1. No category

GEODATAPLANLEGGING
INNSPILL FRA EN PRODUSENT OG
BRUKER
Innlegg Fagdag 17. april 2015
Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand
INNHOLD
• Gjennomgang av spesifikasjonene
• Planlegging av geovekstprosjekter
• Hvilke kvaliteter bør kommunen bestille?
• Hva bør kommunen som et minimum ta med i
nykartlegginger/ajourføringer? Hvilke opsjoner bør tas med?
• Bruk av geodata i 3D modeller. Hvilke krav stilles til dataene?
• Utvikling kart (produksjon og forvaltning) framover
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
• Dette krever flere års
studium
• Er en egen profesjon
• Er det nok kompetanse på
standarder og datamodeller
hos dataeiere?
• Revisjon av standardene;
Lite pedagogisk, ikke lenger
endringslogger (f.eks)
• Kompetanse på dette er
avgjørende for å vite hva
dere skal bestille!
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
GROV INNDELING:
• Standarder for geografisk
informasjon
• SOSI (med tilhørende
produktspesifikasjoner)
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Standarder for geografisk
informasjon
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
• Ny av året
• Viktig ny standard
• Beskriver krav til
gjennomføring av Geovekstprosjekter
• Fin lærebok i begreper,
metodikk, muligheter og
krav til gjennomføring og
rapportering
• Dette bør være minimum
pensum for alle som skal
forvalte FKB-data
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
SOSI standarden
• Viktigste basis for
lagring og forvaltning av
data
• Definerer språket og
formatet
• Definerer datamodellen
(generell objektkatalog)
• Produktspesifikasjonen
definerer i tillegg hvilke
objekter som skal
forvaltes
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Produktspesifikasjoner,
SOSI, del 3
• Mange ulike
spesifikasjoner der alle
er basert på SOSI
datamodellen
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Produktspesifikasjoner,
SOSI, del 3
• Deler som omtales videre
her
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Produktspesifikasjoner, FKB
• I hovedsak de datasettene som
forvaltes gjennom Geovekstsamarbeidet
• Skal i prinsippet være uavhengige
primærdatasett
• Gjeldende FKB-versjonsnummer er i
dag ulik for de ulike datasett
• 4.02 og 4.5
• Gjeldende SOSI-versjon er også ulik
for de ulike datasett
• 4.0 og 4.5
• Unødig komplisert
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Ulike versjonsnummer kompliserer
forvaltningen og bruken av datasettene.
Ulik datamodell og standard for ulike objekter
innenfor samme geografiske område.
• Eksempler;
• SOSI-versjon 4.0
• FKB-Versjon 4.02
• Registreringsversjon 4.02
•
•
•
•
SOSI-versjon 4.5
FKB-Versjon 4.5
Registreringsversjon 4.02
HREF TOP
•
•
•
•
SOSI-versjon 4.5
FKB-Versjon 4.5
Registreringsversjon 3.4
HREF FOT
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Oppfordring til dere;
• Vær kritisk til å kun gjøre maskinell oppgradering fra en
FKB-versjon til en annen
• Registreringsversjonen er den samme
• Endring av datamodell maskinelt er vanskelig - om ikke
umulig
• Skaper en dårligere og mer komplisert datamodell i sum
• Sørg heller for at datasettet bli nykonstruert eller
fotogrammetrisk oppgradert
• Får da mer homogene datasett mht datamodell som
forenkler forvaltningen og gjør det enklere for brukere
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Oppfordring til standardiseringsekretæriatet;
• Sørg for at de ulike datasett har samme
gjeldende SOSI-versjonsnummer og FKBversjonsnummer
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Prinsippet med uavhengige datasett
• Skal kunne forvaltes uavhengig av hverandre
• Vær likevel obs på at ulik datostempling og datamodell for de ulike
datasett kompliserer bruken
• Bør sørge for at de ulike FKB-datasett oppdateres samtidig
• Gjelder også forholdet mellom FKB-datasettene, laser og ortofoto
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Inndeling FKB-A,B,C,D
• Opprinnelig områder med ulik
datamodell (delvis)
• Nå med mer lik datamodell
• Bygning, FKB-C tilnærmet FKB-B
• Ledning, FKB-C lik FKB-B
• Vann i FKB-C ikke lenger opsjon
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
Inndeling FKB-A,B,C,D
• Enkel oversikt over påkrevd og
opsjonelle objekttyper ved
kartbestilling:
• Fordeler med lik datamodell i ulike
områder
• Men bli ikke lurt;
• Datakilden for registrering er foto,
og de har ulik oppløsning i ulike
områder.
