Status kunstnerisk utviklingsarbeid
S T Y R E S A K # 04/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 Vedrørende: STATUS KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Forslag til vedtak: Styret tar Styresak # 04/15 Status kunstnerisk utviklingsarbeid til orientering. Vedlegg: Rapport for kunstnerisk utviklingsarbeid Fagfellevurderinger av stipendiatsøkere 2015 Bergen, den 16.04.14 Status kunstnerisk utviklingsarbeid KU-aktiviteten de siste 6 månedene Tildeling av KU-midler 26. mars 2015 Seks av ni søkere fikk tildelt såkorn- /kompetansemidler: • • • • • • Hilde Kramer: Barnebokkonferanse Worcester 8-12.august kr 13 000,Petter Bergerud: Fellesprosjekt TRE kr 80 000,Øystein Hauge: Studiereise Malta kr 7 000,Sabine Popp: The Art of Measuring the Woods kr 7 000,Heidi Nikolaisen: Reise og opphold på Cite De Arts i Paris kr 22 000,Richard Launder: Reise opphold konferanse Malta kr 11 000,- Ni av 14 søkere fikk tildelt støtte til KU-baserte undervisningsprosjekter: • • • • • • • • • Åse Huus: MAD idea Generator kr 29 000,Petter Bergerud: The Floating Battle kr 30 000,Petter Bergerud: Into the Woods kr 20 000,Herbert Wiegand: By the Way kr 20 000,Kjersti Sundland: Institute of Controlled Falling kr 5 000,Brandon LaBelle: The Carnival Project kr 45 000,Sveinung Unnerland: Down a bit and to the left kr 20 000,Thomas Kilpper: Contemporary Footprints kr 20 000,Richard Launder: Art in Urban Context seminar and workshop kr 20 000,- Vi mottok ingen søknader om prosjektstøtte til behandling i KU-komiteen, og avlyste derfor vårens komitemøte. Faglig ledergruppe behandlet søknader om publikasjonsstøtte og innvilget tilskudd til: Linda Lien: Visibility kr 45 000,Brandon LaBelle: Dummy, The Invisible Compendium kr 50 000,- Status for pågående KU- publikasjoner Følgende to publikasjoner er under utarbeidelse og skal fagfellevurderes: • Petter Bergerud: Wood • Eli Kristin Eide: Architecture of the senses. KHiB planlegger også å utgi tidligere stipendiat Ellen Røeds kritiske refleksjon SKYVELÆRE Status pågående stipendiatstillinger KHiB har de følgende syv i stipendiatstillinger: Navn og avdeling Status Albert Tang, avd. for design 1. år Erlend Bleken, avd. for design 2. år, midtveisevaluering gjennomført 17.mars 2015 Fredrik Ryskjedal, avd. for design 3. år, forbereder søknad om sluttoppmelding Frode Løkjell, avd. for design Godkjent 6 måneders forsinkelse finansiert av avdelingen Tao G. Vrhovec Sambolec, avd. for kunst 2. år, midtveisevaluering gjennomføres 14.april 2015 Hildur Bjarnadottir, avd. for kunst 3. år, forbereder søknad om sluttoppmelding Michelle Teran, avd. for kunst Har levert og bestått kunstneriske resultater, leverer kritisk refleksjon i vårsemesteret Årets rekruttering av potensielle stipendiater 26 interessenter leverte skisse til søknad innen fristen 1. september. Åtte av disse ble oppfordret til å levere søknad innen 1.desember. Samtlige leverte, i tillegg fikk vi ni andre søknader. Fem søknader ble, i tråd med de nye retningslinjene i programmet, valgt ut til fagfellevurdering. Fagfellene anbefalte to av de fem til videre vurdering for opptak. De to er: 1. Emma Wolukau-Wanambwa (UK), Avdeling for kunst 2. Eva Berendes (D), Avdeling for kunst Se fagfellevurderingene for de to vedlagt. Prosjektmidler fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid KHiB hadde to søknader inne i forrige runde og mottok prosjektmidler for begge henholdsvis kr 1 510 000 (1år) og kr 1 652 000 (2 år): Professorene Anne Helen Mydland og Neil Brownsword: Topographies of the Obsolete: Phase Two One year of mapping out and identifying new post‐industrial sites, new research questions, and to expand contextualization which will be raised and developed further through a series of think tanks, conferences and research groups. Phase 1 of the project focused upon the artistic responses to the post‐industrial landscape of Stoke on Trent, the historic centre of ceramic manufacture in the UK. For phase 2 of the project we aim to juxtapose and mirror the experiences, methodologies and outcomes that evolved through phase 1 to other post-industrial regions in the UK, Norway, Denmark and Germany. Existing partner institutions will apply methodologies of working site specifically uncovered through the project, back to their national/local context, thus grounding the project in their own research environment and landscape. Interest from new partner institutions will also introduce and broaden the scope of this research to other regions such as