Lyse-Stølaheia vurdering av konsept 3 (, 15 MB)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Saksbehandler: Tanja Midtsian Saksbeh./tlf.nr.: Maria K. Lyngstad/23 90 37 20 Vår ref.: 2104945 Vår dato: 05.05.2015 420 kV-ledning Lyse-Stølaheia. Miljøvirkninger og tekniske og økonomiske vurderinger av konsept 3 (Lyse-Stokkeland-Stølaheia) Statnett gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse av Lyse-Stølaheia og andre alternative konsepter som kan bedre strømforsyningen til Sør-Rogaland i forbindelse med tilleggssøknaden for Lyse-Stølaheia fra oktober 2014 (vedlegg 2 til denne). I høringsrunden i etterkant av denne søknaden pekte flere høringsinstanser på konsept 3 i denne analysen som et alternativ til Lyse Sentralnetts omsøkte alternativ Lyse-Stølaheia. NVE ba i brev til Statnett av 27.03.2015 om noe mer informasjon om miljøvirkninger av en trasé for konsept 3 som skissert i Statnetts kommentarer til høringsuttalelsene av 13. februar 2015, i tillegg til tekniske og økonomiske vurderinger. NVE ba om en utredning av vesentlige virkninger av traseen til et nivå som gjør det mulig å vurdere alternativet opp mot omsøkte traseer. Konsekvensanalysen Statnett engasjerte Multiconsult til å gjennomføre en uavhengig, overordnet konsekvensanalyse for temaene kulturminner, naturmangfold, friluftsliv og nærmiljø, landskap, landbruk og naturressurser, og verdiskaping for konsept 3. Konsekvensanalysen har fokus på regionale og nasjonale verdier supplert med faglige vurderinger og skjønn. Omfangs- og konsekvensanalysene følger metodikken i håndbok 712 (Statens vegvesen 2014) tilpasset prosjektets overordna nivå. Konsekvensanalysen ligger vedlagt i sin helhet (vedlegg 1). Statnetts vurdering av resultatene fra konsekvensanalysen er at miljøvirkningene for det omsøkte Lyse-Stølaheia og konsept 3 er på et sammenliknbart nivå samlet sett. Teknisk og økonomisk vurdering Basert på forutsetningene vi har for konsept 3 i dag, og de erfaringene vi har fra arbeidet med Lyse-Stølaheia, er kostnaden for konsept 3 i størrelsesorden 10-15 % høyere enn for LyseStølaheia. Teknisk løsning for konsept 3 er ikke modnet i samme grad som Lyse-Stølaheia, og det er derfor stor usikkerhet i kostnadsestimatet for konsept 3. Et vesentlig forhold som ikke er beskrevet i konseptanalysen fra oktober 2014 er at konsept 3 innebærer kryssing av de to 300 kV ledningene fra Tonstad og Kjelland til Stokkeland. Dette medfører store utfordringer både i byggeperioden og ved senere drift og vedlikehold. Kryssing med luftledning krever utkobling av en eller begge 300 kV ledningene, avhengig av hvor kryssingen foregår. Utkoblingsbehovet gjelder både ved bygging av den nye 420 kV forbindelsen, og ved senere vedlikehold på alle tre ledningene. Det er fare for at vi ikke kan opprettholde forsyningen av alt forbruket i utkoblingsperiodene. I tillegg vil det gi dårligere forsyningssikkerhet på grunn av høyere risiko for samtidige feil. Side 1 av 2 Et alternativ til kryssing med luftledning er å enten kable de to 300 kV ledningene den siste strekningen inn til Stokkeland, eller kable den nye 420 kV ledningen i krysningsspennet. Alternativene med kabling i krysningspunktet vil ha en vesentlig høyere investeringskostnad enn luftledningsalternativet. Behov for prosjektutvikling, myndighetsbehandling og lengre byggetid på grunn av lengre trasé, medfører at konsept 3 etter Statnetts vurdering vil ha i størrelsesorden 5 år lengre gjennomføringstid. Dette vil kunne medføre store konsekvenser for forsyningssikkerheten. Analysene viser at vi omkring 2020 står i fare for å ikke kunne forsyne alt forbruket i regionen selv ved intakt nett, og at det er viktig å øke kapasiteten inn til området så tidlig som mulig. Dette er beskrevet i vedlegg 2 i tilleggssøknaden av oktober 2014. Statnett mener at konsept 3 ikke har miljøgevinster som kan veie opp for ulempene knyttet til dårligere forsyningssikkerhet på grunn av lengre gjennomføringstid, og høyere investeringskostnader. Statnett mener resultatet av de vurderingene som er gjort ikke gir grunnlag for å endre rangeringen av Lyse-Stølaheia og konsept 3, og at Lyse-Stølaheia fortsatt er den beste løsningen for å bedre forsyningssikkerheten i Sør-Rogaland. Med vennlig hilsen Håkon Borgen Konserndirektør Teknologi og Utvikling Vedlegg 1: Rapport. Overordna konsekvensanalyser konsept 3 (Lyse-Stølaheia 420 kV). Multiconsult (12112-B-RIM-RAP-001) Side 2 av 2 RAPPORT Overordna konsekvensanalyser Konsept 3 (Lyse-Stølaheia 420 kV) OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Naturmangfold, landskap, friluftsliv og nærmiljø, naturressurser, kulturminner og verdiskaping DATO / REVISJON: 30.4 2015 DOKUMENTKODE: 126112-B-RIM-RAP-001 Omsøkt løsning Lyse-Stølaheia Konsept 3 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 2 av 126 RAPPORT OPPDRAG Overordna konsekvensanalyser Konsept 3 (Lyse-Stølaheia 420 kV) DOKUMENTKODE EMNE Naturmangfold, landskap, friluftsliv og nærmiljø, naturressurser, kulturminner, verdiskaping TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad UTARBEIDET AV Ragnhild Heimstad, Kjetil Flydal, Andrea Vatsvåg, Ingrid Norén, Vigdis Berge og Christopher Ruud ANSVARLIG ENHET 1085 Oslo Naturressurser KOORDINATER 126112-B-RIM-RAP-001 Åpen GNR./BNR./SNR. SAMMENDRAG «Konsept 3» Lyse – Stølaheia utgjør kraftlinje fra Sporaland til Soma og jordkabel videre inn til Stølaheia transformatorstasjon. Tiltaket er ikke detaljprosjektert. Denne rapporten har utredet følgende tema på et overordnet nivå for tema naturmangfold, landskap, friluftsliv og nærmiljø, kulturminner, naturressurser og verdiskaping. De største verdiene i influensområdet innen naturmangfold utgjøres av Hafrsfjorden, Figgjo samt Lonavatn og Grannesbukta naturreservater. Utover dette er det også flere naturtypelokaliteter, viltområder samt hekkelokaliteter og leveområder for fugl av regional eller nasjonal verdi i influensområdet. Samlet konsekvens av tiltaket i driftsfasen på naturmangfold er middels negativ. For anleggsfasen vurderes konsekvensen å bli noe større negativ, grunnet bl.a. forstyrrelse av vilthabitater og livet i Hafrsfjorden. Det aller meste av influensområdet har middels eller stor verdi med tanke på landskapskvaliteter. Tiltaket er vurdert å ha størst negativ konsekvens for delområdet Leitet-Stangeland-Soma. Tiltakets samlede konsekvens på landskap er middels negativ. For friluftsliv og nærmiljø, er hele influensområdet er vurdert å ha høye verdier. Ims- Lutsivassdraget utmerker seg som særlig verdifullt, men også Melsheia, Sørmarka, Korpsdalen, Jåsund, Kvernevik og Stokkavatnet er områder med stor verdi for friluftsliv og nærmiljø. Omfanget er størst på strekningen med luftspenn, og omfattes først og fremst av reduserte opplevelseskvaliteter. Luftlinjetraséens samlede konsekvens på friluftsliv er middels til stor negativ. For kabelstrekningen er tiltakets samlede konsekvens på friluftsliv ubetydelig. Deler av området som tiltaket krysser er et av Norges rikeste hva gjelder kulturminner. Bråstein utmerker seg i så måte med store verdier. De visuelle virkningene fra luftlinjetraséen har de største negative konsekvensene på kulturminner og kabeltraséen er vurdert å ha liten visuell innvirkning. Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens på kulturminner og kulturmiljø. Hva angår naturressurser, strekker tiltaket seg gjennom jordbruksarealer av stor verdi. Noe arealbeslag av fulldyrka jord og skog på høy bonitet samt mulige ulemper for drift er negative virkninger som vurderes. Tiltakets omfang på naturressurser langs traséen er stort sett lite og samlet konsekvens av tiltaket på naturressurser er liten negativ. Tiltakes samlede virkninger forventes å være av tilnærmet ubetydelig karakter for lokalt næringsliv, sysselsetting, kommuneøkonomi samt befolkningsutvikling og boligbygging. For sosiale og helsemessige forhold må detaljprosjekteringen foreligge før en fullverdig vurdering foretas, men det antas at eventuelle virkninger vil være svært begrenset, grunnet bruk av jordkabel/tunnel ved de mest tettbebygde områdene. REV. 30.4.15 Rapport RH, KF, IN, AV, VB, CR AL, RH, AØ, HJB, IF RH DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | 0276 OSLO| Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ............................................................................................................................................................................ 6 2 Tiltaksbeskrivelse ................................................................................................................................................................. 7 2.1 Generelt ................................................................................................................................................................................ 7 2.2 Luftledning ............................................................................................................................................................................ 7 2.3 Jordkabel............................................................................................................................................................................. 10 2.4 Sjøkabel............................................................................................................................................................................... 10 2.5 Kabel i tunnel ...................................................................................................................................................................... 11 3 Metode............................................................................................................................................................................... 11 3.1 Nullalternativet ................................................................................................................................................................... 11 3.2 Verdi-, omfangs- og konsekvensanalyser............................................................................................................................ 11 4 Naturmangfold ................................................................................................................................................................... 14 4.1 Tiltaks- og influensområde ................................................................................................................................................. 14 4.2 Datagrunnlag og kvalitet ..................................................................................................................................................... 14 4.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 15 4.3.1 Områdebeskrivelse ................................................................................................................................................ 15 4.3.2 Verdivurdering naturmangfold Konsept 3 ............................................................................................................. 25 4.4 Omfang og konsekvensvurderinger .................................................................................................................................... 25 4.4.1 Omfang og konsekvens i driftsfasen ...................................................................................................................... 27 4.4.2 Virkninger i anleggsfasen ....................................................................................................................................... 31 4.5 Samlet vurdering................................................................................................................................................................. 31 4.6 Forslag til avbøtende tiltak ................................................................................................................................................. 32 4.7 §§ 8 - 12 Naturmangfoldloven og Vannforskriften ............................................................................................................. 32 5 Landskap ............................................................................................................................................................................ 35 5.1 Kraftledningers påvirkning på landskapsbildet ................................................................................................................... 35 5.2 Visuelt influensområde ....................................................................................................................................................... 35 5.3 Datagrunnlag og kvalitet ..................................................................................................................................................... 36 5.4 Områdebeskrivelse, delområder og verdivurdering ........................................................................................................... 36 5.4.1 Områdebeskrivelse ................................................................................................................................................ 36 5.4.2 Delområder ............................................................................................................................................................ 37 5.4.3 Landskapskarakter og verdi ................................................................................................................................... 39 5.5 Omfang og konsekvensvurderinger .................................................................................................................................... 45 5.5.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen .................................................................................................................. 45 Forslag til traséjusteringer for delområde D ....................................................................................................................... 50 5.5.2 Virkninger i anleggsfasen ....................................................................................................................................... 50 5.6 Samlet vurdering................................................................................................................................................................. 51 5.7 Forslag til avbøtende tiltak ................................................................................................................................................. 52 6 Friluftsliv og nærmiljø ......................................................................................................................................................... 53 6.1 Tiltaks- og influensområde ................................................................................................................................................. 53 6.2 Datagrunnlag og kvalitet ..................................................................................................................................................... 53 6.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 53 6.3.1 Områdebeskrivelse ................................................................................................................................................ 53 6.3.2 Verdivurdering Konsept 3 ...................................................................................................................................... 57 6.4 Omfang- og konsekvensvurderinger ................................................................................................................................... 62 6.4.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen .................................................................................................................. 62 6.5 Konsekvenser for nærmiljø ................................................................................................................................................. 64 6.5.1 Virkninger i anleggsfasen ....................................................................................................................................... 66 6.6 Samlet vurdering................................................................................................................................................................. 66 6.7 Forslag til avbøtende tiltak ................................................................................................................................................. 67 7 Kulturminner ...................................................................................................................................................................... 68 7.1 Tiltaks- og influensområde ................................................................................................................................................. 68 7.2 Verdivurdering .................................................................................................................................................................... 69 7.3 Omfangs- og konsekvensvurdering..................................................................................................................................... 70 7.4 Datagrunnlag og kvalitet ..................................................................................................................................................... 70 7.5 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 71 7.5.1 Områdebeskrivelse ................................................................................................................................................ 71 7.5.2 Verdivurdering ....................................................................................................................................................... 71 7.6 Omfang og konsekvensvurderinger .................................................................................................................................... 92 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 4 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 7.7 7.8 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 7.6.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen .................................................................................................................. 92 7.6.2 Virkninger i anleggsfasen ....................................................................................................................................... 94 Samlet vurdering................................................................................................................................................................. 94 Forslag til avbøtende tiltak ................................................................................................................................................. 94 8 Naturressurser .................................................................................................................................................................... 95 8.1 Tiltaks- og influensområde ................................................................................................................................................. 95 8.2 Datagrunnlag og kvalitet ..................................................................................................................................................... 95 8.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering ................................................................................................................................ 95 8.3.1 Verdivurdering Konsept 3 ...................................................................................................................................... 98 8.4 Omfang og konsekvensvurderinger .................................................................................................................................. 101 8.4.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen ................................................................................................................ 101 8.4.2 Virkninger i anleggsfasen ..................................................................................................................................... 103 8.5 Samlet vurdering............................................................................................................................................................... 103 8.6 Forslag til avbøtende tiltak ............................................................................................................................................... 104 9 Verdiskaping ..................................................................................................................................................................... 106 9.1 Metode og datagrunnlag .................................................................................................................................................. 106 9.1.1 Metode og avgrensninger .................................................................................................................................... 106 9.1.1 Verdi- og omfangskriterier ................................................................................................................................... 107 9.1.1 Datagrunnlag og – kvalitet ................................................................................................................................... 108 9.1.2 Områdebeskrivelse .............................................................................................................................................. 109 9.2 Mulige virkninger for lokal verdiskaping ........................................................................................................................... 109 9.2.1 Omfang og virkninger for næringsliv og sysselsetting ved utbygging .................................................................. 109 9.2.1 Kommunenes økonomi ........................................................................................................................................ 110 9.2.2 Befolkningsutvikling og boligbygging ................................................................................................................... 111 9.2.1 Sosiale og helsemessige forhold .......................................................................................................................... 113 9.2.2 Ferdselsrestriksjoner på sjø i anleggsfasen .......................................................................................................... 114 9.3 Samlet vurdering............................................................................................................................................................... 114 9.4 Avbøtende tiltak ............................................................................................................................................................... 115 9.5 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................................................................................. 115 10 Oppsummering ................................................................................................................................................................. 116 10.1 Naturmangfold.................................................................................................................................................................. 117 10.2 Landskap ........................................................................................................................................................................... 117 10.3 Friluftsliv og nærmiljø ....................................................................................................................................................... 117 10.4 Kulturminner ..................................................................................................................................................................... 118 10.5 Naturressurser .................................................................................................................................................................. 118 10.6 Verdiskaping ..................................................................................................................................................................... 118 11 Referanser ........................................................................................................................................................................ 119 12 Vedlegg............................................................................................................................................................................. 121 Vedlegg 1 ................................................................................................................................................................................... 122 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 5 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 1 multiconsult.no 1 Innledning Innledning I forbindelse med konsesjonsbehandlingen av ny 420 kV ledning Lyse – Stølaheia (i konsesjonssøknad av mai 2014) ba Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) Statnett om tilleggsutredninger knyttet til ulike tema. Ett av tilleggskravene var en mer utfyllende samfunnsøkonomisk vurdering av alternative systemløsninger, og i denne sammenheng ble fem systemløsninger analysert og rangert (se Figur 1-1 og tilleggssøknad Lyse-Stølaheia av oktober 2014 på www.nve.no). Figur 1-1. Konsepter vurdert i samfunnsøkonomisk analyse i tilleggssøknad Lyse-Stølaheia av oktober 2014. Konsept 1 utgjorde Statnetts omsøkte løsning Lyse-Stølaheia (i konsesjonssøknad av mai 2013) og NVE ønsket videre at Boknafjordforbindelsen (Konsept 2), Lyse-Stokkeland-Stølaheia (Konsept 3), oppgradering av eksisterende 300 kV nett (Konsept 4) og sjøkabel Forsand-Mariero (Konsept 5) ble analysert. Konsept 1 Lyse-Stølaheia kom ut som nummer 1 av de 5 alternativene i den samfunnsøkonomiske analysen. Lyse-Stølaheiatraséen ble derfor fortsatt omsøkt med noen justeringer i tilleggssøknaden av oktober 2014. Konsept 3 Lyse-Stokkeland-Stølaheia ble rangert som nummer 2 av de fem alternativene. Gjennom høringsprosessen vinteren 2014/2015 på tilleggssøknaden Lyse-Stølaheia, har noen instanser påpekt et behov for å se nærmere på Konsept 3 som et mulig alternativ til omsøkt konsept 1. Bakgrunnen for dette er at høringsinstansene mener en trasé som i større grad følger eksisterende 132 kV-ledning i retning Stokkeland transformatorstasjon og videre til Stølaheia vil kunne ha mindre negative miljøvirkninger enn omsøkt trasé. NVE ber derfor i brev av 27.3.15 om en utredning av «vesentlige virkninger av traséen til et nivå som gjør det mulig å vurdere alternativet opp mot omsøkte traséer». Det foreligger altså ikke noe offisielt utredningsprogram for Konsept 3 traséen. På utredningstidspunktet foreligger en overordnet prosjektering av lednings- og kabeltrasé samt masteplassering. På oppdrag fra Statnett har Multiconsult gjennomført en overordnet konsekvensanalyse på temaene kulturminner, naturmangfold, friluftsliv & nærmiljø, landskap, naturressurser og verdiskaping for Konsept 3. Konsekvensanalysen har fokus på regionale og nasjonale verdier supplert med faglige vurderinger og skjønn. Omfangs- og konsekvensanalysene følger metodikken i håndbok 712 (Statens vegvesen 2014) tilpasset prosjektets overordna nivå. Se Kap. 4 for nærmere beskrivelse av metodikk. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 6 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Generelt multiconsult.no 2 Tiltaksbeskrivelse Tiltaket er en del av Nettforsterking Rogaland fra Lyse til Stølaheia. Konsept 3 skiller seg fra den omsøkte traséen for Konsept 1 ved Sporaland i Sandnes kommune, og går derfra gjennom Sola og Stavanger kommuner i Rogaland (se Figur 2-1). Traséen for tiltaket er om lag 35km lang fra Sporaland og inn til Stølaheia. Anleggsfasens varighet er beregnet til ca. 5 år. 2.2 Luftledning Ledningstraséen for Konsept 3 separeres fra omsøkte løsning (Konsept 1) ved Sporaland i Sandnes kommune og parallellføres herfra med regionalnett Lyse-Sandnes i ca. 2 km til Skjelbreitjørna. Herfra går 420 kV ledningstraséen sørvest til Tjesseim før den tar vestlig retning mot Stokkeland. Luftledningstraséen passerer sør for Stokkeland og herfra følger Konsept 3 mer eller mindre samme korridor som eksisterende sentralnett til Soma. Linjetraséen er ca 22 km lang og det er prosjektert 67 mastepunkter på strekningen. Premisset for Konsept 3 er å etablere en helt ny føringsvei inn til Stølaheia og derfor må den separeres fra eksisterende nett gjennom Stokkeland og Bærheim. En 420 kV-ledning som dette, vil ha behov for et 40 m bredt byggeforbudsbelte. Samtidig regnes et belte på opp til 100 m som berørt av tiltaket, i den forstand at den vil være innenfor utredningsgrensa på 0,4 µT feltstyrke hvor det er ønskelig å unngå boligbebyggelse. Dette gir store utfordringer med å komme fram og medfører svært mange vinkelmaster på strekningen Sporaland – Soma. Luftledningstraséen vil være ca. 40 m bred. Som et anslag er det lagt til grunn at mastene gjennomsnittlig vil bli 25-30 m høye. Ved kryssing av eksisterende sentralnett ved Stokkaland, må det påregnes en mastehøyde på opp til 50 m. Mastene blir utført som triplex med standard Statnett selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering (se Figur 2-2 og Figur 2-3). Faseavstanden er ca. 9-11 m. Det vil si at avstanden fra ytterste line fra den ene siden til ytterste line på den andre siden er 18-22 m. Byggearbeidene for linjetraséen vil bestå av rydding av ledningstrasé, fundamentering av mastepunkter, mastemontering, linjemontering og etterarbeid i form av opprydding og terrengrestaurering. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 7 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 2 Tiltaksbeskrivelse Figur 2-1. Oversiktskart over Konsept 3 fra Sporaland i øst og inn til Stølaheia i nord. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 8 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 2 Tiltaksbeskrivelse Figur 2-2. Statnetts standard 420 kV bæremast med innvendig bardunering. Illustrasjon: Statnett. Figur 2-3. Normalt mastebilde for 420 kV bæremast med triplex strømførende liner. Illustrasjon: Statnett. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 9 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 2.3 multiconsult.no 2 Tiltaksbeskrivelse Jordkabel Fra Soma og nordover ansees det som krevende å komme fram med luftledning og det er planlagt ca. 8 km med kabel i grøft til Hafrsfjorden. Traséen forsøker å unngå boligbebyggelse og er planlagt i dyrket mark og golfbane. Grøftetraséen vil ha ca. 1 m dybde og være ca. 10 m bred. I tillegg vil det anlegges midlertidig anleggsvei langs deler av kabelgrøfta (noe avhengig av terreng) som utgjør ca. 6 m ekstra bredde. Samlet båndlagt belte langs kabeltraséen blir ca. 40 m på grunn av elektromagnetisk stråling. Byggeforbudsbeltet vil være åpent for ferdsel og bruk. Ved overgangen fra luftledning til jordkabel ved Soma vil det anlegges standard muffeanlegg av tilsvarende type som beskrevet i omsøkt Konsept 1, se Figur 2-4. Permanent adkomstvei tilknyttes muffeanlegget. Figur 2-4. Prinsippskisse av åpen muffeløsninga. Illustrasjon: Statnett. 2.4 Sjøkabel Jordkabel fra Soma går over i sjøkabel gjennom nedgravde overgangsskjøter (enten i skjøtekammer eller direkte i jord) på Grannes. Eksempel på prinsippskisser for slike overganger er vist i Figur 2-4. Tiltaket er ikke detaljprosjektert, og det legges til grunn at det vil være nødvendig med et lite arealbeslag til overgang jordkabel-sjøkabel, samt et riggområde med tilhørende adkomstvei ved Grannes. I Hafrsfjord legges det sjøkabel med 420 kV nivå. Prinsipper som er lagt til grunn for kabeltraséen er bl.a. at: • Kabelen skal i størst mulig grad unngå områder der det kan foregå ankring. • Kabelen skal legges der det synes å være gode forhold for å få den nedgravd. • Traséen skal minimalisere behovet for kryssing av øvrig infrastruktur på sjøbunnen. • Bratte heng som kan føre til frispenn søkes unngått. Alternativt må det gjennomføres grusdumping i disse områdene for å jevne ut sjøbunnen. Berørt belte på sjøbunnen i åpent farvann vil kunne bli inntil 200-250 m og smalne inn mot landfallsområdene. I enkelte områder kan det være behov for grusdumping for å utjevne sjøbunnen (særlig aktuelt i gruntvannsområder) før kabelen legges ned. Sjøkabel ilandføres med landfall på Madlaneset og går via overgangsskjøter over i jordkabel i tunnel inn til Stølaheia. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 10 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 3 Metode Sjøkabelen legges på sjøbunnen og beskyttes ved enten nedspyling eller nedgraving der sjøbunnen egner seg for dette. Installasjon av sjøkabel kan foretas med en legghastighet på 2-4 km/døgn. Anleggsarbeid vil utføres i sommersesong. 2.5 Kabel i tunnel Tunnelen drives fra Stølaheia i Stavanger. Det vil tilkomme arealer til tunneltverrslag samt rigg- og deponiområder langs anslått tunnelstrekning. Kabel i tunnel innføres til utvidet Stølaheia transformatorstasjon som for Konsept 1. Figur 2-5. Prinsippskisse for arealbruk av to ulike ilandføringsanlegg av sjøkabel til tunnel. Prinsippskissen er hentet fra Lyse-Stølaheia Konsept 1 ved Mariero. Illustrasjon: Statnett. 3 Metode 3.1 Nullalternativet Nullalternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling de neste 20 årene dersom utbyggingsplanene ikke realiseres. Ny sentralnettforbindelse Lyse – Stølaheia vil medføre en eller annen trasé inn til Stølaheia transformatorstasjon i Stavanger kommune. For å få en uavhengig vurdering av Konsept 3, er det i denne analysen vurdert som mest hensiktsmessig å operere med nullalternativet at det ikke vil bygges ut noen nettilknytning langs den skisserte traséen for Konsept 3. 