
hadde begynt med dekorasjon av
barnehagens bakgård, med selvlagde
sjablonger og spraymaling. Men fikk
ikke helt dreisen på det, og bestemte
at vi ville samarbeide med noen som
kunne dette bedre enn oss i
utsmykning av barnehagen vår.
Valget falt lett på de to kunstnerne i
Frø production, da begge de to
kunstnerne har pedagogisk bakgrunn
eller utdannelse. Det var viktig for
oss at barna fikk være deltagere i
prosessen, og at deres uttrykk skulle
brukes i utsmykningen. Det ble lagt
opp til workshops i små grupper,
hvor tema for utsmykningen ble
bestemt og kunstneren jobbet mye
med inspirasjon av barna. Temaet ble
først dyr, så nærmere bestemt dyr i
havet da kunstnerne syntes at det
var det barna var aller mest opptatt
av. De snakket om rokker, maneter
og sjøuhyrer, men valget falt til sist
på blåhvalen som hovedelement i
utsmykningen. Det ble en
spennende prosess over et par ukers
tid, hvor barnehagen endret
utseende og identitet.
Kunstnerne var genuint opptatt av
barnas medvirkning, og underveis i
arbeidet fikk barna alltid komme til
og se på utstyret deres, og teste ut
hvordan det virket. Det var et
5
StreetArt
spennende utvalg av bokser med
ulike farger spraymaling.
•
•
•
•
Hvordan fungerte disse boksene?
Hva var det kunstnerne hadde
foran munnen mens de arbeidet?
Hva var en sjablong?
Hvordan forandret bildet på
veggen seg fra dag til dag mens
de arbeidet?
De tok selv alltid tid til å vise og
forklare for barna, og gjorde at alle
fikk eierforhold til utsmykningen.
Resultatet ble utsmykning av
barnehagen både på utsiden av
huset og inne i bakgården. Inne i
bakgården hadde barna laget
sjablongene selv og var med å
bestemte fargevalget. Gjett om
barna, foreldrene og personalet var
stolte av barnehagen vår da arbeidet
var ferdig.
Responsen fra nærmiljøet var enorm,
folk stoppet opp hver dag i prosessen
og snakket om det som forgikk.
Tilfeldige forbipasserende tok bilder
og ble vist inn i bakgården for å
beskue barnas kunst.
Vi laget tilslutt en billed- og
tekstdokumentasjon som ble hengt
opp på veggen utenfor barnehagen
for å fortelle interesserte
forbipasserende om hvordan dette
hadde blitt til.
EVALUERING AV PROSJEKTET
Prosjektet StreetArt er et av de
prosjektene vi har holdt på med som
har fenget både barn (i alle
aldersgrupper) og voksne i aller
mest. Hele barnehagen har vært
deltagende, på de ulike
aldersgruppene s premisser.
StreetArt har gjort barnehagen synlig
i nærmiljøet i en hel annen grad enn
noe annet prosjekt, og det førte til at
både barna og vi som
personalgruppe har fått mye mer
respons tilbake på arbeidet vi har
gjort enn andre mer interne
barnehageprosjekter. Dette i
seg selv styrker
fellesskapsfølelsen og
samholdet i barnehagen,
skaper en stolthet for
barnehagen vår og skaper en
følelse av glede og mestring
hos både voksne og barn.
For personalet er prosessen alltid
viktigst, og et nyttig verktøy for oss
er pedagogisk dokumentasjon. Både
for å formidle til foreldrene hvordan
vi jobber, hvordan et prosjekt
utvikler seg fra en gryende ide til et
langstrakt prosjekt, men også for å
reflektere over barnas tilnærming,
deres tanker, ideer og refleksjoner
underveis, erfaringene de gjør seg
som fører til økt kunnskap på mange
ulike fagområder.
StreetArt prosjektets fokus på å
glede andre har også hatt betydning i
forhold til barnehagens arbeid med
sosial kompetanse. Barna har gjort
seg noen erfaringer på både godt og
vondt i forhold til responsen fra
publikum, og det var mange ganger
vanskelig å se det de hadde gjort var
ødelagt neste gang vi var på tur. De
yngste barna hadde oftest ingen
tanke om at dette var gjort av noen
andre mennesker, de trodde det
hadde vært noen dyr som hadde
vært på ferde. Mens de eldre barna
reflekterte rundt dette med hærverk,
tyveri, etc. Spesielt en gang de
eldste hadde vært geriljagartnere og
plantet blomster i parken før vi skulle
ha sommeravslutning med foreldre,
ble fortvilelsen stor da plantene var
borte den dagen festen skulle være.
En ting som i hvert fall er sikkert
er at StreetArt’en fortsatt vil
blomstre i Kampen
kunstbarnehage…
6