Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL LILLESAND OG BIRKENES RENOVASJONSSELSKAP Att: Veronica Skjævestad, Bjørn Stokke Vår dato: 13.03.15 Saksbehandler: Stein Petter Næss Vår ref: JJF/SPN Birkelandsveien 167 4790 Lillesand Org.nr: 870934432 Telefon: 37 26 96 50 post@LiBiR IKS.no LiBiR IKS.no Søknad om mottak av økte mengder masser klassifisert som ordinært avfall – dispensasjon fra gjeldende årlig mengde for 2015 og 2016 Samfunnet fokuserer stadig mer på miljøgifter. Forurenset grunn, sedimenter og betong med ”lavere” konsentrasjoner av miljøgifter er prioriterte fraksjoner fra myndighetshold. Det er et generelt ønske om å håndtere disse massene på områder hvor man har god kontroll på eventuelle utslipp til sigevann og luft. Denne type masser generer ikke deponigass og eventuell sigevannsforurensning fra denne typen masser er vurdert som minimale med de risikoreduserende tiltak som benyttes hos LiBiR IKS. Sedimenter og forurenset grunn er fraksjoner hvor behovet for mottak varierer avhengig av prosjekter. En enkelt oppryddingsjobb hvor lett forurensede sedimenter eller gravemasse skal fjernes, kan fort generere over 10.000 tonn med masse. Med bakgrunn i dette, ønsker LiBiR IKS en økt ramme for deponering av ordinært avfall, der hoveddelen vil være nettopp denne typen masser. 1.1 Begrunnelse Søknaden om dispensasjon fra totalrammen på 2000 tonn til 40.000 tonn pr. år er begrunnet i endringer i samfunnets behov for deponikapasitet. Tidligere var ordinært restavfall fra husholdninger hovedfraksjonen for avfall til deponi. Mengdebegrensningen i eksisterende konsesjon er fastsatt med utgangspunkt i dette og det kapasitetsbehovet det medførte. Restavfall fra husholdninger deponeres ikke lenger. Den desidert største avfallsfraksjonen til deponi nå er forurensede masser fra graving og mudring. Mengdemessig overstiger dette det tidligere behovet for deponikapasitet for restavfall vesentlig Myndighetene har siden 1990-tallet hatt høyt fokus på problemstillingene knyttet til forurenset grunn og hvordan man skal hindre spredning av denne typen forurensning. Tidligere ble denne typen masser deponert fritt sammen med rene masser eller i villfyllinger uten noen form for kontroll på utlekking eller spredning av forurensing. De to viktigste enkelttiltakene knyttet til dette er å stille krav til prøvetaking, analyser og klassifisering av masser, samt sikre en forsvarlig disponering av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosjekter. Gjeldende regelverk krever at alle forurensede overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosjekter må leveres tilgodkjent deponi. Det å sikre en tilstrekkelig mottaks- og deponikapasitet er en forutsetning for å oppfylle myndighetenes målsetning om forsvarlig disponering av alle forurensede masser. Mengdene forurensede masser overstiger den tidligere omtalte mengden restavfall betydelig. Utbygging av store forretnings- eller boligprosjekter generer store mengder forurensede masser, bla. som følge av en bevisst arealpolitikk der man ved nye byggeprosjekter primært ønsker å utnytte tidligere benyttede arealer og fortette eksisterende bebygde områder. Graving på gamle industriområder og i tettbygde områder generer som oftest forurenset overskuddsmasse, som må leveres til godkjent mottak/deponi, ref. forurensningsforskriftens kap. 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og rivearbeider. Store samferdselsutbygginger genererer ofte store mengder forurenset overskuddsmasse når anleggene går over tomter med tidligere virksomhet. På tilsvarende måte øker også behovet for deponering av forurenset mur, tegl og betong fra rive- og rehabiliteringsprosjekter, samt forurensede sedimenter fra mudring og opprydning i sjø. Deponiet til LiBiR IKS vil i praksis primært betjene et marked på Sør og Sør-Vestlandet. Mengdene det er behov for å deponere varierer etter hvilke prosjekter som gjennomføres. De største prosjektene kan generere flere titalls tusen tonn forurenset masse. I tillegg kommer små og mellomstore prosjekter. LiBiR IKSs vurdering er at en ramme på 40.000 tonn årlig er en fornuftig og hensiktsmessig ramme for deponiet i første omgang. Dette vil kunne gi noe fleksibilitet for 2015/16. 