3.2 Verdi-, omfangs- og konsekvensanalyser Våre vurderinger følger Statens vegvesens Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014) i en forenklet utgave tilpasset det overordna prosjektnivået. Siden detaljprosjektering av teknisk tiltak ikke er 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 11 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 3 Metode gjennomført, er det i analysene lagt til grunn en hensiktsmessig trasékorridor heller enn den eksakte bredden på et endelig luftlednings- eller kabelanlegg. Det er i analysene skilt på driftsfase og anleggsfase. Driftsfasen med permanente tiltak konsekvensanalyseres og anleggsfasen med midlertidige tiltak beskrives med virkninger. Avbøtende tiltak er vurdert. Se Figur 3-1 for sammenhengen mellom verdi, omfang og konsekvens (Statens Vegvesen 2014). Figur 3-1. Sammenhengen mellom verdi, omfang og konsekvens. Kilde: Håndbok V712 Statens Vegvesen Analysen av ikke-prissatte tema (naturmiljø, landskap, friluftsliv, kulturminner og landbruk) er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre vurderinger, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, forståelige og etterprøvbare. Det første steget i vurderingene er å beskrive områdets karaktertrekk og verdier innenfor de ulike temaene/fagområdene. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten til stor verdi (se Figur 3-2). Se Vedlegg 1 for verdikriterier for hvert enkelt fagtema (Håndbok V712). Verdivurdering Liten Middels Stor ‰------------------------‰------------------------‰------------------------‰ Figur 3-2. Verdivurderingsskala etter Håndbok V712 (Statens Vegvesen 2014) Trinn 2 består i å beskrive og vurdere den planlagte utbyggingens omfang/virkning. Tiltakets omfang/virkning blir vurdert både i tid og rom ut fra sannsynligheten for at virkningen skal oppstå. Omfanget blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen og langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Figur 3-3 viser skalaen for omfang samt skala for grad av påvirkning på området. Omfangskriterier for hvert enkelt fagtema følger kriterier i Håndbok V712 (Statens Vegvesen 2014). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 12 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 3 Metode Figur 3-3. Skala for vurdering av omfang (Statens vegvesen 2014). Det tredje og siste trinnet består i å kombinere verdien av området og utbyggingens omfang/virkning for å få en samlet konsekvensgrad. Sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene er illustrert i teksten ved å benytte symbolene «+» og «-» (se Figur 3-4). Figur 3-4. Konsekvensvifta (Statens Vegvesen 2014). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 13 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 4 Naturmangfold 4.1 Tiltaks- og influensområde multiconsult.no 4 Naturmangfold Luftspenn Med den type master som er aktuelle for 420 kV-ledningen vil luftspennet generelt ligge i en høyde av 25-50 m over bakken. Ryddegater med fjerning av eventuell skog vil være om lag 40 m brede. For naturtyper og vegetasjon vil influensområdet omfatte de arealene som er direkte berørt av linjen, det vil si mastepunkter og ryddegate, samt de arealer som påvirkes av selve anleggsarbeidet. Et slikt tiltaksområde og direkte influensområde er i denne fagrapporten satt til maksimalt 100 meters korridorbredde for den aktuelle traséen. En bredde av 100 m er valgt slik at eventuelle mindre traséjusteringer også er inkludert innenfor denne direkte influenssonen. Utenfor selve trasékorridoren vil det være et langt større influensområde som omfatter leveområdet for dyrearter som kan påvirkes av ledningen. Det vil også omfatte landskapsøkologiske sammenhenger som kan bli splittet opp av selve ledningskorridoren. Dette influensområde er her satt til en sone på opptil 1 kilometer ut til hver side for linjen, altså totalt en korridor på 2 km bredde. Det er av spesiell relevans innenfor et større influensområde at fugletrekk følger kystlinjen, med viktige raste- hekke- og overvintringsområder i våtmarksområder nær linjen. Selv om influensområde er satt til 2 km bredde ut fra linjen er fugletrekket eksempel på naturverdier der konsekvenser kan finne sted på langt større skala. Kabel (sjø og land) På landført strekning utenom bebygde områder vil kabelen legges i en om lag 10 m bred og 1 m dyp grøft. I tillegg vil det noen steder være nødvendig med tilhørende midlertidig anleggsvei i grøfteskulder. Båndlagt bredde er 40 m grunnet elektromagnetisk stråling og mulighet for tilgang til den nedgravde ledningen ved behov for reparasjoner. Tiltakets påvirkning på vegetasjon begrenses av arealbeslag av selve grøften og tilknyttede anleggsområder. I tillegg kan kabelføring påvirke drenering og bevegelsesmønster for dyr på land og i vann. Influensområdet for kabelgrøft på land er vurdert til en 100 m bred korridor med direkte påvirkning, og en 2 km bred korridor med indirekte påvirkning. Sjøkabel vil innebære anleggsarbeid med støy og oppvirvling av partikler i vannmassene som kan medføre påvirkning på omgivelser i en relativt stor korridorbredde. Det er antatt et maksimalt korridorbelte med direkte påvirkning på ca. 200 m. Som for luftspenn og jordkabel antas indirekte virkninger innenfor et influensområde med korridorbredde opp til 2 km. 4.2 Datagrunnlag og kvalitet Da dette er en overordnet analyse er det primært fokusert på regionale og nasjonale naturverdier. Like fullt er det normalt en sammenheng mellom verdier på ulikt nivå slik at for landskaper med høye regionale og nasjonale verdier er også de lokale verdiene høye, og på den annen side for lave regionale og nasjonale verdier er de lokale verdiene oftest lave. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 14 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold Siden anslått trasé for Konsept 3 går gjennom arealer med stor menneskelig påvirkning, stor befolkningstetthet og umiddelbar nærhet til byer som Sandnes og Stavanger, har vi en situasjon der eksisterende kunnskap om naturverdier er godt kartlagt og vurderes som tilfredsstillende. Dette i motsetning til villmarkspregete områder som ofte ikke har vært kartlagt tidligere. Kunnskapsgrunnlaget er basert på databaser, forvaltningsplaner, miljøplaner etc. som gjør at vi kan vurdere verdien av naturmangfoldet med god sikkerhet. Mastepunkter er angitt slik at det er mulig å vurdere virkninger knyttet til disse, men foreliggende trasévalg er ikke detaljprosjektert utover dette, og virkninger er vurdert i et overordna perspektiv. For tilsvarende sikkerhet i omfangsvurderinger og forslag til avbøtende tiltak kan det derfor bli behov for oppfølgende kartlegginger av naturverdier. Dette vil kunne dreie seg om å få presis kartfesting av hekkeplasser, plantesamfunn med rødlistede arter (Kålås m. fl. 2010), og fuglers trekk- og flyvemønster rundt spesielt våtmarksområder og andre viktige habitat. Kollisjonsrisiko knyttet til luftspenn, eller virkninger av direkte arealbeslaget knyttet til master, eller kabelføring kan da estimeres, og avbøtende eller kompenserende tiltak kan beskrives i nærmere detalj. 4.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering 4.3.1 Områdebeskrivelse Linjen går hovedsakelig gjennom Sandnes kommune frem til Hafrsfjorden men er så vidt innom Sola kommune øst for Sola Flyplass og ved Grannes. På strekningen nord for Hafrsfjorden går linjen gjennom Stavanger kommune. Geologisk så er området del av det store sør-norske grunnfjellsområdet med berggrunn bestående av gneiser, granitt og gneisgranitt i arealene fra Lonavatnet og østover. Utenom dette er berggrunnen en variasjon av amfibolitt, hornblendeskifer, glimmerskifer og gneiser. Det er imidlertid dominans av overliggende morenemasse og avleiringer som er flyttet inn langveisfra over Flat-Jæren. I tillegg til den marine påvirkningen gir dette mindre surt og mer næringsrikt jordsmonn her enn i heiområdene mot øst. Linjen går gjennom et heilandskap i høydelag opp til 400 m.o.h. i de første kilometerne fra Sporaland til Espeland. Dette er et landskap preget av sure grunnfjellsbergarter og tynt jordsmonn. På kollene dominerer lyng- og grasarter mellom arealer av svaberg, mens det i forsenkninger og dalganger er dominans av bjørkeskog, men også noe edelløvsskog på de høyeste bonitetene. Det er arealer av kulturbetingete naturtyper som kystlynghei, beitemark og hagemark på strekningen, men hovedsakelig jordbruksland uten spesiell verdi for naturmangfoldet på de lavtliggende arealene med best vekstforhold. Utenom dyrket mark blir områder i stor grad beitet av småfe og storfe. Hovedinntrykket er et område med preg av naturmark. Sentralt i området ligger Skjelbreitjørna på 106 m.o.h. Fra Espeland til Lonavatnet går ledningen gjennom områder som også er kuperte, men vi er her innenfor mer lavtliggende heier (< 300 m.o.h), og skog overtar dominansen i forhold til åpen heivegetasjon. Det er for en stor del planteskogsfelter av bartrær, men også naturlig løvskog med dominans av bjørk. Landbruk dominerer i mindre kuperte og lavtliggende arealer. Generelt er området sterkt fragmentert når det gjelder ulike former for arealbruk knyttet til menneskelig aktivitet. Fragmenteringen følger i stor grad eiendomsgrenser, der det varierer hvilke grunneiere som har satset på skogproduksjon, beiter eller jordbruk. Det er også mye infrastruktur og bebyggelse i området. Den store fragmenteringsgraden gir mange ulike kantsoner og korte overganger mellom ulike areal. Dette kan gi mye variert habitat for lite arealkrevende og forstyrrelsestolerante arter av 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 15 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold f.eks. spurvefugl. Bråsteinvatnet ligger sentralt i området. Den anadrome elva Figgjo går parallelt med ledningen i sør og har et stilleflytende parti gjennom Lonavatnet som er naturreservat og viktig raste- og overvintringsområde for svaner og andefugl. Fra Lonavatnet til Soma er ledningen tenkt gjennom et jordbrukslandskap. Det er valgt en korridor som omgår bebyggelse. Ut i fra et naturmangfoldperspektiv har området verdier i form av kulturbetingete naturtyper slik som beitemark, kystmyr og rikmyr med beitepåvirkning, men disse utgjør totalt sett meget små arealer. Det som dominerer er landbruksområder med begrenset verdi for det biologiske mangfoldet. Det kan imidlertid være rødlistede arter av spesielt fugl som har viktige habitat innenfor jordbrukslandskapet. Fra Soma til Grannes er det aktuelt med kabling. Dette er for en stor del jordbruksområder, men med mer bebyggelse enn lenger sør. Det er her enkelte partier av edelløvsskog, som gir området en del variasjon i habitat. Området er tett befolket med mye infrastruktur og bebyggelse. Hafrsfjorden er et grunt fjordbasseng med bløtbunn og er i sin helhet registrert som naturtype. Det finnes naturreservat og et Ramsarområde 1 i Grannesbukta, og det er åpenbart at dette fjordbassenget, spesielt med de grunne partiene er viktig for trekkende fugl. Vadere og annen vannfugl finner her gode rasteplasser på vår- og høsttrekk. Fra nordsiden av Hafrsfjorden og fram til Stølaheia vil linjen passere strandeng og så gå i tunnel gjennom Sandnesheia og videre mot nord. Selve Sandnesheia har biologiske verdier med kalkkrevende vegetasjon i sørhelling og kystlynghei over toppen, nord for denne heia består arealene av en veksling mellom boligfelt, idrettsanlegg og landbruk, altså arealer med begrenset verdi for naturmangfoldet. Landskapsøkologiske sammenhenger I et storskalaperspektiv går linjen gjennom arealer som er sterkt fragmenterte. På om lag 80 % av strekningen er arealene sterkt preget av menneskelig påvirkning med en veksling mellom boligområder, industriområder, idrettsanlegg, jordbruksland, beitemark, skogbruksarealer og ulike typer av infrastruktur. Innimellom disse fragmenterte landskapene finnes lommer av naturlig vegetasjon og smale kantsoner rundt vassdrag, langs jorder o.l. På disse strekningene vil ikke en ledning eller en kabel utgjøre noen vesentlig endring av de landskapsøkologiske sammenhengene, det er andre faktorer som har langt større betydning. Verdien av landskapsøkologiske sammenhenger er derfor vurdert som generelt liten på stordelen av linjestrekningen. Tre unntak fra dette kan trekkes fram: De minst menneskepåvirkede arealene er i den østlige delen mellom Sporaland og Espeland. Her inngår bilveier, gjerder, kraftledninger og gårder, men selve heiene fremstår med relativt sammenhengende habitater av lynghei og med naturlige overganger til vegetasjonstyper på høyere bonitet og med høyere fuktighet mot dalganger og vassdrag. De landskapsøkologiske sammenhengene er her vurdert til å ligge på middels verdi. Selve Figgjo med omkringliggende vegetasjonsbelter, stilleflytende partier, vann og våtmark går som en ganske intakt åre gjennom landskapet. En rekke arter er direkte knyttet til elva, eller bruker den til næringssøk. Den er viktig spredningsvei for alle arter som er knyttet til elva som økosystem. Som landskapsøkologisk element har elva med tilknyttede vannstrenger stor verdi. Hafrsfjorden med sine grunne bløtbunnsområder hvor trekkende fugler finner viktige rasteområder, og med tilknytningen til storhavet utenfor er et annet essensielt landskapsøkologisk element i dette området. Fisk vil vandre inn og ut av fjordsystemet. Gruntvannsområdene har stor 1 Våtmarksområder ratifisert etter den internasjonale Ramsarkonvensjonen. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 16 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold biologisk produksjon og er næringsområde for en rekke arter. Trekkende fugl har funksjonsområder innen fjordsystemet og avhenger av dette for å opprettholde sin naturlige arealbruk på en langt større skala. Hafrsfjorden har derfor landskapsøkologisk stor verdi. Se Tabell 4-1 for sammendrag av landskapsøkologiske verdier og karakteristikk. Tabell 4-1. Landskapsøkologiske verdier innenfor de områder som influeres av linjen i Konsept 3. Område Heiene Sporaland til Espeland Figgjo Hafrsfjorden Øvrige arealer Karakteristikk Ubrutte sammenhenger mellom lynghei og vegetasjonstyper lavere i terrenget. Kystlynghei og andre verdifulle naturtyper inngår. Henger sammen med store tilsvarende arealer av heilandskap mot mot nord, øst og sør. Elva med tilhørende vannstrenger er en intakt åre gjennom landskapet. Leveområde, område for hekking, næringssøk og spredning for en rekke arter. Forbinder gruntvannsområder på bløtbunn og tilliggende strandenger med storhavet utenfor. Verdifulle marine naturtyper. Viktig hekke og rasteområde for en rekke fuglearter. Stor grad av fragmentering med liten grad av landskapsøkologisk sammenheng Verdi Middels Stor Stor Liten Vannmiljøtilstand På strekningen med luftspenn passerer linjen Skjelbreitjørna, Bråsteinvatnet, Figgjo, og Lonavatnet. Alle disse vannforekomstene er angitt med moderat økologisk tilstand på www.vannmiljo.miljodirektoratet.no. Mindre bekker og kanaler som krysses av linjen mellom Lonavatn og Hafrsfjorden er angitt med moderat eller dårlig økologisk tilstand. Hafrsfjorden er angitt med svært dårlig økologisk tilstand. Landbrukets påvirkning på vannmiljøet har vært stor i dette området gjennom meget lang tid. Dette gjenspeiles i den dårlige vannmiljøtilstanden. I Hafrsfjorden kommer i tillegg negative virkninger av giftstoffer fra industri og transport. Ut i fra tilstanden i vannforekomstene innenfor influensområdet ligger verdien av disse mellom liten og middels verdi (se Tabell 4-2). Det er med andre ord et stort forbedringspotensial og en mulighet for kompenserende tiltak. Tabell 4-2. Verdisetting av vannforekomster Vannforekomst Skjelbreitjørna Bråsteinvatnet Figgjo, inkl. Lonavatnet Mindre bekker og kanaler mellom Lonavatn og Hafrsfjorden Hafrsfjorden Økologisk tilstand Moderat Moderat Moderat Moderat til dårlig Svært dårlig Verdi Middels Middels Middels Liten til Middels Liten Verneområder Det er tre naturreservater innenfor influensområdet av linjen. Disse er Lonavatnet naturreservat, Øksnevadtjørn naturreservat og Grannesbukta naturreservat (angitt som hhv. NR1, NR2 og NR 3 i Figur 4-1). Alle er Ramsar-områder, med viktige funksjoner for fugl knyttet til vann og våtmark. I henhold til Håndbok V712 har naturreservater stor verdi (se Tabell 4-3). Siden disse reservatene har fuglevern som viktigste målsetning og fordi de har funksjon i sammenheng med store fugletrekk som følger kysten vil de være viktige å vektlegge i konsekvensvurderingen. Øksnevadtjørn naturreservat I Naturbase er Øksnevadtjørn naturreservat generelt beskrevet som et næringsrikt tjern med sumpvegetasjon, omgitt av fulldyrket mark, gjødslet beite og litt skog og myr. Det har en rik vegetasjon som har stor verdi som hekke- og oppholdsområde for fugl og som leveområde for 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 17 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold insekter. Reservatet er tilrettelagt med fugletårn og informasjonstavle. Formålet med fredingen er å ta vare på et våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Området er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Det er en del-lokalitet innenfor Jæren våtmarkssystem. Lonavatnet naturreservat Lonavatnet naturreservat er en del-lokalitet innenfor Jæren våtmarkssystem, og et viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for store mengder våtmarksfugl. Verneformålet er vern av viktig overvintringsområde for ender og sangsvaner. Det var registrert 133 fuglearter innenfor reservatet per 2013, hvorav 30 er på rødlisten over truete arter (Kålås m. fl. 2010). Spesielt er det verdt å merke seg åkerrikse (CR2 ), som er registrert hekkende innen reservatet (Fylkesmannen i Rogaland, 2013a) I Verneforskriftens Kap. IV pkt. 3 er følgende bestemmelse gitt: Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, herunder (…) opplag av båter, hensetting av campingvogner, framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veger, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsel, henleggelse av avfall (...). Grannesbukta naturreservat Dette er også et Ramsarområde og delområde innenfor Jæren våtmarkssystem. I Naturbase er det generelt beskrevet slik: “Lokaliteten er eit viktig marint gruntvassområde som ligg heilt aust i Hafrsfjord, på Grannes i Sola. Hafrsfjord er ei stor og grunn, beskytta havbukt. Reservatet er omslutta av jordbruksområde og dyrka mark, men det er berre eit par hundre meter til næraste tettbygde busetnad. Naturtypar, mangfald: Grannesbukta naturreservat har store, langgrunne mudderflater, stadvis med sand, grus og stein. her finn ein ålegras-/algeundervasseng og salin og brakk forstrand med fragment av strandvegetasjon, salteng og brakkvasseng. I overgangen til fast mark er det brakkvassump med takrøyr /strandrøyr, samt både eittårige meldetangvollar og fleiråringe grasurtetangvollar. Hafrsfjord er eit internasjonalt viktig rast- og overvintringsområde. Dei viktigaste næringssøk-områda med store mudderflater med fjøremakk er verna og har internasjonal status som Ramsarområde.» I Verneforskriftens Kap. III heter det: Formålet med fredningen er å bevare et marint våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Området er en viktig trekk- og overvintringslokalitet for våtmarksfugler. Og videre i Kap. IV: “Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, herunder oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av båter, hensetting av campingvogner, framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veger, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske plantevernmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. Det var per 2013 registrert 131 fuglearter innenfor Grannesbukta naturreservat. Av disse inngår åkerrikse (CR) og svarthalespove (EN3 ) (Fylkesmannen i Rogaland, 2013b). Se Tabell 4-3 for oppsummering av verneområder med formål og verdi og Figur 4-1 for kartfesting av natururreservatene innenfor det 2 km brede influensområdet. 2 3 Kategori Kritisk truet (CR) i Norsk Rødliste for Arter 2010. Kategori Sterkt truet (EN) i Norsk Rødliste for Arter 2010. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 18 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold Tabell 4-3. Verdisetting av verneområder Nummerering i Figur 4-1 NR 1 NR 2 NR 3 Verneområde Verneformål Verdi Lonavatnet naturreservat Øksnevadtjørn naturreservat Grannesbukta naturreservat Overvintringsområde for sangsvaner og andefugl Stor Våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv Marint våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Området er en viktig trekk- og overvintringslokalitet for våtmarksfugler. Stor Stor Naturtyper Innenfor et influensområde av en 2 km bred korridor ligger det i overkant av 60 registrerte naturtypelokaliteter. Naturtypelokalitetene er for en stor del små i areal, slik at hovedinntrykket er en linje som går gjennom arealer uten særlig naturtypeverdi. For en stor del er lokalitetene rester etter opprinnelig natur, eller rester i det intensivt drevne landbrukslandskapet. . Av naturtyper har vi i denne analysen kun gjort et utvalg av de registreringer som er angitt med A eller B-verdi i Naturbase. Disse får stor verdi iht. Håndbok V712. Kartet i Figur 4-1 viser naturtypelokaliteter av regional og nasjonal verdi samt naturreservatene som ligger innenfor korridoren av 2 km bredde. Lokalitetene er gitt nummer i kartet som benyttes ved henvisninger i tabell og i tekst. Ved gjennomgang av naturtypelokalitetene har vi tatt med alle lokaliteter med unntak av de som er sør for Figgjo i Tabell 4-4. Det antas at lokalitetene sør for Figgjo er utenfor influensområdet grunnet elvas fysiske barrierevirkning. Dette vil selvfølgelig ikke gjelde for fugl tilknyttet lokalitetene, men disse fanges uansett opp av vurderinger knyttet til naturreservat og viltområder. Tabellen henviser til nummerering i Figur 4-1. I tabellen har vi gjort et smalere utvalg av lokaliteter primært basert på nærhet til linjen, men også ut i fra hvilke biologiske verdier som er spesielt knyttet til lokaliteten og om de kan antas å være spesifikt influert ved anlegging av kraftledning/kabel. Dette utvalget beskrives i noe mer detalj nedenfor tabellen, og vil spesielt legges til grunn i omfangs- og konsekvensvurderingene. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 19 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold Figur 4-1. Naturtypelokaliteter med A- eller B-verdi, naturreservater (NR 1 – 3) og geologiske forekomster (I - II) innenfor et influensområde av 1 km på hver side ut fra linjen. Lokalitetene sør for Figgjo er uten nummerering da de er antatt å være utenfor influenssonen, mens øvrige lokaliteter er gitt nummer ved tabell- og teksthenvisninger. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 20 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold Tabell 4-4. Naturtypelokaliteter, naturreservater og geologiske forekomster i influensområdet på 2 km bredde langs traséen med A- og B- verdi, dvs. stor verdi iht. Håndbok V712. Nr i Figur 4-1 Lokalitetsnr. Naturbase Navn i Naturbase Naturtype Verdi Begrunnelse for utelatelse fra konsekvens-vurdering B Tas med videre i konsekvens -vurdering Ja 1 BN00081056 Kystlynghei 2 BN00086501 RamnafjelletAkslifjellet ved Kråkedal Skjelbreitjørna SA Slåtte- og beitemyr B Nei Motsatt side av Skjelbreitjørna 2 3 BN00086520 BN00086525 Skjelbreitjørna S Svia Rik sump- og kildeskog Viktig bekkedrag B B Ja Nei 4 5 6 7 8 BN00008287 BN00008293 BN00086533 BN00086514 BN00008302 Voren-Dyranuten Voremyra Bråsteinvatnet Figgjo Plassatjern A A A B A Ja Nei Ja Ja Nei BN00008281 Lonavatnet Kystlynghei Kystmyr Rik kulturlandskapssjø Store elveør Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Rik kulturlandskapssjø 9, NR 1 NR 2 10 11 A Ja BN00009211 BN00008263 BN00008264 Rik kulturlandskapssjø Naturbeitemark Kystmyr A B B Ja Nei Ja BN00008280 BN00086461 BN00008270 Øksnevadtjørna Rogaland radio S Leitemyra, Rogaland radio Skjæveland Helhei NV Malmeim NØ 12 13 14 Kystmyr Naturbeitemark Naturbeitemark B A B Ja Ja Nei 15 16 BN00008265 BN00037967 Todnem Austre Stangeland B B Ja Nei 16 16 17 BN00037988 BN00038037 BN00008279 Austre Stangeland Vestre Stangeland Soma SØ Slåtte- og beitemyr Andre viktige forekomster Fukteng Fukteng Naturbeitemark B B B Nei Nei Nei 18 18 BN00086512 BN00086502 Bærheimsnuten V Bærheimsnuten B B Ja Ja 18 19 20 21 22 BN00086540 BN00008277 BN00037990 BN00037953 BN00038045 A B B A A Ja Nei Ja Ja Ja 22 BN00037999 Bærheimsnuten A Stokkaheia Kjerrberget Myr på Skadberg Øst for Åsnuten på Joa v/Åsnuten Hagemark Gammel fattig edellauvskog Hagemark Fuktenger Rik edelløvskog Kystmyr Kystmyr B Nei 23 23 BN00037955 BN00037994 A A Nei Nei 24 NR 3 BN00061816 BN00091653 Åsberget på Joa Vest fra Åsberget på Joa Valabergmyra Grannesbukta Andre viktige forekomster Naturbeitemark Fukteng B B Nei Ja NR 3 25 BN00082681 BN00036131 Grannes Indre Hafrsfjord B B Ja Ja 25 BN00091485 Karistø Håhammarbraute ne Kystmyr Bløtbunnsområde i strandsonen Ålegrassamfunn Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Ålegrassamfunn B Nei 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Hoveddel av lokalitet langt unna linje Motsatt side av Kolfjell Dam ca 200 m unna 6-700 m vest for linje Nær 500 m vest for linje Ca 800 m vest for trasé Ca 800 m vest for trasé Ca 800 m vest for trasé Om lag 900 m øst for trasé 900 m øst for kabel Grenser til BN00038045 i vest 4-500 m vest for kabel Grenser til BN00037955 mot vest Ca 300 m øst for kabel Ca 500 m vest for ilandføringsområde for kabel Side 21 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 26 BN00061851 26 BN00061789 26 BN00061834 27 BN00061743 28 BN00061839 I NA II NA Madlatua strandeng Madlatua – bak skytevoll Madlatua – dam bak skytevoll Møllebukta-vest dam Krossbergvåtmarksområde Jæren: støt/lesidemorene Sygnonuten multiconsult.no 4 Naturmangfold Strandeng B Ja Andre viktige forekomster Dam B Ja B Ja Dam B Nei Ca 900 m øst for kabel Evjer, bukter og viker B Nei Ca 900 m nord for Stølaheia Geologisk forekomst NA Ja Geologisk forekomst NA Ja Det henvises til Naturbase for videre detaljbeskrivelse av hver enkelt naturtypelokalitet. I den videre omfangs- og konsekvensvurderingen vil det spesifikt vurderes virkninger av linjen på de typer av biologiske verdier innen de enkelte lokalitetene som vil være sårbare ved denne type tiltak. Fordelingen av naturtyper i landskapet viser at disse ligger spredt utover, med til dels stor avstand seg i mellom og med intensivt brukte landbruksarealer eller boligområder som vil være barrierer til hinder for den overordna populasjonsdynamikken mellom enkeltlokalitetene. Dette er med på å redusere totalverdien av områdets naturtyper som helhet. Mange av naturtypene i området er skjøtselskrevende fordi de er utviklet gjennom menneskelig påvirkning. Eksempler på dette er kystlynghei, naturbeitemark, kystmyr (beitepåvirket), slåtte- og beitemyr og strandeng (beitepåvirket). Det er enkeltlokaliteter i området som er viktigere enn andre. Spesielt bør Ramsarområdene innenfor naturtypelokalitetene i Lonavatn og Grannesbukta trekkes fram. Våtmarksområdene her har stor funksjonell betydning for fuglefaunaen og for en rekke andre organismer i vann. Dette er også eksempler på naturtyper som ikke er betinget av menneskelig skjøtsel, og menneskelig forstyrrelse inn i disse områdene bør begrenses. For å gjøre en differensiering av verdivurderingen langs linjen basert på naturtypelokaliteter har vi gjort en oppdeling i 5 delområder. Vurderingen fremgår av Tabell 4-5 Tabell 4-5. Verdivurdering av influensområdene rundt delstrekninger av linjen, basert på forekomsten av naturtypelokaliter. Delstrekning Sporaland til Espeland Espeland t.o.m. Lonavatn Lonavatn til Soma Soma til Grannes Grannesbukta t.o.m. Madlatua 126112-B-RIM-RAP-001 Naturtypeforekomster En del areal med kulturbetingete naturtyper som kystlynghei og kystmyr, spesielt øst for linjetrasé. Også naturtyper knyttet til vannmiljøene ved Skjelbreitjørna. Linjetraséen går i begrenset grad gjennom selve lokalitetene. Her ligger A-lokaliteter som Bråsteinvatnet og Lonavatnet tett opp til linjetraséen. Disse lokalitetene, samt Figgjo gir området viktige funksjoner for fugl. Utenom dette er det små og spredte naturtypelokaliteter som ikke ligger i umiddelbar nærhet av traséen. Dette er et landbrukslandskap med liten forekomst av naturtyper. Unntak er mindre arealer av skjøtselsbetingete naturtyper som beitepåvirket kystmyr, naturbeitemark og slåtte- og beitemyr. En A-lokalitet ligger direkte i traséen, men ellers omgår linjen de fleste lokaliteter Her er det kabelføring. Av naturtyper på strekningen finner vi primært arealer av hagemark, gammel eikeskog og rik edelløvsskog (B) og kystmyr (A). Disse ligger nær linjen men den passerer ikke direkte gjennom. Linjen er for en stor del lagt til områder med grøntstruktur hvor naturtypelokalitetene inngår mellom Sola og Forus. Både i Grannesbukta og ved Madlatua er det naturtypelokalitet med strandeng. Naturtypelokaliteter med bløtbunn og alegråssamfunn, samt det nærliggende Ramsarområdet og naturreservatet i Grannesbukta gjør at området vurderes som verdifullt. Hele Hafrsfjorden er også registrert som naturtype med B-verdi, og forbinder grunntvannsområder på bløtbunn og tilliggende strandenger med storhavet utenfor. Verdifulle marine naturtyper. Viktig hekke og rasteområde for en rekke fuglearter. 30. april 2015 Verdi Middelsliten Stormiddels Liten – middels Liten – middels Stor Side 22 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser Madlatua til Stølaheia multiconsult.no 4 Naturmangfold Lavt innslag av naturtypelokaliteter på strekningen. Kun C-lokaliteter på selve Sandnesheia som neppe er påvirket grunnet tunnelføring. Liten Viltområder Det er populasjoner av hjort og elg som benytter arealer i østlig del, og generelt gode bestander av rådyr som beiter i og rundt kulturlandskapet, men dette er populasjoner som i denne regionen er tilvent bruk av sterkt menneskepåvirkede områder. Linjen vurderes derfor ikke å utgjøre noen barriere, eller gi noen vesentlig innskrenking av habitater for hjorteviltet. Samme vurdering gjelder også for andre pattedyr i dette området, og vi går derfor heller ikke noe nærmere inn i verdivurderinger knyttet til denne artsgruppen. I denne utredningen er det størst grunn til å legge vekt på fugleviltet. For fugleviltet er det viktige funksjonsområder innenfor linjens influensområde. I heiene mot øst, dvs. på strekningen Sporaland til Lonavatn finnes det registrerte hekkelokaliteter for hønsehauk (NT 4 ), og kattugle (LC 5 ) i umiddelbar nærhet av ledningstraséen. Kattugle er en relativt vanlig art i området, men begrensninger i resterende egnete hekkeområder innenfor det fragmenterte og menneskepåvirkete landskapet, samt uglers generelle sårbarhet for kollisjon med ledninger tilsier vektlegging av forekomstene. For hubro (CR) finner vi to hekkelokaliteter innenfor 5 km avstand til linjen 6 , den ene mot sør, og den andre mot øst (Ecofact, 2014). Linjetraséen vil derfor inngå i hubroenes jaktområde. Utenom hønsehauken har vi ikke kjennskap til rødlistede rovfuglarter med hekkeplasser i umiddelbar nærhet av linjen. For hønsehauk vil det også typisk være flere alternative hekkeplasser som brukes av et gitt par. Som viltområde med funksjon for rovfugl, vurderes strekningen Sporaland – Lonavatn som helhet til å ha middels verdi. Selv om hekkeplasser for hubro ikke er langt unna så er ikke dette unikt for regionen. Avstander på rundt 5 km til hekkeplasser tilsier at hubroforekomstenes vektlegging må dempes i verdivurderingen. Lonavatn er som tidligere beskrevet et naturreservat og et Ramsarområde med spesiell funksjon som rastings- og overvintringsområde for sangsvane og andefugl. Det er registrert et stort antall rødlistede fuglearter som benytter området. I kraft av sin viktige funksjon for en rekke fuglearter har denne lokaliteten stor verdi. Se nærmere beskrivelse under verneområder ovenfor. Det er viktig at Lonavatn ikke sees på som er isolert våtmarksareal, men som del av et større areal som omfatter Øksnevadtjønn, Figgjo og Bråsteinsvatn. Det vil være lokale trekk av fugler i mellom disse vann- og våtmarksforekomstene, og arter som hubro og hønsehauk vil her finne gode jaktområder. I kulturlandskapet og boligområdene fra Lonavatn til Grannes er de viktigste viltområder for fugl knyttet til de spredte naturtypelokalitetene. Av spesiell relevans kan nevnes registrert beite- og hekkeområde for åkerrikse (CR), ved Skas-Heigrekanalen fra Soma og vestover. Registreringen er imidlertid fra 1994 og det er ukjent hva som er dagens status. Beite- og hekkeområde for vannrikse (NT) er registrert langs kanal ved Bærheim, men dette er en registrering tilbake fra 1986. Det er altså et potensiale for fuglearter med stor forvaltningsinteresse knyttet til vannstrenger og i de beitepåvirkede naturtypelokalitetene. Fragmenteringen og det totalt sett begrensete arealet som har stor funksjonell verdi senker totalverdien av områdene på strekningen for viltet til liten-middels. Grannesbukta er som tidligere beskrevet et naturreservat og Ramsarområde. Som viltområde har det spesiell funksjon som hekke-, rastings- og overvintringsområde for fugl knyttet til våtmarka her. Det 4 Kategori Nær Truet (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2010 Kategori Livskraftig (LC) i Norsk Rødliste for Arter 2010 6 Disse opplysningene er unntatt offentligheten og er således ikke kartfestet her. Reirlokalitetene er tidligere oversendt NVE. 5 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 23 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold har en nasjonalt sett viktig funksjon i det trekkmønsteret som går langs kysten forbi Jæren. En rekke rødlistede fuglearter benytter området. For mer detaljer, se beskrivelsen av verneområder ovenfor. Verdien som viltområde er stor. På resterende strekning fra Madlatua til Stølaheia er det ikke kjent at det forekommer noen spesielt verdifulle funksjonsområder for vilt. Samlet verdivurdering for viltområder er gitt i Tabell 4-6. Tabell 4-6. Verdivurdering for viltområder innenfor influensområdet av Konsept 3. Delstrekning Sporaland til Lonavatn Lonavatn Lonavatn Grannes Grannesbukta Madlatua til Stølaheia Viltområder Inngår i leveområdet for hubro. Hekkeplasser for hønsehauk og kattugle. Verdi Middels Viktig hekke, rastings- og overvintringsområde en rekke vannfugl. Små arealer med naturtypelokaliter, samt vannstrenger i landskapet med funksjonell verdi for viltarter med nasjonal forvaltningsinteresse, slik som vannrikse og åkerrikse. Høy grad av fragmentering og arealbeslag til landbruk og bebyggelse Viktig hekke, rastings- og overvintringsområde en rekke vannfugl. Ingen spesielle funksjonsområder for vilt innenfor influensområdet Stor Liten – middels Stor Liten Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Av størst betydning er lakseførende strekning i Figgjo. Her foreligger gytebestandsmålsetning for laks på 2246 kg (kg hunnfisk). Det er også en god bestand av sjøørret i elva. Figgjo har dermed stor verdi. Bråsteinvatnet ligger oppstrøms anadrom anadrom strekning for sjøørret, men vannet huser en god bestand av ørret. Ål (CR)er også registrert i vatnet. Det foreligger ikke spesiell kjennskap til hvor viktig vatnet er for ål, og det vurderes med basis i dette å ha fra middels til stor verdi med basis i Håndbok V712 som definerer forekomst av ål til middels verdi og viktig funksjonsområder for ål til stor verdi. Det er registrert bestander av elvemusling (CR) i følgende elver og bekker innenfor influensområde av linjen: Figgjo og Stangelandsbekken (Larsen, 2009). Dette gir disse lokalitetene i utgangspunktet stor verdi, men for Stongelandsbekken er bestanden antakelig marginal grunnet landbrukets påvirkning, og den får middels verdi. Se Tabell 4-7 for oppsummering av funksjonsområder for fisk og ferskvannsarter med verdivurdering. Tabell 4-7. Verdivurdering av funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter. Vannforekomst Skjelbreidtjørna Bråsteinvatnet Funksjon Kun ordinære bestander av innlandsfisk Ørret. Forekomst av ål (CR), men ukjent hvor viktig lokaliteten er for denne arter. Figgjo Laks, sjøørret, anadrom strekning. Elvemusling (CR) registrert med gode forekomster både nedstrøms og oppstrøm Lonavatn. Elvemusling, men antatt marginal bestand i jordbrukspåvirket bekk Stangelandsbekken Verdi Liten Middels Stor Stor Middels Geologiske forekomster Bråsteinsnuten med støt- og lesidemorene er registrert med 1.prioritet til vern av kvartærgeologiske områder (Sandnes kommune, 2014). Se Figur 4-1 for kartfesting. Dette fremkommer også av NGU sin database: http://geo.ngu.no/kart/naturarv/, der dette arealet er registrert som «Geotop : Jæren støt/lesidemorener». I tillegg omfattes et areal rundt Sygnonuten og øst til Skjelbreitjørna innenfor denne verneverdige geotopen. Linjetraséen går gjennom sørvestlig del av arealet ved Bråsteinsnuten og gjennom østlig del av arealet ved Sygnonuten. Arealene er ikke vernet men er registrert med følgende verneverdi på NGU sin database: «Svært verneverdig område av nasjonal eller internasjonal 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 24 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold betydning» (Vernekriterium A). Forslag til vern er beskrevet slik: «Støt- og lesidemorenene ved Bråsteinsnuten, Åslandsnuten og Sygnonuten (Synna) bør vernes. Ved Sygnonuten i Sviland er det som nevnt sandtaksvirksomhet ved lesidemorenen, i et område hvor det er andre store grusmasser å ta av. Det bør ikke åpnes massetak eller gjøres andre større inngrep i løsmasser eller fast fjell innenfor de områdene som er avgrenset på kartet. Områdene kan dyrkes, men bakkeplanering må ikke foretas. Ved eventuell bygging av veg eller spredt småhus/gårdshus-bebyggelse må det tas hensyn til de forekomster som en ved dette verneforslaget forsøker å verne for ettertida.» De to geologiske forekomstene sentrert rundt Bråsteinsnuten og Sygnonuten er vurdert til stor verdi. 