Konsejonssøknaden
Til: Helse og Omsorgs Departementet Postboks 8011 0030 OSLO 2015 Konsesjonssøknad IbsenSykehuset Rjukan Leif Næss Nabben as 15.05.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ................................................................................................................................................................. 2 2. Nærmere bakgrunn for søknaden............................................................................................................................. 2 2.1. Eierforhold, formell ledelse .................................................................................................................................. 2 2.2. Kort om status på Rjukan Sykehus ........................................................................................................................ 3 3.1 «Rjukan nærsykehus», konseptbeskrivelse ..................................................................................................... 4 3.2 Beskrivelse av planlagt drift på Rjukan ............................................................................................................. 7 3.3 Mulige synergiflater .......................................................................................................................................... 7 3.4 Beskrivelse av driften ........................................................................................................................................ 8 3.5 Organisasjon - IbsenSykehuset Rjukan ............................................................................................................. 9 3.6 Økonomiske forutsetninger ............................................................................................................................ 10 4 Kompetanse ................................................................................................................................................................. 11 4.1 Rekruttering .......................................................................................................................................................... 11 5. Internkontroll og sikkerhet ......................................................................................................................................... 12 6. Lokaler og utstyr ......................................................................................................................................................... 12 7. Oppsummering ........................................................................................................................................................... 13 Vedlegg: Operasjons avdeling mars 2015 ....................................................................................................................... 14 Vedlegg: Overvåking og sengepost mars 2015 ............................................................................................................... 15 Konsesjonssøknad Rjukan Side 1 1. Innledning Nabben AS søker med dette om sykehuskonsesjon på Rjukan Sykehus i Sykehusveien, 3660 Rjukan. Prosjektnavnet er IbsenSykehuset Rjukan (ISR). Hensikten er å drive medisinsk dag- og inneliggende virksomhet innen kirurgiske, medisinske og fysikalskmedisinske fagområder. Vi søker konsesjon for følgende spesialiteter: Kirurgiske fagområder Anestesiologi Bryst- og endokrinkirurgi Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Karkirurgi Maxillofacial kirurgi Nevrokirurgi Ortopedisk kirurgi Plastikkirurgi Urologi Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Medisinske fagområder Fordøyelsessykdommer Hjertesykdommer Hud- og veneriske sykdommer Indremedisin Lungesykdommer Medisinsk genetikk, forebyggende medisin Nevrologi Nyresykdommer Onkologi Revmatologi Fysikalskmedisinsk fagområde Fysikalsk medisin og rehabilitering Det planlegges med en inneliggende kapasitet i sykehuset tilsvarende en post på 15 senger, i tillegg kommer tekniske senger og tilbud for pasienter i pasienthotell. Videre tar vi sikte på å ha inntil 15 rehabiliteringssenger. 2. Nærmere bakgrunn for søknaden 2.1. Eierforhold, formell ledelse Søker er Nabben AS som er 100 % eier av IbsenSykehuset AS (ISH), og som ble tildelt sykehuskonsesjon i Skien 17. 6. 