Søknad

Fylkesmannen i Aust-Agder
Miljøvernavdelingen
Postboks 788 Stoa
4809 ARENDAL
LILLESAND OG BIRKENES
RENOVASJONSSELSKAP
Att: Veronica Skjævestad, Bjørn Stokke
Vår dato:
13.03.15
Saksbehandler: Stein Petter Næss
Vår ref: JJF/SPN
Birkelandsveien 167
4790 Lillesand
Org.nr: 870934432
Telefon: 37 26 96 50
post@LiBiR IKS.no
LiBiR IKS.no
Søknad om mottak av økte mengder masser klassifisert som ordinært avfall –
dispensasjon fra gjeldende årlig mengde for 2015 og 2016
Samfunnet fokuserer stadig mer på miljøgifter. Forurenset grunn, sedimenter og betong med ”lavere”
konsentrasjoner av miljøgifter er prioriterte fraksjoner fra myndighetshold. Det er et generelt ønske om
å håndtere disse massene på områder hvor man har god kontroll på eventuelle utslipp til sigevann og
luft. Denne type masser generer ikke deponigass og eventuell sigevannsforurensning fra denne typen
masser er vurdert som minimale med de risikoreduserende tiltak som benyttes hos LiBiR IKS.
Sedimenter og forurenset grunn er fraksjoner hvor behovet for mottak varierer avhengig av prosjekter.
En enkelt oppryddingsjobb hvor lett forurensede sedimenter eller gravemasse skal fjernes, kan fort
generere over 10.000 tonn med masse. Med bakgrunn i dette, ønsker LiBiR IKS en økt ramme for
deponering av ordinært avfall, der hoveddelen vil være nettopp denne typen masser.
1.1
Begrunnelse
Søknaden om dispensasjon fra totalrammen på 2000 tonn til 40.000 tonn pr. år er begrunnet i endringer
i samfunnets behov for deponikapasitet. Tidligere var ordinært restavfall fra husholdninger
hovedfraksjonen for avfall til deponi. Mengdebegrensningen i eksisterende konsesjon er fastsatt med
utgangspunkt i dette og det kapasitetsbehovet det medførte. Restavfall fra husholdninger deponeres
ikke lenger. Den desidert største avfallsfraksjonen til deponi nå er forurensede masser fra graving og
mudring. Mengdemessig overstiger dette det tidligere behovet for deponikapasitet for restavfall
vesentlig
Myndighetene har siden 1990-tallet hatt høyt fokus på problemstillingene knyttet til forurenset grunn og
hvordan man skal hindre spredning av denne typen forurensning. Tidligere ble denne typen masser
deponert fritt sammen med rene masser eller i villfyllinger uten noen form for kontroll på utlekking eller
spredning av forurensing.
De to viktigste enkelttiltakene knyttet til dette er å stille krav til prøvetaking, analyser og klassifisering av
masser, samt sikre en forsvarlig disponering av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosjekter.
Gjeldende regelverk krever at alle forurensede overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosjekter må
leveres tilgodkjent deponi. Det å sikre en tilstrekkelig mottaks- og deponikapasitet er en forutsetning for
å oppfylle myndighetenes målsetning om forsvarlig disponering av alle forurensede masser.
Mengdene forurensede masser overstiger den tidligere omtalte mengden restavfall betydelig. Utbygging
av store forretnings- eller boligprosjekter generer store mengder forurensede masser, bla. som følge av
en bevisst arealpolitikk der man ved nye byggeprosjekter primært ønsker å utnytte tidligere benyttede
arealer og fortette eksisterende bebygde områder. Graving på gamle industriområder og i tettbygde
områder generer som oftest forurenset overskuddsmasse, som må leveres til godkjent mottak/deponi,
ref. forurensningsforskriftens kap. 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og rivearbeider. Store
samferdselsutbygginger genererer ofte store mengder forurenset overskuddsmasse når anleggene går
over tomter med tidligere virksomhet.
