'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA
'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA
HÅND-I-HÅND
MØTEPLASS
Det nye rådhuset er en møteplass mellom en ung befolkning og en dynamisk
og servicevennlig organisasjon. Byggets arkitektur avspeiler den nærhet det
er mellom beslutningstaker og innbygger i en kommune på størrelse med
Sola. Det er lagt vekt på å få bygget til å fremstå åpent og demokratisk,
samtidig som det er funksjonelt og sikkert.
Rådhuset er et symbol på kommunens verdier. 'Hånd-i-hånd' utrykkes både
byplanmessig og i bygningens organsiering. Gjennom sammenbindingen av
ulike rom og ved å la det bærende understøtte det bårne symboliseres de
ulike elementenes ansvar for hverandre i helheten.
ÅPENHET
Nybygget henvender seg til rådhusplassen i nord og rådhusparken i sør - og
har hovedinngang fra gaten. Bygg og landskap er utformet slik at
plassrommene knyttes sammen og samtidig forbindes med den transparente
førsteetasjen.
Førsteetasjen er åpen og inviterende, med generøs takhøyde. Etasjen
rommer publikumsrettede funksjoner; servicetorg, kantine (med mulighet for
å skille av egen kafedel), møte- og konferanseavdeling, samt rådhussal.
Byggets åpne hovedrom knytter sammen alle publikumsfunksjonene og gjør
det enkelt å orientere seg. Det danner en klar og lett lesbar forbindelse til
bygg D. Hovedrommet er åpent opp gjennom etasjene og slipper inn overlys
og lys fra vesthimmelen ( i mellombygget).
DET BÆRENDE OG DET BÅRNE
Førsteetasjen bærer et volum med tre kontoretasjer. Det er disse etasjene
som produserer innholdet i hovedetasjen. Slik symboliseres de ulike delenes
samspill og deres gjensidige avhengighet av hverandre.
UNIVERSELL UTFORMING
Høydeforskjellen som i dag tas opp inne i bygg B (i overgangen til bygg C)
tas opp i den utvendige landskapsutformingen. Slik knyttes bygget
terskelfritt til omgivelsene, og gir tilgjengelighet for alle. Hovedinngang gis
en lett lesbarhet, og interiørets romlighet gir både overblikk og nær
orientering.
ARTIKULERING
Nybyggets førsteetasje åpner seg mot omgivelsene, og utrykker kommunens
åpenhet overfor sine innbyggere. Dette er arenaen for formidlinga av
informasjon og utveksling av kunnskap. De tre kontoretasjene over
førsteetasje utgjør et mer lukket volum, som er kledd med fasadeplater i lett
matt glass som gir en refleksjon av de grønne trekronene rundt. Her arbeides
det med å utvikle kommunens politkk; forvalte ressurser og legge til rette for
muligheter.
KULTURNY KIRKE
HUSET
HÅND-I-HÅND
HENVENDELSE HOVEDGATA
KOLLEKTIV OG VEI
KONTEKST
VENTETID
HØYSTAMMEDE TRÆR
PARKSTRATEGI
Kommunens verdier er lagt til
Rådhusets hovedinngang er
Park og plass knytter rådhuset på
I et fremtidig, utviklet sentrum
I mellomtiden vil det nye rådhuset
Rådhuset ligger i dag i sentrums
De høystammede trærne er en
grunn for utformingen av det nye
henvendt hovedgata for å styrke
de to hoved innfartsårene;
ligger rådhuset til gågatas akse.
relatere seg til eksisterende
ytterkant, helt inntil dyrket mark.
betydelig ressurs for sentrum, og
rådhuset. Sentralt står visjonen
denne. I fremtiden planlegges gata
kollektivaksen i sør og den nye
Ved rådhuset utvides aksen og
bebyggelse. Sentrumsplanens
Bygget er omgitt av relativt store,
vil bidra til en vakker ramme rundt
'Ansvar for hverandre'. Rådhuset
som en tett og veldefinert urban
øst/vestgata i nord.
danner byrom med den planlagte,
ambisiøse urbanisering kan la vente
høystammede trær. Mange ligger
det nye rådhuset - i påvente av
knytter sammen sentrums to nye
gate. Rådhuset foreslås med et lett
Sykkeltilgjengeligheten er langs
nye kirken. Kulturhuset ligger bak '
på seg. Derfor er det nødvendig å
utenfor området som er angitt som
utviklingen.