2005, da under navnet Medisinsk Spesialistsenter. ISH fikk sin konsesjon bekreftet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) samt godkjenning av Fylkesmannen før oppstart i Vipevegen 51, 3917 Porsgrunn samme år. Eierstruktur: Nabben AS (org nr 980 064 921) har en aksjekapital på 900 000 NOK og har datterselskapene ISH i Porsgrunn og IbsenSykehuset Rjukan (ISR). Konsesjonssøknad Rjukan Side 2 ISH (org nr 987 954 167) har en aksjekapital på 4 910 000 NOK etter en emisjon på 2,7 MNOK i 2014. ISH het tidligere Medisinsk Spesialistsenter AS, jf. ovenfor, inntil selskapet flyttet til dagens lokalisasjon i Porsgrunn ISR er et selskap under stiftelse og vil ha forretningsadresse i Sykehusveien, 3660 Rjukan, hvor også driften beskrevet i denne søknaden skal foregå. Daglig leder i Nabben og ISH, er spesialist i kirurgi Leif Næss (LN). Næss er født 12.2.54, (HPR nr 213 0270) og har øverste medisinsk ansvar for virksomhetene. LN har bred klinisk-, organisasjons- og ledererfaring innen helse (CV Leif Næss, vedlegg 1). Styrets leder er for alle de ovennevnte selskap siviløkonom Stein-Erik Bjørni f 10.2.56. (CV Stein-Erik Bjørni Vedlegg 2). 2.2. Kort om status på Rjukan Sykehus Rjukan Sykehus skal i henhold til vedtak fattet i ST-HF styre (verifisert av HSØ-RHF og HOD), ikke lenger ha akuttmedisinsk tilbud fra og med sommeren 2015. Tiltakene er i overensstemmelse med ST-HF sin utviklingsplan for 2014–2016, hvor det er nedfelt et mål om å «Desentralisere det vi kan. Sentralisere det vi må.». Akuttfunksjon og drift av sengeposten er opphørt og overført til Sykehuset i Skien og Notodden. Døgnbehandling på spesialisthelsetjenestenivå på Rjukan sykehus er lagt til Notodden. ST-HF sin virksomhet på Rjukan er etter omstillingen poliklinisk spesialisthelsetjeneste vil opphøre. Polikliniske fagområder på Rjukan etter omlegging i 2015 Dialyse, 4 senger 3 dager pr uke Onkologi, cytostatika behandling Kardiologi Gastro Ortopedisk poliklinikk Bilde diagnostikk Laboratorium Rjukan Sykehuset (Sykehuset) har så langt hatt rundt 100 ansatte og utgjør en stor og viktig arbeidsplass for Tinn kommune. Det er viktig for kommunen at det skal være en betydelig og variert drift ved sykehuset i fremtiden, både for å ivareta tjenestetilbudet, men også sett hen til sysselsettingen i kommunen. Tinn kommunestyre har bl. a. vedtatt å flytte kommunale helsetjenester til Rjukan sykehus for å samle og støtte opp under en fremtidig drift av «Nye Rjukan Sykehus». Dette innbefatter ø-hjelpssenger, legevakt og omsorgsfunksjoner. Videre har Tinn kommune initiert en bredt sammensatt ressursgruppe for å jobbe for Tinn kommune sitt strategiske mål om å fylle Sykehusets lokaler med variert drift innen helse og omsorg. Vi er kjent med at det i saken har vært avholdt flere møter mellom Tinn Kommune og HOD. Tinn Kommune har fått 10 MNOK i omstillingsmidler etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015. Rjukan er kandidat til å komme på Unesco sin verdensarvliste i 2015, sykehuset inngår som en del av dette prosjekter. Forretnings- og driftsplan Den sentraliserte og høyspesialiserte spesialisthelsetjenesten med avansert medisin og store tunge investeringer fremtvinger etter vår mening et behov for lokale og effektive løsninger for hyppig forekommende lidelser eller ”hverdagsmedisinen”, som er tuftet på behandling av vanlig forekommende lidelser med vekt på god tilgjengelighet lokalt og høy kvalitet. Da er det naturlig å velge ut hyppig forekommende diagnosegrupper som skal behandles med standardiserte prosedyrer. Fremfor forskning bør disse sykehusene drive med avanserte scoringer som viser at de Konsesjonssøknad Rjukan Side 3 har en faglig berettigelse, både overfor fagmiljøet og brukergruppene. Kvalitetsindikatorer skal innrapporteres til gjeldende kvalitetsregistre. Sykehus med slike samfunnsoppdrag har vært skissert under en rekke konseptnavn. Nærsykehuskonsept er ingen ny tanke. I Sverige har Närsjukhus lenge hatt vært brukt om mindre effektive, elektive enheter og med en medisinskteknisk utstyrspark tilpasset driftsoppgavene. Den Svenske Legeforeningen anbefalte dette konseptet i sitt Tidsskrift så tidlig som 20061, og det er mange Närsjukhus som til sammen utgjør en betydelig andel av den elektive spesialisthelsetjenesten. En del av dem har tilegnet seg ”spissede funksjoner” for en større del av populasjon f. eks innen rygg og ortopedisk kirurgi. I Danmark er det etablert Friklinikker i fra 2002 med oppgave å håndtere pasientgrupper med ventetidsgaranti. De skal bl. a. stimulere til konkurranse og sammenlikningsgrunnlag i den offentlige sektor og bruker incentivordninger for den enkelte klinikk. De bygger på en stab av fast pleie- og støttepersonell og noen faste spesialister, men supplerer med prosjektinnleie av spesialister de trenger for å løse oppdragene. I Norge har det nylig vært lansert en søknad om Nærsykehus