Dispensasjon § 18 Hardangervidda 2015
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1809- 14.07.2015 Avgjørelse av klage på dispensasjon fra hjorteviltforskriften § 18 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Maarfjell Sameige og AS Rupa 30. april 2015 og senere fra AS Rupa 12. mai 2015 og Maarfjell Sameige 13. mai 2015 på Miljødirektoratet sitt vedtak 27. april 2015 om dispensasjon fra krav om skriftlig fellesjaktavtale innen Hardangervidda villreinområde for jaktåret 2015/2016. Klima- og miljødepartementet opprettholder Miljødirektoratet sitt vedtak av 27. april 2015 om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt med krav om skriftlig fellesjaktavtale innen Hardangervidda Villreinområde for jaktåret 2015/2016. Departementet har i sin avgjørelse lagt vekt på at det kan være nødvendig med en effektiv felling og god flyt av kontrollkort for å oppnå ønsket jaktuttak av villrein på Hardangervidda. Departementet har videre lagt til grunn av jaktrettshaver fremdeles har anledning til selv å sette ytterligere vilkår for jakt i sitt område, og at jaktrettshaver også har mulighet til å styre hvor mange som jakter samtidig i det samme valdet. Klagen tas dermed ikke til følge. Saksgang Hardangervidda villreinutvalg søkte 16. april 2015 om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften) § 18 med krav om skriftlig fellesjaktavtale. I forbindelse med kvotevedtak 9. april 2015 for Hardangervidda villreinområde 2015 støtter Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet villreinutvalgets søknad om dispensasjon. I sitt vedtak 27. april 2015 innvilger Miljødirektoratet dispensasjon fra krav om skriftlig fellesjaktavtale innen Hardangervidda villreinområde for jaktåret 2015/2016. Vedtaket ble Postadresse Postboks 8013 Dep NO-0030 Oslo [email protected] Kontoradresse Kongens gate 20 http://www.kld.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 882 Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Silje Vang 22 24 60 56 påklaget av Maarfjell Sameige og AS Rupa i brev 30. april 2015. På bakgrunn av tilbakemelding fra saksbehandler i Miljødirektoratet i e-post 11. mai 2015, er ny klage fra Maarfjell Sameige og AS Rupa, heretter kalt klagerne, sendt henholdsvis 12. mai 2015 og 13. mai 2015. Miljødirektoratet mener klagerne ikke har fremsatt ny informasjon som tilsier at avgjørelsen bør endres. Miljødirektoratet har opprettholdt sitt vedtak i brev 5. juni 2015. Saken ble oversendt Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse 19. juni 2015. Kopi av oversendelsesbrevet er sendt til klagerne. Klagernes anførsel Klagerne viser til at klagene i utgangspunktet gjelder uttalelsen fra villreinnemnda. Klagerne er verken enige i nemndas uttalelse eller Miljødirektoratets dispensasjon. Klagerne stiller også spørsmål om hvorfor direktoratet ga dispensasjon før klagefrist på nemndas vedtak gikk ut. Klagerne anfører videre at de ser det som problematisk at dispensasjonen kan medføre stor ansamling av jegere der reinen befinner seg, blant annet i forhold til sikker og human jaktutøvelse. Klagerne mener også at direktoratets vedtak om dispensasjon kan medføre vanskeligheter for kontrollmyndigheters rett til å kontrollere jegere, samt rettighetshavernes kontroll over jegere i eget vald. Miljødirektoratets vurdering I oversendelsesbrevet datert 5. juni 2015 uttaler Miljødirektoratet blant annet følgende: ”Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet har uttalt at de støtter søknaden fra Hardangervidda villreinutvalg vedrørende dispensasjon fra hjorteviltforskriften § 18. Det er både viktig og relevant for Miljødirektoratet og få uttalelse fra villreinnemnda før denne typen saker behandles. Villreinnemnda uttalte seg i saken etter en intern avstemming. Villreinnemnda kom fram til at de skulle støtte villreinutvalgets søknad om dispensasjon fra kravet om at fellesjaktavtaler skal være skriftlige. Villreinnemnda har formulert sin uttalelse i saken som et vedtak. Juridisk sett er dette ikke et vedtak som kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Dette burde for ordens skyld vært presisert. Her ligger imidlertid forklaringen på at søknaden om dispensasjon ble behandlet av Miljødirektoratet før klagefristen