Noter 12.10.2015

Konseptualisme
Forelesning #2, 12.10.2015
Konseptualisme
• Stiller kritiske spørsmål til konvensjoner, ideologier og egen rolle i
samfunnet.
• Begrepet ble allment mot slutten av 60-tallet. Får stor utbredelse til
USA, Latin-Amerika, Japan og Europa på 70-tallet.
• Utfordrer (den greenbergske) modernismens syn på kvalitet, estetikk,
medium og autonomi.
• Fysisk utforming mindre viktig. Nye medier (foto, video, tekst, tabeller,
readymades) og enkle, billige materialer brukt på en ikke-illuderende
måte.
• Dokumentasjon som integrert del av verket. Prosess viktig.
• ˮBeing an artist now means to question the nature of art.
If an artist accepts painting (or sculpture) he is accepting
the tradition that goes along with it. That’s because the
word “art” is general and the word “painting” is specific.
Painting is a kind of art. If you make paintings you are
already accepting (not questioning) the nature of art.ˮ
- Joseph Kosuth: Art after Philosophy, 1969.
• Spørsmål om kunstens natur bør være kunstens hovedoppgave.
Maleri og skulptur, utfordrer ikke kunstens vesen og er dermed
ubrukelige.
• Motsetter seg den ”greenbergske” formalismen.
• Kunsten må smelte sammen med livet. Avantgardistisk ideal.
• John Cage 4’33 (1952)
• Konseptualiseringen av kunsten innebærer en omdefinering av
kunstneren, kunstverket og betrakteren.
Reconsidering conseptual art – 1966-1977
Alexander Alberro (2000) trekker frem fire retninger ved konseptkunsten
på 60-tallet:
• Arven etter Duchamp. Problematisering av kunstverkets natur.
Lingvistisk.
• Reduktivisme - kunstobjektet går mot en oppløsning.
• Dematerialisering. Kunstverket trenger ikke ha en fysisk form.
(negasjon av det estetiske innholdet).
• Distribusjon. Plassering av verket som del av kunstnerisk kontekst.
Lingvistisk konseptualisme
• Joseph Kosuth, Christine Kozlov, Art&Language group
(problematiserer kunstverkets tradisjonelle struktur).
• Kosuth mener at spørsmål om kunstens natur burde være
kunstnernes hovedbeskjeftigelse.
• Et hvert kunstverk, gir et nytt eksempel på definisjonen av
kunst.
Joseph Kosuth: One and Three Chairs (1965)
Christine Kozlov: Information: no theory (1968)
Art & Language: Secret painting (1967-68)
2. Irrasjonell/intuitiv konseptualisme
• Mel Bocher, Hanne Darboven, Sol LeWitt, Lee Lozano og Brian
O’Doherty.
• Sol LeWitt: Den konseptuelle prosessen er ferdig planlagt
• Verket er irrasjonelt
• ”Ideprosessen” er like viktig som realiseringsprosessen.
Sol LeWitt: ”Four basic kinds of straight lines and their combinations” (1969), ”Four basic colours and their combinations (1971)
3. Dematerialisering av verket
• Lucy Lippard: Six years: the dematerialization of the art object
from 1966 to 1972
• Lawrence Weiner og Douglas Huebler
• Demokratisere produksjon og resepsjon
• Weiners statmentet definerer verkets materielle struktur:
«One Hole in the Ground Approximately 193 193 19 One
Gallon Water Based White Paint Poured into this
Hole».
• The Fox (1970): Daniel Buren, Marcel Broodthares og Hans
Haacke m.fl
• Kristiske til kunstinstitusjonens strukturer og mekanismer
innen det kapitalistiske samfunnet.
• Hans Haacke: Gallery-visitors profile (1969-73)
4. Analytisk konseptualisme
• Argentina, Brasil, Uruguay og Chile.
• «Media Art» av Eduardo Costa, Raul Escari og Roberto Jacoby.
• ”De-realiserer” kunststen ved å presenterer eventer i media som
ikke tar sted.
• Verkene er en frigjøringshandling som skal snu det kapitalistiske
systemet og dets mediakultur mot seg selv.
Cildo Meireles: Instertion – Coca Cola (1970), fra Insertions into ideological
circuits.
Postkonseptualisme
• Alberro trekker frem 3 retninger fra 70- og 80-tallet som
utfordrer konseptualismen.
• 1. Mike Bidlo, John Knight, Louise Lawler, Sherrie Levine, Allan
McCollum og Richard Prince.
• 2. Victor Burgin, Jenny Holzer, Mary Kelly og Barbara Kruger.
• 3. Fred Lonidier, Marha Rosler, Allan Sekula og Phil Steinmetz.
Martha Rosler: The Bowery in Two Inadequate Descriptive Systems (1974)
Konseptkunsten i Norge
• 80-tallet: f.eks Bård Breivik, Gerhard Stoltz, Viggo Andersen og
Marianne Heske
• 90-tallet: Neokonseptualisme: Gardar Eide Eliasson, Mathias
Faldbakken og Marius Engh.
http://vimeo.com/34283459