Limoges in France and Dresden in Germany, who equally bear industrial histories adjacent to those in Stoke‐on‐Trent. Phase 2 will develop the research strands which explore the landscape of post‐industry through raw material, the contemporary ruin and ruination, and the role of art and artists in a non-art space. These strands will constitute the basis of the research context in the different institutions, workshops, seminars and conferences. A discursive platform will evolve through two think tanks and Brownsword/Mydland’s participation in constituting the research groups in the partner institutions. Professor Frans Jacobi: “SYNSMASKINEN: 7 kontemporære kriser” er et kommende KUprosjekt ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, avdeling for kunst. SYNSMASKINEN er en ny kunstner-gruppe og en kontemplasjon over syv kontemporære politiske kriser. Prosjektet vil bestå av syv kunstprosjekter, der hver gruppe utforsker en definert krise i vår tid. Sammen vil disse 7 visjonene forsøke å brette ut en fremtidig kosmologi; en ny politisk horisont. SYNSMASKINEN er en kunstnergruppe i den forstand at hver produksjon er produsert i samarbeid mellom en liten gruppe deltakere. Hver av de syv prosjektene vil bli gjort av nye grupper av kunstnere og tenkere. I den forstand vil SYNSMASKINEN sondere begrepet forskningsgruppe: Hva slags innsikt kan kunstnerisk tenkning gi? Hvordan kan kollektivitet adressere de politiske spørsmål de 7 kriser inneholder på en visjonær måte? Navnet er hentet fra den danske og den norske oversettelse av Paul Virilio banebrytende bok om teknikker for persepsjon, La Machine De Vision. Navnet SYNSMASKINEN inneholder metodiske program: SYN = visjon / MASKINE = maskin SYNSMASKINEN er den tredje storskala KU-prosjektet ved KHiB, Avdeling for Kunst. Etter RePlace og Topographies of the Obsolete tilbyr prosjektet en videreføring av den nye tradisjonen for KU / kunstnerisk forskning som er kjerneaktiviteten ved Avdeling for kunst. KHiBs representant i det nye styret for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Professor i møbel-/komponentdesign, Dave Vikøren, er KHiBs representant i det nye styret for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som inkluderer stipendiat- programmet og prosjektprogrammet. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt styret for perioden 2015 - 2018. Ny styreleder er Cecilie Broch Knudsen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Med seg i styret har hun representanter fra fem av de andre medlemsinstitusjonene i programmet og Professor Efva Lilja fra Stockholms Konstnärlige Högskola. Vararepresentant for Dave Vikøren er Christine Hansen, førsteamanuensis II i fototeori ved Avdeling for kunst. Bergen, 15.april 2015 Prorektor Johan Sandborg Rådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Sol Sneltvedt 1 Emma Wolukau-Wanambva COLONIAL EXHIBITIONISM * beskrivning av projektet: Emma Wolukau-Wanabas projekt tar sin utgångspunkt i en postkolonial (hennes ord är anti-kolonial) undersökning av ett land i Afrika; Uganda, där hon under senare år har tillbringat långa perioder. Med utgångspunkt i arkiviskt material/dokument av specifika historiska situationer vill hon belysa bilden av Uganda. Dels i berättelserna om landet ställda i kontrast till hur det (landet) omtalar sig självt. Hon vill analysera representationens roll, hur utställningar, böcker, filmer, sånger etc. utnyttjades i det koloniala systemet. Akademiska discipliner som antropologi och konsthistoria direktimporterades och utnyttjades som bevis för de europeiska anspråken på överlägsenhet. Dvs kolonisation inte bara i fysisk mening, men även på det symboliska och estetiska planet. Emma W-W’s utgångspunkt är att denna representationens roll i det koloniala systemet är kraftigt förbisedd och ännu inte har tagits upp för omvärdering, något den den visuella kulturen av idag är ett bevis på. Hon planerar att arbeta med följande: Att utifrån material i arkiv bearbeta en i stort sett glömd ”event” som gick under namnet ”Croisière Noire” (The Black Journey). 