Beate Aske Løtveit - Elevaktiv Læring
Metodikk for elevaktiv og tilpasset læring - Eleven aktivt engasjert i egen læringsprosess Cand.Ed. Beate Aske Løtveit Forskningsstiftelsen Fafos kartlegging, 2014 Hva trenger unge i dag å lære? Hva er den gode skole? [email protected] Kompetanse for det 21. århundret Ludvigsen Utvalget har bestilt en kartlegging av kompetanser for 21. århundre som forsknings- og utredningsfelt. Forskerne fant at det er ti kompetanser som går igjen både i internasjonale og nasjonale sammenhenger. De ti kompetansene er: 1. Fagkompetanse 2. IKT-kompetanse 3. Kommunikasjon og samarbeid 4. Kreativitet og innovasjon 5. Kritisk tenkning og problemløsning 6. Metakognisjon og å lære å lære 7. Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet 8. Kulturell bevissthet og kompetanse 9. Liv og karriere/jobbkompetanse 10. Borgerskap – lokalt og globalt Which of the following categories of skill is disappearing from the workplace most rapidly? 1. 2. 3. 4. 5. Routine manual Non-routine manual Routine cognitive Complex communication Expert thinking/problem-solving Autor, Levy & Murnane, 2003 Autor, Levy & Murnane, 2003 Integrert formativ vurdering Fem nøkkelstrategier • Avklare, forstå og dele intensjoner og læringsmål – Læreplanforståelse • Konstruere effektive klasseromdiskusjoner, oppgaver og aktiviteter som skaffer bevis på læring – Interaksjon, refleksjon, synlig og elevaktiv læring • Gi tilbakemelding som bringer de lærende fremover – Feedback både til elever og lærere • Aktivere elever som læringsressurser for hverandre – Læring gjennom kommunikasjon og samhandling • Aktivere elever som eiere av deres egen læring – Selvregulering, metakognisjon, motivasjon, interesse, påkobling, egenvurdering (Wiliam & Thompson (2007), adapted with permission of ETS) Five ‘key strategies’... • Clarifying, understanding, and sharing learning intentions • Curriculum philosophy • Engineering effective classroom discussions, tasks and activities that elicit evidence of learning • Classroom discourse, interactive whole-class teaching • Providing feedback that moves learners forward • Feedback • Activating students as learning resources for one another • Collaborative learning, reciprocal teaching, peer-assessment • Activating students as owners of their own learning • Metacognition, motivation, interest, attribution, self-assessment Wiliam & Thompson (2007), adapted with permission of ETS Effektiv bruk av skoletid 1200 1000 T I M E R 800 600 400 200 0 Totalt antall timer Beate Aske Løtveit Tid til stede UnderTid til aktivt Skolefaglig visningstid skolearbeid læringstid Hvordan vet du at elevene dine lærer? Mindre formidling mer dialog… Gi ordet til elevene …også de stille elevene fortjener å bli hørt Dylan Wiliam NO HANDS! Læresamtalen 1. Elevene snur seg mot sidemann og har en kort samtale om tema/spørsmålet i for eksempel 2 minutter. 2. Elevene kan eventuelt tenke gjennom, eller skrive ned for seg selv, det de kan om emnet/spørsmålet før de går sammen to-og-to eller i større grupper. – Kan brukes i alle faser av læringsarbeidet (oppstart, underveis, oppsummering) – Korte og fokuserte refleksjoner rundt et tema og/eller en konkret problemstilling – Gir elevene muntlig erfaring – Skaper eierforhold til det eleven arbeider med Læresamtalen • Er en elevstyrt diskusjon som gir mulighet til å: – – – – – – Hente frem bakgrunnskunnskapen Arbeide med mål Utvikle sin egen mening Sjekke sin egen forståelse Prøve ut egne ideer Vurdere andres ideer Læringsvenn Hva er vanligvis en læringsvenn? • • • • • To elever er hverandres læringsvenn Læringsvenner velges tilfeldig Etableres for 6 uker Mål og kriterier for hva det vil si å være en god læringsvenn utarbeides sammen med elevene Læringsvenner hjelper, forklarer, samarbeider, deler, støtter hverandre [email protected] Hvordan kan vi styre fokus i læringsprosessen? [email protected] Hvordan arbeide med tekst for å lære? Lekse til tirsdag: • Les s 40-45 i Kosmos. – Skriv 5 nøkkelsetninger i arbeidsboken din. – Lag spørsmål til teksten – svar på oppgavene side 45: 1,2,4-7 og 14. Trykk view>header and footer for å sette inn bunntekst 18 