hovedrom; rådhusplassen og
tilbaketrukket inngangsparti. Slik vil
samme årer samt også via sentrums
Erlinghaugen' og vil være mer
utforme nytt rådhus med en
fremtidig park i reguleringsplanen.
rådhusparken. Bygget er sentralt
det åpne bygget med de to
nye rutenett. Sykkelparkering for
løselig forbundet til sentrumsaksen,
arkitektur som håndterer
Det er også trær på vestsiden og
Kanskje kan en mer ekstensiv
plassert og danner
offentlige byrommene på hver side
gjester er i tilknytning til
via Kongshaugveien.
ventetiden. I tillegg må sentrum
nordsiden av eksisterende bygg.
parkstrategi utvikles til et
omdreiningspunkt. En åpen
fremstå både inviterende og verdig.
hovedinngang, mens den for
utvikle en byromsstrategi som
Erlinghaugen har en kneisende
virkemiddel for å binde sentrums
førsteetasje binder sammen ute-
ansatte er innendørs i tilknytning til
bruker eksisterende ressurser på en
stolt, stor klynge, og en mindre
vitale funksjoner bedre sammen ?
og innerom.
garderober og dusj.
god måte.
finnes på motsatt side av vegen.
'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA
LANDSKAP
BYROM
Sola har en meget ambisiøs Sentrumsplan. Den legger opp til tett og urban
struktur med plass til over 400 000m2 ny bebyggelse. Det er forståelig at
man ønsker å bedre kvaliteten på de fysiske omgivelsene, men det er et
spørsmål om vår tids investeringer utfolder seg i en slik tradisjonell urban
form. I hvertfall er det langt frem.
Derfor er det viktig at man gjennom rådhusprosjektet utvikler en
byromsstrategi som sikrer gode fysiske rammer for rådhuset, uten å gjøre
seg avhengig av en omfattende utbygging som kanskje lar vente på seg.
KOTE 1
NE DKJØRIN
G
P-KJE LLE
R
STEDLIG IDENTITET
Som kommunens innbyggere, er bebyggelsen i Sola sentrum relativt ung.
Den er av varierende kvalitet og kan ikke sies å være en betydelig
historiebærer. De deler av rådhuset som rives er knappe 60 år.
UTBYGGINGSDEL AV K/T1
6500M2/4900M2
Rundt om i kommunen finnes bygg som forteller mindre fragmenter av
historien, men den store bærer av kollektive minner er landskapet. Flere
prosjekt har tematisert den tidlige historien; vikingtid. Og stadige
utgravinger minner om tilstedeværelsen av eldre tider.
Landskap (og klima) var en forutsetning for bosetting her - og det er fortsatt
RÅDHUSDEL AV K/T1
de vi bygger videre på. Slik representerer landskapet kontinuitet.
6300M2
Derfor bør det nye rådhuset knyttes tett på de landskapsmessige ressursene
KOTE 0
som eksisterer i sentrumsområdet. Det mest påtagelige er de høystammede
trærene, men også terrengets formasjoner med koller og forsenkninger er
SE RVICE
TO RG
kvaliteter som kan inkorporerers i en parkstrategi for sentrum.
På sikt vil parkelementene kunne erstattes av en gradvis urbanisering, men
KOTE 0
KOTE -3,5
realiseringshorisonten for denne er usikker.
I DET GRØNNE
På grunn av det milde klimaet er landskapet i Sola grønt hele året, en kvalitet
KOTE -3,0
RAMPE 1:20
KOTE -2
forbeholdt en smal kyststripe. Denne frodighet er en viktig del av Solas
KOTE -0,5
KOTE 0
identitet. Derfor er 'Hånd-i-hånd' utformet som et bygg dyrker kvalitetene i
KOTE -1
det grønne. I mange år vil rådhuset være en paviljong i en åpen
bebyggelsesstruktur. Bygget er samtidig gitt egenskaper og romlige
kvaliteter som gjør at det vil fungere godt i en tettere bymessig situasjon.
KOTE -2,5
FELLESSKAP
Det nye rådhusets identitet vil også være tett forbundet med dets funksjon
som kommunens sentrale møteplass. Både den nye rådhusplassen og den
DAGENS PARKERING
åpnede og tilrettelagte rådhusparken vil utgjøre nye attraksjoner i sentrum.
