NATURLIG URETUSJERT NAKEN
VERDENS GANG DOKUMENT NATURLIG URETUSJERT NAKEN Gjennom ett år har norske menn og kvinner protestert mot kroppspresset i VG Helg-serien «Kroppen min». Hverdagskroppene har inntatt media, reklame, sosiale medier og motebransjen. Er det starten på en ny revolusjon? TEKST: IDA GISKE VERDENS GANG DOKUMENT J eg håper denne bloggen kan inspirere andre til å omfavne kroppen sin, og all sin perfekte ufullkommenhet». Velkommen til et univers hvor det ikke finnes retusjerte bilder av syltynne og uvirkelig glatte kropper. Ingen fitness-guide som viser deg hvordan du slanker frem bikini-kroppen, eller et stort gap mellom lårene. En av Norges mest suksessrike «plus size»-modeller har ordet, og hun skryter hverken av «thigh gap» eller «bikini bridge». – Jeg føler meg som en forkjemper, sier Nastaran Marie Kowkabi (28). På bloggen «Curves and I» viser hun stolt frem formene sine. – De som kjemper mot det snevre kroppsidealet, har også fått en stemme nå, og vi ser flere motkrefter i dag enn bare for to-tre år siden, sier Kowkabi. DENNE HELGEN AVSLUTTERVG Helg ett år med den ukentlige «Kroppen min»-spalten, hvor 54 kvinner og menn i alle aldre og fasonger har vist frem og fortalt historien om kroppen sin, under vignetten «gode nok som vi er». De siste årene har helt vanlige mennesker også fått oppmerksomhet for aksjoner mot kroppspress i sosiale medier fra millioner av tilhengere. Det er vokst frem nettsider hvor naturlige hverdagskropper med strekkmerker, overvekt og cellulitter stolt vises frem til verden. Samtidig er de helt «vanlige» kroppene blitt synlige i flere reklamekampanjer. Å vise hud er ikke lenger forbeholdt de slanke og perfekte. – Det finnes nå motkrefter rundt omkring. Mange føler det er tungt stadig å være utsatt for kravet om å være perfekt, og da vil man ha et forum der man kan si fra, sier Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun er en del av det europeiske forskernettverket COST: «Appearance Matters», som nå skal kartlegge sosial aktivisme mot kroppspress i flere land. – Forskerne skal blant annet se på innlegg i aviser, organisasjoner som jobber for merking av retusjert reklame og initiativ som å forby for tynne modeller på catwalken, sier Lundin Kvalem om det EU-finansierte prosjektet. Sosiolog og feminist Sanna Sarromaa er foreløpig ikke optimistisk. – Vi ser absolutt innslag av motkultur. Men det store flertallet av modeller er fortsatt undervektige og flertallet av bilder i kvinneblader er fortsatt retusjert, sier Sarromaa, som tidligere har forsket på unge jenters kroppskomplekser. Plus size-modell og blogger Nastaran Marie Kowkabi tror likevel vi nå kan se starten på en kroppsrevolusjon. – Samtidig som kropp er mer i fokus enn noen gang, har vi fått inn stemmer som representerer et mer avslappet forhold til kropp, og som fronter at ikke alt trenger å være perfekt hele tiden, sier Kowkabi. VG Helg har sett nærmere på noen av de viktigste motkreftene som har utfordret dagens kroppsideal. 22 HELG 28. MARS 2015 «Jeg har vært veldig kroppsfokusert hele livet, opptatt av å være tynn, og da jeg ble 18, tippet det helt over. Jeg spiste ikke, og svimte av da jeg kom hjem fra jobb. Nå har jeg gått opp ti kilo etter at jeg ble rusfri. Spiseforstyrrelsen eier meg ikke lenger». Helene Elena Harms (23) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 11. oktober 2014. NATURLIG KROPP I MEDIA Det siste året har flere norske medier publisert reportasjer hvor vanlige kropper har vært i fokus. I OKTOBER KASTET EN REKKE norske kjendiskvinner kjolen i bladet «Kamille» under tittelen «Ja, vi elsker kroppen vår», og viste helt vanlige, uretusjerte kropper. Siden april i fjor har VG Helg hver uke intervjuet en ny person i «Kroppen min»-spalten. – Å prøve å normalisere og vise variasjon vil alltid være sunt, mener psykolog og forsker Ingela Lundin Kvalem. Hun tror et økt fokus