i Alta. Et viktig perspektiv med alle er å drive mindre, høyeffektive enheter, med en organisering som er tilpasset samfunnsoppdragene de skal løse. 3.1 «Rjukan nærsykehus», konseptbeskrivelse På Rjukan sykehus er det foretatt store offentlige investeringer og vedlikeholdskostnader. Bygningsmassen og det medisinsktekniske utstyret er i midtlivssyklus, med god bruksverdi. Sykehuset har vært drevet med en stabil og lojal stab av spesialsykepleiere og øvrig helsepersonell. Vi mener det ligger vel til rette for å prøve ut en «nærsykehus driftsmodell» i en setting hvor man samarbeider tverrfaglig med HF og kommune slik at man samlet sett får en rasjonell drift tilpasset det lokale behovet. Samtidig vil sykehuset være et supplement på tilbudssiden for å avhjelpe ventetid innen egnede faggrupper. Små sykehus, særlig utenfor de store byene, må uansett realisere nye driftsløsninger for å ha livets rett. Det vil være minst tre aktører som driver helsetjenester fra Sykehusets lokaler: - Tinn kommune skal drive sin helsetjeneste ST-HF skal ha sin polikliniske spesialisthelsetjeneste, og ISR ønsker å drive sin spesialisthelse virksomhet samt rehabilitering og samarbeide med Tinn kommune. Tjenestespekteret for et nærsykehus i regi av ISR på Rjukan vil være basert på den kompetanse og kliniske tradisjon som sykehuset er kjent for, og med den eksisterende bygningsmasse, det medisinsktekniske utstyret og eksisterende laboratoriefasiliteter. Driften skal være ledet av en tilstedeværende daglig leder med støtte av et fagteam som prioriterer samarbeid med oppdragsgivere, høy driftseffektivitet, gode- behandlingsresultat og pasientscoringer. Helsetjenestene vil være et supplement til det offentlige og skal avstemmes mot ST-HF sin lokale virksomhet og behovet til Tinn kommune samt samarbeidende kommuner. Innovasjon. Til tross for økt ressurstilgang til spesialisthelsetjenesten har antall pasienter på venteliste vært nokså stabile de siste ti årene. I «Helseomsorg 21» er det lagt klare føringer for økt samarbeid og innovasjonsutvikling mellom offentlig virksomhet og næringslivsaktører på mange plan2. På s 80 heter det «mens forskning i dag er en integrert del av helseforetakenes virksomhet, har ikke helseforetakene tilsvarende fokus på innovasjon. Hovedgrunnen til dette er at innovasjon ikke etterspørres som en oppgave fra HOD». Også i innovasjonsmeldingen 1 Läkartidningen, 2006-02-14 nummer 7 – Framtidens närsjukvård uppdelad i primär, specialiserad och samverkan 2 HelseOmsorg 21, et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg, s 78 ff. Konsesjonssøknad Rjukan Side 4 «Et nyskapende og bærekraftig Norge3» påpekes det at sykehusene bør samarbeide med næringslivet for validering og verifisering av teknologi og nye behandlingsløsninger». Vi mener at vi gjennom denne konsesjonssøknaden og tilhørende driftsmodell bidrar til å prøve ut nye driftsformer med samarbeid mellom RHF, den lokale kommune og en næringsdrivende med full transparens. I denne modellen ligger det spennende muligheter for å sikre et brukerne et sømløst og helhetlig tjenestetilbud i en ny driftsmodell. Samarbeid vil være mellom offentlige og private aktører i en avgrenset størrelse og distinkt geografisk lokalisering. For HOD kan prosjektet tjene som en modell for å prøve ut alternative driftsformer og grensekostnader ved drift i mindre sykehus og hyppig forekommende diagnoser og behandlinger. Vi anser at offentlige og private tjenestetilbydere som driver i Sykehuset på Rjukan bør være likestilte avtaleparter. Det er viktige at prosjektet er nøye planlagt samt at det er god tilpasningsevne og smidighet hos de medvirkende aktørene når det oppstår utfordringer i forhold til avtalene. I privat sektor er det ikke uvanlig at flere aktører/eiere driver under samme tak. Det kan f. eks være en driver/eier av den kliniske virksomhet, en aktør som driver laboratoriene, og atter en aktør innen billeddiagnostikk, apotek mv. Gjennom den omsøkte konsesjon har ISR som målsetning å bl. a. kunne tilby tjenester som har synergiflater mot Tinn Kommune og ST-HF ved å drive spesialisthelsetjeneste i de frigitte lokalene. ISR vil drive med kirurgisk dag- og inneliggende behandling, indremedisinsk utredning og behandling (hovedsakelig poliklinikk) samt rehabilitering. Søknaden omfatter drift i polikliniske lokaler, sengepost, operasjonsstuer og tekniske overvåkings senger. Det er antatt at Rjukan med sin beliggenhet er godt egnet til å foreta kirurgiske inngrep av en viss størrelse om pasientene har en lang reise til sykehuset. For befolkningen i nærområdene er også