I tråd med mottoet 'Hånd-i-hånd' vil det nye rådhuset med sine utadvendte
funksjoner være en arena for å styrke nærheten mellom innbyggerne og
kommunens organisasjon.
SITUASJONSPLAN SETT MED UNDERETASJE/1.ETASJE M 1:500
SITUASJONSPLAN SETT MED TAKPLAN M 1:1000
K/T1
C
D
C
D
B
A
K/T2
EKSISTERENDE
BYGGEFASE
NYTT RÅDHUS
FREMTID
PARKERING: FASE 1
PARKERING: FASE 2
PARKERING: FASE 3
Dagens rådhus er henvendt
I byggefasen åpnes det for at bygg C blir
Det er viktig at park- og byrom
På sikt kan K/T1 bygges ut med et
I forbindelse med bygging av det nye
I forbindelse med en mer omfattende
I forbindelse med utbygging av siste
parkeringsplassen mot nord, og har
stående, mens B og A rives. Slik kan
opparbeides samtidig med nybygget, og
frittstående bygg på nordsiden av
rådhuset etableres det en underjordisk
opparbeidelse av rådhusplassen (feks
trinn i K/T1 og T03 utvides
hovedinngang fra denne siden. Et
overgangen til nytt rådhus gjøres
slik kan tas i bruk samtidig. Kanskje skal
rådhuset. Dette bygget vil ligge
parkeringsgarasje, som del av byggest
ved realisering av det nye kirkebygget)
parkeringsgarasjen til også å omfatte
vakkert parkanlegg kombinert med noe
smidigere og mer kostnadseffektivt. Ny
ressursene prioriteres inn mot parken på
tilbaketrukket fra rådhusnybyggets
U-etg og under deler av plassen.
utvides parkeringsgarasjen til å omfatte
disse. Innkjørselen som ble etablert i
parkering ligger mot sør.
inngang etableres som et temporært
sørsiden og forplassen mot gata.
nordfasade og denne byvegg i det
Nedkjørsel skjer fra eksisterende plass
hele plassen. Innkjørsel flyttes til ny gate
trinn 2 beholdes.
fremtidige byrommet.
via en rampe integrert i grøntrabatten.
vest for bygg D. Hvis denne ikke er
bygg: Det kan romme resepsjon, en
Rådhuset er relativt lukket mot
utstilling om utbyggingen - samt
FLEKSIBILITET
hovedgata, Solakrossen.
rampe/heis til bygg C.
Med nybygget ferdig kan man flytte
Med tanke på de begrensete
anlagt etableres en forbindelsesvei ut til
Kongshaugveien. Ved hjelp av
ansatte i bygg D over i bygg C, og
urbaniseringstendensene det er i denne
terrengfallet vil innkjørselen kunne
rehabilitere bygg D.
regionen bør man gjøre en ny vurdering
etableres i relativt nivå med
hvorvidt det er nødvendig og en god
parkeringskjelleren.
løsning å bygge ut K/T2.
OVERSIKTSPERSPEKTIV SETT FRA NORD-ØST
'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA
ARKITEKTUR
RÅDHUS
Nybygget er utformet med en nøktern og rasjonell arkitektur. Samtidig er det
PERSONALINNGANG
forsøkt å gi bygget en verdighet som gjør det lesbart som offentlig bygg.
Det har en høyreist, paviljongaktig gestalt, som forholder seg til sentrums
skala.
STILLEROM
SOSIAL SONE
FRAMTIDIG P-GARASJE
ROMKVALITETER
Byggets åpne og generøse indre rom binder sammen de ulike funksjonene.
STILLEROM
Slik danner det felles referanse for besøkende og brukere, og formidler
UNDERETASJE DAGENS
RÅDHUSFLØY BYGG C
ARKIV/
LAGER
verdiene; tillit og troverdighet. De mange uformelle møteplassene, som er av
ulik størrelse og plassering, er arenaer som styrker samhandling og
MØTEROM
MØTEROM
medinnflytelse.
MOBILITET
MØTEROM
Det er lagt vekt på tilrettelegging for syklende og gående. For gående ledes
man gjennom parken, over plassen eller opp gata til hovedinngangen.
Syklende har fått en stor overdekket sykkelparkeringsplass i passasjen, med
direkte inngang til garderober og dusj. Parkeringsplasser for
FELLES
ARKIV/LAGER
SYKKELGARASJE
bevegelseshemmede er nær inngang og ved heis i p-kjeller. For å redusere
PRINT
generell bilkjøring og gjøre den mer miljøvennlig oppfordres rådhuset til å
NEDRE INNGANG
SERVICETORG
opprette en bilpool av el-biler. Slik kan kommunen være fyrtårn for sine
innbyggere.