• GSD25 som brukes mye til FKB-C er
ikke god til registrering av
lavspentstolper.
• Vegetasjon i bilder gir
begrensninger
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
• Produktspesifikasjonen bør sees i sammenheng
med Produksjon av basis geodata
• Høy punkttetthet er ikke det samme som høy
kvalitet (geometri og klassifisering)
• Nye krav til kontrollflater og kontrollprofiler
• Klassifisering er avgjørende for kvaliteten
• Samkjøres med fotogrammetri
• Forvalt FKB-Laser, ikke kun høydekurver
• NN2000 - kan ikke transformere høydekurver og
beholde hele meterverdier
GJENNOMGANG AV SPESIFIKASJONENE
• Litt tynt innhold, kan gjerne sees i
sammenheng med Produksjon av basis
geodata
• Vær obs på forskjellen mellom Terrengmodell
og Høydemodell
• Til ortofoto brukes Høydemodell
• Viktig å ha med rette linjer i bildet med i
høydemodellen, hvis ikke blir de ikke rette i
ferdig ortofoto
• Vær obs på at standard ortofoto ikke
rektifiserer oppstikkende detaljer (Bygninger,
Ledning) bortsett fra bruer
PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER
PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER
Grunnlag for planleggingen
• Brukerens behov
• Status på eksisterende data
• Plan- og Bygningsloven
• kommunen er ansvarlig……
• kommunen kan kreve….
• Byggesonen kommuneplan; FKB-A/B,
resten FKB-C
• Nasjonal Transportplan
• Hvordan tas dette inn i
Geodataplanleggingen?
• Eksempel E39. Kom inn i Geovekst etter
henstilling fra Rambøll. Hvorfor ble dette
ikke fanget opp i Geovekst før?
• DOK
PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER
Avgrensning mellom FKB-B og FKB-C områder.
• Ikke like viktig (lenger)
• Datamodellen til FKB-C er mer lik FKB-B
• Kan benytte omløpsbilder til FKB-C (GSD25)
• Vær likevel obs på av mindre detaljer ikke er synlig i disse bildene
• Byggesonen; FKB-A/B, resten FKB-C
PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER
Hvilket behov har brukere?
• Oppdatert!
• Fullstendighet!
• Homogent - pålitelighet
• geografisk likt over hele kommunen / hele interesseområdet /
prosjektområdet
• Likt oppdatert for ulike datasett (DTM/bygg/veg/bilder)
• Ortofoto er viktig
• Vil gjerne ha detaljering på bygg i C-områder
• Vegvesenet har andre krav til nøyaktighet enn det som er definert i
FKB-kravene
PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER
Langtidsgjennomføring?
• Hva med å starte opp prosjektene tidligere?
• Starte opp to år før leveranse?
• Gjøre innkjøpet i god tid!
• Bedre prosjektgjennomføring
• Bruk av langtidskontrakter?
• Rammeavtaler?
• Mulighet for leveranser utenom 1/1?
PLANLEGGING AV GEOVEKSTPROSJEKTER
Hvordan unngå at Geovekst blir en flaskehals?
•
•
•
•
Blir alle behov hos kartbrukere fanget opp?
Er organiseringen for tungrodd?
Tar det for lang tid for å få kjør-signal?
Kan produsentene bidra?
HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE?
HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE?
• Hva skal vektlegges ved bestilling?
• Pris (mest mulig data for pengene)
• Kvalitet (gode data, kvalitetssikrede data – nok tid til produksjon og kontroll,
kompetanse til de som utfører tjenesten, leveransesikkerhet, erfaring,
referanser, vellykket prosjektgjennomføring)
• Lavere pris basert på mindre tidbruk gir dårligere kvalitet
HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE?
Eksempler på dårlig innkjøp 1;
• Velger leverandør som skal gjennomføre oppdrag til langt under halv
pris av gjennomsnittet av tre andre leverandører (også under halv
pris av nest billigst)
• Dette bør innkjøper unngå og det kan det gjøres noe med
• Lovverket ved innkjøp regulerer dette
• Tilbudet kunne vært forkastet pga unormalt lav pris
• Stor sannsynlighet for at produktet som leveres ikke holder kvalitet
• Sannsynligvis feilregnet tidbruk pga lite erfaring
• Leverandøren vil ikke bruke mer tid enn kalkulert
• Det er ikke for Geovekst mulig å finne alle feil og mangler
• Stor sannsynlighet for at prosjektet ikke blir noen suksess verken for
oppdragsgiver eller oppdragstaker
HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE?
