1. No category

Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige
i helse- og omsorgstjenestene i norske
kommuner
Rapport fra RO – januar 2015
RO
Værnesgata 17, 7503 Stjørdal
Sentralbord: 74 83 97 99
www.ro.no
Forord
RO søkte i oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet om tilskudd til et utviklingsprosjekt om
ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. I 2014 har vi
dermed vært opptatt av å samle inn data om temaet, både gjennom bruk av spørreskjema, gjennom
litteratursøk og ved besøk i tre norske kommuner.
Resultatet av dette arbeidet holder du nå i hendene. RO vil gjerne benytte anledningen til å takke de
om lag 50 kommunene som svarte på e-poster eller spørreskjema fra RO. Vi vil også rette en stor takk
til Vågå frivilligsentral og daglig leder der, til Grimstad kommune og deres koordinator for lindrende
omsorg, og til Manglerud gård treffsenter 60Pluss og styrer der for raushet og hjertevarme, slik at vi
fikk gode eksempler å presentere i rapporten vår.
Vi vil gjerne takke alle frivillige, ansatte, pårørende og brukere som ga av sin tid, kunnskap og
erfaringer for å hjelpe oss i arbeidet med denne rapporten.
Vi håper rapporten kan være et bidrag til å komme i gang med å involvere frivillige i helse- og
omsorgssektoren i flere norske kommuner og ønsker dere god lesning. Lykke til!
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
2
Innhold
Sammendrag ................................................................................................................................ 5
Introduksjon og bakgrunn for arbeidet.......................................................................................... 7
Frivillige i helse- og omsorgssektoren – myndighetsføringer .......................................................... 8
Problemstilling for prosjektet ....................................................................................................... 9
Metode
............................................................................................................................... 10
Resultater ............................................................................................................................... 12
Delmål 1............................................................................................................................................. 12
Analyse og oppsummering av data fra spørreskjema ....................................................................... 12
Delmål 2............................................................................................................................................. 14
Analyse og oppsummering fra intervjuprogrammet i tre ulike norske kommuner ........................... 14
Vågå kommune og Vågå Frivilligsentral ....................................................................................................... 14
Grimstad kommune og bruk av uorganiserte frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende ... 22
Oslo, bydel Østensjø og Manglerud gård treffsenter 60Pluss ...................................................................... 28
Delmål 3............................................................................................................................................. 34
Presentasjon av litteratur og beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske land ............................. 34
Litteratur – ressurser fra Danmark ............................................................................................................... 35
Erfaringer fra Danmark ................................................................................................................................. 37
Erfaringer fra Sverige .................................................................................................................................... 37
Forskning og litteratur fra Norge .................................................................................................................. 38
Undervisning og opplæringsprogram om ledelse og koordinering av frivillige i Norge ............................... 43
Læringspunkter fra KS sin konferanse om samspillet mellom frivillig og offentlig sektor ........................... 44
Oppsummering og konklusjon .................................................................................................... 49
Om å finne de frivillige – rekruttering ............................................................................................... 49
Om de frivillige – motivasjon ............................................................................................................. 49
Om organisering ................................................................................................................................ 49
Om å lede de frivillige ........................................................................................................................ 49
Om ledere eller koordinatorer for de frivillige ................................................................................... 50
Om finansiering ................................................................................................................................. 50
Om brukerne...................................................................................................................................... 50
Avsluttende kommentar om organisering og ledelse av satsingen på frivillighet i Norge ................ 51
Referanseliste ............................................................................................................................ 53
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
3
Vedlegg 1 – E-post sendt til postmottak i alle norske kommuner ................................................. 54
Vedlegg 2 – Spørreskjema........................................................................................................... 55
Vedlegg 3 – Intervjuguide ........................................................................................................... 57
Vedlegg 4
............................................................................................................................... 63
Program for ROs besøk i Vågå – anonymisert................................................................................... 63
Program for ROs besøk i Grimstad kommune – anonymisert ........................................................... 64
Program for ROs besøk i bydel Østensjø – anonymisert ................................................................... 65
Vedlegg 5 – Fiktive stillingsutlysninger fra de tre nøkkelinformantene som ledet/
koordinerte det frivillige arbeidet i sin kommune ..................................................... 66
Vedlegg 6 – Kontrakt for frivillige i hjemmetjenesten – Grimstad kommune ................................ 69
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
4
Sammendrag
RO søkte i oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet om tilskudd til et utviklingsprosjekt om
ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. Søknaden ble
innvilget med et lavere beløp enn det omsøkte, noe som gjør at prosjektet har fått et noe mindre
omfang enn opprinnelig beskrevet. Denne rapporten er resultatet av prosjektet slik det ble
gjennomført.
Dette prosjektet hadde følgende problemstilling:
Hvordan skal man lede frivillige som velger å forplikte seg på å gjøre en innsats for brukere i helse- og
omsorgstjenestene i kommunene?
Delmål 1
o Synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag.
Delmål 2
o Finne ut hva lederne som organiserer denne type frivillighet i dag selv mener er viktig
for å lede frivillige på en god måte.
Delmål 3
o Gjennom litteratursøk, finne beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske land som
kan bidra til å veilede ledere som skal lede frivillige i Helse- og omsorgstjenestene.
For å kunne synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag (delmål
1) sendte RO i januar 2014 en e-post til alle norske kommuner, der vi ga kort informasjon om
prosjektet, og spurte kommunene om de hadde erfaringer med å arbeide med uorganiserte frivillige
i helse- og omsorgstjenestene. Vi fikk svar fra 45 kommuner, som oppga at de brukte uorganiserte
frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine i større eller mindre grad.
I april 2014 tok vi på ny kontakt med disse kommunene via e-post, og sendte dem et spørreskjema vi
ønsket at de skulle besvare. Skjemaet inneholdt en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål, og
kunne besvares elektronisk på om lag fem minutter via en lenke som lå i e-posten kommunene
mottok.
Vi spurte bl.a. følgende spørsmål: Er det egne ansatte som koordinerer og leder de frivillige? Er de
frivillige rekruttert/organisert gjennom frivillighetssentral? Og, driver tjenesten målbevisst
rekruttering gjennom frivillighetssentral, der svaralternativene for alle var ja/nei. Vi stilte også
spørsmål om arena for og omfang av frivillig innsats. Resultatene fra denne undersøkelsen bidrar til å
besvare delmål 1 i prosjektet, og blir gjennomgått mer detaljert i resultatkapittelet.
På basis av kommunenes svar på den første e-posten vi sendte ut, samt svarene de oppga på dette
spørreskjemaet, valgte RO ut tre kommuner som vi ønsket å besøke for å kunne gjøre
dybdeintervjuer med både den/de som leder eller koordinerer de frivillige i den aktuelle kommunen,
andre ansatte som jobber opp imot eller sammen med de frivillige, frivillige selv, samt brukere av
tjenestene/tilbudene der frivillige er involvert, og evt. pårørende der det var relevant. RO utviklet
egne intervjuguider som ble brukt som utgangspunkt for intervjuene med de ulike kategoriene
informanter vi snakket med.
Kommunene vi valgte ut var Grimstad, Vågå, og bydel Østensjø i Oslo. Disse ble valgt ut fordi de har
brukt uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine over lang tid, til ulike typer oppdrag.
De ble også valgt fordi vi ønsket kommuner som representerte variasjon, både med hensyn til
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
5
geografisk beliggenhet, kommunestørrelse og hvilken type oppdrag de brukte uorganiserte frivillige
til, for å undersøke hvilke fellesnevnere vi kunne finne.
Vi brukte to dager på å gjennomføre intervjuprogrammet i hver kommune, og 2 rådgivere fra RO
deltok i hvert av intervjuprogrammene. Intervjuene ble så oppsummert for å trekke ut
læringspunkter RO mener er gjeldende for slik virksomhet, uavhengig av hvor i landet eller hvilken
type kommune det er. Analysen og oppsummering av de viktigste funnene er presentert i
resultatkapittelet i denne rapporten.
For delmål 3 har vi gått igjennom den litteraturen vi fant, og sammenfattet læringspunktene fra den
slik at den kan inngå som en veileder for ledere sammen med oppsummeringen fra delmål 2. Vi har
laget en kort beskrivelse av den litteraturen vi har funnet, med lenker til mer informasjon slik at
rapporten skal være praktisk anvendbar for kommuner og ledere av uorganiserte frivillige som vil vite
mer.
I del 3 presenterer vi litteratur og erfaringer fra Danmark, og relevante erfaringer fra Sverige.
Deretter presenterer vi en oversikt over det vi har funnet av forskning og litteratur om organisering
og ledelse av uorganiserte frivillige i Norge, samt lenker til undervisning og opplæringsprogram om
ledelse og koordinering av frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren i Norge, før vi avslutter med
en presentasjon av læringspunktene fra KS sin konferanse om samspillet mellom frivillig og offentlig
sektor, som fant sted i Oslo 9. desember 2014.
I rapportens avsluttende del oppsummerer vi læringspunktene under følgende overskrifter: Om å
finne de frivillige – rekruttering; om de frivillige – motivasjon; om organisering; om å lede de frivillige;
om ledere eller koordinatorer; om finansiering, og om brukerne, før vi avslutter med noen
kommentarer om organisering og ledelse av satsingen på frivillighet i Norge på sentralt hold.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
6
Introduksjon og bakgrunn for arbeidet
RO søkte i oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet om tilskudd til et utviklingsprosjekt om
ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. Søknaden ble
innvilget med et lavere beløp enn det omsøkte, noe som gjør at prosjektet har fått et noe mindre
omfang enn opprinnelig beskrevet. Denne rapporten er resultatet av prosjektet slik det ble
gjennomført.
Bakgrunnen for at RO ville ha et utviklingsprosjekt om å lede frivillige var at vi gjennom mange av
våre oppdrag ute i helse- og omsorgstjenestene i kommunene så at spørsmålet om å inkludere
frivillige inn i tjenestene ble mer og mer aktuelt. Vi så også at frivilligheten forandret seg gradvis: Fra
at alt frivillig arbeid kom som resultat av at frivillige organisasjoner tilbød sin innsats, besto
frivilligheten nå mer og mer i form av enkeltpersoner som "ville gjøre en innsats". Denne utviklingen,
mente vi, måtte nødvendigvis føre til at de frivillige og deres innsats i større grad måtte ledes av
helse- og omsorgstjenestene selv.
Når RO forsøkte å finne beskrivelser av, eller drøftinger om, denne utfordringen, oppdaget vi at det
eksisterer svært lite forskning eller empiri på dette feltet. Det finnes mye forskning om frivillighet
som også inkluderer helse- og omsorgstjenester, men denne forskningen har ikke eksplisitt
behandlet tematikken "ledelse av de uorganiserte frivillige". Denne rapporten handler altså om den
lille delen av å lede frivillige som kan beskrives som: "å lede de frivillige som melder seg for å gjøre en
innsats i helse- og omsorgstjenestene og som ikke er organisert gjennom frivillige organisasjoner".
I Norge har vi lange tradisjoner for samarbeid med frivillige organisasjoner innenfor helse- og
omsorgstjenestene, gjennom at organisasjoner som Sanitetskvinnene og Røde Kors drifter alders- og
sykehjem, eller har aktivitetstilbud for spesielle, utsatte grupper. Vi har mindre tradisjon for at
frivillige henvender seg direkte til avdelinger eller virksomheter. Det virker som dette er i ferd med å
endre seg, slik at vi nå ser at de frivillige i større grad kommer direkte til tjenestene, inn på
sykehjemmene og i hjemmetjenestene, som privatpersoner med et ønske om å bli inkludert på en
måte som tilfredsstiller ønsket om "å gjøre en innsats". Mange ledere opplever dermed å ha en
særskilt lederutfordring knyttet til ledelse av frivillige som ikke har sitt engasjement gjennom
organisasjoner, men som enkeltmennesker privat.
Vi har sett eksempler på at kommunene både ansetter egne koordinatorer for frivillig arbeid i
omsorgstjenestene, og at enhetsledere blir ledere for et antall frivillige i tillegg til de "vanlige
lederoppgavene" knyttet til de ansatte. Noen av lederne vi har snakket med om dette, sier at det er
en vesensforskjell mellom å lede uorganiserte frivillige og å lede de ansatte, mens andre sier at det
ikke er noen forskjell. Gjennom arbeidet med dette utviklingsprosjektet har RO ønsket å finne ut
hvordan dette oppleves av ledere med erfaring i å lede uorganiserte frivillige i helse- og
omsorgssektoren.
I søknaden til Helse- og omsorgsdepartementet ble det beskrevet at rapporten fra dette prosjektet
skulle kunne brukes som en "veileder" for kommuner som ville sette i gang å arbeide med
uorganiserte frivillige. Vi mener at rapporten delvis tilfredsstiller dette. Gjennom beskrivelsene av de
tre kommunene vi har gått nærmere inn i, og gjennom ROs oppsummeringer og kommentarer, vil de
som er ute etter gode råd finne nettopp det.
I prosjektsøknaden hadde RO sett for seg både et grundigere dypdykk inn i forskning fra andre land
og ikke minst, å gå inn i flere kommuneeksempler. Når omfanget på dette prosjektet har blitt
redusert i forhold til det som var tenkt i utgangspunktet, handler det om noe mindre fokus på
kunnskapsoppdateringen og om reduksjon i antallet kommuner vi valgte å gå inn i for å samle inn
kvalitative data. Vi mener likevel at prosjektet i hovedsak er gjennomført slik det ble beskrevet i
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
7
prosjektsøknaden, og at de eksemplene som presenteres i stor grad framstår som "maler" for slikt
arbeid.
RO har nå søkt om midler til å lage en veileder for kommuner som ønsker å gå i gang med å bruke
enkeltfrivillige i helse- og omsorgstjenestene sine, den vil i så fall bli mer konkret og ha flere
eksempler og også ta opp i seg mer av erfaringer fra andre land, spesielt fra Danmark.
Frivillige i helse- og omsorgssektoren – myndighetsføringer
Da RO søkte Helse- og omsorgsdepartementet om støtte for dette prosjektet, var det også på
bakgrunn av at det i de seinere åra har kommet mange myndighetsdokumenter som beskriver
hvordan tjenestene i framtida vil være avhengig av at den frivillige innsatsen opprettholdes og helst
øker. Her gjengir vi noen eksempler på dette:
St.meld. nr. 25 (2005-2006) og Omsorgsplan 2015 ble en vekker i forhold til å sette fokus på frivillig
innsats, og formulerer utfordringen slik:
"Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall
eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere,"
(gjengitt i NOU 2011:11).
I Prop. 91 L – Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester – beskrives utfordringen slik:
"Omsorgsplan 2015 vektlegger pårørendes omsorgsinnsats som en stor samfunnsøkonomisk ressurs.
Det offentlige må for å støtte opp om den frivillige omsorgsinnsatsen gi avlastning, informasjon og
veiledning om individuelt tilpassede løsninger. I denne sammenheng er det viktig at tjenesten
organiserer seg inn mot – og ikke ut av – familie og lokalsamfunn."
I Melding til Stortinget om Morgendagens omsorg (2012 – 2013) er det beskrevet at man trenger en
bevisst satsning på organisering av de frivillige, og at dette må sees som en framtidig oppgave for
helse- og omsorgstjenestene:
"Deltakelse i frivillig arbeid skjer imidlertid ikke av seg selv, men må framelskes, dyrkes og
vedlikeholdes gjennom systematisk rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon
og veiledning. Dersom de kommunale tjenestene setter av egnet fagpersonell eller samarbeider med
ideelle organisasjoner om dette, viser erfaring at en slik investering gir en betydelig frivillig innsats.
Forskning viser at norske kommuner ser et stort behov for frivillig innsats som et supplement til å
utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester, men har mangelfull kompetanse i å etablere, utvikle og
følge opp et samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner."
Forskningsrapporten meldingen viser til er enda mer konkret, i at den sier kommunene har store
utfordringer knyttet til rekruttering, koordinering og bruken av frivillige (Disch og Vetvik, 2009).
Også i NOU (2011:11) Innovasjon i omsorg, tilrådes det at det settes søkelys på organiseringen av den
frivillige innsastsen:
"Utvalget tilrår derfor at det settes sterkere søkelys på familieomsorg i forsknings- og
utredningsarbeid og sterkere politisk fokus på pårørende og frivillige som ressurs og at det utformes
en samlet politikk på området."
Gjennomgangen ovenfor viser at utviklingen i myndighetsføringer på området går mot tydeligere
krav til kommunene om å jobbe aktivt for å finne organisatoriske løsninger som sikrer at frivillige som
kan tenkes å ville yte en innsats, får anledning til dette gjennom systematiske tiltak.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
8
Skal vi klare å sikre framtidig innsats fra frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren, mener RO at
det er en forutsetning at dette finner et organisatorisk uttrykk.
Gjennom vårt arbeid og i møte med norske kommuner, opplever vi som arbeider i RO at det i noen
enheter er skepsis mot å la frivillige få innpass i helse- og omsorgstjenestene. Det ser vi både hos
ledelsen og de ansatte. Det er på den ene siden slik at man sier at man gjerne vil samarbeide med
pårørende og andre frivillige, men på den andre siden er skepsisen stor når det gjelder å slippe til
frivillige som ikke er pårørende, men som ønsker å gjøre en innsats direkte for pasientene/brukerne
på sykehjem eller i hjemmetjenestene.
Sammenfattet kan vi si at i myndighetsdokumenter som NOU-er og Stortingsmeldinger, beskrives det
klare intensjoner om å sikre frivillig innsats i helse- og omsorgstjenesten i årene framover. Det
argumenteres med at dette er helt nødvendig dersom vi skal være i stand til å imøtekomme
behovene i disse tjenestene som morgendagens omsorgstrengende vil ha. På den andre siden er
virksomhetene (enhetene/avdelingene) innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunene i liten
grad forberedt på, og til dels lite motivert for, å ta imot innsatsen fra de uorganiserte frivillige.
Disch og Vetvik uttrykker det slik: "Det eksisterer en ubrukt ressurs på dette feltet. Men for å utnytte
denne må kommunene både ha kapasitet og kompetanse til å samarbeide med frivillige," (Disch og
Vetvik, 2009, s. 64, egen utheving).
Problemstilling for prosjektet
Hovedproblemstillingen for dette utviklingsprosjektet er formulert slik:
Hvordan skal man lede frivillige som velger å forplikte seg til å gjøre en innsats for brukere i helse- og
omsorgstjenestene i kommunene?
RO har valgt å dele denne problemstillingen inn i tre delmål:
Delmål 1
o Synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag.
Delmål 2
o Finne ut hva lederne som organiserer denne type frivillighet selv mener er viktig for å
lede frivillige på en god måte.
Delmål 3
o Gjennom litteratursøk, finne beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske land som
kan bidra til å veilede ledere som skal lede frivillige i helse- og omsorgstjenestene i
norske kommuner.
Funnene fra delmål 2 vil være hovedkilden til kunnskap om ledelse av frivillige, men for å supplere
eller underbygge det vi finner i arbeidet med delmål 2, vil vi også undersøke andre nordiske
erfaringer som en del av dette prosjektet. Gjennom arbeidet med delmål 1 til 3 søker vi å få
kunnskap om og beskrivelser av erfaringer med å lede frivillige. Disse vil gjøre oss i stand til å besvare
hovedproblemstillingen om hvordan man skal lede uorganiserte frivillige innen helse- og
omsorgstjenestene i norske kommuner.
Vi har valgt å bruke begrepet "uorganiserte frivillige" i denne rapporten. Det er definert som
enkeltpersoner som kommer direkte til tjenestene, som privatpersoner med et ønske om å gjøre en
innsats, uten lønnsmessig kompensasjon eller et formelt ansettelsesforhold. I andre dokumenter og
rapporter brukes også begreper som "direkte frivillige", "2-timers frivillige" eller "enkeltfrivillige". Vi
anser dette for å være begreper med ulikt fokus, som favner det samme fenomenet. Schanche og
Stokland (2014, s. 17) understreker at frivillighet er "assosiert med en ubetalt arbeidsinnsats i regi av
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
9
et fellesskap utenfor familien", og skriver at en stadig økende andel av det frivillige arbeidet har
foregått uten medlemskap de siste tiårene.
Vi har en antakelse for dette utviklingsprosjektet, som kan sammenfattes i et sitat fra Dorte Askholm,
HR- og utviklingskonsulent og leder av frivilligkorpset på Aalborg Universitetssykehus. Hun sier det
slik:
"Det er noget pjat, at frivillige ikke kan ledes. De kan og skal ledes, men lederen skal kunne
tåle, at opgaverne ikke altid bliver løst lige efter bogen. En leder af frivillige skal holde af
mennesker og tåle et vist kaos".1
Metode
For å undersøke problemstillingen og delmålene som er skissert ovenfor, har RO valgt en
kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metodikk.
For å kunne synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag (delmål
1) sendte RO i januar 2014 en e-post til alle norske kommuner, der vi ga kort informasjon om
prosjektet, og spurte kommunene om de hadde erfaringer med å arbeide med uorganiserte frivillige
i helse- og omsorgstjenestene. En kopi av denne e-posten ligger i vedlegg 1 til rapporten. Vi fikk svar
fra 45 kommuner, som oppga at de brukte uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine i
større eller mindre grad.
I april 2014 tok vi på ny kontakt med disse kommunene via e-post, og sendte dem et spørreskjema vi
ønsket at de skulle besvare. Dette skjemaet ligger som vedlegg 2 til rapporten. Skjemaet inneholdt en
kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål, og kunne besvares elektronisk på om lag fem minutter via
en lenke som lå i e-posten kommunene mottok. Dette skjemaet ble sendt ut 9. april, med svarfrist
6. mai. 15. mai sendte vi ut en påminnelse til de kommunene som ikke hadde svart, med ny svarfrist
1. juni.
Vi spurte bl.a. følgende spørsmål: Er det egne ansatte som koordinerer og leder de frivillige? Er de
frivillige rekruttert/organisert gjennom frivillighetssentral? Og, driver tjenesten målbevisst
rekruttering gjennom frivillighetssentral, der svaralternativene for alle var ja/nei. Vi stilte også
spørsmål om arena for og omfang av frivillig innsats. Resultatene fra denne undersøkelsen bidrar til å
besvare delmål 1 i prosjektet, og blir gjennomgått mer detaljert i resultatkapittelet i denne
rapporten.
På basis av kommunenes svar på den første e-posten vi sendte ut, samt svarene de oppga på dette
spørreskjemaet, valgte RO ut tre kommuner som vi ønsket å besøke for å kunne gjøre
dybdeintervjuer med både den/de som leder eller koordinerer de frivillige i den aktuelle kommunen,
andre ansatte som jobber opp imot eller sammen med de frivillige, frivillige selv, samt brukere av
tjenestene/tilbudene der frivillige er involvert, og evt. pårørende der det var relevant. Kvalitative
intervjuer slik vi gjennomførte, er spesielt egnet til å få kunnskap om personers erfaringer og
synspunkter om et bestemt tema (Kvale, 1997), og metoden er dermed godt egnet til å studere
erfaringer med organisering og ledelse av de uorganiserte frivillige i kommunenes helse- og
omsorgstjeneste. Intervjuguidene som ble brukt som utgangspunkt for intervjuene med de ulike
kategoriene informanter vi snakket med, ligger ved denne rapporten som vedlegg 3.
1
http://www.lederweb.dk/ImageVault/Images/id_43304/scope_0/ImageVaultHandler.aspx
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
10
Kommunene vi valgte ut var Grimstad, Vågå, og bydel Østensjø i Oslo2. Disse ble valgt ut fordi de har
brukt uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine over lang tid, til ulike typer oppdrag.
De ble også valgt fordi vi ønsket kommuner som representerte variasjon, både med hensyn til
geografisk beliggenhet, kommunestørrelse og hvilken type oppdrag de brukte frivillige til, for å
undersøke hvilke fellesnevnere vi kunne finne. En kan anta at dersom en finner likhetstrekk i ledelse
og organisering av frivillige over disse tre så vidt forskjellige enhetene, er det grunn til å anta at disse
har mer allmenngyldig verdi også for andre kommuner i Norge, og at erfaringene fra disse tre
kommunene vil kunne nyttiggjøres av andre norske kommuner, uavhengig av sted, størrelse og type
innretning på en mulig bruk av frivillige.
Vi brukte to dager på å gjennomføre intervjuprogrammet i hver kommune. Seniorrådgiver Einar
Holand og seniorrådgiver Camilla Sandvik Børve gjennomførte intervjuene i Grimstad og Vågå mens
rådgiver Bente Bakken og Camilla Sandvik Børve gjennomførte intervjuene i bydel Østensjø i Oslo.
Anonymiserte versjoner av programmene for de besøkene i de tre kommunene ligger som vedlegg 4
til denne rapporten.
Intervjuene ble så oppsummert for å trekke ut læringspunkter RO ser på som gjeldende for slik
virksomhet uavhengig av hvor i landet eller hvilken type kommune det er.
For delmål 3 har vi gått igjennom den litteraturen vi fant, og sammenfattet læringspunktene fra den
slik at den kan inngå som en veileder for ledere sammen med oppsummeringen fra delmål 2.
For å finne litteratur fra de andre nordiske landene har vi søkt på nettet, bl.a. via Google Scholar med
søkeord som frivillige. Ettersom dette forskningsfeltet er fragmentert, og vanskelig å få oversikt over,
3har RO valgt å bruke en form for nettverkssøking ("snøballrekruttering") etter litteratur istedenfor
et klassisk, systematisk litteratursøk. Det innebærer at vi har tatt kontakt med fagpersoner vi har
kjent til, som igjen har foreslått andre vi har kunnet ta kontakt med. Vi har også forsøkt å følge tråder
når vi har lest om noen som har arbeidet med tilsvarende områder, eller lest noe som kunne være
