Beate Aske Løtveit - Elevaktiv Læring

Metodikk for elevaktiv
og tilpasset læring
- Eleven aktivt engasjert i egen læringsprosess
Cand.Ed. Beate Aske Løtveit
Forskningsstiftelsen Fafos kartlegging, 2014
Hva trenger unge i dag å
lære?
Hva er den gode skole?
[email protected]
Kompetanse for det 21. århundret
Ludvigsen Utvalget har bestilt en kartlegging av kompetanser
for 21. århundre som forsknings- og utredningsfelt. Forskerne
fant at det er ti kompetanser som går igjen både i internasjonale
og nasjonale sammenhenger. De ti kompetansene er:
1. Fagkompetanse
2. IKT-kompetanse
3. Kommunikasjon og samarbeid
4. Kreativitet og innovasjon
5. Kritisk tenkning og problemløsning
6. Metakognisjon og å lære å lære
7. Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet
8. Kulturell bevissthet og kompetanse
9. Liv og karriere/jobbkompetanse
10. Borgerskap – lokalt og globalt
Which of the following categories of skill is
disappearing from the workplace most rapidly?
1.
2.
3.
4.
5.
Routine manual
Non-routine manual
Routine cognitive
Complex communication
Expert thinking/problem-solving
Autor, Levy & Murnane, 2003
Autor, Levy & Murnane, 2003
Integrert formativ vurdering
Fem nøkkelstrategier
• Avklare, forstå og dele intensjoner og læringsmål
– Læreplanforståelse
• Konstruere effektive klasseromdiskusjoner, oppgaver og aktiviteter
som skaffer bevis på læring
– Interaksjon, refleksjon, synlig og elevaktiv læring
• Gi tilbakemelding som bringer de lærende fremover
– Feedback både til elever og lærere
• Aktivere elever som læringsressurser for hverandre
– Læring gjennom kommunikasjon og samhandling
• Aktivere elever som eiere av deres egen læring
–
Selvregulering, metakognisjon, motivasjon, interesse, påkobling, egenvurdering
(Wiliam & Thompson (2007), adapted with permission of ETS)
Five ‘key strategies’...
• Clarifying, understanding, and sharing learning
intentions
• Curriculum philosophy
• Engineering effective classroom discussions, tasks
and activities that elicit evidence of learning
• Classroom discourse, interactive whole-class teaching
• Providing feedback that moves learners forward
• Feedback
• Activating students as learning resources for one
another
• Collaborative learning, reciprocal teaching, peer-assessment
• Activating students as owners of their own learning
• Metacognition, motivation, interest, attribution, self-assessment
Wiliam & Thompson (2007), adapted with permission of ETS
Effektiv bruk av skoletid
1200
1000
T
I
M
E
R
800
600
400
200
0
Totalt
antall
timer
Beate Aske Løtveit
Tid til
stede
UnderTid til aktivt Skolefaglig
visningstid skolearbeid læringstid
Hvordan vet du at elevene dine lærer?
Mindre formidling mer dialog…
Gi ordet til elevene
…også de stille elevene fortjener å bli hørt
Dylan Wiliam
NO HANDS!
Læresamtalen
1. Elevene snur seg mot sidemann og har en kort samtale om
tema/spørsmålet i for eksempel 2 minutter.
2. Elevene kan eventuelt tenke gjennom, eller skrive ned for seg selv,
det de kan om emnet/spørsmålet før de går sammen to-og-to eller i
større grupper.
– Kan brukes i alle faser av læringsarbeidet
(oppstart, underveis, oppsummering)
– Korte og fokuserte refleksjoner rundt
et tema og/eller en konkret problemstilling
– Gir elevene muntlig erfaring
– Skaper eierforhold til det eleven arbeider med
Læresamtalen
•
Er en elevstyrt diskusjon
som gir mulighet til å:
–
–
–
–
–
–
Hente frem
bakgrunnskunnskapen
Arbeide med mål
Utvikle sin egen mening
Sjekke sin egen
forståelse
Prøve ut egne ideer
Vurdere andres ideer
Læringsvenn
Hva er vanligvis en
læringsvenn?