8 specialdesignade bilar av märket Citroën körde från Algeriet till Madagaskar 1925-26. Turnéns uttalade mål var att bedriva vetenskaplig forskning, ge medicinsk och humanitär hjälp till infödingarna i Afrika. Men i realiteten var det en demonstration av bilmärket Citroën som märkesvara och av Frankrikes koloniala makt. Hon tänker koncentrera sig på effekten av den stora mängden berättelser och bilder som spreds om denna händelse, böcker och utställningar. Hon menar att detta visuella, populärkulturella material bidrar till 1900-talets bild av Afrika som koloni. Hur presentationsformerna senare låg till grund för t.ex. världsutställningen i Paris 1931. En ytterligare del av Emma W-W’s projekt är: African ‘Art’ : Status, Value, Place. Hon analyserar här ramarna kring utställningar av föremål och konst från Afrika – på europeiska institutioner sen 1800-talets början. Hur presentationstekniker har påverkat uppfattningen om betydelse och värde. Den afrikanska konstens hemvist i väst har varit de etnografiska museerna. Hon vill undersöka vad det innebär att en etnografisk läsning har företräde framför en estetisk. Hon vill dessutom studera inköps-och utställningspolitiken på västliga etnografiska museer. Dokumentera lokalerna där afrikansk konst förvaras på olika institutioner. Hon planerar att arbeta med en rad utställningar som visades på västliga etnografiska museer, att gräva fram dessa utställningars historia. Och iscensätta dom som installationer, för att undersöka den kritiska potential som ligger i att rekonstruera dem idag. Hon vill ta upp de förödande konsekvenserna för afrikansk konstproduktion idag, av det faktum att det konkreta kulturarvet flyttades bort från den afrikanska kontinenten och osynliggjordes. Under de senaste 30 åren har afrikansk konst ställts ut på västerländska museer men 2 Emma W-W menar att den etnografiska perspektivet fortfarande överskuggar det estetiska och frågar sig vilken funktion denna konst fyller idag? Hon reflekterar över vad det symboliskt innebär att återbörda de afrikanska konstverken till Afrika idag. Hennes plan är att studiet av ovanstående skall ge henne möjlighet att ta upp sin egen konstnärliga praktik, även äldre verk, för kritisk revidering, undersöka deras premisser och språk. Utveckla nya strategier kopplade till den utställningspraxis som utnyttjades i den koloniala diskursen. * Har prosjektet et relevant/interessant tema med betydning for faget? Emma W-W’s projekt har en tydlig inriktning mot definierade mål inom fältet postcolonial studies, som i och med Edward Saids bok ”Orientalismen”, 1978 har blivit ett begrepp. Det finns nu en omfattande teoribildning på området. (Även om Emma Wolukau Wanambva tycks mena att det nu är dags att behandla begreppet som något passerat för att komma vidare) Under de senaste 30 åren har det skett en utvidgning till bildkonstområdet med aktiva konstnärer bosatta både i de forna kolonierna och i diasporan och med stora utställningar av t.ex. afrikansk konst på västerländska konstmuseer. Begreppet ”post-colonial art” har fokuserat på de kulturella effekterna av den europeiska kolonisationen. Begreppet innebär också att de forna kolonisatörernas estetiska, etiska, politiska maktapparat har ifrågasatts och utmanats. Emma Wolukau-Wanabwa har med sina studier på engelska konstskolor, och lärarverksamhet, projekt och utställningar i Europa och Afrika en sällsynt bra utsiktspunkt. Hon har fokuserat på Uganda och avtrycken av kolonialismen där och har sedan flera år tillbaka vistats regelbundet i landet i långa perioder. Hennes projekt arbetas ofta fram i dialog med arkivet, som hon envist undersöker. Hon finner där - i dokument och fotografiskt material - exempel på kolonialmaktens bild av/representation av den underkuvade befolkningen, men också av sin egen roll som upplyst kultur och ras. Hennes önskan att ta upp reklamkampanjen 1925-26 kring ”La Croisière Noire” att sätta den i förbindelse med ”exhibitionismen” på världsutställningarna och synen på afrikansk konst mer generellt är ett relevant och intressant projekt . Hennes frågor kring hur den afrikanska konsten försvann ur sikte är viktiga - dels till etnografiska museer, där den behandlades ur ett antropolgiskt perspektiv och inte som bildkonst, men också in i västerländska konstsamlingar, där den osynliggjorts. Likaså hennes önska att utforska den utställningsdesign(”display” ) som användes på de etnografiska museernas utställningar av afrikansk konst, vad den var bärare av, liksom hennes studier av inköpspolitiken på dessa museer Genom att ställa de här större frågorna utifrån studier av ett enskilt land som Uganda, får svaren en lokal förankring i plats, landskap, arkitektur och befolkning, vilket gör 3 dem mer konkreta och aktuella. Har søkeren plassert prosjektet i forhold til relevante fagdiskurser/tradisjoner? Hennes projekt kan ses som ett försök att väcka det kollektiva minnet till liv och vända sig mot den ”memory crisis” som