WC
GARD
WC
INFO
INNGANGER
TEKNISK
ROM
Rådhuset har hovedinngang fra gaten, med mulighet for også en fra nord
TEKNISK
ROM
NY
PERSONAL
-INNGANG
MOTTAK
BESTILLERKONTOR
(for bl.a. å forenkle adkomst for bevegelseshemmede på parkeringsplass).
GARDEROBER
Begge leder direkte til servicetorget.
VINDFANG
VINDFANG
WC
INNGANG NAV/
BESTILLERKONTOR
I nybygget er det peronalinngang fra passasjen (dvs ved sykkelparkeringen),
med direkte forbindelse opp til servicetorget (parallelle trapper ute og inne).
SAMTALEROM
INFO
MØTEROM
SYKKELP.
Bygg D har mulighet for egen inngang til NAV fra passasjen. Denne kan også
SAMTALEROM
STILLEROM
SOSIAL SONE
benyttes for PPT og Barnevern, via trapp og heis, dersom det er behov for
LAGER VALGKAMP
SAMTALEROM
SAMTALEROM
NAV
MOTTAK/INFO OG
MØTEROM
PC-PLASSER
skjerming. Mest ønskelig er likevel at flest funksjoner nås fra byggets
hovedrom, via servicetorget. Bygg D har også mulighet for en
VARELEVERING/
SØPPEL ETC
personalinngang fra parken.
SØPPEL
PARTIBODER
10 STK A 6 M2
SYKKELP.
FLYT
Det er lagt vekt på å få til en enkel og rasjonell sirkulasjon i rådhusanlegget.
TERRASSE
Derfor er det korte avstander og en lett lesbar romlighet.
TEKNISK
FLEKSIBILITET
Den publikumsrettde førsteetasjen er utformet slik at det er gode muligheter
for flerbruk av arealer og for utleie. De ulike rommene kan slås samman og
deles av i ulike kombinasjoner. Hele etasjen kan stenges av fra resten av
KOTE -2
bygget.
0
RAMPE 1:2
GENERELLE ETASJER
Tilsvarende fleksibilitet ligger i nybyggets tre kontoretasjer og de tre
etasjene i bygg D. Her er det få faste elementer; de utgjøres stort sett av
kjerner, føringer og bæring. Dette gir stor grad av fleksibilitet som gjør
PLAN UNDERETASJE M 1:200
bygget omstillingsdyktig og rustet for å ta i mot fremtidens behov.
NYBYGGET
grønn: ytre hud
BYGG D
teknisk rom:
fasade trekkes
opp rundt
fleksibelt: generelle etasjer
nytt ytre sjikt:
isolasjon og ny
fasade
åpen: den bærende struktur
bærende på
langsidene:
betongelement
bevares
felles: rådhustorget
generelle
etasjer:
dekker og
kjerner bevares
sykkelpassasjen
rådhusplassen
parktrappene
rådhusparken
SØR: FASADE MOT PARKEN M 1:200
kollektiv
SAMFUNNS
UTVIKLING
'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA
AREAL
KOMMUNAL
TEKNIKK
TILHØRERMESSANIN
"PRESSEMESSANIN"
4.ETG
EIENDOM
SOSIAL SONE
ÅPENT NED TIL BYSTYRESAL
ÅPENT NED TIL KANTINE
MESSANINETASJE M 1:200
STILLEROM
MØTEROM
STILLEROM
SENTRAL
ADM.
MØTEROM
VASK/
DESINFEKSJON
TEKNISK
PÅ TAK
KOTE 0
ØKONOMI
IKT
MEDISINROM
TILLITSVALGT
OG HOVEDV.O.
3.ETG
UNDERSØKELSESROM
MØTEROM
TEKNISK ROM
VENTEROM MED
STELLEMULIGHETER
EKSPEDISJON
HELSESTASJON
STILLEROM
PERSONAL OG
ORGANISASJON
SERVICETORG
WC
WC
MØTEROM
MØTEROM
MØTEROM
LAGER
KOPI
KOTE 0
OPPVEKST
WC
BARNEVERN
MØTEROM
WC
MØTEROM
UNGDOMS
TEAM
KOMMUNESTYRESAL
WC
FOMANNSKAPSSAL
VENTEROM PPT
KAFE
MØTEROM
STILLEROM
WC
STILLEROM
ARKIV/
LAGER
BARNEVERN
KJØKKEN
STILLEROM
DOKUMENTSENTER
SENTRAL
ADM.