på kvotevedtaket for Hardangervidda gikk ut. Rollen til villreinutvalg/grunneiersammenslutning er nevnt i hjorteviltforskriften og dens rundskriv. Normalt vil villreinutvalget fremme et forslag til årets fellingskvote overfor villreinnemnda med bakgrunn i sin vurdering av bestandsutviklingen og en eventuell bestandsplan. I et område som Hardangervidda med mange grunneiere, vil det naturlig nok foreligge ulike meninger om hva om er hensiktsmessig i forhold til både villreinforvaltning og jaktutøvelse. Hardangervidda villreinutvalg er en frivillig sammenslutning og representerer både private grunneierne og statsallmenninger. I søknaden framkommer det ikke opplysninger om særlige interne uenigheter i forhold til dispensasjonssøknaden. I klagene påpekes det at det blir vanskelig å kontrollere om jegerne har rett til å jakte i valdet de befinner seg, selv i eget vald. Miljødirektoratet påpeker at selv om det nå er gitt dispensasjon fra kravet om at fellesjaktavtaler skal være skriftlige, har fremdeles jaktrettshaver anledning til selv å sette ytterligere vilkår for jakt i sitt område. Et slikt krav kan være at ev. fellesjaktavtaler skal være skriftlige i et gitt vald. Vi ser imidlertid klagernes poeng om at det blir vanskeligere å kontrollere om jegeren befinner seg i riktig vald. Spesielt gjelder dette da dispensasjonen fritar oppsynet fra å kontrollere på hvilket vald det jaktes. Miljødirektoratet har vurdert muligheten for at oppsynet skal notere relevante opplysninger Side 2 for å kontrollere om gyldig fellesjaktavtale foreligger i etterkant, herunder opplysninger som gjør det mulig å eventuelt inndra felte dyrs verdi. Dette er imidlertid arbeidskrevende. I tillegg kan dette skape mistenkeliggjøring av jegere som oppholder seg på et annet vald enn det som står på kontrollkortet, men med muntlig fellesjaktavtale. Videre kan det føre til et dårligere forhold mellom jegere og oppsyn. I dispensasjon besluttet direktoratet derfor at oppsynet må fritas fra å kontrollere hvilket vald jegeren jakter i gitt mulighet til å inngå muntlig fellesjaktavtale. Oppsynet kan fremdeles veilede jegere i forhold til valdgrenser. Det uttrykkes bekymring i forhold til faren for stor ansamling av jegere i enkelte områder, noe som kan påvirke sikker og human jaktutøvelse. Uavhengig av om fellesjaktavtalen skal være skriftlig eller muntlig, må det vurderes hvor mange jegere det er trygt å slippe til i ett enkelt område. Således har jaktrettshavere fremdeles mulighet til å styre hvor mange som kan jakte samtidig i det samme valdet. Dispensasjon stiller krav til at det skal foreligge fellesjaktavtale, og slik sett kan ikke jegere lovlig jakte andre plasser enn de har fått muntlig eller skriftlig tillatelse til. Hvis enkeltjegere ikke forholder seg til reglene vil det kunne oppstå en større ansamling av jegere i enkelte områder. Når vi behandler saker tar vi utgangspunkt i at personer, herunder jegere, følger de regler som gjelder. Hardangervidda villreinutvalg har gjennom dispensasjonssøknaden uttrykt at det foreligger et behov for enkel opprettelse av fellesjaktavtale for å få til en bedre flyt av fellingstillatelser (kontrollkort) mellom vald. Bedre kortflyt kan føre til bedre fellingsresultat. Klagerne viser til behovet for å kontrollere hvilket vald jegerne jakter på, og uttrykker bekymring for stor ansamling av jegere i enkelte områder. I tillegg til vurderingen over ser Miljødirektoratet det også hensiktsmessig å legge vekt på søknaden fra Hardangervidda villreinutvalg som representant for flere grunneierne i villreinområdet.” Klima- og miljødepartementets vurdering Saken behandles etter hjorteviltforskriften §§ 18, 26 og 27. Villreinnemndene har ikke myndighet til å gi dispensasjon i henhold til hjorteviltforskriften, jf. § 26, og Villreinnemnda for Hardangerviddaområde sin støtte til Villreinutvalgets søknad er dermed ikke å anses som den del av nemndas vedtak som kan påklages. Klagefristen følger dermed Miljødirektoratets vedtak 27. april 2015. Miljødirektoratet uttaler imidlertid i sitt oversendelsesbrev til departementet datert 5. juni 2015 at det er både viktig og relevant for direktoratet å få en uttalelse fra villreinnemnda før denne typen saker