Last ned festivalmagasinet for 2014

norsk
naturfotofestival
Ski 21.- 23. mars
2014
Festival
magasin
Innhold
Norsk NaturfotoFestival
www.norsknaturfotofestival.no
e-post: [email protected]
Ansvarlig utgiver:
Norsk NaturfotoFestival AS
som eies av Biofoto og
Norske Naturfotografer, NN
Styreformann:
Kjell Sigurd Strandenæs
Daglig leder og pressekontakt:
Magnus Reneflot
Medarbeidere/skribenter:
Magnus Reneflot
Anne Kristine Linnestad
Pål Hermansen
Per Flakstad
Kristin B. Bruun
Lars Sandved Dalen
Knut-Sverre Horn
Cahtrine S. Spikkerud
Einar Hugnes
Redaktør:
Per Flakstad
Korrektur:
Ann Forberg
Grafisk produksjon:
Svein Grønvold
www.sveingronvold.com
Opplag: 10 000
Forsidefoto:
© Foto: Orsolya Haarberg (ø)
© Foto: Tim Flack (m)
© Foto: Rolf Støa (n)
2 Norsk NaturfotoFestival
Velkommen til Norsk NaturfotoFestival i Ski
3
Velkommen til Ski
5
Foredragsholdere
Anna Ulmestrand - En alvorlig lek med nærbilder
11
Powered by Pecha Kucha – inspirert uten dødpunkter
12
Tim Flack - Hvem er opp-ned, vi eller flaggermusene?
16
Erlend og Orsolya Haarberg - Betatt av nordisk natur
18
Peter Gerdehag - Viser en tid som aldri kommer tilbake
21
Rolf Støa - Rolf Støas landskaper
23
Oskar Puschmann - Tilbakeblikk på norske kulturlandskap 24
Spektakulær historie­fortelling - Nævra og Lande28
Tore Hagman - Mennesker og landskap i endring
32
Torbjørn Martinsen - En jeger med kamera
33
Yngve Ask - Mennesker i naturen
36
Vincent Munier - Den poetiske gråværsfotografen
42
Børge Ousland - Eventyrer med bekymring for klimaet
44
Markus Varesvuo - lanserer sin nye utstilling i Ski
46
Gratisprogram
Spennende gratisprogram
- Med Spette-Nils i Eventyrskogen
- Bli med astroparet Sannes & Ødegaard mot stjernene!
- Chasing Ice
30
30
31
31
Artikler
Naturfotografi og fotografi - Pål Hermansen
15 år siden revolusjonen
Kald is, et varmt vennskap og het lidenskap for fotografi
6
34
38
Festivalprogram og informasjon
Festivalprogrammet
26
Kursene27
Festivalinformasjon48
Kart over festivalområdet
49
Våre sponsorer
51
Velkommen til
Norsk Naturfotofestival i Ski
Velkommen til første utgave av Norsk NaturfotoFestival i Ski.
I magasinet du nå leser, gir vi deg et lite innblikk i hva du kan oppleve på Norsk
NaturfotoFestival i Ski 21.-23. mars Her kan du lese om og se bilder fra ledende
norske og utenlandske fotografer og studere et vidtspennende program med forelesninger, utstillinger, konkurranser og andre aktiviteter som vil foregå på festivalen.
Norsk NaturfotoFestival har noe å tilby alle. Målet er ikke bare å favne de allerede
fotointeresserte, men også den allmenne befolkning, voksne som barn. Alle utstillingene, noen enkeltforedrag på Rådhusteateret og inngang på fotomessen er
gratis.
Magnus Reneflot
Allerede før festivalen åpner 21. mars, ser vi at vi har lykkes. Interessen for naturfotofestivalen har overgått alle våre forventninger. Billettene til foredrag og filmvisninger er revet bort alt en måned før det hele starter og hotellet i byen er fylt opp av
fotografer fra fjern og nær.
Vi gikk høyt ut, våget å tenke stort, og vi ble trodd. Vårt ønske er at Norsk
Naturfoto­Festival skal bli en arena der natur og naturopplevelser visualiseres i
bilder og filmer av høy internasjonal standard.
På festivalen kan du gå på fotomesse og få demonstrert eller kjøpe akkurat det
utstyret du trenger. Du kan også få tilbud om reiser og fotokurs av ulik art.
Vårt mål er at Norsk NaturfotoFestival i Ski skal bli en årviss foreteelse. Vi ønsker
å samle norske og internasjonale naturfotografer til en årlig fest som kan begeistre
og spre naturglede til et stort publikum.
En stor takk til alle som har bidratt, vi har god grunn til å være stolte så langt.
Magnus Reneflot, daglig leder
© Foto: Magnus Reneflot
Norsk NaturfotoFestival 3
Stolt hovedsponsor
Foto: Ole J. Liodden
av den første naturfotofestivalen i Ski!
- Besøk oss under messen og få gode tilbud på fotovarer.
I AM PUSHING THE LIMITS
Nikon D4
Nikkor AF-S 200-400mm 4.0 G VRII
Europas
bestselgende
fotobok!
Fra
79,-*
* Priseksempel for CEWE FOTOBOK „liten“
Grunnpris pr ordre fra 49,-
Nikkor AF-S 600mm 4.0 G VR
Nikkor AF-S 800mm 5.6E FL VR
100 kr avslag
på CEWE FOTOBOK
med fotopapir
ved bruk av rabattkode:
CFB100NSFFNY*
* Koden gjelder KUN
CEWE FOTOBOK på fotopapir.
japanphoto.no
Rabattkode:
XXL500NSFFNY
500,i rabatt på akryl,
galleriprint og
alu-plate over
100cm
japanphotoxxl.no
Våre PRO butikker finner du her:
Bergen - [email protected] - tlf. 55 31 69 69
Stavanger - [email protected] - tlf. 51 89 02 40
Trondheim - [email protected] - tlf. 73 53 32 30
Bogstadveien - [email protected] - tlf. 22 56 99 30
Nettbutikken - [email protected] - tlf. 66 82 26 60
japanphoto.no
Velkommen til Ski
Jeg ønsker Norsk Naturfotofestival hjertelig velkommen til Ski,
og jeg er veldig stolt over at denne festivalen legges nettopp her!
Det vil sette Ski kommune på kartet på en helt ny arena og samtidig vise Skis innbyggere denne flotte kunstformen, for i mine øyne er naturfoto, slik det blir vist her,
kunst på høyt nivå.
Verken administrasjonen eller politikerne i Ski brukte lang tid på å forstå hvor
viktig og flott en slik festival kunne bli. Siden har vi forsøkt å legge forholdene til
rette så godt vi har kunnet. Vi er både stolte og glade for å få lov å bidra til at Norge
endelig får en egen naturfotofestival her i Ski.
Vi har flere anerkjente naturfotografer med sterk lokal tilhørighet og et aktivt
naturfotomiljø i kommunen som kanskje ikke så mange har visst om før nå. At
disse lokale fotografene og ildsjelene har fått med seg så mange dyktige foredrags­
holdere og utstillere, er helt fantastisk. Men det aller viktigste for meg er at det
skaper liv og røre i Ski sentrum og en mulighet for små og store til å få smakebiter
av naturfotografenes mange uttrykksformer.
Jeg tror denne festivalen vil appellere til både profesjonelle og amatører, og jeg
vet ikke om noen annen friluftsaktivitet som kan romme så mange opplevelser som
nettopp naturfotografering.
Naturfotografen kan kombinere interessen sin med speideren, innsats på
idrettsbanen, hestesport, søndagstur i marka, ja nær sagt enhver annen frilufts­
aktivitet, og der ligger det mye god folkehelsepolitikk.
Dersom flere får lyst til å begynne med naturfotografering etter denne festivalen,
har vi et godt utgangspunkt for en enda friskere befolkning som benytter enda flere
av markas muligheter. Og er det noe vi har mye av i Ski, så er det skog og rekrea­
sjonsområder med flotte landskap og et rikt dyreliv.
Kanskje noen også begynner å se motiver i eget nærmiljø som de ikke har
oppdaget før. En isrose på et vindu, en maur som klatrer på en trestamme eller
skjærene som bygger reir i et tre.
Naturfoto gir uante muligheter – det er bare fantasien og kreativiteten som begrenser dem.
Jeg håper at riktig mange besøker festivalen de tre dagene den pågår og at
veldig mange kommer til å se nærmiljøet, kulturlandskapet og marka gjennom et
kameraobjektiv fremover.
Anne Kristine Linnestad,
ordfører i Ski.
Fotos: Per Flakstad
Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski
Fakta om Ski kommune:
Navnet på kommunen Ski
stammer fra norrønt skeið, som
betyr «bane til kappløp». Motivet
med hester spiller derfor på
kommune­namnet.
Adm. senter:
Ski
Areal:
165,54 km²
Befolkning:
29 482
Høyeste topp: 313 moh
(Tømmeråsen)
Internettside:
www.ski.kommune.no
Norsk NaturfotoFestival 5
Naturfotografi og fotografi
Pål Hermansen er en av Norges
mest premierte naturfotografer og
hører med blant verdens aller ypperste utøvere av denne fotografiske sjangeren.
Ved siden av å være en av festivalfotografene, er han også program­
ansvarlig for Norsk Naturfotofesti­
val.
Han har vunnet prestisjetunge priser i internasjonale konkurranser på
1990 og 2000-tallet. Senest i fjor
fikk han Fritz Pölking Prize, og han
vant klasse «Urban photo» i den
britiske Wildlife Photographer of
the Year.
Hans arbeid har bidratt til å heve
naturfotografiet opp på et anerkjent
kunstnerisk nivå, og han har hatt
flere separatutstillinger, deltatt på
mange kollektivutstillinger, og har
gitt ut drøyt 25 bøker.
Han er også juryleder i den store
nordiske naturfotokonkurransen
Nordic Nature Photo Contest.
Da The Natural History Museum
ga ut «The Masters of Nature
Photography» før jul, var Pål
Hermansen en av to europeere
og eneste skandinav blant de ti
fotografene som ble plukket ut til å
være med.
Hva er forskjellen på et naturfotografi og et fotografi? En umulig
problemstilling og et håpløst spørsmål? Nei, jeg synes ikke det.
Av Pål Hermansen
Naturfotografi har tradisjonelt ikke bare handlet om å fotografere i naturen, men
også om å gjøre det på en spesiell måte. Kravene til teknisk perfeksjon og «korrekt» avbildning av fuglen eller dyret har styrt utviklingen, kriteriene for hva som er
riktig og galt har vært som hugget i stein. Et godt naturbilde skal vise motivet best
mulig, det skal være vakkert, velkomponert (etter klassiske prinsipper) og ha fint
lys. I og for seg ikke noe galt i det, men faren er at bildene blir farlig stereotype og
kan fremkalle frekvente gjesp.
Hvis vi setter ting litt på spissen, kan vi kanskje si at naturfotografi tradisjonelt sett
har bestått av 95 % natur og 5 % fotografi. Mens det for de tidlige fotografenes
del var en prestasjon bare å få teknisk brukbare bilder av raskt flyktende vesener i
dårlig lys, er ikke de tekniske utfordringene i dag like store. Men bildene har forand­
ret seg mindre enn den tekniske utviklingen skulle tilsi. Mens andre grener av fotografien i dag er preget av et mangfold av personlige ytringer, referanser til både
bildekunst og annen kunst og flust med tolkningsmuligheter, har naturfotografiets
uttrykk forandret seg lite gjennom de siste tiårene, – dokumentasjonen og avbildningen står fremdeles i høysetet.
Litt grovt kan vi si at naturfotografiet går inn for å vise mest mulig informasjon i bildet, mens et kunstfotografi gjerne sikter mot det motsatte. Kunstfotografen går ofte
inn for å gjemme eller utelate detaljer fra bildet for å gi betrakteren assosiasjonsmuligheter. Der naturfotografiet gir alle svar med en gang, stiller kunstfotografiet
gjerne mange spørsmål, men smyger seg behendig unna svarene. Resultatet blir
gjerne at fascinasjonen fra det perfekte naturfotografiet lett går over, mens det litt
mer obskure kunstfotografiet fortsetter å fange oppmerksomheten i lang tid.
Noen naturfotografer misforstår og tror at de skaper «kunst» bare ved å virre rundt
med kameraet på lange lukkertider eller skape softeffekter som var moderne blant
piktorialistene for 100 år siden. Jovisst, man kan oppnå en del artige visuelle effek­
ter slik, men hvis det ikke ligger noen samlende og kreativ idé bak, og som kan
forklare hvorfor man gjør som man gjør, faller det hele fort til jorden. De aller fleste
kunstbilder er faktisk skarpe og teknisk perfekte, ja, mange er også sterkt dokumentariske, så det er ikke der skillet ligger.
Er så alle naturfotografier dømt til å mislykkes på startstreken, mens kunstbilder fra
6 Norsk NaturfotoFestival
menneskenes verden straks er mer høyverdige? Neppe. Den manglende aksepten
for naturbildene skyldes ikke bare naturfotografenes utilstrekkelighet, men også
den navlebeskuende, urbane kunstverdenens manglende engasjement for natur
og miljø. Poenget er at ikke alle bildene som henter motiver fra naturen må være
klassiske naturfotografier, de kan like gjerne være tatt ut fra andre kriterier. Viktigst
er fotografens tilnærming. I dagens klimatrussel-tider er dette et felt som burde engasjere mer enn noen sinne.
Debatten om hva som er kunst eller ei, skal ikke utdypes her. Det er tross alt bare
et fåtall bilder, uansett motivkategori, som kan komme i den gruppen. Men også i
den store hopen av god dokumentarfotografi fins det mer og mindre interessante
bilder. Hvilke bilder holder så mål over lang tid, og hvilke gjør det ikke? Et bilde preges av både form og innhold. Mens naturfotografene i stor grad har vært opptatt av
teknikk, lys og klassisk komposisjon, er det innholdsmessige feltet ofte stemoderlig
behandlet. Det hjelper ikke å pakke inn julepresangen til poden med masse glitter
og stas utenpå hvis innholdet ikke stemmer med ønskelisten! Her ligger mye av
forskjellen på de gode, men litt kjedelige, bildene, og de som virkelig huskes.