på naturlige kropper vil kunne ha en positiv effekt på folks selvbilde. – Folk som er fremme i media generelt, er ofte unge, slanke, friske og hvite. Bare at det vises en variasjon som ligner mer på virkeligheten, kan gjøre at man ikke føler seg så annerledes – jeg tror det er spesielt viktig for unge mennesker å se denne variasjonen, sier Lundin Kvalem. – Kan det ha negative konsekvenser at mediene fokuserer på kroppsbilder? – Ved å ha en serie om kropp gir man jo signalet at kropp er viktig – derfor kan det oppfattes som at man gir to ulike budskap. Samtidig kommer vi ikke unna at kropp og utseende er viktig for folk. I media for øvrig er det et ekstremt stort fokus på det som regnes som attraktive kropper. Å prøve å være en motvekt, tror jeg derfor likevel virker mer positivt enn negativt. Den andre varianten slipper vi ikke unna uansett, sier Lundin Kvalem. Sosiolog og feminist Sanna Sarromaa (35) var selv en av de første som var med i «Kroppen min»-spalten. Den gangen uttalte hun at det var på tide med et oppgjør mot kroppshysteriet. – Det er derfor jeg også stiller naken, og kjemper denne kampen. Ved å se et mangfold, og bli minnet om at det finnes kropper i alle former og fasonger, kan vi få færre komplekser, og et mye sunnere og mer avslappet forhold til egen kropp, sa hun. Ett år senere mener hun det fortsatt er en lang vei å gå. – Jakten på det perfekte og feilfrie er fortsatt mainstream. Til sammenligning er motkulturen vi har sett, like stor som en myggbæsj i Østersjøen. VG Helgs serie har vært et friskt pust og en del av den myggbæsjen, som gjerne skulle blitt større, sier Sarromaa. Etter lanseringen skrev feministtidsskriftet «Fett» at serien er en del av en internasjonal trend: «Bildene er blottet for de pornoreferanser som ellers er så utbredt i enhver sammenheng hvor nakenhet brukes for å selge alt fra nyhetssaker til armbåndsur». Alle bildene i «Kroppen min»-serien er tatt av: Marte Vike Arnesen, Line Møller, Karin Beate Nøsterud, Annemor Larsen, Janne Møller-Hansen, Krister Sørbø, Kyrre Lien, Lise Skogstad, Patrick Da Silva Sæther, Marita Kristin Eilertsen, Geir Olsen og Marie Von Krogh. 28. MARS 2015 HELG 23 VERDENS GANG DOKUMENT «Bak arrene mine er det et nytt hjerte. Enhver jente kan føle presset om å være tynn, men hvis jeg ser en liten valk, tenker jeg at det er deilig. Så lenge jeg ser frisk ut». Torun Bjørgo (21) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 14. juni, 2014. CECILIE K JENSLI (46) BERIT HOLSBØ (33) TOR-ERLEND DISTAD (20) Dovekampanjen TORUN BJØRGO (21) FOTO: DOVE VERONICA SIMONÉ FJELD (33) EKTE KROPP I REKLAME En rad av helt ordinære damekropper i undertøyet – for drøye ti år siden fremsto det som noe helt nytt da kosmetikkgiganten Dove lanserte en hudlotion-reklame blottet for modelltynne, retusjerte kropper. HELENE DRAGE SOMMER (27) PER ARNE EKRE (48) JAN HARALD BJERKVIK (73) ANNE KATHRINE ECKBO (50) WENCHE IRENE BERENTSEN (28) SELSKAPET FIKK MYE GOODWILL for å bruke ekte damer og former i sin «Real beauty»-kampanje, men det viser seg at ekte kvinnekropp kan selge produkter også. Ett år etter kampanje-lanseringen, hadde Dove økt omsetningen med hele 20 prosent, ifølge det amerikanske finanstidsskriftet Forbes. Andre har fulgt etter. Blant andre American Eagles’ undertøyskjede Aerie, som i fjor lanserte sin nye kampanje, hvor de bruker naturlige og uretusjerte jenter som modeller. –Målet med Aerie Real er å vise at man ikke trenger å retusjere skjønnhet. Vi vil hjelpe unge kvinner til å bli mer sikre på seg selv og kroppene sine, uttalte Aeries PR-sjef Jennifer Foyle i en pressemelding. I rapporten «Retusjert reklame og kroppspress» fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) svarer 65 prosent av et utvalg kvinner at de er imot retusjert reklame. –Det er absolutt en etterspørsel og et ønske blant forbrukerne om å se flere naturlige kropper, sier