Eksempler på dårlig innkjøp 2;
• Stort prosjekt med spesielt høye krav til kvalitet og stor
gjennomføringsevne med rask levering.
• Velger leverandør med desidert færrest timer kvalitetskontroll, har
dårligste referanser for gjennomføringsevne og har en laserplan som er
vanskelig å lese, sitat tildelingsbrev:
• For lite vekt på kvalitet og for stor vekt på pris i konkurransegrunnlaget
medfører at den leverandøren som har dårligst forutsetning for å lykkes
med gjennomføringen, blir valgt
• Kunne likevel valgt annen leverandør hvis viljen var til stede
HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE?
Er Geovekst villig til å satse mer på kompetanse
og kvalitet fra leverandøren?
• Må så fall endre på konkurransen ved innkjøp
• Vektlegge mer
• Kompetanse og erfaring
• Avsatt tid til produksjon og kontroll. Menge manuelt arbeid henger direkte
sammen med kvalitet på det som leveres, spesielt fullstendighet
• Kapasitet
• Utstyr
• Referanser
• Ønsker dere norske produsenter fremover som har kompetanse på
FKB og Geovekst, må dere velge leverandører med den kompetansen.
Altså ha tildelingskriterier som faktisk setter poeng/pris på den
kompetansen. Sånn er det ikke i dag.
HVILKE KVALITETER BØR KOMMUNEN BESTILLE?
• Er de andre partene i Geovekst nok
involvert i innkjøpene?
• Kjenner Kartverket til behovet til de
andre Geovekst-partene og brukerene?
• Nøyaktighetskrav Vegplanlegging?
• Har innkjøper og dere som forvalter
dataene nok kompetanse om
produktene og tjenestene dere kjøper?
• Det bør satses vesentlig mer på
kontroll av de data som leveres!
HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/
AJOURFØRINGER?
HVILKE OPSJONER BØR TAS MED?
• Bør gjenspeile behovet til brukerne av geodata
•
•
•
•
Oppdateringsfrekvens er viktigst, ferskvare der det trengs
Fullstendig
Pålitelighet og forutsigbarhet
Sammenheng mellom ulike datasett
HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/
AJOURFØRINGER?
HVILKE OPSJONER BØR TAS MED?
• Ved nyetablering, bestill FKB, laser og ortofoto samtidig
• Får det beste ut av prosjektet pga ulike metodikker samkjøres og
støtter hverandre (fullstendighet, klassifisering, nøyaktighet)
• Får samkjørte datasett til bruk i planlegging, prosjektering, kan
kombineres
• Laserdata trenger grundig kontroll av klassifisering (mye automatikk)
• Tenk på at datasettene bør samsvare med hverandre i tid
• Bestill alltid vann (noe her er opsjon), vann henger sammen med
andre datasett
• Er data gamle bør de nyetableres.
• Maskinell oppgradering gir ikke bedre data
• For øvrig er ajourføring smart
HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/
AJOURFØRINGER?
HVILKE OPSJONER BØR TAS MED?
• Forslag;
• Få kommunen opp på et ensartet nivå mht versjoner/datamodell
• Investering i nykonstruksjon og/eller manuell oppgradering
• Etabler laserdata innenfor hele kommunen eller innfor byggesonen
• Etabler ortofoto innenfor hele kommunen eller innfor byggesonen
• Kjør deretter årlig ajourføring for hele byggesonen (A/B-området)
• Inkludert nyetablering av ortofoto i hele området hvert år
• Laserdata kan ajourføres samtidig og nyetableres etter en gitt
frekvens
• Gjøres i Stavanger nå (hele kommunen)
HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/
AJOURFØRINGER?
HVILKE OPSJONER BØR TAS MED?
Stavanger 2015
•
•
•
•
•
•
1100 bilder GSD 4 (!)
Areal 140 km2, landareal 75km2
Ajourføring FKB-A med opsjoner
3000 bygningsendringer
Ortofoto GSD 4
Kontraktssum ca 600 000,-
HVA BØR KOMMUNEN SOM ET MINIMUM TA MED I NYKARTLEGGINGER/
AJOURFØRINGER?
HVILKE OPSJONER BØR TAS MED?