Når jeg blir spurt om hva som kjennetegner et godt fotografi, føler jeg meg noen
ganger som en eiendomsmegler. Ikke så å forstå at jeg kjenner så mye slektskap til
omsetning av sentralt beliggende boliger med unike planløsninger i barnevennlige
omgivelser med fin utsikt. Nei, jeg ser slektskapet først og fremst når meglerne utbroderer de tre beste salgskriteriene, i tråd med sin uhemmede fråtsing i språklige
klisjéer: Beliggenhet, Beliggenhet, Beliggenhet! Mitt svar på spørsmålet om hva
som særpreger et godt bilde, blir omtrent av samme kaliber: Originalitet, Originali­
tet, Originalitet!
“Originalitet,
Originalitet,
Originalitet!”
Keiserpingviner i Antarktis.
© Foto: Pål Hermansen
Norsk NaturfotoFestival 7
Rødstrupe.
© Foto: Pål Hermansen
Polarrev.
© Foto: Pål Hermansen
8 Norsk NaturfotoFestival
Etter å ha sittet i en rekke juryer i internasjonale konkurranser, har jeg sett flere
naturbilder enn mange andre. Alltid, uten unntak, gjelder det samme forslitte ordet
originalitet som ledesnor for de bildene som når opp på resultatlistene. Med origi­
nalitet menes originalitet på alle plan fram til det ferdige bildet. Det gjelder altså
ikke bare den opplagte originaliteten i motivvalg, men vel så ofte gjelder originali­
teten fotografens kreative tilnærming til et vanlig motiv. Det som passerer juryen,
er selvfølgelig de helt unike situasjonene i naturen som vi aldri har sett før og de
bildene som er resultat av fotografens målbevisste arbeid med en konkret idé. Men
også de bildene som viser uvant sammensetning av vanlige elementer, de som
viser et poengtert perspektiv på vanlige hendelser og bilder som først og fremst gir
oss en visuell opplevelse, går videre. I den siste finsorteringen lukes så de bildene
bort hvor fotografen ikke har stått løpet ut helt til mål. Overraskende ofte ser vi at
fotografen har skuslet bort en god idé eller en spennende situasjon ved å ta for
få bilder, ved å overse behov for siste beskjæring eller å dra for hardt i de digitale
spakene.
Så det aller beste tipset til deg som ønsker å skape gode bilder fra naturen, er, ikke
uventet, å arbeide hardt, målbevisst og originalt med et engasjerende prosjekt som
byr på viktig erkjennelse eller tar opp i seg aktuelle problemstillinger. Kanskje lyder
det litt skuffende for deg som trodde du skulle få tips om en lur snarvei? Penger og
rask berømmelse bør heller ikke være målet, da er det mer formålstjenlig å delta i
et likegyldig realityprogram på TV. Men hvis du vil føle tilfredsstillelsen av at akku­
rat du og dine bilder kan bety en ørliten forskjell for å skape en bedre verden, da er
du på riktig vei. Jeg synes faktisk det bør være det overordnede målet for enhver
fotograf.
“å arbeide hardt,
målbevisst og
originalt”
Menneske og natur.
© Foto: Pål Hermansen
Norsk NaturfotoFestival 9
Vi har alle våre små, og litt større, drømmer. Nytt bad. En ny
sykkel. En drømmereise. Det er kun snakk om å legge litt til
siden, nesten uten at du merker det.
Og vips, så er drømmen blitt til virkelighet.
Opptrykk av kunst og foto
i storformat på alternative
materialer.
Gå inn på 07040.no/sparing og sjekk hvor kort tid det tar
å realisere din drøm.
Sparing er nedskrytt!
Ring eller send SPARING til 07040
Besøk oss på Ski Storsenter
Vi fyller
30 år
HARLEM & MOI FOTO: HÅKAN LUDWIGSON
• Tekstil
• Aluminium
• ReBoard
• Akryl
• Stadur
...og mange flere!
Leveres med enkelt oppheng etter ønske.
Kontakt: [email protected]
Om du ikke ser kvaliteten på festivalbildene,
ta en tur til Anne-Lise og få sjekket synet!
Ta med annonsen og få 30% rabatt på et utvalg solbriller.
FOLLO UR-BRILLESENTER
Idrettsveien 20, 1400 Ski
Tlf 64 87 50 30, mail: [email protected]
Anna Ulmestrand
En alvorlig lek med nærbilder
Av Per Flakstad
Når folk står og lurer på hva det egentlig er de står og ser på, da har Anna
Ulmestrand oppnådd det hun ville med
bildet sitt.
– Jeg elsker å fotografere med
makro-objektiv på stor blender, slik at
motivene framstår diffuse og tvetydige,
forteller hun.
Den svenske entusiastfotografen
skal for første gang i Norge vise nærbilder og fortelle om arbeidene sine under Norsk Naturfotofestival i Ski.
I forkant av festivalen har hun arbeidet med sin tredje bok med temaet
«Flower Power».
Dette blir også den røde tråden i
foredraget hennes under naturfotofestivalen i Ski.
– Jeg er opptatt av all energien
som finnes i naturen, i den fantastiske
kraften og skjønnheten rundt oss. Det
er den jeg ønsker å vise fram i de nye
bildene mine, vise folk hvilken kraft og
skjønnhet de tar for gitt, og som vi kan
miste hvis vi ikke tar vare på naturen
rundt oss. Der ligger vel alvoret i min
lek med makroobjektiv, sier hun.
Anna Ulmestrand er et kjent navn
i Foto-Sverige; hun har deltatt i flere
utstillinger, blitt presentert i magasiner
som Kamera & Bild, Camera Natura
og Foto. Hun har hold flere foredrag og
hatt workshops, og hun har nettkurs i
regi av det svenske selskapet Moderskeppet.
Hun har også sin egen blogg der du
kan se bilder og følge arbeidet hennes:
http://ulmestrand.wordpress.com
Anna Ulmestrand
© Foto: Anna Ulmestrand
Norsk NaturfotoFestival 11
Powered by Pecha Kucha
– inspirert uten dødpunkter
Under naturfotofestivalen, blir det et Pecha Kucha-inspirert
arrangement.
Av Per Flakstad
Ideen bak Pecha Kucha, er ifølge programansvarlig Pål Hermansen like enkel som
den er genial. I løpet av 400 sekunder skal foredragsholderen fortelle en poengtert
historie i tekst og tale, 20 sekunder knyttet til hvert bilde. Her er det ikke plass til
noen overflødigheter eller svada. ikke noe fyllstoff eller nøling.
– Jeg kan love at den Pecha Kucha-inspirerte seansen på naturfotofestivalen blir
like forfriskende som et glass sprudlevann og en kjølig is på en varm sommerdag,
sier han. Den skaper et taktskifte for publikum og betyr et kjærkomment, dynamisk
avbrekk mellom de lengre og tyngre foredragene. På en enkel og tidsbesparende
måte får du mulighet til å bli kjent med en rekke fotografer. Dette er fotografer som
du vil merke deg og følge virksomheten til. Du kan også regne med å støte på flere
av dem senere, både på framtidige festivaler og i andre sammenhenger. Det er
fotografer med vidt forskjellige ståsteder her som presenterer det aller beste av det
de arbeider med, essensen av det de har på hjertet og brenner for. Det bare må bli
en suksess!
Pecha Kucha er japansk
og betyr ”lyden av folk som
snakker”.
Pecha Kucha Night er
utarbeidet av Astrid Klein
og Mark Dytham i 2003 i
Tokyo. En Pecha Kucha
Night er et kulturelt multimedia event som består av
ca 12-14 presentasjoner.
Hver deltager kan vise 20
slides, med kun 20 sekun­
der visningstid på hver.
En deltaker har altså bare
6 minutter og 40 sekunder
på å fremføre sitt innlegg
før neste deltaker entrer
scenen.
(Wikipedia)
12 Norsk NaturfotoFestival
– Vi har noen og enhver litt å lære av Pecha Kucha-konseptet. Det å kunne
konsentrere og forenkle et budskap slik at det når fram til folk uten spesiell fagkunnskap om emnet er alltid en utfordring. Mange forskere er detaljorienterte og
unngår direkte tale fordi de er redde for å si noe feil, mens kunstnere og andre
kreative mennesker ofte er så emosjonelt engasjerte at de ender i store ordgyterier.
På en Pecha Kucha-forestilling må alle som én innrette seg etter reglene og skrelle
bort sikkerhetsnett og innpakning. Det fører til at essensen og historien blir satt i
høysetet, slik at det blir lettere å forstå hva personen egentlig mener og hva budskapet er.
– Selv om Pecha Kucha-regimet kan høres strengt og diktatorisk ut, skal det ikke
underslås at smilet ofte ligger på lur bak kustusen og tidsstyringen. Ofte oppstår
det situasjoner som kaller fram latteren. Det er derfor med stor forventning vi ser
fram til at denne forestillingen kan bli både en lærerik, fascinerende og underholdende del av festivalen, mener Pål Hermansen.
“På en Pecha Kucha-forestilling må alle som
én innrette seg etter reglene og skrelle bort
sikkerhetsnett og innpakning.”
Dette er de åtte fotografene som skal delta:
Lars Andreas Dybvik er delvis utdannet fotograf, men valgte å hoppe av etter halv­
gått læretid. Isteden har fotografiet blitt livsmedisinen. En friluftselsker og natur­
romantiker lander da på naturfoto.
– Fotograferer du ikke det som betyr noe for deg, kan du like godt la være,
mener han.
Lars Andreas Dybvik har i over 20 år skrevet og fotografert for en rekke tidsskrifter og aviser. Han ga i 2011 ut sin første bok. Han har stilt ut bilder gjennom
mange år i diverse kollektivutstillinger i Norge, Mexico City og Tasmanias Nasjonalgalleri. Han har vunnet flere internasjonale priser, og underviser i foto.
Lars Andreas Dybvik utfordrer gjerne det tradisjonelle naturfotografiet.
Inspirasjon­en er hentet fra annen bildekunst, og han eksperimenterer med abstrak­
sjoner laget i kamera. Målet er å blande fotografiets egenart med bildekunstens
abstraksjoner. Og på den måten la det være igjen litt – noen ganger mye – til deg
som betrakter.
Ole Jørgen Liodden er en av Norges mest profilerte naturfotografer. Han har opp­
nådd tre priser i BBC Wildlife Photographer of the Year, og fem priser i den tyske
GDT European Wildlife Photographer of the Year.
I 2009 var han en av de 69 utvalgte fotografene i prosjektet Wild Wonders of
Europe, et av de største fotoprosjektene som er gjort i verden.
Han har utgitt seks bøker, der spesielt de to siste – læreboken «Naturfoto – digital kameraglede» og «101 gode råd for naturfotorafering» har fått mye omtale.
Sammen med Roy Mangersnes har Liodden etablert Wildphoto Travel AS som
arrangerer fototurer til blant annet Svalbard, Galapagos, Antarktis og Kenya.
Lars Andreas Dybvik
Ole Jørgen Liodden
Ingebjørg Fyrileiv Guldvik er en selvlært fotograf. Til tross for sin unge alder er
Ingebjørg allerede forbi stadiet «ung og lovende». Hun må allerede regnes for å
være en godt etablert naturfotograf i Norge, og er den andre kvinnelige fotografen
som er tatt opp i Norske Naturfotografer, foreningen for profesjonelle naturfotografer i Norge. Med sine 25 år er hun også foreningens yngste medlem.
Hun arbeider stort sett med makroobjektiv, og er mest opptatt av lys og farger
i sin nærfotografering. Motivene er konkrete og mulige å dra kjensel på, samtidig
som bildene kan oppfattes som abstrakte.
Ingebjørg Fyrileiv Guldvik
Ivar Bjørdalsbakke er en selvlært fotograf som startet sin karriere for rundt 15 år
siden. Han ser på seg selv som en stemningsskildrer, og er lite opptatt av dokumentasjon i sine arbeider.
– Først og fremst er det mine følelser og opplevelser i møte med natur jeg øns­
ker å formidle, skriver han i sin blogg
– Min store ambisjon som fotograf, er å finne mitt bildeuttrykk, at jeg fullt og helt
greier å være meg selv som fotograf, og at mine bilder kan bety noe for andre. Jeg
ønsker å bruke tid, krefter og engasjement på å bli en god fotograf både i billedmessig innhold og teknisk kvalitet, sa han til nettstedet Foto.no for noen år siden.
I fjor ble Bjørdalsbakkes bilde av et tre som nektet å slippe høstbladene, kåret til
årets nordiske landskapsbilde.
Ivar Bjørdalsbakke
Norsk NaturfotoFestival 13
Thorfinn Bekkelund vant i fjor Nordic Nature Photo Contest, NNPC, med et edderkoppbilde, som i tillegg ble kåret til årets kreative nordiske naturbilde. Han har en
leken og kreativ stil, noe vinnerbildet hans uttrykker på en god måte.
Bekkelund har også tidligere vunnet konkurransen Årets Fotograf i magasinet
Fotografi (2003) og Årets naturbilde i samme magasin året før. I fjor ble han tatt
opp som medlem i Norske Naturfotografer.
Thorfinn Bekkelund
Øyvind Antonsen er en entusiastfotograf, fritidsbonde og førsteamanuensis.
Han er opptatt av naturfoto i vid forstand. I tillegg til tradisjonelle naturmotiver, øns­
ker han også å fokusere på hvordan menneskene påvirker naturen, og også de
mindre tiltalende sidene hos naturen.
Fram til 1990 fotograferte han stort sett bare til privat bruk, men senere har han
holdt en rekke foredrag, og deltatt på mange kollektivutstillinger. Han har også
holdt en rekke kurser, og er medlem i foreningen for profesjonelle naturfotografer i
Norge.
Øyvind Antonsen
Trym Normann Sannes er en ung og talentfull fotograf som for alvor begynte å fotografere i 2009. Han karakteriserer seg selv som en ivrig naturfotograf og «villmarking» som er glad i å være ute på tur. I fjor ble han premiert i kategorien årets nordiske pattedyrbilde for et foto av en hare i fullt firsprang over snøen.