WC
WC
RÅDMANN
STILLEROM
KOTE -0,5
KANTINE
FAMILE
SENTER
POLITISK
SEKRETARIAT
KOTE -3,5
2.ETG
ORDFØRER
TERRASSE
VARAORDFØRER
PARTIKONTORER
KOTE 0
KOTE -1
TILHØRERMESSANIN
"PRESSEMESSANIN"
KOTE -2
0
RAMPE 1:2
KOTE -3
OPPVEKST
HELSESTASJON
STAB
SKOLE
KONFERANSE
AVD.
STAB
BARNEHAGE
PLAN 1. ETASJE M 1:200
SENTRAL
ADM.
WC
STAB
TILTAKSKONTOR
KOTE -2,5
PPT
SERVICETORG
FOMANNSKAPSSAL
BYSTYRESAL
KJØKKEN
HOVEDINNGANG
1.ETG
KAFE
KANTINE
UTEAMFI
KONTOR
FELLES
EE
LEVEKÅR
SOSIAL SONE
TEKNISK ROM
TEKNISK ROM
NAV
KONTOR
STAB
ATRIUM
KONTOR
BESTILLERKONTOR
M
M ØØ TT EE 44
M
M ØØ TT EE 33
M
M ØØ TT EE 22
M
M ØØ TT EE 11
TT RR AA PP PP
SERVICETORGET
HH EE II SS
RESEPSJON
SYKKEL
GARASJE
INNGANG FRA GATE
INNGANG FRA PARKEN
GARD.
38,9 m2
GARDEROBER
NAV
MOTTAK/INFO
KONTOR
NEDKJØRINGSRAMPE
PARKERING
KONTOR
W
W CC
KONTOR
69,9 m 2
SENTRAL
ADM.
PARKERING
U.ETG
PARTIBODER
140,9 m 2
TEKNISK
FELLES
PARKERING
SNITT A - A M 1:200
UTVENDIG
SPISEPLASS
'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA
VIRKSOMHET (Programareal, B/N-faktor)
AREALOVERSIKT
Prosjektet er utformet med funksjonsprogrammet lagt
til grunn. Alle funksjoner er med. Samlet bygg har en
- SENTRALADM.:
2700 M2 (1758 M2 1,5)
brutto/nettofaktor på 1,4 i forhold til de arealer som
- OPPVEKST:
1560 M2
(1164 M2 1,3)
er beskrevet i konkurranseprogrammet.
- LEVEKÅR:
750 M2
(592 M2 1,2)
- SAMFUNNSUTVIKLING:
930 M2
(640 M2 1,4)
- FELLES:
400 M2
(254 M2 1,5)
6340 M2
SUM:
- NYBYGG:
4030 M2
- BYGG D:
2310 M2
(4408 M2 1,4)
MØTE
MØTE 10 pers.
MØTE
MØTE 10 pers.
MØTE
PRINT/ARKIV
MØTE
SAMTALE
KOMMUNAL KOMMUNAL KOMMUNAL
SJEF
SJEF
SJEF
STAB
DOKUMENTSENTER
ARKIV
STAB
RÅDMANN
RÅDMANN
STILLEROM
TEKNISK
OBSERVASJON
LAGER
MØTEROM
STILLEROM
STILLE- STILLEROM
ROM
STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- STILLEROM
ROM
ROM
ROM
ROM
ROM
MØTEROM
ØKONOMILAGER
STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- STILLEROM
ROM
ROM
ROM
ROM
ROM
MØTEROM
MØTEROM
SAMVÆR
WC
OPPHOLDSROM
(VENTEROM)
MØTE
MØTEROM
OVERLYS
OPPHOLDSROM
(VENTEROM)
ÅPENT NED
ARKIV
MØTE
FIBERTERM.