På tilsvarende måte øker også behovet for deponering av forurenset mur, tegl og betong fra rive- og
rehabiliteringsprosjekter, samt forurensede sedimenter fra mudring og opprydning i sjø.
Deponiet til LiBiR IKS vil i praksis primært betjene et marked på Sør og Sør-Vestlandet. Mengdene det er
behov for å deponere varierer etter hvilke prosjekter som gjennomføres. De største prosjektene kan
generere flere titalls tusen tonn forurenset masse. I tillegg kommer små og mellomstore prosjekter.
LiBiR IKSs vurdering er at en ramme på 40.000 tonn årlig er en fornuftig og hensiktsmessig ramme for
deponiet i første omgang. Dette vil kunne gi noe fleksibilitet for 2015/16.
1.1.1
Mengde til deponi
LiBiR IKS har ved Scan Survey AS foretatt uavhengige volumberegninger av deponiet for kontroll og ser at
den ansøkte mengden ikke er problematisk å deponere – gjenværende teoretisk volum er 120.000 m3.
Med hovedvekt på jord i tørr tilstand med egenvekt på 1600 kg/m3 gir dette minimum 192.000 tonn
restkapasitet. Våt jord og betong vil bidra til høyere tetthet og følgelig høyere restkapasitet på vektbasis.
Den desidert største fraksjonen mengdemessig til deponi er lett forurensede gravemasser fra bygg- og
anleggsbransjen. LiBiR IKS anser dette for å være tilfellet også i overskuelig fremtid.
Basert på en vurdering av markedet forventer LiBiR IKS en årlig gjennomsnittlig mengde til deponi vil øke
vesentlig de neste årene. Mengdeøkningen forventes å utgjøres av forurensede masser fra graving og
mudring.
I løpet av januar og februar 2015 har LiBiR IKS mottatt forespørsler på nærmere 25.000 tonn, en klar
økning fra foregående år. I tillegg til dette er det i nær fremtid ventet at det i Lillesand settes i gang
større prosjekter ved den gamle YX-stasjonen i regi av Reitangruppen, nytt boligfelt der den gamle
Stansefabrikken ligger idag, alternativ bruk av tomten der den nedlagte Statoil-stasjonen ligger samt
ytterligere aktiviteter i tilknytning til Lillesand Senter. I Grimstad er det blant annet satt i gang prosjekt
for nytt bibliotek, samt at det er lagt frem planer for utvikling av Odden-området. Samtlige av disse
prosjektene er ventet å generere et behov for mottak av forurensede masser. Behovet for ytterligere
mottak av masser fra Arendal- og Kristiansandsregionen er ikke vurdert her, men vil komme i tillegg.
Gjennom en dispensasjon fra gjeldende ramme på 2000 tonn årlig til 40.0000 tonn årlig for 2015/16 vil
både LiBiR IKS og miljøvernmyndighetene kunne få et godt bilde av regionens behov innen en søknad om
varig endring av konsesjon utarbeides.
Det er som nevnt et økende behov for deponikapasitet for forurensede grave- og mudringsmasser i
regionen for å kunne sikre oppfyllelse av myndighetenes mål vedr. forsvarlig disponering av forurensede
masser. Med en dispensasjon til økning i tillatt mengde til deponi fra dagens tillatelse, så vil det være en
tilfredsstillende lokal kapasitet for forsvarlig håndtering av forurensede overskuddsmasser fra bygge- og
anleggsbransjen i regionen. Dette har stor samfunnsmessig nytteverdi og LiBiR IKS vurderer denne
konsekvensen som meget positiv for regionen.
1.1.2
Trafikk
Overordnet sett er det imidlertid slik at massene/avfallet som genereres, skal leveres til godkjent
mottak. Det å sikre lokal kapasitet i regionen, vil sikre at transport og trafikkgenerering på et
samfunnsmessig nivå minimeres.