Trym Normann Sannes
Audun Richardsen
© Foto: Tine Marie Hagelin
14 Norsk NaturfotoFestival
Audun Richardsen har en kort, men suksessrik karriere som naturfotograf med digi­
talt kamera. I 2012 ble han «Årets nordiske naturfotograf» med et bilde av en grønn­
landssel som han tok under et forskningstokt til Grønland. Han oppnådde også en
europeisk 2. plass. Bildet ble i tillegg kåret til beste pattedyrbilde. Richardsen vant
også kategoren «Årets nordiske landskapsbilde». I fjor vant han kategoriene «Årets
nordiske turbilde» og «Truet nordisk natur».
Richardsen er professor ved Universitetet i Tromsø, og kombinerer gjerne forskningstokt med naturfotografering.
Han forteller at han var fotointeressert i sin ungdom, men mistet interessen da
kameraene ble digitale. Under en tur til Bjørnøya i 2009, så han hva en kollega
kunne få til med et moderne kamera og gjenopptok sin gamle hobby med fornyet
entusiasme. Hovedvekten av motivene hans er dyreportretter i Nord-Norsk og arktisk natur, og dokumentasjon av dyreliv og folk i arktiske regioner.
FOTOGRAF: DAVID NOTON
LEE ND 0.6 HARD GRAD
LEE ND 0.9 PRO GLASS
Stavanger foto
Naturfotospesialisten
Vi lagerfører LEE filters: Kremen av firkantfilter for foto. Ta i bruk graderte filter for å få
jevnere eksponeringer eller gråfilter på opp til 10 steg for lange eksponeringer.
Se www.leefilters.com eller kontakt oss for å høre mer om filtersystemet.
FOTOGRAF: JEREMY WALKER
LEE ND 0.9 HARD GRAD
LEE BIG STOPPER
www.leefilters.com | www.stavangerfoto.no | telefon 51 52 10 20 | [email protected]
Tim Flack
Hvem er opp-ned, vi eller flaggermusene?
Londonbaserte Tim Flach er mest kjent for sine dyrebilder,
hvor dyrene er tatt ut av sine naturlige habitat, og plassert i
menneske­lige situasjoner, som til portrettfotografering i studio.
Av Kristin B. Bruun
Tim Flack
© Foto: Tim Flack
16 Norsk NaturfotoFestival
Flach utfordrer vår tendens til å menne­
skeliggjøre dyrene, og å se dyrene i vårt
bilde. Du kan like godt lære deg ordene
«antropomorf» (å gi natur/guder mennes­
kelige trekk) og «antroposent­risk» (å se
alt i forhold til mennesket, motsatt av teo­
sentrisk) med det samme. Så er du klar
for å bli med inn i Tim Flachs verden.
Hvordan våger han? Vi forventer et
«eierbilde» av den premierte hunden, og
ser et bilde så vakkert at det er vondt.
Det er likevel umulig å se at denne deformerte hunden er menneskets beste
venn, eller brukelig til noe som helst.
Flach har fotografert vinnere fra verdens
største årlige hundeutstilling Crufts i
Birmingham.
Et bilde mot tusen ord?
Den kommunikasjonsutdannede Flach
er opptatt av hvordan vår oppfatning
kan gi eller endre et bildes betydning.
Flach utfordrer vår forståelse av verden,
og hvordan vi skaper sammenhenger
mellom menneskelige og ikke-menneskelige dyr. Flach leker litt ertende
med oss, der han fremstiller amfibiet
som tenksomt tygger på sin mindre
artsfrende mens den skamløst møter
blikket vårt, de søte, unge dobermanpinscherne med ører bandasjert så de
skal stå skummelt opp når hundene blir
voksne, eller den hårløse apen som
indikerer at Tolkiens Sméagol (Gollum)
kanskje ikke bare er en eventyrfigur.
Flachs studioportretter av hestene
som er brukt som grafiske elementer,
eller portrettert med hodebekledning
som modeller i reklamefotografi, passer
vårt antroposentriske verdensbilde.
Flachs bilder kommenterer vår oppfatning av oss selv som over dyrene.
I det gamle Egypt ble gudene fremstilt som dyr. For 2.000 år siden ble
rekkefølgen snudd om, og mennesket
sto plutselig over dyrene. Siden har vi
utviklet et overmot som muligens står
for fall. På veien til vår suverenitet som
Tim Flach demonstrerer for oss, har
vi ødelagt mye av premissene for vår
eksi­stens.
Nøkkelartenes betydning
For tiden arbeider Tim Flach med et
prosjekt for Hornimanmuseet i London,
som utforsker alger som tang og planktons betydning for miljøet. Nøkkelarter
påvirker miljøet gjennom sin tilstede­
værelse. Alger er av betydning for luften
vi puster inn, og de utgjør næring for
det meste av livet i havet.
For oss mennesker er det underlig å
tenke på at de største pattedyrene lever
av de minste organismene. De store
bardehvalene som ikke har tenner, siler
maten. De lever av plankton, krill og
småfisk. Vi mennesker har som første
dyreart på jorden klart å sette vår egen
eksistens i fare. Til tross for at vi men-
er å stå over de andre dyrene, er det
vans­kelig å nå frem med advarsler om
hva vår påvirkning av miljøet fører til.
Ambassadøren Panda
Flach har arbeidet med et prosjekt for
Smithsonianinstituttet om pandaene i
den nasjonale dyreparken. Flach mener
pandaen er en ambassadør for utrydningstruede dyr. Forsvinner pandaen
fra faunaen, vil det ha stor kulturell betydning, og på den måten vil den kunne
ha betydning for miljøet. Menneskelige
dyr identifiserer seg ikke med plankton, og engasjeres derfor ikke like lett i
miljø­arbeidet, som når disse store, søte
bjørnene kan forsvinne. Flachs bilder
av pandaene viser dem slik at vi kan
identifisere oss.
© Foto: Tim Flack
Mange utmerkelser
Flach har mottatt en rekke priser fra
ledende fotoorganisasjoner og publika­
sjoner. Blant annet er han blitt utnevnt
til Professional Photographer of the
year (The International Photography
Awards), sølv fra D&AD (tidligere British Design & Art Direction, en veldedig
organisasjon grunnlagt for å fremme
det beste i design og reklame), pris for
beste bok av Communication Arts Photography Annual med mer. Han har hatt
flere utstillinger i kjente og prestisje­
tunge institusjoner.
© Foto: Tim Flack
Norsk NaturfotoFestival 17
Erlend og Orsolya Haarberg
Betatt av nordisk natur
Erlend og Orsolya Haarberg
Snøspurv.
© Foto: Erlend Haarberg
Erlend Haarberg og Orsolya Haarberg er et norsk-ungarsk ekte­
par. De er begge selvutdannete naturfotografer, Orsolya med
bakgrunn som landskapsarkitekt, Erlend med flere års studier i
biologi. De møttes i 2004 og har siden jobbet sammen på felles
prosjekter i en rekke europeiske land.
– Vi har valgt å ha naturfotografi som
en livsstil – en ganske eksentrisk, men
opplevelsesrik måte å leve på.
Mye av drivkraften er spenningen
ved å finne nye motiver og vinklinger
utenfor allerede opptråkkete stier. Derfor er filosofien deres å bruke tid og
krefter på steder og prosjekter som ikke
er fotografert til det kjedsommelige.
– Vi utforsker naturen for å finne det
uvanlige i det vanlige, og så forsøke å
formidle disse opplevelsene som gir betrakteren en grunn til å stoppe opp og
reflektere et lite øyeblikk.
De jobber på langtidsprosjekter og
lever fortsatt av rent bildesalg.
– Vi er en raskt utdøende rase i
skandinavisk naturfotografi som fortsatt
er så privilegerte som har muligheten
til dette. Mange tror at vi må ofre mye
for at vi kan leve et slikt liv, men vi føler
det motsatte. Med full frihet til å gjøre
akkurat det vi brenner for, sier de.
I de siste tre årene har de jobbet på
oppdrag for det amerikanske National
Geographic Magazine, noe som ga
dem ekstra motivasjon til å vise det
nordiske landskapet på en ny og spennende måte.
Orsolya ble kåret til årets Ungarske
naturfotograf både i 2009 og 2011, Erlend fikk tittelen «Årets naturfotograf»
seks ganger i Norge i perioden 1986
til 2000. Til sammen har begge vunnet
en rekke priser i store internasjonale
fotokonkurranser, blant annet BBC
Wildlife Photographer of the Year, hvor
Orsolya også satt i juryen i 2009.
Sammen har de publisert tre bøker
på fem forskjellige språk: «Lapland
– the Alaska of Europe», «Iceland –
land of contrasts» og «Iceland in all its
splendour».
I de siste årene har de hatt seks
separatutstillinger i Danmark, Frankrike,
Norge, Sverige, Romania og Russland,
samt foredrag i 10 europeiske land, fra
Italia i sør til Russland i nord.
Island (øvest neste side).
© Foto: Orsolya Haarberg
Engabreen, Svartisen, Nordland.
© Foto: Erlend Haarberg
18 Norsk NaturfotoFestival
Stort utvalg for deg med interesse for natur,
foto, ville fugler og -dyr. Kikkert - teleskop fotostativ - kamuflasje - håndbøker - fuglesang
Lenscoat - kamuflerer og beskytter
Doghouse pop-up
kamuflasjetelt
LensCoat™ linseskjulere og andre spesialprodukter beskytter og
kamuflerer kostbart kamerautstyr, både i felt og under transport.
Pop-opp telt med selvbærende
konstruksjon, som det tar noen
få sekunder å reise.
Kommer i egen ”bæresekk”.
Bunnmål 160x160, høyde
175cm NÅ kr 995
RainCoat
Dekker linse
og kamera.
For bruk i felt.
Pris fra kr 855
BodyGuard CB
Vekt 4,2 kg
Følg med på livet i din egen fuglekasse!
Ferdigmonterte sett med
fuglekasse og kamera til å
plugge rett i TV-skjerm.
Fuglekasse fargekamera-kit
m/IR-lys for nattbilde og
kabel for tilkobling til TV.
Pris kr 1490
Beskytter kamera.
Betjeningsvinduer.
Kan brukes i felt.
Pris fra kr 377
LensCoat
Neoprentrekk for
feltbruk. Gir god
demping mot støt og
skrap. Beskytter
mot kulde. Lett
å ta av/på. 100
spesialtilpassede
modeller i 4
ulike mønstre.
Pris kr 300-900
Nikon Monarch 8x36
Vi har kjøpt inn et stort parti
av dennr bestselgeren og har
fenomenal pris på denne lette
og gode allroundkikkerten.
Monarch 8x36 - NÅ kr 1690!
Ordretelefon
38 70 67 50
Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: [email protected]
,i>`ÞÊ̜«Àˆ˜Ì
PRIVATLEASING
Fra 0,95%
rente!
2,95%
rente
Ford
Kuga Trend
140 hk TDCi 4x4
2,95%
rente
Ford Focus Sport 1.0 125 hk Ecoboost
Takrails, mørke vinduer,
oppv. frontrute, Active City Stop, h.feste, metallic lakk.
Active City Stop, ryggesensor, 2-sone el.klima, met.lakk,
oppvarmet frontrute.
Kr 3.960,-/mnd
Kr 1.770,-/mnd
Startleie: kr 35 000,- inkl. mva. Kjørelengde:
45.000/36mnd. Rente 1,95%.
Startleie: kr 35 000,- inkl. mva. Kjørelengde:
45.000/36mnd. Rente 2,95%.
0,95%
rente
Inkludert komplette vinterhjul på alu.
ter
7-se
2,95%
rente
Leveringsklare
biler på lager!
Gjelder annonserte modeller
Gunstig 3 års forsikring
Alle bilene har Fords nyutviklede motorer
som tilfredsstiller Euro 5 standarden.
Ford Fiesta Trend 1.0 80 hk
Alu.felger på s/v-hjul, DAB-radio, bluetooth stemmestyring, USB, AC, oppv. frontrute, ryggesensor.
Bi-xenon h.lys, mrk. vinduer, park.sens, cruisectrl., bluetooth stemmestyr., LED kjørelys, 16” alu. v.hjul, met.lakk.
Kr 1.055,-/mnd
Kr 3.550,-/mnd
Startleie: kr 35 000,- inkl. mva. Kjørelengde:
45.000/36mnd. Rente 0,95%.
Startleie: kr 35 000,- inkl. mva. Kjørelengde:
45.000/36mnd. Rente 2,95%.
,i>`ÞÊ̜ʫÀˆ˜Ì
,i>`ÞÊ̜ʫÀˆ˜Ì
,i>`ÞÊ̜ʫÀˆ˜Ì
,i>`ÞÊ̜ʫÀˆ˜Ì
,i>`ÞÊ̜ʫÀˆ˜Ì
Frakt,lev.og reg.kostnader er inkludert. Alle priser er inkl. mva. Avbildede
modeller kan avvike fra annonsert tilbud.
Ford S-Max Titanium 1.6 115 hk TDCi
Privatleie 3 år/45.000 km. Totalkostn. inkl. startleie fra kr. 72.980,- (Fiesta), inkl. termingeb. kr. 95,-. Tinglysning/etabl.geb. kr. 3.812,50 + årsavg. tilkommer. Alle priser inkl. mva.
