Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Att.: Tone Sørgård Deres ref.: 17.04.2015 Vår ref.: 2011/449-20 /NMJ/008 Saksbehandler Nina Mari Jørgensen 00 Tlf.: 77 75 05 Dato 11.05.2015 Norsk Polarinstitutt - høringsuttalelse til søknad om boring av brønn 7220/6-2 Vi viser til høringsbrev datert 19.04.2015 fra Miljødirektoratet angående tillatelse til leteboring av brønn 7220/6-2 i Barentshavet (2015/3027). Bakgrunn Brønnen er lokalisert i region Bjørnøya Sør i Barentshavet. Avstanden til kysten er ca 200 km (Ingøya, Finnmark) og til Bjørnøya ca 205 km, figur 1. Figur 1. Lokalisering av Lundins letebrønn 7220/6-2. Havdypet er ca. 386 m. Brønnen er planlagt boret med riggen Island Innovator, og oppstart er tidligst 15. juli 2015. Søknaden omfatter bruk og utslipp av kjemikaler til sjø, utslipp til luft, vurdering av miljørisiko og foreslått oljevernberedskap. Utslippet av kjemikalier i grønn kategori er estimert til 1639 tonn, mens utslipp av kjemikalier i gul kategori 36 tonn. Lundin har i sin miljørisikoanalyse kommet frem til at pelagisk sjøfugl i åpent hav har høyest miljørisiko, beregnet til 11,2 % av Lundins akseptkriterier for moderat miljøskade i høstsesongen (september til november). Det vises videre til forvaltningsplanene, hhv St. Meld. nr. 8 (2005 – 2006), den oppdaterte forvaltningsplanen Meld. St. 10 (2010 – 2011), samt Meld. St. 20 (2014-2015) om oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for iskanten er omtalt; alle meldingene viser til hvor særlig verdifulle områder (SVOer) er fastlagt, jfr. figur 2. Figur 2. Særlig verdifulle og sårbare områder i forvaltningsplanområdet Barentshavet –Lofoten. Avgrensningen av det særlig verdifull og sårbare området iskanten er oppdatert på grunnlag av data for isutbredelse gjennom perioden 1985-2014. Kilde: Meld. St. 20 (2014-2015). Letebrønnen er i nærheten av særlig verdifulle og sårbare områder som Bjørnøya, polarfronten og iskanten. Lundin har poengtert i sine modelleringer at det ikke er sannsynlig med strandpåslag av olje på Bjørnøya, eller kontakt med iskant. Vår uttalelse reflekterer spesielt over forholdene i havområdet utenfor Bjørnøya. Faglig vurdering fra Norsk Polarinstitutt Status for kunnskapen I konsekvensutredningen ifm. åpningen av Barentshavet sørøst (Olje - og Energidepartementet: Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. Konsekvensutredning etter petroleumsloven. 17. oktober 2012) ble det hevdet at kunnskapen om naturressurser i området var «betydelig» og «sammenlignbar med kunnskapsnivået for åpnede områder i Barentshavet sør». NP vil igjen understreke, i tråd med vår kommentar til nevnte konsekvensutredning, at selv om kunnskapsstatus ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av Barentshavet så er ikke dette ensbetydende med at man har tilstrekkelig kunnskap. Kunnskapsmanglene er store, også for området Lundin skal bore i, når det gjelder variasjon gjennom året og mellom år, for blant annet sjøfugl. Sjøfugl knyttet til Bjørnøya Barentshavet er et produktivt hav og har gjennom hele året store konsentrasjoner av sjøfugl. Sjøfugl er spesielt sårbar for oljesøl da de er helt avhengig av fjærdraktens isolerende egenskaper for overlevelse. Bjørnøya er et sentralt område i det viktigste hekke- og næringsområdet for sjøfugl i norsk territorium, og har samlet sett blant de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. Dette er dokumentert gjennom NPs overvåking som har pågått siden 1986 og det nasjonale kartleggingsog overvåkings-programmet SEAPOP (se http://www.seapop.no). I tillegg til at sjøfugl generelt er sårbare for oljesøl, er noen av artene som hekker på Bjørnøya