mindre dagkirurgiske inngrep aktuelt. Pasienter vil ha et trygt tilbud postoperativ for observasjon i overvåkingsavdeling, sengepost eller i pasienthotell. De siste årene har driften hovedsakelig vært rettet mot inneliggende ortopedi, det ligger godt til rette for bla ortopedisk- og rehabiliteringsvirksomhet i lokalene. Andre fagområder kan være overvektkirurgi, mammareduksjoner og postbariatrisk kirurgi. Rekruttering av pasienter. Som en liten privat aktør registrerer ISR, gjennom forespørsler fra leger og pasienter at det til tross for en betydelig innsats og store innvestering i virkemiddelapparat fra HDir som «Fritt Sykehusvalg», er det mange pasienter som må vente for lenge på nødvendig utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er åpenbart behov for større kapasitet og valgfrihet for å korte ned tiden fra behovet for utredning og behandling oppstår, til restitusjon eller tilbakeføring til arbeid. I dette prosjektet legger vi til grunn at ISR fritt kan rekruttere pasienter fra HSØ-RHF eller utenfor HSØ i tillegg. ISR vil foreta behovsanalyser av ventelistene og etter avtale med styringsgruppen starte utredning- og behandlingstilbud for et gitt volum pasienter. Vi mener at vårt tilbud bør gjelde for pasienter som blir henvist gjennom HELFO iht helsereformen «Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten» 4. Det er annonsert at HELFO sitt tilbud også vil gjelde enkelte somatiske grupper og vi mener at ISR kan yte et godt faglig- og tilgjengelig tilbud til pasienter som faller inn under denne ordningen. Vi vil derfor søke HELFO om godkjenning for å være med på denne ordningen. Som kliniske eksempler anser vi at ortopediske pasienter som trenger hofte-, kne- og skulderproteser, samt postbariatrisk kirurgi og mammareduksjoner vil kunne egne seg godt for virksomheten på Rjukan. 3 St.meld. nr. 7 (2008-2009), Et nyskapende og bærekraftig Norge. Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 5. desember 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 4 Høringsnotat – fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Dato: 15.06.2014. Status: Under behandling Høringsfrist: 16.09.2014 Konsesjonssøknad Rjukan Side 5 Samarbeid mellom aktørene. Virksomheten i Sykehuset må fordeles, samkjøres og koordineres gjennom nøye planlegging, driftstilpasninger og gode avtaler. ISR vil på sin side bidra til å utvikle gode driftsavtaler og klare avgrensninger av oppdrag mot Tinn Kommune, HSØ-RHF, HELFO og andre mulige oppdragsgivere. En mulighet at det blir opprettet en styringsgruppe med mandat til å lede samarbeid og koordinering mellom de aktuelle aktørene. For Rjukan sin del har de tre omtalte partene (Tinn Kommune, ST-HF og ISR) allerede hatt gode samtaler og vi mener at denne samarbeidsmodellen er verdt å prøve ut som prosjekt. Spesialist helse Synergi muligheter Primær helse Privat tjeneste tilbud Områder for synergier, modell hentet fra HOD sine strategier frem til 2030 Målsetningen med denne driftsformen i lokalene på Rjukan er å: bidra til å redusere ventelister ved offentlige sykehus benytte investerte samfunnsmidler («sunk cost») på en effektiv måte bidra til fortsatt drift i et lokalsamfunn som trenger og verdsetter hver eneste arbeidsplass utnytte den kjernekompetansen som har bidratt til dagens verdiskapning og som er i nærområdet hente ut det beste i «lean» modell med teamorganisering (jf. nedenstående figur) Med «Lean» i medisinsk sammenheng tenker vi på bruk av systematiske virkemidler for å utføre helsetjenestene så effektivt som mulig. Vi identifiserer kliniske mål og tilfredshetskriterier og fjerner organisatorisk og fysiske hindringer ved å måle pasientens og klinikerens vurdering av behandlingsresultat. Et selvstendig mål er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser. Vi mener det er mye å hente ved nøysom og effektiv av ressurser. Resultatene skal dokumenteres bruk av empiriske data (scoringer og pasient tilfredshetsundersøkelser). Tankegangen bygger på at en kontinuerlig forbedrings prosess slik at kvalitets forbedring og kostnads reduksjon går ånd i hånd. Konsesjonssøknad Rjukan Side 6 3.2 Beskrivelse av planlagt drift på Rjukan Vi mener at små sykehus kan drives effektivt og med høy behandlingskvalitet. Driften skal baseres på et stabilt kjerne- og støttepersonell, særlig viktig i dette er spesialsykepleierne, spesialistene med fagansvar og koordinatorene. Faglig skal driftens rettes mot de fagområder hvor pasientbehovene er størst. Sykehuset skal ha en «pool» av tilknyttede spesialister innenfor de aktuelle fagområdene som kan leies inn til