Elevens oppdrag [email protected] Oppdrag som bidrar til læring • Er dette en læringsaktivitet som med stor sannsynlighet bidrar til elevens læring? • Får jeg som lærer den informasjonen jeg trenger om elevens læring slik at jeg kan gi gode tilbakemeldinger/framovermeldinger? • Hva kunne jeg gjort mer av eller annerledes? Lekse til tirsdag: • Les s 40-45 i Kosmos. – Skriv 5 nøkkelsetninger i arbeidsboken din. – Lag spørsmål til teksten – svar på oppgavene side 45: 1,2,4-7 og 14. Trykk view>header and footer for å sette inn bunntekst 20 De seks tenkehattene Prosess Forsiktighet [email protected] Informasjon Følelser Fordeler Kreativitet • Hvilke fakta forteller teksten deg? • Hvilke følelser vekker teksten i deg? • Still deg kritisk til teksten, hva er galt, negativt ved tekten? • Hvilke muligheter gir teksten, hva kan den brukes til? • Hvilke ideer får du når du leser teksten? Ser du noen alternativer? • Hva er målet med teksten? [email protected] Spørsmål som kan stilles med den blå hatten: • Den blå hatten har fått fargen fra himmelen over oss og symboliserer det helhetlige perspektivet. Den blå hatten representerer det metakognitive - tenkning om tenkning. Den er styrende for alle hattene, den sørger for at alle har på seg samme hatt samtidig, og passer på at vi følger prosessen riktig. Vi bør derfor begynne med den blå hatten når vi starter opp en sesjon med tenkehattene. Hatten brukes for å samordne, organisere og skape struktur ved diskusjoner, trekke konklusjoner, sette tidsbegrensninger, etterspørre beslutninger og sammenfatte. • • • • • [email protected] Hvilke mål har vi/hva vil vi oppnå? Hvor skal vi begynne? Hvor mye tid har vi til rådighet? Hva gjør vi videre? Hva har vi oppnådd (til slutt)? Spørsmål som kan stilles med den hvite hatten: • • • • • Hvilken informasjon og hvilke fakta har vi? Stemmer den informasjonen og de faktaene vi har? hvilken informasjon mangler vi? Hvordan skal vi få den informasjonen vi mangler? Hvilke spørsmål må vi stille? [email protected] Spørsmål som kan stilles med den røde hatten: • Den røde fargen representerer den emosjonelle siden og beskriver følelser - både positive og negative. Den røde hatten brukes for å uttrykke følelser, forutse andres følelsesmessige reaksjoner og utforske underliggende følelser. • • • • [email protected] Hvilke følelser har jeg for dette? Føles dette riktig? Hva er mine reaksjoner? Hvordan er magefølelsen? Spørsmål som kan stilles med den gule hatten: • Den gule hatten står for det lyse, solfylte og optimistiske. Den gule hatten brukes for å se fordeler og belyse det som er positivt, for å forklare hvorfor noe vil fungere, og for å fjerne negativisme. Den gule hattens tenkning representerer både den konstruktive og det produktive samt visjoner og drømmer. • • • • [email protected] Hva er fordelene? Hvorfor er det verdt å prøve? Hvordan bidrar dette til forenkling? Hvorfor komme denne ideen til å fungere? Spørsmål som kan stilles med den grønne hatten: • Den grønne fargen symboliserer håpet og det som spirer og gror, og representerer energi og kreativitet. den grønne hatten brukes for å utfordre etablerte mønstre og tenkemåter og se etter nye muligheter og for å søke nye ideer, konsepter og forbedringer. • • • • • [email protected] Hva er mulig? Hvilke kreative ideer har vi? hva kan vi forandre? hvilke nye tilnærminger kan vi komme på Hvordan kan vi utvikle dette videre? Spørsmål som kan stilles med den svarte hatten: • Den svarte fargen symboliserer det negative og det drømmende, og den svarte hatten brukes for å finne feil, svakheter og potensielle farer ved en plan eller handling. Mange regner den svarte hatten som en dårlig hatt, en hatt som er unødvendig begrensende. men den svarte hatten er kanskje den viktigste hatten fordi den representerer forbehold og forsiktighet, den hindrer oss i å gjøre noe som er ulovlig og dumt, og den oppmuntrer ril forsiktighet og overveier problemer som kan oppstå i framtiden. • • • • • • [email protected] Hva er svakhetene? Hva er problemet? hvilke problemer kan komme til å oppstå? Hva er feil med dette? Hvorfor vil ikke dette fungere? Stemmer dette med våre