ROM
MØTEROM
RÅDGIVERE
POLITISK
SEKRETARIAT
SAMTALE
UNGDOM
SAMTALE
MØTE
ROM
MØTE
ROM
LEDER
POLITISK
SEKRETARIAT
SERVEROM
LAGER ORDFØRER
GAVE/ REKVISITA
TERRASSE
KJØKKEN ORDFØRER
ÅPENT NED
STILLEROM
MØTEROM
PARTIKONTOR
VARA
ORDFØRER
PARTIKONTOR
PARTIKONTOR
PARTIKONTOR
PARTIKONTOR
PARTIKONTOR
STILLEROM
STILLEROM
ÅPENT NED
MØTEROM
STILLEROM
WC
MØTEROM
WC
LAGER
ARKIV/
LAGER
ARKIV
LAGER
STILLEROM
MØTEROM
ARKIV/
LAGER
STILLEROM
STILLEROM
SOSIAL SONE
PARTIKONTOR
FORROM
ORDFØRER
STILLEROM
NØDSTRØM
MØTEROM
WC
STILLEROM
LAGER
SAMTALE M. KJ
ÅPENT OPP
MØTEROM
BAD/
STELLEROM
SAMTALE M. LEK
ÅPENT NED
ÅPENT NED
HCWC
PRØVE
TAKINGSROM
PROSJEKTROM/
KRISEROM
PARTIKONTOR
STILLEROM
MØTE
ROM
PARTIKONTOR
PARTIKONTOR
MØTE
ROM
MØTEROM
STILLEROM
MØTEROM
MØTE
ROM
PLAN 2. ETASJE M 1:200
ØST: FASADE MOT GATE M 1:200
PLAN 3. ETASJE M 1:200
PLAN 4. ETASJE M 1:200
NORD: FASADE MOT PLASSEN M 1:200
'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA
ROMLIGHET
MATERIALBRUK
'Hånd-i-hånd' har en enkel materialstrategi der det legges vekt på varighet
og lavt vedlikeholdsbehov. Nybyggets førsteetasje er i glass som gir
transparens og sikrer åpenhet mot omgivelsene. Kontoretasjenes fasader er
utført prefabrikkerte elementer, med utvendig overflate i resikrulert glass.
Disse har en lett matthet som gir dus refleksjon av de grønne omgivelsene.
De mer sårbare publikumsrettede funksjonene er samlet i bygg D, bl.a. fordi
det her er det mulighet for tilbaketrukket og skjermet inngang. Bygget
foreslås kledd med ubehandlete eikespiler som gir en myk karakter (se
rehabiliteringsstrategi).
Innvendig er bygget kledd med tre, med stor grad av prefabrikkerte
massivtreelementer. Det gir en vakker og varm romlighet som fremhever
følelsen av nærhet mellom mennesker og nærhet til materialet.
Gulvene er i slipt betong, med vannbåren varme og kjøling.
Tre og betong er taktile materialer, tillitvekkende og robuste, som er
sympatiske egenskaper for et rådhus. De er også lavemitterende og
'pustende' materialer som er gode egenskaper for inneklimaet.
REHABILITERINGSSTRATEGI
Bygg D er i dag et bygg i bærende betongelement. Dekkene bæres av
langsfasadene, som gir muligheter i kortfasadene. Bygget er isolert i en egen
vegg på innsiden av elementene. Dekkene går ut til ytre skikt og gir
betydelige kuldebroer. Veggoppbyggingen innebærer koplete vinduer.
Når bygget skal rustes opp til vår tids standard og det skal gis egenskaper
som del av et moderne rådhus, er det enklest å rense ut det meste av indre
vegger, gulvoverflater og himlinger. Bygget isoleres utvendig, for slik å få
bukt med kuldebroer. Løsningen gir også mer innvendig areal. Nye fasader
utføres i trespiler. Disse trekkes opp slik at de skjuler teknisk rom på tak og
gir en lett transparent siluett. Sørfasaden vender ut mot parken, og åpnes
derfor opp - med mulighet for luftebalkonger.
AKTIV/PASSIV
Det nye rådhuset foreslås utformet slik at det tilfredstiller kravene til
passivhus-standard. Bygget bør sertifiseres innenfor Breeam-Nor fordi dette
innebærer at man adresserer bredere aspekter. Breeam-Nor omfatter såvel
planlegging som gjennomføring av byggeprosessen, i tillegg til at
sertfiseringen gjelder for energibruk i drift. Breeam-Nor innebærer også
livsløpsvurderinger av materialer. Slik får kommunen et fremtidsrettet bygg
med gode verdier både symbolsk og reelt.
PERSPEKTIVSNITT: TORGETASJE, ATRIUM OG PASSASJE