prosjektengasjement til de enkelte delprosjektene. Vi legger til grunn at det er en betydelig frivillig reservekapasitet blant vårt helsepersonell spesialisthelsetjenesten knyttet til avspaseringer, friuker, permisjoner mv. ISR legger ikke opp til å konkurrere om høyspesialisert personal med omliggende sykehus. Det skal videre være full transparens om ansettelser og engasjementer ved ISR. Vi vil arbeide for at ISR bidrar til å redusere ventelistene ved de offentlige sykehus innen sine fagområder ved at HF, HELFO og evt. andre aktører kan overføre pasienter innen de fagområder hvor det er underkapasitet mhp vurdering og behandling. Den operative driften vil i den første del av uken være rettet mot inneliggende kirurgi, som gjerne trenger 4-5 døgn på post. Tilbudet innen dagkirurgi vil være konsentrert mot slutten av uken og for øvrig når det er kapasitet. Tilbudet innen indremedisin vil være konsentrert om poliklinisk og dagbehandling og med mulighet for akuttplasser for kliniske og kommunens behov ht deres tjenester. Et eksempel er KOLS og astmapasienter som gjerne trenger korte og hyppige innleggelser når de får symptomforverring. Sykehuset har fasiliteter og kompetanse som ligger godt til rette for å drive rehabilitering, og vi anser at det både er et lokalt- og nasjonalt behov for økt kapasitet innen dette fagområdet. Selv om rehabilitering ikke trenger sykehuskonsesjon i seg selv, er det naturlig å se et slikt tilbud opp mot pasientenes og kommunens behov for disse tjenestene. Et relevant fagområde er å bygge ut læring og mestrings senter for pasienter med kroniske lidelser. Sykehuset vil ha tilbud for nærmere avtalte akutte tjenester. Tjenespekteret må defineres nærmere, men av typiske akutt tjenester kan nevnes avklaring og evt behandling av brudd, akutt abdomen, obstipasjon, urinretensjon, KOLS, hjerte-/hjerneinfarkt som døgnvakt (5/7 dag pr uke, eller etter avtale). ST-HF vil drive viktige polikliniske tjenester, laboratoriet og billeddiagnostikk på sykehuset og grenseflatene mellom dette tjenestespekteret og annen spesialisthelsetjeneste vil nødvendigvis måtte avklares og avtales. Tinn kommune har valgt å flytte en del av den kommunale helsetjenester til Rjukan sykehus; døgnbaserte helsetjenester, akuttfunksjon og legevakt. Tjenesteinnholdet forutsettes avklart i etableringsfasen i nært samarbeid med kommunens helsesjef og primærhelsetjenesten. 3.3 Mulige synergiflater Behov innen rehabilitering gir et godt eksempel på mulige synergiflater. Rehabilitering skal påbegynnes tidlig etter traume eller sykdom. Derfor er det etablert slagenheter og tidlig rehabilitering av pasienter med hjerte- infarkt og hjerneskader etter vaskulære katastrofer. Pasienter som har vært til ortopedisk kirurgi vil også ha behov for individuell plan for opptrening. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten innebærer at pasientene har behov for ulike typer tilbud gjennom forløpet. Vanligst og viktigst er den spesialiserte rehabiliteringsinnsats tidlig etter skade. Likevel er det evidensbasert dokumentasjon for positiv effekt av intensive, spissede rehabiliteringstilbud senere i livsløpet. Spesialisthelsetjenesten har som oppgave å yte avgrensede tiltak i en begrensede periode av totalforløpet. Hovedansvaret for enklere rehabiliteringen ligger gjerne hos primærhelsetjenesten i den enkelte kommune. Målsetningen er å etablere en sømløs rehabiliteringstjeneste med støtte av både kommune og RHF, bygget på dagog sengebaserte tilbud. Det må etableres rehabiliteringspoliklinikker, dagtilbud, og lærings- og mestringssenter for å møte behovet den enkelte pasient/bruker har til enhver tid. Vi mener at utdanning og opplæring av helsepersonell er oppgaver det vil ligge vel til rette for på ISR. I Porsgrunn har vi sykepleiestudenter som har et godt utbytte av å få være med i driften av en mindre dagkirurgisk enhet. De får et Konsesjonssøknad Rjukan Side 7 godt innblikk i helheten av pasientforløpet mhp planlegging, håndtering og oppfølging. Vi kan også bidra overfor LIS legers behov for denne type tjeneste, men er kjent med at dette i så fall krever særskilt godkjenning som må løses på sikt. Lokal vakt- og beredskapsressurs. Leger i tidligfase av yrkeskarrieren og i utdanning bør være en del av legeressursgrunnlaget for Tinn kommune. Tinn kommune har varierende tilstrømning av pasienter og skadekategorier avhengig av turistsesongen. Antall leger i primærvakt for allmennlege samt for-, og bakvakt i sykehuset bør avstemmes til det samlede behov for sykehuset og Tinn kommune. Vi legger til grunn at dette bør tilrettelegges