AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN
NICHOLAS CLARKE, KJERSTI HOLT HANSSEN, JØRN-FRODE
NORDBAKKEN, TONJE ØKLAND
NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI, ÅS
BRUK AV ASKE I SKOG – HVA ER VIKTIG?
• Uakseptable effekter på vegetasjon, skog, jord- og vannkvalitet,
biodiversitet eller andre miljøverdier?
• Mulige positive effekter?
• Asketype, dosering, spredningsmetode er viktige
Foto: Nicholas Clarke
Foto: J.Y. Larsson, NIBIO
Foto: Luke
ASKEVERDI, ARBEIDSPAKKE 4
Anlegge feltforsøk med askegjødsling i skog
• Vegetasjonsanalyser, jord- og vannkjemi, effekter på
skogproduksjon
Litteraturgjennomgang
• Effekter av tilbakeføring av aske til skog
• Eksisterende regelverk i andre land
Vurdere hvilke skogstyper, asketyper og dosering som er mest
egnet for norske forhold
FELTFORSØKET
• Etablert i 2012, gjødslet i med N i slutten
av mai og aske i slutten av juni 2013
• Bærøe gård i Hobøl, Østfold
• Granskog h.kl. IV, G17-G20
• Plantet på 50-tallet etter hogst
• Tynnet i 2006/2007
Foto: Kjersti Holt Hanssen
Behandlinger
Kontroll
Aske, 3 t/ha
N (150 kg/ha)
4 behandlinger, 3 gjentak/blokker:
N (150 kg/ha) + aske (3 t/ha)
N-gjødsel fra Opti-KAS Skog:
27% N
13,5% som NO313,5% som NH4+
5% Ca
2,4% Mg
0,2% B
Bunnaske fra Bergene Holm:
< 0,1 % N
44 % Ca
0,8 % K
3,7 % Mg
2,4 % P
Spredning av asken i juni 2013 – 2,7 tonn pr ha
FAKTORER SOM UNDERSØKES
25 x 25 m
Målinger i innerruta
på 15 x 15 m
Bakkevegetasjon
• Vegetasjonsanalyser før og etter gjødsling
Vannkvalitet og avrenning
• Jordvannprøver, kjemiske analyser
Jordkjemi
• Jordprøvetaking, jordprofil,
• Humusprøver i forbindelse med
vegetasjonsruter før og etter gjødsling
Skogproduksjon
• Tremåling ved forsøksstart
• Effekter på lang sikt
• Feltet blir en del av våre langsiktige
feltforsøk
VEGETASJONSANALYSER I 2012 OG 2015
Fem vegetasjonsruter á 1 m2 ble tilfeldig plassert i hver behandlingsflate; i alt 60
vegetasjonsruter, alle med permanent merkete hjørner.
I vegetasjonsrutene ble artsmengder registrert som smårutefrekvens (forekomst i 16
småruter) og % dekning; registrerte også % dekning av ulike vegetasjonssjikt, strø og
levermoser; samme metodikk i 2012 og 2015
Økologiske parametere, som for eksempel helning, eksposisjon, relaskopsum (mål på
tretetthet) m.m. ved/i hver vegetasjonsrute i 2012/2013
Foreløpig: Statistiske analyser av forskjeller/endringer i artsantall, dekning av sjikt, strø
m.m. og endringer i % dekning for enkeltarter fra 2012 til 2015 (ikke artssammensetning)
Foto: Tonje Økland
Vegetasjonsrute i 2012; før behandling
Foto: Jørn-Frode Nordbakken
Samme vegetasjonsrute i 2015; etter A+N-behandling
NOEN FORELØPIGE RESULTATER:
Endring i gjennomsnittlig % dekning sjiktdekning, levermoser og strø
Endring % dekning
10
Feltsjikt
5
Bunnsjikt
0
Ikke-parametriske statistiske tester*:
- endringer 2012 til 2015
- forskjeller i 2015 mellom
behandlinger
Endring i % D:
Bunnsjikt: A-flater  (p = 0,03)
Strø: A+N  (p = 0,01).
Strø
-5
Levermoser
-10
-15
Kontroll
Aske
Nitrogen
Aske + Nitrogen
2015; forskjeller i % D:
Strø: K > A og K > A+N: (p= 0,03)
N > A (p < 0,01) og N > A+ N (p < 0,01)
Bunnsjikt:
N < A og N < A+N (p < 0,01)
Endring antall arter
Endring i gjennomsnittlig antall arter 2012 til 2015
1
Urter
0
Andre
karplanter
-1
Bladmoser
inkludert
torvmoser
-2
Levermoser
Kontrol
Aske
Nitrogen
Aske +
Nitrogen
*Tosidige Kolmogorov-Smirnov tester, Kruskal-Wallis tester
og Wilcoxon signed ranks tester
Endring artsantall pr. rute:
Antall levermosearter:
A  (p = 0,02) og A+N  (p= 0,04)
Antall urter: A+N  (p= 0,04)
2015, forskjeller i artsantall pr. rute**:
Antall levermosearter:
N < A (p < 0,01) og N < A+N (p = 0,02)
Antall bladmosearter inkl. torvmoser:
A < N (p = 0,02)
** Noen forskjeller også i 2012; f. eks. mer
bladmoser på K-flater → færre tester blir
signifikante
EKSEMPEL ENDRINGER ENKELTARTSMENGDER
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Gjennomsnittlig % dekning for småmarimjelle
(Melampyrum sylvaticum)
2012
Kontroll
2015
Kontroll
2012 Aske 2015 Aske
2012
Nitrogen
2015
2012 Aske 2015 Aske
Nitrogen og nitrogen og nitrogen
Småmarimjelle (Melampyrum
sylvaticum) er en ettårig art
som er litt næringskrevende,
øker i mengde, spesielt stor
økning på A+N ( p < 0,01).