Sifo-forsker Mari Rysst. – Forskning har vist at vi blir påvirket av bilder vi omgir oss med til enhver tid. De siger inn i underbevisstheten og preger oss om vi vil eller ikke. Da kan man tenke at hvis vi heller omringes av helt naturlige kropper, kan det bidra til å redusere kroppspresset. «Jeg føler en stadig trang til å være en fyr med sixpack. Men ser du bort fra at jeg er kort, at jeg har lagt på meg tre-fire kilo sommerkos - og at jeg mangler penis, tenker jeg at jeg har en ganske fin kropp». Luca Dalen Espseth (28) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 23.august, 2014. ANET TE KÅRVIK (29) 24 HELG 28. MARS 2015 MARITA KRISTIN EILERTSEN (22) JENNY MONTENEGRO (27) DANIEL GUANIO (24) LUCA DALEN ESPSETH (28) 28. MARS 2015 HELG 25 VERDENS GANG DOKUMENT KJENDISENES KROPPSREVOLUSJON Da den amerikanske artisten Lady Gaga måtte tåle massiv kritikk for sin vektøkning, og rykter om at hun var gravid på grunn av noen ekstra kilo, svarte hun med sin egen revolusjon. HUN LANSERTE «A BODY REVOLUTION» på nettsiden sin i 2012, og oppmuntret fanskaren til å omfavne sine feil. Fansen svarte med å sende inn en flom av bilder og historier om sine egne uperfekte kropper. Gaga har videreført kampanjen, og høstet mye ros for sine kroppsbilder i sosiale medier. Hun er ikke den eneste store kjendisen som er blitt et symbol mot kroppspress og urealistiske idealer de siste årene. På amerikanske og norske skjermer har Lena Dunhams (28) nakne kropp fått mye oppmerksomhet. Noen har hyllet henne – andre har kalt henne «feit ku» på Twitter. Dunham har laget TV-serien «Girls», hvor hun selv spiller hovedrollen som ofte valser halvnaken rundt og viser en helt vanlig hverdags- Lady Gaga Helle Vaagland 26 HELG 28. MARS 2015 Lena Dunham kropp, totalt ulik de sylslanke Hollywood-kroppene med definerte pilates-muskler. Her i Norge har mange bejublet Dora og Björg Thorhallsdottir for sin normalisering av kvinnekroppen. «Nei, skull’n starta en liten revolusjon?», skrev komiker Dora på Facebook, etter at hun og kunstnersøsteren i fjor høst hadde vist valker i bladet «Kamille», sammen med andre profilerte norske kvinner. Det skulle bli starten på protestaksjonen «Ektekropp». – Jeg viste verdens mest vanlige damekropp, sier Dora Thorhallsdottir i dag. Etter at bildet av henne naken på do ble publisert, sto «God morgen, Norge», radiostasjoner og aviser nesten i kø for å intervjue henne. – Jeg tror mange drømmer om å se flere kropper som faktisk eksisterer. Jeg er mest opptatt av at min datter på ni år ikke skal få et forskrudd forhold til hva som er en perfekt kropp på grunn av retusjering, sier Thorhallsdottir. Hun tror det har en ekstra effekt når kjente kvinner går i front. – Med en gang noen går foran, er det lettere å følge etter, og er det en kjent person folk beundrer, slår det sterkere ut. Det hadde vært så kult om flere kjente damer hadde turt å vise hvordan de egentlig ser ut. Ifølge Thorhallsdottir var det flere kjendiser som ble frarådet å stille opp i Kamilles kroppsreportasje av managerne sine. – Det er trist. De har et image å ivareta som feilfri og perfekte. Så da kom C-kjendiser som meg og søsteren min inn i bildet, ler hun. Da søstrene startet prosjekt «Ektekropp», meldte 18 000 seg til en shoppefri dag i protest mot kosmetikk- og klesbransjen som fører kampanjer med retusjerte kropper. NRK-programleder Helle Vaagland viste sin «mammakropp» allerede i 2010, da hun postet et bilde av seg selv i undertøyet på Twitter. – Vanligvis er normale kropper sensurert bort. Det er bare plass til perfekte kropper i mediene, sa Helle Vaagland til VG, som trykket bildet på forsiden. «Jeg kan ikke forestille meg at et menneske noen gang har tenkt at jeg er forfengelig.Men jeg er enormt opptatt av min egen kropp. Kroppen har vært motoren for all mental virksomhet». Harald Nilsen (75) – intervjuet i «Kroppen min»spalten 15. november, 2014. 