og avklares i et samarbeidsorgan hvor de berørte partene kan evaluere totalbehovet, f. eks i forhold til døgn- og sesongvariasjon. Med en slik forsøksordning vil ressursbesparelsene være målbare og ha en dynamisk tilpasning til områdets behov, man kan f.eks se på effekten av den nye akuttmedisinske forskriften på grisgrendte kommuner og tettsteder5. ISR vil ha behov for anestesipersonell på dagtid for å drive operasjonsaktiviteten. Anestesileger har en viktig oppgave i sykehus, både på kirurgisk, intensiv- og overvåkingsavdelingene, og de utgjør er en sentral klinisk ressurs i vurdering og behandling av alvorlig syke pasienter. De er også spydspisser i vurdering og behandling av kritisk dårlige pasienter. Det er vår erfaring at anestesipersonell i for liten grad benyttes ved den preoperative risikovurdering og i vurdering av potensielt kritisk syke pasienter. Med det konseptet som beskrives her vil Rjukan ha en erfaren anestesiressurs tilgjengelig. Som konsekvens av omstilling og helsereform vil kommunene ha flere oppgaver og ansvar for kritisk syke pasienter, for eksempel innen KOLS, terminal svikt og kreftbehandling. Vi tenker å bruke den tilstedeværende anestesiressursen mer i det kliniske arbeidet. Kvaliteten på behandling skal måles og brukerne (pasientene) skal bidra til å score sitt behandlingsresultatet før og etter behandlingen gjennom vel validerte scorings systemer. Samarbeide med PHT gjennom tilbakemelding og dialog, nærhet. ISR bruker TQM sitt kvalitetssystem og kvalitetshåndbok vil være tilgjengelig på nettet. 3.4 Beskrivelse av driften Vi legger opp til å drive inneliggende kirurgi i begynnelsen av uken og dagkirurgi mot slutten av uken. Videre ønsker vi å gjøre utredning og behandling som både faller inn under kirurgiske og indremedisinske hovedspesialiteter som er listet opp tidligere i innledningen. I tillegg til kirurgi, ortopedi og indremedisin ligger det godt til rette for å drive rehabilitering i lokalene. Driftsfaser Fase 0 (Planlegging) Starte opp samtaler, utarbeide driftsmodell i samarbeid med Tinn Kommune, ST-HF, HELFO og andre. Oppstart styrings gruppe og referanse gruppe for samarbeide på Nye Rjukan Sykehus Søke prosjektstøtte HOD, HDir, Tinn Kommune, Innovasjon Norge. Utarbeide konsept for å få driftsmidler gjennom drift innen ISF eller egen prosjektfinansiering Fase I (Umiddelbar oppstart) 5 Akuttmedisin forskriften, vedtatt 23.03.15. Da må legen ha arbeidet i kommunen og ha minst 3 år godkjent allmennpraksis for å ha legevakt på egen hånd. Det er vel ingen som har helt tatt inn over seg hvilke konsekvenser det vil få for hele legevaktopplegget. Det er ikke mange som kvalifiserer. Vinje/tokke kan vel også få noe å tenke på. Konsesjonssøknad Rjukan Side 8 Fase II Videreutvikling av samarbeidsmodell og avtaler med Tinn Kommune, ST HF og HSØ RHF. Finansiere evt. nye fasiliteter og sikre driftskapital Fase III 3.5 Starte opp med kirurgisk aktivitet i nåværende fasiliteter, med fokus på åreknuter, ortopedi, og håndkirurgi, for å sikre eksisterende kompetanse Oppstart gastroutredning, hud Planlegging og oppstart av rehabilitering Overnattingstilbud til pasientene, virksomhet som krever døgndrift som for eksempel postbariatrisk kirurgi, hvor det er store ventelister. Videre vekst, forberedelse til deltagelse i anbud FOU Nye arbeidsprosesser Organisasjon - IbsenSykehuset Rjukan Driften på Rjukan vil være nært knyttet til ISH sin kliniske drift i Porsgrunn mtp eierskap, ledelse, administrasjon, og forvaltning av personalressurs gjennom morsselskapet (Nabben as). Organisasjons kart Mellom de to kliniske enhetene skal det etableres et nært faglig samarbeid, herunder kompetanseoverføring og felles IK og kvalitetshåndbok for de to driftsenhetene. Ved de to virksomhetene vil det være stedlige daglige ledere, medisinsk ansvarlige og kvalitetsutvalg (KU). ISR og ISH vil ha egne budsjett, mål- og resultatansvar, og begge enheter vil rapportere til adm. dir. og styret i Nabben. KU skal primært henvende seg i linjen. I en gitt situasjon vil KU likevel ha rett og plikt til å gå utenom linjeledelse og henvende seg rett til adm. dir. I siste hånd styreleder dersom Konsesjonssøknad Rjukan Side 9 det oppstår medisinskfaglige problemstillinger eller situasjoner hvor KU mener at regelverket ikke respekteres til tross for at man har påpekt dette i tjenestevei (varslerordning). 