behandles. Klima- og miljødepartementet er enig i dette. Klima- og miljødepartementet er videre enig i Miljødirektoratets vurdering i vedtak 27. april 2015 om at en effektiv felling og god flyt av kontrollkort kan være nødvendig for å oppnå ønsket jaktuttak av villrein på Hardangervidda. Hardangervidda villreinområde har ifølge Hjorteviltregisteret 138 godkjente vald, og det er derfor mange administrative grenser å forholde seg til. For å ivareta jaktrettshavers rettigheter, må en muntlig avtale om overføring av en fellingstillatelse til et annet vald skje under den forutsetning at jegeren har fått tillatelse fra jaktrettshaver til å inngå en slik avtale. Departementet er også innforstått med at adgang til kontroll av om jegere befinner seg i riktig vald blir vanskeligere. Miljødirektoratet har vurdert ulike løsninger, men har til slutt besluttet Side 3 å frita oppsynet fra å kontrollere hvilke vald jegeren jakter i gitt mulighet til å inngå muntlig fellesjaktavtale. Departementet mener dette er en god og smidig løsning i denne saken. Videre vil departementet, slik Miljødirektoratet påpeker, vise til at jaktrettshaver fremdeles har anledning til selv å sette ytterliggere vilkår for jakt i sitt område, slik som for eksempel skriftlige fellesjaktavtaler. Videre forblir jaktrettshavers mulighet til å styre hvor mange som jakter samtidig i det samme valdet uendret. Dermed skal ikke direktoratets dispensasjon medføre noen vesentlig endring i ansamling av jegere i enkelte områder slik klagerne anfører, utover det jaktrettshaver selv fortløpende vurderer. Departementets konklusjon Klima- og miljødepartementet opprettholder Mijødirektoratet sitt vedtak av 27. april 2015 om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt med krav om skriftlig fellesjaktavtale innen Hardangervidda Villreinområde for jaktåret 2015/2016. Departementet har i sin avgjørelse lagt vekt på at det kan være nødvendig med en effektiv felling og god flyt av kontrollkort for å oppnå ønsket jaktuttak av villrein på Hardangervidda. Departementet har videre lagt til grunn av jaktrettshaver fremdeles har anledning til selv å sette ytterligere vilkår for jakt i sitt område, og at jaktrettshaver også har mulighet til å styre hvor mange som jakter samtidig i det samme valdet. Klagen tas dermed ikke til følge. Departementet understreker at Miljødirektoratets føringer og vilkår, slik disse er beskrevet i brev 27. april 2015, er gjeldende: Side 4 Det gis dispensasjon fra hjorteviltforskriften § 18 vedrørende kravet om skriftlig fellesjaktavtale for overføring av fellingstillatelser mellom vald innen Hardangervidda villreinområde. Muntlig avtale for overføring av fellingstillatelser mellom vald er tilstrekkelig. Jeger som har gyldig fellingstillatelse kan inngå avtale om innføring av fellingstillatelsen til annet vald gitt at jegeren har skriftlig eller muntlig tillatelse til dette fra jaktrettshaver i avgivende vald (kortselger). Det blir ikke et krav om at fellesjaktavtalen skal stå på kontrollkortet eller medbringes i felt. Som følge av dette vil ikke SNO/oppsyn kontrollere på hvilket vald det jaktes, men kan veilede i forhold til valdgrenser. Det legges til grunn for vedtaket at villreinutvalget i samarbeid med villreinnemnda sørger for at all nødvendig informasjon går ut til alle berørte parter. Dispensasjon gjelder for jaktåret 2015/2016. Villreinutvalget og villreinnemnda skal innen 15.12.15 levere en skriftlig rapport til Miljødirektoratet om erfaringer fra denne ordningen. Rapporten bør så langt det er mulig redegjøre for omfang av bruk av ordningen, effekter på samlet fellingsresultat og eventuelle uheldige konsekvenser. Miljødirektoratet anbefaler at det i størst mulig grad foreligger skriftlig samtykke fra jaktrettshaver til jeger for å minimere potensielle konflikter. Dette kan for eksempel skje via bekreftelse på SMS eller e-post. Med hilsen Harald Askilsrud (e.f.) fung. avdelingsdirektør Silje Vang rådgiver Miljødirektoratet Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Side 5 Postboks 5672 Sluppen Postboks 5672 Sluppen Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM TRONDHEIM TRONDHEIM Adresseliste A/S Rupa Maarfjell Sameige Side 6 3656 3656 ATRÅ ATRÅ
© Copyright 2024