4.3.2 Verdivurdering naturmangfold Konsept 3 Basert på verdivurderingene som er gitt innenfor de enkelte registreringskategoriene i kapittel 4.3.1 er det i Tabell 4-8 en samlet verdivurdering for Konsept 3. Denne er inndelt i delstrekninger innenfor samme mønster som for verdivurderingen av naturtypelokaliteter ovenfor. For Konsept 3 som helhet er det gitt middels verdi. Dette kan anses som et gjennomsnitt for de 6 delstrekningene i tabellen. Tabell 4-8. Samlet verdivurdering for naturmangfold innenfor Konsept 3 Delstrekning Registreringer som påvirker verdien Verdi Sporaland til Espeland Naturtype kystlynghei nær linjen. Hekkelokaliteter for hønsehauk. Leveområde hubro. Kvartærgeologisk forekomst med 1.prioritet nær linjen. Lakseelva Figgjo. Naturreservat og viltområde Lonavatn. Hekkelokaliteter for hønsehauk. Leveområde hubro. Kvartærgeologisk forekomst med 1.prioritet nær linjen. Spredte skjøtselsbetingete naturtypelokaliteter I et fragmentert jordbruksområde. Forekomst/hekkeområde åkerrikse (tidligere registrering). Naturtypelokaliteter innenfor skog og myr langs grønststruktur mellom Sola og Forus. Område er generelt sterkt preget av bebyggelse, landbruk og variert infrastruktur. Naturreservat og viltområde Grannesbukta. Strandenger og naturtyper på bløtbunn slik som ålegrassamfunn. Hafrsfjorden som unik grunn terskelfjord og marin naturtypelokalitet. Lavt innslag av naturtypelokaliteter og viltområder på strekningen. Middelsliten Espeland t.o.m. Lonavatn Lonavatn til Soma Soma til Grannes Grannesbukta t.o.m. Madlatua Madlatua til Stølaheia 4.4 Total verdi naturmangfold Konsept 3 Middels Stormiddels Liten – middels Liten – middels Stor Liten Omfang og konsekvensvurderinger Konsept 3 følger en trasé tett opp til naturreservater med verneformål knyttet til fugl. Det er store trekk av fugl langs Norges kystlinje der disse reservatene inngår som funksjonsområder. I heiområdet ligger også linjen innenfor leveområder for hubro. Av disse grunner er konfliktpotensialet knyttet til fugler av størst betydning for naturmangfoldkonsekvensen ved utredningen av Konsept 3. Faktaboksen under inneholder en kort gjennomgang av kunnskapsstatus knyttet til generelle virkninger av ledninger på fugl. Mer konkrete omfangs- og konsekvensvurderinger for Konsept 3 følger deretter. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 25 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold Faktaboks: Generelle virkninger av kraftledninger på fugl Det er godt dokumentert at kraftledninger utgjør en fare for flygende fugl (f.eks. Barrientos m.fl. 2012, Bevanger & Refsnæs 2013, Loss m.fl. 2014). Dødelighet av fugl i forbindelse med kraftledninger er primært knyttet til kollisjon og elektrokusjon. I forhold til 420 kV-traséen for Konsept 3 er det riktignok kun det førstnevnte som kan bli forventet å bli et problem for fuglefaunaen i området. Dette fordi elektrokusjonsfaren for fugl normalt er knyttet til nettsystemer fra 66 kV og lavere (Bevanger m.fl. 2015). For ledningsnett over dette vil avstanden mellom kablene bli for stor for en reell elektrokusjonsfare siden fuglene ikke har stort nok vingespenn til at de kan berøre to kabler samtidig. Når det gjelder kollisjoner, så er det mange faktorer som avgjør risikoen for at fugledød i sammenstøt med kraftledninger. Disse er bl. a. artsspesifikke, habitatrelaterte eller knyttet til områdets topografi og vegetasjon. Utformingen av selve kraftlinjen er også naturligvis av betydning. For å fjerne enhver risiko for sammenstøt må kraftlinjen graves ned som jordkabel. Dette er et kostbart og ofte ikke praktisk gjennomførbart tiltak. Merking av ledninger med ulike typer farge eller innretninger er mer kostnadseffektive tiltak, og slike vil i de fleste sammenhenger kunne være et alternativ (Lislevand 2004). I prinsippet kan alle flygende fuglearter kollidere med kraftledninger, men visse arter og artsgrupper er mer utsatt enn andre. Selv om variasjonen er stor fra artsgruppe til artsgruppe, så har det vist seg at rikser, traner og hønsefugler er spesielt utsatt for sammenstøt (Bevanger 1995, Bevanger 1998, Bevanger & Brøseth 2001). Dette er arter med liten evne til raske retningsforandringer. Ender, svaner, gjess og en rekke vadere har også vist seg sårbare (Bevanger 1998). Det samme gjelder til dels for nattaktive arter som ugler (Rubolini m.fl. 2001, 2005). Arter med fremoverrettede øyne, og følgelig stor blindsone (slik som rovfugler), er også ofte utsatt for kollisjoner (Jenkins m.fl. 2010). Detaljplanlegging av plassering av linjen er avgjørende for å avbøte faren for fremtidige sammenstøt med fugl. Kraftledningers beliggenhet er viktig med tanke på den trusselen de utgjør for fugl. Det sier seg selv at det er større fare for sammenstøt der tettheten av fugl er høy sammenliknet med der den er lav. Ledninger ved produktive våtmarker, elver og vann, sesongmessige trekkruter, overvintringsområder o.l. er følgelig ofte utsatt for sammenstøt. Ledninger kan medføre sammenstøt også i mer fattige økosystemer, med store problemer for enkeltarter. Hekkeplasser er et annet eksempel på lokaliteter som bør hensyntas i forbindelse med kraftutbygginger. Topografi og vegetasjon rundt kraftlinjer spiller også inn i forhold til sannsynligheten for sammenstøt med fugl. Kystlinjer følges ofte av trekkende fugl, og det samme gjelder for elvedaler og andre dalfører. Kraftlinjer som plasseres på tvers av slike topografiske elementer vil kunne øke kollisjonsrisikoen. Ved lokaliteter med høy tetthet av fugl, f.eks. innsjøer og våtmarker, vil det være fordelaktig å plassere kraftledninger nært inntil høyvokst vegetasjon (Bevanger 2011). Vegetasjonen vil da kunne presse fuglene opp før de eventuelt kolliderer med ledningene. Tilsvarende forhold gjelder i situasjoner hvor kraftlinjer skal etableres i nærheten av en fjellvegg; jo nærmere veggen jo bedre. Det er utviklet en rekke merketeknikker av kabler og master som kan være effektive og nyttige i områder hvor det er stor sannsynlighet for kollisjoner (f.eks. våtmarksområder, trange daler og sund, hekkeplasser osv.), og der det oppholder seg mange dagaktive arter og arter som er kjent for å ha høy kollisjonsfrekvens (f.eks. svaner og traner) (Bevanger m.fl. 2013). Eksempler på modifiseringer av kraftlinjer med for eksempel fargerike spiraler har vist seg å fungere i praksis (Barrientos m.fl. 2012). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 26 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold 4.4.1 Omfang og konsekvens i driftsfasen Her presenteres vurderinger av omfang og konsekvens innenfor delstrekninger etter samme inndeling som i Tabell 4-8 for verdivurderinger. Delstrekning Sporaland – Espeland På denne strekningen vil ny 420 kV-ledning være parallelført med eksisterende regionalnett fram til Skjelbreitjørna. Den krysser vei, ledninger, og jorder sørvest for Skjelbreitjørna, men går hovedsaklig gjennom et beitepåvirket heilandskap, med små arealer av skog. Ledningen vil passere rett utenfor eller i ytterkant av naturtypeforekomstene med kystlynghei (1 og 3 i Figur 4-1). Verdifull vegetasjon knyttet til disse, og andre naturtypelokaliteter på strekningen vurderes å bli ubetydelig påvirket av ledningen. Verdier av ferskvannsorganismer i Skjelbreitjørna med tilhørende bekker vurderes også å bli ubetydelig påvirket under den forutsetning av at master plasseres utenfor selve vannforekomstene. For geotopen knyttet til Sygnanuten vil ledningstraséen med en til to master (nr. 146 og 147, se Figur 2-1)passere gjennom østlig del av arealet. Arealbeslaget knyttet til mastepunkter er meget lite, slik at omfanget av dette ansees som lite negativt/intet. Av størst betydning er da verdier knyttet til fugleviltet som vil kunne påvirkes av ledningen på denne strekningen. Linjen ligger innenfor leveområdet til hubro, selv om hekkeplasser ligger utenfor selve influenssonen. Hekkeplasser for hønsehauk er lokalisert i umiddelbar nærhet til ledningen. I naturtypelokalitetene nummerert 1, 2 og 4 hvor vi finner kystlynghei og rik sump- og kildeskog (ved Skjelbreitjørna), er det viktige habitat for en del fuglearter. En ny ledning gjennom området vil representere en kollisjonsrisiko. Hønsehauken har normalt flere tilgjengelige reirplasser innenfor et område, og i denne regionen finnes et bra potensiale for reirplasser i form av større furutrær. Hekkelokaliteten nær ledningen vil derfor kunne gå ut av bruk uten at dette får noen bestandsøkologiske konsekvenser. Siden ledningen går gjennom et kupert landskap som påvirker flygemønster knyttet til termikk og turbulens kan den lokalt gi økt risiko for kollisjon. Det er ikke mulig å angi dette mer presist uten detaljkartlegginger i felt. Som helhet går ledningen gjennom fuglehabitater som ikke er unike for regionen. Slike heiområder finnes i stor utstrekning på HøgJæren og i omkringliggende regioner. Selv om ledningen utgjør en kollisjonsrisiko lokalt vil derfor ikke omfanget av dette være mer enn middels-lite negativt. Landskapsøkologisk sett er delstrekningen av de minst påvirkete innenfor Konsept 3. Like fullt er det flere eksisterende ledninger gjennom området, det er bilveier, gårdsbruk, planteskogsfelt, gjerder mellom beiteområder med mer. Hovedinntrykket er derfor et landskap med stor grad av fragmentering, der ledningen vil ha en begrenset negativ tilleggsvirkning. Omfanget vurderes som lite negativt. Tabell 4-9. Omfang- og konsekvensvurdering på delstreningen Sporaland - Espeland Registreringskategori Landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Verdi Middels Omfang Lite negativt Konsekvens Liten negativ konsekvens (-) Middels-liten Lite negativt/intet Vilt Liten-middels Funksjonsområder ferskvann Geologiske forekomster Liten Middels-lite negativt Lite negativt/intet Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Liten/middels negativ konsekvens (/--) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Liten negativ konsekvens (-) Samlet 126112-B-RIM-RAP-001 Stor (kun lokalt rundt Sygnonuten) Middels-liten 30. april 2015 Lite negativt/intet Lite negativt Side 27 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold Delstrekning Espeland t.o.m. Lonavatn Her går linjen gjennom områder langs Bråsteinsvatnet, nord for Figgjo og frem til nordsiden av Lonavatn. Store verdier er knyttet til vannforekomstene. Som landskapsøkologisk sammenheng er Figgjo meget viktig, men ledningen går for en stor del i god avstand fra denne, og krysser ikke selve elva. Linjen vil kunne ha en negativ virkning på fugl som kan trekke inn mot elva fra nord. Det vil være nødvendig med feltundersøkelser for å vurdere dette nærmere. I skogområder nord for elva vil også ryddegaten ha en negativ virkning. Det er stor nærhet til bebyggelsen sør for Sandnes. Næringsbebyggelse og boligområder, veier, jernbane og eksisterende ledninger ligger innenfor ledningens influensområde og som del av 0-alternativet. Virkningen av et nytt inngrep blir redusert relativt til den store eksisterende inngrepsgraden. Generelt vurderes omfanget til å være lite negativt for landskapsøkologiske sammenhenger. Det er av stor betydning at Lonavatn naturreservat og funksjonsområder for fuglevilt knyttet til Figgjo og Bråsteinsvatn ligger med stor nærhet til ledningen. Mastepunkt 177 er lokalisert helt inntil reservatgrensen ved Lonavatnet. Noe lenger unna ligger også Øksnevadtjønn naturreservat. Dette reservatet befinner seg 700-800 m unna planlagt linje og er slikt sett i et ytre influensområde, der Lonavatnet blir av størst betydning. Det er også hekkeplasser for kattugle og hønsehauk i nærområdet av linjen. Store forekomster av trekkende fugl som både hekker, raster og overvintrer her gir et stort konfliktpotensiale. Som beskrevet ovenfor har både ender, svaner og vadefugl vært dokumentert som sårbare for kollisjoner med ledning. Det kreves detaljkartlegginger av typiske flygemønstre knyttet til disse habitatene for å kunne være mer presis i omfangsvurderingen. Det vurderes derfor til å ligge innenfor intervallet middels til stort negativt omfang. For verdier knyttet til plantesamfunnene i de naturtypelokalitetene som ligger innenfor influensområdet av ledningen vurderes omfanget til å være intet. Det er ikke sannsynlig at anleggsveier eller mastepunkter blir liggende slik at det vil skje noe direkte arealbeslag. Verdier av ferskvannsorganismer i Bråsteinvatnet og Figgjo (inkludert Lonavatn) vurderes til å bli ubetydelig påvirket under den forutsetning av at master plasseres utenfor selve vannforekomstene. For geotopen ved Bråsteinsnuten vil linjen ligge ganske sentralt i den verneverdige lemorenen. Arealbeslaget knyttet til mastepunkt 164, 165 og 166 er likevel meget begrenset og omfanget vurderes til å ligge på lite negativt/intet. Tabell 4-10. Omfangs- og konsekvensvurdering for delstrekningen Espeland t.o.m. Lonavatn. Mange store verdier på strekningen, totalverdien er vektet noe ned med bakgrunn i de arealene i influensområdet som også har lav verdi. Registreringskategori Landskapsøkologiske sammenhenger Verneområder og viltområder Naturtyper Funksjonsområder ferskvann Geologiske forekomster Totalt Verdi Stor (Figgjo) Omfang Lite negativt Konsekvens Liten negativ konsekvens (-) Stor (Lonavatn - Figgjo) Middels til stort negativt Intet Lite negativt/intet Stor/middels negativ konsekvens (---/--) Ubetydelig konsekvens (0) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Stor-middels Stor Stor (kun lokalt rundt Bråsteinsnuten) Stor-middels Lite negativt/intet Middels negativt Delstrekning Lonavatn – Soma 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 28 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold Her går ledningen gjennom landbruksområder der enkelte naturtypelokaliteter av beitepåvirket type ligger innenfor et lappeteppe av jorder, veier og bebyggelse. Av naturtypelokaliteter vil lokalitet 13 (Figur 4-1) ligge direkte under linjen, hvor mast 195 også er planlagt plassert. Dette er en A-lokalitet med naturbeitemark, som også er beskrevet som verdifull for fugl i registreringen i Naturbase. Det går et fuktig bekkedrag gjennom lokaliteten. Det kan være vadefugl, rikser m.fl. som finner funksjonelt habitat her. Direkte arealbeslag knyttet til mastepunkter vil være begrenset, men luftspennet kan medføre virkninger på fuglelivet på lokaliteten (se også vurdering for vilt under). Omfanget vurderes totalt sett til lite negativt for naturtyper, utenom denne lokaliteten er ingen direkte berørt. For viltet finnes leveområder knyttet til naturtypelokaliteter, kanaler og bekkedrag mellom de mer intensivt drevne jordbruksarealene. Av spesiell betydning er potensielle hekkeområder for åkerrikse (CR), men dagens status er ikke kjent for utreder. Det er tross alt snakk om spredte forekomster slik at omfanget vil være begrenset. Omfanget vurderes totalt sett til lite negativt for strekningen. Av funksjonsområder i ferskvann finnes elvemusling (CR) i Stangelandsbekken. Det er imidlertid usannsynlig at en kraftledning får noen virkning på denne. Omfanget settes til intet. Tabell 4-11. Omfangs- og konsekvensvurdering for delstrekningen Lonavatn – Soma. Registreringskategori Naturtyper Vilt Funksjonsområder ferskvann Totalt Verdi Liten-middels Liten-middels Middels Middels-liten Omfang Lite negativt Lite negativt Intet Lite negativt/intet Konsekvens Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Ubetydelig (0) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Delstrekning Soma – Grannes I likhet med strekningen frem til Soma er vi her i et område der det meste av arealet er beslaglagt til jordbruk og annen menneskelig arealbruk. Det er stor nærhet til boligområder. Sola flyplass ligger ikke langt unna, og det er generelt mye infrastruktur av ulik art. På strekningen vil ledningen legges i jordkabel i en om lag 1 m dyp og 10 m bred grøft. Det vil stedvis være behov for midlertidig anleggsvei langs denne. Linjen vil dermed medføre et moderat midlertidig direkte arealbeslag. Ettersom kablingen og veien revegeteres reduseres arealbeslaget utover i driftsfasen. Kabelføringen kan endre dreneringsforhold lokalt og ha virkninger på naturtypelokaliteter av myr, eller vannsig. Der den går nær naturtypelokaliteter av skog vil fjerning av skog langs kabelen skape et brudd i sammenheng mellom disse lokalitetene og det omkringliggende skogarealet uten spesielle verdier. Som helhet er det små arealer av naturtypelokaliteter og ingen av disse vil være direkte berørt. Omfanget vurderes derfor som lite negativt/intet. Da det ikke er luftspenn på denne delstrekningen vil fugleviltet være mindre utsatt.,Omfang på denne artsgruppen vurderes derfor som intet knyttet til kollisjonsrisiko. Det kan forekomme indirekte virkninger av endringer i vegetasjon og arealbeslag langs selve kablingen. Relativt sett ansees dette å ha begrenset negativ virkning, omfanget vurderes som helhet til å være lite negativt/intet. Tabell 4-12. Omfangs- og konsekvensvurdering for delstrekning Soma – Grannes. Registreringskategori Naturtyper Vilt 126112-B-RIM-RAP-001 Verdi Liten-middels Liten-middels Omfang Lite negativt Lite negativt/intet 30. april 2015 Konsekvens Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Side 29 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser Totalt Liten-middels multiconsult.no 4 Naturmangfold Lite negativt/intet Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Delstrekning Grannesbukta t.o.m. Madlatua. Den landskapsøkologiske sammenhengen som utgjøres av Hafrsfjorden med omkringliggende habitater i strandsonen og havet utenfor er viktig. Kablingen vil imidlertid ha liten virkning på denne i driftsfase, når den først ligger stabilt nedgravd i sjøbunnen. Det hersker usikkerhet knyttet til virkninger av det elektromagnetiske feltet rundt slik kabel (Gill & Bartlett, 2010). Om det skulle påvirke orienteringsevnen for fisk vil dette ikke ha stor virkning på anadrome bestander, da det ikke er gytebekker av betydning øst for kablingen. Det blir vanskelig å si noe mer spesifikt om lokale fiskebestander i Hafrsfjorden uten en videre kartlegging av disse. Omfanget knyttet til de landskapsøkologiske sammenhengene vurderes til lite negativt /intet. Det er av stor betydning at funksjonsområdet for fuglevilt og naturreservat ligger i Grannesbukta tett opp til planlagt trasé for kabel. Negative virkninger vil primært være knyttet til anleggsfase og den første tiden av driftsfasen. Legging av kabel med nedspyling vil gi en kraftig spredning av sedimenter i omkringliggende areal. Dette antas å gi arealbeslag knyttet til de habitater som benyttes av organismer som utgjør næringsgrunnlaget for fuglefaunaen, slik som fjæremark. Det kan også være midlertidig stor dødelighet for slike organismer i denne perioden i den grad spredningen av bunnsedimenter også inkluderer giftstoffer. Omfanget på fuglefauna og andre organismer i reservatet og omkringliggende habitater vurderes midlertidig som stort negativt, men utover i driftsfasen vil virkningen gradvis avta ned mot lite/intet omfang. Det vil være et begrenset arealbeslag knyttet til muffeanlegg der kabling går frå land til sjø, og omvendt. For begge disse kan det gi direkte arealbeslag knyttet til naturtypelokaliteter av strandeng, og mulig også dam, samt areal med kalkkrevende vegetasjon ved Madlatua. Dette kan ikke vurderes mer presist før detaljerte plantegninger foreligger. Det forekommer naturtypelokaliteter i Grannesbukta som vil bli direkte berørt av kabelføringen, dette omfatter ålegrassamfunn og bløtbunnsområder. Videre utover i fjorden vil kabelen legges på oksygenfattig fjordbunn. Her vil spredning av giftstoffer knyttet til dette miljøet lokalt kunne gi høy dødelighet på organismer. Det er vanskelig å forutse hvilke virkninger som oppstår. Kartlegging og mer grundig konsekvensvurdering vil være nødvendig i eventuell senere fase. Her bør det også inngå vurdering av hvordan giftstoffer som er spredt fra omkringliggende industri, flyplass med mer har blitt opphopet på fjordbunnen og hvordan en oppvirvling av disse kan påvirke livet i fjorden. Generelt vurderes omfanget på naturtyper til å være stort negativt i første del av driftsfasen, men å avta til lite negativt ettersom situasjonen i fjordbassenget og ettervirkninger av anleggsarbeidet stabiliseres. Tabell 4-13. Omfangs- og konsekvensvurdering for delstrekning Madlatua – Stølaheia. Registreringskategori Landskapsøkologiske sammenhenger Viltområder og verneområder Naturtyper Verdi Stor Omfang Lite negativt Konsekvens Liten negativ konsekvens (-) Stor Totalt Stor Stort negativt avtagende til Lite negativt /intet Stort negativt avtagende til lite negativt Stort negativt avtagende til lite Stor negativ avtagende til liten negativ konsekvens (--- til -) Stor negativ avtagende til liten negativ konsekvens (--- til -) Stor negativ avtagende til liten negativ 126112-B-RIM-RAP-001 Stor 30. april 2015 Side 30 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold negativt konsekvens (--- til -) Delstrekning Madlatua – Stølaheia Tunnelføring på strekningen vil sterkt begrense negative konsekvenser i driftsfasen. Uten kjennskap til hvor tunneltverrslag er planlagt er det ikke grunnlag for å konsekvensvurdere i noen detalj. Det antas på generelt grunnlag å være lite negativt /intet omfang innenfor naturverdier med liten verdi, altså liten/ubetydelig negativ konsekvens (-/0). 4.4.2 Virkninger i anleggsfasen I anleggsfase vil virkningene på fugleviltet langs traséen med ledning være mindre enn i driftsfase siden det ikke er noen kollisjonsrisiko. Utenom dette vil konsekvensene generelt være noe mer negative i anleggsfase enn i driftsfase. Her kan nevnes: 1. Menneskelig aktivitet gir forstyrrelser på vilt og midlertidige unnvikelsesresponser 2. Midlertidige anleggsveier og kabling i grøft gir direkte arealbeslag som revegeteres i etterkant. Dette gir negative virkninger på plantesamfunn i nærliggede naturtypelokaliteter 3. Legging av sjøkabel gir midlertidig stor grad av sedimentspredning (nedslamming) i Hafrsfjorden. Dette kan gi dødelighet for en rekke organismer, der også fuglefauna blir indirekte påvirket grunnet redusert næringsgrunnlag. Dette er også omtalt som relevant innenfor første del av driftsfasen. 4. Ferskvannsforekomster i nærhet av anleggsarbeid kan utsettes for tilslamming og endret vanntilsig, men dette antas å kunne unngås ved avbøtende tiltak 4.5 Samlet vurdering Ved en samlet vurdering er det gitt middels negativ konsekvens for Konsept 3 som helhet. Dette innebærer et gjennomsnitt av konsekvensnivået for alle delstrekninger. Det er verdt å bemerke at konsekvensnivået varierer mye langs linjetraséen, med størst negativ konsekvens knyttet til naturreservatene. Sammenstillingen av konsekvensvurderingene for delstrekningene er vist i Tabell 4-14. Tabell 4-14. Total konsekvens for Konsept 3 på naturmangfoldet. Konsekvensnivået er å anse som et gjennomsnitt for de enkelte delstrekninger, Delstrekning Sporaland til Espeland Espeland t.o.m. Lonavatn Lonavatn til Soma Soma til Grannes Grannesbukta t.o.m. Madlatua Madlatua til Stølaheia Konsekvens i driftsfase Liten negativ konsekvens (-) Total konsekvens Konsept 3 Middels negativ konsekvens (--) Middels/stor negativ konsekvens (--/---) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) Stor negativ konsekvens (---), avtakende til liten negativ konsekvens (-) Liten negativ /ubetydelig konsekvens (-/0) For anleggsfase vurderes konsekvensen å være noe større negativ enn for driftsfasen (--/---). Dette er primært knyttet til menneskelig forstyrrelse i vilthabitater, virkninger på bunnsedimentene og livet i Hafrsfjorden, og direkte arealbeslag langs landkabel, før revegeteringstiltak får effekt. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 31 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 4.6 multiconsult.no 4 Naturmangfold Forslag til avbøtende tiltak Siden dette er en overordnet konsekvensanalyse legger vi oss på et generelt nivå når det gjelder beskrivelse av avbøtende tiltak. Disse er nevnt punktvis under. 1. Linjen ligger tett opp til viktige våtmarksområder og naturreservater slik som Lonavatn og Grannesbukta. Ved å justere traséen slik at avstanden til disse naturverdiene økes kan de negative konsekvensene dempes. 2. Det er kjent at fuglekollisjoner mot luftspenn avhenger av terreng og vegetasjon lokalt sett. Ved en detaljplanlegging bør en rådføre seg med lokalkjente ornitologer eller foreta en lokal feltkartlegging av typiske flygemønstre for fugler i tilknytning til terrengformasjoner og skog. Justering av masteplassering og høyde og merking av ledninger lokalt kan dempe kollisjonsrisikoen. 3. Alle midlertidige terrenginngrep slik som anleggsveier og kabelgrøfter bør gjenfylles og revegeteres med stedegen vegetasjon. Om mulig benyttes også stedegne toppmasser fra selve anleggsarbeidet. 4. Ved legging av sjøkabel gjøres det tiltak for å hindre nedslamming av omkringliggende areal 5. Alt anleggsarbeid bør om mulig legges til tider da det ikke kommer i konflikt med hekkeperioder eller viktige trekksesonger for fugleviltet. Dette gjelder spesielt i områdene nær kjente hekkelokaliteter for rovvilt, og for vann- og våtmark i influensområdet av linjen. 6. Ved landført kabling gjøres hensiktsmessige tiltak for ikke å endre dreneringsforhold knyttet til bekker, vannsig og myrområder innenfor influensområdet. 7. Naturtypelokaliteter søkes i størst mulig grad å unngås ved linjeføringen. Hvis dette ikke er mulig bør spesifikke restaureringstiltak settes i verk for å få på plass det opprinnelige biologiske mangfoldet etter anleggsfasen. 8. 4.7 Kompenserende tiltak er mulig som en siste utvei hvis skade på naturverdier ikke kan unngås, avbøtes eller restaureres. I det menneskepåvirkede landskapet innenfor influensområdet er det mange lokaliteter hvor det er mulig å sette i gang tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden. Et eksempel på dette kan være kystlynghei som gror igjen uten beiting og sviing. §§ 8 - 12 Naturmangfoldloven og Vannforskriften I dette kapittel redegjøres det for hvordan viktige naturmangfoldproblemstillinger blir ivaretatt og svart for i den videre prosjekteringen. Her redegjøres det for forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-12: § 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. I influensområdet for linjen i Konsept 3 er det et godt eksisterende kunnskapsgrunnlag for ulike naturverdier. Vi har her presentert en overordnet konsekvensanalyse basert på det som er 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 32 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold tilgjengelig av kunnskap fra offentlige databaser og i enkelte rapporter. Dette kan detaljeres ytterligere ved feltbefaringer, intervjuer med lokalkjente og innhenting av mer «grålitteratur» fra området. Det er spesielt nødvendig med utfyllende kartlegging i felt for å kunne gi mer spesifikke beskrivelser av avbøtende tiltak. I Hafrsfjorden bør det gjøres grundigere vurderinger, og eventuelt kartlegginger av hvordan giftstoffer kan være opphopet i sedimentene, med mulig spredning i forbindelse med kabling. § 9 Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det foreligger ikke detaljerte planer for muffeanlegg, deponiområder eller tverrslag ved tunnelføring. Det bør gjøres kartlegginger i felt knyttet til trekkmønster og flygemønster lokalt knyttet til de funksjonsområdene for fugleviltet som ligger nær linjen. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for naturmangfold til å kunne vurdere konsekvensen av Konsept 3 opp i mot de alternative traséalternativene, men mer detaljert kunnskap er altså nødvendig før det kan treffes endelig beslutning om konsesjon for Konsept 3 isolert sett. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er spesielt viktig å vurdere hvordan det nasjonale fugletrekket over Jæren med raste- og hekkeområder i influensområdet av linjen vil kunne påvirkes. I denne utredningen er dette vurdert på generelt grunnlag, men mer feltkartlegging og detaljert planlegging av avbøtende tiltak er nødvendig. For Hafrsfjorden er det nødvendig med en mer grundig vurdering av hvordan spredning av bunnsedimenter kan påvirke økosystemet enn det som er gjort i denne rapporten. § 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver vil stå for kostnadene med å dempe miljøbelastningen, herunder gjennomføring av detaljerte kartlegginger i Hafrsfjorden og ved funksjonsområdene for fugl, og planlegging og gjennomføring av avbøtende tiltak i sammenheng med disse. § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Tiltakshaver skal legge til grunn oppdaterte erfaringer og kunnskap om hvordan ledninger og kabling kan legges med metoder som begrenser skade. Noen generelle føringer er gitt under beskrivelse av avbøtende tiltak ovenfor. Ved detalj- og anleggsplan og Miljø- og transportplan skal detaljer og krav knyttet til dette være spesifisert. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 33 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 4 Naturmangfold I vannforskriften heter det: Vann som viser tegn på alvorlige endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der store deler av relevante biologiske samfunn som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, er fraværende, klassifiseres som svært dårlig. Tiltaket vil antas å være nøytralt iht. Vannforskriften i de deler som omfatter arealene utenom Hafrsfjorden. I selve Hafrsfjorden er den økologiske statusen beskrevet som svært dårlig. Like fullt er det i denne rapporten vurdert at tilstanden i fjorden kan bli ytterligere forverret grunnet spredning av bunnsedimenter ved kabelføringen. Det er viktig at det gjøres tiltak for å dempe negative virkninger i denne sammenheng. Om tilstanden forverres i fjorden som følge av tiltaket vil kompenserende tiltak være mulig slik at en på sikt oppnår en forbedret økologisk tilstand i fjordbassenget. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 34 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap 5 Landskap 5.1 Kraftledningers påvirkning på landskapsbildet Metoden beskrevet i Håndbok V712 tar utgangspunkt i vurdering av veganlegg og noen av forutsetningene må derfor tilpasses når det gjelder andre typer tiltak. En kraftledningstrasé går gjerne horisontalt gjennom landskapet og kan med det være med på å forflate landskapet. I den grad linjetraséene går vertikalt i landskapsbildet blir de ofte mer markante. Generelt bør ledningstraséene følge de overordna strukturene i landskapet, men det er viktig å ikke glemme at de største konfliktene gjerne oppstår i nærmiljøet. Hvordan en kraftledning oppfattes er blant annet avhengig av noen faktorer som er vist i Tabell 5-1. Disse faktorene spiller inn når det skal fastsettes hvilket omfang en eventuell utbygging av Konsept 3 vil ha for landskapsbildet. Tabell 5-1. Faktorer som påvirker vår oppfatning av kraftledninger Mennesket Kraftledningene Landskapet - Ulike interesser og brukere knyttet til landskap - Ulik opplevelse av tiltaket - Anleggets form, farge, mønster, skala, tekstur - Utstrekningen av anlegget; antall store installasjoner/bygg/inngrep - Oppstilling, geometrisk mønster, visuell forankring - Lyssetting - Avstand, høyde over havet - Standpunkt, del av synsfelt, bakgrunn, forgrunn - Vær, sikt, lysforhold - Kumulativ effekt, andre attraksjoner, landskapsbildets helhet Hovedpoenget i dette tilfelle er at tiltaket ikke direkte berører alle delene av landskapet, men vil ha mer eller mindre innvirkning på landskapsbildet for store områder og ulike landskapstyper. I denne rapporten vil vurderingen av omfanget beskrive hvordan kraftledningen oppfattes i landskapet, eller sagt med andre ord; hvordan landskapsbildet påvirkes. Det er utarbeidet visualiseringer fra ulike ståsteder i området og vurderingen av omfang og konsekvenser av Konsept 3 er blant annet gjort på grunnlag av disse. 5.2 Visuelt influensområde I forbindelse med kraftlinjer snakker man om ulike soner hvorfra master og linjer er mer eller mindre synlig (Berg 1996). Visuelt territorium: Det arealet objektet legger visuelt beslag på. Innenfor denne sonen må man flytte blikket for å fange inn hele objektet. Avstanden regnes til 3 x mastehøyden (tilsier normalt 75 – 90 m). Visuell dominanssone: Sonen rekker ut til det punktet der betrakteren ikke lenger ser kun objektet (objektet fyller hele synsfeltet), men ser det sammen med omgivelsene. Avstandsverdien vil ligge på 8 – 10 x objekthøyden (inntil ca. 300 m). Visuell influenssone: Denne sonen vil være sterkt avhengig av siktforhold og dagslys. Basert på erfaringstall er denne grensen for hvor master og ledninger blir vurdert som godt synlige som et sammenhengende anlegg satt til 4 km. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 35 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Visuell siktsone: Sonen strekker seg videre til det området der anlegget ikke lengre er synlig. På klare sommerdager kan dette være 20 – 40 km. Det antas at anlegget fra denne avstanden, tross synlighet vil ha liten betydning for det visuelle inntrykket. I denne rapporten er grensen for det visuelle influensområdet som utredes satt til 4 km. 5.3 Datagrunnlag og kvalitet Denne utredningen er basert på følgende datagrunnlag: Beskrivelse av de tekniske planene og oversiktskart. Dokumenter 5.4 - Lyse Sentralnett AS – Ny 420 kV sentralnettforbindelse Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og reiseliv, 15.5.2013 - Norsk institutt for Skog og Landskap (tidl. NIJOS) – beskrivelse av landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og landskapsregion 19 Jæren og Lista. - Stavanger Turistforening - Vakre landskap i Rogaland i Sør-Rogaland – Kartdata: - NIJOS inndeling i Landskapsregioner og underregioner - Norgeskart, samt ortofoto på nett og Google Earth - Kilden, Skog og landskap - Miljøstatus Kort befaring av deler av linjetraséen utført 20.03.2015, 08.04.2015 og 09.04.2015 Visualiseringer/fotomontasjer Områdebeskrivelse, delområder og verdivurdering 5.4.1 Områdebeskrivelse Beskrivelsen av de overordnede trekkene i landskapet skal gi grunnlag for å vurdere hvordan tiltaket vil framstå, og i hvilken grad det er mulig å tilpasse et tiltak til landskapet. Innenfor influensområdet på 4 km berøres landskapsregionene 18 Heibygdene i Dalane og Jæren, underregion 18.3 Jæren fjellbygd og landskapsregion 19 Jæren og Lista underregion 19.2 Låg-Jæren. Landskapsregion 18 består av et ustrukturert mønster av daler og bergkoller. Det er lite løsmasser i regionen. Underregion 18.3 består av et mer kupert åsterreng. I regionens innlandsdel spiller små og større vann en viktig rolle som fremtredende elementer i landskapet. Vegetasjonen består av nøysomme arter, hovedsakelig gress – og lyngarter. I områder med bedre løsmasselag kan man finne blant annet edelløvskog, rikere eikeskog og furuskog. Det er flere større plantefelt med gran og sitkagran. I regionen er det både eldre tradisjonelt jordbruk og nydyrket mark, der gressproduksjon til kulturbeite og slått dominerer. Regionen har en stor andel husdyrhold sammenlignet med innmarksareal, og bebyggelsen er konsentrert langs veiene i dalbunnene. Landskapsregion 19 deles i tre ulike hovedtyper av landskap: kyst, låglandet og høglandet. Konsept 3 går gjennom låglandet, underregion 19.2 Låg-Jæren. Jæren danner Norges største lavlandsslette. Låglandet er flatt og svakt bølgende, og består hovedsakelig av morene. Store deler av underregionen er oppdyrket. Tidligere var det lite skog her, men de siste tiårene er det blitt flere plantefelt av barskog innimellom de oppdyrkede områdene. Kulturbeite samt dyrking av grasfor til slått dominerer den dyrkede marken. Rydningsrøyser og steingjerder gir regionen særpreg. Gårdene 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 36 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap preger bebyggelsen, men det er lite igjen av tradisjonell gårdsbebyggelse. Bolighus, tettsteder og byer er blitt mer dominerende. Ifølge konsekvensutredningen gjort av Sweco i 2013 (Lyse Sentralnett AS – Ny 420 kV sentralnettsforbindelse i Sør-Rogaland – Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og reiseliv, 15.5.2013) går tiltaks – og influensområdet gjennom Ims-Lutsi, et område gitt meget høy landskapsverdi/nasjonale interesser (****) i rapporten Vakre landskap i Rogaland. Kraftlinjen i Konsept 3 går over i jordkabel like før den treffer et nytt område som er karakterisert med høy landskapsverdi/fylkesinteresse (***) i rapporten (Sweco 2013). Dette området heter Jåttånuten –Røyneberg – Stokkaheia. Nærmere beskrivelse av disse to områdene kommer i Kap. 5.4.3. 5.4.2 Delområder Basert på blant annet landskapsform og landskapsrom, synlighet og de mest fremtredende trekkene i landskapet samt grad av menneskelig aktivitet i form av blant annet bebyggelse, er influensområdet delt inn i 4 forskjellige landskapstyper og videre inn i delområder. Se Figur 5-1. Disse er: A. Lavfjellsområder A1. Kjerringfjellet – Stølsfjellet A2. Høydedraget mot Lutsivatnet A3. Blikafjellet – Flassavatnet A4. Åslandsnuten B. Landbruksdaler – og flater B1. Landbruksdalene mot Sporaland og Svihus B2. Leitet – Stangeland – Soma B3. Landbruksområdene rundt Hafrsfjord B4. Landbruksområdene ved Stokkavatnet C. Byområder C1. Figgjo C2. Klepp C3. Stavanger, Sandnes, Sola, Kvernevik C4. Tananger D. Skogsdrag D1. Myklabost – Vagleskogen 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 37 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Figur 5-1. Influensområdet inndelt i delområder for landskap. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 38 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap 5.4.3 Landskapskarakter og verdi Se Figur 5-4 for delområder og verdivurderinger i kart. A1. Kjerringfjellet – Stølsfjellet Delområde A1 Kjerringfjellet – Stølsfjellet ligger innenfor Jæren fjellbygd. Området består av småkuperte fjelltopper bestående hovedsakelig av snaumark, med områder med myr, skog og noe jordbruksareal innimellom. Flere småvann utgjør viktige elementer i landskapsbildet. Det er lite bebyggelse i delområdet og denne ligger hovedsaklig i utkanten av delområdet, der det møter delområde B1 Landbruksdalene mot Sporaland og Sviland. En eksisterende kraftlinje krysser delområdet fra øst til vest. Det er gjort få funn av automatisk fredete kulturminner. Delområdet er vurdert til å ha middels verdi, da landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. A2. Høydedraget mot Lutsivatnet Delområde A2 Høydedraget mot Lutsivatnet ligger innenfor Jæren fjellbygd. Området Ims-Lutsi, som er beskrevet med meget høy landskapsverdi/nasjonale interesser i rapporten Vakre landskap i Rogaland ligger innenfor dette delområdet. Koller med varierende høyder avgrenser delområdet fra delområde B1 Landbruksdalene mot Sporaland og Sviland i sør. Delområdet består av en variasjon mellom store vann og bølgende landskap. Arealtypen domineres av snaumark på de høyeste områdene og løvskog i lavereliggende deler. Det er også større jordbruksarealer i delområdet. Bebyggelsen er konsentrert ved jordbruksarealene, og består hovedsakelig av gårdsbebyggelse. En kraftlinje krysser delområdets nordvestlige del. Det er gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner her. Området er vurdert til å ha stor verdi, da landskapet er uvanlig i et større område/region. Vannene beriker området. A3. Blikafjellet – Flassavatnet Delområde A3 Blikafjellet – Flassavatnet ligger innenfor Jæren fjellbygd. Delområdet består av et småkupert landskap med vann av varierende størrelse, der Flassavatnet er det største. Store deler av delområdet består av snaumark, med små innslag av løvskogsområder. I nordvest og sørøst er det landbruksarealer. Det er lite bebyggelse i delområdet. Bebyggelsen som finnes er konsentrert rundt landbruksarealene. En kraftlinje krysser området fra nord til sør. Det er gjort lite funn av automatisk fredete kulturminner. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, da landskapet er uvanlig i et større område/region. A4. Åslandsnuten Delområde A4 Åslandsnuten ligger på grensen mellom region Jæren fjellbygd og Låg-Jæren. Området er småkupert med noen høyere koller. Arealtypene varierer mellom snaumark, skogsområder og jordbruksarealer. Det er også større myrområder her. Det er lite bebyggelse i delområdet. Bebyggelse ligger i tilknytning til jordbruksarealene. En kraftlinje krysser området fra nord til sør. Det er gjort funn av noen automatisk fredete kulturminner. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 39 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Området er vurdert til å ha middels verdi, da landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. B1. Landbruksdalene mot Sporaland og Svihus Delområde B1 Landbruksdalene mot Sporaland og Svihus ligger innenfor Jæren fjellbygd. Området består av småkupert og bølgende landskap, med landbruksområder i dalbunnene og oppover åssidene. Mindre skogområder ligger spredt i delområdet. Det er både løvskogsområder og barskogsområder. Større myrområder ligger i delområdets sørlige del, opp mot åsene som avgrenser delområdet. Vannene Skjelbreitjørna og Svihusvatnet er smale, avlange vann som beriker delområdets dalbunner. Figur 5-2 Skjelbreitjørna. Kraftlinjer går langs vannet. Foto: Multiconsult. Bebyggelsen domineres av spredt gårdsbebyggelse. Veiene Fv 315 og Fv 316 går i dalbunnene. E39 krysser fra sør til nord i delområdets vestligste del. En kraftlinje krysser delområdet fra øst til vest med en avgreining mot sørøst. Det er registrert funn av flere automatisk fredete kulturminner langs dalbunnen i delområdet, noe som viser til bruk av området langt tilbake i tid. Flere av bygningene i tilknytning til dagens gårdsområder er SEFRAK-bygninger (bygninger fra før 1900). For mer info om kulturminner, se kapittel 7. Området er vurdert til å ha stor verdi, der landskapet er uvanlig i et større område/region. Landskap og bebyggelse spiller sammen på en god måte og vannene beriker området. B2. Leitet – Stangeland – Soma Delområde B2 Leitet – Stangeland – Soma ligger innenfor Låg-Jæren. Området er flatt og åpent, og domineres av jordbruksareal med noen områder skog og myr innimellom. Delområdet avgrenses i øst av Fv 44 og tettbebygde strøk. Mot nord avgrenses området av industriområder, tettbebygde strøk og E39. Mot sør avgrenses delområdet av terrengformer i Vagleskogen og Lonaheia. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 40 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Bebyggelsen i delområdet domineres av spredt gårdsbebyggelse, men det er også enkelte tettere bebygde strøk. Kraftlinjer krysser delområdet fra nord til sør og fra øst til vest. Det er registrert funn av flere automatisk fredete kulturminner i delområdet, spesielt i området rundt Austvoll. Noen av bygningene i tilknytning til gårdsområdene er SEFRAK-bygninger (bygninger fra før 1900). For mer info om kulturminner, se kapittel 7. Området er vurdert til å ha middels verdi, da landskapet er representativt for regionen. Bebyggelse og landskap spiller sammen og gir et godt totalinntrykk. Store kraftledninger som krysser området i dag trekker verdien noe ned. B3. Landbruksområdene rundt Hafrsfjord Delområde B3 Landbruksområdene rundt Hafrsfjord ligger innenfor Låg-Jæren. Området ligger relativt flatt og åpent til rundt Hafrsfjorden, som danner gulvet i landskapsrommet. Landbruksarealer preger ellers delområdet, med noen få skogsområder og litt tettbygde strøk innimellom. Bebyggelsen består av en blanding av gårder og tettere bebygde boligstrøk. Fv 510/382 går langs delområdets sørøstlige side. Fv 509 går langs sørvest. I delområdets nordøstlige kant ligger Møllebukta, en populær badeplass om sommeren. Det går også sykkelsti langs vannets østlige side. Det er gjort funn av flere automatisk fredete kulturminner i delområdet. For mer info om kulturminnene i delområdet, se kapittel. 7. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, da landskapet er uvanlig i et større område/region. B4. Landbruksområdene ved Stokkavatnet Delområde B4 Landbruksområdene ved Stokkavatnet ligger innenfor Låg-Jæren. Området rundt Stokkavatnet og Hålandsvatnet er relativt flatt og åpent, med en variasjon mellom jordbruksområder og skogsområder. Det er også noen områder med tettere bebygde strøk i delområdet. Stokkavatnet og Hålandsvatnet beriker delområdet og er populære turmål. Bebyggelsen består av en blanding av gårder og tettere bebygde boligstrøk. Fv 474 og Fv 476 går gjennom delområdet i nord. Det er også noen mindre og lokale veier i området. Det går en kraftlinje fra nord til sør og fra østsiden og videre innover til omtrent midt i delområdet. Stølaheia transformatorstasjon ligger ved Stokkavatnets vestlige side. Det er gjort funn av en del automatisk fredete kulturminner, de fleste rundt Hålandsvatnet. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, dar landskapet er uvanlig i et større område/region. C1. Figgjo Delområde C1 Figgjo ligger Jæren fjellbygd. Figgjo er et tettsted i Sandnes kommune, beliggende i en liten dal på begge sider av Figgjoelva. Delområdet er omkranset av landbruks – og skogsområder i de slake dalsidene. Bebyggelsen består hovedsakelig av boligområder, med spredte gårdsbruk i dalsidene. Kongeparken fornøyelsespark ligger i delområdets østlige dalside. Det er også industriområder og grustak i delområdet. E39 går gjennom delområdet fra sørøst til nordvest. Fv 294 går relativt parallelt med E39, men på andre siden av Figgjoelva. Det er registrert noen automatisk fredete kulturminner i delområdet. For mer info om kulturminnene i delområdet, se kapittel. 7. Området er vurdert til å ha liten til middels verdi, dar landskapet og bebyggelse til sammen gir et mindre godt totalinntrykk. Industripreget og fornøyelsesparken er med på å trekke landskapsverdien noe ned. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 41 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap C2. Klepp Delområde C2 Klepp ligger innenfor Låg-Jæren. Frøylandsvannet dekker store deler av delområdet. Rundt vannet er det landbruksområder med spredt bebyggelse, tettbebygde strøk, industriområder og skogsområder. Landskapet her er flatt og forholdsvis åpent. Toglinjen går langs delområdets vestside. Det går også noen fylkesveier gjennom delområdet. Det er registrert en del automatisk fredete kulturminner. Disse ligger hovedsakelig ved dagens bebygde områder. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskapet er representativt for regionen. C3. Stavanger, Sandnes, Sola, Kvernevik Delområde C3 Stavanger, Sandnes, Sola, Kvernevik ligger i Låg-Jæren. Det er et stort delområde bestående hovedsakelig av sammenhengende byområder, med tettbebygde strøk, industri – og handelsområder, landbruks – og skogsområder og tur – og rekreasjonsområder. Delområdet omfatter også et område karakterisert med høy landskapsverdi/fylkesinteresse (***) i rapporten Vakre landskap i Rogaland. Dette området beskrives som et av få kulturlandskap av åpen og større karakter som er bevart på Nord-Jæren. Her er det også gjort funn av kulturminner. For mer info om disse, se kapittel. 7. Delområdet består av en variasjon mellom bebyggelse og anleggsområder, samt noe jordbruk og skogsområder. En kraftlinje krysser fra øst til vest, omtrent midt i delområdet. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, da landskapet er representativt for regionen. C4. Tananger Delområdet C4 Tananger ligger innenfor Låg-Jæren. Det domineres av industriområder langs havna, noe som trekker delområdets verdi ned. Nord for industriområdet er tettbebygde strøk. Fv 509 avgrenser delområdet fra delområde B3 Landbruksområdene rundt Hafrsfjord. Det går en kraftlinje i delområdets nordlige del. Det er registrert noen automatisk fredete kulturminner i delområdet. Området er vurdert til å ha liten verdi, da landskapet og bebyggelse (industriområder) til sammen gir et mindre godt totalinntrykk. Industripreget er med på å trekke landskapsverdien noe ned. D. Myklabost – Vagleskogen Delområde D Myklabost – Vagleskogen ligger innenfor Låg-Jæren. Landskapet er bølgende. Den østlige delen av delområdet består av en mosaikk av store skogsområder og dyrka jord/ innmarksbeite. Bråsteinvatnet ligger langs E39. Fra veien har man utsikt over et stort og åpent vann, med kulturlandskp og skogsområder i bakkant. I den nordligste enden av vannet er det tilrettelagt badeplass. Skogsområdene består hovedsakelig av barskog, men det er innslag av løvskogs – og blandingsskogsområder. Den sørøstlige delen av delområdet domineres av større industriområder. Her ligger det blant annet steinbruddsområder. Vagleskogen, som brukes som friområde, ligger øst i delområdet. Figgjoelva renner buktende gjennom delområdet fra vest til øst. Lonavatnet naturreservat ligger sørøst i delområdet. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 42 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Figur 5-3 Bråsteinvatnet. Foto: Multiconsult. Bebyggelsen består av spredt gårdsbebyggelse. E39 og Fv 505 går gjennom delområdet fra nord til sør. Toglinjen går langs vestsiden av Vagleskogen. To kraftlinjer krysser delområdets østlige del fra nord til sør. Det går også to kraftlinjer gjennom delområdets midtre del fra nord til sør, samt i utkanten av delområdets nordøstlige del. Det er registrert funn av automatisk fredete kulturminner. Noen av bygningene i tilknytning til gårdsområdene er SEFRAK-bygninger. For mer info om kulturminnene i delområdet, se kapittel. 7. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, da landskapet er representativt for regionen, men også har noen reduserte visuelle kvaliteter. Grustak og flere kraftlinjer er med på å trekke verdien i delområdet ned. Turområder og naturreservat trekker verdien opp. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 43 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Figur 5-4. Verdivurdering av delområder for tema landskap. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 44 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 5.5 multiconsult.no 5 Landskap Omfang og konsekvensvurderinger Konsekvensvurderingen i dette kapitlet er basert på områdebeskrivelsen og verdivurderingen for de ulike delområdene sammen med en omfangsvurdering som blant annet er basert på bilder av området og fotomontasjer. 5.5.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen A1. Kjerringfjellet – Stølsfjellet Delområde A1 Kjerringfjellet – Stølsfjellet blir ikke direkte berørt av kraftlinjen i Konsept 3. Det blir derimot berørt av omsøkt trasé på linjen Lyse – Stølaheia som splittes i omsøkt Konsept 1 og Konsept 3 her ved går fram til punktet ved Sporaland, hvor de forskjellige traséalternativene utredes. Trasèen fram til punktet ved Sporaland er tidligere utredet og hører ikke til denne utredningen. Delområdet er derfor ikke vurdert relevant for videre omfangs- og konsekvensvurdering i forbindelse med denne analysen. A2. Høydedraget mot Lutsivatnet Delområde A2 Høydedraget mot Lutsivatnet blir ikke direkte berørt av linjen i Konsept 3. Linjen vil også mest sannsynlig være lite synlig sett fra dette området. Beveger man seg på toppene i sør vil den nok være synlig. Omfanget vurderes å være lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (stor verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens (-) i driftsfasen. A3. Blikafjellet – Flassavatnet Delområde A3 Blikafjellet – Flassavatnet blir ikke direkte berørt av linjen i Konsept 3. Linjen vil også mest sannsynlig være lite synlig herfra. Beveger man seg på toppene i nord vil den nok være synlig. Omfanget vurderes å være lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens (-) i driftsfasen. A4. Åslandsnuten Delområde A4 Åslandsnuten blir ikke direkte berørt av linjen i Konsept 3. Det vil nok være mulig å se linjen fra Åslandsnuten og Krossfjell, men den vil være relativt langt unna, og derfor lite synlig. Omfanget vurderes å være lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens (-) i driftsfasen. B1. Landbruksdalene mot Sporaland og Svihus Konsept 3 berører delområde B1 Landbruksdalene mot Sporaland og Svihus direkte ved at linjen krysser delområdet fra nordøst til sørvest. På det første strekket går den i noenlunde samme trasé som eksisterende regionalnett Lyse – Sandnes. For det meste vil linjen gå langs dalbunnen eller lavt i terrenget, men noen steder vil mastepunktene være på høyere steder i landskapet. Dette gjør linjen mer synlig. Linjen vil også flere steder går gjennom skogsområder og skape rette og unaturlige linjer i disse. Ved Bråsteinvatnet vil linjen gå tett opp mot gårdsområdene her. Se illustrasjoner, Figur 5-5 og Figur 5-6 , som visualiserer Konsept 3 ved Bråsteinvatnet (illustrasjonene er sett fra delområde D Myklabost – Vagleskogen). Omfanget vurderes å være middels negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (stor verdi) med omfanget av utbyggingen (middels negativt omfang) gir middels negativ konsekvens (--) i driftsfasen. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 45 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Figur 5-5 Dagens situasjon, Bråsteinvatnet. Foto: Multiconsult Figur 5-6 Visualisering av Konsept 3 langs Bråsteinvatnet. Her vil traseen være godt synlig i det åpne landskapet. Visualisering: Multiconsult. B2. Leitet – Stangeland – Soma Konsept 3 berører delområde B2 Leitet – Stangeland – Soma direkte ved at linjen krysser delområdet på langs fra nord til sør. Den eksisterende linjen (sentralnettet) krysser også delområdet på langs, men i en noe annerledes trasé. At to så store linjer vil gå relativt tett, men i forskjellige traséer, vil kunne framstå som ustrukturert og bidra til at tiltaket vil være dårlig tilpasset landskapet og eksisterende inngrep. Siden området er relativt flatt og åpent vil linjen og mastene være synlige fra lange avstander. Mastene vil være opptil rundt 30 meter på dette strekket, noe som vil være lite harmonisk i forhold til landskapets skala. I punktet ved Soma, hvor kraftlinjen går over i kabel, møter Konsept 3 eksisterende sentralnett. Se illustrasjoner Figur 5-7 og Figur 5-8, som viser punktet ved Soma. Omfanget vurderes å være stort negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (stort negativt omfang) gir stor negativ konsekvens (---) i driftsfasen. Figur 5-7 Dagens situasjon hvor Konsept 3 vil gå over i kabel. Foto: Multiconsult. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 46 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Figur 5-8 Visualisering av Konsept 3 hvor kraftlinjen går over i kabel. Ny linjer møter eksisterende sentralnett her, og det tekniske inngrepet i landskapet blir større enn tidligere ved dette punktet. Visualisering: Multiconsult. B3. Landbruksområdene rundt Hafrsfjord Konsept 3 berører delområde B3 Landbruksområdene rundt Hafrsfjord ved at det vil gå en kabel over fjorden med et ilandføringsanlegg i hver ende av kabelen. Dette kan bli godt synlige inngrep, men ved god lokalisering av disse, vil de kunne bli skjult med eksisterende vegetasjon. Dette gjelder spesielt for ilandføringspunket ved Madlatuva (igur 5-9), på nordsiden av vannet, hvor det i dag er skog. Påkoblingspunktet ved Grannes, på sørsiden av vannet, vil kunne bli vanskeligere å skjule (Figur 5-10). Her går det for det meste jordbruksarealer helt ned til vannet. I dag går regionalnettlinjen til omtrent samme punkt som nytt ilandføringspunkt er tenkt plassert. Det er en god ide å samle inngrepene om dette er mulig teknisk. Omfanget er vurdert å være middels negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (middels negativt omfang) gir middels negativ konsekvens (--) i driftsfasen. Figur 5-9 Påkoblingspunktet ved Madlatuva vil ligge i skogsområdet ut mot odden til venstre i bildet (markert rødt). Foto: Multiconsult. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 47 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Figur 5-10 Påkoblingspunktet ved Grannes vil ligge i nærheten av eksisterende kraftlinje i høyre del av bildet (markert rødt). Foto: Multiconsult. B4. Landbruksområdene ved Stokkavatnet Konsept 3 berører delområde B4 Landbruksområdene ved Stokkavatnet direkte ved at tunnelen vil gå i helt i utkanten av delområdet i sør. Tunnelen vil ikke være synlig annet enn ved påhugg og midlertidige anleggsområder. Det er viktig at påhugget gis god landskapsmessig utforming. Omfanget vurderes å være middels negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (middels negativt omfang) gir middels negativ konsekvens (--) i driftsfasen. C1. Figgjo Delområdet C1 Figgjo blir ikke direkte berørt av Konsept 3. Kraftlinjen går et stykke nord for delområdet. Kraftlinjen vil mest sannsynlig bli lite synlig fra store deler av delområdet. I nord, hvor E39 går ut av delområdet, og dalen åpner seg, vil man nok kunne skimte kraftlinjen langs Bråsteinvatnet. Omfanget vurderes å være lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens (--) i driftsfasen. C2. Klepp Delområdet C2 Klepp blir ikke direkte berørt av Konsept 3. Kraftlinjen går et stykke nord for delområdet. Den vil være lite synlig fra store deler av delområdet, men punktet der den krysser Vagleskogen vil kunne være synlig grunnet høydeforskjellene. Omfanget vurderes å være lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens (-) i driftsfasen. C3. Stavanger, Sandnes, Sola, Kvernevik Konsept 3 berører delområde C3 Stavanger, Sandnes, Sola, Kvernevik ved at det ved muffeanlegget på Soma vil gå en nedgravd kabel med tilhørende vei gjennom delområdet fra nord til sør. Kabelen vil graves ca. 1 meter ned og grøfta vil ha en bredde på 10 meter. I tillegg vil det gå en vei langs deler av kabelgrøften. Kabelen vil gå i en uregelmessig linje gjennom området. Bredden på kabelen og veien vil likevel skape en unaturlig linje i landskapet og splitte opp kulturlandskapet. Delområdet er ellers ikke direkte berørt av tiltaket. Fra store deler av delområdet vil kraftlinjen mest sannsynlig ikke være synlig. Omfanget vurderes å være middels negativt. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 48 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (middels negativt omfang) gir middels negativ konsekvens (--) i driftsfasen. Forslag til traséjustering for delområde C3 Det er mulig å redusere de negative konsekvensene ved å legge jordkabelen i en trasé som i større grad følger eksisterende infrastruktur. C4. Tananger Delområde C4 Tananger berøres ikke direkte av Konsept 3. Det ligger langt unna kabel – og tunneltraséene, og disse vil mest sannsynlig ikke være synlige fra dette delområdet. Omfanget vurderes å være lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens (--) i driftsfasen. D. Myklabost - Vagleskogen Konsept 3 berører delområdet direkte ved at linjen går langs delområdets nordlige side. Traséen vil gå fra øst via skråningene til toppene Bråsteinåsen, Helgalandsnuten og i nedkanten av Bogafjell. Ved Helgelandsnuten vil den krysse eksisterende linje (sentralnettet). Traséene går videre i forskjellige retninger fra dette punktet. Omfanget vurderes å være stort negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (stor negativt omfang) gir stor negativ konsekvens (---) i driftsfasen. Figur 5-11 Lonavatnet naturreservat og Vagleskogen sett fra Rv 44. Foto: Multiconsult. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 49 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap Figur 5-12 Visualisering av konsept 3 ved Lonavatnet naturreservat og Vagleskogen. Kraftlinjen skaper en rett linje gjennom Vagleskogen. Foto og visualisering: Multiconsult Forslag til traséjusteringer for delområde D Vagleskogen, som ligger i utkanten av delområdet, har ifølge Sandnes kommune (www.sandnes.kommune.no) flere turstier på kryss og tvers av skogen. Her er det både lysløype og ridestier, og terrenget passer også for barnevogn samt manuell rullestol med ledsager. Slike friområder i byen er viktige å ta vare på. Dagens regionalnett går like nord for skogen, mens traséen for Konsept 3 går tvers over skogen fra øst til vest. Her bør det tenkes på alternative mastepunkt for mastepunktene fra og med mastepunkt 173 til og med 176 for å unngå at traséen går i skogen. Om det er mulig bør Konsept 3 følge samme trasé som sentralnettet. Da vil linjen krysse større industriområder i stedet for relativt urørte skogsområder. Dersom linjen blir lagt sør for Vagleskogen, vil den bli lagt nær Figgjoelva med åpent og bølgende landskap og gårdsbebyggelse omkring. Her vil den kunne bli godt synlig sett fra flere steder. For planlagt mastepunkt like i utkanten av naturreservatet Lonavatnet (mastepunkt nr. 177) anbefales det på det sterkeste at det utredes et alternativt traséforslag. Det er uttegnet et forslag til endring på traséen fra mastepunkt 164 og 181. Se Figur 5-13. Figur 5-13 Forslag til endring på traséen mellom mastepunkt 164 og 181. 5.5.2 Virkninger i anleggsfasen I anleggsfasen er det avgjørende å unngå terrengskader ved kjøring og transport. Ved en eventuell konsesjon fastsetter NVE vilkår om at det skal utarbeides en miljø- og transportplan. I denne planen, 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 50 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 5 Landskap som skal godkjennes av NVE, legges det føringer for anleggsarbeidene i henhold til NVEs veiledning. Miljø- og transportplanen sikrer at entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i arbeidet, herunder sikring av vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden samt revegetering og istandsetting. 5.6 Samlet vurdering Konsept 3 vil i det store og hele gå gjennom landskap som er av middels til stor verdi. Ved en samlet vurdering er det gitt middels negativ konsekvens til Konsept 3. Dette vil likevel variere mye langs traséen og innenfor influensområdet, som kan sees av den oppsummerende tabellen under. Verdi Omfang Konsekvens Delområde A1 – Kjerringfjellet - Stølsfjellet Middels verdi Lite negativt omfang Liten negativ (-) Delområde A2 – Høydedraget mot Lutsivatnet Stor verdi Lite negativt omfang Liten negativ (-) Delområde A3 – Blikafjellet - Flassavatnet Middels til stor verdi Lite negativt omfang Liten negativ (-) Lite negativt omfang Liten negativ (-) Delområde A4 - Åslandsnuten Middels verdi Delområde B1 – Landbruksdalene mot Sporaland og Svihus Stor verdi Middels negativt omfang Middels negativ (--) Delområder B2 – Leitet – Stangeland - Soma Middels verdi Stort negativt omfang Stor negativ (---) Delområde B3 – Landbruksområdene rundt Hafrsfjord Middels til stor verdi Middels negativt omfang Middels negativ (--) Delområde B4 – Landbruksområdene ved Stokkavatnet Middels til stor verdi Middels negativt omfang Middels negativ (--) Lite negativt omfang Liten negativ (-) Lite negativt omfang Liten negativ (-) Delområde C1 - Figgjo Liten til middels verdi Delområde C2 - Klepp Middels verdi Delområde C3 – Stavanger, Sandnes, Sola, Kvernevik Middels til stor verdi Middels negativt omfang Middels negativ (--) Lite negativt omfang Liten negativ (-) Delområde C4 - Tananger Liten verdi Delområde D – Myklabost - Vagleskogen 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 51 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser Middels til stor verdi multiconsult.no 5 Landskap Stort negativt omfang Stor negativ (---) Samlet konsekvens 5.7 Middels negativ (--) Forslag til avbøtende tiltak • Unngå å legge kraftlinjen til høydedrag. • Endre traséen fra mastepunkt 164 til 181. • Der det det er mulig teknisk, legge opp til større nærføring med eksisterende sentralnett for å unngå at uberørte og viktige områder blir berørt. • Finne nytt traséalternativ for kabelen fra Soma til Grannes. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 52 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 6 Friluftsliv og nærmiljø 6.1 Tiltaks- og influensområde multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Tiltaksområdet er her definert som arealer som vil bli direkte berørt av utbyggingen, inkludert riggog anleggsområder, samt en buffersone rundt disse arealene. Tiltaksområdet settes til linjen med en avstand til sidene på 50 meter, totalt en korridor på 100 meter. Influensområdet avgrenses til arealer som vil kunne bli visuelt påvirket av utbyggingen. Den visuelle påvirkningen vil avta med avstand fra inngrepet, og landformer og vegetasjon kan også skjule inngrepet på nært hold. For enkelthets skyld er influensområdet avgrenset til arealer som ligger innenfor en avstand på 4 km fra tiltaket (se Figur 6-1). Dette medfører at influensområdet strekker seg inn i fem kommuner: Sandnes, Time, Klepp, Sola og Stavanger. Hoveddelen av dette område ligger i Sandnes og Stavanger. 6.2 Datagrunnlag og kvalitet Informasjon om viktige friluftslivsområder er primært hentet fra fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK), samt Naturbasen (oversikt over statlig sikra friluftslivsområder). Supplerende opplysninger er innhentet fra Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune, samt bilder fra deler av tiltaks- og influensområdet. Datagrunnlaget for beskrivelse og verdivurdering av tiltaks- og influensområdet vurderes som godt. Grunnlag for vurdering av utbyggingens innvirkning på friluftsliv er basert på foreløpige tekniske planer, temakart og visualiseringer. Vurderingen av tiltakets landskapspåvirkning har større sikkerhet enn vurderingen av den indirekte påvirkningen på friluftslivsinteresser, ettersom det er vanskelig å anslå hvordan bruken av et område vil endres som følge av inngrep. Vurderingene er i stor grad skjønnsmessige, men baseres på tidligere erfaringer fra tilsvarende utbyggingsprosjekter. Dette kapitlet omhandler friluftsliv og nærmiljø, og i det følgende beskrives regionale og nasjonale verdier. Ettersom analysen er på et overordnet nivå er områder med lokal verdi ikke omtalt, og for nærmiljø er kun områder som ligger i umiddelbar nærhet til tiltaket omtalt.. 6.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering 6.3.1 Områdebeskrivelse Influensområdet strekker seg som nevnt inn i flere kommuner, men hovedsakelig Sandnes og Stavanger. Områder som regnes som regionalt og nasjonalt viktige for friluftsliv er vist i figur 6-2 og omfatter friluftslivsområder i FINK-planen og statlig sikra friluftslivsområder. Områder fra FINKplanen er opplistet i Tabell 6-1. Når det senere i dette kapitlet vises til nasjonal og regional bruksverdi for et område, er det med bakgrunn i vurderingene gjort av Rogaland fylkeskommune i den planen. Områder med regional bruksverdi er gitt middels verdi og nasjonal bruksverdi er gitt stor verdi. Svært viktige statlig sikra friluftsområder er gitt stor verdi, mens øvrige statlig sikra områder har middels verdi. Sandnes kommune har kartlagt viktige områder for friluft og aktivitet. Områdene er kartfestet i figur 6-1. De andre berørte kommunene har ikke gjort en tilsvarende kartfesting, men inngår i FINKs kartlegging av Rogaland. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 53 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Tabell 6-1. Friluftsområder med regional og nasjonal bruksverdi innenfor influensområdet. Områdene er hentet fra kartleggingen i Fylkesdelplanen FINK (Rogaland fylkeskommune, 2004). Område Bruksverdi Kommune Sikra FINKnr. Frøylandsvatnet Åslandsnuten Kalbergskogen Sørnes Strandområdet RisnesJåsund Prestøy Åsnuten/Blåberget/Osberget Kobbeholmen Melingsholmen Regional Regional Regional Regional Nasjonal Klepp Time Time Sola Sola Sikra Planlagt sikra Sikra Sikra Planlagt sikra F007 G133 G004 I010 I134 Regional Regional Regional Regional Sola Sola Sola Sola Planlagt sikra Sikra Sikra Planlagt sikra I136 I139 I004 I140 122 201 10 34 Jåsund Aust Bogafjell Vagleskogen Ims-Lutsivassdraget Melsheia/Bråstein badeplass Sørmarka Regional Regional Regional Nasjonal Nasjonal Nasjonal Sola Sandnes Sandnes Sandnes Sandnes Stavanger Sikra Sikra Sikra Ikke sikra Sikra Sikra I009 K010 K012 K262 K009 L001 45 1992 565 13011 6329 1430 Kvernevik Gauselskogen Boganes m. småøyer, turveg Vaulen-Gausel Vistnesskogen-Kvernevik Nasjonal Regional Regional Stavanger Stavanger Stavanger Sikra Planlagt sikra Planlagt sikra L002 L131 L132 440 102 347 Regional Stavanger Planlagt sikra L134 93 Hålandsvatnet-sør Madlatuå Tastaveden Tjensvoll-Limahaugen Vaulen Vannassen Regional Regional Regional Regional Regional Regional Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger Planlagt sikra Planlagt sikra Sikra Sikra Sikra Sikra L136 L137 L005 L006 L007 L009 125 375 180 481 149 270 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Areal innenfor influensområdet (daa) 308 481 174 186 11 Side 54 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Figur 6-1: Kart fra Sandnes kommune Miljøplan 2011-2025 (Sandnes kommune, 2011). Kartet viser områder viktige for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet i Sandnes kommune 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 55 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Figur 6-2: Registreringskart for viktige friluftslivsområder i influensområdet for Konsept 3. Kartet viser områder med regional og nasjonal bruksverdi (Rogaland fylkeskommune, 2004), samt statlig sikra friluftsområder (Miljødirektoratet, Naturbase). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 56 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø 6.3.2 Verdivurdering Konsept 3 Influensområdet er delt inn i delområder, som er beskrevet og verdisatt i dette kapitlet. Områdene er kartfestet i figur 6-3. Delområde 1: Ims-Lutsivassdraget Delområdet ligger i Sandnes kommune. Ims-Lutsi er Sandnes kommunes mest varierte og verdifulle naturområde. Områdene har i henhold til gjeldende kommuneplan status som LNF 7 -områder. Vassdraget er et vernet vassdrag hhv. i klasse III 8 og II 9 , og en rekke mindre områder er foreslått sikret til friluftsformål. I miljøplan for Sandnes 2011-2025 (Sandnes kommune, 2011) er området definert som et svært viktig regionalt friluftsområde, og beskrives som et av kjerneområdene i Sandnesmarkå. Områdene er preget av til dels liten menneskelig påvirkning. (Sandnes kommune, 2011). Vassdraget brukes til friluftslivformål som kanopadling og fritidsfiske. Deler av områdene er svært viktige nærmiljøområder for bebyggelsen på Sviland, Vatne, Hana og Riska (Rogaland fylkeskommune, 2004). Området er av nasjonal bruksverdi gis stor verdi. Delområde 2: Kvelvafjellet-Bynuten Delområdet ligger i Sandnes kommune. Delområdet omfatter et turområde på ca. 3,5 km2. Kvelvafjellet er 626 moh, og Bynuten 671 moh. Fra toppen av Bynuten er det utsikt til Stavanger. Det er bade- og fiskemuligheter i Skjelbreitjørna, som ligger i mellom Kråkeberget og Øranuten. Her er det tillatt med fritt fiske fra offentlig grunn og ellers etter avtale. Delområdet er noe preget av eksisterende kraftledninger fra regionalnettet Lyse Sandnes 132kV. Området er av regional bruksverdi og gis middels verdi. Delområde 3: Melsheia Delområdet ligger i Sandnes kommune. Melsheia regnes som et av Sandes’ mest brukte friluftsområder (Sandnes kommune, Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes. Muligheter - verdier - utfordringer, 2010). Melsheiområdet har et stort nettverk av turstier og veier, og flere utsiktspunkter, blant annet Ragnhildsnuten og Vedafjell, med utsikt over store deler av Sandnes. Området har en rekke gode muligheter for rundturer, og flere av turvegene egner seg for barnevogn og rullestol. Det er tilrettelagt 8 km lysløype, som blant annet gir forbindelser til Håbafjell/Bogafjell og Skårlia. Ved Bråsteinvatnet er det etablert en badeplass. Vatnet har gode muligheter for sik- og ørretfiske. Tjernet har fritt fiske med stang, og leie av båt, oter og garn etter avtale. Det er tilrettelagt løype for rulleski og skiløyper. Melsheia har direkte tilknytning til Rogaland arboret, og flere stier forbinder de to områdene. I arboretet er det opparbeidet ca. 15 km veger og stier (Sandnes kommune, Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes. Muligheter verdier - utfordringer, 2010). Det drives jakt på rådyr og elg i Melsheiområdet, og også småviltjakt. Store deler av Melsheiområdet inkl. Rogaland arboret og Espelandskogen har i kommuneplanen status som båndlagt friluftsområde i offentlig eie (Statskog). Områdene inngår i sin helhet i overordnet grøntstruktur. Området har stor betydning som turområde for familier, ekskursjonsområde for skoler, mosjons- og treningsområde, og det blir også mye brukt av orienteringsløpere (Sandnes kommune, Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes. Muligheter - verdier - utfordringer, 2010). Området er svært godt tilrettelagt med turveger og stier, informasjonstavler og skilt, gode parkeringsplasser mv. Deler av området har stor verdi som nærmiljøområde for beboerne i Skårlia, på Bråstein og for Glettefjell og etter hvert også Bogafjell. Området er av nasjonal bruksverdi og gis stor verdi. 7 Landbruks-, natur- og friluftslivområder Vassdragsbelte som er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet, og som derfor har stor opplevelses-verdi og vitenskapelig verdi 9 Vassdragsbelte med moderate inngrep i selve vannstrengen, og hvor nærområdene består av utmark, skogbruksområder og jordbruksområder med spredt bebyggelse. 8 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 57 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Delområde 4: Figgjo, Bogafjell og Vagleskogen Delområdet ligger i Sandnes kommune. Figgjoelva er et vernet vassdrag i klasse II. Elva er både laksog sjøørretførende (Miljødirektoratet, Lakseregisteret), og er godt egnet for fiske. Elva er også et populært padleområde. Vagleskogen består av gran og furu i blanding med løvtrær. Området har flere turstier og skiløyper, lysløype og tilrettelagt ridesti. Skogen inngår som en del av vernegrunnlaget langs Figgjoelva (Sandnes kommune, Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes. Muligheter - verdier - utfordringer, 2010). Vagleskogen har betydning som regionalt friluftsområde, og er et båndlagt friluftsområde i offentlig eie (Statskog). Området inngår i overordnet grøntstruktur som skal binde sammen områdene vest for Rv 44 og områdene langs Figgjo mot Gjesdal, og mot områder i Klepp og Time kommuner. Vagleskogen har svært stor betydning som kommunalt friluftsområde, særlig for befolkningen i Ganddal bydel og befolkningen i Bogafjell (Sandnes kommune, Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes. Muligheter - verdier - utfordringer, 2010). Bogafjell er et område med mange turstier og veier hovedsakelig i skogsterreng. Området er kupert og har flere gode utsiktspunkt, som fra toppen av Bogafjell (182 moh.), hvor en har et vidt utsyn over store deler av Sandnes. Området er tilgjengelig fra mange kanter, fra Bråstein, Helgeland, FossEikeland og fra boligområdene i Bogafjell. Det er tilrettelagt parkeringsmuligheter flere steder. Området har gode forbindelser til Stokkelandsvatnet (Rogaland fylkeskommune, 2004). Det drives både laksefiske og jakt på elg og rådyr i disse områdene. Områdene er gitt regional bruksverdi i FINK. Delområdet gis middels verdi. Delområde 5: Åslandsnuten-Frøylandsvatnet Åslandsnuten har turvei og utsiktsområde over landbruksareal. Åsen bør i følge fylkesdelplanen FINK sikres mot skjemmende inngrep ved reguleringsplan. Langs Frøylandsvatnet er det tilrettelagt turveier og stier. Eksisterende sentralnett til Stokkeland går gjennom området. Områdene er klassifisert som regionalt viktige. Delområdet gis samlet middels verdi. Delområde 6: Røyneberg Området er et turområde med regionalt viktig grøntareal nord for Åsvegen. Området ligger vest for masseuttak på Røyneberg. Det er planlagt regional turveg gjennom området (i nord-sørlig retning). Sørlige deler av området utgjør et nasjonalt viktig statlig sikra friluftsområde. Området gis middels til stor verdi Delområde 7: Prestøy Øya ligger i Hafrsfjorden, vest for traséen for sjøkabel mellom Grannes og Madlaneset, og er et båtutfartsområde med gode og rastemuligheter. Kobbeholmen like nord for Prestøy er et statlig sikra friluftsområde av regional verdi. Området gis middels verdi. Delområde 8: Ulsberget-Hinnamarka Delområdet består av flere registerte friluftsområder. Disse er vurdert sammen på grunn av konsekvensanalysens overordnede nivå. Området har flere turveier og badeplasser. Gauselskogen fungerer som nærturområde for Gausel i Hinna bydel med stor betydning i undervisningssammenheng (Rogaland fylkeskommune, 2004). Vaulen har en parkmessig opparbeidet badeplass mot Gandsfjorden og turområde med asfalterte turveger, plener, stupebrygger, lekeplass, balløkke, med mer. Vanasse er et parkmessig anlagt 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 58 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø skogområde ved et lite tjern, med tilrettelagte gangveier og lekeplasser. Områdene er av regional bruksverdi, og delområdet gis middels verdi. Delområde 9: Sørmarka Sørmarka ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum og dekker et areal på ca. 1 500 dekar fra Ullandhaug og sørover. I nord dominerer Ullandhaug, som med 139 moh er høyest i Stavanger. I den sørlige delen er Hinnaberget høyeste punkt, med 112 moh. Den åpne Hinnamarka ligger lengst sør i området. Omkring skogen ligger en blanding av jordbrukslandskap og boligområder. Motorveien E39 mellom Stavanger og Sandnes deler skogen, selv om veien går delvis i tunnel gjennom området. Området har ca. 8 km opparbeidet turveinett, inkludert ca. 3,7 km lysløype. Det er i tillegg tilrettelagt ridesti, slalåmbakke og balløkke (Rogaland fylkeskommune, 2004). Området har nasjonal bruksverdi og gis stor verdi. Delområde 10: Tjensvoll-Limahaugen Området er parkmessig opparbeidet og fungerer som en korridor mellom Store Stokkavatn og Sørmarka. Området har regional bruksverdi og gis middels verdi. Delområde 11: Madlatuå Området ligger ytterst på Madlaneset, der den skisserte sjøkabelen føres i land. Turområdet er omkranset av boligfelt der det ikke grenser til sjøen. Området er et statlig sikra friluftsområde og gis middels verdi. Delområde 12: Korpsdalen Området omfatter strandstrekningen Hafrsfjord bru-Liapynten. Dette er en grønnstruktur og et svært viktig statlig sikra område. Området gis stor verdi Delområde 13: Jåsund Området er «Tananger-byens» eneste tur- og badeområde med Risnes som senter (Rogaland fylkeskommune, 2004). I følge FINK-planen bør området tilrettelegges med turveg langs sjøen, gjennom området, samt informasjonstiltak. Delområdet inneholder et svært viktig sikra friluftsområde og områder med både regional og nasjonal bruksverdi. Området gis stor verdi Delområde 14: Kvernevik Kvernevik er turområde langs Hafrsfjord med sammenhengende turveg fra Viste (i Randaberg) til Revheim. Trasé for North Sea Cycle Route går gjennom området (Rogaland fylkeskommune, 2004). Området er en del av foreslått partnerskapsområde i FINK. Området har nasjonal bruksverdi og gis stor verdi Delområde 15: Hålandsvatnet-Stokkavatnet Delområdet består av flere friluftsområder. Vistnesskogen er et turområde mellom Kvernevik og Hålandsvatnet. Ved Hålandsvatnet er det planlagt turveg. Store Stokkavatnet er et viktig turområde. Området inneholder skog, beite, golfbane, bueskytterbane, gangveier, balløkker, og er nært knyttet til Lille Stokkavatnet. Sistnevnte vatn ligger i et turområde i småkupert terreng med opparbeidet turveg. Områdene er nasjonalt viktige friluftsområder og områdene rundt vatna er statlig sikra. Området gis stor verdi 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 59 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Delområde 16: Tastaveden Tastaveden utgjør et turområde med gangveier og balløkker og har regional bruksverdi. Området gis middels verdi 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 60 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Figur 6-3: Verdikart friluftsliv. Nummerering henviser til delområder som beskrevet i Kap. 6.3.2. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 61 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 6.4 multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Omfang- og konsekvensvurderinger 6.4.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen Delområde 1: Ims-Lutsivassdraget Delområdet ligger utenfor selve tiltaksområdet og vil ikke berøres av direkte inngrep. Tiltaket av den skisserte traséen for Konsept 3 vil likevel bli godt synlig fra Novafjellet, Skrussfjellet og Jøstolen og på nordsiden av Fv 316. Det er allerede noe infrastruktur i delområdet. Etablering av 420 kV-ledning blir et tyngre teknisk inngrep i et ellers lite påvirket område, og vil kunne påvirke natur- og friluftsopplevelsen negativt. Bruksmulighetene endres imidlertid ikke, selv om området kan oppleves som mindre attraktivt. Omfanget vurderes som middels negativt. Verdien er stor. Dette gir en middels til stor negativ konsekvens (- - /- - -). Delområde 2: Kvevlafjellet-Bynuten Delområdet ligger innenfor tiltaksgrensen, og berøres direkte av tiltaket. Noe areal blir beslaglagt av mastepunkter. Parallelt med skissert trasé for Konsept 3, går det to luftspenn med eksisterende kraftledninger. Ettersom skissert trasé følger mer eller mindre samme trasé som regionalnett LyseSandnes til Skjelbeitjørna er det rimelig å tro at dette ikke endrer områdets bruksmuligheter. Tiltaket vil imidlertid forsterke en visuell barriere der det allerede finnes eksisterende infrastruktur. Områdene nær traséen vil endre identitet fra å være områder med mindre tekniske inngrep til områder med tyngre tekniske inngrep. Opplevelseskvaliteten av delområdet vil trolig påvirkes negativt. Fiskemulighetene i Skjelbreitjørna påvirkes ikke av tiltaket, men mastepunkt 144 foreslås plassert lenger unna vannet, eventuelt tatt ut for å redusere den negative effekten på naturopplevelsen. Omfanget vurderes som stort negativt. Verdien er middels. Dette gir en middels til stor negativ konsekvens (- - /- - -). Delområde 3: Melsheia Den planlagte linjetraséen går delvis gjennom området i øst og forsetter vestover i sørenden av delområdet. Ryddebeltet vil beslaglegge noe skog, men de største virkningene som følge av tiltaket vil være visuelle. Bruksmuligheten i området endres ikke, men opplevelseskvaliteten kan reduseres. Kraftlinje med master vil bli svært synlig sett fra skogområdene nord for Bråsteinvatnet. Området har i dag et naturlig preg, og tiltaket kan redusere naturopplevelsen. Områdene nær traséen vil endre identitet fra å være områder med mindre tekniske inngrep til områder med tyngre tekniske inngrep. Fiskemulighetene i Bråsteinvatnet påvirkes ikke, men mastepunkt 161 foreslås plassert sør for fv. 133. Omfanget vurderes som middels til stort negativt. Verdien er stor. Dette gir en stor negativ konsekvens (- - -). Delområde 4: Figgjo, Bogafjell og Vagleskogen Linjetraséen med ryddebeltet på 40 meters bredde gir et beslag på i underkant av 200 daa skog, og deler skogområdene på Bogafjell og Vagleskogen i to. Inngrepet skaper ingen fysisk barriere, men kan redusere områdets attraktivitet for turgåere. Området er allerede preget av infrastruktur i form av både bilveier og kraftledninger og fremstår ikke som urørt natur i utgangspunktet. Dette tiltaket vil imidlertid være mer arealkrevende og mer synlig enn eksisterende infrastruktur. Fiskemulighetene i delområdet vil ikke bli direkte berørt. Skisserte mastepunkter er plassert slik at ikke bruksmulighetene langs vassdrag i delområdet reduseres. Omfanget vurderes som middels negativt. Verdien er middels. Dette gir en middels negativ konsekvens (- -). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 62 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Delområde 5: Åslandsnuten-Frøylandsvatnet Området er utenfor selve tiltaksområdet. Bruksmuligheter i området enders ikke som følge av tiltaket. Terrengmessige forhold gjør at tiltaket vil være synlig fra flere steder i området og kan redusere opplevelseskvaliteten. Området er allerede påvirket av kraftledninger, utbygde områder og samferdsel. Omfanget vurderes som lite negativt. Verdien er middels. Dette gir en liten til middels negativ konsekvens (-/--). Delområde 6: Røyneberg Området blir ikke berørt direkte av tiltaket. Området ligger allerede mellom en rekke ulike tiltak, både kraftledninger og vei. Luftledningen vil være synlig fra deler av området, men endrer sannsynligvis ikke verken områdets opplevelsesverdi eller bruksmulighet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels til stor. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 7: Prestøy Området blir ikke berørt direkte av tiltaket. Muffehus vil være synlig ved ferdsel med båt, men bruksog opplevelsesverdi ansees å være den samme som ved nullalternativet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 8: Ulsberget-Hinnamarka Området blir ikke berørt direkte av tiltaket. Området er av parkmessig karakter og ligger allerede mellom en rekke ulike tiltak og utbygde områder. Luftledningen kan være synlig fra deler av området, men endrer sannsynligvis verken områdets opplevelsesverdi eller bruksmulighet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 9: Sørmarka Området blir ikke berørt verken av direkte eller visuelle inngrep. Bruks- og opplevelsesverdi ansees å være den samme som ved nullalternativet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er stor. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 10: Tjennsvoll-Limahaugen Området blir ikke berørt verken av direkte eller visuelle inngrep. Bruks- og opplevelsesverdi ansees å være den samme som ved nullalternativet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 11: Madlatuå Sjøkabel ilandføres i delområdet og legges videre i tunnel mot Stølaheia. Dette vil beslaglegge noe areal, men vil ikke påvirke friluftsinteressene i området nevneverdig i driftsfasen. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 12: Korpsdalen Området blir ikke berørt verken av direkte eller visuelle inngrep. Bruks- og opplevelsesverdi ansees å være den samme som ved nullalternativet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er stor. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 13: Jåsund Området blir ikke berørt verken av direkte eller visuelle inngrep. Bruks- og opplevelsesverdi ansees å være den samme som ved nullalternativet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er stor. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 63 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Delområde 14: Kvernevik Området blir ikke berørt verken av direkte eller visuelle inngrep. Bruks- og opplevelsesverdi ansees å være den samme som ved nullalternativet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). Delområde 15: Hålandsvatnet-Stokkavatnet Trafostasjonen på Stølaheia ligger nær Store Stokkavatnet. Utvidelse av trafostasjonen vil medføre et arealbeslag i området, men opplevelseskvaliteten og bruksmulighetene vil ikke endres i betydelig grad. Omfanget vurderes som intet til lite negativt. Verdien er stor. Dette gir en ubetydelig til liten konsekvens (0/-). Delområde 16: Tastaveden Området blir ikke berørt verken av direkte eller visuelle inngrep. Bruks- og opplevelsesverdi ansees å være den samme som ved nullalternativet. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels. Dette gir en ubetydelig konsekvens (0). 6.5 Konsekvenser for nærmiljø Samlet båndlagt belte med byggeforbud langs kabeltraseen blir ca. 40 m på grunn av elektromagnetisk stråling. Byggeforbudsbeltet vil være åpent for ferdsel og bruk. Traséen forsøker å unngå boligbebyggelse fra Soma til Grannes, og er hovedsakelig planlagt i dyrket mark. Omfanget av tiltaket for denne strekning vurderes som intet. På nordsiden av Hafrsfjorden, mellom Madlatuva og Stølaheia, vil kabelen gå i tunnel. Den skisserte traseen er trukket som en rett linje fra sør til nord. Denne strekningen går gjennom boligområdene på Gjeresberget, Sandneshaugen, Rosta og Tvaraberget. Ulemper for disse boligområdene er kun knyttet til anleggsperioden. Ingen skoler ligger innenfor inngrepssonen til tiltaket, og heller ikke innenfor en sone på 300 meter fra hver side av traseen, altså en bredde på 600 meter. Vagletjørn barnehage og Osa gårdsbarnehage ligger innenfor fjernvirkningssonen på 300-600 meter. Osa gårdsbarnehage blir liggende mellom eksisterende regionalnett og skissert trasé for Konsept 3. Rørvik gårdsbarnehage ligger innenfor en nærføringssone på 90 meters bredde. De omtalte barnehagene er vist i figur 6-4. Ingen er innenfor det båndpålagte området, og stråling ansees derfor ikke å være problematisk. Mulighet for bruk av uteoppholdsarealene for barnehagene vil ikke endres som følge av tiltaket. Omfanget av tiltaket for nærmiljø vurderes som intet. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 64 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Figur 6-4: Skoler og barnehager i nærhet til traseen. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 65 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø 6.5.1 Virkninger i anleggsfasen Ulemper knyttet til anleggsfasen vil være støy fra anlegg, rystelser og vibrasjoner fra tunneldriving og restriksjoner på båtferdsel. Dette er beskrevet mer utdypende under kap. 9.2.1 og 9.2.2. 6.6 Samlet vurdering Det er stor forskjell på konsekvensutslaget langs traséen. Omfanget blir størst for den delen av traséen der ledningen går i luftspenn. De største konsekvensene av tiltaket tilkommer derfor friluftsområdene langs traséen fra Sporaland til Rudlene (delområde 1-5). Her vil den samlede konsekvensen bli middels til stor negativ (- -/- - -). Friluftsområdene i nærheten av kabelstrekningen (jord, sjø eller tunnel) påvirkes så å si ikke av tiltaket, og for delområdene 6-16 vurderes konsekvensene samlet sett som ubetydelige (0). Stavanger kommune berøres primært i form av utvidet trafostasjon på Stølaheia. Stølaheia ligger nær Stokkavatnet som er et svært viktig friluftsområde for Stavanger by. Utvidelsen bør derfor være så arealeffektiv som mulig. Verdi Omfang Konsekvens Delområde 1: Ims-Lutsivassdraget Stor verdi Middels negativt Middels til stor negativ (- -/- - -) Delområde 2: Kvelvafjellet-Bynuten Middels verdi Stort negativt Middels til stor negativ (- -/- - -) Middels til stort negativt Stor negativ (- - -) Delområde 3: Melsheia Stor verdi Delområde 4: Figgjo, Bogafjell og Vagleskogen Middels verdi Middels negativt Middels negativ (- -) Delområde 5: Åslandsnuten-Frøylandsvatnet Middels verdi Lite negativt Samlet konsekvens 1-5 Lite til middels negativt (-/- -) Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Delområde 6: Røyneberg Middels til stor verdi Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Delområde 7: Prestøy Middels verdi Delområde 8: Ulsberget-Hinnamarka Middels verdi Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Delområde 9: Sørmarka Stor verdi 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 66 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 6 Friluftsliv og nærmiljø Delområde 10: Tjensvoll-Limahaugen Middels verdi Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Delområde 11: Madlatuå Middels verdi Delområde 12: Korpsdalen Stor verdi Delområde 13: Jåsund Stor verdi Delområde 14: Kvernevik Stor verdi Delområde 15: Hålandsvatnet-Stokkavatnet Stor verdi Intet til lite negativt Ubetydelig liten negativ (0/-) Intet Ubetydelig (0) Delområde 16: Tastaveden Middels verdi Samlet konsekvens 6.7 Ubetydelig konsekvens (0) Forslag til avbøtende tiltak Mastepunkter bør så langt det er mulig unngås plassert slik at de forringer fiskemuligheter i vann og vassdrag. Ved etablering/utvidelse av trafostasjoner og muffehus bør det tas sikte på en så arealeffektiv utvidelse som mulig. Det forutsettes istandsetting og revegetering av trasé for jordkabel, sidearealer og eventuelle riggplasser og andre bianlegg. I områder der ryddebeltet passerer igjennom viktige friluftsområder bør det vurderes om det er muligheter for å gjøre en mer selektiv hogst og sette igjen trær av en viss høyde, eller også smalne inn på bredden av ryddebeltet, f. eks på noen utvalgte, spesielt viktige punkter. Dette er forhold som kan avklares i en miljø-, transport- og anleggsplan. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 67 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 7 multiconsult.no 7 Kulturminner Kulturminner Kulturminne som utredningstema omfatter freda kulturminner (automatisk freda, vedtaksfreda og forskriftsfreda), nyere tids kulturminne og kulturmiljø i influensområdet. Det er innhentet informasjon om kulturminner og kulturmiljø som kan komme i konflikt med planlagt 420 kV ledning Lyse-Stølaheia, Konsept 3. Kulturminneloven § 2 definerer kulturminne som «alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Dette kan være boplasser, gravminner, dyrkingslag, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kirker og kultsteder og rester av middelalderbyer. Med kulturmiljø menes områder der ett eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Det er en nær forbindelse mellom kulturmiljø og landskap. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet, og brukes særlig ofte om jordbrukslandskapet. I utredningen skilles det mellom automatisk freda kulturminner (kulturminner fra forhistorisk tid – fornminner) og nyere tids kulturminner. Alle faste kulturminner, kjente og ukjente, som er fra tiden før 1537 (reformasjonen), stående byggverk med erklært opprinnelse fra før 1649 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda etter kulturminneloven § 4. Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter § 14 i kulturminneloven. Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter, inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet. Kulturminner fra nyere tid kan være freda gjennom vedtak etter kulturminneloven. De kan også ha vern gjennom plan- og bygningsloven, ved regulering til hensynssoner eller ved at de ligger i verneområder hvor også vern av kulturminner inngår. Ikke alle kulturminner skal eller kan vernes, det er mangfoldet av kulturminner og et representativt utvalg av disse som blir prioritert for vern. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. 7.1 Tiltaks- og influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag ved planlagt utbygging, for eksempel kabelgrøft, kraftlinje, anleggsveier, deponi og riggområder som er kjent på dette tidspunktet. Her er det kabelgrøft og kraftlinje i luft som skal vurderes. Kabelgrøften vil være ca. 10 meter bred og 1 meter dyp. I tillegg vil det bli anlagt midlertidig grusveg på 6 meters bredde langs deler av kabelgrøfttraséen. Mastene på linje i luft legger direkte beslag på et område på 10 x 5 meter. I tillegg er det er ryddebelte i områder med skog som normalt er 40 meter. Det er her definert en korridor på 40 meter som tiltaksområdet når det gjelder kulturminner både for luftlinje og kabel i grøft. Influensområdet er det området som tiltaket virker inn på, fra de direkte konsekvensene tiltaket har i form av fysiske inngrep i tiltaksområdet til indirekte konsekvenser i form av visuell påvirkning. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. I teorien er influensområdet alle områder der linjen er synlig fra. For at vurderingen av de visuelle virkningene skal være relevante og håndterlige er avstandskriterier benyttet (se Kap. 7. 3 og Tabell 7-1). Alle registrerte kulturminner innenfor en avstand på 600 meter fra luftlinjen er tatt med vurderingen. På avstander som er større enn dette er det kun særlige viktige og verdifulle kulturminner som er omtalt. Når det gjelder den delen av traséen som går i kabelgrøft er visuell påvirkning ikke vurdert. Kulturminner utenfor tiltaksområdet, men i nærområdet, er kort beskrevet og vurdert for å vise hvilke kulturminneverdier det er i området. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 68 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 7.2 multiconsult.no 7 Kulturminner Verdivurdering Kjente kulturminner og kulturmiljø er kort beskrevet og deretter gitt en verdi basert på kriterier etter Håndbok V712 (Statens Vegvesen 2014). Det er videre gjort en faglig begrunnelse av verdisettingen. Riksantikvarens «Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar» har vært veiledende i vurderingene som er gjort i denne utredningen (Rapport nr. 31-2003). De enkelte kulturminnene er kort beskrevet og kulturmiljøene har fått en samlet verdisetting. Når det gjelder definisjonen av kulturmiljø er dette tilpasset utredningen. Det er forsøkt å se sammenhenger og kulturmiljø er definert på en hensiktsmessig måte slik at verdivurderingene er riktige og ikke utelater vesentlig objekt. Denne utredningen er kun basert på tilgjengelige databaser og skriftlige kilder, det er ikke utført befaringer i felt. Avgrensing av kulturmiljø er skjønnsmessig vurdert og forenklet. Det er lagt vekt på større sammenhengende områder for å unngå en for stor detaljeringsgrad. Kulturmiljø vises som sirkler eller ellipser og er ikke absolutte. Det er ikke i samme grad tatt hensyn til landskapet slik det ville vært ved befaring av de enkelte kulturmiljø. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilder til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. Ved vurdering av kulturminnet sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng/miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderes. Mennesker opplever kulturminne og kulturmiljø på hver sin måte. Opplevelser henger blant annet sammen med kunnskap, holdninger og tilknytting til stedet. Kulturminnene er med på å vise kontinuitet og endring i det fysiske miljøet og gir stedet karakter. Mange kulturminne og kulturmiljø er i daglig bruk, og har på denne måten verdi som bruksressurs i seg selv. I forbindelse med friluftsliv og turisme inngår kulturminnene som en del av opplevelsene, og kan på denne måten ha pedagogisk verdi. De ulike kriteriene knyttet til vurderingen av kunnskaps- og opplevelsesverdier kan ofte overlappe hverandre. Hvilke kriterium som det blir lagt mest vekt på er derfor avhengig av de aktuelle kulturminnene og kulturmiljøene. Kunnskapsverdiene blir vektlagt ved vurderinger av nasjonale interesser. Verdivurderingen er holdt på et generelt nivå. Inndeling i liten, middels og stor verdi kan ikke direkte sammenlignes med lokal, regional og nasjonal verdi. Automatisk freda kulturminner har sammen med vedtaksfreda og forskriftsfreda kulturminner per definisjon nasjonal verdi. Dette betyr ikke nødvendigvis at disse har stor verdi. En enkelt kokegrop er av nasjonal verdi, men har i seg selv liten verdi. Regional verdi er knyttet til det særegne eller spesielle med en region. Det kan være kulturminner som er sjeldne i regionen, men vanlig ellers. Lokal verdi er heller ikke det samme som liten verdi, lokale kulturminner kan være en del av lokalhistorien og ha symbolsk verdi og dermed store verdi for et lokalsamfunn. Vanligvis lages det en kortfattet kulturhistorisk oversikt for å sette undersøkelsesområdet inn i en større sammenheng. Dette er ikke gjort i denne utredningen da Konsept 3 er et tillegg til allerede omsøkt Konsept 1. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 69 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 7.3 multiconsult.no 7 Kulturminner Omfangs- og konsekvensvurdering Tiltaket sitt omfang på kulturminner og kulturmiljø skal vurderes og konsekvensene dette gir på kulturminneverdiene skal utredes. Man skal synliggjøre både de kortsiktige (anleggsarbeid, riggområde, midlertidig massedeponi og lignende) og de varige konsekvensene av tiltaket. Eventuelle avbøtende tiltak skal legges fram. Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. For fastsettelse av et tiltaks omfang må en vurdere på hvilken måte og i hvilken grad kulturmiljøer endres som følge av tiltaket, eksempelvis på hvilken måte tiltaket vil endre historiske strukturer. Størst negativt omfang blir det selvsagt dersom et tiltak medfører direkte inngrep i et kulturminne, men også indirekte påvirkning som visuelle virkninger kan medføre betydelig negativt omfang. Med økende avstand vil de visuelle virkningene gå fra å være betydelige til å bli marginale, fra dominerende til ubetydelige. Avgrensing av visuelt influensområde for etablering av kraftlinjer er følgende kriterier lagt til grunn (etter Berg 1996): • • • • Nærføringssone inntil 3 x mastehøyde Nærvirkningssone inntil 10 x mastehøyde Fjernvirkningssone inntil 20 x mastehøyde Visuell siktbarhetssone inntil 4 km Fjernvirkningseffekten vil gradvis avta og på større avstander vil virkningen som regel være meget liten. På bakgrunn av disse kriteriene kan veiledende avstandssoner settes for 420 kV linje med mastehøyde på inntil 30 meter, jf. Tabell 7-1. Tabell 7-1. Avstandskriterier for vurdering av omfang og konsekvens Avstandssone Avstander Omfang - negativt Konsekvens - negativ Nærføringssone 0 – 90 meter Stort Middels – Stor Nærvirkningssone 90 – 300 meter Middels Middels Fjernvirkningssone 300 – 600 meter Lite Liten Lite - Ubetydelig Liten - ubetydelig Visuell siktbarhetssone >600 meter Avstandssonene er veiledende for vurdering av omfang og konsekvens. Disse må også vurderes kvalitativt. 7.4 Datagrunnlag og kvalitet Denne utredningen er basert på følgende informasjon: • Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase • SEFRAK, register over nyere tids kulturminner (bygninger og andre kulturminner bygd før 1900) http://www.miljostatus.no/kart/ • Unimus, Universitetenes arkeologiske gjenstandsdatabase http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php • Kommundelplan for kulturminner og kulturmiljø Sandnes kommune 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 70 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser • multiconsult.no 7 Kulturminner Kulturminner i Sandnes https://kulturminner.sandnes.kommune.no/index.asp Datagrunnlaget vurderes som godt. 7.5 Områdebeskrivelse og verdivurdering 7.5.1 Områdebeskrivelse Fra Lyse til Soma skal linjen gå i luftspenn, fra Soma til Selsneset skal linjen gå i kabelgrøft hvor den videre går i sjøkabel over Hafrsfjord til Madlatuva. Herfra skal linjen gå via kabel i tunnel til Stølaheia. Det er ikke fokusert på områdene langs tunneltraséen. Traséen går i et variert landskap fra fjell i øst ved Skjelbrei, og ut til flatlandet på Jæren og kysten til Hafrsfjorden. Landskapet er stort sett jordbruksland med noe skog, bart fjell og bebygd område. Rogaland er tradisjonelt et av de mest funnrike områdene når det gjelder kulturminner i Norge. Det er særlig Jæren og Ytre kyststrøk som har særlig mange funn fra forhistorisk tid, men også innover fylket og langs vassdragene mot fjell- og heiområdene er det mange funn. 7.5.2 Verdivurdering Det er registrert flere automatisk freda kulturminner fra forhistorisk tid i tiltaksområdet. Flere av delområdene har også særlig stort potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk freda kulturminner. Generelt er det stort potensial for funn langs hele traséen, det gjelder på land og i sjø (marine kulturminner). I influensområdet er det flere kulturminner fra forhistorisk og historisk tid som i varierende grad blir visuelt berørt av de planlagte tiltakene. Noen av objektene inngår i et større, helhetlig kulturmiljø. Det er ikke kjent marine kulturminner i eller nær tiltaksområdet. Generelt i området finnes det flere objekt i Askeladden som har uavklart vernestatus. Kulturminner som har uavklart vernestatus er ikke nærmere undersøkt eller vurdert av kulturminneforvaltningen og kan derfor være freda. Slike funn vil bli vurdert og eventuelt undersøkt nærmere i forbindelse med ev. § 9 undersøkelser etter kulturminneloven. Det er Rogaland fylkeskommune som kan utføre slike undersøkelser og har myndighet til å fastsette vernestatus for kulturminner. Datagrunnlaget i Askeladden er relativt godt. Alle kjente faste fornminner er lagt inn i databasen, enkelte løsfunn er også lagt inn i Askeladden. Løsfunn er ellers tilgjengelig i universitetenes arkeologiske gjenstandsdatabase Unimus. Nyere tids kulturminner er alle fysiske spor etter mennesker fra tiden etter reformasjonen i 1537. Begrepet er vidt og kan omfatte flere typer kulturminner. Typiske kulturminner fra nyere tid er bygninger av alle slag, men omfatter også objekt som steingjerder, hustufter, grensemerker, veier, veimerker og konstruksjoner knyttet til kraftoverføring og andre typer tekniske installasjoner. Et stort antall bygninger og bygningsmiljø som er eldre enn 1900 er registrert i SEFRAK-registeret. I Rogaland omfatter dette flere tusen bygninger. SEFRAK-registeret er ikke fullstendig. En oppføring i SEFRAKregisteret betyr ikke at en bygning eller objekt er gitt noe formelt vern. For bygninger som er eldre enn 1850 er det lovfestet at det må utføres en vurdering av verneverdien før en kan bygge om eller rive bygningen, jf. § 25 kulturminneloven. Det er ingen registrerte nasjonale eller regionalt viktige kulturlandskap i utredningsområdet. Traséen går gjennom flere landskapsområder som er registrert som regionalt viktige i «Vakre landskap i Rogaland» (Rogaland fylkeskommune 2013). Dette er en registrering evaluering og prioritering av verdifulle landskap i Rogaland. Det er flere områder som er registrert som lokalt viktige kulturlandskap. I utredningsområde vil det være mer eller mindre intakte kulturlandskap. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 71 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Når det gjelder detaljeringsgrad er dette tilpasset det behovet som gjelder den planlagte utbyggingen. Det er de store linjene som er forsøkt risset opp og detaljer er tatt med der det er nødvendig. Alle større objekt av betydning er tatt med. Enkeltliggende SEFRAK-bygninger og løsfunn fra forhistorisk tid i influensområdene vil kunne være utelatt. Konsept 3 dekker et større geografisk område med kulturminner fra både historisk og forhistorisk tid. Kulturminnene som kan bli direkte eller indirekte berørt av planer om ny kraftlinje kan deles inn i ni ulike kulturmiljø. I det følgende vil kulturmiljøene bli presentert med tekst og kart. Tabell 7-2. Liste over kulturmiljøer omtalt i teksten. Nummer Navn Kulturminneverdi KM 1 Skjelbrei Middels til stor verdi KM 2 Espeland Middels verdi KM 3 Bråstein Stor verdi KM 4 Orstad Liten verdi KM5 Rudlene Liten til middels verdi KM6 Folkvord-Austvoll Middels verdi KM 7 Soma-Bærheim Middels verdi KM8 Kjerrberget Liten til middels verdi KM9 Røyneberg Middels verdi 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 72 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Figur 7-1. Kulturmiljø langs ledningstraséen 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 73 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Kulturmiljø 1 Skjelbrei Kulturmiljø 1 Skjelbrei ligger på nord- og vestsiden av Skjelbreitjørna i Sandnes kommune og favner om deler av gårdene Skjelbrei gnr. 11, Skrusseikjeland gnr. 12 og Foss-Vatne gnr. 10. Det er ingen registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Kulturmiljøet er tidligere beskrevet og verdivurdert i forbindelse med vurdering av ulike løsninger for 420 kV forbindelsen til Sør-Rogaland. Kulturmiljø 1 Skjelbrei tilsvarer kulturmiljø 32 Skjelbred og Skruds-Eikeland i konsekvensutredning fra Ambio Miljørådgivning (Idsøe 2013). Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registrert en rekke kulturminner fra forhistorisk tid på Skjelbrei, både enkelte lokaliteter og større anlegg. Mellom Leigvom og Skjelbrei ligger det et gårdsanlegg med fire tufter, flere geiler og gardfar, minst fire gravrøyser og nær hundre rydningsrøyser (Askeladden id 44652). Det er ellers registrert flere gravfelt og gravminner som er automatisk freda i tillegg til rydningsrøyslokaliteter som har uavklart vernestatus. Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig bosetting fra jernalder. Tabell 7-3. Liste over registrerte kulturminner i Askeladden - Kulturmiljø 1 Skjelbrei ID Type Art Vernestatus 117461 54406 65940 44652 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Gravminne Gravfelt Gravfelt Gårdsanlegg AUT AUT AUT AUT 54370 24790 61022 5147 24786 65939 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Gravfelt Gravminne Gravminne Gravfelt Gårdsanlegg Rydningsrøyslokalitet AUT AUT AUT AUT AUT AUT 24073 72407 24074 61024 14976 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Rydningsrøyslokalitet Rydningsrøyslokalitet Rydningsrøyslokalitet Røysfelt Røysfelt UAV UAV UAV UAV UAV Nyere tids kulturminner Det er ingen SEFRAK-registrerte bygninger på Skjelbrei, det ligger gårdstun på Skjelbrei og Skrusseikjeland hvor bygningene er yngre enn 1900. På Sporaland nordøst for Skjelbrei er det flere SEFRAK-registrerte bygg. Området er ellers preget av jordbrukslandskap med dyrka mark og steingjerder. Skjelbrei er en del av Sviland som er definert som et viktig kulturlandskap i Sandnes. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 74 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Nærføringssone 0-90 meter Nærvirkningssone 90-300 meter Fjernvirkningssone 300-600 meter Figur 7-2. Kulturmiljø 1 Skjelbrei. Kart fra SEFRAK-registeret. Figur 7-3. Utsnitt av kart over viktige kulturlandskap og kulturminner i Sandnes kommune – Sviland. Verdivurdering Kulturmiljø 1 Skjelbrei favner om deler av gårdene Skjelbrei, Skrusseikjeland og Foss-Vatne. Dette er et kulturmiljø og gårder med et stort antall funn fra forhistorisk tid. Det er ikke kjent SEFRAKregistrerte hus på gårdstuna, hovedvekten av bygningene er stort sett yngre enn 1900 og bygningsmiljøene er vanlig forekommende. På Sporaland nordøst for Skjelbrei er det flere SEFRAKregistrerte bygg. Skjelbrei er en del av Sviland som er definert som et viktig kulturlandskap i Sandnes. Kulturmiljøet har middels tidsdybde Kulturlandskapet har eldre kulturlandskapstrekk fra før den store utskiftningen på 1800-tallet og er uten særlige store inngrep fra nyere tid. Eksisterende kraftlinjer er imidlertid dominerende i 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 75 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner landskapet. Skjelbrei er en del av Sviland som er definert som et viktig kulturlandskap i Sandnes. Det er bevart omfattende spor etter gårdsbosetting som sannsynlig går tilbake til middelalder og jernalder. Gårdsanlegget mellom Leigvom og Skjelbrei (Askeladden id 44652) er blant de største og best bevarte i regionen. Kulturmiljøet har stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet verdivurdering er middels til stor verdi. Kulturmiljø 2 Espeland Espeland ligger mellom Nonsberget og Kolfjellet på gården Espeland gnr. 26 i Sandnes kommune. Landskapet er preget av jordbruksdrift med gårdstun med innmark, rydda flater og steingjerder og fjellparti i vest og øst som er delvis dekket av skog. Det er ingen registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registrert flere kulturminner fra forhistorisk tid på Espeland. På Kolfjellet og Selshammaren ligger det et stort røysfelt (Askeladden id 54366) og en stor rydningsrøyslokalitet med over 100 røyser (Askeladden id 65938). Ved selve gårdsmiljøet på Espeland er det hele fem gravfelt og flere enkeltliggende gravminner. De fleste av disse ligger rett utenfor fjernvirkningssonen (600 meter). Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig bosetting fra jernalder. Tabell 7-4. Liste over registrerte kulturminner i Askeladden - Kulturmiljø 2 Espeland ID Type Art Vernestatus 44620 Lokalitet Gravfelt AUT 5144 54366 14980 34633 14950 65909 AUT AUT AUT AUT AUT AUT Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Gravminne Røysfelt Gravminne Gravminne Gravfelt Gravfelt 65938 Lokalitet Rydningsrøyslokalitet 34593 Lokalitet Gravfelt 14949 Lokalitet Gravfelt AUT AUT UAV Nyere tids kulturminner Det er ikke kjent SEFRAK-registrerte bygninger på Espeland, men flere på Tjesseim. Området er ellers preget av skog- og jordbrukslandskap med dyrka mark og steingjerder. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 76 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Nærføringssone 0-90 meter Nærvirkningssone 90-300 meter Fjernvirkningssone 300-600 meter Figur 7-4. Kulturmiljø 2 Espeland. Kart fra SEFRAK-registeret. Verdivurdering Kulturmiljø 2 Espeland favner om deler av gården Espeland gnr. 26. Dette er et kulturmiljø og gård med flere funn fra forhistorisk tid. Det er ikke kjent SEFRAK-registrerte bygninger på Espeland, men flere på Tjesseim. Hovedvekten av bygningene er stort sett yngre enn 1900 og bygningsmiljøene er vanlig forekommende. Kulturmiljøet har liten tidsdybde Kulturlandskapet på Espeland er preget av landskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. En stor del av området fremstår som relativt urørt, med synlige kulturminner fra forhistorisk tid som for en stor del er intakte og ligger i en sammenhengende kontekst. Kulturmiljøet har middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet verdivurdering er middels verdi. Kulturmiljø 3 Bråstein Bråstein ligger mellom elva Figgjo og Bråsteinvatnet på gården Bråstein gnr. 32 i Sandnes kommune. Kulturmiljøet er rammet inn av Krossfjellet i øst, Åslandsnuten og Stuafjellet i sør og Bråsteinsåsen i nordvest. Det ligger flere kulturminner i tiltaksområdet. Landskapet på Bråstein er preget av jordbruksdrift med gårdstun i kulturlandskap med innmark, rydda flater og steingjerder. E39 deler landskapet i to. Kulturmiljøet er tidligere beskrevet og verdivurdert i en konsekvensutredning i forbindelse med E39 Ålgård – Hove. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er en rekke kulturminner fra forhistorisk tid på gården Bråstein. Øst for E39 er det registrert gravhauger, gravrøyser og en rydningsrøyslokalitet med to gravrøyser, over 100 rydningsrøyser og 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 77 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner flere stakktufter10 (Askeladden id 14945, 24742, 54364 og 44659). Med unntak av en gravrøys er alle disse automatisk freda. Feltet med rydningsrøyser og gravrøyser ligger i beitemark med lite nyere inngrep. Vest for E39 er det gravhauger og gravrøyser samt sju steinalderboplasser som ligger i et sammenhengende jordbrukslandskap. Funna fra steinalderboplassene består stort sett av flintavslag og pilspisser av flint. Pilspisser fra en av boplassene kan dateres til yngre steinalder (S4747 og Askeladden 44660). To av lokalitetene ligger i tiltaksområdet, en gravhaug (Askeladden id 34587) som er fjernet og en boplass fra steinalder som er automatisk freda (Askeladden id 44661). Helt sør rett utenfor fjernvirkningssonen, på Møgedal og Gilje, ligger det gravfelt, gårdsanlegg og store rydningsrøysfelt. Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig kulturminner fra steinalder og bosetting fra bronse- og jernalder. Tabell 7-5. Liste over registrerte kulturminner i Askeladden - Kulturmiljø 3 Bråstein ID Type Art Vernestatus 14983 34636 Lokalitet Lokalitet Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde AUT AUT 14944 44659 44660 34586 44661 24742 54363 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Gravminne Rydningsrøyslokalitet Bosetning-aktivitetsområde Gravminne Bosetning-aktivitetsområde Gravfelt Gravfelt AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT 72399 24793 24792 14945 54412 61029 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Gravminne Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Gravminne Bosetning-aktivitetsområde Funnsted AUT AUT AUT AUT AUT UAV 34587 54364 Lokalitet Lokalitet Gravminne Gravminne UAV IKKE Nyere tids kulturminner Vest for E39 ligger flere SEFRAK-registrerte bygninger som er en del av gårdsmiljø med dyrka mark og veger og steingjerder. Kulturlandskapet på Bråstein er preget av landskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. 10 En stakktuft er et sted hvor en tørket høy. Stakktuftene er rektangulære eller ovale og mellom tre til tolv meter i tverrmål. De var dekket med treverk eller stein slik at høyet ikke skulle bli vått. En stang som høyet kunne stables rundt var ofte reist i midten. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 78 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Nærføringssone 0-90 meter Nærvirkningssone 90-300 meter Fjernvirkningssone 300-600 meter Figur 7-5. Kulturmiljø 3 Bråstein. Kart fra SEFRAK-registeret. Verdivurdering Kulturmiljø 3 Bråstein favner om deler av gården Bråstein gnr. 32. Dette er et kulturmiljø og en gård med et stort antall funn fra forhistorisk tid. Innenfor kulturmiljøet er det også kulturminner fra nyere tid i form av gårdstun med enkelte eldre hus som er SEFRAK-registrert. Kulturmiljøet har stor tidsdybde. Det er flere SEFRAK-registrerte hus som er en del av gårdstuna, hovedvekten av bygningene er likevel stort sett yngre enn 1900 og bygningsmiljøene er vanlig forekommende og representative for regionen. Området fremstår som en helhet med flere tun med eldre veier og steingjerder i mellom tuna og markene. Kulturlandskapet på Bråstein er preget av landskapet som ble til etter utskiftning med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. E39 går gjennom området og dagens trafikkmengde påvirker i stor grad miljøet. En stor del av området fremstår likevel som relativt urørt, med godt synlige kulturminner fra forhistorisk tid som for en stor del er intakte og ligger i en sammenhengende kontekst Kulturmiljøet har stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet verdivurdering er stor verdi. Kulturmiljø 4 Orstad Orstad ligger rett sør for Figgjo og nord for Øksnevad på gården Orstad gnr. 9 i Klepp kommune. Landskapet på Orstad er et delvis nedbygd jordbrukslandskap med sandtak og næringsområder. Det er ingen registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registret flere kulturminner fra forhistorisk tid i området, flere av disse er fjernet på grunn av nyere tids aktivitet og andre har uavklar vernestatus. I det intakte jordbrukslandskapet ligger det igjen gravminner, et gårdsanlegg og to rydningsrøyslokaliteter som er automatisk freda. Flere av 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 79 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner kulturminnene ligger utenfor fjernvirkningsonen. På Vagle nord for Orstad ligger det flere gårdsanlegg. Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig funn av bosetting fra bronse- og jernalder. Tabell 7-6. Liste over registrerte kulturminner i Askeladden - Kulturmiljø 4 Orstad ID 44321 5283 14614 64471 64475 44319 72064 24451 5286 14612 72061 44320 5284 5285 Type Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Art Gravminne Rydningsrøyslokalitet Gårdsanlegg Rydningsrøyslokalitet Gravminne Gravfelt Gravfelt Gravfelt Gravfelt Gravminne Gravminne Dyrkingsspor Rydningsrøyslokalitet Gravminne Vernestatus AUT AUT AUT AUT AUT UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV FJE FJE Nyere tids kulturminner Det er tre SEFRAK-registrerte bygninger som er en del av tre gårdstun med dyrka mark, veger og steingjerder. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftning på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 80 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Nærføringssone 0-90 meter Nærvirkningssone 90-300 meter Fjernvirkningssone 300-600 meter Figur 7-6. Kulturmiljø 4 Orstad. Kart fra SEFRAK-registeret. Verdivurdering Det er registrert gravminner, gårdsanlegg og rydningsrøyslokaliteter som er automatisk freda ellers er det forhistoriske kulturminner som er fjerna eller har uavklart vernestatus. Det er enkelte SEFRAKregistrerte hus som er en del av gårdstuna, hovedvekten av bygningene er likevel stort sett yngre enn 1900 og bygningsmiljøene er vanlig forekommende og representative for regionen. Kulturmiljøet har liten tidsdybde. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. En stor del av området er nedbygd med næringsområder og større sandtak. Kulturmiljøet har liten til middels kunnskapsverdi, liten opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet verdivurdering er liten verdi. Kulturmiljø 5 Rudlene Rudlene ligger nord for elva Figgjo og sør for Ganddal, mellom jernbane og fylkesveg 44 på gården Skjæveland gnr. 52 i Sandnes kommune. Landskapet er et jordbrukslandskap som ligger i randsonen til tettbebyggelse. Det er ingen registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registret enkelte kulturminner fra forhistorisk tid i området, flere av disse har uavklart vernestatus. I det intakte jordbrukslandskapet ligger det gravminner og en rydningsrøyslokalitet som er automatisk freda. Lokaliteten med rydningsrøyser (Askeladden id 5134) ligger under 10 meter fra 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 81 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner tiltaksområdet. Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig funn av gårdsbosetting fra bronse- og jernalder. Tabell 7-7. Liste over registrerte kulturminner i Askeladden - kulturmiljø 5 Rudlene ID Type Art Vernestatus 34614 Lokalitet Gravminne 5134 Lokalitet Rydningsrøyslokalitet 44632 Lokalitet Gravfelt 54082 72054 191294 176566 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet AUT AUT AUT Bosetning-aktivitetsområde Gårdsanlegg Annen arkeologisk lokalitet Annen bygningslokalitet UAV UAV FJE IKKE Nyere tids kulturminner Det er tre SEFRAK-registrerte bygninger i influensområdet. Et av disse er eldre enn 1850. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. I fjernvirkningssonen ligger Skjeveland bro (Askeladden id 176566) som er en del av Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Broen er ikke freda. Rudlene er en del av Skjeveland som er definert som et viktig kulturlandskap med klebersteinsgruver og kvernhus i Sandnes kommune. W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Nærføringssone 0-90 meter Nærvirkningssone 90-300 meter Fjernvirkningssone 300-600 meter Figur 7-7. Kulturmiljø 5 Rudlene. Kart fra SEFRAK-registeret. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 82 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Figur 7-8. Utsnitt av kart over viktige kulturlandskap og kulturminner i Sandnes kommune – Skjæveland. Verdivurdering Det er registrert et gravminne, et gravfelt og en rydningsrøyslokalitet som er automatisk freda ellers er det forhistoriske kulturminner som er fjerna eller har uavklart vernestatus. Det er enkelte SEFRAKregistrerte hus som er en del av gårdstuna, hovedvekten av bygningene er likevel stort sett yngre enn 1900 og bygningsmiljøene er vanlig forekommende og representative for regionen. Kulturmiljøet har liten tidsdybde. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. Området ligger i randsonen til tettbebygd område mellom jernbane og fylkesveg. Deler av området er regnet som et viktig kulturlandskap i Sandnes kommune Kulturmiljøet har middels kunnskapsverdi, liten opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet verdivurdering er liten til middels verdi. Kulturmiljø 6 Folkvord – Austvoll Folkvord og Austvoll ligger i Sandnes kommune. På strekket er det registrert en rekke kulturminner fra forhistorisk tid som er automatisk freda og flere SEFRAK-bygg. Det er registrert flere kulturminner i tiltaksområdet. Strekket er behandlet under ett for å unngå mange og små kulturmiljø da det er særlig mange kulturminner mellom Årsvoll i nordvest og Bjørkingshaug i sørøst. Landskapet er preget av spredtliggende bebyggelse og jordbruksdrift med gårdstun i kulturlandskap med innmark, rydda flater og steingjerder. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registrert et stort antall kulturminne fra forhistorisk tid på linjestrekket, en stor del av kulturminnene har uavklart vernestatus. De fleste av kulturminnene ligger utenfor tiltaksområdet og består av gravfelt, gravminner, røysfelt og utmarkskulturminner. Nordvest for Bjørkingshaug ligger det tre kulturminner i tiltaksområdet. Dette er et automatisk freda kulturminne med stakktufter (Askeladden id 44637) og to kulturminner med uavklart vernestatus, en rydningsrøyslokalitet og en lokalitet med stakktufter (Askeladden id 173059 og 44639). Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig funn av bosetting fra bronse- og jernalder. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 83 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Tabell 7-8. Liste over registrerte kulturminner i Askeladden - Kulturmiljø 6 Folkvord – Austvoll. ID 5127 34620 44637 34622 5132 14960 178533 178384 178225 61009 54392 14959 24760 5129 65927 65926 14962 24770 54395 24768 54393 173059 44639 61010 34621 14964 14961 44638 65929 14953 61172 65928 14963 54396 54391 34619 5130 61011 61008 44636 54390 24767 5131 61005 61006 54381 61007 61007 44640 54394 Type Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet 126112-B-RIM-RAP-001 Art Gravfelt Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Gravminne Gravfelt Gravfelt Kokegroplokalitet Gårdsanlegg Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Gravminne Gravminne Gravminne Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Gravminne Utmarkskulturminner Rydningsrøyslokalitet Gravminne Gravfelt Gravminne Gjerde/innhegning Røysfelt Rydningsrøyslokalitet Gravminne Rydningsrøyslokalitet Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Gjerde/innhegning Gjerde/innhegning Røysfelt Gjerde/innhegning Gravminne Gravminne Gravminne Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Gravminne Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Røysfelt Røysfelt Vernestatus AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT AUT UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV UAV FJE FJE IKKE IKKE IKKE IKKE 30. april 2015 Side 84 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Nyere tids kulturminner Det er enkelte SEFRAK-registrerte bygninger som er en del av gårdstun i kulturmiljøet. Flere av disse er vurdert som bevaringsverdig i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Sandnes kommune (Sandnes kommune 2005). Hovedvekten av bygningene er stort sett yngre enn 1900. Kulturlandskapet er preget av landskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. Austvoll ligger i et område som er definert som et viktig kulturlandskap i Sandnes kommune, som har godt bevarte bygninger og gårdstun på Årsvoll og Austvoll. W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Nærføringssone 0-90 meter Nærvirkningssone 90-300 meter Fjernvirkningssone 300-600 meter Figur 7-9. Kulturmiljø 6 Folkvord – Austvoll . Kart fra SEFRAK-registerert. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 85 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Figur 7-10. Utsnitt av kart over viktige kulturlandskap og kulturminner i Sandnes kommune - Skas-Heigre. Verdivurdering Det er registrert et stort antall kulturminner fra forhistorisk tid på linjestrekket, en stor del av kulturminnene har uavklart vernestatus og er ikke synlige på markoverflaten. Det er flere SEFRAKregistrerte bygninger som er en del av gårdstun. Enkelte er vurdert som bevaringsverdige i kulturminneplanen til Sandnes kommune. Hovedvekten av bygningene er stort sett yngre enn 1900 og bygningsmiljøene er vanlig forekommende. Kulturmiljøet har middels tidsdybde. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. Deler av området er regnet som et viktig kulturlandskap i Sandnes kommune Kulturmiljøet har middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet verdivurdering er middels verdi. Kulturmiljø 7 Soma – Bærheim Gårdene Soma gnr. 65 Bærheim gnr. 66 ligger i Sandnes kommune. På strekket mellom Soma og Bærheim er det registrert flere kulturminner fra forhistorisk tid som er automatisk freda og flere SEFRAK-bygg. Det er registrert to automatisk freda kulturminner i tiltaksområdet. Fra Soma og nordover skal linjen gå i jordkabel. Strekket er behandlet under ett for å unngå mange og små kulturmiljø. Landskapet er preget av spredtliggende bebyggelse, golfanlegg og jordbruksdrift med gårdstun i kulturlandskap med innmark, rydda flater og steingjerder. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registrert to gravfelt som er automatisk freda på hver side av fv. 329 på Bærheim (Askeladden id 14954 og 5124). Kabelgrøften går her parallelt med vegen og kulturminnene ligger i tiltaksområdet. Det ligger i tillegg en rydningsrøyslokalitet som har uavklart vernestatus i tiltaksområdet langs Bærheimsveien (Askeladden id 65925). I influensområdet ligger gravfelt fra jernalder, boplasser fra steinalder og Soma kirkested som er fra middelalder (Askeladden id 5125, 24076 og 61030). Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig funn av bosetting fra bronse- og jernalder. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 86 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Tabell 7-9. Liste over registrerte kulturminner i Askeladden - Kulturmiljø 7 Soma - Bærheim ID 14954 5125 5124 24076 Type Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Art Gravfelt Gravfelt Gravfelt Bosetning-aktivitetsområde Vernestatus AUT AUT AUT AUT 54387 43960 44633 44634 61030 85526 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Gravminne Bosetning-aktivitetsområde Gravminne Gjerde/innhegning Kirkegårdslokalitet Kirkested AUT AUT AUT AUT AUT UAV 45672 34618 65925 61168 4439 14955 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Kirkegårdslokalitet Gravminne Rydningsrøyslokalitet Utmarkskulturminner Rydningsrøyslokalitet Bosetning-aktivitetsområde IKKE UAV UAV UAV UAV UAV 14957 44635 61004 24766 Lokalitet Lokalitet Lokalitet Lokalitet Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Utmarkskulturminner Funnsted UAV UAV UAV FJE Nyere tids kulturminner Det er en rekke SEFRAK-registrerte bygninger i området. Flere av disse er vurdert som bevaringsverdige i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes kommune. Det er registrert et yngre kirkested hvor kirken ble revet og solgt i 1839 (Askeladden id 85526 og 45672). Det er noe usikkert hvor denne lå, sannsynlig på samme sted som middelalderkirkestedet. Bærheim ligger i kulturlandskapet Stokka – Bærheim er definert som et viktig kulturlandskap i Sandnes. Området er beskrevet som et særpreget jordbruksområde. Soma ligger nordøst i Skas-Heigre som også er definert som et viktig kulturlandskap i Sandnes kommune. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 87 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser ! multiconsult.no 7 Kulturminner W SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Nærføringssone 0-90 meter Nærvirkningssone 90-300 meter Fjernvirkningssone 300-600 meter Figur 7-11. Kulturmiljø 7 Soma – Bærheim. Kart fra SEFRAK-registeret. Figur 7-12. Utsnitt av kart over viktige kulturlandskap og kulturminner i Sandnes kommune - Skas-Heigre og Stokka-Bærheim. Verdivurdering Det er registrert boplasser fra steinalder, gravfelt og gravminner fra jernalder og et kirkested fra middelalder som er automatisk freda. Ellers er det en rekke forhistoriske kulturminner som er fjerna eller har uavklart vernestatus. Det er enkelte SEFRAK-registrerte hus som er en del av gårdstuna. Flere av disse bygningene er regnet som bevaringsverdige i kommunedelplan for kulturminner Sandnes kommune. Hovedvekten av bygningene er likevel stort sett yngre enn 1900 og 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 88 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner bygningsmiljøene er vanlig forekommende og representative for regionen. Kulturmiljøet har stor tidsdybde. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. Området ligger i randsonen til tettbebygd område mellom jernbane og fylkesveg. Deler av området er regnet som viktige kulturlandskap i Sandnes kommune. Kulturmiljøet har middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet verdivurdering er middels verdi. Kulturmiljø 8 Kjerrberget Kjerrberget ligger på gården Skadberg gnr. 32 i Sola kommune. Kulturmiljøet ligger ved foten av den markerte knausen Kjerrberget og i ytterkanten av et golfanlegg. Det er et automatisk freda kulturminne i tiltaksområdet. Landskapet er ellers preget av bebyggelse, gårdstun med innmark, rydda flater og steingjerder. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registrert to kulturminner fra forhistorisk tid, et gravfelt og et gårdsanlegg som er automatisk freda (Askeladden id 34532 og 65856) i influensområdet. Kabelgrøfttraséen går gjennom gravfeltet. Det er registrert en rekke løsfunn automatisk freda kulturminner på gården Skadberg. Det er stort potensial for funn av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig funn fra steinalder og bosetting fra bronse- og jernalder. Nyere tids kulturminner Det er ikke SEFRAK-registrerte bygninger på Kjerrberget. Det er et gårdstun med bygninger som sannsynlig er yngre enn 1900 som er omgitt av et golfanlegg. Det er opplyst i Askeladden at gravfeltet er skadet av anlegg fra 2.verdenskrig, slik at det her er kulturminner fra denne perioden. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 89 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Figur 7-13. Kulturmiljø 8 Kjerrberget. Kart fra SEFRAK-registeret. Verdivurdering Det er registrert et gravfelt og et gårdsanlegg som er automatisk freda. Det er ingen SEFRAKregistrerte bygninger i området. Det skal være rester etter anlegg fra 2. verdenskrig. Kulturmiljøet har liten tidsdybde. Gravfeltet er skadet av aktivitet og anlegg fra 2. verdenskrig, kulturmiljøet ligger omgitt av et golfanlegg. Kulturmiljøet har middels kunnskapsverdi, middels til liten opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet verdivurdering er liten til middels verdi. Kulturmiljø 9 Røyneberg Røyneberg ligger mellom tettbebyggelsen på Grannes og Forus på gården Røyneberg gnr. 35 i Sola kommune. Det er registrert et automatisk freda kulturminne i tiltaksområdet. Landskapet er preget av bebyggelse, gårdstun med innmark, rydda flater og steingjerder. Kulturminner fra forhistorisk tid Det er registret et automatisk freda kulturminne som ligger i tiltaksområdet. I tillegg ligger det et automatisk freda kulturminne rundt 40 meter fra tiltaksområdet. De to automatisk freda kulturminnene ligger tett og består av et felt med over 100 rydningsrøyser, flere gardfar og en hustuft (Askeladden id 72369) og et gårdsanlegg med rydningsrøyser og stakktufter (Askeladden id 44570). Kulturminnene er relativt godt synlige og markerte i terrenget. Det er stort potensial for funn 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 90 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner av automatisk freda kulturminner under flat mark. Da særlig funn fra steinalder og bosetting fra bronse- og jernalder. Nyere tids kulturminner De er flere gårdstun med SEFRAK-registrerte bygninger som er en del av gårdsmiljø med dyrka mark, veger og steingjerder. Alle ligger i stor avstand til kabelgrøften. Et av tuna har den opprinnelige tunstrukturen med fire bygninger som er eldre enn 1900. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-talley med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. W ! SEFRAK Sikringssone fredet Trase konsept 3 Tiltaksområde Figur 7-14. Kulturmiljø 9 Røyneberg. Kart fra SEFRAK-registeret. Verdivurdering Det er registrert en rydningsrøyslokalitet og et gårdsanlegg fra jernalder som er automatisk freda og enkelte kulturminner fra nyere tid. Kulturmiljøet har liten tidsdybde. Det er flere SEFRAK-registrerte hus som er en del av gårdstuna. Hovedvekten av bygningene er stort sett yngre enn 1900 og bygningsmiljøene er vanlig forekommende. Kulturlandskapet er preget av det moderne jordbrukslandskapet som ble til etter utskiftningen på 1800-tallet med store dyrka flater, lange sammenhengende steingjerder og enkeltliggende gårdstun. Kulturmiljøet har middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet verdivurdering er middels verdi. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 91 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 7.6 multiconsult.no 7 Kulturminner Omfang og konsekvensvurderinger 7.6.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen Traséen krysser flere kjente registrerte automatisk freda kulturminner, både der hvor det er planlagt kabelgrøft og luftlinje. Da en ikke kjenner alle tiltak eller detaljene i anleggsvirksomheten er tiltaksområdet langs linjen (korridor med 40 meters bredde) tolket å være i direkte konflikt med kulturminner der hvor den krysser kjente registrerte kulturminner. Det er ett mastepunkt (nr. 165 i Figur 2-1) som er i direkte konflikt med et kjent automatisk freda kulturminne, en steinalderboplass på Bråstein. Mastepunkt og der hvor kabelgrøft berører eller er i umiddelbar nærhet til registrerte automatisk freda kulturminner vil kreve en dispensasjon fra kulturminneloven, jf. § 8. 1. ledd. Å krysse kulturmiljø og kulturminner som er automatisk freda med luftspenn kan i visse tilfeller regnes som utilbørlig skjemmende, jf. kulturminneloven § 3. Utilbørlig skjemming skal avklares med sektormyndighet, Rogaland fylkeskommune. Er et tiltak vurdert som utilbørlig skjemmende må det søkes dispensasjon fra kulturminneloven på samme måte som for direkte inngrep i et automatisk freda kulturminne. De visuelle virkningene i driftsfasen den største negative konsekvensen der hvor linjen går i luftspenn. En har ikke vurdert at kabelgrøft med tilhørende anleggsvei (grusveg) til å ha noen særlig visuell innvirkning i driftsfasen. Denne konsekvensutredningen er på et overordna grovmasket nivå og det er derfor gjort overordna vurderinger uten å omtale enkelte kulturminner. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 92 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 7 Kulturminner Tabell 7-10. Omfangs- og konsekvensvurdering av kulturminner og kulturmiljø Kulturmiljø Omfang Kulturmiljø 1 Det er ingen kjente kulturminner i tiltaksområdet eller i nærføringssonen. Det er en rekke kulturminner i nærvirkningssonen og fjernvirkningssonen. Skjelbrei Middels til stor verdi Kulturmiljø 2 Espeland Middels verdi Kulturmiljø 3 Bråstein Stor verdi Konsekvensvurdering Middels negativ konsekvens (--) Omfang: Middels Det er ingen kjente kulturminner i tiltaksområdet. Det ligger enkelte kulturminner i nærvirkningssonen. Middels negativ konsekvens (--) Omfang: Middels Ett automatisk freda kulturminne og et kulturminne med uavklart vernestatus ligger i tiltaksområdet. Et mastepunkt er i direkte konflikt med en steinalderboplass, Askeladden id 44661. Det ligger flere kulturminne i nærføringssonen og særlig mange i nærvirkningssonen. Meget stor negativ konsekvens (----) Omfang: Stort negativt Kulturmiljø 4 Orstad Liten verdi Kulturmiljø 5 Rudlene Liten til middels verdi Kulturmiljø 6 Folkvord – Austvoll Middels verdi Det er ingen kjente kulturminner i tiltaksområdet. Det er kulturminner i nærvirkningssonen og fjernvirkningssonen. Områder er nedbygd med næring og sandtak. Liten negativ konsekvens (-) Omfang: Middels til liten Det er ingen kjente kulturminner i tiltaksområdet. Det ligger et automatisk freda kulturminne nærføringssonen og enkelte kulturminner i nærvirkningssonen. Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Omfang: Middels Et automatisk freda kulturminne og to kulturminner med uavklart vernestatus ligger i tiltaksområdet. Det er ingen mastepunkt som er i direkte konflikt med kjente automatisk freda kulturminner. Det ligger et stort antall kulturminner i nærføringssonen. Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Omfang: Stort negativt Kulturmiljø 7 Soma – Bærheim Middels verdi To automatisk freda kulturminner og et kulturminne med uavklart vernestatus ligger i tiltaksområdet. Ved Soma går ledningen fra jordkabel til luftspenn. Det ligger flere kulturminner i nærvirkningssonen. Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Omfang: Stort negativt Kulturmiljø 8 Kjerrberget Liten til middels verdi Kulturmiljø 9 Røyneberg Middels verdi 126112-B-RIM-RAP-001 Et automatisk freda kulturminne ligger i tiltaksområdet. Da ledningen her skal gå i kabel i marka er det ingen visuell virkning. Middels negativ konsekvens (--) Omfang: Stort negativt Et automatisk freda kulturminne ligger i tiltaksområdet. Da ledningen her skal gå i kabel i marka er det ingen visuell virkning. Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Omfang: Stort negativt 30. april 2015 Side 93 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 7.6.2 multiconsult.no 7 Kulturminner Virkninger i anleggsfasen Linjen passerer over og like i nærheten av flere registrerte automatisk freda kulturminner. Anleggsaktivitet må ta hensyn til disse. Virkningen i anleggsfasen er vurdert til å være noe større enn driftsfasen. Dette gjelder særlig for kabelgrøften som ikke vil bli synlig og følgelig ikke vil ha noen virkning i driftsfasen. 7.7 Samlet vurdering Samlet sett vurderes bygging av Konsept 3 å ha middels negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Deler av området som linjen går igjennom er et av Norges rikeste når det gjelder kulturminner. Linjen krysser flere automatisk freda kulturminner og kan føre til direkte inngrep i disse dersom planen ikke justeres. Ved eventuelle § 9 registreringer etter kulturminneloven er det rimelig å anta at det vil bli registrert et stort antall automatisk freda kulturminner som til nå ikke er kjent, dette gjelder både på land og i sjø (marine kulturminner). 7.8 Forslag til avbøtende tiltak Etablering av traséen bør unngå kryssing av eller nærføring i forhold til kulturminner. Kabelgrøften bør legges i god avstand til kjente kulturminner. Der hvor det ikke er mulig å endre kryssing i luftspenn bør mastepunkt legges i god avstand til kjente kulturminner. Det er flere steder langs traséen hvor linjen krysser kjente automatisk freda kulturminner, noe som bør tas hensyn til i detaljplanleggingen. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 94 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 8 Naturressurser 8.1 Tiltaks- og influensområde multiconsult.no 8 Naturressurser Tiltaksområdet består av det området som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet, for eksempel ryddebelte i skog (ca. 40 m), varige veier, mastepunkter og muffestasjoner. Eventuelle anleggsveier og midlertidige riggområder som kun benyttes i anleggsperioden inngår også i tiltaksområdet og beskrives kort i eget avsnitt. Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente indirekte påvirkning ved en eventuell utbygging. Influensområdet vil variere for ulike typer arealer og for ulike bruksområder. Influensområdet er tegnet inn i figur 8-3. Ulemper for jordbruksproduksjon er primært knyttet til mastepunkter og muffestasjoner som beslaglegger areal og kan gi ulemper knyttet til arrondering. 8.2 Datagrunnlag og kvalitet Informasjon om landbruket er hentet fra kommuneplaner, Skog og landskaps temakart og faktaark, tidligere utredninger i forbindelse med konsesjonssøknad for Lyse sentralnett og nasjonale og kommunale kartlegginger. Beregningene er basert på digitalt markslagskart (AR50), som er av varierende alder. Det kan derfor forekomme at enkelte nydyrkete arealer eller arealer som har gått ut av produksjon ikke er fanget opp. Markslagskartene antas å ha god kvalitet når det gjelder data om produksjonsforhold (bonitet). Grunnlaget og kvaliteten på data generelt regnes som godt og tilstrekkelig for denne overordnede konsekvensanalysen. 8.3 Områdebeskrivelse og verdivurdering Det er i denne konsekvensanalysen lagt størst vekt på landbruk og naturressurser i form av jord- og skogbruk. I tillegg er det gjort noen vurderinger rundt pukk- og grusressurser. Fiske og jakt kan være en viktig del av ressursgrunnlaget til en eiendom, med betydelige inntekter. I dette området har imidlertid jakt mer form av friluftsliv og rekreasjon, og behandles derfor i Kap. 6 Friluftsliv og nærmiljø. Influensområdet strekker seg gjennom to jordbruksregioner. Fra øst går kraftledningen gjennom region 6 (fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag) og inn i region 1 (kysten fra Sør-Norge til Nordland) vest for Gandsfjorden (Region 6 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag) (Region 1 Kysten fra Sør-Norge til Nordland). Jordbruksarealet er preget av store, sammenhengende arealer med fulldyrket mark og innmarksbeite. Den dyrkede marka vest for Gandsfjorden er en del av jordbruksarealene på Jæren. Området er flatt og lettdrevet, med lang vekstsesong og gode klimatiske forhold. Store gårdsbruk med husdyr (primært til melkeproduksjon), kornproduksjon og innmarksbeite preger området. Sør i Sandnes kommune er det noe bar- løv og blandingsskog med svært høy og høy bonitet (Skog og landskap, 2015). Det er enkelte forekomster av grus- og pukkressurser, særlig sør i Sandnes kommune (Norges geologiske undersøkelse, Grus og pukk). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 95 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser Figur 8-1: Markslagskart for områdene langs traséen for Konsept 3 (i svart). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 96 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser Figur 8-2: Pukk- og grusressurser langs traséen i konsept 3. Kartet er hentet fra NGUs grusdatabase 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 97 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 8.3.1 multiconsult.no 8 Naturressurser Verdivurdering Konsept 3 Delområde 1: Sporaland-Kolfjell Området omfatter en blanding av innmarksbeite, annen jorddekt fastmark og noe fulldyrket jord. Det er registrert grusressurser på Orraberget, med noe usikker avgrensning, klassifisert som lite viktig. Forekomsten består av en flate med breelvmateriale og er masser som kan brukes til byggtekniske formål (Norges geologiske undersøkelse, Sand- og grusforekomst 1102. 013 Orraberget, 2005). Den dyrkede jorda er primært av god kvalitet, men det er lite dyrket mark innenfor delområdet. Området vurderes å ha middels verdi. Delområde 2: Kolfjell-Rudlene Det ligger tre skogområder innenfor delområdet. På Espeland, øst i delområdet, er det hovedsakelig barskog, men noe innslag av løvtrær. Det sammenhengende skogområde over Helaglandsnuten og Bogafjellet består av barskog, løvskog og blandingsskog. Sammen med Espeland utgjør Melsheia Norges største planteskog (Sandnes kommune, Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes. Muligheter - verdier - utfordringer, 2010). Vagleskogen, vest i delområdet, er barskog. Skogen har høy og svært høy bonitet. Driftsforholdene er imidlertid utfordrende pga. bratt terreng. Området har også noe dyrket mark og innmarksbeite. Ved Bråstein er det registrert et uttaksareal for pukk, samt grusressurser med usikker avgrensning, klassifisert som lite viktig. Forekomsten består av dårlig sortert breelv-/elvemateriale med mye blokk og stein i overflata, forøvrig mye sand. Trolig bare egnet til fyllmasse (Norges geologiske undersøkelse, Sand- og grusforekomst 1102. 015 Bråstein, 2005). Området vurderes å ha middels til stor verdi. Delområde 3: Rudlene-Soma Delområdet består primært av fulldyrket mark med svært god eller god jordkvalitet. I sør ligger Ganddal grusforekomst. Forekomsten er en breelvavsetning mellom Ganddal og Lonavatnet. Mesteparten av forekomsten er bebygd, og uttak er lite aktuelt (Norges geologiske undersøkelse, Sand- og grusforekomst 1102. 019 Gandal, 2005). Eksisterende kraftledning går parallelt med delområdet fra Stokkeland til Soma. Området vurderes å ha stor verdi. Delområde 4: Soma-Grannes Området består hovedsakelig av fulldyrket mark med svært god og god jordkvalitet og bebygd areal. Kabeltraséen går langs et ressursområde for pukk på Røyneberg. Forekomsten ligger på vestsida av Forus-sletta. Området er omgitt av gårder og dyrket mark, slik at utnyttbart volum er begrenset (ca. 1-2 mill. m3). Bergarten er en fin- til middelskornet, grå glimmergneis med uregelmessige, tynnere lag med mere glimmerfattige og massive, retningsløse deler. Tynne, cm-tykke kvartsganger er vanlige. Massene fra pukkverket benyttes til ulike formål. 0-4 mm-fraksjonen er spesielt godt egnet som dekke til tennis- og fotballbaner, og eksporteres til Polen, Nederland og Danmark. Årsproduksjonen er i snitt ca. 200 000 tonn, og varierer fra 80 000 til 360 000 tonn. Ellers er forekomsten viktig i forsyningen av byggeråstoff i distriktet. Området vurderes å ha stor verdi. Delområde 5: Hafrsfjord Hafrsfjord er blant de mest forurensede havområdene i Rogaland, og ble i en undersøkelse fra 2012 klassifisert med både dårlig økologisk tilstand og kjemisk tilstand (Nilsen, Westerlund, Tandberg, & Pedersen, 2012). De dårlige forholdene skyldes blant annet avrenning fra landbruket og kloakk. Det skal imidlertid være trygt å spise fisk herfra, og det drives en del fritidsfiske, men ikke i stor nok skala til at fiske har en betydelig verdi som naturressurs. Området vurderes å ha liten verdi. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 98 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser Delområde 6: Madlaneset-Stølaheia Også dette området domineres av fulldyrket jord. Jordkvaliteten er ikke registrert. Ytterst på Madlaneset, der sjøkabelen skal ilandføres, er det et lite areal med blandingsskog med svært høy bonitet. På grunn av landbrukskvalitetene vurderes området å ha stor verdi. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 99 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser Figur 8-3: Verdikart for landbruk og naturressurser. Traséen for Konsept 3 er avmerket i svart linje. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 100 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 8.4 multiconsult.no 8 Naturressurser Omfang og konsekvensvurderinger 8.4.1 Virkninger og konsekvens i driftsfasen Generelt vil kraftledninger bare i liten grad påvirke utnyttelsen av dyrket mark. I hovedsak er påvirkningen av knyttet til to punkter. Om mastepunktene, varige anleggsveier og andre installasjoner som muffehus og transformatorstasjoner legges på dyrket jord gir dette et varig beslag av dyrket jord. I tillegg kan mastene og andre installasjoner gi ulemper for driften. Master kan medføre endret kjøremønster og mer tungvint jordbearbeiding og innhøsting. Videre kan sikkerhetsrestriksjoner knyttet til kraftledningen gi ulemper ved bruk av jordbruksredskaper. Ved forhøsting eller spredning av husdyrgjødsel, må verken redskap eller gjødsel komme nærmere strømførende ledninger enn fire meter. Det reelle arealbeslaget på en gjennomsnittlig bæremast vil være rundt 65 m2 (Laugen, 2006). Det er totalt 68 master på strekningen. De skisserte mastepunktene for Konsept 3 medfører 35 master plassert på fulldyrket mark, 12 på innmarksbeite og 15 master i høyproduktiv skog. Dette gir et arealbeslag på henholdsvis 2.3 daa, 0.8 daa og 1 daa for de nevnte markslagene. Det totale arealbeslaget av mastepunktene blir 4.4 daa. Det forutsettes at jordkabel blir lagt med minimum 80 cm overdekning i jordbruksarealer for å hindre ulemper ved pløying av åker. Tabell 8-1: Arealbeslag knyttet til mastepunktene i Konsept 3, forutsatt at det reelle arealbeslaget på en 2 gjennomsnittlig bæremast vil være rundt 65 m (Laugen, 2006) Markslag Fulldyrket jord Innmarksbeite Skog, svært høy og høy bonitet Skog, uproduktiv Annen jorddekt fastmark SUM Ant master Beslaglagt areal (daa) 35 2,3 12 0,8 15 1,0 1 0,1 5 0,3 68 4,4 For produktiv skog vil kraftledningen gi varig beslag i ryddebeltet. Dette er ca. 40 meter bredt, 20 meter til hver side for senterlinjen. I skrått terreng kan det være nødvendig med sikringshogst utover ryddebeltet. I skrånende terreng hvor det er behov for drift med kraner, vinsjer og taubaner kan en kraftledning stenge atkomsten til skogområder, og en kraftledning kan dermed påvirke et større område. I tillegg kan avskogingen i ryddegata føre til at nærliggende skog blir mer utsatt for vindfall. Ryddegata kan gi endrede klimaforhold, f.eks. ved at kald luft føres ned til dalbunnen fra høyereliggende områder. Dette kan påvirke plantevekst, og dermed øke influensområdets størrelse. Det er imidlertid viktig å merke seg at en ryddegate generelt ikke vil ha andre effekter enn ordinær flatehogst med unntak av sammenhengende ryddegater ned fra snaufjell. For utmarksbeite vil kraftledningens påvirkning begrenses til ryddebelte og master. Det er viktig å presisere at konsekvensene er vurdert opp mot det totale ressursgrunnlaget i influensområdet, og ikke i forhold til enkeltstående gårdsbruk. Dette betyr at selv om den samlede konsekvensen av tiltaket på en gitt strekning vurderes som «middels» eller «liten», kan den negative effekten for enkelte driftsenheter være langt større eller mindre. Med grunnlag i digitale markslagsdata og kraftledningstraséen er berørt areal beregnet. Det er forutsatt at det berørte området har en bredde på 40 meter. På visse steder kan det bli nødvendig å 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 101 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser rydde enkelttrær utenfor ryddebeltet for å sikre kraftledningen mot vindfall. Det er ikke tatt hensyn til dette i arealberegningene. Det er viktig å merke seg at disse arealeberegningene ikke er det samme som varig beslag av ressursen. For produktiv skog representerer tallene et tilnærmet varig beslag, mens det aller meste av den dyrket jorden og beitene vil fortsatt kunne drives som i dag. Unntaket er beslag knyttet til de varige installasjonene. De økonomiske konsekvensene for hver enkelt eiendom av de forskjellige alternativene er ikke vurdert. Dette forutsettes dekket gjennom grunnervervet/erstatningsoppgjøret som er en del av anleggskostnadene. For georessurser kan en kraftledning ha stor negativ betydning. Det er knyttet restriksjoner til boring og sprengning i ledningstraséen inklusive en sikkerhetsavstand. Ved sprengning må trolig ledningen stenges. Videre vil mastepunkter gi begrensninger i driften, og kan vanskeliggjøre drift ned til ønsket nivå. Delområde 1: Sporaland-Kolfjell Ledningstraséen gir et arealbeslag i området på nesten 200 daa. Av dette er 10 daa høybonitetsskog. Traséen går over 54 daa fulldyrket jord og 69 daa er innmarksbeite. Grusressursen påvirkes ikke av tiltaket. Omfanget vurderes som lite negativt. Verdien er middels, og dette gir en liten negativ konsekvens (-). Delområde 2: Kolfjell-Rudlene Ryddebeltet gir et beslag av skog med høy og svært høy bonitet på 228 daa. Driftsforholdene er imidlertid noe utfordrende her på grunn av terreng. Noe fulldyrket jord og innmarksbeite blir også berørt. Traséen er ikke lagt gjennom pukk- eller grusressursene i området. Omfanget vurderes som middels negativt. Verdien er middels til stor, og dette gir en middels negativ konsekvens (- -). Delområde 3: Rudlene-Soma Traséen er planlagt over 270 daa fulldyrket jord og 30 daa innmarksbeite, og vil innebære driftsmessige ulemper. Det er skissert i alt 27 master innenfor delområdet. Av disse er 24 master på fulldyrket jord og 3 i innmarksbeite. Lagt til grunn et arealbeslag på 65 m2 per mast, gir ledningen et varig beslag av 1,8 daa fylldyrket jord og 0,2 innmarksbeite i delområdet. I tillegg kommer arealbeslag til muffeanlegget. Arealbeslag for muffeanlegg er beregnet med utgangspunkt i størrelsen på muffeanlegget til Stølaheia stasjon. Selve muffeanlegget måler ca. 30 x 40 meter. I tillegg skal det være et gjerde rundt, ca. 30 meter fra anlegget. Totalt beslaglegger det inngjerdede muffeanlegget ca. 9 daa fulldyrka jord. Tiltaket vil ikke påvirke pukkressursen på Røyneberg. Omfanget vurderes som middels negativt. Verdien er stor, og konsekvensen blir middels negativ (-). Delområde 4: Soma-Grannes Innenfor dette delområdet planlegges ledningen som jordkabel. Traseen for kabelen er skissert i grensen til pukkressursen på Røyneberg. Kabelen foreslås lagt utenom denne ressursen slik at tiltaket ikke medfører ulemper for massetaket verken i anleggs- eller driftsfasen. Som for delområde 3 er traséen i dette delområdet i stor grad planlagt i dyrket mark.Omfanget skiller seg imidlertid fra delområde 3 ved at kraftlinjen er lagt i kabel. Dette medfører ikke ulepmer for landbruket i driftsfasen. Omfanget vurderes som lite negativt til intet. Verdien er stor. Dette gir en liten negativ konsekvens (-). 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 102 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser Delområde 5: Hafrsfjorden Kryssing av Hafrsfjorden med sjøkabel får ingen betydning for dette tema. Omfanget vurderes som intet. Verdien er liten, og konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde 6: Madlaneset-Stølaheia Gjennom delområdet er kabelen lagt i boret tunnel. Det berører ingen landbruksområder eller geologiske ressurser. Omfanget vurderes som intet. Verdien er middels, og konsekvensen blir ubetydelig (0). Tabell 8-2: Berørt areal av ledningstraséen. Det er benyttet en bredde på 40 meter Markslag Annen jorddekt fastmark Delområde 1 66 Delområde 2 8 54 69 61 51 10 10 228 20 379 Bebygd areal Fulldyrket jord Innmarksbeite Skog, middels bonitet Skog, svært høy og høy bonitet Uproduktiv skog Totalt 8.4.2 199 Areal (daa) Delområde 3 4 Delområde 4 60 Delområde 5 8 3 268 31 9 222 12 34 78 2 4 5 313 11 2 133 309 Virkninger i anleggsfasen Anleggsvirksomhet kan ha ulike effekter for dette temaet. Anleggsveier og riggområder som legges på dyrket mark eller beiter gir avlingsreduksjon. Dette er også en støyende aktivitet som kan virke stressende på dyr både på beite og i fjøs. Dette er forbigående problemer som vil minimeres gjennom god informasjon og eventuelt økonomisk kompensasjon til berørte parter. 8.5 Samlet vurdering Totalt sett berører ledningstraséen et areal på drøyt 1300 daa. Av dette er 256 daa høyproduktiv skog som vil falle ut av produksjon. Det meste av dette arealbeslaget skjer i delområde 2. I tillegg berøres 648 daa er fulldyrket jord og 164 daa innmarksbeite. Her kan driften bli noe mer tungvint, men det aller meste av arealet kan drives som i dag. De negative konsekvensene er dermed begrenset. Det er stipulert et varig beslag av fulldyrket jord knyttet til mastepunkter på 8,6 daa. I tillegg kommer beslag til muffehus . Tabell 8-3: Beregnet påvirket areal i en 40 m bred ledningstrasé Markslag Annen jorddekt fastmark Bebygd areal Fulldyrket jord Innmarksbeite Skog, middels bonitet Skog, svært høy og høy bonitet Uproduktiv skog Totalt 126112-B-RIM-RAP-001 Areal (daa) 145 47 684 164 10 256 27 1333 30. april 2015 Side 103 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser De geologiske ressursene i området påvirkes ikke av tiltaket. Tabellen under summerer opp verdi, omfang og konsekvens for de ulike delområdene. Gjennomsnittet av konsekvensene for alle delområdene danner grunnlag for vurderingen av samlet belastning. Tiltaket vurders å gi liten negativ konsekvens for tema naturressurser. Tabell 8-4: Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for delområdene i influensområdet. Verdi Omfang Konsekvens Lite negativt Liten negativ (-) Middels negativt Middels negativ (- -) Middels negativt Middels negativ (- -) Lite negativt til intet Liten negativ (-) Intet Ubetydelig (0) Delområde 1: Sporaland-Kolfjell Middels verdi Delområde 2: Kolfjell-Rudlene Middels til stor verdi Delområde 3: Rudlene-Soma Stor verdi Delområde 4: Soma-Grannes Stor Delområde 5: Hafrsfjorden Liten verdi Delområde 6: Madlaneset-Stølaheia Stor verdi Intet Ubetydelig (0) Samlet konsekvens 8.6 Liten negativ (-) Forslag til avbøtende tiltak Masteplassering For jordbruket er en nøye vurdering og tilpasning av mastefester og ledningstrasé et viktig avbøtende tiltak. Ved å unngå å plassere master på dyrket jord begrenses arealbeslaget. Om det er umulig å unngå dyrket jord, kan konsekvensene begrenses ved at mastene plasseres i grenser, overgangssoner og på åkerholmer. Mastehøyde Ved å bruke høyere master vil man kunne øke andelen av traséene hvor skogen kan vokse tilnærmet fritt. Dette gjelder spesielt for skogområdene idelområde 2. Dette har imidlertid andre negative konsekvenser, spesielt landskapsmessige, som det må vurderes mot. Anleggsveier Om det blir aktuelt å anlegge varige anleggsveier bør disse planlegges i samråd med grunneiere slik at de også kan benyttes for en mer effektiv landbruksproduksjon. Dette kan f.eks. gi mer rasjonell drift av dyrket jord, og gjøre skogsområder lettere tilgjengelige. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 104 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 8 Naturressurser Informasjon Informasjon er vesentlig i anleggsfasen slik at berørte parter kan legge opp driften i forhold til anleggsvirksomheten. Dyr på beite kan være sårbare for forstyrrelser, spesielt bindingen mellom søye og lam om våren. Anleggsdriften bør derfor planlegges i samarbeid med berørte bønder for å finne de mest gunstige tidspunktene for støyende og forstyrrende anleggsaktivitet. Alternativ utnytting Avhengig av høyde opp til ledningene kan grunneier legge opp til en alternativ utnyttelse i ryddebeltet. Dette kan for eksempel være juletredyrking, uttak av småvirke samt tilrettelegging for hjorteviltbeite. Dette vil ikke oppveie de negative konsekvensene, men begrense dem noe. Direkte ulemper Der hvor ledningen hindrer eller vanskeliggjør skogsdrift eller beiting, kan ledningseier gjøre sikkerhetstiltak eller erstatte de merkostnader som ledningen påfører skogsdrift. Aktuelle tiltak er: • Omlegging av skogsveier • Omlegging av tømmerlunner/velteplasser Sikkerhet Det er viktig med god informasjon til grunneier som blir berørt av ny høgspentledning for å unngå at det oppstår farlige situasjoner. Det er for eksempel viktig å informere om at det må holdes en minimumsavstand til ledningene på fire meter ved bruk av gylleanlegg og gjødselspredning siden det kan være fare for overslag. Det bør også advares mot fylling av drivstoff under kraftledningene på grunn av fare for gnistutladning og antennelse. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 105 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 9 Verdiskaping 9.1 Metode og datagrunnlag 9.1.1 multiconsult.no 9 Verdiskaping Metode og avgrensninger Denne delen av konsekvensanalysen er basert på en forenklet prosedyre egnet for de samfunnsmessige vurderingene. Det gis en kort beskrivelse av tiltakets mulige påvirkning på lokalt næringsliv, kommuneøkonomi, befolkningsutvikling og boligbygging, samt sosiale og helsemessige forhold i de berørte kommunene. Virkningene vurderes, så langt det finnes faglig belegg for det, både for anleggs- og driftsfase. Planområdet for Konsept 3 som utredes her (Sporaland – sør for Stokkeland – Stølaheia) ligger i sin helhet i Sandnes, Sola og Stavanger (se kart med kommunegrenser i tiltaksbeskrivelsen) kommuner. Analysen for lokalt næringsliv og kommuneøkonomi omfatter derfor alle de tre kommunene. Mesteparten av traséen som er beskrevet ovenfor er lokalisert i Sandnes kommune (24,5 km av totalt 35,2 km). Dette inkluderer hele luftlinjespennet på omtrent 22 km. Kabelkomponentene for Konsept 3, fordeler seg på følgende måte mellom de tre kommunene: Tabell 9-1. Fordeling av kabelkomponenter for tiltaket mellom berørte kommuner Kommune Type Lengde (km) Sandnes Luftlinje (stålmaster) 22,3 Sandnes Jordkabel 2,3 Sola Jordkabel 3,4 Sola Jordkabel 1,0 Sola Sjøkabel 0,8 Stavanger Sjøkabel 1,1 Stavanger Kabel i tunnel 3,3 Stavanger Jordkabel 1,1 Sum (km) 24,5 5,2 5,5 Med jordkabel menes nedgravd kabel (ca. 1 meter dypt). I tillegg til kabelkomponentene som vist ovenfor kommer muffeanlegg, enkelte adkomstveier (særlig vei langs jordkabel) og annen tilhørende infrastruktur. Ettersom kun Sandnes kommune har luftlinjespenn, vil Sandnes bære mesteparten av traséens visuelle virkninger og arealbeslag. Likevel vil totalinvesteringen fordele seg nokså jevnt mellom de tre kommunene, på grunn av fordelingen av de ulike kabeltypene og prisforskjellene mellom disse. Det forutsettes at traséen vil ha en anleggsperiode på omtrent 5 år og driftsperiode med varighet gjennom overskuelig framtid. Det bør merkes at de overordnede konsekvenser av utbyggingen av Lyse – Stølaheia samlet sett, knyttet til økt krafttilgang, kraftforsyningssikkerhet og overordnede samfunnsøkonomiske aspekter (reduksjon i nett-tap, innvirkning på kraftpriser etc.) ikke dekkes av denne analysen. Her vurderes kun mulige lokale effekter ved utbygging av 420 kV kraftlinje i den delen av traséen som er særegen for Konsept 3; Sporaland – Stokkeland - Stølaheia. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 106 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 9.1.1 multiconsult.no 9 Verdiskaping Verdi- og omfangskriterier Verdivurdering og omfang for verdiskaping i kommunene, gjøres normalt ved presentasjon av prognoser for befolkningsvekst (SSB), kommunens økonomiske nøkkeldata (SSB/årsrapporter) og statistikk vedr. antall sysselsatte i relevante næringer (SSB). Slik verdivurdering er typisk mest relevant i mindre kommuner, hvor utbygging av kraftverk/andre anlegg av en viss størrelse har betydelig konsekvens for kommunens økonomiske utvikling. For denne forenklede analysen gis ingen detaljert kvantitativ beskrivelse eller konsekvens av disse forholdene, men det vil refereres til relevant informasjon (f.eks. vedrørende kommuneøkonomi) underveis i analysen ved behov. Beskrivelse av tiltakets virkninger er basert på Tabell 9-2. Der hvor det er faglig belegg for det, er kvalitativ vurdering foretatt etter skjønn. Tabell 9-2. Kriterietabell for vurdering av tiltakets virkninger på lokal verdiskaping. Beskrivelse Svært stor positiv virkning Stor positiv virkning Middels positiv virkning Liten positiv virkning Ubetydelig / ingen virkning Beskrivelse Liten negativ virkning Middels negativ virkning Stor negativ virkning Svært stor negativ virkning 126112-B-RIM-RAP-001 Grense av dagens verdi Over +10 % +5 til +10 % +1 til +5 % +0,5 til +1 % +0,5 til -0,5 % Grense (% av dagens verdi) -0,5 til -1 % -1 til -5 % -5 til -10 % Under -10 % 30. april 2015 Side 107 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 9.1.1 multiconsult.no 9 Verdiskaping Datagrunnlag og – kvalitet Beregningene og vurderingene i dette kapittelet baserer seg, i tillegg til konsulentens erfaring, på datagrunnlaget som presenteres i Error! Reference source not found.. Datagrunnlaget anses generelt som godt, selv om konsekvenser ikke kan endelig vurderes før detaljprosjektering foreligger. Tabell 9-3. Oversikt over kilder Kilde Datatype Årsrapport Stavanger kommune - 2014 Årsrapport inkl. driftsregnskap Årsrapport Sandnes kommune - 2014 Årsrapport inkl. driftsregnskap Årsrapport Sola kommune - 2014 Årsrapport inkl. driftsregnskap Arealplan Sandnes kommune 2011 – 2025 Kommuneplan Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern: https://www.rogfk.no/Planer-ogprosjekter/Kulturplaner/Fylkesdelplan-for-friluftslividrett-naturvern-og-kulturvern Fylkesdelplan Rogaland Sandnes kommunes miljøplan (relevant kart side 115) : https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internet t/politikk/utvalg/2011/Kommuneplan/170111/sak3_ vedlegg.pdf www.ssb.no Kommuneplan Diverse nøkkeltall for kommunene Erfaringer og lokalkunnskap Generelt om utbygging av ulike kabelanlegg med tilhørende infrastruktur og aktiviteter i anleggs – og driftsfase Utredningsgruppen i Multiconsult Diverse kart og arealplaner for Sandnes, Sola og Stavanger Konsesjonssøknad Lyse – Stølaheia 420 kV (Lyse/Statnett) Konsesjonssøknad med konsekvensutredning. Generelt om utbygging av ulike kabelanlegg med tilhørende infrastruktur og aktiviteter i anleggs – og driftsfase http://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/omkommunen/Administrasjonen/Radmannen/Naringssj ef/Naringsarealer-i-Sandnes/ Informasjon om tilgjengelige næringsarealer i Oslo 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 108 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 9 Verdiskaping 9.1.2 Områdebeskrivelse Planområdet Alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte traséen Sporaland – sør for Stokkeland – Stølaheia med tilhørende aktiviteter ligger i de tre kommunene Sandnes, Sola og Stavanger. Influensområdet Næringslivet i de tre kommunene faller også naturlig inn i influensområdet for kraftlinjeutbyggingen som vil kunne få økt etterspørsel etter varer og tjenester. Næringslivet i tilgrensende kommuner i Rogaland for øvrig defineres som det regionale influensområdet. Noen detaljert beskrivelse av næringsliv, sysselsetting og kommuneøkonomi for de tre kommunene gis ikke på dette stadiet. Relevant informasjon i henhold til dagens situasjon trekkes inn ved behov i den videre analysen. 9.2 Mulige virkninger for lokal verdiskaping 9.2.1 Omfang og virkninger for næringsliv og sysselsetting ved utbygging Lokal sysselsetting i anleggsfasen Det forventes begrenset lokal sysselsettingseffekt av utbyggingen i de tre berørte kommunene Sandnes, Stavanger og Sola samt eventuelt i tilgrensende kommuner (ved både Konsept 3 og nullalternativet). Dette skyldes at arbeidene med masterigging og legging av kabler, samt andre elkraft-installasjoner, utføres av spesialister som ikke nødvendigvis forekommer lokalt. Mesteparten av arbeidene vil med stor sannsynlighet bli utført av internasjonale entreprenører. En viss lokal sysselsettingseffekt forventes likevel, særlig i forbindelse med: • Fundamentering og grunnarbeider i forbindelse med kraftanleggene • Skogrydding • Etablering av adkomstveier og riggplasser • Gravearbeider i forbindelse med legging av jordkabel • Eventuelt andre bygg – og anleggsarbeider • Overnatting – og servicevirksomhet Kapasiteten til å utføre arbeider innenfor de nevnte aktivitetene ansees som god i de berørte kommunene samlet sett. Det forventes at lokal sysselsetting og næringsvirksomhet i forbindelse med utbyggingen vil være lav i forhold til det høye antall ansatte i relevante næringer i planområdet. Uten at lokal omsetning og sysselsetting er forsøkt tallfestet her, anslås virkningene for lokalt næringsliv og sysselsetting til å bli ubetydelige. Lokal sysselsetting i driftsfasen Driftsfasen for kraftlinjeutbyggingen vil medføre økt aktivitet innen drift og vedlikehold for nettoperatøren, og derav gi en viss økning i lokal sysselsetting. I tillegg vil ufaglært arbeid som rutinemessig skogrydding i traséen etc. kunne medføre noe lokal sysselsetting. Dette vil være av relativt lite omfang. Virkningene for lokal næringsvirksomhet og sysselsetting i driftsfasen antas derfor å bli ubetydelig. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 109 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 9 Verdiskaping Konklusjon for næringsliv og sysselsetting Lokalt næringsliv og sysselsetting Anleggsfasen Driftsfasen Sandnes, Sola, Stavanger Ubetydelig virkning Ubetydelig virkning 9.2.1 Kommunenes økonomi Lyse/Statnett vil måtte svare eiendomsskatt av kraftlinjen til de berørte kommunene som har innført eiendomsskatt på verk og bruk, både i anleggs- og driftsperioden. Det er på det nåværende tidspunkt ikke bestemt hvordan byggearbeidene vil fordeles over anleggsperioden, og analysen er derfor avgrenset til driftsperioden. Videre vil utbyggingen skape indirekte skatteinntekter fra lokalt næringsliv. Disse indirekte effektene er som regel relativt små, og i tillegg forbundet med så stor usikkerhet på dette stadiet at de ikke er forsøkt tallfestet. Eiendomsskatt Sandnes og Sola har ikke innført eiendomsskatt på verk og bruk. Stavanger har innført eiendomsskatt, med skattesats 4 promille for verk og bruk (SSB, 2015). Noe forenklet kan eiendomsskatten på nettanleggene beregnes på grunnlag av totale investeringskostnader (inklusive materialer, arbeid og finansieringskostnader) for den infrastruktur som ligger i en gitt kommune. Avskrivningsmetode for den fysiske kapitalen varierer. Her sees det for enkelhets skyld bort fra avskrivninger da høyspentanlegg gjerne har lang levetid. Tabellen nedenfor viser en beregning av den årlige eiendomsskatten Stavanger kommune kan forvente ved en utbygging av traséen Sporaland – Stokkeland - Stølaheia. Faktisk inntekt vil avhenge av takseringen av komponentene og beregninger utført her har utelukkende til hensikt å gi en indikasjon på inntektsnivået kommunen kan forvente ved en eventuell utbygging. Eiendomsskatt er også beregnet for Sandnes og Sola for å indikere inntektsnivået disse kommunene kunne forventet dersom de innførte eiendomsskatt på verk og bruk. For de to sistnevnte er maksimalsatsen på 7 promille antatt her for enkelhets skyld. Tabell 9-4. Estimert eiendomsskatt for tiltaket Kommune Har eiendomsskatt på verk og bruk? Estimert grunnlag for eiendomsskatt (MNOK) * Sats for eiendomsskatt (promille) Estimert årlig eiendomsskatt (MNOK) Stavanger Ja 500 4 2,0 Sandnes Nei 350 7 2,5 Sola Nei 350 7 2,5 * Basert på fordeling av kraftlinjekomponentene mellom kommunene, samt verdi (investeringskostnad) for disse og tilhørende infrastruktur, arbeider og finansieringskostnader. Fullt skattegrunnlag vil være effektivt først i driftsfasen. I anleggsfasen vil skattegrunnlaget tilsvare de investeringer som er gjort innen 1. januar i ligningsåret, og dermed være lavere. Konsekvenser for kommuneøkonomien av kraftnettutbygging beregnes ved å se de årlige kommunale inntektene fra eiendomsskatten i sammenheng med kommunens årlige driftsutgifter. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 110 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 9 Verdiskaping Stavanger, Sandnes og Sola har henholdsvis omtrent 9 mrd., 4,5 mrd. og 1,5 mrd. i årlige kommunale driftsutgifter 11 . Kommunenes inntekter fra nettanleggene (også for Sandnes og Sola dersom de skulle innføre eiendomsskatt) vil derfor kunne regnes som ubetydelig. Konklusjon for kommuneøkonomi Kommuneøkonomi (estimerte inntekter til kommunene fra eiendomsskatt) Anleggs – og driftsfasen Stavanger Ubetydelig virkning Sandnes, Sola Ubetydelig virkning* *Eiendomsskatt på verk og bruk foreløpig ikke innført i Sola og Sandnes 9.2.2 Befolkningsutvikling og boligbygging Vurderingen av befolkningsutvikling og boligbygging vurderer de virkninger tiltaket vil ha på verdiskapingen i forbindelse med arealbeslag og generell bo-attraktivitet. For dette tiltaket er det de visuelle virkningene som i hovedsak kan påregnes å påvirke bo-attraktivitet, herunder påvirkning av populære friluftsområder. Det er fokusert på driftsfasen, da aktivitetene i anleggsfasen ikke antas å ha vesentlig betydning for befolkningsutvikling/boligbygging. Permanent arealbeslag Foruten å gi en viss lokal sysselsettingseffekt, særlig i anleggsfasen, kan transmisjonslinjen med sitt arealbeslag i enkelte tilfeller representere et hinder for boligutvikling og/eller næringsvirksomhet. Her bør det nevnes at transmisjonsprosjektet Lyse – Stølaheia som helhet legger til rette for regional befolkningsvekst og næringsutvikling. Dette gjøres gjennom å sikre tilstrekkelig og stabil kraftforsyning til regionen. Likevel gjøres det her en overordnet vurdering av de lokale virkningene av arealbeslaget for Konsept 3-traséen isolert sett. Bare det direkte arealbeslaget vurderes her. I tillegg tilkommer eventuelle andre virkninger på fremtidig infrastruktur Den planlagte kraftlinjetraséen vil representere et betydelig arealbeslag, med et belte på omtrent 40 meter for de 22 km med luftlinje i Sandnes, og omtrent 40 meter belte for de nesten 8 km med jordkabel gjennom tettere bebyggelse i Sandnes, Sola og Stavanger. Sjøkabel og tunnel vil medføre mindre arealinngrep, men noe arealbeslag må påregnes i forbindelse med muffestasjoner og ytre tunnelanlegg. Luftlinjetraséen fra Sporaland i øst, via Skjeveland og nordover til Soma, ligger utelukkende i landbruk, natur – og friluftslivsområde (LNF). Den østlige halvparten av luftlinjen, fra Sporaland til Foss-Eikeland legges i utmark og frilufts-områder med minimal og svært spredt bebyggelse. Store deler av linjen ligger dessuten i friluftsområder som er lite aktuelle for boligbygging. Det finnes dermed ikke belegg for å anta at arealbeslaget kraftlinjen representerer vil være en vesentlig fysisk hindring for boligutvikling eller ny næringsvirksomhet i disse områdene. 11 Årsrapporter kommune, 2014: Stavanger, Sandnes, Sola 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 111 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 9 Verdiskaping Den resterende vestlige halvparten av luftlinjespennet (fra Foss-Eikeland til Soma), strekker seg gjennom bynære friluftsområder sør for Sandnes storbyområde, og gjennom landbruksområdene vest for Sandnes by. Mesteparten av disse områdene ansees som mindre aktuelle for boligutbygging eller annen næringsvirksomhet enn jordbruk, da friluftsområdene trolig vil beskyttes i størst mulig grad for bruk til rekreasjon, og jordbruket i stor grad ventes opprettholdt. Luftlinjen i Sandnes og jordkabel i Sandnes, Sola og Stavanger legges i stor grad over jordbruksområder, men antas å ha minimal innvirkning på jordbruket. Videre er det såpass store tilgjengelige arealer i disse områdene ved eventuelt behov, at selve kraftlinjen sitt arealbeslag trolig ikke kan sees som en begrensning for eventuell annen virksomhet. Det er dermed ikke grunn til å anta at den planlagte luftlinjen vil være et direkte, fysisk hinder for boligutvikling og næringsvirksomhet i disse områdene. Jordkabeltraséen fra Soma til Hafrsfjord strekker seg hovedsakelig gjennom landbruksområder og friluftsområder som ligger tett ved bebyggelse i Sola og Stavanger. Jordkabelgrøften på ca. 10 meters bredde vil delvis følges av en midlertidig vei med omtrent 6 meters bredde. Totalt sett regner man med at et belte på ca. 40 meter båndlegges. Veien langs jordkabelen kan komme til nytte for lokal transport i forbindelse med allmenn ferdsel, og dermed ha en positiv effekt for den lokale befolkningen. Enkelte av de nærliggende områdene til jordkabelen er aktuelle for både bolig - og næringsutvikling 12 . Spesielt ved Forus i Stavanger foreligger det planer og ambisjoner om omfattende utvikling av næring og industri 13 . Det er likevel vanskelig å si i hvilken grad jordkabeltraséen vil være til hinder for slik utvikling. Sjøkabel over Hafrsfjord og tunnel videre til Stølaheia vil innebære noe arealbeslag i forbindelse med muffestasjoner og ytre tunnelanlegg. Disse vil befinne seg i nærheten av forholdsvis tett bebyggelse og jordbruksområder, samt Forsvarets rekruttskole på Madla (KNM Harald Haarfagre). Anleggene antas ikke å ha noen vesentlige konsekvenser for lokal boligutvikling eller befolkningsvekst. Anleggene vil heller ikke komme i konflikt med Forsvarets installasjoner på Madla, slik det er skissert i dag. Luftlinjetraséen er i stor grad planlagt i viktige friluftsområder hvor boligutvikling eller arealkrevende næringsvirksomhet er lite sannsynlig. Traséen gjennom Stavanger kommune går gjennom tunnel, noe som medfører et minimalt arealbeslag. I tettbygde strøk i Sola og Sandnes kommuner benyttes jordkabel, og det permanente arealbeslaget traséen representerer, anslås å medføre små negative virkninger for befolkningsutvikling og boligbygging i Sandnes, Sola og Stavanger. Visuelle virkninger – Bo-attraktivitet og friluftsbasert næringsvirksomhet De visuelle effektene av de 22 km med 420 kV luftlinje i Sandnes kommune slik den er skissert, kan tenkes å ha en negativ effekt på bo-attraktivitet og herunder boligutvikling. En negativ effekt kan også tenkes for lokalt næringsliv som direkte eller indirekte er knyttet til reiseliv eller friluftsliv, naturopplevelser, fiske, hytteutbygging eller hytteutleie. Dette gjelder i all hovedsak den østre halvdelen av luftlinjespennet i Sandnes, som strekker seg gjennom flere populære friluftsområder, inkludert (fra øst til vest): 12 13 • Sporaland • Skjelbreitjørna • Bråsteinvatn • Helgalandsnuten https://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/om-kommunen/Administrasjonen/Radmannen/Naringssjef/Naringsarealer-i-Sandnes/ www.forus.no 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 112 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser • Vagleskogen • Figgjo (elv) multiconsult.no 9 Verdiskaping Hvordan de ulike friluftsområdene påvirkes av utbyggingen er beskrevet nærmere i kapittelet om friluftsliv. Den videre analysen her baserer seg i stor grad på vurderingene som gjøres der. De berørte områdene er i liten grad aktuelle for bolig - eller hytteutbygging, da traséen i sin helhet strekker seg gjennom LNF- områder. Her vil utbygging av bolig – eller hyttefelt i utgangspunktet ikke være aktuelt. I henhold til plan - og bygningsloven kan spredt bygging av mindre fritidsboliger i LNFområder godkjennes under dispensasjon. Eksisterende og framtidige områder avsatt til utbygging av fritidsboliger i Sandnes kommune ligger nord-nordøst i kommunen, og vil ikke berøres av tiltaket ut fra Konsept 3.14 Med tanke på at de berørte områdene er populære friluftsområder, samtidig som de allerede til en viss grad er preget av diverse infrastruktur, er det svært vanskelig å anta i hvilken grad en ny 420 kV kraftlinje vil påvirke verdien og bruken av områdene. Det finnes i liten grad relevante studier av dette, og hvordan kabelanleggene faktisk blir seende ut vil avhenge av den detaljprosjekterte traséen. Hvordan slike inngrep i friluftsområdene oppfattes av den enkelte bruker er individuelt. Det antas at kraftlinjas visuelle virkninger vil være av ubetydelig karakter for bo-attraktivitet og lokal verdiskaping knyttet til friluftsliv i Sandnes kommune. Selv om luftlinjen vil berøre flere viktige friluftsområder, er disse allerede til en viss grad er preget av kraftlinjer og annen infrastruktur. Det er ikke belegg for å anta at tiltaket vil ha betydelig lokal effekt på befolkningsutvikling og boligbygging i kommunen. Det antas også at tiltakets virkninger vil være ubetydelig for befolkningsutvikling og boligbygging knyttet til friluftsliv i Sola og Stavanger. Konklusjon for befolkningsutvikling og boligbygging Befolkningsutvikling og boligbygging Sandnes, Stavanger, Sola 9.2.1 Anleggs – og driftsfasen Ubetydelige til små negative virkninger Sosiale og helsemessige forhold Tiltaket vil i hovedsak kunne medføre negative konsekvenser under helsemessige forhold gjennom økt støy i anleggsfase (bygge- og anleggsarbeid) og driftsfase (knitring fra luftlinje og trafostasjon). Det vil også være noe økning i trafikk og anleggsaktivitet der utbyggingen til enhver tid finner sted. Dette vil dog i stor grad forflytte seg etter hvert som luftlinje og kabel fremføres, slik at virkningen for den enkelte lokasjon langs traséen vil være svært begrenset. For tunnelområdet og muffestasjoner etc. forventes aktiviteten opprettholdes i mer eller mindre grad gjennom hele anleggsfasen på ca. 5 år. Nærføring og magnetisk felt Ved nyetablering eller ombygging av elektriske anlegg nær eksisterende bebyggelse, skal det tas hensyn til et utredningsnivå på 0,4 µT for magnetisk felt (magnetisk flukstetthet). Slik tiltaket er skissert, medfører det ingen eller svært få boliger som utsettes for elektromagnetisk felt over 0,4 µT. Langs luftlinjen ved Skjeveland, Austvoll og Soma er traséen likevel nær nok eksisterende bebyggelse 14 Arealplan Sandnes kommune 2011 – 2025 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 113 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 9 Verdiskaping til at man må avvente detaljprosjektering før det kan konkluderes. Jordkabel har mye mindre magnetisk felt enn luftlinje, men også her må detaljprosjekteringen avgjøre hvorvidt eksisterende bygg kan oppleve høyere feltstyrke. Dette gjelder spesielt i området ved Grannes før kryssing av Hafrsfjord, hvor kabeltraséen er skissert tett ved eksisterende bebyggelse. Når det gjelder kabel i tunnel fra Hafrsfjord til Stølaheia viser beregninger at med den fasekonfigurasjon som er valgt, så vil ikke elektromagnetisk felt overstige 0,4µT for noen boliger selv om det kjøres maksimal effekt gjennom kablene 15 . Støy i anleggsfasen Det vil bli støy knyttet til en rekke ulike aktiviteter i anleggsfasen. Når det gjelder bygging av luftledning vil dette gjelde bl.a. helikoptertrafikk og ulike typer transport og maskineri til bruk ved byggeaktivitetene. Selv om de kan være sjenerende, så vil dette være kortvarige ulemper som forflytter seg etter hvert som anlegget ferdigstilles I forbindelse med bygging av tunnel, med riggområder, stasjonsområde og tunnelpåslag på Stølaheia og ved Hafrsfjord, vil det være betydelig anleggsstøy i disse områdene knyttet spesielt til lastebiltransport av masser. Denne aktiviteten vil kunne pågå i opptil to år. Som avbøtende tiltak vil det iverksettes støyskjermende tiltak for de boliger som er mest utsatt for denne type støy. Støy i driftsfasen Luftledningene vil bidra til noe støy langs traséen i driftsfasen. Detaljerte støyberegninger kan ikke gjøres før detaljprosjektering foreligger. Rystelser Deler av traséen for kabeltunnelen vil passere under tettbebygde boligområder. Rystelsene fra sprengning i anleggsfasen kan bli merkbare og kunne medføre ulemper for beboerne langs traséen. Detaljprosjekteringen vil avgjøre i hvor stor grad dette vil få negative konsekvenser for disse. Før detaljprosjektering foreligger kan det ikke konkluderes i hvilken grad tiltaket vil ha konsekvenser for sosiale og helsemessige forhold. 9.2.2 Ferdselsrestriksjoner på sjø i anleggsfasen I anleggsfasen for legging og nedgraving av sjøkabler over Hafrsfjord vil det etableres en sikkerhetssone rundt installasjonsfartøyene på 500 m. Dette er en sikkerhetsavstand som primært skal ivareta båtsikkerhet, da disse fartøyene har svært begrenset mulighet til å manøvrere under kabelinstallasjonen. I anleggsfasen vil det således være åpent for normal ferdsel utenfor denne sonen, noe som tilsier at det til enhver tid vil være mulighet for ferdsel for normal skips- og båttrafikk inn/ut av fjorden, enten da på nordvest- eller sørøstsiden av installasjonsfartøyene. Ved spesielle behov, vil det med god koordinering mellom fartøyene kunne avvikes noe fra angitt sikkerhetssone. 9.3 Samlet vurdering Grunnet størrelsen på kommuneøkonomien i de tre kommunene forventes tiltakets samlede virkninger å være av tilnærmet ubetydelig karakter for lokalt næringsliv, sysselsetting og kommuneøkonomi i både Sandnes, Sola og Stavanger. Denne vurderingen forsterkes av liten lokal sysselsetting i forbindelse med tiltaket, samt ubetydelige skatteinntekter til kommunene fra tiltaket. For befolkningsutvikling og boligbygging ventes tiltakets virkninger også å være av ubetydelig karakter for alle tre kommunene. Eventuelt negative konsekvenser vil i hovedsak skyldes redusert attraktivitet ved enkelte friluftsområder. Disse effektene er imidlertid forbundet med stor usikkerhet og det kan ikke fastslås at tiltaket har direkte påvirkning på bo-attraktivitet. 15 Konsesjonssøknad Lyse – Stølaheia 420 kV (Lyse/Statnett) 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 114 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 9 Verdiskaping For sosiale og helsemessige forhold må detaljprosjekteringen foreligge før en fullverdig vurdering foretas. Likevel antas det at omfanget av eventuelle konsekvenser vil være svært begrenset, grunnet bruk av jordkabel/tunnel ved de mest tettbebygde områdene. 9.4 Avbøtende tiltak Det foreslås ikke oppfølgende undersøkelser for temaet verdiskaping, 9.5 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ikke oppfølgende undersøkelser for temaet verdiskaping. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 115 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 10 multiconsult.no 10 Oppsummering Oppsummering 10.1 Tiltakets konsekvenser på de ulike fagtemaene er vist i Landskap Det aller meste av influensområdet har middels eller stor verdi med tanke på landskapskvaliteter. Tiltaket er vurdert å ha størst negativ konsekvens for delområdet Leitet-Stangeland-Soma hvor tiltaket vil medføre flere linjestrekk i ulike traséer som vil gi et uryddig visuelt inntrykk. Tiltakets samlede konsekvens på landskap er middels negativ. 10.2 Friluftsliv og nærmiljø Alle områdene innenfor influensområdet er vurdert å ha høye verdier for friluftsliv og nærmiljø. ImsLutsivassdraget utmerker seg som særlig verdifullt, men også Melsheia, Sørmarka, Korpsdalen, Jåsund, Kvernevik og Stokkavatnet er områder med stor verdi for friluftsliv og nærmiljø. Det er stor forskjell i omfang og konsekvens langs tiltaket. Omfanget er størst på strekningen med luftspenn, og omfattes først og fremst av reduserte opplevelseskvaliteter. Luftlinjetraséens samlede konsekvens på friluftsliv er middels til stor negativ. For kabelstrekningen er tiltakets samlede konsekvens på friluftsliv ubetydelig. 10.3 Kulturminner Deler av området som tiltaket krysser er et av Norges rikeste hva gjelder kulturminner og langs tiltaket er det avsatt ni områder med verdifulle kulturmiljø. Kulturlandskapet og –miljøet på Bråstein utmerker seg i så måte og er vurdert til stor verdi. De visuelle virkningene fra luftlinjetraséen har de største negative konsekvensene på kulturminner. Kabeltraséen er vurdert å ha liten visuell innvirkning på kulturminner. Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens på kulturminner og kulturmiljø. 10.4 Naturressurser Store deler av tiltaket strekker seg gjennom jordbruksareal av stor verdi i Stavanger og Sandnes kommuner. Noe arealbeslag av fulldyrka jord og skog på høy bonitet samt mulige ulemper for drift er negative virkninger som vurderes. Delområde Kolfjell-Rudlene vurderes å få middels negativt omfang av tiltaket men ellers er tiltakets omfang på naturressurser langs traséen lite. Samlet konsekvens av tiltaket på naturressurser er liten negativ. 10.5 Verdiskaping Grunnet størrelsen på kommuneøkonomien i de tre kommunene forventes tiltakets samlede virkninger å være av tilnærmet ubetydelig karakter for lokalt næringsliv, sysselsetting og kommuneøkonomi. For befolkningsutvikling og boligbygging antas tiltaket å kunne få små negative virkninger. Eventuelt negative konsekvenser vil i hovedsak skyldes redusert attraktivitet ved enkelte friluftsområder. For sosiale og helsemessige forhold må detaljprosjekteringen foreligge før en fullverdig vurdering foretas. Likevel antas det at omfanget av eventuelle konsekvenser vil være svært begrenset, grunnet bruk av jordkabel/tunnel ved de mest tettbebygde områdene. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 116 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 10 Oppsummering . Et sammendrag av hvert fagtema følger under tabellen. Tabell 10-1. Oversikt over tiltakets samlede konsekvens for hvert fagtema. Fagtema Samlet konsekvens Naturmangfold Middels negativ (--) Landskap Middels negativ (--) Delområde 1-5: Middels til stor negativ (--/---) Friluftsliv og nærmiljø Delområde 6-16: Ubetydelig (0) Kulturminner Middels negativ (--) Naturressurser Liten negativ (-) Verdiskaping Ubetydelige til små negative virkninger* * Tema ikke konsekvensvurdert 10.6 Naturmangfold De største verdiene i influensområdet innen naturmangfold utgjøres av Hafrsfjorden som en unik terskelfjord og marin naturtypelokalitet, lakseelva Figgjo samt Lonavatn og Grannesbukta naturreservater. Utover dette er det også flere naturtypelokaliteter, viltområder samt hekkelokaliteter og leveområder for fugl av regional eller nasjonal verdi i influensområdet. Omfanget av tiltaket er på en god del av strekningen vurdert å ligge innenfor skalaen intet til lite negativt, men for områder som Lonevatn, Hafrsfjorden, Figgjo og Grannesbukta er omfanget vurdert å ligge mellom middels og stort negativt. Samlet konsekvens av tiltaket i driftsfasen på naturmangfold er middels negativ. For anleggsfasen vurderes konsekvensen å bli noe større negativ, grunnet bl.a. forstyrrelse av vilthabitater og livet i Hafrsfjorden. 10.7 Landskap Det aller meste av influensområdet har middels eller stor verdi med tanke på landskapskvaliteter. Tiltaket er vurdert å ha størst negativ konsekvens for delområdet Leitet-Stangeland-Soma hvor tiltaket vil medføre flere linjestrekk i ulike traséer som vil gi et uryddig visuelt inntrykk. Tiltakets samlede konsekvens på landskap er middels negativ. 10.8 Friluftsliv og nærmiljø Alle områdene innenfor influensområdet er vurdert å ha høye verdier for friluftsliv og nærmiljø. ImsLutsivassdraget utmerker seg som særlig verdifullt, men også Melsheia, Sørmarka, Korpsdalen, Jåsund, Kvernevik og Stokkavatnet er områder med stor verdi for friluftsliv og nærmiljø. Det er stor forskjell i omfang og konsekvens langs tiltaket. Omfanget er størst på strekningen med luftspenn, og omfattes først og fremst av reduserte opplevelseskvaliteter. Luftlinjetraséens samlede konsekvens på 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 117 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 10 Oppsummering friluftsliv er middels til stor negativ. For kabelstrekningen er tiltakets samlede konsekvens på friluftsliv ubetydelig. 10.9 Kulturminner Deler av området som tiltaket krysser er et av Norges rikeste hva gjelder kulturminner og langs tiltaket er det avsatt ni områder med verdifulle kulturmiljø. Kulturlandskapet og –miljøet på Bråstein utmerker seg i så måte og er vurdert til stor verdi. De visuelle virkningene fra luftlinjetraséen har de største negative konsekvensene på kulturminner. Kabeltraséen er vurdert å ha liten visuell innvirkning på kulturminner. Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens på kulturminner og kulturmiljø. 10.10 Naturressurser Store deler av tiltaket strekker seg gjennom jordbruksareal av stor verdi i Stavanger og Sandnes kommuner. Noe arealbeslag av fulldyrka jord og skog på høy bonitet samt mulige ulemper for drift er negative virkninger som vurderes. Delområde Kolfjell-Rudlene vurderes å få middels negativt omfang av tiltaket men ellers er tiltakets omfang på naturressurser langs traséen lite. Samlet konsekvens av tiltaket på naturressurser er liten negativ. 10.11 Verdiskaping Grunnet størrelsen på kommuneøkonomien i de tre kommunene forventes tiltakets samlede virkninger å være av tilnærmet ubetydelig karakter for lokalt næringsliv, sysselsetting og kommuneøkonomi. For befolkningsutvikling og boligbygging antas tiltaket å kunne få små negative virkninger. Eventuelt negative konsekvenser vil i hovedsak skyldes redusert attraktivitet ved enkelte friluftsområder. For sosiale og helsemessige forhold må detaljprosjekteringen foreligge før en fullverdig vurdering foretas. Likevel antas det at omfanget av eventuelle konsekvenser vil være svært begrenset, grunnet bruk av jordkabel/tunnel ved de mest tettbebygde områdene. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 118 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 11 multiconsult.no 11 Referanser Referanser Askeladden kulturminnedatabase, Riksantikvaren: https://askeladden.ra.no Barrientos, R., C. Ponce, C. Palac´in, C. A. Martı´n, B. Martı´n, & J. C. Alonso. 2012. Wire marking results in a small but significant reduction in avian mortality at power lines: a BACI designed study. PLoS ONE 7: e32569. Bevanger, K. 1998. Biological and conservation aspects of bird mortality caused by electricity power lines: a review. – Biological Conservation 86: 67-76. Bevanger, K. 2011. Kraftledninger og fugl. Oppsummering av generelle og nettspesifikke problemstillinger. NINA Rapport 674. 60 s. Bevanger, K. & Refsnæs, S. 2013. Muligheter og begrensninger for å redusere dødelighet hos fugl som skyldes kollisjoner og elektrokusjon i eksisterende kraftledningsnett i Norge. - NINA Rapport 763. 62 s. Bevanger, K., Bartzke, G., Brøseth, H., Dahl, E.L., Gjershaug, J.O., Hanssen, F., Jacobsen, K.-O., Kleven, O., Kvaløy, P., Kibuule, M. & Pomeroy, D. 2015. Avian mortality rates on a power line near Kampala, Uganda. Scopus 34: 52–55. Berg, E. 1996. Estetikk, landskap og kraftledninger. Kraft og miljø nr. 22. NVE Ecofact. 2014. Referanse Toralf Tysse. Notat – hubrolytting. 8.april 2014. 14 s. Fylkesmannen I Rogaland. 2013a. Forvaltningsplan for Lonavatnet naturreservat, Klepp og Sandnes kommuner, Rogaland. Miljørapport nr. 5, 2013. 50 s. Fylkesmannen I Rogaland. 2013b. Forvaltningsplan for naturreservata Hagavågen, Strandnesbukta og Grannesbukta, Sola kommune, Rogaland (Utkast). Miljørapport nr. 1, 2013. 84 s Gill, A.B. & Bartlett, M. (2010). Literature review on the potential effects of electromagnetic fields and subsea noise from marine renewable energy developments on Atlantic salmon, sea trout and European eel. Scottish Natural Heritage Commissioned Report No.401 Jenkins, A. R., Smallie, J. J., and Diamond, M. 2010. Avian collisions with power lines: a global review of causes and mitigation with a South African perspective. Bird Conservation International 20: 3, s263-278. Idsøe, R. 2013. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ved etablering av ny 420 kV forbindelse Lysebotn-Stølaheia. Ambio Miljørådgivning AS. Mai 2013. Kibuule, M. og Pomeroy, D. 2015. Avian mortality rates on a power line near Kampala, Uganda. Short Communications. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Larsen, B.M. 2009. Kartlegging av elvemusling I Figgjovassdraget, Rogaland. Utbredelse og bestandsstatus. NINA-minirapport 274. 28 s. Lislevand, T. 2004. Fugler og kraftledninger – Metoder for å redusere risikoen for kollisjoner og elektrokusjon. NOF Rapportserie 2-2004. 42 s. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 119 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 11 Referanser Loss, S.R., Will, T. & Marra, P.P. 2014. Refining Estimates of Bird Collision and Electrocution Mortality at Power Lines in the United States. PLoS One. 2014. doi 10.1371/journal.pone.0101565 Miquet, A. 1990. Mortality in black grouseTetrao tetrix due to elevated cables. Biological Conservation 54: 349-355. Naturbase, Miljødirektoratet, www.naturbase.no Kulturminneloven av 9. juni 1978: http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html Kulturminner i Sandnes https://kulturminner.sandnes.kommune.no/index.asp Rogaland fylkeskommune 2004. Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK). Rogaland fylkeskommune 2013: Vakre landskap i Rogaland. http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Regionalplan/Vakre-landskap-i-Rogaland/(language)/nor-NO Rubolini, D. Bassi, E. Bogliani, G., Galeotti, P. og Garavaglia, R. 2001. Eagle Owl Bubo bubo and power line interactions in the Italian Alps. Bird Conservation International 11:4, 319-324. Rubolini, D., Gustin, M, Bogliani, G. og Garavaglia, R. 2005. Birds and powerlines in Italy: an assessment Bird Conservation International 15:2, 131-145. Sandnes kommune 2010. Sandnes kommune, Sandnesmarkå. Markaområder og markagrenser i Sandnes. Muligheter - verdier - utfordringer, 2010 Sandnes kommune 2011. Miljøplan for Sandnes 2011-2025. Sandnes kommune 2005. Vel bevart i Sandnes? Kommundelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes 2005-2017 SEFRAK-registeret tilgjengelig på http://www.miljostatus.no/kart/ Statens Vegvesen 2014. Håndbok V712 Konsekvensanalyser. SWECO. 2013. Lyse Sentralnett AS – Ny 420 kV sentralnettsforbindelse i Sør-Rogaland – Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og reiseliv, 15.5.2013. Universitetenes gjenstandsdatabase http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 120 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser 12 multiconsult.no 12 Vedlegg Vedlegg Vedlegg 1 Verdikriterier for fagtema naturmangfold, landskap, friluftsliv, kulturminner og naturressurser. 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 121 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser multiconsult.no 0 Vedlegg 1 Vedlegg 1 • Verdikriterier for verdisetting av landskap: 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 122 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser • multiconsult.no 0 Vedlegg 1 Kriterier for verdisetting av nærmiljø og friluftsliv: 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 123 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser • multiconsult.no 0 Vedlegg 1 Kriterier for verdisetting av naturmangfold: 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 124 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser • multiconsult.no 0 Vedlegg 1 Kriterier for verdisetting av kulturminner: 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 125 av 126 Konsept 3 Lyse-Stølaheia - Konsekvensanalyser • multiconsult.no 0 Vedlegg 1 Kriterier for verdisetting av naturressurser: 126112-B-RIM-RAP-001 30. april 2015 Side 126 av 126
© Copyright 2025