relevant for vårt prosjekt. Den litteraturen vi har funnet, er kort beskrevet i resultatkapitlet for
delmål 3, med lenker til mer informasjon slik at rapporten skal være praktisk anvendbar for
kommuner og ledere av uorganiserte frivillige som vil vite mer.
RO valgte også å delta på KS sin konferanse Frivillighet på Dagsordenen, som fant sted 9. desember
2014, for å supplere litteraturen på dette feltet, ettersom representanter fra henholdsvis en dansk og
en svensk kommune (Holbæk og Gøteborg) deltok på denne konferansen og la fram sine strategier
for samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. De viktigste læringspunktene fra denne
konferansen er presentert i resultatdelen av denne rapporten, se side 44. Vi har også valgt å bruke
Holbæk kommune som et praktisk eksempel på erfaringer fra andre nordiske land, som kan bidra til å
veilede ledere som skal lede frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner, i mangel av
lett tilgjengelig litteratur på dette feltet. Det er flere større pågående forskningsprosjekter som
arbeider med liknende problemstillinger, slik at RO håper det om et par år skal finnes en større og
lettere tilgjengelig eksempelsamling basert på nordiske erfaringer, som norske kommuner også kan
nyttiggjøre seg av.
2
Videre i rapporten vil vi bruke begrepet "kommuner", selv om utvalget vårt består av en bydel og to
kommuner. Dette er for å lette tekstflyt og leservennlighet.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
11
Resultater
Delmål 1
Analyse og oppsummering av data fra spørreskjema
Totalt mottok vi 37 svar fra 35 kommuner og bydeler (2 bydeler i Oslo). Når vi legger fram
resultatene av spørreundersøkelsen nedenfor, er de to kommunene der vi fikk svar fra flere ansatte/
ledere i samme kommune, resultatmessig slått sammen til en enhet.
Av de 35 kommunene som svarte på spørreskjemaet vårt, er det 25 kommuner som svarer at de har
egne ansatte som koordinerer og leder de frivillige, mens 10 kommuner oppgir at de ikke har det.
13 kommuner/bydeler oppgir at de frivillige ikke er organisert gjennom lag og foreninger, mens 20
svarer begge deler på dette spørsmålet; altså at de frivillige både er organisert gjennom lag og
foreninger, og er uorganiserte frivillige. To av kommunene som svarer, oppgir at "deres" frivillige kun
er organisert gjennom lag og foreninger. Gjennom å undersøke dette litt nærmere, viser det seg at
det i utgangspunktet er frivillige som har "organisert seg selv", gjennom å danne en venneforening
eller kulturkomite.
14 av kommunene opplyser at de frivillige er organisert gjennom frivilligsentral, mens 20 svarer at de
ikke er det (én kommune har ikke besvart dette spørsmålet).
På spørsmålet om de frivillige er rekruttert gjennom frivilligsentral, svarer 15 ja, mens 20 svarer nei –
(her er det 100 % samsvar mellom svarene ang. organisering og rekruttering gjennom frivilligsentral,
for alle 35 kommunene/bydelene som har besvart dette spørsmålet).
Når vi spør om de frivillige er rekruttert og organisert gjennom tjenesten, svarer 24 av kommunene
ja, mens 10 svarer nei (det er også en kommune som ikke har besvart dette spørsmålet).
På spørsmålet om tjenesten driver målbevisst rekruttering gjennom frivilligsentral, svarer 10
kommuner ja på dette, og 23 kommuner nei. Det er to kommuner som ikke har besvart dette
spørsmålet.
Når det gjelder hvordan de frivillige rekrutteres, varierer dette veldig: en del av kommunene oppgir
at det er gjennom personlig kontakt, gjennom annonser, gjennom frivilligsentral, mens andre sier at
det skjer litt tilfeldig. Noen bruker kommunens nettside; en kommune rapporterer at de holder
foredrag om frivillig arbeid og oppfordrer til deltakelse, mens andre sier at de rekrutterer gjennom
de forskjellige tjenestene, eller via en ildsjel. Atter andre frivillige kommer av seg selv/eller tilbyr seg
selv, sier noen kommuner, mens andre skriver "jungeltelegraf". Det kan dermed se ut som at
bekjentskaper og nettverk er en viktig rekrutteringsarena for frivillige, i tillegg til Frivilligsentralen.
Flere kommuner nevner også at de rekrutterer pårørende, og ved direkte henvendelser.
En kommune skriver at de har samlokalisert og samorganisert Frivilligsentralen og Frisklivsentralen
sin, og at de frivillige ofte rekrutteres i forbindelse med tiltak som arrangeres av denne Sentralen.
Kommunen skriver at de dermed får en "vinn-vinn situasjon" i forhold til friskliv, folkehelse og
frivillighet.
For å oppsummere, kan det se ut som at rekruttering av de frivillige i stor grad skjer usystematisk, og
med utgangspunkt i initiativ fra de frivillige selv.
Når det gjelder arena for frivillig innsats, kunne kommunene krysse ut for sosiale aktiviteter/
trivselstiltak i sykehjem/bofellesskap, eller omsorgsoppgaver i sykehjem/bofellesskap. Utkjøring av
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
12
mat/andre transportoppdrag var ett alternativ, mens andre arenaer og oppgaver kunne også fylles ut
– spørreskjemaet hadde da et eget felt der informanten kunne skrive inn sitt svar i fritekst.
På spørsmålet om arena for frivillig innsats, svarer de aller fleste kommunene (30 svar) at diverse
sosiale aktiviteter/trivselstiltak i sykehjem/bofellesskap er en arena for frivillig innsats i deres
kommune. Andre aktiviteter som ofte forekommer er utkjøring av mat, følge til sykehus eller følge til
tannlege/lege; snømåking/annen (praktisk) hjelp i hjemmet (i samarbeid med hjemmetjenesten). Det
er kun fire kommuner som svarer at de frivillige deltar i oppgaver som kan karakteriseres som
omsorgsoppgaver (driftsoppgaver), og for to av disse ser det ut til å dreie seg mest om driftsoppgaver
som utkjøring av mat, eller maling/rydding og vedlikehold på bygg. Noen av kommunene nevner i
fritekstområdet at de frivillige driver grupper i fallforebyggende arbeid, Lyst på Livet3-grupper, eller
pårørende-skoler (demens).
Hvis vi sammenholder dette med hva kommunene oppgir av arenaer i sin første kontakt med oss,
skrives det mye om sosiale og kulturelle aktiviteter ved seniorsentre/sykehjem (dvs. institusjoner for
eldre), turvenner, "lesevenn", besøksvenn, matombringing og annen kjøring, og følgeoppdrag (til
lege, tannlege, sykehus etc.) Noen få kommuner oppgir at de frivillige har "tyngre" oppdrag, der de
er knyttet til lindrende enhet eller deltar i programmer som Home-Start4. Det kan altså se ut til at
kommunene i hovedsak velger å bruke frivillige til sosiale tiltak og trivselstiltak, mens de er mer
forsiktige med å involvere frivillige i rene omsorgsoppgaver i helse- og omsorgstjenestene. Noen få
kommuner bruker frivillige til å drive sine dagsenter, og noen kommuner oppgir at de bruker frivillige
innenfor Termik5, eller i lindrende omsorg, i fritekstfeltet.
Hvor lang tid de ulike kommunene har hatt (og brukt) uorganiserte frivillige varierer også veldig, fra
en bydel som skriver at de har brukt uorganiserte frivillige siden seniorsenteret ble etablert i bydelen
for ca. 31 år siden, til kommuner som bare har holdt på i noen få år, eller som har forsøkt det siste
halve året. Noen kommuner svarer bare "lenge", "svært lenge" eller "i mange år" på dette
spørsmålet (dette var et spørsmål med åpent svar, der kommunene selv skrev inn tekst). To
kommuner oppgir at de har hatt frivillige fra 1990, mens to andre oppgir at de har brukt uorganiserte
frivillige siden 1993. Vi kan altså konkludere med at kommunene også varierer svært mye når det
gjelder hvor lang erfaring de har med bruk og ledelse av uorganiserte frivillige.
På spørsmålet om hvor mange frivillige som er knyttet til tjenesten i dag, svarer kommunene fra 1-2
personer, og opp mot 350. Det er en bydel i Oslo som rapporterer at de har flest frivillige, mens den
kommunen som oppgir at de har 300 frivillige også er en forholdsvis stor kommune, med i underkant
av 50.000 innbyggere.
3
I "Lyst på livet" arbeider pensjonister med å fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og
mønstre i hverdagen. "Lyst på livet" dreier seg om å bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man
virkelig gjør. Fire viktige livsområder er valgt ut; sikkerhet og trygghet, sosialt nettverk, mat og drikke, samt
fysisk aktivitet. Pensjonister fungerer som sirkelledere, og lokale koordinatorer fra kommunen legger til rette
og gir støtte. Kunnskapssenteret har hovedansvar for metoden og for å hjelpe nye kommuner i gang. Opp til 12
deltakere møtes på en "livscafe" ca. en gang i måneden, i åtte måneder.
4
http://home-start-norge.no/
5
TERMIK er en stiftelse, som startet sitt arbeid i Vefsn kommune i 1995. Termik står for terminal omsorg i
kommunen, men betyr også varm omsorg, og er en organisasjon som bruker frivillige til hjelp og støtte for
alvorlig syke som ønsker å være hjemme, og for deres pårørende. Formålet er at både pasient og pårørende
skal kunne hvile seg når de får avlasting og omsorg fra en frivillig. Termik bygger på erfaringer som er gjort i
Nederland på dette området. Termik Norge har tre lokallag: Alstahaug, Rana og Vefsn.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
13
Det er forholdsvis mange av kommunene som oppgir at de har 20-30 frivillige, og også en del som
rapporterer at de har mellom 50 og 60 frivillige. Selv om vi finner en klar sammenheng mellom antall
frivillige og kommunestørrelse, er det ikke noe 1-til-1 forhold; vi har relativt små kommuner med
mange frivillige, og relativt store kommuner som har få frivillige.
RO ba også kommunene antyde hva de frivillige utgjør i form av arbeidsinnsats i spørreskjemaet. Det
mest vanlige er at de frivillige jobber 1-2 timer i uken hver; noen steder kan det være mer, mens
andre steder er det mindre. Noen av kommunene som har mange frivillige, og har hatt det over
mange år, oppgir arbeidsinnsatsen i form av årsverk. Antall årsverk varierer fra 3,7 og opp til 22
årsverk. Antall årsverk henger naturlig nok sammen med antall frivillige.
Det siste spørsmålet i spørreskjemaet handlet om hvor stor ressurs bruker kommunen antydningsvis
på ledelse/organisering/rekruttering av uorganiserte frivillige? Det er ikke alle kommunene som har
svart på dette, og flere har skrevet at det har de ikke oversikt over. For dem som har svart, varierer
det fra ½ til 1 time i uka, og opp til flere årsverk. 6 av kommunene som har svart oppgir at de bruker
ca. 1 årsverk på å rekruttere, organisere og lede de uorganiserte frivillige. For de som oppgir antall
årsverk brukt på koordinering, og antall årsverk de frivillige utgjør i form av arbeidsinnsats, er dette
forholdstallet ca. 1: 5.
Det er noen kommuner som har valgt ikke å svare på spørreskjemaet, men som har sendt separat
informasjon isteden. Disse kommunene er ikke inkludert i analysen ovenfor. RO kjenner også til
andre kommuner som vi vet bruker uorganiserte frivillige inn i helse- og omsorgstjenesten som ikke
har besvart spørreskjemaet vårt. Det betyr at anslaget om at ca. 10 % av norske kommuner har
erfaring med bruk av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine er et
minimumsanslag.
Dersom mange av de kommunene som ikke har svart, har en annen organisering/form/omfang eller
profil på bruken sin av uorganiserte frivillige inn i helse- og omsorgstjenestene, vil det innebære at
funnene vi presenterer over er mindre representative for kommune-Norge sett under ett. Vi har ikke
gjennomført noen systematisk frafallsanalyse i denne undersøkelsen, slik at dette kan vi ikke si noe
sikkert om.
Delmål 2
Analyse og oppsummering fra intervjuprogrammet i tre ulike norske kommuner
Vi har valgt å gi en kort beskrivelse av hver kommune, og kjennetegn ved deres uorganiserte, frivillige
arbeid, før vi oppsummerer inntrykkene fra intervjuer og kommunebesøk separat for hver kommune.
I kapittelet "Oppsummering og konklusjon" presenterer vi en kort gjennomgang av hva vi mener er
suksesskriterier for at disse tre kommunene har lykkes så vidt godt i deres arbeid med å organisere
og lede de uorganiserte frivillig i helse- og omsorgssektoren i sine kommuner/virksomheter.
Vågå kommune og Vågå Frivilligsentral
Vågå er en kommune i Oppland fylke med 3.686 innbyggere (1. januar 2014). Kommunen har egen
frivilligsentral, som har vært i drift siden 1992. Frivilligsentralen har en daglig leder som er ansatt i
100 prosent stilling, og har ca. 50 "faste" frivillige. I løpet av 2013 var det registrert i overkant av 100
personer som var innom som frivillige. Mange deltar imidlertid på enkelttiltak, og er ikke jevnt aktive
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
14
som frivillige gjennom hele året6. De frivillige la ned til sammen 8.143 arbeidstimer frivillig innsats i
2013, noe som tilsvarer om lag 4,65 årsverk7.
Frivilligsentralen i Vågå har hatt den samme daglige lederen siden oppstarten, og tidligere sektorsjef
for helse og omsorg i kommunen, omtaler henne slik: "Ho har heile tida arbeidd med å legge til rette
for at uorganiserte frivillige kan bruke sin glød og sitt engasjement både i omsorgsarbeid og i annan
samfunnsnyttig innsats. Det har heile tida vore lagt vekt på at det frivillige engasjementet ikkje skal
overta lovpålagte oppgåver, ei heller konkurrere med det lokale næringslivet."
På nettsidene til Vågå kommune står det følgende om Frivilligsentralen:
"Frivilligsentralen i Vågå er ein møteplass for:
- alle aldersgrupper og kulturer
- dei som ynskjer å hjelpe til, og dei som har behov for hjelp
- dei som vil delta i sosialt fellesskap, og gjere noko saman med andre
Oppgåvene skal vere eit tillegg til det som er eit offentleg ansvar.
Aktiviteter: Småbarnskafé; Kafé og møteplass, tysdag og fredag; Bøy og tøy; Gågruppe, med og
utan rullator; Besøksteneste; Blomsterdamer på Vågåheimen; Matombringing; Utkøyring av
strøsand; Allsang-gruppe (Songfuglane); Leksehjelp; Sokkestrikking; Frivillige til Ting og Tøybutikk; Seniordans; Steinsliping; Vevstugu; Internasjonal handarbeidskafé; Bøy og tøy/Sittedans;
Skravlegruppe for innvandrerkvinner; Aktivitetsdag (torsdagar).
ALLE som har lyst og interesse, tid og overskot kan delta. Frivilligsentralen er open for alle
aldersgrupper.
Frivilligsentralen skal leggje til rette for alle som vil gjere ein frivillig innsats eller delta på
eksisterande tiltak. Vi skal vere opne for nye idear og hjelpe til å setje desse ut i livet.
Vi skal vere eit tillegg og ikkje ei erstatning for det som er eit offentleg ansvar. Vi skal ikkje påta
oss betalte oppdrag eller vere ein erstattar for desse. Vi skal ta vare på dei frivillige og gje dei
oppgåver dei vil trivast med."
Rammene rundt Frivilligsentralen i Vågå
Frivilligsentralen i Vågå er kommunal. Selve sentralen ligger i et eget hus, med et stort fellesrom som
brukes som kafe, trimrom og øvingslokale for sangkoret etc. Frivilligsentralen ble bygd for nettopp
det formålet i 2006. Fellesrommet har et kjøkken vegg i vegg. Daglig leder har kontor i samme
bygget, og Frivilligsentralen er samlokalisert med omsorgsboliger. Sjukeheimen i kommunen ligger
rett over tunet for Frivilligsentralen, og hele området ligger i gangavstand til sentrum (5 minutter),
med tilrettelagt atkomst også for dem med redusert bevegelighet (rullator/rullestol), og med alt på
ett plan inne på Frivilligsentralen.
RO besøkte Frivilligsentralen og Vågå i august 2014. Vi snakket med daglig leder av Frivilligsentralen,
samt åtte frivillige, en pårørende, en politiker, og tre ansatte på sjukeheimen/i hjemmetjenesten i
kommunen. Vi møtte også ordføreren i Vågå da vi var på besøk, etter hennes eget ønske. De frivillige
vi snakket med, utførte forskjellige oppgaver: Noen kjørte ut varm mat til brukere etter vedtak, andre
var besøksvenn på sjukeheimen eller arrangerte seniortrim. Noen var også med og arrangerte bingo
(og andre sosiale aktiviteter på sjukeheimen), eller hjalp til når beboerne på sjukeheimen skulle på
6
Vågå kommunes årsmelding for 2013:
http://www.vaga.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=22&FilId=20298
7
Et årsverk tilsvarer i denne beregningen 1750 arbeidstimer, tilsvarende SSBs definisjon av et årsverk
eksklusive ferie.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
15
tur (med praktiske oppgaver, hjelpe brukere inn og ut av transport, følge på toalettet e.l.). En av dem
vi møtte, hadde som sin faste oppgave å hente beboere med demens på sjukeheimen og ta de med
på seniortrim en gang hver uke, mens andre gikk/trillet turer med beboere på sjukeheimen. Det var
mindre fast struktur rundt det siste. Det var også frivillige som drev cafeen på Frivilligsentralen, men
vi snakket ikke med noen av dem. Flere av de frivillige kjørte ut strøsand på vinteren etter behov, og
hjemmeboende eldre kunne ringe og bestille sand. Noen ganger strødde de frivillige også dersom de
så at det kunne være vanskelig for vedkommende å gjøre det selv, og de slo gjerne av en prat
samtidig, så dette tiltaket har også et sosialt aspekt.
Samtale/intervju med daglig leder
Daglig leder har vært i stillingen siden 1992. Hun sier at Vågå frivilligsentral (Sentralen) drives etter
vedtatte kommunale retningslinjer, ettersom sentralen i Vågå er kommunalt organisert, og daglig
leder møter på ledermøter sammen med andre enhetsledere i kommunen.
Da Sentralen ble etablert, var det en diskusjon om hva de frivillige kunne gjøre og hvor en skulle finne
dem. Det har vært et sterkt fokus på at de frivillige ikke skulle utføre betalte oppdrag, at de ikke
skulle erstatte lønnet virksomhet i kommunene, og at de ikke skulle erstatte næringsvirksomhet.
Daglig leder sier hun har et godt og tett samarbeid med hjemmetjenesten i kommunen, og at det er
en av fordelene ved å være kommunalt organisert. Aktivitøren på sjukeheimen er en annen,
potensielt viktig aktør, som ser mange behov de frivillige kan dekke og som de ansatte ellers ikke
gjør.
Stillingen som daglig leder er forankret i helse- og sosialsektoren i kommunen, men også i kultur.
Fram til mai 2014 var det sektorsjef for helse og omsorg som var daglig leders nærmeste
overordnede, men den stillingen er nå vakant, og daglig leder rapporterer direkte til rådmannen.
Daglig leder mener at de frivillige motiveres av å bety noe, og av at de deltar i et fellesskap. Hun sier
det er viktig at hun har tid til de frivillige og setter pris på dem. Hvert år arrangeres det derfor en
middag for alle frivillige – med om lag 90 deltakere – for å vise at de blir satt pris på, og gir dem på
denne måten anerkjennelse.
Matombringing har vært en oppgave for Sentralen fra starten, og er nå en stor oppgave.
Matombringing skjer etter vedtak, og de frivillige som har forpliktet seg til å kjøre ut mat, har faste
dager. De må derfor varsle om de ikke kommer til avtalt tid. Det er daglig leder selv som koordinerer
denne aktiviteten, men når hun har ferie, gjør de frivillige det selv. Frivilligsentralen/kommunen
stiller med bil, og turen tar mellom 2,5 og 3 timer hver dag. Det kjøres også ut mat på helg.
Når vi spør daglig leder hvem de frivillige er, sier hun at de fleste er 60 +, men at det også er noen
yngre, uføretrygdede som er frivillige på denne sentralen. Hun sier at de er pålitelige. Hun er opptatt
av at det å være frivillig også gir noe tilbake, det gir sosialt nettverk og sosialt samvær.
Hvordan rekrutterer hun? Hun spør ofte de som har blitt pensjonister og vurderer egnethet, og de
fleste sier ja. Hun legger vekt på hvor viktig det er at hun har konkrete oppgaver til de frivillige når
hun tar kontakt. Folk kommer etter personlig kontakt og etter at hun har snakket på møter i
organisasjoner. De som melder seg som frivillige, må skrive under på en taushetserklæring. De fleste
som er frivillige, er stabil "arbeidskraft"; de blir i mange år. Vi har eksempel på at frivillige har
kommet hit av seg selv og ønsket å bidra, til og med noen som har kommet etter anbefaling fra legen
sin, sier daglig leder.
De frivillige kommer med hverdagskompetansen sin, understreker hun, det er viktig. De frivillige må
få albuerom, men de må også ha rammer, og det forsøker jeg å gi dem.
Vi snakker videre om rekruttering, og daglig leder er opptatt av at folk ikke kommer på bakgrunn av
at de har lest en brosjyre. Hun mener at de brosjyrene som er blitt laget sentralt i
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
16
rekrutteringsøyemed, stort sett er uten virkning. Folk kommer etter personlig kontakt og etter at jeg
har snakket på møter i organisasjoner, sier hun.
Hun er opptatt av å behandle de frivillige likt. Den som leder/koordinerer de frivillige må ha tid til
dem, både til å møte dem, og til å ta imot dem på telefon etc. Daglig leder sier at hun er tydelig på
hvilke krav hun stiller til dem, og sier også til de frivillige at de har et ansvar for å si fra om det som
ikke er ok. Hun er også opptatt av hvilken positiv effekt det har på de frivillige å være med å bidra, å
ha noe meningsfullt å gjøre og få kjenne seg nyttige, og sier at hun tror en del nok ville blitt brukere,
eller i alle fall hatt behov for pleie- og omsorgstjenester, dersom de ikke hadde hatt sine frivillige
oppgaver å gå til. Målsettingen er at det skal være trygt og godt å bli gammel i Vågå, sier hun.
Når vi spør henne om hvorfor Vågå er blitt et eksempel, sier hun at Frivilligsentralen på Vågå har et
godt omdømme, og at den er godt forankret i bygda.
Hos oss er det låg terskel, høgt under taket og med vindu mot verden, sier hun.
ROs inntrykk er at dette er en engasjert dame, med god oversikt og godt overblikk, hun er
tilstedeværende, og kjenner alle, både brukere og frivillige. Hun hilser på alle som kommer inn på
Sentralen, kan navnet deres, og "ser" de som er tilstede.
De frivillige sier at hun er omsorgsfull og inkluderende. Politikeren vi snakket med sier at daglig leder
er flink til å plassere de rette folkene på den rette plassen.
Vårt inntrykk er videre at daglig leder jobber systematisk, er i stand til å se potensialet i de som
melder seg som frivillige, og lar dem utvikle seg undervegs. Hun rekrutterer ofte ved å snakke med de
som nylig er blitt pensjonister, og spørre om de har lyst til å hjelpe til med noe på frivilligsentralen.
Hun legger sjøl vekt på at det har vært viktig for sentralen å ha god politisk forankring inn i
kommunen, og at det har vært viktig for henne å ha sektorsjefen for helse og omsorg som en hun har
kunnet diskutere ulike saker med. Hun sier også at det kan være en ensom jobb, og at det er viktig å
ha støttespillere rundt seg.
Daglig leder deltar i sektormøter sammen med bl.a. helsefaglig rådgiver på tildelingskontoret. Hun
har også ei ressursgruppe hun kan spille på. Den består av personer som er delaktige i ulike
aktiviteter ved Frivilligsentralen, for eksempel en fra matkjøringsgruppa, ei mor fra småbarns-kaféen,
en som er aktiv i arbeidet med flyktninger, en fra eldrerådet, en fra Kafédrifta etc. Gruppa har møter
ved behov, når nye aktiviteter skal planlegges, når Sentralen trenger nye frivillige osv.
Frivilligsentralene i Gudbrandsdalen har også ei nettverksgruppe, der ledere fra sju sentraler møtes
ca. fire ganger i året. Denne gruppa tar opp ulike temaer som er relevante for frivilligsentralene i
regionen. Gruppa har en nettverksleder; dette går på omgang blant lederne ved de sju sentralene.
Daglig leder er opptatt av å se mulighetene, og å gripe muligheten når den er der. Hun mener også at
det er viktig å starte i det små, og å bygge på den lokale kulturen når en setter i gang et slikt frivillig
arbeid i en kommune eller et lokalsamfunn: I Vågå har det alltid vært viktig å møtes for å drikke kaffe,
og en periode var det sju kafeer i bygda. Det betyr at Frivilligsentralen også fungerer som en kafe og
en sosial møteplass. For andre sosiale aktiviteter som finner sted på Sentralen (seniortrim, korsang
osv.) er det også viktig at en samles før eller etterpå for å drikke kaffe og slå av en prat. Det tar tid å
få en frivilligsentral opp og gå. Daglig leder er også opptatt av viktigheten i at det er en
koordineringsfunksjon, og at det er systematikk i frivilligheten. Det må være noen forutsetninger og
rammevilkår på plass. Det er også viktig at frivilligheten trenger ressurser, og at dersom ingen trekker
i trådene, anerkjenner og har et overblikk, blir de uorganiserte frivillige også borte etter hvert. Så,
frivilligheten trenger også ressurser, men den utløser langt mer frivillige arbeidstimer enn de
ressursene som kreves for å koordinere og lede de frivillige.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
17
Frivillige
Vi har spurt de frivillige både om hvorfor de valgte å bli frivillige, og hva det er som gjør at de
fortsetter med det frivillige arbeidet sitt.
De frivillige i Vågå svarer følgende på dette spørsmålet: De har en indre motivasjon, "dette er
givende", eller "jeg vil gjøre vel". Noen sier at det er terapi for dem. Mange av de frivillige legger vekt
på det å føle seg nyttig, og at de er fornøyde med seg sjøl etter at de har gjort en frivillig innsats. En
av de frivillige i Vågå sier at hun trives når hun ser at hun er viktig for noen som virkelig trenger det,
og at hun er glad når hun drar hjem etter endt oppdrag. Uttalelsene fra de frivillige viser oss dermed
klart at det å gi en frivillig innsats også gir noe tilbake, nemlig følelsen av å være til nytte, og å gjøre
noe godt.
Flere av de som er frivillige, har startet som pårørende til beboere ved sjukeheimen, og så fortsatt å
gjøre en frivillig innsats etter at deres nære har falt fra.
En av de frivillige sier at det er viktig at folk har noen å snakke med. Hennes rolle er å snakke med
beboerne på sjukeheimen om det som skjer i bygda, om folk og hendelser ettersom hun er fra bygda.
En av de andre frivillige vi snakket med, la også vekt på at han fortalte nyheter fra bygda, at han
kjente mange av beboerne og familiene deres, og at det gjorde det enklere å komme inn på
sjukeheimen og komme i snakk med brukere/beboere der. (Dette var en av de frivillige som deltok i
prosjektet på sjukeheimen, som er beskrevet kort i avsnittet "Ansatte/fagpersoner i tjenesten
nedenfor").
En annen av de frivillige vi snakket med, som primært var besøksvenn, sa at hun ble godt mottatt
både av ansatte og av brukere. Hun var opptatt av at det var viktig å ha kontakt med daglig leder på
Frivilligsentralen. Hun mente også det var viktig å kjenne familien til brukeren og snakke litt med
dem.
Dersom brukerne har behov for det, kommer de frivillige litt oftere på besøk, går en ekstra tur med
de som har behov for det, sitter litt ekstra hos sistemann på ruta når de kjører ut mat osv. Det ser ut
til at de frivillige i større grad har mulighet til å tilpasse det de gjør etter brukernes svingende behov,
uten at det er behov for nye vedtak e.l., slik det er når tjenestene kommer fra det offentlige
systemet. Det skaper med andre ord en litt annen fleksibilitet i tjenestene.
En av de frivillige som er på sjukeheimen, sier at der er det mange frivillige som gjør forskjellige ting;
de serverer og drikker kaffe med brukerne, følger med på turer og følger ellers rullestolbruker ut på
gåtur. Det er koordinator og aktivitør som bestemmer eller foreslår hva vi skal gjøre, sier hun, og
bekrefter dermed aktivitørens sentrale rolle og mulighet til å styre de frivilliges aktivitet på
sjukeheimen.
Flere av de som er frivillige på sjukeheimen er opptatt av å forsøke å snakke med "alle" og ikke binde
seg for mye til en person/bruker. Flere av dem uttrykker også et ønske om at de ansatte på
sjukeheimen var klarere i å fortelle dem hvem som trengte mest selskap og sosial kontakt når de er
der (slik er det ikke i dag).
Vårt inntrykk etter å ha snakket med de frivillige i Vågå er at de frivillige ikke er redd for systemer.
Tvert imot ønsker de seg til en viss grad systemer. Uttalelser både fra daglig leder i Vågå og fra andre
ledere vi har snakket med, underbygger nettopp dette ved å legge stor vekt på hvor viktig det er at
de har konkrete oppgaver og oppdrag til de frivillige. Det ser i tillegg ut til at de frivillige synes det er
greit med avtaler og ansvarliggjøring – de vil forplikte seg. De frivillige her er stabil "arbeidskraft" –
har vært der lenge (i mange år); kommer når de skal, og er til å stole på. Det ser også ut til at det kan
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
18
være viktig med konkrete oppgaver og ei tydelig bestilling, samt at de frivillige har eierskap til
oppgaven.
De frivillige ønsker (og krever?) ledelse, de etterspør en ledelse/leder som ser dem, følger opp og gir
en klapp på skuldra.
Ansatte/fagpersoner i tjenesten