•
•
•
•
•
To elever er hverandres
læringsvenn
Læringsvenner velges
tilfeldig
Etableres for 6 uker
Mål og kriterier for hva det vil
si å være en god
læringsvenn utarbeides
sammen med elevene
Læringsvenner hjelper,
forklarer, samarbeider, deler,
støtter hverandre
[email protected]
Hvordan kan vi styre fokus i
læringsprosessen?
[email protected]
Hvordan arbeide med tekst for å lære?
Lekse til tirsdag:
• Les s 40-45 i Kosmos.
– Skriv 5 nøkkelsetninger i arbeidsboken din.
– Lag spørsmål til teksten
– svar på oppgavene side 45: 1,2,4-7 og 14.
Trykk view>header and footer for å sette inn bunntekst
18
Elevens oppdrag
[email protected]
Oppdrag som bidrar til læring
• Er dette en læringsaktivitet som med stor sannsynlighet
bidrar til elevens læring?
• Får jeg som lærer den informasjonen jeg trenger om
elevens læring slik at jeg kan gi gode
tilbakemeldinger/framovermeldinger?
• Hva kunne jeg gjort mer av eller annerledes?
Lekse til tirsdag:
• Les s 40-45 i Kosmos.
– Skriv 5 nøkkelsetninger i arbeidsboken din.
– Lag spørsmål til teksten
– svar på oppgavene side 45: 1,2,4-7 og 14.
Trykk view>header and footer for å sette inn bunntekst
20
De seks tenkehattene
Prosess
Forsiktighet
[email protected]
Informasjon
Følelser
Fordeler
Kreativitet
• Hvilke fakta forteller teksten deg?
• Hvilke følelser vekker teksten i deg?
• Still deg kritisk til teksten, hva er galt,
negativt ved tekten?
• Hvilke muligheter gir teksten, hva kan den
brukes til?
• Hvilke ideer får du når du leser teksten? Ser
du noen alternativer?
• Hva er målet med teksten?
[email protected]
Spørsmål som kan stilles med den blå
hatten:
• Den blå hatten har fått fargen fra himmelen over oss og
symboliserer det helhetlige perspektivet. Den blå hatten
representerer det metakognitive - tenkning om tenkning. Den
er styrende for alle hattene, den sørger for at alle har på seg
samme hatt samtidig, og passer på at vi følger prosessen
riktig. Vi bør derfor begynne med den blå hatten når vi starter
opp en sesjon med tenkehattene. Hatten brukes for å
samordne, organisere og skape struktur ved diskusjoner,
trekke konklusjoner, sette tidsbegrensninger, etterspørre
beslutninger og sammenfatte.
•
•
•
•
•
[email protected]
Hvilke mål har vi/hva vil vi oppnå?
Hvor skal vi begynne?
Hvor mye tid har vi til rådighet?
Hva gjør vi videre?
Hva har vi oppnådd (til slutt)?
Spørsmål som kan stilles med den
hvite hatten:
•
•
•
•
•
Hvilken informasjon og hvilke fakta har vi?
Stemmer den informasjonen og de faktaene vi har?
hvilken informasjon mangler vi?
Hvordan skal vi få den informasjonen vi mangler?
Hvilke spørsmål må vi stille?
[email protected]
Spørsmål som kan stilles med den
røde hatten:
• Den røde fargen representerer den emosjonelle siden og
beskriver følelser - både positive og negative. Den røde
hatten brukes for å uttrykke følelser, forutse andres
følelsesmessige reaksjoner og utforske underliggende
følelser.
•
•
•
•
[email protected]
Hvilke følelser har jeg for dette?
Føles dette riktig?
Hva er mine reaksjoner?
Hvordan er magefølelsen?
Spørsmål som kan stilles med den
gule hatten:
• Den gule hatten står for det lyse, solfylte og optimistiske.
Den gule hatten brukes for å se fordeler og belyse det
som er positivt, for å forklare hvorfor noe vil fungere, og
for å fjerne negativisme. Den gule hattens tenkning
representerer både den konstruktive og det produktive
samt visjoner og drømmer.