våra samhällen är drabbad av. Studera bildens roll i det kollektiva minnet. Det korta minne som gör att kulturen mister sin tillgång till det förmoderna. Jämför Maurice Halbwachs minnesstudier och myntande av begreppet kollektivt minne. Minnesstudier och minnesmärken, museer och monument står som kompensation centralt i våra samhällen. Men memory crisis förknippas i Emma W-W’s projekt framförallt med förträngningen av vad som skedde i de forna kolonierna, de missgärningar som begicks av kolonialmakterna. En viktig del av projektet är att hon vill undersöka sitt eget konstnärliga språk, inklusive äldre verk, ställa sig öppen för självkritik. Hur estetiken, kunskapen och konstundervisningen har koloniserats och huruvida konsten har möjlighet att utvecklas i länder utan egen äldre konst och konstmuseer, är viktiga, aktuella frågor Emma Wolukau Wanambva ställer. (jmfr Manifesta 2006 i Nicosia på Cypern på temat konstundervisning, som visserligen fick inställas) Hon har som utgångspunkt att det visuella språket är bärare av maktrelationer. Hennes installationer är präglade av den västerländska konceptkonstens asketiska språkbruk. Hon vill undersöka var detta språk befinner sig på axeln västerländsk modernitet kontra ”the global south”. Vad betyder det att dekolonisera blicken? Att det linjära, narrativa Eurocentriska perspektivet upphör? Hon har en strävan att förena ett västerländskt ”kolonialt” bildspråk med ett annat perspektiv. Jmfr Edward Saids uttalanden om att de klassiska reglerna för form och struktur blir satta ur spel när all ens erfarenhet vilar på kaos och instabilitet. Med ett uppsökande av spår och fragment ur det förflutna, sitt ”objektiva” iscensättande av redan befintliga artefakter intar hon rollen av ”konstnären som kurator”. Med sitt avvisande av all exotism står hon närmre en konstnär som Renée Green och långt ifrån andra afrikanska konstnärer som Chris Ofili och Yinka Shonibare med deras ”etnografisering”. (afrikanskt måleri/installation för västerländska museer?) Med sitt rigorösa bildspråk och forskande hållning kombinerade med den ”fiktion” hon önskar föra in materialet i - kan hon ge ett viktigt bidrag på det ”anti-koloniala” (hennes egen term) området. * Hvordan ivaretar prosjektet kravet om refleksjon? Emma Wolukau-Wanambva har en gedigen bakgrund inom teori, hon arbetar i hög grad utifrån teoretisk kunskap och historiska fakta. Hennes ambitioner om att noga studera det område hon valt att arbeta med verkar förtroendeingivande. Hennes video ”Credits as at 21/10/2008” ger ett prov på bredden och djupet i hennes referenser. (Vimeo: http://vimeo.com/48110850 Password - ew2) 4 Hon har dessutom varit aktiv deltagare på en rad konferenser, arrangerat minst ett symposium och hållit egna föredrag. Har dessutom skrivit en rad texter med angränsande tematik. * Er prosjektet realiserbart innenfor fastsatt tidsramme og angitt budsjett? Tidsramarna verkar vara under kontroll. Budgeten är inte tillräckligt utarbetad för en bedömning. * Har søkeren angitt adekvate formater for offentliggjøring? Förutom ett offentliggörande av delar av projektet genom en hel rad utställningar ute i världen planerar hon att arrangera ett symposium ”Vision and Display in Colonial Discourse” i Bergen (på khib?). Detta vid sidan av kraven på en publikation och en slutgiltig offentlig presentation, vilket tillgodoser kraven. Ett förslag är att något av dessa ”delprojekt” också visas i Bergen. * Vil prosjektet kunne føre frem til et kunstnerisk resultat på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal relevans ? Hennes portfolio (i ansökan) visar av en hel rad dokument, fotografier och delar av projekt från senare år. Men det saknas fotografier av installationerna i deras helhet, (med ett par undantag). Det kan innebära en utmaning att hon själv utforskar det koloniala språk som lärdes ut på konstskolan i Uganda, (“Margret Trowells School of Art A Case Study in Colonial Subject Formation”, 2014) och samtidigt använder sig av ett västerländskt, minimalistiskt, ”elitärt” visuellt språkbruk, som ”koloniserat” världen. En annan utmaning är att få arkivet att kännas angeläget för människor i vår egen tid, att inte förstärka den oundvikliga nostalgi som tiden (som gått) bär med sig . Att skapa en situation där “läsningen” inte enbart är bekräftande och tolkningen på förhand given. (=”politiskt korrekt”) Där betraktaren emotionellt och intellektuellt måste gå sin egen väg för att komma vidare. (i verket ”Tricky Assignments: Representing the Colonial Prison” är de svart-vita fotografierna av fångarna presenterade med en colour-bar på sidan, vilket kan ifrågasättas som förenklad metod) Men grundligheten, den teoretiska kompetensen, mångfalden av infallsvinklar, passionen och de dramatiska skeenden Emma Wolukau Wanambva har för avsikt att ta upp i sitt projekt övertygar om det angelägna i hela projektet. Vilket kommer att göra det både nationellt och internationellt relevant. * Har søkeren de faglige forutsetninger som skal til for å gjennomføre prosjektet? Ja, se ovanstående. Søkeren anbefales klart til videre vurdering for opptak. 