FOLLO AUTOCO AS / Kjeppestadveien 30, 1400 SKI / Tlf.: 64 91 35 00 / www.fordski.no
œ«ˆiÀˆ˜}ÊUʈ}ˆÌ>ÌÀގŽÊUÊ*>Ž>Ì«Àˆ˜Ì
œ«ˆiÀˆ˜}ÊUʈ}ˆÌ>ÌÀގŽÊUÊ*>Ž>Ì«Àˆ˜Ì
>“ˆ˜iÀˆ˜}ÊUÊ"««ŽiLˆ˜}ÊUÊ-Ž>˜˜ˆ˜}
œ«ˆiÀˆ˜}ÊUʈ}ˆÌ>ÌÀގŽÊUÊ*>Ž>Ì«Àˆ˜Ì
>“ˆ˜iÀˆ˜}ÊUÊ"««ŽiLˆ˜}ÊUÊ-Ž>˜˜ˆ˜}
œ«ˆiÀˆ˜}ÊUʈ}ˆÌ>ÌÀގŽÊUÊ*>Ž>Ì«Àˆ˜Ì
ÀœÃÞÀiÀÊUÊ>˜˜iÀÊUÊ,œÕ«ÃÊUÊÌV
>“ˆ˜iÀˆ˜}ÊUÊ"««ŽiLˆ˜}ÊUÊ-Ž>˜˜ˆ˜}
œ«ˆiÀˆ˜}ÊUʈ}ˆÌ>ÌÀގŽÊUÊ*>Ž>Ì«Àˆ˜Ì
ÀœÃÞÀiÀÊUÊ>˜˜iÀÊUÊ,œÕ«ÃÊUÊÌV
>“ˆ˜iÀˆ˜}ÊUÊ"««ŽiLˆ˜}ÊUÊ-Ž>˜˜ˆ˜}
ÀœÃÞÀiÀÊUÊ>˜˜iÀÊUÊ,œÕ«ÃÊUÊÌV
>“ˆ˜iÀˆ˜}ÊUÊ"««ŽiLˆ˜}ÊUÊ-Ž>˜˜ˆ˜}
ÀœÃÞÀiÀÊUÊ>˜˜iÀÊUÊ,œÕ«ÃÊUÊÌV
ÀœÃÞÀiÀÊUÊ>˜˜iÀÊUÊ,œÕ«ÃÊUÊÌV
/v°ÊÈ{ÊnxÊÓnÊää
/v°ÊÈ{ÊnxÊÓnÊää
/v°ÊÈ{ÊnxÊÓnÊää
Û`°Ê-Žˆ
/v°ÊÈ{ÊnxÊÓnÊää
Û`°Ê-Žˆ
iÀ˜L>˜iÛiˆi˜ÊÓÊ­,Õ̅iˆ“}FÀ`i˜®
/v°ÊÈ{ÊnxÊÓnÊää
Û`°Ê-Žˆ
iÀ˜L>˜iÛiˆi˜ÊÓÊ­,Õ̅iˆ“}FÀ`i˜®
ΈJVœ«ÞV>Ì°˜œÊUÊÜÜÜ°Vœ«ÞV>Ì°˜œ
Û`°Ê-Žˆ
iÀ˜L>˜iÛiˆi˜ÊÓÊ­,Õ̅iˆ“}FÀ`i˜®
ΈJVœ«ÞV>Ì°˜œ
ÊUÊÜÜÜ°Vœ«ÞV>Ì°˜œ
Û`°Ê-Žˆ
iÀ˜L>˜iÛiˆi˜ÊÓÊ­,Õ̅iˆ“}FÀ`i˜®
ΈJVœ«ÞV>Ì°˜œ
ÊUÊÜÜÜ°Vœ«ÞV>Ì°˜œ
iÀ˜L>˜iÛiˆi˜ÊÓÊ­,Õ̅iˆ“}FÀ`i˜®
ΈJVœ«ÞV>Ì°˜œÊUÊÜÜÜ°Vœ«ÞV>Ì°˜œ
ΈJVœ«ÞV>Ì°˜œÊUÊÜÜÜ°Vœ«ÞV>Ì°˜œ
Vi produserer plakater på
mange spennende materialer,
som f.eks lerret, PVC-banner,
plexiglass og aluminium.
Kom innom for en prat,
ring oss eller send
oss en mail.
Din lokale trykksakleverandør
Kopiering • Digitaltrykk • Plakatprint • Laminering • Trykk på plater • Visittkort • Brosjyrer • Banner • Rollup • Etc
CopyCat Ski • Jernbaneveien 2 (Rutheimgården) • Tlf: 64 85 28 00 • [email protected] • www.copycat.no
Peter Gerdehag
Viser en tid som aldri kommer tilbake
Etter flere tiår som fotograf, er svenske Peter Gerdehag i dag
mest kjent som filmskaperen som viser oss en tid som aldri
kommer tilbake.
Av Per Flakstad
Peter Gerdehag beskriver seg selv med
tre F-er: Fotograf. Filmskaper. Forfatter.
I slutten av januar hadde han premi­
ere på sin nyeste film, «Hästmannen
– sista striden», en blanding av dokumentar-, kunst- og debattfilm.
I 2006 laget Gerdehag filmen «Hästmannen» om Stig-Anders Svensson i
Råskog, bonden som drev gården sin
slik de gjorde på 1800-tallet, sammen
med sine arbeidshester. Etter at filmen
gikk sin seiersgang på kino og senere
på TV, mistet Svensson i 2010 retten
til å ha dyr. Både bonden og hans
støttespillere mener lokale myndigheter
vil ta fra han livsgrunnlaget – ikke fordi
han behandler dyra sine dårlig, men
fordi han nekter å la seg tvinge inn i et
moderne livsmønster.
«Hästmannen – sista striden» hand­
ler om hans kamp for å leve og drive
gården sin slik han selv ønsker. Den
har fått mange svært gode kritikker i
Sverige og ble antatt til filmfestivalen
«Tempo Documentary Award» i mars,
som en av ti utplukkede filmer.
Historiene om hestemannen
Stig-Anders føyer seg inn i en rekke
av filmer om mennesker som lever i
pakt med naturen og som tar vare på
gamle tradisjoner som er i ferd med å
gå i glemmeboken. De mest kjente er
«Kokvinnorna» og «Landet som inte
längre är», der Gerdehag har fulgt en
livet på en bondegård i Småland. Både
Hästmannen og Kokvinnorna er prisbelønt både i Sverige og i internasjo­
nale filmfestivaler.
Men det var fotografi, og spesielt
naturbilder, som Peter Gerdehag startet
med. Allerede i 1984 fikk han Naturfoto­
grafernas stipendium. Han er også
mannen bak en rekke bokutgivelser, og
han har hatt flere fotoutstillinger. En av
de mest kjente er «Bygden där vinden
vände», som turnerte rundt i Sverige fra
2002 til 2007.
Peter Gerdehag
© Foto: Peter Gerdehag
Hästmannen i regn.
© Foto: Peter Gerdehag
Norsk NaturfotoFestival 21
Se!
11 - 13 april
09 - 11 mai
13 - 15 juni
Magnus Reneflot og Stig Børre Elvegård
med nye fotokurs på Siggerud - vår/forsommer 2014!
For mere info besøk: fotorefleksjoner.blogspot.no
Fantastiske opplevelser i Flatanger.
Opplev havørn,kongeørn,elg,rådyr,tyvjo
Charly,mår m.m
Kontakt [email protected]
Telefon: 90696473
Facebook Norway Nature
Vær velkommen
BioFoto
Vurderer du å selge bolig?
Kvalitet og erfaring er våre fortrinn - Vi har kun
fullt utdannede eiendomsmeglere.
BioFoto er en åpen forening
for alle naturfotografer.
Lokallag over hele Norge.
Anne-Lise Johannson
Eiendomsmegler
M: 913 77 215
Bente E. Gåseide
Eiendomsmegler
M: 906 85 556
Anette B. Dørum
Eiendomsmegler
M: 958 02 055
Ring 64 91 77 77, sms TAKST SKI til 07040,
eller besøk oss på Ski Storsenter.
Bli medlem, du også!
www. biofoto.no
Rolf Støa
Rolf Støas landskaper
Av Per Flakstad
Rolf Støa har vært en av landets framtredende entusiastfotografer helt siden
midt på 70-tallet.
På Norsk Naturfotofestival ønsker
han å ta med publikum på en tur i sine
landskap, slik han med kameraet har
skildret mange av de stedene som etter
hans mening er de mest populære i
landet.
Noe av det Rolf Støa har jobbet
mest med gjennom sin lange fotografiske karriere, er nettopp landskaper og
deres fascinerende former, farger, lys
og ulike stemninger.
– Mange av mine landskapsfotografier ligger nok innenfor det vi kan
definere som tradisjonell og figurativ
naturfotografi, men når jeg jobber med
forskjellig lys og form og farge synes
jeg også det er spennende å utfordre
seerne med bilder der det ikke alltid går
klart fram hva som egentlig er avbildet,
sier Støa.
–For meg er ikke bare selve fotograferingen, men også opplevelsene
noe som gir meg svært mye. Og jeg
synes det forsterker min egen opplevelse av naturen hvis jeg har klart å formidle den gjennom kameraet, fortsetter
han.
Støa er en av veteranene blant entusiastfotografene, med en karriere som
begynte tidlig på 70-tallet, og som for
alvor tok av fra rundt 1975. Han er blant
dem som flittig har deltatt i både internasjonale og nasjonale konkurranser,
ofte med svært gode resultater.
Han har også deltatt på en rekke
utstillinger og er antatt på blant annet
Statens Høstutstilling.
Rolf Støa
Finnmarkskysten.
© Foto: Rolf Støa
Norsk NaturfotoFestival 23
Oskar Puschmann
Tilbakeblikk på norske kulturlandskap
Norsk institutt for skog og landskap har i 9 år hatt en utstilling
som viser norske landskap i endring. Denne har fascinert svært
mange i både inn- og utland.
Oskar Puschmann
© Foto: Anders B. Wilse og Oskar
Puschmann. 1886 og 2007, Brigsdalsbreen, Stryn. Sogn og Fjord­ane.
24 Norsk NaturfotoFestival
Av Lars Sandved Dalen
Utstillingen viser bildepar med noen av
de endringene som er skjedd i landskapet de siste 125 år. Skog og landskaps
fotograf Oskar Puschmann har refotografert alle bildene, og utstillingen er
blant annet vist på Gardermoen, Maihaugen, Norsk Høstfest (Minot, USA),
flere nasjonale museer, og sist, men
ikke minst, på Ski Storsenter.
- Vi så raskt at det var et behov for å
visualisere endringene rundt oss. Det er
ikke så lett å huske hvordan landskapet
så ut, forteller Puschmann, som har arbeidet med det norske kulturlandskap­
ets endringer i over 20 år.
Med utgangspunkt i fotografiene til de
gamle landskapsfotografene Knut Knudsen, Axel Lindahl og Anders B. Wilse,
har Puschmann fotografert på nytt de
samme stedene 80-125 år sein­ere.
- Bildene viser jo ofte dramatiske
end­ringer. Mye har grodd igjen, og noen
steder har det skjedd store omveltning­
er i samfunnslivet som manifesterer
seg i et endret kulturlandskap, forteller
Puschmann.
Men det kan også skje mye i løpet
av kort tid.
- Ja, dramatiske endringer som for
eksempel utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen, setter sine spor.
Jeg vokste selv opp i området langs
jernbanetraséen til Flytoget, og i dag er
det ikke råd å kjenne seg igjen, forteller
Puschmann, som også har benyttet
mange av de kjente Aune-postkortene
for å dokumentere endringer i kulturlandskapet i nyere tid.
Endringer i landskapet finnes i
mange ulike former og kan ha stor betydning på både kort og lang sikt. Det
menneskeskapte kulturlandskapet blir
mindre tilgjengelig og endrer karak­
te­r når kulturpåvirkningen opphører.
Gjengroing påvirker blant annet den
delen av turistnæringen som selger
landskaps­opplevelser. Bygninger kan
ha stor betydning for landskapsopplevelsen, og når de gamle forsvinner eller
det kommer nye er det få som er likegyldige.
Ved Skog og landskap ser vi et
behov for å visualisere de endringene
som skjer i det norske landskapet, og
vi har et spesielt fokus på jordbruks­
landskapet. Bruk av bilder er en effektiv
måte for å vise utvikling. Interessen for
landskapet som en ressurs er økende,
både nasjonalt og internasjonalt. Dette
kommer til uttrykk gjennom Den euro­
peiske landskapskonvensjonen, som
Norge var en av de første til å undertegne. Konvensjonen har som målsetting å bevisstgjøre publikum, næringsliv
og offentlige myndigheter om verdiene
i landskapet vårt. Vi mener bildene er
med på å gjøre debatten og avgjørels­
ene både forståelig og engasjerende for
alle, forteller Puschmann.
«Tilbakeblikk – norske landskap i
endringer» finnes nå både som utstilling
og som nettstedet Tilbakeblikk.no.
© Foto: Anders B. Wilse og Oskar Puschmann. 1889 og
2010, Engabreen, Svartisen, Meløy i Nordland.
© Foto: Kjetil Vistad og Oskar Puschmann. 1972 og 2008,
Gjengrodd seterland­skap, Tokke i Telemark.
Saga Regnskap og Økonomi AS
Autorisert Regnskapsførerselskap
E-post: [email protected]
Oslo: Cort Adelersgate 16, 0254 Oslo 22 54 20 50
Lysaker: Strandveien 50. 1366 Lysaker 67 58 83 00
www.sagaservices.no
www.srø.no
Foto: Svein Grønvold
Vi hjelper deg med:
•
•
•
•
•
•
Regnskapsføring
Fakturering og kundeoppfølging
Lønn/innrapportering avgifter
Leverandørbetaling/remittering
Årsoppgjør/Ligning
Økonomisk rådgivning
Vi har forskjellige IT løsninger som kan tilpasses ønsket
arbeidsfordeling mellom oss og deg / ditt firma, og som kan
tilpasses alle virksomheter fra den minste til den største.
Som kunde kan du få tilgang til ditt eget regnskap via WEB
eller ASP løsning. For både små og store foretak kan vi tilby
IT løsninger med gunstige priser.
Våre regnskapsførere har utdanningen og oppdatert kunnskap
om skatter, avgifter og regnskapslovgivning til å hjelpe deg /
ditt firma til å overholde lovpålagte oppgaver i forbindelse med
regnskapsføringen.
Ønsker du et tilbud på våre tjenester og eventuelle IT løsninger tar vi gjerne et møte.