•
•
•
•
[email protected]
Hva er fordelene?
Hvorfor er det verdt å prøve?
Hvordan bidrar dette til forenkling?
Hvorfor komme denne ideen til å fungere?
Spørsmål som kan stilles med den
grønne hatten:
• Den grønne fargen symboliserer håpet og det som spirer
og gror, og representerer energi og kreativitet. den
grønne hatten brukes for å utfordre etablerte mønstre og
tenkemåter og se etter nye muligheter og for å søke nye
ideer, konsepter og forbedringer.
•
•
•
•
•
[email protected]
Hva er mulig?
Hvilke kreative ideer har vi?
hva kan vi forandre?
hvilke nye tilnærminger kan vi komme på
Hvordan kan vi utvikle dette videre?
Spørsmål som kan stilles med den
svarte hatten:
• Den svarte fargen symboliserer det negative og det drømmende, og
den svarte hatten brukes for å finne feil, svakheter og potensielle
farer ved en plan eller handling. Mange regner den svarte hatten
som en dårlig hatt, en hatt som er unødvendig begrensende. men
den svarte hatten er kanskje den viktigste hatten fordi den
representerer forbehold og forsiktighet, den hindrer oss i å gjøre noe
som er ulovlig og dumt, og den oppmuntrer ril forsiktighet og
overveier problemer som kan oppstå i framtiden.
•
•
•
•
•
•
[email protected]
Hva er svakhetene?
Hva er problemet?
hvilke problemer kan komme til å oppstå?
Hva er feil med dette?
Hvorfor vil ikke dette fungere?
Stemmer dette med våre erfaringer?
• BLOOM
• Spørsmål - hvordan formulere gode
spørsmål?
Hvordan formulere gode spørsmål?
Spørsmål med utgangspunkt i Blooms taksonomi
1. Å gjenkjenne og gjengi fakta: Spør elevene om de husker det
de har lært?
–
–
–
–
–
Hvem var…? (Saddam Hussein)
Hva er…? (et hespetre)
Når er…? (neste kommunevalg)
Kan du nevne tre ting? (som kjennetegner et diktatur)
Hvordan vil du beskrive…? (et demokratisk samfunn)
2. Å få fram forståelse: Be eleven om å uttrykke ideer med sine
egen ord eller tolke viktige elementer i teksten for å gjøre
teksten mer forståelig
–
–
–
hva mener vi med…? (likhet i utdanningssystemet)
kan du forklare hva som skjer…? (hvis du blander en syre og base)
kan du komme på…? (samfunn som har eller har hatt diktatorer som
ledere?)
Spørsmål med utgangspunkt i Blooms taksonomi
1. Å anvende kunnskaper: Be elevene om å bruke noe av det
de har lært i en situasjon, i en annen situasjon
– hvordan vil du bruke…? (det du har lært om synonymer)
– Hvilke andre eksempler kan du finne…? (på for å beskrive en raus
person)
– på hvilken annen måte kan du planlegge å…(tilberede et måltid)?
– Hvilke fakta vil du velge for å vise vei…?
2. Å analysere: Be eleven om å bryte ned fakta i mindre deler,
studer forståelsen av delene og hvordan de kan relateres til
hverandre
–
–
–
–
–
hvilke bevis kan du finne (for at du har lært om ekornet)?
hvilke kjennetegn (mener du at en god læringsvenn har)?
Hvilken informasjon trenger du for å…(løse dette regnestykket)?
hva betyr egentlig dette (symmetri)?
Hvilke konklusjoner kan du trekke (av det du nå har lest)?
Spørsmål med utgangspunkt i Blooms taksonomi
1. Syntese: Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer
og å eksperimentere ut fra sin egen forståelse eller tenkning.
–
–
–
–
Hvordan vil vi kunne utvikle…(et godt læringsmiljø)?
Hva tror du er riktig å gjøre i denne situasjonen?
Hvordan vil du teste…(om varm luft er lettere enn kald luft)?
Om du kunne…: Hva ville du gjøre (hvis du oppdaget at noen hadde
løyet for deg)?