Leder for hjemmetjenesten sa at de tok kontakt med Frivilligsentralen dersom de så at noen av deres
brukere kunne trenge å snakke med noen eller ha kontakt med noen. De bruker f.eks. frivillige til å
følge brukere som ikke har noen nære pårørende til sykehus.
Det har blitt holdt et kurs for frivillige med kreftsykepleier, i lindrende omsorg, men det har ikke ført
til at noen brukere har etterspurt dette. Det var meningen at de frivillige skulle være i hjemmet til
alvorlig sjuke. Det har vel ikke vært noe behov for det, mener hun vi snakket med. Vi syns det er
vanskelig å markedsføre dette, men vi har snakket om det, sa hun. De ansatte i hjemmetjenesten er
veldig fornøyd med at Frivilligsentralen og deres frivillige finnes; vi har stor hjelp av dem, sier
informanten, men det er vanskelig å se om de kunne gjøre andre oppgaver som de ikke gjør i dag.
En ansatt på sjukeheimen sa at de har tre frivillige som har som oppgave å stelle alle potteplantene
på sjukeheimen. Det fungerer veldig bra, de er gledesspredere, snakker med pasientene og bidrar til
aktivitet og engasjement. Det er også en som hjelper til og serverer kveldsmat noen kvelder i uka;
hun kom opprinnelig ikke fra Frivilligsentralen, men var en tidligere pårørende som ville fortsette å
være til hjelp etter at mannen hennes døde. Sjukeheimen har også noen frivillige som går tur med
pasienter med demens, de som er fysisk sterke og oppegående. Ellers er det en frivillig som fast
henter pasienter og er med dem opp til Frivilligsentralen til aktivitet. Noen frivillige har også faste
bingokvelder på sjukeheimen. Noen av beboerne på sjukeheimen er også med i et pensjonist-kor
eller seniordans som også frivillige organiserer. Noen ekstra må være med når det arrangeres turer,
og da rekrutterer sjukeheimen frivillige fra Frivilligsentralen.
I tillegg har sjukeheimen et pågående prosjekt der noen frivillige kommer inn og samtaler med
pasienter på stua eller på rommene. De frivillige kommer når de har tid og lyst, sitter ei stund og går
kanskje tur med noen. Disse er folk med god lokalkunnskap som kan snakke om lokale ting, om
familier og kanskje om historie.
De hadde også prøvd en ordning med at de frivillige skulle hjelpe til med matservering i helgene, men
det fungerte ikke. Den ansatte vi snakket med kan ikke helt se hva mer de kunne brukt frivillige til,
men det er veldig bra at de er her de som er her nå, sier de.
De ansatte vi snakket med har i prinsippet uttrykt begeistring for det som skjer – "frivillighet er bra".
Men når det kommer til det mer konkrete arbeidet, oppleves ikke de ansatte på sjukeheimen og i
hjemmetjenesten som like engasjerte. De er fornøyd med de tiltakene som finnes, og er ikke så
opptatt av mulighetene for videre utvikling og økt bruk av frivillige hos seg.
Vårt inntrykk er at erfaringene herfra belyser en mer generell utfordring, nemlig at det ser ut til at
det er vanskeligere å få innpass for frivillige i helseinstitusjonene, f.eks. på sykehus eller i
sjukeheimer, enn på frivilligsentraler, seniorsentre, treffsentre o.l.
Som for resultatene under delmål 1, er det i hovedsak fokus på sosiale aktiviteter/trivselstiltak. Det
er vel og bra i og for seg, men vi undrer på om det i større grad hadde vært mulig å utløse et
potensial for mer frivillig arbeid også innenfor helse- og omsorgsinstitusjonen. Spørsmål som da må
avklares er fra de helt praktiske, som hvem av de ansatte møter de frivillige, hvem ser dem og tar
imot dem når de kommer? Det å fordele ansvaret for å følge opp de frivillige tydelig blant de ansatte,
og forankre arbeidet med og opp mot de frivillige tydelig i sjukeheimen, både hos ansatte og ledere,
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
19
blir viktig i en slik prosess. De frivillige ønsker seg også rettledning og konkrete arbeidsoppgaver, også
innenfor disse rammene.
En må i tillegg sette av tid til å ta de prinsipielle diskusjonene rundt spørsmål om hvordan de ansatte
og institusjonen kan bruke de frivillige, hvor grensene går mellom frivillig arbeid og de ansattes
ansvar, hvordan de frivillige kan være nyttige for beboerne og de ansatte, hva de ikke kan brukes til
eller skal gjøre osv. RO mener også at det er helt sentralt at de ansatte og ledelsen ved sjukeheim og
andre tilsvarende institusjoner innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene stiller spørsmålet
og diskuterer "Hvordan kan frivillig innsats bidra til bedre kvalitet i vår institusjon?" Disse
diskusjonene kan gjerne ses i sammenheng med diskusjoner rundt etikk og kompetanseheving
innenfor etisk refleksjon, som et flertall av landets kommuner arbeider med innenfor KS-prosjektet
"Samarbeid om etisk kompetanseheving"8.
ROs generelle inntrykk etter å ha arbeidet med dette temaet dette året, er at de fleste kommunene
som bruker uorganiserte frivillige, ikke bruker fullt ut muligheten eller potensialet som ligger i det
frivillige arbeidet opp mot sykehjem og sykehus, men er fornøyd slik det er, med noe innsats på
sosiale aktiviteter og trivselstiltak. Hvis en ser på de statlige myndighetsføringene på dette området,
ser det ut til at forventningene i større grad er at frivillige skal være med og dekke selve
omsorgsbehovet, og ikke bare være "glasuren på kaka".
Det er videre vårt inntrykk at stiftelsen "Livsglede for Eldre" sitt arbeid for at alle eldre skal ha en god
og meningsfull hverdag, i større grad innbyr til en systematisk tenkning rundt bruk av frivillige også i
institusjon, blant annet gjennom sin sertifiseringsordning "Livsgledesykehjem". Det er imidlertid
utenfor rammene av denne rapporten å gå nærmere inn i den problemstillingen. Interesserte lesere
kan finne mer om Stiftelsen Livsglede for eldre og sertifiseringsordningen via denne lenken:
https://www.livsgledeforeldre.no/
Politikeren
Vi snakket også med en av politikerne i Vågå under vårt besøk. Hun mente at det var veldig viktig å
definere hva en frivilligsentral skal være for noe. Det er ikke opplagt at alle politikere er like
begeistret, eller vet hva som menes med begrepet. Det er også svært viktig å være påpasselig med at
de frivillige ikke går inn i det profesjonelle. Hun var også opptatt av relasjonen andre veien, at
politikerne ikke skal gå inn i de frivillige organisasjonenes arbeid, men la dem utvikle sitt frivilligarbeid fritt. Vi kan legge til rette og eventuelt gi støtte, sa hun, men vi kan ikke "bestille" fra
frivilligheten.
Hun sa at frivilligsentralen var godt forankra i Vågå, og mente at et lite miljø kunne være en fordel i å
få på plass en frivilligsentral, og engasjere folk i frivillig arbeid. Det har også vært en politisk
bevissthet rundt Sentralen hele veien.
Takket være Frivilligsentralen vår har vi vært gode, vi har klart å samle de som har "litt" innsats å gi,
men som ikke fanges opp av frivillige organisasjoner, sa hun. Det har vært en suksess med
kommunal frivillighetssentral, mente hun. Lederen av Frivilligsentralen er en god menneskekjenner
som kan koble de "rette" frivillige på de "rette" oppgavene. Det er rom for alle, det er høyt under
taket, og det er låg terskel, sa også hun.
Men, det må ikke bli slik at de frivillige blir en politisk sovepute som gjør at vi kan fortsette å gi de
tjenestene vi gjør i nedgangstider fordi noen uten lønn gjør det. Det er også viktig at vi skiller mellom
8
http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Samarbeid-for-etisk-kompetanseheving/
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
20
det å være pårørende og det å være frivillig. Med en gang vi begynner å organisere
"blomsterdamen", kan vi miste henne.
Hun sa også at som politiker kan det være vanskelig å planlegge i forhold til frivillige oppgaver, vi kan
jo ikke planlegge at de frivillige skal komme i den grad vi har behov for. Det blir ikke som med de
ansatte, der det må følge en bevilgning med oppgaven vi bestemmer skal løses. For kanskje kommer
det noen frivillige, eller kanskje gjør det ikke. Det betyr at vi må tåle at den eller de frivillige ikke vil i
perioder, og at det vi har planlagt derfor ikke blir noe av.
Det siste punktet hun nevner er kanskje et av de viktigste dilemmaene når vi snakker om frivillighet,
og når sentrale myndigheter påpeker at omsorgstjenestene i framtida vil være helt avhengige av
frivillig innsats for å kunne levere de tjenestene som vil bli etterspurt i årene framover, nemlig at
frivilligheten er tilbudsstyrt/tilbudsorientert. Det vil si at det er tilgangen på menneskelige ressurser
som virker styrende på tilbudet (Halvorsen 2005, referert i Disch og Vetvik, 2009), og det innebærer
at den frivillige arbeidsinnsatsen i form av omsorg vil være begrenset, uforutsigbar og sårbar dersom
det ikke er noe apparat som har det formelle ansvaret for at tiltaket varer ved.
Etterspill
Rett før jul er vi igjen i kontakt med daglig leder ved Frivilligsentralen i Vågå. Hun kommer til å gå av
med pensjon i 2015, og nå er stillingen hennes utlyst, i 50 prosent for de første 6 månedene, deretter
som en 100 prosent fast stilling. Nåværende leder vil være medarbeider i 50 prosent stilling de første
seks månedene, for å sikre en god overlapp og kontinuitet i arbeidet, før den nye daglige lederen
overtar for fullt fra 1. oktober 2015. Stillingen som daglig leder ved frivilligsentralen vil organisatorisk
bli underlagt leder for oppvekst og kultur i kommunen, og følger således ansvaret for det frivillige
arbeidet i sentralforvaltningen.
Nåværende daglig leder sier sjøl at frivilligsentralen har en fot i kultur, og en i helse, men er
naturligvis spent på hva omorganiseringen og skifte av daglig leder vil bringe med seg. Hun er
fremdeles opptatt av at daglig leder må ha et handlingsrom, at en må være ryddig på hva en skal og
ikke skal gjøre, men at det samtidig må være rom for å jobbe sjølstendig. Daglig leder understreker
igjen at den tidligere helse- og sosialsjefen i Vågå har vært en utrolig viktig brikke i forhold til
Frivilligsentralen. Hun sier også at det er viktig at den nye lederen over daglig leder er engasjert i og
har kunnskap om frivilligsentralen.
Det er ingen tvil om at Frivilligsentralen i Vågå går et spennende år i møte.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
21
Grimstad kommune og bruk av uorganiserte frivillige i omsorgen for alvorlig syke
og deres pårørende
Den andre kommunen vi besøkte, var Grimstad, der vi hadde hovedfokus på bruk av frivillige i
lindrende omsorg. Grimstad bruker frivillige en del i helse- og omsorgssektoren sin generelt, men vi
har ikke oversikt over det totale omfanget. Grimstad har en frivillighetskoordinator i 50 % stilling,
kommunen arbeider med Livsglede-sykehjem og "Lyst på livet" program, og har også startet et
prosjekt i april 2014 som heter 9te99.
Grimstad er en kyst-kommune i Aust-Agder fylke. Den har 21.783 innbyggere (per 1. januar 2014).
Befolkningen er relativt ung; 25 % av innbyggerne er under 18 år, mens 4 % er 80 år eller eldre.
Grimstad er Aust-Agders skipsfartsby med flere rederier og offshore-rettede virksomheter, aktivt
kystfiske, og landets største fritidsbåtproduksjon. Grimstad er i tillegg Sørlandets største
jordbrukskommune, og huser et internasjonalt høyteknologimiljø hvor IT- og telecom-næringen er
lokalisert. Universitetet i Agder har campus i Grimstad i tillegg til i Kristiansand, og har totalt om lag
10.500 studenter.
Kommunen har egen lenke til frivillighetsarbeid på hjemmesiden sin10. Der står det bl.a.:
"Grimstad kommune ønsker å bedre kommunikasjonen mellom det offentlige og de frivillige. Det er
ønskelig å gi alle frivillige den form for opplæring og kurs som er relevant i forhold til de oppgavene
den frivillige tar på seg.
Kommunen vil inngå gjensidige avtaler mellom den frivillige og kommunen slik at begge parter er
innforstått med hvilke oppgaver som skal/kan utføres. Grimstad vil også arbeide for at alle frivillige
skal føle seg velkommen og ivaretatt, og at de skal oppleve at oppgavene er meningsfylte."
Grimstad kommune har altså en formell frivilligstrategi, som inneholder opplæring og kurs, gjensidige
avtaler og ansvar, og det å se og anerkjenne de frivillige som tar på seg oppgaver i kommunen.
Grimstad har siden 2010 hatt Frivillighetskoordinator innen helse- og omsorgstjenestene i
kommunen, som også har ansvaret for arbeidet innenfor ”Livsglede for eldre”. Koordinatoren samler
alle frivillige to kvelder i året til hyggelig samvær og temakveld. I tillegg har kommunen en
koordinator for lindrende omsorg, som bl.a. har som sin oppgave å være koordinator for frivillige
innen lindrende omsorg. Og RO valgte å fokusere på en liten del av frivilligheten da vi besøkte
Grimstad, nemlig den systematiske bruk av frivillige i omsorgen for alvorlig syke/døende og deres
pårørende i helse- og omsorgssektoren i Grimstad kommune.
Innenfor lindrende omsorg bruker Grimstad frivillige i hjemmetjenesten, de har dagtilbud til
kreftpasienter, samt besøk på lindrende enhet på sykehjemmet. Grimstad har 10 frivillige knyttet til
denne tjenesten, og de jobber ca. 2 timer i uka hver. Lindrende omsorg i Grimstad har brukt
uorganiserte frivillige i 6 år, og bruker 10-15 prosent av stillingen sin på rekruttering, organisering og
ledelse av uorganiserte frivillige. De frivillige får opplæring, og blir fulgt opp etter hvert oppdrag.
9
9te9 er Grimstad kommunes informasjonskontor/servicekontor for aktiviteter. 9te9 er et allaktivitetssenter
med tilbud til glede for alle innbyggerne i kommunen. 9te9 vil i løpet av 2014 bygge opp en
informasjonsoversikt over alle aktiviteter, hovedsakelig utført av frivillige, i Grimstad kommune, og være med
på å starte nye aktiviteter til glede for mange.
10
http://www.grimstad.kommune.no/Tjenester/Helse--omsorg-og-sosial/Frivillighetskoordinator/
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
22
Koordinator lindrende omsorg
Hensikten med dette arbeidet er å bruke frivillige til avlastning og støtte for alvorlig syke og deres
pårørende, sier koordinatoren. Utgangspunktet for dette initiativet er at det er krevende å ha
omsorg for en som er alvorlig syk eller døende, og at ikke alle pårørende har et nettverk der de bor.
Overfor disse behovene strekker ikke alltid kommunens ressurser til, sier koordinatoren. Det
offentlige skal heller ikke, og kan ikke, fylle alle behov.
Hun understreker at de frivillige ikke skal erstatte de offentlige tjenestene, men at det skal være et
supplement. De skal være et medmenneske og gjøre de samme tingene som en pårørende vil gjøre,
for eksempel sitte hos den syke, riste puta, fukte munnen, og lytte til, og eventuelt snakke med den
som er syk.
De frivillige besøker de syke enten i eget hjem eller på lindrende enhet på sykehjemmet 2-3 timer i
uka, eller 2 timer annenhver uke, for å avlaste pårørende, som ofte har store omsorgsoppgaver og
ikke kan forlate hjemmet uten at noen er til stede. For disse er det svært betydningsfullt at de
frivillige er til stede 2 – 3 timer i uken. Enkelte pårørende mener at denne avlastningen er helt
avgjørende for at den syke kan være i hjemmet. Pårørende benytter disse timene til å gjøre ærend,
gå en tur, besøke kjente, trene, hvile e.l. De frivillige har også blitt brukt til å besøke alvorlig syke som
bor hjemme og ikke har nære pårørende, for å "være selskap", og en samtalepartner for personer
som har et lite nettverk.
De frivillige kurses i forkant av oppdragene de sendes ut på; i utgangspunktet 7 kvelder à 2,5 timer.
Grimstad har fått tillatelse til å bruke Termiks navn og logo og kjøpte fagstoff til opplæring fra dem.
Grimstad fikk i 2008 midler fra Helsedirektoratet til å starte opp dette arbeidet, og ansatte da en
koordinator i 20 % stilling (samme person som er koordinator for lindrende omsorg). Høsten 2014 ble
det gitt opplæring til en ny gruppe frivillige, denne gang et kurs på 2 x 4 timer. Dette kurset besto av
tilpasset undervisning ut fra kompetanse og erfaring hos de nye frivillige. Koordinator for lindrende
omsorg i Grimstad brukte også denne gangen en del av Termik sitt undervisningsopplegg.
Rekruttering av de frivillige foregikk ved å bruke forskjellige nettverk (Røde Kors, hjemmesykepleien,
menigheter osv.). Koordinator spurte personer hun trodde kunne egne seg til dette arbeidet. 6
personer sa ja til å begynne på grunnkurs – 5 kvinner og 1 mann. I 2014 ble nye frivillige rekruttert
dels gjennom en annonse i avisen, dels ved at koordinator tok kontakt med nyslåtte pensjonister. Av
de 10 frivillige som er aktive i Grimstad per desember 2014, er det 3 menn og 7 kvinner, i alderen 3070 år. 6 av dem har helsefaglig bakgrunn, og 6 er pensjonister.
Koordinator i lindrende omsorg i Grimstad er som nevnt leder for de frivillige innenfor lindrende
omsorg. Hun ble ansatt i en 20 prosent stilling for å bygge opp tjenesten, men mener at hun nå
bruker mellom 10 og 15 prosent av stillingen på å lede og koordinere de frivillige. Hun anslår at hun
utløser ca. ½ årsverk ved denne innsatsen. Hun sier også denne type frivillighet er mer
ressurskrevende å følge opp enn frivillige på en frivilligsentral for eksempel.
Bruken av frivillige innen lindrende omsorg i Grimstad har klare rammer, forventninger og avtaler. De
frivillige underskriver bl.a. en kontrakt (se vedlegg 5 i rapporten) som blir fornyet i samband med en
"medarbeider"-samtale i november/desember hvert år. De frivillige skriver også under på en
taushetserklæring/taushetsløfte.
Fokus for koordinatoren i dette arbeidet er "utsiling" av frivillige, opplæring og oppfølging. Hensikten
er å avlaste pårørende til alvorlig syke som har valgt å bo hjemme. Disse er ofte i en sårbar situasjon,
er slitne og i en sorgprosess, og dermed blir disse timene så viktige for den enkelte, og innsatsen til
de frivillige blir desto viktigere, sier koordinator. Det kan nok være en påkjenning for de frivillige å
gjøre dette arbeidet, det er i alle fall intenst. Nettopp derfor er koordinator alltid tilgjengelig på
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
23
telefon dersom noen av de frivillige har behov for å bearbeide spesielt sterke opplevelser, og av den
grunn skal også de frivillige ha en pause på 2-3 måneder før de starter hos en ny pasient.
Koordinator mener at det blir enda viktigere her enn i annet arbeid der en bruker frivillige, å velge
rett person til rett tid. Hun er opptatt av å finne en frivillig som egner seg til nettopp det oppdraget
hun trenger en person til, og har ofte en "prøvetid" i starten, der begge parter (både frivillige og
pårørende/pasient) skal finne ut om de ønsker at oppdraget skal fortsette. Koordinator for lindrende
omsorg har derfor jevnlig oppfølgingssamtaler med de frivillige og har forpliktet seg til å gi opplæring
og veiledning i forhold til de oppgaver som skal utføres. Hun er tilgjengelig på telefon for de frivillige
ved behov, både dag og kveld.
En gang i semesteret har det vært arrangert samlinger for de frivillige. Innholdet i samlingene har
vært undervisning i et aktuelt tema og refleksjon om de ulikes erfaringer fra oppdrag. Når det er
fagdager for ansatte i palliativ omsorg inviteres også de frivillige til å være med. De uttrykker selv at
dette har vært viktig, både fordi det er et behov for å samles om felles ting, men også fordi dette
bidrar til at de føler seg inkludert og ivaretatt.
Koordinatoren leder de frivillige, men ellers har hun en koordinerende rolle. De frivillige som skal inn
i lindrende omsorg må "selges inn" aktivt til de syke og pårørende; de alvorlige syke og de pårørende
etterspør ikke nødvendigvis denne tjenesten selv. Det er derfor det er viktig med en prøveperiode,
sier koordinatoren. Da kan vi få vist pasientene/de pårørende hvor viktig dette er. Det er en del av de
alvorlig syke og deres pårørende som syntes det ville bli en ekstra belastning å få enda en fremmed
inn i hjemmet, noe som har gjort at flere har takket nei.
Lederfunksjonen blir som i det "profesjonelle" arbeidslivet, sier koordinatoren: Hun må "se" de
andre, og være god på organisering, struktur, og inneha faglig tyngde. Hun er opptatt av å passe på at
de frivillige ikke blir brukt for mye (men de frivillige har også et ansvar). Koordinatoren i Grimstad
mente selv at en av suksessfaktorene i Grimstad var koblingen mellom det faglige ansvaret hun har
som koordinator, og ledelsen av de frivillige. Hun mente også at det kunne være en ide å bruke
kreftkoordinator til liknende type arbeid for kommuner som ville i gang med å bruke frivillige i
palliativ omsorg.
I tillegg til kursingen i forkant av at de frivillige kan gå ut og ta på seg oppdrag, får de frivillige tilbud
om oppfølging, det er fagdager, og de har samlinger to ganger i året. Ettersom de som skal være
frivillige i palliativ omsorg trenger mer kursing, tettere oppfølging ved veiledning og utprøving og mer
faglig påfyll, vil det kreve mer administrative ressurser å ha et slikt tilbud sammenliknet med bruk av
frivillige ellers i helse- og omsorgstjenesten, sier hun.
Ansatte
Vi snakket med en som var ansatt i hjemmetjenesten, og en som var ansatt på lindrende enhet ved
et av sykehjemmene i Grimstad, i løpet av besøket vårt i kommunen. De ansatte synes det er bra
med frivillige i hjemmetjenesten. Det er viktig for dem at det er én person de skal forholde seg til
som er frivillig hvert sted, og ikke mange. Det er høy rotasjon i hjemmetjenesten, og alle ansatte må
være orientert om de frivillige og hva de gjør, og de må ha vært med på diskusjoner om temaet. Det
blir viktig med opplæring av ansatte i hjemmetjenesten. Noen frivillige har hatt som oppgave å følge
alvorlig syke pasienter uten nære pårørende til legebesøk o.l. og har i den sammenhengen blitt
pålagt oppgaver de ikke skal ha, så det er viktig med opplæring av annet helsepersonell også.
Den ansatte vi snakket med, var også positive til bruk av frivillige på sykehjemmet, det er et veldig
pluss å ha dem der, men de må få oppgaver. Det er viktig at de frivillige blir møtt, at de blir sett, og
fulgt opp, sa hun. Hun var opptatt av at alle som jobber på sykehjemmet, må ta imot de frivillige. De
frivillige må ha klare roller og oppgaver, og de skal føle at de er sett og velkomne.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
24
Hun snakket også om Livsglede-tilbudet på sykehjemmet, og mente at det har løftet både de ansatte
og beboerne. Hun omtalte det som fantastisk. Livsglede-stiftelsen bruker også frivillige i sitt arbeid,
men er samtidig en organisasjon, så denne formen for frivillighet ligger et sted mellom den
uorganiserte og den organiserte, og er slik sett utenfor rammen for det vi har valgt å fokusere på i
denne rapporten.
De ansatte var også opptatt av et av de mulige dilemmaene de frivillige kunne oppleve, nemlig
dilemmaet mellom å være viktig/betydningsfull som frivillig, og å kunne sette grenser for pasientene:
De frivillige må være sterke nok til å kunne sette grenser, ble det sagt.
De frivillige
Vi snakket med til sammen fire frivillige under besøket vårt i Grimstad, både menn og kvinner. Alle
disse fire ble intervjuet enkeltvis. De var opptatt av at frivillighet også forplikter. Det er viktig å ha en
som koordinerer, sa de, og at det er en fast ramme rundt. Skolering, kursing og veiledning ble nevnt
som viktige stikkord. Kursingen er viktig, kursingen gir trygghet, sa en. System og struktur er viktig,
det må være skikkelig, sa en annen frivillig. Flere av dem vi snakket med la vekt på opplæring og
oppfølging, og at de blir godt tatt vare på.
En nevnte at det var viktig at det var klare regler i forhold til økonomi. Hvem skal dekke kjøreutgifter
for eksempel, og hva med forsikring? Flere påpekte også viktigheten av taushetsplikten. De frivillige i
Grimstad sier at det må organiseres og at de må forplikte seg; det fungerer ikke ellers.
Flere av de frivillige innen lindrende omsorg i Grimstad er også involvert i drift av et dagtilbud for
kreftpasienter, som tilbys en gang i uka over 3 timer. De frivillige har utarbeidet en arbeidsplan og
har ansvar for servering, lunsj, trim/underholdning under samlingene. De har et eierforhold til
tilbudet.
Men – det å være frivillig blir ensomt, og de frivillige tar taushetsplikten svært alvorlig. Dette kan
noen ganger lede til dilemmaer for de frivillige; kan de hilse på brukeren de besøker når de møter
vedkommende utenfor sin frivillige "arbeidssituasjon", hva gjør de dersom de møter venner eller
kjente når de er ute og går tur, er på kafe e.l. med sine bruker etc. ?
De frivillige har imidlertid en avtale om å kunne bruke koordinatoren som veileder ved oppdrag som
er vanskelige emosjonelt sett. De har også regel om en pause mellom hvert oppdrag for å kunne
"nullstille" seg. Det følger ofte sterke inntrykk med denne type frivillig arbeid, som de frivillige
trenger tid til å kunne bearbeide.
Det er også noen ansatte i helse- og omsorgssektoren, som i tillegg er frivillige, og som kan møte
samme pasienter både som ansatt og som frivillig. Dette kan høres ut som en kinkig problemstilling
rent prinsipielt sett, men i praksis fungerer det greit i denne settingen.
Når vi spør de frivillige innen lindrende omsorg i Grimstad hva som motiverer dem, svarer de etter
samme linjer som i Vågå; det å være nyttig, å gjøre en innsats, og å bety noe for andre er viktig. Men
det er flere her som vektlegger et kristent livssyn som bakgrunn for ønsket om å ville gjøre noe godt
for andre.
De frivillige er opptatt av at de må ha helt klart for seg hvor grensene går for hva de skal brukes til,
eller hva de skal gjøre og si når de er hjemme hos alvorlig syke. Legitimiteten både i forhold til
ansatte og i forhold til pårørende er avhengig av at grensene er tydelige. Det er fort gjort å si "ja" av
velvilje eller fordi man jo vil hjelpe til; det er jo derfor man er frivillig. For eksempel ble det nevnt at
når man følger pasienter til legen, er det ikke meningen at den frivillige skal være med inn, men når
det likevel skjer, må den frivillige klart formidle til legen at man ikke er pårørende og at man ikke skal
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
25
påta seg å kommunisere videre det legen eventuelt har sagt, men at man er der fordi pasienten
ønsker å ha noen med seg inn til legen.
Det kan se ut til at frivilligheten innenfor lindrende omsorg i Grimstad er enda mer systematisk
organisert og strukturert enn i Vågå. Det ser imidlertid ikke ut til å skape noe hinder for å yte frivillig
innsats, i alle fall ikke for de vi har snakket med i Grimstad. De er tvert imot opptatt av det
forpliktende ved å melde seg til frivillig arbeid, og av at det er viktig å ha tydelige rammer og klare
forventninger rundt organiseringen av det frivillige arbeidet.
Brukere/pårørende
De brukerne vi snakket med, la vekt på viktigheten av å ha de frivillige innom, og hvor betydningsfullt
og sterkt det blir. Selv relativt korte besøk en gang i uken over en kort periode (2-3 måneder) får stor
betydning for den syke, eller den pårørende som får avlastning. Flere av de pårørende sa at det var
en barriere å ta imot tilbudet, slik at de må få litt tid fra de får tilbudet, og gjerne få det en gang til,
før de takker ja. Men de sa også at når de først hadde sagt ja, kunne de godt tenke seg at de fikk flere
besøk, og at de hadde sagt ja til tilbudet tidligere i forløpet. Det var godt å få inn noen i huset som
var "nøytral" og som ikke var forbundet med sykdom, sa en av de pårørende vi snakket med. Det var
et klart fokus i Grimstad både for koordinator, de frivillige selv og pårørende at hovedhensikten med
frivillige i lindrende omsorg, er å avlaste pårørende.
De pårørende var opptatt av at den frivillige var sikker og trygg, at vedkommende hadde kunnskap
om livet, og var flink til å ta opp temaer, og personlig egnethet var viktig. Det er viktig å kunne se den
syke som et helt menneske, og klare å se forbi sykdommen. Både pårørende og en av brukerne vi
snakket med nevnte det å gjøre dagligdagse/hverdagslige ting sammen med den syke: gå tur, dra på
cafe, eller lese avis/bok for dem, som fint og viktig.
Pårørende var veldig klar over hvilke oppgaver de frivillige kunne og ikke kunne gjøre, mens brukerne
ikke nødvendigvis skilte like klart mellom frivillige og andre. De var imidlertid også klar over hva de
frivillige skulle og ikke kunne gjøre. I den grad de skilte, var det med positivt fortegn: De frivillige
kommer fordi de vil komme, ikke fordi det er jobben deres.
Etterspill – og kort diskusjon av denne type frivillig arbeid
I en fersk presentasjon av arbeidet sitt11, trekker koordinatoren i Grimstad frem følgende
suksessfaktorer for dette arbeidet:

Den som skal være koordinator for disse frivillige er også koordinator innen lindrende
omsorg eller kreftomsorg

Koordinator har videreutdanning innen lindrende omsorg eller god erfaring innen feltet

Koordinator arbeider i kommunen og har god kontakt med de som arbeider mot brukerne

Spre god informasjon om at tjenesten er der

Koordinator må være tilgjengelig

God oppfølging av de frivillige

Ryddighet og gode avtaler
RO vil påstå at dette eksemplet er det som går lengst i å bruke uorganiserte frivillige tett opp mot
profesjonsarbeidet i helse- og omsorgssektoren. Allikevel er koordinatoren for disse frivillige svært
11
https://www.grimstad.kommune.no/Global/Bilder/Helse%20og%20omsorg/Utviklingssenteret/Lindrende/PP
%20Frivillige%20i%20omsorgen%20for%20alvorlig%20syke%20og%20deres%20(2).pdf
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
26
tydelig på at også dette arbeidet skal være et supplement til de kommunale tjenestene, og ikke
erstatte disse.
Dette eksemplet er også den bruken av uorganiserte frivillige som nok er mest arbeidsintensivt for
koordinatoren, og som krever mest av de frivillige, ettersom alle frivillige skal kurses før de kan starte
arbeidet sitt, og de må skrive under på en samarbeidsavtale og en taushetserklæring.
Samarbeidsavtalen er oppe til fornying en gang i året. De frivillige skal ha jevnlig veiledning av og
oppfølgingssamtaler med koordinator og skal gå på oppfølgingskurs. Videre skal koordinatoren være
tilgjengelig på telefon for de frivillige både på dag- og kveldstid.
Koordinatoren vi snakket med i Grimstad, mener at en koordinator i en 10 prosent stilling kan lede
10 frivillige som avlaster og støtter alvorlig syke og deres pårørende i en kommune. Dersom de 10
frivillige hver gir 2 timer i uka, utgjør det 20 timer pr. uke. Det betyr at en 10 prosent stilling
investert, utløser rett under et halvt årsverk i frivillig arbeid, eller om lag et 1:5 forhold mellom
ressurser investert og ressurser utløst. Dersom samme person også skal kurse og veilede disse
frivillige, ser vi for oss at investeringen nok vil overstige en 10 % stilling, men dette viser uansett at en
relativt liten investering i tid og ressurser, utløser betydelig mer ressurser i frivillig arbeid, også
innenfor dette relativt ressurskrevende feltet når det gjelder kursing og oppfølging av frivillige.
Kilde til informasjonen ovenfor: Besøk i Grimstad, nettsiden til Grimstad kommune, og rapporten "Frivillige i
omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende i Grimstad kommune," utgitt av Grimstad
kommune/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, januar 2013.
Mer informasjon om arbeidet "Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende i Grimstad kommune"
kan en finne på denne nettsiden:
https://www.grimstad.kommune.no/Global/Bilder/Helse%20og%20omsorg/Utviklingssenteret/Lindrende/PP%
20Frivillige%20i%20omsorgen%20for%20alvorlig%20syke%20og%20deres%20(2).pdf
Undervisningsfilmen "Sammen" kan bestilles via dette nettstedet:
https://www.grimstad.kommune.no/Tjenester/Helse--omsorg-og-sosial/Lindrende-koordinator/Filmlindrende-omsorg/
Du kan også lese mer om filmen her: http://www.utviklingssenter.no/sammen-en-undervisningsfilm-ompalliativ-omsorg-i-kommunen.4912814-183905.html
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
27
Oslo, bydel Østensjø og Manglerud gård treffsenter 60Pluss
Bydel Østensjø har til sammen 47.164 innbyggere (per 1. januar 2012) og ligger sørøst i Oslo.
Andelen innvandrere (inkludert norskfødte med innvandrerforeldre) er på 21,9 %, som er noe lavere
enn innvandrerandelen for Oslo som helhet (29,6 %).
Alderssammensetningen i bydel Østensjø følger stort sett alderssammensetningen for Oslo som
helhet, selv om andelen pensjonister er noe høyere enn gjennomsnittet i byen. Flestepartene av
strøkene i bydelen er drabantbyer utbygget i etterkrigstida, selv om bydelen også har lommer av
eldre bebyggelse. I spørreskjemaet opplyser bydelen at de driver med utkjøring av mat, og andre
transportoppdrag. Andre aktiviteter de beskriver er treffsentre, seniorsentre og oppsøkende
virksomhet. Østensjø har hatt uorganiserte frivillige i mer enn 20 år. I Østensjø er det tre
frivilligsentraler; en på Manglerud (drevet av Oslo Folkehjelp og samlokalisert med treffsenteret), en
på Oppsal og en på Bøler (kommunal frivilligsentral). Bydelen har også 3 seniorsentre/treffsentre:
Manglerud gård treffsenter 60Pluss, Rustad treffsenter 60Pluss og Oppsal treffsenter 60Pluss. I tillegg
har bydelen et seniorsenter på Bøler som er drevet av Nasjonalforeningen for folkehelsa. Manglerud
gård treffsenter skriver på hjemmesidene sine at de har et nært samarbeid med mange frivillige
medarbeidere.
Styrer ved Manglerud gård treffsenter rapporterte i spørreskjemaet omtalt under delmål 1 at
omtrent 350 frivillige er knyttet til tjenesten i dag12, og at disse til sammen utfører ca. 22 årsverk.
Styrer for dette treffsenteret, som også er avdelingsleder for seksjon lavterskel i bydel Østensjø, fikk
prisen som årets medarbeider i eldreomsorgen i Oslo kommune i 2013. Begrunnelsen for utdelingen
til henne var:
”Hun er nytenkende og svært engasjert person, som er brukerorientert og setter respekt for
både brukere og medarbeidere (ansatte og frivillige) i sentrum og hun ser sine medarbeideres
ressurser og muligheter… ser løsninger istedenfor begrensninger. Hun er ikke redd for å ta på
seg nye oppgaver.”
I rollen som avdelingsleder for Seksjon lavterskel har hun ansvar for tre kommunale treffsentre,
bydelens frivilligsentral, seniorveiledere og dagsenter for demente. Hun fyller i tillegg rollen som
styrer ved Manglerud går treffsenter 60Pluss.
RO besøkte bydel Østensjø og Manglerud gård treffsenter i september 2014.
Manglerud gård treffsenter har frisør og fotpleie, og kafeteria for lunsjservering (åpen mellom
10-13.30). På dette treffsenteret tilbyr de også språkkurs og lesesirkel (engelsk, spansk, tysk), trim på
formiddagen, og egen trimgruppe for de med osteoporose. De kjører datakurs ved behov, og har
faste kurs i nettbrett og mobil. De har sanggruppe, stavgang, svømming, de har kryssordgruppe og
håndarbeidsgruppe, treskjæring, Qi gong, Bridge, og selger enkle hjelpemidler.
Manglerud gård har også egen seniortjeneste; eldre hjelper eldre, en gruppe pensjonister som kan
hjelpe andre pensjonister med oppgaver de ikke kan greie selv, som enkle reparasjoner, ærend,
hagearbeid, snømåking (ikke store mengder) osv. Det er Frivilligsentralen som formidler arbeidet.
Treffsenteret tilbyr også Livscafe ("Lyst på Livet").
Manglerud gård treffsenter har et brukerråd, der det bl.a. sitter en representant for de frivillige, og
en for brukere/deltakere. De har hørselshjelper, og drar på ulike turer, og det holdes ulike foredrag.
Mesteparten av dette organiseres og driftes av frivillige ved Senteret. Manglerud gård treffsenter har
om lag 100 frivillige som yter sin innsats på dette senteret.
12
Disse 350-400 frivillige inkluderer frivillige ved Manglerud gård treffsenter, de to andre kommunale
treffsentrene i bydelen og frivilligsentralen, samt på dagsenteret for demente.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
28
Rammene rundt Manglerud gård treffsenter 60Pluss
Treffsenteret ligger i hovedbygget på en gammel gård, Manglerud gård, som ble bygd omkring 1840.
Det er en landlig oase midt i en stor bydel i Oslo, og ligger i omlag fem minutter gangavstand fra
Manglerud Senter, som er et forholdsvis stort kjøpesenter beliggende sentralt i bydelen, med kort vei
til buss og bane. I tillegg til ca. 60 forskjellige butikker, inneholder dette kjøpesenteret apotek, bank,
legekontor, postkontor, tannlege og flere kafeer. Det betyr at eldre i bydelen kan gjøre unna sine
ærend, tannlegebesøk eller hva det måtte være, og enkelt kombinere det med en tur innom
treffsenteret.
Treffsenteret er bevisst møblert som et hjem, med møbler, lamper og liknende som lager en
hjemmekoselig atmosfære. Å komme inn der, kjennes som å komme hjem til ei stue tilhørende
"besteforeldre-generasjonen". Treffsenteret har store lokaler, med flere stuer møblert med
sittegrupper i ulik størrelse, i tillegg til et kjøkken, kontor, og en serveringsdisk. Lokalet har også flere
rom som brukes til ulike kurs og andre aktiviteter som arrangeres på senteret.
Styrer, Manglerud gård treffsenter
På Manglerud treffsenter er det 92 frivillige, som til sammen utgjør ca. 8,5 årsverk, forteller styreren.
De frivillige må undertegne en taushetserklæring når de starter opp med frivillig arbeid på
treffsenteret. Senteret har 1.200 brukere. Det skal være plass og rom til den skapende prosessen, og
det må organiseres og koordineres for å få det til.
Satsingen på frivillighet må forankres politisk, sier hun, for vårt tilfelle i bydelsutvalget (BU). Ettersom
politikerne skiftes ut hvert 4. år, er dette et kontinuerlig og langsiktig arbeid. Toppledelsen trenger å
vite hva som skjer. Det må også skapes en bevissthet om at det "koster å drive frivillighet", og at
lavterskeltilbud også krever ansatte. I tillegg må f.eks. søknadskontoret i bydelen eller kommunen
kjenne til det lavterskeltilbudet som finnes. Det samme gjelder for hjemmetjenesten, hvilket
innebærer skolering av de ansatte der. Dette krever også samhandling på tvers av fagavdelingene.
Daglig leder av treffsenteret er opptatt av hvordan kommunen organiserer tjenesten sin, for å
koordinere frivillig innsats. Hun er også opptatt av at kommunen/bydelen kan gi rett tilbud til rett tid
til rett person, og der blir søknadskontoret sentralt. Det er viktig at lavterskeltilbudene også regnes
med. Og – en må tørre å revurdere vedtak. Figur 1 gir en oversikt over omsorgstrappa i bydelen, og
bydel Østensjøs tjenestetilbud til eldre.
Som leder av de frivillige er hun opptatt av å finne rett person til oppgavene. Hun er også opptatt av
at det ikke er alle som egner seg for frivillig arbeid (eller for de oppgavene en har fått). Da må en
kunne være tydelig, og avslutte "kontrakten". I den sammenhengen er det viktig med tilbakemelding
fra brukerne på deres opplevelser av tjenestene som tilbys av de frivillige.
Når vi spør hvordan de frivillige eventuelt påskjønnes eller anerkjennes, sier hun at de frivillige får en
frivilligtur i året, pluss to fester. De får en liten påskjønnelse til jul, og de får en gave når de har hele
og halvrunde fødselsdager. Men, det er viktig at de frivillige blir sett og anerkjent også utenom disse
faste arrangementene og påskjønnelsene.
Hun snakker litt om grunnlaget for det arbeidet som gjøres på treffsenteret: For å ha det bra som
eldre, må en ha lyst på livet og se lyst på livet, sier hun, så sosialt samvær er viktig. Hun legger vekt
på at frivilligheten bør ses på både som helsefremmende og forebyggende arbeid, både for de
frivillige, og for brukere som kan nyte godt av tilbudene de frivillige driver. Lederen mener hun ser
mer problemer relatert til ensomhet og utrygghet nå enn hun gjorde tidligere, og da retter de
tilbudet sitt på Senteret inn i forhold til det. De har blant annet satt i gang kurset "Takk, bare bra"
(som er et mestringskurs i depresjon tilrettelagt for eldre) og "Lyst på livet". I tillegg tilbyr de turvenn,
aktivitetsvenn, matvenn eller telefonvenn (alt dette er frivillig arbeid).
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
29
Østensjø bydel tilbyr også såkalte trygghetsavtaler, og driver oppsøkende virksomhet der de tilbyr
forebyggende hjemmebesøk til alle innbyggere i bydelen over 80 år, som ikke allerede mottar pleieog omsorgstjenester fra bydelen (dette er det lønnete ansatte som gjør). Det er viktig at
dagsentertilbud ikke utgjør første trinn i omsorgstrappa, sier den daglige lederen. Hun er klar på at
alle disse lavterskeltilbudene som bydelen tilbyr, ikke er lovpålagte tilbud. Likevel utgjør de trinn 1 i
omsorgstrappa for bydelen. Frivillighet er heller ingen lovpålagt oppgave, men vi skal likevel
opprettholde kvalitet, sa hun. "Det er mennesker vi jobber med."
Bydelen og Seksjon lavterskel har altså en klar filosofi og tankegang bak det arbeidet de gjør, som i
stor grad utføres av frivillige hoder og hender.
Figur 1, Omsorgstrappa i bydel Østensjø13
13
Figuren er hentet fra denne nettsiden, der en også kan finne mer detaljert informasjon om hvilke tjenester
som tilbys på hvert trinn: http://www.bydel-ostensjo.oslo.kommune.no/pleie_og_omsorg/omsorgstrappa/
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
30
Sagt om styreren ved Manglerud gård treffsenter 60Pluss
De frivillige vi snakket med under besøket vårt i bydelen, beskriver styreren slik: Hun er et veldig
pluss for senteret. Hun tar vare på de frivillige. Hun er helt unik. Hun er viktig for atmosfæren, hun er
90 prosent av trivselen. Hun prater med alle. Hun er hjertet og kjernen i arbeidet. Hun er en
miljøskaper, aktiv, har tillit. Hun er engasjert, en menneskekjenner. Hun har et stort engasjement,
hun er direkte og rett fram. Hun høres og synes, var det en som sa. Hun er et godt menneske, sa en
annen, hun ser hva behovet er. Hun ser oss, sa de frivillige. Hun er flink å orientere, hun er flink til å
matche folk og arbeidsoppgaver. Hun er et unikum. Det har veldig mye å si hvem som er lederen, sa
en av de andre frivillige: Det står og faller på lederen.
Slik beskrives treffsenteret på Manglerud gård av frivillige og brukere: Huset har "sjel". Det er et
unikt lokale. Hagen blir brukt, og stedet er litt vårt. Vi tar vare på hverandre, det er et nettverk her.
Senteret er åpent hele året. Det føles som hjemme. En av brukerne omtaler senteret som sitt andre
hjem. "Det er ikke et eldresenter lenger, men et aktivitetssenter", sier hun. Det har en varm og god
atmosfære. Det er et flott sted.
Det er et lyspunkt i tilværelsen. Vi har det godt på senteret, vi har gode venner der. Det er så hyggelig
der. De frivillige "ser" litt mer, og passer på hverandre. Slik er kulturen her, den preges av omtanke,
samhold, samarbeid og respekt. En av de frivillige sa: "Personer som ellers ville hatt tjenester trenger
det ikke fordi frivillige tar seg av dem. Det er hverdagsrehabilitering de lux".
Styrer, Oppsal treffsenter 60Pluss
RO snakket også med styreren for de to andre av bydelens treffsentre under vårt besøk i bydel
Østensjø. Styreren på Oppsal treffsenter har ca. 50 personer som er frivillige. Ellers har senteret til
sammen 3 ansatte, primært på kjøkkenet. Dette senteret har også ca. 1.200 besøk (brukere) i løpet
av ett år. Som for Manglerud gård, har dette treffsenteret en kafeteria som er åpen mandag til fredag
mellom kl. 11 og 14. De serverer middag to ganger i uken, grøt en gang i uken, og lunsj de dagene det
ikke er middagsservering.
Oppsal treffsenter 60Pluss har også en formingsgruppe, en bridgegruppe, arrangerer turer i skog og
mark, har underholdning, allsang og utlodning en gang i måneden, har sjakk-gruppe og puslespillgruppe, og en gruppe som heter "Oppsalkara", som er en gruppe for sang- og diskusjonsglade menn.
I tillegg arrangerer de gympartier14.
De frivillige er på kjøkkenet, jobber som vert/vertinne, deler ut program (for treffsentrene i
postkassene i området) etc. Hun har også frivillige som er matvenn. De fleste frivillige hos henne er
eldre, men også noen fra NAV, elever, studenter, fra introduksjonsprogrammet (for nyankomne
innvandrere) etc. Det er viktig for de frivillige å bli sett og hørt, sier hun.
Hun snakket bl.a. om rekruttering av de frivillige. Hun rekrutterer både via nettverk, via Nordstrand
blad, Facebook, eller ringer Frivilligsentralen. Når hun rekrutterer, har hun konkrete arbeidsoppgaver
som skal utføres. Når hun rekrutterer frivillige fra NAV/introduksjonsprogrammet, intervjuer hun
mulige kandidater og velger de hun synes passer.
Hun la vekt på at det er nyttig og viktig å ha en som er koordinator sentralt i bydelen (dette er en del
av avdelingslederen for Seksjon lavterskel sitt ansvarsområde). Hun sa også at det er viktig å ha
14
Fullstendig program for høsten 2014 og våren 2015 for alle treffsentrene i bydelen ligger tilgjengelig på
nettet, for den som ønsker å vite mer om dette: http://www.bydelostensjo.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20%C3%B8stensj%C3%B8%20%28BOS%29/Internett%20%28BO
S%29/Dokumenter/H__Brosjyrer_Treffsentre_felles_korrektur2_bruk%5B1%5D%5B1%5D.pdf
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
31
mulighet til å treffe andre ledere for frivillige i bydelen. Hun sa imidlertid at hun hadde ønsket at det
frivillige arbeidet var satt mer i system på det politiske nivået i bydelen. "Det er samfunnsøkonomisk
nyttig at frivillige er frivillige", sa hun. "De kunne også vært brukere, og noen er begge deler."
Styrer for Rustad Treffsenter 60Pluss
Dette treffsenteret er basert på frivillig drift, og er åpent 3 dager i uka. Stedet brukes som dagsenter
de to andre dagene i uka, og styreren har frivillige begge stedene. Treffsenteret har ca. 35 frivillige,
de fleste er spreke seniorer. De frivillige er på kjøkkenet, lager vafler, smørbrød og middag,
arrangerer hobbygrupper etc. De har også "eldre hjelper eldre"15, går turer, og driver med
hverdagsrehabilitering. Noen steller også i hagen og holder den fin. Som resultat er det noen som
finner seg nye venner, og kjærester.
Nye frivillige rekrutteres på folkemunne. De har taushetsplikt og blir orientert om verdiene i bydelen:
Brukerorientering, respekt, engasjement og redelighet. Det er viktig å bruke de frivillige til det de
passer til, og at en har konkrete oppgaver til dem. "Vi kan ikke sette hvem som helst til hva som
helst", sier hun.
På spørsmålet om det er noen forskjell på å lede ansatte og å lede frivillige, svarte hun: "Med de
ansatte har jeg et system bestående av rettigheter, plikter og sanksjoner. Når jeg leder de frivillige,
må jeg legge om tankegangen min, væremåte, etc. Med de frivillige er det slik at "liten tue kan velte
stort lass"." Dette er en livsstilsjobb, fortsatte hun. Hun sa også at det er viktig for de frivillige å bli
sett og hørt. Hun ser på seg selv som en koordinator, ikke en leder, og sier at det er tyngre å
koordinere de frivillige enn ansatte. Hun er opptatt av at en må ha klare rutiner, og at det må være
en som holder oversikt. Samtidig sier hun at de frivillige gir energi.
Hun har frivilligsamling en gang i året for "sine" frivillige, der hun tar dem med på "Tur ut i det blå". I
tillegg får de en oppmerksomhet til jul, de har julebord hvert år, og de får bursdagsgaver ved hel- og
halvrunde tall.
Hun er også opptatt av at arbeidet må forankres i bydelen, både administrativt og politisk. Det må
også markedsføres skikkelig, med støtte fra bydelen. Det er viktig å løfte det frivillige arbeidet opp,
sier hun; Østensjø er en foregangsbydel.
Når vi spør henne om hvilke sanksjonsmuligheter hun eventuelt har, svarer hun at "folk er folk".
Alternativene er å avslutte forholdet, eller å gi de frivillige andre oppgaver. Det er viktig å ivareta
brukerne også, sier hun.
Det er verdt å merke seg hvor samkjørte de tre styrerne er, etter vårt syn. De er alle opptatt av at de
frivillige må bli sett og hørt, at de skal ledes, og at arbeidet må forankres i bydelen. Ellers er det
avdelingslederen som er mest opptatt av helheten i tilbudet til brukerne, og lavterskeltilbudenes
plass i omsorgstrappa.
De frivillige
Vi snakket med mange frivillige under besøket vårt i bydel Østensjø, og har forsøkt å lage en tematisk
oppsummering av samtalene/intervjuene med dem.
Når vi spør de frivillige om hva de gjør, svarer de at de lager mat, baker, serverer, står i kassa, vasker
opp og kan også ha ansvar for innkjøp for å lage middag. De driver boksirkel, håndarbeid, bidrar på
15
Eldre hjelper eldre, eller seniortjenesten er en gruppe pensjonister som kan hjelpe andre pensjonister med
oppgaver de ikke kan greie selv. Det dreier seg om enkle reparasjoner, ærend og hagearbeid.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
32
kontoret til treffsenteret, er sirkelleder for Lyst på livet. En dame arrangerer forelesninger/foredrag
med ulike, kjente personer. Andre arrangerer turer ut i det blå (pizza-aftener, ut og spise en kveld
etc.), og turer til utlandet 1-2 ganger i året, arrangerer fester og avslutninger, og gjør praktisk arbeid
(maler lokalene til treffsenteret, pusser opp kjøkken etc.). Flere av de frivillige sitter også i
brukerrådet for treffsenteret, og noen i eldrerådet for bydelen i tillegg. Noen henter brukere som er
dårlige til beins i Senterets minibuss. De frivillige drifter også en hente-/følgetjeneste (bl.a. til lege).
Dersom noen av de frivillige blir syk eller ikke kan møte av andre grunner, gir de beskjed, og Senteret
har en liste over mulige folk som kan ta ekstra vakter. Andre gir opplæring i bruk av nettbrett, eller
tilbyr gymnastikk. Noen spiller gitar og underholder av og til, eller leder kryssordgruppen.
Når vi spør dem hvorfor de jobber som frivillige, svarer de at det har med motivasjon å gjøre, og at