5 COLONIAL EXHIBITIONISM, Emma Wolukau-Wanambwa, FAGFELLE VURDERING Emma Wolukau-Wanambwa tar tak i komplekse tema om makt og autoritet og korleis kultur vert bærar og understøttar av maktsstrukturar og verdenssyn. Ho seier om prosjektet sitt at det kan sjåast som ei vedvarande og mangefassetert undersøkjing av formidling og oppbygging av verdisystem, tru og lyst (desire) innanfor representasjonell (“figurativ”) praksis. Ho er interessert i postkolonialisme som startar med hennar kjennskap til Uganda; der det Britiske kolonistyre etter 1945 trass i aukande motstand mot koloniveldet freista kontrollera oppfatninga av koloniseringa gjennom kultur (bøker, filmar etc.). Motivasjonen for stipendiatet er å bruke tid på eit kritisk undersøkjing av eige arbeid for å finne nye strategiar for å syne at kultur er medsammensvoren i formidling av meiningssystem og problematisere dette med spesifikkt utgangspunkt i koloni-diskursen. Postkolonialisme: “et samlebegrep for studiet av kultur, særlig litteratur, i tidligere kolonier, med vekt på maktforholdet mellom de gamle koloniherrene og de tidligere koloniene; dvs. mellom Vesten og Den tredje verden eller mellom makthaverne og de marginaliserte” Store norske leksikon. 1. Har prosjektet et relevant/interessant tema med betydning for faget Tematisk synest det absolutt relevant der det tematiserar historie, politikk, makt og kulturens rolle i denne samanhengen. Det kan i tillegg ha eit inkluderande sosialt aspekt ettersom innsamling av historie/historiar og korleis desse skal formidlast er sentralt. 2. Har søkerens plassert prosjektet i forhold til relevante fagdiskurser Prosjektet har substans og sterkt potensiale for å leia til ny innsikt og interessante faglige diskursar. Stipendiatsøkjaren har plassert COLONIAL EXHIBITIONISM spesiellt i forhold til teoriar om postkolonialisme og poststrukturalisme; begge teoriar har aktualitet og søkjarens forskning inneheld potensiellt store mengder materiell for utviklande informativ diskurs. Poststructuralism: “A clearer collective term for many of the texts and trends often subsumed under the misleading label postmodernism.” Poststructuralism means theories which arise after the structuralist period in continental philosophy, which draw on structuralism but do not accept all of its ideas”. – “Often, they study the ways in which structures can be subverted and broken down through their own limits or through ironic reinterpretation or reconfiguration of the structure itself.” Urban Dictionary. 3. Hvordan ivaretar prosjektet kravet om refleksjon. Refleksjonsnivået er svært sterkt i søknaden. Trass i eit akademisert spåk kjem seriøsitet og engasjement sterkt fram. Stipendiatsøkjaren sitt prosjekt kan leia til refleksjon over innhald, form og formidling på meta nivå. Det er grunnleggjande ein studie i dei ovannemde tema og sjølve stipendiatperioden er dedikert til å finne ei form til å formidle informasjon og refleksjon. Søkjaren knyter interessate paralellar ved det ho undersøkjer i prosjektet til Norge som tidlegare koloni, korleis Norge nå er engasjert i ein mengd tidlegare europeiske koloniar der maktbalansen ikkje er i likevekt. Ho nemner og Norges forhold til Samebefolkninga. Professor i kunsthistorie Sigrid Lien ved Universitet i Bergen er og nemd som ein mulig ressurs. 4. Er prosjektet realiserbart innenfor fastsatt tidsramme og angitt budsjett Søkjaren leverer eit budsjett som ser nokså realistisk ut. Stipendiatperioden er lagt opp mot eit allereie eksisterande utstilling og plan over engasjement med andre institusjonar for perioden (Sjå og punkt 6). Korleis dei forskjellige engasjementa vert løyst økonomisk i forhold til kvarandre går ikkje fram her. 5. Har søkeren angitt et adekvat format for offentliggjøring. Søkjaren legg ved ein dynamisk framdriftsplan og skal syne separatutstillinga Uganda in Black and White, ved Contemporary Image Collective, Cairo, EG, i 2017 som del av 6 offentliggjeringa av prosjektet . Ho legg og opp til ein publikasjon og eit symposium. Sjå og punkt 6. 