28. MARS 2015 HELG 27 VERDENS GANG DOKUMENT «Først da jeg ble 50, klarte jeg å godta meg selv og kroppen min og si til meg selv: Du verden. Så mange år er du blitt, så mange år har du sittet i rullestol – og enda ser du såpass bra ut». Marianne Gulbrandsen (65) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 19.juli, 2014. ANNA RÓSA LOSSIUS (30) K JELL NORDBYE (53) ELISABETH RINDE-THISTEL (40) HEIDI BEKKEVOLD (33) MARIANNE GULBRANDSEN (65) DUKKER MED HVERDAGSKROPP HANS CHRISTIAN SKULLESTAD (45) SANNA SARROMAA (35) JØRN BREKKE (27) JEANET TE STEEN (24) FRODE BJØRSHOL (39) FOR NOEN MÅNEDER SIDEN ble Lammily-dukken lansert. Hun har kroppen til en gjennomsnittlig 19-åring, og med klistermerkene som kan kjøpes som tilbehør, kan du blant annet gi henne cellulitter på låret. Dukken er blitt rost frem som et sunt alternativ til syltynne Barbie. – Det er viktig å vise barn at ulike kroppsformer er greit, sier Ingela Lundin Kvalem. Men ifølge psykologen utvikler barn tidlig negative holdninger til overvektige. – Da hjelper det ikke å gå fra en tynn til en helt normalvektig dukke, og jeg tror aldri vi kommer til å se en overvektig dukke på markedet, sier hun. Lundin Kvalem er redd dukker som Lammily uansett drukner i strømmen av andre superslanke dukker som bare blir mer og mer feminiserte. Men studier viser at anti-Barbie kan ha en effekt. Da forskere ved University of Sussex lot to grupper jenter i alderen fem til åtte år kikke på bilder av enten en tynn Barbie-dukke, eller en dukke med mer realistiske proporsjoner, viste det seg at jentene som ble eksponert for Barbie, i etterkant viste dårligere selvtillit og et sterkere ønske om å være tynn enn jentene som hadde studert den andre dukken. I en lignende studie fra Radboud University i Nederland viste det seg at jentene som fikk leke med en dukke med vanlig kropp, spiste betraktelig mer enn jentene i Barbie-gruppen da forskerne testet matinntaket i etterkant. FOTO: PRODUSENTENE OG WENN.COM Se for deg at Barbie-dukken plutselig får en kvise. Og strekkmerker. Eller bare en midje som ikke følger timeglassformen. Lammily Barbie «Jeg mistet helt selvtilliten, og følte meg bare som et skall. Jeg følte meg tjukk, og turte ikke gå i bar overkropp. Nå tenker jeg at hvis ikke folk er forskjellige, blir det kjedelig. Lars André Svehagen (33) – intervjuet i «Kroppen min»-spalten 21.juni, 2014. ANN MARI OLSEN (26) 28 HELG 28. MARS 2015 EIRIK ÅNNELAND (28) LENE WIKANDER (46) ARNE-BIRGER BJERKSETMYR (45) LARS ANDRÉ SVEHAGEN (33) 28. MARS 2015 HELG 29 VERDENS GANG DOKUMENT MODELLER I STØRRELSE EKTE Taryn Brunfitt (36) før og etter I januar kom nyheten om at den amerikanske «plus size»-modellen Tess Holliday (29) skulle bli den første kvinnen med sin vekt og høyde som signerer med et prestisjetungt modellbyrå. De siste årene har videoer som viser hvordan modeller blir retusjert, gått sin seiersgang i sosiale medier. SAMTIDIG HAR DET POPPET opp flere blogger som har som mål å fronte et positivt kroppsbilde, og presentere helt normale kropper som en motvekt til det uoppnåelig perfekte kroppsidealet. Den australske trebarnsmoren Taryn Brumfitt (36) skapte nylig en liten internettsensasjon med sitt noe uvanlige før-og-etter-bilde. I løpet av kort tid hadde over tre millioner mennesker fra hele verden sett bildet på Facebook. Etter-bildet er av Taryns helt vanlige kropp med en mage som viser at hun har født tre barn, mens hun på før-bildet er en superslank deltaker i en fitnesskonkurranse. Taryn har delt hele reisen fra å hate sin egen kropp, til å lære å elske hver eneste valk. – Hvordan skal jeg lære datteren min å elske kroppen sin, hvis jeg ikke kan gjøre det samme selv, sier Taryn. Som en del av prosjektet «The body image movement» har hun laget dokumentaren «Embrace», som ble sett av seks millioner bare de to første ukene etter lanseringen i fjor. Hjemme i Skandinavia finnes