Lokalt sett er økning i trafikk til og fra anlegget en ulempe for de som berøres av trafikken. Det er
imidlertid slik at avfallsanlegget ligger såpass nære europaveien, at belastningen for nærliggende
bedrifter blir minimal
Følgende forutsetninger kan legges til grunn for en trafikkberegning:




Tilnærmet alle leveranser til deponi kommer med tippbiler (ikke containerbiler).
All økning ut over eksisterende tillatelse kommer som forurenset gravemasse og vil leveres
med fullastede trailere (32 tonn pr kjøretøy).
Trafikkperiode på ca. 10 timer pr dag (kl 07-17), 250 dager i året.
Mesteparten av trafikken kommer fra E18
Utvidet tillatelse på 40.000 tonn til deponi pr. år medfører en teoretisk trafikkgenerering på ca 2.500
tunge kjøretøy/år, basert på forutsetningene ovenfor. Det gir et bidrag til ÅDT-T på ca 10.
1.1.3
Lukt
Endringen i gjeldende konsesjon gjelder en økning i tillatt mengde til deponi. En slik økning vil ikke ha
negative konsekvenser for luktproblematikk. De avfallstypene som mottas på deponi har ikke
luktpotensial, verken under håndtering/deponering eller på lang sikt i deponiet. Dette pga lavt
innhold av biologisk nedbrytbart materiale i avfallet/massene.
I forbindelse med mottak av økte mengder masser klassifisert som ordinært avfall vil det være
nødvendig for LiBiR IKS å legge om driften noe. I hovedsak vil dette innbefatte å ta i bruk areal som i
dag benyttes til kompostering av slam til andre aktiviteter. Dette arealet vil bli fristilt ved at
kompostering av slam vil opphøre. Ny og fremtidig aktivitet på dette og andre arealer vil ikke
generere risiko for luktproblematikk.
1.1.4
Støy
Ved mottak av betong vil det være aktuelt å mellomlagre til økonomisk hensiktsmessig volum for
knusing/sortering er oppnådd. Knusing/sortering vil således skje i kampanjer. Disse vil bli avviklet på
dagtid og risikoen for økt støy/støyplager sett opp mot virksomheter i samme område (pukkverk,
motorvei mm.) ansees for minimal
1.1.5
Støv
Det forventes ikke at aktiviteter knyttet til økt volum med forurensede jord og masser vil gi økt risiko
for støv sett opp mot virksomheter i samme område (pukkverk, motorvei mm.)
1.1.6
Sigevann
En økning i den årlige mengden til deponi forventes ikke å ha vesentlig betydning verken for
sigevannsmengde eller sigevannskvalitet:
Sigevannsmengden er primært en funksjon av arealet av den aktive delen av deponiet og nedbør, og ikke
mengde som deponeres pr. år. Bunn og sider i deponiet konstrueres slik at det ikke lekker vann inn eller
ut av deponiet.
Sigevannskvaliteten forventes ikke å bli vesentlig dårligere som følge av en økning av årlig mengde til
deponi. Som nevnt vil den vesentligste delen av økningen bestå av forurensede gravemasser og
sedimenter innenfor tilstandsklasse 2 og 3. Dette er masser med lavt innhold av og utlekkingspotensial
for forurensninger, og sigevann fra slike deponier inneholder lave konsentrasjoner av forurensninger
sammenlignet med sigevann fra de gamle deponiene med høy andel organiske avfallsfraksjoner. Når det
gamle deponiet tildekkes så vil sigevannsmengden derfra avta, og følgelig vil mengden forurensning i
sigevannet avta.
2.1
Rammer for mottak, behandling og sluttdisponering
Etterfølgende beskrivelser av rammer for mottak, behandling og sluttdisponering gjelder for jordmasser
som regnes som ordinært avfall.
Vedlagte situasjonsplaner illustrerer de endringer LiBiR IKS vil foreta.