erfaringer? • BLOOM • Spørsmål - hvordan formulere gode spørsmål? Hvordan formulere gode spørsmål? Spørsmål med utgangspunkt i Blooms taksonomi 1. Å gjenkjenne og gjengi fakta: Spør elevene om de husker det de har lært? – – – – – Hvem var…? (Saddam Hussein) Hva er…? (et hespetre) Når er…? (neste kommunevalg) Kan du nevne tre ting? (som kjennetegner et diktatur) Hvordan vil du beskrive…? (et demokratisk samfunn) 2. Å få fram forståelse: Be eleven om å uttrykke ideer med sine egen ord eller tolke viktige elementer i teksten for å gjøre teksten mer forståelig – – – hva mener vi med…? (likhet i utdanningssystemet) kan du forklare hva som skjer…? (hvis du blander en syre og base) kan du komme på…? (samfunn som har eller har hatt diktatorer som ledere?) Spørsmål med utgangspunkt i Blooms taksonomi 1. Å anvende kunnskaper: Be elevene om å bruke noe av det de har lært i en situasjon, i en annen situasjon – hvordan vil du bruke…? (det du har lært om synonymer) – Hvilke andre eksempler kan du finne…? (på for å beskrive en raus person) – på hvilken annen måte kan du planlegge å…(tilberede et måltid)? – Hvilke fakta vil du velge for å vise vei…? 2. Å analysere: Be eleven om å bryte ned fakta i mindre deler, studer forståelsen av delene og hvordan de kan relateres til hverandre – – – – – hvilke bevis kan du finne (for at du har lært om ekornet)? hvilke kjennetegn (mener du at en god læringsvenn har)? Hvilken informasjon trenger du for å…(løse dette regnestykket)? hva betyr egentlig dette (symmetri)? Hvilke konklusjoner kan du trekke (av det du nå har lest)? Spørsmål med utgangspunkt i Blooms taksonomi 1. Syntese: Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer og å eksperimentere ut fra sin egen forståelse eller tenkning. – – – – Hvordan vil vi kunne utvikle…(et godt læringsmiljø)? Hva tror du er riktig å gjøre i denne situasjonen? Hvordan vil du teste…(om varm luft er lettere enn kald luft)? Om du kunne…: Hva ville du gjøre (hvis du oppdaget at noen hadde løyet for deg)? 2. Vurdering: Be elevene om å vurdere. – Hva tenker du om…? (at 16-åringer skal få stemme) – Hvor effektivt var det å…? (bruke denne læringsstrategien) (å invadere Irak for å skape demokrati) – Kan du fortelle hva som er bedre, og begrunne hvorfor? – Hvordan ville du bevise eller motbevise…? – Hva er din mening om…? Hva har du lært i dag? Vi lærte ingenting. Vi bare snakket. Spørrekort Hva? Hvem? Hvorfor? Når? Hvordan? Hvilken? [email protected] Friform • En form for tankekart • Fri aktivitet uten rette eller gale løsninger • Knyttet til et innhold elevene har fått presentert, lest eller snakket om • Kombinere ulike uttrykksmåter • Passer for elever i alle aldre [email protected] FRIFORM [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Mathopen skole [email protected] [email protected] Den industrielle revolusjon Mål i kunnskapsløftet: • drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar. • forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen. • finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. • presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag. • forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda. Den industrielle revolusjon 1. Se filmen om "Kanalene i England" http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/605287 1. Se filmen en gang til, og skriv ned stikkord/nøkkelord underveis 2. Samarbeid i grupper på 3, og utarbeid et friformkart i fellesskap (15 minutter) 3. To grupper går sammen og presenter friformkartene for hverandre (10 minutter) Mind the gap • La alles stemme være relevant i ditt klasserom • http://www.youtube.com/wat ch?v=1iD6Zadhg4M&featur e=relmfu • 2:55 - 7:20 Hinduismen - Hent ut bakgrunnskunnskap • Hva vet og tror jeg? • Hva vet og tror min læringsvenn? • Hva vet vi? • Jeg undrer meg over? • For å forstå denne religionen, trenger jeg å vite mer om? Hinduismen - Hent ut bakgrunnskunnskap • Hva vet du om hinduismen? • Hva undrer du deg over? • Hva ønsker du å lære mer om? • Plenumssamtale - tankekart… Hinduismen 1. 2. 3. 