under press av andre årsaker. For eksempel er bestandene av polarmåke og polarlomvi av ulike årsaker i nedgang, og følgelig ekstra sårbare for påvirkning. Vi har fortsatt svært mangelfull kunnskap om bestandstilhørighet for de ulike bestandene av sjøfugl i Barentshavet. Vi vet at det for noen arter er bestander fra forskjellige områder som har tilhold i Barentshavet til ulike tider av året. Kunnskap om hvilken bestand som påvirkes er avgjørende for å kunne gi svar på hvilke konsekvenser et eventuelt uhellsutslipp vil kunne få. SEATRACK er et storskala program som over en treårsperiode skal kartlegge trekkruter og vinterområder for norske sjøfuglbestander og bestander i våre naboland som kommer inn i norske farvann. Programmet baserer seg på bruk av ny teknologi, såkalte lysloggere. Gjennom dette programmet forventer vi å få vesentlig forbedret kunnskap om hvilke bestander som er tilstede i Barentshavet til enhver tid. Således vil vi lettere kunne forutsi skadeomfang på bestandsnivå ved eventuelle uhellsutslipp. Generelt sett kan vi imidlertid indikere at hele området mellom Bjørnøya og Barentshavet sørøst er viktig for sjøfugl i vintersesongen, mens hekkeområdene ved Bjørnøya er særlig viktig sommerstid når hele bestander til stede og er i aktivt næringssøk hele våren/sommeren. Leteboringen finner sted ca 200 km fra Bjørnøya, og på et tidspunkt når hekkingen er over, og ungene er ute. Området Lundin ønsker å bore i er på det aktuelle tidspunktet et svært viktig område for en rekke fuglearter, og vi antar at det er høy tetthet av sjøfugl på sjøen. Dette er et sårbart tidspunkt for sjøfuglene. Det planlegges oppstart tidligst 15. juli. Dersom Lundin starter 15. juli er det fortsatt i hekkesesongen. Hekkesesongen tar slutt i begynnelsen av august for de artene som er mest sårbare. Norsk Polarinstitutt mener boretidspunktet derfor bør forskyves til tidligst 15. august. Om seismikk Norsk Polarinstitutt har tidligere vist til det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget når det gjelder effekter av seismikk på marin fauna. I forbindelse med konsekvensutredningen for åpning av Barentshavet sørøst og konsekvensutredningen for åpningen av havområdene rundt Jan Mayen, (Olje - og Energidepartementet: Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen), konkluderte de to utredningene svært ulikt når det gjelder effekter av seismikk på fisk og fiskeriene. I utredningen for Barentshavet sørøst fokuseres det på at det ikke er påvist negative effekter for fisk eller fiskeriene som følge av seismiske undersøkelser, mens det for Jan Mayen-utredningen blant annet heter at det er stor innvirkning på kommersiell fangst av torsk og hyse fra seismiske aktiviteter. Norsk Polarinstitutt mener generelt at følgende hensyn bør tas i forbindelse med seismiske aktiviteter:  Seismiske undersøkelser med høy energi bør ikke gjennomføres i områder hvor man observerer ansamlinger av sjøpattedyr, for eksempel i nærheten av liggeplasser for hvalross, og man bør vise en føre-var holdning ift enhver observasjon av marine dyr.  Seismiske undersøkelser med lav energi er antagelig å betrakte som tilnærmet ufarlige.  I områder med mye sjøfugl må man også vise forsiktighet, selv om man ikke har kunnskap om hvilke effekter seismikkskyting kan ha på sjøfugl.  Det anbefales at seismiske fartøyer har personell om bord med biologisk kompetanse, som kan observere dyr mens undersøkelsene pågår. Referanser benyttet i teksten: Steen, Lorentzen & Strøm. 2013. Winter distribution of guillemots (Uria spp.) in the Barents Sea NP Rapport 141/2013. Med vennlig hilsen Birgit Njåstad Seksjonsleder Nina Mari Jørgensen Senior rådgiver