det er for å ha noe å gjøre. En har vært besøksvenn på sykehuset, men det sluttet vedkommende
med. "Det ga meg ingenting, sa hun, det var ikke organisert. Jeg trenger noen som kan koordinere.
Det å være frivillig skal gi meg noe, løfte meg opp, det gir noe sosialt tilbake." Det er viktig å være
tilknyttet noe, å ha et nettverk og bli kjent med mange folk. Vi blir sett. Det er noen som savner oss
når vi ikke kommer.
Noen sier "her gjør vi som vi vil", i den forstand at Manglerud treffsenter gir god mulighet til å sette i
gang med nye aktiviteter og ta initiativ. Det å være frivillig er givende og trivelig. Å være frivillig er en
positiv tid, vi ser hvordan brukerne koser seg. Det er latter, sang og mye tull og tøys her også. Det er
moro og givende, sosialt, sier en annen.
Det er veldig artig å være frivillig, sier en, det gir ganske mye tilbake. Vi trives, og blir tatt godt imot.
De ulike aktivitetene vi har (Nettbrett-kurs, foto, språkkurs og bridge) gir en mulighet til å utvikle seg
sjøl også. Det er moro, jeg liker å hjelpe til, sier en annen. Flere trekker fram miljøet på treffsenteret:
Hva skulle vi gjort uten dette stedet, sier de.
Brukerne setter pris på det vi gjør, og det er fint å ha noe å drive med, sier en annen. En sier at de
hører at brukerne gruer for at senteret blir stengt (i høytider, evt. ferier etc.), og de frivillige holdt i
fjor sommer treffsenteret åpent over hele sommeren nettopp for å unngå at ensomme brukere av
treffsenteret skulle komme i den situasjonen. (Både Manglerud gård treffsenter og Rustad
treffsenter holdes åpent på sommertid av frivillige). Av samme grunn er det også en gruppe frivillige
som av og til holder åpent om søndagene, varsler god tid i forveien og lager middag til 50-60 stykker.
Det er koselig å være frivillig, sier en annen, brukerne er takknemlige. Ros er viktigere enn betaling.
En sier at frivillighet må komme fra hjertet. Det er trygt å komme til senteret, og det er givende.
Noen har bruk for meg, det gir meg liv, sier en. Det er en lykke å være frivillig, det er berikende.
Gylne øyeblikk, sier en annen.
En sier at det er fint å kunne komme og gå som han vil, som frivillig, men de fleste er opptatt av at de
er ønsket og at noen trenger dem, og de vil gjerne at det skal være noen rammer rundt, noen faste
tider og avtaler.
Når vi spør de frivillige om rekruttering, svarer de at de fleste melder seg sjøl.
Når vi spør de frivillige om ledelse, svarer også de at det er annerledes å lede frivillige enn å lede
ansatte. De tenker at leder av og til kvier seg for å spørre om de kan gjøre ting, og sier at
arbeidsoppgavene ikke er så klart definerte. Flere av de frivillige uttrykte at leder gjerne kunne
utnytte de frivillige som er tilstede mer, når det er stille (dvs. lite å gjøre på treffsenteret), og be dem
gjøre andre ting (vaske ned kjøkkenet, vaske inni skap osv. var mulige arbeidsoppgaver som ble
nevnt).
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
33
En av de frivillige sa følgende om utviklingen av nye tiltak: "Det er viktig at de profesjonelle er ydmyke
i forhold til frivilligheten. Men samtidig må frivilligheten kunne brukes i en sammenheng, slik at
profesjonaliteten blir ivaretatt." Og det er her lederrollen og koordineringsfunksjonen kommer inn,
etter vårt syn.
Etter ROs syn, ser det ut til at de frivillige på Manglerud Gård treffsenter 60Pluss er involvert i hele
driften av senteret, i den forstand at de også kan kjøpe inn, drifte kontoret og betjene telefonen. De
drifter også senteret i sommerferien når leder har ferie, og 4-5 søndager i året (primært for
middagsservering og evt. underholdning). Så her er de frivillige gitt mye ansvar og de har fått mye
tillit. Gjennom samtaler og besøket på Manglerud går, kommer det klart fram at det er "noen" bak
som trekker i trådene, men samtidig er det bygd en så solid struktur at driften ruller og går også i
perioder når daglig leder ikke er til stede.
Det ser for oss ut til at matombringingen ved Frivilligsentralen vi besøkte, er organisert på samme vis.
Også der fungerer arbeidet slik det skal i ferier, når daglig leder er borte.
Etterspill
Som følge av det frivillighetsarbeidet som har blir gjennomført og som fortsatt blir gjort i denne
bydelen, har ansatte fra fem ulike bydeler hospitert i bydel Østensjø høsten 2014, for å lære om
hvordan man kan organisere og lede uorganiserte frivillige i helse- og omsorgssektoren i en bydel
(eller kommune). Bydelen arbeider aktivt med en gjennomgang av planen sin for frivillighet, og tar
sikte på å vedta en ny plan for neste 4-års periode i løpet av våren 2015. Det arbeides også med en
håndbok i frivillig arbeid.
I tillegg skal Oslo kommune arrangere en Frivillig-dag for og av eldre i løpet av våren 2015. Denne
markeringen vil foregå i Rådhuset i Oslo, med ordfører og andre politikere til stede. I tillegg skal
frivillige fra alle bydelene i Oslo delta på denne markeringen. Bakgrunnen for arrangementet er
nettopp at Oslo kommune har valgt å sette fokus på den uorganiserte frivilligheten og frivilligheten
som et supplement til Oslo kommunes egne tjenester knyttet til eldre i bydelen.
I en oppsummerende samtale med lederen av frivillighetsarbeidet i denne bydelen i desember 2014,
sier hun: "Det trenger ikke være så vanskelig, det krever ikke all verdens av faglighet. De frivillige
trenger rammer og trygghet, de trenger å bli sett. Det er også viktig at de uorganiserte frivillige ikke
skal organiseres i hjel, men det må være noen som kan starte opp, og som kan koordinere og
organisere arbeidet. Og så går det nesten av seg sjøl, men bare nesten. Det må være en person som
holder tak i det, og som holder det vedlike. Det må være en dedikert person som kan holde i trådene
og følge opp, for å holde det hele i gang". Hun er også opptatt av at den menneskelige kapitalen –
altså de frivillige – må forvaltes på en god og riktig måte. Hun fortsetter: "Frivillighet er ikke gratis,
men nesten. Det må investeres i tid og penger for å utløse de frivillige ressursene, men da får en også
utrolig mye tilbake" (også i tid nedlagt i frivillig arbeid fra de uorganiserte frivillige, ROs kommentar).
Delmål 3
Presentasjon av litteratur og beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske land
Vi har valgt å konsentrere oss om å presentere litteratur og beskrivelser av erfaringer fra Danmark,
som ser ut til å være et foregangsland når det gjelder å jobbe med frivillighet innenfor helse- og
omsorgssektoren (som Danmark omtaler som sundheds- og socialsektoren). Det ser også ut til at den
danske organiseringen og bruk av frivillige likner mer på den norske, og dermed er mer relevant, enn
det vi finner i Sverige. Vi har imidlertid valgt å presentere kortfattet, relevante erfaringer fra Sverige
også.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
34
Deretter presenterer vi en oversikt over det vi har funnet av forskning og litteratur om organisering
og ledelse av uorganiserte frivillige i Norge, samt noen lenker til undervisning og opplæringsprogram
om ledelse og koordinering av frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren i Norge, før vi avslutter
med en presentasjon av læringspunktene fra KS sin konferanse om samspillet mellom frivillig og
offentlig sektor, som fant sted i Oslo 9. desember 2014.
Litteratur – ressurser fra Danmark
Feltet i Norge er fragmentert, lite samlet, og vanskelig å finne fram i. I Danmark ser området ut til å
være mer fokusert, med "Center for frivilligt socialt arbejde" og "Væksthus for ledelse" som viktige
kilder til litteratur. Det finnes i tillegg flere bedrifter som tilbyr foredrag- og konsulentvirksomhet på
frivilligområdet i Danmark, som utgir litteratur om organisering og ledelse av frivillige. Noen av disse
blir kort beskrevet nedenfor.
"Center for frivilligt socialt arbejde" er et landsdekkende kunnskaps-, kompetanse- og
utviklingssenter i Danmark. Senteret ble opprettet i 1992 med det formål å støtte og utvikle det
frivillige sosiale arbeidet i Danmark, og har 20 medarbeidere. Senterets oppgave er å hjelpe frivillige
og frivillige sosiale organisasjoner med å utvikle rammer for frivillig sosialt arbeid, som skal tiltrekke
seg nye generasjoner av frivillige, og som skal fremme læring og utvikling. Senteret er organisert som
en selveid institusjon under Social- og Integrationsministeriet i Danmark. Den som vil lese mer om
senteret, se på publikasjonene de tilbyr, etc., kan finne senteret her: www.frivillighed.dk
Væksthus for Ledelse er et bredt nettverk som består både av praktikere, politikere og embetsmenn
fra KL (Kommunernes Landsforening, den danske motsatsen til KS), Danske Regioner (tilsvarende de
norske fylkeskommunene), Forhandlingsfellesskapet og de kommunale "sjefsforeningene", samt
fagorganisasjonene. Nettverket deler erfaringer og kommer opp med initiativ til nyskapende
prosjekter om offentlig ledelse. På arbeidsgiversiden er KL og Danske Regioner representert, mens 55
fagforbund er med fra arbeidstakersiden. Veksthuset har samlet en inspirasjonsoversikt for den som
vil lese mer om ledelse av frivillige. Den inneholder flere gode artikler, et magasin om frivillige,
forslag til litteratur (noe av denne går vi mer gjennom i detalj nedenfor), og lenker til noen
PowerPoint-presentasjoner og er etter ROs syn, praktisk orientert, ganske konkret og "Hands-on". Du
finner nettsiden her: http://www.lederweb.dk/Strategi/Organisationskultur/Artikel/104333/Ledelseaf-frivillige---Inspiration
I Danmark er det også vokst fram flere bedrifter som har det som sitt spesialområde å gi råd om
ledelse av frivillige, blant annet Ingerfair (som også har en norsk filial), og Ledefrivillige.dk
Ledfrivillige.dk er en virksomhet, som tilbyr foredrag og konsulentvirksomhet primært til frivillige
organisasjoner og foreninger. Virksomheten har så langt gitt ut to bøker om ledelse av frivillige:
"Ledelse af frivillige – en håndbog", og "Nye redskaber til ledelse af frivillige i praksis". Ut fra
bokomtalene er det imidlertid noe uklart om de primært handler om frivillige organisasjoner, eller
også om ledelse av de uorganiserte frivillige, og rammene for dette prosjektet har ikke gjort det
mulig å lese bøkene fra a til å. Dersom du er interessert i å finne ut mer, kan du lese mer om disse
bøkene her: http://www.ledfrivillige.dk/index.php?id=73
På nettsiden skriver Rie Skårhøj, som startet Ledefrivillige.dk i 2010, følgende: "Målet med å
inkludere frivillige kan og må ikke alene være å spare penger. Inkludering av frivillige krever nemlig
både tid, ressurser og en særlig kompetanse om å lede frivillige hvis den frivillige innsatsen skal
lykkes. Målet bør være at brukeren, den frivillige og organisasjonen eller institusjonen samarbeider
om å gi mennesker et bedre og mer verdig liv."16
16
All tekst i rapporten er oversatt fra dansk til norsk av Camilla Sandvik Børve.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
35
Ingerfair er en virksomhet som ble grunnlagt i 2010, som er spesialisert i å utdanne og gi råd til
foreninger, organisasjoner og kommunale institusjoner om verktøy, tilnærminger og spørsmål
relatert til arbeid med frivillige. Deres visjon er at arbeidet med frivillige skal anerkjennes som en
særlig faglighet. Ingerfair bygger på dialog og medvirkning, og hold kurs, workshops og driver
rådgivningsvirksomhet. Ingerfair har også gitt ut flere bøker om koordinering og ledelse av frivillige.
Tre av bøkene er omtalt nedenfor.
Boll, F.C., Alsted, N.G., Hald, J.M. (2012). Frivillig-koordinering – hvorfor og hvordan? En grundbog
til udvikling af bæredygtige frivilligmiljøer. Ankerhus forlag.
Denne boka legger vekt på at frivilligkoordinering er en egen faglig disiplin, og omhandler hvem de
frivillige er, hvordan en kan organisere dem, og hvordan en kan rekruttere og mobilisere frivillige.
Den tar også for seg hvordan de frivillige kan motiveres for å kunne fastholde deres engasjement, og
ledelse av frivillige. De legger vekt på tre egenskaper som de mener kjennetegner en god leder av
frivillige: Evnen til å styre, til å begeistre og til å kunne reflektere på den rette måten i en gitt
situasjon.
Forfatterne av denne boka er opptatt av å høyne faglighet og kompetanse hos nåværende og
kommende frivillige, og mener at fokus på faglighet er viktig både for at de frivillige skal trives og for
å sikre at oppgavene blir løst tilfredsstillende. De beskriver en faglighet omkring det å arbeide med
frivillige, som omhandler en "strategisk håndtering av de frivilliges ressurser". Forfatterne har som
utgangspunkt at det er annerledes å arbeide med frivillige, fordi dette arbeidet har som premiss at
det skal være meningsfylt for den frivillige å engasjere seg, og at det samtidig skal gi mening for en
organisasjon å involvere frivillige. Den har et utgangspunkt i organisasjonsteori og i Human Resource
Management, og bygger på situasjonsbestemt ledelse, og er mer teoretisk anlagt enn håndbøkene
som er beskrevet nedenfor.
Boll, F.C., Eskelund C.R. (2013). Sådan skriver du frivilligstrategier og frivilligpolitikker der virker.
Ankerhus forlag.
Dette er en praktisk håndbok ment for lokale frivillige foreninger og kommunale institusjoner som
ønsker å utarbeide frivilligstrategier eller frivilligpolitikk, som et redskap til å skape bærekraftige
frivilligmiljøer. Den tar for seg mening og sammenheng i frivilligmiljøet, hvordan en skal skrive en
frivilligstrategi eller -politikk, og hvordan en kan implementere disse planene i praksis.
Utgangspunktet for denne håndboken er at frivilligstrategier og -politikker som fungerer i praksis,
først og fremst er redskaper til organisasjonsutvikling, der formålet skal være å utvikle et bærekraftig
frivilligmiljø. Forfatterne legger vekt på at det er prosessen som er viktig i dette arbeidet.
Fregil, M., Boll, F. C., Hunt, J.B. (2014). Sådan leder du frivillige i forskellige situationer. Ankerhus
forlag.
Denne boka tar for seg hva det vil si å lede frivillige, hvordan en kan motivere sine frivillige og holde
utviklingssamtaler med dem, og hvordan en kan skape en velfungerende frivilliggruppe. Den tar også
for seg hvordan en kan oppnå suksess med de aktivitetene en ønsker å sette i gang, ved først å velge
ut de beste ideene, så fastsette rammene for de frivilliges arbeid og roller, og hvordan det er lurt å
planlegge slike aktiviteter. De to siste kapitlene i denne boka tar for seg hvordan en kan komme
gjennom konflikter, og presenterer noen redskaper til vurdering og håndtering av slike konflikter.
Sist, men ikke minst, er det et kapittel om hvordan man kan håndtere situasjonen når en frivillig går
over grensen. Dette er primært en praktisk håndbok, som er rettet mot de situasjonene man skal
håndtere som leder av frivillige. Boka gir derfor konkrete løsninger til de vanligste situasjonene en
som leder av frivillige kan komme ut for.
Du kan lese mer om arbeidet Ingerfair gjør når det gjelder koordinering og ledelse av frivillige på
denne internettsiden: http://ingerfair.no/ Bøkene som er omtalt ovenfor kan også bestilles via denne
internettsiden.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
36
Det finnes i tillegg et utvalg rapporter fra Danmark, som beskriver den frivillige sektoren i Danmark,
utvikling av frivillig arbeid, kommunenes samhandling med frivillig sektor etc. Vi har imidlertid ikke
gått gjennom disse rapportene i detalj, men det ser ut til at de i hovedsak er mer forskningsrettede
rapporter som beskriver status og utvikling, og ikke gir konkrete beskrivelser som kan bidra til å
veilede ledere som skal lede frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner.
Erfaringer fra Danmark
Norge ser ofte mot Danmark for å finne svar på hva som skal til for å øke andelen frivillig innsats i
helse- og omsorgssektoren. I rapporten Velferd i nytt terreng (2014), forsøker Schanche og Stokland
å gi noen svar på hvorfor Danmark er et foregangsland på dette området: I Norge deltar ca. 2 prosent
av befolkningen i frivillig arbeid innenfor pleie og omsorg (dette er via frivillige organisasjoner;
omfanget av frivillig innsats gjennom enkeltfrivillige har en så langt ingen dokumentasjon på). I
Danmark er det ca. 11 prosent av befolkningen som deltar i frivillig arbeid på det sosiale området.
Dette tallet er en firedobling av hva det var i Danmark åtte år tidligere. Hvordan har det blitt slik?
I Danmark er danske kommuner lovpålagt å samarbeide med frivillige sosiale organisasjoner, og
kommunalbestyrelsene er pålagt å avsette et beløp årlig til å støtte frivillig sosialt arbeid, som de
kompenseres for med ekstrabevilgninger fra det danske Folketinget. I 2012 var den økonomiske
rammen til dette arbeidet på 154 millioner danske kroner, og alle danske kommuner har dermed
ansatt personer som administrerer disse økonomiske tilskuddene til frivillige.
Videre ser en at antall kommunale medarbeidere i Danmark som arbeider heltid med oppgaver på
det frivillige sosiale området, har blitt nesten fordoblet bare fra 2010 til 2012. Dette støtter opp
under et av de sentrale læringspunktene fra arbeidet med denne rapporten: Frivillighet er ikke gratis!
Det krever ressurser å sette i gang frivillig arbeid, og de frivillige skal ledes og koordineres – med nett
hånd. Og så ser vi med Danmark som eksempel at når ressursene er tilstede, og en dedikert person
får lede og koordinere – over noe tid – mangedobles antall timer og årsverk en får tilbake, med tid og
penger investert. Men det må altså investeres noe, både i starten og undervegs, for å forløse dette
potensialet. Det er dermed ikke sagt at den eneste løsningen er å bevilge mer penger – det må også
være et system på plass for å forvalte disse ressursene på en god måte, både de økonomiske
ressursene og person-ressursene.
I kapitlet der vi presenterer læringspunktene fra KS sin konferanse om samspillet mellom frivillig og
offentlig sektor, gir vi også et eksempel fra en dansk kommune, Holbæk, som skal kunne bidra til å
oppnå målsettingen i delmål 3 i dette prosjektet: å gi beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske
land som skal kunne bidra til å veilede de som skal lede frivillige i helse- og omsorgstjenestene i
norske kommuner.
Erfaringer fra Sverige
I Sverige er også forskningen på sivilsamfunnet nokså fragmentert og vanskelig å finne, i følge Niklas
Hill, som er VD (administrerende direktør) hos Trinambai17. Han mener det er lite forskning som er
gjort på frivillighet innenfor velferdsområdet i Sverige. Det skyldes blant annet at bruk av frivillige
innenfor pleie og omsorg er et ganske nytt fenomen i Sverige, som mange er kritiske til18.
17
Trinambai er et svensk foretak, som arbeider med organisasjonsutvikling, kommunikasjon og utdanning, i
hovedsak innenfor ideell sektor og med entreprenørskap.
18
Se for eksempel her: http://www.dn.se/sthlm/frivilliga-far-inte-tacka-upp-for-personalbrist/
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
37
For den som er interessert, finnes det i alle fall to steder på nettet en kan finne mer informasjon. Det
ene er det som tidligere het Forum för frivilligt socialt arbete, som nå heter "Forum: Idéburna
organisationer med social inriktning". Forum er en paraplyorganisasjon for sivilsamfunnets
organisasjoner som jobber innenfor det sosiale området, som ble grunnlagt i 1993. Forum omtaler
seg som den svenske motsatsen til Frivillighet Norge. Forum skal fungere som en plattform for
kunnskapsutveksling og idéutvikling, og gir bl.a. ut bøker om sivilsamfunnet, om frivillige i velferden
og om ideelle bidrag i eldreomsorgen. Den som vil lese mer, kan se her: http://www.socialforum.se/
En kan også se på nettsiden til Volontärbyrån (på norsk Frivillighetskontoret), som er en ideell
virksomhet som formidler kontakt mellom frivillige og ideelle organisasjoner. De driver også
utdanning – primært til frivillige organisasjoner – samordning og rekruttering av frivillige, og de har
en kunnskapsbank på nettsiden sin, med litteratur som bl.a. handler om rekruttering, motivasjon og
risikohåndtering. Hovedformålet til Volontärbyrån er å gjøre det lett for de som vil bli frivillige å finne
passende oppdrag. Volontärbyrån er en del av Forum. Hjemmesiden til Volontärbyrån finner du her:
http://www.volontarbyran.org/
Enkelte kommuner i Sverige har også egne frivillige virksomheter, for eksempel Nacka kommune
utenfor Stockholm. De har en egen hjemmeside for de som ønsker å gjøre en frivillig innsats, med
annonsering av oppdrag: http://www.volontar.nacka.se/ De har også en egen frivillig-koordinator
som er ansatt i kommunen.
Forskning og litteratur fra Norge
Forskningsprogrammet "Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013-2017" er drevet av Institutt for
samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret, og er organisert som et eget senter: Senter for forskning
på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Forskningsprogrammet har prioritert tre hovedtemaer:

Perspektiver på deltakelse

Sivilsamfunn og frivillig sektor i endring

Finansieringsordninger og andre rammevilkår
Blant prosjektene som blir presentert på senterets hjemmesider, er kanskje prosjektet "Frivillig
innsats og motivasjon i Norge og Skandinavia" det som er mest relevant for temaet i denne
rapporten. Imidlertid er det så vidt vi kjenner til, ikke publisert data fra dette prosjektet enda. Vi kan
heller ikke se at noen av prosjektene eller publikasjonene til dette senteret tar for seg temaet
"organisering og ledelse av uorganiserte frivillige". Den som vil lese mer om dette
forskningsprogrammet og Senteret, kan se her: http://www.sivilsamfunn.no/
Senter for omsorgsforskning, Østlandet, deltar i et stort forskningsprosjekt med tittelen: "Frivillig
arbeid i omsorgssektoren – Omfang, former, samhandling og framtidsmuligheter". Dette prosjektet
tar for seg frivillighet i omsorgssektoren i Norge, og består av tre deler: En større nasjonal
befolkningsstudie, en studie av et utvalg kommuner samt en casestudie. I dette prosjektet er
frivillighet definert som organisert og uorganisert arbeid som utføres av privatpersoner utenom
familien for å hjelpe og støtte mottakere av pleie- og omsorgstjenester i og utenom institusjon. Dette
innebærer fokus både på frivillige organisasjoner, men også på det Disch og Vetvik (2009) kaller for
enkeltfrivillige.
Gjennom befolkningsstudien skal senteret analysere omfang, bakgrunn og motiver for å delta i
frivillig arbeid innen omsorgssektoren i Norge. Studien inngår også i et større skandinavisk prosjekt
som sammenlikner frivillig arbeid i Sverige, Danmark og Norge.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
38
I del to av prosjektet skal senteret kartlegge frivillig arbeid i kommunal pleie- og omsorgstjeneste i 50
norske kommuner ut fra innhold, omfang og organisering. Videre analyseres årsaker til forskjeller i og
mellom kommunene i utvalget. Casestudiene skal analysere samhandling mellom fagpersoner og
frivillige i omsorgssektoren. Målet er å avdekke eksempler på god og dynamisk samhandling.
Med bakgrunn i funnene fra disse analysene vil senteret utforske hvilke bidrag frivillig arbeid kan gi til
norsk omsorgssektor i framtiden. Dessverre er det ikke publisert noen resultater fra denne studien
enda, men når de kommer, vil det være et verdifullt bidrag og supplement til det vi har funnet
gjennom arbeidet med vår rapport. Det er forventet at de første resultatene fra den kvantitative
analysen vil bli publisert våren 2015. Du kan lese mer om dette prosjektet her:
http://www.hig.no/omsorgsforskning/prosjekter/paagaaende_prosjekter/frivillighet
Schanche og Stokland (Agenda Kaupang) har skrevet en rapport på oppdrag fra KS: "Velferd i nytt
terreng", som ser på hvordan økt samarbeid om velferdsproduksjon med frivillig sektor og sosiale
entreprenører innen pleie- og omsorgstjenestene i kommunen kan være et bidrag for å møte
framtidens omsorgsutfordringer. Deres rapport har hatt et særlig fokus på de arbeidsgiverpolitiske
utfordringene som kan oppstå i skjæringspunktet mellom kommunal tjenesteproduksjon, frivillig
sektor og sosiale entreprenører.
Schanche og Stokland (2014) har bl.a. gjennomført en spørreundersøkelse til kommunene, og gjort
telefonintervjuer med informanter fra et utvalg kommuner. De fant at "ildsjeler" blant ansatte i og
utenfor kommunen er de to forholdene som i størst grad bidrar til å utløse aktivitet. En nærliggende
anbefaling som følge av denne vurderingen, kan være at kommunene bør legge til rette for at
"ildsjeler" kan utføre oppgaver som bidrar til å utløse frivillig aktivitet. Samtidig viser svarene at flere
tiltak i egen regi og egne stillinger rettet mot samarbeid vurderes tilnærmet like viktig, herunder også
bedre tilskuddsordninger.
Når det gjelder vurderingen av hvilke av dagens ulike virkemidler kommunen kan ta i bruk for å
styrke frivillig omsorgsarbeid, er det fire forhold som gjennomgående trekkes fram av kommunene:
Frivilligsentral; ansatt frivillighetskoordinator, økt dialog og å gi anerkjennelse.
I sammendraget konkluderer Schanche og Stokland (2014, s. 8) med at det "ser ut til å være et
betydelig potensial for utvikling av overordnede kommunale strategier, retningslinjer og planlegging
for samarbeidet med frivillig sektor". Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til økt samarbeid
med frivillige fra kommunens side. Disse dreier seg om behovet for avklaring av grenseflaten mellom
oppgaver utført av frivillige og av kommunen; utfordringer knyttet til styring og ledelse; utfordringer
på strategisk og operativt ledernivå i kommunene; utfordringer knyttet til rekruttering, opplæring,
veiledning og oppfølging av frivillige (egen utheving), og juridiske utfordringer.
Når det gjelder de juridiske utfordringene, konkluderer forfatterne med at: "Selv om de juridiske
problemstillingene ikke framstår som veldig utfordrende (med unntak av problemstillingene knyttet til
taushetsplikt), synes det likevel å være behov for en helhetlig gjennomgang av alle juridiske spørsmål
som oppstår i forbindelse med frivillig omsorgsarbeid. Særlig vil dette være tilfellet dersom man
ønsker at denne typen omsorg skal trappes opp i kommunesektoren, og at kommunene aktivt
stimulerer til en slik utvikling. Formålet med en slik utredning bør ikke være å gjennomregulere denne
typen arbeid." De legger tvert imot vekt på at det er viktig og nødvendig at frivillig arbeid fremstår
som noe annet enn ordinært lønnet arbeid.
De sier videre: Ved en… helhetlig gjennomgang vil man imidlertid få identifisert mulig behov for ny
regulering, i tillegg til at denne kan danne et grunnlag for utarbeidelse av en mal eller en type
"standard kontrakt" for bruk av frivillige (i omsorgssektoren)". Selve rapporten "Velferd i nytt
terreng" finner du her:
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
39
http://www.ks.no/Documents/Rapport_Velferd%20i%20nytt%20terreng_KS_Agenda%20Kaupang.pd
f?epslanguage=no
Trøndelag forskning og utvikling har, på oppdrag fra Distriktssenteret gjennomført en kartlegging av
samarbeidet mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet. Rapporten fra dette
prosjektet tar for seg ulike sider ved samarbeid og samhandling mellom norske kommuner og frivillig
sektor på pleie- og omsorgsfeltet. Rapporten er bygd opp rundt tre delstudier: En
litteraturgjennomgang som viser status på feltet, en intervjustudie med informanter fra sju
kommuner med velfungerende samarbeid med frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet, samt
intervjuer med representanter for nasjonale organisasjoner og departementer. Forskerne har
intervjuet både frivillige bidragsytere, ansatte og kommunale helseledere i sju kommuner der
frivillige bidrar på pleie- og omsorgsfeltet. I analysen har de hatt fokus på konkrete virkemidler og på
hva som hemmer og fremmer samarbeid.
I følge denne studien fremmes samarbeid mellom kommuner og frivillige av at det finnes engasjerte
personer på begge sider, og at kommunen legger til rette for samarbeidet og koordinerer det. At
kommunen har en åpen holdning og en positiv innstilling synes å være viktig. Gode samarbeidsevner
og personlig engasjement fra den kommunalt ansatte som skal organisere og koordinere den frivillige
innsatsen ser ut til å være viktig for å lykkes. Det ser også ut til at det er viktig å være tydelig på at de
frivillige kan supplere og bidra med noe annet enn profesjonelle helsearbeidere. De frivillige bør ikke
møtes med forventninger og profesjonelle krav som de ikke har forutsetning for å oppfylle, verken
fra ansatte helsearbeidere eller pårørende. Frivillig arbeid i pleie- og omsorgssektoren fremmes også
av at de frivillige får gleden av å glede andre og å bidra til bedre livskvalitet i lokalsamfunnet. At
innsatsen deres blir sett og anerkjent av kommunen har også stor betydning.
Likevel ser det ut til at den viktigste fremmeren for samarbeid er personene som deltar, både
ildsjelene blant de frivillige og ildsjelene som arbeider med pleie- og omsorgsarbeid i kommunen.
Men frivillighetens inntog på et profesjonelt område som pleie og omsorg er ikke helt uproblematisk,
skriver forfatterne av denne rapporten (Solbjør, Johansen og Kleiven, 2012): Frivillige og ansatte
tenker ulikt om omsorgstjenestene de utfører. Mens profesjonelle helsearbeidere lønnes for å gi et
profesjonelt og fagkompetansebasert tilbud tuftet på formelle rettigheter, dreier det seg for de
frivillige om et ønske om å bidra til fellesskapet, og deltakelsen deres vil alltid være uforpliktende.
For den som skal organisere samarbeidet betyr det at en må anerkjenne frivillighetens
erfaringsbaserte kompetanse, og retten til å velge om en vil delta eller ikke i konkrete
omsorgsoppgaver.
Av de sju kommunene i studien var det bare en som lot frivillige utføre enkelte utvalgte
pleieoppgaver. Når brukerne av omsorgstilbudet er så syke og sårbare at de trenger pleie, kan det
være gode grunner for at de profesjonelle skal råde grunnen. Men, det å gi frivillige grundig
opplæring i pleieoppgavene kan også fungere, skriver Solbjør med flere (2012).
Hemmere for samarbeid er usikkerhet rundt økonomisk støtte til tiltak, vanskelig tilgjengelig
kommuneorganisasjon og dårlig informasjonsflyt mellom partene. Frivillig arbeid i pleie- og
omsorgssektoren er en utfordring dersom brukerne av tiltakene er spesielt sårbare eller syke. Det
hemmer samarbeidet dersom det stilles forventninger om profesjonalitet til de frivillige, eller dersom
de profesjonelle ser på frivillig arbeid som truende for eget arbeid eller kompetanse. Rekruttering av
nye frivillige kan være vanskelig, og dette kan hemme samarbeidet mellom frivillige og kommunen.
Det er også en utfordring dersom samarbeidet blir for personavhengig, enten blant de frivillige eller i
kommunen.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
40
Praktisk tilrettelegging, er det viktigste kommunene kan gjøre, hvis de vil øke den frivillige innsatsen
på pleie- og omsorgsområdet. Det handler om å organisere og koordinere arbeidet – og tilby et fysisk
sted å være, og gi et visst økonomisk handlingsrom.
Noen viktige konklusjoner fra litteraturgjennomgangen i denne rapporten er at hovedvekten av
tjenestene som tilbys er sosiale tiltak for personer med behov for sosial støtte, og praktisk hjelp i
hjemmet eller matombringing. Mer sjeldent er tjenester som omhandler pleie av pasienter. Det
frivillige arbeidet forstås som et supplement eller komplement til de kommunale tjenestene (egen
utheving). En stor del av samarbeidet går utenom de tradisjonelle organisasjonene, gjerne gjennom
frivillighetssentralene.
Litteraturgjennomgangen Solbjørg med flere (2012) har gjort, viser at kommunestørrelse er viktig i
forhold til antall rekrutteringstiltak rettet mot individuelt frivillige innen pleie og omsorg. Det er flere
tiltak i middels og store kommuner enn i små kommuner. De finner også at samarbeidet mellom
kommuner og frivillig sektor innen pleie- og omsorgssektoren er bedre dokumentert i større
kommuner enn i mindre kommuner. Utbredelsen kan likevel være underdokumentert i mindre
kommuner fordi mye av samarbeidet kan foregå uten formelle strukturer, skriver de.
Som svar på problemstillingen hvilke virkemidler for samarbeid finnes det på nasjonalt, regionalt og
lokalt nivå, skriver Solbjør og kollegaer (2012) at økonomiske virkemidler er viktige på nasjonalt nivå,
mens på det lokale nivået ser det ut til at organisering og koordinering av samarbeid og tiltak, samt
lokalisering og infrastruktur er de viktigste tiltakene.
Ildsjelen blir framhevet som en sentral suksessfaktor for samarbeidet med frivillige i disse
kommunene: Engasjerte personer med evne til å bruke sine nettverk og sosiale ferdigheter ble
framhevet som det aller viktigste for at de frivillige tiltakene ble gjennomført – med eller uten
samarbeid fra kommunene. Ivaretakelse av disse ildsjelene vil derfor være et viktig virkemiddel for
den videre utviklingen i kommunene, skriver Solbjør med flere (2012, s. 80). Samtidig skriver de at
det er en utfordring dersom samarbeidet blir for personavhengig.
Det å satse på ildsjelene kan altså skape en slags dobbelt sårbarhet: Det frivillige arbeidet er sårbart i
seg selv, fordi de frivillige nettopp er frivillige. I tillegg kan en ved å gjøre det frivillige arbeidet
personavhengig, i den forstand at den som leder eller koordinerer de frivillige, skal være en ildsjel,
skape sårbarhet også på leder-siden. Det er ikke klart for oss hvordan en skal løse dette dilemmaet,
men det blir uansett viktig å ta hensyn til at økt bruk av (uorganiserte) frivillige i helse- og
omsorgstjenesten ikke skal lede til økt sårbarhet i tjenestilbudet.
Sobjør, Ljunggren og Hestvik Kleiven (2014, s. 44) sier følgende i en artikkel basert på denne
kartleggingen: "Utviklingen ser ut til å gå mot at frivillige helst vil bidra i tiltak hvor de møter personer
med omsorgsbehov heller enn å ha organiserende funksjoner... Det kan derfor være en fordel at
kommunen koordinerer det frivillige arbeidet på pleie- og omsorgsfeltet... Å ha en
koordinatorfunksjon kan oppleves som positivt… En god organisering kan ivareta fleksibiliteten for de
frivillige og bidra til å unngå at rollene mellom frivillige og profesjonelle blir blandet... Ettersom de
frivillige er amatører som innehar en annen kunnskap enn de profesjonelle, må kommunenes
forventninger til et samarbeid ta hensyn til dette".
ROs oppfatning er at dette er en god oppsummering av hvor feltet står i dag, og at dette er sentrale
læringspunkter for kommuner som ønsker å komme i gang med å bruke frivillige i helse- og
omsorgssektoren: De må tenke gjennom hvordan de skal organisere dette arbeidet på en god måte,
og hvem som skal koordinere samarbeidet mellom kommunen og de frivillige.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
41
Telemarksforskning arbeider med et prosjekt som ser nærmere på den mulige ressursen frivillige
organisasjoner og pårørende representerer for norske sykehjem. Fokuset i dette prosjektet ligger litt
på siden av hovedfokuset vårt i denne rapporten, men den som ønsker det, kan finner mer
informasjon om prosjektet her:
http://www.telemarksforsking.no/PROSJEKT/detalj.asp?p_prosjektnr=%2720110820%27&merket=4
Bystyret i Oslo behandlet nylig Byrådets seniormelding. Denne meldingen har et eget kapittel om
nettverk og frivillighet, som er konkret og praktisk orientert, og som kommer med forslag til hvordan
virksomhetene i kommunen kan lykkes i samarbeid med frivilligheten, både den organiserte og den
uorganiserte. Meldingen finnes via denne lenken:
http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/2014/BR1/2014014143-1277607.pdf
Gunnar Vold Hansen (2005) har skrevet en evalueringsrapport for et prosjekt som het "Frivillige
hjelpere i eldreomsorgen", som ble initiert og gjennomført av Frivilligsentralen i Fredrikstad i 2003.
To kommunale sykehjem i Fredrikstad deltok i prosjektet, som engasjerte mer enn 20 frivillige.
Prosjektet tok utgangspunkt i at tilbudet fra de frivillige skulle være et supplement til det offentlige
tilbudet, og de frivillige har hatt en prosjektleder i 40 prosent stilling. Som et resultat av prosjektet
har beboerne fått utvidet sosial kontakt og mer aktivitet. Evalueringsrapporten fra prosjektet
omhandler bl.a. rekruttering av de frivillige, kursing av de frivillige (særlig om selve prosjektet, om
demens, om nettverk og nettverksbygging, og om etikk og taushetsplikt). Rapporten fra dette
prosjektet kan en finne her: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/148427/hefte105.pdf?sequence=1
KS fikk i desember 2012 støtte fra Kulturdepartementet til å gjennomføre prosjektet “Innovative
frivillighetstiltak i kommunene”. Formålet var å gi grunnlag for å styrke de lokale strategier for
samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner. Prosjektet skulle ha et særlig fokus rettet
mot barn og unge. Totalt 10 lokale prosjekter deltok i prosjektet som ble gjennomført av KS i 2013. I
februar 2014 ble det publisert en rapport fra dette prosjektet, som oppsummerer hva som er
gjennomført i prosjektet samt drøftinger og læringspunkter. Rapporten formidler også anbefalinger
fra deltakerne i nettverket om videre oppfølging.
Hovederfaringer fra prosessen når det gjelder hvordan dette potensialet kan utnyttes er:






Frivillig virksomhet kommer i mange ulike former, og er forskjellig fra sted til sted.
Frivillig virksomhet oppleves som krevende å kategorisere. Den er organisert ulikt og er ofte
sektorovergripende i sitt innhold. Derfor vil det også være forskjellige utgangspunkt og hva
som er gode initiativ når det gjelder oppstart av samarbeid med kommunene.
Det oppleves som viktig å dyrke frivillighetens egenart og de frivilliges motivasjon, ikke tvinge
frivilligheten inn i kommunale lovpålagte oppgaver eller sektorer når dette ikke er
hensiktsmessig. Frivilligheten trenger således kommuner som gir dem handlingsrom for sin
virksomhet og som er en tilrettelegger for å utløse økt frivillighet.
Prosjektet har etablert et felles bilde av både utfordringer og muligheter knyttet til
samarbeidet mellom frivilligheten og kommunene.
Det kan være ulike tilnærminger og samarbeidsmodeller som er hensiktsmessige. Det er
viktig å finne tilnærminger som er tilpasset konteksten lokalt, f.eks. når det gjelder å gjøre
gode avveininger mellom formalisering og fleksibilitet. Enkelte ganger kan man følge faste
oppskrifter, andre ganger skjer initiativet helt uavhengig av opplegg og retningslinjer. Det må
være rom for alle disse formene.
Prosjektet har samtidig gitt en konkretisering av hvilke samarbeidsformer som innebærer
innovasjon i praksis.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
42


Frivillighet kan ha betydning for hvordan kommunens ulike roller bør vektlegges samt
hvordan kommunens arbeid organiseres. Hvis kommuner ønsker å legge til rette for at
frivilligheten skal spille en større rolle i lokalsamfunnet, og bidra til å gjøre kommunen til et
bedre sted å bo, må også den kommunale organisasjonen legge til rette for dette. Det kan
være nødvendig at kommunene setter frivillighet høyere på dagsorden i form av å ansette
dedikerte medarbeidere til frivillighet, åpne opp for nye møteplasser med frivilligheten eller
styrker kommunens rolle i å fasilitere verdiskapende prosesser.
Det er mange gode eksempler på velfungerende frivilligsentraler, men det er samtidig et
potensial i å videreutvikle frivilligsentralene.
Rapporten kommer også med nasjonale anbefalinger til KS, til statlige myndigheter og til
kommunene, og oppsummerer med at det er: "Et betydelig potensial for verdiskaping gjennom
samarbeid mellom kommunesektoren og frivilligheten." Selve rapporten kan en finne her:
http://www.ks.no/PageFiles/65159/INSAMRapport070214.pdf
Ulike universiteter og høgskoler har forskningsprogrammer og har fått midler til ulike prosjekter som
fokuserer på bruk av frivillige i kommunene, i helse- og omsorgssektoren eller på kommunenes
samarbeid med frivillige/frivillige organisasjoner. Det er imidlertid et for omfattende arbeid, innenfor
rammen av dette prosjektet, å foreta en fullstendig gjennomgang av all tilgjengelig litteratur på dette
feltet i Norge i detalj.
Undervisning og opplæringsprogram om ledelse og koordinering av frivillige i
Norge
Verdighetssenteret i Bergen har fått mandat til å utdanne frivillighetskoordinatorer i alle landets
kommuner som skal bidra til å mobilisere, organisere og koordinere frivillighetsarbeidet.
Verdighetssenteret i Bergen er et nasjonalt kurs- og kompetansesenter som har fokus på sårbare
gamle i deres siste levetid. De tilbyr et nasjonalt, tverrfaglig opplæringsprogram innenfor
frivillighetskoordinering, med hovedfokus på eldreomsorg.
Målsettingen med dette opplæringsprogrammet er en styrking av frivillighetstjenester i
eldreomsorgen. Opplæringsprogrammet Frivillighetskoordinering – eldreomsorg skal kvalifisere
deltakerne til å organisere, koordinere og lede frivillig arbeid innenfor eldreomsorg, og bidra til økt
motivasjon, inspirasjon og kompetanse.
Programmet består av tre enkeltseminarer à 3 dager, fordelt over en tidsperiode på ett år. I tillegg
inviteres deltakerne til to oppfølgingsdager ved Verdighetssenteret ca. 1 år etter siste samling.
Deltakerne skal også utvikle et frivillighetsprosjekt eller en frivillighetstjeneste innen eldreomsorg på
egen arbeidsplass/hjemstedet. De skal arbeide med prosjektet under hele opplæringsprogrammet,
og får faglig støtte og veiledning til dette. Interesserte lesere kan finne mer informasjon her:
http://www.verdighetsenteret.no/kurs-og-opplaering/opplaeringsprogram/organisering-av-frivilligei-eldreomsorgen/
På nettsidene til Helsebiblioteket kan en finne Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for
palliasjon i kreftomsorgen, og der er det beskrevet retningslinjer for organisering av bruk av frivillige i
dette arbeidet: http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/organisering/frivillige#
Senter for omsorgsforskning Sør har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet et Opplæringsprogram
i Aktiv Omsorg. I samarbeid med Høgskolen i Telemark og Fagakademiet gjennomføres programmet
over det meste av landet våren og høsten 2015. Målgruppen for opplæringsprogrammet er ledere og
ansatte i helse- og omsorgstjenestene, kulturarbeidere, frivillige, lærere i helse- og sosialfag i
videregående skoler. Kurset går over åtte dager, og har "Frivillige – frivillige som ressurs og
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
43
samarbeidspartner", som ett av seks hovedtema. Interesserte lesere kan finne mer informasjon her:
http://www.omsorgsor.no/nyheter/opplaeringsprogram-i-aktiv-omsorg-kultur-aktivitet-og-trivsel
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har også utviklet en idebank for aktiv omsorg. I
denne idebanken kan en også finne tips til hvordan en kan engasjere frivillige. På den samme
nettsiden er det beskrivelse av prosjekter innenfor pleie og omsorg som har engasjert frivillige,
informasjon om ulike ressurser for arbeidet med frivillige, og om ulike frivillige organisasjoner en kan
samarbeide med. Lenke til denne idebanken finner du her:
http://www.utviklingssenter.no/engasjere-frivillige.255134.no.html
Stiftelsen Livsglede for Eldre jobber også innenfor frivillig-området. Den ble opprettet i 2006 av
sykepleierstudenter som ville gjøre mer mulig i eldreomsorgen, men har vokst til å bli en nasjonal
organisasjon som jobber både med eldreomsorg, utvikling, utdanning og innovasjon innenfor tre
hovedområder; frivillighet, utdanning og tjenesteutvikling. Stiftelsen Livsglede for Eldre har ansvar
for den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Hvorvidt de også tilbyr undervisning
eller opplæring, eller om de har informasjon om koordinering og ledelse tilgjengelig, kommer ikke
fram av nettsidene til stiftelsen. Interesserte lesere kan finne mer informasjon om stiftelsen her:
http://www.livsgledeforeldre.no/
Læringspunkter fra KS sin konferanse om samspillet mellom frivillig og offentlig
sektor
Ettersom forskningsfeltet i Norge er så vidt fragmentert, og det har vært vanskelig å finne litteratur
med gode eksempler fra de nordiske landene, har vi valgt å gjengi noen av de viktigste punktene fra
denne konferansen, som vi mener er relevante for arbeidet med ledelse og organisering av frivillige i
helse- og omsorgssektoren i norske kommuner.
Nestleder i KS, Mette Gundersen, åpnet konferansen med å fremheve at kommunal sektor og frivillig
sektor er avhengige av hverandre. Hun understreket at KS satser på frivillighet, og sa at Hovedstyret i
KS fredag 12. desember skal diskutere en egen sak om frivillighetspolitikk. Et av forslagene i denne
saken er at KS skal oppfordre alle kommunene til å utarbeide en egen frivillighetspolitikk.
Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag fra Kulturdepartementet understreket i sitt innlegg om
statlig frivillighetspolitikk at frivillighet er et spesielt viktig satsingsområde for regjeringen, og at
frivilligheten skal gjøres friere fra politisk styring. Han framhevet at regjeringen 5. desember la fram
utkast til en egen Frivillighetserklæring, som skal legge rammene for dialog og samspill mellom
frivilligheten og regjeringen.
ROs vurdering av denne erklæringen er at det står mye om frivillig sektor, frivillig engasjement og
frivillige organisasjoner, men lite eller ingenting om enkeltfrivillige eller uorganiserte frivillige. I
pressemeldingen som ble offentliggjort da erklæringen ble lagt fram, var det også hovedfokus på
frivillige organisasjoner. Mer om erklæringen kan en finne på denne nettsiden:
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/Regjeringens-frivillighetserklaring/id2343197/
Frivillighet Norge, ved generalsekretær Birgitte Brekke var opptatt av at kommunen og frivilligheten
måtte kjenne hverandres styrker og behov og bruke disse styrkene. Hun sa følgende i sitt innlegg på
konferansen:
"Det offentlige har forskningsbasert fagkunnskap, myndighet til å gjennomføre sin politikk,
økonomiske midler til å sette i verk tiltak, og mulighet til å gi frivilligheten legitimitet eller status.
Frivilligheten på den andre sida, har erfaringsbasert kunnskap, og er "tett på", slik at den er best på å
fange opp behov, meninger og trender. Den kan gi politikken legitimitet. I tillegg har frivilligheten
evne til å mobilisere folk, og være pådrivere for endring."
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
44
Etter disse innledningene, fulgte to presentasjoner fra praksisfeltet, en fra Danmark, og en fra
Sverige:
Frivillighet i Holbæk kommune, Danmark: Erfaringer
Strategi- og sekretariatchef i Holbæk kommune, Julie Becher, la først fram noen nasjonale tendenser
i Danmark. Hun sa at det er et stort fokus på frivillighet og frivillige i Danmark (som i Norge), at det
handler om sport, idrett og fritid – som alltid – men også nå innenfor eldre- og sosial omsorg, på
naturvern og utdanning. Hun mente det økte fokuset på frivillighet i Danmark blant annet skyldes at
kommunene er presset på budsjetter og økonomi, det er færre ansatte og mindre tid, men også at
det offentlige ikke skal løse alle oppgaver.
I Danmark ble et nytt nasjonalt charter for frivillighet avtalt i 2013 mellom fire departementer (i
Danmark: "Ministerier"), foreninger og organisasjoner, kommuner, KL19 og Danske Regioner.
Formålet med charteret var å styrke aktivt medborgerskap og samspill, og det fokuserte på
likeverd20.
For RO ser det ut til at også dette charteret, i likhet med den norske frivillighetserklæringen, i
hovedsak fokuserer på den organiserte frivilligheten.
I følge Becher ser en nå i Danmark en ny type frivillighet, som fører med seg nye utfordringer: Fra
foreningsfrivillige til uorganiserte frivillige, mer fokus på kommunal "ledelse" av frivillige, og samtidig
en profesjonalisering av de frivillige organisasjonene. Disse nye utfordringene reiser spørsmål som
om man kan si opp en frivillig, eller hvor grensen går mellom frivillige og profesjonelle. Becher la vekt
på at godt samarbeid med frivillig tar tid å lære, krever oppbygging av tillit, og avklaring av roller og
formål.
I Frivilligstrategien til Holbæk kommune står det at: "Det handler ikke om… at frivillige skal erstatte
de kommunale medarbeiderne, eller løse kommunens oppgaver. Men vi kan se at frivillighet øker
livskvaliteten – både hos de frivillige selv og hos deres medborgere21".
Holbæk kommune har med denne strategien et ambisiøst fokus på frivillighet på alle
velferdsområder; på det gode møtet og samspill mellom frivillige og kommune, og at det skal være
enkelt og attraktivt å være frivillig. De sier at dette er noen av suksesskriteriene i kommunen, i tillegg
til at de har tillit både hos innbyggerne i kommunen og hos kommunens ansatte om formålet med
frivilligstrategien.
Godt samarbeid med frivillige krever imidlertid verktøy og oppmerksomhet, sier Becher, og
kommunen har et frivilligsenter med en egen frivilligkonsulent, de har en guide til ledere og
medarbeidere med rådgivning og inspirasjon om det gode samarbeid mellom kommune og
frivillighet22, og de har frivilligkoordinatorer på alle de store velferdsområdene i kommunen.
I praksis betyr det at Holbæk, som er en mellomstor kommune i dansk målestokk (kommunen har
70.000 innbyggere), har ansatt totalt åtte frivilligkoordinatorer, som skal fungere som bindeledd
19
Kommunernes Landsforening, dansk motsats til KS.
Charteret kan du lese i fulltekst her:
http://www.frivilligcharter.dk/sites/default/files/attachments/Frivillighedscharter.pdf
21
Frivilligstrategien for Holbæk kommune kan du finne her:
https://holbaek.dk/media/100601/Frivilligstrategi_Holbaek_Byraad.pdf
22
Denne frivilligguiden kan du finne her: http://holbaek.dk/media/588557/Frivilligguide.pdf
20
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
45
mellom de frivillige og det kommunale. De skal være ambassadører for kommunen ut i det frivillige,
men også på vegne av de frivillige inn i den kommunale organisasjonen. Kommunen har også avsatt 2
millioner danske kroner i året til frivillig-prosjekter, som er såkalte "lettbente" penger, det vil si en så
lite byråkratisk prosess som mulig for å søke, og kort tid fra søknad til pengene evt. er mottatt, ut fra
tanken om at vi må slå til når ideen er der.
Frivilligsenteret i Holbæk har som formål å styrke de frivillige og foreningslivet med tilbud om
kompetanseutvikling, nettverksdannelse, faglig rådgivning med mer. Senteret skal utvikle tilbud både
sentralt i Holbæk by og til de mange aktive lokalsamfunnene i kommunen. Senteret har blitt et
møtested for de frivillige foreningene, men også et sted for å rekruttere nye frivillige.
I tillegg har kommunen en egen hjemmeside, frivilligportalen, som skal sikre at frivillige har lett
tilgang til relevant informasjon om for eksempel kurser, samarbeidsmuligheter, foreninger, lokaler og
så videre.
Holbæk arrangerer også en "frivillig fredag" i september hvert år, der kommunen markerer seg.
Kommunalt ansatte kan få fri hvis de melder seg til frivillig arbeid den dagen, og byrådet går ut og
gjør frivillig arbeid.
Noen av utfordringene Becher nevnte i sin presentasjon var det å klare å holde fast på det politiske
og ledelsesmessige fokuset på frivillighet; at frivillige også krever tid og ledelsesressurser, og at man
ikke kan "ansette" frivillige når man har bruk for dem, altså uforutsigbarheten i frivilligheten.
Becher oppsummerte Holbæk kommune sine erfaringer med frivillighet slik:

Frivillige løser ikke kommunens oppgaver

Godt samarbeid med frivillige krever verktøy og oppmerksomhet

De frivillige er frie – de går igjen hvis de ikke føler seg verdsatt

Frivillige er mye mer enn billig arbeidskraft og "glasuren på kaken"

De frivillige kan gi innbyggerne i kommunen noe som de/vi profesjonelle ikke kan

Hold fast og hold ut – frivillighet må dyrkes og ikke bare besluttes
Til sist la hun vekt på hvor viktig det er å gi de frivillige anerkjennelse for innsatsen deres. Husk å si
takk, sa hun. Det er et billig råd, men også et godt råd.
Idéburna Offentliga Partnerskap i Gøteborg kommune, Sverige
Ingela Andersson, utviklingsleder i Gøteborg kommune, presenterte deretter eksempler fra
Gøteborg, med utgangspunkt i ulike overenskomster mellom regjeringen, "idéburna organisationer"
innenfor det sosiale området, og Sveriges kommuner og landsting. Idéburna organisasjoner tilsvarer
om lag det engelske begrepet NGOs (Non-Governmental Organisations), og omfatter ideelle
organisasjoner, stiftelser og frivillige organisasjoner. Anderssons innlegg handlet om et samarbeid
som er en mellomform mellom foreningsbidrag og kommersiell kontrakt, innebærer finansiering og
er dermed mindre relevant for temaet i denne rapporten, som omhandler de uorganiserte frivillige.
Etter lunsj presenterte forsker Håkon Lorentzen en oppsummering av sin forskning, med fokus på
frivilligsentralene. Han sa følgende: "Plassert mellom kommunal forvaltning og lokale lag/foreninger,
trengs det nå en helhetlig drøfting av hvilke roller frivilligsentralene bør ha. Mest naturlig er det at de
påtar seg et koordineringsansvar, samtidig som de unngår å komme i konkurranse med
lag/foreninger".
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
46
Han har utarbeidet et notat for KS der han tar for seg hvordan kommunene kan få økt utbytte av de
frivillige ressursene som mobiliseres gjennom frivilligsentraler. I dag finnes det rundt 400 sentraler
med svært varierende arbeidsprofiler. Forventningene til sentralene kommer fra ulike hold og er ofte
motstridende, hevder Lorentzen. Dagens ambisjoner om å gi sentralene sektorovergripende
koordineringsansvar reiser noen dilemma som drøftes i notatet, og forslag til hvordan kommuner kan
få mer ut av sentralene blir også presentert23.
Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør i KS sin avdeling for arbeidsgiverpolitikk, hadde deretter
en presentasjon med tittelen: "Hvordan kan kommunen som arbeidsgiver samarbeide med frivillig
sektor innen pleie- og omsorgstjenester?
Hun sa blant annet at: "Samarbeid med frivillige fordrer nye former for ledelse, fordi det handler om å
tilføre nye dimensjoner, og fordi frivillighet ikke kan vedtas."
Hun la fram funn fra Center for frivilligt socialt arbejde, som er et landsdekkende kunnskaps-,
kompetanse- og utviklingssenter i Danmark, om hva frivillige ønsker seg fra sin kommunale leder,
nemlig å bli sett og anerkjent for hva de konkret gjør og bidrar med; å få rammer de kan utfolde
seg i, og nær dialog – ansikt til ansikt24.
Hjertaas presenterte også noen resultater fra et FoU-prosjekt Agenda Kaupang hadde utført for KS,
med tittelen "Velferd i nytt terreng"; nemlig at frivillig innsats utenfor organisasjonene er i vekst
(men at omfanget av den ikke er godt dokumentert), og at kommunene selv rangerer utkjøring av
mat til hjemmeboende eldre og dagsentre som de to klart viktigste tiltakene de samarbeider med
frivillige om, mens de langt vanligste tilbudene er kulturtilbud rettet mot eldre og sosiale aktiviteter.
Det kan dermed synes som det er et potensiale for en bedre tilpasning mellom behov og tilbud, sa
Hjertaas.
Dette prosjektet hadde også tatt for seg noen viktige juridiske utfordringer for kommunen i
samarbeid med frivillige, og disse var:

Taushetsplikt for de frivillige, og taushetsplikten ansatte har overfor frivillige

Kommunens ansvar for sikkerhet og helse til de frivillige og for handlinger utført av de
frivillige

Krav om politiattest fra enkelte personer som driver frivillig omsorgsarbeid for kommunen

Hvorvidt dagens lovgivning er hensiktsmessig i forbindelse med bruk av frivillige i helse- og
omsorgstjenesten i norske kommuner
Selve rapporten er allerede omtalt mer i detalj under overskriften Forskning og litteratur fra Norge.
Under siste del av konferansen la frivillighetskoordinator Heidi Thommesen i Asker kommune fram
hvordan de har jobbet med frivillighet: Asker kommune la fram sin første frivillighetsmelding i 2007,
og vedtok i 2013 ei ny Frivillighetsmelding, der de har hatt fokus på medvirkning i utviklingsprosessen
av meldingen. Askers frivillighetsmelding har tittelen "Lett å være frivillig i Asker"25, og målet med
den har vært nettopp å gjøre det lett å være frivillig gjennom å tilrettelegge for deltakelse.
23
Selve notatet kan en finne her:
http://www.ks.no/PageFiles/66914/Frivilligsentralene%20og%20fremtiden%20pdf.pdf?epslanguage=no
24
http://www.lederweb.dk/ImageVault/Images/id_43304/scope_0/ImageVaultHandler.aspx
25
Asker kommunes frivillighetsmelding 2013 finner du her:
http://www.asker.kommune.no/PageFiles/23311/frivillighetsmelding_2013.pdf
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
47
Resultatene av at kommunen har hatt en bevisst frivillighetspolitikk mener Thommesen er flere,
blant annet at kommunen nå har større bevissthet om sin egen rolle som tilrettelegger for frivillig
sektor. Kommunen prøver å være seg bevisst utviklingstrekk både nasjonalt og lokalt, og de merker
også en større villighet til likeverdig samarbeid.
Verktøyene kommunen har brukt for tilrettelegging har blant annet vært at de har tre
frivilligsentraler, egen frivillighetskoordinator, egen nettside om frivillighet26, en årlig
frivillighetskonferanse med utdeling av frivillighetspris, eget frivillighetsutvalg og stimulerende
tilskuddsmidler. De har også holdt kurs både for innbyggere og ansatte i tilskuddsordninger og
rekruttering av frivillige.
I sine oppsummerende kommentarer etterlyser Thommesen mer forskning på frivillighet, nettverk og
kunnskapsdeling, og foreslår en nasjonal kompetansebank. Hun ønsker seg også metoder for
utvikling av samskapingsprosjekter i Norge (etter dansk modell). Hun sa at offentlig sektor må
tilrettelegge for deltakelse i større grad enn tidligere, og fjerne byråkratiske hindringer samtidig som
en må forvalte lover og regler. Hun mener anbefalinger bør komme fra sentralt hold, og at sentrale
myndigheter kan gå foran som et godt eksempel.
Kort etterspill
Hovedstyret i KS behandlet saken "Videreutvikling av frivillighetspolitikken" den 12. desember og
fattet følgende vedtak27:
 KS vil fornye "Plattformen for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor"
mellom KS og Frivillighet Norge for 2015 t.o.m. 2018 og justere den slik at det går klart fram
at plattformen omfatter både frivillige organisasjoner og ideelle aktører på helse- og
velferdsområdet.
 KS vil delta i dialogen mellom regjeringen og ideell sektor om helse- og sosialtjenester.
 KS oppfordrer kommunene til å utarbeide egen lokal frivillighetspolitikk slik det framgår av
plattformen mellom KS og Frivillighet Norge.
KS og Frivillighet Norge signerte en ny plattform for samspill og samarbeid på Frivillighet Norges
toppmøte om frivillighet 15. januar 2015. Også her er fokuset sterkt på den organiserte frivilligheten.
Denne plattformen kan du lese her:
http://www.ks.no/PageFiles/67658/Plattformen_KS_FrivillighetNorge.pdf
Samtidig publiserte KS en kartlegging av Frivillighetspolitikk i norske kommuner i 2014, som KS og
Frivillighet Norge har gjennomført. Interesserte lesere kan finne den her:
http://www.ks.no/PageFiles/67658/RapportFrivillighet2014.pdf
(Det er verdt å nevne at av alle landets kommuner, var det bare 28 % som svarte på spørreskjemaet
kartleggingen er basert på. Svarene må derfor tolkes med forsiktighet.)
På Frivillighet Norges toppmøte ble også resultater fra Frivillighetsbarometeret lagt fram.
Frivillighetsbarometeret er en befolkningsundersøkelse om motivasjon og deltakelse i frivillig arbeid,
utført av TNS Gallup i samarbeid med Frivillighet Norge. En presentasjon av disse resultatene kan du
finne via denne lenken:
http://www.frivillighetnorge.no/no/om_oss/nyheter/Nyttige+linker+fra+Topplederkonferansen+201
5.b7C_wtfMYK.ips
26
27
https://www.asker.kommune.no/Frivillig-i-Asker/
Kilde: http://opengov.cloudapp.net/Meetings/KS/AgendaItems/Details/223374
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
48
Oppsummering og konklusjon
Hovedmålet med dette prosjektet har vært å kunne bidra med veiledning og gode råd til kommuner
som ikke har erfaring med å gi uorganiserte frivillige innpass i de kommunale helse- og
omsorgstjenestene. Vi håper å kunne fortsette arbeidet der dette prosjektet har stoppet gjennom å
utvikle en egen veileder som vil være tilgjengelig for alle. Her ønsker vi å summere opp hva vi har
lært av dette prosjektet gjennom å liste opp noen lærings- eller erfaringspunkter knyttet til
forskjellige deler av arbeidet. Vi håper at flere kommuner etter hvert vil se det store, ubrukte
potensialet som ligger klar til å realiseres gjennom å gi enkeltpersoner som ønsker det, et tilbud om å
få gi av seg selv i frivillig arbeid.
Om å finne de frivillige – rekruttering
Vi har sett at de frivillige ikke kommer gjennom generelle oppfordringer, brosjyrer i postkassen eller
annen form for massehenvendelser. De frivillige må treffes der de er, på møter i lag og foreninger,
som pårørende til noen som har tjenester, på kafeen, eller gjennom målbevisst "markedsføring"
spisset mot grupper av mennesker lokalt.
Når noen tar kontakt med tjenestene for å tilby seg å "gjøre noe", er det viktig at de presenteres for
konkrete oppgaver det er mulig å gjøre. Frivillige som tar kontakt må gis opplevelsen av å være
viktige, og de må få inntrykk av at de er en del av en organisasjon og en organisert virksomhet med
krav og forventninger.
Om de frivillige – motivasjon
De frivillige drives av et ønske om å være til nytte. Folk som har sluttet i arbeid og blitt tidlige
pensjonister opplever at de har mye ubrukte krefter igjen, og de vil gjerne ha en meningsfull oppgave
å gå til. Noen frivillige drives av kristen nestekjærlighet, andre av tanken om å være til for hverandre,
atter andre vil bare ha noe meningsfullt å fylle tilværelsen med.
For mange av de frivillige er det å få anledning til å bidra til å hjelpe andre mennesker nesten terapi
og det blir en vinn/vinn-situasjon fordi innsatsen de gjør faktisk er med på å holde dem selv friske. En
studie fra 2014 som oppsummerte resultatene fra over 70 ulike undersøkelser, fant da også at frivillig
arbeid kunne knyttes opp mot redusert depresjon, bedre helhetlig helse, psykisk velvære og færre
fysiske begrensinger hos voksne frivillige over 50 år (Anderson med flere, 2014).
Noen av de frivillige kan også selv være tjenestemottakere; det som da er viktig er at noen ser at selv
om du er bruker av tjenester i én sammenheng, betyr det ikke at du er totalt avhengig, men at du i en
annen sammenheng tvert om kan være en som yter.
Om organisering
De uorganiserte frivillige må organiseres! De fleste vil ha faste avtaler, og de vil forplikte seg. Derfor
er det greit å lage avtaler for eksempel for et år av gangen. Det er ikke mulig å ha faste opplegg rundt
de frivillige tiltakene i helse- og omsorgstjenestene uten at de som skal lede tilstelningene har
forpliktet seg. Vi har sett at de ansatte er mer skeptisk til å forplikte de frivillige enn de frivillige er
selv. Det kan imidlertid være greit å ha begge typer frivillighet i en kommune, både uforpliktende og
forpliktende tilbud. Generelt sett er det vårt inntrykk at tiltak som ikke er fast organisert vil forsvinne,
fordi det ser ut til at de frivillige leter etter tiltak med faste rutiner og fast struktur.
Om å lede de frivillige
De frivillige vil ledes! De vil bli sett, og de vil ha anerkjennelse. Forskjellen på å lede ansatte og å lede
frivillige er først og fremst at man ikke har de samme maktmidlene overfor frivillige som ikke holder
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
49
avtaler, eller som handler i strid med forutsetninger. Likevel er vår erfaring at de frivillige som har
forpliktet seg vil være svært lojale overfor oppgaven de er satt til, og lederne vi har snakket med sier
at de frivillige er minst like dedikert som det de ansatte er. Når belønningen nettopp er å få gjøre
oppgaven, blir også en eventuell tilrettevisning i seg selv et maktmiddel; "om du ikke gjør slik, om du
ikke holder avtalen, kan du faktisk ikke gjøre denne jobben lenger".
De frivillige må trives, og de må føle at det er behov for dem. Å lede frivillige forutsetter at man er i
stand til å se hvilke frivillige som passer til hvilke oppgaver. Mange frivillige oppgir at dette er det
viktigste; at lederen eller koordinatoren gir dem oppgaver som er "passelig", som gir passelige
utfordringer og som er passelig trygge.
Om ledere eller koordinatorer for de frivillige
De som skal lede frivillige må være dedikerte, de må ha tro på oppgaven, tro på potensialet som
ligger hos alle mennesker og tro på at det alltid finnes mennesker der ute som vil ønske å være til for
andre uten å måtte lønnes for det i form av penger. Mange av de frivillige har sagt om sine ledere at
de er "menneskekjennere".
Gjennom å ha jobbet med dette prosjektet gjennom 2014, og gjennom å ha besøkt tre ulike
kommuner som bruker de frivillige på litt forskjellige måter, ser det ut til for oss at det å være
utholdende/"vedholdende", eller det å holde fast på målet, også kan være en viktig egenskap for den
som skal koordinere og lede frivillige, særlig i oppstartfasen der det er nybrottsarbeid, og både
kommunens administrasjon og politikere kanskje må "bearbeides" for å få på plass en forståelse
både for nytten og anvendelsen av frivillige innen helse- og omsorgssektoren, men også for at det er
nødvendig å investere ressurser i koordinering og ledelse av det frivillige arbeidet for å utløse det
potensialet som ligger der.
Om finansiering
De frivillige kommer ikke av seg selv, og de blir ikke værende uten en tydelig organisering og ledelse.
Det er ikke gratis å bruke frivillige. Avhengig av hva slags oppgaver de frivillige utfører, kan man ut fra
det vi har sett beregne at for hvert årsverk man setter inn i å lede eller koordinere de frivillige, får
man 5 – 10 årsverk igjen. Forskning utført i Storbritannia og i Nederland antyder et forholdstall på
1:8, altså for hvert årsverk man setter inn, får man 8 årsverk igjen (Bart, 2008 og Monroe, 2008).
Er man ikke villig til å bruke ressurser på organiseringen, vil frivillige tiltak etterhvert dø ut av seg
selv. Reduserer man innsatsen for å spare penger, er det en nesten matematisk sammenheng
mellom størrelsen på ressursen man reduserer og størrelsen på timeverkene som frivillige utfører. Å
redusere en koordinatorstilling med 20 prosent, vil da bety at man over tid mister innsats fra de
frivillige i størrelsesorden fra en til to stillinger.
Om brukerne
De brukerne/pårørende vi har snakket med i dette prosjektet, forteller om frivillige som utgjør en
forskjell. Brukerne er ikke opptatt av om det er frivillige eller ansatte som gjør jobben eller som har
kontakten, de er bare strålende fornøyd med at noen gjør jobben. Brukerne opplever det de får som
en helhet; dermed vil den jobben de frivillige gjør være med på å gi en totalopplevelse av kommunen
og tjenestene som er positiv.
Noen av brukerne sier også at de opplever de frivillige som genuint opptatt av dem, det er liksom
ikke bare at de gjør en jobb, men de gjør det fordi de vil bidra til at akkurat de som er
pasienter/pårørende får det bedre.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
50
Avsluttende kommentar om organisering og ledelse av satsingen på frivillighet i
Norge
Det er ROs syn at arbeidet innenfor dette feltet – organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i
helse- og omsorgssektoren – er fragmentert og mangler helhet. Som de frivillige i kommunen trenger
god organisering og ledelse, trenger det frivillige arbeidet god organisering og ledelse fra sentralt,
politisk hold. Slik landskapet ser ut nå, mener RO det er for mange aktører som utfører og publiserer
arbeidet sitt uten en sentral koordineringsfunksjon.
Mange kommuner har en frivillighetskoordinator. Mange kommuner har en frisklivssentral. I tillegg
finnes det ca. 400 frivilligsentraler i Norge fordelt på 320 kommuner28. Mens en del av disse er
kommunalt organisert, er andre driftet av frivillige organisasjoner, er stiftelser eller har andre
organisasjonsformer.
Det finnes mange små studier på frivillighet, bl.a. en del oppdragsforskning, men hovedfokuset ser ut
til å være på organisert frivillighet. Det finnes ulike utdanninger som tilbys (Aktiv omsorg,
Verdighetssenteret, og sikkert andre som RO ikke kjenner til), men det finnes så vidt vi kjenner til,
ingen sentral oversikt eller koordinering av disse tilbudene.
Føringene fra sentralt hold er klare: Myndighetene ønsker mer frivillighet inn i helse- og
omsorgssektoren. Men bortsett fra det, er RO sin forståelse at det uorganiserte, frivillige arbeidet
også fra sentralt hold mangler tydelighet, tilrettelegging og politisk retning.
I NOU 2011:11 oppfordres det til et sterkere politisk fokus på frivillige som ressurs, og tilrås at det
utformes en samlet politikk på området. Det er mulig det er det vi ser omrisset av nå, med lansering
og påfølgende høringsprosess for en frivillighetserklæring fra regjeringen og tilsvarende, med
samarbeidet mellom KS og Frivillighet Norge om en plattform for samspill og samarbeid mellom
frivillig og kommunal sektor. Men begge disse initiativene glemmer i hovedsak de frivillige som ikke
er med i en frivillig organisasjon.
Disch og Vetvik skrev følgende i 2009: "Familieomsorgens og den frivillige innsatsens rolle må
avklares og konkretiseres for å finne en bedre samhandling mellom det offentlige og
sivilsamfunnet"29. Gjennom arbeidet med denne rapporten mener RO at dette er en påstand som
fremdeles er gyldig, seks år seinere. Det er et arbeid å gjøre for sentrale helsepolitikere, dersom bruk
av frivillige i helse- og omsorgssektoren skal gå fra å være marginal, til å kunne utgjøre en viktig og
reell forskjell.
Vi har også pekt på at det kreves ressurser for å utløse potensialet innenfor det frivillige arbeidet i
helse- og omsorgssektoren. Frivillige skal rekrutteres, de skal læres opp i ulik grad, de skal følges opp,
ledes og organiseres. Det kommer ikke "av seg sjøl". Samtidig vil vi framheve at når det gjøres godt
arbeid, er investeringen vel verdt: ett årsverk til å lede og koordinere frivillighet, kan løse ut 6-8
årsverk i frivillig arbeid30.
RO mener at for å kunne få til en satsing på frivillighet av en slik størrelse som antydes i nyere
offentlige dokumenter, må det settes av ressurser også på sentralt hold, og det må komme føringer
28
http://frivilligsentral.no/?pageslug=aktuelt-8976
I Disch og Vetvik, 2009, s. 10.
30
Vi ser i vårt materiale – dels bygget på innrapportering gjennom spørreskjema, og dels på mer detaljert
innsamling av data og informasjon gjennom dybdeintervjuene og besøkene vi har gjort, at denne faktoren
varierer fra 1:3 og opp mot 6-8 årsverk frivillighet per lønnet årsverk frivilligkoordinator.
29
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
51
og midler til kommunene fra sentrale myndigheter, i langt sterkere grad enn at KS "…oppfordrer
norske kommuner til å utarbeide egen lokal frivillighetspolitikk".
ROs erfaring gjennom å jobbe med dette prosjektet er også at kunnskapen på dette feltet er
ustrukturert og fragmentert, og ikke minst vanskelig tilgjengelig. Når vi, i et spesifikt prosjekt, strever
i den grad med å finne litteratur, og dels kommer over informasjon, litteratur og kunnskap gjennom
tilfeldigheter, kan en spørre seg hvordan dette oppleves for en frivilligkoordinator i en kommune,
som gjerne har hovedfokus på det praktiske arbeidet. Det er derfor etter vårt syn et stort behov for å
samle og systematisere kunnskap; slik at alle som ønsker å fokusere på økt frivillig innsats i helse- og
omsorgssektoren i norske kommuner, i større grad kan samarbeide og lære av hverandre. Dette er
også et initiativ vi mener bør komme fra sentrale myndigheter.
Vi har gjennom denne rapporten også påpekt noen dilemmaer som angår grenseoppgangen mellom
frivillig arbeid og lovpålagte tjenester. Det er forhold og utfordringer knyttet til taushetsplikt,
forsikring, krav om forsvarlighet etc. som må avklares før det frivillige arbeidet kan startes opp for
alvor i Norge, og rulles ut i et slikt omfang at det virkelig kan gjøre en forskjell innenfor helse- og
omsorgssektoren i årene som kommer. Dette arbeidet må etter vårt syn initieres av politikere på
nasjonalt nivå i Norge.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
52
Referanseliste
Meld. St. 29 (2012-2013): Melding til Stortinget: "Morgendagens omsorg".
St.meld. nr. 25 (2005-2006): "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer".
St.meld. nr. 39 (2006-2007): "Frivillighet for alle".
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg.
Prop. 91 L (2010-2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak): Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).
Anderson, N.D., Damianakis, T., Kröger, E., Wagner, L.M., Dawson, D.R., Binns, M.A., Bernstein, S.,
Caspi, E., Cook, S.L. The Benefits Associated With Volunteering Among Seniors: A Critical Review and
Recommendations for Future Research. Psychological Bulletin, 2014; DOI: 10.1037/a0037610.
Bart, H. (2008). Palliative care in the Netherlands. Presentasjon på nasjonal konferanse for helse- og
omsorgstjenesten og frivillig sektor: "Tid som gave: Frivillige som ressurs i omsorg for alvorlig syke og
deres pårørende", 4.-5. februar 2008 – Thon Hotell Arena, Lillestrøm.
Disch, P.G., Vetvik, E. (2009): Framtidas omsorgsbilde. Senter for omsorgsforskning Sør, rapportserie
nr. 1-2009. Kristiansand: Høgskolen i Agder.
Hansen, G.V. (2005). Prosjekt frivillige hjelpere i eldreomsorgen. Oppdragsrapport 2005:1. Halden:
Høgskolen i Østfold.
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad Notam Gyldendal.
Lorentzen, H. (2012). Frivilligsentralen i nærmiljøet: Konkurrent eller katalysator? Rapport 2012/4,
Institutt for samfunnsforskning, Oslo.
Lorentzen, H. (2014). Frivilligsentralene og framtiden. Notat til KS, august 2014.
Monroe, B. (2008). Time as a gift – volunteering in hospices and palliative care in the UK.
Presentasjon på nasjonal konferanse for helse- og omsorgstjenesten og frivillig sektor: "Tid som gave:
Frivillige som ressurs i omsorg for alvorlig syke og deres pårørende", 4.-5. februar 2008 – Thon Hotell
Arena, Lillestrøm.
Schanche, P. og Stokland, D. (2014). Velferd i nytt terreng. Hovedrapport. Rapport 7940. KS
FoU/Agenda Kaupang: Stabekk.
Solbjør, M., Johansen, B. og Hestvik Kleiven, H. (2012). Samarbeid mellom kommuner og frivillig
sektor på pleie- og omsorgsfeltet – en kartlegging. Rapport 2012:15. Steinkjer: Trøndelag Forskning
og Utvikling.
Solbjør, M., Ljunggren, B. og Hestvik Kleiven, H. (2014). Samarbeid mellom frivillig sektor og
kommunale tjenester på pleie- og omsorgsfeltet. En kvalitativ studie. Nordisk Tidsskrift for
Helseforskning, 1-2014, s. 43-55.
Stubhaug, F., Berg Kaldestad, Å. (2013). Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende i
Grimstad kommune. Grimstad kommune, FoU-avdelingen/Utviklingssenter for sykehjem og
hjemmetjenester.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
53
Vedlegg 1 – E-post sendt til postmottak i alle norske kommuner
Til ledere i helse- og omsorgstjenesten
Hei!
RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene, www.ro.no) har fått midler fra Helse- og
omsorgsdepartementet til et prosjekt som skal dokumentere omfang av, og erfaringer med, å
organisere frivillige inn i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Dette prosjektet er avgrenset til
de som har erfaring med å organisere frivillige direkte og ikke gjennom frivillige organisasjoner som
Røde Kors, Saniteten, Kirkens bymisjon osv. Vi ønsker altså kontakt med de kommunene som har
erfaringer med å arbeide med uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene. Vi håper på at
aktuelle kommuner skal være villige til å dele sine erfaringer med oss.
I første omgang trenger vi bare å få en bekreftelse fra de kommunene som har slike erfaringer samt
gjerne en kort beskrivelse av omfanget av bruken av uorganiserte frivillige, samt gjerne hvilke
oppgaver de har hatt. Vi vil senere ta direkte kontakt med de kommunene som bekrefter slike
erfaringer og vi ber om at det oppgis kontaktinformasjon, e-post og/eller telefon.
Bare de kommunene som bruker uorganiserte frivillige gir tilbakemelding til oss og da gjennom å
besvare denne eposten.
Vennlig hilsen
Einar Holand, Seniorrådgiver RO
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
54
Vedlegg 2 – Spørreskjema
Uorganisert frivillige i helse- og omsorgstjenestene
Rekruttering og organisering
Er det egne ansatte som koordinerer og leder de frivillige?
Er de frivillige organisert gjennom lag og foreninger?
(ledes ikke av tjenesten)
Er de frivillige organisert gjennom frivillighetssentral?
(ledes ikke av tjenesten)
Er de frivillige rekruttert gjennom frivillighetssentral?
(ledes av tjenesten)
Er de frivillige rekruttert og organisert gjennom tjenesten?
(ledes av tjenesten)
Driver tjenesten målbevisst rekruttering gjennom frivillighetssentral?
Hvordan rekrutteres de uorganisert frivillige?
Arena for frivillig innsats
Det er mulig å krysse av for flere svaralternativ.
Sykehjem/bofellesskap - diverse sosiale aktiviteter / trivselstiltak
Sykehjem/bofellesskap - oppg. som kan karakteriseres som omsorgsoppg. (driftsoppg.)
Utkjøring av mat / andre transportoppdrag
Andre arenaer enn sykehjem/bofellesskap
Andre oppgaver
Hvis andre arenaer/oppgaver enn sykehjem / bofellesskap - hvilke?
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
55
Omfang
Hvor lenge har dere hatt uorganiserte frivillige?
Omtrent hvor mange frivillige er knyttet til tjenesten i dag?
Er det mulig å antyde hva de frivillige utgjør i antall timer totalt?
Hvor stor ressurs brukes antydningsvis på ledelse/organisering/rekruttering av uorganiserte
frivillige?
Utfyllende kommentarer
Kommune
Skjemaet er fylt ut av:
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
56
Vedlegg 3 – Intervjuguide
Til deg som skal treffe oss fra RO til samtale om frivillighet
Vi har prøvd å finne ut av hvor vanlig det er at folk stiller opp på frivillig basis for å gjøre en eller
annen innsats innenfor det området som kalles helse og omsorg i kommunene. Vi vet at vi
tradisjonelt har hatt en stor frivillig innsats her i landet gjennom organisasjoner som Røde Kors og
Sanitetskvinnene. Nå ser det ut til at det blir vanligere at de frivillige ikke er organisert, men kommer
som enkeltpersoner. Dette syns vi er spennende og vi tror at dette frivillige engasjementet blir viktig
å ta vare på når helse- og omsorgstjenestene i årene framover står overfor nye store utfordringer;
antallet brukere er økende, mens det blir færre unge å rekruttere helsearbeidere fra.
Når vi skal snakke med deg, er vi interessert i det meste som handler om den innsatsen som gjøres
innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunen eller bydelen. Vi kommer ikke til å ha ei ferdig
liste med spørsmål til deg, vi vil ha noen områder vi vil komme innom, men ellers er det opp til deg
hva som er viktig å snakke om. For oss er det viktig å finne ut av:

Vi vil høre om dine erfaringer, de gode erfaringene og kanskje de erfaringene som ikke er så
gode, dersom de finns.

Vi vil høre om hva som får frivillige til å gjøre den innsatsen de gjør, og hva som skal til for at
de skal fortsette å jobbe frivillig. Kanskje har noen en formening om hva som kan gjøres for å
få flere til å komme for å gjøre frivillig arbeid.

Hvordan skal eller kan de frivillige ledes? Trenger de å ledes eller er de selv-ledende?

Trenger virksomheten som har frivillige å gjøre noe for å organisere de frivillige, eller er det
unødvendig å organisere frivilligheten?

Hvordan er forholdet mellom de ansatte i virksomheten, for eksempel sykehjemmet, og de
som kommer inn som frivillige?
Vi vil bruke disse intervjuene til å sette sammen ei liste over ting som er viktig å tenke på når
kommuner vil sette i gang arbeidet med å få inn frivillige i helse- og omsorgstjenestene. Vi skal ikke
lage en forskningsrapport, og vi skal ikke dokumentere hva som gjøres i enkeltkommuner. Vi er ute
etter "det store bildet" – hva som fungerer, hvordan man kan rekruttere frivillige, hva de kan gjøre og
hva de kanskje ikke kan gjøre. Vi vil ikke sitere enkeltpersoner og det du sier vil ikke bli gjengitt på en
slik måte at andre vil kunne kjenne igjen at det er du som har sagt det.
Vi er veldig glade for at du vil snakke med oss. Uten å snakke med dem som selv har erfaringene, ville
vi ikke være i stand til å si noe om dette. Vi gleder oss til å møte deg!
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
57
Organisering og ledelse av frivillige – intervjuguide for RO
Hva er hensikten med samtalene: Fokus på ledelse og prosess
Hjelp/praktisk bistand. Arbeidet skal resultere i en mal/håndbok.
Undersøke systematikken – produktet skal være en "oppskrift" på hvordan lykkes med å bruke
frivillige i helse- og omsorgssektoren.

Hvordan starte?

Hvordan følge opp?

Vedlikehold og evaluering?

Hvordan lede en slik satsing – suksesskriterier og fallgruver.
Hvem ønsker vi å snakke med i kommunene

Den som leder/koordinerer de frivillige.

Ansatte som jobber oppimot/sammen med de frivillige, gjerne gjennom et gruppeintervju

De frivillige selv – i gruppe (eller enkeltvis, dersom koordinator mener noen av dem har
sterke meninger etc.)

Brukere – pårørende eller brukere av tilbudet der frivillige er involvert, enten som gruppe
eller som enkeltpersoner.
Utgangspunktet er at vi ønsker å få vite mest mulig/gå mest mulig i dybden i løpet av de to dagene vi
kommer. La det være opp til koordinatoren selv/kommunene, å definere hvem vi bør/skal snakke
med for å få mest mulig utbytte av turen.
Til kommunene – hva blir det spurt om? (brukt som introduksjon til de ulike intervjuene)
Prosjektet: "Organisering og ledelse av frivillige i helse- og omsorgstjenestene i kommunene"
Det er 1-2 rådgivere fra RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) som kommer på besøk i
kommunen. Det er seniorrådgiver Einar Holand og seniorrådgiver Camilla S Børve som gjennomfører
dette prosjektet hos RO.
RO skal lage en veileder/håndbok for ledere og ansatte i helse- og omsorgssektoren i norske
kommuner, som skal lede frivillige. I tillegg skal RO skrive en kort rapport som både skal synliggjøre
omfanget av slik frivillighet i helse- og omsorgssektoren i dag, og beskrive hva som kjennetegner god
ledelse og organisering av frivillige i helse- og omsorgssektoren i norske kommuner.
Vi ønsker å få vite mest mulig om dine erfaringer og det du mener er viktig innenfor frivillig arbeid, så
det er ikke sikkert vi tar for oss alle temaene nedenfor, og kanskje spør vi om andre ting, hvis det er
andre tema du mener er viktig.
Vi er ute etter å få et bilde av situasjonen, og er ikke interessert i å fortelle hvem som har sagt hva i
rapporten vi skal skrive. Vi kommer heller ikke til å skrive noen direkte sitater fra hva enkelte har
sagt, eller bruke navn på de som deltar i disse samtalene, slik at det er ingen som vil kunne lese hva
akkurat du har sagt eller ment.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
58
Mulige spørsmål til de frivillige selv
Hvilke oppgaver har du, og hva gjør du når du arbeider som frivillig?
Hva/hvem bestemmer hvilke oppgaver du har?
Er du fornøyd med de oppgavene de har fått tildelt?
Er det noen oppgaver eller type arbeid du ikke får gjøre, og eventuelt om hvorfor.
Vi er også interessert i om det er noen utvikling når det gjelder hvilke oppgaver og hvilket
arbeid de utfører.
Det er spennende for oss å få vite hvorfor de har valgt å bli frivillige, og hva det er som gjør
at de fortsetter med det frivillige arbeidet sitt.
Hvis de kjenner eller vet av noen som har vært frivillige, men som har sluttet, vet du hvorfor
de sluttet? Det er selvsagt frivillig å svare på spørsmålene våre.
Vi kan komme til å spørre om hva det er som motiverer dem til å være frivillige, men også
om det er noe som er vanskelig, krevende eller utfordrende ved å være frivillig innenfor
helse- og omsorgssektoren.
Er det noe lederen din, bydelen eller kommunen kunne gjort annerledes som hadde gjort det
lettere eller enklere å jobbe som frivillig?
Er det noe lederen din lederen din, bydelen eller kommunen kunne gjort annerledes for å
utnytte den ressursen frivillige besitter, i større grad?
Har du flere synspunkter på ledelse/organisering av frivillige innenfor helse- og
omsorgssektoren, enten i din kommune eller bydel, eller mer generelt, som du har lyst til å
dele med oss.?
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
59
Mulige spørsmål til brukere/pårørende
Hvordan er det å motta tjenester fra de frivillige?
Spiller det noen rolle om det er frivillige eller "vanlige" ansatte som utfører dette arbeidet
eller disse tjenestene for dem?
Er det noe som skiller det frivillige arbeidet de får, fra de ordinære tjenestene i helse- og
omsorgssektoren (altså det de ansatte gjør)?
Er det noen arbeidsoppgaver eller noen tjenester du mener helst bør gjøres av ansatte?
Er det noen arbeidsoppgaver du mener de frivillige kan løse like godt eller bedre?
Er det noe annet du vil si som er bra med å motta tjenester fra de som jobber frivillig?
Er det noe annet du vil si som er dårlig med å motta tjenester fra de som jobber frivillig?
Er det noe lederen din, bydelen eller kommunen kunne gjort annerledes som hadde gjort det
lettere eller enklere å motta tjenester fra noen som gjør frivillig arbeid?
Er det noe lederen din lederen din, bydelen eller kommunen kunne gjort annerledes for å
utnytte den ressursen frivillige besitter, i større grad?
Har du flere synspunkter på ledelse/organisering av frivillige innenfor helse- og
omsorgssektoren, enten i din kommune eller bydel, eller mer generelt, som du har lyst til å
dele med oss?
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
60
Mulige spørsmål til de ansatte i helsesektoren
(som jobber oppimot/sammen med de frivillige)
Hvordan er det å jobbe sammen med frivillige?
Hvordan synes du det fungerer?
Er det spesielle utfordringer å jobbe sammen med frivillige?
Hva er det som er bra med å jobbe sammen med frivillige?
Er det noe som er vanskelig med å jobbe sammen med frivillige, i så fall hva?
Er det noe lederen din kunne gjort annerledes som ville gjort det lettere å jobbe sammen
med frivillige?
Er det noe lederen din kunne gjort annerledes for å utnytte den ressursen frivillige besitter, i
større grad?
Er det arbeidsoppgaver du mener de frivillige ikke bør ha?
Er det arbeidsoppgaver du mener kan løses best av frivillige?
Har du flere synspunkter på ledelse/organisering av frivillige innenfor helse- og
omsorgssektoren, enten i din kommune/bydel/der du jobber, eller mer generelt, som du har
lyst til å dele med oss.
Det er selvsagt frivillig også for de ansatte å svare på spørsmålene våre.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
61
Mulige spørsmål til den som leder/koordinerer de frivillige innenfor helse- og
omsorgssektoren i kommunen/bydelen
Hva trenger kommunen de frivillige til?
Hva skal de gjøre, eller hva gjør de?
Hvilke oppgaver har de, og hvem eller hva er det som bestemmer det?
Hvem er de frivillige?
Hvorfor bruker kommunen/bydelen frivillige? (Har det f eks med økonomi å gjøre? Bruker
dere frivillige fordi det øker kvaliteten i tjenesten, eller dekker udekkete behov, eller er det
slik at bruk av frivillige snarere dekker behov hos de frivillige selv?)
Hvordan starte opp (å bruke frivillige i helse- og omsorgssektoren i kommunen/bydelen)?
Hvordan blir de frivillige rekruttert?
Hva gjør du/bydelen/kommunen for å motivere og holde på de frivillige?
Hvordan blir de frivillige fulgt opp av deg/i kommunen/bydelen?
Er det noe system for "vedlikehold" og/eller evaluering av bruken av frivillige i din
bydel/kommune?
Hvilke faktorer er det som kjennetegner en god ledelse av en slik satsing etter din mening?
Hvilke faktorer er det som kan hemme/fremme bruk av frivillige innenfor helse- og
omsorgstjenestene i kommunen?
Har kommunen/bydelen noe system for å synliggjøre verdien eller effekten av bruken av
frivillige i helse- og omsorgssektoren?
Er det noen dilemmaer/spesielle utfordringer med å bruke frivillige i helse- og
omsorgssektoren?

Frivillighet og krav om forsvarlighet i tjenesten

Frivillige som "pårørende"

Samarbeidet mellom frivillige og ansatte i helse- og omsorgssektoren

Frivillighet og taushetsplikt

Frivillighet og relasjonen mellom frivillig og bruker – lovverk, gaver etc. Kan en styre
dette? Skal en forsøke å styre slike faktorer?
Hvordan kan en styre de frivillige? Hva gjør du evt. om/når de tar seg "til rette" og utfører
andre oppgaver enn det som er avtalt?
Hva er bra med å bruke frivillige innenfor denne sektoren?
Har du andre ting å legge til enn det vi allerede har snakket om, som går på organisering,
styring og ledelse av frivillige i helse- og omsorgssektoren?
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
62
Vedlegg 4
Program for ROs besøk i Vågå – anonymisert
Tidspunkt
Rolle
Tysdag 19. aug. kl. 09.00
Daglig leiar, Frivilligsentralen
«
«
11.30
Frivillig
«
«
11.30
Frivillig
«
«
14.00
Hjelpepleier sjukeheimen
(koordinator – frivillige)
«
«
14.00
Leiar, heimetenesta
«
«
15.00
Pårørende
«
«
17.00
Frivillig
«
«
17.00
Frivillig
Onsdag 20. aug. kl. 09.00
Fagansvarleg sjukepleier,
sjukeheimen
«
«
«
Frivillig
«
«
10.00
Politiker
«
«
«
Frivillig
«
«
12.00
Frivillig
«
«
12.00
Frivillig
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
63
Program for ROs besøk i Grimstad kommune – anonymisert
27. august
09.00
: Koordinator for frivillige innen Lindrende omsorg
Se filmen ”SAMMEN”
Lunsj
12.00
: Intervju med frivillig
13.15
: Intervju med to frivillige (separat)
14.15
: Intervju med frivillig
15.30
: Intervju med pårørende i hjemmet
17.00
: Intervju med bruker/pasient i hjemmet
28. august
09 – 11 : Møte/intervju med Frivilligkoordinator i kommunen, og Leder for 9 te 9 (sammen)
11.00
: Intervju med ansatt i hjemmetjenesten, og med ansatt på lindrende enhet, et av
sykehjemmene i Grimstad (separat)
12.00
: Lunsj
13.00
: Intervju med pårørende i hjemmet
14.30
: Intervju med pårørende
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
64
Program for ROs besøk i bydel Østensjø – anonymisert
Besøk av Ressurssenter for omstilling i kommunen 11. og 12. september 2014.
Torsdag 11. september
Kl. 12:00 til ca. kl. 14:15
Intervju av ansatte/de som koordinerer de frivillige
 Koordinator/leder for seksjon lavterskel
 Styrer Oppsal Treffsenter 60Pluss
Kl. 14:30 til ca. kl. 15:30
Videre intervju av ansatte
 Styrer Rustad Treffsenter 60Pluss
2 ansatte v/Østensjø Dagaktivitet (tilbud til hjemmeboende demente)
Kl. 16:00 til ca. kl. 18:00
Intervju av frivillige:
Intervju med fire frivillige i gruppe
Fredag 12.september
Kl. 09:00 til ca. kl. 10:30
Intervju av frivillige fortsetter:
Intervju med fire frivillige i gruppe
Intervju av frivillig fortsetter:
Kl. 10:30 til ca. kl. 11:30
Intervju med en enkeltfrivillig
Kl. 11:30 til ca. kl. 12:00
Lunsj
Intervju med brukere:
Fra ca. kl. 12:00 til kl. 14:00
Intervju med fire brukere
Fra kl. 14:00 til kl. 15:00
Møte og intervju med frivillig som bruker hund i det frivillige arbeidet – "sertifisert besøkshund til
bruk i dyreassisterte intervensjoner".
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
65
Vedlegg 5 – Fiktive stillingsutlysninger fra de tre nøkkelinformantene
som ledet/koordinerte det frivillige arbeidet i sin
kommune
(kommunene har også fått fiktive navn)
Frivilligsentralen i Blomsterdalen kommune – daglig leder
Blomsterdalen kommune har ledig 100 % stilling som daglig leder ved Frivilligsentralen.
Sentralen er etter snart 22 års drift godt etablert i lokalsamfunnet og engasjerer mange frivillige.
Den som blir tilsatt må ha evne til å arbeide selvstendig og målretta, og samtidig være dyktig til å se
og dyrke fram ressursene i andre.
Det er ønskelig med helse- eller sosialfaglig utdanning på høgskole- eller fagskolenivå, og praksis fra
arbeid med mennesker.
Det vil bli lagt stor vekt på personlige egenskaper, og aktuelle kandidater vil bli kalt inn på intervju.
Tilsetting skjer etter kommunalt avtaleverk, med lønn etter avtale.
Søknaden skal sendes elektronisk, se kommunens hjemmeside: www.blomsterdalen.kommune.no
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
66
Det er ledig stilling som koordinator for uorganiserte frivillige innen omsorgen for alvorlig syke og
deres pårørende i Granskog kommune
Granskog kommune har i mange år ønsket å gi alvorlig syke og deres pårørende best mulig pleie og
omsorg.
Det å være alvorlig syk og det å være pårørende, er en stor og krevende oppgave.
Hjemmetjenesten gir hjelp, men denne hjelpen kan ikke dekke alle behov. Som et supplement til de
kommunale tjenestene tror vi at frivillig hjelp av god kvalitet, kan gi omsorgen for den syke og
pårørende det lille ekstra som trengs for å dekke flere behov.
Granskog kommune søker koordinator som skal lede, veilede og være tilgjengelig for de som er
frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende.
Koordinatoren skal ha god kontakt med de enkelte gruppene innen pleie og omsorg i kommunen, gi
informasjon om det frivillige arbeidet, og følge opp den frivillige når han/hun skal ut eller er i et
oppdrag.
Det søkes etter sykepleier med videreutdanning innenfor palliasjon eller kreftomsorg, eller en
kandidat som har god kunnskap og praksis innenfor dette feltet. Vi legger vekt på egnethet,
lederegenskaper og veiledningskompetanse samt praksis fra arbeid med alvorlig syke.
Kvalifikasjoner for stillingen:

Offentlig godkjent/autorisert sykepleier.

Videreutdanning innen kreftomsorg eller lindrende omsorg, eller god relevant praksis innen
dette feltet.

Gode samarbeidsevner.

Evne til å ha et overblikk, være et kontaktpunkt og en iverksetter.

Fleksibilitet og engasjement.

Arbeide selvstendig.

Personlig egnethet vektlegges.

Bidra til et positivt arbeidsmiljø.
Granskog kommune kan tilby:

Et positivt miljø der du er en del av FOU-avdelingen.

Tilsetting på vanlige vilkår.

Arbeidstittel: Koordinator for uorganiserte frivillige innen lindrende omsorg.

Virksomhet: Granskog kommune.
Lønn etter gjeldende avtaler.
Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til:
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
67
Koordinator for frivillighet i avdeling rehabilitering og omsorg i Svartåsen kommune
Vår visjon: – Et godt sted å bo, hele livet!
Koordinator for frivillighet skal lede, videreutvikle og koordinere kommunens tjenester på det laveste
trinnet i omsorgstrappa i henhold til lovverk, vedtatte mål og overordnede føringer.
Stillingens ansvarsområde/hovedoppgaver:
 Koordinering av aktiviteter og samhandling ved seniorsentre, frivilligsentraler, oppsøkende
virksomhet, dagsenter, alternativ transporttjeneste, og dagaktivitet for hjemmeboende
demente.
 Overordnet budsjett- og personalansvar for kommunens seniorsentre, dagsenter,
frivilligsentral, oppsøkende virksomhet, transporttjenesten og dagaktivitet for
hjemmeboende demente.
 Overordnet ansvar for kvalitets- og tjenesteutvikling på laveste trinnet i omsorgstrappa.
 Ansvar for samarbeid på tvers av avdelings- og sonegrenser til beste for brukerne.
 Medlem av lederteamet til kommunalsjefen for pleie og omsorg.
 Koordinering av frivilligheten i Seksjon lavterskel.
 Overordnet ansvar for rekruttering, opplæring, oppfølging og veiledning av de frivillige.
 Delta på overordnet plan for utarbeidelse av frivillighetsplan for kommunen.
 Overordnet ansvar for håndbok for de ansatte i forbindelse med frivillighetsarbeidet.
Kvalifikasjoner:
3-årig relevant høyskole-/universitetsutdannelse fortrinnsvis innen helse- og sosialfag.
Det vil være en fordel med videreutdanning i/kompetanse innen eldreomsorg og nettverksarbeid.
Gode samarbeidsevner.
Mål- og resultatorientert.
Relevant ledererfaring, gode lederegenskaper og dokumenterte resultater forutsettes.
God skriftlig og muntlig fremstillingsevne.
God kjennskap til aktuelle lovverk, nye trender innen frivillig arbeid, kunnskap om offentlig og frivillig
sektor.
Fordel med kjennskap til styrearbeid.
Personlig egnethet vektlegges.
Personlige egenskaper:
Gode samarbeidsevner og fleksibilitet.
Selvstendig og kreativ.
Løsningsorientert.
Strukturert, systematisk og omstillingsdyktig.
Vi tilbyr:
Et utfordrende, lærerikt og meningsfylt arbeid.
Tverrfaglig samarbeid.
Trivelig og godt arbeidsmiljø i tråd med Svartåsen kommunes verdigrunnlag.
Muligheter for stor variasjon av oppgaver.
Tjenestepensjons- og forsikringsordninger gjennom KLP.
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
68
Vedlegg 6 – Kontrakt for frivillige i hjemmetjenesten – Grimstad
kommune
Som frivillig hjelper i Hjemmetjenesten, er jeg kjent med at jeg går inn i tjenesten på følgende
betingelser:

De opplysninger jeg får om pasientene og pårørende er underlagt taushetsplikt. Det gjelder
også etter at jeg er gått ut av tjenesten.

Jeg er i hjemmet på frivillig basis, dvs. uten lønn.

Jeg har rett til opplæring og veiledning i forhold til de oppgavene jeg skal utføre. Jeg kan
henvende meg til koordinator eller ansatte i hjemmetjenesten for å få svar på spørsmål. Det
blir avtalt faste veiledningsmøter både i grupper og en-til-en samtaler.

Jeg forplikter meg til å fullføre Introduksjonskurs for frivillige som går over 7 ganger av 2 ½
time.

Jeg kan ikke motta gaver i forbindelse med mitt frivillige arbeid. Unntak her er blomster,
sjokolade og lignende.

Jeg påtar meg å arbeide som frivillig hjelper i ……... timer pr. ……… . Dersom jeg ønsker å
slutte eller ta en pause, vil jeg si ifra minst en mnd. før.

Koordinator kan be meg slutte i arbeidet som frivillig, men må da oppgi grunn.

Jeg kan selv si opp min kontrakt i aktuelt oppdrag.

Jeg forplikter meg til å si ifra i god tid dersom jeg ikke kan møte til avtalt tid.
Jeg kan bli kontaktet ved behov utenom avtalte tider (kryss av): JA
NEI
Jeg har lest gjennom punktene og ønsker å arbeide som frivillig medarbeider i hjemmetjenesten i
Grimstad kommune.
Dato: …………………
Underskrift: ……………………………………….
Personnr.: ……………..........................
Koordinator
Dato: …………………
Underskrift: ……………………………………….
Utarbeidet av : Frøydis Stubhaug
Fagansvarlig : Frøydis Stubhaug
Godkjent av :
Gyldig fra
:
Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner
69