3.6 Økonomiske forutsetninger Driften baseres på offentlig finansierte helsetjenester som ISF, Fritt Behandlingsvalg og prosjekter. Planlagt drift pr. år for de tre første driftsår, planlagte måloppnåelse er hhv 60 og 80 % i år en og to. Tallene må sees som orienterende og er avhengig av oppdrag 1 500 operasjoner første år, maksimal kapasitet er ca 3 000 operasjoner pr år. 4 000 konsultasjoner og kontroller, antallet vil avhenge av oppdragsmengde. 1 000 Rehabiliterings døgn første år, maksimal kapasitet er ca 3 300 opphold pr år. Finansiering må være realistisk og baseres på tjenesteyting innen ISF, Fritt Behandlingsvalg og prosjektmidler. IbsenSykehuset har jobbet i det private segmentet har bred og lang erfaringer med anbud og tredjepartsbetalere (forsikring, arbeidsliv, privat). Økonomi - Spesialisthelsetjeneste Forutsetning; rekruttering av pasienter som venter på off behandling Driftsamme 50 MNOK, full drift Innl kirurgi (man - tirs) antall operasjoner Pr dag, antall Pr uke (2) Pr mnd (8) Pr år (220) snitt inntekt års omsetn 8 16 64 640 37 000 23 680 000 Dag kir (ons - fredag) antall operasjoner Pr dag, antall 10 Pr uke (3) 30 Pr mnd (20) Pr år (220) 120 2 200 snitt inntekt års omsetn 10 000 22 000 000 Xtra (lør) Dag Pr dag, antall 10 Pr uke (1) 10 Pr mnd (20) Pr år (220) 40 400 3 240 snitt inntekt års omsetn 10 000 4 000 000 49 680 000 Poliklinikk antall operasjoner x 2 80 324 Pr år (220) snitt inntekt års omsetn 3 240 400 1 296 000 Omsetning full drift 50 976 000 Omsetning pr drifts år År 1, 60% 30 585 600 År 2, 80% 40 780 800 Andre som kan bidra til tredjeparts finansiering samt egen finansiering på ISR Driften kan til en viss grad baseres på tredjeparts finansiering av tjenester som forsikring- og arbeidsgivere. Det ansees ikke realistisk å ha privat finansiering av noe vesentlig omfang på Rjukan. Konsesjonssøknad Rjukan Side 10 4 Kompetanse Det etableres en organisasjon og nettverk som sikrer tilgang til velkvalifisert medisinsk personell. Dette innebærer en fast stab som kjerne personell (se forøvrig 3.2) og innleie av øvrig personell der dette er nødvendig og/eller hensiktsmessig. 4.1 Rekruttering Mange av de fast ansatte ved Rjukan Sykehus vil miste sin nåværende jobb når driften legges om. En del vil bli overført til andre sykehus (som Notodden). Vi formoder at mange ansatte ønsker å fortsette lokalt dersom de kan få et stabilt og realistisk tilbud om jobb på Rjukan. ISR legger derfor hovedsakelig opp til rekruttering av de stillingene vi trenger fra nåværende stab, og vil prioritere rekruttering av personell med lokal forankring. Operasjonsstue og overvåkingspersonell drives i dag med lokale spesialsykepleiere med lang fartstid og stor lojalitet til Rjukan, det er også mer enn nok sykepleiere på post til å dekke de tjenestene vi planlegger i den første tiden. Innleie av personal for drift innebærer et relativt begrenset behov for fast ansatte spesialister. ISH erfarer at det ikke er vanskelig å rekruttere spesialister til høyaktivitetsperioder om vi er ute i god tid. 62 års grensen har også endret på tilgangen av erfarne og høyt produktive spesialister. Vaktberedskap og legepersonell vil være på Sykehuset 24/7 evt 5 dager pr uke avhengig av avtale med Tinn Kommune og helsemyndighetene. Innenfor kirurgi ønsker vi å satse på noen vel definerte fagnisjer og bli høyeffektive på de valgte fagområdene, i det legges at vi gjør flere opererte pasienter pr drifts dag og samtidig få uønskede hendelser og reoperasjoner. Gjennom en «øvelse gjør mester» effekt vil hele det involverte behandlingsteamet kunne perfeksjonere behandlingssløyfene. Meningen er at spesialistene og nøkkelpersonalet skal skjermes for administrative oppgaver og ha fullt fokus på den kliniske virksomheten. Lederne innen hvert fagområde skal imidlertid være med på alle rekrutteringer inne eget virksomhetsområde. Anestesien på Rjukan har vært dekket i mange år ev en ”Svenskestafett” som er kontrahert tom juli 2015, de kan engasjeres videre. Anestesisykepleiere er kjernen i den operative driften mhp effektiv anestesi, overvåking og oppfølging samt preoperative vurderinger. Dette medfører at anestesilege kan brukes til andrekliniske oppgaver. Helsefaglig personell sin kompetanse, alle skal sjekkes mhp formell utdanning og HPR nr, resept status før start, samt 1x pr år. Fast personal skal ha EVU, min 1 uke samt HLR og brann årlig. Det skal føres oversikt over samlet kompetanse (kartlegging) og EVU. Innleide: Dokumentere sin formelle utdanning, HPR nr, resept status og faglige oppdatering. Egenopplæring for den virksomhetsopplæring som Sykehuset driver, erklæring ISR må ha en bevisst holdning til å sørge for egen rekruttering og opplæring for den kjernevirksomhet som Sykehuset driver Klinisk kompetanse i ledelsen Stab av faste personal med