Festivalprogrammet
11:00 – 14:20
11:00 – 11:45
12:05 – 12:50
13:10 – 14:20
15:00
15:15 – 16:00
16:05 – 16:50
17:25 – 18:15
18:20 – 18:50
19:15 – 20:00
09:30 – 10:15
10:20 – 11:30
12:00 – 12:45
12:45 – 16:00
Fredag 21. Mars:
Åpne forestillinger:
Hans Jørgen Hovelstad - Spette-Nils i eventyrskogen
Pål Hermansen - Ut i skogen, opp i trærne
Filmen Chasing Ice
Åpning av festivalen ved ordfører Anne Kristine Linnestad
Torbjørn Martinsen - Jakten på de store
Oscar Puschmann - Tilbakeblikk – norske landskap i endring
Markus Varesvuo, Finland - The ultimate winter birds
Presentasjon av vinnere i naturfotokonkurransene i
Villmarksliv og Natur og foto
Vincent Munier, Frankrike
Lørdag 22. Mars:
Vannets reise
8 foredragsholdere, 8 foredrag á 6 min og 40 sek. Powered by
Pecha Kucha
Tore Hagman - Dagar att minnas
Tid til å se utstillinger, fotomesse og gratis forestillinger
Åpne forestillinger:
Spette-Nils i Eventyrskogen ved Hans Jørgen Hovelstad
Astroshow ved Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed
Ødegaard
16:00 – 16:50
16:55 – 17:40
18:10 – 18:55
19:20 – 20:00
09:30 – 10:15
10:20 – 11:05
11:35 – 12:30
12:35 – 13:20
13:50 – 14:35
14:35 – 15:00
15:00
26 Norsk NaturfotoFestival
Peter Gerdehag, Sverige - Hästmannen och Kokvinnorna
Pål Hermansen - Fra naturfotografi til fotografi
Tim Flach, England - Hvem er opp-ned, vi eller flaggermusene?
Orsolya og Erlend Haarberg - Island - kontrastenes land,
En reise langs Norskekysten
Søndag 23. Mars:
Yngve Ask - Menneske i naturen
Anna Ulmestrand, Sverige - Flowerpower
Arne Nævra og Torgeir Beck Lande - NORSKE NATURPERLER tidenes største naturfilmsatsning i Norge
Børge Ousland - Mot alle odds - Alene til verdens ende
Rolf Støa - På tur i mine landskap
Premieutdeling i ØBs og Bærekraftig Follos fotokonkurranser
Avslutning av festivalen
Kursene
13:00 –16:00
Lørdag 22. Mars:
Juniorkurset – fotokurs for barn og ungdom, Kjeller’n i Ski
13:30 – 15:30
Grunnkurs foto, Pinsekirken Salen
09:30 – 10:20
13:10 – 14:00
16:20 – 17:10
Temakurs 1: Lightroom, Waldemarhøy
Temakurs 2: Lightroom, Waldemarhøy
Temakurs 3: Lightroom, Waldemarhøy
Terje Skåre
Beth Helen Vilbo
Juniorkurset
Skifotografen Beth Helen Vilbo har
lang erfaring i å holde fotokurs for
barn og unge.
Hun er genuint optatt av at barn
skal stole på sin egen fantastiske
kreativitet, ved å tørre å lage sin
egen stil på sine fotografier, sin egen
signatur. Fotografering handler om å
være til stede-, bruke sanser, tanker
og formidling.
Juniorfotografen skal lære å se
fantastiske motiver i stort og smått,
innendørs og utendørs. Juniorfoto­
grafen skal tørre å gå sine egne
veier og skal bli inspirert til å formid­
le følelser og stemninger. Med små
enkle tips om å krydre på med dybde, vinkling, kontrast, linjer, farger
osv, vil juniorfotografen sitte igjen
etter kurset med en følelse av å
mestre det å ha «formidle» sitt eget
fotografi, rett fra hjertet.
Grunnkurs foto
Fotograf Terje Skåre vil gjennom
dette korte grunnkurset gi nyttig inspirasjon og kunnskap - visuelt og
teknisk - for å kunne skape bedre
bilder!
Kurset passer for den «digitale
fotografen» - for hobbyfotografen,
familiefotografen og entusiasten!
Å fotografere er å «fortelle visuelt». Utgangspunktet for et hvert
bilde er en bevissthet rundt hva man
vil fortelle, og målet er selvsagt «det
gode bildet»!
På veien til målet bruker man
både en rekke visuelle virkemidler
og tekniske hjelpemidler.
For å kunne nå målet på en
god måte må man da selvsagt ha
en viss kunnskap om alle disse
midlene.
Patrik Larsson
Lightroom
Seminarier om Lightroom (50 min)
på Waldemarhøy
Patrik Larsson er fotograf, lærer
i naturfotografi og bildbehandling
og er en av Sveriges ledende eksperter i Lightroom. Han har laget
flere video­kurs for Moderskeppet
om bland annet Lightroom og
landskapsfotografering.
Patrik er medlem i Svenska
Natur­fotograferna og Photonatura.
Kom og hør på Patrik, som på
et pedagogisk og lettforståelig vis
lærer deg alt det viktige du behøver
å vite om Lightroom.
Festivalprogrammet foregår i Rådhusteateret. For kursene se kart side 49.
Norsk NaturfotoFestival 27
Spektakulær
historiefortelling
Torgeir Beck Lande og Arne Nævra
Serien Norske naturperlers har hatt sin suksessrike gang over
tv-skjermen denne etterjulsvinteren. Arne Nævra og Torgeir
Beck Lande har jobbet knallhardt i tre år for å fortelle natur­
historier som berører oss.
Av Per Flakstad
“Med ville dyr
i hovedrollene
jobber vi jo med
skuespillere”
Hvalross. © Foto: Arne Nævra
28 Norsk NaturfotoFestival
Begge kommer til Norsk Naturfotofestival i Ski for å fortelle om arbeidet
med denne spektakulære serien, med
opptaksteknikker som tidligere ikke har
vært brukt i norsk natur.
– På en naturfotofestival vil det bli
naturlig å si en del om måten vi har jobbet på og om utstyret vi har brukt, sier
han.
Viktige historier
– Vi har så langt det har vært mulig
vært trofaste mot konseptet med å
portrettere et område og dyrene som
holder til der. Samtidig må vi erkjenne
at vi lever av folks fjernkontroller. Det
er ikke lenger nok å vise fine bilder for
å holde på oppmerksomheten. Vi må i
tillegg fortelle historier om motgang og
medgang, om konflikter og drama – kort
sagt historier som berører folk. Derfor
har vi supplert litt med opptak fra enkelte andre steder, for å ha mulighet til
å fortelle nettopp den historien vi synes
illustrerer de stedene vi har med i ser­
ien, forteller han.
Samtidig understreker Arne Nævra
at alle dyr i serien er ville, og at mer
enn 80 % av opptakene er fra stedene
som portretteres. I underkant av 20 %
er tilleggsopptak som er gjort av drama­
turgiske hensyn – for å fortelle nettopp
den historien som treffer seerne i magen.
– Med ville dyr i hovedrollene jobber
vi jo med «skuespillere» som mange
ganger gjør alt annet enn det vi skulle
ønske at de gjorde, ler han.
Tungt utstyr
For å filme dyrenes «privatliv» snakker
vi om skreddersydd teknologi og mekanikk – fjernstyrte kameraer som styres
fra en kommandosentral og et kamera
for highspeedbilder (sakte film) med
1600 bilder i sekundet.
Men det koster! Da snakker vi ikke
bare om millionen som må betales for
utstyr i denne divisjonen, men også om
å bruke det.
– Bare kameraet veier 16 kilo, stativet sju. Så kommer teleobjektivene
i tillegg. Stort sett snakker vi om en
grunn­utrustning som veier ca. 40 kilo,
og som vi har hatt med oss når vi har
ålt oss rundt for å fange de sky dyrene.
– I tillegg har vi hatt noen knappe
frister, så noe tid til bål og fisking har
det ikke blitt – bortsett fra en gang da vi
trengte det på et opptak. Torgeir Beck
Lande har sagt i et intervju at dette ikke
har noe med friluftsliv å gjøre, og har
veldig rett i det, sier Arne Nævra.
Norsk natur er også eksotisk
– I dag har folk i Norge og Skandinavia
god råd, og mange reiser til eksotiske
steder for å filme og fotografere. Er
denne serien også laget for å vise at vi
har mye spektakulær natur og mange
spennende motivmuligheter i vår egen
natur?
– Vi ønsker selvsagt å vise fram vår
egen eksotiske natur. Samtidig er det å
jobbe i norsk natur noe av det vanskeligste du kan gjøre som naturfotograf.
For det første er ville dyr i Norge svært
sky, vi har jo jakt nesten hele året. I
tillegg er norsk klima barskt – med kulde og ikke minst mye regn.
– Jeg tror også dette er forhold som
bidrar til at mange velger å dra andre
steder, sier Arne Nævra.
Snøugle. © Foto: Arne Nævra
Vegaøyan i Nordland.
© Foto: Arne Nævra
Norsk NaturfotoFestival 29
Spennende gratisprogram
“gratisforestillinger”
Ved siden av foredrag som krever festivalpass, blir det også
noen spennende gratisforestillinger som alle kan være med på
så langt det er ledig plass.
Gratisforestillingene utenom selve festivalprogrammet skjer lørdag mellom klokka
ett og fire. Da kan du få med deg Hans Jørgen Hovelstads barnevennlige «SpetteNils i Eventyrskogen», Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaards astroshow, eller den dypt alvorlige filmen «Chasing Ice» om våre store klimautfordringer.
Med Spette-Nils i Eventyrskogen
Hans-Jørgen Hovelstad
Eventyrtanta.
© Foto: Hans-Jørgen Hovelstad
Bursdagsfesten.
© Foto: Hans-Jørgen Hovelstad
30 Norsk NaturfotoFestival
Hans-Jørgen Hovelstad har i flere år gledet mange små og store med sine flotte
bilder fra sin eventyrskog ved Passebekk i Buskerud. Her kan du blant annet møte
«Spette-Nils» og andre høyst levende dyr i skogen sammen med eventyrfigurer
som Hans Jørgen har tatt med seg ut til foringsplassen.
Med sin frodige fantasi har Hovelstad skapt morsomme historier av disse
bildene, som også utmerker seg med meget god fototeknisk gjennomføring.
Det blir nesten som et lite utendørs teater.
– Jeg har ei lita bu i en egen skog der jeg i mange år har foret fugler, ekorn og
andre dyr som stikker innom, sier Hovelstad som legger til at det blir mange turer
med tunge lass av solsikkefrø, nøtter, brød og mye annet.
– Etter hvert utviklet fotograferingen seg til å tenke scener, med kulisser og historier som skal fortelles. Historiene har jeg gjerne i hodet, og da er det bare å vente
til hovedrolleinnehaverne, fugler og ekorn, inntar scenen.
– Det kan jo ofte bli en tålmodighetsprøve, sier Hovelstad som alltid understreker at bildene hans aldri blir manipulert. Alle motivene er slik de var «in natura».
Bildeserien om Spette-Nils og livet i Eventyrskogen har også resultert i en bok
som kom i 2011.
Bli med astroparet Sannes & Ødegaard mot stjernene!
Astroshowet presenterer fascinerende
fenomener i verdensrommet og gir et blikk
inn i en kosmisk fremtid med romreiser,
store romstasjoner, baser på andre plane­
ter, terraforming av Mars og reiser til fjerne
exoplaneter.
Universet oppleves med fantastiske
bilder, filmer, animasjoner og lydeffekter
fra de siste årenes utforskning. Finnes det
livsformer på fjerne exoplaneter? Hvordan
skal menneskene komme til andre solsystem? Når vil dette skje, og hvordan vil en
slik ferd arte seg? Hva slags stjerneskip
og drivstoff vil bli benyttet? Finn ut mer
om den spektakulære utforskningen som
foregår i rommet og hvordan fremtidens
stjernereiser vil finne sted!
Meteorittleter og sci-fi-forfatter Anne
Mette Sannes og astrofysiker Knut Jørgen
Røed Ødegaard tar publikum med på en
reise gjennom tid og rom og besøker merkelige planeter rundt fjerne stjerner, vakre
gasståker, galakser som kolliderer, sultne superslurpere, underlige fenomener og
gigantiske avstander.
Publikum får også høre om de siste års meteorittnedfall i Norge og i utlandet,
samt se og holde steiner fra verdensrommet.
Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard utgir bøker og filmer om
verdensrommet, leter etter meteoritter og holder astroshow rundt i landet. De deltok også på historiens første stjerneskipskonferanse i USA høsten 2011. De har
nettopp lansert Proxima Centauri - andre bok i science fiction-trilogien Ad Astra om
fremtidens første ekspedisjon til et annet solsystem.
Anne Mette Sannes og Knut Jørgen
Røed Ødegaard
Chasing Ice
Filmen «Chasing Ice» er historien om fotografen James Balog og hans arbeid for å
dokumentere hvordan jordens klima er i endring. Før 2005, da National Geographic
sendte han på oppdrag i Arktis, var han en såkalt klimaskeptiker som ikke trodde
på at menneskeskapte utslipp var i ferd med å ødelegge klimaet på jorden. Men
denne turen åpnet øynene hans, og siden har han jobbet utrettelig for å dokumentere hva menneskenes klimautslipp fører til.
Med et team av unge eventyrere og fotografer, plasserte han ut 25 kameraer
som ved hjelp av en timelapse-funksjon komprimerer tiden, og viser hvordan isen
forsvinner. «Chasing Ice» forteller om arbeidet med å dokumentere hvorfor det er
så viktig å redusere klimautslippene.
Filmen har fått en rekke utmerkelser, og i april i fjor ble den vist for flere av
nøkkel­rådgiverne i Det Hvite Hus i Washington.
“turen åpnet
øynene hans”
Norsk NaturfotoFestival 31
Tore Hagman
Mennesker og landskap i endring
Mennesker og miljø hører sammen i Tore Hagmans bilder.
Tekst: Kristin B. Bruun, © Foto: Tore Hagman
Tore Hagman
32 Norsk NaturfotoFestival
Svensk-norske Tore Hagman skulle
egentlig bli maler, så han gikk fire år på
yrkesskole og ble ansatt som i et malerfirma. Etter kort tid mente han imidlertid
at han måtte starte for seg selv for å få
fritid nok til å dyrke fotointeressen. Fritid
ble det ikke så mye av da heller, men
han rakk likevel å utgi boken «Bilder
från skog, sjø och myr», før han i 1982
satset på å leve av hobbyen.