det flere mindre prosjekter med lignende målsetting. «Fuck society’s idea of beauty» står det på den svenske bloggen «bodypalace. se», som viser bilder av helt vanlige avkledde kropper. Den norske bloggen kvinnekropp.blogspot.no har fortalt historier om helt normale kropper som har vært gjennom svangerskap. For noen uker siden opprettet toppbloggeren Kristin Gjelsvik (28) hashtaggen #meandmyrealbody, og inviterte til fronting av den normale kvinnekroppen. Flere helt vanlige jenter svarte raskt på utfordringen ved å poste naturlige kroppsbilder av seg selv på Instagram. – Jeg ønsker at dette skal bli en hashtag vi jenter kan klikke oss inn på når vi har fått nok av magemuskler og fitness, for dette skal bli et lite univers hvor vi kan suge til oss selvtillit, skrev Gjeldsvik på bloggen sin, og postet bikinibilder uten filter. Men sosiolog Sanna Sarromaa påpeker at bloggerne som tjener mest i Norge, fortsatt er de som blogger om sminke, klær og utseende. – Og selv vanlige folk elsker filter på Instagram, som fjerner rynker og ujevnheter, sier Sarromaa. 30 HELG 28. MARS 2015 «Jeg har et ganske avslappet forhold til kroppen min. Jeg har gått fra å hate den, til å forstå hva det er jeg har. Jeg veldig fornøyd med å ha former, og har lært meg å leve med at jeg har litt mye». Elisabeth Westby (26) – intervjuet i «Kroppen min»spalten 5. april, 2014. MED STØRRELSE 54 ER TESS den største modellen hos MiLK, og hun ble raskt utpekt som en historisk og viktig rollemodell. Her i Norge er iranskfødte Nastaran Marie Kowkabi (28) på få år blitt en profilert forkjemper for større mangfold i motebransjen. Hun markerte seg som en av Norges mest suksessrike «plus size»-modeller da hun ble plukket ut som finalist i modellkonkurransen «Miss Plus Size International» i 2013. – En venninne av meg gikk nylig som modell under New York Fashion Week – hun er størrelse 52. Det er selvfølgelig fortsatt store utfordringer, men å se de små tingene er viktig. Jeg legger veldig godt merke til dem, og vet de kan bli store, sier Kowkabi. Hun startet modellkarrieren og bloggen for å kjempe mot kroppspress. – Om jeg bare når frem til én person som ser at jeg kan gjøre modelloppdrag i bikini, og derfor føler seg litt bedre, er det verdt det. Jeg vil kjempe for helheten og mangfoldet, mot presset om å tilpasse seg et ideal, sier hun. I 2006 ble moteuken i Madrid det første store internasjonale moteshowet som avviste modeller som var for tynne. Samme år ble det klart at byrådet i Milano hadde inngått en avtale med moteuke-arrangørene om å unngå radmagre modeller – formålet med avtalen var å fremme et sunnere kroppsideal. Senere har også land som Frankrike og Israel innført lover som forbyr undervektige modeller i moteblader og reklamekampanjer. Også i Norge har retusjering av modeller vært et hett tema. I fjor uttalte Elle-redaktør Signy Fardal til VG at magasinet retusjerer nesten alle bildene sine. Flere andre motemagasiner uttalte at retusjering er vanlig, men kort tid etter informerte «Det Nye» leserne sine om at magasinet ville begynne å merke alle retusjerte bilder. Ute i verden har en 14 år gammel jentes kamp mot retusjering fått mye oppmerksomhet. I 2012 startet amerikanske Jula Bluhm en protest og overleverte 84 000 underskrifter til ungdomsmagasinet «Seventeen». Det fikk redaktøren til å love at de aldri igjen skal forandre jenters kropps- og ansiktsform når de behandler bilder. G Nastaran Marie Kowkabi Tess Holliday F O T O : M A R T E L . R E K A A O G T E S S H O L L I D AY FA C E B O O KAKTIVISTENE «Om jeg bare når frem til én person som ser at jeg kan gjøre modelloppdrag i bikini, og derfor føler seg litt bedre, er det verdt det». Nastaran Marie Kowkabi (28) VG Helg inviterer til panelsamtale og fotoutstilling av bildene fra «Kroppen min»serien på Parkteatret Scene i Oslo, onsdag 8.april kl.18. 28. MARS 2015 HELG 31
© Copyright 2024