1.1.1 Mengde til deponi LiBiR IKS har ved Scan Survey AS foretatt uavhengige volumberegninger av deponiet for kontroll og ser at den ansøkte mengden ikke er problematisk å deponere – gjenværende teoretisk volum er 120.000 m3. Med hovedvekt på jord i tørr tilstand med egenvekt på 1600 kg/m3 gir dette minimum 192.000 tonn restkapasitet. Våt jord og betong vil bidra til høyere tetthet og følgelig høyere restkapasitet på vektbasis. Den desidert største fraksjonen mengdemessig til deponi er lett forurensede gravemasser fra bygg- og anleggsbransjen. LiBiR IKS anser dette for å være tilfellet også i overskuelig fremtid. Basert på en vurdering av markedet forventer LiBiR IKS en årlig gjennomsnittlig mengde til deponi vil øke vesentlig de neste årene. Mengdeøkningen forventes å utgjøres av forurensede masser fra graving og mudring. I løpet av januar og februar 2015 har LiBiR IKS mottatt forespørsler på nærmere 25.000 tonn, en klar økning fra foregående år. I tillegg til dette er det i nær fremtid ventet at det i Lillesand settes i gang større prosjekter ved den gamle YX-stasjonen i regi av Reitangruppen, nytt boligfelt der den gamle Stansefabrikken ligger idag, alternativ bruk av tomten der den nedlagte Statoil-stasjonen ligger samt ytterligere aktiviteter i tilknytning til Lillesand Senter. I Grimstad er det blant annet satt i gang prosjekt for nytt bibliotek, samt at det er lagt frem planer for utvikling av Odden-området. Samtlige av disse prosjektene er ventet å generere et behov for mottak av forurensede masser. Behovet for ytterligere mottak av masser fra Arendal- og Kristiansandsregionen er ikke vurdert her, men vil komme i tillegg. Gjennom en dispensasjon fra gjeldende ramme på 2000 tonn årlig til 40.0000 tonn årlig for 2015/16 vil både LiBiR IKS og miljøvernmyndighetene kunne få et godt bilde av regionens behov innen en søknad om varig endring av konsesjon utarbeides. Det er som nevnt et økende behov for deponikapasitet for forurensede grave- og mudringsmasser i regionen for å kunne sikre oppfyllelse av myndighetenes mål vedr. forsvarlig disponering av forurensede masser. Med en dispensasjon til økning i tillatt mengde til deponi fra dagens tillatelse, så vil det være en tilfredsstillende lokal kapasitet for forsvarlig håndtering av forurensede overskuddsmasser fra bygge- og anleggsbransjen i regionen. Dette har stor samfunnsmessig nytteverdi og LiBiR IKS vurderer denne konsekvensen som meget positiv for regionen. 1.1.2 Trafikk Overordnet sett er det imidlertid slik at massene/avfallet som genereres, skal leveres til godkjent mottak. Det å sikre lokal kapasitet i regionen, vil sikre at transport og trafikkgenerering på et samfunnsmessig nivå minimeres. Lokalt sett er økning i trafikk til og fra anlegget en ulempe for de som berøres av trafikken. Det er imidlertid slik at avfallsanlegget ligger såpass nære europaveien, at belastningen for nærliggende bedrifter blir minimal Følgende forutsetninger kan legges til grunn for en trafikkberegning: Tilnærmet alle leveranser til deponi kommer med tippbiler (ikke containerbiler). All økning ut over eksisterende tillatelse kommer som forurenset gravemasse og vil leveres med fullastede trailere (32 tonn pr kjøretøy). Trafikkperiode på ca. 10 timer pr dag (kl 07-17), 250 dager i året. Mesteparten av trafikken kommer fra E18 Utvidet tillatelse på 40.000 tonn til deponi pr. år medfører en teoretisk trafikkgenerering på ca 2.500 tunge kjøretøy/år, basert på forutsetningene ovenfor. Det gir et bidrag til ÅDT-T på ca 10. 1.1.3 Lukt Endringen i gjeldende konsesjon gjelder en økning i tillatt mengde til deponi. En slik økning vil ikke ha negative konsekvenser for luktproblematikk. De avfallstypene som mottas på deponi har ikke luktpotensial, verken under håndtering/deponering eller på lang sikt i deponiet. Dette pga lavt innhold av biologisk nedbrytbart materiale i avfallet/massene. I forbindelse med mottak av økte mengder masser klassifisert som ordinært avfall vil det være nødvendig for LiBiR IKS å legge om driften noe. I hovedsak vil dette innbefatte å ta i bruk areal som i dag benyttes til kompostering av slam til andre aktiviteter. Dette arealet vil bli fristilt ved at kompostering av slam vil opphøre. Ny og fremtidig aktivitet på dette og andre arealer vil ikke generere risiko for luktproblematikk. 