6. Vil prosjektet kunne føre frem til et kunstnerisk resultat på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal relevans – COLONIAL EXHIBITIONISM kan absolutt leia fram til eit kunstnerisk resultat på høgt nivå med nasjonal og internasjonal relevans. Det er eit ambisiøst prosjekt knytta til fleire store institusjonar. Ho seier at prosjektet er utforma for å støtta, utvida og å utdjupa det eksisterende arbeidsprogrammet ho har. Det er strukturert rundt utstillingar og publiseringsprosjekter som ho arbeider fram imot. Det er noko som bør utdjupast med kandidaten ettersom det kan vera ei god støtte og drivkraft, men det kan og tenkjast å vera eit for stramt program til å få nok ro og utdjuping i stipendiatperioden. 7. Har søkeren de faglige forutsetninger som skal til for å gjennomføre prosjektet. Søknaden synest solid gjennomarbeidd og faglig trygg. Portfolioen gir inntrykk av svært ettertenksomt og undersøkjande blikk om enn svært dokumentarisk og representasjonellt og litterært orientert med referanser til museums og folkeopplysande formidling. Del av motivasjonen for å koma til Bergen er imidlertid å finne nye strategiar for narrativ formidling med Dominique Hurth som veiledar. I tillegg har søkjaren hatt og innehar viktige og ansvarlige stillingar. Ho er: Director of Research and Leader of the research project, ‘Decolonizing Art Education ved ’Nagenda International Academy of Art & Design, i Uganda. Ho er researcher ved Zurich University of the Arts. Visiting Scholar ved Edith-Ruß-Haus/Carl von Ossietzky University, Oldenburg, DE. Fram til sommaren er ho Assistant Lecturer ved College of Social Sciences, German National Academic Foundation i Bonn. Det er grunn til å spørje om korleis omfanget av desse stillingane vil fungere saman med deltaking i stipendiatprogrammet. Kan det og vera på sin plass å sjekke om søkjaren har dokumentert førstestillingskompetanse for å unngå overkvalifisering? Anbefales klart til videre vurdering for opptak. Peer review of the application of Eva Berendes Does the project have a relevant/interesting theme with an importance to the subject area? In the project A Sphere - A Bar - A Lattice the applicant proposes to examine the concept of painting in the expanded field in the context of public interaction. The applicant refers to the sculptures/objects of the modern urban children’s playground as a point of departure to examine the relationship between the human body and the painted object. She wants to show the potential of paintings e.g. as functional structures or other everyday objects. For this purpose she will work with choreographers/dancers reacting to playgrounds in different locations, and possibly also to make work directly intended as a part of a choreographed performance. The production of the paintings themselves is wisely left open to experimentation, but bearing in mind demanding research questions to keep the work on track. It is a solid and interesting project. Has the applicant positioned the project in relation to relevant discourses/traditions within the subject area? The applicant discusses very meticulously all fields surrounding her proposed project and shows how they relate to her project. She has made extensive research of the relevant traditions, and presents convincing examples to emphasize her point. How does the project meet the requirement for reflection? The applicant has obviously given a lot of thought to the tradition of painting and its potential for expansion in the context of viewer participation and interactivity. The research questions used as a basis for the studio work definitely show a demanding and reflective attitude to the artwork. E.g. the question of the core principles of painting versus a direct active relationship to the viewer. Can the project be carried out within the given time frame and the presented budget? A Sphere - A Bar - A Lattice is a big project, but it is well planned and the organisation seems sound. Judging by the application text and documentation the applicant is very effective and energetic and will be able to carry out the project. The budget seems realistic, but this is difficult to judge without more detailed knowledge. Is it likely that the project will produce a body of work of a high international standard? Considering the basis presented in the application, and the quality of the documented works, the