4. Skriv ned individuelt alt du vet om hinduismen (2 minutter) Del det du har skrevet med sidemann (2 minutter) Felles oppsummering Utarbeiding av mål - samarbeid i grupper på 3 om å utarbeide mål og kriterier (10 minutter) Mål: Jeg kan fortelle om hinduismen Vurderingskriterier: • • • • • • • • • • • • • • • • Jeg kan fortelle om opprinnelsen til hinduismen Jeg vet hvor hinduismen er utbredt Jeg kan navnet på noen hinduistiske guder Jeg kan fortelle minst en historie om en gud Jeg kjenner til hvilke dyr som er hellig Jeg kan fortelle om/beskrive gudehus Jeg vet hva et hustempel er Jeg kan forklare begrepene reinkarnasjon og karma Jeg vet hvordan begravelsesritualet er Jeg kan fortelle om nirvana og hvordan man kan oppnå frelse Jeg vet hvordan hinduene lever - levesett, hverdagen Jeg kjenner til mattradisjoner, regler og ritualer Jeg vet hva askese er Jeg vet røkelse er og hva den brukes til Jeg kan fortelle om Ganges Jeg vet hva ofring innebærer VØSL VØSL-skjema Dette er en notatteknikk som setter fokus på hva elevene vet, hva de ønsker å lære, og hva de har lært når læringsaktiviteten er ferdig. • Elevene lager fire kolonner på et ark – – – – Kolonne 1 er «Jeg vet» kolonne 2 «Jeg ønsker å lære» kolonne 3 «Slik vil jeg lære» kolonne fire «Jeg har lært». • Felles og individuelt arbeid – Elevene snakker om hva de vet fra før og fyller inn i kolonne 1. – Elevene finner ut hva de vil lære og fyller inn i kolonne 2. – Elevene finner ut hvordan de vil lære og hvor de kan finne svar, og fyller inn i kolonne 3. – Etter lesing/læringsaktivitet fyller elevene inn hva de har lært i kolonne 4. Bokskjema • En notatteknikk der elevene selv må formulere og skrive ned det de anser som viktigst fra hvert tema. – Del et A3-ark i flere ruter/bokser. I midten skriver du ned hovedtemaet. I rutene rundt skriver du inn undertema. – Elevene fyller ut skjemaet med stikkord, begrepsforklaringer, tegninger, figurer osv. – Hvis man legger ned litt arbeid i skjemaet, er det fint å bruke til repetisjon og som utgangspunkt for skriveoppgaver. Hver rute i skjemaet kan da bli til et avsnitt i en tekst, og skjemaet fungerer som en disposisjon. Bokskjema - Hinduismen Bokskjema - Buddhismen Bokskjema - Universet Bokskjema - Møre og Romsdal fylke Debattkafé 1. 2. 3. 4. Elevene forbereder seg i par. Sammen finner de sterke og svake sider ved et perspektiv, argumenter for og imot. Det kan være en hjelp for elevene å benytte et argumentasjonskart for å strukturere meninger, argumenter og "underlag". Etter en periode med samarbeid mellom de to elevene, møter de et annet par til debatt. Rommet består nå av kafébord med plass til 4 elever rundt. Lærer leder arbeidet på debatt-kaféene i rommet, og instruerer elevene med tanke på hvilket par som skal argumentere for og hvilket som skal argumentere mot. På lærerens signal: "Kjør debatt" starter diskusjonen/debatten. Etter en liten stund bytter parene rolle, slik at de to som først argumenterte for, nå skal argumentere mot. http://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/film/skole-i-praksis/lesinger-aa-kunne-delta-i-sosiale-praksisar-article84653-12693.html?s=12693 Muntlig diskusjon • Muntlige diskusjoner kan være del av læringsarbeidet i mange fag som korte innslag i økter med ”tavleundervisning”, eller organiseres som lengre økter i mindre grupper eller full klasse. • Diskusjon kan brukes for å skape interesse og forståelse underveis i læringsarbeidet, og det er ikke gitt at alle diskusjoner skal være vurderingssituasjoner. Det viktige er at elevene kjenner til hvilke diskusjoner som inngår som vurderingssituasjoner. • Når diskusjonen tar utgangspunkt i at elevene deltar med egne argumenter, kan det understrekes at eleven ikke trenger å innta et klart standpunkt for å delta. Det å begrunne usikkerhet, kan gi like høy måloppnåelse. Muntlig diskusjon Mål: Jeg kan delta i en faglig debatt Mulige vurderingskriterier: • • • • • • • Bidrar med relevante argumenter Formulerer et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens argumentasjon Underbygger meninger med argumenter Formulerer faglig begrunnede argumenter og standpunkter på en tydelig og presis målte Begrunner argumenter gjennom å vise til erfaring, forskning, teori, empiri. Viser forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse Deltar i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å delta Argumentasjonskart • En strategi for å systematisere argumenter og fakta som underbygger disse på et felt en har fått i oppgave å argumentere for • Elevene får en god visuell oversikt, og det viser raskt om en ikke har dokumentasjon for å underbygge argumentene sine • Forutsetter at elevene har mye kunnskap om det de skal argumentere for • Passer for eldre elever, enten individuelt eller i grupper . Argumentasjonskart Skriv målet ditt, eller meningen din, i den første boksen. Skriv 3 argumenter i de neste boksene. Skriv om fakta eller eksempler som begrunner ditt syn i de minste boksene. Fakta/eksempel: Argument 1: Fakta/eksempel: Fakta/eksempel: Fakta/eksempel: Mitt mål/Min mening: Argument 2: Fakta/eksempel: Fakta/eksempel: Fakta/eksempel: Argument 3: Fakta/eksempel: Fakta/eksempel: Rollekort • Rollekort er en god hjelp til å få til en strukturert gruppesamtale om lest stoff i lesesirkel. • Lesesirkelen organiseres ved å gi elevene klare oppgaver både mens de leser, og under samtalen de gjennomfører i etterkant. • Oppgavene kan gis muntlig, skrives på tavla eller på egne rollekort. • Innholdet på rollekortene tilpasses hvordan en ønsker at elevene skal gå inn i teksten. • Fra de enkle som bygges rundt spørreordene hva, hvordan, hvorfor, hvem og hvilke, til mer krevende som å beskrive tema, se nærmere på person- og miljøskildring, finne strukturen i teksten m.m. • Eller en kan bruke rollekortene vi har laget her. • Rollekortene har ulik vanskegrad, og kan derfor også brukes til å differensiere med. http://www.skoleipraksis.no/fremmedsprak-og-engelsk/filmar/lesing-med-rollekort/ Rollekort REGISSØR ORDKUNSTNER • Du er den som med dine spørsmål hjelper gruppen å komme i gang med diskusjonen. • Spørsmålene kan starte med: • Du skal lete etter de ordene i fortellingen som kan være: – Hva…. – Hvorfor….. – Hva synes du….. • Til slutt skal du oppsummere samtalen. – – – – – – nye vanskelige merkelige morsomme interessante viktige • På hvilken side fant du dem? Rollekort KOBLER AVSNITTSGUIDE • Du skal finne et avsnitt eller et stykke i historien som minner deg om noe som: • Du skal finne avsnitt i fortellingen som du vil lese på nytt for gruppen. Det kan være noe som er morsomt, trist, overraskende, skremmende eller interessant. – – – – – du har lest om tidligere har hendt deg du kjenner igjen du har sett før du har hørt om før • Hva velger du? Rollekort ILLUSTRATØR OPPLYSER • Lag et friformkart der du viser hva du har lært ved å illustrere i form av tegninger, symboler, figurer, årstall, bilder og tegn. • Du skal skrive minst mulig! • Du skal beskrive det avsnittet i historien som skaper et bilde i hodet ditt. • Det kan være en person, et miljø, en hendelse, et spennende avsnitt eller noe annet…. Lesesirkel 1. En metode som hjelper elevene å forstå, huske, lære og presentere kunnskap 2. Elevene er organisert i grupper på 5 – 6 elever 3. Alle leser samme tekst, men bruker ulike læringsstrategier i arbeidet med teksten. 4. Gruppen møtes og presenterer sitt arbeid for hverandre Elevarbeid • Hver elev får sin oppgave, for eksempel: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Lage forside Skrive sammendrag Lage tidslinje Lag et friformkart Lag to-kolonne Lag et rammenotat Skrive om sentrale karakterer/personer/land Trekke ut avsnitt/setninger som er interessante – – – Bli enige om hvem som gjør hvilken oppgave. 20 minutter til å skrive/tegne individuelt eller hjemmelekse Presenter arbeidet for hverandre 10 minutter Vi har ikke tid! • Klart, tid er en verdifull ressurs som må benyttes med omhu. • Men hva om det du gjør nå faktisk ikke har effekt på elevenes læring? • Det enkle svaret er: Jo, du har tid, fordi det du gjør i dag har mindre effekt på elevenes læring, enn dette… Beate Aske Løtveit Norconsult Bergen Valkendorfgate 6 Postboks 1199 Sentrum 5811 BERGEN • • • • Tlf: 55 37 55 11 Mob: 45 40 45 01 E-post: [email protected] Netside: www.skole.norconsult.no Foretaksregister: 962 392 687 Hovedkontor: Vestfjordgate 4,1338 Sandvika, Tlf: 67 57 10 00
© Copyright 2024