1.1.4 Støy Ved mottak av betong vil det være aktuelt å mellomlagre til økonomisk hensiktsmessig volum for knusing/sortering er oppnådd. Knusing/sortering vil således skje i kampanjer. Disse vil bli avviklet på dagtid og risikoen for økt støy/støyplager sett opp mot virksomheter i samme område (pukkverk, motorvei mm.) ansees for minimal 1.1.5 Støv Det forventes ikke at aktiviteter knyttet til økt volum med forurensede jord og masser vil gi økt risiko for støv sett opp mot virksomheter i samme område (pukkverk, motorvei mm.) 1.1.6 Sigevann En økning i den årlige mengden til deponi forventes ikke å ha vesentlig betydning verken for sigevannsmengde eller sigevannskvalitet: Sigevannsmengden er primært en funksjon av arealet av den aktive delen av deponiet og nedbør, og ikke mengde som deponeres pr. år. Bunn og sider i deponiet konstrueres slik at det ikke lekker vann inn eller ut av deponiet. Sigevannskvaliteten forventes ikke å bli vesentlig dårligere som følge av en økning av årlig mengde til deponi. Som nevnt vil den vesentligste delen av økningen bestå av forurensede gravemasser og sedimenter innenfor tilstandsklasse 2 og 3. Dette er masser med lavt innhold av og utlekkingspotensial for forurensninger, og sigevann fra slike deponier inneholder lave konsentrasjoner av forurensninger sammenlignet med sigevann fra de gamle deponiene med høy andel organiske avfallsfraksjoner. Når det gamle deponiet tildekkes så vil sigevannsmengden derfra avta, og følgelig vil mengden forurensning i sigevannet avta. 2.1 Rammer for mottak, behandling og sluttdisponering Etterfølgende beskrivelser av rammer for mottak, behandling og sluttdisponering gjelder for jordmasser som regnes som ordinært avfall. Vedlagte situasjonsplaner illustrerer de endringer LiBiR IKS vil foreta. 2.1.1 Behandling og sluttdisponering Før avfallet mottas skal det foreligge skriftlig avtale med leverandør/avfallsprodusent. Det skal fremlegges dokumentasjon på basiskarakterisering og dokumentasjon på massenes sammensetning inkl. innhold av tungmetaller og organisk innhold. Det skal gjennomføres mottakskontroll på massene ved innkjøring på anlegget. Ut fra tilstandsklassene for forurenset grunn vil mottatte masser behandles som følger: Masser klasse 2-3 vil gå rett på deponi Masser klasse 4-5 for tungmetaller vil legges på mellomlager (dagens komposteringsareal) og det vil tas ut en utlekkingstest før deponering. Dagens flistelt og slamlager vil kunne benyttes for lagring under tak for minimalisering av avrenning frem til utlekkingstest foreligger. Masser kl 4-5 forurenset med aromater og alifater vil legges på egen plate for biologisk behandling før deponering. Prøver tas ut før massene deponeres. Masser som etter utlekkingstest viser seg å ikke egne seg for deponering i ordinært deponi, vil avhendes til tredjepart med nødvendige tillatelser. Det kan være deponi for farlig avfall, eller termisk behandlingsanlegg, i Norge eller i utlandet. 2.1.2 Kontroll og kvalitetssikring Her beskrives de viktigste kontrollpunktene mht. å dokumentere og sikre kvaliteten på mottatte masser Før levering finner sted skal følgende foreligge: Skriftlig avtale Basiskarakterisering Dokumentasjon av sammensetning (kjemiske analyser) Før sluttdisponering av masser i klasse 4 og 5 skal følgende i tillegg foreligge: Utlekkingstest LiBiR IKS mener at behovet for kontroll og kvalitetssikring knyttet til denne utvidelsen er ivaretatt da den er innenfor opprinnelig konsesjons totalvolum. Masser som mottas blir i tillegg godt dokumentert ved mottak. 2.1.3 Kontroll av sigevann LiBiR IKS har oppsamling av alt sigevann fra deponiet og gjennomfører rutinemessig overvåking av sigevannet fra anlegget. Sigevannet slippes til kommunalt nett der sluttbehandling skjer ved høygradig kjemisk rensing. Denne overvåkningen og behandling anses som tilstrekkelig dekkende også mht. det som denne søknaden omfatter. 2.1.4 Risikovurdering Det er ikke utarbeidet en egen risikovurdering i forbindelse med denne søknaden. LiBiR IKS mener at miljørisikoen knyttet til denne utvidelsen er lav da den er innenfor opprinnelig konsesjons totalvolum. Masser som mottas blir i tillegg godt dokumentert ved mottak. Gitt at utlekkingskravene i avfallsforskriften overholdes for sluttproduktet, så vurderer vi risikoen knyttet til sigevann som lav. Basert på de henvendelser LiBiR IKS har mottatt i løpet av årets første måneder er det et tydelig definert behov for økt deponikapasitet i regionen, et behov som uten tvil vil vokse raskt. Bare siden 2014 har forespurte volumer økt dramatisk. For LiBiR IKS er det et sentralt moment å kunne starte prosessen med å omdisponere arealer og resurser relativt raskt slik at vi kan tilby mottak til de prosjekter som er igangsatt, samt formidle mulighetene for lokale bærekraftige løsninger til kommende prosjekter. LiBiR IKS ber derfor om en snarlig tilbakemelding på søknaden. Med vennlig hilsen Johan Jørgen Fossli (sign.) Daglig leder LiBiR IKS Vedlegg: Beliggenhet LiBiR IKS ift. adkomst/E18 Situasjonsplan LiBiR IKS FØR volumøkning Situasjonsplan LiBiR IKS ETTER volumøkning
© Copyright 2024