Hagman var allerede en anerkjent
naturfotograf, og var blitt belønnet med
Victor Hasselblads Naturfotostipendium
i 1978. I 1990 ble han som den første
utnevnt til årets naturfotograf av det
svenske Naturvårdsverket.
Selv ser Tore Hagman boken «Mulens marker» om det svenske kulturlandskapet som sin viktigste. Boken om
de vestgøtske beitemarkenes kulturhistorie ble til i samarbeid med Gunnar
Arnborg og Åke Carlsson i perioden
1982 – 1987.
«Mulens marker» ble i 1990 valgt
av svenskene som en av 1900-tallets
viktigste bøker. 25 år etter utgivelsen
oppsøkte Hagman og Åke Carlsson
de samme stedene for å dokumentere
utviklingen i landskapene, og slo alarm
om landskapenes endring.
De gamle kulturlandskapene gror
igjen så langsomt at det ikke merkes,
treff­ende beskrevet som “landskapsglemsel”. De før så lyse, åpne landskap­
ene er nå med få unntak gjengrodd og
mørke.
Da Hagman begynte å fotografere
som 13-åring med et Practica Nova,
var det dyr og landskap naturfotografer
tok bilder av. Hagman forsto etter hvert
hvor viktige menneskene er i sammen­
hengen. Han fotograferte det han
karak­teriserer som «enkla människor
som levde ett liv så rätt som tänkas
kan, om vi tänker på miljön».
– Elg og traner ser ut som de gjorde
for 25 år siden, men slike mennesker
som jeg fotograferte den gangen, finnes
ikke i dag, sier Hagman.
Torbjørn Martinsen
En jeger med kamera
Torbjørn Martinsen byttet for mange år siden ut kuler og krutt
med kamera. Men han har beholdt jaktinstinktet.
Av Per Flakstad
Derfor blir det de store, og ofte sky,
dyra som publikum får stifte nærmere
bekjentskap med når han står på scenen under Norsk Naturfotofestival i Ski.
– EDB er det jeg lever av, men det
er naturfoto jeg lever for. Som gammel
jeger er utfordringen og opplevelsen
ved å komme tett innpå de sky dyra en
viktig drivkraft for meg som naturfotograf, forteller han.
Martinsen tilhører en liten, eksklusiv
gruppe fotografer som har bilder av alle
de fire rovdyrartene vi har i Norge: ulv,
bjørn, jerv og gaupe.
Nettopp ville gauper er svært vans­
kelig å komme så tett innpå at du får
gode bilder, og det var nettopp med et
gaupebilde at Martinsen tok sølv i NM i
Naturfoto i 2008.
I tillegg til de store dyra, liker Torbjørn Martinsen også å fotografere
fugler, og det var hans bilde som ble
kåret til årets nordiske fuglebilde i 2013.
Denne gangen var det ikke et motiv
som krevde jegerens instinkt og erfaring, men et bilde av en fiskemåke som
var nede i vannflaten og snappet noe
mat.
I tillegg ble bildet hans av en gaupe
premiert i konkurransen om årets nordiske pattedyrbilde.
Torbjørn Martinsen
Gaupe.
© Foto: Torbjørn Martinsen
Norsk NaturfotoFestival 33
15 år siden revolusjonen
Da jeg var ung, var det bare gamle folk som sa «da jeg var
ung».
Tekst og Foto: Knut-Sverre Horn
Knut-Sverre Horn
“Svimlende 2,7
mega­piksler!”
Nå kan du høre 30-åringer si den samme frasen, mens de forteller om hvordan alt
er snudd på hodet siden de fikk sitt første kamera.
Revolusjonen kom og feide over oss, og vi kan sette en dato på den. Symbolsk
nok skjedde det i forrige årtusen – men bare så vidt det var. 15. juni 1999 kom
Nikon D1, et digitalt speilreflekskamera som kostet en tredjedel av konkurrenten.
I tillegg var det raskere, lettere og hadde langt høyere oppløsning: Svimlende 2,7
megapiksler! Alle som hadde litt innsikt, skjønte hva som var i ferd med å skje.
Verden var i ferd med å bli digital, og vi skulle rives løs fra alle fotografiske lenker.
Selv skjønte jeg naturligvis ingenting. I stedet kjøpte jeg storformatkamera i tillegg
til alt jeg hadde fra før, og fortsatte satsingen på den svindyre celluloiden enda
noen år.
Laaang lukker
Egentlig kan jeg bare komme på én god ting med film. Jeg kunne bruke de lukkertidene jeg ville i kameraer som ikke trakk strøm. Et av mine beste bilder er tatt med
åtte timers lukkertid og en eksponeringstid på 1/6000 sekund. Det høres ut som
en selvmotsigelse, men vedskjulet mitt var like mørkt som innsiden av et kamera
– helt til gråsidemusa trigget de to blitsene som var koblet til musefella. Fordelen
med denne fotograferingen var at det gikk en eneste filmrute på en hel natt. Billig
moro, til en forandring.
Fire sekunder til hundre kroner
Hver gang det sa klikk-klikk-klikk fra min Nikon F5, hadde jeg brukt en tier til film og
framkalling. Når krykkjer og brushaner inviterte til slagsmål og en rask bildeserie,
gikk hundrelappen unna på drøyt fire sekunder. Omtrent en halvliter i sekundet
etter datidas valuta.
Det er klart man blir hemmet av sånt. Men frykten for å miste blinkskuddene tok
etter hvert overhånd. Jeg ble sørgelig godt kjent med følelsen av å holde en rull
diasfilm full av actionbilder mot lyset og konstatere at ingen av bildene var noe å ta
vare på. Bortkastede penger, men også en viss tilfredshet ved å satse litt ekstra for
en killer. For på neste rull var det alltids noe!
Lunde.
34 Norsk NaturfotoFestival
Dødsfeller
Om da ikke fotolaboratoriet hadde slurvet og klippet feil, slik at hvert fjerde bilde var
skåret i stykker. (Man lærte etter hvert å be om uklippet film.) Eller kanskje de hadde ripet opp hele filmen. (Man lærte etter hvert et rikt utvalg forbannelser.) Og hvis
bildene kom trygt fram i posten, lurte nye farer, som den gangen det ble oversvømmelse på kjøkkenbordet der jeg satt med lysbildene. Kona hadde vannet basili­
kumen litt raust og bløtla dessverre hele bildefangsten fra to døgn på brushaneleik.
Jommen sa jeg vadefugl.
Og det var rikelig anledning for nye nederlag når bildene skulle ut av huset
igjen: Et panorert førstepremiebilde fra Villmarksliv i 1999 ble rotet vekk før det
kom på trykk, og aldri har noen sett det igjen.
Jeg kommer aldri til å savne den tida da sikkerhetskopier var et ukjent begrep
og vi bare hadde én fullgod original av et bilde. Dyre og dårlige duplikater var knapt
noen trøst, og tidkrevende skanning som kom seinere var bare bitte litt bedre.
Ingen grunn til nostalgi
Likevel ser jeg at nostalgien av og til rammer noen av veteranene i faget. De klager
over at digitalfoto krever så mye tid foran dataskjermen. De vil heller være ute i
naturen. Men da har glemt hvordan det var: Vi var stive i nakken og røde i øynene
etter timers arbeid over lysbordet. Å sitte krumbøyd med lupe og sortere skarpt fra
uskarpt var en sann plage for en som liker fugl i flukt. Eller kanskje nostalgikerne
bare ikke gadd å sortere bildene sine ordentlig? Det var utvilsomt lettere å slippe
unna med halvgodt arbeid før internett gjorde blinkskudd fra all verdens fotografer
tilgjengelig med et tastetrykk.
Lettvint å jukse
Nå blir vi hele tiden sammenlignet med de aller beste. Men ikke bare med dem. Vi
blir sammenlignet med juksemakerne også. De har selvsagt alltid vært der, men
digitale verktøy har gitt dem helt nye muligheter. Farsotten med dansende frosker
fra Sørøst-Asia er vel det mest virale eksempelet. De stakkars dyrene ser ut til å
gjøre de mest spektakulære moves. I virkeligheten er de helt utslitt av intens mani­
pulering, og hengt opp i tynne tråder som er retusjert bort i ettertid.
Du skal selvsagt ha et minstemål av selvrespekt for å si nei til en million likes på
Facbook. Vi kan ikke forvente det av alle. Men vi kan jo slå tilbake med ekte bilder!
Mer å hente
Nå som hver eksponering koster noen få øre, kan vi ta de bildene vi ikke hadde råd
til før. Min påstand er at de færreste utnytter det potensialet vi har fått. Jeg ser for
eksempel ikke så mange bilder av insekter i flukt. Eller flaggermus, for den del.
Og hvis tusen bomskudd koster noen tiere i lukkerslitasje, kan vel kameraet ditt stå
ute langs et dyretråkk med en bevegelsessensor mens du sover bort sommernatta?
Selv om antall gode naturbilder har skutt i været, tør jeg påstå at revolusjonen
fortsatt har preget utstyret mer enn den har endret den kreative tilnærmingen vår.
Spørsmålet er selvsagt om vi får en ny revolusjon før vi har tatt konsekvensen av
den forrige. Hvor lenge vil det todimensjonale stillbildet overleve, for eksempel?
Fornuften sier meg at det aldri vil dø, men også at bare tullinger tør spå framtida.
Så jeg tar bare sjansen på å si at gleden ved å være kreativ ute i naturen alltid vil
være den samme.
Krykkjekamp.
“Men vi kan jo slå
tilbake med ekte
bilder! ”
Filmens velsignelse: Lukkeren
kunne stå åpen hele natta, mens
bildet til slutt ble tatt av to blitser
som var koblet til musefella.
Norsk NaturfotoFestival 35
Yngve Ask
Mennesker i naturen
Yngve Ask
Yngve Ask jobber både med reportasje og markedsføring. Han er
opptatt av både mennesker og av natur. Hva blir da mer naturlig
enn å gjøre mennesker i naturen til sitt fotografiske tema.
Av Per Flakstad
© Fotos: Yngve Ask
Allerede som tenåring likte Yngve Ask
å ta turen ut i naturen. Men han måtte
ofte ta den alene. Kameratene var
opptatt av fotball, av jenter, og mye annet som tenåringer er opptatt av.
– Da ble det til at jeg også tok med
kameraet for å dokumentere mine egne
opplevelser, slik at jeg kunne fortelle om
dem når jeg kom tilbake. Det var vel slik
det startet for meg, forteller han.
Kommersielle oppdrag
Siden begynte han å fotografere og
gjøre reportasjer for bladet Villmarksliv.
Deretter fulgte reportasjefotografering
for flere magasiner – både i Norge og
internasjonalt.
De senere årene har han arbeidet
seg inn på et litt annet felt. Han har
etablert firmaet Scanout som hjelper
kunder med merkevarebygging og
markedsføring. Men temaene han jobber med er mye de samme som før,
han gjør blant annet oppdrag for firmaer
som selger sportsklær, fiskeutstyr eller
annet utendørs- og turutstyr.
– Jeg gjør fortsatt litt reportasjejobb­
ing, men det er de mer kommersielle
oppdragene jeg forsørger meg på nå,
sier Yngve Ask.
Prøv film
Han synes stillbildefotografene burde
prøve seg mer på filming nå som systemkameraene er blitt så gode på levende bilder.
– Jeg vet mange synes det er et
stort, og litt skummelt, skritt å ta. Men
min påstand er at veien fra stillbilde til
film er enklere enn motsatt. Jeg mener
ikke å provosere noen med dette, men
ønsker å inspirere stillbildefotografene
til å tørre å filme, sier han.
– Hvis vi ser bort fra teknikken, så
handler stillbildet om å fryse øyeblikket,
mens filmen handler om å fortelle historien. Det er litt ulike måter å tenke på,
men utgangspunktet er å se de gode
bildene, sier Ynge Ask.
36 Norsk NaturfotoFestival
Nå vil vi begeistre deg
- hver morgen!
5
DAGER
I UKEN
Vi engasjerer oss
i kultur- og
foreningslivet.
PRØV ØB GRATIS I 3 UKER
SEND ØB3U TIL 2005
Nå vil vi begeistre
deg
PRØV
ØB GRATIS I 3 UKER
SEND
ØB3U
TIL 2005
- hver morgen!
5DAGER
I UKEN
PRØV ØB GRATIS I 3 UKER
SEND ØB3U TIL 2005
Du har kreativiteten, blikket og utstyret...
VI HAR MOTIVENE
www.classicnorway.no
Sjelden eller aldri har jeg oppleved en
samling av hotell hvor lyset, attraksjonene
og motivene står i kø rett utenfor hotelldøra.
- YNGVE ASK - Fotograf / scanout.com
Kald is, et varmt vennskap og
het lidenskap for fotografi
En epostdialog med Seth Resnick og John Paul Caponigro
Av Cathrine S. Spikkerud
John Paul Caponigro
38 Norsk NaturfotoFestival
I september 2012 var jeg ved et vendepunkt i livet. Nyseparert og akkurat kommet
gjennom de viktigste praktiske tingene ved å begynne et nytt liv, følte jeg et dypt
behov for å bringe livet mitt framover, finne ut hvem jeg var og bli mer «meg».
Dette, følte jeg, inkluderte å hente ut mer kunstneriske sider ved meg selv og gjøre
ting jeg hadde likt å gjøre da jeg var ung, men som jeg hadde lagt til side i de årene
jeg var travelt opptatt med å bli voksen.
Tilfeldigvis hadde min kollega og jeg på dette tidspunktet booket en fotografisk
workshopekspedisjon til Svalbard, Grønland og Island. Området ved pakkisen og
iskanten var interessant for oss i vårt arbeid. Vi bruker mye fotografi til dokumenta­
sjonsformål, så å kombinere en tur til Arktis for å se disse områdene med egne
øyne, med muligheten til å ta fotograferingen et steg videre var en unik sjanse. Jeg
kjente ikke egentlig til de to lærerne John Paul Caponigros og Seth Resnicks arbeider før jeg booket, men jeg hadde sett noen av deres fotografier på internett og var
tiltrukket av deres dyktige, men for meg annerledes tilnærming til naturfotografiet.