Foto: Jørn-Frode Nordbakken
11
Jord og jordvann
Foto: Nicholas Clarke
Jordprofil 2013
Innsamling av
jordvann fra
lysimetre 2012-14
Foto: Kjersti Holt Hanssen
Humusprøver
• Tatt på fire punkter ved sidene av vegetasjonsrutene på våren 2013
(før behandling) og 2015
• Foreløpig statistisk behandling med ANOVA
• Signifikante økninger for Ca, K, Mg, og P for ruter med
askebehandling (med og uten N) sammenlignet med ruter uten
askebehandling, samt signifikant reduksjon i H (økning i pH)
• Ingen signifikant forskjell for C, N, eller Al mellom ruter med
askebehandling (med og uten N) og ruter uten askebehandling
• Tungmetaller: Signifikante forskjell for noen, men ikke alle, mellom
ruter med askebehandling og ruter uten askebehandling;
konsentrasjonene fremdeles ikke særlig høye
• Arsenikk: Ingen signifikant forskjell
• Ingen signifikant forskjell mellom ruter med nitrogengjødsling og
kontroll
Jordvannprøvetaking:
• 2 prøvetakere per
flate (totalt 24, 6
per behandling)
• 40 cm dybde
• Prøvetaking en gang
hver måned fra mai
til oktober eller
november fra 20122014
Foto: Kjersti Holt Hanssen
Jordvannkjemi: NO3-N (mg/l)
20
18
16
14
12
K
10
A
8
N
A+N
6
4
2
0
01.07.2012
01.07.2013
01.07.2014
01.07.2015
Jordvannkjemi: NH4-N (mg/l)
0.7
0.6
0.5
K
0.4
A
0.3
N
A+N
0.2
0.1
0
01.07.2012
01.07.2013
01.07.2014
01.07.2015
Jordvannkjemi: K (mg/l)
4.5
4.0
3.5
3.0
K
2.5
A
2.0
N
1.5
A+N
1.0
0.5
0.0
01.07.2012
01.07.2013
01.07.2014
01.07.2015
Jordvannkjemi: Ca (mg/l)
6.0
5.0
4.0
K
A
3.0
N
2.0
A+N
1.0
0.0
01.07.2012
01.07.2013
01.07.2014
01.07.2015
Jordvannkjemi: Mg (mg/l)
4.0
3.5
3.0
2.5
K
2.0
A
N
1.5
A+N
1.0
0.5
0.0
01.07.2012
01.07.2013
01.07.2014
01.07.2015
Jordvannkjemi: pH
5.1
5.0
4.9
4.8
K
4.7
A
N
4.6
A+N
4.5
4.4
4.3
01.07.2012
01.07.2013
01.07.2014
01.07.2015
Oppsummering foreløpige resultater fra feltforsøket
•
•
•
•
•
•
•
•
Noen vegetasjonseffekter, men også noe variasjon i effekter
mellom arter/artsgrupper/sjikt og behandlinger
Bunnsjiktsdekningen er redusert på nitrogenbehandlede flater,
men har økt på askeflater og flater tilsatt både aske og nitrogen
Men: færre levermosearter (som i hovedsak er små moser) etter
askebehandling og askebehandling pluss nitrogen
Småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) ser ut til å favoriseres
sterkt ved tilsetning av både aske og nitrogen
Signifikante effekter av askebehandling (men ikke
nitrogengjødsling) på pH, Ca, K, Mg, P og noen tungmetaller i
humus
Tydelige og raske effekter i jordvann av nitrogenbehandlingen
(som forventet)
Effekter av askebehandlingen i jordvann usikker
Stor spredning i resultatene – store forskjeller mellom lysimetre
RAPPORT «TILBAKEFØRING AV TREASKE TIL SKOG»
http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/tilbakeforing_av_treaske_t
il_skog-egenskaper-effekter_og_metoder
• Gjennomgang av relevant
norsk og internasjonal
litteratur og regelverk om
effekter av tilbakeføring av
aske til skog, med hensyn til
blant annet skogens tilvekst,
jord- og vannkvalitet,
karbonbinding og biologisk
mangfold.
• Drøfting av egenskapene til
treaske i lys av litteraturen og
prosjektets egne analyser av
askeprøver.
• Vurdering av hvilke skogstyper,
asketyper og dosering som er
mest egnet for norske forhold.
OPPSUMMERING: ASKETYPER, DOSERING, METODER
• Asken må være selvherdet eller granulert/pelletert
• Krav til maksinnhold av tungmetaller og andre toksiske stoffer, evt.
minimumsinnhold av næringsstoffer
• Vanlig dose i våre naboland er 2-6 tonn pr hektar
• Ca. 3 tonn pr hektar pr gang
• Maks 6 tonn pr hektar i et omløp
• Kan spres fra traktor eller spredevogn på bakken, evt. fra helikopter
(granulert)
• Buffersoner mot vassdrag og områder med spesielle miljøverdier
• Askegjødsling bør ikke skje i yngleperioden eller før
snøsmeltingen
• Der mineraljord, kommer N-gjødsling sannsynligvis også å trenges for
å få økt tilvekst
• Kan bli god tilveksteffekt på grøftet torvmark
Takk for oppmerksomheten
Foto: Nicholas Clarke