2. Vurdering: Be elevene om å vurdere.
– Hva tenker du om…? (at 16-åringer skal få stemme)
– Hvor effektivt var det å…? (bruke denne læringsstrategien) (å invadere
Irak for å skape demokrati)
– Kan du fortelle hva som er bedre, og begrunne hvorfor?
– Hvordan ville du bevise eller motbevise…?
– Hva er din mening om…?
Hva har du lært i dag?
Vi lærte ingenting. Vi bare snakket.
Spørrekort
Hva?
Hvem?
Hvorfor?
Når?
Hvordan?
Hvilken?
[email protected]
Friform
•
En form for tankekart
•
Fri aktivitet uten rette eller gale løsninger
•
Knyttet til et innhold elevene har fått presentert, lest eller
snakket om
•
Kombinere ulike uttrykksmåter
•
Passer for elever i alle aldre
[email protected]
FRIFORM
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Mathopen skole
[email protected]
[email protected]
Den industrielle revolusjon
Mål i kunnskapsløftet:
• drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over
korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar.
• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av
den industrielle revolusjonen.
• finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens
Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom
desse hendingane hadde utvikla seg annleis.
• presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og
første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram
mot samfunnet i dag.
• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre
ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda.
Den industrielle revolusjon
1. Se filmen om "Kanalene i England"
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/605287
1. Se filmen en gang til, og skriv ned stikkord/nøkkelord
underveis
2. Samarbeid i grupper på 3, og utarbeid et friformkart i
fellesskap (15 minutter)
3. To grupper går sammen og presenter friformkartene for
hverandre (10 minutter)
Mind the gap
• La alles stemme være
relevant i ditt klasserom
• http://www.youtube.com/wat
ch?v=1iD6Zadhg4M&featur
e=relmfu
• 2:55 - 7:20
Hinduismen - Hent ut bakgrunnskunnskap
• Hva vet og tror jeg?
• Hva vet og tror min læringsvenn?
• Hva vet vi?
• Jeg undrer meg over?
• For å forstå denne religionen, trenger jeg å vite mer om?
Hinduismen - Hent ut bakgrunnskunnskap
• Hva vet du om hinduismen?
• Hva undrer du deg over?
• Hva ønsker du å lære mer om?
• Plenumssamtale - tankekart…
Hinduismen
1.
2.
3.
4.
Skriv ned individuelt alt du vet om hinduismen (2 minutter)
Del det du har skrevet med sidemann (2 minutter)
Felles oppsummering
Utarbeiding av mål - samarbeid i grupper på 3 om å
utarbeide mål og kriterier (10 minutter)
Mål: Jeg kan fortelle om hinduismen
Vurderingskriterier:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Jeg kan fortelle om opprinnelsen til hinduismen
Jeg vet hvor hinduismen er utbredt
Jeg kan navnet på noen hinduistiske guder
Jeg kan fortelle minst en historie om en gud
Jeg kjenner til hvilke dyr som er hellig
Jeg kan fortelle om/beskrive gudehus
Jeg vet hva et hustempel er
Jeg kan forklare begrepene reinkarnasjon og karma
Jeg vet hvordan begravelsesritualet er
Jeg kan fortelle om nirvana og hvordan man kan oppnå frelse
Jeg vet hvordan hinduene lever - levesett, hverdagen
Jeg kjenner til mattradisjoner, regler og ritualer
Jeg vet hva askese er
Jeg vet røkelse er og hva den brukes til
Jeg kan fortelle om Ganges
Jeg vet hva ofring innebærer
VØSL
VØSL-skjema
Dette er en notatteknikk som setter fokus på hva elevene vet, hva
de ønsker å lære, og hva de har lært når læringsaktiviteten er
ferdig.
• Elevene lager fire kolonner på et ark
–
–
–
–
Kolonne 1 er «Jeg vet»
kolonne 2 «Jeg ønsker å lære»
kolonne 3 «Slik vil jeg lære»
kolonne fire «Jeg har lært».
• Felles og individuelt arbeid
– Elevene snakker om hva de vet fra før og fyller inn i kolonne 1.
– Elevene finner ut hva de vil lære og fyller inn i kolonne 2.