fagansvar som jobber ved ISH og ved Rjukan Sykehus ved oppstart av drift på Rjukan Medisinsk ansvarlig: Spes Kir Leif Næss 100 % Kirurgisk avd: Kar kirurg Øyvind Vennesland 100 % Ortopedisk avd: Ortoped Ola Aarseth 100 % Rehabilitering: Fys Med Dr. Tormod Løve 100 % Gyn/Uro: Urolog Jens Bengen 100 % Plastikk kirurgi: Plastikk Kirurg Svein Arthur Jensen 20 % Anestesi/overvåk: Anestesilege Peter Linnè 100 % Konsesjonssøknad Rjukan Side 11 Anestesi avd: Spesial sykepleier Audun Draugedalen Operasjons avd: Operasjons spl Ruangchai Sukanya 100 % 100% Fast stab av Spesialsykepleiere innen operasjon, anestesi og intensiv fra nåværende personell Klinisk personal (til sammen 18 – 22 personer) Koordinator Spesialsykepleier Operasjon Anestesi Intensiv/PO: Gastro / kar Sykepleiere post 2 stillinger 4 stillinger 3 stillinger 3 stillinger 2 stillinger 6 - 10 stillinger Administrativt personal (til sammen 6 personer) Regnskap HR/ kval & IK Ledelse Økonomi Med teknisk 2 stillinger 1 stilling 1 stillinger 1 stillinger 1 stillinger Vedlikehold, kjøkkentjenester, vask og renhold vil bli søkt innkjøpt lokalt. 5. Internkontroll og sikkerhet «Kvalitetshåndbok for ISH» vedlegges sammen med «Retningslinjer for kirurgi» (vedlegg 3 & 4), begge er sentrale dokumenter for å sikre kvaliteten ved driften i Porsgrunn. Begge vil utgjøre grunnlag for tilsvarende dokumenter ved ISR, men må revideres mhp de spesifikke forhold på Rjukan. Pasientbehandlingen skal evalueres av leger og brukere gjennom Kontinuerlig brukermedvirkning. Kvaliteten på behandling skal måles og brukerne (pasientene) skal bidra til å score sitt behandlingsresultat før og etter behandlingen gjennom vel validerte scorings systemer. Samarbeide med PHT gjennom tilbakemelding og dialog og nærhet. ISR bruker TQM sitt kvalitetssystem og kvalitetshåndbok vil være tilgjengelig på nettet. 6. Lokaler og utstyr Det er drift ved Sykehuset, den kirurgiske virksomhet er nylig avviklet. Oppdaterte lokaler og naglefast utstyr er tilstede og i god stand. Løst utstyr anskaffes gjennom kjøp fra ST HF og supplerende anskaffelser. Bygning beskrivelse, fasiliteter, utstyr Sykehuset har tre gode operasjonsstuer med tilhørende fasiliteter, overvåkings avdeling og sengepost i god stand. Det har vært full drift i lokalene tom desember 2014 og det har vært utført et godt vedlikehold av ST-HF. Lokalene er derfor gjennomgående i forskriftsmessig stand. Herunder fungerer ventilasjon, el-anlegg, brannsikring og VA anlegg tilfredsstillende (vedlagte tegninger på slutten av dokumentet). Operasjonsstuer. Bruksbelegg og naglefast innredning, herunder: operasjonsbord, operasjonslamper og dekontaminator/autoklaver er i god stand og klart for drift. Medisinsk teknisk ettersyn og protokollering har vært utført av medisinsk teknisk avdeling (med tek) ved ST-HF. Det skal bemerkes at operasjonsutstyret ble tatt Konsesjonssøknad Rjukan Side 12 ut av operasjons avdeling og lagret av ST-HF. Det medisinsk tekniske utstyret er godt brukt, men likefullt har det god bruksverdi. Etter samtaler med ST-HF legges det til grunn at ISR kan erverve dette når driften starter opp Oppvåkning. Bruksbelegg og naglefast innredninger er i god stand og klart for drift. Medisinsk teknisk ettersyn og protokollering har vært utført av med tek ved ST-HF. Sengeposter. Bruksbelegg og naglefast innredninger er i god stand og klart for drift. Medisinsk teknisk ettersyn og protokollering har vært utført av med tek ved ST-HF. Administrasjon. Bruksbelegg og naglefast innredninger er i god stand og klart for drift. Driften må enten baseres på ISH eget EPJ (CGM Winmed 3) eller så må det gjøres en avtale om bruk av Dips 7. Oppsummering Vi søker om sykehuskonsesjon for dag- og inneliggende behandling for fagområder som angitt ovenfor i innledning pkt 1 innen kirurgi, ortopedi og indremedisin. Vi tar også sikte på å drive rehabilitering, alt lokalisert til Sykehusveien på 3660 Rjukan, under navnet ”IbsenSykehuset Rjukan”. Vi tar sikte på å ha rundt 15 sengeplasser i Sykehuset utover tekniske senger, videre rundt 15 rehabiliteringsplasser for overnatting. Driften må hovedsakelig være tuftet på offentlig finansiering som ISF, Helfo eller andre oppdragsgivere. ISR vil søke å skaffe sikre arbeidsplasser til de som allerede har jobbet på Rjukan Sykehus og vil søke kompetanse gjennom innleie eller på en skjønnsom måte for omliggende sykehus i regionen. Konsesjonssøknad Rjukan Side 13 Vedlegg: Operasjons avdeling mars 2015 Konsesjonssøknad Rjukan Side 14 Vedlegg: Overvåking og sengepost mars 2015 Konsesjonssøknad Rjukan Side 15
© Copyright 2024