• Det er laserdata som nå benyttes (3D
planlegging/prosjektering)
• DTM. Masseberegning
• Vegetasjon (skog, Trær 3D)
• Høydekurver er en GROV avledning av
laserdata (10cm ->
• 30 cm nøyaktighet)
• Ikke ajourfør høydekurver fra laser
fotogrammetrisk, evt kan
laserpunktskya ajourføres
fotogrammetrisk
BRUK AV GEODATA I 3D MODELLER
• 3D brukes nå av planleggere, prosjekterende, arkitekter osv
• Altså må alle geodata tilfredsstille 3D-brukerbehov
• Har i praksis overtatt som verktøy for alle fag
• Rambøll benytter tilgjengelige FKB-data, ortofoto, laserdata til etablering
av 3D-modeller.
• Andre tar i bruk andre datakilder til etablering av 3D-modell. Basert på
foto fra fly/drone og laser fra lufta eller fra terrenget (mobile enheter)
• Er ikke FKB-data ferskvare, etableres nye data.
• Kravene til dataene er som for andre formål;
• Oppdatert (ferskvare viktig)
• Nøyaktighet i hht de offentlige krav
BRUK AV GEODATA I 3D MODELLER
• Selv om kartdata dere forvalter er i 3 dimensjoner er de likevel ingen 3Dmodell.
BRUK AV GEODATA I 3D MODELLER
• Utfordring1; Vi mangler en standard for 3D modell (Plan/Prosjektering)
• Utfordring2; Ulik tidsstempel på ulike datasett (FKB/Laser/Orto)
• Bygger alltid modeller som en kombinasjon av ulike datasett, da må de henge
sammen geometrisk
• Utfordring3; Datasettene er for lite oppdatert
• Utfordring4; Ulike versjoner av FKB og SOSI i ulike datasett
• Ulik datamodell i samme filer (oppgraderte data)
• Når vil kommunene forvalte en 3D-modell i tillegg til eller i stedet for
FKB-data?
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• Konstruerer fremdeles
kartdata manuelt
• Forvalter kartdata, ikke 3Dmodeller
• Lite bruk av 3D i kommunal
tjenester?
• Endring på gang!
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• 2002: Rambøll etablerte 3D
modell av Kristiansand
• 2007: FKB A, et kartgrunnlag
for å etablere detaljerte 3D
modeller. Rambøll bidro i
utviklingen av standarder og
Xfactor
• 2014: GIS leverandørene er på
god vei med 3D bygger
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• Mer bruk av laserdata
(både fra flybårne
sensorer og mobile) i
prosjektering/byggefase
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• Mer bruk av 3D-modeller i GIS
og planprosesser
• 3D i mulighetsstudier,
planarbeide, godkjenningsfaser,
arkitektarbeid, prosjektering
• Fordi vi trenger realistiske bilder
av planutkastet for å unngå
planspråk.
• Krav om kommunikasjon og
medvirkning i planarbeide
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• KMD har startet et prosjekt
• Utvikling av 3D arealplan etter
plan- og bygningsloven
• To årig framdriftsplan
• Utvikling av et overordnet
rammeverk bestående av
kravspesifikasjoner, datamodeller,
standarder og tekniske
produktspesifikasjoner på
planområdet.
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
Hva gjør vi/dere med det?
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• Flere kommuner som har laget en
(by)modell
• Lite forvaltning av datamodellene, få
har en god løsning for forvaltning
• Rambølls kontakter; Fredrikstad,
Sarpsborg, Trondheim, Mosseregion,
Søgne m.fl.
• Rambølls løsning er basert på
etablering av objektbaserte 3Dmodeller fra kommunens data og med
et opplegg for forvaltning inkludert
kursing
FORVALTNINGSMODELL 3D I KOMMUNEN?
•
•
•
•
Film
Analyser
Utklipp av modell
Verktøy i
saksbehandling
Kvalitetskontroll
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• 3D kompetanse i kommunen?
• Pålitelighet i visualiseringer
• Må ha kompetanse på det som
private aktører lager
• Eget fagområde
• Du blir ikke filmregissør selv
om du har fått et videokamera
til jul
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• Berører lovverk
• Krav til hvilke geografiske data
det offentlige (DOK) skal
forvalte
• Krav som skal stilles til
data/dokumenter/formater i en
planprosess
UTVIKLING KART (PRODUKSJON OG
FORVALTNING) FRAMOVER
• Nasjonal standard?
• Fredrikstad-modellen
• Sarpsborg
• Trondheim
VISUALISERING.RAMBOLL.NO