Jeg hadde lest noen av JP’s tekster om kreativitet og historiefortelling på bloggen
hans, og med Seth’s dyptgående kunnskap om Lightroom, som jeg ønsket å lære å
bruke skikkelig, var jeg veldig klar for å dra.
Reisen var mer enn en fantastisk tur til Arktis. Ja, jeg fikk bilder av isbjørn på
30 meters hold. Ja, jeg fanget en isbre som kalvet, men fotografisk handlet alt om
isen. Det eldgamle frosne vannet som ikler seg så mange nyanser av blått og tur­
kis, som tilbyr så mange teksturer og komposisjonsmuligheter fikk mange av oss
hektet etter bare et par gigabyte RAW-filer av blått og hvitt.
Cat: La oss snakke om is! Hvordan og når oppdaget dere de fotografiske
mulighetene som isen tilbyr og hva ved isen er det som fascinerer dere?
Seth: Min fascinasjon for is utviklet seg fra et ønske om å reise til Antarktis.
Nesten 90 % av jordens ferskvann holdes i den antarktiske iskappen. Jeg har aldri
sett et sted som ser så mye ut som en annen planet, som Antarktis. Det er et sted
som gjør mennesket ydmykt. En adskilt verden, men likevel er den ansvarlig for
den verden vi kjenner.
JP: Jeg har vært fascinert av is siden jeg var en ung gutt. Min første reise til
Antarktis i 2005 var oppfyllelsen av en langvarig drøm inspirert av arbeidene til
foto­grafen Eliot Porter. For meg er isen en tilstand blant mange hos mitt hovedtema
– det alltid foranderlige, livgivende vannet.
Cat: Dere reiser også til andre røffe og «utenomjordiske» steder som Atacama­
ørkenen og saltflatene i Chile. Med hensyn til inspirasjon, hva gjør isen annerledes enn andre fysiske strukturer som tilbyr sterke grafiske og teksturmessige
muligheter, som steinformasjoner og sand?
JP: Den er full av det som mangler i ørkenen – vann. Frosne bølgestrukturer.
Skulpturelt vakkert. Konstant i forandring. Synlig viser den prosessene ved dann­
else, deformering og desintegrasjon. Registreringer av tiden. Når man tenker på
det, har de mer felles enn man skulle tro.
Seth: Det handler mer om likhetene enn om forskjellene. Jeg har tre klare favo­
rittsteder, og de er alle ørkener: Antarktis, Atacamaørkenen og Namibia. For meg
handler det om mønstrene av bølger fra vann, is og sand, og jeg finner dem hypnotiserende.
Å fotografere flere dager i strekk og å utfordre seg selv både fysisk og kreativt,
kan være veldig slitsomt uansett hvor mye det er verdt det. På en av dagene i Antarktis kom jeg tilbake utslitt og erklærte jeg hadde «istretthet». Jeg var kald, våt og
miserabel, og armene verket etter å ha holdt tre kameraer med tunge objektiver i
timevis. Jeg orket ikke å se et eneste isfjell til. Jeg beklaget meg til JP, og han sa:
«Det er bra. Det betyr at du begynner å bli mer kresen.» Jeg tenkte over det. Han
hadde rett, og neste dag var jeg tilbake i Zodiac’en.
Cat: Dere skal snart tilbake til Antarktis for sjette gang, hvordan forbereder dere
dere på å dra tilbake til det samme stedet og skape noe nytt? Hvordan går dere
fram for å se isen med nye øyne og for å skape nye bilder?
Seth: Jeg studerer mine tidligere bilder og mine tidligere samlinger av arbeid,
og jeg prøver å finne et tema allerede før jeg returnerer. Min siste tur handlet helt
og holdent om en bestemt sjattering av iridiserende blått lys som kommer innenfra
isfjellene. Min lidenskap er farge, og min muse er is. Jeg elsker isen. Jeg er lidenskapelig fascinert av forholdet til bølgeformasjoner som dannes i isen og skaper intense farger og teksturer, og har siden funnet de samme mønstrene ikke bare i de
kaldeste stedene på jorden, men også ironisk nok i noen av de varmeste. Verdens
ørkener har lignende mønstre og teksturer i sanden som polarområdene har i isen.
JP: Hver gang jeg kommer tilbake til en lokasjon ser jeg gjennom arbeidet jeg
har gjort tidligere for å se hva som ble bra, hva som kunne blitt bedre og hva som
mangler. Jeg har en liste over bilder: bilder jeg ikke ennå har funnet, bilder som kan
knytte andre sammen, bilder som kan gjøre eksisterende historier mer fullstendige
eller fremme historier på nye måter. Jeg lager samlinger og skisserer essensielle
elementer og variasjoner for mulige komposisjoner. Jeg teller opp og kombinerer
elementer på så mange måter som jeg kan forestille meg. Jeg gjør undersøkelser
og tar notater om interessante fakta om regionen. Jeg skriver om arbeidet jeg har
produsert til dags dato og mine mål for det og fremtidige arbeider. Så undrer jeg på
hva været og lyset vil bringe – det er alltid forskjellig.
Slutten av september 2012. Jeg er tilbake i Ski etter to uker med JP og Seth i
Arktis. Jeg har fått en ny giv av kreativitet, men enda viktigere for bruken av bilder
Seth Resnick
John Paul Caponigro er kjent for
sine flotte tolkninger av naturen, og
lager bl.a. mange komposittbilder.
Men ofte trenger ikke naturen noen
ytterligere hjelp enn et godt øye,
som her.
© Foto: John Paul Caponigro
Norsk NaturfotoFestival 39
Seth Resnick er fasinert av farger
og hans muse er isen.
© Foto: Seth Resnick
40 Norsk NaturfotoFestival
som arbeidsredskap, er jeg mer bevisst i fotograferingen. De flere tusen bildene av
is, isfjell, isbjørn og enda mer is behandles med ny kunnskap om Lightrooms funk­
sjoner for å få fram isens hemmeligheter.
Men dette var likevel ikke de største bonusene jeg tok med meg hjem fra workshopen. Påvirkningen disse to fotografene, disse to personlighetene og instruktør­
ene hadde på livet mitt, skulle bli mer enn bare fotografisk. Jeg hørte stemmer
i hodet, men følte meg ikke det minste gal. Stemmene tilhørte JP og Seth. Jeg
repeterte for meg selv det jeg hadde hørt dem si i workshopen. JP hadde på
et tids­punkt spurt meg hvor jeg ville med bildene mine, og nå stilte jeg meg det
samme spørsmålet i mange andre situasjoner i livet mitt og i det jeg skrev på jobb.
«Hvor vil du med dette?». Seth hadde et mantra under noen av de vanskeligere
foto­grafiske situasjonene i gummibåten, da han ba oss huske på at kameraene
også hadde manuell fokus. “Manuell fokus!”, hørte jeg i hodet flere ganger i ukene
som fulgte, når jeg følte at jeg mistet målet av syne. Jeg sluttet å automatisk gjøre
ting på den gamle måten, og refokuserte. Manuelt.
Cat: Naturfotografi kan være mange ting – fra bruk av fotografi for å dokumentere ting til å bruke deler av naturen for å skape abstrakt kunst. I Skandinavia fny­
ser mange av å endre på bildene, fra å fjerne uønskede biter av kvist til å forsterke
fargene. Mens jeg ville være enig i at en ren dokumentarisk fotografistil krever
at «sannheten» fortelles, uten å fjerne forstyrrende elementer eller for mye forsterkning av farger, så manipulerer vi jo likevel sluttresultatet med vårt valg av objektiv og eksponering. Hvordan ser dere på mulighetene i det digitale mørkerommet?
Burde vi overhodet begrense oss?
JP: Jeg har skrevet en bok om dette. Her er kortversjonen: ingenting har endret
seg. Alt har endret seg. For å se revolusjonen klart, se på forbedringer innen fargejustering, detaljfremheving og forvrengning. Dette er bare begynnelsen. Retusjering, sammensetting av flere bilder til ett og spesialeffekter tar denne dialogen til et
nytt nivå av kompleksitet.
I stedet for å spørre «Burde jeg?» spør heller «Hva skjer hvis jeg?». Det er til
større hjelp, mer konstruktivt og innsiktsfullt enn å bare sitere noen andres regelbok.
Du forventer ikke det samme når du leser fiksjon som når du leser ikke-fik­
sjon. Akkurat som det er mange typer skriftlige verk, er det mange typer fotografi.
Dessverre, ulikt forfattere, har fotografer for få ord for å vise disse forskjellene, noe
som fører til manglende klarhet i måten vi tenker rundt dette temaet.
Seth: Jeg omfavner teknologien og de muligheten den bringer, men prøver å
holde meg unna diskusjoner om hva som er ekte og hva som er endret. Jeg trekker
likevel et skille. Hvis jeg vil dokumentere noe, fanger jeg akkurat det jeg ser og ville
aldri brukt Photoshop eller andre verktøy for å endre bildet. Men når det er mer en
illustrasjon, vil jeg oppfordre folk til å prøve alle verktøyene. Så lenge ikke verktøyene og teknikken blir sterkere enn visjonen, er det akseptabelt.
Cat: Jeg vet av personlig erfaring at dere er gode på å dytte deltakerne utenfor
sin komfortsone. Hvilket råd ville dere gi til fotografer som ønsker å utvikle sin egen
stil i en verden som har stort fokus på kameratyper og teknikker?
Seth: Det kritiske er å finne sin egen stemme. Jeg tror den utvikler seg etter
hvert som lidenskapen øker. Stemmen kommer innenfra, og i stedet for å bare
klikke i vei og finne at noen bilder fungerer og andre ikke, foreslår jeg å tenke over
hvorfor du er på et bestemt sted og hva du vil formidle.
JP: Legg sjelen i maskinen. Kjenn på forskjellen når du ikke gjør det. Å forbedre
teknikken kan gi bedre kontroll. Bare forsikre deg om at det målet ikke blir en nevrotisk unngåelse av å svare på ditt eget kall til dybde. Aldri vær redd for at du er
uoriginal. Det har aldri vært en annen du i en tid som denne.
Etter Antarktisturen kjente jeg at jeg fullt ut forsto disse guttas gale lidenskap for
isen og dens mange former og de hardføre dyrene som lever der. Bare en måned
senere krysset jeg den andre polsirkelen igjen og lå flatt på magen i elleve timer to
dager på rad, i et flytende fugleskjul i Båtsfjord, så oppslukt at jeg ikke kjente frostskadene som utviklet seg i føttene mine. Og selv om jeg nå nesten ikke kan stikke
nesa utenfor døra om vinteren uten å få hvite fingre og tær, så bare vet jeg at jeg
må tilbake til Den Store Isen.
Cat: Ser dere for dere at dere en dag ser på et isfjell og tenker: det var det. Nå
er jeg ferdig med is?
Seth: Hvis dagen kommer at jeg drar til Antarktis og ikke finner min synsvinkel,
da tar jeg en pause fra Antarktis, men jeg tror aldri jeg blir ferdig.
JP: Hvis jeg finner meg selv i den sinnstilstanden – og det har jeg gjort – vil
det være et tegn på min egen utilstrekkelighet og et kall til å se en gang til og å gå
lengre og dypere. Nå er det å tilbringe mer tid med isen den beste bruken av min
begrensede tid på jorden... Vel, bare tiden vil vise.
En filosoferende isbjørn over et
triangel. Alle vi som var i Seth’s
gummibåt lo og sa «Der er JP sin
isbjørn!».
© Foto: Cathrine S. Spikkerud
En studie i blått og hvitt. Snøpetrell,
Neko Harbour, Antarctica.
© Foto: Cathrine S. Spikkerud
Norsk NaturfotoFestival 41
Vincent Munier
Den poetiske gråværsfotografen
Vincent Munier
Den verdenskjente naturfotografen Vincent Munier (37) vil
gjerne tilbringe tiden på avsidesliggende steder så ofte som
mulig. Og gjerne når været er dårlig.
Av Per Flakstad
“opptatt av å
sette så svake
fotavtrykk etter
meg som over­
hodet mulig”
© Foto: Vincent Munier
Munier har fått stor anerkjennelse med
sine poetiske gråværsbilder, gjerne
i duse farger – som et Kåre Tveter-­
maleri. Selv sier han at han er inspi­
rert av japanske fotografer og kjente
malere. Han liker minimalistisk kunst.
Foretrekker regn og snø
– Jeg foretrekker regn og snø framfor
sol. Da åpenbares de ekte fargene,
sa han i et intervju med Natur & Foto i
2010.
Han vokste opp i Vosges, et skogkledd fjellandskap øst i Frankrike, der
foreldrene tidlig lærte unge Vincent å
sette pris på vill og uberørt natur rundt
seg.
– Jeg har fotografert naturen og
dyra som lever i den siden jeg var en
guttunge. Jeg dras mot steder som ikke
er så lett tilgjengelig, det er nesten som
en rus for meg å komme dit. En viktig
årsak til min fotografiske utvikling, er at
den har gitt meg muligheten til stadig å
kunne returnere til disse stedene som
jeg er så glad i, dele opplevelsene mine
med andre, og samtidig forsørge meg
på det, sier han.
Vil sette svake fotavtrykk
Vi snakker om en mann som har en
ekte kjærlighet til naturen, og som vil
være ute i den så mye som mulig. Samtidig er han opptatt av hvor sårbar den
er, og at det skal lite til å forstyrre – til
og med ødelegge – den hårfine balan­
sen som finnes der.
– Derfor er jeg opptatt av å sette så
svake fotavtrykk etter meg som overhodet mulig, sier Vincent Munier.
De fotografiske fotavtrykkene, derimot...
Merittert fotograf
Til tross for at han ennå ikke er fylt 40,
har han allerede en solid karriere bak
seg. Fra 2000 til 2002 vant han Eric
Hosking-prisen i klassen for fotografer
mellom 18 og 28 år i BBC Wildlife Photographer of the Year. Noen år senere
satt han i juryen i dette som er verdens
største naturfotokonkurranse.