outcome of the project is likely to be of a high standard. Connecting painterly objects to playgrounds, functional objects and interactivity is, even if not totally revolutionary, a very interesting experiment. Has the applicant indicated adequate formats for dissemination? There are plans for four exhibitions of the first two series of works, (exhibition spaces not mentioned), plus a final presentation with a selection from all three series. There is a plan for the publication of the entire research material and documentation of works from the exhibitions. This seems to be ample for the circulation of the project. Does the applicant have the competences and qualifications to deliver the project at this level? The applicant is clearly very efficient, creative and ambitious. She has a German Meisterschüler degree, a Master’s degree from Chelsea College of Art, and an impressive list of exhibition behind her. The text of the application is extremely well written and the research already done for the project is very thorough. The quality of the documented works is high, both visually and conceptually. There are parts that seem a bit vague, like the connection between dancers and the painterly objects, but these can be seen as experiments that have value as research for further development of the work. The applicant’s competences and qualifications to deliver the project are solid. Eva Berendes is “Clearly recommended for further appraisal for admission” A Sphere – A Bar – A Lattice Playgrounds in the Expanded Field of Painting Eva Berendes, FAGFELLE VURDERING I Eva Berendes si undersøkjing av maleri som utvida begrep nærmar vokabularet seg geometrisk abstraksjon og strekk seg imot skulptur, arkitektur og andre objekt. Ho ser på mulighetene og begresingane i abstakt maleri ved bruk av alle slags skjermar, opphenging, grids og relieff. I dei siste seriane strekkjer arbeidet seg mot urban infrastruktur, lekeplass design, koreografi og menneskekroppen har begynnt å bli eit hovedfokus. I 2014 gjorde ho ein serie av evenement i samarbeid med koreografen Sebastian Matthias og ei gruppe av dansarar til desse arbeida. Basert på dette foreslår ho å utforske ein ny forståelse av verk og betraktar ved å referera til “sjangeren” av moderne leikeplass innanfor den større samanhengen/konteksten av maleri. Ho definerer prosjektet som; forskning innan feltet av moderne lekeplass for å utforska potensialet for å gjengi den estetiske opplevelsen i maleriet som interaktiv, magfoldig og inkluderande. Planen for stipendiatperioden er å utvikle minst tre seriar av maleri (som utvida begrep). I eit arkiv samla av urbanisten Gabriela Burkhalter vil ho leite etter eigna kunstnarar og skulpturar som utgongspunkt. Ho vil samarbeide med ein dansar/koreograf for å finne muligheter for bevegelse og interaksjon rundt leike-skulpturane. Om skulpturane er borte vil ho utvikle metode for å forholde seg til dei på ein fiktiv måte. Ho har fire spørsmål som ho vil arbeide etter: “How can a painterly object create an awareness for the body in space and initiate physical interaction and intersubjective encounters that are – in a wider sense – analogous to play- ground– child interaction? In which ways do specificities of material, form, colour, placement, texture and scale of the painting affect the viewer‘s response in the exhibition space and address her/his competence gained in exchange with the playground as a sort of visceral knowledge? How does the mode of encountering a work – be it tactile, visual, social, intellectual or pragmatic – impinge on the interpretation of the pictorial object? How does painting hold up its core principles in a non-platonic relationship to its viewer? How can a “holistic” way of reception be facilitated in which diverging approaches towards the work do not exclude each other so that an object can be perceived as painting and infrastructure, painting and social sculpture, to name a few. Are additional measures necessary or helpful?” (sic.) Fordi prosjektet er om kommunikative prosessar skal arbeida bli prøvd ut i forskjellige format og stader med forskjellig publikum og ved hjelp av medarbeidarar/”agentar” som opnar arbeidet snarare enn ein performance som deler grupper i aktørar og publikum. Prosjektets utopiske mål er å aktivera betraktaren til å oppleva eit arbeid som i hovedsak er knytta til maleriske prinsipp i rom som er annleis eller med fleire funksjonar og dermed bidra aktivt til ei kontinuerlig vidareutvikling av definisjonen av objektet. 