– Elevene finner ut hvordan de vil lære og hvor de kan finne svar, og fyller
inn i kolonne 3.
– Etter lesing/læringsaktivitet fyller elevene inn hva de har lært i kolonne 4.
Bokskjema
• En notatteknikk der elevene selv må formulere og skrive ned
det de anser som viktigst fra hvert tema.
– Del et A3-ark i flere ruter/bokser. I midten skriver du ned hovedtemaet. I
rutene rundt skriver du inn undertema.
– Elevene fyller ut skjemaet med stikkord, begrepsforklaringer, tegninger,
figurer osv.
– Hvis man legger ned litt arbeid i skjemaet, er det fint å bruke til
repetisjon og som utgangspunkt for skriveoppgaver. Hver rute i
skjemaet kan da bli til et avsnitt i en tekst, og skjemaet fungerer som en
disposisjon.
Bokskjema - Hinduismen
Bokskjema - Buddhismen
Bokskjema - Universet
Bokskjema - Møre og Romsdal fylke
Debattkafé
1.
2.
3.
4.
Elevene forbereder seg i par. Sammen finner de sterke og svake sider ved
et perspektiv, argumenter for og imot. Det kan være en hjelp for elevene å
benytte et argumentasjonskart for å strukturere meninger, argumenter og
"underlag".
Etter en periode med samarbeid mellom de to elevene, møter de et annet
par til debatt. Rommet består nå av kafébord med plass til 4 elever rundt.
Lærer leder arbeidet på debatt-kaféene i rommet, og instruerer elevene
med tanke på hvilket par som skal argumentere for og hvilket som skal
argumentere mot.
På lærerens signal: "Kjør debatt" starter diskusjonen/debatten.
Etter en liten stund bytter parene rolle, slik at de to som først argumenterte
for, nå skal argumentere mot.
http://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/film/skole-i-praksis/lesinger-aa-kunne-delta-i-sosiale-praksisar-article84653-12693.html?s=12693
Muntlig diskusjon
• Muntlige diskusjoner kan være del av læringsarbeidet i mange fag
som korte innslag i økter med ”tavleundervisning”, eller organiseres
som lengre økter i mindre grupper eller full klasse.
• Diskusjon kan brukes for å skape interesse og forståelse underveis i
læringsarbeidet, og det er ikke gitt at alle diskusjoner skal være
vurderingssituasjoner. Det viktige er at elevene kjenner til hvilke
diskusjoner som inngår som vurderingssituasjoner.
• Når diskusjonen tar utgangspunkt i at elevene deltar med egne
argumenter, kan det understrekes at eleven ikke trenger å innta et
klart standpunkt for å delta. Det å begrunne usikkerhet, kan gi like
høy måloppnåelse.
Muntlig diskusjon
Mål: Jeg kan delta i en faglig debatt
Mulige vurderingskriterier:
•
•
•
•
•
•
•
Bidrar med relevante argumenter
Formulerer et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens
argumentasjon
Underbygger meninger med argumenter
Formulerer faglig begrunnede argumenter og standpunkter på en
tydelig og presis målte
Begrunner argumenter gjennom å vise til erfaring, forskning, teori,
empiri.
Viser forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget
utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante
motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som
svar på disse
Deltar i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å
delta
Argumentasjonskart
•
En strategi for å systematisere argumenter og fakta
som underbygger disse på et felt en har fått i oppgave
å argumentere for
•
Elevene får en god visuell oversikt, og det viser raskt
om en ikke har dokumentasjon for å underbygge
argumentene sine
•
Forutsetter at elevene har mye kunnskap om det de
skal argumentere for
•
Passer for eldre elever, enten individuelt eller i grupper
.
Argumentasjonskart
Skriv målet ditt, eller meningen din, i den første boksen. Skriv 3 argumenter i de neste boksene.
Skriv om fakta eller eksempler som begrunner ditt syn i de minste boksene.
Fakta/eksempel:
Argument 1:
Fakta/eksempel:
Fakta/eksempel:
Fakta/eksempel:
Mitt mål/Min mening:
Argument 2:
Fakta/eksempel:
Fakta/eksempel:
Fakta/eksempel:
Argument 3:
Fakta/eksempel:
Fakta/eksempel:
Rollekort
• Rollekort er en god hjelp til å få til en strukturert gruppesamtale om
lest stoff i lesesirkel.