Han har også gitt ut flere bøker,
blant annet «White Nature», der han
rendyrket sin poetiske stil med duse
farger i overskyet vær. Han er også én
42 Norsk NaturfotoFestival
av to europeere som er presentert i
boken «The Masters of Nature Photo­
graphy» sammen med norske Pål Hermansen, og det er Munier som har tatt
forsidebildet til boken. Motivet er pilfinker i snøvær; nok et bevis på at du ikke
trenger å dra langt og ha eksotiske dyr i
søkeren for å få flotte naturbilder.
Liker Norge, opprørt over nordmenn
Han var også en selvskreven fotograf i
det store prosjektet «Wild Wonders of
Europe». Det brakte han til Norge, der
han fotograferte moskus og villrein, og
det er et av Muniers moskus-bilder som
ble valgt som forsidebilde til den store
praktboken fra prosjektet.
Han har vært her før, og liker han
seg godt i Norge. Munier synes vi har
mye spennende og flott natur å by på.
Men han kommer også med et
hjertesukk:
– Det virker ikke som om nordmenn
er i stand til å forvalte og ta vare på sine
egne rovdyr. Bjørner og ulver blir ofte
skutt etter at de er blitt sporet opp, og
det synes jeg er virkelig opprørende!
– Når jeg hører slike ting, tenker jeg
ofte på den sveitsiske naturforskeren
og filosofen Robert Hainard som har
© Foto: Vincent Munier
sagt at en skog uten en bjørn ikke er en
ordentlig skog.
Tobindsverk i to formater
Et av hans siste prosjekter er tobinds­
verket, «Solitudes I & II», som presenterer hans bilder i to originalformater,
både høyde og bredde. Bildene ledsages av sitater valgt ut av buddhistmunken Matthieu Richard, som også er
fotograf og forfatter.
© Foto: Vincent Munier
Norsk NaturfotoFestival 43
Børge Ousland
Eventyrer med bekymring for klimaet
Av Kristin B. Bruun
Børge Ousland.
Foto: Julia Naglestad
“Dessverre
nyter mindretallet
av klimaskep­
tik­ere en større
respekt enn det
store flertallet
som sier vi må
gjøre noe”
© Foto: Børge Ousland
44 Norsk NaturfotoFestival
Den som har sett polfareren og tidligere
marinejegeren Børge Ousland trekke
traktordekk veilangs før ekspedisjone­r,
blir kanskje overrasker over at den
tidligere Nordsjødykkeren også er en
habil fotograf. Mannen som drives
av eventyrlyst og utfordringer, har en
kunstne­risk åre og tar dramatiske og
flotte bilder.
I sitt virke som forfatter og foredragsholder forteller han om sine begivenhetsrike reiser med store utfordringer,
og om klimaendringene som han har
sett spesielt godt i polishavet.
På sin ferd har Ousland bidratt
med å samle inn måledata til Norsk
Polarinstitutt, som driver naturvitenskapelig fors­kning, kartlegging og miljø­
overvåkning i Arktis og Antarktis.
Ousland har på nært hold sett hvilk­e
ekstreme forandringer vårt miljø nå
utsettes for gjennom den globale opp­
varmingen.
Da han krysset Nordpolen fra Sibir til
Canada til fots, på ski og svømmende,
observerte han at det var et betydelig
høyere antall isbjørnspor i innlandet
enn tidligere. I disse områdene er det
mindre tilgang på vilt, så hva fikk isbjørnen til å trekke hit? Klimaendringer?
På siste tur observerte han at den
flerårige, mange meter tykke isen var
erstattet av ettårsis, ikke mer enn halv­
annen meter tykk.
Tegn på klimaendringer bekymrer og
engasjerer Ousland, som benytter sine
roller som forfatter og foredragsholder
til å overdøve klimaskeptikerne. Ifølge
Ousland gjør vi som legene sier hvis ni
av ti anbefaler oss behandling. Vi hører
ikke på den ene som sier at det går bra
uten.
– Dessverre nyter mindretallet av klimaskeptikere en større respekt enn det
store flertallet som sier vi må gjøre noe,
sier Ousland.
© Foto: Børge Ousland
FOTOKURS TIL FJELLS!
DNT ung Oslo inviterer
unge fotoentusiaster til
tredagers kurs ved Finse.
Hardangerjøkulen blir
bakteppet og Finsehytta byr
på lokal gourmetmat!
Vårt mål er motiv og teknikker
som fanger den magiske
sensommeren på fjellet.
Dato: 8.-10. august 2014
Turnr.: 10299 (16-26 år)
Pris: 2500,- inkl. reise,
kost og losji er medlemspris
Kontakt: [email protected]
tlf. 22 82 28 41
Flere kurs og turer finner du på:
www.dntung.no/oslo
Mot Hardangerjøkulen. Foto: DNT Oslo og Omegn
Naturopplevelser for livet
Markus Varesvuo
lanserer sin nye utstilling i Ski
Markus Varesvuo
Markus Varesvuo (53), fra Finland, en av Europas fremste
fuglefotografer, vil lansere sin nye utstilling «The Ultimate
Winter Birds» under Norsk Naturfotofestival i Ski.
Tekst: Einar Hugnes. © Foto: Markus Varesvuo
Fossekall. Dipper
Slagugle. Ural Owl
– Utstillingen viser fugler som savner
fornuft og ikke flytter sørover som de
fleste andre fugler gjør om høsten.
De lever i den mørke, hvite, lysende,
kalde, bitende, strålende, lange, fine og
tomme vinteren sammen med oss. Det
er disse fuglene «The Ultimate Winter
Birds»-utstillingen handler om, forteller
Markus Varesvuo.
Etter å ha blitt vist under Norsk
Naturfotofestival, skal utstillingen turnere rundt i Finland og andre land i
noen år framover. Kickstarten blir derimot i Ski!
Markus Varesvuo er ingen hvem
som helst. Mange har sett hans fantastiske fuglebilder i bøker som «Fuglesang», den populære boka med egen
lydavspiller på sida, og der Markus har
tatt over halvparten av bildene, «Fugler
– magiske øyeblikk», hans siste bok
«The Handbook of Bird Photography»,
som han har skrevet sammen med Jari
Peltomäki og Bence Máté, eller noen av
de andre bøkene som han har utgitt de
senere årene.
Bor i Helsinki
Markus Varesvuo er født og oppvokst i
Helsinki. Der bor han fortsatt sammen
med sin Minna. Paret jobber på heltid
med fotografering, og da nesten ute­
lukkende med fuglefoto. Profesjonell
har Markus vært siden 2005.
– Da hadde fugler og fotografi vært
en voksende hobby helt siden gutte­
46 Norsk NaturfotoFestival
dagene. Jeg hadde alt fra starten en
drøm om å kunne leve av å fotografere
fugler på heltid. Det har jeg fått til med
god hjelp fra Minna de siste årene, forteller Markus.
Ulike måter
Vi har bedt Markus fortelle litt om hvor­
dan han fotograferer fugler. Rundt 30
prosent av bildene blir til fra ulike skjul,
mens de resterende gjøres fritt ute i
naturen, avhengig av hvilke fugler det
dreier seg om. Han poengterer at det
finnes mange ulike måter å fotografere
fugler på, noe som han synes gjør
fuglefotografering så interessant.
– Jeg synes man på forhånd skal
vite litt om fuglene. Uten denne kunn­
skapen kan det være vanskelig å få
fuglene på tilstrekkelig fotohold. Dess­
uten gjør det at man i større grad vet
hvordan de ulike artene oppfører seg,
og rekker med i de ulike situasjoner.
Favorittsteder
Markus har mange favorittsteder han
gjerne oppsøker for å ta nye bilder,
det gjelder særlig i Norge, Finland og
resten av Norden. Også Israel står på
denne lista, for ikke å glemme Utö, den
sydligste øya med bosetning i Finland.
Øya ligger midt i trekkruta for vår- og
høsttrekket.
Pause om sommeren
– Jeg fotograferer fra tidlig vinter til
seint på sommeren, helst på morgenen
og om kvelden for å fange lyset. Etter
en kort pause om sommeren er det på’n
igjen utover høsten. Ofte jobber jeg to
uker ute av gangen, for så å bruke ei
uke på kontoret. Slik går det året rundt,
forklarer Markus.
De siste årene har han oppnådd stor
internasjonal anerkjennelse for sine
bilder av fugler. Litt spøkefullt sier han
at det nok ikke skyldes hans litt dårlige
engelsk.
– Jeg studerte i starten hva som fantes av fuglebilder og har siden forsøkt
å finne en nisje med min egen stil. De
internasjonale konkurransene som jeg
har deltatt i, har gjort at jeg har nådd ut
med bildene mine. Også internett har
gjort det enklere å formidle bilder, sier
Markus.
og følgefokus. Det er bedre å la fuglene
komme til deg, enn at du går etter dem.
Da tar de lett til vingene.
Markus ser fram til å møte ekstra
mange naturfotofrelste under Norsk
Naturfotofestival i Ski. I Finland har de
en tilsvarende årlig festival med rundt
1000 gjester. Nå håper han at vi i Norge
kan etablere en stor og årlig naturfoto­
festival.
– I Ski vil det garantert bli vist
mange flotte fotografier, fotografier som
har mye å gi til betrakteren, både som
opplevelse og som informasjon. Dess­
uten behøver naturen gode advokater
som naturfotografer gjerne kan være.
Lappugle. Great Grey Owl
Korsnebb. Common Crosbill
Råd og tips til andre
Han deler mer enn gjerne sine erfar­
inger med andre som ønsker å utvikle
seg som fuglefotografer. Det er viktig å
lære mye om fuglene og å kunne be­
nytte kameraet riktig.
– Fuglefotografering handler ofte om
mange timer med venting hvor det skjer
nesten ingenting. Men, når det skjer
noe, må man være klar. Av den grunn
har jeg alltid kameraet klargjort for action-fotografering, med korte lukkertider
Norsk NaturfotoFestival 47
Festivalinformasjon
Rådhusteatret:
Foredrag og filmvisninger
Thon Hotell:
Festivalkontor og utstillinger
Utstillinger ved:
Norske Naturfotografer
Orsolya Haarberg
Markus Varesvuo
Peter Gerdehag
Magnus Klann
Oskar Puschmann
Rådhusgalleriet:
Utstilling med bilder av Pål Hermansen
Ski skole:
Fotomesse med blant andre hovedsponsor Japan Photo Pro som stiller med
erfarne rådgivere og viser fram det utstyret du trenger. I tillegg finner du flere
utstil­lere av foto- og friluftsutstyr, reiser og workshops.
Utstillinger Ski skole:
Vinnerbildene fra Nordic Nature Photo Contest 2014
Vinnerbildene fra fotojakta 2013 i bladet Villmarksliv
Bilder fra Bærekraftig Follos fotokonkurranse
Bilder fra Østlandets Blads fotokonkurranse
Ski Voksenopplæring:
Utstilling.
Lokallagene i BioFoto har hver sin utstilling
Pinsekirken Salen:
Grunnkurs i foto.
Fotograf Terje Skåre vil gi nyttig inspirasjon og kunnskap til både å beherske
fototeknikk og til å se de gode motivene. Kurset passer for familiefotografen,
hobbyfotografen og entusiasten.
Waldemarhøy:
Temakurs: Lightroom.
Patrik Larsson fra svenske Moderskeppet holder tre seminarer om Lightroom.
Seminar 1 handler om å organisere smart, seminar 2 om å framkalle bilder,
seminar 3 om hvordan du kan bruke Lightroom til å forbedre din arbeidsflyt
og gi bildene dine et løft.
Kjeller’n fritidssenter:
Juniorkurset – fotokurs for barn og ungdom.
Skifotograf Beth Helen Vilbo har lang erfaring med fotokurs for barn og unge.
Hun er opptatt av at de skal tørre å gå egne veier og gi bildene sin egen stil.
Det blir både teori og i tillegg praksis utendørs, så husk fornuftige uteklær.
48 Norsk NaturfotoFestival
Kart over festivalområdet
GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
Waldemarhøy
Ski skole
Rådhusteatret
Rådhusgalleriet
Voksenopplæringen
Ski stasjon
Kjellern
Salen
Thon Hotell
Flybussen
Ski storsenter
http://intranett.follokart.no/AdvancedPrintComponent/PrintForm.aspx?knr=0213&template=DEFAULT&format=A0L&legend=no&scale=1000&west=602899.37&south=6621201.26&east=604087.37&north=6622042.26&mesh=0&ppi=127&title=&mapTheme=Flyfoto&srs=EPSG:32632&offset=12
SKI 8-23 (21)
Norsk NaturfotoFestival 49
Abonnér på KontrAst
T
S
A
TR
N
T
O
K
S
A
T
R
T
S
N
A
O
KKONTR
1 #1
#
1
NGGA
1.AÅR
ÅRGANG
1. NG
1. ÅRG
FotomAgAsinet Kont
rAst
udkommer fire gange
årligt
på tryk og på web.
Abonnement på tryk kr.
300
Abonnement på web
kr. 200
Se mere og køb abon
nement på
kontrastmagasin.dk
tildegrafisk.dk
#
INGASINGASIN
SFOTOMA
GAMA
ATO
FO
FOTOM
13 2013
20
R 20
BE13
BER
EM
SEPTEM
BER
MPT
SEPTESE
Våre Sponsorer
Vår hovedsponsor:
Øvrige sponsorer og samarbeidspartnere:
Norske Fagfotografers Fond
Ski kommune
Bærekraftig Follo
Forum for natur og friluftsliv
Nå er den her!
EF 200-400mm f/4L IS USM Extender 1.4x er et
eksepsjonelt allsidig objektiv for profesjonelle sports- og
naturfotografer som ønsker et pålitelig arbeidsredskap.
Solid konstruksjon i magnesiumlegering, forseglinger
og spesielle linsebelegg i tillegg til førsteklasses
optikk sikrer suverene resultater, selv i de tøffeste
opptaksforhold.
you can