1.Har prosjektet et relevant/interessant tema med betydning for faget. A Sphere – A Bar – A Lattice oppfattast som relevant. Lest som ei undersøkjing av forholdet mellom verk og betraktar og maleriet som utvida begrep er prosjektet interessant. Utgongspunkt i leikeplasser og deira strukturar gjer oppgåva interessant og komplisert. Forslaget skisserer ein metode; framgangsmåten for å samle informasjon og bearbeidinga av denne som kan vera på sin plass å vurdere kompleksiteten av. Oppgåva er særdeles godt argumentert for både i portfolio og skrifleg søknad. (Sjå og punkt 2) 2. Har søkerens plassert prosjektet i forhold til relevante fagdiskurser/tradisjoner. Søkjarens set prosjektet i forhold til fleire internasjonale utstilllingar og satsingar i dei siste åra. Ho nemner ma. Tate Modern si gjenskaping av Robert Morris utstillinga Bodyspacemotionthings og utstillinga Century of the Child: Growing by Design, 1900–2000 på MoMa. I 2013 inviterte Carnegie International Gabriela Burkhalter til å kuratere ei utstilling ma. om” the way we approach childhood, risk, public space, and education”. Det vart og laga ei stor utstilling om Aldo van Eyck, ein av leike-skulptur pionerane i 2013. Utstillinga vart kontekstualisert med modellar av leikeplassane hans og verk av samtidskunstnarar. I tillegg vil søkjaren gjerne ha professor Eamon O’Kane v/KHIB som veileiar og nemner verket hans Fröbel Studio, 2013 spesiellt som grunn til dette. Arbeidet har utgongspunkt i barnepedagogen Fiedrich Fröbel si utvikling av leiker. Søknadsrosjektet ligg og innanfor eit tidstypisk kunstnerisk omsyn der kustnarar lagar arbeid ved å vektleggje og ekspadere det kunstneriske resulatet frå 1900-talet. (Sjå og punkt 1) Søkjaren set og arbeida sine i historisk samanheng med utstillinga Painting – the extended field frå 1996. 3. Hvordan ivaretar prosjektet kravet om refleksjon Søknaden er gjennomarbeida, klart disponert og vel gjennomtenkt. Teksten oppfyller kravet om refleksjon med inngåande forklaring av tenkesett rundt arbeida, med historisk som idemessig kontekstualisering og referanser til relevante kunstnarar og diskursar. 4. Er prosjektet realiserbart innenfor fastsatt tidsramme og angitt budsjett Tidsramme og budsjett synest klart og realiserbart trass i prosjektets kompleksitet. Men; det kan vera på sin plass å rekne over ein gong til kor lang tid det vil ta å produsere mist tre seriar med nye seriar med arbeid, inbefatta feltarbeid, oppgaveskriving, utprøving med publikum og samarbeid med koreograf. 5. Har søkeren angitt et adekvat format for offentliggjøring. Offentliggjering av prosjektet synest stå i forhold til søknaden. Det skal vera i eit utstillingsformat med involvering av fleire publikumsgrupper. 6. Vil prosjektet kunne føre frem til et kunstnerisk resultat på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal relevans Portfolioen syner verk med høg standard og som sterkt underbyggjer og tydeliggjer argumenta i søknaden. Søkjaren er ein kunstnar (tysk) busett i Berlin som stiller ut internasjonalt. Vitalista syner at ho er tilknytt fire gallerier; — Sommer & Kohl, Berlin , Jacky Strenz, Frankfurt , Ancient & Modern, London , CRG Gallery, New York. CV’en syner fleire prestisjefyllt omtalar, mellom anna ein frå kunsttidsskriftet frieze http://www.frieze.com/issue/review/eva_berendes/. 7. Har søkeren de faglige forutsetninger som skal til for å gjennomføre prosjektet Søkjaren er svært godt kvalifisert og har dei faglege føresetnadane som trengs for å gjennomføre prosjektet. Føresetnadane er godt argumentert for gjennom portfolio såvel som i skrifleg søknad. Ein kan spørje søkjaren om ytterligare utdjuping av motivasjonen for søknaden om ein ønskjer å klargjere at stipendiatprogrammet i tillegg til å kvalifisere for “kunstnerisk virksomhet”, skal kvalifisere for “undervisnings- og forskningsstillinger innen høyere kunstutdanning og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk kompetanse og innsikt”. I cv’en på heimesida hennar står ho oppført som Guest Professor, Autocenter Summer Academy (DE), 2014. Før neste fase av søknadsprosessen kunne det difor vera på sin plass å sjekke om søkjaren har dokumentert førstestillingskompetanse for å unngå overkvalifisering. Merknad: Her er ein søkjar med svært god kompetanse som synest godt etablert innan “den internasjonale kunstverdenen” slik at både søkjaren og institusjonens motivasjon for eit evt stipendiat er særdeles interessant. Anbefales til videre vurdering for opptak.
© Copyright 2024