• Lesesirkelen organiseres ved å gi elevene klare oppgaver både
mens de leser, og under samtalen de gjennomfører i etterkant.
• Oppgavene kan gis muntlig, skrives på tavla eller på egne rollekort.
• Innholdet på rollekortene tilpasses hvordan en ønsker at elevene
skal gå inn i teksten.
• Fra de enkle som bygges rundt spørreordene hva, hvordan, hvorfor,
hvem og hvilke, til mer krevende som å beskrive tema, se nærmere
på person- og miljøskildring, finne strukturen i teksten m.m.
• Eller en kan bruke rollekortene vi har laget her.
• Rollekortene har ulik vanskegrad, og kan derfor også brukes til å
differensiere med.
http://www.skoleipraksis.no/fremmedsprak-og-engelsk/filmar/lesing-med-rollekort/
Rollekort
REGISSØR
ORDKUNSTNER
• Du er den som med dine
spørsmål hjelper gruppen å
komme i gang med
diskusjonen.
• Spørsmålene kan starte med:
• Du skal lete etter de ordene i
fortellingen som kan være:
– Hva….
– Hvorfor…..
– Hva synes du…..
• Til slutt skal du oppsummere
samtalen.
–
–
–
–
–
–
nye
vanskelige
merkelige
morsomme
interessante
viktige
• På hvilken side fant du dem?
Rollekort
KOBLER
AVSNITTSGUIDE
• Du skal finne et avsnitt eller
et stykke i historien som
minner deg om noe som:
• Du skal finne avsnitt i
fortellingen som du vil lese
på nytt for gruppen. Det kan
være noe som er morsomt,
trist, overraskende,
skremmende eller
interessant.
–
–
–
–
–
du har lest om tidligere
har hendt deg
du kjenner igjen
du har sett før
du har hørt om før
• Hva velger du?
Rollekort
ILLUSTRATØR
OPPLYSER
• Lag et friformkart der du
viser hva du har lært ved
å illustrere i form av
tegninger, symboler,
figurer, årstall, bilder og
tegn.
• Du skal skrive minst
mulig!
• Du skal beskrive det
avsnittet i historien som
skaper et bilde i hodet
ditt.
• Det kan være en person,
et miljø, en hendelse, et
spennende avsnitt eller
noe annet….
Lesesirkel
1. En metode som hjelper elevene å forstå, huske, lære
og presentere kunnskap
2. Elevene er organisert i grupper på 5 – 6 elever
3. Alle leser samme tekst, men bruker ulike
læringsstrategier i arbeidet med teksten.
4. Gruppen møtes og presenterer sitt arbeid for hverandre
Elevarbeid
•
Hver elev får sin oppgave, for eksempel:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Lage forside
Skrive sammendrag
Lage tidslinje
Lag et friformkart
Lag to-kolonne
Lag et rammenotat
Skrive om sentrale karakterer/personer/land
Trekke ut avsnitt/setninger som er interessante
–
–
–
Bli enige om hvem som gjør hvilken oppgave.
20 minutter til å skrive/tegne individuelt eller hjemmelekse
Presenter arbeidet for hverandre 10 minutter
Vi har ikke tid!
• Klart, tid er en verdifull ressurs som må benyttes med omhu.
• Men hva om det du gjør nå faktisk ikke har effekt på elevenes
læring?
• Det enkle svaret er: Jo, du har tid, fordi det du gjør i dag har
mindre effekt på elevenes læring, enn dette…
Beate Aske Løtveit
Norconsult Bergen
Valkendorfgate 6
Postboks 1199
Sentrum
5811 BERGEN
•
•
•
•
Tlf: 55 37 55 11
Mob: 45 40 45 01
E-post: [email protected]
Netside: www.skole.norconsult.no
Foretaksregister: 962 392 687
Hovedkontor: Vestfjordgate 4,1338 Sandvika, Tlf: 67 57 10 00