2.1.1
Behandling og sluttdisponering
Før avfallet mottas skal det foreligge skriftlig avtale med leverandør/avfallsprodusent. Det skal
fremlegges dokumentasjon på basiskarakterisering og dokumentasjon på massenes sammensetning inkl.
innhold av tungmetaller og organisk innhold.
Det skal gjennomføres mottakskontroll på massene ved innkjøring på anlegget.
Ut fra tilstandsklassene for forurenset grunn vil mottatte masser behandles som følger:



Masser klasse 2-3 vil gå rett på deponi
Masser klasse 4-5 for tungmetaller vil legges på mellomlager (dagens komposteringsareal) og
det vil tas ut en utlekkingstest før deponering. Dagens flistelt og slamlager vil kunne benyttes
for lagring under tak for minimalisering av avrenning frem til utlekkingstest foreligger.
Masser kl 4-5 forurenset med aromater og alifater vil legges på egen plate for biologisk
behandling før deponering. Prøver tas ut før massene deponeres.
Masser som etter utlekkingstest viser seg å ikke egne seg for deponering i ordinært deponi, vil avhendes
til tredjepart med nødvendige tillatelser. Det kan være deponi for farlig avfall, eller termisk
behandlingsanlegg, i Norge eller i utlandet.
2.1.2
Kontroll og kvalitetssikring
Her beskrives de viktigste kontrollpunktene mht. å dokumentere og sikre kvaliteten på mottatte
masser
Før levering finner sted skal følgende foreligge:
 Skriftlig avtale
 Basiskarakterisering
 Dokumentasjon av sammensetning (kjemiske analyser)
Før sluttdisponering av masser i klasse 4 og 5 skal følgende i tillegg foreligge:
 Utlekkingstest
LiBiR IKS mener at behovet for kontroll og kvalitetssikring knyttet til denne utvidelsen er ivaretatt da
den er innenfor opprinnelig konsesjons totalvolum. Masser som mottas blir i tillegg godt dokumentert
ved mottak.
2.1.3
Kontroll av sigevann
LiBiR IKS har oppsamling av alt sigevann fra deponiet og gjennomfører rutinemessig overvåking av
sigevannet fra anlegget. Sigevannet slippes til kommunalt nett der sluttbehandling skjer ved
høygradig kjemisk rensing. Denne overvåkningen og behandling anses som tilstrekkelig dekkende
også mht. det som denne søknaden omfatter.
2.1.4
Risikovurdering
Det er ikke utarbeidet en egen risikovurdering i forbindelse med denne søknaden.
LiBiR IKS mener at miljørisikoen knyttet til denne utvidelsen er lav da den er innenfor opprinnelig
konsesjons totalvolum. Masser som mottas blir i tillegg godt dokumentert ved mottak.
Gitt at utlekkingskravene i avfallsforskriften overholdes for sluttproduktet, så vurderer vi risikoen
knyttet til sigevann som lav.
Basert på de henvendelser LiBiR IKS har mottatt i løpet av årets første måneder er det et tydelig
definert behov for økt deponikapasitet i regionen, et behov som uten tvil vil vokse raskt. Bare siden
2014 har forespurte volumer økt dramatisk.
For LiBiR IKS er det et sentralt moment å kunne starte prosessen med å omdisponere arealer og
resurser relativt raskt slik at vi kan tilby mottak til de prosjekter som er igangsatt, samt formidle
mulighetene for lokale bærekraftige løsninger til kommende prosjekter.
LiBiR IKS ber derfor om en snarlig tilbakemelding på søknaden.
Med vennlig hilsen
Johan Jørgen Fossli (sign.)
Daglig leder
LiBiR IKS
Vedlegg:
Beliggenhet LiBiR IKS ift. adkomst/E18
Situasjonsplan LiBiR IKS FØR volumøkning
Situasjonsplan LiBiR IKS ETTER volumøkning